3-13. Etterklang i barnehager Side 5-7 FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN. Årgang 32. Kampanje for håndvask Side 3-5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3-13. Etterklang i barnehager Side 5-7 FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN. Årgang 32. Kampanje for håndvask Side 3-5"

Transkript

1 FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F 3-13 Årgang 32 Etterklang i barnehager Side 5-7 Kampanje for håndvask Side 3-5 Miljørettet helseverns fremtid Side Hva betød Sunnhetsloven av 1860? Side et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Foto: Christopher Fertnig/Istockphoto.com

2 LEDER - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Kristian Skjellum Aas Redaksjonsgruppe: Svein Kvakland Randi Helland Stråtveit Rune Skatt Line Aasli Moen Per Hallstein Fauske Ann Kristin Ødegaard Per-Erik Arnø Utgiver: Forum for miljø og helse Randi Helland Stråtveit Jærveien Sandnes Telefon: E-post: Hjemmeside: Produksjon/trykk: Birkeland trykkeri AS Kristian Skjellum Aas er redaktør for Miljø & helse. Han er til daglig redaktør i et annet fagpressemagasin, Natur & miljø, som utgis av Naturvernforbundet. De enkle tiltakene kan virke forbausende bra I denne utgaven av Miljø & helse ser vi på to i utgangspunktet svinenkle tiltak, som har en forbausende bra effekt på vår helse. Rundt 400 barnehager i Bergensområdet har deltatt i sertifisering som Ren hånd-barnehage. Hyppig og systematisert håndvask er nemlig ett av de mest effektive forebyggende tiltakene for å hindre smitte. Håndhygiene er det viktigste, enkleste og beste tiltaket vi har for å hindre smitte både ute i samfunnet og ikke minst på institusjoner som sykehus og sykehjem. God håndhygiene sparer pasientene for mye sykdom og lidelse, sa smittevernlege Jørgen Vildershøj Bjørnholt ved Folkehelseinstituttet i fjor vår. Under svineinfluensaepidemien i 2009 opplevde barneklinikken på Haukeland sykehus 25 prosent færre innleggelser, grunnet bedret håndhygiene. Å systematisere akitivteter med vann og såpe kan fort være noe av det mest lønnsomme og plagsomhetsforebyggende vi gjør. I tillegg krangles det ofte om hva som skal til for å få bedre resultater i norsk skole. Er det skolemat og kosthold som er viktigst, bedre lærere, flere lærere, færre distraksjoner, bedre læremateriell, mer eller mindre IT-utstyr eller åpne skolelokaler som gir best resultater? Ifølge den danske professoren Pawel Wargocki bør vi tenke mer på lufta. En studie gjort i 2010 viser at dersom danske klasserom kan oppnå samme mengde friskluft som svenske klasserom, vil dette kunne medføre 10 poengs økning på den internasjonale PISA-skalaen. Selv små forbedringer i luftskifte, renhold, temperatur og opplevelse av det generelle opplevde inneklima viser store positive konsekvenser på produktivitet og motivasjon, skriver Frank Beck i sin artikkel i dette nummeret. Noe å tenke på for kommuner og fylkeskommuner rundt om i landet, der inneklima har en tendens til å bli nedprioritert? Fra innholdet: Vask hender!...side 3 Inneklima i skolen...side 8 Sunnhetsloven av side 15 Årskonferansen side 19 Trygg hjemme?...side 28 Vurderer elektromagnetiske felt...side 30 2

3 Kampanje for håndvask i barnehager Miljørettet helsevern i Bergen kommune har i høst gjennomført en håndvaskekampanje i barnehagene. Rundt 400 private og kommunale barnehager i Bergen kommune og syv omegnskommuner som vi har interkommunalt samarbeid med, fikk tilbud om å være med og bli sertifisert som «Ren hånd-barnehage». Tekst: Viviann Sandvik Overingeniør Miljørettet helsevern i Bergen kommune For å bli sertifisert måte barnehagene gjennomføre et enkelt undervisningsopplegg for barna i tillegg til at de måte tilfredsstille enkelte krav til utstyr og rutiner i barnehagen. Det ble fristet med pengepremier på henholdsvis og 2 ganger 5000 kroner for å få barnehagene med på prosjektet. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har erfart at det er mangelfulle hygienerutiner i barnehagene, og at vi samtidig vet at det er mye sykdom og smitte i barnehagene i høst- og vintermånedene som kunne vært unngått dersom barn, foreldre og ansatte hadde hatt bedre håndhygiene. Prosjektgruppe og nettside En prosjektgruppe bestående av representanter fra Miljørettet helsevern, Byrådsavdeling for barnehage og skole, informasjonsavdelingen, kommunens smittevernoverlege, samt en styrer fra en barnehage ble opprettet. Prosjektet fikk kroner i støtte fra Fylkeskommunen. Pengene gikk til grafisk design av diplomer, logo og undervisningsmateriell, samt pengepremiene. Det er opprettet en nettside der all informasjon om prosjektet ligger. Her finner man blant annet et undervisningsopplegg man kan gjennomføre, en video med en håndvaskesang, skjema som man sender inn når man ønsker å sertifisere seg som «Ren hånd- barnehage», råd om håndhygiene God håndhygiene er et av de viktigste tiltak mot spredning av smittsomme sykdommer. Bildet viser barn i Havhesten barnehage som har deltatt i Bergen kommunes kampanje. Foto: Bergen kommune/seksjon informasjon og diplomer til barna. Selve sertifiseringsdiplomet ble sendt i posten til barnehagene som klarte å gjennomføre prosjektet. 80 barnehager sertifiserte Prosjektet ble markedsført mot barnehagene flere ganger på e-post og via omtale i Bergens Tidende og kommuneaviser. Av 400 barnehager som fikk invitasjon til å være med på prosjektet ble 80 barnehager sertifisert som «Ren hånd- barnehage for 2013/2014» og kan smykke seg med et flott diplom på veggen. Vinnerne av pengepremiene ble offentliggjort på Verdens håndvaskedag den 15. oktober. Dette ble også omtalt av Bergens Tidende. Kampanjen ble svært godt mottatt av barnehagene som syntes det var et positivt 3

4 Utdeling av pengepremie og sertifiserings-diplom til fornøyde vinnere i Kanutten barnehage. Fra venstre: Sonja Skotheim (Avdelingsleder Miljørettet helsevern), Viviann Sandvik (Overingeniør) og Øystein Søbstad (Smittevernoverlege). Foto: Bergen kommune / Seksjon informasjon initiativ fra kommunen. Å få ned sykefraværet er noe de fleste barnehageeiere vil støtte opp under. Vi planlegger derfor at dette skal være en årlig kampanje, og regner med at enda flere barnehager vil sertifisere seg neste år. Barneklinikken på Haukeland sykehus har også gitt sin støtte til prosjektet i media ved å vise til at de hadde 25 prosent færre innleggelser på barneklinikken i 2009 under svineinfluensaen da det var stort fokus på håndhygiene. Effekt på sykefravær? I vinter skal det undersøkes om kampanjen har hatt effekt på sykefraværet for de ansatte i barnehagene ved å sammenlikne egenmeldinger for dette barnehageåret som er brukt må man kontakte grafisk mot fjoråret. Videre vil barnehagene bli designer Nina Skauge Kommunikasjon, oppfordret til å sende inn tall for sykefravær som så tilpasser opplegget mot et vederlag. blant barna i samme år. Bergen kommune Foto: Arlington county/flickr.com inviterer andre kommuner til å benytte ideen og opplegget i tilsvarende kampanjer. Det faglige innholdet utarbeidet av Miljørettet helsevern kan benyttes fritt. Dersom man ønsker å benytte seg av det grafiske materialet 4

5 Kartlegging av etterklang i barnehager i Sola kommune Prosjektet Støyreduksjon i barnehagene omfattet arbeidsmiljøet for ansatte i barnehager i Sola kommune. Prosjektets mål var at etterklangen i barnehagene skal innen utgangen av 2011 være innenfor normalområdet, og at den opplevde støyen skal på en skala fra 1 til 10 ikke være høyere enn 5. Tekst: Geir Tore Aamdal Støy- og etterklangproblemer forekommer som regel i rom hvor både ansatte og barn er til stede. Kommuneoverlegen har tilsynsmyndighet i forhold til barnas miljø i barnehagen, og det var derfor naturlig for miljørettet helsevern å delta i prosjektet. Ett av tiltakene i prosjektet var å kartlegge etterklang og støy i alle de kommunale barnehagene. Dette ble gjort ved tilsynsbesøk og målinger i løpet av høsten Prosjektet ble fulgt opp med en gjennomgang av de private barnehagene året etter. Tilsynsbesøkene ble gjennomført som en del av det regelmessige tilsynet kommuneoverlegen har med barnehagene, med en frekvens på hvert 3. år. Lydforhold støy og etterklang I barnehagen kan det til tider være sterk lyd fra aktiv lek eller barneskrik. I tillegg kan det være støykilder fra tekniske installasjoner eller utenfra. For mye lyd kan oppleves som støy, en stressfaktor som kan gi negativ helsepåvirkning. Det ble satt fokus på støy for å sikre at alle i barnehagen har gode helsemessige forhold. Utformingen og materialene i rommet avgjør om lydene forsterkes eller dempes. Graden av demping måles i etterklangstid, som er et mål på hvor lang tid det tar for lyd i et rom å svekkes. Etterklangen påvirkes av rommets møblering, utforming og materialer i tak, gulv og vegger. Et barnehagerom etter at tiltak for å dempe etterklang er gjennomført. Regelverk og standard NS8175:2012 Lydforhold i bygninger LOV nr 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) utgangspunkt i NS8175:2008) (Ved gjennomføringen ble det tatt FOR nr 928: Forskrift om NS-EN ISO 3382 Akustikk. Måling av miljørettet helsevern i barnehager og etterklangstid i rom med referanse til skoler m.v. andre akustiske parametre 5

6 Prosjektbeskrivelse Det ble først informert om støy og etterklang generelt og om tilsynsbesøkene på informasjonsmøter for styrerne. Hver barnehage ble så kontaktet på forhånd for å være forberedt besøket, og for å kunne undersøke om de ansatte opplevde at de var plaget med for høy etterklang eller støy. Tilsynsbesøket varte i omtrent en halv time, avhengig av barnehagens størrelse og problemstillinger. Under tilsynet ble det sett på materialvalg i aktuelle rom og snakket med representantene fra barnehagen. I tillegg til å ha fokus på støy og etterklang, ble avvik fra tidligere tilsyn fulgt opp. Andre avvik som ble konstatert under tilsynet ble også registrert. Dersom etterklangs- og støyforhold ikke er tilfredsstillende, er dette et avvik i forhold til kravet i forskriftens 21. Det ble i så fall fattet vedtak om utbedring av forholdene. For hvert tilsyn ble det utformet en tilsynsrapport som er sendt til hver barnehage. Eventuelle avvik ble saksbehandlet av kommuneoverlegen etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Barnehagene ble fulgt opp for å sikre at avvikene ble lukket. Faglige tiltak i barnehagene Prosjektet inneholdt også et pedagogisk opplegg rettet mot 5-åringene som rollemodeller for de yngre barna. Det ble gjennomført en inspirasjonskveld om kommunikasjon for barnehageansatte, utarbeidet informasjonsmateriale, og gjennomført spørreundersøkelse blant ansatte. Flere barnehager utarbeidet en handlinngsplan for videre arbeid med støyproblematikk, der støyende situasjoner ble identifisert, og tiltak gjennomført. klangen, men for de fleste barnehagene 1) Tilfredsstillende etterklangs- og var det nødvendig med bygningsmessige støyforhold. tiltak. Støydempende plater i tak eller på 12 barnehager vegg var aktuelle tiltak. 2) Grundigere undersøkelser er nødvendig for å fastslå om etterklangs- og 8 avvik gjaldt støy. Dette gjaldt ventila- Støy fra tekniske installasjoner støyforholdene er tilfredsstillende. sjonsanlegg, tørkeskap og aggregat for 7 barnehager, målingene viste at kjølerom, samt lydgjennomgang mellom 4 av disse ikke hadde tilfredsstillende rom og trafikkstøy. Tørkeskap og kjøleaggregat ble skiftet ut, skjermet eller flyttet. etterklangsforhold. Støyende ventilasjonsanlegg ble kontrollert 3) Ikke tilfredsstillende etterklangs- og for feil, og nødvendig vedlikehold ble utført. støyforhold. 11 barnehager Andre avvik I tillegg ble det påvist 16 avvik på andre Resultater forhold. Avvikene var enten tidligere påvist Avvik: 54 og fortsatt ikke lukket, eller ble påvist under Av disse avvikene skyldtes 17 etterklang, 8 skyldtes støy mens 29 skyldtes avvik på det bygningsmessige, som fukt- dette tilsynet. Dette var først og fremst andre faktorer. skader, manglende solavskjerming, sikring Av til sammen 30 barnehager hadde 7 av kjøkken og garderobeutforming. Det barnehager ingen avvik. forekom også avvik i forhold til uteområdet, som vedlikehold og kontroll av lekestativene. Dette omfattet manglende rutiner i Etterklang Det ble påvist 17 avik i forhold til etterklang. Dette skyldtes materialvalg, rommets til forebygging av legionella, sikring mot internkontrollsystemet, blant annet i forhold utforming og manglende dempende flater. klemfare og skarpe kanter, og manglende Innredning har stor betydning for etter- måling av radonforekomst. Noe av utstyret som brukes ved måling av etterklang i barnehager. Kartleggingsmetode Barnehagene ble plassert i tre kategorier, basert på en vurdering av innredning og materialvalg, samt de ansattes opplevelse av forholdene: 6

7 Oppfølging I etterkant av tilsynene ble det opprettet en arbeidsgruppe for å lukke avvikene i de kommunale barnehagene. Arbeidsgruppa hadde en systematisk gjennomgang av avvikene, og lukking av disse ble satt i en prioritert rekkefølge. Arbeidsgruppa rapporterte til de aktuelle politiske utvalg. Konklusjon Denne formen for enkle, temabaserte tilsyn er en effektiv metode for å få oversikt over bestemte forhold. Fokus på ett tema kan imidlertid føre til mindre fokus på andre tema. Det er derfor viktig å poengtere at denne rapporten først og fremst gir en oversikt over etterklangs- og støyforholdene, ikke den generelle tilstanden for barnehagene. Et slikt prosjekt hever kompetansen på et fagfelt for både tilsynspersonellet og for ansatte i en barnehage, og det synliggjør regelverket. Det bidrar også til at miljørettet helsevern blir mer synlig, både som tilsynsmyndighet og rådgiver, og senker terskelen for kontakt ved spørsmål. Undersøkelsen viser at flere av barnehagene har bygninger som forsterker støybildet i stedet for å redusere det. For høy etterklang forekommer både i nye og eldre bygg. Resultatene viser hvor viktig det er å velge materialer og utforminger som er tilpasset bruken i de enkelte barnehagene. Riktige akustiske forhold er en forutsetning for gode lydforhold, men avgjørende er først og fremst tiltak i forhold til støykilden i dette tilfellet barna. Pedagogisk opplegg, bruk av ulike rom til ulike aktiviteter og en bevisst holdning til kommunikasjon har en umiddelbar virkning og stor betydning for støybelastningen for barn og ansatte. Husk Forum for miljø og helses ÅRSKONFERANSE mai, Scandic Hotel Bergen City For påmelding og informasjon, se Utsetter solariumsforbud Statens strålevern informerer på sine nettsider om at betjeningskravet i solarier utsettes til 1. januar Kravet om 18- års aldersgrense ved solarier gjelder fortsatt. 7

8 Inneklima og kvalitet i skolen Lærere har sin måte å måle kvaliteten i klasserom på. Miljøhygienikere og yrkeshygienikere måler på sin side luftkvalitet, temperatur, ventilasjon og slikt. Lærere måler kvalitet i ytelse, karakterer og fravær. Muligens fortsatt også orden og oppførsel. Det ser ut til at det er en sammenheng mellom disse kvaliteter. Tekst: Frank Beck For noen uker siden, i Kunnskapshavnen i Arendal, under et foredrag av den danske professor Pawel Wargocki, opplevde tilhørerne at ytelse og inneklima i skolene er to sider av samme sak. Og - det er enda en side til i denne likningen som mange i dag er opptatt av - økonomi. Wargocki startet med å forklare oss om luftkvalitetens generelle betydning for helse og trivsel, og han konstaterte raskt ved hjelp av offentlig statistikk at danske skoler er betydelig dårligere ventilert, sammenliknet med norske og svenske skoler. Dersom danske klasserom kan oppnå samme mengde friskluft som eksempelvis svenske klasserom, vil dette kunne medføre 10 poengs økning på den internasjonale PISA-skalaen, som benyttes for å sammenlikne elevers prestasjoner i de ulike land (Slotsholm 2012). Pawel Wargocki. (Foto: ISIAQ) Økonomiske kalkyler fra samme undersøkelse viser en gjennomsnittlig årlig fremgang i BNP på 1,3 milliarder kroner på landsbasis, og en årlig forbedring av de offentlige finanser på 270 milliarder. Besparelsen og inntjeningen skyldes at elevene blir dyktigere, gjør skolen unna på normal tid og at det blir mindre fravær blant lærere. Det som ikke er tatt med i denne beregningen er eksempelvis foreldres enklere hverdag og mindre generell slitasje på samfunnsapparatet. Man regner videre med at gevinsten på grunn av bedret inneklima også vil akkumulere seg over tid og gi enda større uttelling på lang sikt. Wargocki fortsatte med å belyse at vitenskapelige undersøkelser viser at ulikheter i inneluftkvalitet har større påvirkning på Det er god økonomi i å bedre inneklimaet på skoler, viser undersøkelser fra professor Pawel Wargocki. (Foto: superkimbo/flickr. com) barn i vekst, sammenliknet med voksne. (Wargocki P., Wyon D.P. 2013). Det er et faktum at voksne kan velge å bytte jobb, mens barn er henvist til å bli ved den skolen hvor de bor. Dette er også et demokratisk problem, sett i sammenheng med sosial ulikhet i helse. Det er et kjent fenomen at skolene ofte er nyere, bedre vedlikeholdt og har bedre inneklima i de strøk hvor den sosioøkonomiske indeks også er mest solid, sammenliknet med områder med lavere sosioøkonomisk score. 8

9 Det er mange uløste spørsmål forbundet med inneluftens generelle påvirkning på mennesker? Wargocki forklarte at vi foreløpig ikke vet nok om hvordan vi over lang tid vil påvirkes av industrielle mikropartikler i pusteluften, inhalerbare gasser, og kombinasjonene av disse. Men vi vet at disse er svært ujevnt fordelt i verden, og tendensen er at de forekommer i størst antall i de mest industrialiserte strøk. Når uteluften påvirkes av mikropartikler og gasser, blir inneluften også påvirket negativt. Studier fra urbane strøk i Europa, USA og Asia viser at mellom 20 og 40 prosent av kontoransatte har symptomer fra bygningsrelaterte plager. Dette dreier seg tradisjonelt sett om temperatur, svevestøv, irritanter, lukt, VOC, CO2 og støy. Dette forårsaker endringer i menneskers adferd. Hodepine, kløe, øyesmerter og følelse av slapphet er ikke suksessfaktorer. Wargocki viste hvordan dette påvirker vår daglige formkurve. Tar man høyde for individuelle forskjeller mellom mennesker er det likevel påfallende hvor stor reduksjonen i produktivitet er når eksempelvis temperaturen øker fra 20 til 25 grader. Og ikke minst hvordan effekten forsterket seg for hver grad oppover herifra. De samme reduksjonene i produktivitet finner man i dårlige ventilerte klasserom med høye verdier av CO2. Selv små forbedringer i luftskifte, renhold, temperatur og opplevelse av det generelle opplevde inneklima viser store positive konsekvenser på produktivitet og motivasjon. Kostnadene med å gjøre enkle forbedringer som eksempelvis å lufte i pauser, kvalitetssikre renholdet, rydde forut for renhold og liknende regnes som bagatellmessige sammenliknet med gevinsten i øket produktivitet og inspirasjon. Dersom man tar for seg en større bedrift er lønnsutgiftene betydelig større enn renholds-, vedlikeholds- og ventilasjonsutgifter. Her vil man kunne ta ut en stor positiv effekt av bedret inneklima. Inneklima - en sak for samfunnet Det lokale Astma- og allergiforbundet i Agder, Arendal kommune og Bedriftshelsetjenesten Agder Arbeidsmiljø gikk for et par uker siden sammen om å arrangere inneklimaseminar i Kunnskapshavnen i Arendal. Programmet var mangfoldig, og nærmere 65 deltakere fikk blant annet høre at forbedring av inneklimaet kan gi uventede følger. Tekst: Frank Beck Professor Pawel Wargocki fra Universitetet i København kunne eksempelvis dokumentere svært godt validert forskning som viser sammenheng mellom godt inneklima og gode prestasjoner i skolen, mindre fravær og bedre læringsmiljø. Min refleksjon rundt dette var at dette har vi jo i bunn og grunn visst lenge. Det vi som jobber med inneklima kanskje ikke har latt synke godt nok inn, er at så få andre har vært klar over dette. Dersom vi forteller en rektor at skolen hans har dårlig inneklima blir vi muligens tatt i mot med åpne armer, men dessverre risikerer vi også et lukket sinn. I den postmoderne verden skal du ikke spre om deg med negativitet, det skal være kult og flott alt sammen, kritikk er et uvesen, og det skal helst fremsnakkes. Når man så kommer trekkende med høye CO2 verdier, og rektor tror at dette skal bli en personlig ydmykelse på neste ledermøte, får du ikke mer taletid enn det du selv klarer å klore deg til. Kanskje er det noen som kjenner seg igjen? Tilsynsmyndighet (M): Hva med ventilasjonen? Tilsynsobjekt (O): Joda vi har ventilasjonsanlegg. (M): Virker det? (O): Det gjør det vel (M): Har du kontroll på dette? (O): Det må du spørre vaktmester (V) om. (V): Det har vi overlatt til et firma (F). (F) OK Sender dere inn jevnlige tilstandsrapporter? (F): Ja - de sender vi inn til Eiendomsforetaket (E). (M): Flott og fint. og (E) hvilke tiltak har dere på trappene? For her er det høye CO2-verdier. (E): Vi har laget en handlingsplan. Vi har 30 skoler. Dette er satt på spissen. Men jeg vil likevel sette et spørsmålstegn ved den fragmenteringen som har foregått siden midten av 1990-tallet, og kanskje lenge før dette. Så kommer Wargocki og sier at inneklimaet betyr noe for hvordan pedagogikken utøves, for resultatene i ytterste konsekvens også hvor godt elevene senere skal klare seg i livet. Nettopp av denne grunn inviterte vi skolefolk, driftspersonell, og HR-ansatte. Kanskje burde vi invitert politikere? Og hvor finnes den ressurs som kan samle alt dette sammen til en forståelig enhet? Kanskje er det miljøhygienikere og HMS- ansatte som skal spre det gode budskap? Men da må vi finne måter å få det frem i lyset på, vi må som en del av ett av mange tilsynsapparat fokusere på det som nytter og som virker. Og vi må si det til dem som kan gjøre noe med det. 9

10 Nasjonal radonkonferanse Statens strålevern samlet 27. november 2013 rundt 280 personer til en nasjonal konferanse om radon. Konferansen samlet deltakere fra kommuner, firmaer som selger radontjenester, eiendomsforvaltere og ulike interesseorganisasjoner. Strålevernet har lagt ut programmet for konferansen med lenke til foredragene som ble holdt på sine nettsider: Tekst: Rune Skatt Etter at Strålevernets Per Strand hadde åpnet konferansen, ga Elin Anglevik i Helse- og omsorgsdepartementet en orientering om arbeidet med nasjonal radonstrategi. Strålevernet leder en bredt sammensatt koordineringruppe for å følge opp strategien og de tiltak den skisserer. Det er nå ett år igjen av tidsplanen for strategien. Radonkrav Mette Seyersted i Strålevernet ga en orientering om strålevernregelverkets krav til radon i skoler, barnehager og utleieboliger som trer i kraft fra 1. januar De kunne også fortelle at det vil være tilstrekkelig å ha fullført radonmålinger innen utløpet av målesesongen 2013/2014. For gyldig dokumentasjon for måling henviste Strålevernet til sin egen måleprosedyre for radon i boliger fastsatt 22.november Den sier blant annet noe om fremgangsmåten for måling i ulike boenheter. Hovedmålgruppen for prosedyren er laboratorier og forhandlere som tilbyr radonmålinger. Måleprosedyren for skoler og barnehager, som kom i 2012, vil bli revidert i Strålevernet ser for seg at også kommunene er tilsynsmyndighet overfor utleieboliger. Det skal komme et nytt rundskriv fra Helsedirektoratet som utdyper dette. Anders Smith i Helsedirektoratet satte radon inn i et folkehelseperspektiv. Aktsomhetskart Ifølge Guri Venvik Ganerød fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) vil det komme et nytt landsdekkende aktsomhetskart for radon våren Det er utarbeidet i samarbeid med Strålevernet. Det er et kart som på grunn av målestokken kun er tenkt brukt på regionsnivå. Kartet har dessverre store områder uten nok radonmålinger til å kunne vurdere radonfare. Det ble oppfordret å bidra med måleresultater. Kartet vil være tilgjengelig fra NGU sine nettsider. NGU er også i gang med et prosjekt som skal unngå at byggeråstoffer blir brukt på en slik måte at det bidrar til økt konsentrasjon av radon i inneluft. Flere pukkverk har høye konsentrasjoner av uran. Flere innblikk Eiendomssjef i Stange kommune, Bjørn Lunstøeng, ga et innblikk i en kommunes arbeid med planlegging og gjennomføring av radonmålinger i skoler og barnehager. Rådgiver i Miljørettet helsevern, Egil Johansen, ga et innblikk i mange kommuners utfordringer og erfaringer med radonarbeidet. Radon og TEK10 Knut Helge Sandli fra direktoratet for byggkvalitet ga en orientering om radon i kapittel 13 om Miljø og helse i TEK10, for ny og eksisterende bebyggelse. Elisabeth Bjaanes fra Sintef Byggforsk fulgte opp med en detaljert oversikt over radonforebyggende tiltak som kan utføres for å nå kravene i TEK10, med henvisning til de to radonanvisningene i byggforskserien. Odd Magne Solheim fra Radonor AS ga et innblikk i hvordan de jobber med radonhenvendelser og radontiltak, og vi fikk se en video av hvordan en radonbrønn kan monteres. Ønsker oppfølging Det er et ønske fra mange at Strålevernet følger opp ulike tema fra Radonkonferansen og at det blir arrangert tilsvarende konferanser i årene som kommer. 10

11 Miljørettet helsevern i folkehelseloven Miljørettet helsevern er mer enn kapittel 3 i folkehelseloven. Samspillet mellom oppgavene etter kapittel 3 og 2 gir miljørettet helsevern nye oppgaver, muligheter og virkemidler. Tekst: Ragnhild Spigseth og Arne Marius Fosse 1. januar 2012 trådte folkehelseloven i kraft. Hva innebærer folkehelseloven for miljørettet helsevern? Ved første øyekast er det ikke store endringer. Kapittel 4a i kommunehelsetjenesteloven er med mindre endringer flyttet til folkehelselovens kapittel 3. Men folkehelseloven utgjør et bredere fundament for å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. At miljørettet helsevern er i et eget kapittel innebærer ikke at tjenesten er avgrenset til virksomhetstilsyn framfor å bidra i tverrsektorielt folkehelsearbeid, snarere tvert imot tjenesten er en viktig aktør for å realisere helse i alt vi gjør i kommunen. Som en oppfølging av folkehelselovens bestemmelse om helse i alt vi gjør for staten i 22 ble stortingsmelding 34 ( ) Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar behandlet i Stortinget våren Miljørettet helsevern berøres mange steder i meldingen, men er spesielt omtalt under 3.3. et trygt og helsefremmende miljø, samt under 7.1. gjennomføring av lov om folkehelsearbeid. Denne artikkelen omhandler i første rekke kommunens ansvar, som er regulert i kapittel 2. Loven har også bestemmelser i andre deler av loven med betydning for miljørettet helsevern, blant annet kompetanse, beredskap med miljøhendelser med betydning for folkehelsen, internkontroll med særskilt dokumentasjonskrav for kommunens tilsyn på miljørettet helsevernområdet, statlig tilsyn med kommunene og Helsedirektoratets ansvar for tilsynsveiledning med kommunene. Miljørettet helsevern er, og har alltid vært, mer enn kommunehelsetjenestelovens kapittel 4a som først og fremst har vært virkemiddelbestemmelsene rettet mot Kommunen skal realisere visjonen om helse i alt vi gjør. Her et eksempel på et mye brukt tiltak: en ballbinge. (Foto: Ulrikke/Flickr.com) 11

12 virksomheter og eiendom. Fra forarbeidene til kommunehelsetjenesteloven lå det en forventning om å arbeide helsefremmende for å forhindre at det oppstår forhold med negativ innvirkning på helsen, dvs arbeid innen rammen av khl 1-4. Bestemmelsen i 1-4 var imidlertid upresis og lite forpliktende og fungerte ikke som forutsatt. Det var blant annet en svakhet at ansvaret for befolkningens helse var lagt til helsetjenesten og ikke til andre sektorer i kommunen. For å sikre at kommunen som helhet og de enkelte sektorene i større grad fremmer «helse i alt vi gjør», gir folkehelseloven kapittel 2 nærmere bestemmelser om arbeidsformen i folkehelsearbeidet. I proposisjonen til loven er begrepet miljørettet folkehelsearbeid brukt om det miljørettede arbeid etter kapittel 2, men det kan ikke egentlig gjøres et skille mellom miljørettet folkehelsearbeid og annet folkehelsearbeid. Dette innebærer også at kapittel 3 må tolkes i et bredere folkehelseperspektiv. Miljørettet helsevern omfatter blant annet sosiale miljøfaktorer, for eksempel levekårsforhold eller mobbing i skolen. I evaluering av miljørettet helsevern i kommuner (Helsedirektoratet, IS-1633, 2009) svarte et flertall av respondentene i kommuner under 9000 innbyggere at de oppfatter at miljørettet helsevern i liten grad er en del av kommunes folkehelsearbeid. Dette var trolig fordi mange har oppfattet folkehelsearbeid som ernæring, fysisk aktivitet og tobakk. Folkehelseloven synliggjør at folkehelsearbeidet, herunder miljørettet helsevern, er bredere enn det. Etter folkehelseloven 4 skal kommunen bruke virkemidler i alle sektorer for å fremme folkehelse. Kommunen sitter med mange virkemidler i å påvirke miljøforhold med betydning for helsen til innbyggerne. Det er viktig å få synliggjort virkemidlene og ansvarliggjøre de aktuelle sektorene. Loven regulerer arbeidsformen for dette I evaluering av miljørettet helsevern i kommuner svarte et flertall av respondentene i kommuner under 9000 innbyggere at de oppfatter at miljørettet helsevern i liten grad er en del av kommunes folkehelsearbeid. Dette var trolig fordi mange har oppfattet folkehelsearbeid som ernæring, fysisk aktivitet og tobakk. Folkehelseloven synliggjør at folkehelsearbeidet, herunder miljørettet helsevern, er bredere enn det, skriver artikkelforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Flickr.com) arbeidet, og miljørettet helsevern-personell i kommunene kan og bør spille en aktiv rolle som strategisk aktør for kommunens utvikling. På samme måte som virkemidler etter kapittel 4a og 1-4 var nært sammenknyttet etter kommunehelsetjenesteloven, vil bestemmelsene i kapittel 3 og kapittel 2 være det etter folkehelseloven. Kommunens tilsynsansvar for faktorer i miljøet som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen etter 9 vil delvis overlappe med bestemmelsene om oversikt og tiltak i 5 og 7. Folkehelseloven 5 stiller krav om at kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Dette er ikke nytt, men praksis har vist at mange kommuner ikke har noen hensiktsmessig oversikt. Gjennom loven og forskrift om oversikt over folkehelsen som trådte i kraft 1. juli 2012 er oversiktsarbeidet konkretisert både når det gjelder hvilke kilder oversikten skal være basert på, krav til analyse og krav til skriftlighet. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal være grunnlag for identifisering av kommunens folkehelseutfordringer. Det følger av folkehelseloven at kommunene skal få støtte fra Nasjonalt folkehelseinstitutt i sitt oversiktsarbeid. Folkehelseinstituttet sender ut årlige folkehelseprofiler til alle landets kommuner. Disse profilene er under utvikling. Videre har Folkehelseinstituttet gjort tilgjengelig Kommunehelsa statistikkbank hvor det ligger mer data, og det er mulighet til å gjøre egne analyser. Men folkehelseprofilene gir langt fra et fullstendig bilde av kommunens folkehelseutfordringer, og loven forutsetter at det gjøres en jobb lokalt. Den kunnskap som miljørettet helseverntjenesten besitter vil være viktig informasjon i oversiktsarbeidet. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er grunnlag for det videre folkehelsearbeidet: ansvarliggjøring, organisering, strategier, prioriteringer, utforming av tiltak og evalueringer. Et miljørettet eksempel som oversikten kan inneholde er antall støyplagede i kommunen der dette er et potensielt problem. Oversikten bør da også omfatte en vurdering av helseeffekten f.eks. uttrykt i plagethet, tapte leveår med god helse, eventuelt også vurdering i samfunnsøkonomiske kostnader. Slike data kan komme fra miljømyndighetene, men analysedelen må være folkehelserettet og ikke bare miljørettet, det vil si at den totale helsekonsekvensen må vurderes. Videre bør oversikten inneholde en vurdering av geografisk og helst sosial fordeling samt kilder/årsaker med mere. Oversikter skal også inkludere positive forhold som tilgang til friluftsområder, sykkelveinett og lignende, jamfør forskrift om oversikt over folkehelsen. Helsedirektoratet har nylig utgitt veilederen «God oversikt en forutsetning for god folkehelse» (IS-2110). 12

13 Oversikten skal danne grunnlag både folkehelseutfordring) oversikten omfatte for kommunens planstrategi etter plan- og miljøet i skoler og barnehager, både godkjenningsstatus, men helst også de faktiske bygningsloven, for fastsetting av mål og strategier for folkehelsearbeidet forankret miljøforhold og en vurdering av helsekonsekvenser av forholdene. Dette kan for i kommuneplanen, og for iverksetting av nødvendige tiltak. Oversikten vil blant annet eksempel være hvor mange barn som være viktig som grunnlag ved vurderinger utsettes for dårlig inneklima eller mobbing, av utredningskrav etter plan- og bygningsloven. Oversikter etter 5 i folkehelselo- plage, redusert effektivitet i læring med mer. hva dette medfører av helsekonsekvenser, ven er et grunnlag for at helsehensyn blir bedre vurdert i kommunalt planarbeid og I kommuner hvor miljø i skoler og barnehager på et faglig grunnlag vurderes å som grunnlag for tiltak. Helsedirektoratet har utarbeidet en moment- og tipsliste; være en lokal folkehelseutfordring, skal Folkehelse og kommuneplanlegging (IS- denne kunnskapen inngå som grunnlag for 0333) som et verktøy for å integrere helse kommunens planstrategi. Videre skal kommunen i sitt arbeid med kommuneplaner i planarbeid. I plan- og medvirkningsprosesser generelt gir myndighet, i tillegg fastsette mål og strategier for å møte disse til faglighet, økt innflytelse. At miljørettet utfordringene. Dette gir en stor mulighet å helsevern har myndighet etter kapittel 3, løfte dette feltet politisk i kommunen. Da og at miljørettet helsevern er tilstrekkelig må politikerne ta stilling til et mål for kommunens utvikling de neste fire årene; for uavhengig, jamfør 30 i folkehelseloven, vil kunne ha betydning for arbeid etter eksempel at alle barn i kommunen skal ha lovens kapittel 2. tilfredsstillende arbeidsmiljø, eller at alle skoler og barnehager i kommunen skal Forholdet mellom kapittel 3 (miljørettet helsevern) og kapittel 2 (kommunens telser for kommuneplanens handlingsdel være godkjente. Et slikt mål vil gi forplik- ansvar) kan eksemplifiseres med et aktuelt og budsjettene. tema; miljøet i skoler. Etter 5 første ledd bokstav c bør (eller skal, dersom det er en Skjermbilde fra Kommunehelsa statistikkbank. Etter 7 har kommunen ansvar for å iverksette nødvendige tiltak for å møte sine folkehelseutfordringer, uansett i hvilken sektor tiltaket er. Dersom dårlig miljø i skoler er en folkehelseutfordring, utløser det en plikt til å iverksette tiltak. I prinsippet kan fylkesmannen føre en tilsynssak med kommunen for at de ikke iverksetter nødvendige tiltak etter 7. Når det gjelder miljøet i skoler vil det kunne være like aktuelt for fylkesmannen å bruke opplæringsloven direkte. Folkehelseloven kapittel 2 gir en mulighet for og forpliktelse til å løfte folkehelseutfordringer politisk i kommunen, til å integrere helsehensyn i kommunens planog budsjettsystemer, og i å ansvarliggjøre andre sektorer. Miljørettet helsevern er en strategisk aktør i dette arbeidet. I folkehelsemeldingen står det at regjeringen vil bidra til at helsehensyn skal får større plass i utvikling av steder, nærmiljø og lokalsamfunn. Blant annet skal helseeffekter ved ulike valg synliggjøres i planprosessene. Å bringe miljørettet helsevern kompetanse inn sentralt i kommunale planprosesser blir dermed viktig. Teknisk hygienisk forum, som senere ble Forum for miljø og helse, hadde tidlig på 90-tallet en plakat hvor det het «Miljørettet helsevern er menneskevern». Dersom Forumet fremdeles har et restopplag av denne vil vi gjerne ha en. Alle bør ha mulighet til å leve liv som ikke begrenses av dårlige miljøforhold enten det er sosiale, biologiske, fysiske eller kjemiske. Folkehelseloven gir nye virkemidler for å nå dette målet. Men dette krever fortsatt systematisk og langsiktig arbeid på alle nivåer. Hva som ligger av muligheter i den nye loven er ikke utprøvd. Loven er bare et grunnlag, og må selvfølgelig følges opp, blant annet med kompetanseoppbygging, utvikling av nye metoder, verktøy og veiledning. 13

14 Miljørettet helsevern utvikling og framtid. Tekst: Ingvar Tveit I de siste førti år har jeg arbeidet med miljørettet helsevern, enten i sammenheng med næringsmiddeltilsynet i Odda eller som en del av generelt helsevern i Bergen. Det har vært et utrolig spennende fagfelt å arbeide med, og det har skjedd enorme forandringer innen arbeidsoppgaver og prioriteringer. Kompetansekravene til ansatte i miljørettet helsevern er nå langt høyere enn tidligere, både faglig og juridisk. Tidligere ble dette fagområdet kalt «teknisk hygiene» eller «omgivelseshygiene» i Bergen. Dette illustrerte en ingeniørmessig tilnærming til faget som da var dominerende. Det var de fysiske faktorene, biologiske, kjemiske og fysiske, som var i fokus. Særlig krevde vann og avløp, med et utall private og ustabile løsninger, høy oppmerksomhet ut fra smittehensyn. Da var veien til miljøvern ikke så lang, og i Bergen har en god del av miljøtilsynet vært lagt til miljørettet helsevern. Sunnhetsloven kan ses på som «mor» til miljørettet helsevern. Folkehelseutfordringene da denne loven kom var smittsomme sykdommer som tuberkulose og kolera, og disse sykdommene ble i stor grad bekjempet med forebygging gjennom miljørettede tiltak. Miljørettet helsevern demonstrerte dermed sin enestående rolle som folkehelsebeskytter. Fremdeles er det store utfordringer innen det klassiske miljørettede helsevernet, som inneklima, støy og luftforurensing. Dette er helseutfordringer som angår store deler av befolkningen, og som krever stor innsats for å sikre et helsemessig tilfredsstillende miljø. Samtidig er det områder innen miljørettet helsevern som nå har ubetydelig innvirkning på dagens sykdomsbilde, som for eksempel frisørsalonger, campingplasser og svømmebassenger, og som vel nærmest er faset ut som tilsynsobjekter. Noe av årsaken er at kvaliteten på slike virksomheter er mye bedre enn tidligere. Markedet i seg selv krever god kvalitet, og de hygienisk usikre bedriftene har ikke livets rett. Et annet moment er krav om internkontroll, som gjør at bedrifter selv i større grad tar ansvar for å kontrollere sin kvalitet, heller enn at det offentlige skal løpe etter og kontrollere. De store utfordringene i dag er reflektert i det sykdomsbildet som i stor grad er et resultat av våre levemåter. Det gjelder fedme, følger av inaktivitet, tobakk, rus, samt psykiske lidelser. Felles for disse lidelsene og plagene er at de er forebyggbare, og at de er vanskelige å helbrede. Sosiale miljøfaktorer har vært en del av formålet med miljørettet helsevern, men har til nå i mindre grad hatt en plass i arbeidsdagen. Dette er det nå nødvendig å gi høyere prioritet, dersom miljørettet helsevern skal ha den rollen som forskriften om miljørettet helsevern har ment, og som samfunnet bør forvente av oss. Særlig er dette nå viktig, med Samhandlingsreformen sitt budskap om større vekt på forebygging, og Folkehelseloven sin understreking av at helsetjenesten skal ha sitt utgangspunkt i det lokale sykdomsbildet. Dersom miljørettet helsevern skal ha den posisjon og betydning i den nye helsestrategien som dagens utfordringer krever, vil det være nødvendig å gjøre kraftige prioriteringer i samsvar med de store forebyggingspotensialene som ligger i dagens store folkesykdommer. Samtidig er det nødvendig med et nært og tett samarbeid med samfunnsmedisinen, for å sikre at det er de viktigste sykdommene som får den største forebyggingsoppmerksomhet. Metodisk sett er det nødvendig å ha lokal kunnskap om levekår og sosiale ulikheter i kommunen de har ansvar for, og kunne formidle dette til kommuneledelse og politikere på en måte som blir forstått, og som fører til handling. Livsstilsykdommer og ulikheter i levekår er noe av vårt samfunn sine største trusler, og samtidig kjerneområder for miljørettet helsevern. Vi må fortelle kommuneledelse og politikere at miljørettet helsevern er en nøkkeltjeneste overfor de helseutfordringene som nå velter inn over vårt samfunn. Samtidig må vi stille høye krav til oss selv om målrettet innsats og kunnskapsbasert utøvelse. 14

15 Hvordan gikk det med Sunnhetsloven av 1860? 1 Tidligere publisert i Michael 2010;7: Tekst: Aina Schjøtz Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen Sunnhetsloven av 1860 har hatt avgjørende betydning for utviklingen av norsk helsevesen for organiseringen av tjenestene, for det forebyggende helsearbeidet og for helseprofesjonene. Lovens viktigste redskap var sunnhetskommisjonene, senere kalt helseråd, som ble opprettet i alle landets kommuner. Med hjemmel i loven og som helserådsordførere kunne de offentlige legene, primært distriktslegene, drive utstrakt samfunnsmedisinsk virksomhet. Beretninger om «bondens gjenstridighet» mot nye hygieniske vaner, var imidlertid lenge gjengangere i legenes tilbakemeldinger til de sentrale myndighetene. Det var først i det 20. århundre at de kunne rapportere om nye holdninger i befolkningen og en mer «sivilisert» og «hygienisk» livsførsel. Opprettelsen av lokale helseråd var også et nyttig redskap i legenes profesjonskamp. Gjennom helserådene ble de i gagnet «helsedirektører» i sine kommuner, og som statsansatte hadde de en fri stilling i forhold til det lokale styringsverk. Det innebar så vel status som makt og myndighet. Alle anslag mot helserådet ble derfor forsøkt slått tilbake. Men den teknologiske utvikling og nye politiske vinder innhentet denne viktige helsepolitiske institusjonen. Fra 1960-årene ble oppgaver overtatt av andre institusjoner og profesjoner. Helserådet som lokal institusjon gikk gradvis i oppløsning og sunnhetslovens mange bestemmelser ble hjemlet i nye lover. Rundt 1990 var både loven og helserådet en saga blott. Temmelig raskt etter at Sunnhetsloven var vedtatt, ble det i tråd med lovens bestemmelser og i likhet med de fleste norske byer, opprettet en sunnhetskommisjon i Drammen legedistrikt, Buskerud Amt. Kommisjonen var seg sitt ansvar bevisst og møttes jevnlig i årene framover. I 1870 ble det holdt 11 møter. På dette tidspunkt var det seks legedistrikt i amtet, det største besto av kjøpstaden Drammen og herredene Lier, Røyken og Hurum. I disse øvrige distriktene ble det i de respektive sunnhetskommisjonene holdt fra null til to møter i året. 2 Slik var det i Drammen og Buskerud amt. Men hvordan var det mer generelt? I denne artikkelen gis et bredere innblikk i hvordan Sunnhetsloven fungerte i praksis og hvilken betydning den fikk for ordførerne i kommisjonene, i hovedsak de statsansatte distriktslegene. 3 Veiledningene Sunnhetsloven ble fulgt av veiledninger som ble utgitt i Det var én for byene Boligsituasjonen på siste halvdel av 1800-tallet var ganske annerledes enn i dag, og hygieneforhondene deretter. Sunnhetsloven av 1860 ansvarliggjorde kommunene, og har hatt stor betydning for vårt gode helsevesen, også forebyggende. Bilde fra Ilevolden, Trondheim, cirka (Foto: Trondheim byarkiv/flickr.com) 15

16 og én for landdistriktene. I veiledningen for byene ble det anbefalt at sunnhetskommisjonen skulle utarbeide lokale sunnhetsforskrifter. Her gjaldt det å ta høyde for kommende endringer og nye krav, og å finne effektive virkemidler i bekjempelsen av sivilisasjonens mange trusler. Deretter fulgte detaljene, slik som administrative tiltak innen sanitærvesen, renovasjon og vannforsyning, næringsmiddelkontroll, byggeforeskrifter, husdyrhold, luftforurensning og «luftvæxling» (ventilasjon), kirkegårders beliggenhet og behandling av lik, sykehus for isolasjon av smittsomme syke, smittevernregler, sykdoms- og dødelighetsstatistikk, forhold i utleieboliger og arbeiderboliger og arbeidsmiljø. Kort sagt, det dreide seg om å bygge opp en velfungerende infrastruktur i byer preget av industrialisering og befolkningsvekst. I veiledningen for sunnhetskommisjonene på landet finner vi mange av de samme punktene. Men ambisjonsnivået var lavere, og det ble manet til tålmodighet. Kommisjonens viktigste oppgave var å motta og spre kunnskaper om den alminnelige sunnhetspleien og slik fordrive «barbari og vankunnighet», som det het i forarbeidene til loven. Kommisjonens medlemmer var ansvarlige for at kunnskapen ble satt ut i livet, dels ved eksempelets makt, dels ved råd og oppmuntring. Av punkter å merke seg er råd om boligbygging og om boligenes beliggenhet, og om avfallshåndtering, alt tuftet på den miasmatiske sykdomslæren. Videre er det interessant at i motsetning til i veiledningen for byene, er det for landdistriktene detaljerte anvisninger om den personlige hygiene, særlig om behovet for «daglig Vadsking og Rensning af Legemet, især nødvendig for smaae Børn». Kanskje så man for seg at de mange bygdefolkene som flyttet til byene, skulle ta med seg «bedre» vaner? Oppgavene Det var omfattende oppgaver sunnhetskommisjonene i by og land sto overfor, og mer skulle det bli. Sunnhetsloven var en ramme- eller blankolov som ga rom for nye bestemmelser i takt med samfunnsutviklingen. De vitenskapelige oppdagelsene innen bakteriologien fra 1880-tallet og myndighetenes stadig større ansvar for de «sociale spørgsmaal», nedfelte seg i lovverket. I 1890-årene kom det flere tilleggsbestemmelser i sunnhetsloven, men også i kraft av andre lover og bestemmelser ble sunnhetskommisjonens ansvarsområde utvidet. Derved skjedde det også en utvidelse av ordførerens myndighetsområde. Etter hvert ble oppgavene så omfattende at de var umulige å overkomme i praksis. Rundt århundreskiftet var ordførerens oppgaver følgende: [Han var] medlem av fabriktilsynet, af bygningskommissionen og reguleringskommissionen. Skoleloven kræver hans arbeid, naar en ny skole skal bygges. Loven om kirkegaarde har paalagt ham pligter. Jordmorloven har lagt det hygieniske opsyn med jordmødre paa helseraadets ordfører Tuberkuloseloven og pleiebarnsloven giver helseraadets ordfører adskilligt at bestille, og disse love vil sikkerlig volde mere og mere arbeide. 5 Mottakelsen av loven: Hva skjedde i praksis? Bonderepresentantene på Stortinget var i utgangspunktet ikke begeistret for en lov som gav embetsstanden enda mer makt og statskassen flere utgiftsposter. Representanten Hammerstad artikulerte motstanden under stortingsdebatten i Sunnhetskommisjonene, sa han, ville bli en «død Indretning». 6 Skal vi lytte til legen og veterinæren Ole Malms og stortingsmannen Trædals uttalelser mange år senere, fikk Hammerstad rett. I 1887 skrev Malm at resultatene av kommisjonenes arbeid var «overmåde ringe». Han tenkte først og fremst på det forebyggende helsearbeidet og på distriktslegenes påtenkte rolle som «civilisationens pioneerer» utover landet. 7 Senere, i 1912, under stortingsdebatten om en ny lov om den offentlige legeordningen, hevdet representanter fra utkant-norge at den rolle sunnhetskommisjonene, nå kalt helserådene, spilte, var sterkt overdrevet. I enkelte landdistrikter kunne det faktisk gå opp til tre år mellom hver gang helserådet møttes. «I det heile hev eg ei sterk kjensle av, at dette med helseraadi er gjort til ein svær bygning med torn og spir; men den bygning er berre paa papiret», sa representanten Trædal fra Sogn. Slik Trædal så det, var dette heller intet problem. Det viktigste var at de syke hadde god tilgang på legetjenester. 8 Gjenstridighet og gjennombrudd Forebyggende helsearbeid handlet før som nå om å endre befolkningens holdninger og vaner. I denne prosessen var og er kjennskap til befolkningens sosiale og økonomiske betingelser og deres kulturelle forestillinger en forutsetning for å kunne lykkes. Implementeringen av de nye hygienekravene i 1800-tallets Norge var en kulturkamp. Det handlet om en kollisjon mellom embetsstandens kulturelle vaner og den folkelige kultur, mellom ulike idealer og ulike materielle betingelser. Vi ser en tredeling i allmuens gjenstridighet mot hygieneidealene. Først dreide den seg om at nye forskrifter og påbud truet basale næringsveier, og at legenes formaninger var umulige å oppfylle ut fra befolkningens økonomiske forutsetninger. Det måtte en viss materiell basis til for å kunne tilpasse levevis og næringsvirksomhet i tråd med sunnhetskravene. For det andre dreide gjenstridigheten seg om ulike syn på hva som fremmer god helse eller hva det dypest sett innebærer å leve et godt liv, nærmere bestemt om de vitenskapelige og de folkelige tilnærmingene 16

17 til helsebegrepet. Sist, men ikke minst, handlet det om mange legers ovenfra og nedad-holdninger og den generelle skepsisen til embetsstanden: «...thi det spores snart, at der mellem Almuen paa den ene og Embetsmanden paa den anden Side er et svelgende Dyb; Almuen betrakter Embetsmanden som noget Fiendsk,...,» som en distriktslege på Sunnmøre uttalte det i Der folkehelsearbeidet, i regi av sunnhetskommisjonene, lyktes best, synes å være i byene. Historikeren William Hubbard har blant annet påvist at offentlig hygiene, i regi av helserådet, spilte en betydelig rolle i å redusere bydødeligheten i det 19. århundre, riktignok med noen lokale forskjeller. 10 De relativt hyppige møtene i byenes sunnhetskommisjoner viser at aktiviteten var høy. Jf. Drammen som i 1870 holdt 11 kommisjonsmøter, og der det også ble bygd opp en lokal helseforvaltning. Les hva stadsfysikus i byen skrev om virksomheten 30 år senere, i 1900, på et tidspunkt da utbyggingen av vann- og kloakkanlegg og kampen mot tuberkulosen sto øverst på sakskartet: Sundhedskommissionen i Dr a m m e n By har i de senere Aar arbeidet meget paa at faa udvidet det offentlige Kloaknet i Byen og at faa forbedret Afløbsforholdene fra de private Eiendomme, og i disse Henseender er der gjort betragtelige Fremskridt ogsaa i [ ] I de sidste Aar er der i hvert Sundhedskommissionsmøde talt om Tuberkulosen, og om den store Betydning frisk Luft og Sol samt en tørlagt Grund omkring Huset har for Helsen og for Modarbeidelsen af denne Sygdom, eftersom Sop og Sot trives i Mørke, Fugtighed og stillestaaende Luft. 11 I landdistriktene gikk det tregere. Eksemplene er mange om vi leter etter distriktsleger som klaget sin nød over «bondens» gjenstridighet. Det var motstand mot å innføre lokale sunnhetsforskrifter, og møtene i sunnhetskommisjonene var sjeldne og hadde lav prestisje, jf. landdistriktene i Buskerud amt der møtehyppigheten varierte fra null til to møter i året i I året 1900 fant de sted litt oftere, men ikke mye. På dette tidspunkt var det fortsatt 150 av landets 600 helserådsdistrikt som ikke hadde sunnhetsforskrifter. I rettferdighetens navn må det imidlertid sies at det også var distriktsleger som var lite interessert i å følge opp sunnhetslovens bestemmelser. Sett fra myndighetenes side var dette urovekkende, for det var i landdistriktene at majoriteten av befolkningen bodde, cirka 75 prosent i 1875, rundt århundreskiftet cirka 65 prosent. Om det gikk langsomt å endre befolkningens holdninger og vaner, for ikke å si dypstrukturer i menneskesinnet, så representerte likevel sunnhetskommisjonene et gjennombrudd når det gjaldt mulighetene til å kunne nå befolkningen. Bakteriologiens framvekst fra 1880-årene representerte et nytt gjennombrudd i hygienearbeidet, og var et mektig våpen i legers og andre helsearbeideres hender. Smittefrykten ble stadig mer utbredt. Kombinert med bedre økonomiske betingelser i deler av befolkningen, fant det faktisk sted endringer i hygienen mot slutten av 1800-tallet. I 1901 skrev distriktslege Eilert Støren følgende om utviklingen i sitt distrikt, Meldalen i Sør-Trøndelag: (forts. side 23) Namdal Helseheim var en av mange institusjoner osm ble brukt som behandlingshjem for pasienter med tuberkulose. Bilde fra cirka (Foto: Ingebjørg Sandmo/Flickr.com) 17

18 Plakat fra Trondheim og Strinda helseråd, 1946, om felles rottedag. Illustrasjon : Trondheim byarkiv. 18

19 Årskonferanse om miljø og helse Bergen mai 2014 Fotograf: Katarina Lunde, Bergen kommune Tema: Inneklima og luftkvalitet Skoler og barnehager Forum for miljø og helse 19

20 Program mandag 12. mai Registrering med kaffe og noe å bite i Velkommen. Ordfører i Bergen, Trude Drevland Sjef i eget liv. Hvordan kan vi takle alt stress? Ingvard Wilhelmsen, professor, UiB og forfatter Kursserie for miljørettet helsevern i regi av Helsedirektoratet. Finn Martinsen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Lunsj Tema: Inneklima og luftkvalitet My home is my castle - bør det alltid være slik? Anders Smith, seniorrådgiver Helsedirektoratet Pause Nye inneklimanormer og luftkvalitetskriterier fra Folkehelseinstituttet, Johan Øvrevik og Marit Låg, seniorforskere, folkehelseinstituttet Luftkvalitet i Bergen. Folkehelse i planlegging. Per Vikse, seniorrådgiver BBKMkommunaldirektørens stab, Bergen kommune Pause Årsmøte i Forum for miljø og helse Oppmøte utenfor hotellet. En kort spasertur til båten med påfølgende båttur og middag. Program tirsdag 13. mai Tema: Skoler og barnehager Nye veiledere, Miljø og helse i barnehagen og i skolen. Finn Martinsen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Resultatene av skolekartleggingen. Finn Martinsen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Pause og utsjekking Psykososialt miljø og digital mobbing. Stig Ryland, kommunikasjon- og næringssjef, Askøy kommune Psykososialt miljø i skolen, prosjekt i Salten. Svein Erik Kibsgård, rådgiver Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Lunsj Helsefremmende skoler. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune og Birgitte Nordahl Husebye, Høyskolen i Østfold Pause Skoler i Bergen. Oppfølging av pålegg om retting. Tor Corneliussen, leder Seksjon for bygg og eiendom, Bergen kommune Ren hånd prosjekt i Bergen. Sonja Skotheim, avdelingsleder og Viviann Sandvik, miljørettet helsevern, Bergen Kommune Avslutning. Med forbehold om endringer i programmet. 20

Sammen for en trygg og sikker framtid

Sammen for en trygg og sikker framtid Sammen for en trygg og sikker framtid 1 Avdeling miljørettet helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør-Rogaland IKS 9 rådgivere innen MHV 17 kommuner 340 000 innbyggere 400 barnehager 200 skoler Sola

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

REN HÅND Presentasjon av kampanje for håndvask i barnehager

REN HÅND Presentasjon av kampanje for håndvask i barnehager REN HÅND Presentasjon av kampanje for håndvask i barnehager Overingeniør Viviann Sandvik Miljørettet helsevern i Bergen kommune Viviann.sandvik@bergen.kommune.no Hvorfor kampanje for håndvask i barnehager?

Detaljer

HMS internkontroll etter helselovgivningen

HMS internkontroll etter helselovgivningen HMS internkontroll etter helselovgivningen Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv Sonja M. Skotheim Avdelingsleder Miljørettet helsevern Etat for helsetjenester sonja.skotheim@bergen.kommune.no

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Hva er miljørettet helsevern? Hvorfor behov for å systematisere arbeidsoppgavene? Stor

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler!

Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler! Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler! Hvordan kan dette ivaretas gjennom regelverket for miljørettet helsevern? Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Kommune: -10.000 innb. - 80 legebesøk

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom. Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet

Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom. Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet Helsemyndighetenes bidrag i byggforvaltningen Lovgivningen

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Folkehelse i kommunenes ulike roller Demokratisk arena Samfunnsutvikling Myndighetsutøvelse Tjenesteyting

Detaljer

Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie av boliger og om tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler

Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie av boliger og om tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler Rundskriv IS-8/2013 Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie av boliger og om tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 8 annet ledd,

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Godkjenning av skoler og barnehager

Godkjenning av skoler og barnehager Godkjenning av skoler og barnehager Ragnhild Spigseth seniorrådgiver Rom for oppvekst 2012 Kristiansand Regelverk for skole- og barnehagemiljø Folkehelseloven forskrift om miljørettet helsevern i barnehager

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 18.-19. september 2008

Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 18.-19. september 2008 Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 1.-19. september 2 Finn Martinsen, avd. Miljø og helse Miljørettet helsevern hva snakker vi om? det aller meste! Definert i 4a-1 i lov om

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Hvem skal kontaktes for spørsmål innen miljørettet helsevern?

Hvem skal kontaktes for spørsmål innen miljørettet helsevern? Hvem skal kontaktes for spørsmål innen miljørettet helsevern? Finn Martinsen, avdeling lokalt folkehelsearbeid Kompetansebehov og tilbud ift gamle og nye oppgaver Forum for miljø og helse: Årskonferansen

Detaljer

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV Søknadsskjema for godkjenning av barnehager og skoler etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 01.12.95, med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene av 19.11.82, 4a-1,

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune

Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune Stefan Løvsletten Kommuneoverlege Kommunestyremøte NLK 23.10.12 Lov om Folkehelse Tidligere Lov om kommunehelsetjenesten ble fra 1/1-12

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

INTERKOMMUNAL SAMFUNNSMEDISINER I SIO. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

INTERKOMMUNAL SAMFUNNSMEDISINER I SIO. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag INTERKOMMUNAL SAMFUNNSMEDISINER I SIO Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Innledning til diskusjon Regionrådet i Orkdalsregionen 13.12.2013 Hvorfor samarbeid om samfunnsmedisiner? Etter innføring av kommunehelsetjenesteloven

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? v /Tone P. Torgersen, Hdir Disposisjon: 1. Hva er viktig for de som jobber med mhv i kommunene MHV

Detaljer

Miljørettet helsevern Innlegg nettverkssamling folkehelse mai 2016

Miljørettet helsevern Innlegg nettverkssamling folkehelse mai 2016 Miljørettet helsevern Innlegg nettverkssamling folkehelse mai 2016 Kristin Tørum, helsekonsulent Alta kommune E- post: kristin.torum@alta.kommune.no / tlf. 78 45 54 37 Informasjon om: Folkehelseloven Hva

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Ny folkehelselov miljørettet helsevern i sentrum av folkehelsearbeidet. Arne Marius Fosse og Ragnhild Spigseth

Ny folkehelselov miljørettet helsevern i sentrum av folkehelsearbeidet. Arne Marius Fosse og Ragnhild Spigseth Ny folkehelselov miljørettet helsevern i sentrum av folkehelsearbeidet Arne Marius Fosse og Ragnhild Spigseth Disposisjon Samhandlingsreformen og folkehelse Folkehelseutfordringer Miljørettet helsevern

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Informasjon fra Helsedirektoratet. Finn Martinsen, avdeling miljø og helse

Informasjon fra Helsedirektoratet. Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Informasjon fra Helsedirektoratet Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Årskonferansen om miljø og helse, Hamar 7. 8. mai 2015 På Hdir s dagsorden for miljørettet helsevern Oppfølging av Krafttak-kursene

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er

Detaljer

VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING.

VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING. VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING. PROGRAM FOR DAGEN ER: 09.00 Oppmøte for innregistrering - frukt og kaffe. Det kan ta litt tid å få innregistrert alle, slik

Detaljer

«Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland

«Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland «Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland 1 2 Statsbudsjettet 2016? Tema for presentasjonen 3 Inneklimadagen 2015 Barns miljø - Helsekonsekvenser Inneklimadagen 2015 er et samarbeid mellom

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse,

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Miljørettet helsevern

Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern Sonja M. Skotheim Avd.leder Miljørettet helsevern Helsevernetaten sonja.skotheim@bergen.kommune.no Folkehelsedagane i Sogn og Fjordane 8.-9. november 2011 Helsevernetaten Strategisk

Detaljer

Revidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Revidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Revidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Regelverk for skole- og barnehagemiljø Folkehelseloven

Detaljer

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor Praktisk folkehelse profil ved HiNT Hanne Solheim Hansen prorektor Kjerneverdier Nærhet HiNT skal være preget av nærhet til studenten og samfunnet. Studentene skal tilbys tett og god oppfølging gjennom

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Vi viser til tilsyn ved Kastellet skole den 13.9.2011 hvor følgende deltok:

Vi viser til tilsyn ved Kastellet skole den 13.9.2011 hvor følgende deltok: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.09.2011 2011/16463 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Marianne Rustad Siljeholm tlf 938 21 781 Kastellet skole Birger Olivers vei 34 1176 OSLO TILSYNSRAPPORT OG VARSEL

Detaljer

Høringsuttalelse til Lov om folkehelsearbeid Eigersund kommune.

Høringsuttalelse til Lov om folkehelsearbeid Eigersund kommune. Høringsuttalelse til Lov om folkehelsearbeid Eigersund kommune. Eigersund kommune ønsker å komme med følgende høringsuttalelse i forbindelse med Forslag til ny folkehelselov Samhandlingsreformen fra Helse-

Detaljer

Hvordan gikk det med Sunnhetsloven

Hvordan gikk det med Sunnhetsloven Aina Schiøtz Hvordan gikk det med Sunnhetsloven av 1860? 1 Michael 2010;7:332-44. Sunnhetsloven av 1860 har hatt avgjørende betydning for utviklingen av norsk helsevesen for organiseringen av tjenestene,

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Revisjonsrapport Follafoss Barnehage

Revisjonsrapport Follafoss Barnehage Follafoss Barnehage SA Rønningveien 20 7796 Follafoss Vår ref.: Arkiv: Deres ref. 2015/21 15-29864/2015/AKRA Dato: 05.10.2015 Revisjonsrapport Follafoss Barnehage Kommuneoverlegen i Verran fører tilsyn

Detaljer

Et steg videre - fra ord til. handling. Folkehelse som regionalpolitisk. satsingsområde. Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse

Et steg videre - fra ord til. handling. Folkehelse som regionalpolitisk. satsingsområde. Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse Et steg videre - fra ord til Folkehelse som regionalpolitisk handling satsingsområde Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse Rogaland fylkeskommune Region Stavanger BA Noen statlige føringer Ny St.meld.

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008 Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,

Detaljer

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 . Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 Disposisjon Om planstrategiens plass i kommuneplanlegging Om oversiktsarbeid

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Kristiansand kommune Presentasjon 8. sept. 2015

Kristiansand kommune Presentasjon 8. sept. 2015 Kristiansand kommune Presentasjon 8. sept. 2015 Bolighygieniske inspeksjoner Støysaker Støysaker Ulovlige avfallsplasser Stor variasjon i temaer /oppgaver uoversiktlig Tidligere ble arbeidet

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger

Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger Mette Seyersted, Statens strålevern Radonkonferansen 2013, Oslo, 27.11.2013 Strålevernregelverket og radon Aktuelt regelverk er:

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Folkehelse inn i kommunal planlegging Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Lov om folkehelsearbeid - formål Lova skal bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, her under jamnar ut sosiale

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Miljørettet helsevern tilsyn med skadedyrbekjempelse.

Miljørettet helsevern tilsyn med skadedyrbekjempelse. Miljørettet helsevern tilsyn med skadedyrbekjempelse. Om miljørettet helsevern og tilsyn med skadedyrsbransjen. Spesialkonsulent i miljørettet helsevern, Kristian Juel Røysland Bydel Søndre Nordstrand,

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Innkalling til styremøte

Innkalling til styremøte Innkalling til styremøte Til: Kristin Tørum, Astrid Rutherford, Trond Mathiassen, Svein Kvakland, Rune Skatt og Birgitte Henriksen Fra: Randi Helland Stråtveit Tid: Torsdag 17.09.12 kl 09.00 15.30 Sted:

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

Fra lunsj mandag 7. september til lunsj torsdag 10. september 2015, Strand Hotel Fevik

Fra lunsj mandag 7. september til lunsj torsdag 10. september 2015, Strand Hotel Fevik Samfunnsmedisinkurs B 2015 (versjon pr. 260515) (29 + 6 kurstimer) Fra lunsj mandag 7. september til lunsj torsdag 10. september 2015, Strand Hotel Fevik Kursledelsen vil bidra til å arrangere felles transport

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Y. Jalling 5 ½ år/ KS Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med kommunens arbeid med løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven i Halden kommune Kommunens adresse: Postboks 150, 1751

Detaljer

Røyking gir den klart største risikoen for lungekreft, mens radon gir nest størst risiko.

Røyking gir den klart største risikoen for lungekreft, mens radon gir nest størst risiko. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS har inngått et samarbeid med Radonassistanse AS om radonmålinger i boliger i kommunene Eigersund, Finnøy, Rennesøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund,

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 24.2 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende:

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 24.2 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.5.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bernt Kristian Øye tlf 959 63 941 Østre Toten kommune PB 24 2851 Lena TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser til innhenting

Detaljer

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Ressursgruppen har bestått av 10 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et

Detaljer