FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

Transkript

1 KOMMUNAL 4/2008 TEKNIKK Tema: Bodø Det nye hovedvannverket Sentrumsutvikling Havne-utbygging Kommunikasjons-knutepunkt HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2 Ny konge i lensepumping! Den nye 2600-serien lensepumper fra ITT Flygt setter en ny standard i lensepumping. Med spissteknologisk design, nye materialer og et patentert Dura-Spin TM hydraulsystem. Disse pumpene har en hittil ukjent slitestyrke og en konstant ytelse over tid, som bidrar til lave driftskostnader. I tillegg har du vårt effektive serviceapparat som en sikkerhet mot driftsavbrudd. Et Flygt-kjøp er et trygt kjøp. Se den nye serien på firmapost@flygt.no ITT Flygt AS OSLO Tlf BERGEN Tlf HAMAR Tlf ÅLESUND Tlf KRISTIANSAND Tlf TRONDHEIM Tlf STAVANGER Tlf TROMSØ Tlf

3 Innhold Vann og avløp Leder: nkf i morgendagens samfunn... 5 Aktuelt... 6 Dynamisk samfunns-utvikling med dype røtter... 8 Et komplett knutepunkt mellom ressurser og markeder...10 Sykkelrøret...12 Bygger kultur i sentrum...14 Bodøs nye hovedvannverk Bodø en planlagt og moderne by Sentrumsutvikling i Bodø...26 Bestemorenga sportsog fritidspark...30 Bodø havn del av det komplette knutepunkt i nord! Satsing på kart og geodata i Bodø kommune Salten Brann IKS feirer ett år Kryssing av fjorder og gjennom bruer til turistmagneten Saltstraumen Malstraum Fly former by...42 Lavmælt veg i elgens rike...44 VVA sanering i Bodø sentrum Nytt fra NKF...50 Bransjenyheter...51 Leverandørguide...53 Messer & Konferanser Vann og avløp 38 Veg, samferdsel og trafikk 44 - din trygghet Kontakt oss på telefon from the best in the world Doseringspumper fra ProMinent

4 BASAL IFS-kum InFiltrasjonsSandfang Den enkleste og mest effektive måten å infiltrere overvannet til lokalt infiltrasjons og sandfangmagasin. Partikulært materiale som tilføres IFS-kum vil bli avsatt i sandfang slik at magasinet ikke gjentettes. Sandfanget bør normalt tømmes for sand 2 ganger per år, men behovet for tømming vil variere med lokale forhold. FAKTA Infiltrasjonskum og sandfang i en og samme enhet Hindrer faren for gjentetting av infiltrasjons- og steinmagasin Ingen oppdriftsfare selv ved høy grunnvannstand Nødoverløp DN160 til overvannsledning Overløpsrør DN110 til fordrøyningsmagasin Beisfjord Sementvarefabrikk AS BetoNor AS Brødrene Ulvestad Cementvarefabrikk AS Hedrum Cementstøperi AS Holmen Betong AS Loe Rørprodukter AS Midt-Norsk Betong Mosjøen AS Midt-Norsk Betong Verdal AS Narmo Betong AS Jaro AS NOBI Norsk Betongindustri AS Ryfoss Betong AS Skjæveland Cementstøperi AS Sortland Sementvarefabrikk AS Sylteosen Betong AS Ølen Betong AS Østfold Betongprodukter AS Bare betong varer evig Karl Johansgt. 12b 0154 Oslo

5 Leder KOMMUNAL 4/2008 TEKNIKK 101. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b Vika, 0124 Oslo Tlf Fax E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. Årsabonnement kr. 300, for 11 utgaver. REDAKSJON: Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: astrid.oygard@ kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Per Næss Tlf ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B 1170 Oslo Tlf: Fax: E-post: annonser@kommunalteknikk.no TRYKK: Haakon Arnesen as Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf Fax: Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr ISSN x MILJØMERKET Trykksak Forsidefoto: Foto: Johnson & Schjesvold, Bodø Av Svein L. Alfheim, medlem av hovedstyret i NKF og prosjektdirektør i Ruter As nkf i morgendagens samfunn For nøyaktig to år siden sto det en leder her i Kommunalteknikk med nøyaktig den samme tittelen! og den samme forfatteren!! Det er ingen tilfeldighet. I nesten to år har NKF drøftet hvordan foreningen skal møte morgendagens samfunn. I løpet av disse to årene har foreningen også feiret 100 år. Med 100 års erfaring i bagasjen er det helt naturlig at det har vært mye diskusjon rundt hvilken vei foreningen bør velge fremover kanskje for de neste 100 år. Det nærmer seg nytt Representantskapsmøte. Det skal avholdes i Bodø den 15. juni. Til dette møtet har hovedstyret laget et høringsdokument om NKF og fremtiden der styret fremmer en rekke forslag til endringer i organisasjonen og dens grunnlag. Høringsdokumentet har ligget tilgjengelig på NKF s nettsider siden slutten av februar og det har vært mulig å uttrykke sin mening om forslaget inntil fristen utløp den 4. april. Det har vært en lang, grundig og ikke minst krevende prosess hovedstyret har gjennomgått siden Representantskapet i 2006 i Sarpsborg ga sitt mandat til dette utviklingsarbeidet. I realiteten har denne debatten pågått helt siden Representantskapsmøtet på Lillehammer i 2004 da hovedstyret fikk i oppdrag å vurdere egen organisasjon. Den siste tiden har vært preget av en stadig mer engasjert klimadebatt. Dette har naturlig nok også satt sitt preg på debatten om NKF s fremtid fordi kommunalteknikken må være forberedt på å kunne mestre de vær- og klimamessige utfordringer vi vil stå overfor i tiden som kommer. Hovedstyret foreslår endringer som vi håper og tror fanger opp den forventede utvikling og som vi tror vil styrke foreningen slik at den står godt rustet til å møte fremtidige utfordringer. Det skal dessuten også arrangeres NKF-dager i Bodø i tiden juni og vi gleder oss til å delta på dette tradisjonelle og spennende fag-arrangementet, til å møte gode kolleger og til å oppleve den nordnorske sommeren! Vi ses i Bodø! Instrumenter for Vann og Avløp Nivå, mengde, ph, turbiditet, tørrstoff, prøvetaking, signalbehandling, pumpestyring og overvåking. ph- og temperaturmåling Prins Chr. Augusts Plass Moss Tlf.:

6 Aktuelt Nytt unntak fra forkjøpsrett ved salg av borettslagsboliger Det skal ikke være forkjøpsrett når kommunalt eid borettslagsbolig eller selveierleilighet selges til den som leier boligen, foreslår Kommunal- og regionaldepartementet. Forslaget skal bidra til en smidigere bruk av kommunale utleiebolige. Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd og enkelte kommuner har pekt på at borettslagsloven fra 2003 har gjort det vanskeligere å utnytte den kommunale boligmassen på en optimal måte. Ved salg av kommunale borettslagsboliger til kommunens leiere, som ofte er sosialklienter, kan forkjøpsrett gjøres gjeldende. Brukes forkjøpsretten i et slikt tilfelle må leieren flytte. Både for kommunen og leieren er dette uheldig. Regjeringen har derfor i en odelstingsproposisjon foreslått unntak fra forkjøpsrett i slike tilfeller. I proposisjonen foreslås det også forbud mot at selger og kjøper av borettslagsboliger kan avtale at kjøper skal betale eventuelle eierskiftegebyrer. Etter at den nye borettslagsloven trådte i kraft har dette vært et omdiskutert spørsmål. Mer avfall til kompostering I 2006 mottok komposteringsanleggene tonn organisk avfall. Det er omtrent 25 prosent mer enn i Matavfall utgjorde drøyt halvparten, mens resten besto av slam, park- og hageavfall og annet biologisk avfall. Buskerud, Rogaland og Oppland er fylkene med størst mengde avfall til kompostering. (SSB) Danskene får sin første nasjonalpark Thy er navnet på Danmarks første nasjonalpark. Den åpner i år og ligger i Thisted kommune. Nasjonalparken vil stekke seg langs vestkysten fra Hanstholm i Nord til Agger Tanges sydspiss. Thy er formet av århundreders sandflukt, med klippelandskap og sjeldne fuglearter. Området har både nasjonale og internasjonale natur- og landskapsverdier og er på hektar. Teknologisk Institutt RÅDGIVNING INSPEKSJON TESTING KURS Rådgiving inspeksjon testing av plastrør for vann og gass Produktutvikling Prosessforbedringer Årsaksanalyser Kort- og langtidstest av PE-rør Kurs i plastrørsveising Sertifikatgivende kurs innen plastsveising (speil og elektromuffe) iht. NS 416 Tilleggskurs for gassrørsveising Tråd-, ekstruder- og plastmembransveising Kursene utføres både som åpne og bedriftsinternt Kontakt: Asgeir Haukaas tlf asgeir.haukaas@teknologisk.no

7 Asfalt: Også danskene sliter Det er ikke bare i Norge at reparasjon av veiene forsømmes. Også danskene sparer på kronene. Og når det gjelder asfaltering opplyser det danske Vejdirektoratet at de ikke har penger til reparasjon. Ifølge Vejdiraktoratets egen rapport er bildet dystert. Her går det fram at asfaltlaget på 1750 av statens 3798 kilometer vei har en restlevetid på under ett år. Og ytterligere 700 kilometer har tre år igjen. De sier samtidig at det ville være bedre å legge et nytt lag enn å stadig lappe det gamle. Men skal man legge asfalt på det optimale tidspunt, må bevilgningene øke. Kilde: Teknikk & Miljø Mot full bredbåndsdekning Fylkeskommunene får 158 millioner kroner til bredbåndsutvikling i Med denne bevilgningen håper regjeringen å oppnå full bredbåndsdekning her til lands. I gjennomsnitt har 98,3 prosent av befolkningen tilgang til bredbånd. Troms har lavest dekning med 95 prosent, deretter kommer Finnmark med 96 prosent, Sogn og Fjordane med 97 prosent og Sør-Trøndelag og Nordland med 98 prosent. Øvrige fylker har 99 prosent dekning. Doktorgrader i bedriftene Ansatte i norske bedrifter kan nå få støtte til en doktorgrad. Ordningen skal forvaltes av Norges forskningsråd. En Nærings-Phd. er en doktorgrad som er utført i samarbeid mellom en forskningsinstitusjon og en bedrift. Ordningen har de samme kravene til vitenskapelig nivå som de ordinære doktorgradsprogrammene. Denne ordningen vil stimulere til økt samarbeid og mobilitet mellom akademia og næringsliv. Den blir et nytt og viktig rekrutteringstiltak som vil være med å bidra til målet om økt forskningsinnsats og en styrket kunnskapsoverføring fra forskningen til samfunnet, sier Lars Espen Aukrust, divisjonsdirektør i Forskningsrådet. I Nærings-Phd-ordningen er stipendiaten ansatt i en bedrift og jobber med problemstillinger av strategisk betydning for bedriftens forretningsutvikling. Ordningen innebærer et formalisert samarbeid mellom en bedrift og den gradsgivende forskningsinstitusjonen. Bedriften får et økonomisk tilskudd tilsvarende 50 prosent av stipendiatsatsen i en treårsperiode. Erfaringene med tilsvarende ordninger i Sverige og Danmark er meget gode. Ordningen retter seg i første rekke mot virksomheter som har behov for å utvikle ny vitenskapelig kunnskap og nye vitenskapelige metoder for derigjennom å øke sitt kompetansenivå og sin fremtidige konkurranseevne. Foreløpig er omfanget av ordningen begrenset, og det skyldes at vi vil teste den ut først. Hvis dette fungerer bra vil vi selvfølgelig at den skal bli større, sier Aukrust. Utlysning og mer informasjon finner du her: Nærings- PhD-stipend for bedrifter med ansatte som vil ta doktorgrad i teknologiske fag. Søknadsfrisen er 16. April 2008 Kommunalteknikk nr

8 Plan- og byggesak Dynamisk samfunnsutvikling med dype røtter Det har bodd folk i Bodø i år, men bystatusen kom først i Under annen verdenskrig ble Bodø by nesten utslettet. Gjenreisningen og etablering av flystasjonen ga fart i byutviklingen på 50-tallet. Etter dette har Bodø vokst fram som en livskraftig stor småby eller en liten storby alt ettersom man ser det. Av Steinar Skogstad daglig leder Team Bodø KF Start ved Saltstraumen Den første Bodøværingen vandret rundt i Saltstraumen for ca år siden. Gode og trygge fangstmuligheter ga folk grunnlag for å bosette seg her. Helleristninger og boplasser fra steinaldertiden er blant de eldste i landet. Den gang lå mesteparten av Bodø-halvøya under vann. Skjerstad-fjorden hadde bred munning mot storhavet. Landeheving snevret inn sundet og formet etter hvert Saltstraumen (og Sundstraumen). Det kom boplasser på det som senere skulle bli administrasjonsstedet Bodø. By i 1816 Bodø fikk bystatus i med 55 mannlige (!) innbyggere som det heter. Byen skulle bli base for fiskeeksport fra Nordland og overta noen av Bergens handelsfunksjoner nordpå. Men det gikk trått de første tiårene. Utviklingen var så forsiktig at Finansdepartementet var frampå for å trekke tilbake bystatusen i 1850-årene. Slik gikk det ikke. Framgangen kom med et eventyrlig sildefiske rundt Fra 1865 til 1890 vokste Bodø fra 519 til innbyggere. Sildefisket ga grunnlag for handel og for at Bodø gradvis ble midtpunktet for administrasjon, transport og regionale finanser. Bodø i ruiner Så kom 2. verdenskrig. Den 27. mai 1940 la tyske bombefly Bodø i ruiner. Byen måtte gjenreises fra grunnen av. Dette ble starten på en vedvarende vekstepoke fram. Brente Steders Regulering var også i Bodø grunnlaget for byutviklingen. Brede gater og en streng kvartalsstruktur med en karakteristisk småhusbebyggelse vokste fram på 40- og 50-tallet. Gjenreisningen ga byen praktbygg som Bodø Domkirke, Rådhuset, Norges Bank og Posthuset. Alle i samme naboskap og tegnet av arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas. Kjerringøy ble innlemmet i daværende Bodin kommune i 1956, og i 1968 ble Bodø og Bodin kommuner slått sammen. I 2005 ble også Skjerstad kommune en del av Bodø. Stor vekst i hele etterkrigstida I hele etterkrigstida har befolkningen økt med nye innbyggere hvert tiår. Folketallet passerte i 1973 og i Nå har kommunen ca innbyggere. Bodø er by og land 8

9 på samme tid. Vel mennesker bor innenfor et 20 km langstrakt byområde med en utløper nordover i retning Kjerringøy og en utløper østover i retning Fauske. Noen titalls mennesker bor i fire små øysamfunn ute mot Vestfjorden. På 70- og 80- og til dels 90-tallet ble det bygd et betydelig antall boliger utenfor sentrumsområdet. Flystøy og jordvernhensyn bidro til denne utviklingen. Det kommende universitetet ligger derfor ca 9 km fra sentrum. Her er det bygd en velfungerende campus med egen sjøtomt og tilhørende forskningsanlegg. Bodø 1940 etter bombingen Fra sentrum ved torget. Foto: Normann Helger Salten Museum Byfortetting Med F 16 krympet flystøysonene. Dette muliggjorde også en mer sentrumsnær boligbygging. På slutten av 90-tallet kom bystyrets vedtak om en mer kompakt by. I kjølvannet fulgte en byfortetting som bokstavelig har løftet byens tak over rammene i Brente Steders Regulering. En rekke nye prosjekt med flere hundre nye boliger er realisert i sentrumsområdet. Bykjernen fornyes. I Nerbyen rundt Bodøs karakteristiske småbåt havn skal det investeres milliardbeløp i nye kulturanlegg, forretnings- og boligbebyggelse de neste 5 10 årene. Byen er i stadig omforming. 9

10 Veg, samferdsel og trafikk Et komplett knutepunkt mellom ressurser og markeder Bodø er det ledende trafikknutepunktet i Nord Norge. Byen har gode koblinger til det nasjonale transportnettet. Bil, båt, fly og tog møtes midt i byen. Det er gangavstand mellom alle terminalene. Av Steinar Skogstad daglig leder Team Bodø KF Rett utenfor Bodø ligger betydelige fiskeri- og opprettsressurser. Og olje- og gassaktiviteten er snart på høyde med byen. Kommunikasjonen mellom Bodø og omkringliggende kommuner skjer med buss, bil, båt, fly og delvis med tog. Nordlandsbanen har sitt start- og endepunkt i Bodø. Hurtigruta og landets største hurtigbåtflåte har retning sørover til Helgeland og nord over til Lofoten. Bilferga går fra Bodø direkte til Lofoten. Bodø lufthavn er blant de mest trafikkerte i landet med godt over en million passasjerer i Du kan komme til byen fra alle deler av landet med 1-3 timers effektiv flytid. Et finmasket rutetilbud står til disposisjon for å nå alle kort baneflyplasser i Nordland. Bodø har en sterk kobling til det nasjonale samferdselsnettet. Riksvei 80 forbinder Bodø med Europavei 6, med Lofotferga og med mellomriksveien over Graddis til Sverige og Finland. Kystriksveien langs verdens vakreste kyst har offisiell turistvei status. Den knyttes til Bodø via Riksvei 80. Det er opprettet bussrute mellom Bodø og Sverige/Nordkalotten. I bykjernen er det en felles sentrumsterminal for buss og hurtigbåt. Ved terminalene, som er knyttet til Bodø nasjonalhavn og jernbanen, foregår en effektiv omlasting av gods mellom bil, båt og bane. Havneområdet er under utvikling og er attraktivt for transport rettet næringsvirksomhet. Båt, bil, fly og tog alt innenfor gangavstand! 10

11

12 Veg, samferdsel og trafikk Sykkelrøret I Bodø kan man kanskje om noen få år sykle tørrskodd mellom hjem og arbeid. Det utredes nemlig nå en spennende idé om å teste ut et sykkelrør, som vil skjerme syklisten fra vær og vind. Av Jørn Roar Mo byplansjef, Bodø kommune Bodø er både med rette og urette kalt Byen i vinden. Byen har i hvert fall, som en rekke norske kystbyer, mye nedbør og tidvis et heller røft klima. Klimaet er en utfordring i forhold til sykkelbruken. Undersøkelser viser da også en betydelig forskjell i sykkelbruken mellom finværsdager og dager med dårligere vær. I forbindelse med utarbeidelsen av en strategisk plan for sykkel kom forslaget om et skjermet og gang og sykkelsystem, et såkalt sykkelrør, opp for å svare på de klimatiske utfordringene som Bodø og mange andre kystbyer har i arbeidet med å øke sykkelandelen. Sykkelrører er tenkt å være gjennomsiktig, opplyst og med hyppige brudd for inn/ utkjøring og ventilasjon. En markedsundersøkelse gjennomført høsten 2007 viser også at 41 % vil sykle litt eller mye mer hvis det kom opp en eller annen form for værskydd. Målet er å doble andelen som sykler på den gjeldende strekningen, og hvis målet nås vil både forurensingen gå ned og trafikkavviklingen for biler bedres. Statens vegvesen, Bodø kommune og Samferdselsdepartementet har derfor til sammen bevilget kr til utarbeidelsen av et forprosjekt som skal være ferdig til sommeren. Ambisjonen er å etablere en lengre strekning for teknisk og markedsmessig utprøving innen få år. Da vil Bodø ha fått enda et karakteristisk og spennende element i bybildet, nemlig et flott og fremtidsrettet transparent sykkelrør langs Rønvikjordene inn til sentrum. 12

13 Det perfekte valg i ventiler FEIE ELLER SPYLE? TELLEFSDAL AS kan hjelpe deg uansett om du velger å feie eller å spyle ved vårpussen. Vi har utstyr tilpasset alle typer kjøretøy. AVK Norge AS Hågasletta Sandefjord Tlf: Fax: avk@avk.no AVK Norge AS er en landsdekkende totalleverandør av ventiler og tilbehør til vannforsyning og spillvannsbehandling Sundebru Tel Faks DOSERINGSPUMPER Evolusjon=utvikling Ny modell membranpumpe fra SEKO med mange unike egenskaper PVDF som standard i alle væskedeler, gjør pumpa kjemikaliebestandig 5 års garanti mot membranbrudd Svært enkel og intuitiv programmering Norkart Enkel installasjon på vegg, panel og tank med smart brakett Leveres komplett med fotventil/filter og injeksjonsventil også i PVDF Inngang for styring fra ma og puls signal Kapasitet opp til 60 liter pr. time Gunstige priser Besøk våre nettsider for utfyllende tekniske spesifikasjoner og pristilbud Christian Berner AS Tvetenvn. 156 Pb 8 Tveita 0617 Oslo Tlf.: Fax: cbas@cbas.no SOLID ENGASJERT KOMPETENT

14 Bygg og eiendom Bygger kultur i sentrum Molorota Moloveien Kvartal 100 Kvartal 105 Sjøgata 1 Bodø kommune setter kultur i sentrum. I vid forstand ved at kommunen legger til rette for gode kulturtilbud til innbyggere og besøkende. Viktige kulturbygg skal bygges i det mest sentrale området av byens sentrum. Av Jan Henriksen Bodø kommune Bodø kommune skal bygge nytt for bibliotek, teaterog konserthus, senter for rytmisk musikk og Internasjonalt senter. Byggene skal plasseres ved småbåthavna i sentrum av byen. Tre tomter er aktuelle. Det er arrangert åpen arkitektkonkurransefor å få frem idéer til plassering av bygningsvolumene. I konkurransegrunnlaget ligger at byggene skal plasseres på to av de tre tomtene, og at kvartal 105 skal benyttes til kulturbygg. Juryen leverte sin bedømmelse i april. Bystyret skal i midten av juni gjøre den endelige beslutning om plassering av byggene, om hovedrammer for bygningsvolumene, og om funksjonsog romprogram for byggene. I juni oktober 2008 arrangeres en ny arkitektkonkurranse. Da skal byggene og uterommene designes og detaljeres. Bibliotek Det nye biblioteket skal plasseres enten på kvartal 105 eller 100. Bygget vil bli ca m2 bruttoareal. Prosjektkostnad er beregnet til 303 millioner kroner. Det skal bli et møtested som dekker mange flere funksjoner enn den tradisjonelle boksamlingen. I tillegg til utlån av litteratur, musikk og film skal biblioteket bli attraktiv møteplass, et pustehull i byen og en arena for gode opplevelser - og læring. Det skal være åpent for alle, hele dagen med ferske aviser, tidsskrifter, dagsaktuell informasjon om hva som skjer i kommunen og pc er med internettilgang. Biblioteket skal også forestå ulike tilstelninger for publikum i alle aldre i egne lokaler og hos samlokaliserte virksomheter. Det kan være bokbad, forfattermøter, litteraturkafé, dukketeater, eventyrstund, utstillinger, en søndagskonsert Grunnstammen i biblioteket blir: Utlånsareal for barn, for unge, for voksne og for fremmedspråklige Offentlig informasjon/ utstillingsareal Tidsskrifter og aviser tilknyttet sitteplasser Studieceller, leseplasser, møterom og sittegrupper/oaser Lokalsamling/ slektsforskning It- tjenester med faste dataplasser spredt, og trådløst nettverk for bruk av eget utstyr Lytteplasser for musikk og filmbåser 14

15 Til denne grunnstammen, og kanskje like viktig i forhold til å skape et levende biblioteksanlegg skal det bli: Kulturkafé - pauseareal for de som besøker eller arbeider i kulturkvartalet Taket ungdomskafe - møtested for ungdom i alderen år Multifunksjonsrom - for kulturskolens aktiviteter innen drama/ visuell kunst, skrivekunst, film og som verksted. Skal også brukes også som samlingsrom og til for eksempel koraktiviteter Visningsrom/ kunstrom - for temporære utstillinger i regi den kulturelle skolesekken, og for andre amatører og profesjonelle kunstnere. Her skal også Salten Museum, Norsk Luftfartsmuseum, Høgskolen i Bodø og tilsvarende kunne ha temabaserte utstillinger. Showrom en smak av Bodø med permanente og skiftende utstillinger om kommunen i fortid, nåtid og framtid. Blackboks blir et sted hvor barn og unge gis muligheter til å prøve ut egne ferdigheter innenfor teater, drama og dans. Et sted for øving og formidling, både for amatører og profesjonelle. Internasjonalt senter Stiftelsen har til formål å være et kulturelt senter og møtested for alle med minoritetsbakgrunn, og for norskfødte. Senteret driver også informasjonsarbeid overfor det norske samfunnet, og er en brobygger mellom mennesker fra forskjellige land. Senteret skal samlokaliseres med biblioteket, og det arbeides med å finne løsninger hvor både bibliotek og Internasjonalt senter kan høste fordeler, både i forhold til bruk av lokaler og i forhold til å gi gode tilbud til innbyggerne. Bodø Nye Kulturhus Bygget vil bli ca m2 bruttoareal. Prosjektkostnad er beregnet til 347 millioner kroner. Kulturhuset skal bli et konsert- og teaterhus av høy standard med to scener. Det skal bli et flerbrukshus for ulike sceniske framføringer som teater, show, opera, dans/ ballett og ulike konsertformat. Det søkes også etter løsninger for visning av film og for konferanser. Grunnstammen i bygget blir: Flerbrukssal med 1000 sitteplasser i fast amfi og på balkong, heisbar orkestergrav, scene. Biscenene med ca 250 sitteplasser til mindre oppsetninger av de samme kategorier som i storsalen. Publikumsarealer som foaje m/ stasjoner for lett servering, en liten restaurant, garderober, toaletter Artistarealer, verksteder, lagerrom og tekniske funksjoner i tilknytning til scenene. Kontorer og arbeidsrom og personalrom for kulturhusets ansatte. Bodø Nye Kulturhus kommer i stedet for eksisterende kulturhus i Aspåsen, og skal gi muligheter for framtida som det ikke lar seg gjøre og få til i eksisterende bygg. Senter for rytmisk musikk En samlokalisering av det rytmiske miljøet enten med biblioteket eller med Bodø Nye Kulturhus skal bidra til å utvikle de ulike sjangerne og gjøre Bodø til et regionalt kompetansesenter for jazz, rock, pop og folkemusikk. I idékonkurransen stilles lokaliseringen åpen. Hvilke funksjoner senter for rytmisk musikk skal samlokaliseres med, skal besluttes endelig i programmet for neste arkitektkonkurranse, som Bystyret skal behandle i juni. Bygningsmassen for senter for rytmisk musikk blir ca 650 m2 brutto, og er relativt liten i forhold til de arealene som en nødvendig til bibliotek og til Bodø Nye Kulturhus. I den er det meningen å skape utviklingsmuligheter som SINUS-miljøet ikke har der det er lokalisert nå. Byrom, parkering og teknisk infrastruktur Etablering av gode og trivelige uterom, bygging av tilstrekkelig med parkeringsanlegg, og nyetablering av kommunaltekniske anlegg i Nerbyen vil være viktige element i kommunens utvikling av denne delen av sentrum. Allerede høsten 2008 starter bygging av ny kai fra Molorota til Sjøgata 1. Det skal settes ny spunt som kaifront ca to meter utenfor eksisterende kaifront. Ved det oppnås både nødvendig teknisk oppgradering, det blir bedre plass på den populære kaipromenaden. Vedlikehold blir også enklere, og kan utføres bedre. Senere i byggeprosessen kommer så oppgradering av både overflater og byrom langs Moloveien og i området ellers omkring kulturbyggene. Løsningene på dette skal søkes gjennom arkitektkonkurransen høsten Et betydelig antall parkeringsplasser på kvartalene 100, 105 og i gatene vil bli borte når de nye byggene kommer, og nødvendige trafikkreguleringer gjøres. Nye parkeringsanlegg skal bygges i undergrunnen, både for å dekke behovene som skapes av nye bygg og ny aktivitet, og til erstatning for de parkeringsplassene som går tapt. En vesentlig del av de nye parkeringsanleggene bygges i undergrunnen under kulturbyggene. Vannforsynings- og avløpsnettet i området skal de nærmeste årene fornyes, og det arbeides med å få til fjernvarmeanlegg som kan forsyne både eksisterende og ny bebyggelse i Nerbyen. Fremdrift Som nevnt ovenfor starter arbeidene med ny kai høsten Neste trinn vil være VA- og eneriforsyningsanlegg. Arbeidet med de anleggene startes 2009 og vil gå over flere år. Byggestart for kulturbyggene er programmert til august 2010, og ferdigstillelse til november

16 Vann og avløp Bodøs nye hovedvannverk Bodø kommune tok i bruk Heggmovatnet som ny vannkilde for Bodø hovedvannverk høsten Utbyggingsperioden har vart i nær 5 år og totalt er det investert over 440 millioner i vannforsyningsprosjektet. Av Svein Ove Moen prosjektleder vannutbygging Bodø hovedvannverk leverer nå heggmovann til personer, nær 93 % av kommunens innbyggere samt næringsliv og offentlig virksomhet. Vågøyvatnet, som har vært byens drikkevannskilde siden 1940, opprettholdes som nødvannskilde. Soløyvatnet, Vatnvatnet, Svartvatnet og Nedre Vollvatn benyttes ikke lenger til kommunal vannforsyning. Ved å ta i bruk Heggmovatnet som vannkilde er byen sikret tilstrekkelig kildekapasitet og et hygienisk sikkert drikkevann i overskuelig fremtid. Bakgrunn og historikk I 1975 ble det vedtatt at Heggmovatnet skulle være byens nye drikkevannskilde. Vannforbruket var den gang svært høyt og det ble gjennomført omfattende lekkasjesøking og utbedring av lekkasjer, samt innføring av vannmålere for næringsabonnenter. Vannforbruket ble betydelig redusert og utbyggingsplanene ble lagt til side, dog ble det etablert hovedvannledning med dim cm når byen strekte seg østover på 70/80-tallet. Gjennom ny drikkevannsforskrift i 1995 ble det satt større fokus på kravet om to uavhengige hygieniske barrierer for å oppnå godkjenning av vannforsyningen. I perioden ble det gjennomført en hovedplanprosess 16

17 Offisiell åpning av det nye vannverket vil finne sted våren 2008, når arbeidene med montering av tredje UVaggregat er sluttført. Foto: Svein Ove Moen med utbyggingsalternativer for å oppnå godkjent vannforsyning i kommunen. I hovedplanprosessen ble det utredet to alternativer for fremtidig forsyningsløsning. Alternativ 1 omfattet oppgradering av bestående forsyningsløsning ved bruk av Vågøyvatnet som hovedkilde med supplering fra Soløyvatnet. Det inngikk fullrensing, nytt overføringsanlegg fra Soløyvatnet og omfattende klausulering av begge vannkildene. Bodø bystyre vedtok i 1999 Hovedplan vannforsyning med alternativ 2, utbygging av forsyning fra Heggmovatnet, selv om utbyggingskostnad da var nær det doble av alt. 1. I 2002 vedtok Bystyret utbyggingsprogram for utbyggingen og prosjekteringsarbeidet ble igangsatt. I 2004 ble revidert utbyggingsprogram vedtatt med kostnad lik 450 mill og ferdigstillelse våren Heggmovatnet som vannkilde Heggmovatnet må karakteriseres som en ideell vannkilde. Vatnet ligger på ca kt 120 i et fjellområde og har en lengde på 10 km og største dyp på 105 meter. Det er kun en adkomstveg til vatnet som er sperret med bom for allmenn ferdsel. Det er 7 hytter rundt vannet og området benyttes i liten grad til friluftsformål. Det er nå innført restriksjoner mot rettighetshavere for å sikre uendret aktivitet i nedslagsfeltet. Heggmovatnet er regulert til kraftverksformål Fakta om Heggmovatnet Nedslagsfelt 80 km 2 Årlig avrenning(snitt) 189 millioner m 3 Høyeste regulerte vannstand(hrv) 128 meter over havet Laveste regulerte vannstand(lrv) 114,5 meter over havet Magasinkapasitet (mellom HRV LRV) 116 millioner m 3 Største dybde 105 meter Vannareal 9,4 km 2 Vannvolum over 400 millioner m 3 og benyttes som magasin for Heggmoen kraftverk. Bodø kommune har avtalefestet fritt uttak av drikkevann fra Heggmovatnet. Drikkevannsuttaket vil kun tilsvare ca 5 % av årlig avrenning fra nedslagsfeltet. Dypvannsinntaket i Heggmovatnet sammen med gjennomført klausulering i nedslagsfeltet anses å utgjøre en hygienisk barriere i Regnvannsoverløp Fordrøyningsmagasin Mengde/nivåregulering Tilbakeslagsventiler MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby FluidVertic magasin Best tilgjengelig teknologi Komplett prefabrikkert løsning for magasinering av overvann vannforsyningen. laaby@mft.no tlf:

18 Vann og avløp For å gjennomføre utbyggingen ble det etablert et eget prosjektkontor, lokalisert i leide lokaler. Prosjektkontoret har bestått av kommunalt engasjert prosjektleder, innleid prosjekteringsleder, innleid fagperson grunnerverv/ klausulering og 6-8 innleide byggeledere. Det er utarbeidet reguleringsplaner for alle gjennomførte utbygginger, inklusive nye ledningstraseer. Innkjøpsforskriftene er etterlevd for alle anbudskonkurranser med entreprenører og i hovedsak også for planleggingstjenester. Utbyggingen har omfattet følgende delprosjekter: Nedlegging av vannforsyning fra Vollvatnet/Svartvatnet Vollvatnet/Svartvatnet er to mindre kilder på Rønvikfjellet som har forsynt personer. Kildene ligger i et mye benyttet turområde og vannbehandlingen besto av desinfisering med klor. Kildene manglet hygienisk barriere og fargetallet var periodevis lik 20. Det er bygd en pumpestasjon i Maskinisten nedenfor Vågøyvatnet og ledningsanlegg for overføring av vann til nytt rentvannsmagasin lokalisert i fjell på Rønvikfjellet. Basseng Rønvikfjellet er bygd i plasstøpt betong med to separate bassenger med et totalt rentvannsvolum lik 6500 m3. Avrenning fra kildene er dels ført i åpen bekk og dels i egen overvannskulvert til sjøutløp ved Rønvikleira. Basseng Rønvikfjellet ble tatt i Om utbyggingen bruk høsten I 2006 ble fire eksisterende dammer oppgradert ihht. krav i damforskriftene, hvorav tre dammer er bygd med overløpskonstruksjon i betong. Eksisterende vannbehandlingsbygg er revet og kildene er tilbakeført til naturen etter over 120 års bruk i vannforsyningen. Delprosjektet har totalt kostet 79 millioner kroner, bassenget utgjør 32 millioner kroner. Overføringsledning fra Heggmovatnet til Mørkved Inntakssystem og overføring av råvann til Heggmoen VBA. Det er drevet en 800 meter lang tunnel med tverrsnitt 28 m2 mot Heggmovatnet samt et 160 meter langt tverrslag med utløp over HRV i Heggmovatnet. I tunnel ble det bygd en solid betongpropp med gjennomføringer for to stk. inntaksledninger. Gjennomslag på tunnelen ble sprengt fra utsiden vinteren 2005 i en periode når Heggmovatnet var nedtappet til LRV. Inntaksledninger er senket til dybde ca. 25 meter under LRV med en viss avstand mellom inntakene. Inntakssystemet er etablert slik at råvannstilførselen kan opprettholdes selv om Heggmovatnet er nedtappet til LRV. Råvannsledning er ført igjennom tunnelen og i grøft frem til Heggmoen VBA. Tunnelmasser ble benyttet til grovbygging av ny veg til Heggmoen VBA. Overføringsledning Heggmoen VBA Mørkved. Byggingen var inndelt i 6 delparseller med total lengde ca 15,6 km. Ledningsmateriale er polyetylen (PE 100) på ca 13,5 km og glassfiber (GRP) for resterende del. Innvendig dimensjon er minimum 70 cm. Det er i samarbeid med Statens vegvesen også etablert 4 km ny gang og sykkelveg langs byens hovedinnfartsåre Rv 80. Riksveien er også oppgradert på enkelte strekninger. Vannledning er etablert i underbygning til ny gang- og sykkelveg. Erfaringene fra samarbeidet er udelt positive og antatt kostnadsbesparende for begge parter. Det er bygd 6 ventilkammer med kontinuerlig mengdemåling og motorventiler for nedstenging av vannføringen. Det er utspylingsmulighet i 4 av ventilkummene. Delprosjektet har totalt kostet 190 millioner kroner. Vannbehandlingsanlegg Heggmoen Byggets grunnflate er ca 800 m2 og har fire plan. Bygning i plasstøpt betong, sørvendt fasade er en stålkonstruksjon utvendig tekket med sinkplater. Vannbehandlingsprosessen er filtrering i alkaliske filtre, CO2-tilsetting samt UV-desinfeksjon. Dimensjonerende vannbehandlingskapasitet er 420 l/s. Dagens vannproduksjon varierer mellom l/s. Anlegget antas å få en sluttkostnad mellom millioner kroner. Basseng Hunstadlia Rentvannsbasseng i fjell med bassengvolum lik m3. Bassenget har funksjon som døgnutjevning og forsyningsreserve. Det ble drevet en 130 meter lang adkomsttunnel og utsprengt en fjellhall med 240 meter lengde, 20 meter bredde og høyde opptil 16 meter i Hunstadlia. Det ble deretter 18

19 drevet en 110 meter lang tunnel med gjennomslag på andre siden av Hunstadlia. I fjellhallen er det bygd to bassenger med gulv og vegger i plasstøpt betong. Hvert basseng har lengde 110 meter, bredde 18 meter og høyde 8 meter. I hver ende av bassengene er det bygd ventilkammer for regulering av vannstrøm inn/ut av bassengene. Hvert basseng vil kunne levere vann til hver side av Hunstadlia. Ledninger for innfylling og uttapping samt overløpsledning er lagt under bassengene i helsveist syrefast stål. Utsprengningen av fjellhall og adkomsttunneler medførte et behov for avsetning av over m3 steinmasser. Bodø kommune inngikk en avtale med Forsvarsbygg om levering av størstedelen av massene, som ble anvendt til forlengelse av rullebane på Bodø hovedflystasjon. Resterende masser ble solgt til lokale entreprenører. Innfylling skjer fra sørside av bassenget gjennom ny ledning fra eksisterende hovedvannledning. Det er også etablert ny forsyningsledning og adkomstveg til sørsiden av bassenget. For å gi tosidig forsyning fra bassenget samt oppnå tilstrekkelig leveringskapasitet mot sentrum er det bygd 2 km forsyningsledning dimensjon 60 cm ut fra nordre side av bassenget. Dette prosjektet omfattet også oppgradering og utvidelse av 850 meter veg. Bygging av Basseng Hunstadlia beløp seg til 79 millioner kroner. Ledningsanlegg på hver side av bassenget kostet 29 millioner kroner. Oppgradering av Vågøyvatnet VBA Vågøyvatnet VBA ble oppgradert i 2002 med bl.a nytt UV-desinfeksjonsanlegg i tillegg til bestående klordesinfeksjon. Det ble også bygd omløpsmulighet for avrenningen fra Vågøyvatnet. Det er også for Vågøyvatnet gjennomført en klauslering og innført restriksjoner for aktiviteten i nedslagsfeltet. Kostnadene beløp seg til 10 millioner kroner. Driftskontrollanlegg Det er etablert et eget driftskontrollsystem for styring og overvåking av overføringsledning, Basseng Hunstadlia samt vannbehandlingsprosess ved Heggmoen VBA. Kommunikasjon skjer dels via radio, nye fiberkabler og kommunens eget fibernett. Driftskontrollsystemet kan nås ved oppkobling via internett. Kritiske alarmer gis ved GSM melding til vakttelefon. Kostnadene antas å bli 4-5 millioner kroner. Heggmoen Vannbehandlingsanlegg Bygget er plassert i et utmarksområde med et særegent kystfjellandskap. Byggherre ønsket at naturinngrep ble minimalisert samt at bygget skulle best mulig tilpasses landskapet, samtidig som at bygget skulle fremstå som et industrianlegg og formidle anleggets funksjon. I forprosjektfasen foreslo rådgiver og tilknyttet arkitekt å endre byggets utforming i forhold til skisseprosjektløsninger. Bygget ble gjort lengre og smalere ved at de 8 vannbehandlingsfiltrene ble lagt etter hverandre samt at sørfasade ble utformet som en lett konstruksjon. Bygget har store glassflater slik at en utenfra ser at dette er et teknisk bygg samt at en innenfra har god utsikt til de flotte omgivelsene. Byggherre mener at bygget er godt tilpasset omgivelsene og det er så langt utelukkende gitt positive tilbakemeldinger om byggets utforming. Råvann fra Heggmovatnet er surt(ph 5,5) og har lav alkalitet og kalsiuminnhold. Vannbehandlingsprosessen omfatter karbonatisering for å gi ph-verdi, alkalitet og kalsiuminnhold som minimaliserer korrosjon og tæring på vannledningsmaterialer og husinstallasjoner. Råvannet filtreres nedstrøms gjennom 3-4 meter tykt lag av marmorgrus, fraksjon 1-3 mm. Det er 8 stk filter med areal pr. filter lik 18 m2. Anlegget har to utvendige lagertanker for flytende karbondioksid, hver på 20 m3. Karbondioksidgass doseres inn i råvannet før filtrering, proporsjonalt med vannmengden og med doseringsmengde lik 15 mg CO2/l. Etter CO2- dosering senkes råvannets ph-verdi til ca 4,5 noe som letter oppløsning av marmor. Gjennom filtreringen fjernes partikler fra råvannet og vannets kalsiuminnhold økes. Vannets alkalitet økes både som følge av økt kalsiuminnhold samt CO2-doseringen. Hvert filter spyles ukentlig og spylevann ledes til et spylevannsbasseng med volum 550 m3. Spylevann føres urenset til dypvannsutslipp i Vatnvatnet. Desinfeksjon skjer i dag ved 2 stk lavtrykks UVaggregater. Hvert aggregat har kapasitet lik 350 l/s og med dagens vannforbruk vil ett aggregat hele tiden stå i reserve. UV-aggregatene styres av ett felles UV-skap og PLS. Under prøvedriftsperioden til anlegget ble det registrert sterk vibrasjon i lampeholdere ved vannmengder over 200 l/s, samt brudd i ett av kvartsglassene. 19

20 Vann og avløp Byggherres teori vedr. årsaker til vibrasjoner er at det oppstår undertrykk med påfølgende kavitasjon i innløp til UV-aggregatet. Vibrasjoner er nå fjernet ved montering av støttehylser rundt kvartsglassene. Hvorvidt kavitasjonen medfører innvendige skader/tæring vil først kunne avdekkes over tid. Som følge av ovennevnte vil det i løpet av vinteren 2008 bli montert et tredje UV-aggregat med et separat styringsskap. Det blir også montert UPS for å sikre avbruddsfri strømforsyning til UVaggregatene. Etter UV-desinfeksjon føres vannet til et rentvannsbasseng på 1050 m3 med fritt vannspeil. Råvannstilførselen styres ut fra vannivå i filtrene mens vannmengder mot rentvannsbasseng styres ut fra vannivået i bassenget. En oppnår dermed en jevn regulering av vannproduksjonen og treghet i regulering ved endringer i vannmengder ut fra rentvannsbassenget. Vann til filterspyling tas fra rentvannsbassenget. Driftssystem/leveringssikkerhet Behandlet vann fra Heggmoen VBA leveres fra rentvannsbasseng(kt. 110m) mot Basseng Hunstadlia(kt m). I driftskontrollsystemet velges ønsket innfyllingsmengde i Basseng Hunstadlia og det kan velges ulik mengde på dagtid og om natten. Vannproduksjonen i Heggmoen VBA holdes dermed stabil over døgnet og varierer i dag Bassenget ved Hunstadlia. Foto: Jan Wasmuth mellom l/s. De opptredende variasjonene skyldes uttak fra overføringsledningen ved innfylling mot lokalt basseng på Tverlandet samt pumping mot lokalt basseng på Mørkved. Det meste av forsyningsområdet forsynes ut fra Basseng Hunstadlia som tar opp forbruksvariasjoner over døgnet. Grunnet det store vannvolumet i bassenget endres ikke bassengnivået mer enn ca 50 cm over døgnet. Ved stans i vannbehandlingen, dvs. stans i UVdesinfeksjonen, reduseres innfyllingen mot Basseng Hunstadlia gradvis ned til 0 l/s. Forsyning til områdene foran bassenget kan dermed opprettholdes i 3-4 timer av rentvannsbassenget på Heggmoen samt lokale bassenger. Dersom vannbehandlingen ikke er i gang i løpet av 3-4 timer må det åpnes for forsyning fra Basseng Hunstadlia mot Mørkved/Tverlandet. Basseng Hunstadlia vil kunne opprettholde vannforsyningen i hele forsyningsområdet i 1-2 døgn. Dersom det skulle oppstå langvarig stans i vannforsyningen fra Heggmoen må vannforsyningen fra Vågøyvatnet settes i drift. Maskinsalen ved vannbehandlingsanlegget på Heggemoen. Foto: Svein Ove Moen Prøvedrift/Idriftsettelse Overføringsledningen er fortløpende trykkprøvd av kommunens driftsavdeling. Det ble avdekket flere lekkasjer på GRP-rør samt i flensekoblinger på PErørene. Alle lekkasjer, med unntak av en liten lekkasje på GRP-rør i Heggmoen, ble utbedret innen mars 07. Hele overføringsledningen er pluggkjørt med en myk skumgummiplugg. Prøvedrift ved Heggmoen VBA kom i gang i april 07, med utspyling til sjø fra overføringsledningen. Vannkvaliteten ble raskt innregulert til ønsket kvalitet, men det ble brukt mye tid på innregulering av vannmengder gjennom anlegget samt utbedring av feil ved enkeltkomponenter og UV-anlegget. Etter desinfeksjon av hele overføringsledningen kom vannleveranse i gang mot Basseng Hunstadlia 7 august 07. Den 2 oktober ble vannforsyningen satt i drift mot hele forsyningsområdet, vel 1 år etter planen. Utbyggingen er gjennomført innenfor de gitte økonomiske rammene. Etter at anleggene ble satt i ordinær drift har det vært noen få kortvarige stans i vannproduksjonen ved Heggmoen VBA spesielt er driften av UV-anlegget følsom for fasefeil i strømnettet. De kortvarige stansene har imidlertid ikke medført behov for å ta i bruk forsyning fra Vågøyvatnet VBA. Det har vært registrert høye kimtall på vannledningsnettet etter idriftsettelsen. Kimtallet er gradvis redusert men fortsatt over 100 i noen få soner. Vannets ph-verdi viser nå stabile verdier (7,9-8,3) i alle prøvepunkter ute på vannledningsnettet. Vannkvaliteten er godt innenfor kravene i drikkevannsforskriften. Offisiell åpning av det nye vannverket vil finne sted våren 2008, når arbeidene med montering av tredje UV-aggregat er sluttført. Engangs øyedusj NYHET! NAL6 - Engangs øyedusj beregnet for miljøer hvor tilgangen til vannledningsnettet er begrenset. Dusjen gir minst 15 minutter skylling. Kontakt oss i dag! Tlf