Befolkningen vokser raskt. Fremtiden bygges nå.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Befolkningen vokser raskt. Fremtiden bygges nå."

Transkript

1 Befolkningen vokser raskt. Fremtiden bygges nå. 1

2 2 Forord Norge vokser raskt. Når dagens 15-åringer fyller 40, kan befolkningen nærme seg sju millioner. I dag har vi rundet fem millioner innbyggere. Over lengre tid har vi hatt en befolkningsvekst med konsentrasjon i byer og bynære områder. Den vil fortsette i lang tid fremover. Frem mot 2040 venter vi vekst i alle fylkene. Likevel er det store forskjeller mellom regionene. Det forventes sterkest vekst i byområdene, mens mange mindre sentrale strøk vil oppleve befolkningsnedgang. I dag bor tre fjerdedeler av landets befolkning i de 20 største byregionene. Samtidig har vi sterke næringsregioner med høy verdiskaping i andre deler av landet som har utfordringer med å være attraktive for mange nok. Befolkningsutviklingen kan gi oss unike muligheter, men det forutsetter omstilling. Både regioner med sterk vekst og regioner med stagnasjon er sårbare dersom omstillingsevnen ikke er til stede. Hvordan vi håndterer dette, vil dermed være avgjørende for Norges og norsk næringslivs konkurransekraft fremover. Jobben med å bygge Norges fremtid starter nå. På NHOs Årskonferanse #7millioner presenteres sentrale elementer i dette byggesettet. Det handler om å: Bygge bo- og arbeidsmarkedsregioner som evner å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft og nye investeringer i næringslivet. Møte voksesmerter med vesentlige forbedringer i veier og kollektivtransport som skaper velfungerende og miljøvennlige byer og verdiskapende næringsregioner. Øke produktiviteten gjennom et taktskifte i utviklingen av viktige samfunnsprosjekter, med bedre organisering og større gjennomføringskraft. #7millioner trekker dermed linjene fra NHOs foregående årskonferanser, hvor løsninger for et vekstkraftig og konkurransedyktig Norge er blitt presentert og drøftet. Smartere vekst (2010) slo fast betydningen av økt produktivitet i både næringsliv og offentlig sektor. Velferdsfellen (2011) trakk opp utfordringene velferdssamfunnet vårt møter som følge av eldrebølgen, trygdebølgen og migrasjonsbølgen. Alle gode krefter (2012) pekte på økende regionale ubalanser i Norge og behovet for bedre arbeidsdeling mellom privat og offentlig sektor. Oppdrag Energi (2013) pekte på sentrale muligheter for vekst og utvikling for energinasjonen Norge i retning av et fremtidig lavutslippssamfunn, og Læringslivet (2014) understreket at kompetanse er den viktigste enkeltfaktor for økt produktivitet og utvikling. Vennlig hilsen Tore Ulstein President Næringslivets Hovedorganisasjon

3 3 Innhold Forord Demografi og geografi Fremtiden bygges nå Større og sterkere bo- og arbeidsmarkedsregioner Klimavennlige og velfungerende byer og bomiljøer Bedre organisering og økt gjennomføringskraft Syv brikker i byggesettet frem mot Ett statsbudsjett til investeringer i vei og jernbane Ny infrastruktur skaper nye endringsbehov Halvér planleggingstid - fra ti til fem år Doble kapasiteten i kollektivtilbudet i rushtiden Nullutslipp fra landbasert transport i nye boliger trengs for å holde tritt med befolkningsveksten Ett land med 100 kommuner, der ett byområde = én kommune...33

4 4 1. Demografi og geografi

5 5 NORGES BEFOLKNING FREM MOT Befolkningsfremkrivningen påvirkes av fruktbarhet, levealder og netto innvandring. Høy nasjonal vekst betyr; høy fruktbarhet, høy levealder, middels innenlandsk flytting og høy nettoinnvandring. Kilde: SSB Historisk høy befolkningsvekst Norge har hatt en langvarig befolkningsvekst. De siste ti årene har veksten økt markant. Fortsetter veksten, kan Norges befolkning telle nærmere to millioner flere innbyggere i 2040 enn i dag. I toppåret 2011 var befolkningsveksten på størrelse med Drammen by (cirka størrelse ). Sammenlignet med mange andre EU-land, der mange land har stagnasjon og forventer befolkningsnedgang, er Norge i en unik posisjon. Befolkningsvekst er en forutsetning for et bærekraftig samfunn og økonomisk vekst, gitt at den møtes på riktig måte. HØY VEKST I NORGE SAMMENLIGNET MED EU. Befolkningsveksten i Norge vil være langt større enn i mange EU-land i de kommende år. Kilde: SSB og Eurostat

6 6 BEFOLKNINGSVEKST Den siste kraftige veksten er drevet av høy innvandring. Økningen sammenfaller med Schengen-avtalen fra 2001 og EUs utvidelse i Kilde: SSB Hovedårsaken til den sterke befolkningsveksten det siste tiåret er høy innvandring. I denne perioden har det vært flest som kommer hit som arbeidsinnvandrere. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor stor arbeidsinnvandringen blir i årene fremover, og om arbeidsinnvandrerne slår seg ned i Norge eller drar tilbake til hjemlandet. Arbeidsinnvandringen fra EØS har vært gunstig for norsk økonomi. Den har gitt høyere sysselsetting og vekst, lavere inflasjon, mindre pressproblemer i arbeidsmarkedet, og dermed styrket offentlige finanser. Arbeidsinnvandringen har tilført bedriftene viktig kompetanse, slik at de kan opprettholde produksjon av høy kvalitet og være konkurransedyktige på internasjonalt nivå. Samtidig er ikke Norges tiltrekningskraft like sterk for alle innvandringskategorier. En sammenpresset lønnsstruktur med høyt lønnsnivå tiltrekker seg først og fremst innvandrere med lav formell kompetanse. Høy innvandring bidrar også til press på boligmarked og infrastruktur. For å sikre videre positive effekter av økt innvandring, er det avgjørende at innvandrernes yrkesdeltakelse er minst like stor som resten av befolkningen. Dette krever først og fremst en styrking av arbeidslinja, slik at arbeidstilbudet forblir høyt. Befolkningskonsentrasjon i et spredtbygd land Et globalt utviklingstrekk er økt befolkningskonsentrasjon i byer og tettsteder. Antall millionbyer har økt kraftig det siste århundret. I 1900 var det kun 12 millionbyer. I 1950 var antallet steget til 83, mens det i 2013 var over 500 (Damvad). Over halvparten av klodens befolkning bor nå i by. Grunnlaget for vekst, verdiskaping og økt produktivitet legges dermed i økende grad i byene. Norge følger på mange måter disse utviklingstrekkene. På midten av 1800-tallet bodde om lag ti prosent av befolkningen i tettbygde strøk (SSBs definisjon), mens andelen i dag er om lag 80 prosent, se kart. Siden 1970 har folketallet i Norge økt med 1,2 millioner. Hele 85 prosent av denne befolkningsveksten har skjedd i 20 byregioner. I store deler av landet for øvrig har det vært stagnasjon. Befolkningskonsentrasjonen skjer også innenfor den enkelte region og fylke. At vi har brukt større ressurser på en aktiv distriktspolitikk, ser ikke ut til å ha demmet opp mot en

7 7 sterk by- og tettstedsvekst også i Norge. I 2013 var det befolkningsvekst i 292 av dagens 428 kommuner. For en drøy tredjedel av disse kommunene (112 kommuner), skyldes befolkningsveksten nettoinnvandring. Ifølge befolkningsfremskrivningene til SSB vil den ujevne befolkningsveksten mellom ulike regioner og kommuner vedvare i tiårene fremover og slik sett forsterke de regionale ubalansene. Samtidig vokser byer og tettsteder sammen, og interaksjonen mellom ulike kommuner og regioner øker som følge av pendling, godstransport og handelsog kulturvirksomhet. BEFOLKNINGSVEKST I ALLE FYLKENE. Det er ventet befolkningsvekst i alle fylkene frem mot 2040, men sterkest vekst i og rundt byområdene. Kilde: SSB

8 8 BEFOLKNINGSTETTHET (PERSONER PER KM 2 ) I ENKELTE BYREGIONER. Det er stort potensial for økt fortetting i norske byer. Oslo har langt lavere befolkningstetthet enn andre europeiske byer. Kilde: OECD Norge skiller seg ut fra mange andre land ved at en større del av vekstkraften og utviklingen i næringslivet er knyttet til forvaltningen av naturressurser særlig langs kysten, herunder også i mindre næringsregioner (petroleum, fisk, energi). Videre skiller Norge seg ut ved at vi bor relativt spredt. Det gjelder også for byregionene. Utfordringene er dermed ikke først og fremst reelle plassproblemer, men andre flaskehalser, samt mange og motstridende hensyn innenfor byregionene.

9 9

10 10 2. Fremtiden bygges nå

11 11 Norsk økonomi har gjennom flere tiår vært omstillingsdyktig og produktiv. Dette har gitt økonomisk trygghet og vekst. Vi har spisskompetanse på mange viktige nærings- og samfunnsområder og en finansiell styrke som gir oss gode muligheter til å forme en god fremtid for kommende generasjoner. Norge har et stort vekstpotensial, men likevel kritiske utfordringer som må løses. Vi er et høykostland som nå har dalende produktivitetsvekst sammenlignet med tidligere perioder. Energisektorens rolle i norsk økonomi gjør oss dessuten sårbare for svingninger i de internasjonale energimarkedene. I tiårene fremover forventes det en reduksjon i oljesektorens betydning i norsk økonomi. Videre økonomisk vekst betinger et fortsatt produktivt og konkurransedyktig næringsliv. Det krever at pressutfordringer møtes med offensive grep. PRODUKTIVITETSVEKST I FASTLANDS-NORGE. Svakere produktivitetsvekst det siste tiåret sammenlignet med perioden før. Kilde: SSB

12 12 BEFOLKNINGEN ØKER MEST BLANT DE OVER 70 ÅR. Antall voksne og eldre vil øke mye i dette hundreåret. Kilde: SSB Vi blir flere og står overfor store demografiske endringer som vi ennå ikke har sett de fulle konsekvensene av. Vi blir stadig flere eldre som trenger ulike former for bistand. Samtidig blir vi færre sysselsatte per alderspensjonist. I 2060 vil hver femte person være 70 år eller eldre. Dette innebærer at antall eldre per yrkesaktiv nesten dobles fra dagens nivå. I tillegg vil eldrebølgen treffe landet ulikt, med til dels store variasjoner mellom ulike regioner. Vi må derfor jobbe og organisere oss smartere i tiden fremover.

13 13 UTSLIPP CO2 TONN PER INNBYGGER I DAG OG LAVUTSLIPPSSAMFUNNET Kilde: Miljødirektoratets rapport M -229 (2014) og SSB Samtidig må vi finne vår vei til lavutslippssamfunnet. Lavutslippssamfunnet handler om å skape mer med mindre. Både myndigheter og bedrifter må gjennomføre tiltak som realiserer potensialet for mer klimavennlige løsninger for fremtiden. FNs klimaambisjon vil for Norges del bety at utslippene må reduseres i størrelsesorden 80 prosent. Det krever at vi evner å utvikle, kommersialisere og ta i bruk innovasjoner og nye løsninger innenfor alle samfunnsområder.

14 Større og sterkere bo- og arbeidsmarkedsregioner 2.2. Klimavennlige og velfungerende byer og bomiljøer Den offentlige innsatsen for samfunnsbygging har historisk vært preget av fragmenterte beslutninger, med bevilgninger og vedtak rundt enkeltprosjekter. Lokale perspektiver har ofte stått i veien for større regionale muligheter. Ambisjonene har også inntil nylig vært moderate for investeringer i nødvendig infrastruktur. Realisering av større og sterkere bo- og arbeidsmarkedsregioner må være sentrale byggeklosser frem mot Det gir grunnlag for: Kompetente regioner: Økt tilfang av kompetent arbeidskraft og mer varierte jobbmuligheter. Effektive regioner: Mer helhetstenkning og større forutsigbarhet for næringsliv og befolkning. Innovative og omstillingsdyktige regioner: Bedre muligheter for innovasjon og omstilling, blant annet ved sammenkobling av ulike næringsmiljøer og kunnskapsklynger. En forutsetning er reduserte transportkostnader og økt pålitelighet i et mer sømløst transportnett. I dag hemmes vi av svakt utviklet infrastruktur mange steder. Klima, næringsutvikling og konkurransekraft er i økende grad sider av samme sak. Norge har et godt utgangspunkt i det grønne kappløpet ikke minst som følge av utslippsfri vannkraft og velutbygd infrastruktur for elektrisitet. Samtidig er en stor del av våre klimautslipp knyttet til transportsektoren, mens størstedelen av energi- bruken er knyttet til bygninger. Befolkningsveksten krever at vi må bygge flere boliger på en slik måte at vi skaper attraktive bomiljøer og mer kompakte byer. Kompakte byer gir mange økonomiske fordeler, blant annet gjennom utnyttelse av stordriftsfordeler ved investeringer i bygg,

15 15 infrastruktur og kommunale tjenester. I tillegg kommer potensielle kulturelle gevinster i form av økt mangfold og utvikling av nisjepreget tjenesteog kulturtilbud. Byområder er godt egnet til å utvikle et lavutslippssamfunn med vesentlige reduksjoner i ressursbruk, utslipp og avfall. Det krever endringer i forbruks- og produksjonsmønster. Smart grønn vekst krever kretsløpstenkning. Energieffektivisering, fornybar energi, resirkulering av materialer, nye bygningsløsninger, ny transportteknologi, mer kollektivtransport, bedre infrastruktur og bruk av IKT er løsninger som vil prege fremtidens byer. Areal- og infrastrukturutvikling må ses i sammenheng. Distansen til kollektivtransportløsningene må være så kort som mulig. Samtidig må urbane kvaliteter utvikles i nær sammenheng med familievennlige boområder og rekreasjonsmuligheter. KOMPAKTE BYER MED RIKTIG INFRASTRUKTUR KAN GI STORE UTSLIPPS- GEVINSTER. Atlanta og Barcelona er to byer med ulike strategier for byutvikling. Barcelona har langt mindre transportbehov og utslipp enn Atlanta som følge av sin kompakthet. Kilde: New Climate Economy Report 2014

16 Bedre organisering og økt gjennomføringskraft Både næringsutvikling og samfunnsutvikling handler om å se trendene før det er for sent. Det dreier seg om å omstille seg i tide. Nøkkelen til suksess for konkurransedyktige bedrifter og attraktive samfunn er gjennomføringsevne. I dag påføres både bedrifter og innbyggere unødige tids- og kostnadsbyrder, som følge av ineffektive forvaltningsstrukturer og trege plan- og utbyggingsprosesser. Det hemmer vekst og verdiskaping. For mange kan 2040 synes som fjern fremtid. For dem som planlegger, utvikler og bygger infrastruktur, eller planlegger større investeringsprosjekter i næringslivet, handler det om beslutninger som må tas nå. Skal vi møte de mulighetene som ligger i videre befolkningsvekst og næringsutvikling de neste tiårene, kreves det et skifte i hvordan vi planlegger og gjennomfører viktige samfunnsprosjekter i dag. Det gjelder nasjonalt, regionalt og lokalt. Raskere fremdrift og smartere utbygging av samferdselsprosjekter og annen offentlig infrastruktur er avgjørende for å sikre videre produktivitetsvekst. Dagens modeller innenfor samferdselssektoren er laget for å løse gårsdagens utfordringer. Det gjelder også kommunestrukturen. Vi må være villige til å reformere forvaltning og sektorer, slik at ambisjonene for fremtiden nås i tide.

17 17

18 18 3. Syv brikker i byggesettet frem mot 2040

19 19 Med utgangspunkt i våre perspektiver for fremtidig vekst og verdiskaping fremmer NHO syv forslag som blir viktige i byggesettet frem mot Disse handler om: 3.1. Ett statsbudsjett til investeringer i vei og jernbane Vår vilje til å prioritere investeringer i nødvendig infrastruktur. At vi velger de mest klimavennlige løsningene. Vår evne til å se investeringer i sammenheng på tvers av samfunnsområder. At vi lykkes i å øke tempoet i de krafttakene som må gjøres. At vi gjør effektive transportløsninger mer attraktive og sikrer fornuftig arealbruk. At vi legger til rette for at folk møter sine boligbehov også i tider med sterk befolkningsvekst. At vi organiserer samfunnet vårt i tråd med fremtidens krav og forventninger. Et velfungerende og godt utbygd transport- og logistikksystem har avgjørende betydning for næringslivets konkurranseevne. Med mer sømløs transport styrkes mulighetene for økt verdiskaping og produktivitet. En rapport fra TØI (2014) utarbeidet for NHO konkluderer tydelig om næringslivets nytte av samferdselsinvesteringer; både ved utvidet rekkevidde og reduserte reisetider.

20 20 ÅRLIG GJENNOMSNITT MILLIARDER KRONER TIL VEI- OG JERNBANEINVEST- ERINGER STATLIGE MIDLER OG BOMPENGER. Kilde: St.meld. nr. 16 ( ), Meld.St. 26 ( ) og NHO Norges posisjon i utkanten av Europa gir våre bedrifter avstandsulemper og økte transportkostnader sammenlignet med handelspartnere og konkurrenter andre steder. For norsk næringsliv er det særlig viktig at samferdselsløsningene binder landet vårt sammen, utvider regionene og knytter oss til resten av Europa. Samtidig er byene sentrale knutepunkter for all samferdsel (både gods og personer), og har en rolle som strekker seg utover byene i seg selv. Større bo- og arbeidsmarkedsregioner er generelt sett mer konkurranse- og omstillingsdyktige enn mindre regioner. Til tross for økte bevilgninger til samferdsel de siste årene, er det fortsatt store investeringsbehov som gjenstår. Fremkommelighetsproblemene for både gods og personer er betydelige over hele landet. Anslag basert på vekst i investeringsbehov fra tidligere stamnettutredninger, tilsier at vi må investere minst 1100 milliarder kroner frem mot Det tilsvarer et helt statsbudsjett i nåverdi. For å oppnå akseptabel standard senest innen 2040, må investeringsbevilgningene til vei og bane utgjøre om lag 55 milliarder kroner årlig i neste 20-årsperiode. Dette betyr at de årlige bevilgningene i gjennomsnitt må økes med minimum 45 prosent sammenlignet med dagens økonomiske rammer. Det er nødvendig at de tyngste løftene kommer tidlig i perioden. I tillegg kommer midler til drift og vedlikehold som sikrer at vedlikeholdsetterslepet på vei og bane tas igjen. Det gjelder også investeringer og vedlikehold av fylkes- og kommunale veier og annen samferdselsinfrastruktur.

21 21 Forutsetningen for å bruke store ressurser innen samferdselssektoren er at de utnyttes best mulig. Det medfører krevende prioriteringer og at investeringene i de ulike samferdselssektorene ses mer i sammenheng. Videre krever det reformer i planleggingsregimet, finansieringssystemet og gjennomføringsmodellene, slik at tempoet i samferdselsutbyggingen øker vesentlig. Eksempler: Rv 5 Florø Førde Ved utbyggingen av riksvei 5 mellom Florø og Førde ble reisetiden mellom byene redusert med 25 minutter til om lag 50 minutter. Veiforbindelsen har ført til at regionen er blitt betydelig tettere sammenvevd og det er etablert et felles bo- og arbeidsmarkedsområde. Synergier er skapt som følge av ulik næringsstruktur på de to stedene som utfyller hverandre. Veksten i pendlingen har vært på om lag 40 prosent totalt. Ny Oslofjord-forbindelse Moss Horten Kryssing av Oslofjorden vil være med på å binde sammen øst- og vestsiden av fjorden. I dag er disse i hovedsak to separate arbeidsmarkeder. TØI viser at ny kryssing av fjorden vil gi en vesentlig reduksjon i reisetiden mellom Østfold og Vestfold. Det anslås at antall pendlere vil øke fra om lag 500 personer hver vei i dag, til drøye 3500 pendlere ved ny Oslofjord-kryssing. Det potensielle arbeidsmarkedet er langt større. Et slikt integrert arbeidsmarked vil være til nytte for både arbeidstakere og bedrifter på begge sider. Kilde: TØI NHO mener: Det må bevilges minst 1100 milliarder kroner til investeringer i vei og jernbane frem til Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på minst 45 prosent i forhold til i dag. Følgende prioriteringer må legges til grunn: Økt satsing på samferdsel i bynære områder og sterke næringsregioner Nasjonale og internasjonale transportkorridorer for person- og godstransport som binder regioner og landsdeler sammen Kollektivtransport Knutepunkter for godstransport

22 Ny infrastruktur skaper nye endringsbehov Satsing på infrastruktur som utvider og integrerer regioner bør få konsekvenser for hvilke prioriteringer som gjøres i andre deler av samfunnet. Lokalisering av offentlig infrastruktur og organiseringen av det offentlige tjenesteapparatet, som sykehus, utdanningsinstitusjoner og statlige kontorer, er ofte begrunnet i historiske samferdselsårer fra mange tiår tilbake. En moderne infrastruktur bør legge til rette for å effektivisere offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon. Slik kan det sikres langt bedre utnyttelse av kompetansemiljøer i regionale arbeidsmarkeder og bidra til effektiv bruk av arbeidskraften. Endringsbehovet må også ses i sammenheng med de mulighetene som digital infrastruktur og nye teknologiske løsninger skaper. Den digitale økonomien er av sentral betydning for en moderne økonomi. Innenfor stadig flere områder er ikke IKT lenger en støttefunksjon, men en kjernefunksjon. IKT omformer helt grunnleggende måter varer og tjenester leveres på. Slik kan arbeidsprosesser effektiviseres og tjenestetilbudet forbedres i både privat og offentlig sektor. Digitaliseringen bidrar til økt verdiskaping og konkurransekraft, og er samtidig et vesentlig element for å løse samfunnsmessige utfordringer knyttet til blant annet eldrebølge, klima og transport. Investering i en robust digital infrastruktur legger grunnlag for å drive næringsvirksomhet over hele landet. Utviklingen innenfor IKT gjør for eksempel at offentlige tjenester i større grad kan leveres der folk bor. Det skaper også muligheter for mer fleksible arbeidsplasser der arbeidet kan utføres uavhengig av hvor selve bedriften er lokalisert. Investeringene i samferdselssektorene må også ses i sammenheng. I dag behandles og finansieres vei, bane, lufthavner, havner og annen kollektivtransport svært ulikt. Økt satsing på samferdsel vil etter hvert bety nye veier og jernbanestrekninger, som utvider og knytter ulike regioner tettere sammen. Resultatet vil bety kortere reisetid og økt pålitelighet. Dette må få konsekvenser for hvilke prioriteringer som gjøres i

23 23 andre deler av samferdselssektoren, jf. nedleggelse av Narvik Lufthavn i forbindelse med byggingen av den nye Hålogalandsbrua over Rombaksfjorden i Nordland. Nasjonal transportplan (NTP) bør bli et sentralt styringsverktøy, som bidrar til å fremme sammenheng i løsninger for infrastruktur og arealutnyttelse. Transportetatene vil da måtte få en tydeligere rolle som samfunnsutvikler og planlegger. En fremtidig organisering av samferdselssektoren bør sørge for et tydelig skille mellom forvaltning, tjenesteproduksjon og tilsyn. Videre er det viktig at fristilte sektorselskaper opererer på like vilkår med øvrige markedsaktører. Transportetatene må rendyrke sin rolle som forvalter, bestiller og kontrollør. Mulighetene for å etablere et felles samferdselsdirektorat som samler transportetatene bør utredes nærmere. Det vil kunne sikre robuste fagmiljøer og en bedre samkjøring og utnyttelse av ressursene. Det vil også kunne sikre at ulike vei- og jernbaneprosjekter koordineres bedre og ses tettere i sammenheng enn hva som er tilfellet i dag. NHO mener: Synergiene som økte investeringer i vei og bane gir, må tas ut i form av effektivisering av annen offentlig infrastruktur. Her må også mulighetene som styrket digital infrastruktur gir innarbeides. Nasjonal transportplan (NTP) bør være et sentralt styringsverktøy, som sikrer helhet og langsiktighet i de politiske målsettingene og valgene innenfor samferdselssektoren. Samferdselssektoren må reformeres, slik at rollene rendyrkes og markedet utnyttes bedre. Muligheten for å samle dagens transportetater i ett felles samferdselsdirektorat bør utredes.

24 Halvér planleggingstiden - fra ti til fem år I dag tar det altfor lang tid å planlegge og bygge ut ny infrastruktur. Det avgjørende for næringslivet er at veien, skinnene eller strømnettet er klare for bruk raskest mulig. Innenfor samferdsel er det særlig behov for et langt mer effektivt planregime og større forutsigbarhet i finansieringen av samferdselsprosjekter. I gjennomsnitt tar det i dag ni-ti år å planlegge et samferdselsprosjekt. Det er politisk enighet om at planleggingstiden skal halveres. Da er det nødvendig å se på flere tiltak. Det er behov for bedre koordinering innenfor og mellom forvaltningsnivåene. Særlig er det behov for å effektivisere innsigelsesordningen. Det bør også fastsettes tidsfrister for når de ulike stegene i planleggingen skal være ferdig. Videre vil økt bruk av statlig plan for prosjekter av nasjonal betydning være nødvendig. MANGE PLANLEGGINGSFAS- ER FORSINKER. TIDSBRUK I FORBEREDELSER AV STORE PROSJEKTER FØR BYGGING Kilde: Statens vegvesen

25 25 Erfaring viser også at dagens tradisjonelle finansieringsmodeller med årlige budsjettvedtak ikke gir den forutsigbarheten som er nødvendig for rask og effektiv gjennomføring av utbyggingsprosjekter. Dagens system med politiske kompromisser i enkelte budsjettår og i enkeltprosjekter er med på å svekke NTPs faglige og langsiktige rolle som styringsverktøy. Derfor bør det i større grad tas i bruk nye finansierings- og gjennomføringsmodeller. Det viktigste grepet er å sikre at prosjektene er fullfinansiert før oppstart, slik at de skjermes mot usikkerheten knyttet til årlige budsjettbevilgninger. Det finnes ulike løsninger som bør vurderes: Flerårig budsjettering, statlige lån, statlige aksjeselskap, OPS og statsgaranterte obligasjoner. Felles er at de alle gir bedre betingelser for å kombinere rask fremdrift med høy kvalitet og lave kostnader i hele prosjektets levetid. Den finansieringsmodellen som er best egnet til det enkelte prosjekt bør velges. Det er også behov for mer effektive prosesser når det gjelder annen infrastruktur, som utvikling av vann- og avløpsnett, bredbånd/fiber og strømnettet. I perioder settes næringsutviklingen på vent i påvente av nettilgang. Raskere plan- og konsesjonsprosesser er nødvendig for å møte fremtidens økte behov for effektiv energitilgang. NHO mener: Planleggingstiden for samferdselsprosjekter må være på maksimalt fem år. Innsigelsesordningen må effektiviseres, og det må fastsettes tidsfrister for de ulike stegene i planleggingen. Nye finansierings- og gjennomføringsmodeller må tas i bruk for å redusere usikkerheten rundt årlige budsjettbevilgninger. Raskere plan- og konsesjonsprosesser for nettutvikling er nødvendig for å møte fremtidens energibehov. Økt bruk av statlig reguleringsplan for prosjekter av nasjonal betydning.

26 Doble kapasiteten i kollektivtilbudet i rushtiden Behovet for mer effektive transportløsninger er særlig stort i de største bo- og arbeidsmarkedsregionene. I dag preges inn- og utpendling av ineffektive transportsystemer, høy privatbilbruk og store klimautslipp. Uten kraftige grep vil situasjonen forverres ytterligere. For flere byområder ventes en befolkningsvekst på over 30 prosent frem til 2040 (SSB). I tillegg vil behovet for gods- og annen nyttetransport bli større med økende aktivitetsnivå i økonomien. Jernbanen må i fremtiden spille en større rolle i fremføring av persontransportreiser. Utbyggingen av blant annet InterCitytriangelet er her en viktig brikke. I tillegg til jernbane er det nødvendig å satse på kollektive transporttjenester som buss, trikk og t-bane. Befolkningsveksten vil føre til en betydelig økning av transportomfanget. Hvis folk bruker like mye bil som i dag, vil det bety om lag en halv million flere bilreiser hver dag i Oslo og Akershus, om lag flere i Bergensområdet, flere i Stavangerområdet og om lag i Trondheimsområdet i Dette vil skape kork, køer og kaos som rammer både næringslivets transportbehov og persontransporten. FREMTIDIG BILBRUK Kilde: Urbanet analyse, NHOs beregninger.

27 27 En storstilt kapasitetsøkning i kollektivtilbudet er avgjørende for at kollektivtransport (sammen med sykkel og gange) skal kunne avhjelpe veksten i personreiser i byområdene. NHO mener kapasiteten i kollektivtilbudet som minimum bør fordobles i rushtiden frem til Det krever en storstilt oppgradering av eksisterende infrastruktur og linjenett. I tillegg må det anskaffes nødvendig materiell som sikrer tilstrekkelig kapasitet og utvidet tjenestetilbud for tog, t-bane, trikk og buss. I denne sammenheng må også arbeidet med fremkommelighetstiltak på infrastrukturen videreføres, samt oppgradere knutepunkter og stasjoner. Midler til drift av kollektivtransporten må også prioriteres. En videre kraftig økning i statens bidrag til kollektivinfrastruktur er nødvendig for å lykkes med en rask opptrapping av kollektivtilbudet. Midlene må være langsiktige og forutsigbare, slik at planleggingen og gjennomføring av tiltakene skjer så effektivt som mulig. Utvikling av bymiljøavtaler som sikrer nettopp dette vil være et viktig virkemiddel. For å styrke kollektivtilbudet er det nødvendig med en bedre samordning av samferdselspolitikken og arealpolitikken. Effekten av kollektivsatsingen blir størst dersom den kombineres med en arealpolitikk som fortetter rundt kollektivknutepunkter. For å oppnå dette, bør staten stille krav til kommuner og fylkeskommuner som sikrer at bevilgningene støtter opp om en arealpolitikk som konsentrerer arbeidsplasser og boliger rundt kollektivknutepunktene. I Sverige er det utviklet en modell, Stockholmsforhandling. Den kobler utbygging av infrastruktur, med krav knyttet til blant annet miljø og boligbygging. Regjeringen gir en forhandler vide fullmakter innenfor et rammeverk i økonomi og tid, med frihet til å forhandle frem lokale løsninger for å oppnå regjeringens ønsker. Forhandler inviterer aktørene tidlig inn i prosessen og får nødvendige avklaringer. Det sikrer fremdriften. Kommunene gis økonomiske insentiver, for eksempel til å bygge boliger. Dersom kommunene ikke følger avtalt takt i boligbyggingen, blir de pengene kommunene har forskuddsbetalt til infrastrukturutbyggingen utbetalt fem år senere enn hvis de følger avtalt årstakt.

28 28 En strategi med bruk av restriktive tiltak for bilbruk, og en arealpolitikk som bygger opp om kollektivtransporten, gir lavere kostnader både til drift og investeringer. For å påvirke reiseetterspørselen på kort sikt, er innføring av køprising et effektivt virkemiddel. Det kan gi bedre fremkommelighet i rushtrafikken for arbeidspendlere, næringsdrivende og godstransporten. Krav om køprising må inngå som ett av flere tiltak i en tiltakspakke, og et styrket kollektivtilbud må være på plass før køprising innføres. Arealpolitikk vil påvirke reiseetterspørselen på lang sikt. Lokalisering av boliger og arbeidsplasser, og parkeringsdekning, er premisser som i mange tilfeller allerede er lagt. Planleggingen av kollektivtransporten de neste år må derfor starte allerede i dag. Det må legges til rette for at plankompetansen styrkes, og at de ulike aktørene spiller på lag. NHO mener: Kollektivtransporten må møte befolkningsveksten i de største byområdene. Det betyr at kapasiteten i kollektivtilbudet minst må dobles i rushtiden innen Det må stilles krav til arealpolitikken, slik at boliger og arbeidsplasser konsentreres rundt kollektivknutepunkter. Tidsdifferensierte bompenger (køprising) bør innføres i de største byene når gode kollektivtilbud er på plass.

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Hvorfor er næringslivet opptatt av kommunestruktur? Innlegg @ NHOs frokostseminar 2014, Mesh, Oslo

Hvorfor er næringslivet opptatt av kommunestruktur? Innlegg @ NHOs frokostseminar 2014, Mesh, Oslo Næringslivets Hovedorganisasjon Tale: 02. desember 2014 Taler: Adm. direktør Kristin Skogen Lund Hvorfor er næringslivet opptatt av kommunestruktur? Innlegg @ NHOs frokostseminar 2014, Mesh, Oslo Sjekkes

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand?

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand? Mål om nullvekst - vesentlige tiltak Bybane til Fyllingsdalen By og land hand i hand? Bybane til Åsane Knutepunktsutvikling Noen umiddelbare innspill til NTP-grunnlaget Realisering av (gang- og) sykkelstrategi

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale

Detaljer

Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4

Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4 Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4 Bygg- og eiendomsnæringens bidrag til å løse nasjonale vekst og miljøutfordringer hvem skal dra lasset og hvordan? B y g g e n æ r i n g e n

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012 ÅM 0 POLITISKE UTTALELSER Redaksjonskomiteens innstilling Redaksjonskomiteen innstiller på at Oslo Venstres årsmøte behandler uttalelser. Redaksjonskomiteens innstiller på at følgende uttalelser behandles:

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene?

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Bymiljøavtaler og andre statlige virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Frokostmøte Analyse

Detaljer

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Samarbeider om å fjerne grensehindre mellom Norge og Sverige gjennom Regjeringene Nordisk Råd og ministerråd Grensekomiteene Parlamentene 27.02.2013 1 Arbeid

Detaljer

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11. Horten kommune Vår ref. 15/36053 15/3190-3 / FA-N00 Saksbehandler: Katja Buen Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Bærekraftige byer og sterke distrikter. Diskusjonsnotat

Bærekraftige byer og sterke distrikter. Diskusjonsnotat Bærekraftige byer og sterke distrikter Diskusjonsnotat 1 Ny stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter Regjeringen vil ruste Norge for fremtiden og sikre bærekraftig vekst og verdiskaping

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012 HH utredning og NTP høring Alf S. Johansen 10.02.2012 BAKGRUNN FOR NTP 2014-2023 Nasjonale mål for transportsektoren Perspektivanalyser trender og drivkrefter Konkurranseflater og grunnprognoser for person-

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus - et utviklingssamarbeid Ass. fylkesdir Per A. Kierulf Bakgrunn ü 260 000 flere innbyggere fram til 2030 ü Behov for koordinering av utvikling

Detaljer

ØRUs årskonferanse - 25. april 2013 Fylkesordfører og leder i politisk styringsgruppe Nils Åge Jegstad Plansekretariatet v/marit Øhrn Langslet

ØRUs årskonferanse - 25. april 2013 Fylkesordfører og leder i politisk styringsgruppe Nils Åge Jegstad Plansekretariatet v/marit Øhrn Langslet ØRUs årskonferanse - 25. april 2013 Fylkesordfører og leder i politisk styringsgruppe Nils Åge Jegstad Plansekretariatet v/marit Øhrn Langslet Oslo og Akershus vokser 350 000 nye innbyggere i 2030 Muligheter

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL Geir Isaksen Konsernsjef NSB Forutsetninger: Folketallet i Norge passerer 6 million mennesker i år 2031, det vil si en årlig vekst på omlag1,5 % i gjennomsnitt over

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes

Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes Befolkningen vokser og de fleste flytter til byene. Bo- og arbeidsmarkedsregioner. Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst. 2009-2014 2,5 % 2,5 % 2,0 % 2,0

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO Grønn Skipsfart Marius Holm, ZERO Globale utslipp Olje 21 % Gass 19 % Kull 25 % Annet: (Landbruk, avskoging og prosessindus tri) 35 % CO 2 -reserver: 3000 gigatonn Budsjettet: 900 gigatonn CO 2 Begrensninger

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP. Orientering Orkdalsregionen

Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP. Orientering Orkdalsregionen Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP Orientering Orkdalsregionen 4.juni 2015 v/gaute Dahl Disposisjon Styringsgruppe for RTP, vedtak og milepælsplan Retningslinje

Detaljer

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Grensekomiteen Värmland Østfold, 12. februar 2013 Holger Schlaupitz, fagleder i Naturvernforbundet Foto: Leif-Harald Ruud

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ!

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Forvitring eller fornyelse Trønderbanen og Meråkerbanen utgjør viktige ferdselsårer for gods- og persontransport

Detaljer

Samferdselspolitikken mot 2030. NHOs innspill til Nasjonal transportplan 2018-2029

Samferdselspolitikken mot 2030. NHOs innspill til Nasjonal transportplan 2018-2029 Samferdselspolitikken mot 2030 NHOs innspill til Nasjonal transportplan 2018-2029 2 Utgiver: Næringslivets Hovedorganisasjon September 2015 Opplag: 2.000 Design: Kaland Marketing Foto: Shutterstock Korrektur

Detaljer

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien Tetthet fremmer vekst Tette bo- og arbeidsmarkedsregioner er viktige kilder til vekst Transaksjonskostnader blir lavere Bedrer grunnlaget

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

PLANKONFERANSE 2013 29.10.2013

PLANKONFERANSE 2013 29.10.2013 PLANKONFERANSE 2013 29.10.2013 Planlegging nasjonale utfordringer og lokale løsninger Assisterende fylkesmann Rune Fjeld Hotel Grand Terminus 1 I NY STATLIG POLITIKK? 1 TO GRUNNLEGGENDE UTGANGSPUNKT I

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Funksjonelle byregioner og Regjeringens storbypolitikk. Erik Vieth Pedersen, Planavdelingen By- og regionkonferanse, Trondheim 6.

Funksjonelle byregioner og Regjeringens storbypolitikk. Erik Vieth Pedersen, Planavdelingen By- og regionkonferanse, Trondheim 6. Funksjonelle byregioner og Regjeringens storbypolitikk Erik Vieth Pedersen, Planavdelingen By- og regionkonferanse, Trondheim 6. mai 2015 Innhold 1. Regionbegrepet, Byvekst 2. Funksjonelle byregioner,

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK

HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK LØSNINGER I VEST Øyvind Halleraker (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen Bergen, 25.8.2011 På tide med Høyrepolitikk! SIST HØYRE HADDE SAMFERDSELSMINISTEREN KORT OPPSUMMERT

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Feltperiode: 26.11 7.12. 2015 Utvalg: Medlemmer i næringsrådene Veiemetode: Tallene er veid Kontakt Bergen Næringsråd: Atle Kvamme

Detaljer

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Hilde Terese Hamre Seksjonssjef Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo Partnerskap stat-region-kommune Partnerskap- får til mer sammen enn

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE. SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/916 Klassering: 110/Q60 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Kommuneplan "Oslo mot 2030"

Kommuneplan Oslo mot 2030 Til: Oslo kommune ved byrådsavdeling for finans postmottak@byr.oslo.kommune.no Kommuneplan "Oslo mot 2030" Viser til Byrådssak 1013.1/14 Kommuneplan "Oslo mot 2030" Utleggelse til offentlig ettersyn. NHO

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 [9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional

Detaljer