Befolkningen vokser raskt. Fremtiden bygges nå.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Befolkningen vokser raskt. Fremtiden bygges nå."

Transkript

1 Befolkningen vokser raskt. Fremtiden bygges nå. 1

2 2 Forord Norge vokser raskt. Når dagens 15-åringer fyller 40, kan befolkningen nærme seg sju millioner. I dag har vi rundet fem millioner innbyggere. Over lengre tid har vi hatt en befolkningsvekst med konsentrasjon i byer og bynære områder. Den vil fortsette i lang tid fremover. Frem mot 2040 venter vi vekst i alle fylkene. Likevel er det store forskjeller mellom regionene. Det forventes sterkest vekst i byområdene, mens mange mindre sentrale strøk vil oppleve befolkningsnedgang. I dag bor tre fjerdedeler av landets befolkning i de 20 største byregionene. Samtidig har vi sterke næringsregioner med høy verdiskaping i andre deler av landet som har utfordringer med å være attraktive for mange nok. Befolkningsutviklingen kan gi oss unike muligheter, men det forutsetter omstilling. Både regioner med sterk vekst og regioner med stagnasjon er sårbare dersom omstillingsevnen ikke er til stede. Hvordan vi håndterer dette, vil dermed være avgjørende for Norges og norsk næringslivs konkurransekraft fremover. Jobben med å bygge Norges fremtid starter nå. På NHOs Årskonferanse #7millioner presenteres sentrale elementer i dette byggesettet. Det handler om å: Bygge bo- og arbeidsmarkedsregioner som evner å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft og nye investeringer i næringslivet. Møte voksesmerter med vesentlige forbedringer i veier og kollektivtransport som skaper velfungerende og miljøvennlige byer og verdiskapende næringsregioner. Øke produktiviteten gjennom et taktskifte i utviklingen av viktige samfunnsprosjekter, med bedre organisering og større gjennomføringskraft. #7millioner trekker dermed linjene fra NHOs foregående årskonferanser, hvor løsninger for et vekstkraftig og konkurransedyktig Norge er blitt presentert og drøftet. Smartere vekst (2010) slo fast betydningen av økt produktivitet i både næringsliv og offentlig sektor. Velferdsfellen (2011) trakk opp utfordringene velferdssamfunnet vårt møter som følge av eldrebølgen, trygdebølgen og migrasjonsbølgen. Alle gode krefter (2012) pekte på økende regionale ubalanser i Norge og behovet for bedre arbeidsdeling mellom privat og offentlig sektor. Oppdrag Energi (2013) pekte på sentrale muligheter for vekst og utvikling for energinasjonen Norge i retning av et fremtidig lavutslippssamfunn, og Læringslivet (2014) understreket at kompetanse er den viktigste enkeltfaktor for økt produktivitet og utvikling. Vennlig hilsen Tore Ulstein President Næringslivets Hovedorganisasjon

3 3 Innhold Forord Demografi og geografi Fremtiden bygges nå Større og sterkere bo- og arbeidsmarkedsregioner Klimavennlige og velfungerende byer og bomiljøer Bedre organisering og økt gjennomføringskraft Syv brikker i byggesettet frem mot Ett statsbudsjett til investeringer i vei og jernbane Ny infrastruktur skaper nye endringsbehov Halvér planleggingstid - fra ti til fem år Doble kapasiteten i kollektivtilbudet i rushtiden Nullutslipp fra landbasert transport i nye boliger trengs for å holde tritt med befolkningsveksten Ett land med 100 kommuner, der ett byområde = én kommune...33

4 4 1. Demografi og geografi

5 5 NORGES BEFOLKNING FREM MOT Befolkningsfremkrivningen påvirkes av fruktbarhet, levealder og netto innvandring. Høy nasjonal vekst betyr; høy fruktbarhet, høy levealder, middels innenlandsk flytting og høy nettoinnvandring. Kilde: SSB Historisk høy befolkningsvekst Norge har hatt en langvarig befolkningsvekst. De siste ti årene har veksten økt markant. Fortsetter veksten, kan Norges befolkning telle nærmere to millioner flere innbyggere i 2040 enn i dag. I toppåret 2011 var befolkningsveksten på størrelse med Drammen by (cirka størrelse ). Sammenlignet med mange andre EU-land, der mange land har stagnasjon og forventer befolkningsnedgang, er Norge i en unik posisjon. Befolkningsvekst er en forutsetning for et bærekraftig samfunn og økonomisk vekst, gitt at den møtes på riktig måte. HØY VEKST I NORGE SAMMENLIGNET MED EU. Befolkningsveksten i Norge vil være langt større enn i mange EU-land i de kommende år. Kilde: SSB og Eurostat

6 6 BEFOLKNINGSVEKST Den siste kraftige veksten er drevet av høy innvandring. Økningen sammenfaller med Schengen-avtalen fra 2001 og EUs utvidelse i Kilde: SSB Hovedårsaken til den sterke befolkningsveksten det siste tiåret er høy innvandring. I denne perioden har det vært flest som kommer hit som arbeidsinnvandrere. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor stor arbeidsinnvandringen blir i årene fremover, og om arbeidsinnvandrerne slår seg ned i Norge eller drar tilbake til hjemlandet. Arbeidsinnvandringen fra EØS har vært gunstig for norsk økonomi. Den har gitt høyere sysselsetting og vekst, lavere inflasjon, mindre pressproblemer i arbeidsmarkedet, og dermed styrket offentlige finanser. Arbeidsinnvandringen har tilført bedriftene viktig kompetanse, slik at de kan opprettholde produksjon av høy kvalitet og være konkurransedyktige på internasjonalt nivå. Samtidig er ikke Norges tiltrekningskraft like sterk for alle innvandringskategorier. En sammenpresset lønnsstruktur med høyt lønnsnivå tiltrekker seg først og fremst innvandrere med lav formell kompetanse. Høy innvandring bidrar også til press på boligmarked og infrastruktur. For å sikre videre positive effekter av økt innvandring, er det avgjørende at innvandrernes yrkesdeltakelse er minst like stor som resten av befolkningen. Dette krever først og fremst en styrking av arbeidslinja, slik at arbeidstilbudet forblir høyt. Befolkningskonsentrasjon i et spredtbygd land Et globalt utviklingstrekk er økt befolkningskonsentrasjon i byer og tettsteder. Antall millionbyer har økt kraftig det siste århundret. I 1900 var det kun 12 millionbyer. I 1950 var antallet steget til 83, mens det i 2013 var over 500 (Damvad). Over halvparten av klodens befolkning bor nå i by. Grunnlaget for vekst, verdiskaping og økt produktivitet legges dermed i økende grad i byene. Norge følger på mange måter disse utviklingstrekkene. På midten av 1800-tallet bodde om lag ti prosent av befolkningen i tettbygde strøk (SSBs definisjon), mens andelen i dag er om lag 80 prosent, se kart. Siden 1970 har folketallet i Norge økt med 1,2 millioner. Hele 85 prosent av denne befolkningsveksten har skjedd i 20 byregioner. I store deler av landet for øvrig har det vært stagnasjon. Befolkningskonsentrasjonen skjer også innenfor den enkelte region og fylke. At vi har brukt større ressurser på en aktiv distriktspolitikk, ser ikke ut til å ha demmet opp mot en

7 7 sterk by- og tettstedsvekst også i Norge. I 2013 var det befolkningsvekst i 292 av dagens 428 kommuner. For en drøy tredjedel av disse kommunene (112 kommuner), skyldes befolkningsveksten nettoinnvandring. Ifølge befolkningsfremskrivningene til SSB vil den ujevne befolkningsveksten mellom ulike regioner og kommuner vedvare i tiårene fremover og slik sett forsterke de regionale ubalansene. Samtidig vokser byer og tettsteder sammen, og interaksjonen mellom ulike kommuner og regioner øker som følge av pendling, godstransport og handelsog kulturvirksomhet. BEFOLKNINGSVEKST I ALLE FYLKENE. Det er ventet befolkningsvekst i alle fylkene frem mot 2040, men sterkest vekst i og rundt byområdene. Kilde: SSB

8 8 BEFOLKNINGSTETTHET (PERSONER PER KM 2 ) I ENKELTE BYREGIONER. Det er stort potensial for økt fortetting i norske byer. Oslo har langt lavere befolkningstetthet enn andre europeiske byer. Kilde: OECD Norge skiller seg ut fra mange andre land ved at en større del av vekstkraften og utviklingen i næringslivet er knyttet til forvaltningen av naturressurser særlig langs kysten, herunder også i mindre næringsregioner (petroleum, fisk, energi). Videre skiller Norge seg ut ved at vi bor relativt spredt. Det gjelder også for byregionene. Utfordringene er dermed ikke først og fremst reelle plassproblemer, men andre flaskehalser, samt mange og motstridende hensyn innenfor byregionene.

9 9

10 10 2. Fremtiden bygges nå

11 11 Norsk økonomi har gjennom flere tiår vært omstillingsdyktig og produktiv. Dette har gitt økonomisk trygghet og vekst. Vi har spisskompetanse på mange viktige nærings- og samfunnsområder og en finansiell styrke som gir oss gode muligheter til å forme en god fremtid for kommende generasjoner. Norge har et stort vekstpotensial, men likevel kritiske utfordringer som må løses. Vi er et høykostland som nå har dalende produktivitetsvekst sammenlignet med tidligere perioder. Energisektorens rolle i norsk økonomi gjør oss dessuten sårbare for svingninger i de internasjonale energimarkedene. I tiårene fremover forventes det en reduksjon i oljesektorens betydning i norsk økonomi. Videre økonomisk vekst betinger et fortsatt produktivt og konkurransedyktig næringsliv. Det krever at pressutfordringer møtes med offensive grep. PRODUKTIVITETSVEKST I FASTLANDS-NORGE. Svakere produktivitetsvekst det siste tiåret sammenlignet med perioden før. Kilde: SSB

12 12 BEFOLKNINGEN ØKER MEST BLANT DE OVER 70 ÅR. Antall voksne og eldre vil øke mye i dette hundreåret. Kilde: SSB Vi blir flere og står overfor store demografiske endringer som vi ennå ikke har sett de fulle konsekvensene av. Vi blir stadig flere eldre som trenger ulike former for bistand. Samtidig blir vi færre sysselsatte per alderspensjonist. I 2060 vil hver femte person være 70 år eller eldre. Dette innebærer at antall eldre per yrkesaktiv nesten dobles fra dagens nivå. I tillegg vil eldrebølgen treffe landet ulikt, med til dels store variasjoner mellom ulike regioner. Vi må derfor jobbe og organisere oss smartere i tiden fremover.

13 13 UTSLIPP CO2 TONN PER INNBYGGER I DAG OG LAVUTSLIPPSSAMFUNNET Kilde: Miljødirektoratets rapport M -229 (2014) og SSB Samtidig må vi finne vår vei til lavutslippssamfunnet. Lavutslippssamfunnet handler om å skape mer med mindre. Både myndigheter og bedrifter må gjennomføre tiltak som realiserer potensialet for mer klimavennlige løsninger for fremtiden. FNs klimaambisjon vil for Norges del bety at utslippene må reduseres i størrelsesorden 80 prosent. Det krever at vi evner å utvikle, kommersialisere og ta i bruk innovasjoner og nye løsninger innenfor alle samfunnsområder.

14 Større og sterkere bo- og arbeidsmarkedsregioner 2.2. Klimavennlige og velfungerende byer og bomiljøer Den offentlige innsatsen for samfunnsbygging har historisk vært preget av fragmenterte beslutninger, med bevilgninger og vedtak rundt enkeltprosjekter. Lokale perspektiver har ofte stått i veien for større regionale muligheter. Ambisjonene har også inntil nylig vært moderate for investeringer i nødvendig infrastruktur. Realisering av større og sterkere bo- og arbeidsmarkedsregioner må være sentrale byggeklosser frem mot Det gir grunnlag for: Kompetente regioner: Økt tilfang av kompetent arbeidskraft og mer varierte jobbmuligheter. Effektive regioner: Mer helhetstenkning og større forutsigbarhet for næringsliv og befolkning. Innovative og omstillingsdyktige regioner: Bedre muligheter for innovasjon og omstilling, blant annet ved sammenkobling av ulike næringsmiljøer og kunnskapsklynger. En forutsetning er reduserte transportkostnader og økt pålitelighet i et mer sømløst transportnett. I dag hemmes vi av svakt utviklet infrastruktur mange steder. Klima, næringsutvikling og konkurransekraft er i økende grad sider av samme sak. Norge har et godt utgangspunkt i det grønne kappløpet ikke minst som følge av utslippsfri vannkraft og velutbygd infrastruktur for elektrisitet. Samtidig er en stor del av våre klimautslipp knyttet til transportsektoren, mens størstedelen av energi- bruken er knyttet til bygninger. Befolkningsveksten krever at vi må bygge flere boliger på en slik måte at vi skaper attraktive bomiljøer og mer kompakte byer. Kompakte byer gir mange økonomiske fordeler, blant annet gjennom utnyttelse av stordriftsfordeler ved investeringer i bygg,

15 15 infrastruktur og kommunale tjenester. I tillegg kommer potensielle kulturelle gevinster i form av økt mangfold og utvikling av nisjepreget tjenesteog kulturtilbud. Byområder er godt egnet til å utvikle et lavutslippssamfunn med vesentlige reduksjoner i ressursbruk, utslipp og avfall. Det krever endringer i forbruks- og produksjonsmønster. Smart grønn vekst krever kretsløpstenkning. Energieffektivisering, fornybar energi, resirkulering av materialer, nye bygningsløsninger, ny transportteknologi, mer kollektivtransport, bedre infrastruktur og bruk av IKT er løsninger som vil prege fremtidens byer. Areal- og infrastrukturutvikling må ses i sammenheng. Distansen til kollektivtransportløsningene må være så kort som mulig. Samtidig må urbane kvaliteter utvikles i nær sammenheng med familievennlige boområder og rekreasjonsmuligheter. KOMPAKTE BYER MED RIKTIG INFRASTRUKTUR KAN GI STORE UTSLIPPS- GEVINSTER. Atlanta og Barcelona er to byer med ulike strategier for byutvikling. Barcelona har langt mindre transportbehov og utslipp enn Atlanta som følge av sin kompakthet. Kilde: New Climate Economy Report 2014

16 Bedre organisering og økt gjennomføringskraft Både næringsutvikling og samfunnsutvikling handler om å se trendene før det er for sent. Det dreier seg om å omstille seg i tide. Nøkkelen til suksess for konkurransedyktige bedrifter og attraktive samfunn er gjennomføringsevne. I dag påføres både bedrifter og innbyggere unødige tids- og kostnadsbyrder, som følge av ineffektive forvaltningsstrukturer og trege plan- og utbyggingsprosesser. Det hemmer vekst og verdiskaping. For mange kan 2040 synes som fjern fremtid. For dem som planlegger, utvikler og bygger infrastruktur, eller planlegger større investeringsprosjekter i næringslivet, handler det om beslutninger som må tas nå. Skal vi møte de mulighetene som ligger i videre befolkningsvekst og næringsutvikling de neste tiårene, kreves det et skifte i hvordan vi planlegger og gjennomfører viktige samfunnsprosjekter i dag. Det gjelder nasjonalt, regionalt og lokalt. Raskere fremdrift og smartere utbygging av samferdselsprosjekter og annen offentlig infrastruktur er avgjørende for å sikre videre produktivitetsvekst. Dagens modeller innenfor samferdselssektoren er laget for å løse gårsdagens utfordringer. Det gjelder også kommunestrukturen. Vi må være villige til å reformere forvaltning og sektorer, slik at ambisjonene for fremtiden nås i tide.

17 17

18 18 3. Syv brikker i byggesettet frem mot 2040

19 19 Med utgangspunkt i våre perspektiver for fremtidig vekst og verdiskaping fremmer NHO syv forslag som blir viktige i byggesettet frem mot Disse handler om: 3.1. Ett statsbudsjett til investeringer i vei og jernbane Vår vilje til å prioritere investeringer i nødvendig infrastruktur. At vi velger de mest klimavennlige løsningene. Vår evne til å se investeringer i sammenheng på tvers av samfunnsområder. At vi lykkes i å øke tempoet i de krafttakene som må gjøres. At vi gjør effektive transportløsninger mer attraktive og sikrer fornuftig arealbruk. At vi legger til rette for at folk møter sine boligbehov også i tider med sterk befolkningsvekst. At vi organiserer samfunnet vårt i tråd med fremtidens krav og forventninger. Et velfungerende og godt utbygd transport- og logistikksystem har avgjørende betydning for næringslivets konkurranseevne. Med mer sømløs transport styrkes mulighetene for økt verdiskaping og produktivitet. En rapport fra TØI (2014) utarbeidet for NHO konkluderer tydelig om næringslivets nytte av samferdselsinvesteringer; både ved utvidet rekkevidde og reduserte reisetider.

20 20 ÅRLIG GJENNOMSNITT MILLIARDER KRONER TIL VEI- OG JERNBANEINVEST- ERINGER STATLIGE MIDLER OG BOMPENGER. Kilde: St.meld. nr. 16 ( ), Meld.St. 26 ( ) og NHO Norges posisjon i utkanten av Europa gir våre bedrifter avstandsulemper og økte transportkostnader sammenlignet med handelspartnere og konkurrenter andre steder. For norsk næringsliv er det særlig viktig at samferdselsløsningene binder landet vårt sammen, utvider regionene og knytter oss til resten av Europa. Samtidig er byene sentrale knutepunkter for all samferdsel (både gods og personer), og har en rolle som strekker seg utover byene i seg selv. Større bo- og arbeidsmarkedsregioner er generelt sett mer konkurranse- og omstillingsdyktige enn mindre regioner. Til tross for økte bevilgninger til samferdsel de siste årene, er det fortsatt store investeringsbehov som gjenstår. Fremkommelighetsproblemene for både gods og personer er betydelige over hele landet. Anslag basert på vekst i investeringsbehov fra tidligere stamnettutredninger, tilsier at vi må investere minst 1100 milliarder kroner frem mot Det tilsvarer et helt statsbudsjett i nåverdi. For å oppnå akseptabel standard senest innen 2040, må investeringsbevilgningene til vei og bane utgjøre om lag 55 milliarder kroner årlig i neste 20-årsperiode. Dette betyr at de årlige bevilgningene i gjennomsnitt må økes med minimum 45 prosent sammenlignet med dagens økonomiske rammer. Det er nødvendig at de tyngste løftene kommer tidlig i perioden. I tillegg kommer midler til drift og vedlikehold som sikrer at vedlikeholdsetterslepet på vei og bane tas igjen. Det gjelder også investeringer og vedlikehold av fylkes- og kommunale veier og annen samferdselsinfrastruktur.

21 21 Forutsetningen for å bruke store ressurser innen samferdselssektoren er at de utnyttes best mulig. Det medfører krevende prioriteringer og at investeringene i de ulike samferdselssektorene ses mer i sammenheng. Videre krever det reformer i planleggingsregimet, finansieringssystemet og gjennomføringsmodellene, slik at tempoet i samferdselsutbyggingen øker vesentlig. Eksempler: Rv 5 Florø Førde Ved utbyggingen av riksvei 5 mellom Florø og Førde ble reisetiden mellom byene redusert med 25 minutter til om lag 50 minutter. Veiforbindelsen har ført til at regionen er blitt betydelig tettere sammenvevd og det er etablert et felles bo- og arbeidsmarkedsområde. Synergier er skapt som følge av ulik næringsstruktur på de to stedene som utfyller hverandre. Veksten i pendlingen har vært på om lag 40 prosent totalt. Ny Oslofjord-forbindelse Moss Horten Kryssing av Oslofjorden vil være med på å binde sammen øst- og vestsiden av fjorden. I dag er disse i hovedsak to separate arbeidsmarkeder. TØI viser at ny kryssing av fjorden vil gi en vesentlig reduksjon i reisetiden mellom Østfold og Vestfold. Det anslås at antall pendlere vil øke fra om lag 500 personer hver vei i dag, til drøye 3500 pendlere ved ny Oslofjord-kryssing. Det potensielle arbeidsmarkedet er langt større. Et slikt integrert arbeidsmarked vil være til nytte for både arbeidstakere og bedrifter på begge sider. Kilde: TØI NHO mener: Det må bevilges minst 1100 milliarder kroner til investeringer i vei og jernbane frem til Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på minst 45 prosent i forhold til i dag. Følgende prioriteringer må legges til grunn: Økt satsing på samferdsel i bynære områder og sterke næringsregioner Nasjonale og internasjonale transportkorridorer for person- og godstransport som binder regioner og landsdeler sammen Kollektivtransport Knutepunkter for godstransport

22 Ny infrastruktur skaper nye endringsbehov Satsing på infrastruktur som utvider og integrerer regioner bør få konsekvenser for hvilke prioriteringer som gjøres i andre deler av samfunnet. Lokalisering av offentlig infrastruktur og organiseringen av det offentlige tjenesteapparatet, som sykehus, utdanningsinstitusjoner og statlige kontorer, er ofte begrunnet i historiske samferdselsårer fra mange tiår tilbake. En moderne infrastruktur bør legge til rette for å effektivisere offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon. Slik kan det sikres langt bedre utnyttelse av kompetansemiljøer i regionale arbeidsmarkeder og bidra til effektiv bruk av arbeidskraften. Endringsbehovet må også ses i sammenheng med de mulighetene som digital infrastruktur og nye teknologiske løsninger skaper. Den digitale økonomien er av sentral betydning for en moderne økonomi. Innenfor stadig flere områder er ikke IKT lenger en støttefunksjon, men en kjernefunksjon. IKT omformer helt grunnleggende måter varer og tjenester leveres på. Slik kan arbeidsprosesser effektiviseres og tjenestetilbudet forbedres i både privat og offentlig sektor. Digitaliseringen bidrar til økt verdiskaping og konkurransekraft, og er samtidig et vesentlig element for å løse samfunnsmessige utfordringer knyttet til blant annet eldrebølge, klima og transport. Investering i en robust digital infrastruktur legger grunnlag for å drive næringsvirksomhet over hele landet. Utviklingen innenfor IKT gjør for eksempel at offentlige tjenester i større grad kan leveres der folk bor. Det skaper også muligheter for mer fleksible arbeidsplasser der arbeidet kan utføres uavhengig av hvor selve bedriften er lokalisert. Investeringene i samferdselssektorene må også ses i sammenheng. I dag behandles og finansieres vei, bane, lufthavner, havner og annen kollektivtransport svært ulikt. Økt satsing på samferdsel vil etter hvert bety nye veier og jernbanestrekninger, som utvider og knytter ulike regioner tettere sammen. Resultatet vil bety kortere reisetid og økt pålitelighet. Dette må få konsekvenser for hvilke prioriteringer som gjøres i

23 23 andre deler av samferdselssektoren, jf. nedleggelse av Narvik Lufthavn i forbindelse med byggingen av den nye Hålogalandsbrua over Rombaksfjorden i Nordland. Nasjonal transportplan (NTP) bør bli et sentralt styringsverktøy, som bidrar til å fremme sammenheng i løsninger for infrastruktur og arealutnyttelse. Transportetatene vil da måtte få en tydeligere rolle som samfunnsutvikler og planlegger. En fremtidig organisering av samferdselssektoren bør sørge for et tydelig skille mellom forvaltning, tjenesteproduksjon og tilsyn. Videre er det viktig at fristilte sektorselskaper opererer på like vilkår med øvrige markedsaktører. Transportetatene må rendyrke sin rolle som forvalter, bestiller og kontrollør. Mulighetene for å etablere et felles samferdselsdirektorat som samler transportetatene bør utredes nærmere. Det vil kunne sikre robuste fagmiljøer og en bedre samkjøring og utnyttelse av ressursene. Det vil også kunne sikre at ulike vei- og jernbaneprosjekter koordineres bedre og ses tettere i sammenheng enn hva som er tilfellet i dag. NHO mener: Synergiene som økte investeringer i vei og bane gir, må tas ut i form av effektivisering av annen offentlig infrastruktur. Her må også mulighetene som styrket digital infrastruktur gir innarbeides. Nasjonal transportplan (NTP) bør være et sentralt styringsverktøy, som sikrer helhet og langsiktighet i de politiske målsettingene og valgene innenfor samferdselssektoren. Samferdselssektoren må reformeres, slik at rollene rendyrkes og markedet utnyttes bedre. Muligheten for å samle dagens transportetater i ett felles samferdselsdirektorat bør utredes.

24 Halvér planleggingstiden - fra ti til fem år I dag tar det altfor lang tid å planlegge og bygge ut ny infrastruktur. Det avgjørende for næringslivet er at veien, skinnene eller strømnettet er klare for bruk raskest mulig. Innenfor samferdsel er det særlig behov for et langt mer effektivt planregime og større forutsigbarhet i finansieringen av samferdselsprosjekter. I gjennomsnitt tar det i dag ni-ti år å planlegge et samferdselsprosjekt. Det er politisk enighet om at planleggingstiden skal halveres. Da er det nødvendig å se på flere tiltak. Det er behov for bedre koordinering innenfor og mellom forvaltningsnivåene. Særlig er det behov for å effektivisere innsigelsesordningen. Det bør også fastsettes tidsfrister for når de ulike stegene i planleggingen skal være ferdig. Videre vil økt bruk av statlig plan for prosjekter av nasjonal betydning være nødvendig. MANGE PLANLEGGINGSFAS- ER FORSINKER. TIDSBRUK I FORBEREDELSER AV STORE PROSJEKTER FØR BYGGING Kilde: Statens vegvesen

25 25 Erfaring viser også at dagens tradisjonelle finansieringsmodeller med årlige budsjettvedtak ikke gir den forutsigbarheten som er nødvendig for rask og effektiv gjennomføring av utbyggingsprosjekter. Dagens system med politiske kompromisser i enkelte budsjettår og i enkeltprosjekter er med på å svekke NTPs faglige og langsiktige rolle som styringsverktøy. Derfor bør det i større grad tas i bruk nye finansierings- og gjennomføringsmodeller. Det viktigste grepet er å sikre at prosjektene er fullfinansiert før oppstart, slik at de skjermes mot usikkerheten knyttet til årlige budsjettbevilgninger. Det finnes ulike løsninger som bør vurderes: Flerårig budsjettering, statlige lån, statlige aksjeselskap, OPS og statsgaranterte obligasjoner. Felles er at de alle gir bedre betingelser for å kombinere rask fremdrift med høy kvalitet og lave kostnader i hele prosjektets levetid. Den finansieringsmodellen som er best egnet til det enkelte prosjekt bør velges. Det er også behov for mer effektive prosesser når det gjelder annen infrastruktur, som utvikling av vann- og avløpsnett, bredbånd/fiber og strømnettet. I perioder settes næringsutviklingen på vent i påvente av nettilgang. Raskere plan- og konsesjonsprosesser er nødvendig for å møte fremtidens økte behov for effektiv energitilgang. NHO mener: Planleggingstiden for samferdselsprosjekter må være på maksimalt fem år. Innsigelsesordningen må effektiviseres, og det må fastsettes tidsfrister for de ulike stegene i planleggingen. Nye finansierings- og gjennomføringsmodeller må tas i bruk for å redusere usikkerheten rundt årlige budsjettbevilgninger. Raskere plan- og konsesjonsprosesser for nettutvikling er nødvendig for å møte fremtidens energibehov. Økt bruk av statlig reguleringsplan for prosjekter av nasjonal betydning.

26 Doble kapasiteten i kollektivtilbudet i rushtiden Behovet for mer effektive transportløsninger er særlig stort i de største bo- og arbeidsmarkedsregionene. I dag preges inn- og utpendling av ineffektive transportsystemer, høy privatbilbruk og store klimautslipp. Uten kraftige grep vil situasjonen forverres ytterligere. For flere byområder ventes en befolkningsvekst på over 30 prosent frem til 2040 (SSB). I tillegg vil behovet for gods- og annen nyttetransport bli større med økende aktivitetsnivå i økonomien. Jernbanen må i fremtiden spille en større rolle i fremføring av persontransportreiser. Utbyggingen av blant annet InterCitytriangelet er her en viktig brikke. I tillegg til jernbane er det nødvendig å satse på kollektive transporttjenester som buss, trikk og t-bane. Befolkningsveksten vil føre til en betydelig økning av transportomfanget. Hvis folk bruker like mye bil som i dag, vil det bety om lag en halv million flere bilreiser hver dag i Oslo og Akershus, om lag flere i Bergensområdet, flere i Stavangerområdet og om lag i Trondheimsområdet i Dette vil skape kork, køer og kaos som rammer både næringslivets transportbehov og persontransporten. FREMTIDIG BILBRUK Kilde: Urbanet analyse, NHOs beregninger.

27 27 En storstilt kapasitetsøkning i kollektivtilbudet er avgjørende for at kollektivtransport (sammen med sykkel og gange) skal kunne avhjelpe veksten i personreiser i byområdene. NHO mener kapasiteten i kollektivtilbudet som minimum bør fordobles i rushtiden frem til Det krever en storstilt oppgradering av eksisterende infrastruktur og linjenett. I tillegg må det anskaffes nødvendig materiell som sikrer tilstrekkelig kapasitet og utvidet tjenestetilbud for tog, t-bane, trikk og buss. I denne sammenheng må også arbeidet med fremkommelighetstiltak på infrastrukturen videreføres, samt oppgradere knutepunkter og stasjoner. Midler til drift av kollektivtransporten må også prioriteres. En videre kraftig økning i statens bidrag til kollektivinfrastruktur er nødvendig for å lykkes med en rask opptrapping av kollektivtilbudet. Midlene må være langsiktige og forutsigbare, slik at planleggingen og gjennomføring av tiltakene skjer så effektivt som mulig. Utvikling av bymiljøavtaler som sikrer nettopp dette vil være et viktig virkemiddel. For å styrke kollektivtilbudet er det nødvendig med en bedre samordning av samferdselspolitikken og arealpolitikken. Effekten av kollektivsatsingen blir størst dersom den kombineres med en arealpolitikk som fortetter rundt kollektivknutepunkter. For å oppnå dette, bør staten stille krav til kommuner og fylkeskommuner som sikrer at bevilgningene støtter opp om en arealpolitikk som konsentrerer arbeidsplasser og boliger rundt kollektivknutepunktene. I Sverige er det utviklet en modell, Stockholmsforhandling. Den kobler utbygging av infrastruktur, med krav knyttet til blant annet miljø og boligbygging. Regjeringen gir en forhandler vide fullmakter innenfor et rammeverk i økonomi og tid, med frihet til å forhandle frem lokale løsninger for å oppnå regjeringens ønsker. Forhandler inviterer aktørene tidlig inn i prosessen og får nødvendige avklaringer. Det sikrer fremdriften. Kommunene gis økonomiske insentiver, for eksempel til å bygge boliger. Dersom kommunene ikke følger avtalt takt i boligbyggingen, blir de pengene kommunene har forskuddsbetalt til infrastrukturutbyggingen utbetalt fem år senere enn hvis de følger avtalt årstakt.

28 28 En strategi med bruk av restriktive tiltak for bilbruk, og en arealpolitikk som bygger opp om kollektivtransporten, gir lavere kostnader både til drift og investeringer. For å påvirke reiseetterspørselen på kort sikt, er innføring av køprising et effektivt virkemiddel. Det kan gi bedre fremkommelighet i rushtrafikken for arbeidspendlere, næringsdrivende og godstransporten. Krav om køprising må inngå som ett av flere tiltak i en tiltakspakke, og et styrket kollektivtilbud må være på plass før køprising innføres. Arealpolitikk vil påvirke reiseetterspørselen på lang sikt. Lokalisering av boliger og arbeidsplasser, og parkeringsdekning, er premisser som i mange tilfeller allerede er lagt. Planleggingen av kollektivtransporten de neste år må derfor starte allerede i dag. Det må legges til rette for at plankompetansen styrkes, og at de ulike aktørene spiller på lag. NHO mener: Kollektivtransporten må møte befolkningsveksten i de største byområdene. Det betyr at kapasiteten i kollektivtilbudet minst må dobles i rushtiden innen Det må stilles krav til arealpolitikken, slik at boliger og arbeidsplasser konsentreres rundt kollektivknutepunkter. Tidsdifferensierte bompenger (køprising) bør innføres i de største byene når gode kollektivtilbud er på plass.

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Dato xx/xx 2016 Navn,.. Tittel,.. Østlandssamarbeidet InterCity er vår tids Bergensbane Befolkningen øker raskest og mest på Østlandet

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal

Kommunereformen. v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal Kommunereformen v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal Målsetting med kommunereformen Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste

Detaljer

Drammen i ny drakt - én ny bo og arbeidsmarkedsregion..? Ingebjørg Harto, Næringspolitisk diektør

Drammen i ny drakt - én ny bo og arbeidsmarkedsregion..? Ingebjørg Harto, Næringspolitisk diektør Drammen i ny drakt - én ny bo og arbeidsmarkedsregion..? Ingebjørg Harto, Næringspolitisk diektør 13.10.2016 NHOs markedsindeks Buskerud Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Hva vil vi med det regionale Norge?

Hva vil vi med det regionale Norge? Hva vil vi med det regionale Norge? Fagdirektør Hans Henrik Bull Molde 21. november 2013 Disposisjon Regjeringens regionalpolitikk Tilleggsbudsjettet første signaler Infrastruktur og regional utvikling

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

NÆRINGSLIVET OG KOMMUNENE. Foto: Jo Michael

NÆRINGSLIVET OG KOMMUNENE. Foto: Jo Michael NÆRINGSLIVET OG KOMMUNENE FMR 28.oktober 2015 Hallvard Ween Foto: Jo Michael NHO Rogaland 27.oktober 2015 2 152 medlemsbedrifter med 89 844 årsverk 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1-5 6-15 16-50 51-100

Detaljer

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energimeldingen og Enova. Tekna Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Fremtidens Vestfoldbyer Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Hvorfor finnes byen? NHOs visjon og oppdragsformulering "Styrker næringslivet. Former fremtiden." Ved politisk påvirkning, gjennomslag

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional planstrategi 2016 2019 Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Linda Lomeland, plansjef i Vestfold fylkeskommune Regional planstrategi (RPS) Utarbeides minst én gang i

Detaljer

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring Saknr. 14/1925-2 Saksbehandler: Erlend Myking Kommuneplan - Oslo mot 2030 - smart, trygg og grønn - Høring Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Hedmark Fylkeskommune vil

Detaljer

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Hvorfor er næringslivet opptatt av kommunestruktur? Innlegg @ NHOs frokostseminar 2014, Mesh, Oslo

Hvorfor er næringslivet opptatt av kommunestruktur? Innlegg @ NHOs frokostseminar 2014, Mesh, Oslo Næringslivets Hovedorganisasjon Tale: 02. desember 2014 Taler: Adm. direktør Kristin Skogen Lund Hvorfor er næringslivet opptatt av kommunestruktur? Innlegg @ NHOs frokostseminar 2014, Mesh, Oslo Sjekkes

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Framtidens transportutfordringer for norske byområder Nasjonale myndigheters rolle og virkemidler

Framtidens transportutfordringer for norske byområder Nasjonale myndigheters rolle og virkemidler Framtidens transportutfordringer for norske byområder Nasjonale myndigheters rolle og virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Foto: Knut Opeide 9. april 2015 Foto: Knut

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Revidert Østlandspakke - innspill til Nasjonal transportplan

Revidert Østlandspakke - innspill til Nasjonal transportplan Saknr. 15/2138-1 Saksbehandler: Per Olav Bakken Revidert Østlandspakke - innspill til Nasjonal transportplan 2018-2027 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER 28.04.2016, Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan 1 Disposisjon Hvorfor storbysatsing? Regjeringens storbypolitikk Storbysatsing hos Fylkesmannen Bymiljø-

Detaljer

Effektive og miljøvennlige transportløsninger som tjener næringslivet

Effektive og miljøvennlige transportløsninger som tjener næringslivet Foto: Jo Michael Effektive og miljøvennlige transportløsninger som tjener næringslivet Regiondirektør Per Steinar Jensen, NHO Buskerud NHOs mål: Sikre Norges konkurransekraft NHO skal jobbe for at bedriftene

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Stortingsmelding: Bærekraftige byer og sterke distrikter

Stortingsmelding: Bærekraftige byer og sterke distrikter Kommunal- og moderniseringsdepartementet Stortingsmelding: Bærekraftige byer og sterke distrikter Guro Voss Gabrielsen, Planavdelingen KMD Litteraturhuset 15.01.2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand?

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand? Mål om nullvekst - vesentlige tiltak Bybane til Fyllingsdalen By og land hand i hand? Bybane til Åsane Knutepunktsutvikling Noen umiddelbare innspill til NTP-grunnlaget Realisering av (gang- og) sykkelstrategi

Detaljer

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene?

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Bymiljøavtaler og andre statlige virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Frokostmøte Analyse

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Dialogmøter regionene samferdsel 2014 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale signaler om samferdselens betydning for regional utvikling Attraktivitet, vekst og infrastruktur Fylkeskommunens mål og

Detaljer

Utfordringer og muligheter i NTP (kap 3, Fremtidens mobilitet)

Utfordringer og muligheter i NTP (kap 3, Fremtidens mobilitet) Utfordringer og muligheter i NTP 2018-29 (kap 3, Fremtidens mobilitet) Utfordringer for Miljøpakken NTP fokuserer kun på staten «Fremtidens transportbrukere vil etterspørre mer attraktive og helhetlige

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Innledning til diskusjon samferdselskollegiet 4.11.2015 Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Flere virkemidler må virke sammen

Detaljer

Innspill fra Buskerud fylkeskommune til stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter

Innspill fra Buskerud fylkeskommune til stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter UTVIKLINGSAVDELINGEN Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Vår dato: 30.09.2016 Vår referanse: 2015/4857-4 Vår saksbehandler: Deres dato: 23.11.2015 Deres referanse: 14/4384

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012 HH utredning og NTP høring Alf S. Johansen 10.02.2012 BAKGRUNN FOR NTP 2014-2023 Nasjonale mål for transportsektoren Perspektivanalyser trender og drivkrefter Konkurranseflater og grunnprognoser for person-

Detaljer

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023 12.04.2013 Eskild Jensen (1925-2013) Vegdirektør 1980-1992 Hva er Nasjonal transportplan? Nasjonal transportplan 2014-2023

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11. Horten kommune Vår ref. 15/36053 15/3190-3 / FA-N00 Saksbehandler: Katja Buen Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4

Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4 Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4 Bygg- og eiendomsnæringens bidrag til å løse nasjonale vekst og miljøutfordringer hvem skal dra lasset og hvordan? B y g g e n æ r i n g e n

Detaljer

«Stavanger-regionen: Regional planlegging og utbygging i en usikker tid»

«Stavanger-regionen: Regional planlegging og utbygging i en usikker tid» Tekna Strategisk eiendomsledelse - med fokus på offentlig sektor «Stavanger-regionen: Regional planlegging og utbygging i en usikker tid» Grete Kvinnesland, leder Utbygging Bymiljø og utbygging Stavanger

Detaljer

Færre, større og mer robuste kommuner - Foredrag for lokalsamfunnsforeningen 19. oktober 2010

Færre, større og mer robuste kommuner - Foredrag for lokalsamfunnsforeningen 19. oktober 2010 Foto: Jo Michael Færre, større og mer robuste kommuner - Foredrag for lokalsamfunnsforeningen 19. oktober 2010 Prosjektdirektør Inger Aarvig, NHO Litt om NHO Størrelse: 20 000 medlemsbedrifter (19 000

Detaljer

Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler

Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler Faglig nettverk for regional bolig-, areal- og transportplanlegging i Storbyregionene 4. februar 2016 Presentasjon ved Kari

Detaljer

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012 ÅM 0 POLITISKE UTTALELSER Redaksjonskomiteens innstilling Redaksjonskomiteen innstiller på at Oslo Venstres årsmøte behandler uttalelser. Redaksjonskomiteens innstiller på at følgende uttalelser behandles:

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Nytt fra regjeringen med relevans for Osloregionen. Tore Leite og Terje Kaldager Planavdelingen KMD Oslo, 22.september

Nytt fra regjeringen med relevans for Osloregionen. Tore Leite og Terje Kaldager Planavdelingen KMD Oslo, 22.september Nytt fra regjeringen med relevans for Osloregionen Tore Leite og Terje Kaldager Planavdelingen KMD Oslo, 22.september Disposisjon 1. Noen utfordringer for bærekraftige og konkurransedyktige regioner 2.

Detaljer

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus - et utviklingssamarbeid Ass. fylkesdir Per A. Kierulf Bakgrunn ü 260 000 flere innbyggere fram til 2030 ü Behov for koordinering av utvikling

Detaljer

Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes

Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes Befolkningen vokser og de fleste flytter til byene. Bo- og arbeidsmarkedsregioner. Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst. 2009-2014 2,5 % 2,5 % 2,0 % 2,0

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

ØRUs årskonferanse - 25. april 2013 Fylkesordfører og leder i politisk styringsgruppe Nils Åge Jegstad Plansekretariatet v/marit Øhrn Langslet

ØRUs årskonferanse - 25. april 2013 Fylkesordfører og leder i politisk styringsgruppe Nils Åge Jegstad Plansekretariatet v/marit Øhrn Langslet ØRUs årskonferanse - 25. april 2013 Fylkesordfører og leder i politisk styringsgruppe Nils Åge Jegstad Plansekretariatet v/marit Øhrn Langslet Oslo og Akershus vokser 350 000 nye innbyggere i 2030 Muligheter

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Samarbeider om å fjerne grensehindre mellom Norge og Sverige gjennom Regjeringene Nordisk Råd og ministerråd Grensekomiteene Parlamentene 27.02.2013 1 Arbeid

Detaljer

Byområdene og NTP

Byområdene og NTP Byområdene og NTP 2018-2027 Alberte Ruud, Statens vegvesen Vegdirektoratet Arbeidsgruppe byområdeutfordringer NTP 2018-2027 Bystrategikonferansen 30. oktober 2014 Region sør Tverretatlig arbeid Arbeidsgruppe

Detaljer

Nasjonal transport NHO Nordland kommentarer til plangrunnlaget innspill Nordland fylke

Nasjonal transport NHO Nordland kommentarer til plangrunnlaget innspill Nordland fylke Nordland Fylkeskommune Postmottak Fylkeshuset 8048 Bodø Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 12.05.2016 27.04.2016 Ohh/2016 [Deres ref] Nasjonal transport 2018-2029 NHO Nordland kommentarer

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

Bærekraftige byer og sterke distrikter. Diskusjonsnotat

Bærekraftige byer og sterke distrikter. Diskusjonsnotat Bærekraftige byer og sterke distrikter Diskusjonsnotat 1 Ny stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter Regjeringen vil ruste Norge for fremtiden og sikre bærekraftig vekst og verdiskaping

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Bærekraftige byer og sterke distrikter

Bærekraftige byer og sterke distrikter Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bærekraftige byer og sterke distrikter Terje Kaldager, Planavdelingen Skien, 29.november 2016 Tittel på presentasjon 2 Regjeringen er opptatt av en tydelig og bærekraftig

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ!

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Forvitring eller fornyelse Trønderbanen og Meråkerbanen utgjør viktige ferdselsårer for gods- og persontransport

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland INNHOLD INNLEDNING...3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN...4 Hva er arbeidskraftsfond innland?... 4 Fremtidig avkastning fra oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen

Detaljer

KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET

KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET Presentasjon Våler 11. mai Av Kristina Wifstad, seniorkonsulent i Menon Economics Hva driver veksten? Vekstregnskapet (growth accounting)

Detaljer

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Mandag 14. mars, Møte i regionalt partnerskap, Tynset Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Hedmark fylkeskommune Regional planstrategi Regional planmyndighet skal

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen Teknologidagene 5. 8. oktober 2009 Jan Erik Lindjord Dimensjoner i areal- og transportutviklingen Transportsystem Transportpolitikk

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer