UTVIKLING AV SMÅSAMFUNN GJENNOM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTVIKLING AV SMÅSAMFUNN GJENNOM"

Transkript

1 Versjon UTVIKLING AV SMÅSAMFUNN GJENNOM FORPLIKTENDE SAMARBEID - for det er mye vi små kan som de store ikke kan EVALUERING AV NORDLAND FYLKESKOMMUNES SMÅSAMFUNNSATSING PÅ NORD-HELGELAND OG I NORD- SALTEN. MF Haarek anløper Træna. Lokalbåten Sanna ligger ved kai Rapporten er utarbeidet av Bedriftskompetanse as i samarbeid med Oxford Research AS.

2 INNHOLD: 1 SAMMENDRAG. KONKLUSJONER OPPDRAGET KORT SAMMENDRAG. OPPBYGGING AV DENNE RAPPORTEN KONKLUSJONER Måloppnåelse. Småsamfunnsatsingen på Nord-Helgeland Organisering Måloppnåelse. Småsamfunnsatsingen i Nord-Salten Organisering HOVEDKONKLUSJON VIDERE FRAMDRIFT PERSPEKTIV, PROBLEMSTILLINGER, FORMÅL PERSPEKTIV PROBLEMSTILLINGER FORMÅL KONKLUSJON, KAPITTEL METODISK GRUNNLAG MÅLSTRUKTUR DOKUMENTSTUDIER REGISTERDATA FRA PROSJEKTRAPPORTERING DOKUMENTASJON GJENNOM BRUK AV STATISTIKK INTERVJUER MED STRATEGISKE AKTØRER KONKLUSJON, KAPITTEL KORT BESKRIVELSE AV SMÅSAMFUNNSATSINGEN DEN NASJONALE SMÅSAMFUNNSATSINGEN. REGJERINGENS SMÅSAMFUNNSATSING NORDLAND FYLKESKOMMUNES SMÅSAMFUNNSATSING Organisering av småsamfunnsatsingen i Nordland MÅLSTRUKTUR KRDs målsetninger Nordland fylkeskommunes målsetninger Målsetningene for småsamfunnsatsingen i Nord-Salten Målsetningene for småsamfunnsatsingen i Nord-Helgeland KONKLUSJON, KAPITTEL RESULTATOPPNÅELSE. HVORDAN HAR MIDLENE BLITT BRUKT? DATAGRUNNLAGET BRUKEN AV MIDLENE Kommentar Bruk over tid Bruk etter delmål innen distrikts- og regionalpolitikken Bruk på ulike målgrupper KONKLUSJON KAPITTEL Måloppnåelse. Småsamfunnsatsingen på Nord-Helgeland Måloppnåelse. Småsamfunnsatsingen i Nord-Salten

3 6 DOKUMENTASJON AV FØRINGER GITT I SENTRALE DOKUMENTER. LITTERATURSTUDIE HJARTE FOR HEILE LANDET OM DISTRIKTS OG REGIONALPOLITIKKEN Den brede og den smale regionalpolitikken HOVEDTREKK I FYLKESPLAN FOR NORDLAND Utviklingsprogram Nordland BO-, ARBEIDS-, OG SERVICEREGIONER (BAS-REGIONER) I NORDLAND EVALUERING AV SMÅSAMFUNNSATSINGEN I NORD-SALTEN UTFORDRINGER I LOKALT UTVIKLINGSARBEID. EN DELRAPPORT FRA FØLGEEVALUERINGEN AV REGJERINGENS SMÅSAMFUNNSATSING KONKLUSJON, KAP DOKUMENTASJON GJENNOM STATISTIKK. SAMFUNNSMESSIG UTVIKLING I KOMMUNENE SOM INNGÅR I SMÅSAMFUNNSATSINGEN I NORDLAND Kommunehelsebarometeret Befolkningsstatistikk Sysselsetting SITUASJONEN PÅ NORD-HELGELAND Folketallsutvikling Utvikling i sysselsetting Utviklingen innen fiskerinæringen DAGLIGVAREHANDEL PÅ HELGELAND Pendlingsstrømmer Lurøy kommune Træna kommune Rødøy kommune SITUASJONEN I NORD-SALTEN Folketall i Salten + Tysfjord Sysselsetting DAGLIGVAREHANDEL I SALTEN Pendlingsstrømmer Steigen kommune Hamarøy kommune Tysfjord kommune KONKLUSJONER, KAP Gode tjenester og velferdstilbud Attraktive lokalsamfunn Sysselsetting Oppsummering DOKUMENTASJON GJENNOM INTERVJU FOKUSGRUPPEINTERVJU MED STYRINGSGRUPPEN FOR SMÅSAMFUNNSSATSINGEN I NORD-HELGELAND Småsamfunnsatsingens innretting. Målforståelse Resultater. Måloppnåelse Organisering Veien videre FOKUSGRUPPEINTERVJU MED STYRINGSGRUPPEN FOR SMÅSAMFUNNSATSINGEN I NORD-SALTEN Småsamfunnsatsingens innretning. Målforståelse Resultater. Måloppnåelse Organisering Veien videre

4 8.3 INTERVJU MED HUSBANKEN Husbankens rolle i forhold til Småsamfunnsatsingen. Målforståelse Resultater. Måloppnåelse Organisering Veien videre INTERVJU MED NORDLAND FYLKESKOMMUNE Målforståelse Småsamfunnsatsingens innreting Organisering Veien videre INTERVJU MED DISTRIKTSSENTERET KONKLUSJON PÅ KAP Nord-Helgeland Nord-Salten VÅR VURDERING AV SMÅSAMFUNNSATSINGEN I NORDLAND FYLKE OG VEIEN VIDERE PERSPEKTIV SMÅSAMFUNNSATSINGEN I NORDLAND Hovedkonklusjon. Småsamfunnsatsingen i Nordland VIDERE FRAMDRIFT VEDLEGG: INTERVJUGUIDE FOR FOKUSGRUPPEINTERVJUER Innretting Resultater Organisering Veien videre

5 1 Sammendrag. Konklusjoner. 1.1 Oppdraget Denne rapporten evaluerer Nordland fylkeskommunes småsamfunnsatsing slik denne har vært gjennomført i perioden fra 2004 og fram til i dag. Hovedtyngden av denne evalueringen er konsentrert til perioden Vi vil i denne rapporten også gi vår anbefaling til en videreføring av en målrettet satsing overfor småsamfunn i Nordland. Oppdraget bygger på tilbud fra Bedriftskompetanse as datert 10. desember 2010 til Nordland fylkeskommune. Oppdragsgiver har vært Nordland fylkeskommune, Næring og Regional Utvikling. Evalueringen skal legges til grunn for en sak som skal opp i Nordland Fylkesting i juni Oppdraget er gjennomført i et samarbeid mellom Bedriftskompetanse as og Oxford Research AS. Bedriftskompetanse as har hatt prosjektlederansvaret for gjennomføringen av prosjektet og er ansvarlig for denne rapportens faglige innhold. Prosjektleder hos Bedriftskompetanse as har vært senior rådgiver Morten Selnes. 1.2 Kort sammendrag. Oppbygging av denne rapporten Denne evalueringen av småsamfunnsatsingen i Nordland avspeiler den situasjon som kan oppstå der nasjonale og regionale forventninger og målsettinger søkes realisert på lokalt nivå. Hovedgrepet i denne evalueringen er å søke en sammenheng mellom målstrukturen, de virkemidlene som stilles til rådighet, organisatoriske løsninger og de resultatene som er kommet ut av småsamfunnsatsingen. Vi tar utgangspunkt i et perspektiv og hovedproblemstillinger for denne evalueringen slik dette er gjengitt i kapittel 2. Vårt perspektiv er i hovedsak at småsamfunn har på den ene siden et sett av store utfordringer samtidig som disse samfunnene på den andre siden - er i stand til å ivareta og bære nasjonale funksjoner og et avansert næringsliv. I kapittel 3 gir vi en oversikt over det metodiske grunnlaget for denne evalueringen. Her bygger vi en metode ut fra de problemstillingene som gis i kap 2. I kapittel 4 gir vi en kort beskrivelse av småsamfunnsatsingen både den nasjonale småsamfunnsatsingen og den fylkeskommunale småsamfunnsatsingen. Det sentrale i dette kapitlet er oversikten over målstrukturen i småsamfunnsatsingen. I kapittel 5 gir vi empiriske data for hvordan midlene fra småsamfunnsatsingen i perioden faktisk er brukt i forhold til målsettingene gitt i kap 4. I kapittel 6 gir vi i en litteraturstudie en oversikt over viktige trender i distriktspolitikken generelt og i småsamfunnsatsingen spesielt. Dette for å vise hvilke føringer og forventninger som er stilt i forhold til småsamfunnsatsingen og hvordan disse forventningene søkes oppfylt. I kapittel 7 gir vi empiriske data for samfunnsutviklingen på regionalt nivå og på kommunenivå for de aktuelle kommunene som inngår i småsamfunnsatsingen. Hensikten med dette er å dokumentere utviklingsbaner før småsamfunnsatsingen og fram til nå. I kapittel 8 gir vi emiriske data fra intervju med nøkkelorganisasjoner i småsamfunnsatsingen. 5

6 I kapittel 9 gir vi vår vurdering av Småsamfunnsatsingen i Nordland fylke og vårt forslag til videreføring av programsatsingen på småsamfunn i Nordland. 1.3 Konklusjoner Måloppnåelse. Småsamfunnsatsingen på Nord-Helgeland Midlene for Småsamfunnsatsingen på Nord-Helgeland er kanalisert gjennom Regionalt fond for kultur, ungdom, tilhørighet og næring. Hovedmålet er derved identisk med dette fondets formål (kap ). I utgangspunktet ble tre prosjekter prioritert; 1. Arbeidet med å innføre et øykriterium i inntektssystemet etter modell fra skjærgårdsatsingen i Finland 2. Forsøksordning med gratis transport 3. Distriktstilpasset ordning i boligfinansieringen. Av årsrapporten for 2008 og 2009 framgår at det ikke har vært oppnådd resultater for disse resultatområdene. For perioden ble det derfor utarbeidet en ny handlingsplan: 1. Rekruttering til fiskeryrket 2. Infrastruktur / kommunikasjon. Reduserte takster på ferger 3. Turisme. Felles markedsføring 4. Styrking av bosetting 5. Felles historie. Vår konklusjon i forhold til måloppnåelse: Det er en styrke for prosjektet at Småsamfunnsatsingen på Nord-Helgeland valgte en ny innretning etter at resultatoppnåelsen i første fase ble oppsummert som svak. 1. Vi ser av fiskermanntallet at antallet fiskere med fiske som hovedyrke i de tre aktuelle kommunene Lurøy, Træna og Rødøy gikk ned fra 306 til 155 i perioden 1995 til Nedgangen har flatet noe ut i etter 2004, men nedgangen har fortsatt. Vi ser at de totale fangstverdiene fra fartøy hjemmehørende i Træna, Lurøy og Rødøy er kraftig redusert i perioden 2005 til Vi finner ikke belegg for at denne strategien har gitt vellykkede resultater i form av nyrekruttering til fiskeryrket, men vi finner belegg for at nedgangen har flatet noe ut i de siste 6 årene. Vi har registrert en positiv utvikling i forhold til kystflåten og mottaksstruktur i Rødøy kommune. 2. I forhold til en forsøksordning med gratis transport er vi informert om at det gjennomføres prøveordninger med gratis ferge i Sør-Troms (Bjarkøy, Sandsøy og Grytøy gratis ferge i tre år fra mars 2010), og i Sogn og fjordane (sambandet Daløy Haldorneset 1 ). Initiativet fra Småsamfunnsatsingen i Nordland fylke må sees i sammenhemg med dette, og var et relevant svar på departementets utfordring om å utprøve gratis ferge. 3. Vi har ikke informasjon som viser at det er oppnådd reduserte takster på transportmidler i regionen sett i forhold til andre regioner. Vi ser imidlertid at 1 Pressemelding fra KRD

7 småsamfunnsatsingen på Nord-Helgeland har vært tydelige på å prioritere reiselivsnæringen og at dette har gitt konkrete resultater i form av forbedret infrastruktur i enkelte havner. 4. Det er gjennom Småsamfunnsatsingen satset ca 2,1 mill på reiselivsnæringen i regionen i perioden gjennom småsamfunnsatsingen. Reiselivsnæringen har hatt prioritet, og denne satsingen synes å ha vært målrettet og vellykket. 5. Det er en uttrykt boligmangel i regionen. Det har gjennom småsamfunnsatsingen vært fremmet forslag om å dekke verditapet ved boligsalg i distriktskommuner, men dette forslaget er aldri blitt realisert. Småsamfunnsatsingen har ikke skapt grunnlag for en økt aktivitet i forhold til Husbankens virkemidler ut over hva som kan forventes som normalt i tilsvarende kommuner. Sett i forhold til folketallsutvikling, varierer denne i stor grad innad i regionen, og vi finner ikke at småsamfunnssatsingen har hatt effekt på folketallsutviklingen. 6. Det er under utvikling en felles bygdebok for de tre kommunene på Nord- Helgeland. Dette er i samsvar med handlingsplanen Organisering Organisering av Småsamfunnsatsingen på Nord-Helgeland har vært funksjonell i forhold til oppgaveløsning, rapportering og oppfølging. I Nord Helgeland har vi en komplett oversikt over alle tilsagnene gitt via småsamfunnssatsingen i perioden fra 2008 til Dette gjør at vi har et godt grunnlagt for å vurdere pengebruken i denne regionen. Organisasjonen har vært stabil siden 2007, og det er utviklet gode rutiner. Organisasjonen er tydelig på en tredeling av virkemiddelbruken; Små prosjekter ivaretas lokalt Mellomstore prosjekter søkes realisert regionalt Større prosjekter søkes realisert gjennom samarbeid med Innovasjon Norge, Fylkeskommunen eller andre. 7

8 1.3.3 Måloppnåelse. Småsamfunnsatsingen i Nord-Salten Småsamfunnsatsingen i Nord-Salten har som hovedmål å bidra til at befolkningsutviklingen i Nord-Salten stabiliseres ved bevisst satsing på bolyst, tilhørighet og næringsutvikling. Prosjektet skal kunne gi følgende effekter; 1. Privatpersoner og næringsliv skal lettere kunne investere i boliger på grunnlag av bedre boligfinansieringsordninger 2. Avstandsulemper i småsamfunnene skal kompenseres for gjennom kreativ satsing på nye løsninger, og blant annen kommunikasjon og samferdsel 3. Miljøvennlige og attraktive tettsteder / kommunesentre 4. Et styrket næringsliv som følge av kompetanseheving og forbedring av infrastruktur 5. En styrket reiselivsnæring og næringsliv generelt. Vår konklusjon i forhold til måloppnåelse: Befolkningsutviklingen i Nord-Salten er ikke stabilisert. Vi ser av befolkningsstatistikken at Hamarøy, Tysfjord og Steigen kommuner er blant de kommuner i Saltenregionen med svakest befolkningsutvikling. 1. Det er en uttrykt boligmangel i regionen. Det har gjennom småsamfunnsatsingen vært fremmet forslag om å dekke verditapet ved boligsalg i distriktskommuner, men dette forslaget er aldri blitt realisert. Småsamfunnsatsingen har ikke skapt grunnlag for en økt aktivitet i forhold til Husbankens virkemidler ut over hva som kan forventes som normalt i tilsvarende kommuner. Sett i forhold til folketallsutvikling, varierer denne i stor grad innad i regionen, og vi finner ikke at småsamfunnssatsingen har hatt effekt på folketallsutviklingen. På grunnkretsnivå finner vi at folketallsnedgangen har stabilisert seg i enkelte områder. Et eksempel på dette er grunnkretsen Drag-Hellandsberg i Tysfjord kommune. 2. Det er utviklet en samferdselsplan for de tre kommunene i Nord-Salten. Dette er positivt, men det gjenstår å se hvordan denne samferdselsplanen realiseres i konkrete tiltak. Bredbåndsdekning / mobiltelefondekning i kommunene er varierende og vurderes gjennomgående fortsatt som svak sett i forhold til behovet. 3. Det er tatt flere initiativ til tettstedutvikling i kommunene. Stedsutvikling har hatt høy prioritet i småsamfunnprosjektet, og dette har gitt konkrete og positive resultater. 4. Det har gjennomgående vært en positiv utvikling innen sysselsetting i det utvalget av kommuner som har deltatt i småsamfunnsatsingen. Det er imidlertid ikke mulig å påvise at dette er et utviklingstrekk som skiller disse kommunene ut fra tilsvarende kommuner i samme region. Vi konkluderer derfor med at småsamfunnsatsingen ikke synes å ha påvirket sysselsettingen i de utvalgte kommunene i nevneverdig grad. 5. Tjenesteytende næringer (herunder reiselivsnæringen) har gått noe opp i Hamarøy, ned i Tysfjord og er stabil i Steigen. Reiseliv har hatt en klar prioritet i tildeling av midler fra småsamfunnsatsingen. Det er imidlertid vanskelig å se konkrete resultater av småsamfunnsatsingen på dette området. 8

9 1.3.4 Organisering Organiseringen av Småsamfunnsatsingen i Nord-Salten (HST-samarbeidet) er preget av at sekretariatsfunksjonen har vært ustabil, og at det har vært vanskelig med overlapping mellom skifte av sekretærfunksjonen. Dette har bl.a. gitt som resultat at rapporteringen av prosjektene til Fylkeskommunen og Departementet har vært usystematisk og forsinket. Sekretariatsfunksjonen er nå stabil. Bevilgningene fra Fylkeskommunen er fordelt dels på fellesprosjekter dels fordeles midlene kommunevis. Dette gir en fragmentert løsning i fordeling av relativt små midler og bidrar i seg selv til en begrensning av effekten av disse midlene. I Nord Salten er datagrunnlaget vesentlig dårligere enn det er i Nord Helgeland. For 2008 har vi kun en oversikt over småsamfunnsmidlene fra Hamarøy, men ikke en oversikt over fellesmidlene. For 2009 og 2010 har vi en nær komplett oversikt over de midlene som er felles for de tre kommunene, men vi har ikke en oversikt over de småsamfunnsmidlene som går gjennom de ordinære næringsfondene 2. Som et resultat av det er vi ikke i stand til å gi en fullstendig oversikt over pengebruken i Nord Salten. Både for å kunne redegjøre for hvordan midlene blir brukt samt kunne måle hva som er resultatene og effektene av prosjektene, må rapporteringsrutinene for småsamfunnsmidlene bli bedre. Styringsgruppen for Småsamfunnsatsingen er den samme som for HST-samarbeidet. Dette synes å være en fordel, og har gitt som resultat et sterkere grunnlag for samarbeid mellom kommunene på ledernivå. 1.4 Hovedkonklusjon Uavhengig av tidshorisont finnes det svært lite informasjon om hva midlene har ført til av resultater og effekter. Det som har blitt gjort av rapportering fokuserer i stor grad på hvilke aktiviteter som har blitt gjennomført. Det eksisterer svært lite formell kunnskap om hva midlene bidrar til, men i en god del kommuner gjøres det mer uformelle vurderinger. Mange av kommunene er såpass små at de som er ansatt i administrasjonen fanger opp hvordan det har gått med tilsagnsmottakerne ved hjelp av ulike møter og ved at folk snakker sammen. Det innebærer at en vil få et visst innblikk i resultatene, men en vil ikke være i stand til å påvise hvorvidt de oppnådde resultatene skyldes midlene fra næringsfondet eller ikke. Det vil heller ikke være en systematisk oppfølging av alle prosjektene og sannsynligvis vil en høre mer om de som lykkes godt. Småsamfunnsatsingen i Nordland har i hovedsak ikke oppnådd de resultater som ble forventet gjennom de nasjonale og regionale målsettingene for dette prosjektet. Årsakene til dette er i hovedsak; 1. Forventninger og målsettinger er i den nasjonale småsamfunnsatsingen i hovedsak utviklet top down, og har vært for svakt forankret i småsamfunnene. Det er en målkonflikt mellom ambisiøse nasjonale mål og den mer nøkterne virkelighetsforståelsen som avspeiles i de lokale målsettingene. 2. Bevilgningene har ikke stått i forhold til de utfordringer og muligheter som ligger i småsamfunnene / distriktskommunene. 2 I rapporteringen fra de kommunale næringsfondene er det ikke skilt ut hvilke tilsagn som det har blitt benyttet småsamfunnsmidler til. 9

10 3. Organiseringen av prosjektet har variert, men avspeiler mangler i forhold til gjennomføringen av et krevende prosjekt med store oppgaver og relativt begrensede midler. 4. Småsamfunnsatsingen har i stor grad bidratt til å forsterke samarbeidet mellom kommunene på Nord-Helgeland og i Nord-Salten. Dette registreres som et av de mest positive resultatene, og dette samarbeidet har gitt positive resultater på andre områder enn de som har vært prioritert gjennom småsamfunnssatsingen. 1.5 Videre framdrift Småsamfunnsatsingen er et sentralt initiert prosjekt innrettet mot samfunn som faller utenfor BAS-regionene. Småsamfunnsatsingen føyer seg inn i en lang serie av programsatsinger initiert av Kommunal- og regionaldepartementet og rettet inn mot distriktskommuner og småsamfunn. Vi nevner her Utkantprogrammet, Tettstadprogrammet, Småsamfunnsatsingen, Bolyst, LUK osv. Vi ser av statistikkgrunnlaget (kap 7) at befolkningsutviklingen i distriktskommunene er en nærmest ren funksjon av flytting. En stabilisering / styrking av folketallet i disse kommunene må legge til grunn tiltak som fremmer tilflytting som; Utvikling av attraktive arbeidsplasser utvikling av de gode jobbene. Utvikling av attraktive samfunn Tilrettelegging for innvandrere Et prosjekt som ivaretar de utviklingsbehov og de potensialer som utvilsomt ligger i småsamfunnene, må legge til grunn en strategi som bygger på en virkelighetsforståelse som må utvikles i og av disse samfunnene. Ut fra en slik virkelighetsforståelse må det defineres midler som står i forhold til de utfordringer og utviklingspotensial som ligger i disse samfunnene. Dette gjelder både økonomiske rammer og organisatoriske grep. Virkemidler bør samles og ikke fragmenters etter ulike virkemiddelaktører. En fragmentering av virkemidlene i mange små potter virker ineffektivt og byråkratiserende. Sekretariatsfunksjonen er kritisk faktor i forhold til gjennomføring av småsamfunnsatsingen og tilsvarende satsinger. Utvikling av gjensidig forpliktende samarbeid er et nøkklebegrep i forhold til småsamfunnsutvikling. Dette kan etter vårt syn best oppnås gjennom utvikling av strategiske planer etter plan og bygningsloven. Ut fra dette vil vi anbefale følgende; 1. Utfordringene og utviklingspotensialet i småsamfunn og distriktskommuner tilsier at det er nødvendig med en forsterket småsamfunnsatsing ikke bare på Nord-Helgeland og i Nord-Salten, men i hele Nordland. 2. En småsamfunnsatsing må betraktes som en bred regional utviklingsoppgave og ikke som distriktspolitikk innen den smale regionalpolitikken / distriktspolitikken. 10

11 3. Man bør unngå begreper som bekrefter småsamfunn og distriktskommuner som problemområder. Det er viktig å finne begreper som inkluderer småsamfunn og distriktskommuner i et utviklingsperspektiv. 4. Hovedfokus i en videre utvikling av småsamfunnsatsingen må være å bygge på den virkelighetsforståelse som utvikles av småsamfunnene selv. Det gjelder å bygge opp attraktive steder / sentra for næringsutvikling og etablering av arbeidsplasser i småsamfunn. Tilflytting til småsamfunn er helt avhengig av attraktive arbeidsplasser og attraktive samfunn. 5. Regionale myndigheter må bidra til utvikling av strategiske verktøy (kommuneplaner / kommundedelplaner etter Plan- og bygningsloven) i småsamfunn / kommuner for å motvirke et strategisk underskudd og skape et gjensidig forpliktende samarbeid om utvikling av småsamfunn / distriktskommuner og de potensialene som ligger i småsamfunnene. 6. Det må defineres virkemidler som er relevante både i omfang og innretning i forhold til de utfordringer og muligheter som ligger i småsamfunn / distriktskommuner. Virkemidler må samordnes slik at de kan gi en forventet effekt. 7. Småsamfunn må bli enige om å utvikle felles regionale utviklingsselskap / felles kommunale næringsenheter som kan være funksjonelle som mottakere av virkemidler og iverksettere / ivaretakere / gjennomførere av omfattende og krevende prosjekter over lang tid. 8. Innsatsen i en framtidig småsamfunnsatsing bør spisses ytterligere. Dette vil heve terskelen i forhold til søknadsprosedyren, men dette kan oppveies av regionale utviklingsbedrifter. 9. Det bør på regionalt nivå etableres et eget program for småsamfunnsatsing. Dette programmet bør forvaltes av Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og organiseres lokalt gjennom utviklingsenheter / utviklingsbedrifter i distrikstkommunene / småsamfunnene. 10. En slik regional funksjon i forhold til småsamfunnene vil kunne redusere / eliminere målkonflikter og derved skape en sterkere effekt ut av programsatsingen. 11

12 2 Perspektiv, problemstillinger, formål I dette kapitlet legger vi et grunnlag for evalueringen i form av et perspektiv og problemstillinger som løkes løst gjennom evalueringen. Småsamfunn har i utgangspunktet ikke andre fellesnevnere enn at de er små. Gjennom en samfunnsforståelse bygget opp gjennom BAS-strukturen, er småsamfunn i tillegg oppfattet som perifere i forhold til et definert regionsenter. Hva som er sentralt og periferi i en vurdering ut fra et samfunns funksjonalitet, kan imidlertid diskuteres. 2.1 Perspektiv Vi har lagt følgende perspektiv til grunn for dette oppdraget; Utviklingen gjennom BAS-regioner har vært et viktig grunnlag for regionalpolitikken i Norge gjennom de senere årene. I dette perspektivet oppfattes småsamfunn som områder som faller utenfor eller mellom BAS-regionene. Vi har gjennom regionale analyser i Nordland sett hvordan det pågår en regional sentralisering der folketall, sysselsetting og servicetilbudet i byer og regionsentra øker, samtidig som en stadig synkende andel av befolkningen, sysselsetting og servicetilbud er lokalisert til de samfunn som defineres som småsamfunn. Dette er grunnlaget for statlige og regionale satsinger på å utvikle småsamfunn. På den ene siden kan utviklingen i småsamfunn oppfattes som et problem som følge av økt periferialitet. På den andre siden ser vi hvordan småsamfunnene i Nordland ivaretar meget viktige funksjoner både i et regionalt og nasjonalt perspektiv. Gode eksempler på dette er; Tysfjord kommune har en utviklet industrikultur. Denne industrikulturen er sterk nok til å kunne bære en avansert foredlingsbedrift (Norwegian Crystallites) som regnes blant de tre beste i sitt slag i verden. Tysfjord kommune har en sterk samisk dimensjon og er bærer av det nasjonale senteret Árran for lulesamisk kultur. Hamarøy kommune har utviklet Hamsuns Rike og har en nasjonal funksjon gjennom Hamsunsenteret Lurøy kommune har en høyt utviklet havbruksnæring der småsamfunnet Lovund framstår som et av de mest effektive og funksjonelle havbruksclustre i landet Træna kommune har en høyt utviklet fiskeindustri og en kulturfestival som er blitt et must for artister i nasjonal målestokk I et slikt perspektiv blir disse stedene sentrale og steder som f.eks Oslo og Bodø perifere. BAS-tenkingen omkring regionale sentra kan være et feil fokus i forhold til en funksjonell tilnærming av regionpolitikken der et samfunns bærekraft vurderes ut fra sin funksjonalitet i forhold til storsamfunnets behov for varer og tjenester, og ikke ut fra avstand til nærmeste regionsenter. Hva kan småsamfunn levere til storsamfunnet, og som regionsentra ikke kan levere? Generelt har småsamfunn / distriktskommune det vi velger å kalle et strategisk underskudd. Dette synliggjøres gjennom en mangel på strategiske verktøy i form av kommuneplaner / kommunedelplaner. Slike verktøy vil kunne utvikle gjensidig 12

13 forpliktende samarbeid mellom småsamfunn og det regionale / sentrale virkemiddelapparatet. Det strategiske underskuddet er også tydelig i form av at småsamfunn gjerne blir passive mottakere framfor aktive premissgivere i forhold til egen utvikling. Vi vil i denne sammenheng vise til evalueringen av Regjeringens småsamfunnsatsing (kap 6.5. i denne rapporten). 2.2 Problemstillinger Viktige problemstillinger i dette arbeidet har vært: 1. Hvordan dokumentere en sammenheng mellom målstruktur, virkemidler stilt til rådighet, organisatoriske løsninger og resultater i småsamfunnsatsingen. 2. Hvordan dokumentere utgangspunktet for småsamfunnsatsingen og de forventninger og målsetninger som er lagt til grunn for satsingen. 3. Hvordan dokumentere en utviklingsbane i småsamfunnskommunene, og hvordan dokumentere om småsamfunnsatsingen har påvirket denne utviklingsbanen. 4. Hvordan dokumentere aktørenes målforståelse og egenoppfatning av småsamfunnssatsingen. 5. Hvordan dokumentere disponeringen av økonomiske midler sett i forhold til målstruktur 6. Hvordan sikre tilgang på relevant dokumentasjon av disponeringen av økoinomiske midler. 2.3 Formål Formålet med evalueringen av Fylkeskommunens småsamfunnsatsing er todelt: 1. For det første vil vi gjennom empirisk materiale søke å dokumentere måloppnåelse og resultater av småsamfunnsatsingen. 2. Ut fra dette vil vi for det andre angi forbedringsmuligheter og handlingsrom for en programsatsing på småsamfunnsutvikling i Nordland. 2.4 Konklusjon, kapittel 2. Perspektivet og problemstillingene legges til grunn forevalueringen av småsamfunnsatsingen i Nordland. 13

14 3 Metodisk grunnlag I dette kapittelet gis en kortfattet oversikt over det metodiske grunnlaget evalueringen bygger på. Vi har benyttet flere metodiske tilnærminger og datakilder for å være i stand til å besvare evalueringens problemstillinger på en god måte. Følgende metodiske tilnærminger er benyttet: Dokumentstudier Statistikk Registerdata fra prosjekter som er igangsatt i regi av småsamfunnsatingen Intervjuer med strategiske aktører Gjennom å kombinere flere datakilder sikres reliabiliteten i evalueringens funn. Dette gjør at vi med stor grad av sikkerhet kan presentere et bilde av innretningen og resultatene av småsamfunnsatsingen og et godt grunnlag for beslutning om evt videreføring av ordningen. 3.1 Målstruktur. Dette kapitlet dokumenterer småsamfunnsatsingens målstruktur. Hensikten med dette er å dokumentere et utgangspunkt for evalueringen hva man søkte å oppnå med småsamfunnsatsingen. 3.2 Dokumentstudier I gjennomføringen av evalueringen har vi gjennomgått en del sentrale dokumenter. Disse er sentrale i forhold til å belyse i hvilken grad det er samsvar mellom lokale og regionale mål for midlene og handlingsplanen, samt i hvilken grad resultatene (prosjektporteføljen) er i tråd med mål og tiltak i handlingsplaner? I forbindelse med evalueringen har vi sett nærmere på følgende dokumenter: Fylkestingssak Småsamfunn Fylkesrådssak Småsamfunn Fylkestingssak Småsamfunnsatsingen status og veien videre Fylkestingssak Småsamfunnsatsingen i Nord-Salten Nordlandsforskning. Arbeidsnotat nr. 1004/07. Evaluering av småsamfunnsatsingen i Nord-Salten Strategier for småsamfunnsatsinga i Nord-Salten. Strategi og prosessplan for prosjektet Nord-Salten et mangfold av småsamfunn Bygdeforskning. Rapport 14/08. Utfordringer i lokalt utviklingsarbeid. En delrapport fra følgeevalueringen av Regjeringens småsamfunnsatsing. St.meld nr 21 ( ) Hjarte for heile landet om distrikts- og regionalpolitikken. Bo-, Arbeids-, og Serviceregioner (BAS-regioner) i Nordland. NIBR-notat 2003:

15 Rapporter fra deltakende kommuner i småsamfunnsatsingen i Nordløand vedr ressursbruk. Fylkesplan for Nordland Utviklingsprogram Nordland Registerdata fra prosjektrapportering. Her vil vi gjennomgå rapportering fra den enkelte deltakerkommune over innvilgende / igangsatte prosjekter. Hensikten med dette er å dokumentere ressursbruken sett i relasjon til målstrukturen for småsamfunnsatsingen. 3.4 Dokumentasjon gjennom bruk av statistikk. For å belyse måloppnåelse i forhold til småsamfunnsatsingens målsettinger, vil vi dokumentere faktisk utvikling og situajson i de deltakende kommunene gjennom bruk av statistikk. Derved får vi et objektivt mål på om småsamfunnsatsingen har påvirket utviklingen i de utvalgte kommunene i ønsket rening, eller om det i hele tatt er mulig å påpeke en endring som følge av småsamfunnsatsingen. Vi gjengir statistikkgrunnlaget i kapittel Intervjuer med strategiske aktører For blant annet å få innsikt i regionale og lokale målsetninger, strategien for bruken av midler fra Småsamfunnsatsingen og hvordan bruken av midlene kan videreutvikles, har vi gjennomført intervjuer med sentrale aktører i virkemiddelapparatet i Nordland og Bodø. Vi har gjennomført intervjuer med nøkkelinformanter i følgende institusjoner: Nordland fylkeskommune Fokusgruppeintervju med styringsgruppen på Nord-helgeland Fokusgruppeintervju med styringsgruppen i Nord-Salten Husbanken Distriktssenteret Gjennom disse intervjuene får vi dekket alle de sentrale virkemiddelaktørene og belyst i hvilken grad Småsamfunnsatsingen i Nordland varetar Kommunal- og regionaldepartementets overordnende føringer og de målsettinger som ligger i Nordland fylkeskommune og på Nord-Helgeland og i Nord-Salten. 3.6 Konklusjon, kapittel 3. Ut fra de valgte problemstillingene og valg av metode, har vi grunnlaget for evalueringen av småsamfunnsatsingen. 15

16 4 Kort beskrivelse av småsamfunnsatsingen I deet kapitlet gir vi en kort beskrivelse av småsamfunnsatsingen. Det viktigste i dette kapitlet er målstrukturen som avspeieler de forventninger og mål som ble satt for småsamfunnsatsingen på nasjonalt nivå, på regionalt nivå (fylkesnivå) og lokalt nivå. 4.1 Den nasjonale småsamfunnsatsingen. Regjeringens småsamfunnsatsing. Småsamfunnsatsingen i regi av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) er iverksatt for å gjøre en innsats overfor de mest utsatte kommuner og lokalsamfunn. Småsamfunn ble definert som områder med lange avstander til regionale sentra, vedvarende befolkningsnedgang og en sårbar næringsstruktur. 3 Denne satsingen ble gjennomført av KRD i perioden , for deretter å bli avløst av satsingen Bolyst. Småsamfunnssatsingen til KRD hadde særlig fokus på: Gode tjenester og velferdstilbud Attraktive lokalsamfunn Næringsutvikling Den nasjonale småsamfunnsatsingen er bygget opp om gjennomføringen av pilotprosjekter i hele landet. Fram til 2008 var det gitt støtte til 44 pilotprosjekter. Fem av disse pilotene er gjennomført i Nordland fylke; Pluss Småsamfunn i regi av Sjøsamisk senter i Nordland. Småsamfunnsatsing for ungdom i Nordland o Tysfjord og Hattfjelldal Bygdebutikken som samfunnsutvikler i Andøy Ungdomssatsing i Nordland Tilflytting, rekruttering og integreringsprosjekt i Nordland Denne småsamfunnsatsingen er følgeevaluert av Bygdeforskning. Vi viser i denne sammenheng til kap 6,5 i denne rapporten. Denne småsamfunnsatsingen i regi av KRD vil ikke bli evaluert i denne rapporten. 4.2 Nordland fylkeskommunes småsamfunnsatsing. Den fylkeskommunale småsamfunnsatsingen er et selvstendig program som gjennomføres av Nordland fylkeskommune. Nordland fylkeskommunes småsamfunnsatsing må sees som en direkte oppfølging av Regjeringens småsamfunnsatsing. De ulike fylkeskommunene, i samarbeid med involverte kommuner, definerte selv hvordan småsamfunnssatsingen ble utformet i eget fylke. Satsingen på småsamfunn i Nordland har vært forankret i alle Fylkesplanene og Utviklingsprogrammene for Nordland fra 2002 og senere. Småsamfunnsatsingen i Nordland fylkeskommune omfatter følgende kommuner; 3 St.meld.nr. 34 ( ) Om distrikts- og regionalpolitikken 16

17 Nord-Helgeland. Lurøy kommune Træna kommune Rødøy kommune Nord-Salten Hamarøy kommune Steigen kommune Tysfjord kommune Kommunene i Nord-Salten refererers gjerne som HST-Samarbeidet etter kommunene Hamarøy, Steigen og Tysfjord. Småsamfunnsatsingen i Nordland er finansiert med fylkeskommunens egne midler. I tillegg kommer kommunenes egenandeler. Fylkeskommunen har årlig avsatt 3 mill kr, foreløpig for en periode på tre år, til de seks kommunene som inngår i småsamfunnsarbeidet. Kommunene bidrar selv i tillegg med tilsvarende beløp. Midlene disponeres gjennom særskilte kultur- og næringsfond lokalt. Som del av småsamfunnsatsingen yter fylkeskommunen også romslig støtte til de aktuelle kommunene enkeltvis eller samlet i form av spesielle prosjektmidler, konsulentbistand, finansiering møter og konferanser mv. Omfanget av denne typen økonomisk bistand vil variere fra år til år, men kan samlet ligge i størrelsesorden kroner årlig 4. I Nordland ble kommunene Hamarøy, Tysfjord og Steigen (Nord-Salten) og Lurøy, Rødøy og Træna (Nord-Helgeland) utvalgt til deltakelse i småsamfunnsatsingen (FT-sak 86/2002). Småsamfunnssatsingene har vært gjennomført i to perioder for hver av de to regionene; og for Nord-Salten, og og for Nord-Helgeland Organisering av småsamfunnsatsingen i Nordland. Småsamfunnsatsingen har en administrativ forankring i Nordland fylkeskommune gjennom en prosjektleder. Det er etablert en administrativ prosjektgruppe der også Husbanken deltar. På Nord-Helgeland er det etablert et sekretariat i Lurøy kommune og en styringsgruppe som består av ordførere og rådmenn i de respektive kommunene. Nord-Salten mottar årlig 1,5 mill kr fra Nordland fylkeskommune. Det er en forutsetning at de deltakende kommuner skal bidra med like mye i egenandel. Disse midlene (3 mill / år) fordeles på prosjekter det er en fortsetning at disse skal ha en felles nytteverdi for alle kommunene. I Nord-Salten er det etablert en styringsgruppe som er identisk med styret for HSTsamarbeidet (Ordførere og Rådmenn i Tysfjord, Hamarøy og Steigen kommuner). Sekretariatstjenester kjøpes for tiden inn fra en fagperson tilsatt ved KUN Kvinneuniversitetet i Nordland. Som på Nord-Helgeland mottar også Nord-Salten årlig kr 1,5 mill fra Nordland fylkeskommune. Det er en forutsetning at de deltakende kommuner skal bidra med like mye i egenandel til sammen 3 mill kr / år). Disse midlene fordeles med 50% til fellesprosjekter som besluttes av styringsgruppen. 50% fordeles av den enkelte kommune. 4 Fylkestingssak , side 6. 17

18 4.3 Målstruktur I dette delkapitlet presenteres målsetningene for KRDs distrikts- og regionalpolitiske virkemidler, Nordland fylkeskommunes målsetninger, samt de definerte målsetningene for småsamfunnssatsingene i henholdsvis Nord-Salten og Nord-Helgeland KRDs målsetninger De overordnede målene for regjeringens distrikts- og regionalpolitikk er definert i St.meld. nr. 21 ( ) Hjarte for heile landet. Om distrikts- og regionalpolitikken. KRD har i St.prp. nr. 1 ( ) konkretisert en helhetlig målstruktur for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene på departementets budsjett, programkategori Målsetningene skal være dekkende for alle tiltak det er aktuelt å bruke disse midlene til og er delt inn i tre hovedmål som videre er delt inn i arbeidsmål. Målene fremgår av tabellen under. Tabell 1: KRDs mål for særskilte midler til distrikts- og regionalpolitikk Hovedmål 1. Verdiskaping: Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv gjennom næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap, geografisk differensiert og i hovedsak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Arbeidsmål 1.1 Styrke næringsmiljø: Utvikle lokale og regionale næringsmiljø og innovasjonssystem som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping. 1.2 Videreutvikle etablerte bedrifter: Økt innovasjonsevne og -takten i etablerte bedrifter. 1.3 Entreprenørskap: Øke omfanget av lønnsomme etableringer. 2. Rammebetingelser: Gode lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning, geografisk differensiert og i hovedsak innenfor det distriktspolitiske verkeområdet. 3. Attraktivitet: Utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv, geografisk differensiert og i hovedsak innenfor det distriktspolitiske verkeområdet. 2.1 Infrastruktur: Styrke fysisk infrastruktur og redusere avstandsulemper i område med få innbyggere og små markeder. 2.2 Kompetanse: Styrke grunnlaget for kompetanseheving for folk og i samfunns- og arbeidslivet. 3.1 Tjenester: God tilgang på grunnleggende lokale tjenester til befolkningen i områder med få innbyggere og små markeder. 3.2 Stedsutvikling: Gjøre mindre sentra og små og mellomstore byer mer attraktive og aktuelle som bosted og som lokaliseringssted for bedrifter. Kilde: St.prp. nr. 1 ( ) Nordland fylkeskommunes målsetninger Fylkesplan for Nordland er vedtatt av fylkestinget og inneholder mål og langsiktige retningslinjer for utviklingen i Nordland fylke. Fylkesplanen er et verktøy for å samordne offentlige aktørers innsats for å utvikle Nordland. Planen er et strategisk dokument, og er bygd opp rundt en visjon, overordnede mål, gjennomgående perspektiv og resultatområder med tilhørende strategier. Utviklingsprogram Nordland (UPN) er fylkesplanens handlingsprogram. Gjennom utviklingsprogrammet skal mål ( resultatområder ) og strategier i verksettes. I utviklings- 18

19 programmet presenteres konkrete tiltak ( prosjekter ) under hver strategi. Programmet har en 4-årig ramme, men rulleres hvert år for å fange opp nye utviklingsprosjekter. Resultatområdene og strategiene fremgår av tabellen under. Tabell 2: Nordland fylkeskommunes målsetninger Resultatområder 1 Kompetanse: Kompetansenivået må heves og ny kunnskap må utvikles og tas i bruk, i samsvar med den enkeltes og arbeidslivets behov. 2 Innovasjon og entreprenørskap: Å utvikle et framtidsrettet, nyskapende og lønnsomt næringsliv som gir attraktive arbeidsplasser og gode levevilkår. Dette skal skje gjennom å utnytte Nordlands ressurser og å styrke infrastruktur for innovasjon, entreprenørskap og FoU-virksomhet. 3 Regional utvikling: Gjennom samhandling skape robuste og bærekraftige regioner som danner grunnlag for økt verdiskaping og trivsel i Nordland. 4 Infrastruktur: Å utvikle en effektiv og bærekraftig teknisk og fysisk infrastruktur som tilfredsstiller behovene til befolkningen og et Strategier 1 Utvikle og forsterke samarbeidsnettverk og infrastrukturer 2 Tilby fleksible opplæringstilbud som kan distribueres lokalt 3 Utvikle et forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet 4 Tilby en samordnet tjeneste for karriereveiledning 5 Styrke videregående skoler som sentral aktør i regional utvikling 6 Utvikling av det internasjonale Nordland 7 Økt innsats for at flere ungdommer fullfører utdanningen. 8 Styrke høyere utdanning og forskningsmiljøer 9 Øke FoU-aktiviteten i næringslivet 1 Fremme kunnskapsbasert næringsutvikling gjennom utdanningstilbud 2 Fremme kulturbasert næringsutvikling 3 Bidra til økt aktivitet innen utnyttelse av mineralske ressurser 4 Løfte fram miljø- og kulturaspektet i landbruksnæringen 5 Styrke markedsorienteringen og nyskapingsperspektivet i reiselivsnæringen 6 Fra ressurs til verdiskaping innen fiskeri- og havbruksnæringen større grad av lokal videreforedeling 7 Bidra til utvikling og forvaltning av det potensialet som ligger innen fornybar energi 8 Arbeide for gode og forutsigbare rammebetingelser for prosessindustrien 9 Nye olje- og gassfelt skal gi betydelige ringvirkninger i Nordland 10 Bidra til etablering av lønnsomme arbeidsplasser og mer robust næringsstruktur 11 Videreutvikle næringshagene, forskningsparkene og kunnskapsparkene 1 Etablere og utvikle institusjoner som kan håndtere regionale funksjoner for å fremme robuste regioner 2 Øke tilgjengeligheten for å gjøre det mulig for flere å få tilgang til regionale arbeidsmarkeder og servicefunksjoner 3 Skape regional identitet gjennom et bredt spekter av kulturelle tilbud med lokal og regional forankring 4 Involvere ungdom i sterkere grad i utvikling av regionale fortrinn 5 Øke samarbeidet om felles utfordringer og felles løsninger både i og utenfor regionale sentra 6 Bysentrene skal ta et spesielt ansvar overfor lokalsamfunn og nabokommuner for å bidra til vekst og utvikling 7 Ivareta og forsterke Nordlands posisjon i nordområdene 1 Stimulere til effektive transportmuligheter 2 Arbeide for en vesentlig standardforbedret E6 3 Etablere et miljøvennlig og helhetlig kollektivtrafikksystem 4 Kollektivtrafikken skal samarbeide tettere med reiselivet 5 Sikre næringsliv og befolkning god og ren vannforsyning 6 Ferskvannskildene skal sikres mot ytre påvirkninger 19

20 konkurransedyktig næringsliv. 7 Bidra til å gi alle deler av fylket tilgang på bredbånd 8 Bidra til å etablere IKT-løsninger for å fremme en positiv utvikling av småsamfunn 9 Forvalte kraftrettighetene på en strategisk og best mulig måte, samt ivareta sikkerhets- og beredskapsaspektet Kilde: Fylkesplan for Nordland og Utviklingsprogram Nordland Alle virkemidler som fylkeskommunen gir tilsagn om skal ha forankring i de resultatområder og strategier som fremkommer av fylkesplanen og utviklingsprogrammet Målsetningene for småsamfunnsatsingen i Nord-Salten Målstrukturen for småsamfunnsatsingen i Nord-Salten består av et hovedmål, fem effektmål og hovedstrategier/tiltak innen åtte temaområder. Hovedmål: Småsamfunnsprosjektet Nord-Salten et mangfold av småsamfunn skal bidra til at befolkningsutviklingen i Nord-Salten stabiliseres ved bevisst satsing på bolyst, tilhørighet og næringsutvikling. Prosjektet skal kunne gi følgende effekter: 1. Privatpersoner og næringsliv skal lettere kunne investere i boliger på grunnlag av bedre boligfinansieringsordninger. 2. Avstandsulemper i småsamfunnene skal kompenseres for gjennom kreativ satsing på nye løsninger, blant annet innen kommunikasjon og samferdsel. 3. Miljøvennlige og attraktive tettsteder/kommunesentre 4. Et styrket næringsliv som følge av kompetanseheving og forbedring av infrastruktur. 5. En styrket reiselivsnæring og næringsliv generelt For å nå målsetningene skal prosjektet gjennomføre følgende tiltak: Tabell 3 Hovedstrategier/tiltak for småsamfunnssatsingen i Nord-Salten Temaområde Hovedstrategier/tiltak 1 Kultur- og næringsfond 1 Kommunale kultur- og næringsfond. Tildeling til kommunale prosjekter etter utlysning der minst en fjerdedel av midlene i Tysfjord og Hamarøy øremerkes prosjekter med samisk perspektiv. 2 Interkommunale kultur- og næringsfond. Minst en fjerdedel av midlene øremerkes prosjekter med samisk perspektiv. a) Egeninitierte tiltak som stedsutvikling, boligfinansiering, rekruttering og bredbånd b) Tildelinger til fellesprosjekter, kan utlyses 2 Identitet /trivsel/ stedsutvikling 1 Interkommunal arbeidsgruppe samkjører prosesser for stedsutvikling i kommunesentrene 2 La mangfoldet i regionen komme til uttrykk i prosessen gjennom det flerkulturelle og internasjonale samfunnet Nord-Salten er 3 Boligfinansieringsprogram 1 Regionalt arbeidsutvalg fortsetter prosessen med å bidra til å utvikle et pilotprosjekt for finansieringsløsninger for distriktskommunene 4 Bredbånd 1 Bidra til at alle i Nord-Salten, samer og bumenn, skoler, helseinstitusjoner og næringsliv, får tilgang til bredbånd 20

21 5 Kompetanseheving 1 Legge til rette for prosjekter som kan lette rekruttering og utvikling av nødvendig kompetanse i framtida 6 Samferdsel 1 Følge opp konklusjonene fra Transportkonferansen 2 Videre kartlegging av behov og interesser i kommunene 3 Legge til rette for å utvikle prosjekter som kan være med på å kompensere for avstandsulempen ved å bo utenfor BAS-regionene 7 Næringsutvikling 1 Legge til rette for interkommunalt næringssamarbeid 2 Opprette arbeidsgruppe for interkommunalt næringssamarbeid 8 Interkommunalt samarbeid mellom kommuneorganisasjonene Kilde: 1 Opprette interkommunal arbeidsgruppe bestående av rådmennene som får i oppgave å se på mulighetene for interkommunalt samarbeid Målsetningene for småsamfunnsatsingen i Nord-Helgeland Midlene i småsamfunnsatsingen i Nord-Helgeland kanaliseres gjennom Regionalt fond for kultur, ungdom, tilhørighet og næring. I henhold til fondets vedtekter 3 er fondets formål følgende: Fondet skal benyttes til tiltak som fremmer kultur- og næringsliv, for derigjennom legge forholdene til rette for økt trivsel og trygge bosetting i Rødøy, Lurøy og Træna kommuner. Dette kan dermed betraktes som satsingens hovedmål. Videre sier vedtektene at Kommunene anser særlig interkommunale samarbeidsprosjekter som viktige tiltak i arbeidet med å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Interkommunale samarbeidsprosjekter er følgelig en viktig strategi i satsingen. I søkerbrevet ble det vist til tre prosjekter som det arbeides med i småsamfunnsatsingen: Arbeidet med innføring av et øykriterium i inntektssystemet etter modell fra Skjærgårdssatsingen i Finland Forsøksordning med gratis transport Distriktstilpasset ordning i boligfinansieringen Av årsrapportene for 2008 og 2009 fremgår det at det ikke er oppnådd resultater for disse innsatsområdene og at det ikke arbeides mer med sakene. For perioden ble det utarbeidet en handlingsplan, og innholdet i denne fremgår av tabellen under. Tabell 4 Temaområder/mål for småsamfunnssatsingen i Nord-Helgeland Temaområde Mål 1 Rekruttering til Få flere til å gå inn i fiskeryrket fiskeryrket 2 Infrastruktur/ Få reduserte takster/makstakster på ferger kommunikasjon 3 Turisme Felles markedsføring Støtte enkeltprosjekter som øker kvalitet og/eller kvantitet innen turistnæringen Støtte nye enkeltprosjekter som kan gi økt næringsaktivitet innen turisme 4 Styrking av bosetting Bedre integrering av arbeidsinnvandrere språkopplæring Støtte tilflyttningsprosjekter 5 Felles historie Utgi del 1 Kilde: Handlingsplan , småsamfunnsatsingen i Nord-Helgeland 21

22 4.4 Konklusjon, kapittel 4. Vi ser i dette kapitlet en målkonflikt mellom ambisjonene i den nasjonale mål for distrikts- og regionalpolitikken, og den nøkterne virkelighet som avspeiles i de lokale målene for småsamfunnsatsingen. Dette kan være en effekt av at den nasjonale småsamfunnsatsingen har hatt et topdownperspektiv mens den fylkeskommunale småsamfunnsatsingen har lyktes bedre med et bottom-upperspektiv. Denne målkonflikten blir desto tydeligere når vi ser målsetningene i forhold til resultatoppnåelse (kap 5.). 22

23 5 Resultatoppnåelse. Hvordan har midlene blitt brukt? I dette kapitlet gir vi en oversikt over hvordan midlene på Nord Helgeland og i Nord Salten har blitt brukt sett i forhold til de målsettinger som er gitt i kapitlet foran. Grunnlaget for dette er den rapporteringen som regionene gjør til Kommunal- og regionaldepartementet. I det videre ser vi først nærmere på datagrunnlaget for analysen før vi går inn på selve bruken av midlene. Vi tar både for oss: Variasjonen i pengebruken er over tid Hvordan midlene er benyttet i henhold til Kommunal- og regionaldepartementets delmål for distrikts- og regionalpolitikken Prioriteringen av ulike målgrupper (reiseliv, kvinner og ungdom) 5.1 Datagrunnlaget I utgangspunktet skal alle kommuner og regioner sende rapporter til Kommunal- og regionaldepartementet knyttet til hvordan midlene som bevilges gjennom de ulike næringsfondene brukes. Dette gjøres gjennom det elektroniske rapporteringssystemet Rapp I Rapp er det slik at kommunene blant annet registrerer navnet på tilsagnsmottaker, prosjektnavn, hvilket av KRDs delmål prosjektet kan sies å tilhøre, tilsagnsbeløpet og ulike prosjektkarakteristika (kvinnerettet, ungdomsrettet m.m.). En registrerer imidlertid ikke kontaktinformasjon om støttemottakerne. Dette gjelder både vanlig postadresse og e-postadresse. Det er dermed ikke mulig å gjennomføre egne undersøkelser blant tilsagnsmottakerne om resultater og effekter uten at en samler adressematerialet fra kommunene. Dette har ikke vært mulig å gjennomføre innen for rammen av dette prosjektet. For kommunale og regionale næringsfond ble rapporteringen via Rapp innført i Både på landsbasis samt i Nord Helgeland og Nord Salten er det imidlertid et skille i datakvaliteten mellom 2007 og I 2007 finnes det verken gode data fra Nord Helgeland eller Nord Salten. Når det gjelder perioden fra 2008 til 2010, er det relativt store kvalitetsforskjeller i datagrunnlaget mellom de to regionene: I Nord Helgeland har vi en komplett oversikt over alle tilsagnene gitt via småsamfunnssatsingen i perioden fra 2008 til Dette gjør at vi har et godt grunnlagt for å vurdere pengebruken i denne regionen. I Nord Salten er datagrunnlaget vesentlig dårligere enn det er i Nord Helgeland. For 2008 har vi kun en oversikt over småsamfunnsmidlene fra Hamarøy, men ikke en oversikt over fellesmidlene. For 2009 og 2010 har vi en nær komplett oversikt over de midlene som er felles for de tre kommunene, men vi har ikke en oversikt over de småsamfunnsmidlene som går gjennom de ordinære næringsfondene 5. Som et resultat av det er vi ikke i stand til å gi en fullstendig oversikt over pengebruken i Nord Salten. Både for å kunne redegjøre for hvordan midlene blir brukt samt kunne måle hva som er resultatene og effektene av prosjektene, må rapporteringsrutinene for småsamfunnsmidlene bli bedre. 5 I rapporteringen fra de kommunale næringsfondene er det ikke skilt ut hvilke tilsagn som det har blitt benyttet småsamfunnsmidler til. 23

24 5.2 Bruken av midlene I tabell 1 under gis det en oversikt over hvordan midlene er benyttet i Nord Helgeland og Nord Salten i perioden fra 2008 til 2010 basert på det best tilgjengelige datamaterialet 6. Vi har både undersøkt hvordan variasjonen i pengebruken er over tid, hvordan midlene har blitt benyttet i henhold til Kommunal- og regionaldepartementets delmål for distrikts- og regionalpolitikken samt prioriteringen av ulike målgrupper (reiseliv, kvinner og ungdom). Samlet har det blitt bevilget vel 4,8 millioner kroner i Nord Helgeland og vel 1,7 millioner kroner i Nord Salten i perioden fra 2008 til Dette er basert på det tilgjengelige datamaterialet. Som omtalt i kapittel 5.1, har vi ikke en fullstendig oversikt over hvordan småsamfunnsmidlene er brukt Nord Salten. Det beløpet som er oppgitt, er det vi med sikkerhet kan si er småsamfunnsmidler. Ser en på den gjennomsnittlige tilsagnsstørrelsen, ligger den på vel kroner i Nord Helgeland og i underkant av kroner i Nord Salten. Selv om datamaterialet ikke er komplett i Nord Salten, synes det som den gjennomsnittlige prosjektstørrelsen er mindre her. Dette bekreftes når vi ser nærmere på de ulike delmålene innen for distrikts- og regionalpolitikken, noe vi ser nærmere på i kapittel 5.2. Tabell 1: Oversikt over pengebruken i Nord Helgeland og Nord Salten i perioden fra 2008 til Fordeling etter årstall, delmål innen distrikts- og regionalpolitikken og målgruppe. Gjennomsnittlig tilsagn og sum tilsagn i kroner. Nord Helgeland Nord Salten Gj. sn. tilsagn i kr Sum tilsagn i kr Gj. sn. tilsagn i kr Sum tilsagn i kr Årstall Delmål innen distrikts- og regionalpolitikken Styrke næringsmiljøer Videreutvikle etablerte bedrifter Entreprenørskap Styrke kompetanse Infrastruktur Tjenester Stedsutvikling Annet Målgruppe Reiseliv Kvinner Ungdom Samlet i perioden Kilde: Oxford Research AS Kommentar. Som nevnt foran ligger det her et problem i at vi i denne evalueringen ikke har en komplett oversikt over småsamfunnsmidler som kanaliseres gjennom de kommunale næringsfondene i Nord-Salten. Sum tilsagn under Nord-Salten for årene som vist i tabellen, antas derfor å ligge klart høyere enn det som framkommer i tabellen. Vi er gjort kjent med at Hamarøy og Tysfjord ikke har kommunale næringsfond i egentlig 6 Begrensningene i datamaterialet er omtalt i detalj i delkapittelet over. 24

25 forstand. De kommunale næringsfondene i disse kommunene er småsamfunnsmidler som kanaliseres gjennom kommunale næringsfond. Steigen kommune har et næringsfond som forsterkes med småsamfunnsmidler. Summen av tilsagn gitt av småsamfunnsmidler kanalisert gjennom kommunale næringsfond i perioden for Nord-Salten, er etter dette kr ,-. Dette tallet kan vi ikke verifisere gjennom denne evalueringen, men vi legger til grunn den dokumentasjon vi har fått tilsendt gjennom Nordland fylkeskommune og som bekrefter dette tallet Bruk over tid I Nord Helgeland, der vi har fullstendige og sammenlignbare tall for hele perioden, er det liten variasjon i pengebruken over tid. Som det framgår av tabell 1, gjelder dette både i forhold til hvor mye penger som brukes per år samt den gjennomsnittlige prosjektstørrelsen. Ser en nærmere på Nord Salten, har vi ikke sammenlignbare tall i hele perioden. I 2008 og 2009 er imidlertid tallgrunnlaget likt. Som vi ser av tabell 1 er det gjennomsnittlige tilsagnet relativt likt i de to årene, mens det er ganske store forskjeller i det samlede beløpet som brukes per år. Gjennom et prosjekt som Oxford Research har gjennomført for kommunal- og regionaldepartementet om kommunale og regionale næringsfond, har vi kartlagt hva som er det gjennomsnittlige innvilgende beløpet på landsbasis i 2008 og I 2008 gjennomsnittstilsagnet på vel kroner, mens det var på vel kroner i Dette innebærer at det gjennomsnittlige innvilgede beløpet i Nord Helgeland er om lag som for landsgjennomsnittet, mens det er noe lavere i Nord Salten Bruk etter delmål innen distrikts- og regionalpolitikken Kommunal- og regionaldepartementet har 7 delmål for distrikts- og regionalpolitikken. Disse er (1) å styrke næringsmiljøer, (2) å videreutvikle etablerte bedrifter, (3) entreprenørskap, (4) styrke kompetanse, (5) infrastruktur, (6) tjenester og (7) stedsutvikling. I det videre ser vi nærmere på hvordan midlene i Nord Helgeland og Nord Salten fordeler seg på disse delmålene. Dette er med på å belyse den strategiske innretningen på pengebruken samt i hvilken grad en har brukt midlene i tråd med de vedtatte strategiene. Som det illustreres i tabell 1, har Nord Helgeland først og fremt brukt midlene på stedsutvikling ( kr.), infrastruktur ( kr.) og videreutvikling av etablerte bedrifter ( kr). Dette innbærer at midlene er brukt i tråd med de vedtatte strategiene både for fondet og i samsvar med de overordnede målsetningene til Nordland Fylkeskommunen og Kommunal- og regionaldepartementet. Den gjennomsnittlige tilsagnstørrelsen er svært lik for prosjektene som er knyttet til stedsutvikling ( kr.) og videreutvikling av etablerte bedrifter ( kr.), mens den er vesentlige høyere for infrastrukturprosjektene ( kr.). Dette er som forventet i og med at de sistnevnte prosjektene omfatterstørre, fysiske investeringer. Basert på de prosjektene som vi har oversikt over i Nord Salten, har det vært en sterk prioritering av stedsutviklingsprosjekter. Det har blitt brukt kroner på dette, noe 7 Oxford Research, Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet. Oxford Research. Kristiansand. 25

26 som utgjør så mye som 56 prosent av det samlede beløpet. Det målet som det har blitt brukt nest mest penger er stedsutvikling ( kr.), mens entreprenørskap følger deretter ( kr.). Som i Nord Helgeland er de midlene vi har en oversikt brukt i tråd med de vedtatte strategiene for fondet samt i samsvar med de overordnede målsetningene til Nordland Fylkeskommunen og Kommunal- og regionaldepartementet Bruk på ulike målgrupper I rapporteringen til Kommunal- og regionaldepartementet må det oppgis i hvilken grad midlene er brukt på ulike målgrupper. I tabell 1 har vi undersøkt i hvilken grad prosjektene har blitt benyttet til reiselivsprosjekter, kvinnerette prosjekter og ungdomsrettede prosjekter. Dette er sentrale målgrupper også for Nordland fylkeskommunene og for de to regionale fondene. Både i Nord Helgeland og Nord Salten viser resultatene i tabell 1 at en i stor grad har prioritert reiselivsprosjekter. I Nord Helgeland har 44 prosent av prosjektene gått til dette, mens det tilsvarende tallet i Nord Salten ligger på 48 prosent. Begge regionene har dermed fulgt opp strategiene sine om å prioritere reiseliv/turisme. Når det gjelder de to andre målgruppene, kvinner og ungdom, er andelen av midlene som har gått til disse relativt likt i Nord Helgeland. I Nord Helgeland har 14 prosent gått til kvinnerettede prosjekter og 16 prosent til ungdomsrettede. Ser en på middelbruken i Nord Salten, er det mye større forskjell i andelen prosjekter som brukes på de to formålene. I Nord Salten går 9 prosent av midlene til kvinnerettede prosjekter, mens 18 prosent brukes på ungdomsrettede. 5.3 Konklusjon kapittel 5. Dette kapitlet avspeiler et strukturproblem i forhold til rapportering av bruken av midlene. Dette har vært nærmest uproblematisk på Nord-Helgeland, men har vært tydelig i Nord- Salten. Vi ser at bruken av midler varierer i stor grad mellom de to regionene. Vi finner i denne rapporteringen ikke belegg for at de deltakende kommunene har bevilget egne midler til småsamfunnsatsingen (j.fr. Fylkestingets forutsetning, kap 4.2.). Vi legger til grunn at dette er dekket gjennom egeninnsats Måloppnåelse. Småsamfunnsatsingen på Nord-Helgeland Midlene for Småsamfunnsatsingen på Nord-Helgeland er kanalisert gjennom Regionalt fond for kultur, ungdom, tilhørighet og næring. Hovedmålet er derved identisk med dette fondets formål (kap ). I utgangspunktet ble tre prosjekter prioritert; 1. Arbeidet med å innføre et øykriterium i inntektssystemet etter modell fra skjærgårdsatsingen i Finland 2. Forsøksordning med gratis transport 3. Distriktstilpasset ordning i boligfinansieringen. Av årsrapporten for 2008 og 2009 framgår at det ikke har vært oppnådd resultater for disse resultatområdene. For perioden ble det derfor utarbeidet en ny handlingsplan: 1. Rekruttering til fiskeryrket 2. Infrastruktur / kommunikasjon. Reduserte takster på ferger 3. Turisme. Felles markedsføring 26

27 4. Styrking av bosetting 5. Felles historie. Vår konklusjon i forhold til måloppnåelse: Det er en styrke for prosjektet at Småsamfunnsatsingen på Nord-Helgeland valgte en ny innretning etter at resultatoppnåelsen i første fase ble oppsummert som svak. 1. Vi ser av fiskermanntallet at antallet fiskere med fiske som hovedyrke i de tre aktuelle kommunene Lurøy, Træna og Rødøy gikk ned fra 306 til 155 i perioden 1995 til Nedgangen har flatet noe ut i etter 2004, men nedgangen har fortsatt. Vi ser at de totale fangstverdiene fra fartøy hjemmehørende i Træna, Lurøy og Rødøy er kraftig redusert i perioden 2005 til Vi finner ikke belegg for at denne strategien har gitt vellykkede resultater i form av nyrekruttering til fiskeryrket, men vi finner belegg for at nedgangen har flatet noe ut i de siste 6 årene. Vi har registrert en positiv utvikling i forhold til kystflåten og mottaksstruktur i Rødøy kommune. 2. I forhold til en forsøksordning med gratis transport er vi informert om at det gjennomføres prøveordninger med gratis ferge i Sør-Troms (Bjarkøy, Sandsøy og Grytøy gratis ferge i tre år fra mars 2010), og i Sogn og fjordane (sambandet Daløy Haldorneset 8 ). Initiativet fra Småsamfunnsatsingen i Nordland fylke må sees i sammenhemg med dette, og var et relevant svar på departementets utfordring om å utprøve gratis ferge. 3. Vi har ikke informasjon som viser at det er oppnådd reduserte takster på transportmidler i regionen sett i forhold til andre regioner. Vi ser imidlertid at småsamfunnsatsingen på Nord-Helgeland har vært tydelige på å prioritere reiselivsnæringen og at dette har gitt konkrete resultater i form av forbedret infrastruktur i enkelte havner. 4. Det er gjennom Småsamfunnsatsingen satset ca 2,1 mill på reiselivsnæringen i regionen i perioden gjennom småsamfunnsatsingen. Reiselivsnæringen har hatt prioritet, og denne satsingen synes å ha vært målrettet og vellykket. 5. Det er en uttrykt boligmangel i regionen. Det har gjennom småsamfunnsatsingen vært fremmet forslag om å dekke verditapet ved boligsalg i distriktskommuner, men dette forslaget er aldri blitt realisert. Småsamfunnsatsingen har ikke skapt grunnlag for en økt aktivitet i forhold til Husbankens virkemidler ut over hva som kan forventes som normalt i tilsvarende kommuner. Sett i forhold til folketallsutvikling, varierer denne i stor grad innad i regionen, og vi finner ikke at småsamfunnssatsingen har hatt effekt på folketallsutviklingen. 6. Det er under utvikling en felles bygdebok for de tre kommunene på Nord- Helgeland. Dette er i samsvar med handlingsplanen. 8 Pressemelding fra KRD

28 5.3.2 Måloppnåelse. Småsamfunnsatsingen i Nord-Salten Småsamfunnsatsingen i Nord-Salten har som hovedmål å bidra til at befolkningsutviklingen i Nord-Salten stabiliseres ved bevisst satsing på bolyst, tilhørighet og næringsutvikling. Prosjektet skal kunne gi følgende effekter; 1. Privatpersoner og næringsliv skal lettere kunne investere i boliger på grunnlag av bedre boligfinansieringsordninger 2. Avstandsulemper i småsamfunnene skal kompenseres for gjennom kreativ satsing på nye løsninger, og blant annen kommunikasjon og samferdsel 3. Miljøvennlige og attraktive tettsteder / kommunesentre 4. Et styrket næringsliv som følge av kompetanseheving og forbedring av infrastruktur 5. En styrket reiselivsnæring og næringsliv generelt. Vår konklusjon i forhold til måloppnåelse: Befolkningsutviklingen i Nord-Salten er ikke stabilisert. Vi ser av befolkningsstatistikken at Hamarøy, Tysfjord og Steigen kommuner er blant de kommuner i Saltenregionen med svakest befolkningsutvikling. 1. Det er en uttrykt boligmangel i regionen. Det har gjennom småsamfunnsatsingen vært fremmet forslag om å dekke verditapet ved boligsalg i distriktskommuner, men dette forslaget er aldri blitt realisert. Småsamfunnsatsingen har ikke skapt grunnlag for en økt aktivitet i forhold til Husbankens virkemidler ut over hva som kan forventes som normalt i tilsvarende kommuner. Sett i forhold til folketallsutvikling, varierer denne i stor grad innad i regionen, og vi finner ikke at småsamfunnssatsingen har hatt effekt på folketallsutviklingen. På grunnkretsnivå finner vi at folketallsnedgangen har stabilisert seg i enkelte områder. Et eksempel på dette er grunnkretsen Drag-Hellandsberg i Tysfjord kommune. 2. Det er utviklet en samferdselsplan for de tre kommunene i Nord-Salten. Dette er positivt, men det gjenstår å se hvordan denne samferdselsplanen realiseres i konkrete tiltak. Bredbåndsdekning / mobiltelefondekning i kommunene er varierende og vurderes gjennomgående fortsatt som svak sett i forhold til behovet. 3. Det er tatt flere initiativ til tettstedutvikling i kommunene. Stedsutvikling har hatt høy prioritet i småsamfunnprosjektet, og dette har gitt konkrete og positive resultater. 4. Det har gjennomgående vært en positiv utvikling innen sysselsetting i det utvalget av kommuner som har deltatt i småsamfunnsatsingen. Det er imidlertid ikke mulig å påvise at dette er et utviklingstrekk som skiller disse kommunene ut fra tilsvarende kommuner i samme region. Vi konkluderer derfor med at småsamfunnsatsingen ikke synes å ha påvirket sysselsettingen i de utvalgte kommunene i nevneverdig grad. 5. Tjenesteytende næringer (herunder reiselivsnæringen) har gått noe opp i Hamarøy, ned i Tysfjord og er stabil i Steigen. Reiseliv har hatt en klar prioritet i tildeling av midler fra småsamfunnsatsingen. Det er imidlertid vanskelig å se konkrete resultater av småsamfunnsatsingen på dette området. 28

29 6 Dokumentasjon av føringer gitt i sentrale dokumenter. Litteraturstudie. I dette kapitlet gir vi en oversikt over den litteratur og de dokumenter som i særlig stor grad har formet småsamfunnsatsingen. Hensikten med dette er å gi et bilde av hvilke føringer som har vært retningsgivende, og hvilke forventninger som har vært bygget opp på alle nivåi forhold til småsamunnsatsingen. I dette kapitlet legger vi følgende dokumentasjon til grunn: Jukvam, Dag (2003): Bo-, Arbeids-, og serviceregioner i Nordland. NIBR. Notat 2003:112 Søfting, Erika og Tone Magnussen (2007): Evaluering av småsamfunnsatsingen i Nord-Salten. Nordlandsforskning. Arbeidsnotat nr 1004/07 Holm, Frank Egil og Egil Petter Stræte (2008): Utfordringer i lokalt utviklingsarbeid. En delrapport fra følgeevalueringen av Regjeringens småsamfunnsatsing. Bygdeforskning. Rapport 14/08. Fylkesplan for Nordland Nordland fylkeskommune Utviklingsprogram (UPN) Nordland Nordland fylkeskommune. Stortingsmelding St.meld.nr.21 ( ): Hjarte for heile landet. Om distriktsog regionalpolitikken. I følgeevalueringen av småsamfunnsatsingen (Holm og Stræte) er det utarbeidet en sluttrapport (desember 2010). Denne er foreløpig ikke frigitt av oppdragsgiver KRD. 6.1 Hjarte for heile landet om distrikts og regionalpolitikken. Småsamfunnsatsingen er forankret i St.meld.nr.21 ( ): Hjarte for heile landet. Om distrikts- og regionalpolitikken. Denne stortingsmeldingen bygger videre på Soria- Moriaerklæringen. I Stortingsmeldingens kap 1.2. er hovedtrekkene i denne politikken gjengitt; Regjeringa vil gi folk reell valfridom i kvar dei vil bu, og leggje grunnlaget for å ta heile landet og dei ulike naturressursane i bruk. Regjeringa har eit sterkt ønske om at alle menneske i heile landet skal kunne utvikle evnene sine og leve gode og meiningsfulle liv. Ein kan oppnå det gode livet på mange måtar, både i by og bygd. Regjeringa har som overordna mål i distrikts- og regionalpolitikken å leggje til rette for likeverdige levekår i heile landet og oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret. Politikken skal medverke til ei balansert utvikling mellom by og land. Auka verdiskaping og styrkt lokal og regional vekstkraft er både eit verkemiddel for å få dette til og eit mål i seg sjølv. Noreg har mange næringsmiljø med særeigne kvalitetar og store stadbundne ressursar som gir grunnlag for busetnad og næringsverksemd over heile landet. En viktig strategi for å kunne nå dette målet er utvikling av attraktive steder. I kapittel 2.3. i stortingsmelding en er dette nærmere beskrevet; 29

30 Eit samfunn må ha kvalitetar ut over gode tenestetilbod og arbeidsplassar for å vere attraktivt. Sentrale faktorar er mellom anna kultur- og fritidstilbod, tilgang på møteplassar, estetisk utsjånad og eit godt tilbod om bustader. Dette er tilhøve som kan bli utvikla og lagde til rette på ein betre måte enn i dag mange stader. Erfaringar viser at ei positiv utvikling er avhengig av medvitne satsingar med utgangspunkt i sterke sider ved staden, og som kan medverke til både å styrkje den lokale identiteten og gi staden ein unik profil. Regjeringa meiner det er ei særleg utfordring for bygdesenter og småbyar å vere attraktive for tilflytting for å påverke flyttestraumane. Det gjeld spesielt kvinner og unge i etableringsfasen for å motverke utviklinga mot ei skeiv geografisk alders- og kjønnsfordeling. Stader som er attraktive for tilflytting, gir også betre grunnlag for lokalisering av verksemder. Kommunane har ei sentral rolle i arbeidet knytt til attraktivitet og stadutvikling i samarbeid med frivillige lag og organisasjonar, næringsliv, enkeltpersonar og regionale styresmakter. Kommunal- og regionaldepartementet meiner det er viktig at kommunar, fylkeskommunar og regional stat vidareutviklar samarbeidet på dette feltet for å gjere sentra i regionane meir attraktive for næringsetablering og busetjing. Midlane til regional utvikling som er delegerte frå Kommunal- og regionaldepartementet til fylkeskommunane, kan òg nyttast til utviklingsprosjekt som skal medverke til å utvikle attraktive stader. Ut fra dette var det naturlig å videreføre erfaringene fra Utkantprogrammet ( ) og Tettstadsprogrammet ( ) gjennom Småsamfunnssatsingen Den brede og den smale regionalpolitikken. Sentralt i forståelsen av regionalpolitikken her i landet er den brede og den smale regionalpolitikken. Landbrukspolitikk, fiskeripolitikk, kommunepolitikk, forsvarspolitikk, samferdselspolitikk, likestillingspolitikk, forskning og utdanning, skatte- og avgiftspolitikk, rammetilskudd til kommuner, samepolitikk mv har vært viktige for utviklingen av norsk regionalpolitikk, og disse sektorpolitikkene utgjør det vi samlet sett kan kalle den brede regionalpolitikken. I den senere tid er det interessant at også utenrikspolitikken er blitt engasjert inn i den brede regionalpolitikken gjennom satsinger som Barentsregionen, Nordområdesatsingen, Interreg mv. Den brede regionalpolitikken retter seg inn mot hele landet mens den smale distriktspolitikken retter seg inn mot utvalgte områder distriktene. Den smale regionalpolitikken eller distriktspolitikken kjennetegnes ved at den er preget at målrettede programmer og satsinger i begrenset tid og innen begrensede områder. Disse satsingene er som regel forankret i Kommunal- og regionaldepartementet. Småsamfunnsatsingen og og tilsvarende programsatsinger er et typiske eksempel på den smale regionalpolitikken. Det er også en kjensgjerning at de store og tunge budsjettene ligger innen den brede reionalpolitikken, mens budsjettene innen distriktspolitikken er forholdsvis små. 30

31 Distriktskommisjonen har i NOU 2004:19 Livskraftige distrikter og regioner gjennomgått regionalpolitikken og distriktspolitikken. Fra kommisjonens konklusjon (kapittel ) siteres: I tråd med Effektutvalgets konklusjoner vil kommisjonen fremheve at den brede distrikts- og regionalpolitikken i sum har langt større betydning for utviklingen i regioner og distrikter enn den smale politikken. Dette gjelder blant annet den politikken som føres overfor kommunesektor, landbruk, næringsliv, samferdsel, utdanning, forskning og ressursforvaltning. En målrettet distrikts- og regionalpolitikk må derfor, etter Distriktskommisjonens mening, i stor grad også føres gjennom andre politikkområder enn den smale regionalpolitikken. Distrikts- og regionalpolitiske målsettinger og resultatkrav må inngå i sektorpolitikken. Den faktiske utviklingen har, som påpekt av Effektutvalget, vært slik at distrikts- og regionalpolitiske hensyn er blitt tillagt stadig mindre vekt i sektorpolitikken. 6.2 Hovedtrekk i Fylkesplan for Nordland Fylkesplanen for Nordland er det angitt 7 overordnede mål der spesielt mål 3.6. og 3.7. er relevante for småsamfunnsatsingen: 3.6. Å skape sterke BAS-regioner Nordland skal kjennetegnes av sterke regionale sentra / byer som base for kunnskapsbaserte næringer og et bredt utviklet service- og kulturtilbud. Samtidig skal vi ha levende distrikt og småsamfunn, med stabile arbeidsplasser og en god alders- og kjønnsfordeling. Gode samferdselsløsninger skaper balanse mellom sentrene og distriktene og høy grad av mulighet til å bevege seg begge veier Å skape sterke småsamfunn En del kommuner og områder i Nordland er preget av distrikt og småsamfunn. Disse vil i liten grad ha forutsetning til å kunne bli del av en sterk BAS-region. En stor del av befolkningen ønsker fortsatt å bo på små steder. Utbygging av bedre kommunikasjonsløsninger som vei, bredbånd og sjøvert transport vil være en del av slik offentlig tilrettelegging. For næringsliv som er avhengig av nærhet til naturressursene, vil disse områdene ofte være det ideelle stedet for etablering, men behovet for en annen type tilrettelegging fra det offentlige er av betydning. Det er viktig å legge til rette for sterke småsamfunn. Det bør lages en strategi med en handlingsplan for dette. Det viktige er her at Fylkeskommunen ser småsamfunn og BAS-regioner i en sammenheng og at kommunikasjon og utvikling av næringsliv er viktige parametre for utvikling av småsamfunn. Fylkesplanen angir videre resultatområder med strategier. Det mest relevante resultatområdet i forhold til småsamfunnsatsingen er resultatområde 5.3. Regionbygging; Gjennom samhandling skape robuste og bærekraftige regioner som danne grunnlag for økt verdiskaping og trivsel i Nordland. Under innsatsområdet Regionbygging er det angitt 7 strategier der vi anser følgende strategier som mest relevante for småsamfunnsatsingen. 2. Øke tilgjengeligheten for å gjøre det mulig for flere å få tilgang til regionale arbeidsmarkeder og servicefunksjoner. Tilgjengelighet økes gjennom utvikling av 31

32 samferdsel, rutetilbud og infrastruktur. Videre spredning av bredbånd i fylket inngår som en del av strategien for økt tilgjengelighet. 4. For å sikre bosetting, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn, må det legges til rette for at ungdom skal bosette seg i Nordland etter endt utdanning. Ungdom bør i sterkere grad involveres i utvikling av regionale fortrinn. Medvirkning fra ungdommen kan skje på ulike arenaer i kommunen, både innenfor politikk, kultur og skole. 5. Legge til rette for økt samarbeid om felles utfordringer og felles løsninger både i og utenfor regionale sentra. Partnerskapsavtaler bør få en mer framtredende plass i dette arbeidet, og det samiske perspektivet innarbeides i småsamfunnsatsingen Utviklingsprogram Nordland Utviklingsprogram Nordland er fylkesplanens handlingsprogram. Gjennom utviklingsprogrammet skal mål og strategier iverksettes. Under resultatområde Regionbygging er det angitt prioriterte prosjekt for realisering av de strategier som er gjengitt foran. Vi gjengir de prosjektene vi mener er mest relevante for småsamfunnsatsingen her; Styrke kommunens rolle som første linje i næringsarbeidet. Utvikling og etablering av samepolitiske arenaer Småsamfunnsutvikling herunder forsøk med fribåttransport, ordning i boligfinansieringer, øykriterium i det kommunale inntektssystemet, ungdomstiltak. Vekstkraft gjennom regionale partnerskap. Omorganisering regionalt. Stedsformingstiltak veiledning, oppfølging og deltakelse i kommunale prosesser. Etablering av regionalt senter for likestilling og mangfold. 6.3 Bo-, Arbeids-, og serviceregioner (BAS-Regioner) i Nordland. Fylkesplanen i Nordland angir som et hovedmål å skape sterke BAS-Regioner i Nordland. For en nærmere forståelse av begrepet BAS-regioner i Nordland, viser vi til NIBR-notat 2003: I Nordland ønsker en å bruke følgende definisjon på en BAS-region i sitt fylkesplanarbeid: En BAS-region er et geografisk område som i størst mulig grad omfatter både bostedene, arbeidsplassene og det daglige fritids- og servicetilbudet til de som bor i et område. Innen en BAS-region er det et stort omfang av daglige arbeids-, fritidsog servicereiser, mens det mellom BAS-regionene er lite omfang av slike reiser. Ut fra en slik forståelse av BAS-regionen, vil pendlingsdata og data for yrkesaktive etter bostedskommune være viktige måleenheter for å kunne definere en BAS-region. Sett i forhold til småsamfunnsatsingen i Nordland finner vi at samtlige kommuner i småsamfunnsatsingen i følge Jukvam s rapport er egne BA og BAS-regioner. Dette innebærer at det i f.eks Træna kommune vil det daglige tilbudet av bolig-, arbeids- og fritidstilbud være dekket innen kommunens grenser og at pendling til/fra kommunen utgjør bare en meget liten del av den totale aktiviteten i kommunen. Vi merker oss her at forståelsen av BA og BAS-regioner i denne rapporten avviker fra den forståelsen som ligger i Fylkesplanen (se foran). 9 Jukvam, Dag; Bo-, arbeids-, og serviceregioner i Nordland. NIBR. Notat 2003:112. Oslo

33 6.4 Evaluering av småsamfunnsatsingen i Nord-Salten Nordlandsforskning foretok i 2007 en evaluering av småsamfunnsatsingen i Nord-Salten 10. Denne evalueringen konkluderer med at; Kommunene i Nord-Salten har valgt en bred tilnærming i sitt valg av satsingsområder. Grovt sett kan de tematiske arbeidsområdene deles i to; arbeid rette mot endringer i sentrale rammevilkår, Arbeid med ulike regionale og lokale enkelttiltak. Småsamfunnsatsingen ledes av en styringsgruppe sammensatt avrådmenn og ordførerne i de tre kommunene. Det har i liten grad vært tilgjengelig administrativ kapasitet og kompetanse i kommunenes administrasjon. Det har vært vanskelig å skape en klar strategisk retning på småsamfunnsatsingen. Det viktigste resultatet så langt, er å ha skapt en nødvendig plattform for videre utviklingsarbeid. Nordlandsforskning gir i sin anbefaling 8 punkter for videre oppfølging av småsamfunnsarbeidet i Nord-Salten. 10 Søfting, Erika og Tone Magnussen: Evaluering av småsamfunnsatsingen i Nord-Salten. Nordlandsforskning. Arbeidsnotat nr.: 1004/07. Bodø

34 Nordlandsforskning angir videre at det bør vurderes å løfte alt pågående småsamfunnsarbeid i Nordland opp til et program for småsamfunn, der Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør utarbeider en strategi for feltet med tilhørende handlingsprogram. Nordland fylkeskommune bør ta sikte på å bli en premissleverandør for utforming av nasjonal småsamfunnsatsing. 6.5 Utfordringer i lokalt utviklingsarbeid. En delrapport fra følgeevalueringen av Regjeringens småsamfunnsatsing. Det er gjennomført en følgeevaluering av Regjeringens småsamfunnsatsing (kap 4.1.) Følgeevalueringen gjennomføres av Bygdeforskning. Følgeevalueringen er gjennomført ved at 11 pilotprosjekter (av totalt 44) følges og evalueres spesielt. Holm og Stræte legger i sin rapport (2008) vekt på begrepet forpliktelse som det sentrale elementet for et lokalt utviklingsarbeid. Fra konklusjonen i rapporten siterer vi: 6.6 Konklusjon, kap 5. De dokumentene vi har vist til i dette kapitlet underbygger den målkonflikten vi mener å kunne påvise i småsamfunnsatsingen. Vi deler følgeevalueringens konklusjon om at det helt sentrale grepet må være å bygge opp et forpliktende samarbeid. Vi er også enige i Distriktskommisjonens og Effektutvalgets påpeking av at tunge satsinger overfo rsmåsamfunn og distrikter i økende grad må kanaliseres gjennom den brede regionalpolitikken. Vi deler også Nordlandsforsknings konklusjon om behovet for en programmessig satsing på småsamfunn, og at en slik satsing bør bygge på klarere strategier og målsettinger. 34

35 7 Dokumentasjon gjennom statistikk. Samfunnsmessig utvikling i kommunene som inngår i småsamfunnsatsingen i Nordland. Vi vil i dette kapitlet dokumentere den faktiske utviklingen i de kommunene som inngår i småsamfunnsatsingen i Nordland gjennom bruk av offentlig statistikk. Vi legger her til grunn Kommunaldepartementets fokus for småsamfunnsatsingen; Gode tjenester og velferdstilbud Attraktive lokalsamfunn Næringsutvikling. For å finne målbare størrelser i forhold til disse fokusområdene, har vi valgt følgende: Gode tjenester og velferdstilbud måles i forhold til Kommunehelsebarometeret. Dette gir et bilde av velferdstilbudet i kommunene sett i relasjon til fylkesgjennomsnittet og landsgjennomsnittet. Attraktive lokalsamfunn måles gjennom folketallsutvikling. Vi legger her til grunn at attraktive samfunn er steder der folk velger å bo. Næringsutvikling. Vi legger her til grunn sysselsettingsstatistikk basert på sysselsatte etter bo-kommune og sysselsatte etter arbeidsstedkommune. Dette gir derved et bilde av næringsutviklingen i kommunene Kommunehelsebarometeret Kommunehelsebarometeret finnes under Dette er et verktøy som gir kommunevise profiler målt etter; 1. Utdanningsnivå andel av befolkningen bed bare grunnskole som utdanning. 2. Arbeidsledighet blant unge (under 24 år) og voksne (over 24 år) 3. Andel av befolkningen som mottar sosialstønad 4. Andel av befolkningen som er langtidssykemeldt 5. Andel lovbrudd 6. Total dødelighet blant menn og kvinner i aldersgruppen 0-74 år. 7. Frekvens av hjerte/karsykdommer blant menn og kvinner 8. Frekvens antall døde av kreft blant kvinner og menn i aldersgruppen 0-74 år. 9. Antall hjemmeboere med høy timesats. 10. Antall barn med barnevernstiltak i alderen 0-17 år. 11. Andel nyfødte med lav fødselsvekt (under 2500 gram) 12. Avfall. Husholdningsavfall i kilo / innbygger 13. Lav inntekt. Andel personer over 17 år med inntekt under kr/år. I sum gir dette et bilde av velferden i en kommune sammenlignet med gjennomsnittet i fylket og landsgjennomsnittet. Vi vil i gjennomgangen av hver kommune kommentere kommunehelsebarometrene for hver kommune for de områdene der det er klart avvik i forhold til fylkesgjennomsnittet. Vi gjør i denne sammenhengen oppmerksom på at avvik fra landsgjennomsnittet / fylkesgjennomsnittet kan tolkes begge veier for noen parametre. Eksempelvis kan en lav score på antall registrerte lovbrudd tolkes som at det er lav frekvens av kriminalitet i 35

36 kommunen kommunens innbyggere er mer lovlydige enn landsgjennomsnittet. Men dette kan også tolkes slik at det er stor avstand til nærmeste lensmannskontor og at terskelen for å anmelde lovbrudd er høyere enn i andre deler av landet. Videre kan høy score på andelen hjemmeboere med høy timesats tolkes som at det er en uforholdsmessig lav sykehjemsdekning i kommunen. Men dette kan også tolkes slik at kommunen har vært dyktige i å tilrettelegge hjemmetjenesten slik at flest mulig får bo hjemme så lenge som mulig. En høy score på antall barn, med barnevernstiltak kan tolkes som at enkelte barn har vanskelige oppvekstforhold i kommunen. Men dette kan også tolkes slik at man i kommunen har en meget dyktig barnevernstjeneste som fanger opp situasjoner der barn har det vanskelig på et tidlig tidspunkt Befolkningsstatistikk. Vi bygger her på historiske tall fra Statistisk Sentralbyrå for perioden Vi velger en 15-årsperiode for å kunne se befolkningsutviklingen over noe tid, og ikke bare for perioden med småsamfunnsatsing. Vi vil innledningsvis se på historiske befolkningstall i et regionalt perspektiv for å sette småsamfunnkommunene inn i et regionalt perspektiv. Vi gjengir her både faktiske tall (tabell) og indekserte tall (figur) som viser den relative utviklingen over tid. For hver kommune vil vi vise en figur for folketilveksten. Folketilveksten er summen av Fødselsoverskuddet (antallet fødte antallet døde) og nettoinnflytting (antall innflyttere antall utflyttere). Vi vil i tillegg for hver kommune kommentere om det er enkelte aldersgrupper som utvikler seg i særlig positiv eller negativ retning Sysselsetting. Vi viser innledningsvis indekserte tall for sysselsettingsutvikling i et regionalt perspektiv for perioden For hver kommune vil vi vise sysselsatte etter hovednæring for perioden etter bosted. Vi velger her å vise sysselsatte etter bosted fordi denne statistikken viser antallet sysselsatte bosatt i kommunen. 36

37 7.2 Situasjonen på Nord-Helgeland Folketallsutvikling Følgende tabell viser utviklingen i folketall pr kommune i et utvalg helgelandskommuner for perioden : Endring % 1818 Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Dønna Lurøy Træna Rødøy Sum Helgeland Indeksert kan dette framstilles slik: 0,1000 0,0500 Befolkningsutvikling i Helgelandskommuner Historiske tall pr 1. januar Kilde SSB. Tab Januar , ,0500 Herøy Træna -0,1000 Alstahaug Leirfjord -0,1500 Vefsn Dønna Lurøy Lurøy -0,2000-0,2500 Træna Rødøy Helgeland Rødøy Vi ser av dette at befolkningsutviklingen i småsamfunnskommunene på Nord-Helgeland varierer sterkt. Lurøy kommunen har en befolkningsnedgang på ca 13% over perioden. Vi ser imidlertid at denne nedgangen har forløpt trinnvis med periode der nedgangen har flatet seg ut. Fra 2007 og fram til 2010 er Lurøy kommune inne i en slik periode med utflating / oppgang i befolkningsutviklingen. Træna kommune avviker sterkt fra alle andre helgelandskommuner. Fra 1995 til 1997 økte folketallet med 5%. Fra 1997 til 2005 sank folketallet med 15%. Fra 2005 og fram til

38 Aksetittel har folketallet økt med ca 13% slik at folketallet i 2010 er omtrent på samme nivå som i Folketallsveksten fra 2009 til 2010 var på ca 9% på ett år dette er meget spesielt for en kommune i Nord-Norge. I Rødøy kommune har folketallet gått jevnt ned i perioden 1995 til I perioden har befolkningsnedgangen vært på 23% og har derved den mest negative befolkningsutviklingen i dette utvalget av kommuner. I et regionalt perspektiv har befolkningsutviklingen i småsamfunnskommunene variert meget sterkt, og der folketallsutviklingen viser tre høyst ulike utviklingsbaner. Ut fra utviklingen i folketall er det derved vanskelig å påpeke om småsamfunnssatsingen har hatt en ønsket effekt overfor småsamfunnskommunene Utvikling i sysselsetting 0,1500 Helgelandskommuner. Sysselsatte etter arbeidssted ,1000 0,0500 0,0000-0,0500-0, Herøy (Nordl.) 1820 Alstahaug 1822 Leirfjord 1824 Vefsn 1827 Dønna 1834 Lurøy 1835 Træna 1836 Rødøy Helgeland -0,1500-0,2000 Vi ser av dette at sysselsettingen etter arbeidssted har gått opp på Helgeland i perioden Kommuner med oppgang i sysselsatte etter arbeidssted er Alstahaug, Lurøy og Træna. Rødøy har etter år 2006 hatt en klar nedgang (ca 10%) i sysselsatte etter arbeidssted. 38

39 Aksetittel 0,1500 Sysselsatte etter bosted. Indeksert utvikling. Helgelandskommuner ,1000 0,0500 0,0000-0, Herøy (Nordl.) 1820 Alstahaug 1822 Leirfjord 1824 Vefsn 1827 Dønna 1834 Lurøy 1835 Træna 1836 Rødøy Helgeland -0,1000-0,1500 Målt etter bosted, ser vi at den sterkeste økningen i sysselsatte kommer i Leirfjord. Dette har sannsynligvis sammenheng med utviklingen ved Helgelandsbase i Sandnessjøen der sysselsatte bosatt i Leirfjord pendler inn til Sandnessjøen. Vi ser også en kraftig vekst i antall sysselsatte etter bosted fra for Træna. Vi viser her til den kraftige befolkningsutviklingen for Træna i samme periode. Sysselsettingen for Lurøy etter bosted viser en jevn oppgang fra 2005 til Sysselsettingen i Rødøy etter bosted viser en jevn utvikling, men går ned fra Utviklingen innen fiskerinæringen. Det er i småsamfunnsatsingen for Nord-Helgeland fokusert på rekruttering til fiskeriyrket. Vi gjengir derfor følgende materiale fra Fiskeridirektoratets statistikkbank 11. Tabellen viser fiskere med fiske som hovedyrke. 11 Fiskeridirektoratet statistikkbank. F Fiskere etter kommune, yrke og år. 39

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann Historikk og bemanning Kom i stand etter signaler fra KRD NFK fikk tilført statlige midler til satsing Fylkestinget valgte i 2002

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

? MAI?$ 2008 14 MÅR 2008. Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 Agnes Mowinckelsgt. 5 5020 BERGEN

? MAI?$ 2008 14 MÅR 2008. Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 Agnes Mowinckelsgt. 5 5020 BERGEN DET KONGELIGE KOMMUNAL- OGREGIONALDEgARJEMENT-.AND FYLKESKOMMUNE Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 Agnes Mowinckelsgt. 5 5020 BERGEN Eksp.? MAI?$ 2008 7 Saksh. Deres ref Vår ref 08/464-1 EN Dato 14

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Journalpost.: 09/8109 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009 Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt

Detaljer

BoLyst og Engasjement i Småbyer og Tettsteder. Programbeskrivelse

BoLyst og Engasjement i Småbyer og Tettsteder. Programbeskrivelse BoLyst og Engasjement i Småbyer og Tettsteder Programbeskrivelse Innhold 1. Forankring og bakgrunn...3 1.1 St.meld. nr. 21 (2005-2006)...3 1.2 Husbanken som aktør...4 1.3 Bakgrunn...4 2. BLEST...5 3. Visjoner

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011 Journalpost.: 10/39224 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011 Evaluering og videreutvikling av studiesentrene Sammendrag Formålet med denne saken er å

Detaljer

Herøy kommune 50 mill. Marine Harvest 100 mill. Økt bosetting

Herøy kommune 50 mill. Marine Harvest 100 mill. Økt bosetting Bakgrunn økt bosetting Herøy kommune 50 mill Marine Harvest 100 mill 1 Herøy kommune - hovedsatsningsoområde Med bakgrunn i alle problemene (nedgang i folketall, arbeidsledighet, stor uføregrad, sosialhjelp,

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

Verdiskaping som bestilt

Verdiskaping som bestilt Evaluering av DA Bodø Verdiskaping som bestilt Evaluering av DA Bodø Mai 2010 Forfatter: bbr Sist lagret: 18-05-2010 14:38:00 Sist utskrevet: 18-05-2010 14:38:00 O:\Aktive prosjekter\181 DA Bodø\Rapport\Verdiskaping

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsråden Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsbudsjettet 2004 - Kap 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til tiltak og prosjekter

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014

Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Lofotrådets prosjekt Bo i Lofoten Dato: 03.04.2014 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Vågan, Vestvågøy, Flakstad,

Detaljer

PROSJEKTPLANER VEDR. NÆRINGSRETTEDE MIDLER TIL REGIONAL UTVIKLING, KOMPENSASJON FOR ØKT ARBEIDSGIVERAVGIFT

PROSJEKTPLANER VEDR. NÆRINGSRETTEDE MIDLER TIL REGIONAL UTVIKLING, KOMPENSASJON FOR ØKT ARBEIDSGIVERAVGIFT Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 14.05.2009 2004/571-9736/2009 / 221/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Bodil Lindestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget PROSJEKTPLANER VEDR. NÆRINGSRETTEDE MIDLER

Detaljer

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Deres ref. Vår ref. Dato 12/00132-63 12/143-3 11.07.2013 Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Vi viser til innsendt

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samtlige fylkeskommuner, Oslo kommune, Norges forskningsråd DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN Dok.nr. 2 7 HOV 2008 T ArklvnrSb 6.Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref Dato 200806720-/TMA

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 081/12 Fylkestinget

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 081/12 Fylkestinget Journalpost.: 11/30719 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 081/12 Fylkestinget 11.06.2012 Handlingsplan DA Utviklingsprogram Bodø 2012-2013 Sammendrag Forutsatt at Stortinget den

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Bolyst-Nord - Erfaringer fra prosjektet. Bolystkonferansen Honningsvåg 10.november 2015

Bolyst-Nord - Erfaringer fra prosjektet. Bolystkonferansen Honningsvåg 10.november 2015 Bolyst-Nord - Erfaringer fra prosjektet Bolystkonferansen Honningsvåg 10.november 2015 Vest-Finnmark (VFR) Vest-Finnmark regionråd Består av 7 kommuner Regionrådet (ordførere og rådmenn) møtes fire ganger

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 30. oktober 2014 Sendes til: postmottak@kmd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KMD Fra: Midt-Troms regionråd Dato: 23. oktober 2014 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Midt-Tromskommunene (Bardu,

Detaljer

RAPPORT KYSTUTVIKLINGSMIDLER

RAPPORT KYSTUTVIKLINGSMIDLER RAPPORT KYSTUTVIKLINGSMIDLER FORVALTNING AV MIDLER I FORBINDELSE MED TILDELING AV LAKSEKONSESJONER 2009 Foto: Steinar Johansen REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM 2010-2012 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE, REGIONAL

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Statsbudsjettet 2013 - Kap. 551, post 61 Næringsretta midler for regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Statsbudsjettet 2013 - Kap. 551, post 61 Næringsretta midler for regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Saknr. 13/944-5 Saksbehandler: Beate Ryen Bratgjerd Statsbudsjettet 2013 - Kap. 551, post 61 Næringsretta midler for regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Fylkesrådets innstilling

Detaljer

Vi viser til: Utlysning av bolystmidler på www.regjeringen.no/bolyst Søknad fra Steinkjer kommune

Vi viser til: Utlysning av bolystmidler på www.regjeringen.no/bolyst Søknad fra Steinkjer kommune Steinkjer kommune7713 STEINKJER Deres ref. Vår ref. Dato 13/706-10 Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 1 500 000 kroner til - Det gode liv i Steinkjer, Åpen lys og

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK KAP. 551.61 (RDA) - RDA- PROSESSEN I TROMSØ

NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK KAP. 551.61 (RDA) - RDA- PROSESSEN I TROMSØ TROMS FYLKESKOMMUNE FYLKESRÅDSNOTAT FYLKESRÅDSAK NR.: 168/06 Løpenr.: 23658/06 Saknr.: 06/2774-141 Ark.nr.: PRO Dato: 25.09.2006 Til: Fylkesrådet Fra: Fylkesråden for næring NÆRINGSRETTEDE UTVIKLINGSTILTAK

Detaljer

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Departementet vil oppfordre fylkeskommunene til å ta en rådgiver- og

Departementet vil oppfordre fylkeskommunene til å ta en rådgiver- og a2oct7 KOMMUNAL- DET KONG-ELIGE OG REGIONALDEPARTEMENT Moskenes kommune 8390 REINE Deres ref Vår ref 11/1317-45 JKO Dato 5 0[17011 Statsbudsjettet 2011 - Kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Kysten er Klar programmet i Sør-Trøndelag

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Kysten er Klar programmet i Sør-Trøndelag Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Rekruttering av utenlandsk arbeidskraft som grunnlag for bosetting og næringsutvikling. Utprøving og testing av nye verktøy i 5 kystkommuner i

Detaljer

Utfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning?

Utfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning? Samisk verdiskapning i Nord- Salten i et nordområdeperspektiv - Av spesialrådgiver Sven-Roald Nystø, Árran (Innlegg på Árrans seminar om nordområdesatsingen og lokal verdiskapning 10.mai 2006 på Drag I

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2008 - KAP 1795 POST 60 TILSKUDD TIL KOMMUNER SOM BERØRES AV MODERNISERING AV FORSVARET PERIODEN 2005-2008 FORDELING AV MIDLER 2008

STATSBUDSJETTET 2008 - KAP 1795 POST 60 TILSKUDD TIL KOMMUNER SOM BERØRES AV MODERNISERING AV FORSVARET PERIODEN 2005-2008 FORDELING AV MIDLER 2008 Saknr. 2127/08 Ark.nr. 233 X1. Saksbehandler: Arne Olav Nyberg STATSBUDSJETTET 2008 - KAP 1795 POST 60 TILSKUDD TIL KOMMUNER SOM BERØRES AV MODERNISERING AV FORSVARET PERIODEN 2005-2008 FORDELING AV MIDLER

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Framtidens bygder 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund 3. Søknadsbeløp: Kr.1.955.000,- 4. Når skal prosjektet

Detaljer

Årsrapport fra fylkeskommunene om bruken av virkemidlene fra KRD

Årsrapport fra fylkeskommunene om bruken av virkemidlene fra KRD Vedlegg 4b Årsrapport fra fylkeskommunene om bruken av virkemidlene fra KRD Statistikkdelen Statistikkdelen er en standard rapport til departementet. Det skal rapporteres på bruk av midlene på geografi

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Ungt Entreprenørskap Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Tilskuddsbrev for 2013 Ungt Entreprenørskap Stortinget behandlet Nærings- og handelsdepartementets budsjett

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Fra: Nordre Land Kommune Dato: 20.april 2012 Årlig rapport BOLYST Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Nordre Land Kommune Ekte Landsbyliv Ingrid

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Sauherad kommune 3. Søknadsbeløp: 950.000

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT - Vår ref 11/1317-41 JKO

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT - Vår ref 11/1317-41 JKO 2c;c)`-i C(,2 DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT - Herøy kommune 8850 HERØY Deres ref Vår ref 11/1317-41 JKO Dato.`; OKT 7011 Statsbudsjettet 2011 - Kap 552, post 72 Nasjonale milder for regional

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02616-7 Eli Rishaug 30.01.2015

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02616-7 Eli Rishaug 30.01.2015 Innherred Samkommune Postboks 130 7601 LEVANGER Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02616-7 Eli Rishaug 30.01.2015 Tilsagnsnr: KMD-2015-10 Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Bolyst 2010 Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn

Bolyst 2010 Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dept 0032 Oslo Haugesund, 1. september 2013 Bolyst 2010 Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn Tilsagnsnummer: 10204026 Tilsagn om tilskudd: kr 500000

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Valdres Natur- og Kulturpark Dato: 22.04.2014

Valdres Natur- og Kulturpark Dato: 22.04.2014 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Årlig rapport BOLYST Fra: Valdres Natur- og Kulturpark Dato: 22.04.2014 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Etnedal, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal,

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-131, TI-&13 13/133 13/1645 Stian Skjærvik 13.03.2013 Strategisk plan for Indre Helgeland Regionråd - Høring Utvalg Møtedato

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på?

Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på? TELEMARK FYLKESKOMMUNE Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på? Fyresdal 5. september 2014 Kommunen som arenabygger og pådriver Drøm for målgruppe

Detaljer

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2012 Meråker, mai 2012 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og turisme... 4 2.3 Helse og rehabilitering... 5

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2 Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 09:50 Filnavn: Handlingsplan år 2.doc 09:50:00 a.m. Sider: 10 Filnavn:

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

DET ICONGIELIIGE K MMUNAL- OG REGIONAL EPARTEMENT. Vår ref 11/1316-5 KRT

DET ICONGIELIIGE K MMUNAL- OG REGIONAL EPARTEMENT. Vår ref 11/1316-5 KRT DET ICONGIELIIGE K MMUNAL- OG REGIONAL EPARTEMENT Stokkøy Utvikling AS v/roar Svenning 7178 STOKKØY Deres ref Vår ref 11/1316-5 KRT Dato 0 6 OVT Statsbudsjettet 2011 Kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak

Detaljer

6.4 Delmål 4: IN skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger

6.4 Delmål 4: IN skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger 6.4 Delmål 4: IN skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger 6.4.1 Arbeidsområde 4A - Utvikling og utnyttelse av regionale fortrinn og muligheter IN skal bidra til lokal og regional

Detaljer

10 000 nye innvandrere til Nordland

10 000 nye innvandrere til Nordland 10 000 nye innvandrere til Nordland 03.11.2015. Kirsten Hasvoll Tilflyttingsprosjektet i Nordland Mål: 10 000 nye innvandrere til Nordland Hvorfor prosjekt tilflytting og rekruttering fra utlandet Nordland

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 2 Prosjektnavn: SAMARBEID OM RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 2015-2025 Prosjektets formål

Detaljer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM SAMMENDRAG Kompetansesenter for distriktsutvikling Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer Telefon: 22 00 25 00 Telefon: 48 16 82 80 E-post: post@innovasjonnorge.no

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Strategisk plan for Drammensregionen. Behandlet og anbefalt av Rådet for Drammensregionen, 1. oktober 2008

Strategisk plan for Drammensregionen. Behandlet og anbefalt av Rådet for Drammensregionen, 1. oktober 2008 Strategisk plan for 2008 2011 Behandlet og anbefalt av Rådet for, 1. oktober 2008 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HENSIKTEN MED REGIONSAMARBEIDET... 3 2. REGIONRÅDETS ROLLE... 4 3. RAMMER... 4 4. NÅSITUASJON...

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 1 500 000 kroner til - 200 ledige hus - Bolyst 2013

Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 1 500 000 kroner til - 200 ledige hus - Bolyst 2013 Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal v/ole Aasaaren Skansen 7 2670 OTTA Deres ref. Vår ref. Dato 13/712-10 9.7.2013 Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 1 500 000 kroner

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Regionalt utviklingsprogram

Regionalt utviklingsprogram Regionalt utviklingsprogram Samkommunen 30. oktober 2008 Rådgiver Ragnhild Vist Lindberg Nord-Trøndelag fylkeskommune Hva er RUP? Prosessen, dokumentet, politisk grunnlag, innsatsområder Virkemiddelbruken

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN Sluttseminar for Kompetanseoffensiven Sarpsborg 27. november 2015 André Flatnes Vår inngripen med Kompetanseoffensiven Engasjert av Østfold fylkeskommune for å evaluere

Detaljer

Virkemidler i distriktspolitikken

Virkemidler i distriktspolitikken Steinar Johansen Virkemidler i distriktspolitikken En strategisk analyse av statsbudsjettets kapittel 551.60 NOTAT 2008:110 Tittel: Forfatter: Virkemidler i distriktspolitikken En strategisk analyse av

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer