Etter to veker med samane som tema, avslutta me dette ved å feira den samiske nasjonaldagen. Her vart det laga ulike aktivitetar ute for barna.

Transkript

1 Då har ein månad i barnehagen gått forbi. Tida går fort, men jammen har me gjort på masse kjekt i barnehagen. Vi starta månaden med å undra oss over samane. Dette var noko som barna likte utruuuuuuuuuuuleg godt Me viste dei bileter av korleis samane levde og lever den dag i dag. Det vart vist flest bileter i samlingsstundane våre, bl.a av samedrakta, samesko og reinsdyr. Med dette byrja me å høyra på samiske barnesongar, det som gjekk igjen som ein slager var den samiske versjonen av «bæ bæ lille lam». Første gongen barna fekk høyra den satt dei heeeeeeeeeeeeilt stille i samlingsstunda og lot seg bergta av dei magiske lydane som strømma ut av cd-spelaren : «Var det ikkje noko kjent med den songen? Har eg ikkje høyrt den før? Kva er det som skjer? Barna lot blikket vandra, frå cdspelaren, mot kvarandre og tilbake igjen. Kva i alle dagar var dette for noko?» Det var akkurat som om dei satt og nøyt songen, det var ein veldig mystisk og fin song som var litt roligare enn den vanlege «bæ bæ lille lam» songen. Me har høyrt masse på denne songen i februar sidan

2 me såg at den fenga barna enormt. Vidare har me også høyrt på ein del joik, til og med litt rocka joik. Rocka joik likte barna, for dette var noko dei kunne dansa og vrikka rumpa si til. Toving er ein gammal tradisjon i Noreg, og fremmed for dei aller fleste. Viss man spør nokon på gata, vil dei mest sannsynleg dra referansar til jentenamnet Tove, ved direkte spørsmål om kva det handlar om. For å unngå framtidige misforståelsar rundt dette, så me oss nøydt til å dra fram toving på agendaen, og lære barna om det. Kva er dette for noko då? Kvifor må me tova? Korleis gjer me det? Var det brukt mykje før i tida? Norsk kulturarv, finmotorisk utvikling, morosamt å holde på med? Perfekt kombinasjon for små lærelystne barn, og me tok fatt på det med liv og lyst Barna fekk kvar sin kasse med vatn og såpe, deretter fekk dei velja kva slags farge dei ville ha og med dette kna det til ein ull ball. Det var stor begeistring rundt dette, «No er det min tur!! Eg vil også!!», barna satt lenge og gnidde på ulla for å få det til ein perfekt ball. Ulltovinga skulle tørke i ettertid, og til slutt skulle det bli eit fantasidyr som barna fekk pynte.

3 Etter to veker med samane som tema, avslutta me dette ved å feira den samiske nasjonaldagen. Her vart det laga ulike aktivitetar ute for barna. Dei fekk kasta lasso på reinsdyret som hang ute i barnehagen, til stor begeistring for både store og små «Klarar eg å treffe reinsdyret? Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa, eg klarte det «Ein gong til, ein gong til!!».

4 Me satte også opp lavoen der barna fekk komma inn å høyra på samisk joik, og bl.a studera samiske sko. Etter dette bar turen ned for å høyra på samiske eventyr. Her satt barna og følgde godt med på spennande eventyr av samisk art. Til slutt fekk barna smaka på samisk mat, av typen bidos. Ein samisk lokalrett som stimulerte smaksløkane til dei små På godt norsk kan bidos beskrivast som ein blanding av brødbakst og lappar. Gjenbruk og resirkulering er ein av hjartefeltane til Øyjorden barnehage, og noko me har eit kontinuerleg fokus på. I den anledning tenkte me å visualisera dette grøne fokuset for barna. Barn i 1-3 års-alderen treng konkrete, visuelle objekt for å halde konsentrasjonen og læringsviljen oppe, og me valte derfor å plukka fram ulike boksar av typen makrell, leverpostei, og yoghurt. Dette viste me først fram i samlingsstunda, til stor begeistring, for deretter å fylla dei med vann og maling. Spørsmålsteikna lyste i auga deira når dei observerte at vatnet skifta farge. Kva i alle dagar skjedde? Barna fekk deretter sette produkta i frysen, og måtte venta i spenning på det magiske resultatet som venta oss neste dag.

5 Neste dag stod spenninga i taket. No skjedde det. Barna fekk lukta, kjenna og nokon tok seg til og med ein liten smaksprøve. Deretter var det tid for å ta ut isen. Barna samla seg rundt bordet utandørs og knadde på kartongen til isen blei avdekka. SUPERKULT;)

6 Då er det snart klart for den store karnevalsdagen i barnehagen, åh så me gledar oss Til denne dagen må me forbereda oss, fine ting har me jammen fått laga. Barna har fått pynta kattar som heng på veggen til pynt. Kattane vart kjempe fine. Barna syns det var kjekt å få velja ulik pynt i forskjellige fargar. Då dei skulle velja pynt såg dei undrande oppi posen, nokon brukte lang tid på å bestemma seg. Barna har og fått laga riste instrument som dei skal få bruka på karnevalsdagen. Dette var gøy!! Barna fekk først velja litt erteris i yoghurt boksen sin, då kan de tru det var kjekt å rista på det etterpå. Deretter fekk dei velja kva farge dei ville ha rundt instrumentet. Fargane var enten rosa, oransje eller grøn. Svaret i frå dei fleste var då: «Rosaaaaaaaaaaaaaaaa!!!!!!!», rosa er ein farge barna er utruleg glad i og syns er veldig vakker. Det er ein farge som går igjen då me har andre aktivitetar også. Men tru det eller ei så var det nokon som skilte seg ut med oransje og grøn. Til slutt fekk barna pynte instrumentet ekstra fint.

7 Me har hatt mange fine turdagar i februar og mange fine dagar ute. Det har ikkje vert for kaldt, men me jo få poengtera at me saknar snøen Når kjem snøen????? Vil me få litt meir snø slik at me får aka og kosa oss ute? Vel, det er litt tvilsamt, men det er lov å håpa at det kjem litt i mars. Det har vert nokon fine solskinsdagar, desse har me utnytta fullt ut Då har me vert ute så lenge barna ville, for regnværs dagar har me jo nok av. Men utanom dette har me faktisk hatt nokon få vinterdagar, dette har vert kjekt og me har fått brukt akebretta og rulla oss i den vetle snøen som har vert. Men det barna syns er kjekkast er jo å få smaka på snøen, det er det visst ingen som går lei av.

8

9 Me har og fått nokon fine turar i snø, både idyllisk og koseleg har det vert. Det beste på tur er å finne seg ly då ein har gått langt, då setter ein seg ned for å ta seg litt nistemat.

10 Me har hatt nokon flinke studentar med oss i tre veker, barna vart veldig glad i dei og saman fant dei på masse kjekt i lag. Dei største barna fekk seg ein fin tur med studentane då det var opphaldsvær. Dette utvikla seg til ein fin fisketur Gjett om barna var stolte då dei kom heim med fiskestangane sine. Og dette var i alle fall berre deira fiskestangar og ingen annan sine!!!

11 Og kva er meir gøy då det kjem dammar i barnehagen? Då er det fram med zaloen og få masse skum i dammen, meir gøy kan me ikkje få det. Då høyrar me: «Meir skum, meir skum» «Eg vil ha bøtte og spade!! Eg skal lage skum kake! «Og det beste ein kan få på ein regnfull dag ute er nokon gode lappar med smør og brun/kvit ost. Det smakar ekstra godt på slike dagar.

12 I mars månad skal me fortsatt jobba med IKT-Smart boarden, barna syns det er kjempe gøy å få føla seg fram med fingrane på skjermen. I februar har me vert innom fargar, teikning, eventyr, forteljingar og vennskap. Dette skal me fortsatt halde på med i mars månad, men me vil at barna skal bli betre kjent med temaet: fargar og vennskap. Då det gjeld vennskap kan me sitte inne med fleire følelsar, kanskje me av og til er trist, skuffa, sint, glad osv. Dermed er det viktig å snakka med barna om dei ulike følelsane. Trampoline.no har bl.a fine spel og forteljingar om akkurat dette.

13 Fargar er noko barna er veldig opptatt av og interessert i, det kan me sjå kvar dag i barnehagen. Dermed er dette noko me vil ha som tema vidare. Barna snakkar om kva slags farge dei vil ha til koppen og fatet då dei skal ete lunsj, frukost og frukt. Me høyrar det titt og ofte i leiken, og i andre aktivitetar me har med dei. Fargar går igjen i alt i kvardagen, bl.a mat, ting, leikar og dyr. Mopp og Mikko vil me jobba vidare med, me har bl.a bøker som me leser for barna. Desse har me framme i bokhylla slik at barna kan få velja om dei har lyst å sjå i dei eller bli lest for. Som regel kjem barna til ein vaksen og seier: «Eg vil lese bok» eller peikar på boka. Det er utruleg fint å sjå at barna har blitt så glad i dei, og det er kjekt å sjå at barna lærar seg nye ord i frå bøkene. Mopp og Mikko kjem me også til å ha vidare i samlingsstunda vår, barna eeeeeeeeeeeeeelskar å sjå kva som er oppi dei ulike eskene. Der har me ting som Mopp og Mikko elskar å ha med seg på tur, det er enten køyretøy, mat, dyr eller ting. Me snakkar med barna om tinga (farge, størrelse, kva me brukar det til) og syng songar om dei.

14 Me skal fortsetta med å ha fine eventyrsamlingar der me brukar ulike lys effektar som fenger barna enormt. Me har mange ulike eventyr som me brukar mange gongar, barna elskar eventyr som dei kjenner igjen og som dei får høyra opptil fleeeeeeeeeeeeeire gongar. Det blir aldri nok, og i vert fall ikkje viss det er litt mørkt i rommet og ein skapar ein magisk samlingsstund med fine lys og ulike farge lenkar med lys. Froskar skal me og introdusera for barna, me kjem til å snakka om bl.a korleis froskane ser ut, kva farge dei har, korleis dei hoppar, korleis dei lever. Me vil i den anledning ta oss ein tur opp i paddedammen å leita etter froskeegg som blir til rumpetroll og til slutt forvandlar seg til froskar. Det er kanskje litt for tidleg å leita etter det, men me kan jo i vert fall prøva. Barna kan undra seg over: Kva finst nede i vatnet? Er det noko som bevegar seg der? Kva kan det vera? Barna har vert opptatt av troll etter ein tur dei var på, så då tek me fram igjen den tradisjonelle: «Bukkane bruse som gjekk til sæters for å gjera seg feite». Denne er ein slager blant barna, og etter me fekk boka: «Bukkane bruse i badeland», har denne blitt endå meir populær. Boka har det same konseptet som den tradisjonelle bukkane bruse forteljinga med ein anna og artig vri på eventyret. Det er ofte barna som gjerne kjem med boka og vil høyra den om og om igjen. Det er mange fine og artige bileter i boka, og eventyret er så morosamt som det kan bli! Dette blir då ein av bøkene me tek med oss vidare. Me er opptatt av barns medverking og vil då satsa på tema som me ser barn snakkar om, syns er spennande og er interessert i.

15 Øyjorden barnehage