VELFERD I STUDIETIDEN Studentsamskipnaden i Oslo, årsrapport 2002

Transkript

1 VELFERD I STUDIETIDEN Studentsamskipnaden i Oslo, årsrapport 2002

2 HOVEDOPPGAVER INNHOLD HVA GÅR SEMESTERAVGIFTEN TIL? Studentsamskipnaden i Oslo tilbyr tjenester til alle studentene ved Universitetet i Oslo, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Norges veterinærhøgskole, Arkitekthøgskolen i Oslo og Det teologiske Menighetsfakultet til sammen ca studenter i SiOs hovedoppgave er å tilby studentene produkter og tjenester som bidrar til en effektiv læringsprosess og en stimulerende studiehverdag bidrar til høy studiekvalitet legger forholdene til rette for trivsel blant studentene. Tilbudene våre spenner fra helse- og sosionomtjenester, idrettstilbud, barnehager, spisesteder, boligbygging og boligdrift, studentaktiviteter, karrieresenter BEGIVENHETER 02 og til bokhandel. SiO skal være en fremragende servicebedrift for sine medlemmer og bidra til at medlemsinstitusjonene har de mest attraktive læringsmiljøene i landet. Dette krever at vi hele tiden må utvikle gode tilbud tilpasset kundenes ønsker og behov. Studentenes velferd utgjør SiOs verdiskapning. Velferdstilbudene finansieres blant annet gjennom semesteravgiften som høstsemesteret 2002 var på 410 kroner. SiO mottar også direkte statsstøtte og støtte fra utdanningsinstitusjonene i form av gratis lokaler (såkalt fristasjon). Overskuddet fra vår forretningsdrift overføres til velferdsavdelingene. Lederen i SiOs hovedstyre er student og med dennes dobbeltstemme ved stemmelikhet, har studentene flertall i hovedstyret. Dette betyr i praksis at studentene styrer sin egen velferdsorganisasjon. SiO ble etablert i 1939 og er Norges eldste studentsamskipnad. Alle offentlige utdanningsinstitusjoner er tilknyttet en av landets 25 studentsamskipnader. I dag har utdanningsinstitusjonene det overordnede strategiske ansvaret for studentenes velferd, mens studentsamskipnadene har det operative HOVEDOPPGAVER OG BEGIVENHETER INNHOLD OG ORGANISASJONSKART STYRELEDER HAR ORDET NØKKELTALL ADMINISTRERENDE DIREKTØR HAR ORDET SIO-LÆRINGSMILJØ OG KARRIERESENTERET SOSIONOMTJENESTEN HELSETJENESTEN UNIVERSITETSIDRETTEN BOLIGDIVISJONEN STUDENTBARNEHAGENE STUDENTKAFEENE AKADEMIKA AS STYRETS BERETNING REGNSKAP REVISJONSBERETNING 1. Helsetjenesten kr 98, 2. Sosionomtjenesten kr 34, 3. Universitetsidretten kr 23,- 4. Læringsmiljø kr 63,- 5. Karrieresenteret kr 24,- 6. Studentbarnehagene kr 60,- 7. Studentparlamentet kr 21,- 8. Universitas kr 29,- 9. Radio Nova kr 18,- 10. NSU kr 40,- Alle studentene må betale semesteravgift for å få delta i undervisningen og melde seg opp til eksamen. Undervisningsinstitusjonen er tilknyttet SiO og studentene kan derigjennom nyte godt av våre tilbud. Høsten 2002 var semesteravgiften på kr 410,-. I høstsemesteret sto 616 studentboliger på Bjølsen studentby klare for innflytting. Dette utgjorde byggetrinn I av studentbyen. Byggetrinn II med ytterligere 521 hybler og leiligheter vil stå ferdige i løpet av sommeren Som en del av produktutviklingen fikk en rekke møbelleverandører til Boligdivisjonen prøvemøblere et nyrenovert studenthus på Kringsjå. Prosjektet ble positivt mottatt av studentene som fikk prøve møblene. Studentenes Småbarnstue, Norges første studentbarnehage, feiret 50 år. Akademika AS feiret 50 års jubileum med jubileumsfest for alle medarbeidere. Unipub A/S ble etablert som eget aksjeselskap for å skille forlags- og kompendievirksomheten fra den ordinære bokhandelvirksomheten. Helsetjenesten opplevde dramatiske kutt i tilskuddene etter budsjettforliket i Stortinget i desember Reduksjonen fra 4,8 millioner kroner til 2,746 millioner kroner gjør at det nå blir økt egenbetaling for visse tjenester. Allmennmedisinsk seksjon ble bygget om og har nå fått nytt og stort venterom, ny resepsjon og egen heis tilrettelagt for rullestolbrukere. SiO-Læringsmiljø har brukt året på å tilpasse sine tjenester til kvalitetsreformen og å følge opp det stadig unge Studentersamfundet Chateau Neuf. Student.no vokser jevnt og i løpet av året ble også Sosionomtjenesten inkludert i nettsiden ved at de gir råd via nettet. Studentkafeene åpnet i 2002 to nye serveringssteder og nyåpnet ett. I tillegg har de utvidet sitt tilbud med kiosker og automater. I kaffemiljøet har Studentkafeenes baristaer markert seg sterkt i NM for baristaer. SIOs ORGANISASJON PR Karrieresenteret har lansert et nytt halvårlig magasin kalt PROSPEKT, som har blitt godt mottatt og sitert i mediene. * Stab: IT, lønn, regnskap, personal, økonomi, HMS, eiendom, informasjon, Kortsenteret og SiO Konsult. 2 3

3 NØKKELTALL SIO STYRELEDER HAR ORDET Nye krav fra studentene og omverdenen Antall studenter - høst SiO konsern Resultat før skatt (mill kr) SiO konsern Total omsetning (mill kr) Det er studentene som avgjør hvor god SiOs virksomhet er, og vår eksistens er avhengig av at vi er best på de tjenestene vi yter overfor studentene. Vi må ta hensyn til studentenes krav og endrede rammebetingelser i vårt arbeid for å oppfylle visjonen om å "gjøre det enkelt og utviklende å være student i Oslo". Vi er lokalisert i en by og i et marked med stor konkurranse fra kommersielle aktører på pris, kvalitet og service på de av SiOs tilbud som selv har en inntjening. Lærestedene opplever økt konkurranse om studentene, og brukerne krever større grad av individuelle løsninger. Samskipnadsmodellen er under diskusjon, og legislative og økonomiske rammevilkår i fremtiden kan utradere samskipnaden som tjenesteyter for studentene. Pilarene i Verdihuset representerer de verdier SiO mener må legges til grunn for at vi skal fortsette å være studentenes beste velferdsorganisasjon. Vi må ha respekt overfor dagens studenter, og forvalte SiOs verdier for fremtidige studenter. På samme tid skal vi bidra til lærestedenes ideal om å utvikle studentene til å bli kritiske og selvstendige samfunnsborgere, eller gagns mennesker, som det heter i vårt Verdihus. LYTTE TIL STUDENTENE Det sentrale for SiO er å få gode tilbakemeldinger når studentene vurderer oss. Vår eksistensberettigelse hviler på at vi er de beste på det vi gjør for studentene. Når vi måler brukertilfredshet erkjenner vi at det er studentene som brukere som skal definere hva som er god service; ikke SiO selv. Studentene må lett kunne forstå de valgene vi gjør; det være seg åpningstider eller prioritering mellom tilbud. Våre ansatte må kunne kommunisere våre valg og være imøtekommende. Å være en velferdsorganisasjon og servicebedrift for dagens studentgruppe er en sammensatt utfordring. SiOs ansatte må kunne møte en mangfoldig brukergruppe. HUMANKAPITAL Som et svar på krav fra brukere og omverden må SiO utvikle sin humankapital; våre medarbeidere, deres kunnskap og motivasjon skal til enhver tid gjenspeile SiOs visjon. Når studentene vurderer SiOs kvalitet er det våre medarbeidere de vurderer. Derfor har hver enkelt medarbeider et direkte ansvar for SiOs kvalitative og økonomiske resultater. Kvalitet forutsetter at hver enkelt utnytter sin kunnskap om fag og arbeidsplass. Hver enkelt må strekke seg langt for å tilfredsstille brukernes forventninger. Men for at våre ansatte skal kunne smile når de møter studentene, må de også være motivert. Derfor må vi ta vare på hverandre i SiO, og sikre at medarbeiderne blir hørt når de har innspill å komme med. SERVICEINSTITUSJON OG ROLLEMODELL I Verdihuset har vi som nevnt påtatt oss et ansvar for å bidra til at studentene blir gagns mennesker. Dette innebærer at vi ikke skal være selvutslettende i vår tjenesteyting, men stille krav til at studentene bidrar til for eksempel kildesortering, energisparing og ryddige kantiner. Det ligger en spenning mellom verdiene SiO som serviceorganisasjon og SiO som rollemodell. Medarbeiderne våre er rollemodeller. Vi må erkjenne at det er komplisert å skulle fungere som en form for oppdrager, når vår eksistensberettigelse først og fremst avhenger av tilgjengelighet og god kvalitet. Dersom SiO skal ha en forventning om å utvikle studentene gjennom å stille krav til dem, forutsetter det at vi også stiller krav til oss selv. SELVRANSAKELSE Enhver organisasjon med svært god kontinuitet må passe seg for å bli statisk, og klare å være selvkritisk over tid. Årets medarbeiderundersøkelse har gitt oppløftende tilbakemeldinger om arbeidsmiljøet i SiO. Men leser vi dette med kritisk blikk, forteller den også at vi ikke er flinke nok til å stille krav til hverandre og lytte til det studentene sier at vi oppfatter at vi er bedre enn hva studentene fortalte oss i brukerundersøkelsen fra Vi skal stille spørsmål, og vi skal gi hverandre konstruktiv kritikk. Stiller vi ikke spørsmål ved hvordan vi gjør ting i dag, risikerer vi at noen andre gjør det i morgen. RESULTATER (1000 KR.) KL EA VD BD SIO FOR AKA KONS SK KONS CN Driftsinntekter Vareforbruk Personalkost Driftskostn Avskr Nedskr Driftsresultat Finansresultat Resultat før skatt BALANSE (1000 KR.) KL EA VD BD SIO FOR AKA KONS SK KONS CN Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Antall ansatte Ant. studenter høst Semesteravgift i kr. (høst) Innbet. sem.avg. (1000 kr.) Statstilsk. post 74 (1000 kr) Antall hybler Antall leiligheter Antall barnehageplasser Totalkapital (1000 kr.) Egenkapital (1000 kr.) Gjeld (1000 kr.) Totalomsetning (1000 kr.) Resultat før skatt (1000 kr.) May Kristin Fønnebø er hovedstyreleder i SiO. 5

4 ADMINISTRERENDE DIREKTØR HAR ORDET SiO er til for studentene Studentene er de som til syvende og sist avgjør om vi i SiO gjør en tilfredsstillende jobb. Det er i de mange møtene mellom studentene og våre ansatte evalueringen skjer. Gjennom kundetilfredshetsmålinger får vi svarene. Dette har vi kalt måling av vår relasjonskapital. For at disse resultatene skal bli bedre, er det viktig at organisasjonen internt fungerer godt. De som skal gjøre jobben må ha den nødvendige forståelse, kunnskap og andre forutsetninger for å gjøre jobben best mulig. Summen av disse menneskelige ressursene er SiOs humankapital. Beste kaffen i by`n, får vi ofte høre om kaffen vi serverer, sier Ricardo Draaisma, barista på Kafe Sverdrup og sølvvinner i baristakunst. Til høyre barista Eun Berit Aune. SiO skal utvikle, forvalte og sikre organisasjonens verdier til det beste for nåværende og fremtidige studentgenerasjoner. SiO skal behandle sine kunder slik vi selv ønsker å bli behandlet når vi er kunder. En viktig del av SiOs humankapital er vår evne til å leve opp til SiOs grunnverdier. Adm.dir. Lisbeth Dyrberg: Vi skal fungere som gode rollemodeller for studentene som benytter våre tjenester. I 2002 gjennomførte Institutt for Medskapende Ledelse (IML) en medarbeiderundersøkelse. Resultatene setter oss i stand til å forstå vår humankapital, og gir oss et utgangspunkt for å kunne måle utviklingen av den. SiOs ansatte har gitt karakterer fra 1 til 6 (der 6 er det beste) på spørsmål om deres arbeidshverdag. Karakterer mellom 3,5 og 4,5 regnes som gode. En viktig del av SiOs humankapital er vår evne til å leve opp til SiOs grunnverdier. SiOs visjon lyder: "Vi skal gjøre det enkelt og utviklende å være student i Oslo". 93 prosent av de ansatte oppgir i 2002 at de kjenner SiOs visjon. Visjonen bærer i seg SiOs fem grunnverdier: VI SKAL BIDRA TIL VERDISKAPING FOR STUDENTENE SOM EIERE SiO skal utvikle, forvalte og sikre organisasjonens verdier til det beste for nåværende og fremtidige studentgenerasjoner. Dette punktet ser ut til å bety mye for den enkelte SiO-ansatte. Totalt i SiO fikk utsagnet "Jeg er opptatt av at SiO forvalter sin rolle som tjenesteyter overfor studentene på en god måte" en gjennomsnittscore på 5,2. SiOs ansatte håndterer til daglig den særskilte situasjonen studentene er i, og det er avgjørende at den enkelte opplever og inspireres av det særegne ansvaret som ligger i samskipnadens rolle over tid. VI SKAL VÆRE TILGJENGELIGE FOR STUDENTENE SOM KUNDER SiO skal behandle sine kunder slik vi selv ønsker å bli behandlet når vi er kunder. Utsagnet "Jeg opplever at SiO-ansatte er ekte engasjert i sine kunder og gir dem personlig service" har en gjennomsnittlig score på 4,8 i SiO. I 2001 mente 58 prosent av studentene at "tilgjengelig" var et ord som godt beskriver SiO. SiOs ansatte er mer tilfredse med egen tilgjengelighet enn hva studentene er. Dette illustrerer at vi bør arbeide videre med å realisere den delen av visjonen som gjelder å gjøre det enkelt å være student i Oslo. VI SKAL HA RESPEKT FOR ENKELTMENNESKET Den dominerende omgangsformen i SiO skal være preget av gjensidig respekt. Alle ansatte skal få anerkjennelse for sin innsats, og motta rettferdig belønning. SiOs ansatte er spesielt tilfredse med relasjonen til sine ledere. Dette synliggjøres bl a ved at utsagnet "Jeg blir møtt med respekt av min leder" får en snittscore på 5,3 i SiO. SiO arbeider kontinuerlig med lederutvikling, ut fra tro på at SiO- medarbeidere som møtes med respekt av sine ledere, igjen møter studentene med respekt i deres samhandling. VI SKAL UTVIKLE GAGNS MENNESKER Alle i SiO skal være med på å skape et miljø og utvikle holdninger blant ansatte og studenter som bidrar til et godt samfunn. Begrepet "gagns mennesker" reflekterer noe av samskipnadens historie og utdanningsmessige forankring. Vi skal fungere som gode rollemodeller for studentene som benytter våre tjenester. "Jeg opplever at SiO-ansatte er gode rollemodeller for studenter når det gjelder arbeidsinnsats, høflighet og hjelpsomhet" er et utsagn som får snittkarakteren 4,8 blant SiOs ansatte. I brukerundersøkelser fremover er vi spesielt opptatt av å spørre studentene om de møtes med respekt og skikkelighet i den enkelte virksomhet. VI SKAL BIDRA TIL DYNAMISK SAMARBEID MED MEDLEMSINSTITUSJONENE SiO-ansatte skal føre åpne dialoger og være bidragsytere i vårt forhold til Universitetet i Oslo og høgskolene. Utsagnet "Jeg opplever at SiOs forhold til medlemsinstitusjonene er preget av respekt" får en snittscore på 4,7. Samarbeidet med medlemsinstitusjonene er tett - vi er spesielt opptatt av at relasjonen er fruktbar. I en tidligere undersøkelse mente de ansatte ved SiOs medlemsinstitusjoner at SiOs tjenester var nødvendige og tilgjengelige. Vi skal sørge for at vi tilbyr nødvendige tjenester til universitets- og høgskolestudenter. Vi skal videreutvikle relasjonene mellom enkeltmedarbeidere i SiO og våre medlemsinstitusjoner. SiO-ansatte er spesielt tilfredse på hovedområdene "forholdet til min leder", "forståelse av virksomhetens mål og strategier" samt "klima og kollegaforhold". Det gleder et administrerende direktørhjerte at verdiene ikke representerer tomt snakk, og at vi evner å omsette innholdet til holdninger og handling i arbeidshverdagen. Kun slik kan vi sørge for at velferdsverdien skapes for studentene hver dag. 6 7

5 SIO-LÆRINGSMILJØ Det sosiale livet rundt studiene SiO-Læringsmiljø har det siste året jobbet med tilrettelegging for studentaktiviteter i kvalitetsreformen. BEGIVENHETER For å møte utfordringene som følger av kvalitetsreformen har vi jobbet med å bedre tilrettelegging for frivillige studentaktiviteter ved universitetet, samt økt bevissthet om disse som et viktig bidrag til det helhetlige læringsmiljøet og den enkelte students utvikling. Vi har også begynt arbeidet med å tilpasse fadderordningen for nye studenter til den kommende studieorganiseringen. NØKKELTALL Omsetning (mill kr) 5,1 5,0 Bevilget til studentaktiviteter (mill kr) 2,4 1,9 Antall ansatte 5 4 Læringsmiljøsjef Rolf Rolf Andersen Andersen Kjønnsfordeling (ledelse): 100% M Alder (gj.snitt) 30 år Ansettelsestid (gj.snitt) 2,86 år VERDIHUSET (SKALA 1-6) Gagns menneske 4,7 Avdelingen flyttet på tampen av året inn i nye lokaler. Dette innebærer en vesentlig forbedring av det fysiske arbeidsmiljøet og muliggjør en mer effektiv drift. Dynamisk samarbeid 4,9 Respekt 5,5 Tilgjengelighet 4,9 Verdiskapning 5,0 Kjennskap til SiOs visjon 100% OM VIRKSOMHETEN SiO-Læringsmiljø legger forholdene til rette for frivillig studentaktivitet, har ansvar for fadderordningen for nye studenter og samarbeider med ulike enheter ved universitetet, høgskolene og i SiO for å bedre studie- og læringsmiljøet. KARRIERESENTERET Riktig jobbvalg med Karrieresenteret ORGANISASJON Det har vært en betydelig fornyelse i staben i løpet av Gjennomsnittlig ansettelsestid i SiO- Læringsmiljø har tradisjonelt vært kort, men har økt de senere årene. Økt kompetansenivå i avdelingen og bedre lønnsbetingelser gir håp om at denne trenden vil fortsette. Medarbeiderundersøkelsen viser at de ansatte synes det er spesielt inspirerende å jobbe for studentene og å gi dem et godt førstemøte med voksentilværelsen. Undersøkelsen viser også at avdelingen er preget av høy motivasjon og arbeidsglede. Karrieresenteret har lansert eget magasin og vært aktive i media om akademikernes karrieremuligheter. BEGIVENHETER Hovedsatsninger for Karrieresenteret i 2002 var lansering av det halvårlige karrieremagasinet PRO- SPEKT, samarbeidsprosjekter med UiO i forbindelse med Kvalitetsreformen og profesjonalisering av egen veiledningsmetodikk. I tillegg arrangerte vi den årlige Arbeidslivsdagen, med svært god deltakelse fra 50 arbeidsgivere (på tross av et sviktende arbeidsmarked) og flere tusen studenter. ORGANISASJON Det har vært en utfordring for Karrieresenteret å håndtere en økende mengde studenthenvendelser med få stillingsressurser, og vi er glade for at vi har klart å øke tilbudet for å møte etterspørselen. Vi har avholdt 680 veiledningstimer, 23 jobbsøkerkurs og 27 workshops. Workshopformen ble i løpet av 2002 utvidet til å omfatte nye temaer som Opptak til aspirantkurset i UD og Akademikere med minoritetsbakgrunn. Vi har dessuten hatt 15 bedriftsbesøk. Medarbeiderundersøkelsen har vist at alle Karrieresenterets medarbeidere kjenner SiOs visjon, og er gjennomgående svært godt tilfredse med sin arbeidsplass. Ellers har vi lært av undersøkelsen at vi kan vinne på å satse enda mer på læringsarenaer for medarbeiderne. SOSIONOMTJENESTEN Rådgivning gjennom alle kanaler Sosionomtjenesten har videreført og utvidet sine kurs og grupper, og kan nå også hjelpe studentene via e-post og Internett. BEGIVENHETER Det ble gjennomført en brukerundersøkelse som berømmet Sosionomtjenestens arbeid. 97% opplevde at deres problem ble tatt på alvor. For 54% bidro samtalen til å løse deres problem, mens 34% mente at samtalen delvis bidro til at problemet ble løst. 98% følte seg godt/meget godt mottatt i skranke og på telefon. Fem studenter fra Prosjektforum ved UiO evaluerte markedsføringen av Sosionomtjenesten og ga verdifulle innspill til videreutvikling for å bli mer kjent blant studentene. Studentenes rapport dannet grunnlaget for Sosionomtjenestens informasjonsplan i Høsten 2001 etablerte vi en rådgivningstjeneste på Internett via Student.no. Antallet henvendelser fra studentene har økt gradvis, uten at dette er for stor arbeidsbelastning for tjenesten ennå. Arbeidet med grupper for kvinnelige studenter med spiseforstyrrelser har blitt videreført og utvidet fra tre til fem grupper. Andre gruppetilbud (sorggruppe, gruppe for hovedfagsstudenter, kroniske smerter og "Ta Ordet"-kurs) ble videreført som tidligere. Til sammen 87 studenter har deltatt i gruppetilbudene. Sosionomtjenesten har et middagsverttilbud for studenter fra utviklingsland og Øst-Europa som får komme på besøk i norske hjem. I år har 44 studenter benyttet dette tilbudet. ORGANISASJON I løpet av året har 626 studenter fått personlige rådgivningssamtaler, og ca 1100 har ringt eller fått hjelp i skranken. En del studenter henvender seg også via e-post. Flest studenter henvender seg på grunn av vansker i studiesituasjonen, emosjonelle problemer eller relasjonsproblemer. Langvarig sykdom, trygdeforhold, lånekassespørsmål og annen økonomi er også hyppige henvendelsesgrunner. International Coffee-Hour arrangeres ukentlig i samarbeid med UiO, og samler ca 200 utenlandske studenter hver fredag ettermiddag. Sosionomtjenesten er en aktiv medarrangør av Sykkelaksjonen ved semesterstart. Vi samarbeider ellers mye med Boligdivisjonens husvertordning i opplæring/ veiledning av husverter og i løsing av enkeltsaker. Medarbeiderne har god forståelse for SiOs verdier og målsetting. De ansatte har selv sterk fokus på studentene, slik det fremkommer i medarbeiderundersøkelsen De ansatte vurderer sin arbeidsplass som svært tilfredsstillende. NØKKELTALL Omsetning (mill kr) 3,1 3,0 Antall ansatte: 8 6 Leder Anne-Britt Anne-Britt Markman Markman Kjønnsfordeling (ledelse): 50%M / 50%K Alder (gj.snitt): 30 år Ansettelsestid (gj.snitt) 2,33 år VERDIHUSET (SKALA 1-6) Gagns menneske: 4,4 Dynamisk samarbeid: 4,6 Respekt: 5,1 Tilgjengelighet: 4,2 Verdiskapning: 4,8 Kjennskap til SiOs visjon 100% OM VIRKSOMHETEN Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo er et kompetansesenter som tilbyr veiledning, kurs og andre informasjonstjenester til jobbsøkende studenter og nyutdannede, og bidrar til økt kommunikasjon mellom akademia og arbeidslivet. NØKKELTALL Omsetning (mill kr) 2,3 2,3 Antall ansatte sosionomer 4 4 Ledende sosionom Anne Karine Anne Karine Lie Lie Kjønnsfordeling (ledelse) Alder (gj.snitt) Ansettelsestid (gj.snitt) 100% K 44 år 7,66 år VERDIHUSET (SKALA 1-6) Gagns menneske 4,8 Dynamisk samarbeid 5,1 Respekt 5,8 Tilgjengelighet 4,6 Verdiskapning 5,2 Kjennskap til SiOs visjon 100% OM VIRKSOMHETEN Sosionomtjenesten gir individuell og generell informasjon, veiledning og rådgivning til studenter i forbindelse med personlige, sosiale og økonomiske problemer. 8 9

6 HELSETJENESTEN Friske studenter lærer mest Helsetjenesten ved Universitetet i Oslo har i 2002 hatt en klar økning i antall pasientkontakter og behandlede pasienter. Budsjettforliket i Stortinget for 2003, med store kutt i tilskuddene til Helsetjenesten, kom overraskende og vil få store konsekvenser. Vår kunnskap om studentene og deres behov er unik. Over femti års erfaring gjør Helsetjenesten til det beste og mest helhetlige legealternativet for studentene, sier oversykepleier Anne Astrid Tveitan Larsen. BEGIVENHETER Budsjettforliket i Stortinget primo desember 2002, med tilhørende endringer i statsbudsjettet for 2003, vil få store konsekvenser for Helsetjenestens organisering og drift. Helsetjenesten fikk redusert sitt tilskudd fra 4,8 mill. kroner til kr Det er igangsatt arbeid på mange nivåer for å sikre Helsetjenestens unike, studentspesifikke, helhetlige og integrerte tilbud. Helsetjenesten har fått ny ledelse etter at administrerende overlege Otto W. Steenfeldt-Foss (sluttet 31/ ) og oversykepleier Kaia Sveen (sluttet 30/ ) har gått av for aldersgrensen. De har i vesentlig grad og over mange år, bidratt til oppbyggingen og utformingen av Helsetjenesten slik den er i dag. De har lagt kraft og sjel i dette arbeidet, og Helsetjenesten takker dem varmt for innsatsen! Deres etterfølgere er adm. overlege Cecilie Daae og oversykepleier Anne Astrid Tveitan Larsen. En viktig begivenhet i 2002 var den store ombyggingen i allmennmedisinsk seksjon. Vi har fått nytt, stort og pasientvennlig venterom, ny resepsjon som ivaretar pasientenes behov for uforstyrret samtale med legesekretær, egen heis, og lokalene er spesielt tilrettelagt for rullestolbrukere. ØKONOMI 2002 har vært et godt år for Helsetjenesten. Vi har hatt en klar økning i antall behandlede pasienter og antall pasientkontakter, og vi har hatt høyere inntjening enn budsjett. I hovedsak har dette sammenheng med stor arbeidsinnsats og høy klinisk aktivitet i alle profesjonsgrupper. Den forebyggende delen av virksomheten er betydelig og er i år ytterligere styrket gjennom ansettelse av psykolog i 50% klinisk og 50% forebyggende stilling. Ny fysioterapeut i full stilling er til glede for pasientene og begge seksjoner. ORGANISASJON Helsetjenesten er en solid kunnskapsbedrift med høy faglig kvalitet i alle profesjonsgrupper. Det gjenspeiler seg i antall ansatte spesialister i begge seksjoner og medarbeidere med spesialkompetanse og videreutdanning. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen bekrefter høy faglig kvalitet og trivsel, og vi vil fortsatt vektlegge et godt arbeidsmiljø med fokus på kompetanseutvikling og gjensidig utveksling og samarbeid. Antall ansatte har økt som følge av oppfyllelse av de studentpolitiske målsettinger om styrking av forebyggende arbeid og integrert fysioterapitilbud. Det er lav andel mannlige ansatte ved Helsetjenesten. Alle i lederposisjoner ved Helsetjenesten er kvinner. Medarbeiderundersøkelsen viser for øvrig at Helsetjenestens ansatte har god kjennskap til SiOs visjon og etterlever denne både i intensjon og i den praktiske hverdag gjennom det arbeidet som utføres. De ansatte opplever det som inspirerende å arbeide med studentene, og har fokus på å gi studentene et godt førstemøte med voksentilværelsen. NØKKELTALL Omsetning (mill.kr) 21,6 18,9 Antall kontakter Helsetjenesten Antall brukere totalt Helsetjenesten Antall fastlegepasienter Antall ansatte Adm.overlege Cecilie Otto W. Daae Steenfeldt- Foss Kjønnsfordeling (ledelse) 100% K Alder (gj.snitt) 48,7 år Ansettelsestid (gj.snitt) 9,82 år Turnover 7,69% VERDIHUSET (SKALA 1-6) Gagns menneske 4,7 Dynamisk samarbeid 4,6 Respekt 5,0 Tilgjengelighet 4,6 Verdiskapning 4,6 Kjennskap til SiOs visjon 100% OM VIRKSOMHETEN Helsetjenesten ved Universitetet i Oslo er et unikt, studentspesifikt, helhetlig og integrert helsetilbud til studentene og universitetspopulasjonen. Helsetjenesten består av en allmennmedisinsk og en psykiatrisk/psykologisk seksjon, samt fysioterapitjeneste, med en felles medisinsk-faglig og koordinerende ledelse. Helsetjenesten driver også en betydelig forebyggende virksomhet. Helsetjenesten yter øyeblikkelig hjelp når det er behov for det. Over studenter har så langt valgt Helsetjenesten som fastlege. Konsultasjoner hos Helsetjenesten er gratis for studenter. Helsetjenesten tilbyr både allmennmedisinsk og psykiatrisk/ psykologisk behandling

7 UNIVERSITETSIDRETTEN Større og sterkere Universitetsidretten oppnådde i 2002 sitt beste resultat noensinne, og har brukt året til å planlegge utbygninger og utbedringer av alle sine anlegg. BOLIGDIVISJONEN Nye boliger og testing av fremtidens hybelmøbler Høsten 2002 var 616 nye studenthybler på Bjølsen innflytningsklare og et nyrenovert studenthus på Kringsjå ble prøvemøblert for å finne fremtidens hybelmøbler. BEGIVENHETER Universitetsidretten jobbet med å finne et erstatningslokale for Oslo Turnhall slik at sentrumsstudentene får opprettholdt sitt tilbud. Slik det nå ser ut, håper vi å flytte inn i nye lokaler vårsemesteret Utbedringer i Idrettsbygningen på Blindern pågår, og vil fremstå som et tidsriktig anlegg sommeren Antallet studenter som ønsker å trene hos oss fortsetter å øke også i ØKONOMI Universitetsidretten oppnådde i 2002 sitt beste økonomiske resultat hittil. Dette skyldes i hovedsak økt salg av adgangskort og større deltakelse på avgiftsbelagte kurs. Totalt utgjorde Universitetsidrettens egne inntekter 25,2 mill. kr. av en totalomsetning på 34,8 mill. kr. For å kunne opprettholde tilbudet til studentene på dagens høye nivå til en så lav pris, er vi helt avhengig av den økonomiske støtten og den hjelp til driften av våre anlegg som Universitetet i Oslo gir. ORGANISASJON Universitetsidretten har i løpet av 2002 hatt større utskiftninger av fast ansatt personell enn normalt. All utskiftning har skjedd i driftsavdelingen, hvor flesteparten følger en skift/turnusordning. Mye av årsaken til den store turnover finnes her, og det er blitt gjort noen grep for å bedre situasjonen. En målsetting for 2003 er å få redusert turnover med minimum 10%. Universitetsidretten har en jevn fordeling av kvinner og menn når det gjelder de fast ansatte. Blant instruktører og øvrige som mottar timelønn er det en stor overvekt av kvinner. Det er også flest kvinner som trener i våre anlegg. Medarbeiderundersøkelsen viser at de ansatte ønsker og trives med å legge forholdene best mulig til rette for studentene. Kjennskapen til SiOs visjon scorer noe lavere enn antatt, og skyldes trolig mange nyansatte, og at ansatte på timebasis også har deltatt i undersøkelsen. Universitetsidretten har et jevnt og bra resultat når det gjelder spørsmål som er knyttet opp mot våre brukere. Det går klart frem her og ellers i undersøkelsen at resultatene er bedre for spørsmål om egen avdeling, enn for de spørsmål som angår SiO som helhet. Her er nok årsaken som over, samt for liten kunnskap om andre avdelinger i SiO. På bakgrunn av undersøkelsen og en gjennomgang med alle ansatte vil Universitetsidretten jobbe med forbedringer innenfor hovedområdet som omfatter arbeidsprosesser og arbeidsmåter. BEGIVENHETER I løpet av høsten 2002 var 616 studentboliger på Bjølsen studentby klare for innflytting. Dette utgjorde byggetrinn 1 av studentbyen byggetrinn 2 med ytterligere 521 hybler og leiligheter vil stå ferdige i løpet av mai-august Boligdivisjonen åpnet en ny resepsjon på Blindern i mai I tillegg innviet vi et nytt kundesenter i Bjølsen studentby. Totalt tilbyr vi nå våre tjenester fra fire resepsjoner. For å øke rekrutteringen til Universitetet i Oslo, fortsatte Boligdivisjonen samarbeidet med UiO om et spesielt boligtilbud for førsteårsstudenter. Ordningen var særdeles vellykket og planlegges videreført og utvidet i Som del i vår produktutvikling fikk en rekke møbelleverandører prøvemøblere et nyrenovert studenthus på Kringsjå. Prosjektet medførte positive reaksjoner både fra studenter og oslopressen. Boligdivisjonen vil ha glede av erfaringene fra dette prosjektet ved fremtidige generaloppussinger. Planlagte oppussings- og utbedringsprosjekter ble gjennomført for i overkant av 33 mill.kr. Generaloppussingen av et hus i Kringsjå studentby var det største prosjektet, i tillegg til en totalombygging av ett av husene i Fjellbirkeland studentby. Fra august 2002 kunne studenter søke bolig gjennom to web-portaler; og dette medførte økt søkertilgjengelighet for kundene. ØKONOMI Driftsmessig ble 2002 et godt år for Boligdivisjonen. Virksomheten oppnådde et økonomisk belegg på 98,0% sammenlignet med 97,7% i Omsetningen økte med 16,0%, mens driftsresultatet økte med 22,2% sammenlignet med Etterspørselen etter studentboliger har vært stabil gjennom hele 2002, med unntak av perioden rundt semesterstart med en viss ventetid for søkerne. ORGANISASJON Selv om Boligdivisjonens boligmasse har økt betydelig de siste årene har ikke antall ansatte økt i samme grad. Dette setter naturlig nok større krav til den enkelte medarbeider og til divisjonens ledelse, og et kompetansekartleggingsprosjekt er satt i gang. De ansatte i Boligdivisjonen er fordelt på i alt 14 nasjonaliteter. Dette setter sitt positive preg på virksomheten og øker vår generelle kulturforståelse. Fordelingen mellom menn og kvinner i divisjonen er hhv. 54% og 46% og avspeiler en typisk fordeling i forhold til type arbeid. Tilbakemeldingene i medarbeiderundersøkelsen tyder på at de ansatte synes det er inspirerende å arbeide med studenter som målgruppe. Det er også fokus på å møte kundene med respekt og forståelse og å gi dem et godt førstemøte med voksentilværelsen. NØKKELTALL Omsetning (mill kr) 34,8 30,5 Antall solgte adgangskort Antall solgte enkeltbilletter Antall ansatte Antall ansatte deltid/instruktører Direktør Asbjørn Asbjørn Amundsen Amundsen Alder (gj.snitt faste ansatte) 38,4 år Ansettelsestid (gj.snitt faste ansatte) 6,9 år Kjønnsfordeling (ledelsen) 80% M / 20% K VERDIHUSET (SKALA 1-6) Gagns menneske 4,6 Dynamisk samarbeid 4,7 Respekt 4,7 Tilgjengelighet 4,7 Verdiskapning 4,7 Kjennskap til SiOs visjon 79% OM VIRKSOMHETEN Universitetsidretten tilbyr i samarbeid med studentidrettsklubbene et bredt spekter av aktiviteter til studentvennlige priser. Universitetsidretten gjennomfører sine tilbud i all hovedsak i våre tre hovedanlegg Domus Athletica, Idrettsbygningen på Blindern og Oslo Turnhall. NØKKELTALL Omsetning (mill. kr.) Antall ansatte Direktør Lars Lars Mork Mork Gundersen Gundersen Kjønnsfordeling (ledelse) 66% K / 33% M Turnover 6,96% Alder (gj.snitt) 40 år Ansettelsestid (gj.snitt) 7,82 år VERDIHUSET (SKALA 1-6) Gagns menneske 4,6 Dynamisk samarbeid 4,5 Respekt 4,8 Tilgjengelighet 4,7 Verdiskapning 4,7 Kjennskap til SiOs visjon 93% OM VIRKSOMHETEN Boligdivisjonen har ansvar for utleie, forvaltning, drift og vedlikehold av 11 studentbyer og studenthus i Oslo. Totalt utgjorde dette studenthybler og -leiligheter i

8 STUDENTBARNEHAGENE Tar vare på barndommens magi Studentbarnehagene har opplevd endringer i rammevilkårene og markert 50 års jubileum for landets første studentbarnehage. Vårt mål som ansatte er å møte alle brukere med respekt, anerkjennelse og åpen dialog, sier barnehageassistent Lars Berg. BEGIVENHETER Studentenes Småbarnstue fylte 50 år i Begivenheten fikk en verdig markering med mange gjester, deriblant noen av de første ansatte og de første brukerne. Vår eldste barnehage er veldrevet og meget godt likt blant brukerne. Firmaet Eltakst har levert en rapport over alle el-anlegg i barnehagene med sikte på å unngå brann og berøringsskade. Rapporten avdekket mangler i anleggene som for lav kurs, jordkoblingsfeil og behov for utskifting av utstyr. Vi foretar en samlet utbedring innen første halvår av ØKONOMI Det har i 2002 vært liten forutsigbarhet i statlige overføringer til studentbarnehager, men Stortinget ba Regjeringen kompensere for økte utgifter i 2002 gjennom ekstraordinære driftstilskudd per barnehageplass. Politisk vedtak om reduksjon i oppholdsbetaling i private barnehager ga også økte tilskudd. I Studentbarnehagene har 209 familier fått redusert oppholdsbetalingen. VIKTIGE SIGNALER FOR 2003: Barne- og Familiedepartementet (BFD) legger ut høringsnotat om endringer av barnehageloven av 5.mai Hovedmålene gir følgende prioritet: Full behovsdekning Likebehandling mellom offentlige og private barnehager, deriblant forslag om samordnet opptak. Redusert foreldrebetaling. BFDs høringsnotat gir nye spennende allianser og utfordringer med bydelene. En tilnærmet likhet mellom kommunale og private barnehageeiere vil føre til andre måter å samarbeide på. For Studentbarnehagene vil et samordnet opptak ikke gi studentforeldre den servicegrad de har per i dag, og det vil også være uforenlig med Studentbarne-hagenes vedtekter. Politikernes arbeid om lik foreldrebetaling vil kreve økte tilskuddsbeløp og større grad av samarbeid mellom aktørene. Det er vanskelig å forutse hvordan kvalitetsreformen ved UiO vil påvirke Studentbarnehagene. Hvor mange studenter vil søke UiO? Hvor mange vil ha behov for barnehageplass? Vil reformen kreve endringer i nåværende driftsform? Det vil bli stilt store krav til endringsvillighet i årene fremover. ORGANISASJON Det arbeides systematisk med bedriftskulturen i Studentbarnehagene. Alle ansatte kjenner SiOs visjon, og Verdihuset er en del av vår verdiplattform. Flere utviklingsprogram er gjennomført i 2002, med bruker i sentrum og med fokus på endringsvillighet og nytenking innenfor barnehagearbeid. I medarbeiderundersøkelsen skårer relasjonen til studentene meget høyt. Fokus på å gi studentene et godt førstemøte med voksentilværelsen er viktig for våre ansatte, og det oppleves som meget inspirerende å arbeide med studentene som brukergruppe. Ansatte opplever at de i alle situasjoner møter studenten med forståelse og respekt. NØKKELTALL Omsetning (mill kr) 62,5 59,9 Antall barnehageplasser Antall ansatte Pedagogiske ledere Avdelingssjef Mette Mette Margrethe Margrethe Lie Lie Kjønnsfordeling (ledelse) 8%M / 12%K Turnover 27,8% Alder (gj.snitt) Ansettelsestid (gj.snitt) 32,5 år 6,02 år VERDIHUSET (SKALA 1-6) Gagns menneske 5,1 Dynamisk samarbeid 4,8 Respekt 5,3 Tilgjengelighet 4,9 Verdiskapning 5,0 Kjennskap til SiOs visjon 94% OM VIRKSOMHETEN Studentbarnehagene driver 14 barnehager, og arbeider for barns gode barndom i den gode barnehagen. Barnehagen skal gi barn opplevelser og livserfaring og muligheter til vekst og utvikling. Barnehagene er en unik møteplass for å knytte vennskap og relasjoner både for foreldre og barn. 14 Søsken blir prioritert foran andre søkere, og får så langt det er mulig plass i samme barnehage som sin søster/bror. Så langt det er mulig får barna plass i den barnehagen som er nærmest foreldrenes studiested. Studentbarnehagene er fleksible og strekker seg langt for studentforeldrene i eksamensperioden. 15

9 STUDENTKAFEENE God mat gir gode studenter Studentkafeene har økt omsetningen, åpnet to nye serveringssteder og gjør det sterkt i NM for baristaer. AKADEMIKA Alt du trenger å vite Akademika feiret 50 års jubileum og Unipub ble eget AS. BEGIVENHETER I 2002 fortsatte vi trenden fra 2001 og økte omsetningen med 10 mill (16%). Dette skyldes ikke minst to nye markeder; kiosk og automater. Vi åpnet den nye kaffebaren Trygve på Blindern, og har åpnet kafe i det nye bygget til psykologistudentene i Gaustadbekkdalen. I tillegg har vi totalrenovert kafeen på Menighetsfakultetet. Vi har nå 3 rene kaffebarer og markerer oss i det norske kaffemiljøet med gode resultater i NM for baristaer. ØKONOMI Studentkafeene har god styring på økonomien og når de resultater som er ønsket. Vi har arbeidet strukturert og målrettet med hensyn til innkjøp og har sammen med de øvrige kantiner i vårt marked lansert en totalpakke for innkjøp og logistikk. Noe av den effektivitetsøkningen vi har oppnådd er tatt ut i form av rimeligere priser, så vi har nå en av de billigste middagene i markedet. ORGANISASJON Vi er en arbeidsintensiv bedrift og i det stramme arbeidsmarkedet med dertil tøffe lønnsforhandlinger er det forsatt vanskelig å få kvalifisert arbeidskraft som er tilpasset vår kostnadsstruktur. For å kompensere for manglende kompetanse i arbeidsmarkedet vil vi starte med egen opplæring internt i bedriften. Det kulturelle mangfoldet i bedriften gir mange muligheter og utfordringer. På mange måter reflekterer dette studiestedene, som også har et kulturelt mangfold blant sine studenter. Dette gir oss kompetanse om mat og kulturer i andre land som vi bruker for å gjøre vår meny tidsriktig og spenstig. På den andre siden byr kultur- og språkforskjellene på utfordringer med hensyn til ledelse og kommunikasjon. Studentkafeene har gjennomført en større organisasjonsundersøkelse blant alle ansatte. Denne ble kun utført i Studentkafeene, men hadde de samme hovedområdene som medarbeiderundersøkelsen til resten av SiO. Innenfor mål og strategi oppnådde vi et godt resultat (4,6 på en skala fra 1 til 6) og våre ansatte opplever at vi har en klok strategi for bedriften (4,6). Våre ansatte trives godt og gir gjerne litt ekstra for bedriften (4,6). De er stolte av å jobbe i Studentkafeene (4,3). Arbeidspresset kan likevel til tider føles noe hardt (3,0) og det er behov for bedre opplæring (3,9). BEGIVENHETER Unipub AS ble etablert som eget aksjeselskap fra for å skille forlags- og kompendievirksomheten fra den ordinære bokhandelvirksomheten, samt å legge grunnlaget for videre vekst og utvikling av forretningskonseptet til Unipub. 50 års jubileet til Akademika AS ble markert med en jubileumsfest for alle medarbeidere og spesielt inviterte gjester, samt gode produkt- og pristilbud for kundene gjennom hele året. Utvidede åpningstider ved semesterstart var en vellykket forsøksordning som har ført til økt kundetilfredshet og omsetning. Innføring av kvalitetsreformen ved UiO og høgskolene medfører store endringer, og i hele konsernet har det vært særlig fokus på å kartlegge konsekvensene reformen kan ha for Akademika. ØKONOMI Virksomheten har de siste årene hatt en positiv resultatutvikling til tross for redusert omsetning og økt konkurranse. ORGANISASJON Arbeidsmiljøet vurderes som gjennomgående meget godt, og medarbeidere føler stor grad av stolthet til virksomheten og arbeidsplassen sin. Dette gjenspeiles også i lav turnover (7,95% 0 blant ledelsen). Det er en målsetning at turnover ligger på mellom 5 og 10% for å sikre nødvendig stabilitet og kompetansenivå, men samtidig sørge for en viss grad av fornyelse. Ut i fra at bokhandler- og forlagsbransjen tradisjonelt er ansett å være kvinnedominerte bransjer, er en kjønnsfordeling på 32% menn og 68% kvinner i virksomheten totalt akseptabelt. Bedriften har allikevel en målsetning om mer mangfold og en noe jevnere kjønnsfordeling og har fokus på dette i ansettelsesprosesser. Det har gitt resultater i form av økt andel menn de siste årene. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen viser at medarbeiderne opplever at de i stor grad lever opp til SiOs visjon og Verdihuset, samt Akademikas egen Verdiplakat med nøkkelverdiene ansvarlighet endringsvillighet respekt åpenhet. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen anses som svært tilfredsstillende. Resultatene viser også en svært positiv utvikling i forhold til forbedrings- og utviklingsområdene fra forrige undersøkelse (foretatt i 1999). Medarbeiderne opplever det som inspirerende å arbeide med studenter som kunder, og dette er for de fleste en motivasjonsfaktor i seg selv. Møtet med kundene er preget av respekt, og de ansatte opplever at de har fokus på å gi studentene et godt førstemøte med voksentilværelsen. NØKKELTALL Omsetning (mill kr) 73,9 63,9 Resultat før skatt 1,9 1,9 Antall spisesteder Antall ansatte Adm. direktør Hans-Jul Hans-Jul MikkelsenMikkelsen Kjønnsfordeling (ledelse) 20%K / 80% M Turnover 25,74% Alder (gj.snitt) 38,4 år Ansettelsestid (gj.snitt) 5,41 år VERDIHUSET (SKALA 1-6)* Respekt 4,8 Tilgjengelighet 5,0 Verdiskapning 4,2 * Studentkafeene gjennomførte en egen organisasjonsundersøkelse, og deltok dermed ikke i SiOs felles undersøkelse. Noen av spørsmålene er allikevel overlappende, og kan brukes til å gi en pekepinn om etterlevelse av SiOs verdihus. Men en direkte sammenligning med andre avdelinger blir ikke konrrekt. OM VIRKSOMHETEN Studentkafeene er et heleid datterselskap av SiO Forretning AS. Vårt marked er SiOs medlemsmasse, samt ansatte ved utdanningsinstitusjonene. Studentkafeenes suksesskriterier er å være der studentene er, og være tilgjengelig med de produkter studentene ønsker til en fornuftig pris. NØKKELTALL Driftsinntekter konsern (mill kr.) 137,9 135,8 Driftsres. før finans og skatt konsern (mill kr) 6,4 4,8 Antall ansatte Direktør Nina E. Nina E. PuntervoldPuntervold Kjønnsfordeling (ledelse): 44%M / 56%K Alder (gj.snitt) 37,9 år Ansettelsestid (gj.snitt) 9,13 år VERDIHUSET (SKALA 1-6) Gagns menneske 4,8 Dynamisk samarbeid 4,7 Respekt 5,1 Tilgjengelighet 4,8 Verdiskapning 4,8 Kjennskap til SiOs visjon 90% OM VIRKSOMHETEN Akademika Konsern omfatter Akademika AS, med datterselskapene Unipub AS og Akademika Telemark AS. Akademika AS driver totalt 10 bokhandelutsalg i Oslo og Telemark. Bokhandelen på Blindern er Norges største universitetsbokhandel, og Akademika AS er en av Norges største bokimportører. Selskapets virksomhet omfatter også salg til bibliotek, engros- og direkte salg samt formidling av tidsskrifter. Selskapet driver i tillegg kopiutsalg for Universitetet i Oslo og er distributør i Norge av offentlige publikasjoner fra Regjering og Storting

10 STYRETS BERETNING FOR 2002 Studenttallsutvikling er en kritisk faktor for SiOs finansielle rammevilkår, og dermed muligheten til å opprettholde bredden i tilbudet til studentene. Vi er derfor tilfreds med at studenttallet ved SiOs medlemsinstitusjoner økte, mens det totale antallet studenter i Norge holdt seg stabilt i SiOs samarbeid med de fem vitenskapelige høgskolene har vært i fokus i Blant de viktigste tiltak gjennomført har vært en økt informasjonsvirksomhet overfor hver enkelt høgskole. Boligbygging har vært et viktig satsningsområde for SiO de siste to årene. Vi anser boligtilbud og boligordning som sikrer nye studenter ved lærestedene for svært viktige virkemidler for å nå vår visjon. Kø ved semesterstart og svært liten tomgang i SiOs boliger i 2002 bekrefter at behovet for billige utleieboliger for studenter fortsatt er stort i Oslo. Første byggetrinn av Bjølsen studentby åpnet høsten 2002 med 616 boenheter, og i 2003 ferdigstilles studentbyen med ytterligere 521 boenheter. Bjølsen har allerede vist seg å være et svært ettertraktet boligmiljø blant studentene. SiO beklager derfor sterkt at regjeringen ikke fant plass i sitt budsjett for 2003 til å finansiere ferdigstillelsen av Bjølsen studentby, med de negative økonomiske konsekvensene dette kan få for SiO og studentene. Vi er stolte av at SiO i oktober mottok Oslo kommunes første Pris for God Byggeskikk, for omgjøringen av siloen på Grünerløkka til Grünerløkka studenthus. Vi er også tilfreds med at kostnadseksplosjonen på strøm ikke rammet SiO eller studenter bosatt i studentboligene, fordi SiO på forhånd hadde sikret sine energileveranser gjennom fastprisavtaler. Mot slutten av 2002 ble budsjettforutsetningene til Helsetjenesten ved Universitetet i Oslo rammet av et uforutsett kutt på 2,2 millioner kroner fra Stortingets side, som et resultat av budsjettforliket mellom Regjeringen og FrP. Helsetjenesten med sin integrerte spesialkompetanse på både studentenes fysiske og psykiske helse, er det velferdstilbudet som benyttes av flest av studentene ved våre læresteder. Vi beklager sterkt at budsjettkuttet gjorde SiO tvunget til å innføre brukerbetaling på deler av tilbudet i Vi håper at Stortinget vil sikre statlig finansiering av Helsetjenesten i statsbudsjettet for I 2002 ble det også inngått forlik om barnehagereformen på Stortinget. For SiOs barnehager og studentforeldrene er reformen positiv. Finansieringen av reformen er imidlertid fortsatt ikke avklart, og SiO er fortsatt oppmerksom på at det er en viss usikkerhet knyttet til de økonomiske rammevilkårene for våre barnehager. Selskapet Student Skandinavia, som driver nettstedet Student.no, har fått en ny driftsmodell i Selskapets økonomiske situasjon gjorde det nødvendig å gå fra en ekstern organisasjon til å bli en samskipnads-intern prosjektorganisasjon basert på samskipnadenes egne ansatte. Boligtorget ble ferdigstilt i 2002, og antallet registrerte medlemmer økte fra ca 3000 til ca Styret stadfestet i 2002 at de ønsket å satse videre på tjenesteutvikling gjennom Student.no, men ambisjonsnivået er senket i forhold til opprinnelige planer når det gjelder hvor raskt nettstedet vil være ferdig utviklet. SiO leverer et tilfredsstillende økonomisk resultat for 2002 dersom vi ser på resultatet av egen virksomhet. Alle virksomhetene i SiO har oppfylt eller overoppfylt sine økonomiske resultatmål. SiO som konsern nådde et samlet resultat på kr før skatt, og etter ekstraordinære avskrivninger og avsetninger på til sammen 7,8 mill kr. Planlagt resultat var på 7 mill kr. Likviditetsforbedringen i 2002 var 2,3 mill kr. Netto kontantstrøm eksklusiv tidsavgrensninger, bygningsinvesteringer og finansiering av disse utgjorde ca 25 mill kr. VIRKSOMHETSOMRÅDENE OG HVOR VIRKSOMHETEN DRIVES SiO er opprettet som en velferdsorganisasjon for studentene ved Lov om studentsamskipnad i Oslo av 16. juni 1939, og er siste gang endret 28. juni SiOs visjon lyder Vi skal gjøre det enkelt og utviklende å være student i Oslo. Vi bidrar til å skape de beste læringsmiljøene i landet, i samarbeid med de seks utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet SiO: Universitetet i Oslo, Arkitekthøgskolen i Oslo, Det teologiske Menighetsfakultet, Norges idrettshøgskole, Norges veterinærhøgskole og Norges musikkhøgskole. Alle studentene ved disse institusjonene betaler semesteravgift som er med på å finansiere SiOs velferdsdivisjon, og som gir rett til å benytte SiOs tilbud. SiO har sitt hovedkontor i egne lokaler i Trimveien 4, 0372 Oslo. Organisasjonen omfatter tre divisjoner: Velferdsdivisjonen tilbyr allmennhelsetjeneste, psykolog-, psykiatri- og sosionomtjenester, karrieresenter, barnehager, idrettstilbud, fadderordning for nye studenter og støtte til kulturaktiviteter. Boligdivisjonen har ansvar for utleie, forvaltning, drift og vedlikehold av SiOs ca 5700 boenheter i Oslo. Boligdivisjonen har eget styre. Forretningsdivisjonen består av holdingselskapet SiO Forretning AS. Styret for SiO Forretning AS har eksternt flertall. Heleide datterselskaper er Akademika AS som driver bokhandel- og forlagsvirksomhet i Oslo og Telemark og som fra og med 2002 også inkluderer forlaget Unipub AS; Studentkafeene AS som har serveringssteder og cateringvirksomhet i Oslo, samt Collegium Novum AS som driver utleie av hybler, leiligheter og næringslokaler på det private utleiemarkedet i Oslo. SiO Forretning AS er også eier av aksjer i Gnist AS, Sense Communication ASA, og Kilroy Travels International AS. Aksjene i Student Skandinavia AS og Chateau Neuf Servering AS eies av morselskapet. ARBEIDSMILJØ OG YTRE MILJØ Antall ansatte i SiO i 2002 eksklusiv datterselskaper var 448, hvorav 366 på fulltid og 82 på deltid. Det ble utført 384 årsverk. I konsernet var det totalt 636 ansatte, hvorav 524 på heltid, og det ble utført 569 årsverk. Samlet sykefravær i 2002 var 9,2%, fordelt på langtidsfravær over 8 uker med 5,1% og fravær under 8 uker på 4,2%. Totalt antall fraværsdager var Sykefraværet i 2001 var 9,35%. Styret har i 2002 diskutert sykefravær i konsernet og har mål om 10% nedgang i fraværet innen utgangen av Selv om sykefraværet etter styrets mening fortsatt ligger for høyt i flere av våre virksomheter, kan vi glede oss over svært høy medarbeidertilfredshet i SiO. Vi gjennomførte i 2002 en omfattende klimaundersøkelse i samtlige virksomheter. Ifølge Institutt for Medskapende Ledelse (IML) som har bistått oss i gjennomførings- og analysearbeidet, har vi signifikant høyere verdier på alle de 9 hovedområdene enn i undersøkelser IML har gjennomført for andre bedrifter. I SiO totalt oppnås spesielt høy score på hovedområdene forholdet til min leder og forståelse av virksomhetens mål og strategier samt klima og kollegaforhold. SiOs medarbeidere er også svært motiverte for sitt arbeid, og opplevelsen av å bli verdsatt og respektert av kollegene er svært høy. Ellers viser undersøkelsen at SiO-ansatte mener de i stor grad evner å omsette innholdet i SiOs kjerneverdier til holdning og handling i arbeidshverdagen hvilket er redegjort for i detalj i den enkelte virksomhets kapittel. Våre laveste verdier finner vi under hovedområdet læring. Et internt læringsprosjekt er allerede iverksatt i 2002 og skal videreføres i 2003: SiO Fokus er en kvartalsvis samling der samtlige SiO-ansatte inviteres og målet er å dele den enkelte virksomhets spesialkompetanse om studentgruppen med resten av konsernet. Det har i løpet av 2002 blitt gjennomført følgende opplæringsaktiviteter i konsernets regi: Introduksjonskurset Kjenn din bedrift : 4 kursdager med til sammen 60 deltakere Servicekurs: 2 todagers kurs med til sammen 28 deltakere Medarbeidersamtalekurs: Dagskurs med 14 deltakere LØFT-kurs: Dagskurs med 24 deltakere Modulbasert mellomlederprogram med fem samlinger avsluttet våren 2002: 15 deltakere Grunnkurs i arbeidsmiljø: Tredagers kurs for verneombud og ledere, 14 deltagere. Det fysiske arbeidsmiljøet i SiO er generelt godt. Vi driver et systematisk HMSarbeid. SiOs virksomheter er i utgangspunktet lite forurensende på det ytre miljø. Vi påvirker miljøet indirekte gjennom underleverandører, men er bevisste på miljø og etisk handel i valg av leverandører. Det er kildesortering i våre boliger, og matavfall sortes på deler av spisestedene. Bedre merking og holdningsskapende arbeid hos studentene er imidlertid nødvendig. Særlig som følge av vår omfattende boligmasse har vi et stort energiforbruk til oppvarming og lys. På Bjølsen studentby har vi imidlertid installert jordvarmesentral. Styret vil også fremover ha fokus på miljøforbedrende tiltak, og har en forventning om at alle virksomhetene skal bistå i å gjøre SiO til en foregangsbedrift på området miljø. UTSIKTER OG BEKREFTELSE FOR FORTSATT DRIFT Styret legger frem årsregnskapet med forutsetningen om at det er grunnlag for fortsatt drift. SiOs egenkapital utgjør pr % av bedriftens totalkapital mot 55% foregående år. Nedgangen skyldes bygg under oppførelse midlertidig finansiert med byggelån. SiO driver sin virksomhet basert på at vår eksistensberettigelse og utsikter henger sammen med flere forhold; økonomisk god drift, høy kvalitet og tilgjengelighet for studentene, godt organisasjonsklima og evne til nyskaping. I våre rammebetingelser er Kvalitetsreformen ved våre medlemsinstitusjoner den viktigste varige endringen som er vedtatt i Nytt gradssystem innføres fra og med høsten Kvalitetsreformen vil trolig øke konkurransen om studentene mellom utdanningsinstitusjonene, så vel nasjonalt som internasjonalt. SiO har som mål å være et konkurransefortrinn for sine seks medlemsinstitusjoner i denne utviklingen, slik at lærestedene blir attraktive å søke seg til. Økonomisk tilskudd via utdanningsinstitusjonene, statlig finansiering og inntekter fra semesteravgiften har alle sammenheng med studenttall. Medlemsinstitusjonenes studenttall vil dermed kunne påvirke SiOs økonomiske rammevilkår. I løpet av 2002 ble det etablert et standardisert undersøkelsesopplegg for måling av brukertilfredshet i SiOs virksomheter. Undersøkelsene vil gjennomføres med varierende hyppighet i de ulike virksomhetene, men gir grunnlag for sammenligning på tvers av virksomheter og over tid for den enkelte. SiOs fremtidsutsikter henger også sammen med vårt omdømme og brukernes tilfredshet. En fullstendig og jevn tilgang på studentenes tilbakemeldinger vil være et viktig beslutningsgrunnlag i vurdering av utsiktene for og videreutvikling av de enkelte tjenestetilbudene. I 2002 var det Studentbarnehagene, Helsetjenesten og Sosionomtjenesten som gjennomførte grundige brukerundersøkelser. Resultatene viste at studentene gir positive tilbakemeldinger til samtlige tjenester; tjenestene har godt omdømme og tilfredse brukere. Kvalitetsreformen stiller nye krav til så 18 19

11 RESULTATREGNSKAP Studentsamskipnaden i Oslo Studentsamskipnaden i Oslo inkl.aksjeselskaper NOTER DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Salgsinntekter Leieinntekter Andre driftsinntekter Org.messige inntekter Sum driftsinntekter vel utdanningsinstitusjoner som til studenter. Vi forventer at nytt studieopplegg vil gjøre at studentenes tidsbruk på campus øker. Vi forventer også mulige endringer i studentøkonomien, ved at studentene fremover vil bruke mindre tid på deltidsarbeid. Samtidig forventer vi at utdanningsinstitusjonene vil redusere det totale antallet studenter som benytter SiOs tilbud. Studenttallsutvikling vil bety mye for SiOs finansielle rammevilkår. Generelt tror vi at fremtidens studenter vil stille større individuelle krav, og muligens også ha høyere forventninger til pris og kvalitet på tjenestene de benytter i livet rundt studiene. Som ett av flere svar på disse endringene har SiO i 2002 arbeidet med å forbedre våre tilbud på campus. Oppgaven med å tilby sosiale møteplasser er en hovedprioritet gjennom serveringsstedenes 5-årige utviklingsplan for interiør og mangfoldige urbane mat- og drikke-konsepter. Kaffebar nummer tre er åpnet på SV-fakultetet i 2002, og allerede til semesterstart 2003 åpnes en ny inneog utekafe midt på Frederikkeplassen. SiOs eiendomsavdeling og Boligdivisjonen arbeider med å tilpasse boligene til fremtidige studenters behov og ønsker. I 2003 skal SiO gjennomføre en fremtidsworkshop og et laboratorium for utvikling av Kringsjå studentby. Det er styrets oppfatning at SiOs økonomiske stilling og den underliggende lønnsomhet i de enkelte deler av virksomheten er tilfredsstillende, og de foreliggende planer er et godt grunnlag for fortsatt styrking av bedriften i Dette på tross av stadig hardere konkurranse fra andre tilbydere av SiOs tradisjonelle vareog tjenestespekter. Det er imidlertid stor usikkerhet om offentlige rammebetingelser. Det gjelder først og fremst statlig tilskudd til Helsetjenesten, finansieringen av barnehagedriften og finansiering av byggeprosjekter generelt og sluttfinansieringen av Bjølsen studentby spesielt. REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAP SiOs konsernregnskap for 2002 nådde et resultat på kr etter skatt. Det er foretatt nedskrivninger av finansielle aktiva og tapsavsetning på tilknyttede selskap på til sammen 7,8 mill kr. Hensyntatt disse forhold har driften i 2002 gitt omtrent samme inntjening som i Konsernets omsetning utgjorde i 2002 kr Omsetningen er ca 50 mill kr høyere enn i 2001, og skyldes omsetningsøkning i datterselskapene Akademika AS og Studentkafeene AS, og økte husleieinntekter som følge av økning av studentboligporteføljen. Så vel omsetning som resultater i de enkelte selskaper er minst i samsvar med årets måltall, og er etter styrets oppfatning tilfredsstillende. Også konsernresultatet målt i reell inntjening i 2002 er godt. Resultatgrad før skatt og nevnte nedskrivninger og tapsavsetninger utgjør ca 1,9%, hvilket er sammenlignbart med måltallet på 2%. Konsernets totalkapital var pr på kr Med en egenkapital på kr blir egenkapitalandelen 51%. Balansen eksklusiv eiendommer og tilhørende finansiering viser en egenkapitalandel på 15,6%. Målet for dette nøkkeltallet er 25%. I 2001 var tilsvarende nøkkeltall 13,5%. Økningen i totalkapital på ca 260 mill kr skyldes for det meste investering i første byggetrinn på Bjølsen studentby. Forholdet mellom anleggsmidler og omløpsmidler er 90% mot10%, mens forholdet mellom egenkapital, langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er 51%, 43% og 6%. Likviditetsgrad 1 er 1,6 og likviditetsgrad 2 er 1,2. Hovedstyret er opptatt av den negative egenkapitalen i holdingselskapet SiO Forretning AS, og har fokus på at egenkapitalen må forbedres for å bringe kapitalsituasjonen opp på et forsvarlig nivå slik at selskapet kan realisere målet om å bidra til finansiering av velferdstilbudet. Finanskostnadene i SiO Forretning AS er på 2,9 mill kr og skyldes nedskrivning av aksjeposten i Sense Communication ASA. I 2002 har SiO gitt SiO Forretning AS fritak for renter på driftskreditt for å bidra til å sette holdingselskapet i stand til å forbedre sin egenkapitalsituasjon. Finanskostnadene er derfor belastet SiO sentralt. Dette fritaket er midlertidig og styret i SiO forventer at SiO Forretning AS skal kunne betjene både renter og gjeld fra DISPONERING AV ÅRETS RESULTAT Årets resultat i morselskapet på kr er foreslått disponert slik: Avsatt til Kr. Ottosens Fond kr Avsatt til annen egenkapital kr Fri egenkapital i morselskapet er kr SAMLET RESULTAT INKLUDERT datterselskapene på kr blir da anvendt slik: Avsatt til Kr. Ottosens Fond kr Avsatt til annen egenkapital kr Fri egenkapital i konsernet er kr Oslo, 9. april 2003 May Kristin Fønnebø, Styreleder Christoffer E. Wiig Hanne Øverlier Åshild Losnegard Tor Saglie Dordi Sylte Oddbjørn Nybø Erling W. Wist Lisbeth Dyrberg, Adm. direktør Vareforbruk Personalkostnader 4, Andre driftskostnader Avskrivninger Nedskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Resultat investering i datterselskap Resultat investering i tilknyttede selskap Finansinntekter Finanskostnader Finansresultat Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årets resultat OVERFØRINGER Avsatt til annen egenkapital Avsetning byggefond 0 0 Mottatt statstilskudd bygg Overført statstilskudd bygg Mottatt husbanktilskudd bygg Overført husbanktilskudd bygg Mottatt kommunale tilskudd Overført kommunale tilskudd Andre tilskudd mottatt Andre tilskudd overført bygg Avsetning Kr. Ottosens fond Disponert Kr. Ottesens fond Sum overføringer

12 BALANSE PR BALANSE PR Studentsamskipnaden i Oslo Studentsamskipnaden i Oslo inkl.aksjeselskaper Studentsamskipnaden i Oslo Studentsamskipnaden i Oslo inkl. askjeselkaper NOTER NOTER EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Goodwill Sum immaterielle eiendeler VARIGE DRIFTSMIDLER Tomter Bygninger Maskiner, inventar og kjøretøy Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Ansvarlig lånekapital i datterselskaper Ansvarlig lån i tilknyttet selskap Aksjer i datterselskaper Aksjer i tilknyttet selskap Andre aksjer Langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Varer Kundefordringer Fordringer på selskaper i eget konsern Andre fordringer Kasse,bank og postgiro 12, Sum omløpsmidler Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Overkursfond Byggefond Statstilskudd bygg Husbanktilskudd bygg Kommunale tilskudd Statstilskudd handikapleiligheter Egenkapital bygg Gavefond Utbedringstilskudd Stimuleringstilskudd Kr. Ottosens fond Annen egenkapital Sum egenkapital Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Vedlikeholdsreserve Sum avsetning for forpliktelser Langsiktig gjeld Pantelån/husbanklån 14, Leierettsinnskudd Depositum Annen langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Konserngjeld Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital May Kristin Fønnebø Christoffer E. Wiig Hanne Øverlier Åshild Losnegard Leder Dordi Sylte Oddbjørn Nybø Tor Saglie Erling W. Wist Lisbeth Dyrberg Adm. direktør 22 Oslo, 9. april

13 KONTANTSTRØMOPPSTILLING NOTER Studentsamskipnaden i Oslo Studentsamskipnaden i Oslo inkl. askjeselkaper KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Resultat Periodens betalte skatt Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger Nedskrivning anleggsmidler Resultatandel tilknyttet selskap Nedskriving aksjer Endring varelager Endring kundefordringer Endring leverandørgjeld Forskjell kostnadsført pensjon - betalte premier o.l Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler Innbetalinger ved salg av aksjer Utbetalinger ved anlegg under utførelse Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER Innbet ved statstilskudd, husbank- og andre tilskudd Innbetalinger ved opptak av ny gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av gjeld Innbetalinger ved reduksjon av langsiktig fordring Utbetaling ved økning ansvarlig lån Innbetaling av depositum( og leierettsinnskudd) Utbetalinger av (depositum og) leierettsinnskudd Utbetalinger fra Kr. Ottersens fond Endring vedlikeholdsreserve Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekv Beholdning av kontanter og kontantevk Beholdning av kontanter og kontantekv NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder og anbefalinger til god regnskapsskikk i Norge. Selskapet benytter full tilvirkningskost som anskaffelseskost. Anleggsmidler balanseføres til anskaffelseskost, og nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Det er ved vurdering av eiendeler og virksomhetsområder gjort avsetning for nøvendig vedlikehold og midler til besluttede prosjekter. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til balansedagens kurs. Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventede tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke generell tapsrisiko. Aksjer i tilknyttet selskap er vudert etter egenkapitalmetoden. FELLES REGNSKAPSPRINSIPPER FOR STUDENTSAMSKIPNADENE I NORGE Prinsippene gir anbefaling om regnskapsmessig behandling av statstilskudd til bygg, øremerkede inntekter og tilskudd, bygningsmessige avskrivninger, bygningsmessig vedlikeholdsavsetninger og regnskapsføring av nedbetaling av husbanklån. Studentsamskipnaden i Oslo følger disse prinsippene. KONSOLIDERING Konsernregnskapet omfatter Studentsamskipnaden i Oslo og konsernet SiO Forretning AS, som igjen omfatter datterselskapene Akademika AS med datterselskaper Akademika Telemark AS og Unipub AS, Studentkaféene AS med datterselskap SiO Catering AS og Collegium Novum AS. Aksjer i datterselskapet er eliminert etter oppkjøpsmetoden, d.v.s. mot verdien av egenkapitalen i datterselskapene på anskaffelsestidspunktet. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene er eliminert. Regnskapsprinsippene er ellers nærmere omtalt i de tilhørende noter til de enkelte regnskapspostene. NOTE 2 SALGSINNTEKTER FORDELING PR VIRKSOMHETSOMRÅDE Velferdsdivisjonen SiO Sentralt Sum SiO Konsernet Akademika Konsernet Studentkafeene Sum SiO konsern NOTE 3 ANDRE DRIFTSINNTEKTER SIO SIO KONSERN FORDELING PR VIRKSOMHETSOMRÅDE Velferdsdivisjonen Eiendomsavdelingen Boligdivisjonen SiO Sentralt Collegium Novum AS Konsern Akademika Konsern Studentkafèene Sum NOTE 4 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE MM. SIO SIO KONSERN LØNNSKOSTNADER Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall ansatte YTELSER TIL LEDENDE PERSONER DAGLIG LEDER STYRET Lønn Pensjonsutgifter Annen godtgjørelse REVISOR Kostnadsført revisjonshonorar i SiO for 2002 utgjør I tillegg kommer andre tjenester med Kortsiktige utlån til ansatte i konsernet utgjør pr kr hvorav kr angår datterselskap. De enkelte lån utgjør ikke mer enn 3/5 av folketrygdens grunnbeløp og tilbakebetales innen et år

14 NOTER NOTER 26 NOTE 5 PENSJONSKOSTNADER, -MIDLER OG -FORPLIKTELSER SiO følger NRS om Pensjoner. Estimatavvik og planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid i den grad det overstiger 10% av det største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene. SiO har pensjonsordninger som omfatter i alt 341 personer i Studentsamskipnaden og 520 personer for SiO konsern. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjons-alder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene for 339 personer i SiO og 507 personer i SiO konsern er dekket gjennom et forsikringsselskap. I tillegg har SiO pensjonsforpliktelser utover den generelle ordning som gjelder 2 tidligere ansatte som ikke gikk over til forsikret ordning, for SiO konsern gjelder dette 15 personer. Dette finansieres over selskapets drift og er udekket. Alle ansatte i virksomheter / avdelinger som har tariffavtale, er i tillegg omfattet av AFP-ordningen. Studentsamskipnaden i Oslo: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad SIKREDE USIKREDE SUM ORDNINGER ORDNINGER FORPLIKTELSER Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Estimert netto pensjonsmidler Ikke resultatførte estimatendringer Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelse Studentsamskipnaden i Oslo inkl aksjeselskaper: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Reslutatført estimatendring Arbeidstakers andel av pensjonskostnaden Arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad SIKREDE USIKREDE SUM ORDNINGER ORDNINGER FORPLIKTELSER Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Estimert netto pensjonsmidler Ikke resultatførte estimatendringer Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelse Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 6% Forventet lønnsregulering/pensjonsøkning/g-regulering 3% Forventet pensjonsøkning 2% Forventet G-regulering 2% Forventet avkastning på fondsmidler 7% Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. NOTE 6 VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler avskrives over forventet økonomisk levetid. Avskrivningene er fordelt lineært over antatt økonomisk levetid. STUDENTSAMSKIPNADEN I OSLO BYGN. OG ANNEN MASKINER / FAST EIENDOM INVENTAR TOTALT Anskaffelseskost Tilgang kjøpte driftsmidler Avgang Anskaffelseskost Avskrivninger, nedskrivninger og rev.ned Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi pr Årets avskrivninger Økonomisk levetid 7-20 år 3-10 år Avskrivningsplan 5-16% 10-33% BYGN. OG ANNEN MASKINER / STUDENTSAMSKIPNADEN I OSLO INKL. AKSJESELSKAPER GOODWILL FAST EIENDOM INVENTAR TOTALT Anskaffelseskost Tilgang kjøpte driftsmidler Avgang Anskaffelseskost Avskrivninger Nedskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi pr Årets avskrivninger Årets nedskrivning Økonomisk levetid 5 år 7-20 år 3-10 år Avskrivningsplan 20% 5-16% 10-33% NOTE 7 BYGNINGSMESSIGE PROSJEKTER Studentsamskipnaden hadde ved utgangen av 2002 følgende byggeprosjekter og større bygningsmessige vedlikeholdsprosjekter: Bygningsmessige prosjekter: BOKFØRT PR Bjølsen byggetrinn Grünerløkka studenthus Bjølsen byggetrinn Maridalsveien Bjølsen byggetrinn 1 - parkeringshus Bjølsen - næringsdel Diverse prosjekter Sum bygningsmessige prosjekter pr Bjølsen og Grünerløkka er tatt i bruk til studentboliger i 2002, men det gjenstår fortsatt noe arbeider på bygningene. På Bjølsen studentby gjenstår byggearbeider på byggetrinn 2, som skal være fullført høsten På Bjølsen byggetrinn 1 og Grünerløkka studenthus gjenstår kun utomhusarbeid og garantiarbeider. Det er foretatt avskrivninger i perioden de har generert inntekter. NOTE 8 AKSJER SiO Studentsamskipnaden eier SiO Forretning AS 100 %, anskaffelseskost er kr 5 mill. Konsernet SiO Forretning er tatt inn i konsolidert regnskap; SiO konsern. SELSKAP AKSJEKAPITAL ANDEL BOKFØRT (NOK) Chateau Neuf AS NOK aksjer á NOK 100, Sum studentsamskipnaden i oslo AKSJER I TILKNYTTET SELSKAP AKSJEKAPITAL ANDEL RES.ANDEL 2002 BOKFØRT (NOK) Student Skandinavia AS NOK ,78% 0 0 Sum aksjer i tilknyttet selskap Aksjer eid av SiO Forretning: ANDRE AKSJER SELSKAP AKSJEKAPITAL ANDEL BOKFØRT (NOK) Sense Communication AS NOK ,10% Kilroy Travels International A/S DKK ,70% Karrieresenteret AS NOK % 0 Sum SiO forretning as Andre aksjer eid av datterselskap: UNIPA AS % Sum andre aksjer i SiO forretning as konsernet Sum andre aksjer studentsamskipnaden inkl aksjeselskaper AKSJER I TILKNYTTET SELSKAP AKSJEKAPITAL ANDEL RES.ANDEL 2002 BOKFØRT (NOK) Gnist AS NOK ,50% Sum aksjer i tilknyttet selskap Sum aksjer i studentsamskipnaden konsern NOTE 9 SPESIFIKASJON AV FINANSPOSTER Ulike finansinntekter og finanskostnader er slått sammen i regnskapet på følgende måte: SIO SIO KONSERN Posten finansinntekter består av: Renteinntekter Annen finansinntekt Sum finansinntekter Posten finanskostnader består av: Rentekostnader Annen finanskostnad Sum finanskostnader

15 NOTER NOTER NOTE 10 VARER Varer er vurdert til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og netto salgsverdi. For råvarer og varer i arbeid beregnes netto salgsverdi til salgsverdien av ferdig tilvirkede varer redusert for gjenværende tilvirkningskostnader og salgskostnader Amatøren Kro, ferdigvarer Velferdsavdelingen, ferdigvarer Sum SiO Konsernet Akademika Konsernet Studentkafeene Sum SiO inkl. datterselskap NOTE 11 FORDRINGER MED FORFALL SENERE ENN ETT ÅR STUDENTSAMSKIPNADEN I OSLO Andre fordringer (anleggsmidler) STUDENTSAMSKIPNADEN I OSLO INKL AS Andre fordringer (anleggsmidler) NOTE 12 BUNDNE MIDLER I posten inngår bundne bankinnskudd med kr NOTE 13 EGENKAPITAL SIO SIO KONSERN Overkursfond: Kringsjå studentby Sogn studentby Bjerke studentheim Tøyen studentheim Sum Statstilskudd bygg: Kringsjå Studentby Fjellbirkeland studentby Sogn Studentby Bjerke Studentheim Pilestredet Studentheim Tøyen Studentheim Nedre Ullevål Studentby Vestgrensa Studentby Grünerløkka Studenthus Bjølsen Studentby Andre boliger Sum Husbanktilskudd bygg: Nedre Ullevål Studentby Grünerløkka Studenthus Sum Statstilskudd handikap leiligheter Kommunale tilskudd Grünerløkka studenthus Egenkapital bolig/driftsbygninger Fjellbirkeland studentby Sentralverkstedet Hus 14 Kringsjå Lager Hus 14 Kringsjå Sum Egenkapital barnehager: Sogn barnehage Eilert Sundt barnehage Bamsebo barnehage Kringsjå/Sognsvatn Skogly barnehage Studentenes småbarnstue Vestre Sogn barnehage Gaustadhagen barnehage Frydenhaug barnehage Tøyen barnehage Familiebarnehage P Lille Klossen familiebarnehage Sum Egenkapital andre bygg Sum egenkapital bygg Gavefond: Storebrands gavefond Stenersens gavefond Sum Stimuleringstilskudd barnehager: Klossen barnehage Lille Klossen familie barnehage Sum Utbedringstilskudd Kr. Ottosens fond Konsernets fond Byggefond Sum Sum egenkapital EGENKAPITALENDRING 2002 SIO SIO KONSERN Inngående balanse pr Utgående balanse pr Endring Fremkommer slik: Resultat Disponert av Kr. Ottosens fond Mottatt statstilskudd Mottatt husbanktilskudd Mottatt kommunale tilskudd Tilbakeført aksjonærtilskudd i konsernet Endring utsatt skatt ved eliminering Sum NOTE 14 LANGSIKTIG GJELD GJELD SOM FORFALLER MER ENN FEM ÅR ETTER REGNSKAPSÅRETS SLUTT: 2002 Pantelån / Husbanklån Pantelån/Husbanklån pr består blant annet av byggelån Bjølsen 308 mill. kr, som forfaller før 5 år fra regnskapsårets slutt. Ved forfall konverteres byggelånet til pantelån med løpetid år. NOTE 15 PANTSTILLELSER OG GARANTIER M.V. Netto driftskreditt limit på 5 mill. kr, pantelån på 361 mill. kr og husbanklån på 271 mill. kr i morselskapet, alt sikret ved pant i fast eiendom/prosjekter under utførelse. Bokført verdi på pantsatt eiendom og prosjekt under utførelse er mill. kr. Tilsvarende tall pr var: driftskreditt limit 5 mill. kr, pantelån på 267 mill. kr, og husbanklån på 201 mill. kr, og bokført verdi pant mill. kr. Selskapene i konsernet Studentsamskipnaden i Oslo har inngått avtale om flerkontosystem med sin bankforbindelse. Avtalen, som har en driftskredittramme på 5 mill. kr, innebærer selvskyldnerkausjon mellom selskapene, samt hvert selskap har gitt banken panterett i fordringer og det er gitt tilbakeståelseserklæring. Bygg er stilt som sikkerhet for ansvar overfor banken. NOTE 16 SKATT Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Skattekostnaden fordeles på ordinært resultat og resultat av ekstraordinære poster i henhold til skattegrunnlaget. KONSERN Årets skattekostnad fremkommer slik: Betalbar selskapsskatt Brutto endring utsattefordel skatt i balansen Endring utsatt skattefordel konsern Årets totale skattekostnad Herav henført til ekstraordinært resultat Skattekostnad ordinært resultat

16 REVISORS BERETNING 2002 TIL STUDENTSAMSKIPNADEN I OSLO Vi har revidert årsregnskapet for Studentsamskipnaden i Oslo for regnskapsåret 2002 som viser et overskudd på kr for studentsamskipnaden og et overskudd på kr for konsernet. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling, noteopplysninger og konsernregnskap. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av studentsamskipnadens styre og administrerende direktør. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk i Norge. God revisjonskikk krever at vi planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurderingen av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av studentsamskipnadens formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontroll-systemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. VI MENER AT årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for studentsamskipnadens og konsernets økonomiske stilling 31. desember 2002 og for resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge. ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk i Norge. opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Oslo, 9. april 2003 NORAUDIT DA Knut Nyerrød statsautorisert revisor 30

17 VELFERD I STUDIETIDEN SiO Forretning AS, årsberetning og regnskap Design og rådgivning: Geelmuyden.Kiese. Foto: Stein J. Bjørge. Trykk: Merkur-Trykk AS 1 Studentsamskipnaden i Oslo Trimveien 4, Postboks 94 Blindern, 0314 Oslo, sentralbord: , telefaks:

18 STUDENTSAMSKIPNADEN I OSLO ÅRSRAPPORT 2002 ÅRSBERETNING FOR SIO FORRETNING AS ÅRSBERETNING SIO FORRETNING AS REGNSKAP SIO FORRETNING AS REVISJONSBERETNING ARTEN AV VIRKSOMHET OG HVOR VIRKSOMHETEN DRIVES SiO Forretning AS eies 100% av Studentsamskipnaden i Oslo og har samme forretningsadresse. Selskapets formål er å eie og forvalte aksjer i andre selskaper, og arbeide med forretningsutvikling. SiO Forretning skal opptre i samsvar med SiOs formål og verdigrunnlag. Selskapet skal ivareta og videreutvikle eksisterende forretningsengasjementer i så vel heleide datterselskap som i strategiske og finansielle investeringer. Engasjementene skal optimalisere avkastningen langsiktig. SiO Forretning skal også være pådriver i utviklingen av nye forretningsområder hvor SiO kan forventes å ha eller utvikle komparative fortrinn. BEKREFTELSE AV FORTSATT DRIFT Selskapet hadde i 2002 et underskudd på kr etter mottak av konsernbidrag. Egenkapitalen er dermed redusert til kr Aksjekapitalen er tapt og betydelig negativ egenkapital er akkumulert. Styret konstaterer at selskapets eneaksjonær er eneste kreditor, og mener derfor at fortsatt drift er fullt forsvarlig så lenge eierens formål med selskapet videreføres. Tilførsel av finansielle eiendeler blir finansiert ved ansvarlig lån fra eieren. Styret har stor tro på at selskapets egenkapitalutvikling blir positiv fra Begrunnelsen for denne forventningen ligger i at driften i datterselskapene i 2002 styrker selskapets egenkapital med 4,2 mill. kr, men nedskrivning av aksjeverdien i Sense og andel underskudd i tilknyttet selskap (Gnist) belaster egenkapitalen med 4,4 mill. kr. OPPLYSNINGER OM ARBEIDSMILJØ OG FORHOLDET TIL DET YTRE MILJØ SiO Forretning AS har ingen ansatte, og dermed ingen lønnskostnader utover honorar til styrets medlemmer. Selskapet kjøper tjenester fra Studentsamskipnaden i Oslo. SiO Forretning AS som morselskap driver ikke virksomhet som påvirker det ytre miljø. Datterselskapene arbeider bevisst med sikte på å eliminere miljøkonsekvensene av egen virksomhet. Samtidig har selskapene fokus på miljøforhold ved etablering av leverandør- og samarbeidspartnere. Arbeidsmiljø og kvalifisering av medarbeidere ivaretas gjennom et aktivt HMS-arbeid, lederutviklingsprogram for mellomledere, servicekurs for frontpersonale og introduksjonsprogrammer for nyansatte. Klimaundersøkelsen gjennomført blant datterselskapenes ansatte i slutten av 2002 viser gode resultater. Sykefraværet i datterselskapene varierer fra 6,1% til 13,2%. Det er sterk fokus på sykefravær både på det forebyggende plan og når det gjelder tiltak for langtidssykemeldte. REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET Årets drift i datterselskapene har vært meget positiv. Datterselskapet Akademika nådde et overskudd på 5,6 mill. kr før skatt, mot 4,1 mill. kr foregående år. Det er overført 3,7 mill. kr i konsernbidrag til morselskapet i Studentkafeenes resultat før skatt og aksjonærbidrag er et overskudd på 1,4 mill. kr mot 0,5 mill. kr for Studentkafeene har overført 1,0 mill. kr i konsernbidrag til morselskapet. Collegium Novum oppnådde et resultat på 2,0 mill. kr før skatt mot 2,5 mill. kr foregående år. Det er overført 2,0 mill. kr i konsernbidrag til morselskapet. Selskapet har mottatt 6,7 mill. kr i konsernbidrag totalt. Verdien av Sense-aksjene er nedskrevet med 3 mill. kr i 2002, og det er kostnadsført 1,4 mill. kr i resultatandel av tilknyttet selskap Gnist AS. SiO Forretning AS hadde i 2002 et underskudd på kr ,- etter mottak av konsernbidrag. Det er 0,8 mill. kr bedre enn i Konsernet hadde en samlet omsetning på 227,7 mill. kr og et overskudd etter skatt på kr I 2001 var omsetningen 216,1 mill. kr, og resultatet var kr Selskapets totalkapital er pr ,5 mill. kr. Egenkapitalen er negativ og utgjør -30,3 mill. kr. Virksomheten er finansiert ved trekkrettigheter fra eier. Konsernets totalkapital utgjør 56,6 mill. kr og egenkapitalen er negativ og utgjør -18,9 mill. kr. Datterselskapenes egenkapital er på 11,4 mill. kr inklusive mottatt aksjonærbidrag. Underskuddet i selskapet, og dermed reduksjon av egenkapitalen, skyldes nedskrivning av eierposter i Gnist og Sense. Disse engasjementene har pr til sammen en bokført verdi på 4,7 mill. kr. Selskapets drift før finansielle nedskrivninger hadde i 2002 et overskudd på 4,1 mill. kr. FORETAKETS UTSIKTER Utsiktene for fortsatt drift i selskapet er basert på forventninger om at inntjening og overføringer fra datterselskapene opprettholdes på samme nivå som i Det vil bidra til reduksjon av selskapets negative egenkapital. DEKNING AV ÅRSUNDERSKUDD Underskuddet foreslås dekket slik: Udekket tap kr ,- Oslo, Tom Scharning, Leder Andreas Rømming Mona Lunde Martinsen May Kristin Fønnebø Tor Saglie Lisbeth Dyrberg, Adm. direktør 2 3

19 RESULTATREGNSKAP SiO FORRETNING AS BALANSE PR SiO Forretning AS Konsern SiO Forretning AS Konsern NOTER NOTER DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Salgsinntekter Leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Vareforbruk Personalkostnader 3, Andre driftskostnader 3, Avskrivninger Nedskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Inntekt på investering i datterselskap Inntekt på investering i tilknyttet selskap Finansinntekter Finanskostnader Finansresultat EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Goodwill Varige driftsmidler Bygninger Maskiner, inventar og kjøretøy Andre aksjer og andeler Aksjer i tilknyttede selskaper Aksjer i datterselskaper Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Kundefordringer Fordringer på selskaper i samme konsern Andre fordringer Sum omløpsmidler Sum eiendeler RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad/skatteinntekt Årets resultat OVERFØRINGER 11 Mottat aksjonærbidrag Avgitt aksjonærbidrag Avsatt annen egenkapital Udekket tap Sum overføringer GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Aksjekapital ( aksjer á kr 1) Akkumulert underskudd Sum egenkapital Langsiktig gjeld Pensjonsforpiktelser Ansvarlig lån Depositum Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Konserngjeld Trekk på konsernkonto Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Oslo, 2. April I styret for SiO Forretning AS Tom Scharning Mona Lunde Martinsen Andreas Rømming styrets leder 4 Tor Saglie May Kristin Fønnebø Lisbeth Dyrberg Adm. direktør 5

20 KONTANTSTRØMOPPSTILLING SiO FORRETNING AS NOTER SiO Forretning AS Konsern LIKVIDER TILFØRT/BRUKT PÅ VIRKSOMHETEN Årets resultat Tap/gevinst ved salg driftsmidler Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger Nedskrivninger driftsmidler/aksjer Forskjell mellom kostnadsført og betalt pensjonspremie Tilført fra årets virksomhet Endring i lager, debitorer og kreditorer Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto likviditetsendring fra virksomheten (a) Likvider tilført/brukt på investeringer Investeringer i varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler Endring i andre investeringer Netto likviditetsendring fra investeringer (b) Likvider tilført/brukt på finansiering Netto opptak/nedbetaling av lån Økning i aksjekapital Endring kassekreditt Mottatt aksjonærbidrag Avgitt konsernbidrag Netto likviditetsendring fra finansiering (c) Likvid beholdning Netto likvid endring gjennom året (a)+(b)+(c) Likvid beholdning NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder og anbefalinger til god regnskapsskikk i Norge. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til balansedagens kurs. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år fra etableringstidspunktet, er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventede tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke generell tapsrisiko. Andre fordringer er ført opp til pålydende. Aksjer i tilknyttet selskap er vurdert etter egenkapitalmetoden. KONSOLIDERING Konsernregnskapet omfatter foruten morselskap SiO Forretning AS datterselskapene Akademika AS med datterselskap Akademika Telemark AS og Unipub AS, Studentkaféene AS med datterselskap SiO Catering AS og Collegium Novum AS. Alle datterselskaper er heleide. Aksjer i datterselskapene er eliminert etter oppkjøpsmetoden, dvs. mot verdien av egenkapitalen i datterselskapene på anskaffelsestidspunktet. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene er eliminert. Regnskapsprinsippene er ellers nærmere omtalt i de tilhørende noter til de enkelte regnskapspostene. NOTE 2 SALGSINNTEKTER SALGSINNTEKTENE I KONSERNET ER FORDELT SOM FØLGER: Konsernet Akademika Konsernet Studentkafeene Sum salgsinntekter NOTE 3 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE MM. Honorar til styret utgjør kr LØNNSKOSTNADER I KONSERNET ER FORDELT SOM FØLGER: Konsernet Akademika Konsernet Studentkafeene Collegium Novum AS Sum REVISOR MORSELSKAP KONSERNET TOTALT Kostnadsført revisjonshonorar for 2002 utgjør I tillegg kommer andre tjenester med NOTE 4 PENSJONSKOSTNADER, -MIDLER OG -FORPLIKTELSER SiO Forretning AS har ikke inngått avtaler om pensjonsforpliktelse. Datterselskapene i konsernet følger NRS om Pensjoner. Estimatavvik og planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid i den grad det overstiger 10% av det største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene. SiO Forretning AS konsern har pensjonsordninger som omfatter i alt 179 personer. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er for 153 personer dekket gjennom et forsikringsselskap. I tillegg har SiO Forretning AS konsern pensjonsforpliktelser utover den generelle ordning som gjelder tidligere ansatte som ikke gikk over til forsikret ordning. Dette finansieres over selskapets drift og er udekket. Alle ansatte som er omfattet av tariffavtalen har også tilbud om AFP. Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Resultatført estimatendring Arbeidstakers andel Arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad SIKREDE USIKREDE SUM ORDNINGER ORDNINGER FORPLIKTELSER Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Estimerte netto pensjonsforpliktelser Ikke resultatførte estimatendringer Arbeidsgiveravgift Forskuddsbetalt pensjon (netto pensjonsforpliktelser)