MØTEINNKALLING SAKSLISTE 0021/03 03/00040 OVERTAKELSE GRØNNLISKARET, SØKNAD NÆRINGSFONDET

Transkript

1 Karlsøy kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Banktun Møtedato: Tid: 9 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 19/3 3/54 GODKJENNING AV PROTOKOLL 2/3 2/271 REISELIVET I TROMS - DESTINASJON TROMSØ 21/3 3/4 OVERTAKELSE GRØNNLISKARET, SØKNAD NÆRINGSFONDET 22/3 99/3156 SØKNAD OM FRADLEING 3 NAUSTTOMTER GBNR. 43/8-39, HANSNES 23/3 2/94 GRENSEREGULERING MELLOM KARLSØY OG TROMSØ KOMMUNE 24/3 2/447 SØKNAD OM STØTTE TIL DRIFT AV SENTER MOT INCEST 25/3 3/58 BUDSJETTREGULERING - KIRKE 26/3 2/2136 BUDSJETTREGULERING - KULTUR 27/3 2/2146 RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

2 28/3 2/186 TILBUD VEDR. REFORHANDLING AV RENOVASJONSKONTRAKT 29/3 2/188 BUDSJETT 23 OG ØKONOMIPLAN /3 3/55 REFERAT SAKER 31/3 2/275 TVIBITS REGIONPROSJEKT FOR BALSFJORD, KARLSØY OG TROMSØ KOMMUNE Sted, dato Hansnes, Hanny Ditlefsen ordfører

3 Sak 19/3 GODKJENNING AV PROTOKOLL Saksbehandler: Gunn Marit Andersen Opsal Arkiv: Arkivsaksnr.: 3/54 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/3 Formannskapet Innstilling: Protokollen fra møtet den 7. og godkjennes. Saksutredning: Protokollen er sendt ut tidligere og legges nå fram for godkjenning. Side 3 av 3

4 Sak 2/3 REISELIVET I TROMS - DESTINASJON TROMSØ Saksbehandler: May Jorunn Corneliussen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 2/271 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/3 Formannskapet Innstilling: 1. Karlsøy kommune forlenger vedlagte avtale med Destinasjon Tromsø AS (DT) ut Medlemskapet innebærer et driftstilskudd til DT på ca. kr 7. ekskl. mva. Dette finansieres gjennom kommunens næringsfond. 3. Karlsøy kommune deltar aktivt i utformingen av ny avtale. 4. Karlsøy kommune vil ta sin reiselivstilslutning fra og med 24 opp til vurdering i forbindelse med omorganiseringen av reiselivssamarbeidet i fylket. Saksutredning: Reiselivsmessig har Troms fylke de senere årene vært inndelt i 4 destinasjonsselskaper. Karlsøy kommune har sammen med Balsfjord, Lyngen, Storfjord og Tromsø tilhørt Destinasjon Tromsø (DT). Avtalen mellom Karlsøy kommune og Destinasjon Tromsø var underskrevet i 1999 og var gjeldende fram til og med blir organisasjonsmessig et slags vakum fordi hele destinasjonsordningen i fylket er under vurdering. Kanskje ender det opp med ett eller to destinasjonselskaper, Harstad og Tromsø, eller bare ett for hele fylket. De to mindre selskapene i Troms, Nord-Troms og Midt- Troms, får det ikke til å fungere, og økonomien er nok hovedårsak til det. Destinasjon Tromsø henvendte seg til kommunene i november 22 med en status for reiselivssamarbeidet i regionen. Etter dette vedtok Tromsø kommune som majoritetseier i Destinasjon Tromsø as, å forlenge avtalen med ett år inntil ny organisering er på plass. De øvrige kommunene i regionen blir i brev av bedt om å gjøre det samme. Karlsøy kommune er allerede med i Infoguide 23. Denne er allerede utgitt, og skal være distribuert til alle husstander i regionen. REISELIVSRAPPORT Reiselivsnæringa med støtte fra Troms fylkeskommune og SND-Troms har fått utarbeidet en reiselivsrapport som også inneholder en strategi- og handlingsplan. Med denne rapporten som tema, inviterte Troms fylkeskommune samtlige kommuner i Troms til debattmøte fredag der denne rapporten ble presentert. Fra Karlsøy deltok ordfører og næringskonsulent. Side 4 av 4

5 Sak 2/3 I hovedsak kom diskusjonen til å dreie seg om hvorvidt Troms skulle deles i to eller ha bare ett destinasjonsselskap. Karlsøy kommune uttrykte her faren for at distriktskommunene ville bli enda mer usynlig i ett stort reiselivsselskap som skal markedsføre hele Troms. Vi ga derfor vår støtte til ei todeling av Troms. Det framkom også at enkelte kommuner av ulike grunner vurderte å stå utenfor et reiselivssamarbeid. Noen ønsket å satse mer på ei lokal profilering av sin kommune, eksempelvis Storfjord. Andre kommuner har stått utenfor og ønsker seg inn igjen. Destinasjonsselskapet i Nord-Troms har fungert dårlig, og bl.a. Skjervøy har ønsket seg inn i Destinasjon Tromsø. Vurdering: Administrasjonen mener det er viktig for Karlsøy kommune i stå tilsluttet et reiselivsselskap, og da er Destinasjon Tromsø det som regionmessig er naturlig for oss. Det har vært stilt spørsmål ved hva vi som kommune får igjen for medlemskapet. Vi skal her forsøke å liste opp de fordelene vi har med dette medlemskapet i forhold til å stå utenfor: 1. Karlsøy kommune markedsføres i fellesbrosjyrer og på messer. 2. Kommunen er presentert på Destinasjon Tromsøs turistinfokontor, Storgt. i Tromsø. 3. Reiselivsbedriftene i kommunen er sjølstendige medlemmer i DT, og kommunen bør ha et eget ansvar for disse. 4. Karlsøy kommune har medbestemmelse i selskapet gjennom deltakelse i styre og generalforsamling. 5. DT kan være med å legge opp turer til Karlsøy, i samarbeid med reiselivsbedrift og/eller kommunen, jfr. tyske midnattsolturister til Vannøy Sjøcamping i 2 og 21. Naturen er ikke salgbar i rå tilstand, den må bearbeides Hvor mye Karlsøy blir brukt i reiselivssammenheng avhenger av kvaliteten på tilbudene, om vi har det turistene etterspør. Og det de etterspør er gjerne ei pakkeløsning; se og oppleve natur, god og spesiell matopplevelse, overnattingstilbud, kjøp av lokale produkter - etc. Kvaliteten på reiselivsproduktene er totalt avhengig av gode, flinke næringsaktører lokalt, samt et stabilt og godt samarbeid mellom dem, der de utnytter hverandres kapasitet og kompetanse. Fra administrasjonens side anbefaler vi å forlenge kontrakten med Destinasjon Tromsø, den som gikk ut i 22, med ett år. Videre anbefaler vi å være med på å utforme ny kontrakt for et videre samarbeid. Her ønsker vi å legge føringer for ei tettere oppfølging av kommunene, for eksempel gjennom årlige møter der destinasjonsselskapet kommer på besøk til kommunene. For å bedre samarbeidet mellom kommunene, vil vi også foreslå fellesmøter som legges til deltakerkommunene, ikke bare til Tromsø. Vedlegg: 1. Fra Destinasjon Tromsø, datert : Status for reiselivssamarbeidet i regionen mulig ny organisering 2. Fra Destinasjon Tromsø, datert : Deltakelse i Destinasjon Tromsø eventuell ny organisering av reiselivssamarbeidet Side 5 av 5

6 Sak 2/3 3. Avtale mellom Karlsøy kommune og Destinasjon Tromsø AS Side 6 av 6

7 Sak 21/3 OVERTAKELSE GRØNNLISKARET, SØKNAD NÆRINGSFONDET Saksbehandler: May Jorunn Corneliussen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 3/4 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/3 Formannskapet Innstilling: 1. Kåre Bjørnar Olsen og Einar Ove Hansen innvilges hver et lån stort kr 14. til egenkapital for kjøp og overtakelse av Grønnliskaret Sportell, til sammen kr 28.. Vanlige vilkår, dvs. 1 års tilbakebetaling hvorav de to første er avdragsfri. Rente f.t. 7,8%. 2. Kåre B. Olsen og Einar O. Hansen innvilges et investeringstilskudd på kr 2. til samme formål. 3. Kåre B. Olsen og Einar O. Hansen innvilges et markedsføringstilskudd på kr 5. til markedsføring av nye og gamle tilbud på Grønnliskaret Sportell. 4. Belastes næringsfondet: Lån Tilskudd Det forutsettes at selgers lån i Karlsøy kommune innfries slik at det aktuelle panteheftet i eiendommen kan slettes. Saksutredning: Grønnliskaret Sportell var sommeren 22 lagt ut for salg, og Kåre Bjørnar Olsen og Einar Ove Hansen, begge fra Dåfjord, har brukt høsten og førjulsvinteren på å planlegge overtakelse. Hovedfinansiering har de fått gjennom Sparebank1 Nord-Norge. Nå søker de Karlsøy kommune om lån og tilskudd til egenkapital. Grunnlaget for driften av sportellet ligger i de 8 1 faste campingvognplassene som er utleid på årsbasis. I tillegg planlegger de et utvidet konsept rettet mot jakt- og villmarksturisme, med tilbud om overnatting, jaktkort etc. De ønsker i tillegg å kunne gi gjester og bygdefolk et kafe-/restauranttilbud. I første omgang vil de omgjøre leiligheten i 2. etasje i servicebygget til overnattingsplasser. I neste omgang vil de begynne å planlegge utleiehytter. De har satt opp følgende investeringsbudsjett i forbindelse med kjøp/overtakelse: Kjøp av eiendom og bygg kr AS-etablering kr 16. Markedsføring kr 8. Strømmålere, 1 stk. a 7 kr kr 7. Vareinnkjøp til kafe/restaurant kr 5. Sum investeringer i oppstartfase: kr Side 7 av 7

8 Sak 21/3 FINANSIERING: Lån, Sparebank1 Nord-Norge kr Lån, Karlsøy kommune kr 28. Investeringstilskudd, Karlsøy kommune kr 2. Markedsføringstilskudd, Karlsøy kommune kr 5. Annen egenkapital/annen finansiering kr 229. Sum finansiering kr Når det gjelder strømmålere som settes opp for hver campingvognplass, vurderer de å ta et fast depositum, et beløp de som leier plassen vil få tilbake ved utflytting. Når administrasjonen her legger inn forslag på kr 2. som investeringstilskudd, viser vi til 3 og 4 i vedtektene for næringsfondet. Vi har tidligere valgt å gi et lite investeringstilskudd i tillegg til lån til unge etablerere. En av initiativtakerne er i 2-årene, den andre i 3-årene. De er for øvrig begge bosatt i kommunen. Med et slikt tilskudd vil kommunen vise sin tilslutning til deres planer om en utvidelse av konseptet. De søker om markedsføringstilskudd på kr 8.. Det har i det siste blitt en standard å innvilge markedsføringstilskudd på kr 5., jfr. også 1 i vedtektene om delegasjon til rådmannen. Historie Grønnliskaret: Grønnliskaret har tidligere vært drevet av to eiere. Det var Mari-Ann Myrvang som bygde opp stedet og startet opp i 199. I 1996 overtok Oddmar Nilsen som har drevet fram til i dag. Oddmar Nilsen har et næringslån fra 1996 på kr 25. og et mindre lån fra 1997, kr 65. til traktor. Vi forutsetter at han gjør opp for sine lån ved salget. Vedlegg: Budsjett for Grønnliskaret Villmarksenter 23. Side 8 av 8

9 Sak 22/3 SØKNAD OM FRADLEING 3 NAUSTTOMTER GBNR. 43/8-39, HANSNES Saksbehandler: Ordfører Hanny Ditlefsen Arkiv: L83 Arkivsaksnr.: 99/3156 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/1 Teknisk utvalg /3 Formannskapet Innstilling: Søknadene om kjøp av 2 nausttomter fra eiendommen gbnr. 43/8 og 39, Steinvollen innvilges på følgende vilkår.: 1. Kjøpesum settes til kr. 3. pr. m2 råtomt. I tillegg kommer etableringskostnader som saksbehandlingsgebyr, oppmålingsgebyr tinglysing av skjøter, dokumentavgift. 2. Det gis tinglyst rett til adkomst over hovedeiendommen, samt tinglyst rett til å benytte stranda nedenfor tomtene. 3. Før tomtene overskjøtes må kjøpesum være betalt. Behandling/vedtak i Teknisk utvalg den sak 41/1 Behandling: Ved votering ble innstillingen vedtatt med 6 mot 1 stemme. Vedtak: Rådmannens innstilling/forslag til vedtak: Teknisk utvalg gir i medhold av Plan- og bygningslovens 7, og med hjemmel i samme lovs 17-2 og 2-6, dispensasjon fra forbudet mot bygging/deling innenfor 1- metersbeltet langs sjøen, og fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel, og gir delingstillatelse for 3 naustparseller fra eiendommen gbnr. 43/8 og 39 som omsøkt, på flg. vilkår: 1. Endelig uttalelse fra Avd. for Næring/Miljø og Landbruk og Kulturetaten hos fylket må foreligge. Dersom disse har vesentlige merknader til omsøkte fradeling, faller tillatelsen bort. 2. Veg- vann- og kloakkrettigheter over annen eiendom må sikres ved tinglyst erklæring, evt. kan disse sikres i skjøtet, jfr. Pbl. 65 og Dersom deling ikke er rekvirert hos kommunens oppmålingsavdeling innen 3 år etter at delingstillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Vedtaket er fattet med hjemmel i Plan- og bygningslovens 7 og 63. De har rett til å klage på Teknisk Utvalgs vedtak. Klageinstans er Fylkesmannen i Troms. Eventuell klage må sendes Karlsøy Teknisk utvalg innen tre uker, viser til orientering. Side 9 av 9

10 Sak 22/3 Saksutredning: Det er innkommet søknad fra Gunn Marit Opsal og Jan Hugo Sørensen om kjøp av 1 nausttomt hver fra Karlsøy kommunes eiendom gbnr. 43/8 og 39, Steinvollen. Omsøkt areal er ca. 21m2 pr. tomt. Søknad om fradeling av 3 nausttomter fra eiendommen ble fremmet av ordfører Søknaden ble behandlet i Teknisk utvalg,sak 41/1, hvor det ble gitt delingstillatelse med forbehold for Landbruks og Fylkeskommunens kulturetats endelige uttalelser. Disse har nå gitt uttalelse til søknaden, uten merknader. Nausttomtene har beliggenhet mot grensa til eiendommen gbnr. 43/9. Det er gitt avkjøringstillatelse, og felles parkeringsplass er planlagt mellom tomtene og riksvegen. Markedpris for råtomt i Hansnesområdet er ca. kr. 3. pr. m2. Vedlegg: Kartutsnitt ØK-FF Søknader om kjøp Side 1 av 1

11 Sak 23/3 GRENSEREGULERING MELLOM KARLSØY OG TROMSØ KOMMUNE Saksbehandler: Gunn Marit Andersen Opsal Arkiv: 2 Arkivsaksnr.: 2/94 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/3 Formannskapet /3 Formannskapet Innstilling: Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 3/3 Behandling: Forslag til vedtak: Saken utsettes. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Saksutredning: I kommunestyremøtet den ble brev av fra Arne-Bjørn Lockertsen og klage sendt til departementet fra underskriverne ved Arne-Bjørn Lockertsen, lagt fram som referat for kommunestyret. Kommunestyret vedtok at disse sakene skulle legges fram for formannskapet som egen sak. Vedlegg: Brev fra Arne-Bjørn Lockertsen av Søknad om kommunegrense-justering av Brev fra Fylkesmannen av Brev fra Karlsøy kommune av Brev fra Tromsø kommune av Brev fra Arne-Bjørn Lockertsen av Klage til departementet av Side 11 av 11

12 Sak 24/3 SØKNAD OM STØTTE TIL DRIFT AV SENTER MOT INCEST Saksbehandler: Gunn Marit Andersen Opsal Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 2/447 Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/2 Formannskapet /3 Formannskapet Innstilling: Rådmannens innstilling/forslag til vedtak: Søknaden kan ikke imøtekommes. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 43/2 Behandling: Svein Egil Haugen foreslo: Karlsøy kommune bevilger kr. 4.5,- til Senter mot incest. Beløpet belastes konto , med overføring fra konto reserverte tilleggsbevilgninger. Enst. vedtatt. Vedtak: Karlsøy kommune bevilger kr. 4.5,- til Senter mot incest. Beløpet belastes konto , med overføring fra konto reserverte tilleggsbevilgninger. Vedlegg: Klage datert Saksutredning: Administrasjonen har delegert myndighet til å behandle søknader om økonomisk støtte. Denne søknaden er administrativt avslått fordi det ikke er budsjett til slike saker. Støttesenteret har klaget, og saken skal da behandles politisk. Side 12 av 12

13 Sak 25/3 BUDSJETTREGULERING - KIRKE Saksbehandler: Gunn Marit Andersen Opsal Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 3/58 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/3 Formannskapet Innstilling: Budsjettregulering for 22 kan ikke imøtekommes. Av økonomiske årsaker kan ikke søknaden for 23 imøtekommes. Saksutredning: Fra Karlsøy menighetsråd er det kommet søknad om budsjettregulering for år 22. Menighetsrådet har i sak 54/2 vedtatt å søke Karlsøy kommune om at i stedet for utbetaling til kommunen på kr 54.,- for kirkens bruk av biler, minigraver, reiseutgifter og arbeidsklær til kirkegårdsbetjent, omgjøres dette til tjenesteyting. Videre søker menighetsrådet om at dette blir beregnet som tjenesteyting for framtiden. Det vil være problematisk å øke bevillingen for 22, før regnskap for 22 er avsluttet. Vedlegg: Søknad fra menighetsrådet. Side 13 av 13

14 Sak 26/3 BUDSJETTREGULERING - KULTUR Saksbehandler: Gunn Marit Andersen Opsal Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 2/2136 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/2 Kultur- og oppvekstutvalget /3 Formannskapet /3 Formannskapet Innstilling: Formannskapet opphever vedtaket i sak 18/3. Bevillingen for 23 til lag og foreninger reduseres tilsvarende med kr 15.,-. Behandling/vedtak i Kultur- og oppvekstutvalget den sak 7/2 Behandling: Vedtak enstemmig: Som innstillinga. Vedtak: Den foreslåtte budsjettreguleringa bifalles. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 18/3 Behandling: Enstemmig vedtatt. Vedtak: Budsjettregulering i sak 7/2 i Kultur-og oppvekstutvalget kan ikke godkjennes. SAKSUTREDNING TIL FORMANNSKAPSMØTE Formannskapet vedtok i sak 18/3 at budsjettreguleringen ikke kunne godkjennes. Det viser seg imidlertid at melding midlene er fordelt til lag og organisasjoner og at melding om vedtak er sendt til lag og organisasjoner. Side 14 av 14

15 Sak 26/3 De frivillige organisasjonene har allerede innrettet seg etter disse vedtakene og noen har allerede brukt midlene de hadde fått melding om at de hadde fått. Kommunen har ifølge forvaltningsloven forpliktelser overfor de som allerede har innrettet seg etter vedtaket, og utbetaling kan ikke uten videre stoppes. Formannskapet har vedtatt at budsjettreguleringen ikke godkjennes. Formannskapet kan likevel oppheve det vedtaket og for eksempel redusere neste års bevilling på tilskudd til lag og foreninger tilsvarende. Saksutredning til formannskapet Rådmann og ordfører har fått medling om budsjettendringen. I h.h.t. delegasjonsreglementet skal ordfører og rådmann ha melding om slike vedtak. I følge pkt d kan ordfører eller rådmann bringe budsjettreguleringsvedtak som hovedutvalgene har gjort inn for formannskapet til endelig godkjenning. Saksutredning: Det vises til budsjettreguleringsskjema 3 og til budsjettkjøring pr Vedlegg: 1. Budsjettreguleringsskjema 3 2. Budsjettkjøring pr Side 15 av 15

16 Sak 27/3 RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN Saksbehandler: Norvald Nilsen Arkiv: 252 Arkivsaksnr.: 2/2146 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/3 Formannskapet /3 Formannskapet Innstilling: Forslag til kommunale retningslinjer for startlån Karlsøy kommune Veiledning ved utarbeiding av retningslinjer 1 Formål Startlån skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Husstander med etableringsproblemer er hustander som har behov for hel eller delvis finansiering fra kommunen. Finansieringen skal gi husstanden stabile boforhold. 2 Hvem kan få lån Startlån er behovsprøvd og kan omfatte unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Lånsøkere må dokumentere at husstandens framtidige inntekter og eventuelle stønader er tilstrekkelige til å betjene renter og avdrag på lån i tillegg til vanlige levekostnader. Dokumentasjonen skal gis i form av en egenvurdering av økonomien etter låneopptaket. Kommunen kan kreve ytterligere dokumentasjon. Søknaden vil bli avslått hvis kommunen mener lånsøker ikke vil klare framtidige betalingsforpliktelser. Alle husstandsmedlemmer som bidrar til nødvendig inntektsgrunnlag, bør normalt også være låntakere. Det er ikke fastsatt øvre inntektsgrense for å kunne få startlån verken i forskrift eller sentrale retningslinjer. Det er den totale situasjonen til husstanden som er avgjørende. I tillegg til inntekt er også antall medlemmer i husstanden og størrelsen på faste utgifter av betydning. Kommunen bør kreve dokumentasjon på inntekt. Side 16 av 16

17 Sak 27/3 inntekt. 3 Hva det kan gis lån til Kjøp av bolig Startlån kan gis til kjøp av bolig, enten som topp- eller fullfinansiering. Utbedring Startlån kan brukes til utbedring av boligen. Oppføring av bolig Startlån kan brukes til toppfinansiering, sammen med grunnfinansiering fra Husbanken eller andre finansinstitusjoner. Det er her først og fremst tenkt på ektefeller, registrerte partnere, samboere med mer. Barn over 18 år tas normalt ikke med i den økonomiske vurderingen, med mindre det er spesielle begrunnelser for det. Refinansiering Startlån kan benyttes til refinansiering av dyre lån dersom det resulterer i at husstanden får en mulighet til å bli boende i boligen. Forhåndsgodkjenning Kommunen kan gi en skriftlig bekreftelse på at lånsøker vil få startlån hvis søker finner en egnet bolig med kjøpesum innenfor et bestemt beløp. Kommunen vil vurdere hvilket behov husstanden har, både med hensyn til bolig og finansiering. Valg av bolig og finansieringsløsning forutsetter at husstanden kan bli boende i boligen. Uansett er det en forutsetning at boligen ikke er dyrere enn at søker kan klare å betjene boutgiftene over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Nærmere om boligen Boligen skal være rimelig og nøktern i forhold til prisnivået på stedet. Akseptabel kjøpesum kan derfor variere noe fra sted til sted. Særlig vil det kunne være aktuelt å godta høyere pris i pressområder. For boliger i borettslag vil både kjøpesum og andel fellesgjeld bli lagt til grunn for vurderingen. 4 Låneutmåling finansieringspakker Side 17 av 17 Rask omsetningshastighet i store deler av landet kan utelukke søkere fra å være med i budrunder. Forhåndsgodkjenningen / finansieringsbevis kan for eksempel ha gyldighet på seks måneder, med mulighet for forlengelse.

18 Sak 27/3 Låneutmålingen fastsettes innenfor 1% av kjøpesummen, nybyggings-, utbedringskostnader eller boligens verdi pluss eventuelle omkostninger. Lånets størrelse vil også, som nevnt under punkt 2, avhenge av den enkeltes økonomi og dessuten annen långivers låneutmåling. for forlengelse. Startlån kan gis som topplån eller fullfinansiering Som prinsipp legger kommunen til grunn at jo mer vanskeligstilt husstanden er, jo større andel av finansieringen kan være startlån. For særlig vanskeligstilte husstander kan startlånet brukes i kombinasjon med boligtilskudd. 5 Rente- og avdragsvilkår Startlån tilbys med utgangspunkt i Husbankens rente- og avdragsvilkår. Det er ikke satt en øvre arealgrense eller pris for boliger som finansieres med startlån, verken i forskrift eller i sentrale retningslinjer. Kommunen bør vurdere om det er hensiktsmessig med et øvre prisnivå, da pris på bolig kan endre seg raskt. Normalt gjelder følgende vilkår: Husbankens rentevilkår +,25% rente. 22 år nedbetalingstid eller tilsvarende kommunens nedbetalingstid til Husbanken. 3 års avdragsfri periode Kvartallsvise terminer Etableringsgebyr skal utgjøre,5% av lånebeløpet, minimum kr 35, maksimum kr 1.2. Gebyr for omfattende endringer av vilkår samt prioritetsvikelse kr 35. Fakturagebyr kr 65 ved kvartallsvise terminer, kr 36 ved eventuelle månedlige terminer. Det vil være av betydning at kommunen har nok lånemidler. Et fleksibelt regelverk kan imøtekomme søkere som har behov for å få en finansieringspakke som gjenspeiler boligprisene i kommunen og søkers økonomi. Søkere uten egenkapital kan ha problemer med å få til fullfinansiering. I slike tilfeller er det viktig at kommunen kan fullfinansiere, enten som toppfinansiering sammen med annet lån, som 1% finansiering alene, eller i kombinasjon med boligtilskudd. Side 18 av 18

19 Sak 27/3 6 Sikkerhet for lånet Lånet sikres med pant i eiendommen. Dersom startlånet er hovedfinansieringskilden skal det normalt sikres med 1. prioritets pant. 7 Klageadgang Det er anledning til å klage på kommunens vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån. Klagen må være skriftlig og sendes det kontoret i kommunen som har truffet vedtaket. Klagen må begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over og hvilken endring som ønskes. Klagefristen er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet fram. Hvis klagen ikke gis medhold, sendes den til kommunens klagenemnd. Første klageinstans er formannskapet. Kommunen gis anledning til å påplusse husbankrenten inntil,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader, eller tilby lempeligere vilkår. Kommunen bør vurdere å tilby både fast og flytende rente. Fastrente vil kunne gi en forutsigbarhet for søkers utgiftsside over tid. Kommunen kan også tilby andre avdragsplaner enn det som gjelder for Husbankens utlån til kommunen. For etableringslån valgte mange kommuner 18 år nedbetalingstid og noen enda kortere. Dette gir unødvendige høye månedlige låneutgifter for kunden. Lengre nedbetalingstid kan benyttes framfor avdragsfri periode. Vi anbefaler at kommunen tilbyr månedlige terminer. Kommunen kan ta behandlings(etablerings)- gebyr og termingebyr. Aktuell sikkerhet vil være pant eiendommen eller andelen med tilhørende leierett til bolig. Panteretten må gis rettsvern etter gjeldende regler. Hvilken prioritet panteretten skal ha er avhengig av finansieringspakke, men Side 19 av 19

20 Sak 27/3 der det gis fullfinansiering bør kommunen ha første prioritet. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 15/3 Behandling: Saken sendes tilbake for nærmere utredning. Vedtak: Saken sendes tilbake for nærmere utredning. Saksutredning: Etter at tidligere sak var utredet har Husbanken kommet med forslag til kommunale retningslinjer for startlån. Disse er tilpasset Karlsøy kommune som forslag til vedtak ovenfor. Framlagt forslag til vedtak, sak 15.3: 1. Kommunen setter samme maksimum løpetid på videre utlån som for innlån fra Husbanken. 2. Karsløy kommune påplusser er rentetillegg på.25% ved videre utlån. 3. Gebyr: 4. Karlsøy kommune innfører etableringsgebyr i forbindelse med nye startlån. Gebyret settes til,5% av lånebeløpet, minimum 35 kr, maksimum 12 kr. 5. Det innføres gebyr for omfattende endring av vilkår for næringslån, samt prioritetsvikelser. Gebyret settes til 35 kr. 6. Gebyr innføres på fakturering, løpende lån: Ved månedlige terminer 36 kr, ved kvartalsvise terminer 65 kr. 7. Lånene sikres med pant i investeringsobjektet innenfor en ramme tilsvarende normal omsetningsverdi på boligen. 8. Første klageinstans er formannskapet. 9. For øvrig gjelder Husbankens retningslinjer for startlån. Bakgrunn: Fra 1. januar 23 gjelder startlån til erstatning for etableringslån. I sak 81/2 den vedtok kommunestyret å delegere til rådmann myndighet til å forvalte startlån. I denne forbindelse er det behov for retningslinjer som setter grensesnitt for delegasjon. Side 2 av 2

21 Sak 27/3 Retningslinjenes 5: Løpetid for lånene: Slik vi forstår det er det ikke endelig avgjort hvor lang avdragstid Husbanken vil gi kommunene. Det er antydet 22 år. Kommunen kan gi andre lånevilkår, også lengere avdragstid. Da må kommunen sørge for å ha kapital til dekning av differansen i lånetid. Forslag: Kommunen setter samme maksimum løpetid på videre utlån som for innlån fra Husbanken. Rentetillegg: Retningslinjene åpner for at kommunene kan ta et rentetillegg på,25% ved videre utlån til dekning av administrasjonskostnadene. Kommunen kan også bruke rentetillegget for å sette administreringen av lånene ut til andre, eks. bank. Dette har vi forstått ikke er ønskerlig. Vi forutsetter også at det skal kunne avtales både fast og flytende rente også på utlån. Forslag: Karsløy kommune påplusser er rentetillegg på.25% ved videre utlån. Gebyr: Kommunen kan i flg. Husbanken i tillegg kreve gebyr for å dekke faktiske utgifter. I dag har vi fakturagebyr på kr 25 som har stått fast noen år.. Husbanken praktiserer også etalberingsgebyr ved etablering av nye lån. I tillegg foreslås gebyr ved endring av lån. Forslag: 1. Karlsøy kommune innfører etableringsgebyr i forbindelse med nye startlån. Gebyret settes til,5% av lånebeløpet, minimum 35 kr, maksimum 12 kr. 2. Det innføres gebyr for omfattende endring av vilkår for næringslån, samt prioritetsvikelser. Gebyret settes til 35 kr. 3. Gebyr innføres på fakturering, løpende lån: Ved månedlige terminer 36 kr, ved kvartalsvise terminer 65 kr. Retningslinjenes 6: Som sikkerhet for lånene har det vært vanlig å kreve 2. prioritets pant i eiendommen. Selv om kommunen med denne låneordningen kulle være hovedfinansieringskilden antar vi at det blir vanskelig og dyrt for boligetablerer å få topplån fra bank med 2. prioritet. Man bør forutsette at kommunen skal ha minimum 2. prioritets pnat i investeringsobjektet. Pantesikkerheten bør ligge innenfor normal låneverdi i henhold til takst. (Salgsverdien ligger normalt noe høyere) Forslag: Lånene sikres med pant i investeringsobjektet innenfor en ramme tilsvarende normal låneverdi på boligen. Retningslinjenes 9: Det er ytret ønske om å bruke formannskapet som første klageinstans i saker med administrativt vedtak. Forslag: Første klageinstans er formannskapet. Side 21 av 21

22 Sak 27/3 Startlån Forskrift om startlån Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 2. desember 22 med hjemmel i Lov 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank 1 og Formål Startlån skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. 2 Hvem som kan få lån til hva Lån kan gis fra Husbanken til: a) Kommuner til videreutlån til enkeltpersoner til boligformål når husstanden er vanskeligstilt b) Kommuner til kjøp av kommunale utleieboliger c) Selskaper, stiftelser og lignende til kjøp av utleieboliger. 3 Rente- og avdragsvilkår Rente- og avdragsvilkårene fastsettes av departementet og Husbanken etter retningslinjer vedtatt av Stortinget. Videreutlån til enkeltpersoner skal tilbys med utgangspunkt i Husbankens rentevilkår. Kommunene gis anledning til å påplusse husbankrenten inntil,25 prosentpoeng, til dekning av administrative kostnader, eller tilby lempeligere vilkår uten at dette får virkning for lånevilkårene mellom kommunen og Husbanken. Kommunen kan også tilby andre avdragsplaner enn det som gjelder for Husbankens utlån til kommunen. Lån fra Husbanken til kommunene, selskap, stiftelser og lignende til utleieboliger utmåles etter retningslinjer fastsatt av Husbanken. 4 Sikkerhet for lånet og dekning av tap Lån fra Husbanken til kommuner gis som gjeldsbrevslån. Lån fra Husbanken til selskaper, stiftelser og lignende skal som hovedregel være sikret ved pant i den bebygde eiendom. Kommunen har tapsrisikoen for de første 25 prosent av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosent. Tap på lån til utleieboliger dekkes, som for ordinære husbanklån, av staten. 5 Nærmere retningslinjer Husbankens hovedstyre kan gi nærmere retningslinjer. Kommunene kan fastsette eget regelverk innenfor retningslinjene gitt av Husbankens hovedstyre. 6 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 23. Side 22 av 22

23 Sak 27/3 Samtidig oppheves forskrift om kjøpslån fra Den Norske Stats Husbank av nr. 156 og forskrift om etableringslån fra Den Norske Stats Husbank av nr Retningslinjer for startlån 1 Formål Startlån skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. 2 Hvem kan få lån Lån kan gis fra Husbanken til: a) Kommuner til videreutlån til enkeltpersoner til boligformål når husstanden er vanskeligstilt. b) Kommuner til kjøp av kommunale utleieboliger c) Selskaper, stiftelser og lignende til kjøp av utleieboliger. 2.1 Lån til kommuner for videreutlån til enkeltpersoner Startlån er behovsprøvd og kan omfatte blant andre ungdom i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere,, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Kommunen kan utarbeide egne retningslinjer for hvordan ordningen skal praktiseres, forutsatt at disse ivaretar formålet og hovedintensjonene for ordningen. Kommunale retningslinjer skal sendes Husbanken til orientering. 2.2 Lån til kommuner til kjøp av kommunale utleieboliger Kommunene kan søke Husbanken om lån til kjøp av kommunale utleieboliger. Boligene skal være forbeholdt husstander med etableringsproblemer. Lånet kan utgjøre inntil 1% av kjøpesummen pluss omkostninger. 2.3 Lån til selskaper, stiftelser og lignende til kjøp av utleieboliger Selskaper, stiftelser og lignende kan søke Husbanken om lån til kjøp av utleieboliger. Boligene skal være forbeholdt husstander med etableringsproblemer. Søknaden skal anbefales av kommunen og være i samsvar med kommunens eventuelle boligsosiale handlingsplan. Side 23 av 23