Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune

Transkript

1 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune Arkivsak: 16/142 Møtedato/tid: Kl 09:00 Møtested: Skaun Rådhus, formannskapssalen Møtedeltakere: Roy Michelsen Arne Morten Johnsen Georg Heggelund Oddrun Husby Bente Monica Lauten Forfall: Andre møtende: Jan-Yngvar Kiel, Rådmann Kopi: Ordfører, Rådmann, postmottak skaun kommune, postmottak RMN Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kommuneloven 31. Eventuelle forfall, eller spørsmål om habilitet, meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Torbjørn Brandt på telefon , eller e-post: torbjorn.brandt@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, Roy Michelsen (sign.) Leder av kontrollutvalget Torbjørn Brandt Førstekonsulent, Konsek

2 Sakliste Saksnr. Sakstittel 22/16 Forarbeid til plan for forvaltningsrevisjon /16 Godkjenning av protokoll 24/16 Referatsaker 25/16 Aktuelle saker fra utvalgene 26/16 Budsjett for kontrollutvalget 2017 med økonomiplan /16 Bestilling forvaltningsrevisjon saksbehandling i byggesaker 28/16 Eventuelt

3 Forarbeid til plan for forvaltningsrevisjon Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Skaun kommune /16 Saksbehandler Torbjørn Brandt Arkivkode FE - 217, TI - &30 Arkivsaknr 16/70-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget og sekretariatet tar med seg innspillene i det videre arbeidet med overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon. Vedlegg Plan for forvaltningsrevisjon Saksutredning Kontrollutvalget utarbeider plan for forvaltningsrevisjon. Planen legges frem til behandling i kommunestyret. Det skal utarbeides en plan for forvaltningsrevisjon minimum en gang i løpet av valgperioden, og senest i løpet av første året i perioden. Kommunestyret må derfor vedta ny plan innen utgangen av Plan for forvaltningsrevisjon skal være basert på en overordnet analyse som bygger på risiko og vesentlighet. Gjeldende plan for forvaltningsrevisjon gjelder ut Kontrollutvalget og kommunestyret har de senere år valgt å revidere planen hvert annet år, selv om dette ikke er et lovkrav. For å sikre at plan for forvaltningsrevisjon er i tråd med kommunestyrets behov, bør det være et mål å sørge for så god forankring som mulig. Ordfører, utvalgsledere, gruppeledere, hovedverneombud og tillitsvalgte ble derfor invitert til å komme med innspill i kontrollutvalgets møte den De inviterte ble spurt om følgende: På hvilke områder er det risiko for at kommunen ikke når sine målsettinger, ikke oppfyller lovkravene eller utnytter ressursene lite effektivt? På hvilke områder er det behov for forvaltningsrevisjon? Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet vil bruke innspillene gitt i dette møtet i arbeidet med overordnet analyse. Sekretariatet vil legge frem forslag til plan for forvaltningsrevisjon til neste møte.

4 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune Vedtatt i sak 23/15

5 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger Dette innebærer et ansvar for kontrollutvalgene, for at følgende oppgaver utføres: o o o regnskapsrevisjon forvaltningsrevisjon selskapskontroll Forvaltningsrevisjonens innhold er utdypet i forskrift om revisjon 7 første ledd: Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Herunder om a) forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets vedtak og forutsetninger, b) forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til målene som er satt på området, c) regelverket etterleves, d) forvaltningens styringsverktøy og virkemidler er hensiktsmessige, e) beslutningsgrunnlaget fra administrasjonen til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav f) resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets eller fylkestingets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd. Forvaltningsrevisjonen er med andre ord et viktig verktøy for kommunens øverste politiske organ for å føre tilsyn og kontroll med kommunens totale forvaltning og de resultater som oppnås. 1.1 Utarbeidelse av plan for forvaltningsrevisjon Kommunestyret er oppdragsgiver for forvaltningsrevisjonen. For å sikre at den revisjonen som utføres er i tråd med kommunestyrets ønsker og behov, skal dette i følge kontrollutvalgsforskriften 10 vedta en egen plan for forvaltningsrevisjon, hvor det angis prioriteringer for en gitt periode: 10. Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter. Denne planen er utarbeidet for perioden Kontrollutvalget vil underveis i perioden eventuelt vurdere om det må gjøres omprioriteringer, eller om planen må oppdateres.

6 Denne planen er en enkel rullering av plan for forvaltningsrevisjon basert på dokumentet overordnet analyse fra Juni 2012, utarbeidet av Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS. I tillegg bygger den på kontrollutvalgets og sekretariatets erfaringer med utvikling i risikobildet slik fremkommet i diskusjoner i kontrollutvalget. 1.2 Gjennomføring av forvaltningsrevisjonene Kommunens revisor er Revisjon Midt-Norge IKS. De vil stå for den praktiske utføringen av forvaltningsrevisjonsprosjektene. Prosjektene utføres i tråd med kommuneloven 78, forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner og RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon vedtatt av Norges Kommunerevisorforbund. Kontrollutvalget vedtar med bakgrunn i planen mer konkrete bestillinger av prosjekter, og følger opp disse overfor revisjonen. Kontrollutvalget gis anledning til å fravike planen, dersom de finner det nødvendig. I så tilfelle rapporteres det om eventuelle endringer til kommunestyret. 1.3 Oppfølging og rapportering I tråd med forskrift om revisjon 8 skal revisor rapportere fortløpende til kontrollutvalget om resultater av gjennomført forvaltningsrevisjon. Videre er kontrollutvalget tillagt ansvar for å rapportere om sitt arbeid til kommunestyret. Kontrollutvalget legger normalt rapport for det enkelte prosjekt fortløpende frem for kommunestyret.

7 2 Prioriterte områder i planperioden Her angis prioriterte områder for forvaltningsrevisjon, med forslag til mulig innretning på prosjektene. Prosjektene er vurdert på bakgrunn av risiko- og vesentlighetsvurderingene i den overordnede analysen. Det er prioritert totalt 3 prosjekter, mens tre prosjekter er vurdert som aktuelle, men ikke prioritert i denne planperioden. Det er i prioriteringene også tatt hensyn til områder der det har vært gjennomført lite forvaltningsrevisjon i tidligere år, hvorvidt forvaltningsrevisjon anses å være et godt virkemiddel til å forbedre kvaliteten på området og eventuelle signaler fra politisk hold om hvor det er ønskelig med mer kunnskap. Utdypingene av innretning må ses på som eksempler på muligheter, ikke et bindende forslag til gjennomføring av prosjektene. Område Kommunale tjenester i Nav 1 Nav skal forebygge sosiale problemer og hjelpe personer som har kommet i en vanskelig livssituasjon. I skjæringspunktet mellom statlig og kommunal drift har tjenesten også særegne utfordringer sammenlignet med andre kommunale oppgaver. Aktuelle innfallsvinkler i et forvaltningsrevisjonsprosjekt er å se på saksbehandlingen, organiseringen og driften av tjenesten for å sikre at tilbudet drives i henhold til lov og forskrifter, statlige forventninger, kommunale vedtak og tjenestens egne målsettinger for sin virksomhet. Formålet er å bidra til at brukere i Skaun kommune får gode tjenester og at tjenestene fungerer best mulig med vekt på likebehandling og riktig hjelp til rett tid. Saksbehandling og oppfølging av byggesaker 2 Skaun er en vekstkommune med stort antall nye byggesaker. Høyt trykk på utbygging stiller store krav til kommunen når det gjelder effektivitet og kvalitet i saksbehandling samt oppfølging og håndheving av saker og planer. Hvordan kommunen forholder seg til vedtatte planer og dispensasjoner har også et viktig demokratisk aspekt, og er et område som ofte medfører høyt konfliktnivå. Det kan for eksempel være aktuelt å se på områder som kvalitet, effektivet og likebehandling i saksbehandling, overholdelse av tidsfrister, klagesaker, overholdelse av tilsynsplikt og dispensasjonspraksis. Institusjonsbaserte tjenester 3 Skaun kommune har i flere år hatt høye kostnader til institusjonsbaserte tjenester. Samhandlingsreformen har også medført nye utfordringer for kommunene. Dette er også tjenester som har store konsekvenser for den enkelte bruker. Det kan for eksempel være aktuelt å se på om kommunen har en god og effektiv styring og drift av institusjonsbaserte tjenestene, hvorvidt brukernes rettigheter ivaretas på en god måte, og hvordan kommunen har taklet innføring av samhandlingsreformen.

8 Følgende områder foreslås som aktuelle for forvaltningsrevisjon, men er ikke prioritert i planen. Dersom endringer i forutsetninger gjør noen av de ovennevnte prosjekter mindre aktuelle å gjennomføre kan disse bli aktuelle for gjennomføring i perioden. Område Offentlige anskaffelser Kommunen må forholde seg til et omfattende og komplisert regelverk når den skal foreta anskaffelser, for å holde seg innenfor de krav som stilles til konkurranse og likebehandling. Å unngå feil, som potensielt kan bli kostbare for kommunen, fordrer høy kompetanse og gode rutiner. Tidligere forvaltningsrevisjon på området viste mangler, og det kan være aktuelt å gjennomføre et nytt prosjekt for å kvalitetssikre at forholdene nå er i orden. Veivedlikehold Veinettet er viktig infrastruktur for at en kommune skal fungere. Kommuneveiene utgjør en vesentlig del av dette. Eventuelt manglende vedlikehold og investeringer kan både føre svekket sikkerhet og komfort for brukerne av veiene, i tillegg til større fremtidige kostnader for kommunen. Kvaliteten på veiene og nivået på vedlikeholdet har i flere sammenhenger vært et tema både politisk og i media, og å få en gjennomgang av dette kan potensielt være nyttig. Psykisk helsevern Psykisk helsevern har vært et satsingsområde på nasjonalt nivå med en storstilt opptrappingsplan over flere år. Etter hvert som opptrappingsplanen har virket er det interessant å få kartlagt hva opptrappingsplanen har betydd i Skaun kommune og om brukere i kommunen får tilgang til den behandling man har rett på. I den sammenhengen kan det også ha vært aktuelt å kartlegge hvordan samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og andrelinjetjenesten fungerer.

9 Godkjenning av protokoll Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Skaun kommune /16 Saksbehandler Torbjørn Brandt Arkivkode FE - 033, TI - &17 Arkivsaknr 16/142-3 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Protokollen godkjennes Saksutredning Godkjenning av møteprotokoll. Protokollen er tidligere distribuert til utvalget.

10 Referatsaker Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Skaun kommune /16 Saksbehandler Torbjørn Brandt Arkivkode FE - 033, TI - &17 Arkivsaknr 16/142-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Referatsakene tas til orientering. Vedlegg Melding om politisk vedtak - Selskapskontroll Hamos forvaltning IKS Melding om politisk vedtak - forvaltningsrevisjon kommunale tjenester i Nav Melding om politisk vedtak - Årsmelding for kontrollutvalget 2015 Orkdalsregionen - Evaluering barnevernstjenesten i Sør-Trøndelag Særutskrift av møtebok - Orkdal kontrollutvalg Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Orkdalsregionen Endelig tilsynsrapport - Buvik Skole Foreløpig rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i Nav til personer mellom 17 og 23 år Saksutredning Følgende referatsaker vil bli presentert i møtet: 1. Melding om politisk vedtak - Selskapskontroll Hamos forvaltning IKS 2. Melding om politisk vedtak - forvaltningsrevisjon kommunale tjenester i Nav 3. Melding om politisk vedtak - Årsmelding for kontrollutvalget Orkdalsregionen - Evaluering barnevernstjenesten i Sør-Trøndelag 5. Særutskrift av møtebok - Orkdal kontrollutvalg Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Orkdalsregionen 6. Endelig tilsynsrapport - Buvik Skole 7. Foreløpig rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i Nav til personer mellom 17 og 23 år.

11

12

13 Skaun kommune Arkivkode: 217 &63 Arkivsaksnr.: 16/1344 Saksbehandler: Gunnhild Landrø Saksnummer Utvalg Møtedato 24/16 Kommunestyret Arkivsaksnr.:16/1344 SAKEN GJELDER: FORVALTNINGSREVISJON - KOMMUNALE TJENESTER I NAV KONTROLLUTVALGETS INNSTILLING: 1. Kommunestyret ber rådmannen følge opp revisors anbefalinger i rapporten. 2. Kommunestyret ber rådmannen rapportere tilbake til kontrollutvalget om status i saken innen utgangen av 2016 SAKSDOKUMENTER: Endelig rapport Skaun Særutskrift protokoll forvaltningsrevisjon kommunale tjenester NAV Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 24/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/1344

14 Tittel: SAKSPROTOKOLL - FORVALTNINGSREVISJON - KOMMUNALE TJENESTER I NAV Behandling: Under saken orienterte Gard S. G. Lyng fra Revisjon Midt-Norge. Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret ber rådmannen følge opp revisors anbefalinger i rapporten. 2. Kommunestyret ber rådmannen rapportere tilbake til kontrollutvalget om status i saken innen utgangen av 2016 Børsa, Rett utskrift Ida Gaustad

15 Skaun kommune Arkivkode: 004 Arkivsaksnr.: 16/1345 Saksbehandler: Gunnhild Landrø Saksnummer Utvalg Møtedato 25/16 Kommunestyret Arkivsaksnr.:16/1345 SAKEN GJELDER: ÅRSMELDING FOR KONTROLLUTVALGET 2015 KONTROLLUTVALGETS INNSTILLING: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding for 2015 til orientering. SAKSDOKUMENTER: Særutskrift protokoll årsmelding kontrollutvalget 2015 Årsmelding for kontrollutvalget Oversendelse av sak til behandling i kommunestyret Årsmelding for kontrollutvalget 2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 25/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/1345 Tittel: SAKSPROTOKOLL - ÅRSMELDING FOR KONTROLLUTVALGET 2015

16 Behandling: Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding for 2015 til orientering. Børsa, Rett utskrift Ida Gaustad

17 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-rapport nr

18 Tittel: Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag TF-rapport nr: 382 Forfatter(e): Bent Aslak Brandtzæg Dato: ISBN: ISSN: Pris: 300 (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Telemarksforsking Prosjekt: Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Prosjektnr.: Prosjektleder: Bent Aslak Brandtzæg Oppdragsgiver(e): Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: Utredningen omfatter en evaluering av alle interkommunale samarbeid om barnevern som kommunene i Sør-Trøndelag er med i. Siden 2003 har 20 av 25 kommuner i Sør-Trøndelag inngått interkommunalt samarbeid på barnevernsområdet. Disse er organisert i 7 interkommunale barneverntjenester som består av fra 2 til 7 samarbeidende kommuner. Rapporten inneholder en gjennomgang av de interkommunale barneverntjenestene hver for seg, og en sammenfattende analyse på tvers av de ulike tjenestene. Bent Aslak Brandtzæg er utdannet geograf (Cand.polit.) fra Universitetet i Bergen. Brandtzæg har vært tilsatt som forsker ved Telemarksforsking siden 1995, og er temaansvarlig for instituttets forsking knyttet til interkommunalt samarbeid og kommunestruktur. 2 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

19 Forord Telemarksforsking ble høsten 2014 engasjert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til å gjennomføre en evaluering av sju interkommunale barnevern i Sør-Trøndelag. Mesteparten av arbeidet er gjennomført i løpet av 2015 og våren Ved Telemarksforsking har Bent Aslak Brandtzæg vært prosjektleder og utført det meste av arbeidet. Ingvild Vardheim bisto innledningsvis i arbeidet med noe datainnsamling og gjennomførte intervjuer i to av samarbeidene. Videre har Trond Erik Lunder og Audun Thorstensen vært behjelpelig med å framskaffe en del statistikk og tallmateriale som grunnlag for evalueringsarbeidet. Våre kontaktpersoner hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har vært Jostein Magne Krutvik og Torbjørn Løvaas. Vi vil rette en takk til disse for godt samarbeid i forbindelse med gjennomføring av undersøkelsen. Vi vil også rette en takk til de i kommunene som har stilt opp på intervju, svart på spørreundersøkelse og bidratt med annen informasjon. Bø, Bent Aslak Brandtzæg Prosjektleder Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag 3

20

21 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn for evalueringen Utviklingen av interkommunale barnevern på landsbasis Utvikling av interkommunale barnevern i Sør-Trøndelag Temaer og problemstillinger Etablering og oppstartsfase Organisering og styring Bemanning, kompetanse og rekruttering Utvikling av barneverntjenestene Samarbeid med andre instanser Økonomi Metoder og gjennomføring Erfaringer med barneverntjenesten i Hemne og Snillfjord Kort om kommunene Bakgrunn og formål med samarbeidet Etablerings- og oppstartsfase Organisering, bemanning, kompetanse og rekruttering Betydning for tjenesten. Utviklingstrekk Samarbeid med andre instanser Økonomi Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnerne Oppsummerende vurdering Erfaringer med Værnesregionen barneverntjeneste Kort om kommunene Bakgrunn og formål med samarbeidet Etablerings- og oppstartsfase Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag 5

22 3.4 Organisering, bemanning, kompetanse og rekruttering Betydning for tjenesten. Utviklingstrekk Samarbeid med andre instanser Økonomi Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnerne Oppsummerende vurdering Erfaringer med Fosen barneverntjeneste Kort om kommunene Bakgrunn og formål med samarbeidet Etablerings- og oppstartsfase Organisering, bemanning, kompetanse og rekruttering Betydning for tjenesten Samarbeid med andre instanser Økonomi Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnerne Oppsummerende vurdering Erfaringer med Frøya og Hitra barne- og familietjeneste Kort om kommunene Bakgrunn og formål med samarbeidet Etablerings- og oppstartsfase Organisering, bemanning, kompetanse og rekruttering Betydning for tjenesten. Utviklingstrekk Samarbeid med andre instanser Økonomi Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnerne Oppsummerende vurdering Erfaringer med Barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu Kort om kommunene Bakgrunn og formål med samarbeidet Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

23 6.3 Etablerings- og oppstartsfase Organisering, bemanning, kompetanse og rekruttering Betydning for tjenesten. Utviklingstrekk Samarbeid med andre instanser Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnerne Økonomi Oppsummerende vurdering Erfaringer med Barneverntjenesten i Holtålen, Røros og Os Kort om kommunene Bakgrunn og formål med samarbeidet Etablerings- og oppstartsfase Organisering, bemanning, kompetanse og rekruttering Betydning for tjenesten. Utviklingstrekk Samarbeid med andre instanser Økonomi Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnerne Oppsummerende vurdering Erfaringer med Barneverntjenesten i Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun Kort om kommunene Bakgrunn og formål med samarbeidet Etablerings- og oppstartsfase Organisering, bemanning, kompetanse og rekruttering Betydning for tjenesten. Utviklingstrekk Samarbeid med andre instanser Økonomi Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnerne Oppsummerende vurdering Erfaringer på tvers av de interkommunale barneverntjenestene Bakgrunn og formål med samarbeidene Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag 7

24 9.2 Etablerings- og oppstartsfase Organisering, bemanning, kompetanse og rekruttering Betydning for tjenesten. Utviklingstrekk Samarbeid med andre instanser Konklusjoner og anbefalinger Referanser Vedlegg Spørreskjema Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

25 Sammendrag Siden 2003 har 20 av 25 kommuner i Sør-Trøndelag inngått interkommunalt samarbeid på barnevernsområdet. Disse er organisert i 7 interkommunale barneverntjenester som består av fra 2 til 7 samarbeidende kommuner. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har ønsket å få gjennomført en evaluering av de etablerte interkommunale barneverntjenestene i fylket. Formålet har bl.a. vært å få et godt grunnlag for kunnskapsbaserte prosesser og beslutninger ved etablering og drift av barneverntjenester, og å bidra til forståelse av utfordringer og suksesskriterier en interkommunal barneverntjeneste står overfor. Fra oppdragsgivers side har det vært et ønske at evalueringen skal ha både en beskrivelse av de eksisterende interkommunale barneverntjenestene hver for seg, og en sammenfattende analyse på tvers av tjenestene. Det er mange faktorer som kan ha betydning for hvordan et interkommunalt samarbeid om barnevern fungerer. Med utgangspunkt i de føringer som lagt for evalueringen, og med bakgrunn i tidligere gjennomførte evalueringer og rapporter, har vi strukturert evalueringen med utgangspunkt i følgende tematiske inndeling: Etablering og oppstartsfase Organisering og styring Bemanning, kompetanse og rekruttering Utvikling av barneverntjenestene Samarbeid med andre instanser Økonomi Metodisk er evalueringen basert på besøk og intervjuer i de sju interkommunale barneverntjenestene. I tillegg er det også gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot alle ansatte i de interkommunale barneverntjenestene og til sentrale samarbeidspartnere. Videre er det samlet inn ulike skriftlige kilder som dokumenter og beskriver ulike sider ved barneverntjenestene. Statistikk fra SSB og KOSTRA er brukt for å beskrive utviklingen av sentrale måleparametre over tid. Det er også foretatt en gjennomgang av tidligere utredninger og evalueringer av interkommunale barnevern. I kapittel 2 kapittel 8 blir det foretatt en gjennomgang av hvert enkelt samarbeid etterfulgt av en kort oppsummering. I kapittel 9 blir det foretatt en sammenfattende sammenstilling på tvers av de ulike interkommunale barnevernsarbeidene. Dette kapitlet avsluttes med noen sentrale konklusjoner og anbefalinger. Sentrale erfaringer er at etablering av interkommunale barnevern har bidratt til sterkere og mer stabile tjenester. Barnverntjenestenes kompetanse og kapasitet har blitt styrket, tjenestene har blitt mindre sårbare, og det har blitt lettere å unngå inhabilitet. Forutsetningene for håndtering av krevende og komplekse saker har økt. Større tjenester har gjort det lettere å spesialisere kompetansen, mulighetene for videreutdanning har blitt bedre og forutsetningen for utvikling av gode tiltak har blitt styrket. Alle tjenestene har i større eller mindre grad hatt oppstartsproblemer som følge av det har blitt brukt for kort tid til planlegging, tilrettelegging og organisering av tjenestene før oppstart. Behovet for å samkjøre ulike kulturer, tradisjoner og rutiner har vært undervurdert. Dette gjelder ikke bare internt i tjenestene, men også i forhold til samarbeidspartnerne og ledelsen i samarbeidskommunene. I kombinasjon med økt saksmengde og ulike forventinger til hvordan det skal jobbes med Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag 9

26 barnevern, har dette også i en del tilfeller resultert i høyt sykefravær og hyppige lederskifter, noe som ytterligere har bidratt til å vanskeliggjøre oppstartsprosessen. Ustabilitet og kapasitetsmangel i tjenestene har også ført til at barnevernet har hatt problemer med å være til stede på de forbyggende arenaene i kommunene. Den største utfordringen i dag synes å være å få til et godt tverrfaglig forebyggende samarbeid med samarbeidspartnerne i kommunene. Sammenlignet med om man hadde vært en felles kommune, blir det gjennom interkommunalt samarbeid ekstra krevende å koordinere og ivareta et helhetsperspektiv på den kommunale tjenesteproduksjonen. I noen av samarbeidene er det mange kommuner og aktører involvert, og ansvaret for å få til gode løsninger ligger ikke kun hos den interkommunale barneverntjenesten. Her er det behov for å finne løsninger som er forankret på administrativt og politisk nivå i kommunene med tanke på hva man konkret ønsker å oppnå, hvordan det skal jobbes med tverrfaglig forebyggende arbeid, og hvordan rolle- og ansvarsfordelingen skal være. Slike samarbeid kan være ressurskrevende, og det vil derfor være en fordel om kommunene i samarbeidsregionen har mest mulig like strategier, planer, mål og rutiner for hvordan samarbeidet skal foregå. Det er en generell utfordring med alle interkommunale samarbeid at samarbeidskommunes demokratiske styring og kontroll med de aktuelle samarbeidsoppgavene blir redusert. Graden av utfordringer har sammenheng med hvilke oppgaver det samarbeides om, omfanget av samarbeidet og hvordan det er organisert. I en velfungerende kommune skal ulike behov og prioriteringer veies og balanseres opp mot hverandre. Når det gjelder samarbeid om barnevern utfordringen for politisk og administrativ styring og kontroll å ivareta et helhetsperspektiv på den kommunale tjenesteproduksjonen. I de fleste interkommunale barneverntjenestene er det derfor også en oppfatning at det tverrfaglige hjelpearbeidet rettet mot barn og unge ville fungert mye bedre ved en kommunesammenslåing. Til tross for de tverrfaglige samarbeidsutfordringene, synes fordelene med å samarbeide å være langt større enn ulempene. Barneverntjenesten ville ikke blitt bedre dersom man gikk tilbake til de kommunale tjeneste man hadde tidligere. Det er krevende å jobbe i barnevernet, og det stilles stadig økende krav til tjenesten. For de ansatte er det derfor nødvendig å være en del av et solid fagmiljø. Et sterkt fagmiljø vil også være nødvendig for videreutvikling av tjenesten og håndtering av nye oppgaver. Ut fra erfaringene som er framkommet gjennom evalueringen, har vi avslutningsvis forsøkt å utlede noen sentrale anbefalinger for andre kommuner som ønsker å etablere samarbeid om barnevern. Disse er som følger: 1. Ha klare mål for samarbeidet og vær tydelig på hva som forventes 2. Sørg for tilstrekkelig tid til planlegging, organisering og tilrettelegging av samarbeidet før oppstart 3. Sørg for at nødvendig infrastruktur er på plass før samarbeidet starter 4. Vær bevisst på hva som kreves for å lede endrings- og omstillingsprosesser 5. Involver ansatte, tillitsvalgte og samarbeidspartnere tidlig i prosessen forut for etableringen av samarbeidet 6. Vær bevisst på at det er krevende å samkjøre ulike kulturer og rutiner, dette gjelder ikke bare i barneverntjenesten, men ikke minst i forhold til samarbeidspartnerne 7. Klargjør hva det tverrfaglige forebyggende arbeidet innebærer, hvordan det skal jobbes, hvordan rolle- og ansvarfordelingen mellom ulike tjenester skal være, og hva som kreves av barneverntjenesten og samarbeidspartnerne i den forbindelse 10 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

27 8. Legge til rette for mest mulig like samhandlingsrutiner for kommunene som inngår det interkommunal samarbeidet 9. Klargjør hva slags type tiltak det forventes at det interkommunale barnevernet og kommunen i felleskap selv skal kunne tilby, og hvilke tilbud og tiltak som man må skaffe på annen måte 10. Sørg for nødvendige rutiner for rapportering av status og utvikling mellom det interkommunale barnevernet og samarbeidskommunene Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag 11

28 12 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

29 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for evalueringen Siden 2003 har 20 av 25 kommuner i Sør-Trøndelag inngått interkommunalt samarbeid på barnevernsområdet. Disse er organisert i 7 interkommunale barneverntjenester som består av fra 2 til 7 samarbeidende kommuner. Samlet sett omfatter de sju samarbeidene 25 kommuner, fordi fire kommuner i Nord-Trøndelag og én i Hedmark også er med. Fylkesmannen i Sør Trøndelag har ønsket å få gjennomført en evaluering av de etablerte interkommunale barneverntjenestene i fylket. Formålet har bl.a. vært å få et godt grunnlag for kunnskapsbaserte prosesser og beslutninger ved etablering og drift av barneverntjenester, og å bidra til forståelse av utfordringer og suksesskriterier en interkommunal barneverntjeneste står overfor. I den forbindelse har det også vært er formål at evalueringen skal bidra til videreutvikling og forbedring av eksisterende interkommunale barneverntjenester, og at resultatet kan være av relevans for kommuner som vurderer kommunesammenslåing. Fra oppdragsgivers side har det vært et ønske at evalueringen skal ha både en beskrivelse av de eksisterende interkommunale barneverntjenestene hver for seg, og en sammenfattende analyse på tvers av tjenestene. Før vi kommer nærmere inn på problemstillinger og opplegg for gjennomføring av evalueringen, vil vi først gi kort kunnskapsstatus om utviklingen av interkommunale barnevern. 1.2 Utviklingen av interkommunale barnevern på landsbasis Etablering av interkommunale barnevernsamarbeid har blant annet sin bakgrunn i stadig økende nasjonale krav og forventninger til det kommunale barnevernet, kombinert med lokalt behov for styrking av barnevernet. Barnevernloven ble omfattende endret i 2009, og formålet var å styrke kompetansen og tjenestene på bred basis (NOU 2009:22). Dette er ytterligere forsterket etter at barnevernspanelet la frem sin rapport i Rapporten påpekte at langt flere kommuner enn i dag må inngå i samarbeidsordninger, og at kommunestrukturen i Norge medfører at det er mange små barneverntjenester som er lite robuste og kan ha utfordringer i forhold til et akseptabelt faglig nivå. Panelet mente også at små kommuner må samarbeide med andre, og anbefalte en minimumsbemanning på fem fagårsverk (Barnevernpanelet 2011, s 23). Før endringene av kommuneloven fra var det ikke anledning til etablering av interkommunale barnevern uten å gå veien om lov om forsøk i offentlig forvaltning. Det var før den tid også anledning til å samarbeide om ulike oppgaver innen barnevernet, men det var ikke anledning til å delegere myndighet til en annen kommune. Med endringene av kommuneloven fra er det nå anledning til å delegere myndighet til en vertskommune i henhold til kommunelovens 28. I henhold til kommunelovens 28 kan det etableres administrativt vertskommunesamarbeid og vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. Flesteparten av barnevernssamarbeidene som er etablert de senere årene, er organisert som administrativt vertskommunesamarbeid, men det finnes også eksempler på løsninger med felles folkevalgt nemnd, bl.a. i Værnesregionen. Før endringene av kommuneloven var det igangsatt 13 forsøk med interkommunale barnevern. Telemarksforsking evaluerte flere av disse på oppdrag fra KMD (Brandtzæg 2006a). Evalueringen Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag 13

30 viste at ansatte opplevde at fagmiljøene ble styrket, og at samarbeidet førte til mer stabile tjenester. De ansatte opplevde blant annet at det ble lettere å ta tak i tunge og vanskelige saker. Antallet saker økte når fagmiljøene ble styrket. Det interkommunale samarbeidet førte også til at brukernes rettssikkerhet ble styrket. Det ble lettere å unngå inhabilitet, og ifølge de ansatte ble tilgjengeligheten til tjenesten i liten grad redusert, selv om barnevernet ble flyttet og samlokalisert med barnevernet i en annen kommune. I 2010 gjennomførte Telemarksforsking en undersøkelse av kostnadsutviklingen i kommunale barnevern (Brandtzæg m.fl. 2010). Denne rapporten så også nærmere på konsekvensene av å organisere barnevernet i interkommunale enheter. Rapporten konkluderer med at kostnadsutviklingen i kommuner med interkommunale samarbeid har vært svakere enn kostnadsveksten i andre småkommuner. Dette indikerer at etablering av interkommunale barnevern er en mer kostnadseffektiv måte å styrke barnevernet på i små kommuner, enn om hver kommune skal styrke tjenesten på egen hånd. Resultatene fra en spørreundersøkelse rettet mot barneverntjenester i alle små kommuner i Norge i 2012, viste at blant kommunene som deltar i interkommunalt samarbeid, er 90 prosent helt eller delvis enig i at samarbeidet har bidratt til en bedre barnevernstjeneste i kommunen. På spørsmål om hvorfor flere småkommuner ikke ønsker å inngå i et interkommunalt samarbeid, blir stor geografisk avstand til andre kommuner hyppigst nevnt som årsak (Deloitte 2012). Det finnes imidlertid eksempler på utvikling av godt fungerende barneverntjenester der mange små kommuner deltar, og hvor avstandene er store. En av disse finner vi i Vest-Telemark (Brandtzæg 2006 b). Det er nå over 200 kommuner som har etablert interkommunale barnevernsamarbeid i Norge, mens til sammenligning var det bare 13 interkommunale barnevernssamarbeid i Det er gjennomført noen evalueringer som relaterer seg til interkommunale barnevern de senere årene. Deloitte (2012) gjennomførte en undersøkelse av status i utfordringer for barnevernet i små kommuner. Små kommuner ble definert som kommuner under 5000 innbyggere. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot ansvarlige for barneverntjenesten. 52 prosent av de 135 småkommuner som deltok i spørreundersøkelsen, var med i et interkommunalt samarbeid på barnevernsområdet og 11 prosent har konkrete planer om å inngå et interkommunalt samarbeid. 90 prosent av kommunene som deltok i et interkommunalt samarbeid, syntes samarbeidet fungerte godt og at det hadde bidratt til en bedre barnevernstjeneste. Flertallet av kommunene mente at samarbeidet hadde bidratt til et større fagmiljø og bedre tilgang på barnevernsfaglig kompetanse, og at samarbeidet har bidratt til større avstand til personer i enkeltsaker. Viktige forutsetninger for et godt interkommunalt samarbeid som ble trukket fram, var vilje til samarbeid, tydelige og definerte oppgave- og ansvarslinjer og fungerende administrativt system på tvers av kommunene. Betydningen av at det gjøres et grundig arbeid i etableringen av felles administrative systemer og IKT-systemer, ble også trukket fram. Det som ble trukket fram som faktorer som skaper størst utfordringer for det interkommunale samarbeidet, er manglende samhandling med andre tjenester i kommunen etter inngåelsen av interkommunalt samarbeid, ulik prioritering og manglende kommunikasjon (på tvers av kommuner). Resultatene som framkommer gjennom undersøkelsen til Deloitte er stor grad i samsvar med resultatene fra evalueringen av forsøkene med interkommunale barnevern (Brandtzæg 2006a). Nordlandsforskning gjennomførte i 2014 en kartlegging av erfaringer med interkommunalt barnevernet i Norge (Andrews et al. 2015). I denne studien har rådmenn og ledere for de interkommunale barneverntjenestene deltatt i en spørreskjemaundersøkelse om erfaringer med samarbeidet, 14 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

31 mens representanter for fylkesmannsembetene og ledere for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har blitt intervjuet. Resultatene som framkommer her synes å være noen lunde sammenfallende med tidligere undersøkelser. Funn som trekkes fram er bl.a. at rådmenn i samarbeidskommuner føler at de har mindre kontroll med økonomien enn rådmenn i vertskommuner. Sammenligne med rådmenn i vertskommuner, er også rådmennene i samarbeidskommuner mindre fornøyd med kompetansen i tjenesten og kvaliteten på de tjenester som gis. Videre gir rådmennene samlet sett en mer positiv vurdering av ressurssituasjonen i barnevernet enn det barnevernledere gjør. Det blir også gjennom denne undersøkelsen pekt på at god barnevernledelse kan være vel så viktig for tjenesten som et stor fagmiljø. Det er en generell utfordring med alle interkommunale samarbeid at samarbeidskommunes demokratisk styring og kontroll med de aktuelle samarbeidsoppgavene blir redusert (Brandtzæg & Sanda 2003). Graden av utfordringer har imidlertid sammenheng med hvilke oppgaver det samarbeides om, omfanget av samarbeidet og hvordan det er organisert. I et paper om suksessfaktorer i interkommunalt samarbeid om individuell tjenesteyting (Kiland & Jacobsen 2011), vises det til at i en velfungerende kommune veies og balanseres ulike behov og prioriteringer opp mot hverandre. Videre slås det fast at dersom det er behov for å samarbeide om barnevern for å styrke kvaliteten i tjenesten, blir utfordringen for politisk og administrativ styring og kontroll å ivareta et helhetsperspektiv på den kommunale tjenesteproduksjonen. 1.3 Utvikling av interkommunale barnevern i Sør-Trøndelag Med bakgrunn i vedtak i KS fylkesstyre i Sør-Trøndelag i 2009 om behov for tiltak for et reorganisert og forsterket barnevern i Sør-Trøndelag, tok Fylkesmannen i 2010 initiativ til en fylkesdekkende satsing på mer interkommunalt samarbeid. «Fylkesinitiativet for en mer robust barnevernstjeneste» er særlig rettet mot de minste kommunene, men angår også etablerte interkommunale tjenester og øvrige kommuner i fylket som kan ha behov for en gjennomgang og styrking av dagens barneverntjeneste. I 2010 ga NIVI ut rapporten «Fylkesinitiativ for økt samarbeid om barnevern i Sør-Trøndelag», som blant annet gir en oversikt over utfordringer for barnverntjenesten og aktuelle løsningsforslag for kommunene i fylket. Ifølge rapporten var mange av fylkets kommuner preget av generell underdimensjonering og behov for kompetanseoppbygging: «For de minste kommunene, som i dag ikke deltar i formalisert interkommunalt samarbeid, handler det om å bygge opp et mer robust barnevernfaglig miljø som tilfredsstiller minimumsnormer for kompetanse og kapasitet» (NIVI 2010, s. 18). I rapporten ble det vist til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sine vurderinger av tjenestenes kapasitet og arbeidsbelastning: 1) Tjenester med færre en 3 årsverk vil være sårbare og lite robuste 2) Tjenester med færre enn 1,5 årsverk pr 1000 barn i alderen 0 22 år vil medføre stor arbeidsbelastning på den enkelte saksbehandler og 3) Tjenesten kan være sårbar og mangle robusthet dersom mengden av undersøkelser overstiger 8 barn pr ansatt til enhver tid og samtidig oppfølging av over 13 barn i tiltak pr ansatt. Videre mente NIVI det var grunnlag for å peke på to veiledende dimensjoneringsnormer knyttet til fagmiljø og spesialisering i interkommunale barneverntjenester: Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag 15

32 1) Interkommunale barneverntjenester med mindre enn 5-6 årsverk som minimumsressurs vil være sårbare og lite robuste i forhold til faglige krav til tjenesten 2) En helhetlig tjeneste med grunnlag for faglig spesialisering og som tilfredsstiller kriterier for geografisk funksjonalitet, tilsier regionalt oppbygde tjenester med minimum årsverk (NIVI 2010, s. 2). Ifølge NIVIs rapport kunne kommunene velge mellom tre hovedmodeller for barnevernssamarbeid: Kompetansesamarbeid, vertskommuneløsning og samkommunealternativet. 1 Vertskommuneløsningen er som nevnt forankret i kommunelovens 28. Samkommunealternativet som ble skissert av NIVI, er nå ikke en aktuell løsning. I forbindelse med den pågående kommunereformen 2, har departementet besluttet å avvikle den muligheten til interkommunalt samarbeid som ligger i samkommunemodellen. Samkommunen utgjør et nytt forvaltningsorgan (selvstendig juridisk person) som gir mulighet til sektorovergripende samarbeid. Deltakerkommunene overfører ikke bare oppgaver til samkommunen, men også ansvaret for å utføre disse. Om en kommune trenger å samarbeide på så mange tjenesteområder som samkommunen gir anledning til, mener regjeringen at kommunesammenslåing er en bedre løsning. Tabell 1 nedenfor viser oversikt over interkommunale barnevern hvor kommunene i Sør-Trøndelag er med. Vi ser at det interkommunale samarbeidet om barnevern har utviklet seg litt over tid. Hemne og Snillfjord var først ute som forsøksordning fra , men ble etablert som fast samarbeid etter dette. Værnesregionen barneverntjeneste startet også opp som forsøk fra 2005, og gikk over i en permanent ordning fra Barneverntjenesten i Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun startet som forsøk mellom Orkdal og Meldal fra 2005, men hvor Agdenes kom med i permanent samarbeid fra 2008 og Skaun fra De andre samarbeidene har ikke vært organisert som forsøk. Barneverntjenesten i Holtålen, Røros og Os ble også etablert i 2008, Oppdal og Rennebu i 2010, Frøya og Hitra i 2011 og Fosen i I og med at de interkommunale barneverntjenestene varier med hensyn til etableringstidspunkt, størrelse og omfang, er det grunn til å forvente at erfaringene er noe forskjellige. Erfaringene fra evalueringen av forsøkene med de interkommunale barnevernssamarbeidene viste at enkelte samarbeid hadde visse oppstartsproblemer som følge av at samarbeidene ikke var godt nok planlagt og tilrettelagt på forhånd. Det tok således noe tid før samarbeidene fant sin endelige form. Det er også grunn til å forvente at desto flere kommuner og aktører som er involvert i et samarbeid, desto mer krevende kan det være å få samarbeidet til å fungere. I påfølgende avsnitt ser vi nærmere på hvilke temaer, problemstillinger og metoder som har vært lagt til grunn for evalueringen. 1 Se NIVI 2010, s Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S). 16 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

33 Tabell 1 Oversikt over Interkommunale barnevern i Sør-Trøndelag Barnevernssamarbeid Involverte kommuner Vertskommune Oppstartsår Fosen barneverntjeneste Barnevernstjenesten i Hemne og Snillfjord Frøya og Hitra barneog familietjeneste Barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu Barneverntjenesten i Holtålen, Røros og Os Barneverntjenesten i Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun Værnesregionen barneverntjeneste Rissa, Leksvik, Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland Rissa Hemne, Snillfjord Hemne Forsøk i perioden 2003 til 2008, fast etter dette Frøya, Hitra Frøya Oppdal, Rennebu Oppdal Røros, Holtålen og Os i Østerdalen Agdenes, Meldal, Skaun, Orkdal Stjørdal, Frosta, Meråker, Tydal, Selbu Røros Orkdal Stjørdal Orkdal og Meldal fra , Agdenes kom med fra og Skaun fra Forsøk 2005 til Permanent fra Temaer og problemstillinger Et overordnet formål med evalueringen har vært å få et bilde av hvordan de ulike barneverntjenestene fungerer. Som utgangspunkt for evalueringen har det fra oppdragsgivers side vært skissert mange momenter som det har vært ønskelig å belyse i den forbindelse. Med utgangspunkt i de føringer som lagt, og med bakgrunn i tidligere gjennomførte evalueringer og rapporter, har vi forsøkt å strukturere evalueringen med utgangspunkt i følgende tematiske inndeling: Etablering og oppstartsfase Organisering og styring Bemanning, kompetanse og rekruttering Utvikling av barneverntjenestene Samarbeid med andre instanser Økonomi I påfølgende avsnitt vil vi foreta en konkretisering av problemstillinger knyttet til det enkelte tema Etablering og oppstartsfase I forbindelse med etablering av interkommunale samarbeid, i en eller annen form, er det mange spørsmål som dukker opp. Desto mer omfattende samarbeidet er, desto mer aktuelle er mange av Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag 17

34 disse spørsmålene. NIVI (2010) skriver at kommuner som skal vurdere overgang til en interkommunal tjeneste, står overfor minst seks grunnleggende veivalg knytte til organisering. Disse dreier seg blant annet om hvor omfattende samarbeidet skal være, hvilke oppgaver det skal dreie seg om, juridisk tilknytningsform og hvordan sikre lokal tilstedeværelse i kommunene (NIVI 2010, s. 2). I tillegg er det en rekke konkrete og praktiske ting som må avklares, som for eksempel dimensjonering, fordeling av kostnader, fysisk plassering, IKT-systemer, informasjon om tjenesten mv. (Brandtzæg 2006). En viktig erfaring fra andre barnevernsamarbeid er at en del samarbeid har hatt en del oppstartsproblemer som følge av at mye av det praktiske og administrative ikke var på plass da samarbeidet startet. Mangelfull planlegging og tilrettelegging vil naturligvis bidra til å forsterke og forlenge ulike utfordringer, og det blir vanskeligere å realisere potensielle samarbeidsgevinster (Brandtzæg ibid). Erfaringene viser også at det er viktig få på plass leder for det interkommunale barnevernet tidlig i prosessen, og vedkommende bør få hovedansvar for å organisere, dimensjonere og tilrettelegge tjenesten før samarbeidet starter opp. I en oppstartsperiode vil det alltid være utfordringer knyttet til å innarbeide og samkjøre nye rutiner, arbeidsmåter og arbeidskulturer. De ulike kommunene har gjerne ulik praksis, og dermed forventninger, i forhold til hvilke tiltak som gis. Eksempelvis kan barnevernets taushetsplikt og avgrensningen mot øvrige tjenester tolkes ulikt i de ulike kommunene. Samtidig har erfaringer vist at antall henvendelser og meldinger gjerne øker i oppstartsfasen. Årsakene som trekkes frem, er at man har større valgfrihet når det gjelder hvordan man kan kontakte barnevernet. I evalueringen vil vi derfor kartlegge etableringen og oppstartsfasen av de interkommunale samarbeidene: Hvor godt arbeid er gjort med tanke på å etablere en plan, et system og visjoner for en felles tjeneste? Hvor stort fokus har det vært på lederoppgavene i etableringen av en interkommunal tjeneste? Hvor bevisst har man vært på å håndtere krevende oppgaver som å bygge en felles kultur for de ansatte i ny tjeneste? Hvordan var oppstartsprosessen når det gjelder forhold som økt saksmengde, etablering av nye rutiner og ivaretakelse av de ansatte som får endret arbeidsforhold? Hva kunne vært gjort bedre i oppstartsfasen? Organisering og styring Valg av modeller for intern organisering er naturligvis viktig for å lykkes med et interkommunalt samarbeid. Intern organisering må både forsøke å ta hensyn til potensielle ulemper ved geografiske avstander, bidra til å sikre og videreutvikle kvaliteten på en mest kostnadseffektiv måte, og samtidig opprettholde nærhet og tilgjengelighet for brukere og samarbeidspartnere. Selv om alle de interkommunale barnevernstjenestene i Sør-Trøndelag er organisert etter vertskommunemodellen, er den interne tilretteleggingen ulik, og faktorer som geografi, kommunestørrelser og antall deltakende kommuner vil ha betydning for hvordan organiseringen fungerer. NIVI påpeker også at vertskommunemodellen både kan ha sine fordeler og ulemper: Selv om en slik modell vil styrke 18 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

35 det faglige miljøet i tjenestene, kan den også oppleves som ubalansert fordi det er én vertskommune som leder og utvikler fagmiljøene (NIVI 2010). Dette kan oppleves noe annerledes ved bruk av felles folkevalgt nemnd. I den forbindelse har vi valgt å fokusere på følgende problemstillinger: Hvordan er organisering og styring av tjenesten, herunder forholdet mellom vertskommune og andre samarbeidskommuner? Har man et bevisst forhold til hvordan tjenesten lokaliseres og organiseres for å gi best grunnlag for god intern samhandling? Hvordan påvirker antall samarbeidende kommuner den interkommunale barneverntjenestens organisering og fungering? Kreves det andre forberedelser for å lykkes i store interkommunale barneverntjenester? Hvordan fungerer interkommunal barneverntjeneste for samarbeidskommuner uten felles oppmøtested, bl.a. med tanke på avstand mellom kontorene, endringsmuligheter og bruk av bil? Hvordan er tilgjengeligheten til samarbeidende kommuner som ikke er vertskommune, og hvilke utfordringer har man eventuelt i forhold til dette? Hva er fordeler og ulemper med administrativt vertskommunesamarbeid kontra vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd? Bemanning, kompetanse og rekruttering For de aller fleste interkommunale samarbeid, også i Sør-Trøndelag, er det viktigste formålet med samarbeidene å etablere større og mer robust fagmiljø. Barnevern er utvilsomt et bredt og komplekst fagfelt, hvor behovet for kompetanseheving er stort. Særlig i små kommuner vil mangel på spisskompetanse være en gjennomgående utfordring. Rekruttering er gjerne også en stor utfordring i små barnevernstjenester. Det blir gjerne oppfattet som lite attraktivt å søke stillinger i barnevernstjenester som har et lite fagmiljø med få kollegaer å spille på, og få muligheter for spesialisering. Aktuelle spørsmål knyttet til dette har vært: Hvordan har etablering av interkommunale barneverntjenester påvirket tjenestens mulighet til å rekruttere og beholde kvalifiserte ledere og ansatte? Hvordan er bemanningen på de interkommunale barneverntjenestene sett i forhold til antall barn i alderen 0 22 år og i forhold til antall barnevernssaker per ansatt? I hvilken grad har en interkommunal barneverntjeneste bidratt til styrking av fagmiljøet eller gitt mulighet for faglig spesialisering? Er det områder det savnes kompetanse på, og hvilke områder er i tilfellet dette? Hva er årsakene til at man eventuelt mangler kompetanse? Hva er hensiktsmessig organisering/arbeidsdeling mellom ansatte i en interkommunal barneverntjeneste, bl.a. når det gjelder generalistperspektiv, spesialisering og teamarbeid? Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag 19