Hva motiverer for å drive økologisk, og hva er de viktigste årsakene til å slutte med Debio-sertifisert produksjon?
|
|
- Carsten Sletten
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva motiverer for å drive økologisk, og hva er de viktigste årsakene til å slutte med Debio-sertifisert produksjon? Ola Flaten og Gudbrand Lien Sluttseminar Hvorfor melder økobønder seg ut av Debio? 1 Hva ønsker vi å se på? Hvorfor drive økologisk? Hvor mange av dagens økobønder har tenkt å fortsette med Debio-godkjent drift? Legger de utmeldte ned drifta, driver de konvensjonelt eller driver de etter økologiske prinsipp uten å være sertifisert? Hvorfor melder noen seg ut av Debio-ordningen, mens andre fortsetter? Hva ses på som de største problemene ved å drive økologisk? Er de som melder seg ut og de som fortsetter forskjellige? Hva kan myndighetene gjøre for å få færre økobønder til å slutte? 2 1
2 Teoretisk modell fortsatt økologisk eller melde seg ut Fagorganisasjoner med mer Myndigheter Omsetningsleddene, e.g., TINE Debio Bonde Institusjoner Gitte trekk - alder - kjønn - husholdsstatus - steg i livssyklus - relasjon til bruket Uformelle: konvensjoner og normer sosiale praksiser og kunnskap Formelle regler, inklusive støtteordninger, Sosialisering Påvirkbare trekk - kompetanse - verdier - holdning til jordbruksdrift - vaner - opplevd kontroll Skranker, resp. ubevisst læring Sosialisering Holdning Hvorfor starte med økologisk jordbruk? Handling - sluttet - fortsatt sertifisert Ressurser på bruket/ trekk ved driftsformen Faktisk kontroll Ressursene - status jord - status bygninger - status maskiner 3 Driftsformen - type - ressursbruk - produksj.omfang - fritid - Materiale - spørreskjema 4 Sendt til alle registrert utmeldte fra 24 til september 27 som var berettiget til produksjonstilskudd (523) og en tilsvarende økologisk kontrollgruppe (621), nov. 27 To purrerunder 39 utmeldte og 1 økologisk kunne ikke spores opp (flyttet), 6 utmeldte var døde, 1 hadde aldri drevet økologisk, 25 manglende utfylte skjema ble fjernet 245 (51 %) utmeldte og 419 (68 %) økologiske svarte Spørreskjemaet er vedlagt i diskusjonsnotatet: Sammenstilt med opplysninger fra produksjonstilskuddsregisteret ( ) 2
3 Gruppering av bøndene ut fra drift i 27 og 5-1 år frem i tid 1 Hvordan vil du beskrive produksjonen på garden (landbruksforetaket) i dag? Sett kun ett kryss Debio-godkjent økologisk drift (på deler av eller hele drifta) Gå til spørsmål 3 Driver etter økologiske prinsipper uten å ha Debio-godkjenning Gå til spørsmål 3 All gardsdrift er nå konvensjonell Gå til spørsmål 3 Garden drives ikke lenger Gå til spørsmål 2 Analogt spørsmål 7: Hvordan vurderer du driftsformen på garden om 5-1 år, uavhengig av om du eller en annen person er driver? 5 Drift etter utmelding: 62% konvensjonelt, 21% økoinspirert, 18% nedlagt Sp 1 Debio -status Reg. Debiogodkjent 26 Reg. Debioutmeldt 24-7 Ikke svart Utmeldt økoinsp. Debiogodkj. Konvensjonell Nedlagt Totalt Totalt av de utmeldte er med i ordningen igjen (mjølkesamdrifter) 8 av de godkjente i 26 var utmeldt høsten 27 6 Andelen nedlagte bruk er undervurdert, jf. retur fra posten 3
4 Framtidsplaner: Økologisk? Sp 1 \ Sp 7 Ikke svart Debiogodkjent om 5-1 år Utmeldt, økoinsp. om 5-1 år Konvensjonell om 5-1 år Nedlagt Totalt om 5-1 år Ikke svart Debiogodkjent Utmeldt, Økoinsp. Konvensjonell Nedlagt Totalt = 13, 24 % av de som drev økologisk i 26 vurderer utmelding innen 5-1 år. Like mange av disse vil drive øko-inspirert som konvensjonelt Fire grupper bønder Økolog i framtida, ØKOLOG Økoinspirert i framtida, ØKOINSP Konvensjonell i framtida, KONV Nedlagt i framtida, NEDLAGT 8 4
5 Hvorfor la de om til økologisk drift? Rangering (skala 1-7, 22 motiv) Nr Motiv ØKO ØKOINSP KONV NEDLAGT 1 Unngå bruk av kjemiske plantevernmidler Miljøhensyn Produsere sunnere mat til forbrukerne Interessante faglige utfordringer Bedre lønnsomhet Mulighet for å ta ut høgere pris på varene Ekstra areal- og dyretilskudd til godkjent 1 økologisk drift Gunstig omleggingstilskudd til økologisk 11 landbruk Motiv for å legge om - noen tilbakemeldinger fra brukerne Tilfredsstillende å produsere giftfritt Mannen min fekk eit lite sjokk då han ein vårdag sprøyta for ugras i enga, og såg vipeungane neste dag sjangla. Dagen etter låg alle døde, og økologisk drift vart igjen omsnakka. Økologi er å drive jordbruk på naturens premisser Vi la om for å få kloa i omleggingstilskuddet Økonomiske bønder i mitt fylke er en smule tilskuddsfokuserte, bare det er tilskudd så settes det i gang 1 5
6 Kjennetegn ved brukerne - ingen signifikante gruppeforskjeller Gjennomsnittsalder: 5 år Kvinner har hovedansvaret på mindre enn 1 % av gardene Nær 4 % har høgskole- eller universitetsutdanning Nær 6 % har landbruksutdanning Bruket ble i gjennomsnitt tatt over i % er gift eller samboer 6 % av hoveddriverne og tre av fire partnere har arbeid utenfor bruket Arbeidsforbruk i jordbruket vurdert ut fra nåværende driftsform (249 t) Medlemskap i forsøksring (54 %) og politisk parti (28 %) Landsdelsfordeling 11 Hva skiller gruppene? De konvensjonelle startet senest med å legge om til økologisk 54 % av dagens konvensjonelle brukere har drevet økologisk i 5 år eller mindre, blant de økoinspirerte er tilsvarende tall 31 % Andel av omsetning som direkte salg til forbruker i 26: Økoinspirert (25 %), økolog (15 %), konvensjonell (9 %) Mål om størst mulig inntekt var viktigst for de konvensjonelle. Omvendt for miljøvennlig drift. Økologene hadde mer miljøvennlige holdninger enn de konvensjonelle (generelt og syn på miljøbelastninger fra jordbruket) Økologer og konvensjonelle hadde større jordbruks- og husholdsinntekt enn de økoinspirerte 12 6
7 Gruppeforskjeller Foreningsmedlemskap % medlem ØKOLOG ØKOINSP KONV NEDLAGT Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Oikos Miljø og naturvern Gruppeforskjeller - Arealer og husdyrhold I første økologiske driftsår (etter karens): Mer jordbruksareal i gruppene økolog og konvensjonell enn de to andre Konvensjonelle brukere hadde lagt om en mindre andel av arealet enn andre I utmeldingsåret eller senest 26: Større jordbruksareal hos økologer enn hos nedlagte Flest med kornproduksjon hos økologer og konvensjonelle Færrest med mjølkeku hos de konvensjonelle Fortsatt minst andel omlagt areal hos konvensjonelle Mjølkekyr og sauer ble sjeldnere lagt om hos økoinspirerte og konvensjonelle 14 7
8 Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent Si meg hva du eter. ØKOLOG KONV = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat 1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat ØKONÆR NEDLAGT = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat 1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat Hvor miljøvennlig er drifta hos de økoinspirerte? Økoinspirerte Økoinspirerte = Driver etter prinsippene for økologiske drift... Konvensjonelle 7 = Driver konvensjonelt jordbruk 1 = Driver etter prinsippene for økologiske drift... Konvensjonelle 7 = Driver konvensjonelt jordbruk = Bruker ikke kunstgjødsel = Bruker anbefalte mengder kunstgjødsel 1 = Bruker ikke kjemiske plantevernmidler... 7 = Bruker anbefalte doser pl.vernm. for konv. drift 8
9 Spørsmål 8 om hvorfor slutte / problem med økologisk drift SKAL BESVARES AV ALLE. For utmeldte av Debio-ordningen og de som har tenkt å melde seg ut (jf. spørsmål 7): Hvor viktig var/er følgende årsaker til at du sluttet/vil slutte med sertifisert økologisk drift? For de som fortsatt vil være Debio-godkjent på deler av eller hele drifta (jf. sp 7): Nedenfor er det listet opp mulig problemer for fortsatt økologisk drift. Hvordan vurderer du disse? Sett et kryss per linje på en skala fra 1-7 hvor 1 = Ikke viktig og 7 = Svært viktig 17 Årsaker til utmelding / problemer Rangering (skala 1-7, motiv) 18 ØKO- LOG ØKO- INSP KONV NED- LAGT Nr Variabel 1 For mye byråkrati med Debiosertifisering og kontroll For små tilskudd til økologisk landbruk Uforutsigbare politiske rammevilkår for økologisk landbruk For låge pristillegg på økologiske varer For kostbare økologiske driftsmidler (f. eks. såfrø, kraftfôr) Endringer i regelverk for økologisk drift Komplisert økologisk regelverk Utilfredsstillende økonomiske resultater Lite motiverende at økologiske varer i Stor usikkerhet/risiko om framtidig inntekt Ugrasproblemer
10 Mindre viktige årsaker til å melde seg ut Sosiale forhold som lite aksept i nærmiljøet, manglende støtte fra familie og rådgivingstjeneste, lite fagmiljø å støtte seg på Vansker med å bekjempe husdyrsjukdommer 19 1
11 Mange og utfyllende tilbakemeldinger om grunner til å melde seg ut. Et lite utvalg: Vurderte å slutte pga. et regelverk som er inkonsekvent, lite dyrevennlig og som Debios kontrollører - i hvert fall enkelte - ser ut til å sette si ære i å praktisere så firkanta og stivbeint som mulig. Det einaste eg er misnøgd med er det økologiske regelverket. Det er for lite rom for skjønn. Det er for mange og stadige endringer i regelverket. Det gjør regelverket uklart. (Tilbakekalt) krav om tett liggeunderlag for sau Løsdriftskrav for mjølkekyr Luftingskrav for okser Kan nytte kraftfôr frå andre kontinent, men ikke myse frå ega bygd 21 Flere tilbakemeldinger Drukna i ugras (kveke, høymole til tross for iherdig kamp) Mer enn halverte avlinger Eg bur i en del av landet der naturen og klimaet gjer det svært vanskelig å drive økologisk Ensidig korndyrking tilgang på husdyrgjødsel Arbeidsforbruk og økonomi Vanskelig å få tak i bl.a. økologisk såkorn/frø, mjølkeerstatning til lam Vanskelig å få solgt økologiske varer 22 11
12 Største faktiske problem ved økologisk gardsdrift, % Ja (17 problem) ØKO- ØKO- KONV NED- % Ja Faktisk problem LOG INSP LAGT 58 Priser på økologiske produkt 57 Regelverk for økologisk landbruk 56 Ugrastilstand Myndighetene som drivkraft og inspirator 51 Avlingsnivå Lønnsomhet Bønder i andre land er også skeptiske til stivbente reguleringer og sertifiseringsorganer 24 Many farmers grouse about the costs of the certification regime, largely in the form of record keeping. The regulations also do nothing to ensure the varied and conflicting ideals that gave rise to the organic movement of protecting small farms, concentrating on local production, social justice, farmworker rights, Farmers can evaluate whether to enter the organic market as a business decision, and grow organic food to the minimum standards. That is the cost of defining the movement by a set of rules governing production methods. Still, it is hard to see what the alternative might be for a recognized label. 12
13 Konklusjoner Mye annet enn økonomi motiverer mer for å drive økologisk, men bedre lønnsomhet var viktigst for de som går over til konvensjonell drift (igjen) Betydelig miljøengasjement hos mange Nesten en av fire økobønder vurderer å melde seg ut innen 5-1 år De fleste av de utmeldte er fortsatt bønder, ganske mange av dem sier de vil drive etter økologiske prinsipper uten Debio-godkjenning % målet Enda sterkere politisk ledelse og støtte trengs, jfr. handlingsplanen enda ikke ferdig Bør klargjøre bakgrunnen for 15 % målet. Dersom: markedsmulighetene: ikke driftsstøtte, men stimulere etterspørselen større produksjon av fellesgoder enn andre driftsformer: fornuftig med støtte til økojordbruket sjøl om varer selges som konvensjonell Færre miljøfordeler ved å legge om ekstensive system enn intensiv drift. Raskere strukturutvikling, stordrift stimuleres. Hva med fellesgodene og økologiske idealer? 26 13
14 Hvordan få færre til å melde seg ut? Mindre byråkrati med Debiosertifisering og kontroll Større tilskudd til økologisk landbruk Mer stabile politiske rammevilkår for økologisk landbruk Høgere merpris på økovarer og billigere driftsmidler... er motstykket til de viktigste årsakene til utmelding 27 Anbefalinger - Sertifiseringsbyråkratiet Mer veiledning og råd fra Debio-inspektører? uten å koble rådgiving og kontroll Lågere Debio-avgift? Mer rom for skjønn og sunn fornuft? Opplæring av kontrollører? Kan kontrollen forenkles? T.d. sjeldnere kontroller, mer egenerklæringer Et mer forutsigbart og enklere regelverk Må sikre forbrukertillit, samtidig som det ikke oppleves som unødig byråkratisk av gardbrukerne Økoinspirerte klagde mest over byråkratiet, antakelig de letteste å lokke tilbake/unngå å melde seg ut Gardbrukere må på forhånd opplyses at ekstra papirarbeid og administrasjon er påkrevd 28 14
15 Anbefalinger atferd og økonomi Kun bedre lønnsomhet (priser, tilskott, senke kostnader): Tiltrekker flere av de som utelukkende legger om for penga - og raskt melder seg ut igjen dersom det ikke lønner seg lenger (endra rammevilkår, får det ikke så godt til som forventa)? Forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet Bør også vektlegge de viktigste motivene for omlegging: Unngå bruk av kjemiske plantevernmidler Miljøhensyn Produsere sunnere mat til forbrukerne Interessante faglige utfordringer 29 15
Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?
Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Opting out-prosjektet (2007-08) Forskningsprosjekt finansiert av avtalepartene og Norges forskningsråd, Arealprogrammet Frafall = Opphør av sertifisert
DetaljerHvordan nå 15 % målet? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?
Hvordan nå 15 % målet? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Opting out-prosjektet (2007-08) Finansiert av avtalepartene og NFR, Arealprogrammet Et samarbeid mellom Bioforsk Økologisk Matthias
DetaljerOpting out - Utmeldingsprosjektet
Opting out - Utmeldingsprosjektet Reasons for opting out of certified organic production in Norway Frafallet blant norske økobønder hva er årsakene? Noen stikkord om prosjektet: Finansiering 1,6 mill
DetaljerUtmelding av norske øko-bønder hva er årsakene? Resultater fra en spørreundersøkelse høsten 2007
Diskusjonsnotat Nr. 2008-1 Utmelding av norske øko-bønder hva er årsakene? Resultater fra en spørreundersøkelse høsten 2007 Gudbrand Lien Ola Flaten Matthias Koesling 1 Anne-Kristin Løes 1 Norsk institutt
DetaljerMange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder
Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning
DetaljerMOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi
MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON 20.10.2015 Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi FORMÅL Bakgrunn: - 2,3 prosent av kornarealet var økologisk i 2014 - Økologisk korn er etterspurt
DetaljerOpting Out - beretninger
Opting Out - beretninger Bonde med sau (øko-nær) Bonde med kumelk, i dag kjøttfe (øko-nær) Bonde med grønnsaker og urter (nedleggelse) Bonde med korn (konvensjonell) Ringleder I Ringleder II Saueproduksjon
DetaljerRegjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?
Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av
DetaljerHANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK
HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk
DetaljerHvorfor er økologisk landbruk og mat viktig
Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer
DetaljerFlere økologiske bønder? - hva mener bonden
Flere økologiske bønder? - hva mener bonden Spørreundersøkelse blant norske bønder Anne Austrem Bunger Rapport 9-2019 Forfatter Tittel Prosjekt Utgiver Utgiversted Anne Bunger Flere økologiske bønder?
DetaljerKontaktmøte. Hvem gjør hva i Debio?
Hvem gjør hva i Debio? Hvem er Debio? Kontroll- og godkjenningsinstans for økologisk produksjon siden 1986 Debio har fått delegert myndighet av Mattilsynet for å utøve tilsyn med økologisk landbruksproduksjon
DetaljerHandlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark
Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse
DetaljerEvaluering av tilskudd til økologisk landbruk. Kontaktmøte NLR-Debio Gardermoen 21. november 2012 Bjørn Huso
Evaluering av tilskudd til økologisk landbruk Kontaktmøte NLR-Debio Gardermoen 21. november 2012 Bjørn Huso Formål med evalueringen Vurdere resultatoppnåelse, kostnads- og og forvaltninsgeffektiviteten
DetaljerKartlegging av flaskehalser i økologisk landbruk i Nord-Norge
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 69 2007 Kartlegging av flaskehalser i økologisk landbruk i Nord-Norge En spørreundersøkelse gjennomført i Nordland, Troms og Finnmark Anne Ragnhild Thomlevold, Bastian Hoffmann,
DetaljerHandlingsplan for økologisk landbruk
Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.
Detaljer«Det økologiske inn i det konvensjonelle» Georg Smedsland Søgne VGS
«Det økologiske inn i det konvensjonelle» Georg Smedsland Søgne VGS 26.11.18 Disposisjon Utviklinga av det økologiske landbruket fram til i dag Hvordan påvirker økolandbruket det konvensjonelle landbruket
DetaljerForegangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart
Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet
DetaljerRegional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad
Regional handlingsplan for økologisk landbruk Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad 16.10.2012 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk 2011 2013 Bakgrunn: Fylkesmannens
DetaljerHva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul
Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås 25.3.2011 Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0
DetaljerVelg dokument i innholdsfortegnelsen
Tilknytning til kontrollordning Økologisk skogbruk Velg dokument i innholdsfortegnelsen Til interesserte produsenter...2 Fremgangsmåte for Debio-godkjenning................3 Kontrollgebyr...4 Skjema som
DetaljerStatus, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD
Status, utfordringer, virkemidler 08.10.2008 Anne Marie Glosli, LMD Dette vil jeg snakke om: Kort status Mål, strategi, handlingsplan Utfordringer Virkemidler over jordbruksavtalen Det offentlige bør gå
DetaljerOppsummering prosjekt innan økologisk landbruk
Oppsummering prosjekt innan økologisk landbruk Samrådingsmøte 15. mai 2008 Rundhaug Hotell Gunnlaug Røthe 1 Innleiing Siste 10 år mange prosjekt innan økologisk landbruk Ulike aktørar og ulikt prosjektomfang
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet
FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering
DetaljerJakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling
Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 www.kun.nl.no Elli gård 6 7 Menneskene i landbruket: Brukere
DetaljerKrav til avling i økologisk korndyrking
Krav til avling i økologisk korndyrking Hva gjør Fylkesmannen i Nord-Trøndelag når produsenter høster tilskudd og ikke avling Stjørdal 30.11.2011 Inger Skjerve Bjartnes Fylkesagronom i Nord-Trøndelag Hvem
DetaljerØkologisk sauehold. Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe
Økologisk sauehold Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe Politiske mål Nasjonalt mål om 15% økologisk produksjon og matforbruk innen 2015 En vesentlig andel av saueholdet skal
DetaljerBondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015
Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Birte Usland, 42 år Melkeprodusent i Marnardal, Vest Agder Mange
DetaljerForegangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart
Foregangsfylke økologisk melk Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet er et
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet
FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62
DetaljerInnspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009
Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et
DetaljerNitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling
Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder
DetaljerNye bønder. En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene.
Nye bønder En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene. Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført med forskningsmidler over jordbruksavtalen. Utvalget på 2352
DetaljerMiljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten
Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer
DetaljerMotivasjon for økologisk kornproduksjon
nilf-rapport 2015 2 Motivasjon for økologisk kornproduksjon anne strøm prestvik anna birgitte milford NILF utgir en rekke publikasjoner Faste årlige publikasjoner: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk»
Detaljer---- For bondens beste ---
---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder
DetaljerOm gjødslingsplanlegging
Om gjødslingsplanlegging Landbruk Nordvest 6. oktober 2015 Forskrift om produksjonstilskot 1 bidra til eit aktivt og bærekraftig jordbruk 2 tilskot til dei som driv vanleg jordbruksproduksjon 4 tilskot
DetaljerØkologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss
Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk
DetaljerKrav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøte for bønder
Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøte for bønder Formål med dette innlegget Se hva som er de vanligste grunnene til at gjødslingsplan
DetaljerTEMA Nr. 2 - Januar 2015
TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,
DetaljerØkonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg
DetaljerOmleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst
Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt
DetaljerMiljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund
Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk Frokostmøte Naturviterne 29.9.2016 Arne Grønlund Jordbruk er et sterkt naturinngrep Fjerning av naturlig vegetasjon Drenering Jordarbeiding Arbeide
DetaljerFølgeevaluering av prosjektet «Økobonden skal lykkes»
Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 29 2012 Følgeevaluering av prosjektet «Økobonden skal lykkes» Rapport til Statens landbruksforvaltning og styret for Forskningsmidler over jordbruksavtalen Anne-Kristin Løes
DetaljerStatus i jordbruket. Utvikling og politikken bak
Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:
DetaljerOppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )
Oppland som foregangsfylke for korn 4 årig prosjekt (2014-2018) Prosjektleder: Torunn Riise Jackson «Det er et mål å stimulere til velfungerende verdikjeder for økologiske produkter som kan produseres
DetaljerPOST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?
POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.
DetaljerBakgrunn for prosjektet Jorda i drift
Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Påtrykk fra bønder og næringsorganisasjoner om at landbrukskontoret måtte profilere seg mer. Kommunedialogen 2010. Ca 400 landbrukseiendommer. 21 660 dekar jordbruksareal
DetaljerAktive bønder fremtidens leilendinger?
Aktive bønder fremtidens leilendinger? Stjørdal, 07.06.2017 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter Utvikling i leiejordandel
DetaljerHvordan lage leggingsplan?
en om Hvordan lage leggingsplan? Ofte er det vel anvendt tid å sette seg ned og gå systematisk gjennom driften. En bør regne gjennom konsekvensene av ideene sine. Det kan være lurt å få hjelp av en rådgiver
DetaljerHANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK. Økonomi
HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk Bioforsk Økologisk 2007 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk Tingvoll
DetaljerProduksjonstilskot. Kjellfrid Straume og Solfrid Mygland Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter vinter/vår 2016
Produksjonstilskot Kjellfrid Straume og Solfrid Mygland Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter vinter/vår 2016 Forvaltning av jordbruksavtalemidlane Riksrevisjonen Bondelaget Bonde- og småbrukarlaget
DetaljerØkologisk handlingsplan
Økologisk handlingsplan 2010-2015 Innholdsfortegnelse Innledning. side 3 Utfordringer og problemstillinger.. side 5 Jord- og husdyrbruket side 5 Omsetning side 6 Prosjekter. side 7 Målsettinger og strategier..
DetaljerEr vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen
Er vi beredt? Kompetanse og ressurser Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen Vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk, 2017-kroner, ensidige driftsformer melka er stabil. driftsgranskingene Landbruksmøte
DetaljerKretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007
Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg
DetaljerDa prøver vi oss på en ny utgave av ØKO-Nytt. God lesing samtidig som vi ønsker dere alle en riktig god påskehøgtid.
ØKO-Nytt fra TINE Til alle økologiske melkeprodusenter i TINE Da prøver vi oss på en ny utgave av ØKO-Nytt. God lesing samtidig som vi ønsker dere alle en riktig god påskehøgtid. MVH Terje Øen, nasjonal
DetaljerProduksjonsøkonomi Veksthusgrønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking
Produksjonsøkonomi Veksthusgrønnsaker Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Omsetning og markedet Målet med å dyrke økologisk Økonomiske forskjeller øko konvensjonell Faktorer som
DetaljerMØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET
NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 02.09.2015 kl. 10.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer
DetaljerJo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling
Jo mere vi er sammen - Partner si involvering i gardsdrift Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 Elli gård 5 Pilotprosjekt 2010-13 Prosjektet skal: Utvikle rutiner og metoder
DetaljerSluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland
Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og
DetaljerForegangsfylke økologisk melk. Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart
Foregangsfylke økologisk melk Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart En av strategiene for å øke produksjon og forbruk av økologisk mat, landbruksdepartementes
DetaljerTrender i norsk landbruk 2018 H E D M A R K O G O P P L A N D
Trender i norsk landbruk 2018 H E D M A R K O G O P P L A N D Trender i Norsk Landbruk O m u n d e r s ø k e l s e n - Spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere - Gjennomført hvert annet år siden 2002,
DetaljerPlanbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017
Planbeskrivelse Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Generelle økologimål og utvikling i økologisk produksjon Landet De første produksjonstilskuddene til økologisk drift ble etablert
Detaljer0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS)
Til bønder i Østfold Kurs for bønder i Østfold mandag 23. februar 2015 Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og OIKOS Program 0900 Velkommen.
DetaljerInnspill til jordbruksoppgjøret 2014
Til: Landbruks- og matdepartementet Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Innspill til jordbruksoppgjøret 2014 Oikos - Økologisk Norge - og Debio fremmer i fellesskap innspill til jordbruksoppgjøret
DetaljerØkologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010
Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Nasjonale mål Regjeringen har satt et mål i Soria Moriaerklæringen: 15% økologisk landbruk i Norge innen 2020. Dette er for å gjøre landbruket
DetaljerLandbruks- og matdepartementet Ås, 21. mai 2010 Postboks 8007 Dep 0030 OSLO
Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf.: 902 03 317 * Faks: 64 94 22 99 Bankgiro 1080 17 49017 Org.nr.: 971 255 684 MVA www.lr.no * lr@lr.no Landbruks- og matdepartementet Ås, 21. mai 2010 Postboks 8007
DetaljerStatus for Økologisk produksjon og omsetning i Norge
Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr
DetaljerKrav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017
Krav til gjødslingsplanlegging Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving 29. mars 2017 Lars Martin Hagen Fylkesmannen i Hedmark REGELVERK VEDR. GJØDSLINGSPLANLEGGING:
DetaljerØkonomi og bedriftsledelse
Kurs: Landbrukshelga 26 januar 2013 Økonomi og bedriftsledelse Økonomistyring og samarbeidsformer! Foredragsholder: Jens Kristian Nyerrød Vorma Økonomi & Regnskap SA Sparebankgården 2150 Årnes 1 Fra lønnstager
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%
DetaljerLandbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag
Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21
DetaljerNorsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske
Innspill til arbeidet med ny Stortingsmelding, onsdag 6. juni 2010 Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Audun Korsæth Forskningsleder
DetaljerHVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?
HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.
DetaljerKlimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde
Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket
DetaljerBedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket
DetaljerØkologisk sauekjøttproduksjon i Troms og Finnmark 2004-2006
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 18 2007 Økologisk sauekjøttproduksjon i Troms og Finnmark 2004-2006 Sluttrapport Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor Frederik
DetaljerØkologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag
Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er
DetaljerMekaniseringsøkonomi og grøfteøkonomi. Fagseminar, Tynset, 9. februar Forskar Ola Flaten
Mekaniseringsøkonomi og grøfteøkonomi Fagseminar, Tynset, 9. februar 2012 Forskar Ola Flaten Mekaniseringskostnader Av totale kostnader (unntatt ulønna arbeid) utgjør årlige maskinkostnader i gjennomsnitt:
DetaljerBonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran
Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!
DetaljerSatsning på økologisk korndyrking. - Hva gjør Felleskjøpet Agri. ved Amund Dønnum Prosjektleder
Satsning på økologisk korndyrking - Hva gjør Felleskjøpet Agri ved Amund Dønnum Prosjektleder FKA gjennomfører løft på økologisk mottak av korn i sesong Økologisk korn i sesong: Lena Larvik Askim Eidsvoll
DetaljerØkobønder i Trøndelag
Økobønder i Trøndelag Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon i Trøndelag Gunnar Nossum TFoU-rapport 2015:18 Tittel Forfatter : ØKOBØNDER I TRØNDELAG. Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon
Detaljerhttps://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/selanseringen-av-unge-bonders-psykiske-helsearticle100641-3805.html?offset4078=24 Unge bønder i Norge Antall personlige brukere i landbruket (Kilde: SSB og deres statistikk
DetaljerKven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive?
Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive? Hans Haga Kristian Lindblad Øivind A. Nilsen Bjørn Gunnar Hansen Bygd på ei masteroppgåve ved Norges Handelshøgskole
DetaljerInnspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag
1 av 5 Østfold og Akershus Bondelag Vår saksbehandler Karoline Fjeldstad 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag
DetaljerSatsning på økologisk. - Hva gjør Felleskjøpet Agri
Satsning på økologisk - Hva gjør Felleskjøpet Agri FKA gjennomfører løft på økologisk mottak i sesong Økologisk korn i sesong: Lena Larvik Askim Eidsvoll Fra 1. oktober også mottak av økologisk korn ved:
DetaljerMer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015
Til bønder i Oslo og Akershus Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og SABIMA
DetaljerStyrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013
Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud
DetaljerØkologisk landbruk Mål og virkemidler
Økologisk landbruk Mål og virkemidler Guro Bolstad Disposisjon Nytt politisk regime Årets jordbruksoppgjør Økologisk Regelverk og forskrifter Foto: Lise von Krogh /Matmerk 2 Stortingsvalget 2013 Borgerlig
DetaljerHandlingsplan for økologisk landbruk i Troms
Handlingsplan for økologisk landbruk i Troms 2008 2012 Foto: Ola Røe 1. Innledning Økologisk landbruk og forbruk er en del av Soria Moria- erklæringen der målet er at 15 % av matproduksjonen og matforbruket
DetaljerNovember 2011 - October 2013. Tema: Økologisk mat
November 2011 - October 2013 Tema: Økologisk mat Hva er økologisk mat Prinsippene for økologisk landbruk HELSE-prinsippet Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker
DetaljerØkonomien i robotmelking
Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten
DetaljerLandbrukets bidrag til renere vassdrag
Landbrukets bidrag til renere vassdrag - Hvordan balansere utfordringene klima/miljø/matproduksjon Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 71 grader nord Total areal:
DetaljerØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk
ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011 Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk 1. Bakgrunn for prosjektet Miljø og landbruk er et felles landbrukskontor for de fire deltakerkommunene i Midtre
DetaljerProduksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet
396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø
DetaljerTilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche
VOL 2 - NR. 3 - MARS 2016 Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche Strategi for økt matproduksjon i Gjemnes kommune Mål Visjon Hovedmål Strategi
DetaljerProtokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20
Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer
DetaljerSiste nytt fra Mattilsynet om økologiregelverket
Siste nytt fra Mattilsynet om økologiregelverket Kontaktmøte for region Nord- og Midt-Norge 27.10.10 Mattilsynet Monica Stubberud Rådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Status for nytt økologiregelverk
DetaljerNordnorsk landbruk, næringsstruktur og inntektsgrunnlag. Lars Rønning
Nordnorsk landbruk, næringsstruktur og inntektsgrunnlag i gårdshusholdet Lars Rønning Undersøkelse om aktivitet på gårdsbruk Hovedproblemstilling: Hvilken betydning har gårdshusholdene for næringsutvikling
DetaljerECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad
ECN260 Landbrukspolitikk - Hvorfor eget emne? Hvorfor fortjener dette politikkområdet et eget kurs? - Hva er «politikk»? Definisjoner - Hvordan? - Opplegget 2018 Sigurd Rysstad Tittel på presentasjon Norges
Detaljer