Hva motiverer for å drive økologisk, og hva er de viktigste årsakene til å slutte med Debio-sertifisert produksjon?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva motiverer for å drive økologisk, og hva er de viktigste årsakene til å slutte med Debio-sertifisert produksjon?"

Transkript

1 Hva motiverer for å drive økologisk, og hva er de viktigste årsakene til å slutte med Debio-sertifisert produksjon? Ola Flaten og Gudbrand Lien Sluttseminar Hvorfor melder økobønder seg ut av Debio? 1 Hva ønsker vi å se på? Hvorfor drive økologisk? Hvor mange av dagens økobønder har tenkt å fortsette med Debio-godkjent drift? Legger de utmeldte ned drifta, driver de konvensjonelt eller driver de etter økologiske prinsipp uten å være sertifisert? Hvorfor melder noen seg ut av Debio-ordningen, mens andre fortsetter? Hva ses på som de største problemene ved å drive økologisk? Er de som melder seg ut og de som fortsetter forskjellige? Hva kan myndighetene gjøre for å få færre økobønder til å slutte? 2 1

2 Teoretisk modell fortsatt økologisk eller melde seg ut Fagorganisasjoner med mer Myndigheter Omsetningsleddene, e.g., TINE Debio Bonde Institusjoner Gitte trekk - alder - kjønn - husholdsstatus - steg i livssyklus - relasjon til bruket Uformelle: konvensjoner og normer sosiale praksiser og kunnskap Formelle regler, inklusive støtteordninger, Sosialisering Påvirkbare trekk - kompetanse - verdier - holdning til jordbruksdrift - vaner - opplevd kontroll Skranker, resp. ubevisst læring Sosialisering Holdning Hvorfor starte med økologisk jordbruk? Handling - sluttet - fortsatt sertifisert Ressurser på bruket/ trekk ved driftsformen Faktisk kontroll Ressursene - status jord - status bygninger - status maskiner 3 Driftsformen - type - ressursbruk - produksj.omfang - fritid - Materiale - spørreskjema 4 Sendt til alle registrert utmeldte fra 24 til september 27 som var berettiget til produksjonstilskudd (523) og en tilsvarende økologisk kontrollgruppe (621), nov. 27 To purrerunder 39 utmeldte og 1 økologisk kunne ikke spores opp (flyttet), 6 utmeldte var døde, 1 hadde aldri drevet økologisk, 25 manglende utfylte skjema ble fjernet 245 (51 %) utmeldte og 419 (68 %) økologiske svarte Spørreskjemaet er vedlagt i diskusjonsnotatet: Sammenstilt med opplysninger fra produksjonstilskuddsregisteret ( ) 2

3 Gruppering av bøndene ut fra drift i 27 og 5-1 år frem i tid 1 Hvordan vil du beskrive produksjonen på garden (landbruksforetaket) i dag? Sett kun ett kryss Debio-godkjent økologisk drift (på deler av eller hele drifta) Gå til spørsmål 3 Driver etter økologiske prinsipper uten å ha Debio-godkjenning Gå til spørsmål 3 All gardsdrift er nå konvensjonell Gå til spørsmål 3 Garden drives ikke lenger Gå til spørsmål 2 Analogt spørsmål 7: Hvordan vurderer du driftsformen på garden om 5-1 år, uavhengig av om du eller en annen person er driver? 5 Drift etter utmelding: 62% konvensjonelt, 21% økoinspirert, 18% nedlagt Sp 1 Debio -status Reg. Debiogodkjent 26 Reg. Debioutmeldt 24-7 Ikke svart Utmeldt økoinsp. Debiogodkj. Konvensjonell Nedlagt Totalt Totalt av de utmeldte er med i ordningen igjen (mjølkesamdrifter) 8 av de godkjente i 26 var utmeldt høsten 27 6 Andelen nedlagte bruk er undervurdert, jf. retur fra posten 3

4 Framtidsplaner: Økologisk? Sp 1 \ Sp 7 Ikke svart Debiogodkjent om 5-1 år Utmeldt, økoinsp. om 5-1 år Konvensjonell om 5-1 år Nedlagt Totalt om 5-1 år Ikke svart Debiogodkjent Utmeldt, Økoinsp. Konvensjonell Nedlagt Totalt = 13, 24 % av de som drev økologisk i 26 vurderer utmelding innen 5-1 år. Like mange av disse vil drive øko-inspirert som konvensjonelt Fire grupper bønder Økolog i framtida, ØKOLOG Økoinspirert i framtida, ØKOINSP Konvensjonell i framtida, KONV Nedlagt i framtida, NEDLAGT 8 4

5 Hvorfor la de om til økologisk drift? Rangering (skala 1-7, 22 motiv) Nr Motiv ØKO ØKOINSP KONV NEDLAGT 1 Unngå bruk av kjemiske plantevernmidler Miljøhensyn Produsere sunnere mat til forbrukerne Interessante faglige utfordringer Bedre lønnsomhet Mulighet for å ta ut høgere pris på varene Ekstra areal- og dyretilskudd til godkjent 1 økologisk drift Gunstig omleggingstilskudd til økologisk 11 landbruk Motiv for å legge om - noen tilbakemeldinger fra brukerne Tilfredsstillende å produsere giftfritt Mannen min fekk eit lite sjokk då han ein vårdag sprøyta for ugras i enga, og såg vipeungane neste dag sjangla. Dagen etter låg alle døde, og økologisk drift vart igjen omsnakka. Økologi er å drive jordbruk på naturens premisser Vi la om for å få kloa i omleggingstilskuddet Økonomiske bønder i mitt fylke er en smule tilskuddsfokuserte, bare det er tilskudd så settes det i gang 1 5

6 Kjennetegn ved brukerne - ingen signifikante gruppeforskjeller Gjennomsnittsalder: 5 år Kvinner har hovedansvaret på mindre enn 1 % av gardene Nær 4 % har høgskole- eller universitetsutdanning Nær 6 % har landbruksutdanning Bruket ble i gjennomsnitt tatt over i % er gift eller samboer 6 % av hoveddriverne og tre av fire partnere har arbeid utenfor bruket Arbeidsforbruk i jordbruket vurdert ut fra nåværende driftsform (249 t) Medlemskap i forsøksring (54 %) og politisk parti (28 %) Landsdelsfordeling 11 Hva skiller gruppene? De konvensjonelle startet senest med å legge om til økologisk 54 % av dagens konvensjonelle brukere har drevet økologisk i 5 år eller mindre, blant de økoinspirerte er tilsvarende tall 31 % Andel av omsetning som direkte salg til forbruker i 26: Økoinspirert (25 %), økolog (15 %), konvensjonell (9 %) Mål om størst mulig inntekt var viktigst for de konvensjonelle. Omvendt for miljøvennlig drift. Økologene hadde mer miljøvennlige holdninger enn de konvensjonelle (generelt og syn på miljøbelastninger fra jordbruket) Økologer og konvensjonelle hadde større jordbruks- og husholdsinntekt enn de økoinspirerte 12 6

7 Gruppeforskjeller Foreningsmedlemskap % medlem ØKOLOG ØKOINSP KONV NEDLAGT Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Oikos Miljø og naturvern Gruppeforskjeller - Arealer og husdyrhold I første økologiske driftsår (etter karens): Mer jordbruksareal i gruppene økolog og konvensjonell enn de to andre Konvensjonelle brukere hadde lagt om en mindre andel av arealet enn andre I utmeldingsåret eller senest 26: Større jordbruksareal hos økologer enn hos nedlagte Flest med kornproduksjon hos økologer og konvensjonelle Færrest med mjølkeku hos de konvensjonelle Fortsatt minst andel omlagt areal hos konvensjonelle Mjølkekyr og sauer ble sjeldnere lagt om hos økoinspirerte og konvensjonelle 14 7

8 Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent Si meg hva du eter. ØKOLOG KONV = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat 1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat ØKONÆR NEDLAGT = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat 1 = Jeg prøver å kjøpe mest mulig økologisk.. 7 = Jeg kjøper aldri økologisk mat Hvor miljøvennlig er drifta hos de økoinspirerte? Økoinspirerte Økoinspirerte = Driver etter prinsippene for økologiske drift... Konvensjonelle 7 = Driver konvensjonelt jordbruk 1 = Driver etter prinsippene for økologiske drift... Konvensjonelle 7 = Driver konvensjonelt jordbruk = Bruker ikke kunstgjødsel = Bruker anbefalte mengder kunstgjødsel 1 = Bruker ikke kjemiske plantevernmidler... 7 = Bruker anbefalte doser pl.vernm. for konv. drift 8

9 Spørsmål 8 om hvorfor slutte / problem med økologisk drift SKAL BESVARES AV ALLE. For utmeldte av Debio-ordningen og de som har tenkt å melde seg ut (jf. spørsmål 7): Hvor viktig var/er følgende årsaker til at du sluttet/vil slutte med sertifisert økologisk drift? For de som fortsatt vil være Debio-godkjent på deler av eller hele drifta (jf. sp 7): Nedenfor er det listet opp mulig problemer for fortsatt økologisk drift. Hvordan vurderer du disse? Sett et kryss per linje på en skala fra 1-7 hvor 1 = Ikke viktig og 7 = Svært viktig 17 Årsaker til utmelding / problemer Rangering (skala 1-7, motiv) 18 ØKO- LOG ØKO- INSP KONV NED- LAGT Nr Variabel 1 For mye byråkrati med Debiosertifisering og kontroll For små tilskudd til økologisk landbruk Uforutsigbare politiske rammevilkår for økologisk landbruk For låge pristillegg på økologiske varer For kostbare økologiske driftsmidler (f. eks. såfrø, kraftfôr) Endringer i regelverk for økologisk drift Komplisert økologisk regelverk Utilfredsstillende økonomiske resultater Lite motiverende at økologiske varer i Stor usikkerhet/risiko om framtidig inntekt Ugrasproblemer

10 Mindre viktige årsaker til å melde seg ut Sosiale forhold som lite aksept i nærmiljøet, manglende støtte fra familie og rådgivingstjeneste, lite fagmiljø å støtte seg på Vansker med å bekjempe husdyrsjukdommer 19 1

11 Mange og utfyllende tilbakemeldinger om grunner til å melde seg ut. Et lite utvalg: Vurderte å slutte pga. et regelverk som er inkonsekvent, lite dyrevennlig og som Debios kontrollører - i hvert fall enkelte - ser ut til å sette si ære i å praktisere så firkanta og stivbeint som mulig. Det einaste eg er misnøgd med er det økologiske regelverket. Det er for lite rom for skjønn. Det er for mange og stadige endringer i regelverket. Det gjør regelverket uklart. (Tilbakekalt) krav om tett liggeunderlag for sau Løsdriftskrav for mjølkekyr Luftingskrav for okser Kan nytte kraftfôr frå andre kontinent, men ikke myse frå ega bygd 21 Flere tilbakemeldinger Drukna i ugras (kveke, høymole til tross for iherdig kamp) Mer enn halverte avlinger Eg bur i en del av landet der naturen og klimaet gjer det svært vanskelig å drive økologisk Ensidig korndyrking tilgang på husdyrgjødsel Arbeidsforbruk og økonomi Vanskelig å få tak i bl.a. økologisk såkorn/frø, mjølkeerstatning til lam Vanskelig å få solgt økologiske varer 22 11

12 Største faktiske problem ved økologisk gardsdrift, % Ja (17 problem) ØKO- ØKO- KONV NED- % Ja Faktisk problem LOG INSP LAGT 58 Priser på økologiske produkt 57 Regelverk for økologisk landbruk 56 Ugrastilstand Myndighetene som drivkraft og inspirator 51 Avlingsnivå Lønnsomhet Bønder i andre land er også skeptiske til stivbente reguleringer og sertifiseringsorganer 24 Many farmers grouse about the costs of the certification regime, largely in the form of record keeping. The regulations also do nothing to ensure the varied and conflicting ideals that gave rise to the organic movement of protecting small farms, concentrating on local production, social justice, farmworker rights, Farmers can evaluate whether to enter the organic market as a business decision, and grow organic food to the minimum standards. That is the cost of defining the movement by a set of rules governing production methods. Still, it is hard to see what the alternative might be for a recognized label. 12

13 Konklusjoner Mye annet enn økonomi motiverer mer for å drive økologisk, men bedre lønnsomhet var viktigst for de som går over til konvensjonell drift (igjen) Betydelig miljøengasjement hos mange Nesten en av fire økobønder vurderer å melde seg ut innen 5-1 år De fleste av de utmeldte er fortsatt bønder, ganske mange av dem sier de vil drive etter økologiske prinsipper uten Debio-godkjenning % målet Enda sterkere politisk ledelse og støtte trengs, jfr. handlingsplanen enda ikke ferdig Bør klargjøre bakgrunnen for 15 % målet. Dersom: markedsmulighetene: ikke driftsstøtte, men stimulere etterspørselen større produksjon av fellesgoder enn andre driftsformer: fornuftig med støtte til økojordbruket sjøl om varer selges som konvensjonell Færre miljøfordeler ved å legge om ekstensive system enn intensiv drift. Raskere strukturutvikling, stordrift stimuleres. Hva med fellesgodene og økologiske idealer? 26 13

14 Hvordan få færre til å melde seg ut? Mindre byråkrati med Debiosertifisering og kontroll Større tilskudd til økologisk landbruk Mer stabile politiske rammevilkår for økologisk landbruk Høgere merpris på økovarer og billigere driftsmidler... er motstykket til de viktigste årsakene til utmelding 27 Anbefalinger - Sertifiseringsbyråkratiet Mer veiledning og råd fra Debio-inspektører? uten å koble rådgiving og kontroll Lågere Debio-avgift? Mer rom for skjønn og sunn fornuft? Opplæring av kontrollører? Kan kontrollen forenkles? T.d. sjeldnere kontroller, mer egenerklæringer Et mer forutsigbart og enklere regelverk Må sikre forbrukertillit, samtidig som det ikke oppleves som unødig byråkratisk av gardbrukerne Økoinspirerte klagde mest over byråkratiet, antakelig de letteste å lokke tilbake/unngå å melde seg ut Gardbrukere må på forhånd opplyses at ekstra papirarbeid og administrasjon er påkrevd 28 14

15 Anbefalinger atferd og økonomi Kun bedre lønnsomhet (priser, tilskott, senke kostnader): Tiltrekker flere av de som utelukkende legger om for penga - og raskt melder seg ut igjen dersom det ikke lønner seg lenger (endra rammevilkår, får det ikke så godt til som forventa)? Forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet Bør også vektlegge de viktigste motivene for omlegging: Unngå bruk av kjemiske plantevernmidler Miljøhensyn Produsere sunnere mat til forbrukerne Interessante faglige utfordringer 29 15

Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?

Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Opting out-prosjektet (2007-08) Forskningsprosjekt finansiert av avtalepartene og Norges forskningsråd, Arealprogrammet Frafall = Opphør av sertifisert

Detaljer

Hvordan nå 15 % målet? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene?

Hvordan nå 15 % målet? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Hvordan nå 15 % målet? Frafallet blant norske øko-bønder hva er årsakene? Opting out-prosjektet (2007-08) Finansiert av avtalepartene og NFR, Arealprogrammet Et samarbeid mellom Bioforsk Økologisk Matthias

Detaljer

Opting out - Utmeldingsprosjektet

Opting out - Utmeldingsprosjektet Opting out - Utmeldingsprosjektet Reasons for opting out of certified organic production in Norway Frafallet blant norske økobønder hva er årsakene? Noen stikkord om prosjektet: Finansiering 1,6 mill

Detaljer

Utmelding av norske øko-bønder hva er årsakene? Resultater fra en spørreundersøkelse høsten 2007

Utmelding av norske øko-bønder hva er årsakene? Resultater fra en spørreundersøkelse høsten 2007 Diskusjonsnotat Nr. 2008-1 Utmelding av norske øko-bønder hva er årsakene? Resultater fra en spørreundersøkelse høsten 2007 Gudbrand Lien Ola Flaten Matthias Koesling 1 Anne-Kristin Løes 1 Norsk institutt

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON 20.10.2015 Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi FORMÅL Bakgrunn: - 2,3 prosent av kornarealet var økologisk i 2014 - Økologisk korn er etterspurt

Detaljer

Opting Out - beretninger

Opting Out - beretninger Opting Out - beretninger Bonde med sau (øko-nær) Bonde med kumelk, i dag kjøttfe (øko-nær) Bonde med grønnsaker og urter (nedleggelse) Bonde med korn (konvensjonell) Ringleder I Ringleder II Saueproduksjon

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Flere økologiske bønder? - hva mener bonden

Flere økologiske bønder? - hva mener bonden Flere økologiske bønder? - hva mener bonden Spørreundersøkelse blant norske bønder Anne Austrem Bunger Rapport 9-2019 Forfatter Tittel Prosjekt Utgiver Utgiversted Anne Bunger Flere økologiske bønder?

Detaljer

Kontaktmøte. Hvem gjør hva i Debio?

Kontaktmøte. Hvem gjør hva i Debio? Hvem gjør hva i Debio? Hvem er Debio? Kontroll- og godkjenningsinstans for økologisk produksjon siden 1986 Debio har fått delegert myndighet av Mattilsynet for å utøve tilsyn med økologisk landbruksproduksjon

Detaljer

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse

Detaljer

Evaluering av tilskudd til økologisk landbruk. Kontaktmøte NLR-Debio Gardermoen 21. november 2012 Bjørn Huso

Evaluering av tilskudd til økologisk landbruk. Kontaktmøte NLR-Debio Gardermoen 21. november 2012 Bjørn Huso Evaluering av tilskudd til økologisk landbruk Kontaktmøte NLR-Debio Gardermoen 21. november 2012 Bjørn Huso Formål med evalueringen Vurdere resultatoppnåelse, kostnads- og og forvaltninsgeffektiviteten

Detaljer

Kartlegging av flaskehalser i økologisk landbruk i Nord-Norge

Kartlegging av flaskehalser i økologisk landbruk i Nord-Norge Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 69 2007 Kartlegging av flaskehalser i økologisk landbruk i Nord-Norge En spørreundersøkelse gjennomført i Nordland, Troms og Finnmark Anne Ragnhild Thomlevold, Bastian Hoffmann,

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

«Det økologiske inn i det konvensjonelle» Georg Smedsland Søgne VGS

«Det økologiske inn i det konvensjonelle» Georg Smedsland Søgne VGS «Det økologiske inn i det konvensjonelle» Georg Smedsland Søgne VGS 26.11.18 Disposisjon Utviklinga av det økologiske landbruket fram til i dag Hvordan påvirker økolandbruket det konvensjonelle landbruket

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad Regional handlingsplan for økologisk landbruk Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad 16.10.2012 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk 2011 2013 Bakgrunn: Fylkesmannens

Detaljer

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås 25.3.2011 Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0

Detaljer

Velg dokument i innholdsfortegnelsen

Velg dokument i innholdsfortegnelsen Tilknytning til kontrollordning Økologisk skogbruk Velg dokument i innholdsfortegnelsen Til interesserte produsenter...2 Fremgangsmåte for Debio-godkjenning................3 Kontrollgebyr...4 Skjema som

Detaljer

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD Status, utfordringer, virkemidler 08.10.2008 Anne Marie Glosli, LMD Dette vil jeg snakke om: Kort status Mål, strategi, handlingsplan Utfordringer Virkemidler over jordbruksavtalen Det offentlige bør gå

Detaljer

Oppsummering prosjekt innan økologisk landbruk

Oppsummering prosjekt innan økologisk landbruk Oppsummering prosjekt innan økologisk landbruk Samrådingsmøte 15. mai 2008 Rundhaug Hotell Gunnlaug Røthe 1 Innleiing Siste 10 år mange prosjekt innan økologisk landbruk Ulike aktørar og ulikt prosjektomfang

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering

Detaljer

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 www.kun.nl.no Elli gård 6 7 Menneskene i landbruket: Brukere

Detaljer

Krav til avling i økologisk korndyrking

Krav til avling i økologisk korndyrking Krav til avling i økologisk korndyrking Hva gjør Fylkesmannen i Nord-Trøndelag når produsenter høster tilskudd og ikke avling Stjørdal 30.11.2011 Inger Skjerve Bjartnes Fylkesagronom i Nord-Trøndelag Hvem

Detaljer

Økologisk sauehold. Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe

Økologisk sauehold. Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe Økologisk sauehold Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe Politiske mål Nasjonalt mål om 15% økologisk produksjon og matforbruk innen 2015 En vesentlig andel av saueholdet skal

Detaljer

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Birte Usland, 42 år Melkeprodusent i Marnardal, Vest Agder Mange

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet er et

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62

Detaljer

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Nye bønder. En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene.

Nye bønder. En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene. Nye bønder En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene. Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført med forskningsmidler over jordbruksavtalen. Utvalget på 2352

Detaljer

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer

Detaljer

Motivasjon for økologisk kornproduksjon

Motivasjon for økologisk kornproduksjon nilf-rapport 2015 2 Motivasjon for økologisk kornproduksjon anne strøm prestvik anna birgitte milford NILF utgir en rekke publikasjoner Faste årlige publikasjoner: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk»

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

Om gjødslingsplanlegging

Om gjødslingsplanlegging Om gjødslingsplanlegging Landbruk Nordvest 6. oktober 2015 Forskrift om produksjonstilskot 1 bidra til eit aktivt og bærekraftig jordbruk 2 tilskot til dei som driv vanleg jordbruksproduksjon 4 tilskot

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøte for bønder

Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøte for bønder Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøte for bønder Formål med dette innlegget Se hva som er de vanligste grunnene til at gjødslingsplan

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk Frokostmøte Naturviterne 29.9.2016 Arne Grønlund Jordbruk er et sterkt naturinngrep Fjerning av naturlig vegetasjon Drenering Jordarbeiding Arbeide

Detaljer

Følgeevaluering av prosjektet «Økobonden skal lykkes»

Følgeevaluering av prosjektet «Økobonden skal lykkes» Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 29 2012 Følgeevaluering av prosjektet «Økobonden skal lykkes» Rapport til Statens landbruksforvaltning og styret for Forskningsmidler over jordbruksavtalen Anne-Kristin Løes

Detaljer

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:

Detaljer

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( ) Oppland som foregangsfylke for korn 4 årig prosjekt (2014-2018) Prosjektleder: Torunn Riise Jackson «Det er et mål å stimulere til velfungerende verdikjeder for økologiske produkter som kan produseres

Detaljer

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer? POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift

Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Påtrykk fra bønder og næringsorganisasjoner om at landbrukskontoret måtte profilere seg mer. Kommunedialogen 2010. Ca 400 landbrukseiendommer. 21 660 dekar jordbruksareal

Detaljer

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Aktive bønder fremtidens leilendinger? Aktive bønder fremtidens leilendinger? Stjørdal, 07.06.2017 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter Utvikling i leiejordandel

Detaljer

Hvordan lage leggingsplan?

Hvordan lage leggingsplan? en om Hvordan lage leggingsplan? Ofte er det vel anvendt tid å sette seg ned og gå systematisk gjennom driften. En bør regne gjennom konsekvensene av ideene sine. Det kan være lurt å få hjelp av en rådgiver

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK. Økonomi

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK. Økonomi HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk Bioforsk Økologisk 2007 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk Tingvoll

Detaljer

Produksjonstilskot. Kjellfrid Straume og Solfrid Mygland Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter vinter/vår 2016

Produksjonstilskot. Kjellfrid Straume og Solfrid Mygland Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter vinter/vår 2016 Produksjonstilskot Kjellfrid Straume og Solfrid Mygland Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter vinter/vår 2016 Forvaltning av jordbruksavtalemidlane Riksrevisjonen Bondelaget Bonde- og småbrukarlaget

Detaljer

Økologisk handlingsplan

Økologisk handlingsplan Økologisk handlingsplan 2010-2015 Innholdsfortegnelse Innledning. side 3 Utfordringer og problemstillinger.. side 5 Jord- og husdyrbruket side 5 Omsetning side 6 Prosjekter. side 7 Målsettinger og strategier..

Detaljer

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen Er vi beredt? Kompetanse og ressurser Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen Vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk, 2017-kroner, ensidige driftsformer melka er stabil. driftsgranskingene Landbruksmøte

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Da prøver vi oss på en ny utgave av ØKO-Nytt. God lesing samtidig som vi ønsker dere alle en riktig god påskehøgtid.

Da prøver vi oss på en ny utgave av ØKO-Nytt. God lesing samtidig som vi ønsker dere alle en riktig god påskehøgtid. ØKO-Nytt fra TINE Til alle økologiske melkeprodusenter i TINE Da prøver vi oss på en ny utgave av ØKO-Nytt. God lesing samtidig som vi ønsker dere alle en riktig god påskehøgtid. MVH Terje Øen, nasjonal

Detaljer

Produksjonsøkonomi Veksthusgrønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Produksjonsøkonomi Veksthusgrønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Produksjonsøkonomi Veksthusgrønnsaker Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Omsetning og markedet Målet med å dyrke økologisk Økonomiske forskjeller øko konvensjonell Faktorer som

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 02.09.2015 kl. 10.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer

Detaljer

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jo mere vi er sammen - Partner si involvering i gardsdrift Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 Elli gård 5 Pilotprosjekt 2010-13 Prosjektet skal: Utvikle rutiner og metoder

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk. Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk. Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart En av strategiene for å øke produksjon og forbruk av økologisk mat, landbruksdepartementes

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2018 H E D M A R K O G O P P L A N D

Trender i norsk landbruk 2018 H E D M A R K O G O P P L A N D Trender i norsk landbruk 2018 H E D M A R K O G O P P L A N D Trender i Norsk Landbruk O m u n d e r s ø k e l s e n - Spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere - Gjennomført hvert annet år siden 2002,

Detaljer

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Planbeskrivelse Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Generelle økologimål og utvikling i økologisk produksjon Landet De første produksjonstilskuddene til økologisk drift ble etablert

Detaljer

0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS)

0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS) Til bønder i Østfold Kurs for bønder i Østfold mandag 23. februar 2015 Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og OIKOS Program 0900 Velkommen.

Detaljer

Innspill til jordbruksoppgjøret 2014

Innspill til jordbruksoppgjøret 2014 Til: Landbruks- og matdepartementet Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Innspill til jordbruksoppgjøret 2014 Oikos - Økologisk Norge - og Debio fremmer i fellesskap innspill til jordbruksoppgjøret

Detaljer

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Nasjonale mål Regjeringen har satt et mål i Soria Moriaerklæringen: 15% økologisk landbruk i Norge innen 2020. Dette er for å gjøre landbruket

Detaljer

Landbruks- og matdepartementet Ås, 21. mai 2010 Postboks 8007 Dep 0030 OSLO

Landbruks- og matdepartementet Ås, 21. mai 2010 Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf.: 902 03 317 * Faks: 64 94 22 99 Bankgiro 1080 17 49017 Org.nr.: 971 255 684 MVA www.lr.no * lr@lr.no Landbruks- og matdepartementet Ås, 21. mai 2010 Postboks 8007

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017 Krav til gjødslingsplanlegging Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving 29. mars 2017 Lars Martin Hagen Fylkesmannen i Hedmark REGELVERK VEDR. GJØDSLINGSPLANLEGGING:

Detaljer

Økonomi og bedriftsledelse

Økonomi og bedriftsledelse Kurs: Landbrukshelga 26 januar 2013 Økonomi og bedriftsledelse Økonomistyring og samarbeidsformer! Foredragsholder: Jens Kristian Nyerrød Vorma Økonomi & Regnskap SA Sparebankgården 2150 Årnes 1 Fra lønnstager

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Innspill til arbeidet med ny Stortingsmelding, onsdag 6. juni 2010 Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Audun Korsæth Forskningsleder

Detaljer

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Økologisk sauekjøttproduksjon i Troms og Finnmark 2004-2006

Økologisk sauekjøttproduksjon i Troms og Finnmark 2004-2006 Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 18 2007 Økologisk sauekjøttproduksjon i Troms og Finnmark 2004-2006 Sluttrapport Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor Frederik

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og grøfteøkonomi. Fagseminar, Tynset, 9. februar Forskar Ola Flaten

Mekaniseringsøkonomi og grøfteøkonomi. Fagseminar, Tynset, 9. februar Forskar Ola Flaten Mekaniseringsøkonomi og grøfteøkonomi Fagseminar, Tynset, 9. februar 2012 Forskar Ola Flaten Mekaniseringskostnader Av totale kostnader (unntatt ulønna arbeid) utgjør årlige maskinkostnader i gjennomsnitt:

Detaljer

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!

Detaljer

Satsning på økologisk korndyrking. - Hva gjør Felleskjøpet Agri. ved Amund Dønnum Prosjektleder

Satsning på økologisk korndyrking. - Hva gjør Felleskjøpet Agri. ved Amund Dønnum Prosjektleder Satsning på økologisk korndyrking - Hva gjør Felleskjøpet Agri ved Amund Dønnum Prosjektleder FKA gjennomfører løft på økologisk mottak av korn i sesong Økologisk korn i sesong: Lena Larvik Askim Eidsvoll

Detaljer

Økobønder i Trøndelag

Økobønder i Trøndelag Økobønder i Trøndelag Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon i Trøndelag Gunnar Nossum TFoU-rapport 2015:18 Tittel Forfatter : ØKOBØNDER I TRØNDELAG. Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon

Detaljer

https://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/selanseringen-av-unge-bonders-psykiske-helsearticle100641-3805.html?offset4078=24 Unge bønder i Norge Antall personlige brukere i landbruket (Kilde: SSB og deres statistikk

Detaljer

Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive?

Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive? Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive? Hans Haga Kristian Lindblad Øivind A. Nilsen Bjørn Gunnar Hansen Bygd på ei masteroppgåve ved Norges Handelshøgskole

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag 1 av 5 Østfold og Akershus Bondelag Vår saksbehandler Karoline Fjeldstad 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Detaljer

Satsning på økologisk. - Hva gjør Felleskjøpet Agri

Satsning på økologisk. - Hva gjør Felleskjøpet Agri Satsning på økologisk - Hva gjør Felleskjøpet Agri FKA gjennomfører løft på økologisk mottak i sesong Økologisk korn i sesong: Lena Larvik Askim Eidsvoll Fra 1. oktober også mottak av økologisk korn ved:

Detaljer

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Til bønder i Oslo og Akershus Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og SABIMA

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Økologisk landbruk Mål og virkemidler

Økologisk landbruk Mål og virkemidler Økologisk landbruk Mål og virkemidler Guro Bolstad Disposisjon Nytt politisk regime Årets jordbruksoppgjør Økologisk Regelverk og forskrifter Foto: Lise von Krogh /Matmerk 2 Stortingsvalget 2013 Borgerlig

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Troms

Handlingsplan for økologisk landbruk i Troms Handlingsplan for økologisk landbruk i Troms 2008 2012 Foto: Ola Røe 1. Innledning Økologisk landbruk og forbruk er en del av Soria Moria- erklæringen der målet er at 15 % av matproduksjonen og matforbruket

Detaljer

November 2011 - October 2013. Tema: Økologisk mat

November 2011 - October 2013. Tema: Økologisk mat November 2011 - October 2013 Tema: Økologisk mat Hva er økologisk mat Prinsippene for økologisk landbruk HELSE-prinsippet Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

Landbrukets bidrag til renere vassdrag

Landbrukets bidrag til renere vassdrag Landbrukets bidrag til renere vassdrag - Hvordan balansere utfordringene klima/miljø/matproduksjon Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 71 grader nord Total areal:

Detaljer

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011 Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk 1. Bakgrunn for prosjektet Miljø og landbruk er et felles landbrukskontor for de fire deltakerkommunene i Midtre

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche VOL 2 - NR. 3 - MARS 2016 Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche Strategi for økt matproduksjon i Gjemnes kommune Mål Visjon Hovedmål Strategi

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Siste nytt fra Mattilsynet om økologiregelverket

Siste nytt fra Mattilsynet om økologiregelverket Siste nytt fra Mattilsynet om økologiregelverket Kontaktmøte for region Nord- og Midt-Norge 27.10.10 Mattilsynet Monica Stubberud Rådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Status for nytt økologiregelverk

Detaljer

Nordnorsk landbruk, næringsstruktur og inntektsgrunnlag. Lars Rønning

Nordnorsk landbruk, næringsstruktur og inntektsgrunnlag. Lars Rønning Nordnorsk landbruk, næringsstruktur og inntektsgrunnlag i gårdshusholdet Lars Rønning Undersøkelse om aktivitet på gårdsbruk Hovedproblemstilling: Hvilken betydning har gårdshusholdene for næringsutvikling

Detaljer

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad ECN260 Landbrukspolitikk - Hvorfor eget emne? Hvorfor fortjener dette politikkområdet et eget kurs? - Hva er «politikk»? Definisjoner - Hvordan? - Opplegget 2018 Sigurd Rysstad Tittel på presentasjon Norges

Detaljer