Nore og Uvdal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nore og Uvdal kommune"

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Foto: Emilie Bølviken Rådmannens årsrapport Mars 2014

2 INNHOLD Side Innledning...3 Utvikling folketall...5 Økonomisk analyse og nøkkeltall...6 Det kommunale styringssystem...13 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter...14 Skole, barnehage og kultur...22 Helse, sosial og barneverntjenester...29 NAV Numedal...41 Pleie, rehabilitering og omsorg...44 Næring. Miljø og kommunalteknikk...57 Likestilling...70 Sykefravær...72 AFP Alderspensjon...73 Investeringer...74 Side 2

3 VEKST OG TRIVSEL I NORE OG UVDAL Innledning Årsrapport for Nore og Uvdal kommune legges med dette frem for politiske organer. har vært preget av stor aktivitet på alle tjenesteområder innen kommunen. Årsrapporten er derfor et godt verktøy for politikerne til å gjennomgå administrasjonens arbeid gjennom året, og som sammen med regnskapstallene gir en grundig oversikt over kommunens aktiviteter målt opp mot vedtatte forutsetninger og prioriteringer. Årsrapporten skal være en informasjonskilde og redskap for kommunestyret, men det er også en kilde for publikum og offentligheten i det øvrige som måtte ha interesse av å kjenne mer inngående til kommunens allsidige virke. Økonomi Regnskapet for er lagt frem med et driftsmessig mindreforbruk på kr. 2,9 millioner kroner. Netto driftsresultat er positivt med 18,2 millioner kroner, noe som utgjør 5,5 pst. av totale inntekter. Dette er høyere enn i 2012, og ligger fremdeles over fylkesmannens anbefalinger der driftsresultatet over tid bør ligge mellom 3-5 pst. Netto lønnsutgifter økte med hele 11,9 pst fra Økningen kan forklares ved at Nore og Uvdal kommune ble vertskommune for barneverntjenesten i Numedal, samt at privat legekontor ble kommunalt med overdragelse av stillingshjemler. Gjeldssituasjonen i Nore og Uvdal kommune er betydelig. Sammenliknet med 2012 holder gjeldsnivået seg på et forsvarlig nivå, men det må settes av store beløp i driftsregnskapet til renter og avdrag for å klare betjene låneforpliktelsene. Det bør være et langsiktig mål å jobbe med strategier for å få redusert kommunens fremtidige låneforpliktelser. Kommunens aktiviteter i Det har vært stor tjenesteproduksjon innenfor alle kommunens virkeområder i. Noen hovedlinjer i aktiviteter og hendelser i oppstilles her: Det har vært fokusert på styrking av kommunens IKT-systemer som en viktig ressurs i å effektivisere kommunens arbeid. Dette arbeidet vil fortsette målrettet i Videre har servicetorget blitt en tydeligere førstelinje for kommunens brukere, det være seg innen fagspesifikke områder eller gjennom informasjon og internettfunksjoner. Det satses bredt og godt på kulturområdet. Middelalderuken i Numedal hadde økt oppslutning i, det er flittig bruk av kommunens bibliotek, og det er stadig god rekruttering innen kulturskolen. Nore og Uvdal museum hadde også stor aktivitet i. Uvdal stavkirke er et utvilsomt trekkplaster i denne sammenheng. Ungdomsklubben fikk 3 nye ansatte høsten og det satses godt på idrettsfronten. Kulturtilbudet i kommunen er et viktig satsningsområde for økt trivsel og velferd blant kommunens innbyggere. Målet om full barnehagedekning er nådd, og det jobbes godt på skolene. En utfordring på skoleområdet er en formidabel økning i elever som trenger særskilt norsk og elever som har krav på spesialundervisning og egen assistent. Etter nedleggelsen av Nore skole har også et økt antall elever til Rødberg skole forårsaket behovet for flere klasser. Dette sammen med en fordyrende skyssordning for elever med lang reisevei har ført til et merforbruk i enn budsjettert på grunnskolen. Faglig sett har derimot sammenslåingen blitt en god løsning, både for ansatte og elver Side 3

4 Kommunestyret vedtok i sak 103/12 å midlertidig overføre elevene ved Nore skole til Rødberg skole. I utgangspunktet lå det et økonomisk innsparingspotensiale her, men politikerne vedtok også å beholde ressursene på skoleområdet. Det ble i opprettet to nye seksjoner innen fagavdelingen Helse, sosial og barnverntjenester: En interkommunal barneverntjeneste med barnevernleder og kommunal legetjeneste med egen kontorleder. Det har i løpet av året vært jobbet aktivt med å utvikle disse seksjonene til robuste og stabile enheter. Ved utgangen av ble det vedtatt en egen legevaktordning i Nore og Uvdal, denne ordningen skal på plass i løpet av våren I omsorgsektoren er det betydelig vekst i antall brukere og besøk innen hjemmesykepleien. Følgen av dette er at presset på Bergtun omsorgssenter har avtatt. Effekten er positiv i det at antall liggedøgn går ned ved institusjonen, men også fordi hjemmesykepleien oppleves som særlig positiv for de brukere som kan nyttiggjøre seg dette. Det er stor vekst i antall yngre brukere, mange av disse har særlig behov for ressurskrevende helse- og omsorgtjenester. Dette krever et økt fokus på faglig kompetanse, og et bedre boligtilbud enn det kommunen kan tilby i dagens situasjon. Dette blir et viktig satsningsområde i Innen næring, miljø og kommunalteknikk har vært et særlig hektisk år, med stor aktivitet på driftssiden, men også et betydelig antall investeringsoppgaver. Videre har det vært høyt fokus på kommuneplanarbeidet. Arbeidet med de ulike kommunedelplanene har vært krevende, dels begrunnet utfra interne forhold hos konsulenter, men også på bakgrunn av innsigelser fra forskjellige høringsinstanser. Målet er å ferdigstille flere kommunedelplaner i Landbruket har vært inne i interessante fremtidsrettede prosjekter, både innen kjøttproduksjon og matopplevelser. Skogbruket har derimot merket en viss nedgang i nedleggelsen av Sødra Cell på Tofte fikk merkbare ringvirkninger, også i Numedal. Aktiviteten i lokalt næringsliv har vært bra i. Store anleggsarbeider fortsetter ved Tunhovddammen, ved Rødkjønnan i Pålsbufjorden og på Sønstevannsdammen. Hjørnesteinsbedriften Uvdal Maskinfabrikk har også høy aktivitet i og gir god sysselsettingseffekt i kommunen. En mer spesifikk beskrivelse av kommunens tjenestetilbud følger under i omtalen til den enkelte avdeling i kommunen. Rådmannen ønsker med dette å takke alle ansatte som hver dag gjør en stor innsats for at kommunen gjør det beste for sine innbyggere, næringsliv og fritidsbeboere. Mars 2014 Alexander Ytteborg Rådmann Side 4

5 Utvikling folketall Som oversikten under viser har det vært en befolkningsøkning på 26 personer det siste året og 54 i løpet av de fem siste årene. Folketallet er pr : Folkemengde Sammensetning aldersgrupper pr 1.7.hver år: Endring Endring Folkemengde siste året 2009/ år år år år år over 90 år Som tabellen viser gjelder denne spesifiseringen den 1.7. hvert år. Tendensen er likevel klar, det er en økning i de eldste aldersgruppene og en redusering i de yngste. Tabellen under viser endringen i folketallet de siste fem år med fødte, døde, innflytting og utflytting: Som tabellen viser er det fødselsunderskudd alle fem årene og det er positive tall på netto innflytting i alle årene. I 2012 var det reduksjon i folketallet mens det er en økning de andre årene. I var økningen 26 personer. Side 5

6 Økonomisk analyse og nøkkeltall 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen beskrives kommunens balanseregnskap, investeringsregnskap og driftsregnskap for. Avslutningsvis er det tatt med enkelte begrep/nøkkeltall for dermed å vise hvordan kommunens finansielle stilling har utviklet seg de siste årene. Alle tall er oppgitt i hele 1000 kroner. 2. Balansen Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Alle anskaffelser av varige driftsmidler blir aktivert i balansen med anskaffelseskost. Det er foretatt avskrivninger på kommunens eiendommer. Balansen gir et reelt bilde av utviklingen av kommunens omløpsmidler, lang- og kortsiktig gjeld. De bokførte beløp for omløpsmidler gir et godt grunnlag for å vurdere kommunens likvide stilling. Balanse Eiendeler: Omløpsmidler: Kasse, bank, post Kortsiktige fordringer Aksjer og andeler Premieavvik Sum omløpsmidler Anleggsmidler: Aksjer, obligasjoner Pensjonsmidler Langsiktig utlån Faste eiendommer, utstyr, maskiner Sum anleggsmidler Sum eiendeler Gjeld: Kortsiktig gjeld Premieavvik Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Sum gjeld Egenkapital: Fond Annen egenkapital (kapital + resultat) Sum egenkapital Sum gjeld og Egenkapital I forbindelse med analysen av balanseregnskapet ser vi nærmere på utviklingen av kommunens pensjonsforpliktelser, langsiktige gjeld, fondsmidler og arbeidskapital. 2.1 Pensjonsforpliktelse Kommunen har sine pensjonsforsikringer hos Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Pensjonskassene har laget følgende beregninger: Estimat påløpte pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelser inkl avgift Side 6

7 Tabellen viser kommunens regnskapsførte pensjonsforpliktelser pr I følge aktuarberegninger (estimat) er fremtidige pensjonsforpliktelser 337 millioner kroner, mens innestående pensjonsmidler er på 255 millioner kroner. Det vil si en underdekning på 81,9 millioner kroner. Tallene i balanseregnskapet før 2011 kan ikke direkte sammenlignes med 2011 til da det ble endringer i regnskapsføringen fra Endringen består i at gjenstående akkumulert estimatavvik skal balanseføres i sin helhet fra regnskapsåret 2011, mens før 2011 var det anledning til å fordele balanseføringen av estimatavvik over 15 år. Akkumulert premieavvik: Opparbeidet differanse mellom innbetalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad. Her er pensjonskostnad beregnet til det «jevne nivået». Ny beregning foretas hvert år. Dersom det er innbetalt mer pensjonspremie enn beregnet kostnad til det «jevne nivået» blir differansen inntektsført i driftsregnskapet mot balansekonto i aktiva (kortsiktig fordring). Ordningen er begrunnet med at årsregnskapet dermed blir mer riktig. Premieavvik: Aktiva, til utgiftsføring i drift Passiva, til inntektsføring i drift Netto til utgiftsføring: Tabellen over viser akkumulert premieavvik og viser at vi pr har ført 8,4 millioner kroner i fordring som skal utgiftsføres i driftsregnskapet de nærmeste årene. For 2014 vil utgiftsføringen være ca kroner. 2.2 Langsiktig gjeld Størrelsen på kommunens langsiktig gjeld (eks. pensjonsforpliktelser) er en god pekepinn på den økonomiske handlefrihet i tiden som kommer. Lav lånegjeld medvirker til større handlefrihet. Kommunens langsiktige gjeld pr er 138,9 millioner kroner. Av dette utgjør 6,9 millioner kroner startlån (lån til videre utlån). Lånegjelden er betydelig og har sammenheng med store låneopptak til Bergtun omsorgssenter og Rødberg skole. Lånegjelden gjør at store beløp i driftsregnskapet er bundet opp til rente og avdrag. I ble det foretatt låneopptak på 10,5 millioner kroner til investeringsformål jfr budsjett. Det er betalt 7,7 millioner kroner i vanlig avdrag og 1,6 millioner kroner i ekstraordinære avdrag i. Langsiktig gjeld Lånegjeld pr Nye låneopptak Avdrag Ekstraordinære avdrag Lånegjeld Etableringslån, videre utlån Netto lånegjeld lånegjeld i % av løpende inntekter: Nore og Uvdal: 38,9 % 35,2 % 28,8 % 28,1 % Rollag: 26,6 % 28,5 % 33,2 % 30,7 % Flesberg: Kostragruppe 3: 33,7 % 63,8 % 33,6 % 66,4 % 30,9 % 67 % 31,9 % 66,5 % Buskerud 44,5 % 44,9 % 44,7 % 41,3 % Landet uten Oslo 65,5 % 65,9 % 65,7 % 66,6 % Tabellen over viser utviklingen av kommunens netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter de fire siste år, sammenlikning med de andre Numedalskommunene, kostragruppe 3, Buskerud og landet uten Oslo. Side 7

8 2.3 Fondsmidler Fondsmidler er avsetninger kommunen har foretatt i tidligere regnskapsår eller i regnskapsåret. Fond Fond pr Korrigert IB 2010 (kommuneskogen) Bruk i året Avsatt i året Fond Som tabellen viser har kommunen 42,8 millioner kroner i fondsmidler ved utgangen av. Dette er 8,6 millioner mer enn ved utgangen av Fondsmidlene grupperes i Disposisjonsfond, Ubundne investeringsfond, Bundne investeringsfond og Bundne driftsfond. Tabellen nedenfor viser fondene fordelt i henhold til denne grupperingen. Den viser også at av fondsmidlene på 42,8 millioner kroner er 23,1 millioner kroner disponert eller bundet til spesielle formål, mens 19,7 millioner kroner er til kommunestyrets disposisjon. Disposisjonsfond (inkl. kraftfond) Til disposisjon Tidligere disponert Ubundne investeringsfond Tidligere disponert Bundne investeringsfond 559 Øremerket tilskudd Bundne driftsfond Tidligere disponert Div.øremerket fond og tilskudd Sum fond til disposisjon Arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og har som funksjon å virke som en likviditetsreserve for å fange opp forsinkelser mellom inn- og utbetalinger. I tillegg vil arbeidskapitalen inneholde reserver (fondsmidler) som kan benyttes til fremtidige investeringsformål. Endringen i arbeidskapitalen tilsvarer differansen mellom tilgang og bruk av midler, og er et interessant uttrykk for utviklingen av kommunens likviditet. Tabellen viser endringen i kommunens arbeidskapital i perioden 2010 til. Arbeidskapital Endring i omløpsmidler Endring i kortsiktig gjeld Endring i arbeidskapital I er arbeidskapitalen økt med 5,1 millioner kroner. Det vil altså si at kommunen har anskaffet 5,1 millioner kroner mer enn hva som er brukt av midler dette året. Økningen har bl.a. sammenheng med økning av fondsmidlene. Side 8

9 3. Investeringsregnskap Forskriftene setter et klart skille mellom løpende drift og investeringer. Investeringsregnskapet viser utgiftene til investeringer og utlån og hvordan disse utgiftene og utbetalingene er finansiert. Kommunens brutto investeringer i utgjør 28,8 millioner kroner. Tabellen nedenfor viser investeringsregnskapet for de fire siste årene. Investeringsregnskapet 2 A Brutto investeringsutg Utlån og kjøp av aksjer Avdrag på lån Dekning av tidligere merforbruk Avsetninger Sum finansieringsbehov Bruk av lån Salg av fast eiendom Tilskudd til investeringer Mottatt avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overføring fra driftsregnskapet Bruk av tidl. avsetninger Sum intern finansiering Sum finansiering Udekket Finansieringen viser overføring fra driftsregnskapet med 4,4 millioner kroner. I budsjettet var det lagt opp til overføring av midler med 2,4 millioner kroner. Overføringen ble større fordi andel på 80 % av momskompensasjon skal overføres og denne var større enn budsjettert. Salg av fast eiendom utgjør 2,2 millioner kroner i. Salget gjelder 3 boligtomter og innløsing av 8 festetomter i kommuneskogen. Videre er 6,5 millioner kroner finansiert med tidligere avsetninger, herav 3,6 millioner kroner av disposisjonsfond, 2,4 millioner av næringsfond og 0,5 millioner kroner av ubundne investeringsfond. Det er finansiert 14,3 millioner kroner fra eksterne lånemidler. Det vil hvert år være prosjekter som går over i neste år og dermed også bevilgningen til disse prosjektene. I år var vårt anslag at dette ville bli 28,6 millioner kroner i tråd med K-sak 84/. Ved avslutning av investeringsregnskapet for ser vi at denne overføringen ble 2 millioner kroner høyere enn resterende på overførte prosjekter. Dette bløpet ligger dermed som en reserve i investeringsbudsjettet for En fullstendig oversikt over alle investeringsprosjekter i og overføringer av ubrukte midler til 2014 på de prosjektene som ikke er ferdigstilt, er oppsummert i egen oversikt på slutten av dette dokumentet. Investeringsregnskaper er oppgjort i balanse. 4. Driftsregnskap Driftsregnskapet viser størrelsen på de løpende driftsinntekter og driftsutgifter og inneholder sentrale størrelser som brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For å se utviklingen over tid, presenteres ovennevnte størrelser for de fire siste år. Side 9

10 Brutto driftsresultat viser forholdet mellom de løpende inntekter og utgifter knyttet til driften. Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Netto driftsresultat forteller hvor mye kommunen har igjen til interne avsetninger og investeringer. Regnskapsresultatet (Ikke disponert netto regnskapsresultat) fremkommer når vi korrigerer netto driftsresultat for interne avsetninger og bruk av tidligere avsetninger. Resultatstørrelsen forteller imidlertid lite om hvordan den økonomiske utviklingen har vært, men heller mer om samlet avvik i forhold til budsjett. Tabellen nedenfor viser kommunens driftsresultat for de fire siste år. Driftsregnskap - Økonomisk oversikt Skatteinntekter Rammetilskudd Eiendomsskatt Andre generelle statstilskudd Andre overføringer Andre overføring med krav om motytelse Konsesjonsavgifter Brukerbetaling, andre salgs- og leieinntekter Sum disponible frie inntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finanstransaksjoner: Renteutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteinntekter Avdrag på innlån Mottatt avdrag på utlån Utlån sosial og næring Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Regnskapsresultat: Overf. til investeringsregn Netto bruk/avsetninger fond ikke disponert netto driftsresultat ND i % av sum innt. 5,1 % 6,1 % 5,4 % 5,5 % Driftsregnskapet for er oppgjort med 2,9 millioner kroner i mindreforbruk. Netto driftsresultat er positivt med 18,2 millioner kroner som utgjør 5,5 % av totale inntekter. Avvik revidert driftsbudsjett og driftsregnskap: Etat (T) Opprinnelig budsjett Revidert budsjett Regnskap Avvik Helse, sosial og barnevern Nore kirkelig fellesråd Museumsstyret NAV - Numedal Pleie, rehabilitering og omsorg Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Skole, barnehage og kultur Næring, miljø og kommunalteknikk Merforbruk drift alle fagavdelinger Driften i fagavdelingene har merforbruk på 1,5 millioner kroner i forhold til bevilget budsjettet for. De negative avvikene gjelder spesielt fagavdelingene; Sentrale styringsorganer med fellesutgifter, Næring, miljø og kommunalteknikk og skole, barnehage og kultur. Viser for øvrig til fagavdelingenes egne kommentarer i årsrapporten. Side 10

11 Andre utgifter og inntekter har følgende avvik: Etat (T) Opprinnelig budsjett Revidert budsjett Regnskap Avvik Premieavvik / amortisering Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Andre overføringer fra staten Eiendomsskatt på verker og bruk Salg av konsesjonskraft Renter og avdrag Overføring til investeringsregnskapet Momskompensasjon investering Bruk av tidligere avsetninger Avsatt til fond Motpost avskrivninger Regulering lønn og arbeidsavtaler Sum andre utgifter og inntekter Udisponert i Som vi ser av oversikten over påvirkes resultatet bl.a. av følgende: Merinntekter ved inntektsføring av premieavvik på 1,8 million kroner. Økt skatteinngang i forhold til budsjett og redusert rammetilskudd (i hovedsak økt bidrag til inntektsutjevning pga økt skatteinngang). Høyere renteinntekter enn budsjettert i tillegg til inntektsføring av avdrag fra Nore Energi på 0,5 millioner kroner som ikke var budsjettert. Momskompensasjonen av investeringer er over budsjett og dermed også overføringen fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Momskompensasjonen er overført med andel på 80 % i tråd med forskriftens krav. Avsetninger er gjennomført i tråd med budsjettvedtak. Regnskapet avsluttes med mindreforbruk på 2,9 millioner kroner. Lønnsutgifter: Som det framkommer av tabellen under utgjør lønnsutgiftene 60 % av sum driftsutgifter som er det samme nivå som tidligere år. Endring / Sum lønn og godtgjøringer Pensjon og arbeidsgiveravgift Totale lønnsutgifter Ref. sykelønn etc Netto lønnsutgifter Lønn i % av sum utg. 59 % 61 % 60 % 60 % Sykepenger i % av sum lønn 2,4 % 1,8 % 3,1 % 2,8 % Netto lønnsutgifter (lønn inkl. pensjon, arbeidsgiveravgift, fratrukket refusjon folketrygden) økte med 22,4 millioner kroner eller 11,9 % fra 2012 til. Den store økningen fra 2012 til kan bl.a. forklares ved at Nore og Uvdal kommune ble vertskommune for barneverntjenesten i Numedal fra 1. november 2012 og at privat legekontor ble kommunalt med overdragelse av stillingshjemler. Refusjon fra folketrygden utgjør 5,4 millioner kroner eller 2,8 % av sum lønn i. Av refundert beløp fra NAV gjelder 1,3 millioner kroner fødselspenger i. Side 11

12 5. Nøkkeltall 5.1 Skattedekningsgrad Skattedekningsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter (skatter er skatt på inntekt, naturressursskatt og eiendomsskatt) og kan være et mål på kommunens avhengighet av andre overføringer som bl.a. rammetilskudd Skatteinntekter inkl. eiendomsskatt Driftsutgifter Skattedekningsgrad 43,0 % 39,3 % 38,2 % 37,1 % Eiendomsskatt på 44 millioner kroner er her en del av skatteinntektene. Tabellen viser at 37,1 % av utgiftene finansieres med skatteinntekter. Skattedekningsgraden er redusert med 1,1 prosentpoeng fra 2012 til. Nedgangen fra 2010 er en styrt nedgang fra staten. Fra 2011 legges det opp til at en større andel av kommunesektoren skal finansieringen av rammetilskudd ovf fra staten og en mindre andel fra skatt på inntekt. Reguleringen gjøres ved at kommunen beholder en mindre andel av skatteinntektene. 5.2 Netto resultatgrad Netto resultatgrad forteller hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til finansiering av investeringer og til avsetninger Driftsinntekter Netto driftsresultat Netto resultatgrad 5,1 % 6,1 % 5,4 % 5,5 % Netto resultatgrad er i 5,5 %. Dette er økning med 0,1 prosentpoeng fra Fylkesmannens anbefaling er at kommunen minimum bør ha 3 4 % netto driftsresultat for å kunne ha et handlingsrom ved eventuelt reduserte inntekter eller utfordringer i driften som trenger økte rammer. 5.3 Likviditetsgrad Likviditetsgrad Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1,7 1,9 2,2 2,2 Likviditetsgrad 1 måler bedriftens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsgrad 1 bør være større enn 1,5. Som vi ser av tabellen over er likviditetsgraden til Nore og Uvdal kommune 2,2 i. Den anbefalte likviditetsgraden er ikke absolutt, men gir en indikasjon på sunnhet i kommunens økonomi. Kommunes likviditet oppleves som god og stabil. Side 12

13 Det kommunale styringssystem Politisk struktur: Kontrollutvalg Kommunestyret 23 Formannskapet 5 Næring, miljø og kommunalteknikk 7 Livsløp og kultur 7 Kulturarvstyret 5 Nore og Uvdal kommune har formannskapsmodell med 2 utvalg. Av kommunestyrets 23 representanter er 5 i formannskapet. I tillegg finnes det særskilt utvalg som administrasjonsutvalget som ivaretar det partssammensatte arbeidet med arbeidstakerorganisasjonene. Møtene i kommunestyret, formannskapet og utvalg er åpne for publikum. Kommunestyrets møter overføres direkte på nett og lagres i søkbart videoarkiv for alle. Administrativ organisering: Rådmann Økonomi (Numedal) Kommuneadvokat Sentrale styringsorganer og fellestjenester Skole, barnehage og kultur Pleie, rehabilitering og omsorg NAV Numedal Helse, sosial. Barnevern for Numedal Næring, miljø og kommunal-teknikk Administrativt har Nore og Uvdal kommune en etatsmodell (fagavdelinger) der myndighet er delegert fra rådmannen til fagsjefer i tjenesterelaterte, økonomiske og personalmessige saker innen hver fagavdeling. Oversikten viser også antall mellomledere innen hver fagavdeling. Side 13

14 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Økonomi: Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto drift , , ,- Kommentarer: Regnskapet for viser merforbruk på ca. kr. 2.1 mill. Dette kan relateres til merforbruk på flere hovedområder: Politisk virksomhet viser et merforbruk på ca. kr ,-. Budsjettet for ble øket i forhold til merforbruk i 2012, men totalen viser likevel et merforbruk. Revisjonen har et overforbruk på ca. kr ,- som kan relateres til gjennomførte forvaltningsrapporter i. Det har vært stor aktivitet i forhold til helse, miljø og sikkerhetsarbeid. Arbeidet med oppfølging av sykemeldte er prioritert og har hatt fokus også i. Andre utgifter/inntekter er det totalt et merforbruk på ca. 1.1 mill. kroner. Frankeringsutgifter viser merforbruk på ca. kr ,-. Noe av dette er anvist seint i og vil blir brukt i Posten inneholder også frankering av Ferie og fritid, samt utgifter til Frivilligsentralens utkjøring av saksdokumenter. Kontingenter viser merforbruk på ca. kr ,-. Årsaken til dette er bl.a. at kontingent for medlemskap i LVK for 2012 er belastet med kr ,-. Konsulenttjenester har merforbruk på kr ,-. Forbruket dekker i hovedsak tjenester i forbindelse med tilsetting i rådmannsstillingen og tjenester i forbindelse med eiendomsskattetakst. IKT viser noe merforbruk i. Årsakssammenhengen er økte utgifter til lønn til ekstraarbeid og overtid, dette er det tatt høyde for i 2014, samt merutgifter til driftsavtaler med datasentraler. På øvrige ansvar er det mindre avvik, positive og negative. Politisk aktivitet: Utvalg: Møter Saker Møter Saker Møter saker Kommunestyret Formannskapet NMK LK (HSO, SBK 2011) Energiutvalget Kulturarvstyret Sum Oversikten viser en samlet oversikt over politisk møtevirksomhet i. Utfyllende årsrapport fra politisk sekretariat er sendt samtlige medlemmer i kommunestyret, formannskapet og hovedutvalgene m.m. Side 14

15 Personal : Personal Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer IKT 2,4 3 2,4 3 2,4 3 Servicekontor / arkiv 4,8 5 4,8 5 4,8 5 Sentraladministrasjonen Rådmannskontor 2,2 3 1,2 2 1,2 2 Sum 13, , ,4 14 Fagavdelingen for sentraladministrasjonen og fellesfunksjoner omfatter sentrale personalfunksjoner, politisk sekretariat, sekretariat og saksbehandling for administrasjonsutvalget, ansettelsesutvalget, kommunens forhandlingsutvalg og arbeidsmiljøutvalget. I tillegg er beredskapskoordineringen og overformynderiet lagt til fagavdelingen. Fagsjef var kst. rådmann i deler av. Rådmannskontoret er organisert med rådmann og kommuneadvokat i 20 % stilling i. Kommunens forhandlingsutvalg har gjennomført lokale lønnsforhandlinger med hjemmel i Hovedtariffavtalens kap. 3 og kap. 5. Det ble oppnådd enighet med alle de arbeidstakerorganisasjonene som hadde fremmet krav. Administrasjonsutvalget har behandlet seks saker i. Ansettelsesutvalget er delegert myndighet til å foreta ansettelser i stillinger opp til fagsjefnivå, og har i behandlet 28 tilsettingssaker med en god del intervjuer. Turnover i stillingene har vært forholdsvis stabilt, dog slik at PRO og skole/barnehage har de fleste tilsettingene. En oversikt over aldersfordelingen blant kommunens ansatte mellom 60 og 67 år er tatt inn bak i årsmeldingen. Oversikten kan benyttes til å vurdere særskilte seniortiltak, kommunal tjenestepensjon og behov for å rekruttere personell de nærmeste årene. Det er skilt mellom ansatte som arbeider heltid og deltid. Det ble i 2006 vedtatt seniorpolitiske tiltak. Retningslinjene ble evaluert i 2010, og gjelder foreløpig fram til Beredskap Kommunen har jevnlig kontakt med beredskapsavdelingen hos fylkesmannen. Det er ikke gjennomført noen beredskapsøvelse i. Helse, miljø og sikkerhet. Funksjoner: Kontaktperson for bedriftshelsetjenesten NAV v/ Arbeidslivssenteret Sekretær for Arbeidsmiljøutvalget Rådgiver ifht forebygging av sykefravær og sykefraværsoppfølging Generell rådgivning til ledelsen, ansatte og partene i arbeidslivet Prosjektleder for organisatoriske og psykososiale prosjekter AMU - Møter og saker: Utvalg: Møter Saker Møter Saker Møter saker Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Side 15

16 Hovedfokus i AMU: Systematisk samhandling i vernetjenesten Kompetansebygging Internkontroll Psykososialt arbeidsmiljø AKAN Kompetansebygging og organisering av arbeidet pågår. Vedtas våren Samhandling med bedriftshelsetjenesten Stamina HOT. Hjemlet i Arbeidsmiljøloven 3-3, Forskrift om systematisk HMS-arbeid 5 og Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste. Samhandlingen er hjemlet i års avtale som er vedtatt i Arbeidsmiljøutvalget. Årsmeldingen til Stamina HOT dokumenteres gjennom aktivitet og timefordeling. Tekst Antall timer Antall timer Antall timer Sykefraværsoppfølging Systematisk HMS-arbeid Helsekontroller Ergonomi Psykososialt arbeidsmiljø Fysisk/kjemisk arbeidsmiljø Livsstil 1, Planlegging /tilrettelegging Økningen på psykososialt arbeidsmiljø fra 2012 til skyldes etterarbeid/oppfølging etter MTM som ble gjennomført høsten BHT har gjennomført ergonomisk risikovurdering på flere arbeidsplasser. I er det gjennomført helsekontroller kun for de ansatte som etter loven skal ha dette hvert år. Øvrige ansatte er inne i en rulleringsplan. Vernetjenesten Nyttårssamling med vernetjenesten, bedriftshelsetjenesten og arbeidsgiver. Inkluderende arbeidsliv (IA) Systembygging på oppfølging sykemeldte med partene arbeidsgiver, NAV og Stamina Helse har fokus. IA`s krav om Handlingsplaner for hver fagavdeling iverksatt. Samhandlingen med Arbeidslivssenteret er i utvikling både hva gjelder kompetanse og økonomi. Tekst Antall møter Antall saker Deltakere i dialogmøte 1: arbeidsgiver, arbeidstaker, sykemelder, bedriftshelsetjenesten. I tillegg kan den ansatte ha med eksempelvis tillitsvalgt, verneombud eller en annen person som gir trygghet. Ansvarlig for møtet: Arbeidsgiver Deltakere i dialogmøte 2: Som for foregående punkt men med tillegg av NAV Ansvarlig for møtet: NAV Helseovervåking/helsekontroll Gjennomført iht. plan. Kompetansekartlegging Side 16

17 Lokalt prosjekt: gjenstår overføring til drift Kompetanseregionen Kongsberg Vedtatt i rådmannsutvalget. Lokal oppfølging avklares våren 2014 Julegave til ansatte; prosjekt «Mangfold, respekt og gleder». Samhandling med barnehagene og Nupro. Agresso personalsystem Kompetanse innhentet og presentert for rådmannen og ledergruppen. Interkommunal avklaring ikke utført. Ut fra det ei heller prosjektorganisert Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, IKT: Aktiviteter i : Drift av nettverk, utstyr og programvare for kommunens 630 brukere i 27 bygg Tatt i bruk nettbrett for 30 ansatte og for 5 politikere i formannskapet Utvidet bruk av læringsplattformen FRONTER for samhandling hjem/elev/lærer Flyttet 300 elev-brukere til fellesløsninger i KGB-regionen Egen PC til hver elev fra 5. til 10. klasse, en PC pr 2 elever fra klasse. Etablert IKT-løsninger for Helsestasjonen, PRO, Legekontoret og Barnevernet i KGB-regionen Forprosjekter: Nettbrett i hjemmetjenesten. Flytting av økonomi/sak/turnus/e-post til KGB-regionen Prøveprosjekt: Velferdsteknologi på Bergtun omsorgssenter sammen med KGB-regionen Startet arbeidet med etablering av papirløse møter for kommunestyret og hovedutvalgene Status : Det har vært høy tilgjengelighet på kommunens IKT-utstyr, nettverk og programvare Gode hastigheter i nettverkene med få og korte feilsituasjoner En del eldre utstyr og gamle dataløsninger er ikke skiftet ut pga budsjett og bemanning Kommunen har fibernett med tilfredsstillende hastigheter til 25 bygg 50 nettverkssvitsjer med fiber og seks ulike nettverk; adm, lege, elev, lukket, åpent, telefoni 30 trådløse soner med ulike nett 500 PC-er, 85 skrivere, 2 store plottere, 10 skannere, 30 prosjektorer, 20 smarte skoletavler Utfordringer i årene fremover: IKT må bli en naturlig del av den strategiske styringen av kommunen IKT må brukes som en viktig ressurs i effektiviseringsarbeidet IKT må brukes mer aktivt i arbeidet med nye arbeidsprosesser Opplæringen i bruken av dagens og morgendagens IKT-løsninger må bli bedre Å avgi nok personellressurser til deltagelse i alle fellesprosjektene i KGB-regionen Å flytte arbeidsgiveransvaret for kommunens IKT-ansatte til Felles IKT-driftsenhet for KGB-regionen Flytting av økonomiske midler til IKT fra kommunen til Felles IKT-drift KGB-regionen Etablere nye løsninger for saksbehandling, møteadministrasjon, økonomi, lønn, personal og e-post Servicekontor og sentralarkiv Servicekontoret Servicekontoret er det primære stedet brukere av tjenester på kommunehuset henvender seg til. Servicekontoret har i løpet av blitt en tydeligere førstelinje for både Fagavdeling for helse, sosial og barnevern, og for NAV Numedal. De har ikke lenger noen egen skranke, så brukerne henvender seg til Servicekontoret, som videreformidler kontakt. Dette er spesielt utfordrende knyttet til barnevernet som dekker hele Numedal, og for NAV som fra kun tar i mot brukere som har timeavtale. Side 17

18 Ved siden av typiske servicekontoroppgaver er Servicekontoret tillagt oppgaver knyttet til kommunens internettsider og elektroniske tjenester og tjenestebeskrivelser. Alt dette skal holdes oppdatert. Det arbeides med nye nettsider som skal publiseres i løpet av 1. kvartal Redaktøransvaret for internettsidene, utgivelsen Ferie og fritid / Sommermagasinet, samt samordning og bestilling av annonser i øvrig presse er tillagt servicekontoret. Det samme er ansvaret for saksbehandling, kunnskapsprøver, kontroll knyttet til alkohol- og serveringsloven og saksbehandling for tilskudd til spredt boligbygging. Vi har også et kontaktregister knyttet til våre nettsider som oppdateres av servicekontoret. Leder for Servicekontoret er kommunens telefoniansvarlig. Den nye teknologien og en gunstig rammeavtale har ført til at vi har gått over fra privateide mobiltelefoner med telefongodtgjøring til kommunaleide mobiltelefoner / abonnement. Leder for Servicekontoret administrerer ordningen, både i forhold til innkjøp av mobiltelefoner / tilbehør, oppsett av disse, samt service og brukerstøtte for mobil- / smarttelefonene. Nore og Uvdal kommune takket i 2010 ja til deltagelse i Justisdepartementets pilotprosjekt: Førstelinjerettshjelp. Alle kommunens innbyggerne får tilbud om 30 minutters gratis juridisk rådgivning pr år. Tjenesten blir utført av innleid advokat og formidlingen gjøres i Servicekontoret. Ordningen er finansiert av Justisdepartementet. Rollag kommunes befolkning får også tilbudet her i Nore og Uvdal. Prøveprosjektet er nå lagt ned fra Justisdepartementets side, men tilbudet fortsetter så lenge vi har øremerkede midler til gode, også utover i Sentralarkiv: Sentralarkivet fører post knyttet til kommunens sak/arkivsystem (ephorte). Arkivleder har systemansvar for ephorte. Arkivleder er også faglig ansvarlig for all arkivdanning i kommunen. Klientrettet post føres i egne fagsystemer på den enkelte fagavdeling. Bemanningen er liten i forhold til behovet, blant annet for å kunne gjennomføre de nødvendige prosjektene for å gjøre arkivet fullelektronisk. Arbeidsmengden for arkivet er relativt stabil, men bemanningen gir lite rom for å hente inn etterslep, drive oppfølging og opplæring av saksbehandlere eller å utføre andre oppgaver tillagt arkiv-/arkivledelse. Arkivleder har vært med på to større prosjekter i : NUARK (Numedalsarkivet) som ser på muligheten for å etablere et felles fullelektronisk arkiv for Numedalskommunene og AIS (Arkiv i Interkommunale Samarbeidsløsninger), som har sett på arkivdanningen i forskjellige interkommunale selskaper/samarbeid/foretak i kommunene og fylkeskommunene. NUARK er satt litt på vent, mens AIS fikk sin foreløpige avslutning med et kurs for rådmenn, ledere for interkommunale samarbeidsorgan og kommunenes arkivansvarlige i Buskerud, Vestfold og Telemark. I startet også arbeidet med deponering av gamle og avslutta arkiver (kartlegging). Mellom 150 og 200 hyllemeter arkiv skal deponeres på IKA Kongsberg i september Arkivleder deltar i arkivnettverket i Kongsbergregionen. I har arkivnettverket jobbet med en forstudie om felles anskaffelse av sak-/arkivsystem for kommunene i regionen. Arkivnettverket har også utarbeidet en regional prosedyre: Prosedyre ved utfasing av gamle fagsystem/servere samt større oppgraderinger/ overganger til elektronisk arkiv. I ble det registrert dokumenter (journalposter) mot dokumenter i Dokumenter Antall % Antall % Antall % SFF / FØNK / Rådmannskontoret ,36 % 839 9,07 % 910 8,35 % Helse, sosial og barnevern 189 2,00 % 303 3,28 % 409 3,75 % Skole, barnehage og kultur ,84 % ,26 % ,25 % Næring, miljø og kommunalteknikk ,90 % ,47 % ,32 % Pleie, rehabilitering og omsorg 465 4,91 % 454 4,91 % 581 5,33 % Sum % % % *Det understrekes at fagavdelinger som er pasient- og klientrettede har egne sakssystemer i tillegg. Side 18

19 Det ble opprettet 1145 nye saker i. Fordelingen av sakene framgår av tabellen under: Saker Antall % Antall % Antall % SFF / FØNK / Rådmannskontoret ,07 % ,08 % 80 6,99 % Helse, sosial og barnevern 37 3,10 % 38 3,69 % 58 5,07 % Skole, barnehage og kultur ,15 % ,18 % ,70 % Næring, miljø og kommunalteknikk ,56 % ,48 % ,83 % Pleie, rehabilitering og omsorg 61 5,12 % 47 4,57 % 62 5,41 % Sum % % % Måltall: Begjæring om innsyn i dokumenter, skal ikke overstige to arbeidsdager. I mottok og behandlet sentralarkivet totalt 27 forespørsler om dokumenter/innsyn. Tolv av disse var fra privatpersoner, de øvrige 15 fra media. Alle forespørsler ble behandlet og besvart så fort som mulig.. Gjennomsnittlig behandlingstid for alle forespørslene er 0,9 arbeidsdager. Arbeidsprogram : Handlingsprogram -2016: Henvisning til satsingsområde i kommuneplan Tiltak Periode Status pr Pkt. 3.3 Kommune-organisasjonen Fullelektronisk arkiv Utvikling av servicetjenestene Prosjekt startet opp i 2011som et fellesprosjekt i Numedal, og ventes etablert i. Overføring av oppgaver, tjenester til publikum fra fagavdelingen for næring, miljø og kommunalteknikk til servicekontoret. Videreføres i Satt på vent til innkjøpsprosjekt om arkiv i Kongsbergregionen er ferdig pr Servicetjenestene vurderes kontinuerlig for alle fagavdelingene. Publikumsmottaket er styrket gjennom at besøkende fortrinnsvis skal ha en avtale med saksbehandlere. Dette har tvunget fram skjerpet bruk av kalenderfunksjon. Videre utvikling av internettsidene til kommunen Kontinuerlig utvikling og oppdatering av internettsidene 2015 Nye nettsider er under utarbeidelse, og vil bli publisert ved utgangen av mars Det legges stor vekt på enklere manøvrering for brukerne. Videre utvikling av kommunens intranettsider Kontinuerlig utvikling og oppdatering av internettsidene 2015 Intranettet har hatt en ferdig plattform siden sommeren Stortingsvalg -13 Gjennomføring Kommunestyrets tillegg: Utrede og legge fram sak om papirløst kommunestyre. Evt innkjøp av nettbrett til representantene i kommunestyret legges fram på samme møte som 1. tertialrapport behandles Supplering av tilskudd til lærlinger. Kommunen kompenserer for mindre lærlingtilskudd for elever som har tatt påbygg-yrkesfag før lærlingtid, finansieres av næringsfond. Frist Mai Gjennomført i h.h.t valgloven Godkjent sak i kommunestyret. Løsning klar 1. kvartal Delvis løsning i kommunestyrets møte mars 2014, full løsning april 2014 Side 19

20 Målindikatorer: MÅL Resultat Kommentar Økonomi: Avvik 0 Medarbeidere: Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % 100 % Sykefravær i % Under 4,0 1,3 % Sykefravær viser markert nedgang fra Dette skyldes i stor grad at ikke langtidssykefraværet er minimalt. Kompetanseutvikling, høyere andel av utdannet personell i organisasjonen Ja Ja Produksjonsfaktor: Årlig utskifting av en viss andel av PC-parken Ansatte i fagavdelingen har gjennomført/gjennomfører kompetansegivende etterutdanning. Interkommunalt samarbeid: Skatteoppkreverfunksjonen Det er opprettet felles skatteoppkreverkontor for Kongsberg og Numedal. Kontoret holder til på Kongsberg og administreres av Kongsberg kommune. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27. Kommunens overføring til samarbeidet i utgjør kroner samtidig som det er tilbakebetalt kroner av akkumulert overskudd fra tidligere år. Det legges fram egen årsrapport for skatteområdet. Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene, FØNK Målsetting: Økonomifunksjonen i Numedalskommunene skal fremstå som en profesjonell leverandør av informasjon og tjenester overfor sine brukere internt og eksternt. Det skal legges vekt på samordning og utnyttelse av ressurser, bruk av teknologi/fellesløsninger/kommunikasjonsløsninger samt kompetanseheving med sikte på å stimulere til en mer effektiv, kvalitativ og brukerorientert økonomifunksjon. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27, hvor det kreves eget styre for samarbeidet. Styret består av rådmennene. Økonomisjefen er sekretær, har møteplikt og talerett. Arbeidsområder Følgende arbeidsområder er en del av fellesfunksjonen: Regnskap 9 Lønn inkl sykefravær 8 Innfordring / fakturering 5 Antall firma: Regnskap for overformynderi 3 3 kommuner (fram til 1.7.) Budsjett/økonomiplan, økonomistyring 3 3 kommuner Rapportering (månedlig, tertial- og årsrapport) 3 3 kommuner 3 kommuner, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling, Rollag boligstiftelse og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF 3 kommune, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF 3 kommuner, Rollag boligstiftelse og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF Side 20

21 Økonomi Tekst Utgifter eks mva. Fordelt Andel Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) % Overføring fra Rollag kommune (deltaker) % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) % Overføring fra andre, kirkelig Fellesråd, IKS, KF % Sum utgifter inneholder også vedlikeholdsavtaler og lisenser på økonomi- og rapporteringsverktøy kommunene bruker. Utgiftene fordeles mellom kommunene med ett grunnbeløp på pr kommune, resten etter aktivitet. Aktiviteten omfatter antall regnskapsbilag, utgående fakturaer og lønnsbilag. Personal: Fønk har nå 10 ansatte fordelt på 9,3 årsverk. Alle er ansatt i Nore og Uvdal kommune med forskjellige oppmøtesteder (arbeidsplasser). En ansatt har arbeidsplass i Rollag, tre ansatte i Flesberg mens seks ansatte har arbeidsplass i Nore og Uvdal. Det gjøres fortløpende vurdering av intern fordeling av arbeidsoppgaver og riktig bruk av kompetanse på riktig sted. Fordeler vi stillingshjemlene ut fra andel betalte utgifter fra hver kommune får vi denne fordelingen: Nore og Uvdal Rollag Flesberg Annet Sum Stillingshjemler i Fønk 3,96 2,01 2,94 0,39 9,30 Det vil altså si at Nore og Uvdal kommune bruker 3,96 stillingshjemler til å løse oppgavene i Nore og Uvdal, Rollag bruker 2,01 stillingshjemler og Flesberg bruker 2,94 stillingshjemler. Annet gjelder andre regnskap. Det er tilrettelagt for både mottak og sending av faktura i EHF format (elektronisk faktura). Vi ser stor økning på mottak av elektroniske faktura i løpet av. Dette gir ennå større effektivitet i behandlingen av fakturaer som mottas i kommunen. Vi startet opp prosjekt med innføring av elektronisk reiseregning i. Dette vil bli sluttført og tatt i bruk i løpet av våren Side 21

22 Skole, barnehage og kultur Økonomi: Revidert budsjett Regnskap Avvik % avvik Skole, barnehage og kultur ,58 % Som oversikten viser, så kommer sbk - sektoren ut med et merforbruk i regnskapet på 885` kroner i (1,58 %). Her var det signalisert merforbruk på kroner i 1.tertial som var redusert til 296 i 2.tertial. Ett forhold som klart ble underestimert var omlegginga av skoleskyssen og takstøkningene. Dette så en ikke virkningene av før etter 2.tertial. Bortfall av ekstra skoleskyss til og fra Tunhovd hadde en håpet skulle bringe skyssbudsjettet i balanse. Det sterkt økte behovet for styrkingstiltak i grunnskolen så en vel heller ikke for seg så tidlig som ved 2.tertial. Utredninger og behov for tiltak følger gjerne ikke skoleårets kalender mottok en melding om ekstratilskudd på kroner for person med alvorlig funksjonshemming og adferdsvansker. Dette beløpet skulle vært regnskapsført Rødberg skole i. Dette ville gitt en balanse som ligger nærmere det som ble rapportert i 1.tertial. Grovt sett så framkommer det største merforbruket på grunnskolene (inkl. sfo og leirskolen) med 510` kroner (1.66 %) og skoleskyss med 314` kroner (18.25 %). Endringer i skolestrukturen førte til noen omlegginger i transportrutene for elevene bosatt i Nore som har resultert i merkostnader. Prisen på skyss pr. elev totalt sett har også økt betydelig. Sistnevnte er et forhold en som kommune har liten eller ingen styring på. Merforbruket på skoleområdet har en primært på lønn ved Rødberg skole da en her over en periode har hatt en formidabel økning i elever som trenger særskilt norsk, og elever som har krav på spesialundervisning og egen assistent. Rødberg skole kan også vise til et merforbruk på varer og tjenester i størrelse 200`. Andelen spesialundervisning av rammetimetallet ved skolen ligger på %; gjennomsnittet på landsbasis er nå på mellom 8 og 9 %. Barnehageområdet inkl. felleområdet: merforbruk på kroner (0,3 %). Kulturområdet inkl. administrasjonen: merforbruk på kroner (0,65 %) En velger å se kulturområdet og fagadministrasjonen sammen i og med at lønn til kulturadministrasjon føres på kulturområdet. Kraftkonserten viser også til et merforbruk på om lag Med bakgrunn i at en har hatt merforbruk på lønn på de to største barnehagene, her en holdt igjen i underkant av tusen på fellesområdet; på felles grunnskole har en også holdt igjen på flere tiltaksområder for å kompensere for merforbruket i grunnskolene. I regnskapet framkommer det med kroner i mindreforbruk på ansvaret. Saksbehandling Hovedutvalg SBK/LK antall møter i hovedutvalget Innstillinger til kom.st./formannsk Adm. etter delegasjon Kulturområdet: Middelalderuka: 5866 publikummere gjestet Middelalderuka i Numedal i år, inkl. kurs var det 50 arrangement. Besøkstallet hadde en økning på 686 i forhold til 2012, noe arrangørene er svært fornøyde med. Langedrag toppet listen over enkeltarrangementer med 310 publikummere. Deretter kommer folkemusikk/dansforestilling på Søre Kravik (207), middelaldergilde på Rollag bygdetun (170) og Kunst & håndverksdag på Dåsettunet i Side 22

23 Flesberg (135), teaterforestillingen Volsunga saga - Falken, Lågdalsmuseet (124) og åpning av utstilling med Johan Brun (120). Den nye oppsetningen av Volsunga saga - Falken i regi av Buskerud teater, avdeling Lågen ble vist på alle tre bygdetunene og Lågdalsmuseet, og hadde en samlet publikumsoppslutning på 296. Festivalkunstner Johan Bruns fotoutstilling på Storskola i Uvdal, ble en flott opplevelse som ble sett av over 300 personer og mange sikret seg foto av kunstneren som ble solgt hele uka. Billettinntekter: kr Tilskudd: Buskerud Fylkeskommune kr Norsk kulturråd kr Sum inntekter kr Sum utgifter kr Kunstutvalget: Sammensetning: Gro Kollandsrud (leder), Anita Eriksen, Jan B. Andreassen, Lill Samuelsen (sekretær SBK). Antall møter: 3 Saker: På Uvdal skole ble tidslinjen ferdig montert på vegg. Elise Syvertsen har stått for det kunstneriske med noe praktisk hjelp fra Gro Kollandsrud. Ungdomsklubben: Ungdomsklubben fikk 3 nye ansatte fra høst, og har et stabilt besøkstall. Fremdeles godt oppmøte blant ungdommer, spesielt på fredagskvelder. Noe lavere besøkstall i perioder hvor det arrangeres hytteturer og private fester. Ungdomsklubben har et aktivt styre som deltar i planlegging og arbeid på klubben. Gode erfaringer med aktivitetskalender også i år som viser aktiviteter både på og utenfor klubben. Arrangerer quiz, medlemsturer, turneringer og andre aktiviteter. UKM: Ungdommens kulturmønstring ble arrangert 16. februar i Numedalshallen. Arrangementet er et samarbeidsprosjekt mellom Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg, og ble igjen et vellykket arrangement med totalt 44 innslag og 73 deltakere. Nedgang i antall deltakere fra 2012 (45/94), men det skyldes færre innslag med «store» band. Flere velger å framføre sitt innslag alene eller som par. Nore og Uvdal Ungdomsråd: Ungdomsleder er kommunekontakt/sekretær. Rådet består pr av 7 ungdommer fra forskjellige deler av kommunen og med forskjellig arbeid/utdanning og interesser. Ungdomsrådet har møte ca en gang i måneden. Saker de er engasjerte i for tiden: Ungdomskafé, trafikksikkerhet, utvikling av Rødberg sentrum, sommerarrangement. Ønsker tettere samarbeid med kommunestyret og et fungerende system for hørings- og uttalelsesretten. Idrettsrådet: Idrettsrådet har gjennomført 4 møter og behandlet 12 saker. Samarbeidsavtalen mellom Nore og Uvdal kommune og Idrettsrådet er en sak vi jobber med hvert år. Viktig at den blir fulgt opp. Gratis bruk/leie av kommunale bygg for idrettslaga er videreført. Idrettsrådet har organisert åpen svømmehall våren og høsten, og idrettslagene stiller med badevakter. Idrettsleder organiserer førstehjelpskurs og tapekurs for idrettslagene. Samt livredningskurs for lærere. Idrettsrådet hadde ekstramøte for å lage innspill til økonomiplanen: Drift og vedlikehold av kommunens anlegg. Ombygging av Rødberghallen og styrketreningsrommet på Numedalshallen. Prioritert handlingsprogram for anlegg i Nore og Uvdal kommune. Vedlegg 5 og 6 i delplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Det ble sendt en fornya spillemiddelsøknad fra Nore og Uvdal kommune for. Der er anlegget på Eidstryken idrettsplass. Søknaden var formelt godkjent i fjor, men fikk ikke tilsagn p. g. a. manglende midler. Lysløypene i Tunhovd og på Rødberg regnes ferdigstilte i Ballbingene på Uvdal og Rødberg skole er ferdige, mangler kun sluttregnskap. (levert jan. -14) Det ble levert en tredelt spillemiddelsøknad for flerbruksanlegget på nye Rødstubben. Søknadene ble prioritert følgende: 1. Kunstgresset 2. Fri idrett 3. Ballplassen. Det er satt av til trener- og lederutdanning i langtidsbudsjettet Side 23

24 Videre har styret overfor NIF foreslått fordeling av lokale aktivitetsmidler (LAM, ekstramidlene øremerket til barne- og ungdomsaktiviteter) fra spillemidlene til lagene i kommunen. Totalt tilfalt det lagene i vår kommune i år drøyt kr ,-.(dette er en økning på 2477,- fra fjorårets fordeling.) Folkebibliotek Bibliotek Utlån bøker barn Utlån bøker voksne Sum Utlån bøker Utlån film Utlån musikk Utlån lydbøker Annet Ebøker Sum Utlån annet Totalt utlån Besøk Bibliotekene i Nore og Uvdal blir flittig brukt. Hovedbiblioteket på Rødberg blomstrer som en møte- og arrangementsplass, selv om en ser en nedgang i utlånet samlet sett. Av filialene kan vi nevne spesielt Tunhovd, som en møteplass med stor aktivitet i forhold til folketallet. Venneforeningen og biblioteket har hatt mange gode og aktuelle arrangementer og utstillinger på Rødberg bibliotek gjennom året. Krimkveld med forfatter Hans Olav Lahlum, 100 årsfeiring med barnehagebarn, forskningsdagene, visekveld, spansk aften og besøk av Jørn Hurum er noen av aktivitetene. Bygdearkiv Bygdearkivet er lokalisert i Uvdal herredshus og administreres via personalet i biblioteket. Fysisk så er det et større rullearkiv med stor plass til det lokalhistoriske arkivet og til depotsamling for lag og foreninger. Kommunens fotosamlinger og draktregister er to større samlinger som fysisk er knyttet til bygdearkivet. Det er en stor jobb å følge opp slike databaser med foto og registrerte data, og samtidig ha publikumstjeneste med leveranse av kvalitetsbilder. Det er avsatt kr i budsjettet. Foto til årets menighetskalender og foto til bruk i tidsskriftet Ferie og fritid er to av de faste oppgavene. Det er stadige bokutgivelser som krever leveranser av foto og opplysninger, og det er en god del forretningsbygg som er utsmykket med bilder levert fra arkivet. Bygdebøker Det er solgt bygdebøker for ,- kroner mot ,- kroner i De jevne beløpene kan tyde på at vi nå er på et salgsnivå som det er realistisk å tro kan holde seg framover. I budsjettet var det her stipulert med kroner i inntekter. Kulturskolen Høsten hadde vi 93 elevplasser i kulturskolen, av disse ble 20 plasser solgt til Rollag kommune. 68 elever fikk individuell undervisning som omfatter hardingfele, tverrfløyte, sjøfløyte, torader, slagverk, piano/keyboard, gitar, trompet/kornett og trombone/baryton. Gruppetilbud var billedkunst, rockeverksted, instrumentleik og drama/teater. Alle korpsene i Nore og Uvdal og Rollag kjøper fortsatt dirigenttjenester. Skoler og barnehager har kjøpt 80 prosjekttimer i (vår og høst). Vi har hatt følgende aktiviteter: huskonserter, kulturskoleuke, PR-konserter på skolene, vårkonsert på Nore og Uvdal bygdetun, ungdomskonsert og kontinuerlig billedkunstutstillinger på Rødberg bibliotek. Lag og foreninger I ble det delt ut kroner i kulturmidler til 19 lag. Retningslinjene fokuserer på støtte til barn og unge. Det gis støtte til ordinær drift, drift av anlegg/hus, spesielle prosjekt og oppstart av nye lag. Ellers ble kr satt av til Jegerprøven, kr til lederopplæring, og førstehjelpskurs for alle trenere i lagene ble finansiert av kommunen. Frivilligsentralen Netto driftsramme på sentralen i var vel kroner. Det statlige tilskuddet var på kroner. Status : Side 24

25 45 frivillige som påtar seg enkeltoppdrag eller faste oppdrag, en økning på 6 fra Totalt 84 natteravner De frivillige er fordelt på de som tar enkeltoppdrag, har faste oppdrag og Natteravntjenesten. Barnehager Barn i barnehagen Nore Rødberg Uvdal Tunhovd oppvekstsenter Barn i barnehage totalt Målet om full barnehagedekning er nådd. Økt utnyttelsesgrad og tilflyttende arbeidstakeres behov for barnehageplass gir likevel utfordringer i forhold til areal og organisering/disponering av ansatte. Tendensen er størst i de to største barnehagene da folk vil ha barnehageplass i nærheten av arbeids- og bosted. Arbeidet med kvalitetsutvikling og kompetansebygging gjøres i tråd med statlige føringer, og parallelt med kommunens satsing på Reggio Emilia-filosofien. Kommunal strategi for kompetanseutvikling er førende for arbeidet. Grunnskolen Elevoversikt Rødberg barnetrinn Rødberg ungdomstrinn Tunhovd oppvekstsenter Nore Uvdal Elever totalt Ressursbruk i grunnskolene / trivsel Hentet fra FM GSI rapport Tall pr. oktober Nore og Uvdal Buskerud Rollag Flesberg Hol Grunnskolepoeng 2012/13 38,9 40,5 43,9 40,8 42,1 Antall elever pr. kontaktlærer 12,83 16,67 17,81 14,91 15,45 Totalt antall årstimer pr. elev 76 55,4 59,1 64,9 82,2 Elever pr. lærerårsverk totalt 9,4 12, ,9 8,7 Andel elever med særskilt norskopplæring 8,80 % 8,10 % 11,60 % 4,40 % 4,80 % Netto utg. til skole pr. innbygger Andel elever med spesialundervisning 1-4.trinn 8,10 % 5,90 % 8,00 % 4,90 % 8,60 % Andel elever med spesialunderv. 5-7.trinn 13,00 % 10,90 % 15,00 % 12,50 % 16,00 % Andel elever med spesialunderv trinn 17,10 % 11,80 % 8,50 % 13,00 % 23,50 % IKT Antall elever pr. pc 1,3 2,1 1,9 1 1,5 Andel lærertimer uten godkjent utdanning 13,03 4,14 Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i gr.skolen 66,67 % 86,46 % Andel elever i kulturskolen uten plass 0,00 % 26,00 % 7,00 % 0,00 % 2,00 % Trives du med lærerne dine? 8+10 trinn - I alle eller fleste fag 28,00 % 27,00 % - I mange fag 57,00 % 42,00 % Personer over 16 år med universit. -høgskoleutd. 15,00 % 27.0 % 18.0 % 17.0 % 20.0 % Kommunen står seg godt når det gjelder ressurstildeling pr. elev. Men særskilt norsk og spesialundervisninga har tatt oss godt ut over tildelte lønnsrammer. Dette er ei bekymringsfull utvikling. Samlet sett for alle trinnene så har NoU prosentvis høy andel på spesialundervisning. Andelen har økt mye de siste fire årene og kommunen har det nest høyeste omfanget i fylket på ungdomstrinnet. De som mottar spesialpedagogisk hjelp mottar nå også større ressursrammer enn tidligere. Side 25

26 Andre målinger viser at elevene i Nore og Uvdal i større grad enn i mange andre kommuner gleder seg til å gå på skolen, og de gir lærerne veldig gode skussmål. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Her har en kun tall for skoleåret 2011/12 Avgangsklasse i Som en ser av oversikten så kommer elever fra ungdomsskolen noen hakk dårligere ut enn gjennomsnittet i Buskerud. Nasjonale prøver 5.trinn Tallene angir % andel av elevene Nivå tre er beste skår 2010/ / / NUK Buskerud NUK Buskerud NUK Buskerud 5.trinn lesing Nivå ,5 25,6 Nivå ,0 53,3 Nivå ,5 21,2 Regning Nivå ,0 29,9 Nivå ,0 46,8 Nivå ,0 23,3 Engelsk Nivå ,0 28,4 Nivå ,0 49,8 Nivå ,0 21,8 Nasjonale prøver Høsten ble det gjennomført Nasjonale prøver i henholdsvis engelsk, matematikk og lesing i 5. og 8. klasse. 5.trinns elvene i Nore og Uvdal skårer under fylkessnittet i alle tre fagene. 8.klassingene ligger på fylkessnittet i lesing og matematikk, men noe under i engelsk. 9.trinn skårer omtrent på fylkessnittet i alle tre fagene, lesing, regning og engelsk. Skolefritidsordning (SFO) Det er etablert SFO ved alle skolene med tilbud til elever på årstrinn. SFO Nore Rødberg Tunhovd oppvekstsenter Uvdal SFO totalt Antall brukere har sunket noe, og nedgangen er ved Rødberg skole. Trinnene 1.-4 utgjorde 110 elever både i 2012 og. Den prosentvise andelen av trinnene har sunket fra 66 % til 60 %. Side 26

27 Arbeidsprogram: Arbeidsområde Periode Status pr Kunstgressbane Rødstubben realiseres i henhold til tegninger Det er planlagt å legge dekket i juni 2014 og kalkyler Ombygging påbygg Uvdal barnehage jfr. Nye kalkyler - Regulering av vedtatt tomteområde for nybygg er igangsett. Avventer svar fra Statens Vegvesen vedr. avkjørsel. Renoveringstiltak II - Uvdal skole Vedtatt renoveringstiltak er gjennomført Kvalitetsutviklingsplan for Numedalskommunene tas i bruk Vedtatt og tatt i bruk ligger til grunn for lokal strategiplan som er ute på høring. Oppvekst Numedal samhandlingsprosjektet med Rollag og Flesberg legge fram sak til politisk behandling. Mulig Gjennomført gjennomføring. Rekruttering av høgskoleutdannede til barnehager og skoler - Planlagte rekrutteringstiltak er gjennomført Utarbeide samlet plan for drift og utvikling av kulturbyggene og Utarbeidet skisse aktivitetsområdene Økt satsing på kompetanse for alle ansatte - Tiltak i kompetanseplan er gjennomført dagers skoleuke for klasse legge fram sak til politisk Vedtatt og realisert behandling og eventuelt gjennomføre Økt fokus på Hjem skole foreldreskolering Jfr. strategiplan tiltaksliste utarbeidet i samarbeid med foreldre og skolenes rådsorganer PPT OT: Utarbeide ny selskapsavtale for videre drift sammen med øvrige eierkommuner Nytt utkast er utarbeidet og vil bli oversendt kommunen til behandling i løpet av første halvdel Samordnet arbeid for å integrere flyktninger * Tverretatlig plan for samordning er utarbeidet Utvide samarbeidsområdet for å utvikle Middelalderuka og Kraftkonsertkonseptet Kraftkonserten utgår i 2014 på bakgrunn av vedtak i kommunestyret. Nytt og mindre konsept er under utarbeiding. Forebyggende helsearbeid i barnehager og skoler ** Tillegg kommunestyret: Uvdal barnehage: Det settes ned plankomite i kommunestyremøte 4.2. som skal vurdere tomtealternativ, sette i gang og følge opp prosjektering/planlegging av ny barnehage. Planen legges fram for kommunestyre innen utgangen av juni. Det skal også sees på muligheter for satellitt - avdeling for Uvdal barnehage som kan benyttes frem til ny barnehage står klar, slik at eventuelle nye søkere også kan få plass i Uvdal barnehage. Elevene flyttes midlertidig fra Nore skole til Rødberg skole fra høsten. Skolegrensene/skolestrukturen endres ikke nå, men blir avklart i vedtatt i skolestrukturprosjektet jfr kommunestyresak 103/12. Det presiseres at en best mulig skoleskyssordning blir gjennomført for å sikre kortest mulig reisevei for elevene. Arbeid pågår. Viser til egen sak og vedtatt plassering av ny barnehage. Arbeidet med å regulere området og utarbeiding av romprogram går som planlagt. Viser til Handlingsprogram for Side 27

28 Målindikatorer: MÅL Resultat Kommentar Økonomi: Avvik (merforbruk +, mindreforbruk -) 0, ,- Se egen kommentar Medarbeidere: Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % 100 % Gjennomført Sykefravær 5,0 % 4.83 % Positiv utvikling Oppfølging i h.h.til IA`s retningslinjer ja ja Ok Produksjonsfaktor/tjeneste: Oppvekst Numedal Formalisert samarbeid på skole, barnehage og Ja Ja Igangsatt kulturområdet egen sak Fra 4 til 5 dagers skoleuke på småtrinnet ja Ja Vedtatt og realisert Gjennomføre strategiplan for vurdering som planlagt ja ja Under utrulling Ferdigstille felles Kvalitetsutviklingsplan for Numedalskommunene Ferdigstilt ja Ja IKT veileder skole fra 60 til 100 % stilling 80 % 100 % Vedtatt Leseferdigheter i grunnskolen Nasjonale prøver som målindikator snittall for kommunen de siste 4 årene -1,82 # Ligger under måltallet Løfte andelen elever som ligger under kritisk grense i lesing 3 trinn med en årlig % - ## 1 % 1 % Ligger godt under fylkessnittet Overganger barnehage - grunnskole - Trekantsamtaler gjennomføres hvert år (En fra barnehage, en fra mottakerskole og foreldre) ja ja Etablert Styrke bemanninga i barnehagene med antall førskolelærere 1 1 Overgang barnetrinn ungdomsskole: Trekantsamtaler gjennomføres hvert år ja ja Etablert Kulturskolen: Antall positive presseoppslag pr år 5 5 Ok Kulturskolebrosjyre ja ja Øke antall elever i planperioden - målt i % 5 % 5 % Ok Biblioteket: Øke utlånsfrekvensen i samlet alle media (10 % nedgang fra ) Være aktiv arrangør / medarrangør av ulike kulturtilstelninger ja ja Omlegging av tiltaksområder på kulturområdet / Ja Ja Kraftkonserten Gjennomføre Drømmeuka i regi av Ungdomsrådet ja Ja Kommentar Informasjon: Aktiv bruker av kommunens nettside ja ja Ok Aktiv bruker av kommunens FB side ja ja Ok Brukerperspektiv (kvalitet i tjenesten) Barnehageundersøkelsen (Udir) ja Ok Barns medvirkning barneintervju ja ja Ok Lærerundersøkelsen grunnskole (Udir) ja Ikke gjennomført Foreldreundersøkelsen grunnskole (Udir) ja Ikke gjennomført Ståstedsanalysen grunnskole (Udir) ja Ja Laget tilstandsrapport Respondere raskt på henvendelser fra brukere og publikum styrke omdømmet ja ja Ok Side 28

29 Helse, sosial og barneverntjenester OVERORDNEDE MÅL: Avdelingen skal gjennom felles engasjement og innsats, bidra til å utvikle kommunen vår til et mellommenneskelig bærekraftig samfunn som sikrer innbyggerne best mulig livskvalitet og legge forholdene til rette for at innbyggerne i kommunen mestrer sine liv sammen med andre. ØKONOMISKE RAMMER: Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto drift Kommentarer til økonomi: Fagavdeling HSB har et samlet mindre forbruk på ca. 240`. Barneverntjenesten har ett merforbruk ca. 2,46 mill, men dette blir balansert mot Flyktningetjenesten som har et stort mindre forbruk. I budsjettet var det tatt høyde for en bosetting av inntil seks nye flyktninger i, som vedtatt. Det ble bosatt syv, hvorav to voksne og fem barn. Utgiftene ble dermed betydelig lavere enn budsjettert. Kun de voksne mottok introduksjonsstønad. Flyktningetjenesten fikk i tillegg utbetalt øremerket tilskudd for mindreårig flyktning på i alt 125`. Helse Sør-Øst utbetalte ca. 390` til refusjon beredskap jordmortjeneste, for perioden juli desember, noe som det ikke var budsjettert med. PERSONALINNSATS: Formål Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Administrasjon Legetjeneste 3,6 4 3,6 4 6,6 7 Fysioterapitjeneste Folkehelsekoordinator 0,5 1 0,5 1 0,5 1 Barnevern 2, Forebyggende/rus 3,7 5 3,7 5 3,5 4 Rus og psykisk helse Helsestasjon 2,3 3 2,5 3 2,5 3 Flyktningetjeneste ,5 2 Husbanken 0,5 1 0,5 1 0,5 1 Sum 18, , ,1 31 Sykefravær: Fagavdelingen hadde i et sykefravær på 4,25 %. Dette skyldes i hovedsak at en ansatt er i svangerskapspermisjon, noe som regnes med i denne statistikken. Fagavdelingen har i opprettet to seksjoner: barneverntjenesten med egen barnevernleder, og legetjenesten, med egen kontorleder. Avdelingen har hatt flere utfordringer på personalsiden: Side 29

30 Lengre sykefravær i noen stillinger, som vanskelig lot seg løse med vikarer Flere permisjoner har ført til endringer/ midlertidige ansettelser i nøkkelstillinger Dette viser sårbarheten i en liten kommune, med få fagfolk innen helse- og sosialtjenesten. Barneverntjenesten har også i fått øremerkede tilskudd til to saksbehandlerstillinger i 100 % for hele Numedal. Saker til politisk behandling i : HSB har hatt 9 saker til behandling i kommunestyret, to saker i formannskap og syv saker i hovedutvalg. Tilsyn. Fagavdelingen har hatt et tilsyn fra arbeidstilsynet på legekontoret; det ble gitt to pålegg, med frist februar. Buskerud Kommunerevisjon IKS har gjennomført en forvaltningsrevisjon innen rus/psykiatri og levert rapporten sin oktober, med anbefalinger. PRIORITERTE OPPGAVER I : LEGETJENESTEN: År Pasientkontakter dagtid telefon legevakt sykebesøk sykebesøk, legevakt Statistikk for er hentet ut fra Winmed 2 i perioden Grunnet oppgradering til nytt journalsystem har vi ikke fått hentet ut statistikk for de to siste månedene. Sykebesøk har fortsatt senere års nedgang. Det er en ønsket tendens da vi ofte vil ha bedre diagnostiske muligheter på legekontoret i forhold til i pasientens hjem. Fra ble legekontoret kommunalt. Det har vært et aktivt år med mange forandringer. I april ble det ansatt en prosjektleder og i september ble gjeninnførte kommunen turnuslegeordningen. Legekontorene har blitt pusset opp med blant annet bedre lydisolering. Nasjonale krav om innføring av e-resept førte til behov for å oppgradere journalsystemet. Legekontoret har også tatt i bruk en betalingsterminal, både for å frigjøre tid for personalet samt med tanke på å få en bedre økonomisk oversikt. FYSIOTERAPITJENESTEN: Fysioterapitjenesten hadde i ubesatt stilling i deler av tjenesten i fire måneder. Fast ansatt fysioterapeut kom tilbake fra svangerskapspermisjon i august i 80 % stilling. Barn: Tolv barn m/funksjonsnedsettelser eller andre motorisk utfordringer har blitt fulgt opp i gruppe. Koordinatoransvar for fire av barna. Enkeltvise observasjoner, veiledning og samarbeid med skolene og barnehagene. Planlegging av avlastningsbolig og utforming av tilbud/oppfølgning av barn og unge med sammensatte behov for tjenester. Hjelpemidler: Antall søknader: 43 Kvalitetssikring ved tilrettelegging av bolig for bruker. Kompetanse/kurs: Hovedkontaktpersonkurs NAV Hjelpemiddelsentralen Det er holdt tre fødsels -og foreldreforberedende kurs. Satsing på frisklivsaktiviteter i : Side 30

31 Gruppetilbud Informasjon og aktivitet på forebyggende kurs for eldre, 67+ Deltatt i planlegging og bidratt med trening/aktivitet i «Jentegruppa», forebyggende tiltak innen barnevernstjenesten. Treningstilbud på ressurssenter Bråflåttun PRO: Fysioterapi tre formiddager i uken på Bergtun, deltagelse i rehabiliteringsteam og omsorgsteam, har 11 brukere enten hjemme eller på institusjon blitt fulgt opp tettere. Kjøpt inn nytt utstyr til behandlingsbassenget på Bergtun. Planlagt og kjøpt inn trenings- og stimuleringsutstyr til Bergtun, både avdelingene og aktiviteten. FOLKEHELSE Målsetningen for folkehelse er «Flere leveår med god helse». Prioritet i har vært Frisklivssatsingen. Høsten ble det etablert et samarbeid mellom den kommunale fysioterapitjenesten, Frivilligsentralen, Friskoteket og Rødberg fysikalske institutt for å skape kvalitetsmessig gode og forutsigbare gruppetilbud innen fysisk aktivitet. Dette har gitt gode resultater: To «Frisklivstimer» inngår nå i det ordinære gruppetilbudet på Friskoteket disse timene er åpne for alle, men i tillegg tilgjengelig for deltagere med Frisklivsresept. Totalt 41 deltagere vært innom de to timene i løpet av høsten. 34 av disse er nye deltagere på Friskotekets gruppetilbud. syv av deltagerne har deltatt via Frisklivsresept ordningen. Over halvparten av disse deltagerne har deltatt mer enn fem treninger i løpet av høsten. Fysioterapeuten med driftstilskudd på Rødberg fysikalske institutt har en styrketime for eldre, hjemmeboende i omsorgsboligene her er alle deltagerne mottagere av Frisklivsresept. seks deltakere har hver uke, ca 14 uker, gjennom høsten møtt opp til trening! I tillegg er det nå utarbeidet en nettside, hvor samtlige aktiviteter i kommunen er beskrevet: «AKTIV I NORE OG UVDAL», slik at alle skal kunne finne en aktivitet som passer for seg. Folkehelsekoordinator har deltatt i diverse planarbeid i kommunen, og spilt en aktiv rolle i kostholdsatsingen gjennom helsestasjon. HELSESTASJON: Helsesøster: Ny helsesøster i stilling fra 1.mars. Hun er i gang med deltidsutdanning og er ferdig i Økende utfordringer til helsesøstre, særlig på forebygging, screening, tilrettelegging og henvisning. Koordineringsarbeid hos barn med spesielle behov, enten det er funksjonsnedsettelser, overvekts utfordringer eller andre utfordringer som trenger samarbeid rundt barnet/ungdommen og familien. MOT: informatøroppgavene er lagt oppå eksisterende stilling med mye skolebesøk og informasjon på foreldremøter. I tillegg utdannes det Ungdommer med MOT i samarbeid med Flesberg og Rollag.. Foreldremøter med MOT som tema gjennomføres opptil flere ganger. Temabasert undervisning i skolen er gjennomført enten ved enkelttimer, eller som f.eks. regnbueprosjektet over seks ganger pr. 7.trinn. Koordineringsansvar mot spesialisthelsetjenesten BUP Kongsberg. Det er gjennomført møter kommunalt og interkommunalt ved BUP. Det er gjennomført to temadager, en inn mot barnehagen og en inn mot skolepersonell. Målindikatorer : Kommentar: Barnefødsler: Hjemmebesøk (etter uke 4) Konsultasjoner første leveår ca: (a min) år konsultasjoner (ca 30 min) års konsultasjoner (ca 30 min) års konsultasjoner (ca 30 min) Side 31

32 Førskolekonsultasjoner (ca 30 min)* Noen må ha oppfølgingstimer, disse er ikke iberegnet. Vekt/Høydemåling m/samtaler 3 kl elever: klasseundersøkelser: klasseundersøkelser: ca % av elevene (5 og 8 trinn) har oppfølgingssamtaler etterpå Trefftid på Ungdomsskolen hver mandag 9.30 ca 13. Ant. vaksiner satt i spe, små og skolealder: Helsestasjon for ungdom: Utenom trefftid på skolene Reisevaksiner: oftest 3 konsultasjoner med 3-6 vaksiner hver. Jordmortjenesten: Antall fødsler: 23 barn i I tillegg til vanlige jordmor oppgaver har det vært fokus på: Pre gravid veiledning av par, forskrivning av gratis p-piller til ungdommer, veiledning og henvisning til sykehus ved uønsket svangerskap, etter abort samtaler, etterkontroll med prevensjonsveiledning. Kreftprøve og generell veiledning tilbys alle friske kvinner i fertil alder. Fast undervisningsopplegg for 10. klasse i ungdomsskolen. Fast treff tid på Numedal Videregående skole. Lavterskel tilbud for ungdommer; SMS, telefonhenvendelser og konsultasjon. Gjennomført foreldre veiledning program etter ICDP metode for småbarnsforeldre sammen med helsesøster. Akupunkturbehandling: Utført 70 behandlinger RUS OG PSYKISK HELSE I det rusforebyggende arbeidet har vi i samarbeidet med helsestasjonen, ungdomsskolen, videregående skole og NAV. Vi bruker ansvarsgrupper som verktøy for å bedre samarbeidet mellom de forskjellige instansene. Antall rusavhengige i aldersgruppen år er stabil. En utfordring har vært å skaffe leiligheter /hybel. Grunnet gjennomsiktig bygdesamfunn, er det få muligheter på det private markedet. I følge lov om sosiale tjenester er vi forpliktet til å finne midlertidig husvære til vanskeligstilte. Oppfølging av rusmisbrukere som ønsker og trenger behandling på institusjon og oppfølging under og etter behandling. Motivere og koordinere tverrfagligarbeid/ Individuell plan rundt brukere Planarbeid: Interkommunal plan for rus og psykisk helse, med rutiner og felles mal, ble vedtatt i samtlige Numedalskommunene våren Rusmiddel politisk handlingsplan er ferdigstilt i og skal behandles politisk våren Det interkommunale samarbeidet i Numedal har ført til økt tilbud for brukere. I ble det gitt tilbud om kurs i mestring av belastning, rettet mot sykemeldt eller nesten sykemeldte, for å lettere takle påkjenninger i jobb eller hjemmeforhold, i tillegg til kurs i mestring av depresjon. Disse kursene holdes i Rollag og er åpne for innbyggere i Nore og Uvdal. Tall for. Sterk økning av samtaler /hjemmebesøk og oppfølging av brukere til forskjellige instanser; i : (i 2012: 1293) Bråflåttun ressurssenter har tilbud 3 dager i uken for alle med rus og psykiske problemer. Satsing på en enkel varm sunt måltid pr dag, enkle aktiviteter, trim, og brukermedvirkning. I tillegg er senteret åpent en dag i uken Side 32

33 for personer som mottar andre hjelpetiltak / tilbud fra kommunen, og som trenger spesiell oppfølging. Målet er å støtte opp om brukers ressurser og legge til rette for mestringsopplevelser Systematisering av forebyggende arbeid på grunnskolen og videregående skole i samarbeid med helsestasjonen, inkludert lavterskeltilbud til elever ved NVGS. VIP, (veiledning og informasjon om psykisk helse i skolen). Årlig undervisning på Numedal Videregående skole for alle 1.års elever. To timer pr. klasse. Regnbueprosjektet. Forebyggende grupper for alle 7 klassinger i kommunen seks ganger a 1t pr gruppe, der klassene er inndelt i mindre grupper. Samarbeid med helsestasjonen. Lavterskel tilbud der det utdeles tørrmat til brukere som er uten mat. Tilbudet har i vært aktuelt for minst tre-fire brukere. HUSBANKEN Det er i holdt informasjonsmøte om Husbankens virkemidler på kurset 67+ på Bergtun og for utvalget eldre og funksjonshemmede. Det har vært en nedgang i antall søknader til Husbankens startlån og tilskudd, men de enkeltsaker som kommer er mer omfattende og tidkrevende. Det har i vært mer veiledning til privatpersoner og internt i kommunen ang Husbankens virkemidler. I perioden Okt - Des har Nore og Uvdal kommune behandlet søknader for startlån i Flesberg kommune. Ordningen utvides til å omfatte også tilskudd til utbedring, samt videreføres til juni Antall innvilgede søknader om bostøtte(søkes hver måned) Totalt utbetalt i bostøtte Antall henvendelser ang. startlån/ tilskudd Antall innvilgede søknader startlån og tilskudd STØTTEKONTAKT Ti brukere har mottatt tjenesten gjennom hele året. Åtte av elleve støttekontakter har mottatt veiledning i. Målsetting for i form av tettere veiledning for alle støttekontaktene er gjennomført i forhold til hyppigere telefonkontakt, men ikke med så tett veiledning som målsettingen. Gjennomgang av sakene sammen med tjenestemottaker er gjennomført i noen saker. Det som bør bemerkes med støttekontakttjenesten er at det er en endring i få rekruttert nye støttekontakter. I et lite lokalsamfunn er det vanskelig å annonsere for enkeltpersoner, og det er vanskelig å bygge opp en bank av støttekontakter fordi en ikke vet hvilke tid kommunen har et behov for deres tjeneste. Rekruttering blir litt for tilfeldig og på kjennskap. Bruker kan også komme med sine ønsker. fem personer har fått informasjon/ opplæring gjennom året, tre har takket nei til å bli støttekontakt, en tenker på det. I har en fått et samarbeid med frivillighetssentralen i form av gjensidig informasjon i form av gjensidig henvisning dersom en ser at brukers behov kan dekkes av den andre part. KE; Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering: Koordinerende enhet har avholdt fire møter i, representert av helsestasjonen, lege, skole, pro, nav, barneverntjenesten, ruskonsulent, fysioterapi, psykiatrisk sykepleier og leder. KE arbeider ut fra de planer som til enhver tid er aktuelt å forholde seg til i hver enkelt sak. Leder har deltatt i diverse møter vedr. brukere. Det er vektlagt tverrfaglig samarbeid i de sakene som har vært drøftet, der også samtykke fra bruker eller dens pårørende er gitt. Det er avholdt tverrfaglige møter for å arbeide videre med barne- /avlastningsbolig. Leder har vært tilgjengelig hver onsdag, og det har vært mange henvendelser fra spesialisthelsetjenesten der en ønsker informasjon og veiledning i kommunens rutiner ang. KE og oppfølging av saker. Dette er saker der pasientnavn er oppgitt. Side 33

34 Leder har tatt kontakt med pasienter for informasjon vedr. IP i saker der spesialisthelsetjenesten ikke har informert pasienten. Alle nye brukere har fått tilbud om personlig koordinator og IP. KRISESENTER Kommunestyret vedtok i 2011 å si opp avtalen med Kongsberg krisesenter fra. Etter innhenting av tilbud fra samtlige krisesenter i Buskerud, er det inngått ny avtale med krisesenter i Kongsberg fra Avtalen skal evalueres etter at nytt senter er tatt i bruk. Kongsberg kommune informerer at nytt senter skal stå ferdig i løpet av 2014, evaluering kan dermed tidligst skje i FLYKTNINGETJENESTE: Sees i sammenheng med det som står i økonomiforklaring. Nore og Uvdal kommune vedtok å motta inntil seks flyktninger i. Det ble bosatt to enslige mødre med henholdsvis to og tre barn, totalt syv. I ble det første flyktningbarnet født i Nore og Uvdal kommune. Det kom ingen familiegjenforening i, men det forventes seks personer i 2014 som familiegjenforening. Status pr. desember : Siden 2009 er det bosatt 49 flyktninger, hvorav 23 barn under 18 år. Antall barn i barnehage 1 Antall barn i grunnskole 15 Antall på Numedal videregående skole 13 Antall deltagere som går på introduksjonsprogram 6 Voksenopplæring 3 Det brukes både kommunale og private boliger i bosetting av flyktningene. Det er skaffet boliger til de som skal bosettes i Det er nedsatt et samarbeidsforum, FLYSAM (flyktningesamarbeidsforum), som møtes hver 14.dag. SBK, NMK, HSB, og Frivilligsentralen er representert. Flyktningtjenesten startet i arbeidet med å lage økonomiske rutiner og flyktningeplan. Arbeidet sluttføres i Pr har kommunen seks personer på introduksjonsprogram. Det er fem personer som har bestått Norskprøve 2 muntlig og skriftlig, og en person som har bestått Norskprøve 3 muntlig. Målindikatorer Økonomi: MÅL RESULTAT Kommentar Avvik 0 % 1,1 % Det positive avviket skyldes i hovedsak mindre forbruk innen flyktningetjenesten Medarbeidere: Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % 80 % På grunn av stor arbeidspress klarte vi dessverre ikke å få gjennomført alle medarbeidersamtaler i Sykefravær i % 3 % 4,25 % I hovedsak en ansatt i svangerskapspermisjon, noe som regnes med i denne statistikken. Tjenester: Andel beståtte norskprøver flyktninger 35 % 42 % Positivt med økte tall på beståtte norskprøver, men vi ser dessverre at flere ikke får bestått på norsk prøver 2 skriftlig Brukerperspektiv (kvalitet i tjenesten) Brukerundersøkelser på 2 tjenester årlig X X Har dessverre ikke funnet tid til dette, men gjennomført brukermedvirkning i tjenesten for rus og psykisk helse. Side 34

35 UTFORDRINGER FOR FAGAVD. FOR HELSE, SOSIAL OG BARNEVERN I 2014: Innføring av kommunal legevakt våren Jobben med samhandlingsreformen fortsetter. Der ses på utvikling av samhandling innenfor legetjenester. Mulighet for økt poliklinisk virksomhet i kommunen er ønskelig. Utvikle gode rutiner, både innen avdeling og i samarbeid med andre for sosialisering av flyktningene og øke jobbmulighetene i kommunen Økte bekymringer ang. rusbruk blant ungdom i kommunen skaper behov for mer formalisert samarbeid mellom kommunen, politiet og frivillige lag og foreninger. Øke satsingen på barn og ungdom i kommunen; særlig satsingen på det forebyggende arbeidet, på tvers av fag og avdeling og i samarbeid med ikke kommunale instanser og frivillige lag/foreninger Bruke Ung data som grunnlag for gode tverretatlige tiltak, både i 2014 og videre. Interkommunal barneverntjeneste: utvikle en robust og stabil barneverntjeneste, med gode rutiner og klare samarbeidsavtaler med samtlige kommuner i Numedal. For spesifikke utfordringer og satsingsområder for 2014 henvises til handlingsprogram og økonomiplan , K- styresak PS 90/13, vedtatt ARBEIDSPROGRAM: Større utredninger/ arbeider Planarbeid Interkommunal samarbeid Mål Tiltak Periode Status per Interkommunal plan rus og psykisk helse 1 Felles barneverntjeneste i Numedal 1. Utnytte felles ressurser i Numedal 2. rutiner felles vedtaksteam 3. Integrere rusarbeidet 4. Satsing på forebygging 1. Rutiner felles barnevern Igangsatt med flere tiltak 2. Vedtatt K-styre juni 3. Igangsatt 4. Igangsatt 1. Igangsatt arbeidet. Internkontroll 2. Styrke legevakten 3. Krisesentertilbud 4. Styrke arbeidet med rus og psykisk helse 1. IK-system på avdelingen med felles struktur 2. Intern arkiv 2. felles legevakt Kongsberg/Numedal 3. Vurdere endelig løsning for Krisesentertilbudet for Kongsberg og Numedal 4. Samarbeid i Numedal innen psykisk helse og rus 1. -ferdigstille IK innen alle tjenester -innarbeide rutiner for avvik 2. utarbeide og ta i bruk rutiner i samarbeid med interkommunalt arkiv (IKA) rutiner for avvik foreløpig kun i papirutgave; avventer felles sak i Kongsberg regionen Vedtatt lokal legevakt K-styre des. 3. Utsatt til Felles vedtaksteam vedtatt i K-styre juni. Forebyggende rusplan ferdig til politisk behandling våren Vedtatt prosjektplan for innføring Kvalitetslos 2. Fullført. Side 35

36 Nye reformer, lovendringer av betydning Satsingsområder utfra kommuneplan Samhandlingsreformen integrering i eksisterende tjenester/samarbeid med andre kommuner 1. interkommunal legevakt 2. utredning akuttplasser/ observasjonsplasser 3. lokalmedisinske tjenester 4. forebyggende helsetiltak Vedtatt kommunal legevakt des Pågår arbeide Helseløft 3. pågår arbeide med Helseløft 4. pågår arbeide med Helseløft Bolyst: profilere kommunen som attraktivt bo- og arbeidssted Folkehelselevekår som bidrar til å fremme god helse i befolkningen Gode oppvekstvilkår for barn og unge; Holdningsskapende arbeid Et inkluderende samfunn der alle får oppleve sosial tilhørighet 1. Økt fokus på husbankens virkemidler 2. Overordnet plan for boligpolitikk i kommunen 1. fokus på folkehelse 2. Lavterskeltilbud fysisk aktivitet 1. økt fokus på MOT 2. Barn og ungdom med overvekt 3. gode avlastningstiltak barn med nedsatt funksjon 1. Integrering av flyktninger 2. Tilby gode helsetjenester flyktninger 1. satsing på etableringslån og utbedringstilskudd 2. utarbeide boligpolitisk plan i samarbeid med alle fagavdelinger 3. deltagelse i prosjektet velkommen til oss 1. Informasjon til innbyggere Felles koordinator Kongsberg/Numedal 2. Øke informasjon og deltagelse på igangsatt aktivitet 1. Satse på info, øke samarbeid mellom fagavd. og lag/foreninger 2. Tverrfaglig satsing på tiltak 3. Barnebolig 1. Samarbeid med lag og foreninger 2. utarbeide rutiner/øke kompetanse økt ressurs bruk på veiledning 2. utsatt til fortsetter i Opprettet nettsider «Aktiv i N&U» felles koordinator utsatt inntil videre 2. Frisklivssatsing i samarbeid med frivilligsentral og lokale fysioterapeuter 1. K-styre vedtok en 20% stilling til styrking av MOT arbeid 2. Etablert tverrfaglig samarbeid og rutiner; bruk av ernæringsfysiolog og samarbeid med spesialisthelsetjeneste i Sykehus Vestfold 3. Barnebolig i bruk (omsorgsbolig Bergtun), med to brukere og flere venter på tilbud. Det utredes behov for etablering av ungdomsbolig utenfor institusjon 1. Etablert samarbeid med frivilligsentral, ellers ikke noe formalisert samarbeid enda 2. Rutiner er etablerte i forhold til økonomien, Side 36

37 Helsefremmende arbeid: den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse : En effektiv kommuneorganisasjon 3. Intern samordning og tilrettelegging overfor personer med særskilte og sammensatte behov 1. Koordinerende enhet 2. Individuell plan til alle som har rettigheter 3. Psykisk helse rus 4. Øke aktivitetstilbud til brukere innen rus-psykisk helse 1. Vektlegge prosjekt- og programorganisering 3. Aktiv bruk av tverrfaglige team, lage rutiner, prosjekter rundt den enkelte bruker ved behov 1. Øke kompetanse i teamet, delegert ansvar 2. Informasjon/ motivasjon til aktuelle brukere 3. -Nettsider om psykisk helse -Markere verdensdag for psykisk helse 4. Økning av antall dager med tilbud ressurssenter - samarbeid NUPRO 1. Prosjekt tverrfaglig boligkontor evaluere etter ett år men interne rutiner for selve tjenesten er ikke ferdig utarbeidet enda. 3. Etablert tverrfaglig team og laget rutiner for oppfølging av barn og ungdom Etablert jentegruppe, lavterskeltilbud 1. Ikke klar definisjon på struktur og retningslinjer. 2. Ikke formalisert og bekjentgjort i organisasjonen 3. Åpent hus på ressurssenter. Lite oppslutning fra innbyggere eller kommunalt ansatte. 4. Tilbud fire dager i uken. Ikke igangsatt samarb. med NUPRO, vanskelig å finne felles tiltak 1. Planlagt oppstart januar Fokus på tverrfaglig samarbeid 2. Etablerte rutiner mellom faggrupper skal gi forutsigbare vedtak Kommunestyrets tillegg: Prioritere plan for integrering av flyktninger, med konkrete tiltak og tydelig ansvarsfordeling Etablert gode samarbeidsarenaer med SBK, men fortsatt behov for å formalisere samarbeidsrutiner Behov for overordnede samarbeidsrutiner på tvers av fagavdelinger Frist Planlagt 2014 Side 37

38 Barneverntjenesten i Numedal Tjeneste Barnevernets arbeid er en blanding av støtte og kontroll. Det skal gi hjelp og støtte for at hjemmet skal kunne makte sitt foreldreansvar, men det har også plikt til å gripe inn dersom det er nødvendig. Barnevernet er ikke alene om oppgaven om å særlig følge med de forhold som barn og unge lever under. Dette er en felles oppgave med andre offentlige etater og fagpersoner som også har et ansvar for at barn, unge og deres foreldre som trenger det, kan få hjelp. Målgruppe Barnevern skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid og bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Barneverntjenesten i Numedal har brukt til å få etablert tjenesten etter sammenslåingen høsten Utvikling og innføring av en organisasjonsplan for tjenesten, utvikling av samarbeidsrutiner i de tre kommunene og kartlegging av kompetansen, med tanke på å lage en kompetanseplan for tjenesten var viktige momenter som en vurderte å prioritere i. Pr må en si at en fortsatt er i etableringsfasen av den interkommunale barneverntjenesten. Dette har også ført til at barnevernleder ikke har kunnet bruke tid som saksbehandler i. Det har vært utfordringer med arbeidsmiljøet innad i tjenesten. Det ble satt inn tiltak med bistand fra NAV arbeidslivssenteret. Utfordringene har nok preget de ansatte og deres arbeid i. Etablering og videreutvikling av tverrfaglig samarbeid var også viktig for den nye interkommunale tjenesten. Status pr er at mye av det tverrfaglige samarbeidet i kommunene har fortsatt som før, og er mest saksrettet. Det er særlig i Rollag kommune at en mangler gode samarbeidsrutiner, da en ikke har kontor eller fast oppmøtested her. Faste rutiner for samarbeid i den enkelte kommune prioriteres videre i Rutinehåndbok og organisasjonsplan er fortsatt under utarbeidelse og vil prioriteres høyt videre i Rutiner for tverrfaglig samarbeid i den enkelte kommune og god dialog med samarbeidspartnerne skal også tas tak i. I tillegg til rapportering og samarbeidsmøter med den enkelte kommune. Antall årsverk: 2014 Barneverntjenesten i Numedal 8 8 Barneverntjenesten i Numedal ligger godt an i forhold til antall saker pr. saksbehandler. Lange avstander innenfor barnevernets dekningsområde fører til mye ressursbruk og tid, noe som ikke synliggjøres i statistikken. Vi dekker et svært stort geografisk område, der vi følger opp sårbare, lite mobile grupper av befolkningen. I tillegg er det krevende å forholde seg til flere ledd og samarbeidspartnere i tre ulikt organiserte kommuner. Barneverntjenesten hadde utfordringer med langtidssykemeldte i første perioden i. Dette førte til utstrakt bruk av innleid konsulent fram til august. Per 1.7. var samtlige stillinger besatt med ansatte med relevant kompetanse. Permisjoner blant ansatt førte til behov for opplæring av nye medarbeidere, noe som i en omorganiseringsprosess har vært en ekstra belastning for de ansatte. Dette har krevd at en i spesielt krevende saker har fortsatt å leie inn ekstern konsulent. Økonomiske rammer : Budsjett NUK Resultat Avvik Nore og Uvdal (vertskommune) Rollag kommune Flesberg kommune Sum ramme barnevern Side 38

39 KOSTRA tall: NUK NUK Rollag Rollag Flesberg Flesberg Barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år 3,4 5,7 5,4 1,9 7,4 4,7 Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år 6,9 7,9 6,1 6,1 8,9 7,4 Halvårsrapportering fylkesmannen: Rapport fra Fylkesmannen NUK NUK Rollag Rollag Flesberg Flesberg Antall bekymringsmeldinger Antall undersøkelser Antall barn i tiltak Antall barn med tiltak innen familien/hjemmet Antall barn med tiltak utenfor familien (fosterhjem/institusjon) Merknader: Numedal Gjennomsnitt Buskerud Numedal Gjennomsnitt Buskerud 1.halvår 1.halvår 2.halvår 2. halvår Fristoversittelser i undersøkelsessaker 35,0 % 9,5 % 38,7 % 7,5 % Andel barn uten omsorgsplan 20 % 5,0 % 5,9 % 4,2 % Andel fosterhjem uten tilsynsfører 0 % 1,7 % 7,7 % 6,8 % Andel uten tiltaksplan 13,0 % 9,7 % 10,0 % 11,6 % Andel henlagte undersøkelser 41,2 % 57,7 % 64,5 % 56,1 % Fosterhjemsarbeid: I har barneverntjenesten hatt tilsynsarbeidet i fokus. Ansvaret for tilsynsarbeidet er delegert til en ansatt, som har koordineringsansvaret for dette området i hele dalen. Dette har ført til at ved 1. halvårsrapportering hadde Numedal ingen barn uten tilsynsfører, mens det ved 2. halvårsrapportering var to barn uten tilsynsfører. I forhold til året før er dette en stor forbedring kommer det ny forskrift om tilsyn i fosterhjem. Forskriften gir tilsynsansvaret til kommunen, ikke til barneverntjenesten spesielt. Det må med bakgrunn i forskriften tas opp til vurdering om en skal fortsette den praksisen som allerede er etablert eller om en skal løse tilsynsordningen på annen måte. Andel av barn uten omsorgsplan var høyt ved 1. halvår. Pr er dette kraftig forbedret. Målet er selvfølgelig at alle barn plassert under omsorg av kommunen skal ha en omsorgsplan. Oppfølgingen på dette er prioritert og under kontroll. Det var ett barn under omsorg av Numedal barneverntjeneste som var uten omsorgsplan pr Årsaken er at plasseringen ble iverksatt rundt ved nyttår. Undersøkelser: Barneverntjenesten har fortsatt en stor utfordring når det gjelder andel fristoverskridelser og utvidelse av frist ved undersøkelser. Andelen har steget gjennom året. Flere av fristoverskridelsene kan forklares med bl.a. politietterforskning parallelt som tar tid, ferieavvikling i barneverntjenesten og hos samarbeidspartnere slik at en kommer for seint i gang. Utvidelse av tre måneders fristen på undersøkelser skjer i mer komplekse saker. Noen saker er mer sammensatte og tar tid og belyse bl.a. ved at en venter på informasjon fra andre utredere som også er inne i saken. Det har også vært behov for psykologisk sakkyndig i flere saker. For å forebygge slike utvidelser må det utarbeides bedre rutiner for arbeidet Side 39

40 med undersøkelser; starte opp raskere og jobbe mer systematisk. Dette siste er en stor utfordring i en så liten tjeneste, da en jobber som generalist og ikke spesialist. Tiltaksarbeid: Barneverntjenesten er i positiv utvikling når det gjelder tiltaksarbeidet. Andel barn uten tiltaksplan ved rapporteringstidspunktet går nedover. Målet er at alle til enhver tid skal ha en godkjent tiltaksplan. Videre vil tjenesten ha fokus på å jobbe mer målrettet i tiltakene og planene. Det vil bli viktig å videreutvikle gode systemer/verktøy for målsetting og evaluering. Den kommunale 1. linjetjenesten opplever å få mer ansvar i tiltaksarbeidet rundt barn og familier med spesielle behov og utfordringer. Det er derfor nødvendig å utvikle nye tiltak, samt å øke kompetansen for ulik type bistand inn i familien. Her bør en ha et tverrfaglig fokus sammen med andre tjenester som jobber i forhold til barn, ungdom og deres familier. Side 40

41 NAV Numedal NAV NUMEDAL Interkommunal sosial- og flyktningetjeneste NAV jobber etter visjonen «Vi gir mennesker muligheter». Dette gjør vi gjennom å være «tydelig, tilstede og løsningsdyktige» (våre verdier) og med målsettingene nedfelt i virksomhetsstrategien vår (se under overskriften) Sektorens hovedarbeidsområde er å gi opplysning, råd og veiledning og iverksette tiltak som kan bidra til å løse, eller forebygge individuelle og/eller sosiale problemer. Brukeren settes i fokus med en god behovsvurdering eller en arbeidsevnevurdering der det er behov for det. Arbeid og aktivitet er målet Økonomistatus Revidert budsjett Regnskap Avvik Avvik i % NAV i Nore og Uvdal Kommentar NAV: Tjenesten har gjennom hele året delvis gått med vakanse eller langtidssykemelding. Dette gir mindreforbruk på lønn. Sykefravær NAV Totalt 3,25 Korttid 0,5 Langtid 2,76 Sykefraværet inkluderer også flyktninger som deltar på introduksjonsprogrammet. Årsverk / personell: Personal ekskl. flyktningetjenesten i RK og FK Årsverk Personer Ledere (administrative lederstillinger stat/kommune) 1 1 Sosionomer, høgskoleutdannelse. 2,5 2 Saksbehandlere, sekretærer, fullmektiger 2 2 Sum 5,5 6 Antall stillinger er kommunale stillinger. I tillegg er det 5 statlige stillingshjemler i NAV Numedal. Sosialtjenesten For Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner kan det se ut som det er en noe økende andel sosialhjelpsmottakere, til sammen 167 i mot 142. noe som også gjenspeiles i økt utbetaling av sosialstønad. Det har vært stabilt i forhold til antall klagesaker til Fylkesmannen. Kommunene har i hovedsak fått medhold i disse sakene, og tjenesten opplever det som en kvalitativ bekreftelse på godt arbeid. Brukerundersøkelsen som ble gjennomført høsten viser svært gode resultater og høy svarprosent. Brukerne oppgir at de får gode tjenester og blir møtt med respekt og faglighet. Gjennomsnittlig score ligger en del over snittet i Buskerud. Kommunene har hatt 1 deltager i kvalifiseringsprogrammet (KVP). Side 41

42 NAV Numedal og NAV Kongsberg har felles tiltaksportefølje og Controller. Her er det etablert et godt samarbeid, og vi har stort sett kunne benytte tiltak etter behov (selv om de er rammestyrte), og tiltakene har i stor grad hatt ønsket effekt. Ledighetsutviklingen følges nøye og det har gjennom hele vært en lav ledighet. På tampen av året ser vi at denne er på vei opp. NAV Numedal jobber aktivt ut mot arbeidsmarkedet og med å utvikle samarbeidsområdene. Vi er helt avhengige av bistand fra bedriftene og arbeidsgiverne i kommunene til å ta imot våre brukere for praksis, utprøving og avklaring. Gjeldsrådgivning Gjeldsrådgivning er lagt til NAV. Det har vært en stabil utvikling i antall saker, men som foregående år er ofte slike saker svært arbeids- og tidkrevende, og forutsetter tett samarbeid med andre aktører som namsmannen, ulike kreditorer, m.m. I løpet av året har det vært håndtert i overkant av 40 saker. Det har i flere av sakene resultert i åpning av gjeldsordning hos namsmannen. KOSTRA: Rollag Flesberg Nore og Uvdal Gruppe 06 Buskerud Landet Nto. dr.utgifter sosial innb år Andel sos.hj.mott i forhold til innbygg i alderen år 4,9 4,3 4,2 5,8 4,4 4,1 Arbeidsprogram: Tiltak Periode Årsmelding Utvikle kvaliteten i tjenesten videre. Dette følges opp med månedlige målinger og nøye overvåkning av utvikling Målindikator: Målekort Satse på veilederkompetanse. Dette gjøres gjennom opplæring i veiledningsmetodikk. Kursing i MI-metodikk (motiverende intervju) for alle ansatte og videreføring av kollegaveiledningsgrupper. Målindikator: Alle veiledere gjennomført opplæring Gode resultater på målekortet. Kåret til månedens markedskontor i Buskerud for aug og sept. Gode resultater på brukerundersøkelsen Alle veiledere har gjennomført kurs i MI (motiverende intervju) som går på både samtaleteknikk og motivering for endring. Det har i tillegg vært jobbet i kollegaveiledningsgrupper annen hver uke hele året for å reflektere rundt praksis og utvikle seg på eget område. Fokus på implementering av standard for arbeidsretta brukeroppfølging samt NAVs arbeidsmarkeds- og kompetansestrategi. Målindikatorer NAV sosialtjenester: Mål Resultat Status Økonomi: Avvik (merforbruk +, mindre 0 % % Mindreforbruk forbruk) Medarbeidere: Sykefravær i % Målsetting under 7 % 3,25 % God måloppnåelse % Medarbeiderundersøkelse / HKI Energiscore over 24 23,3 Liten nedgang, gjennomført kartlegging og tiltak Kompetansetiltak Gjennomført, jfr. kompetanseplan x Følger planen Brukere: Brukerundersøkelse Resultat bedre enn fjoråret (over 4 i resultat) 4,92 Høy grad av brukertilfredshet Side 42

43 Hovedutfordringer framover NAV Numedal Lovpålagte tjenester og frister Planarbeid i kommunene Brukerundersøkelse Personell Informasjon Generelt NAV Numedal reorganiserte tjenesten i, og har nå en gjennomgående vertskommunemodell i hele Numedal organisert etter kommunelovens 28b. Rollag kommune er vertskommune og har fått delegert lovmyndighet fra de andre kommunene. Utvikling i brukergrupper og fokus på arbeidsmarked vil følges nøye, herunder også bruk av målstyring. NAV Numedal skal være best på arbeidsmarkedskompetanse. Brukere, ansatte og kommunenes behov må ivaretas inn i partnerskapet med staten. Fortsette å sikre god kvalitet og brukermedvirkning i lovpålagte tjenester og holde frister. Delta i aktuelle planer i kommunene. Være en aktiv samarbeidspartner, og bidra til å arbeide tverrfaglig og med lag og organisasjoner. Gjennomføres hver høst. Bruker resultatene til å forbedre og bevare de gode tjenestene. Jobbe for å beholde dyktige og entusiastiske medarbeidere i etaten. Sikre arenaer for faglig utvikling og erfaringsutveksling. Videreutvikle etatens informasjon til publikum ved hjelp av IKT og internett. Være en etat i stadig positiv omstilling som yter tjenester av høy kvalitet til brukerne. Samarbeide tverrfaglig, interkommunalt og med frivillige organisasjoner for optimal tjenesteyting og effektivisering. Side 43

44 Pleie, rehabilitering og omsorg OVERORDNET MÅL. Kilde, sektorplan pleie, rehabilitering og omsorg Fagavdelingen skal bidra til: En tjeneste som vektlegger å avklare forventningene som innbyggerne og den enkelte tjenestemottakeren kan ha til tjenesten. Det er enkeltvedtaket som legger føring for tjenestens praksis. Tjenestene skal være tilpasset innbyggernes reelle behov og lovmessige krav, og gi riktig kompetanse på rett sted og til rett tid. God omsorg har ingen automatisk sammenheng med mengde tjenester. Tjeneste Målgruppe Institusjon demens Innbyggere med rettslige krav på tjenester ut fra Institusjon korttidsopphold, rehabilitering, avlastning individuelle behov. Institusjon langtidsopphold Hjemmebasert omsorg: Omsorgslønn, avlastningslønn, vaktmestertjeneste, hjemmebaserte tjenester, tildeling av omsorgsbolig, avlastning i hjemmet og i bolig, brukerstyrt personlig assistent, hjelpemiddelformidling, TT-billetter, sentral for trygghetsalarmer Fellestjeneste: Varmmatombringing, kjøkkentjeneste, renhold, vaskeritjenester, aktivitørtjenester, servicesenter Innbyggere med rettslige krav på tjenester ut fra individuelle behov. Innbyggere med krav på tjenester ut fra individuelle behov. Økonomi Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto drift Regnskapet er i balanse ved årsavslutning. Fagavdelingen har en meget tett oppfølging innen økonomi. Budsjettreguleringer vedtatt av kommunestyre i K-sak 19/ Styrking av tjenestetilbud (2,5 stillinger) 1.200` Kommunestyresak PS 19/ , ble det vedtatt å ta i bruk 3 rom i underetasje på Bergtun. Rommene er pusset opp og møblert, og tatt i bruk. Tjenesten ble i samme vedtak styrket med økonomiske midler til 2,5 stillinger sykepleier for å styrke hjemmetjenesten, dvs alle ukedager på dagtid. Tiltaket har medført noe redusert press på hjemmetjenesten og institusjonsplassene, mottak av flere dårlige brukere direkte til hjemmet, samt ingen overliggere på sykehuset i perioden Nye tiltak med økt økonomisk ramme fra : Etablering av dagtilbud demente 155` Tiltaket ble iverksatt annet halvår. 0,5 stilling miljøterapeut er tilsatt Medisinsk utstyr / hjelpemidler 100` Innkjøp er foretatt i samråd med fysioterapeut og hjelpemiddelformidler Forskrift om internkontroll Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at virksomheten planlegger, organiserer, utfører og vedlikeholder sine aktiviteter i samsvar med gjeldende myndighetskrav. Myndighetskrav er krav som er fastsatt i lov eller forskrift. For kommunen foreligger en rettslig plikt til å ha internkontrollsystem på fagområdet. Et internkontrollsystem skal sikre at man til enhver tid følger kravene i lovgivningen, og at man kan dokumentere dette ved eventuell revisjon. Fagavdelingen benytter Internkontrollsystemet IKKS. Systemet dokumenterer at internkontrollen er sikret. Dette skjer ved at skriftlige rutiner, prosedyrer, sjekklister/r.o.s.-analyser, maler, instrukser mv. inngår som deler av internkontrollsystemet. Side 44

45 Kontroll på tjenester og bruk av ressurser. Utmåling, samordning og tjenestetildeling Faglige og økonomiske vurderinger foretas hver uke ved vurderinger av tjenestetilbudet i Omsorgsteamet. Vedtatte standarder og kriterier, samt faglig skjønn benyttes som redskap for vurderingene. Tildeling av tjenester forutsetter enkeltvedtak som oppfyller myndighetskrav til forsvarlig saksbehandling. Myndighetskravene er like uavhengig av alder. Lovverkets vekting av individuell tilpasning, med sterk vekt på individuelle behov, legitimerer forskjellsbehandling. Ulikheter i behov og livssituasjon vil slå ut på hvilke tjenester den enkelte mottar, og kan dermed skape forskjeller mellom grupper både mellom eldre og yngre, og mellom grupper av brukere i samme alder. Utmåling, samordning, tjenestetildeling, tvangsvedtak, klagesaksbehandling gjøres i omsorgsteam. Omsorgsteam består av: Kommunelege, fysioterapeut, fagsjef PRO, seksjonsledere hjemmebasert omsorg og seksjonsleder institusjonsbasert omsorg. Omsorgsteam har møte 1 gang pr uke og behandler ca 10 saker pr uke. Alle brukere av tjenesten får tiltaksplan innen 14 dager etter at vedtak er fattet. Figur 1. Prioriteringsindikatorer. (KOSTRA) Figur 1. Prioriteringsindikatorer Netto drift pro av kommunens totale netto drift (%) Institusjon. Andel av netto driftsutgifter til PRO Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Tjenester til hjemmeboende. Andel av netto driftsutgifter til PRO Mottakere av hjemmetjenester pr 1000 innbygger 80 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av pro tjenester Netto drift pleie og omsorg pr innbygger 80 + Nore og Uvdal 2012 Nore og Uvdal Rollag Flesberg Hol Vinje Lands snitt Gj.snitt Buskerud 34,4 32,5 37,9 32,7 33,7 40,3 30,6 30, ,9 16,2 16,4 14,5 12,9 10,7 13,5 11, Figur 2. Kvalitetsindikatorer. (KOSTRA) Figur 2. Kvalitetsindikatorer Andel plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig i prosent av innbyggere 80+ Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold/korttidsopphold Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr uke pr beboer i sykehjem Årsverk eksl. fravær i brukerrettede tjenester pr mottaker Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning Nore og Uvdal 2012 Nore og Uvdal Rollag Flesberg Hol Vinje Lands snitt Gj.snitt Buskerud ,5 4, ,6 48,6 0 33,3 33,3 38,2 23,7 20,9 22,9 22,9 17, ,2 26,5 18,6 23,2 0,41 0,53 0,34 0,33 0,39 0,69 0,46 0,62 0,49 0,34 0,36 0,78 0,88 0,69 0,36 0,47 0,37 0,37 0,54 0,39 0,32 0,42 0,49 0, Side 45

46 Figur 3 Oversikt stillingshjemler i fagavdeling pleie- rehabilitering og omsorg 2012 Årsverk Personer Årsverk Personer Administrasjon 2,5 3 2,5 3 Fellestjenesten*** 13, Institusjon demens 14, ,55 23 Institusjon Korttids* 21, ,45 44 Hjemmetjenesten 28, ,17 47 SUM: 80, , Hjemmetjenesten personer på oppdragsavtale ** 5, ,8 25 SUM inklusive personer på oppdragsavtale: 86, , * K-sak 19/ Styrking av tjenestetilbud, styrking av sykepleietjenesten i hjemmetjenesten ** Antall personer knyttet mot oppdragsavtaler på avlastning og personlig assistenter er økende, dette som en konsekvens av at det er en stor vekst i antall yngre brukere, med særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Engasjementet i oppdragsavtalen gjelder kun for det konkrete oppdraget. Engasjementet reguleres av Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen, Arbeidsmiljøloven og eventuelt andre sentral og lokale avtaler. Arbeidstiden er regulert i henhold til arbeidstidsbestemmelsene. Ferie og feriepenger er i henhold til Ferieloven og Hovedtariffavtalen. Ved sykdom og skade gjelder Folketrygdens og Yrkesskadeforsikringens regler. *** Jfr budsjett økonomiplan Dagtilbud demente, miljøterapeut stilling. Kartlegging uønsket deltid Det ble gjennomført en kartlegging av uønsket deltid mai, med svarfrist 6.mai. Resultat av undersøkelsen: 86 personer fikk tilsendt undersøkelsen, 34 personer ønsket økt stilling. Samtlige fikk tilbud om stillings økning. Økningen er innenfor vedtatt stilling- og budsjettramme. Turnus Prosjekt Alternativ turnusordning (ATO) har blitt gjennomført på en avdeling fra ATO innebærer lange vakter 12,5 timer på helgene, og skal bidra til mer riktig bruk av kompetanse, og reduksjon i deltidsstillinger. Tiltaket ble evaluert og drøftet med organisasjonene etter 12 uker. Arbeidsgiver og organisasjonene har nedtegnet protokoll på en videreføring av tiltaket i ett år. Sammenlignet med 2012 er bruk av overtid redusert med kr , dette er blant annet en direkte konsekvens av ny turnusordning. Sårbarhet i forhold til sykepleieturnus er noe redusert. Arbeidsgiver har som mål å utføre ytterligere et tiltak med alternativ turnusordning i 2014 på en utsatt avdeling i hjemmetjenesten. Tiltaket gir mindre sårbarhet i forhold til behov for kompetanse, har fokus på å redusere overtid, og vil også bidra til å redusere ufrivillig deltid. Samhandling Samhandlingsreformen trådte i kraft 1. januar Hovedhensikten med reformen er bedre samhandling og pasientflyt mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten (sykehusene). Kort beskrevet legges det blant annet opp til at kommunene skal ta et større ansvar for helhetlig pasientbehandling. Samhandlingsmodellen beskriver en funksjonsfordeling der sykehusene skal sette diagnose og starte behandling og at kommunene skal fortsette behandlingen og følge opp. Dette medfører store endringsbehov for kommunesektoren og kanskje særlig for de små kommunene, i forhold til økte krav om mer forpliktende samarbeid. Samhandling Vestre Viken/Kongsberg sykehus - Samarbeidsavtale mellom primær- og spesialisthelsetjenesten i lokalsykehusområdet for Kongsberg sykehus somatikk og psykiatri - Infeksjonskontroll - Telemedisin - Lavterskeltilbud og forebyggende team - Kurs i diabetes - Kurs i smertelindring (palliasjon) Side 46

47 Samhandling Kongsbergregionen - Kvalitetsutvikling - Turnusarbeid - Helseløft - Meldingsløftet - Omsorgsteknologi - Innkjøpskoordinator Samhandling Numedalskommunene - Palliasjon /smertelindring - Demensomsorg/kartlegging og diagnostisering - Demensomsorg/pårørendeskole - Kompetanseoppbygging innen kosthold /ernæring Samhandling Stamina Helse - Oppfølging helsekontroll (130 personer) - Oppfølging IA avtale/sykefravær - MTM oppfølging Samhandling tilsynsmyndighet/planlagte tilsyn - Branntilsyn - Fylkesmannen meldte besøk til fagavdelingen våren for gjennomgang av følgende tema: Kompetanseløftet 2015 gjennomgang av Nore og Uvdal kommunes planer og aktuelle situasjon Rekruttering De store planverkene hvordan jobber Nore og Uvdal kommune med Omsorgsplan 2015, Demensplan 2015 og Nevroplan 2015? Øyeblikkelig-hjelp senger / Samhandlingsreformen Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende brukere med demens diagnose Kompetanse Kompetanseløftet 2015 inngår i Stortingsmelding med hovedmål: - Sikre tilstrekkelig og stabilt personell i kommunens omsorgstjenester - Øke andelen personell med høyere utdanning i omsorgssektoren Nore og Uvdal kommune har en Handlingsplan for helse og omsorgspersonell. I tråd med planen har Fagavdelingen hatt følgende utdanningskapasitet: Type utdanning/opplæring Antall personer Gjennomføring Universitets/høyskoleutdanning: rehabilitering 1 Avsluttes Universitets/høyskoleutdanning: kreftomsorg og lindrende pleie 2 Avsluttes Fagskoleutdanning /Videreutdanning hjelpepleier/omsorgsarbeider: kreftomsorg og lindrende pleie 3 Avsluttes Fagskoleutdanning /Videreutdanning hjelpepleier/omsorgsarbeider: demensomsorg/alderspsykiatri 1 Avsluttes 2014 Fagskoleutdanning /Videreutdanning hjelpepleier/omsorgsarbeider: psykisk helsearbeid 1 Avsluttes Videregående opplæring/lærlinger: Lærlingekontrakt 6 Kontinuerlig Bedriftsintern tverrfaglig opplæring: Demensomsorgens ABC, selvdrevne studiegrupper med seminardager 40 Avsluttes 2014 Respirasjon, oksygenbehandling 40 Kontinuerlig Brannvern 150 Tilbudet gis hvert år Grunnleggende opplæring kosthold ernæring 40 Opplæringen videreføres til nytilsatte Side 47

48 Implementering infeksjonskontrollprogram 90 Oppfølgingskurs 2 ganger pr år Medikamenthåndtering 80 Tilbudet gis hvert annet år Fagseminar om type 2 diabetes. Samhandling med Kongsberg sykehus 11 Oppfølging gis hvert år Intern opplæring dokumentasjon i fagsystemet Profil 80 Kontinuerlig Dimensjonering av boenheter Kommunestyret drøftet den totale dekningsgraden når det gjelder boformer for heldøgns omsorg i forbindelse med behandlingen av sektorplanen for pleie, rehabilitering og omsorg i Sektorplanen har individuelt rettet tjenestetilbud, tydeliggjøring og riktig dimensjonering av tjenesten som satsingsområder. Dvs En tjeneste som gir enkeltbrukeren mulighet til å mestre daglige oppgaver, og som motiverer for mestring. Enhetene ved Bergtun omsorgssenter har følgende dimensjonering: Avdeling B 2. etasje 8 enheter Skjermet Avdeling A 1. etasje 9 enheter Skjermet Avdeling B 1. etasje 8 enheter Avdeling A 2. etasje 10 enheter Avdeling underetasjen 3 enheter Avdeling C 5 omsorgsenheter Omsorgsboliger 16 enheter Øvrige boligenheter i Nore og Uvdal kommune: - 5 omsorgsboliger Hellemo - 4 omsorgsboliger Norefjord - 4 omsorgsboliger Uvdal - 16 trygdeboliger ved Bergtun/Rødberg Figur 6. Aktivitet Kilde, PROFIL saksbehandlingssystem Figur 6. Aktivitet Hjemmesykepleie - Antall besøk Hjemmesykepleie - Antall brukere Brukerstyrt personlig assistent **2 **2 **2 **2 **2 **5 Avlastning i hjemmet **4 **4 **5 **8 Omsorgslønn **7 **7 **6 **10 Hjemmehjelp - Antall besøk Hjemmehjelp - Antall brukere Liggedøgn - Institusjon, fast plass Liggedøgn - Korttidsopphold, avlastning, Liggedøgn - Korttidsopphold, avlastning, underetasje Bergtun Liggedøgn - Institusjon, korttidsopphold og avlastning Døde institusjon Antall varmatombringing Registrerte brukere ambulerende vaktmester Tildelte trygghetsalarmer Servicesenter Bergtun Antall besøk Pårørende skole interkommunalt samarbeid i Numedal. Registrerte brukere Side 48

49 Demensteamet, Kartlegging og diagnostisering demente interkommunalt samarbeid i Numedal. Registrerte brukere 5 15 Antall hjelpemidler utdelt fra NAV hjelpemiddelsentral til brukere Forebyggende team besøk Kurs * *Kurs 67+ skulle vært gjennomført høst, grunnet ombygging servicesenteret, er tiltaket utsatt til våren 2014 ** Det er en stor vekst i antall yngre brukere, med særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Hjelpeordninger knyttet mot omsorgslønn, avlastning og personlig assistenter er av denne grunn økende. Figur 7. Alderssammensetning tjenestemottakere. Kilde, PROFIL saksbehandlingssystem Årstall År år år år år år år år år år 100 år og over Sum brukere Figur 8. Psykisk utviklingshemmede alderssammensetning. Kilde PROFIL saksbehandlingssystem Årstall Tall på psykisk utviklingshemmede Tall på psykisk utviklingshemmede Tall på psykisk utviklingshemmede 0-15 år 16 år og over Sum Figur 9. Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Kilde PROFIL saksbehandlingssystem Årstall Antall personer med ressurskrevende helse- og omsorgstjenester Antall personer med ressurskrevende helseog omsorgstjenester Side 49

50 Folkehelse/Forebyggende tiltak Fagavdelingen har fokus på behandling av sykdommer og senkomplikasjoner, og har i tillegg følgende tiltak som forebyggende lavterskeltilbud: - Trygghetsalarmer - Varmmatombringing - Aktivitørtjeneste/ servicesenter Bergtun - Ambulerende vaktmester - Kurs 67+ skulle vært gjennomført høst, grunnet ombygging servicesenteret, er tiltaket utsatt til våren Kartlegging og diagnostisering av demens som interkommunalt tiltak. Det er utført 15 utredninger i Numedal - Pårørendeskole for demente ble videreført som interkommunalt tiltak høst. 7 personer deltok - Fagavdelingen har tilsatt miljøterapeut for dagtilbud til hjemmeboende personer med demens høst. - Forebyggende team: Tilbud om hjemmebesøk til befolkningen personer har fått tilbudet, 87 personer (60,5 %) har tatt i mot tilbudet. Gjennomgående har de fleste det veldig bra, det er mange spreke og aktive pensjonister. De er svært fornøyde med tilbudet om forebyggende team, og gir uttrykk for en opplevelse av å bli sett og hørt, og at Nore og Uvdal kommune har omsorg, og iverksetter forebyggende tiltak på et tidlig tidspunkt. Hos enkelte er det iverksatt konkrete tiltak: Dvs. Kosthold/ ernæring, hjemmesykepleie, hjemmehjelp, trygghetsalarm. Fellestjenester (kjøkken, renhold, vaskeri, aktivitørtjeneste) Renhold og vaskeri bygger tjenesten på kompetanse om hygiene og trivsel for den enkelte bruker. Kjøkkenet bygger på tilstrekkelig kompetanse i å sikre at blant annet brukerens matinntak blir ivaretatt. I samarbeid med øvrig personell i tjenesten blir det iverksatt tiltak for å unngå feilernæring og underernæring. Satsingen på ernæring inngår som en del av Folkehelse, og inngår i fagavdelingens plan for kompetanse. Helsedirektoratet har utviklet Nasjonale faglige retningslinjer for å bidra til å sikre god kvalitet ved forebygging og behandling av underernæring. Målet med retningslinjene er at underernærte og personer i ernæringsmessig risiko blir identifisert og får en målrettet ernæringsbehandling. Målet er at fire enkle tiltak skal implementeres som en del av tjenesten: 1. Å vurdere ernæringsmessig risiko 2. Å gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling 3. Å dokumentere ernæringsstatus og tiltak i pasientens journal og epikrise 4. Å videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå Aktivitørene er en svært viktig del av trivselsskapende og forebyggende arbeid, både på sjukeheimen og ute på bygda. Servicesenteret på Bergtun har god deltakelse både fra hjemmeboende og beboere i institusjon. Tiltaket er et lavterskeltilbud. Tiltaket virker forebyggende, mange flere ville hatt nytte av dette ved organisert skyss. Institusjon og hjemmebasert omsorg Med de siste års utvikling innen helse- og omsorgssektoren har kommunen fått et betydelig ansvar for behandling, pleie og omsorg for personer med behov for svært omfattende tjenester. Den formelle omsorgen i Nore og Uvdal har tradisjonelt vært eldreomsorg, dette er i markant endring, med en økende andel yngre brukere og middelaldrende kroniske syke som mottar omfattende kommunale omsorgstjenester, i første rekke hjemmetjenester og andre hjelpeordninger i hjemmet. Det er en stor vekst i antall yngre ressurskrevende brukere, med nedsatt funksjonsevne. Personene har et større spekter av helsemessige og sosiale problemer og krever annen faglig kompetanse, og et helhetlig livsløpsperspektiv på omsorgstilbudet. Dette krever økt fokus på faglig kompetanse, og et mer helhetlig boligtilbud enn hva kommunen kan tilby i dagens situasjon. Lederoppfølging knyttet mot personalet er økende. Kapasiteten i tjenesten har til tider vært svært presset. For å skape trygge rammer for brukerne, og redusere presset på tjenesten, ble det i kommunestyre-sak PS 19/ , vedtatt å ta i bruk 3 rom i underetasje på Bergtun. Rommene ble pusset opp, møblert, og tatt i bruk sommer. Tjenesten ble i samme vedtak styrket med økonomiske midler til 2,5 stilling sykepleier for å styrke hjemmetjenesten, det vil si alle ukedager på dagtid. Tiltaket i kommunestyre-sak PS 19/13 har medført noe redusert press på institusjonsplassene, mottak av flere dårlige brukere direkte til hjemmet, samt ingen overliggere på sykehuset i perioden Figur 10, Figur 11, Figur 12, Figur 13, Figur 14. Som en konsekvens av svært ressurskrevende brukere under 67+, har det høsten vært behov for ytterligere styrking av Side 50

51 tiltak i hjemmetjenesten med sykepleiere på kveld og i helger, dvs 2,5 stilling. Konsekvensene av tiltakene er søkt løst med statlig tilskudd for ressurskrevende brukere. Figur 10. Utskrivningsklare pasienter. Samhandling Vestre Viken /Kongsberg sykehus om brukere med omsorgsbehov. Kilde PROFIL saksbehandlingssystem og intern kontroll system Samhandlingsreformen Utskrivningsklare Figur 11. Overliggere. Samhandling Vestre Viken /Kongsberg sykehus om brukere med omsorgsbehov. Kilde PROFIL saksbehandlingssystem og internkontrollsystem Samhandlingsreformen. 40 Statistikk overliggere tertial tertial tertial tertial 2.tertial 3.tertial Figur 12. Liggedøgn institusjon, korttidsopphold, avlastning. Kilde PROFIL saksbehandlingssystem Liggedøgn, instutisjon, korttidsopphold og avlastning Figur 13. Hjemmebesøk hjemmesykepleie. Kilde PROFIL saksbehandlingssystem Hjemmesykepl. Besøk Side 51

52 Figur 14. Antall brukere hjemmesykepleie. Kilde PROFIL saksbehandlingssystem Hjemmesykepl. Antall brukere Vurdering - Det er en total vekst i antall tjenestemottakere fra Figur 7. - Det er en total vekst i antall brukere og besøk hjemmesykepleie. Figur 6, Figur 13, Figur Antall brukere hjemmehjelp er økende, antall besøk hjemmehjelp er justert for å holde ressursrammene. Figur 6. - Presset på institusjon har avtatt i. Figur 6, Figur Tjenestetilbudet som gis fra fagavdelingen er ikke bare eldreomsorg. Figur 7. - Det er en stor vekst i antall yngre brukere, med særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Figur 8, Figur 9. Personene har et større spekter av helsemessige og sosiale problemer, krever annen faglig kompetanse, og et helhetlig livsløpsperspektiv på omsorgstilbudet. Dette krever økt fokus på faglig kompetanse, og et mer helhetlig boligtilbud enn hva kommunen kan tilby i dagens situasjon. Antall personer knyttet mot oppdragsavtaler på avlastning og personlig assistenter er økende. Lederoppfølging knyttet mot personalet er økende. Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltmottakere kan søke om delvis refusjon fra Staten av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Tildelingskriterier Beregningsgrunnlaget for refusjonen er faktisk påløpte direkte lønnsutgifter, fratrukket enkelte øremerkede tilskudd, brukerbetaling, samt et generelt beløp på kroner. Tilskuddet utgjør 80 prosent av restbeløpet. De viktigste elementene i ordningen er: - Refusjonskrav gjelder påløpte lønnsutgifter for - Innslagspunktet er økt fra til kroner - Kompensasjonsgraden videreføres på 80 prosent - Personer over 67 år omfattes ikke av ordningen. Det kan kun søkes for personer født 1946 eller senere - Det skal foreligge et gyldig enkeltvedtak for at bruker kan tas med i søknaden fra kommunen - Lederressursene i fagavdelingen er kritisk lave sett i forhold til økende andel yngre brukere, med særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester, og sett i forhold til økende andel personell på oppdragsavtaler. Figur 3, Figur 6, Figur 8. - Det er lav andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning fra høyskole/universitet. Det er generelt svært store utfordringer knyttet til rekruttering av sykepleiere til Nore og Uvdal kommune. Kommunen har en plikt til å gi en forsvarlig tjeneste, og nye krav fra Samhandlingsreformen forutsetter en høyere andel høyskoleutdannet personell. - Mangel på sykepleiere og vernepleiere medfører tidvis bruk av overtid og gir i perioder stor slitasje på egne medarbeidere. - Det er tidvis utfordringer knyttet til rekruttering av hjelpepleiere/ omsorgsarbeidere, dette skyldes blant annet småstillinger. Side 52

53 Handlingsprogram: Kommune-organisasjonen Medarbeidere 1. Kommuneorganisasjonen må til enhver tid være tilpasset samfunnets behov. Det forutsetter en omstillingsdyktig organisasjon med en tydelig, robust og målrettet ledelse som tenker og handler helhetlig og sektorovergripende. Organisasjonen må være i stand til å følge politiske prioriteringer og vedtak og til å forholde seg til endringer i samfunnet og de oppgavene som blir pålagt. Mål Tiltak Periode Status pr A. Vurdering av uønsket deltid 1 B. Synlig ledelse jamfør K-sak 94/ C. Alternative turnuser. Jamfør K- sak 94/ A. Følges opp med gjennomgang en gang pr år 1 B. Ledere på alle nivå skal være synlige og tydelige. Det gis ikke rom for uformelt lederskap. 1 C. Det gjøres en forstudie på utredning av alternative turnuser i Nore og Uvdal kommune. Evaluering av tiltaket 1 A B C. 86 personer fikk tilsendt undersøkelsen, 34 personer ønsket økt stilling. Samtlige fikk tilbud om stillings økning. Økningen er innenfor vedtatt stilling- og budsjettramme. Følges opp i daglig handling. Lederressursene i fagavdelingen er kritisk lave sett i forhold til økende andel yngre brukere, med særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Prosjekt Alternativ turnusordning (ATO) har blitt gjennomført på en avdeling fra ATO innebærer lange vakter 12,5 timer i helgene, og skal bidra til mer riktig bruk av kompetanse, og reduksjon i deltidsstillinger. Tiltaket ble evaluert og drøftet med organisasjonene etter 12 uker. Arbeidsgiver og organisasjonene har nedtegnet protokoll på en videreføring av tiltaket i ett år. Sammenlignet med 2012 er bruk av overtid redusert med kr , dette er blant annet en direkte konsekvens av ny turnusordning. Sårbarhet i forhold til sykepleieturnus er noe redusert. 1 D. Medarbeidere skal trives 1 D. MTM undersøkelse. Oppfølging 1 D. Arbeidsgiver har som mål å utføre ytterligere et tiltak med alternativ turnusordning i 2014 på en utsatt avdeling i hjemmetjenesten. Tiltaket gir mindre sårbarhet i forhold til behov for kompetanse, har fokus på å redusere overtid, og vil også bidra til å redusere ufrivillig deltid. Kommune-organisasjonen Internkontroll Mål Tiltak Periode Handlingsplan følges opp 2. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten 3 pålegger kommunene å etablere et system som skal søke å sikre kvalitet på pleieog omsorgstjenestene. Dette er et viktig element i et internkontrollsystem.. Enhver som yter helsetjenester skal etablere internkontrollsystem for virksomheten (Lov om statlig 2 A. Infeksjonskontroll 2 B. Forsvarlig avvikshåndtering. 2 C. Viderføring av brannvernledelse 2 A. Innføring 2 B. Risikosårbarhetsanalyser 2 C. Avvikshåndtering. Risiko-sårbarhetsanalyser 2 A B C Kurs alle ansatte høst Følges opp i avvikshåndtering Utarbeidet i samhandling med NMK Side 53

54 tilsyn med helsetjenesten 3). Internkontrollsystematikken er et styringsverktøy for å sikre at man etterlever de krav som er satt til en virksomhet. 2 E. Økt interkommunalt samarbeid i pleie og omsorg 2 E. Forprosjekt Interkommunalt samarbeid. 2 E Kvalitetsgrupper innen, rehabilitering, demens, lindrende behandling 2 E. 2 E Presentert formannskapene i Numedal. Rådmannen utarbeider sak. Meget tilfredsstillende oppfølging 2 F. Etablere og ta i bruk elektronisk meldingsutveksling med eksterne partnere som sykehus, leger o.l. 2 F. Samarbeid i Kongsbergregionen 2 F. Det er økt fokus på dette, med forsøk mellom legekontor og fagavdelingen. Målet er å få meldingsutveksling mellom sykehus og kommune i F. Helseløft Kvalitetsutvikling 2 F. Interkommunale kurs. Start på prosjekt øyeblikkelighjelp/observasjonsplasser og telemedisin 2 G. Utvikling av samarbeid smittevern Samarbeid lavterskeltilbud Samarbeidsavtale Vestre Viken og Kongsberg sykehus 2 G. I samarbeid med Vestre Viken HF, Kongsberg sykehus 2 G Godt i rute. God samhandling 2 H. Økt innkjøpssamarbeid 2 H. Rammeavtale for hjelpemidler. 2 H. Innkjøpskoordinator i Kongsberg kommune samhandler med Nore og Uvdal kommune. Folkehelse og bolyst Mål Tiltak Periode - Rammeavtale for hjelpemidler er satt prioriteringsliste for innkjøpsordningen i BTV Rammeavtale for Internkontroll Medisinsk teknisk utstyr er satt prioriteringsliste for innkjøpsordningen i BTV Rammeavtale for Storhusholdningsmaskiner satt prioriteringsliste for innkjøpsordningen i BTV Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. Det er to perspektiver i folkehelsearbeidet det helsefremmende og det som forebygger sykdom og skader. 3 A. Helsefremmende arbeid 3 B. Forebyggende arbeid 3 A. Innbyggere med rettslige krav tilbys tjenester ut fra individuelle behov 3 B. Forebyggende team. Kurs: Bevar helsa så lenge som mulig. Servicesenter. Pårørendeskole. Utredning, diagnostisering demente. Dagtilbud for demente. Avlastning/avlastningsbolig. 3 A B Arbeides med gjennom tjenestetildeling Tiltakene gjennomføres i Side 54

55 Befolkningsutvikling og bolyst Mål Tiltak Periode 4 A. Individuelt tilpasset tjeneste 4. Alle innbyggere med særskilte behov skal få et tilpasset tilbud som forebygger og utvikler egen mestringsevne. Hjelpen skal gis på laveste effektive nivå 4 B. Stimulere lag og foreninger til å jobbe aktivt for å gi et bredt og godt tilbud som fremmer inkludering og sosial tilhørighet 4 A. Individuell tjenesteplan til brukere. Innen tre uker etter at vedtaket er fattet Primær kontakt for brukere med omfattende tjenestetilbud 4 B. Samhandling frivillige lag og foreninger med servicesenteret. 4 A B Følges opp kontinuerlig Svært positiv samhandling 4 C. Sikre universell utforming og muligheter for fysisk aktivitet/møteplasser for alle aldersgrupper ved planlegging og utbygging 4 D. Legge til rette for at alle innbyggere i kommunen skal få mulighet til å delta i tilpassede fritidsaktiviteter 4 C. Kartlegging av behov, hjelpemidler. 4 C. Samarbeid Barnerepresentant 4 D. Tildeling av TT billetter, skyssordning med ruslebuss 4 C D Følges opp kontinuerlig Tildeles årlig, og ved behov. Egen arbeidsgruppe under ledelse av fagsjef HSB arbeider med tiltaket ruslebuss Nye reformer, lovendringer av Mål Tiltak Periode betydning 5. Samhandlingsreformen 5 A. Rett behandling på rett sted til rett tid. 5 A. Interkommunal legevakt, utredning akuttplasser/ observasjonsplasser 5 A lokalmedisinske tjenester 5 A forebyggende helsetiltak 5A Sak PS88/13 Vedtak Kommunestyret : «Kommunal stedlig legevakt innføres på bakgrunn av de kompensatoriske tiltakene i alt. 2. For å opprettholde kvalitet og tilgjengelighet i fastlegeordningen bes administrasjonen jobbe videre med kompensatoriske tiltak for å bedre vaktbelastningen. Evaluering foretas etter 1 år. Driftskostnader forutsettes dekket innenfor driftsbudsjettet for Interkommunal legevaktegen sak har vært til behandling i kommunestyret.» Fagavdelingens budsjett 2014 ble som en konsekvens av saken redusert med en stilling. De øvrige tiltakene arbeides med i Helseløft Side 55

56 Kommunestyrets tillegg: Fortsetter arbeidet med å redusere ufrivillig deltid. Avlastningsbolig/barnebolig vurderes lagt i tilknytning til ny barnehage i Uvdal Vurdering av alternativ turnusordning(ato) Vurderes i plankomiteen Målindikatorer: Mål - Resultat - Kommentar: Økonomi: % avvik regnskap/budsjett 0 1,7 % Tjeneste: Forvaltning - saksbehandlingstid dager 100 % 100 % Primærkontakter og individuell tjenesteplan til brukere. Innen tre uker etter at vedtaket er fattet 100 % % 1 Medarbeidere: Sykefravær i % 5 8,05 Korttidsfravær 2,27 % Langtidsfravær 5,78 % Sykefravær er økende, dette følges tett. Tilbud medarbeidersamtaler i % Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning fra høyskole/universitet(kostratall) Side 56

57 Næring. Miljø og kommunalteknikk Kommunens overordnede mål for planperioden er å bidra til bærekraftig utvikling både lokalt, nasjonalt og globalt. Satsingsområdene er folkehelse og bolyst, samt næringsutvikling og arbeidsplasser. NMK-avdelingen skal bidra til at det utarbeides en kommunal planstrategi basert på kommunens egne strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes virksomhet. Gjennom planarbeidet skal det legges til rette for en utvikling av gode oppvekst- og levevilkår der universell utforming ivaretas. Fagavdelingen skal videre bidra med et optimalt tjenestetilbud innenfor avdelingens tjenesteområder ovenfor både faste innbyggere og fritidsbeboere, samt å legge til rette for næringsutvikling gjennom et aktivt næringsapparat og forvaltning av kommunens næringsfond. Økonomiske rammer: Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto drift Året har også vært et meget hektisk år med stor aktivitet på driftssiden, i tillegg til mange investeringsoppgaver. På en del av saksområdene har avdelingen kapasitetsproblemer med dagens bemanning, noe som fører til lengre saksbehandlingstid og prosjekter/tiltak som må utsettes. Regnskapsmessig samlet netto underskudd på kr ,- fordeler seg over flere rammeområder bl.a. oppmåling, vann/avløp/renovasjon, kommunale veger, FDV kommunale bygg og brann/feiing, jfr. egne oversikter. Personalinnsats. Permisjoner, ledige stillinger og annet fravær krever en god del oppfølging og det er fortsatt krevende å rekruttere vikarer og nye medarbeidere. Ved årsslutt er imidlertid alle stillinger besatt, foruten stillingen som tilsynsingeniør. Denne vil bli utlyst i Årsverk personell Administrasjon 2,2 2,2 2,2 Kart/Oppmåling Plan/byggesak 2,8 4,8 4,8 Næring/landbruk/utmark Brann/Feier 4,4 4,4 4,4 Drift/vedlikehold 15,8 15,8 15,8 Renholder 10,5 10,5 10,5 Sum 43,7 45,7 44,7 I tillegg er det ved kommunalteknisk fagavdeling utført ca. 0,3 årsverk som sommerjobber til forskjellige formål. Saksbehandling Delegert Politisk Delegert Politisk Delegert Politisk Kommunestyret Hovedutvalg NMK Viltnemnda Motorferdselutvalget 145* 104* Buskerud Tilsynsutvalg * Det store antallet saker i motorferdselsutvalget i 2011 skyldes i hovedsak ny behandling av flerårige vinterløyver. Side 57

58 Brann og feiing. Brannvesenet har i foretatt 38 utrykninger som fordeler seg slik: Brann og feiing Skog/grasbrann Annen brann Pipebrann Bilbrann Trafikkulykke Ambulanseoppdrag Falsk alarm Brannhindr. tiltak Annen assistanse Akutt forurensing Sum utrykninger Samlet antall utrykninger har gått litt opp, men brannrelaterte utrykninger holder seg stabilt. Falsk alarm har en nedgang. Pipebranner er det en av i, noe som bl.a. skyldes god jobb på feiersiden + forebyggende arbeid. Utrykning ved trafikkulykker har en nedgang, dette vil jo kunne variere noe. Fortsatt kraftig vekst i trafikken i vår kommune og det er viktig her å fortsette å jobbe med trafikkforbyggende tiltak. Annen assistanse er heisstopp, ras, oversvømmelse osv. Feier har tatt trinn tre i opplæringen og blir ferdig med svennebrevet på våren/sommer Han er i gang med tilsyn av boliger og 95 % feiing i kommunen er foretatt. Feieren fortsetter med kartlegging av fyringsvanene til våre innbyggere for å se på feierbehovet framover. Det ble leid inn hjelp til feiing av piper også i, grunnen er at antall boligtilsyn/feiing tilsammen er noe over 100 % stilling. Det har blitt gått brannsyn på ca. 90 % av alle 13 bygg. Det har blitt benyttet noe innleid hjelp til tilsynet, grunnet ferieavvikling. Det har blitt kjørt noen egenmeldingstilsyn på de som hadde null avvik ved forrige tilsyn, vi fortsetter arbeidet med å se på hele porteføljen og behovet ved det enkelte 13 bygg. Det har også i år blitt arrangert initierte aksjoner som brannvernuke og aksjon bolig brann. For skole, barnehage, institusjon og pensjonistforeninger har det blitt gjennomført brannforebyggende info og praktiske øvelser. Beredskapen er stabil med tolv fast ansatte, hvor alle nå har den kompetansen kravene tilsier. Styrken teller også fem stk. reserve. Veg, vann, avløp og renovasjon. Veger. Det er totalt ca. 87 km kommunale veger, herav ca. 33 km fast dekke og ca. 54 km grusveg. I tillegg har kommunen ansvaret for Eggedalsvegen (ca. 20 km) - selv om vegen driftes av eget selskap gjennom bompenger. Kommunen har også siden 1998 betalt halvparten av vintervedlikeholdet på Vestsidevegen i Uvdal. Fra vinteren 2008/09 har kommunen dekket alt vintervedlikehold, da Skagerak Kraft AS har sagt opp denne avtalen. Utbedringsarbeider er foretatt iht. vedtatt vegplan, og det ble utført grunnarbeider/forsterkning av vegbanen på Bakkanvegen i Uvdal. På Øygardsgrendvegen er flere skråninger sikret med muring og sprengstein samt at det er satt opp en støttemur i betong på ett sted. Raset som gikk i fjor er sikret ved å sprenge vekk dårlig fjell i området. Med gjentagende mye nedbør i vår ble det også i år utfordringer med vegvedlikeholdet og det oppstod flere mindre skader på mange veger. Vikangrendbekken flommet på nytt over natt til 16. mai etter svært mye nedbør kombinert med snøsmelting. Bekken er nå sikret ved Rødberg hotell med nytt bekkeløp i betong. I tillegg er det igangsatt et større arbeid med å støpe nytt bekkeinntak med rist i Bekkedalen, samt bytte ut defekte rør i øvre del av bekkelukkingen. NVE har bistått kommunen med sikringstiltak. Side 58

59 Vann, avløp og renovasjon. Selvkostberegning og etterkalkyle for viser at finansiell dekningsgrad for vann nå er 96,2 %, for avløp 104 % og for renovasjon er det 98 %. Dette viser at gebyrgrunnlaget i hovedsak dekker kostnadene. Kommunen drifter ni vannverk, og for tre av disse er det installert vannbehandlingsanlegg. Årlig produserer vannverkene over 200 millioner liter vann. Ett av vannverkene hadde ett avvik på kolibakterier i, men oppfølgingsprøver var i orden. De øvrige vannanalyser hadde meget tilfredsstillende resultater utover at vannet er noe surt dvs. at det er lav ph-verdi på to av anleggene som ikke har vannbehandling. Vi har seks kloakkrenseanlegg og tre infiltrasjonsanlegg i drift. Egen årsrapport for er ikke ferdig, men med foreløpig oversikt forventes tilfredsstillende eller gode resultat på alle anlegg. Renovasjon handterer store mengder avfall årlig. Restavfall fra hytter og hus utgjør ca. 941 tonn, næringsavfall 454 tonn, papir og papp 92 tonn inklusivt plast fra husstandene fra 1.10, matavfall 31 tonn, glass/metallbokser 26 tonn, jernskrap 140 tonn, plastfolie 23 tonn og elektro 64 tonn for å nevne de største fraksjonene. Det samles årlig inn ca. 8 tonn brukte klær som leveres til Fretex (Frelsesarmeen). Oppmåling. Oppmåling Rekvirert kart- og delingsforretninger Utførte kart- og delingsforretninger Grensepåvisning Registreringsbrev Nye fastmerker I har det blitt jobbet mye med retting av matrikkelen med hensyn på bygg og adresser. Dette har blitt gjort med tanke på adresseringsprosjektet som har blitt satt i gang. Dette har vært tidkrevende, og arbeidet har fortsatt ut i starten på Det blir stadig jobbet med ferdigstillelse av gamle saker som har blitt liggende grunnet lav bemanning tidligere. Mye tidsbruk på sammenslåing (tilleggesareal) til eiendommer og det ser ut for at hjemmelshavere har problemer med å få sletta heftelser og saker derfor blir liggende lenge her på oppmålingskontoret! Plan- og byggesak. Plan- og byggesaksavdelingen har i hatt stabil bemanning. Alle saksbehandlerstillingene på plan- og byggesak er besatt, og målsettingen i forhold til saksbehandlingstid er nådd i de aller fleste saker. Stilling som tilsynsingeniør står fortsatt ubesatt, noe som medfører at det er gjennomført minimalt med tilsyn i byggesaker. Plan- og byggesaksavdelingen jobber hovedsakelig i forhold til Plan- og bygningslovgivningen. I tillegg vurderes en del saker i forhold til forurensningsloven. I 2009 ble naturmangfoldloven innført. Naturmangfoldloven gjelder i alle saker som berører økosystemer, naturtyper og arter, og kommer inn i alle saker der det fattes vedtak etter plan- og bygningsloven som berører naturmangfold. Dette omfatter både regionale planer, kommuneplaner, reguleringsplaner og enkeltsaker. Klimaendringer har satt hensynet til skred, flom og ras ekstra på dagsorden. I løpet av fattet plan- og byggesaksavdelingen 410 delegerte vedtak, og det ble fremmet 36 saker til behandling av hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk. Plan- og byggesaksavdelingen fremmet 17 saker til kommunestyret. Klagesaker og dispensasjonssaker kan trekkes fram som ressurskrevende saker. I løpet av ble det behandlet (mottatt) 13 klagesaker og 54 dispensasjonssaker. Noen av disse sakene har vært ekstra ressurskrevende. Side 59

60 Figuren nedenfor viser at byggeaktiviteten i var noe mindre enn i Tallene viser allikevel at antall saker har holdt seg forholdsvis jevnt de siste årene. Tillatelser og vedtak som er gjort ved plan- og byggesaksavdelingen: Ny bolig byggetillatelse Tilbygg bolig byggetillatelse Ny hytte byggetillatelse Tilbygg hytte byggetillatelse Vei - byggetillatelse Utslippstillatelse Fradelingstillatelser Godkjente reguleringsplaner Reguleringsplaner sendt på høring Gjennomførte meklinger Dispensasjonsbehandlinger Klagesaker Ny bolig byggetillatelse Tilbygg bolig byggetillatelse Ny hytte byggetillatelse Tilbygg hytte byggetillatelse I løpet av ble syv reguleringsplaner godkjent og seks reguleringsplaner ble lagt ut på høring. Saken som i 2012 ble sendt til mekling ble i avgjort av Miljøverndepartementet, som ga kommunen medhold og reguleringsplanen ble godkjent. Det har ellers i vært jobbet mye med områdereguleringsplan for Øvre Uvdal Reiselivsområde, samt stiog løypeplan. Saksbehandlerne på plan- og byggesaksavdelingen bruker også mye tid på veiledning og merkantile oppgaver, herunder kopiering, utsending av vedtak, matrikkelføring, levering av megleropplysninger med mer. Kommuneplan. Kommunal planstrategi kom inn som et nytt verktøy i ny plan- og bygningslov. Det er et krav om at kommunestyret minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Planstrategi for Nore og Uvdal kommune ble vedtatt i januar. Samfunnsdelen av kommuneplan er vedtatt i Samfunnsdelen skal nå sees enda tydeligere i sammenheng med handlingsdelen knyttet til økonomiplan. Ved rullering av arealdelen av kommuneplan skal et eller flere tema prioriteres som hovedfokusområde. Aktuelle tema: Boligbygging, næringsareal, utmarksnæringer, tettstedsutvikling. Samfunnsdelen rulleres i Forslag til kommunedelplan for Dagalifjellet ble utarbeidet i, og var klar for utlegging til offentlig ettersyn og høring på første møte i formannskapet i Planforslaget omfatter i hovedsak forslag til nye områder for fritidsbebyggelse Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest har stått stille gjennom store deler av med bakgrunn i interne forhold hos konsulent. Kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst var til 2. gangs høring med frist for uttalelse Planforslaget ble møtt med innsigelse fra Fylkesmannen i Buskerud og Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE. NVE har nå trukket sin innsigelse. Det er gjennomført arbeidsmøte med fylkesmannens miljøvernavdeling og administrasjonen. Planprogram for Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde ble vedtatt av kommunestyret i. Prosessen fram mot planforslag har tatt relativt mye tid for kommuneplanlegger og saksbehandler på reguleringsplaner Side 60

61 i løpet av. Viktige planprinsipp som framføring av helårsvei til toppen av Uvdal alpinsenter og tilrettelegging for utbygging av fritidsbebyggelse i sammen område er lagt fram for formannskapet som egen sak. Arbeidet med kommunedelplan for stier og løyper i Nore og Uvdal og kommunedelplan for snøscooterløyper er startet opp. Planprogram er vedtatt av kommunestyret. I desember ble det gjennomført et åpent informasjonsmøte med tema snøscooterløyper. Landbruk. Landbruket er en betydningsfull næring i Nore og Uvdal når det gjelder økonomisk verdiskaping og sysselsetting. NILF, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, viser at jord, skog og gårdsbasert tilleggsnæring i Nore og Uvdal står for en verdiskaping med bruttoprodukt på kr. 53,3 mill. Nore og Uvdal Statistikk (SSB), 2011: Antall innbyggere: 2540 Totalt areal, km2: 2502 Jordbruksareal i drift, km2 17,3 Produktivt skogareal, km2 368,3 Avvirkning, m Antall landbrukseiendommer. 549 Antall jordbruksbedrifter 128 Andel sysselsatte 75 % Sysselsatte i primærnæring 8 % Beregninger, 2011, verdiskaping som bruttoprodukt Bruttoprodukt jordbruk, mill. kr 18,9 Bruttoprodukt skogbruk, mill. kr 23,2 Bruttoprodukt gårdsbasert tilleggsnæring, mill. kr 11,2 Bruttoprodukt landbruksbasert industri, mill. kr 3,0 Totalt bruttoprodukt kommune, mill. kr 967 Verdiskaping landbr. og landbr. basert industri, % av verdiskaping kommune 6 % Årsverk jordbruk 89 Antall sysselsatte skogbruksnæringa (SSB) 22 Årsverk tilleggsnæring 16 Antall sysselsatte i landbruksbasert industri (SSB) 6 I henhold til NILF sine beregninger utgjør gårdbrukernes husdyrhold en verdiskaping for kommunen på kr. 18,84 mill. Side 61

62 Informasjon hentet ut fra Notat -14 «Verdiskaping i landbruket og landbruksbasert virksomhet i Buskerud» Kommunesider i Buskerud. Antall aktive gårdbrukere, dyretall og areal er forholdsvis stabilt sett i forhold til årene 2011, 2012 og. Landbruk Antall brukere Antall dyr Antall brukere Antall dyr Antall brukere Antall dyr Melkeku Ammeku Øvrige storfe Vinterfôra sau Hest Totalt Areal Statistikken er hentet fra Statens Landbruksforvaltning. Opplysninger om antall brukere/dyreslagareal baserer seg på tall fra søknad om produksjonstillegg pr 31/7 hvert år. Kommunen forvalter kommunal- og statlige økonomiske virkemidler for å stimulere til økt produksjon av mat og ulike samfunnstiltak som vedlikehold av freda- og verneverdige bygninger, kulturmark etc. Størrelsen på virkemidlene varierer lite fra år til år og er viktig tillegg for næringen. Økonomiske virkemidler i landbruket SMIL - midler Produksjonstilskudd 17,3 mill 21,8 mill 19,5 mill 20 mill 20.9 mill RMP-ordningen tilskudd RMP-ordningen antall søkere I ble det gitt tilskudd fra kommunes næringsfond til driftsbygninger for storfe, kjøp av mjølkekvote og grøfting av jordbruksareal på til sammen kr Lån fra næringsfondet ble innvilget til ammeku- produksjon med kr Landbruket har nytte av kunnskapsoverføring og motivasjon som fremkommer av kommunale og regionale prosjekt. Prosjektene «Fremtidsrettet landbruk og matopplevelser i Numedal», «Meir sau i Buskerud» og «Styrking av storfekjøtt og melk i Buskerud 2011-» er viktige og positive eksempler på dette. Skogbruk. Det ble i i Nore og Uvdal kommune avvirket og omsatt m3 skogsvirke. Dette er en nedgang i forhold til 2012 med m3. Avvirkning totalt i Buskerud gikk ned med over m3 omsatt virke, og er dermed m3 lavere enn i rekordåret Tremarkedet er i begynnelsen av veldig hektisk og preget av stor etterspørsel, som ser ut til å kunne vare en god stund. Tremarkedet har ellers vært igjennom en noe turbulent periode etter store nedleggelser i den innenlandske foredlingsindustrien i de seneste år og det er nå eksporten som for alvor holder avsettingen oppe. Skogbruksaktivitet: Mål pr. år Avvirkning (m3) Planting (antall) Ungskogpleie (daa) Markberedning (daa) Side 62

63 Det er i investert ca. kr. 2,5 millioner i ulike tiltak som planting, veibygging, ungskogpleie og skogbruksplaner med midler fra skogfond. Det har blitt bevilget statstilskudd tilsvarende kr til de nevnte investeringer og det er avsatt kr til skogfond, som skal gå til investeringsformål i skogbruket i fremtiden. Det ble i tilført kr i tilskudd til Miljøregistreringer i skog (MIS). Det stod ved utgangen av ca. kr. 8,2 mill. på skogkonto til kommunens skogeiere, om lag kr ,- mindre enn ved utgangen av forrige år. Vi har jobbet og må fortsatt jobbe for å få anvendt disse midler til verdiskapene tiltak, slik at skogbruket også i fremtiden vil sikre inntekter til skogeierne i kommunen. Miljø-, vilt-, fiske- og utmarksforvaltning Viltnemnda har i behandlet ni saker, hovedsakelig knyttet til forvaltning av elg- og hjort, samt kommunalt viltfond. Så godt som hele kommunen er organisert i syv større forvaltningsområder for elg og har utarbeidet flerårige bestandsplaner. Det er imidlertid stor variasjon mellom områdene når det gjelder informasjonsflyt og beslutningsprosesser. Det er i kommunen registrert 87 vald for jakt etter rådyr som årlig tildeles fellingskvoter iht. delegerte vedtak. Kommunen har en viktig rolle i tilrettelegging og presentasjon av data til bruk i elgforvaltningen. Formidling av kunnskap og veiledning overfor rettighetshaverne er en sentral del av arbeidet. Rettighetshaverne har iht. nytt regelverk store muligheter til selv å ta ansvar for bestandsforvaltningen av elg og hjort i eget område. Bestanden av hjort er sterkt voksende og finnes nå i hele kommunen. Det er økt fokus på forvaltning og utnyttelse av denne ressursen og det felles rundt 20 hjort årlig. Jakttiden for hjort er utvidet til og med 23. desember for å øke mulighetene til å høste av denne ressursen. Jakttiden for elg er forlenget ut november måned. Viltnemnda vedtok i 2012 retningslinjer og mål for forvaltningen av elg, hjort og rådyr i kommunen og disse er holdt uendret i. Kommunen har arrangert jegerprøveeksamen og 21 personer har avlagt eksamen. Kommunen har sekretærfunksjonen for Hardangervidda villreinutvalg og dette utgjorde i totalt 606 timer. Utgiftene vedrørende dette refunderes ved årsslutt. Motorferdsel Motorferdselen i Nore og Uvdal kommune utenom Hardangervidda nasjonalpark reguleres av motorferdselsutvalget. Det er tildelt 264 vinterløyver, de aller fleste er 4-årige løyver. Det er gitt 31 leiekjøringsløyver og 102 løyver er gitt til transport av utstyr til hytter som ligger mer enn 2,5 km fra brøytet vei, 39 løyver er gitt til funksjonshemmede med legeattest. På barmark er det 69 kjøreløyver. 65 av disse gjelder kjøring i forbindelse med reinsjakt og garnfiske fra Bruseter bru mot Småge. Denne slepa blei i desember godkjent av Nore og Uvdal kommunestyre som godkjent slepe etter 2 pkt. b i nasjonal forskrift til motorferdselloven. I 2014 kan derfor kjøring i forbindelse med villreinjakt på denne slepa skje uten eget løyve fra motorferdselsutvalget. Nasjonalparken Motorferdselen i Buskerud sin del av Hardangervidda nasjonalpark reguleres av Buskerud Tilsynsutvalg. Det blei gitt 70 vinterløyver i og 55 av disse var 4-årige løyver. De aller fleste var kjøring i forbindelse med næringsfiske (garnfiske) og kjøring til hytter/ buer. På barmark er det tildelt 358 løyver. De fleste løyvene blei gitt til villreinjakt (217) og garnfiske i Øvre Numedal statsallmenning (128). Løyvene for kjøring i forbindelse med villreinjakt tildeles delegert av sekretæren i tilsynsutvalget. Av de tildelte sommerløyvene i Buskerud sin del av nasjonalparken blei 193 benyttet. Garnfisketurene har søknadsfrist 01.mai. Både under garnfiske og villreinjakt er det krav om samkjøring. 27 av 89 tildelte garnfiskeløyver i Øvre Numedal statsallmenning blei benyttet. Under villreinjakta blei 113 av 220 løyver benyttet. Egen årsrapport for Buskerud tilsynsutvalg er utarbeidd. Side 63

64 Næringsutvikling. Næringsfond Saldo Avsatt i driftsbudsjett Konsesjonsavgifter Bruk i driftsbudsjett Næringsformål (ansvar 4300, 4302 og 4500) Utlån (ansvar 4310) Mottatt avdrag på tidligere utlån (4310) Kulturarvstyret Lærlinger i egen organisasjon Avdrag Næringsparken Investeringsbudsjett Investeringsprosjekter overført fra til Saldo Bevilget tilskudd som ikke er utbetalt, men belastet fondet Bevilget utlån som ikke er utbetalt, men belastet fondet *Utlån av næringsfond (som skal tilbakebetales) Utlån Uvdal Utmarkslag *K-sak 69/2012. Bevilget lån til Miljøringen på 3 millioner kroner er bevilget av disposisjonsfond og er ikke med i og oversikten over, lånet skal ikke tilbakeføres næringsfondet. Investeringsprosjekter finansiert av næringsfondet. Investeringsregnskap : Prosj (T) Prosj Revidert budsjett 8209 Uvdal barnehage Parkering/trafikksikkerhetsplanen Utbedring kommunale veger Gjennomføringstiltak Rødbergplanen Trafikksikkerhetsplanen - tiltak Boligfelt Nordskogen Overført fra til 2014: Prosj Prosj (T) Opprinnelig budsjett 8209 Uvdal barnehage Parkering/trafikksikkerhetsplanen Utbedring kommunale veger Gjennomføringstiltak Rødbergplanen Trafikksikkerhetsplanen - tiltak Utviklingsprosjekt i Tunhovd Side 64

65 Kommunen opplever stor interesse for støtteordningene fra næringsfondet og Innovasjon Norge. Spesielt er landbruksnæringen aktiv, flere bruksutbygginger er på gang og flere er varslet. Forprosjektet for Framtidsretta landbruk i Numedal ble igangsatt høsten, her legges det opp til å hjelpe gårdeiere som har utviklingsplaner med rådgiving og bistand. Næringsselskapets arbeid. Kommunen har gjennom året hatt regelmessige samarbeidsmøter og et godt samarbeid med selskapet. Delårsrapportene til selskapet viser en omfattende aktivitet innenfor bedriftsbesøk, rådgiving, kurs møter og oppfølging av aktiviteter. Selskapet har i jobbet med følgende prosjekter: Stier og løyper. Næringsselskapet har i samarbeid med kommunen og næringsinteresser gjennomført flere tiltak innen merking og tilrettelegging av stier. Tiltakene er finansiert via Gjensidigestiftelsen, kommunen og egeninnsats fra næringsliv og grunneiere. Områdeplan Øvre Uvdal. Yrkesmesse Næringsselskapet hadde prosjektledelsen. Et bredt samarbeid med Numedal videregående skole, ungdomskolene og NMK-avdelingen gjorde arrangementet til en ubetinget suksess. Yrkesmessa planlegges gjennomført igjen i Arrangementsutviklingsprosjekt som skal ende opp i Uvdal Triatlon høsten Sentrumsutvikling Rødberg. I samarbeid med NMK avdelingen og handelsstanden har man fått utarbeidet en gjensidig samarbeidsavtale, om vedlikehold og renhold i sentrum. I samarbeid med kommunen å følge opp tiltakene i handlingsplanen til Rødbergplanen. Utvikle driften av turistkontoret og nettsida Næringsselskapet hadde ved årsskiftet tre fast ansatte og er nå lokalisert i felles kontorer i turistkontoret på Rødberg. Kontoret vil ha tre ansatte i tillegg til sommerhjelper på turistkontoret. I tillegg er Numedal næringshage lokalisert på samme sted. Hovedarbeidsområder for næringshagen er å opprette målbedriftsavtaler med bedrifter som er under utvikling og støtte disse videre i utviklingsfasen, ved årsskiftet har næringshagen inngått 20 slike avtaler med lokale bedrifter. Næringslivet generelt. Aktiviteten i lokalt næringsliv har vært bra også i. Statkraft og Skagerak Kraft har hatt store anleggsarbeider gående på Tunhovddammen, terskel ved Rødtjønnan i Pålsbufjorden og på Sønstevannsdammen. Utbedring av FV 40 over Bogstrandhøgda ble igangsatt sommeren, hovedentreprisen gikk til det Færøyske selskapet Articon, noen lokale entreprenører er også innleid. Oppdragsmengden for de lokale maskinentreprenørene er god. NMK-avdelingen har siden våren 2011 hatt kontakt med gründeren Ralf Larson, som flyttet til kommunen høsten Han har bred erfaring i å utvikle og kommersialisere sine oppfinnelser. Kommunen har gjennomført nødvendige tilretteleggingstiltak og forbedringer av lokalene på Gvammen. Uvdal Maskinfabrikk har i fortsatt høy aktivitet og om lag 60 personer er fast ansatte ved bedriften. Utviklingen på Langedrag er også positiv, det bygges boliger til de ansatte og investeres i forbedringstiltak ved bedriften. KA-Rollag har hatt god ordretilgang, det er nå investert store summer for å automatisere bedriften, resultatene fra denne omstillingen har ennå ikke kommet. Kommunen opplever stor og økende trafikk fra hyttebrukerne, dette gir utslag i økt omsetning spesielt i handelsnæringen. Kiwi har hatt en imponerende vekst etter at de flyttet inn i ny butikk. G-sport flyttet inn i nyrestaurerte lokaler i de ledige lokalene etter Kiwi og Euronics flyttet til lokalene etter G-sport. Side 65

66 Coop Kirkebygda har utvidet varesortimentet og har økende omsetning. Noe mindre aktivitet i håndverksbransjene, spesielt på nybygg, men det er ikke registrert oppsigelser eller permitteringer av betydning. Målindikatorer: MÅL RESULTAT Økonomi: Netto avvik 0,- -2,03 % Medarbeidere: Gjennomførte medarbeidersamtaler 100 % Ca. 50 % (Flere samtaler gjennomføres over nyttår.) Sykefravær i % Maks 5,5 % 5,93 %. Hovedsakelig langtidsfravær. Oppfølging av IA s retningslinjer Ja Ok Produksjonsfaktor: Saksbehandlingstid reguleringsplaner innenfor frister for å Ja Ok. Noen planer på vent bl.a. grunnet innsigelser kreve gebyr Saksbehandlingstid byggesaker innenfor 2/3 av fristen for å Ja Ok kreve gebyr Tilsyn byggesaker 10 % 0 % Brannsyn 100 % Ca. 90 % Informasjon: Aktiv bruk av kommunens nettside Ja Ok Brukerperspektiv (kvalitet i tjenesten) Bedre mottakskontrollen på søknader og gi raske tilbakemeldinger til søker Ja Igangsatt Arbeidsprogram : Henvisning til satsingsområde i kommuneplan Folkehelse og bolyst Mål Tiltak Periode Resultat Gode boligforhold Økt vedlikehold i kommunale boliger Vedlikehold gjennomføres i tråd med vedlikeholdsplanen. Videreutvikle Rødberg sentrum Iverksette tiltak på bakgrunn av prosjektet Tettstedsutvikling Rødberg sentrum Gjennomføring av tiltak er forsinket. Samarbeidsavtale med Handelsstanden om tilrettelegging er inngått. Store boligtomter Boligfelt Lokaldemokrati og inkluderende samfunn Informere om de muligheter som ligger i kommuneplanens arealdel Utbygging av Hvaale 2 Sikre universell utforming gjennom planprosesser og byggesaksbehandling Informasjon finnes på kommunens nettsider. Revidert reguleringsplanen sluttbehandlet høsten. Opparbeidelse av boligfeltet vil bli lyst ut på anbud med tanke på opparbeidelse i 2014 og ferdigstilling i Blir prioritert gjennom planbehandling. Revitalisere barns-, ungesog eldres rolle i planprosesser Planprosessene er tilgjengelig på nett. Utpekte representanter for de ulike brukergrupper involveres der deres områder blir berørt. Næringsutvikling og arbeidsplasser Tilrettelegge for næringsutvikling Videreføre muligheter for støtte fra Næringsfondet Ok, i tråd med revidert næringsplan og vedtatt handlingsplan. Side 66

67 Bedre oppfølgingen der det er gitt støtte fra næringsfondet Prioriteres av saksbehandlerne fremover. Etablere en årlig jobbmesse for næringslivet rettet spesielt mot ungdom Ble gjennomført første gang i januar. Videreføres i Stimulere til skogskjøtsel og økt avvirkning, jfr. Prosjekt Fremtidslandbruk i N & U Gjennomføres i tråd med næringsplanen/handlingsplanen. Mål må fastsettes i prosjekt Fremtidslandbruket. Stimulere til økt husdyrproduksjon, jfr. Prosjekt Fremtidslandbruk i N & U Gjennomføres i tråd med næringsplanen/handlingsplanen. Mål må fastsettes i prosjekt Fremtidslandbruket. Forvalte arealer og naturressurser på en aktiv og bærekraftig måte Profilere muligheter for jakt og fiske Etterskjøtsel av rydding langs fv Arbeide med fiske er igangsatt. Gjennomføres etter egen plan. Videreutvikle renovasjonsordningen i samarbeid med Kongsbergregionen Forstudie gjennomført i Kbg. Regionen. Sak om videre deltakelse i et forprosjekt vil bli behandlet på nyåret Igangsette prosjekt for en reinere og ryddigere kommune Arbeid med planstrategi er påbegynt. Informasjonsfolder sendt ut høsten. Iverksettes i Kommunestyrets tillegg: Utarbeide boligpolitisk plan, hva finnes, hva er behovet, hva kan en samarbeide med private aktører om? Innarbeide tiltak fra vedtatt energi og klima Det gjennomføres vegetasjonsrydding og andre trivselstiltak i området som benyttes av beboere på Bergtun og i omsorgsboligene. Utrede hybelhus for elevene ved Numedal vgs. Utvidet renovasjonsordning fra Det ble søkt Husbanken om midler til gjennomføring av planarbeidet. Søknaden ble ikke prioritert. Gjennomføres i 2014 innenfor rammer avsatt på kommunens eget budsjett Kun delvis igangsatt. Må få større fokus videre fremover. Utføres sommeren Arbeidet startes opp i Rydding ble gjennomført både i 2012 og tidligere år. Flere benker er satt ut i området. Ses i sammenheng med utredning om etterbruk av Nore skole. Gjennomføres i Plastinnsamling er iverksatt høsten. Side 67

68 Kulturminnevern Drift, vedlikehold og utvikling Nore og Uvdal museum har hatt stor aktivitet i. På bygdetunet har det vært ca betalende besøkende og det arbeides med et system for å telle besøkende med gratis adgang (det vil si kommunens innbyggere, gjennom hele året) Bygdetunet er godt besøkt, det er ingen tvil om at Uvdal stavkirke er trekkplasteret. Samtidig må ikke rollen til det omkringliggende bygdetunet undervurderes. Fortidsminneforeningen melder om lave besøkstall ved Nore stavkirke, her hvor stavkirken ligger alene er det altså færre som ønsker å stoppe. Nore og Uvdal bygdetun med stavkirken tilbyr en helt annen pakke som vekker større interesse for turister og besøkende. Det er ingen tvil om at bygdetunet både i form av den bygnings- og landskapsmessige scenen som tunet utgjør og gjennom det aktivitetstilbudet som bygdetunet tilbyr er en viktig årsak til besøkstallene ved bygdetunet. Bygdetunet har egen hjemmeside, Facebookside og blogg. Lav bemanning har preget utviklingen på flere områder innenfor museumsdriften og i forhold til det generelle kulturminnevernet i kommunen og kulturarvstyret i. Samarbeidet med fortidsminneforeningen om sommersesongen er sentral for drift, omviserorganisering, ledelse og markedsføring. Ny samarbeidsavtale er utviklet i. Nytekning omkring mottagelse på bygdetunet har ført til nytt besøkssenter ved å ta i bruk Skolestua til dette formålet. Området rundt Skolestua er forskjønnet og det er satt opp ny skigard. Det er også satt opp belysning ved velkomstarealet og ved deler av gangveien på området. Guidene har fått mange positive tilbakemeldinger i forhold til den nye tilretteleggingen av uteområdet og Skolestua. Det er noen tilbakemeldinger som savner den gamle utstillingen og det vil tas hensyn til dette i videreutviklingen av Skolestua. Vedlikeholdet på kommunens kulturhistoriske eiendom er pågående, taket på løa ble byttet i. Bygdetunet søkte og ble tildelt midler fra fylkeskommunen for skjøtsel av kulturlandskapet på bygdetunet. I forhold til videreutviklingen av parkeringsområdet så ble busslommen asfaltert i og det ble tilrettelagt for videre teknisk utbygging. Rødungsaga og Øktodden mølla trenger vedlikehold og det ble ved budsjettbehandlingen høsten satt av penger i kommunestyrets vedtak til handlingsprogram for til disse bygningene. Pengene er satt av i Utstillinger og museumsopplegg Arrangementer ble holdt på bygdetunet gjennom hele året, totalt ca. 18 arrangementer. Man tar for seg tema for alt fra leire på steinaldervis, dragejakt, dugnad i urteåkeren, slåttedag, presentasjon av bygningsvernsenteret og mye mer. Arrangementene holdes av kommunen i form av bygdetunet eller av lag og foreninger. Det opplyses om aktivitetstilbudet både på engelsk og norsk. Barn som ikke prater norsk vil ha mulighet til å delta på aktivitetene og vi antar at de også vil ha utbytte av deltagelsen. Vandreutstilling i kornmagasinet «Resirkulering og gjenbruk av ull og ullprodukter, i årene » Økseutstillingen ble overrakt kommunen i. Den ble gitt av Karl Oddbjørn Knudsen. Det er en permanent utstilling av økser brukt i forbindelse med fløtning. Samlingen er unik og finnes bare på bygdetunet i Nore og Uvdal. Barnehagene kjører egne opplegg på bygdetunet, Rødberg barnehage var en uke på tunet i sommersesongen og Uvdal barnehage var der 3 dager. I tillegg var barnehagene der i Middelalderuka. De holdt et prosjekt i forhold til temaet for Middelalderuka «Myter & Sagn» og de bidro med en forestilling i Middelalderuka. Barnehagene er flinke til å delta med og i aktiviteter i forbindelse med tunet og Middelalderuka. Uvdal og Rødberg barnehage var også på tunet en uke før jul. Side 68

69 Rødberg ungdomsskole fikk valgfaget «Levende kulturarv» høsten. Elevene i dette faget har satt opp den nye skoleutstillingen i Storskole-lokalet. De har også dokumentert alle gamle grendeskoler i kommunen. Arbeidet med skoleutstillingen videreføres i Uvdal skole hadde utstilling om arkitektur og de hadde også middelalderdag med middelaldermesse. Økonomi Revidert budsjett Regnskap Avvik Netto drift Mål Tiltak Periode Resultat Økt aktivitet/besøk bygdetun Samhandle med Fortidsminneforeningen og vegvesenet om oppsett av severdighetsskilt/brune skilt. Nye skilt er satt opp ved Livrud. Det må arbeides videre med skilt i tilknytning til kryss ved Uvdal kirke i Videreutvikle bygdetunets hjemmeside Utsatt til 2014 Legge til rette for at lag og foreninger kan delta på flere arrangement Tilrettelagt i Videreføre og utvikle samarbeidet med Fortidsminneforeningen Ny samarbeidsavtale inngått i, løper ut Økt vedlikehold og tilrettelegging bygdetun Sluttføre arbeidene med parkeringsareal Utarbeide vedlikeholdsplan for bygdetunets bygningsmasse. Sluttført. Busslomme er asfaltert. Finansiering av videre asfaltering i 2014 må avklares. Utsatt til Museumsplan Utarbeide museumsplan og avklare videre utvikling, investering og drift av Rødungsaga, Mølla Øktodden, Kråkefosskverna, samt smia etter Hans Aas og Granhaugs fotosamling. Granhaugsamlingen er mottatt og det arbeides videre med utstilling i Museumsplanen er utsatt til Det er satt av penger til Rødungsaga og Øktoddenmølla i økonomiplanen for Mål indikatorer: Tjeneste Tiltak Resultat Samarbeid Videreføre samarbeidet med Godt samarbeid i. Barnehagene bruker tunet, deltar og lager barnehagene og skolene. aktiviteter. Skolene deltar i utvikling av tunet. Elektroniske tjenester Videreføre samarbeidet med Fortidsminneforeningen. Videreutvikle Bygdetunets hjemmeside Gjeldende samarbeidsavtale løper ut Nytt besøkssenter/kafè er etablert og dette videreutvikles i Må jobbes videre med i Side 69

70 Likestilling 1. Innledning Nore og Uvdal kommune har som mål at likestilling mellom kjønnene skal være integrert i alle prosesser i kommunens virksomhet. Kommunen er en stor kvinnearbeidsplass. Av de som er fast ansatt i kommunen er 79 % kvinner. 2. Kvinner i lederstillinger Øverste administrative ledernivå i Nore og Uvdal består av rådmann, fem fagsjefer og økonomisjef. Fordelingen mellom disse er 3 kvinner og 4 menn. Under disse finner vi mellomledere. Pr var det 15 kvinnelige ledere og mellomledere og 10 menn i leder- og mellomlederstillinger. Samtlige kvinner i ledende stillinger er ansatt fordi de har vært best kvalifisert, noe som utvilsomt styrker kvinnenes lederskap. Tiltak: I rekruttering av ledere skal den best kvalifiserte ansettes, og kommunen vil oppfordre kvinner spesielt til å søke. 3. Lønnsutvikling Nore og Uvdal kommunes lønnspolitikk skal sikre like lønnsutviklingsmuligheter for kvinner og menn. Nore og Uvdal kommune har i dag ansatte som er lønnet i kapittel 4 (sentral lønnsfastsettelse + lokale forhandlinger), og i kapittel 3 og 5 (lokal lønnsfastsettelse). Lønn kvinner(k)/ menn (M) *) Prosentforskjell i lønn K/M: Kap. i tariffavtalen Ufaglærte +14,10 % +4,7 % 0,0 % 0,0 % + 15,0 % Kap. 4 Faglærte - 0,88 % - 0,4 % - 0,7 % -0,4 % - 5,0 % Kap. 4 Høgskole - 2,70 % - 0,8 % - 5,9 % -3,8 % - 1,6 % Kap. 4 Pedagogisk personale - 0,44 % - 8,2 % - 10,0 % - 10,7 % - 10,3 % Kap. 4 Rådgivere/saksbehandlere - 2,95 % - 6,9 % - 5,2 % - 12,1 % - 12,6 % Kap. 5 Mellomledere - 2,56 % +1,2 % -2,7 % +0,7 % + 1,9 % Kap. 3 Rådmannens ledergruppe 0,00 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,00 % Kap. 3 )* Negativ prosent innebærer at kvinner tjener mindre enn menn. Tiltak: Det skal til enhver tid være et fokus rundt likelønn innenfor samme yrkeskategori. Dette vil være et særskilt aktuelt ved nyrekruttering. 4. Kvinner og menn i driftsenhetene Nore og Uvdal kommune er en svært kvinnedominert arbeidsplass. Dette er synlig i alle enhetene med unntak av de enhetene som tradisjonelt har vært mannsdominert, tekniske tjenester, vaktmestere og brann- og redningstjenesten I barnehagene er det ved overgangen til ingen menn som er fast ansatt i tjenesten, i pleie- og omsorg er også kvinnedominansen stor. Kjønn fordelt etter alder - Faste stillinger Alder Kvinner Menn Antall Prosent Antall Prosent 0-39 år % % % % år % % over 61 år % % Totalt i kommunen ,23 % 76 20,77 % Side 70

71 Ser vi på ansatte fordelt etter alder ser vi at kvinnedominansen er sterk innenfor alle aldersgrupper. Tiltak: Det skal arbeides for å få ansatt flere menn i sterkt kvinnedominerte yrker. 5. Deltidsarbeid Totalt arbeider ca. 65,5 % av kvinnene deltid. Av mennene er det 38,1 % som arbeider i delstillinger. I forhold til menn inneholder dette tallet brannmannskapene som utgjør 12 stillinger â 20,13 % Nore og Uvdal kommune gjennomfører en årlig kartlegging fagavdelingen for pleie, rehabilitering og omsorg av uønsket deltid. I 2008 var det 27 personer som ønsket utvidelse av stilling; det ble gjennomført for 25 personer. I 2009 var det 5 personer som ønsket utvidelse; det ble gjennomført for 3 personer. Kartleggingen gjør at kommunen arbeider med å vurdere alternative turnuser. I 2010 var det kun 1 person som ønsket utvidelse. For driften var ikke mulig å gjennomføre dette. I 2011 var det 34 ansatte som ønsket utvidelse av stilling. Av disse ble det gjennomført for 11 personer. Kartleggingen ble ikke gjennomført i Det ble gjennomført en kartlegging av uønsket deltid mai, med svarfrist 6.mai. 86 personer fikk tilsendt undersøkelsen, 34 personer ønsket økt stilling. Samtlige fikk tilbud om økning av stilling. Økningen er innenfor vedtatt stilling- og budsjettramme. Tiltak: Det skal arbeides videre med å utrede ulike typer turnus som kan gi flere ønsket stillingsstørrelse. I tillegg skal det være et ekstra fokus i forhold til fortrinn ved ansettelser. Tekst Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 79,23 % 79,34 % 79,29 % 79 % Antall menn % andel menn 20,77 % 20,66 % 20,71 % 21,00 % Antall kvinner ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger 4,10 % 4,35 % 4,60 % 4,77 % Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger 2,73 % 2,71 % 2,45 % 2,50 % Kommentar: Med ledende stilling menes rådmann, fagsjefer, seksjonsledere og stabsstillinger med rådmann/fagsjef som nærmeste overordnede. Fordeling heltid/deltid Tekst Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 86,75 % 86,70 % 86.7 % 86,50 % Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 13,25 13,30 % 13,30 % 13,50 % Deltid for menn inkluderer 12 brannmannskaper hver i 20,13 %. Side 71

72 Sykefravær Grafene nedenfor viser akkumulert sykefravær pr fagavdeling i årene 2012 og. Totalt sykefravær er redusert fra 5,83 % i 2012 til 5,71 % i. Sykefravær gjelder kun egen sykdom. Totalt sykefravær er redusert fra 5,83 % i 2012 til 5,71 % i. Korttids sykefravær er økt fra 1,37 % i 2012 til 1,54 % i. Langtids sykefravær er redusert fra 4,45 % i 2012 til 4,18 % i. Side 72

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

NORE OG UVDAL KOMMUNE

NORE OG UVDAL KOMMUNE NORE OG UVDAL KOMMUNE Rådmannens årsrapport 2010 www.nore-og-uvdal.kommune.no INNHOLD Side Innledning... 3 Økonomisk analyse og nøkkeltall... 5 Det kommunale styringssystem... 12 Sentrale styringsorganer

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon)

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/12 Regnskap og årsrapport 2011 Jon Olav Berget PS 8/12

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

POLITISK STYRING OG SENTRALADMINISTRASJONEN

POLITISK STYRING OG SENTRALADMINISTRASJONEN Fellestjenesten har sekretariatsansvar for den politiske virksomheten, og er stabs- og støttefunksjon for kommunens administrative ledelse. Andre hovedansvarsområder er; personal, informasjon/ikt, arkiv-

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006 Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP ÅRSBERETNING 2006 2 INNHOLDSFORTEGNELSE I KOMMUNEREGNSKAPET... 3 II ØKONOMISKE OVERSIKTER... 4 Regnskapsskjema

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte 17.03.2010 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Saksnummer

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 89 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 2, Kommunehuset, Rødberg Dato: 03.12.2012 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 89 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 2, Kommunehuset, Rødberg Dato: 03.12.2012 Tidspunkt: 09:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 89 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 2, Kommunehuset, Rødberg Dato: 03.12.2012 Tidspunkt: 09:00 OBS: Merk klokkeslett. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn

Detaljer

Stavanger Byggdrift KF

Stavanger Byggdrift KF Stavanger Byggdrift KF Stavanger Byggdrift er opprettet fra 01.01.2001 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune. Ved opprettelsen overtok foretaket varige driftsmidler fra kommunen. Disse ble overført

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

MØTEINNKALLING. NB! Sak 10/15 Gang og sykkelveg Svene Lampeland godkjenning av avtale, ettersendes. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. NB! Sak 10/15 Gang og sykkelveg Svene Lampeland godkjenning av avtale, ettersendes. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 30.04.2015 kl. 13:00 Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på tlf 31 02 20 00.

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Saksfremlegg Arkivsak: 09/769 Sakstittel: ÅRSREGNSKAPET FOR 2008 K-kode: 212 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Innstilling ved økonomi- og administrasjonsutvalgets foreløpige behandling:

Detaljer

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005 Måsøy kommune Årsregnskap 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1: Økonomisjefens analyse.. 2 Del 2: Noter Note 1: Endring i arbeidskapitalen... 5 Note 2: Kommunens pensjonsforpliktelser.. 5 Note 3: Kommunens garantiansvar..

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 04.05.2011 Tid: 18.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer