Flerspråklig forvirring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flerspråklig forvirring"

Transkript

1 Mitt tips 20 Lærer å regne på russisk vis Reportasje 28 En liten huleboers historie Portrettet 30 Ingen flink pike Gylne øyeblikk 35 Da bålet flyttet inn APRIL 2015 utdanningsnytt.no Flerspråklig forvirring

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør APRIL 2015 utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist 12 Hovedsaken: SPRÅKOPPFØLGING ETTER LØST SKJØNN barn er vurdert til ikke å kunne norsk godt nok til å følge vanlig undervisning. Ingen har oversikt over hvordan skolene følger dem opp. Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Gylne øyeblikk I avdeling Myggbukta i Lundgaardsløkka barnehage er januarturen stadig et tema: «Husker dere da vi gikk tur inne og lot som vi var ute!» 20 Randi Skaugrud Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Sara Bjølverud Markedskonsulent Anita Ruud Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Aktuelt 22 Portrettet 30 Friminutt 34 Gylne øyeblikk 35 Boksider 36 Innspill 38 Debatt 44 Kronikk 50 Stilling ledig/ kurs 54 Lov og rett 55 Fra forbundet 56 Mitt tips Ved Smeaheia skole i Sandnes får elevene matematikkundervisning etter den russiske pedagogen Leonid Zankovs prinsipper. Her ser vi Iris Helen Paus og Linus Skjennum Vigesdal. 2 UTDANNING nr. 8/24. april 2015

3 Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør xx Portrettet 30 Astrid Uhrenholdt Jacobsen greier å kombinere toppidrett med legestudier. Hun tror det handler om å velge. Ikke om å være flink pike som gjør alle til lags. 28 Familie på 13 under en båt Som fireåring bodde Terje Pedersen under en hvelvet båt kledd med torv vinteren Familien på 13 gjemte seg for å slippe tyskernes tvangsevakuering av Finnmark. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2014: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Om lag tretti prosent av barna ved Rosenholm skole i Oslo har gjennom 2.8-vedtak rett til særskilt norskundervisning inntil språket er godt nok til å følge vanlig undervisning. Her ser vi Levi Boniface Kodjo Norman Afanou. Foto: Erik M. Sundt Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Spennende og omstridte forslag fra Venstre Venstre var sammen med Arbeiderpartiet lenge «skolepartiet» i Norge, men de siste årene er det Høyre og SV som har kommet med flest skolepolitiske utspill. Begge partier har i flere omganger hatt den politiske styringen i Kunnskapsdepartementet som siden høsten 2005 også har hatt ansvaret for barnehagene. Nå vil Venstre tilbake i førersetet, og på landsmøtet i Tromsø nylig kom partileder Trine Skei Grande med flere utspill i sin åpningstale. Hun tok til orde for gratis barnehage, gratis skolefritidsordning og for heldagsskole med leksefrie dager. Hele mitt politiske liv har jeg vært mot heldagsskolen, nå er jeg kommet i tvil, sa Skei Grande i Tromsø. Prisen for å innføre gratis barnehage mener Venstre vil bli nærmere 7 milliarder kroner, mens gratis SFO vil koste rundt 2,5 milliarder. Noe av kostnadene vil partiet hente ved å legge ned den omstridte kontantstøtten, en ordning som Venstre var med på å innføre i Kjell Magne Bondeviks første regjering på slutten av 1990-tallet. Trine Skei Grande understreket at hun ikke vil innføre gratis barnehage over natten, men ta det steg for steg. Først ved å innføre en lavere makspris for utvalgte grupper og gratis kjernetid for alle. Noen konkret tidsplan for innføring av de nye reformene ble ikke presentert, og reaksjonene fra regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti tyder på at det kan bli en god stund til dette blir en politisk realitet. Blant dem som vendte tommelen ned, var Anders Tyvand i KrF. Han sa at Venstre-lederen skrev ut feil medisin. Når 97 prosent av femåringene allerede går i barnehage, blir det feil å bruke så mye penger for å få inn de siste 3 prosentene, sa Tyvand til NTB. Barnehageforliket som ble inngått på Stortinget for 12 år siden, sikret en massiv utbygging av nye barnehageplasser og samtidig en maksgrense for hvor mye det skal koste. Tall fra Utdanningsdirektoratet som ble offentliggjort tidligere i april, viste at det er makspris i 94 prosent av barnehagene i Norge. Maksprisen for en plass er nå på tett oppunder 2500 kroner per måned. Trine Skei Grande avviste protestene fra sine kolleger i samarbeidspartiene og sa at «for meg er dette en langt viktigere frihetskamp enn å fjerne tåpelige forbud mot poker og boksing. Dagens frivillige ordninger produserer økte forskjeller, fordi de barna som trenger tilbudene mest, er de som bruker dem minst.» Vi synes det er spennende og viktige utspill Venstre-lederen kom med i sin tale på landsmøtet, og håper hun holder fast ved dem fram mot både høstens valg og stortingsvalget om to år. Da blir barnehage og skole garantert viktige temaer igjen. 3 UTDANNING nr. 8/24. april 2015

4 Aktuelt Utdannede lever fortsatt lengst LEVEKÅR: Høyt utdannede menn lever sju år lenger enn dem med bare grunnskole. For kvinner er forskjellen fem år. Forskjellen i dødelighet mellom høyt og lavt utdannede økte i Men det store sosiale spriket jevner seg nå ut, sier seniorforsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet til Aftenposten. (NTB) Forskning Engasjerte foreldre kan gi dårligere skoleresultater Da amerikanske forskere fant at foreldreengasjement kan skade barnas skoleresultater, ble det bråk. Foreldre har betydning, men kanskje på en annen måte enn man har trodd, sier forskerne i dag. TEKST Jørgen Jelstad Jeg fikk hundrevis av e-poster hver eneste dag fra alle mulige slags mennesker, sier Keith Robinson. Det var alt fra sinte forskere til fagfolk som skrev «godt jobba» til lettede foreldre som hadde følt seg nedlesset i skyldfølelse fordi de ikke hadde klart å hjelpe barna til bedre skoleresultater. Sosiologen og forskeren ved University of Texas forteller Utdanning via Skype om da han og forsker Angel L. Harris fra Duke University ga ut boken «The Broken Compass» for et drøyt år siden. Den baserte seg på en stor studie de to hadde gjennomført for å få klarhet i hvordan foreldrenes engasjement påvirket barnas resultater på skolen. Vi ble veldig overrasket over resultatene vi fikk, sier Robinson. Lite effekt De hentet inn undersøkelser gjort på tusenvis av amerikanske familier hvor foreldrene var spurt om hvordan de involverte seg i barnas skolegang. De delte dette inn i 63 forskjellige typer foreldreatferd som for eksempel leksehjelp, å diskutere skole med barna og å lese for barna. De fordelte også familiene ut fra etnisitet og sosioøkonomisk status. Så koblet de resultatene fra disse undersøkelsene med elevenes prøveresultater og karakterer i lesing og matematikk. Var det slik at de elevene som fikk mest oppfølging og hjelp av foreldrene, også hadde den beste utviklingen i skoleresultater? De fleste typene foreldreatferd hadde ingenting å si for elevenes skoleresultater, sier Robinson. Leksehjelp påvirket negativt I et debattinnlegg i The New York Times skrev forskerne at det å ha foreldre som involverte seg mye, oftere viste en negativ enn en positiv sammenheng med elevenes prestasjoner. Å hjelpe barna med lekser hadde for eksempel en klar negativ sammenheng med skoleresultatene. Foreldre blir fortalt at jo mer de involverer seg, dess bedre. Men kanskje bør foreldre gjøre mindre og heller konsentrere seg om noen få ting som kan se ut til å gi positive effekter, sier Robinson. Foreldreatferd som kom positivt ut av studien, var: å forvente at barnet skulle ta høyere utdanning (college), å diskutere skoleaktiviteter med barna og å kreve spesifikke lærere til barna. Den foreldreatferden som hadde klarest sammenheng med positive resultater, var at foreldrene forventet at barnet skulle ta høyere utdanning. Det er mer en holdning enn en atferd. Men denne holdningen må overføres til barna gjennom atferd, sier Robinson. Hissig debatt Boka og funnene førte til opphetet debatt i USA. Professor i utdanningspsykologi, Lee Shumow, skrev et innlegg i School Community Journal hvor hun påpekte flere problemer med analysen til Robinson og Harris. Hun nevner flere metaanalyser som viser at foreldreengasjement gir positive resultater. Shumow mener effekten av foreldreengasjement i stor grad avhenger av hvordan det gjøres, noe hun skriver at Robinson og Harris ikke diskuterer i boka. Jay P. Greene, professor ved University of Arkansas, hevder at studien kun viser at foreldre i større grad vil hjelpe et barn som sliter på skolen, og derfor vil det være en sammenheng mellom dårlige skoleresultater og mye hjelp fra foreldrene. Det betyr ikke at hjelpen fra foreldrene er det som fører til dårlige resultater, ifølge Greene. Må lære opp foreldrene Keith Robinson blir oppgitt over kritikken om at de har sauset sammen korrelasjon og kausalitet. Dette kunne vært et problem hvis vi hadde målt foreldreatferd og elevresultater på samme 4 UTDANNING nr. 8/24. april 2015

5 Full forvirring om atskilt svømmeundervisning KJØNNSDELING: Fylkesmennene praktiserer loven ulikt når det gjelder kjønnsdelt svømmeopplæring. I Aust-Agder sier Fylkesmannen ja, mens i Troms er svaret nei til at gutter og jenter kan ha opplæring hver for seg, ifølge avisa Vårt Land. Lærer filmet overgrep mot 15-åring - dømt til fengsel DØMT: En lærer fra Aust-Agder er dømt til fengsel i to år og to måneder for seksuelle overgrep mot to 15-åringer og besittelse av overgrepsbilder av barn. Mannen er fradømt retten til stillinger eller verv hvor han kommer i kontakt med barn eller unge, skriver Fædrelandsvennen. ( NTB) Altfor lite foreldreforskning i Norge Thomas Nordahl er enig med Keith Robinson i at resultatene fra forskningsfeltet spriker. tidspunkt. Vi var veldig klar over det da vi satte opp analysemodellen. Derfor har vi hatt to måletidspunkter, sier Robinson. På tidspunkt 1, som i ett av datasettene er 8. trinn, har forskerne sett på elevenes skoleresultater og foreldrenes involvering. På tidspunkt 2, som er 12. trinn i samme datasett, har forskerne sett på elevresultatene for de samme elevene og analysert utviklingen fra 8. til 12. trinn. Ved å bruke to måletidspunkter undersøker vi endringene i elevenes skoleresultater på bakgrunn av foreldrenes atferd på et tidligere tidspunkt. En slik analyse kontrollerer for barnas tidligere skoleresultater, noe kritikerne har hevdet har vært et problem, sier Robinson. På enkelte områder så de også at flinke elever som fikk mye foreldrehjelp, endte opp med å gjøre det dårligere sammenlignet med flinke Å hjelpe barna med lekser kan føre til dårligere skoleresultater. Det er blant de omdiskuterte funnene til to amerikanske forskere. ILL.FOTO INGER STENVOLL elever som ikke fikk foreldrehjelp. Vi gjorde studien fordi det var uklart for oss hvor forskningen sto på feltet. Tidligere funn pekte i alle retninger. Vi ante dermed ikke på forhånd hva vi ville finne. Vi står fullt og helt bak metodene vi har brukt i studien, sier han. Robinson poengterer imidlertid at foreldre åpenbart betyr noe for barnas skolegang, men at myndigheter og andre må være mer nyanserte når de formidler til foreldre hva som fungerer. Vi må hjelpe foreldrene med hvordan de mer effektivt kan involvere seg i barnas skolegang, ikke bare fortelle dem at de må involvere seg, sier han. Professoren i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark har jobbet mye med forskning på skolehjem-samarbeid. I Norge har vi knapt forsket på dette feltet. Det er forbausende hvor lite interesserte vi er i å finne ut mer om hvordan foreldrene påvirker barnas resultater, sier Nordahl. Han viser til skoler som har forsøk med foreldreskoler med et visst antall obligatoriske samlinger for foreldrene tidlig i skoleløpet. Her samtaler skolen med foreldrene om hvordan de best kan følge opp barnas skolegang. Vi skulle gjerne visst mer om effektene av slike tiltak, men det vet vi ingenting om, sier Nordahl. Må formidle positive holdninger Han understreker at det er ting ved foreldreengasjement som ser ut til å være viktig. Rundt foreldre har barn i grunnskolen i Norge. Det store flertallet er fornuftige folk. Å si at vi ikke trenger dem, er dristig, sier Nordahl. Han mener flere av funnene til Robinson og Harris samsvarer med en del tidligere forskning. Når foreldre har en positiv holdning til skolen og snakker med barna om skole og arbeidsinnsats, ser det ut til å ha en positiv sammenheng med elevenes resultater. Foreldre som er opptatt av skole og utdanning, har barn som også er opptatt av skole og utdanning, sier Nordahl. Er du enig i at foreldrene trenger bedre opplæring i hvordan de skal hjelpe barna? Ja, det kan være vanskelig å vite hvordan man konkret skal støtte og hjelpe egne barn. Særlig for foreldre som ikke selv har lyktes særlig godt på skolen. Da kan man risikere negative effekter av foreldrenes involvering. Det viktigste er ikke å hjelpe barnet med leksene, det er å fortelle ungene at skole er viktig. Og det kan alle foreldre gjøre, sier Nordahl. Sjekk den nye nettsiden vår: 5 UTDANNING nr. 8/24. april 2015

6 Aktuelt Støre vil ha helhetlig skoledag TALE: Arbeiderpartiet vil gi elevene et heldagstilbud, sa Jonas Gahr Støre i åpningstalen på partiets landsmøte torsdag 16. april. Vi vil ha en helhetlig skoledag der skole, SFO, leksehjelp, kulturaktiviteter, sunt måltid og fysisk aktivitet gir elevene et godt heldagstilbud for å fremme god læring og trivsel, sa Ap-lederen. ( NTB) Profesjonsetisk plattform Lærere er godt kjent med etiske retningslinjer Den profesjonsetiske plattformen ble vedtatt på Utdanningsforbundets landsmøte på Lillestrøm i Bildet er fra behandlingen av en annen sak. FOTO TOM-EGIL JENSEN Halvparten av lærerne har gjort seg kjent med innholdet i den profesjonsetiske plattformen, og 30 prosent bruker den i sitt daglige virke, viser en rundspørring Utdanning har gjort. TEKST Paal M. Svendsen I 2012 vedtok landsmøtet i Utdanningsforbundet den profesjonsetiske plattformen. Tre år senere viser en rundspørring Utdanning har gjort blant sine lesere at 70 prosent har hørt om plattformen, 50 prosent har gjort seg kjent med innholdet og 30 prosent bruker den i sitt daglige virke. Til sammen 440 svarte på rundspørringen, som ble sendt ut i forbindelse med Utdannings nyhetsbrev. Det gleder ledelsen i Utdanningsforbundet. Jeg er glad og positivt overrasket over tallene. Jeg skulle selvfølgelig ha ønsket at enda flere kjente til den og brukte den, men dette er et langsiktig arbeid som vi driver med. Plattformen skal rotfestes på arbeidsplassen, og det tar tid, sier nestleder Terje Skyvulstad til Utdanning. I november er det landsmøte igjen, og nå jobber sentralstyret i forbundet med å forberede en sak om opprettelse av et profesjonsetisk råd. Dette har vi ikke diskutert ferdig ennå. Det kan nok tenkes at det blir enda mer engasjement omkring plattformen dersom vi oppretter et slikt råd. I Sverige og Finland er det gode erfaringer med slike råd. Det er viktig å lytte til hvordan andre oppfatter sine profesjonsetiske råd. Det vil nok landsmøtet også gjøre. Vi ser også på hvordan andre profesjoner og fagforeninger tenker. Er det avgjørende for plattformen å ha et slikt råd? Uansett hva landsmøtet kommer fram til, er plattformen viktig. Jo bedre det jobbes over tid, jo flinkere blir vi til å ta den i bruk. Selvjustis Norske journalister og redaktører har sin egen etiske plattform, Vær varsom-plakaten. Den utøvende myndigheten er Pressens Faglige Utvalg (PFU), som behandler klager knyttet til brudd på plakaten. Leder for Norsk Journalistlag, Thomas Spence, sier til Utdanning at denne selvjustisordningen ble startet av flere grunner. Pressen må selv holde orden i eget hus for å unngå at myndighetene skal ty til lovmessige eller andre tiltak for å vokte og gripe inn mot presseetiske overtramp. Det er nemlig slik at pressen må utføre sitt oppdrag slik at den ikke provoserer reaksjoner fra det offentlige. Han peker på at pressen lever av sin troverdighet og integritet. For å bevare og styrke den må publikum oppfatte oss som seriøse. Vi må være åpne og ydmyke og ha en institusjon som tar hånd om klager fra publikum på en seriøs måte. Da må vi ha et sett normer og regler som vi kan vurdere journalistisk arbeid opp mot, sier han. Hvor viktig er det å ha arbeidsgiver med på dette? Det er kritisk og avgjørende. Hvis ikke kan man operere med flere regelsett, hvor bare den ene part er bundet og føler seg forpliktet, sier han. Har norske journalister tillit til PFU? Ja, svarer han kontant. Derfor fungerer utvalget. Det består av våre beste kvinner og menn. 6 UTDANNING nr. 8/24. april 2015

7 Nesten alle barnehager krever makspris PRISTAK: 94 prosent av barnehagene holder seg til høyeste sats for foreldrebetaling, selv om antallet barnehager som ligger under maksprisen, ble doblet i fjor. 315 barnehager ligger under maksprisen, 161 flere enn året før, viser foreløpige tall for 2014 fra Utdanningsdirektoratet, ifølge Dagsavisen. Regjeringen vil registrere alle skader i barnehagen OVERSIKT: Regjeringen har bedt Norsk pasientregister registrere alle barn som skader seg mens de er i barnehagen. I dag er finnes ingen samlet oversikt over hvor mange barn som skader seg i de rundt norske barnehagene årlig og hvordan skadene skjer, skriver Sunnmørsposten. (NTB) Folkehøgskole Åtte prosent flere har takket ja til plass ved folkehøgskoler enn til samme tid i fjor. Bildet er fra Romerike folkehøgskoles elevforestilling «Pisspreik» i FOTO KERSTIN MERTENS / SAMFOTO Teater og e-sport populært Det er en generell fremgang for folkehøgskolene, men enkelte linjer og skoler er ekstra populære. Fenger flere enn før Folkehøgskolene har en sterk økning i søkertallet. Over 5400 elever har allerede takket ja til plass neste skoleår. TEKST Sonja Holterman og Kari Oliv Vedvik 5384 unge hadde i begynnelsen av april takket ja til en plass på folkehøgskole. Det er 8 prosent flere enn på samme tidspunkt i fjor. Blant landets 79 folkehøgskoler har mange opplevd en voldsom økning i søkertall i år, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. Søkertallene våre så langt er veldig gode, sier Marit Asheim, informasjonskonsulent for Folkehøgskolene, til Utdanning. Totalt er det 7000 elevplasser på folkehøgskoler, og inntaket foregår helt fram til skolestart. Økningen i søkere i år kommer på toppen av en økning de siste fem årene. Flere har fått øynene opp for hva et folkehøgskoleår faktisk gir, som læringsglede, økt samarbeidskompetanse og faglig utvikling, sier Asheim. Litt av æren for økningen mener Asheim regjeringen skal ha. Det er naturlig å se økningen i søkere i sammenheng med høsten 2014 og forslagene om kutt for folkehøgskolene i statsbudsjettet. Det skapte mye engasjement, blant både nåværende og tidligere elever. Det var god reklame for oss, og det ble helt tydelig at vi er et skoleslag med mange tilhengere, sier Asheim. Teaterlinjen ved Romerike Folkehøgskole har vært attraktiv i mange år, også i år. 340 søkte seg til Romerike neste skoleår, men skolen tilbyr bare 105 plasser. Vi har hatt stabile søkertall de siste årene, på mellom søkere. Det som er mest populært, er teater og musikkteater, det har det vært i mange år. I tillegg er design og lyd linjer mange søker på. Nytt av året er at vi har fått mange flere søkere til scenografi, sier Ingjerd de Graaff, kontorleder ved Romerike Folkehøgskole. Kirsten Bjørhus, som sitter på kontoret på Ringerike folkehøgskole, har brukt vinteren til å ta imot søknader, og det har vært travelt. Tre av linjene våre er fulle allerede. På Stand up og revy har vi venteliste, sier Bjørhus. 104 av 115 plasser ved skolen var fylt opp før påske. Lignende tilstander er det over hele landet. Spilldesign og e-sport, dataspill i en form for konkurranse eller prestasjonsutøvelse, er også noe mange vil lære mer om. Nytt av fjoråret var linjer for e-sport og spilldesign, og dette er svært populære linjer. Flere av disse linjene var fulle allerede tidlig i februar, sier informasjonskonsulent Marit Asheim hos Folkehøgskolene. 7 UTDANNING nr. 8/24. april 2015

8 Aktuelt KrF ber Røe Isaksen droppe mattekrav LÆRERUTDANNING: Kristelig Folkeparti (KrF) ber regjeringen skrinlegge kravet om karakteren 4 eller bedre for alle som vil inn på lærerstudiet. Det er synd hvis de som har en drøm om å bli lærere i norsk, historie og samfunnsfag, ikke skal få muligheten fordi de ikke er flinke nok i algebra, sier KrFs utdanningspolitiske talsperson, Anders Tyvand til NTB. Videregående opplæring Oslo ligger klart høyest når det gjelder andelen elever som ønsker studiespesialisering på videregående skole. ILL.FOTO ERIK M. SUNDT Søkere til SSP Andelen søkere som har søkt om plass på studiespesialisering neste skoleår: Ungdommenes ønsker varierer Oslo 59 % Akershus 48 % Vestfold 41 % Buskerud 38 % Vest-Agder 38 % Hordaland 38 % Rogaland 37 % Aust-Agder 36 % Sør-Trøndelag 36 % Troms 36 % Østfold 36 % Sogn og Fjordane 35 % Hedmark 35 % Møre og Romsdal 33 % Finnmark 33 % Oppland 32 % Telemark 31 % Nordland 30 % Nord-Trøndelag 27 % Kilde: Utdanningsdirektoratet I Oslo har seks av ti elever søkt studiespesialisering på videregående skole. Det er dobbelt så mange som i Nord-Trøndelag. TEKST Sonja Holterman Det er store forskjeller i ungdommenes utdanningsønsker rundt om i landet. De fire nordligste fylkene ligger under snittet når det gjelder unge som søker studiespesialisering, mens Oslo og Akershus ligger langt over. Ingen andre fylker har så mange søkere til studiespesialisering som Oslo, men også i Akershus og Vestfold vil mange unge bruke videregående til å forberede seg på videre studier. Oslo ligger klart lavest på yrkesfag, og sånn har det vært i de årene vi har statistikk fra, sier Kjetil Gunnerud Kristoffersen, rådgiver i Utdanningsdirektoratet. Totalt i landet har ungdommer søkt om videregående opplæring, og litt over halvparten har søkt seg til yrkesfag. I år ser vi at søkningen til yrkesfag har hatt en liten økning, og det er et tydelig avvik fra de siste årenes trend, sier Gunnerud Kristoffersen. Andelen søkere til læreplass av det totale søkertallet er 9,5 prosent. Dette er høyere enn de foregående årene. Denne andelen varierer også mye mellom fylkene. Oslo og Akershus har rundt fem prosent søkere til lærefag, mens Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Nordland har over 12 prosent. Behov for fagarbeidere I Nord-Trøndelag har bare 27 prosent søkt seg til ren studiespesialisering, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Vi har alltid hatt større søkning til yrkesfag enn til studiespesialisering, sier Toril Haugland til Utdanning. Haugland er funksjonsleder ved avdeling for videregående opplæring i Nord-Trøndelag, og hun tror en årsak til ungdommenes ønske er tradisjon. Fylket vårt ligger lavt når det gjelder høyere utdanning også, og det kan vel skyldes at vi har et mer yrkesrettet og mindre akademisk arbeidsliv her, sier Haugland. I hele landet sett under ett har 39 prosent av de unge søkt om plass på en ren studiespesialisering, men når man tar med Idrett og Musikk, dans og drama, som også er studieforberedende, har 49,5 prosent søkt dette. Idrett har blitt en populær linje i Nord-Trøndelag, men størst økning har Bygg- og anleggsteknikk hatt. Vi har hatt en økning på 20 prosent på dette faget i år. Det kan jo skyldes at det har vært mye fokus på at vi har behov for fagarbeidere og at det er viktig med yrkesfag, sier Haugland. Totalt har det vært en økning på 2000 søkere til læreplass fra i 2012 til UTDANNING nr. 8/24. april 2015

9 Offentlig sektor vinner studentene ARBEIDSLIV: Over halvparten av studentene anser nå offentlig sektor som attraktivt å søke jobb i, viser tall fra Karrierebarometeret I fjor var det 42 prosent av studentene som mente det var attraktivt å søke jobb i offentlig sektor, mot 57 prosent i år. (NTB) Barn foretrekker nettbrett fremfor venner SKJERM: Barnehagebarn foretrekker å sitte med nettbrett fremfor å være med venner, ifølge en ny dansk undersøkelse. To tredeler av barna svarer i undersøkelsen at de heller vil «leke med ipad enn andre barn», skriver avisen Politiken. Ledige stillinger 650 søkte på 10 lærerjobber Søkerbunkene er høye i Oslo-skolen. 142 søkere ønsket stillingen som engelsklærer ved Sofienberg skole i Oslo. TEKST OG FOTO Sonja Holterman Sofienberg skole i Oslo averterte tidligere i år etter ti personer: to rådgivere og åtte pedagoger. Det manglet ikke på interesserte. Bare til stillingen som lærer i engelsk kom det inn 142 søknader. Det var mange om beinet. Vi forventet mange søkere, men ikke så mange, sier Øyvor Skofteland, assisterende rektor ved Sofienberg skole. Ungdomsskolen ligger på Grünerløkka i den østlige delen av Oslo sentrum, og den er snart ett år gammel. Skolen mottok 650 søknader til ti stillinger, og søkerne var godt kvalifisert. Til stillingen i realfag hadde 60 prosent av søkerne mastergrad, sier Skofteland. Tall fra Utdanningsetaten i Oslo kommune demper inntrykket av lærermangel. I februar i år ble det utlyst 94 ledige stillinger, og til disse var det 3633 søkere. Det tilsvarer 39 søkere per stilling. Gode kandidater Ledelsen ved Sofienberg skole har hatt en tung jobb med å velge blant søkerne. Det var kompetente folk. Mange unge søkere har lang utdanning, og jeg må si at jeg er imponert over lærerutdanningen. Det er utrolig mange flinke, nyutdannede lærere, sier Skofteland. Lærermangelen ser altså ikke vi noe til, sier Skofteland. Assisterende rektor Øyvor Skofteland ved Sofienberg skole i Oslo kunne velge blant mange gode kandidater da skolen tidligere i år søkte etter lærere. Flere skoler skal få Nav-konsulenter I løpet av året skal alle fylker ha minst én videregående skole der Nav-konsulenter er til stede for elevene. TEKST Kirsten Ropeid Det er målet for prosjektet «Forsøk med Navveileder i videregående skole», som drives av Utdanningsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet, opplyser Birgit Leirvik i Utdanningsdirektoratet til Utdanning. Jessheim videregående skole var med på det aller første pilotprosjektet, som blei starta i Nav-konsulentene på skolen er til stor hjelp i arbeidet med de elevene som er i fare for å droppe ut. Samtidig hjelper vi Nav i deres arbeid med de unge som alt er blitt Nav-klienter. Vi kan for eksempel sette sammen utdanningsplaner for dem slik at de blir gjennomførbare, sier assisterende rektor Svein Harald Grøndahl til Utdanning. Til nå har i alt 13 pilotprosjekter vært i sving i 7 fylker. I disse dager skal Utdanningsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdere innstillingene fra 11 nye fylker om hvilke skoler og Navkontor som skal komme med i prosjektet. Det er midler til to Nav-konsulenter i hvert fylke. I praksis betyr det at én skole i hvert fylke blir med. Men det er også eksempler på at to skoler deler på Nav-konsulentene. Blant kriteriene for å være med er at skolen har mer enn 500 elever, fortrinnsvis yrkesfag, og at den har et stort frafall, men ønsker å arbeide aktivt med frafallsproblematikken. 9 UTDANNING nr. 8/24. april 2015

10 Aktuelt Heltberg-lærere vant fram NY TARIFFAVTALE: Lærere ved Heltberg Private Gymnas får ny tariffavtale med Utdanningsforbundet etter at 17 lærere ved skolen streiket fra 19. mars til 10. april. Forbundet forhandler nå med arbeidsgiverorganisasjonen Abelia om den nye avtalen. Arbeidstid Kjemper mot stemplingsur Ansatte i barnehagene i Lørenskog vil ha slutt på registreringssystemet. TEKST Kirsten Ropeid Utdanningsforbundet Lørenskog og Fagforbundet Lørenskog har siden ordningen med stemplingsur ble innført i Akershus-kommunen etter sommeren lagt ned mye arbeid i å avskaffe den. Dette er rein kontroll av arbeidstakere, sier leder i Utdanningsforbundet Lørenskog, Marit Elin Brøyn, til Utdanning. Det har ingenting med fleksitid eller slike ordninger å gjøre. Stempler du inn fem minutter før arbeidstid, kan du ikke gå hjem fem minutter før, sier Brøyn, og fortsetter: Dessuten reagerer vi på at innføringa ikke var drøfta med oss og Fagforbundet, og heller ikke med styrerne i barnehagene. I ettertid har vi måttet arbeide hardt for å få drøfta tiltaket og i det hele tatt få kommunen i tale. Først 17. mars fikk de tillitsvalgte i barnehagene et møte med barnehageledelsen. Men det har ikke ført til noe, sier hun. Er det ingen fordeler? Styrerne sier systemet gir noe bedre oversikt over timeansatte og vikarer. Men alt i alt sier de at de har fått ekstraarbeid med dette, for de må registrere og kontrollere stemplingene mot vaktplanene før de sender dem videre, sier Marit Elin Brøyn. Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Lørenskog Kyrre Johansen bekrefter at Utdanningsforbundet og Fagforbundet står sammen i denne saka. Håndtering av fravær Barnehagesjef i Lørenskog kommune, Signy Fredriksen, sier dette ikke er et stemplingsur i tradisjonell forstand, men et system for tidsregistrering. Systemet er innført for å håndtere fravær, vikariater, ferier, overtid og andre lønnstransaksjoner mest mulig effektivt. Det samme systemet Ordningen med tidsregistrering for ansatte i barnehagene i Lørenskog møter motstand. FOTOMONTASJE brukes alle andre steder i Lørenskog kommune, med unntak av skolen. Hvorfor er det da så stor misnøye fra arbeidstakerne? Jeg har ikke fått tilbakemeldinger om stor misnøye per i dag. I ettertid ser vi at vi var uheldige med innføringa og at vi burde informert bedre i forkant. Men mitt inntrykk er at det nå har gått seg til, særlig etter at vi hadde informasjonsmøte. Utdanning i ny drakt på nett Utdannings nettside utdanningsnytt.no har fått ny design, nye funksjoner og er tilpasset universell utforming. TEKST Paal M. Svendsen Utdanning presenterte 13. april nettsiden utdanningsnytt.no med et helt nytt og moderne utseende. Arbeidet har pågått i et års tid, først gjennom en prosess med design og funksjonalitet sammen med 07 Media. Så har utviklere i selskapet Doorway sydd sammen designet med verktøyet vi bruker til å publisere på nettsiden. Vi har store forventninger til den nye nettutgaven som vi har arbeidet med å utvikle hele det siste året. Den gamle utgaven ble introdusert for 7 8 år siden og er moden for «skraphaugen», sier ansvarlig redaktør Knut Hovland. Sammen med papirutgaven, e-bladet og nyhetsbrevene får Utdanning nå et tilbud til leserne som skal dekke ulike behov, både når det gjelder nyhetsoppdatering, debatt og faglig påfyll. Innholdet er alltid det viktigste, men designet på den nye nettutgaven gjør det mye mer fristende å besøke oss, sier Hovland. 10 UTDANNING nr. 8/24. april 2015

11 Aktuelt navn Hanne fikk bispemøtets ja Hanne Marie Pedersen-Eriksen kan bli den første presten i Møre bispedømme som lever i et registrert homofilt samliv. TEKST Marianne Ruud FOTO Privat Hanne Marie Pedersen- Eriksen (27) Hvem Student ved Det teologisk menighetsfakultet i Oslo. Aktuell Biskop Ingeborg Midttømme forsøkte å blokkere ansettelsen av Hanne Marie Pedersen-Eriksen som prest i Sandøy sokn. Bisperådet sa ja likevel. «Å få et nei basert på min legning, er vondt.» Ansettelsesprosessen har gått fra ja til nei til ja. Hva skjedde? Jeg har i ulike intervjuer blitt spurt om min legning og mitt partnerskap med Sigrunn. Dette skjedde i intervjuet til soknepreststillingen i Sandøy. Jeg var forberedt på det. Likevel føles det frustrerende. Men etter at bispedømmerådet i Møre hadde holdt sitt møte, ble det besluttet å tilby meg stillingen på bakgrunn av mine kvalifikasjoner. Deretter fikk du nei fra biskopen. Hva var bakgrunnen for det? Biskop Ingeborg Midttømme hadde helt fra starten gjort det klart at hun ikke ville ordinere meg. Men nå ville hun også nekte andre biskoper å ordinere meg til stillingen. Da innkalte Bispemøtet til et ekstraordinært møte. På møtet ble det konkludert med at jeg likevel skulle tilbys stillingen fordi jeg kan ordineres av en annen biskop dersom Midttømme ikke ønsker å gjøre det. Du har sagt til media at du er i tenkeboksen. Er du det fremdeles? Ja, jeg kommer til å tenke i alle fall til over helgen. Dette handler ikke bare om meg, men også om min tilkommende og hvor vi skal bosette oss. Hun arbeider for tiden som barnehageassistent. I et innlegg i Aftenposten skriver du: «Å få nei har fått meg til å tvile på meg selv, på min legning, min identitet.» Det er sterke ord. Har du også tvilt på yrkesvalget ditt? Ja, jeg har også tvilt på det. Å få et nei basert på min legning, er vondt. Det føles også som et nei til den lykken Sigrunn og jeg deler. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Skuespiller Meryl Streep. Jeg tror hun er en veldig klok dame med mye livserfaring. Hvem ville du gitt straffelekse? Det må bli justisminister Anders Anundsen for hans håndtering av asylbarnsaken. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Respekt og toleranse i et sammensatt samfunn. Hva liker du best med deg selv? At jeg har rettferdighetssans. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Jeg er medlem av Kristelig Folkeparti og dessuten støttemedlem i ulike foreninger som Changemaker Norge, Natur og ungdom og Røde Kors. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij. Mange venner har anbefalt den. Hvem er din favorittpolitiker? Dagrunn Eriksen i KrF. Jeg har stor respekt for henne. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Jeg engasjerer meg i politikk og støtter organisasjoner som jobber med solidaritet og nødhjelp. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Bilder av moren min, fordi vi feirer bursdagen hennes i dag (14. april). Og så har jeg oppdatert venner om hva som skjer i ansettelsessaken. 11 UTDANNING nr. 8/24. april 2015

12 Hovedsaken Minoritetsele tilfeldig oppf 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 ver risikerer ølging barn har vedtak om at de ikke kan norsk godt nok til å følge vanlig undervisning. Men ingen har oversikt over hvordan skolene følger dem opp. Fra venstre: Nisa Topal, Soliana Amanuel, Anne Grete Ingebretsen Husan, Mamoon Muner og Rebecca Ogechi Hansen. 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken FLERSPRÅKLIGHET Hva gjør trærne om våren? De kommer tilbake! TEKST Kirsten Ropeid FOTO Erik M. Sundt Språklig vår Opplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlige opplæringa i skolen. Fra opplæringslova 2.8. Svaret hans var rett da spørsmålet var hva fuglene gjør om våren. Han sang nettopp at de «kommer nå tilbake». Når førsteklassingen svarer slik også på det nye spørsmålet, kan det være rein rasjonalitet. Men det kan også være at han går surr i orda i det prosjektet klassen starter opp med denne dagen. Det heter «Vår». Utdanning besøker Rosenholm skole i bydelen Søndre Nordstrand i Oslo. Rektor Christian Gulnes har anslått at drøyt nitti prosent av elevene er flerspråklige. «Spire» ser ut til å være et vanskelig ord denne morgenen, for ute er det ikke mye som spirer ennå, og karsefrøa på vått papir i klasserommet til 1b er fortsatt bare grå. Om lag tretti prosent av barna ved Rosenholm skole har 2.8-vedtak etter opplæringsloven. Den gir barn med anna morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt norskopplæring inntil norskkunnskapene er tilstrekkelige til å følge vanlig undervisning. Ifølge Oslo kommune får sju av ti flerspråklige barn i byen slike vedtak. Rektor Christian Gulnes ved Rosenholm skole gir godt arbeid i barnehagene i området mye av æren for at andelen på Rosenholm er lav. Men han ser også at bak et 2.8-vedtak ligger det avgjørelser som ikke er entydige. Han utelukker ikke at dét er en årsak til at talla varierer. Hva er tilstrekkelig norsk? Mistanken til Oslo-rektoren blir bekrefta på Hamar. Der sitter Gunnhild Tveit Randen, førsteamanuensis ved lærerutdanninga, Høgskolen i Hedmark. Barn får et juridisk vedtak som er bestemmende for deres utdanning. Men vurderingskriteriet er ikke definert. Det kreves ikke godkjenning av verktøyet som brukes, og det kreves ikke særskilt kompetanse hos den som fatter vedtaket, sier Gunhild Tveit Randen til Utdanning. I januar i fjor forsvarte hun sin doktoravhandling om minoritetselevers språk ved skolestart. «Tilstrekkelige ferdigheter i norsk?» heter den. Tittelen siterer 2.8-paragrafen i opplæringsloven, som gir barn rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge vanlig opplæring. Hva er tilstrekkelig norsk? Ingen språknorm kan si hva det er. Forskerne er heller ikke enige om hvordan språkferdigheter skal beskrives, sier hun. Veit ikke erfarne lærere hva barna bør kunne for å følge undervisning? Min erfaring fra møter med lærere er at drevne lærere er svært frustrerte og opprådde i vurderinga av om flerspråklige elever skal ha 2.8-vedtak, nettopp fordi retningslinjene er uklare. Verktøy uten godkjenningskrav Bruker ikke lærerne kartleggingsverktøy? I intervju har lærere svart meg at de bruker verktøy, men likevel har de en følelse av at resultatet ikke stemmer. Det er forståelig, sier Gunhild Tveit Randen, og fortsetter: Verktøyene til å kartlegge norsken hos flerspråklige legger størst vekt på det kommunikative og mindre vekt på det formelle i barnets språk. Så testene kan vise at kommunikasjonen bryter sammen, men ikke hvor språkproblemene ligger og hva eleven trenger hjelp til. Men en lærer med god kunnskap om språk kan analysere språket og finne disse problemene. Den læreren hadde ikke trengt verktøy. Er det gjort kontrolltester, slik at enspråklige norske barn er kartlagt med kartleggingsverktøyet for tospråklige? Nei. Vi kan dermed spørre oss om hvor mange av dem som hadde fått konklusjonen «tilstrekkelig norsk». Jeg har mistanke om at det er langt fra alle, sier Tveit Randen. Sidsel Sparre i Utdanningsdirektoratet, Avdeling for læreplanimplementering, bekrefter overfor Utdanning at verktøyene ikke har krav om godkjenning. Direktoratet har ikke oversikt over hvilke verktøy som brukes, men veit at flere skoler og kommuner utvikler egne verktøy. Direktoratet har et forslag til kartleggingsverktøy på sine nettsider «Kartleggingsverktøyet i Mamoon Muner leser om våren. Det går fort og greit. 14 UTDANNING nr. 8/24. april 2015

15 Sju prosent får særskilt norskundervisning Høsten 2013 mottok grunnskoleelever særskilt norskopplæring. Det er sju prosent av elevtallet. På trinn får ni prosent av elevene særskilt norskundervisning, på ungdomstrinnet 5 prosent av disse elevene fikk undervisning i egne grupper, som innføringsgrupper, eller grupper for asylsøkere. Kilde: Utdanningsdirektoratet grunnleggende norsk», men Sparre veit ikke hvor mange som bruker dette. I «Kartleggingsverktøyet i grunnleggende norsk» fra Utdanningsdirektoratet skal det for eksempel skilles mellom at barnet «leser og forstår skjønnlitterære tekster i ulike sjangere» eller om det bare «leser og forstår ulike tekster». Hva læreren krysser av for her, kan være forskjellen på om barnet skal ha 2.8-vedtak eller ikke. Vedtak utløser ekstra penger Tilbake på rektorkontoret på Rosenholm skole spør rektor Christian Gulnes om penger kan være en annen mulig årsak til forskjell i hvem som får 2.8-vedtak og ikke. Skolene får ekstra tilskudd til elever med 2.8. Hvor mye er det vanskelig å få oversikt over. De er bakt inn i rammetilskudda skolen får. Sidsel Sparre i Utdanningsdirektoratet kan ikke gi Utdanning noen antydninger om størrelsen på tilskudda, eller hvor mye penger totalt som brukes til dette. Tilskudda varierer fra kommune til kommune. Gulnes anslår at for en skole som hans kan det handle om summer på rundt én million. Han synes det er vanskelig å utelukke at penger spiller inn på antallet 2.8-vedtak, men har ingen formening om i hvilken grad. Rolle- og fantasileik fremmer abstrakt språk Gunhild Tveit Randen ved Høgskolen i Hedmark har i sitt arbeid ikke sett på hvordan penger eventuelt påvirker om barn får 2.8-vedtak eller ikke. Men hun trekker fram et anna problem: Mener læreren at førsteklassingen har «tilstrekkelige ferdigheter», er språket friskmeldt for alltid. Ofte ser vi at barna får problemer først ved mellomtrinnet. I teorien er det lite i veien for å komme med vedtak da, men i praksis skjer det ikke, sier hun. På mellomtrinnet kommer kravene til det abstrakte språket for fullt. Da viser det seg hva barnet har med seg fra barnehagen. - Det skal godt gjøres å forstå ordet «demokrati» uten at man har en solid dose rolleleik i bagasjen, sier Randen. Å leike ting som ikke finnes, er en uvurderlig bakgrunn for å lære seg abstrakt språk, ifølge Tveit Randen. Å reise til et fantasiland på en trestamme er jo i seg sjøl litt av en abstraksjon, sier hun, og fortsetter: Skolens språk er det abstrakte. Der ligger utfordringene. Derfor er det så viktig at barna har solid erfaring med rolle- og fantasileik. Politikerne har store forventninger om at barnehageopphold skal minske bruken av paragraf 2.8 radikalt. Er det realistisk? Arbeidet i barnehagene skal ha høye mål. Men det tar fem til sju år å utvikle et andrespråk til et språk det er naturlig å tenke på. Godt barnehagearbeid kan ikke forsere den prosessen, svarer Gunhild Tveit Randen. Bruk morsmålslærere Da er hun mer bekymra for at skole og barnehage ikke utnytter barnas morsmål på best måte. Forskeren på Hamar er på linje med elevrådsleder Smara Ahmed ved Rosenholm skole i Oslo i dette. Da Utdanning besøkte skolen deres, forlot hun og elevrådsrepresentant Zaineb Iftrikhar, begge fra 7. trinn, timen litt før for å møte oss. Bruk morsmålslærere, svarte de begge på spørsmålet om de har et råd til politikere som er bekymra for at flerspråklige barn ikke lærer norsk godt nok. > Hva som er «tilstrekkelig norsk», er ikke definert. Likevel er det et kriterium for å gi barn et juridisk vedtak som er bestemmende for deres utdanning. 15 UTDANNING nr. 8/24. april 2015

16 Hovedsaken FLERSPRÅKLIGHET Elevrådsrepresentant Zaineb Ifitkhar (til høyre) og elevrådsleder Smara Ahmed meiner at flerspråklige blir flinkere i norsk hvis de også er gode i morsmålet. «Bruk morsmålslærere!» Smara Ahmed, elevrådsleder og Zaineb Iftrikhar, elevrådsrepresentant I fjerde klasse var det en urdu-lærer her en kort stund. Det var veldig moro, for vi fikk lære om igjen på urdu det vi kunne på norsk, sier Smara. En morsmålslærer kan oversette norske ord til urdu. Da forstår vi bedre enn når den norske læreren forklarer dem. Samtidig kan læreren gi oss ordet på urdu for det vi bare kan på norsk, sier Zaineb. Begge snakker norsk hjemme med far og søsken, og urdu med mor og bestemor. Men de skulle gjerne brukt urdu i flere sammenhenger. Både fordi de vil bli bedre og fordi de meiner at å bli god i ett språk styrker det andre. Zaineb har Skypeundervisning i urdu med en lærer i Pakistan tre ettermiddager i uka. Utviklinga går imidlertid motsatt vei av det jentene ønsker. Mellom 2010 og 2014 sank andelen elever med 2.8-vedtak som fikk morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring med 23 prosent, ifølge Utdanningsdirektoratet. Nøkkelen er mer kunnskap hos lærerne Støtte fra morsmålet får altså bare de færreste. Av de grunnskoleelevene som får særskilt norskopplæring, får elever også særskilte tiltak, som morsmålslærer, ifølge Utdanningsdirektoratet. Men hva slags undervisning får barna når de har fått rett til særskilt norskopplæring? Ved Rosenholm skole er særskilt norsk så godt som alltid integrert i aktiviteten i klasserommet. For klasse 1b, som Utdanning besøkte, er det mest synlige tiltaket at klassen har to lærere tre ettermiddager i uka. Jeg har alltid arbeidet med ord og begreper i bakhodet, uansett hva vi holder på med. Også enspråklige norske barn har stort behov for det, sa lærer Anne Grete Husan i 1b på Rosenholm skole til Utdanning da hun forberedte timen. Skolene skal supplere undervisninga med tiltak. Det kan være tiltak retta mot for eksempel begrepsforståelse. Støtten kan organiseres i grupper utafor eller innafor klasserommet, men det skal være på skolen. I utgangspunktet skal det være en lærer knytta opp mot tiltaka. Men dette er rektors ansvar. Vi har ingen oversikt over enkeltskoler, sier Sidsel Sparre i Utdanningsdirektoratet. Ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring i Oslo veit de kanskje mer om hva skolene gjør i særskilt norskopplæring. Utdanning spør seniorrådgiver Liv Bøyesen. Vi veit at de aller fleste elevene undervises i klasserommet. Derfor er det der vi må styrke kvaliteten. Nøkkelen er mer kunnskap hos lærerne, sier Liv Bøyesen. «I går jeg var på skolen» Mer kunnskap hos lærerne gjentok også Gunhild Tveit Randen ved Høyskolen i Hedmark flere ganger i intervjuet på Hamar. Hvilken kunnskap trenger lærerne i arbeidet med barn med 2.8-vedtak? De må ha formell kunnskap om språk og vite hva i norsk språk som er vanskelig. Å høre at det er galt å si «i går jeg var på skolen» er ikke nok. Lærerne må vite hvorfor det er feil. De må skjønne språkstrukturene som gjør at vi på norsk kan si «nå gir vi oss», og de må skjønne hvorfor setningen blir meiningsløs på mange andre språk. Nå er det fristende å hevde at lista over det ulike faggrupper meiner lærere bør kunne mer om, er urealistisk lang? Enig. Derfor har jeg tro på den nye lærerutdanninga, som er delt mellom og trinn. Da trenger ikke alle lærere kunne alt. Dessuten har jeg store forventninger til det nye videreutdanningstilbudet i andrespråkspedagogikk under strategien «Kompetanse for kvalitet». Liv Bøyesen ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring svarer slik på spørsmålet om hvordan vi styrker kvaliteten på arbeidet med barn med 2.8-vedtak: Mer differensiert undervisning og mindre grupper. Gode knep er å gjøre undervisningen mer muntlig enn det det vanligvis legges opp til, og å ha små grupper der det snakkes mye. Kan ikke en normalt flink og samvittighetsfull lærer klare det med sin kunnskap? En flink og engasjert lærer uten spesialkom- Maya Isabel Qvennerstedt, Levi Boniface Kodjo Norman Afanou og Eskel Thomas Williams må hjelpe hverandre når de skal plassere rett ord på rett bilde. Det skal godt gjøres å forstå ordet «demokrati» uten å ha en solid dose rolleleik i bagasjen, sier Gunhild Tveit Randen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark. FOTO KIRSTEN ROPEID 16 UTDANNING nr. 8/24. april 2015

17 Leilfa Lkorch og Anne Grete Husan diskuterer. 1B er en talefør gjeng med mange språk. petanse vil svært raskt be om hjelp. Vedkommende vil ha enspråklige barn som referanseramme, og fort bli utålmodig over de tospråkliges progresjon. Kan barnehagene arbeide slik at andelen barn som trenger ekstra norskstøtte i skolen, går vesentlig ned? Slike forventninger kan være farlige. Målet for både skole og barnehage er at barna skal utvikle sitt potensial best mulig. Da må vi være innforstått med at utviklinga kan ta litt tid. Skolen har et klart ansvar for å møte barnet der det er og gjøre sin del av jobben. Dessuten må vi huske at barnehagebarna også skal støttes i kroppslig utvikling og i å utvikle leik og undring. Inkluderes ikke språkstøtte i en slik helhet, blir den bare en parodi, en mekanisk innlæring av ord, sier Liv Bøyesen, og fortsetter: Andelen skolebarn som trenger ekstra støtte er som forventa, ut fra den språklige bakgrunnen barna har. Det som bør bekymre oss, er at tallet på barn som har rett til støtte i norsk stiger, mens tallet på lærertimer til å gi dem denne ikke øker, avslutter Liv Bøyesen. Hun viser til at siste skoleåret blei det i gjennomsnitt brukt 31,1 lærertimer per elev til særskilt språkopplæring. Det er en reduksjon på 7,1 timer fra skoleåret , ifølge Utdanningsdirektoratet. En gammeldags ordning Helt på tampen gjør rektor Christian Gulnes ved Rosenholm skole i Oslo seg noen siste refleksjoner: Jeg lurer ofte på om 2.8-vedtak er en gammeldags ordning, sier han. Intensjonen om å støtte barns språkutvikling har jeg naturligvis ingenting imot, understreker han. Men tilpassa opplæring er fundamentet for norsk skole. Det gjelder om barna har 2.8-vedtak eller ikke. 2.8-vedtaka representerer likevel en fare for å stigmatisere disse elevene. Det er akkurat det motsatte av hva vi etterstreber. Skolens holdning skal være at flerspråklighet er naturlig og normalt, sier Christian Gulnes. - Også enspråklige barn har stort utbytte av at vi arbeider mye med ord og begreper, understreker lærer Anne Grete Husan. Flere elever, færre lærere Skoleåret 2013/14 blei det i gjennomsnitt brukt 31,1 lærertimer per elev til særskilt språkopplæring. Det er en reduksjon på 7,1 timer fra skoleåret Andelen av timer brukt særskilt til elever med 2.8-vedtak har gått ned, mens antall elever med slikt vedtak har økt. I skoleåret hadde sju prosent av elevene på trinn slikt vedtak. Ti år seinere var tallet ni prosent. Forskjellene er store i bruken av lærertimer til særskilt norsk. 28 kommuner bruker ikke timer til dette. 31 kommuner brukte mer enn åtte prosent. I kommuner med mer enn 7500 elever gikk over 7 prosent av lærernes årstimer til forskjellige former for støtte til barn med 2.8-vedtak. Kilde: Utdanningsdirektoratet Ikke fornøyd Jeg har ingen grunn til å trekke i tvil påstander fra kompetente folk om at oppfølgingen av barn med særskilt støtte i norsk er tilfeldig og usystematisk, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Jeg har ikke sett noen systematisk kartlegging av oppfølginga disse barna får. Hvis du spør generelt om jeg er tilfreds med oppfølginga av elever med dårlig språk, er svaret nei. Vi må tro at det er store forskjeller, sier han. Prosessene fram til et 2.8-vedtak er også svært ulike. 28. januar argumenterer du for språkkartlegging i barnehagen med å vise til tallet på førsteklassinger med 2.8-vedtak. Er det lurt å lage barnehagepolitikk på bakgrunn av et så vagt fundert tall? Ikke på tallet aleine, men tallet er en del av et større bilde. Det er ingen standarder for å gjøre 2.8-vedtak. Sånn er det med mye av lovverket som skal praktiseres lokalt. Kan tallet på barn som trenger særlig støtte i norsk gå ned, så lenge Norge er et flerkulturelt samfunn med stor innvandring? Godt språkarbeid i barnehagen kan få tallet betydelig ned, men ikke utslette det. Veit vi hva godt språkarbeid i barnehagen er? Vi veit at å gå i barnehage i seg sjøl hjelper. Og vi veit at systematikk er viktig for kvaliteten for det språkarbeidet barnehagene gjør. Men vi har ingen oversikt over hvordan barnehagene arbeider. Det er hevda at det store problemet for minoritetsspråklige er det abstrakte språket, og at tiltaka må ta mer hensyn til det. Hva er din kommentar? Jeg har hørt den, eksemplifisert med barnet som leste ordet «politiker», men som ikke visste hva det er. Det viser at ingen språkkartleggingsverktøy kan erstatte et helhetlig pedagogisk opplegg, sier Torbjørn Røe Isaksen. 17 UTDANNING nr. 8/24. april 2015

18 Kort og godt «Lesing er for hjernen det samme som trening er for kroppen.» Richard Steele ( ) engelsk-irsk skribent og politiker Avstemning Dikt «Rømmelærere» falt mest i smak Redaksjonen i Utdanning oppfordret leserne til å stemme over hvilke forsider av fjorårets utgaver de likte best. Forsiden «Lærerne som forsvant» gikk av med seieren, med 43 stemmer. Denne forsiden er en av Utdannings bidrag til Fagpresseprisene, som deles ut i juni. Trine D. Mathiesen var en av dem som deltok i avstemningen. Hun vinner et gavekort på 500 kroner. I hovedoppslaget i Utdanning nr. 16 i fjor fortalte lærere om hvorfor de forlot yrket og livet etterpå. Reportasjen var skrevet av journalist Kari Oliv Vedvik og illustrert av Egil Nyhus. FOTO HARALD F. WOLLEBÆK Sola! «Tegn sola», sa lærer'n! Og gutten tegnet sola, rund og gul med strålekrans, men tegninga viste ikke varmen, lyset og livet som sola gir nå på våren, her i nord, viste ikke varmen etter kulda, viste ikke lyset etter mørket, eller livet som sprenger seg fram i en hestehov! Gerd Nyland Ordbøker Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett kan bli nedlagt Språkrådet slår alarm om at Bokmålsordboka og Nynorskordboka, med daglige søk, står i fare for å forsvinne. De to leksikografene som jobber med nettutgavene, går snart av med pensjon. Den ene er 68 år gammel, og den andre blir 67 år i mai, skriver Klassekampen. Språkrådet eier de to ordbøkene sammen med Universitetet i Oslo. Universitetet har vedtatt å ikke ansette flere leksikografer i årene framover, og Språkrådet er bekymret for konsekvensene. Universitetet må ikke avslutte dette arbeidet før det har funnet en varig, alternativ løsning. Vi har også beklaget at Universitetet ikke ser det som sin oppgave å drive et ordboksarbeid som er basert i sitt språkvitenskapelige arbeid, sier Daniel Gusfre Ims, seksjonssjef i Språkrådet. Språkrådet har selv sagt seg villig til å overta ansvaret for ordbøkene, men har ikke uten videre råd til dette i dag. Da må vi få overført ressurser. Men det vil være en trygg løsning for oss, for da vet vi at de vil bli prioritert, sier han. Universitetet i Oslo har foreslått at Nasjonalbiblioteket kan overta språksamlingene fra Universitetet og at et forlag kan ta seg av ordbøkene, men fagmiljøet er skeptisk til å skille disse funksjonene. ( NTB) 18 UTDANNING nr. 8/24. april 2015

19 Ut i verden Storbritannia India Regjeringens krav om å varsle ved mistanke om ekstreme holdninger blant elever vil føre til at ungdommer stemples som kriminelle på grunn av meningene sine, advarer britiske lærere. ILL.FOTO FREEIMAGES.COM Lærere må gå på dører i ferien I den indiske delstaten Karnaka må lærere bruke flere uker av sommerferien til å være med på å gjennomføre en kartlegging av utdannelse og sosioøkonomiske forhold blant folk av de ulike kastene. Til sammen 12,5 millioner hjem skal oppsøkes. Lærerne mener det er brudd på loven, som fastsetter at lærere bare er forpliktet til å delta i folketellingene hvert 10. år, ifølge til avisen The Times of India. Lærere vil ikke angi elever Den britiske regjeringen vil at skolene skal varsle om elever som kan bli ekstremister. Men lærerne sier nei. TEKST Marianne Ruud Britiske lærere ønsker å ha åpne diskusjoner om ekstremisme og radikalisering i klasserommet. De advarer mot et regime der de pålegges å innrapportere elevers meninger til politiet, ifølge den engelske lærerorganisasjonen National Union of Teachers (NUT). De mener at skolene må forbli trygge arenaer der barn åpent kan diskutere sensitive temaer som radikalisering og ekstremisme. Lærerne frykter at de skal bli pålagt å innrapportere ungdommer som uttrykker sine synspunkter, skriver den britiske avisen The Guardian. Skal fremme britiske verdier I likhet med den norske regjeringen har den britiske regjeringen utarbeidet en strategi for å forebygge radikalisering og ekstremisme. Koalisjonsregjeringen med De konservative og Liberaldemokratene krever at lærerne og skolene skal fremme grunnleggende britiske verdier. Skolenes personale skal dessuten bidra til å identifisere og henvise ungdommer hvis adferd indikerer at de kan bli trukket inn i ekstremisme og terrorisme, hvis regjeringen får det som den vil. Strategien har ført til at skolenes personale er blitt stadig mer usikre på om de tør å ta opp slike vanskelige og følsomme temaer med elevene sine. Vil ikke kriminalisere meninger Lærerorganisasjonen frykter at regjeringens strategi kan føre til at skolens personale er uvillige til å tillate diskusjoner i klasserommet av frykt for konsekvensene, skriver The Guardian. I strategien heter det: «Mange lærere kan føle seg usikre når de engasjerer seg i diskusjoner med elevene og kan ha behov for faglig veiledning om hvordan man gjør dette.» Lærerne vil at skolen fortsatt skal være et sted der de unge kan diskutere hendelser i åpenhet. Skolenes personale mener de er godt kvalifiserte til å håndtere elevers uttrykk for «uakseptable synspunkter». Der skolene har bevis for at elever er i faresonen for å bli påvirket av grupper som fremmer vold eller ekstremisme, bør sakene håndteres i henhold til eksisterende lover og regler for beskyttelse av barn og unge, mener den britiske lærerorganisasjonen. Lærerne ønsker ikke nye prosedyrer som krever at skoler skal rapportere bekymringer direkte til politiet. Slike prosedyrer kan føre til kriminalisering av ungdommer på bakgrunn av deres meninger. Det ønsker ikke lærerne å bidra til, skriver avisen. Ifølge avisen har enkelte representanter for myndighetene truet med å kutte strøm og vann til skoler som nekter å beordre lærere til å delta i arbeidet. Til avisen The New Indian Express uttaler myndighetene derimot at hvis lærere har gode grunner til å søke seg fritatt, vil det bli sett på med velvilje. Nord-Korea Skal lære om vidunder-kims barndom Skolene i Nord-Korea har fått et nytt fag: «Kim Jong-uns revolusjonære aktiviteter». I lærerveiledningen blir det lagt særlig vekt på den unge diktatorens barndom. Lærerne skal blant annet fortelle elevene at Kim lærte å kjøre bil som treåring og at han vant en kappseiling mot sjefen for et utenlandsk yacht-selskap da han var ni, melder det sør-koreanske kringkastingsselskapet YTN. 19 UTDANNING nr. 8/24. april 2015

20 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til Merk e-posten «Mitt tips». Iris Helen Paus Hvem Kontaktlærer i 1b ved Smeaheia skole. Lærer å regne på russisk vis Med russiske matematikkbøker går undervisningen i faget bedre, mener lærerne Silje Linn Bakke og Iris Helen Paus. Silje Linn Bakke Hvem Kontaktlærer i 2c ved Smeaheia skole. Matteo Scigliano samtaler med veileder Kjersti Melhus, universitetslektor ved Universitetet i Stavanger (UiS). TEKST OG FOTO Lise-Marte Vikse Kallåk De to lærerne ved Smeaheia skole i Sandnes har merket at elevene har fått en bedre innstilling til matematikk. Elevene sier at matematikk er det kjekkeste faget de har, sier Silje Linn Bakke. De to kontaktlærerne underviser på henholdsvis andre og første trinn. Utdanning er flue på veggen siste time fredag sammen med veileder Kjersti Melhus, universitetslektor ved Universitetet i Stavanger (UiS). Vi åpner døra til 1b, imot oss slår fengende musikk fra en cd-spiller. «Is, is kom og spis, is med vanilje og sjokolade.» Elevene synger med. Opp med en tommel hvis du har hatt et godt friminutt, sier Paus. 26 tomler går i været. Hun vender blikket mot tavla og leser: «Finn verdien av summene 4+1, 5+1, 6+1 og 7+1.» Noen som har lyst til å finne verdien av disse summene? spør hun deretter. Flere hender strekkes i været. Filip går fram til tavla og skriver et 5-tall, for så å lese høyt for klassen: «Fire pluss en er lik fem.» Læreren og elevene klapper. Flere får komme fram. Deretter følger ny oppgave. Barna begynner å vri seg på stolen. Opp og stå, sier læreren. Sammen hinker de 30 ganger samtidig som de teller. Etterpå tar de en sang for så å telle ned fra tre på engelsk mens arbeidsbøkene kommer ut av sekken. Elevene skal finne kriteriene for linjestykker, stråler og rette linjer. Elevene kjedet seg Før Paus startet å undervise etter russiske matematikkbøker, eller utviklende opplæring som det egentlig heter, fulgte hun undervisningen til mangeårig lærer og praksislærer ved UiS, Gerd Inger Moe, pionéren bak bruk av modellen i Norge. Moe hadde erfart at elevene lærte for lite i matematikkundervisningen. Det var for lite stoff, og de kjedet seg, sier Melhus, som forteller at den nå pensjonerte læreren kontaktet førsteamanuensis i matematikk Natalia Blank ved UiS. Blank viste henne lærebøkene 25 prosent av elevene bruker på småtrinnet i Russland. Alt høsten 2009 begynte Moe å undervise etter et russisk undervisningsopplegg i første klasse, mens Blank begynte å oversette bøkene til norsk. Etter hvert har det også blitt laget en egen norsk lærerveiledning. Høsten 2014 var bøkene for 1. trinn klare, mens 2. trinn kommer høsten Nå underviser ni skoler på 1. trinn og fire skoler på 2. trinn i Rogaland etter modellen i samarbeid med UiS, i tillegg til Gjerpen skole i Skien og Ågotnes skule i Fjell kommune utenfor Bergen. Sammen med universitetslektor Cato Tveit ved UiS bidrar Blank og Melhus både med forelesninger og veiledning for lærerne i Rogaland. Pedagogene ved de ulike skolene har også observert hverandre. I tillegg har foreldrene blitt kurset i modellen. Det er viktig å ha foreldrene på laget, sier Paus. Både hun og Bakke har laget begrepsoversikt til de foresatte, slik at de bruker samme matematiske språk som barna lærer på skolen. 20 UTDANNING nr. 8/24. april 2015

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Klart det kan bli klart i kommunene!

Klart det kan bli klart i kommunene! Klart det kan bli klart i kommunene! Erfaringer fra kommunalt klarspråkarbeid Snurr film! Pilot klarspråk Endelig! KS-regi, samarbeid med Forum for offentlig service og Kommunik 4 piloter 6 kommuner: Bodø,

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

Grunnleggende prinsipper for læring

Grunnleggende prinsipper for læring Grunnleggende prinsipper for læring Mulighet til å forstå Oppleve mestring Se mening og sammenheng Oppleve inkludering og anerkjennelse Oppleve at man er betydningsfull An-Magritt Hauge 1 Konferanse om

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge

Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge Gjennomført av Synovate April 2009 Synovate 2009 1 Prosjektinformasjon Formål Kartlegge bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk-norge.

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år.

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år. NASJONAL MENINGSMÅLING GJENNOMFØRT 1.-4. SEPT. (uke 36) 1997 AV NORSK GALLUP INSTITUTT A/S FOR NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE (NSD), SKOLEVALG 1997. Representativt utvalg av befolkningen medstemmerett

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 163 107 55 109 53 92 71 78 85 0-49 12 10 13 11 11 21-6 16 50-99 16 18 13 20 8 28-12 20 100-199 29 25 36 33 21 51-26 32

Detaljer

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 lllustrasjon: Herman Zander. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse blant elever på Bjørnholt

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FRA ELEV TIL LÆRLING1 INFORMASJON OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS I BUSKERUD

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FRA ELEV TIL LÆRLING1 INFORMASJON OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS I BUSKERUD Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FRA ELEV TIL LÆRLING1 INFORMASJON OG RÅD TIL DEG SOM SKAL SØKE LÆREPLASS I BUSKERUD HER FÅR DU SVAR PÅ: HVORDAN SØKER DU LÆREPLASS?... s. 3

Detaljer

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Ved stortingsvalget i 2009 ble fordelingen av distriktsmandater og utjevningsmandater som vist i tabell 1

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli MEDIEPLAN Utdanningsforbundets medier 2015 PRINTANNONSERING Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003]

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Undersøkelse om svømmedyktighet 2003 Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Prosjektinformasjon Side 2 Formål: Kartlegging av svømmedyktighet blant 5. klassinger og lærernes

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Utdanning.no Oslo, januar 2010 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1000 intervjuer med et landsdekkende og representativt

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

7.1 Barn og eleves egenverdi. Årsmøte 2015. Momenter fra debatten

7.1 Barn og eleves egenverdi. Årsmøte 2015. Momenter fra debatten . Barn og eleves egenverdi Styring og utvikling av skole- og barnehagesektoren sett i et profesjonsetisk perspektiv Momenter fra debatten 0 ÅM sak 0. Barn og elevers egenverdi Sekretær IK Terje Lerberg

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Klart det kan bli klart i kommunene! Snurr film!

Klart det kan bli klart i kommunene! Snurr film! Klart det kan bli klart i kommunene! Snurr film! Pilot klarspråk Endelig! KS-regi, samarbeid med FOS og Kommunik 4 piloter: 6 kommuner: Bodø, Stavanger, Kongsberg, Tønsberg, Fredrikstad og Sarpsborg 4

Detaljer

UVI (Utvalg for videregående skoler med utdanningsprogram idrettsfag)

UVI (Utvalg for videregående skoler med utdanningsprogram idrettsfag) Aktuelle saker 2014 UVI (Utvalg for videregående skoler med utdanningsprogram idrettsfag) Valgt styre med 5 representanter og en ansatt i 20% Har kontakt med skoler i alle 19 fylker Kontakt mot NIF og

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Side 1 av 5 Fra: Skjebstad Elisabeth[Elisabeth.Skjebstad@kd.dep.no] Dato: 17.03.2015 15:27:33 Til: Postmottak LL Tittel: Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Postboks

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer