revlsoren NR argang 1993

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "revlsoren NR.4 29. argang 1993"

Transkript

1 NR argang 1993 revlsoren ORGAN FOR NORSK BANKREVSORFORENNG nnhold i dette nr. * ntroduksjon til valutahandel og rentesikringsinstrumenter * Ny tvangsfullbyrdelseslov * Markedsoperasjonsavdelingen i Norges Bank * Nordisk Bankrevisorkonferanse, Ullehammer * Bokanmeldelser * Pa eventyr med Camilla * Julehistorie av Hans Rotrno

2 NK Sparebanken Plnss er en distriktssparebank med 7 lokalbanker i Agderfy[kene og 4 i Te[emark. Banken har en forvaltningskapital pol omlag 4800 mill. kroner og ca 320 ansatte. Hovedsetet er i Kristiansand. NTERN REVSJONSSJEF Var navrerende revisjonssjef skal ga av med pensjon somrneren 1994, og banken s0ker med dette hans etterf0lger. Revisjonssjefen rapporterer til administrerende direkt0r. Revisjonsarbeidet utf0res i nrert samarbeid med bankens eksterne revisjon og etter retningslinjer som er utarbeidet av nstitute of nternal Auditors (TA). Til stillingen s0ker vi en erfaren og selvstendig leder med relevant lwyere utdarming og praksis, samt gode kontaktskapende evner. S0keren forventes a vrere i stand til a: - lede et revisjonsteam - bidra til eff'ektiv drift - samarbeide med ledelsen - ta ansvar Medarbeiderstaben har bred faglig kompetanse og god praktisk erfaring. Det rna paregnes endel reisevirksomhet. L0nn etter avtale, fii pensjonsordning og gruppelivsforsikring. Nrermere opplysninger kan ras ved henvendelse til administrerede direkt0r Oluf Amtsen eller revisjonssjef Asbj0rn Tobiassen, tl Sokoad sendes innen til: Adminstrerende direktor O[uf Arntsen, Postboks 215, 4601 Kristiansand. 2

3 - ;~~il-'e~'so-l'\ 'tt, ~ ~ Cl Q.;e-. 192'\ - NORSK BANKREVSORFORENNG Postboks 320 Sentrum 0103 Oslo Hovedstyret: Leder: Randi Almas Norges Bank Tf. jobb / Nestleder: Kjell Ame Nysveen Sparebanken Hedmark Tt. jobb / Sekretrer: Asulv Espeland Sparebanken Sor Tt. jobb Kasserer: Evy Naterstad Sparebanken Vest Tf. jobb / Styremedlem: Rolf Kare Srether Kreditkassen Tt. jobb / Styremedlem: Harald Bergh Den norske Bank Tf. jobb / varamedlem: Jon Uthus Sparebanken Mid Norge Tt. jobb / Varamedlem: 0yvind Tobiassen Sparebanken NOR Tf. jobb / Varamedlem: LivTodnem Handelsbankeil AlS Tl. jobb / Kontaldpersoner lokalavdelinger: ijstlandet: 0yvind Tobiassen Sparebanken NOR Tt. jobb / Trondelag: Jon Uthus Sparebanken Midt Norge Tt. jobb / Bergen: Trine Serensen Fana Sparebank Tt. jobb / Hjeipesekretrer medlemsregister: iv Myhre Holland Den norske Bank Tt. jobb / Lederen har ordet Dagens fremmedord: nspirasjon (fra lat. innblilsing; innanding) Lykkelig innskytelse; gnist; begeistring; stemning Det er ikke lett a finne inspirasjon til tverken a skrive i Bankrevisoren eller til a utjore annet viktig arbeid nar tostveeret setter inn for fullt i dette landet. En!iir lete rundt og glede seg over de sma ting: saml som at det store gra bygget over gata endelig er revet og en gronn park tar kommet til syne, og at det er mindre enn 100 dager igjen til OL begynner og arsoppgjoret avsluttes... leg beundrer bankfunksjoneerene som sitter i skranken og er like blide nar kundene overoser dem med skjellsord og klager pa rentenedsettelser pd innskudd. Det er ikke lett a tente inspirasjon og tro pd framtida gjennom dagspressen. Overskrijter den siste tiden lod: «Bankvekst til 10 milliarder - bankkrisen kan na avbldses» og deretter «2500 norske bankjunksjoneerer kan miste jobben de neermeste 5 til 7 arene». Sett fra revisjonshold far vi hdpe bankledelsene ogsa ved fremtidige organisasjonsendringer forstar sitt ansvar for opprettholdelse av et nodvendig kontrollniva. ntern kontroll og revisjon har aldr; veert inntektsskapende virksomhet for en bedrijt, men de fleste har opplevd at det er kostnadsbesparende a ha gode kolttrollnttiner. Kravet om interne kontrollrutiner har veert lovjestet i mange ar. Kredittilsynet har likevel sett det som nodvendig a regulere bankenes virksomltet pa dette omrddet gjennom en forskrift som vi har tort mye om, men forelopig ikke sett. Bankrevisorene gjennom NBRF er dessverre ikke gitt anledning til a delta i forarbeider til en slik forskrijt, men vi vii gjore det vi kan for a bidra aktivt i en horingsrunde. Dersom du har kommentarer, send dem til en av oss i styret. leg antar dere har full kontrou over arsoppgjoret husk ved planleggingen at det kan bli to!tker mindre tid til effektiv direkte revisjon. En ting er sikkert: de som har beslutningsmyndighet over OL er ikke regnskaps- eller revisjonsansvarlige. Her i huset har man tatt konsekvensene av at ingen er interessert i vart resultat etter 12. februar, sa arsoppgjoret skal veere ferdig og revidert den 10. Vi i revisjonen tar det som en god oppkjoring til lekene starter. Til tross for travle tider sa hdper jeg arsoppgjoret og OL vii gi dere inspirasjon til a skrive innlegg, kanskje en stemningsrapport, i Bankrevisoren. Lykke til! 3

4 Pa eventyr med Camilla Ja, hei igjen. Camilla henger med fortsatt. Bildet av meg i forrige nummer viser dessverre feil fedselsdato, jeg er fedt i 1967 og ikke i 1989, bare sa det er sagt. Men jeg ser jo selvsagt like ung ut. Livet mitt siden sist har vrert preget av mye virvar, ja dere skulle ha OPPlevd alt det jeg har opplevd, - da hadde nok levetiden deres vrert like kort som min, jeg er jo allerede frynsete i kanten, for ikke a snakke om i nerven. Jeg har bare den ene pa tvers. For oyeblikket ligger jeg imidlertid ganske rolig her i skuffen. La oss hi\pe det blir midlertidig, det lukter sa frelt karnfer i denne kommoden. Aile Henrik'ene og Edvard'ene som ligger sammen med meg her er like tynget som jeg av alt det som ligger over oss. Derfor blir det hverken fl0rting eller andre sprell her. Om overskriften i avisen snart viser at det har vrert innbrudd hos 80 ir gamle Hans K.. som bor i G..., da skj0nner dere litt mer enn de fleste. Kanskje bankene skulle tilby skattefrie bankbokser nil som skattefri banksparing er borte, eller...? Hysj! Nir herer jeg noe interessant pa 1V' en. Den store Backlash konferansen pagilr i disse dager - det skal gjeres opp status i kvinnekampen. Dette er jo noe for meg jeg er jo den eneste kvinnelige pengeseddel blant mennene. Burde vi kjempet med andre vapen - eller kvinnelist kanskje? Jeg skal ikke dvele ved det, jeg skul e jo fortelle dere om mine opplevelser i livet. Men jeg har hert litt av hvert i det siste her jeg har ligget, gamle Hans K... felger med ser du, og leser ofte hoyt fra avisen til sin trofaste vivo Kvinnespareklubben herte jeg om en dag, en slags bank eller spareklubb, hvor bare kvinner fikk lane pengel'. Det brakte tilbake minner fra den gang da jeg var ung og stiv i papiret og fikk felge med i en lommebok helt til Kairo. Og om du tror det eller ei, i Kairo's fattige bakgater, der organiserte kvinnene spareklubber. Bakgrunnen var at kvinner fra eldre generasjoner ikke hadde samme mulighet til lennsarbeid som i dag. Men via mannen (dersom de var uheldig) ble de ofte patvunget et 0konomisk ansvar, og med den ansvarlighet og selvstendighet som kvinner i denne kulturen har, fors0kte de a lese sine pengeproblemer via egne lokale bankapparat. Det foregikk slik at en person, normalt den som trengte penger, var initiativtaker og ofte leder av klubben, eller s0kte hjelp hos en annen kvinne. Et visst antall medlemmer ble vervet og disse innbetalte bestemte andeler og avtalte inn- og utbetalingstidspunkter. Hvilken rekkefelge deltakeme skulle kunne heve penger ble ogsa bestemt, ferst var initiativtakeren. Garantien for a fa pengene tilbake var at lederen personlig kjente og hadde tillit til at hver enkelt av medlemmene ville betale det de hadde fatt ut av klubben. Hvis ikke ble lederen ansvarlig. Bokferingen, ja den foregikk i hodet. Spesielt med denne spareklubbformen val' at kun kvinner kunne vrere ledere, menn bare medlemmer. Uansett, millet var 1\ hjelpe hverandre i i realisere dmmmer om anskaffelse av et eller annet gode som ville vrere umulig a fa uten. Er det ikke godt 1\ h0re at mennesker, ja kvinner vel a merke, finner lesninger. Det er ogsa noe a tenke pi'! i disse backlashtidene, - nilr man horer om stor motstand hos menn mot kvinnelige ledere. 4

5 BANKREVSOREN ORGAN FOR NORSK BANKREVSORFORENNG Redaksjonsutvalg: Harald Bergh, redaktor Den norske Bank, Konsernrevisjonen Pb Sentrum 0107 Oslo Tt. kontor / Telefax: Jon Uthus, redaktljr Sparebanken Midt-Norge, Postboks Stjordal Tt. kontor Telefax: Odd Arild Faugstad Fokus Bank, Bergen Tt. kontor / Telefax: Redaksjonens kommentar To stk Bankrevisorer har samtidig som at morket har lagt seg over Oslo's gater satt i hop det materialet som er mottatt og julenummeret 93, leveres inn for trykking. Resultatet har blitt et utvidet nummer, og som sannsynjigvis skyldes at bankrevisorene er ivrige skribenter. Forfatteme av «ntroduksjon til valutahandel og rentesikringsinstrumenter», ser ut til i lide av den stflrste skrivekloe. Synes ikke artikkelen i vrere avskrekkende i dette nummer p.g.a antall sider og innhold, kan vi forsikre om at neste nummers fortsettelse vii bli verre(?) - da man vii gil nrerrnere inn i valutamysteriets verden. Hva som ellers er verdt a nevne er bakgrunnen for var julefeiring, som var tronderskald Hans Rotrno har berettet om. Hva som Jigger til grunn for var uhemmede feiring er her gitt i et kort resyme Da star det igjen for redaksjonen i onske aile Yare lesere en riktig God Jul og et Godt Nytt ar! il Oslo den Harald & Jon ~ ~~ ~ Ellertrykk ikke tillall uten skrijtlig tillatelse. Sats: Oslo grafiske as Trykkes has: Nordberg Aksidenstrykkeri A/S, Oslo Annonsepriser: Helside (s/h) kr. 2500, Halvside (s/h) kr. 1500,- tillegg kommer satsomkost. Fargeannonser: Pris etter avtale. Abonnementspris: kr. 150,- pr ar 5

6 ntroduksjon til valutahandel og rentesikringsinstrumenter, dell Dette er den jorste i en serie artikler om valutahandel og rentesikringsinstrumenter som har til jormal a introdusere noen grunnleggende begreper pa valutaomrridet. Serien blir skrevet av folgende personer: Martin W. Stevens, Martin W. Stevens er seniorkonsulent i Grant Thornton Consulting d.a. og arbeider med stylings-, kontroll- og kvalitetsproblemstillinger srerlig innenfor bank og finans. Han er enge1sk Chartered Accountant og har 16 ars variert arbeidserfaring som omfatter ledelseserfaring innen ekstern revisjon, intern revlsjon, og stabs- og injefunksjoner. Stevens furste spesia1iseringsomn'ide i bank var Valuta/ Pengemarked og Kapitalmarked. Han har vrert ansatt som ass. banksjef med ansvar for oppgj0r og rapportering i Valuta-/pengemarkedsseksjonen i Kreditkassen. Han var i fiere ar revisjonssjef i Den norske Bank med ansvar Liv Todnem og Harald Bergh. for revisjon av de utenlandske enhetene og har vrert ansatt som Konserncontroller i Fokus Bank i 18 maneder fram til slutten av september Han har holdt en rekke foredrag i innog utland knyttet til finansielle instrumenter og revisjon av valutaomradet. Han har ogsa skrevet en del artikler om det samme temaet med bl.a. en artikkelserie for Revisjon og Regnskap om finansielle instrumenter som furte til at han fikk artikkelprisen fra NSRF i Han er en f1ittig bidragsyter til Bankrevisoren og fikk bl.a. artikkelprisen for 1992 fra NBRF. Petter Kapstad Grant 11lOrnton Consulting, Petter Kapstad, CBA AlS, Liv Todnem, Handelsbanken AS og Harald Bergh, Den norske BankA/S. ning som risiko og resultatoppfulging. Han var i denne perioden ogsa controller for valuta/ pengemarked. Petter Kapstad er idag ansatt i Commercial Banking Applications A/S hvor han er ansvarlig for utvikling av derivater og operasjonell styring- og risikorapportering. Han har bred erfaring fra savel norske som utenlandske banker. Stdende bak jra venstre: Martin W. Stevens og Petter Kapstad. Sittende jra venstre: har vreli ansatt i valutaomrildet i Kreditkassen i nrermere 16 ill'. Han har gjennom denne tiden bygget opp en meget bred kompetanse som dekker savel dealing/posisjonstag- LivTodnem er revisjonssjef internrevisjonen Handelsbanken AS, som er datterbank av Handelsbanken i Sverige. Tidligere ansatt i DnBs Konsernre VlsJon med arbeidsfelt Valuta-/ Kapitalmarkedsdivisjonen og tilsvarende omrilde innenfor nternasjonal divisjon. Diplom0konom fra Bedrifts0konomisk nstitutt i tillegg til bankfaglig utdannelse og bankrevisjonsstudiet pa Bankakademiet. Praksis fra intermevisjon i bank gjennom 12ar, henmdervaluta/pengemarked som spesialomrade i 4-5 ar. Harald Bergh er spesialmedarbeider i Konsernrevisjonen i Den norske Bank AlS. Hans arbeidsfelt er p.t. innenfor kredittomradet, ntemasjonal divisjon. Han har 3-iirig utdannelse fra Distriktsh0gskole innenfor 0konomi/ administrasjon og revisjonslinje i tillegg til bankrevisjonsstudiet pa Bankakademiet. Har jobbet innenfor internrevisjon i bank siden 1984 med spesiell vekt innenfor valuta- og kapitalmarked bade i Norge og i DnBs uteenheter. tillegg har han jobbet i DnC London i seks maneder som internrevisor. 6

7 Kapittell Histone 1 - Fro Hansens tur til Seattle Det var en gni vintersdag. Fru Hansen har jobbet som ekspeditrise for den samme konfeksjonsbutikk i 22 ax og i dag bestemte hun seg for a gjere det. Hun hadde lagt pengene til side i flere ax na. Hennes senn Ole flyttet til Statene for 15 ax siden og giftet seg. Hun hadde staende invitasjon og i dag gikk hun inn pa reisebyraet og bestilte billetten til Seattle. Fru Hansen har vrert kunde i PSbanken siden hun furst fikk opprettet sin 1eJllnskonto. Hun har brukt den samme filialen i Storveien i aile ax. Dit gikk hun i dag for a overfure pengene fra sparekontoen. Hun holdt pa a sprenges innvendig med nyheten og hun matte fortelle at om neyaktig 22 dager sa skulle hun fly over Atlanteren for a bes0ke SfJllnen. «Jeg vil gjeme ha nok penger med meg. Burde jeg vekslet til meg noen dollar i dag?. spurte hun. «La meg se...» sa kassereren, hentet frem dagens valutaliste og viste den til Fru Hansen. «dag kan du kj0pe USD for 7,22. Det vi si at skal du ha med deg f.eks dollar i kontanter rna du betale banken kroner i tillegg et gebyr til banken uansett bel0p pa 25 kroner. Forresten vi jeg anbefale at du ikke har for mye kontanter pa deg. Har du brukt reisesjekker f0r?» «J a, siste gang vi var pa ylallorca brukte min mann reisesjekker, og vi var fomeyd med den ordningen. Det var faktisk noen i rommet rett ved siden av som ble frastjmet bade penger og pass og alt. Det var sa kjedelig for demo Men det jeg lurte pa er hvis jeg venter et par uker til vi jeg kunne kj0- pe til samme pris da?» «Nei, jeg beklager, valutaenes verdier forandrer seg sa hurtig at vi er nodt til a ha en ny prisliste hver dag. Vi kan ikke garantere at det blir sannne pris om to uker, men det kan ogsa hende det blir deb. «Da tror jeg, jeg venter litt». Fru Hansen kom tilbake til PSbanken etter 2 uker og kassereren viste henne felgende prisliste: PSbanken VALUTAKURSER KJ0P NEW YORK USD 1,- 7, BREVLG USD 1,- 7,0339 FRANKFAM. DEM 100,- 435,5000 STOCKHOLM SEK 100,- 90,3500 Kassereren forta1te henne at i tillegg til at det er tryggere, er det faktisk billigere a kj0pe reisesjekker enn kontanter. Fru Hansen bestemte seg da for a kj0pe 150 dollar i kontanter og 350 dollar i reisesjekker. Ut fra listen trodde hun at hun ville fa sjekkene til 7,0549 og kontanter til 6,9909 men kasseren matte forklare at beklageligvis betydde «kj0p» i prislisten det at banken kj0per sa hun matte nok betale henholdsvis 7,0909 og 7,1879. Kassereren regnet ut at for 500 dollar ville hun matte betale kroner pluss gebyret. Atsa kroner i alt, som kunne belastes kontoen hennes direkte. Kassereren regnet ogsa ut at dette representerte en snittkurs for henne pi! 7,17. Fru Hansen forta1te at for to uker siden ble det sagt at hun matte betale 7,22. Kasseren regnet ut at hun hadde spart bade gebyrer og 25 kroner ved a vente til na for a veksle X3 SEDLER SALG KJ0P SALG 7,0909 6,9909 7, , , , , , ,6000 pengene og dermed var det en meget fomeyd Fru Hansen som forlot bankfilialen den dagen. Fru Hansens opplevelser av Amerika er en helt annen historie og derfor forlater hun artikkelserien pa dette tidspunktet. Denne lille banale historien er forta1t for a minne oss om noen grunnleggende egenskaper ved valutahandel. Fra det eyeblikket Fru Hansen visste at hun skulle reise til Statene og plidra seg utgifter i dollar ble hun faktisk valutaspelrulant Hun tjente 50 kroner pi! det. (Denne valutafortjenesten blir i bankregnskap betegnet som valutaagio eller agio). Man rna selvfulgelig si at 50 kroner er noe mindre enn den 1 milliard dollar George Soros tjente for seg og sine investorer da Storbritannnia og ltalia matte bryte ul av det europeiske valutasamarbeidet. Det er nok forskjeller i graden av hvor- 7

8 dan man pa egen hand greier a pavirke markedets utvikling. Allikevel skal det ikke legges skjul pa at Fro Hansen kunne ha risikert a matte broke f1ere norske kroner for a kj0pe de samme dollarene og slik sett tok hun sjansen og var heldig. Valutakurser forandrer Beg 0&. realiteten forandrer prisene i valutamarkedet seg fra sekund til sekund. PSbanken oppgir nye kj0ps- og salgspriser til personmarkedsforretninger pi! daglig basis. Forskjellen mellom kj0ps- og salgskurs skal ikke bare vrere bankens fortjenestekilde (kjop billig, selg dyrt) men skal ogsa kunne ta h0yden for en del av risikoen ved at man kj0per inn pa en pris som man igjen vanskelig kan selge for. Bankens salgslrurs er kjopskursen til kunden og bankens kjopskurs er det kunden far ved salg av valuta til banken. Det er en fast skikk at bankens kjopskurs oppgis foran salgskursen i lister osv. Valutalrurs 80m oppgis pa kontauter og sjekker er forskjellige. Det legges inn en smrre fortjenestemargin av banken pa kontanter enn sjekker og det vi da si at kontanter blir en del dyrere a kj0pe. Gronnen til dette er helt enkelt den at behandlingskostnadene ved kontanter er h0yere. Det kreves en del fysisk behandling til opptelling og oppbevaring samt at et eventuelt salg videre fra en bank til en annen bank rna behandles som verditransport. For a introdusere noen av valutabegrepene kan man si at fra det 0yeblikket Fru Hansen bestemte seg for reisen til Statene og at hun matte ha med seg ca. SOO dollar til innkj0p/utgifter der borte sa har hun faktisk vrert short dollar, d.v.s. manglet dollar. Dette kalles en short posisjon pa USD SOO. Dette betyr at dersom kursen NOK/USD faller, d.v.s. at det blir billigere a kj<jpe USD ville hun «tjene» pi'! i'! vente rned i kjope og i motsatt fall «tape», Dette kan iustreres pi'! fulgende mate: 8 L o N G + S H o R T FORVENTEDE UTGFfER USD SOO Nar fru Hansen har kj0pt de USD SOO vi hennes posisjonsbilde vrere som fulger: L 0 KJ0P AV RESE- N SJEKKER/ G KONTANTER + USD SOO S H 0 R T - FORVENTEDE UTGFfER USD SOO Surnmen av disse to posisjonene og derfor hennes nettoposisjon etter kj0p av SOO dollar i kontanter er USD null. For it si det pil en annen mate vet Fru Hansen fra da av n0yaktig hvor meget de enkelte innkj0p i USD, faktisk har kostet henne i NOK Hun kj0- per seg for eksempel en pen kjole til USD 100 og det vi da ha kostet henne n0yaktig NOK 717. Historie 2 - A/S SPESAUTO kjoper KKar Jan Eriksen er bilfrelst. Han starter sitt eget firma for import av biler utenom det vanlige massemarkedet. Dette er biler for spesielt inleresselte. Ohio ligger fabrikken til Kanvass Kars eller K Kars for de innvidde. Det produseres 2 K Kars i uken og det vi si rundt regnet 96 biler i aret. Man kan ikke kalle dette for masseproduksjon, men en K Kar er en klassiker. Designet utvendig er uforandret siden 19S2, selv om motoren bygger pa direkte innkj0p fra General Motors. Det er den ekte plastfrie kvaliteten som tiltrekker. Jan kontakter K Kars og han far til en avtale mellom K Kars og hans nystartede fima A/S Spesauto der Spesauto blir eneforhandler for Norge. Gjennom annonse i fagpressen blir han oppringt av 3 interesserte kj0pere. Han sender brosjyrer, det blir diskusjoner og til slutt har han en kjoper som er veldig interessert. Jan kontakter K Kars ).2. mai og far bekreftet leveranse fra fabrikken slutten av juni, som betyr med frakttid osv. beregnet ankomst Norge 12. august. Prisen far han ogsa bekreftet og den er USD 4S.000. Spesauto har ogsa konto i PSbanken. Jan ringer til bedriftskundekonsulenten Age Alfott og spor om hvilken kurs han skal broke for ornregning av dollar til NOK Age svarer med at kursen i dag er 7,22, «men nar var det regningen skul e betales?» spar Age. «J eg far 30 dager etter at bilen er ankommet og det er om 3 maneder», svarer Jan. «Da er det faktisk mulig for deg a innga en termin forretning, d.v.s. du kan innga en avtale med banken i dag som vii ha oppgj0r nar regningen forfaller. Da kan du bruke de dollarene du far om fire maneder til a overfure til K Kars.» «Det hares fomuftig ut. Jeg vi selvfulgelig kunne fa den samme prisen pa denne fremtidige leveringen som du snakket om vii jeg ikke det????» «Nei, jeg beklager men der har vi litt andre priser. Det blir jeg nodt til a sjekke opp mot var valutaavdeling. Vent et ayeb!ikk... Akkurat nil kan du fil en slik avtale til 7,3S.» Jan regner!itt og utbryter «nrermere kroner for en s!ik kontrakt er ikke det!itt drayt av banken. Jeg ventet meg el gebyr, men del synes jeg var!itt for drayt». «Nei det er faktisk ikke vi som far de pengene. Del er del vi ogsa rna be-

9 tale i valutamarkedet for slike kontrakter. Det er bare slik det fungerer. Har du Dagens N reringsliv tilgjengelig? Sla opp pa side 29. Har du det? Der Dagens Nreringsliv Valutakurser kan du se at garsdagens spotkurs mot US dollar var 7,2230, mens for kjop 3 maned frem i tid la det pa 7,3205 og pa ett ar ii prisen pi'! 7,4715. B0RS & MARKED RENTER/VALUTA Mot dollar Norges Bank ll.mai Midtkurser 11/5 11/5 10/5 USD (Amerikanske dollar)... 7,2230 DEM( (Tyske mark)... 1, ,25 SEK (Svenske kroner)... 8, ,53 Dagens Nreringsliv Valutaterminkurs Kilde: Kreditkassen RENTER/VALUTA Salgskurs... USD.._... GBP... 1 mnd 7, ,923 3 mnd 7, ,923 DEM..._ ,08 436,51 «Ja vel, jeg ser det>, sier Jan, «men jeg var bare ikke k1ar over at det fungerte slikt. Sa du mener jeg har valget mel- 10m a bruke 7,22 og 7,35 for a prise dette». «Egentlig ikke, fordi 7,35 er det det vi koste deg a fastsette en verdi pa et dollarkjop med levering ved fakturaens forfa11. Hvis du ikke inngar noen slik kontrakt med oss, kan jeg ikke garantere hva kursen bur om 4 maneder. Det kan hende det er det samme 7,22 som i dag, men det kan ogsa hende at det er betydelig hoyere eller lavere.» «O.K. J eg tror jeg nil begynner a skjonne dette. Jeg kan for eksempel bruke 7,4 i prising til min kunde og enten lase dette inn med dere i dag, eller ta sjansen pil at kursen beveger seg mot noe lavere enn de 7,4. Viljeg i sa fall kunne innga en slik fremtidig handel - terminkontrakt med dere, nar som hest?» «J a, nar som hest i bankens apningstid frem til du skal betale regningen. Kurseh bur fastsatt i dag med endelig avregning om 2 dager. En slik pris kaller vi en spotpris.» «kke flere rare begreper, takk! Men jeg tror jeg forstilr hva jeg skal gjore. Kan jeg for sikkerhets skyld gj0- re en avtale med deg for a ga over detaljene i dette en gang ti1». 7, ,49 91,37 B0RS & MARKED 6mnd 7, , ,76 11.mai 12 mnd 7, , ,67 «Selvfulgelig hva med torsdag kl. 09:00». «Det passer bra det. Til torsdag da. Vi ses}). «Vi ses». Denne lille historien introduserer det faktum at i valutamarkedet er det to hovedtyper ved prising - spot og tennin. Spot er en pris gitt i dag med en endelig avregning/valutering (d.v.s. pengene kommer fysisk inn pa kontoen) to bankvirkedager frem i tid. En underliggende faktor for at en forretning gjort i dag ikke gjores opp samme dag ligger nok i det at betalingsformidlingssystemer historisk sett var mindre palitelige enn i dag. En annen grunn er ogsa det at med global handel kan en forretning inngatt i arbeidstiden i en tidssone (f.eks. New York) kreve oppgjor mot en valuta hjemmehorende i en annen tidssone (f.eks. Japanske yen), der arbeidsdagen allerede er slutt ved avtalens inngilelse i New York. En tenninforretning er en avtale om et oppgj0r lenger frem i tid enn to bankvirkedager og oitest med en lopetid under ett ar frem i tid, men det oppgis priser opp til 5 ar frem i tid. Disse to typer valutaforretninger kan illustreres pa fulgende mate: Oppgjor skjer ~::ien 0 <J fastsettes Hvor: DAGO= DAG 1 = DAG2 = DAGX= S X P o T-TERMN-> > < ~ tid i dag i morgen (neste dag bankene holder apent) overimorgen (andre neste dag bankene holder apent) dagen fremover > dag 2 og oitest < et ar Ellers skal man legge merke til at ogsajan Eriksen bur stilt ovenfor valutaspekulantens kvaler. Fra det oyeblikket han inngar kontrakt med salg av bilen i norske kroner til kunden er han i samme stilling som Fro Hansen i den furste historien. Dette kan illustreres pa fulgende mate: L o N G + S H 0 R T AVTALT BLQ0P i betale USD Dersom Jan bestemmer seg for ii innga en terminkontrakt med banken for kjop med fremtidig levering av dollar vi stillingen se slik ut: 9

10 L 0 N G + S H 0 R T - AVfALT BLKJ0P rna betale USD TERMNKJ0P vi fa fra banken USD Summen av disse to posisjonene og derfor selskapets nettoposisjon Etter terminkj0p av dollar er USD null. For a si det pa en annen mate vet Jan Eriksen fra da av noyaktig hvor meget bilen koster ham i kj0p i norske kroner. Han inngar for eksempel terrninkontrakt med PSbanken til kurs 7,35 og da er bilens innkj0pspris (fur norsk toll og avgifter selvfulgelig) kroner. SAMMENDRAG mpittell: Artikke1en introduserer temaet valuta med fokus pa kundebehovet for veks- ling av valuta og sikring av vekslingskurs, herunder blir det forklart mermere hvordan kurser oppgis i kurslister osv. F01gende begrep blir presentert Long posisjon Short posisjon Netto posisjon Spot Termin. neste kapittel vii vi fulge konkrete forretninger gjort med disse to kundene inn i bankens forretningsprosesser. ER U Hvorfor ikke la den sirkulere til andre i banken? 10

11 Kapittel 2 Formalet med dette kapitlet i serien av artikler om valutahandel og rentesikringsinstrumenter er a vise tvordan en bank Mndterer valutahandel internt. Kapitlet bygger pa de samme eksemplene S0111 ble brukt S0111 illustrasjon i kapittel Banken be1;jener Fro Hansen Fra bankens side blir valutaforretninger med Fru Hansen behandlet som f01gende to typer forretninger: A. Salg av reisesjekker B. Salg av utenlandske kontanter. Til tross for at kunden oppfatter disse forretninger som en del av en og samme prosess er rutinene for behandling ganske forskjellige fra bankens side og de vil derfor bli gjennomgatt hver for seg. A. Salg av reisesjekker Reisesjekker er basert pi! ferdigtrykte sjekkblanketter. Niir disse overleveres til kunden og signeres for, skaper sjekkene en reell forpliktelse (ved fremtidig honorering). Det vi da fulgelig avstedkomme f01gende interne posteringer: A) Valutal{j0P Fru Hansens - 10nnskonto USAlBank - arbeidskonto (l USD) A) Reisesjekk nr A) Reisesjekk nr A) Reisesjekk nr A) Reisesjekk nr (Alternativt ville disse posteringer skje gjennom bruk av en interimskonto). ARBEDSKONT Det er to hovedtyper arbeidskonti som brukes i bank: Nostrokonto - direkte oversatt «viir» konto d.v.s. en banks arbeidskonto som er i og fures av en annen bank (f.eks. PSBankens US dollar konto i USAlBank). Nostrokonto blir ofte brukt for a beskrive bankens egen konto som er skyggekonto av den i den andre banken. Loro konto -«deres» konto d.v.s. en annen banks arbeids- (eller nostro-) eller konto i «viir» bank (f.eks. kunne USAlBank har en norsk vostro konto krone konto i PSBanken). Pa denne maten blir reisesjekkene registrert som en forpliktelse som kan trekkes pa PSbanks arbeidskonto i USAlBank. Niir sjekkene kommer inn vil de etterhvert belastes denne kontoen av den utenlandske banken og vi se slila ut pa det kontoutdraget som mottas: Kontoutdrag fra b0kene til USAlbank: PSBanken - arbeidskonto (i USD) 15.02JC3 ch X3 ch x3 ch x3 ch

12 Nar kontoutdraget mottas fra USAlBank vi] de enkelte postene (som er bokfurt pa motsatt side i deres boker) krysses av mot de interne furinger foretatt av PSBanken. L o N G + S H o R T FORPUKTET NNFRELSE RESE SJEKKER USD 350 Ved bokfuring i PSBanken vi man se at salg av valutasjekker til Fru Hansen skaper en valutaforpliktelse eller valutaposisjon for banken, m.a.o. vi PSBankens posisjonsbilde se slik ut: Skulle PSBanken ikke gjore noe for a dekke inn denne risikoeksponeringen ville de lope en tapsrisiko. Skulle dollarkursen styrke seg, for eksempel, slik at dollarkursen ved innfrielse ligger pa en kurs hoyere enn 7,0909 (som var kursen for salget til Fru Hansen) ville dette fure til valutatap eller disagio for banken. Agio - valutagevinst ved oppgjor av valutatransaksjoner eller beregnet fortjeneste basert pa omregning av risikoutsatt posisjon til markedsverdier. bankens ofientlig regnskapsrapportering vii denne regnskapsposten i dag ogsa inkludere gevinst ved oppgjor av handel med valuta- og renteinstrumenter som ikke er furt i balansen (slikalte derivater), samt beregnet fortjeneste ved omregning av risikoutsatt posisjon fra disse instrumenter til markedsverdier. Utviklingen gar imidlertid i retning av at resultat fra instrumenter skal rapporteres som egen post under andre inntekter. Disagio - valutatap ved oppgjor av valutatransaksjoner eller beregnet tap basert pa omregning av risikoutsatt posisjon til markedsverdier. Regnskapsposten inkluderer i dag netto tap fra rente- og valutaderivater jfr. kommentar til «agio» ovenfor. Risikobildet til kasseren vi ved mel ding se slikt ut: L 0 MELDTSALG N av reisesjekker G (ingen bokfuring) + USD 350 S FORPUKTET H NNFRELSE 0 reisesjekker R (bokfurt T USD Valutarisikoen er ved melding overtatt av valutameglerne. valutameglerne vi styre bankens totale valutaeksponering og deres risikobilde (som ogsa tilsvarer bankens) vi se slikt ut: L o N G + S H o R T MELDT SALGAV reisesjekker (ingen bokforing) USD 350 Prosessen for avdekkingen av valutarisikoen vii forega pa den maten at kassereren er forpliktet til a gi umiddelbar beskjed til valutaavdeling ved inngae1sen av en forretning eller en serie forretninger over en viss storrelse VALUTATERMNOLOG (f.eks. lt ). Valutaavdelingen overtar derved risikoen og vi kunne ta beslutning pa selvstendig grunnlag om i\ dekke inn eller la vrere i\ dekke inn denne risikoeksponeringen. i dekke inn en riskoeksponering = 11 eliminere en risikoeksponering Valutamegleren beslutter hvorvidt han skal sitte med risikoen eller avdekke denne ved handel i markedet, men denne anledning til a ta valutarisiko vii begrenses ved fastsettelse av rio sikorammer (se sen ere artikkel). utgangspunktet virker en valuta handel tilsvarende kr veldig lavt for inngaelse av valutahandel. men hvis banken har 50 filialer og de aile har inngatt forretninger opp til kr ville dette tilsvare kr i valutaposisjon. En 5 'X. en dring i kursene i bankens disfavor P" en sa star pasisjan vii gi en disagio pa kr

13 Regnskapssystemet vii bli oppdatert med transaksjonen nar den inngas og systemet vi pi\fulgende dag rapportere bade valutaposisjonen og agio/ disagio i forhold til markedsverdi. Av denne grunn vi det a la vrere a melde en inngatt valutatransaksjon ikke f0re til feil i regnskapet eller regnskapsrapportering. Det er derimot viktig at melding av valutatransaksjonene til meg erne skjer raskt for at de skal kunne ta over ansvaret for styring av den valutarisikoen transaksjonen innebrerer (noe som ikke hadde vrert n0dvendig 1\ gj0re gjennom muntlig melding dersom man hadde hatt en online real-time EDB system for registrering av valutatransaksjoner). B. Salg av utelliandske kolltanter Det er innlysende at kassereren selv mil. ha en beholdning av US dollar for a kunne vrere i stand til a dekke kundens behov. F01gelig rna banken alt ha skaffet disse dollarsedlene til veie pa forhilnd. Anskaffelsen kan forega p1\ en av to forskjellige mater avhengig av bankens smrrelse. Banken kan kj0pe sedlene fra en annen smrre norsk bank eller de kan foreta kj0pet selv fra utlandet. dette eksemplet,msker PSBanken a kj0pe inn valutasedlene selv. De bestemmer seg hvor mange sedler og hvilke val0rer de vi ha og sa henvender de seg til USAlBank for a foreta kj0pet. F.eks. onsker PSBanken 1\ kj0pe USD Bestillingen blir effektuert som en "erdisending til PSBanken i Norge og kursen for kj0pet er 7,1150, mens markedets spotkurs ligger pi\. 7,10. "Darligere»!rurs har en forstilelig forklaring ved at det koster mer i\. administrere og sikre kontanter enn det gj0r med elektronisk betalingsformidling.', Som kunositet kan nevnes at fordi bankens regnskapssystem verdsetter valutabeholdningen til spotkurs vi det nesten alltid oppsta en valutadisagio ved ferste gangs registrenng av seddelkjop. Dette rna da selvfulgelig dekkes inn gjennom en hoyere kurs ved videresalg til kundene. Reisesjekker (betalingsformidling) Kj0P av dollar kan forega pa den maten at PSBanken krediterer valuta1<j0- pet pa USAlBanks norske kroner konto hos seg (lorokonto). Dette kan vises pa ffllgende mate: KJ0P AV RESEVALUTA KUNDE KASSE Y NOK SEK DKK $ F Kontanter (kj0p/salg sedler/ mynt) \ / VALUTA/PENGEMARKED innmeldte bel0p Valutasedler - USD (HOVEDKASSE) B) Sedler USAlBank - lorokonto (i NOK) Oppgj0r kunne ogs1\ ha skjedd ved at L PSBanken blir belastet pa USDkonto- 0 en sin i USAlBank som da eventuelt N rna dekkes inn ved en valuta spotfor- G retning. Helt fra PSBanken har forpliktet seg + til i\. kj0pe USD sedler til en gitt pris har de en valutaforplikte1se som kan S vises slik: H o R T B) Oppgj0r sedler AVTALT KJ0P USD SEDLER USD

14 Denne forplikte1sen rna se1vfulgelig varsles valutaavdelingen slik at risikoen kan dekkes inn ved 1\ innga en forplikte1se som vi resultere i et USD valutasalg. Det er tidspunktet for varslingen som er kritisk. Dersom man avventer rapporteringen til pengene fysisk er ankommet vi man mellom anskaffelsestidspunkt og varslingstidspunkt ha en valutaposisjon med tilsvarende risiko. Etter melding til valutaavdelingen og inndekning vi valutaposisjonen se slik ut: L 0 AWALT N KJ0P G USD SEDLER + USD S SPOTSALG H 0 R USD T - UKVDTETSS1YRNG VALUTA Rent teknisk vi et spotsalg av US dollar kreve at man har dollar i utgangspunktet for a kunne selge demo Oppgj0r pa en spotforretning skjer to dager frem i tid. Dersom banken dagen etter at kontrakten er inngatt finner ut at man ikke har dollar tilgjengelig kan den 0nskede dollarlikviditeten skaffes tilveie med a utsette oppgjar med kortsiktige valutaswapkontrakter eller TOM/NEXT forretninger. For eksempel dersom det er inngiltt spotsalg til kurs 7,07 ville det kunne rulleres videre med TOM/NEXTCf/N) forretninger pa fulgende mate: Forretning USD Saldo NOK Saldo nngaelses- Oppgj0rs- Type oppgj0rs- oppgj0rsdato dato dag dag USD S -100' +707' NOK T/N +100' ' ' +708' T/N +100' '1-1' ' 100' +710'2 710' S ~ spotforretning + ~ Kj0P T/N ~ TOM/NEXT forretning - ~ Salg 1 Forskjellen i kurs fra inngaelsesdag til inngaelsesdag vii selvfulgelig skyldes kursutviklingen. 2 Forskjellen i kurs mellom «tomorrow» delen og «next» delen av TOM/ NEXT forretningen skyldes rentekompensasjon for forskjellige rentenivaer i de to lands valutaer. 3 Denne differansen er en disagio som delvis skyldes utvikling i valutakurser (-2) og delvis bestilr av rentekompensasjon (+1). 14

15 Valutaswapkontrakt TOM/NEXT Spot Filial Rosengen som Fru Hansen bruker vii da fa oversendt fra hovedkassen en viss sum sedler som vii bokfures som en ren overfflring. F.eks. sendes USD til filial Rosengen og det er ut av denne beholdningen at kassereren i Filial Rosengen har penger a gi til Fru Hansen. Salg av USD 150 vii redusere bankens beholdning av valuta slik at posisjonsbildet til banken ikke lenger er i likevekt - f.eks. hvis PSBankens USD seddelbeholdning var USD fflr Fru Hansens kj0p ville posisjonsbildet etter kjapet se slik ut: L 0 BEHOLDNNG N UTENL. G SEDLER + USD S SPOTSALG H 0 R USD T - For at banken igjen slcal oppna null i posisjon ma banken kj0pe USD 150 f.eks. gjennom spotforretning. ( virkeligheten ville man selvfulgelig samle pa bel0pene til de har en viss starrelse som kan omsettes i markedet, men prinsippet bar vrere at risikostyring av valutaposisjoner ligger kun ett sted i organisasjonen og det er hos valutaavdelingen). Av denne grunn vil ogsa de fleste banker si pil plinsipielt grunnlag at agio/disagio pa kursfluktuasjoner pa bankens beholdninger tilhorer valuta- - avtale om a bytte et fast belop i en valuta mot en fast belflp i en annen valuta ved senere a bytte valutaene tilbake til en pa forhilndsavtalt verdi. en kortsiktig valutaswapkontrakt med 1. bytting i morgen og bytting tilbake den pilfulgende dag. - dato to bankvirkedager frem i tid. Valutakurs for oppgjflr spot er den kursen som blir brukt som referansekurs.8 avdelingen. Det ville vrert galt hvis filial Rosengen, p.g.a. en oppgang i kurs NOK/USD hadde fort en agiogevinst, mens det p.g.a. inndelming av bankens totale risiko ville ligge et agiotap av samme starrelse i valutaavdelingen. En mate a unnga slike effekter vii va=re at hver filial har en skyggekonto som motsvarer sin netto valutaposisjon som dermed ogsa bokfaringsmessig overfares til valutaavdelingen. 2. Banken betjener K Kars SALG AV KOMMERSELL VALUTA SPOT- MEGLER KUNDE FRMA KUNDE- MEGLER TERMN- MEGLER SWAP- MEGLER VALUTAMARKEDET Y NOK SEK DKK $ F PS Banken er av en sapass starrelse, at de har egen valutaavdeling. Nar Jan Eriksen kontal<ter Age Aflott for a fa vite valutakursen, vi Age Aflott fa kursen ved a kontal<te Hilde Halden som er kundemegler med arbeidsplass i valutaavdelingen. For a kunne gi Age en spotkurs, vii Hilde sperre spotrneglerne pa valutaspotsiden om en kurs. «Jeg har en kunde som vii kjape USD Hvilken pris kan du gi meg?» Spotrnegleren ser pa skjermen sin og oppgir 7,20 hvilket er hans salgs mrs. Nar Hilde henvender seg tilbake til saksbehandleren vii hun oppgi kurs 7,22. Den lille differansen pa 0,02 som er plusset pa er kundemarginen eller man kan se det som forskjellen mel- 10m grossist- og detaljistpris. Denne differansen skal kompensere banken for behandlingskostnader og den risikoen banken 10per ved at de ma samle opp mange kundeforretninger fur banken kan gjare en forretning i grossist eller interbankrnarkedet som sletter bankens risiko eksponering. Disse forretninger i interbankrnarkedet inngas i starrelsesorden USD 0,5 mill. til USD 5 mill. For eksempel nar spotrnegleren far beskjed om at K Kars vil innga en forretning vi risikobildet deres vrere f01- gende: L o N G + S H o R T SPOT KUNDESALG USD Dette betyr at har banken forpliktet seg til a selge pa mrs 7,22 til Jan Eriksen ma banken kjepe inn dollar som selges i markedet og hvis kursen har forandret seg og er for eksempel 7,25 vii banken tape X (7,25 7,22) = kr pi! forretningen. 15

16 Banken samler opp andre kundeforretninger for i kunne gjere en motforretning og nullstille posisjonen pa wlgende mme: L 0 N Spot G nterbank Kjep USD S SPOT H KUNDE SALG R USD T Jan Eriksen ble ogsa fortalt at det var mulig a innga en terminforretning. Prisen pa en terminforretning vil Age pa samme mate kontakte Hilde for a fa. En terminforretning besti'lr av to elementer en valuta spotkurs del og en rentedel. Fordi Hilde alt har henvendt seg til spotmegleren og vet spotkursen (7,20) vi hun na henvende seg til swapmegleren for a fa en pris pa rentedelen. Swapmegleren vil da oppgi en pris som reflekterer renteforskjellen mellom norske kroner og US dollar for den aktuelle perioden. Dersom rentenivaet i norske kroner ligger pa 8 % mens USD ligger pa 3 % vi denne differansen utgjere 5 %. Denne effekten kan raskt beregnes omtrentlig som en kurseffekt (sett bort fra kapitaliserte renters effekt) pa f01gende mate: Punkter - (eng. basis points) Punkter - (eng. pips) Big figure- TerminfOlTetning - (eng. forward contract) Termintillegg - Terminfradrag - Swapforretning - TERMNOLOGVALUTAMARKEDET Dersom Jan Eriksen ensker i innga en slik forretning vil banken ha forpliktet seg til a gjore opp en fremtidig forretning med utgangspunkt i kursen i dag. Det vi si at banken har en forpliktelse til a fa gjort opp en forretning med utgangspunkt i dagens kurs. Av denne grunn har banken allerede fatt en posisjon som kan illustreres som folger: L o N G 7,2 X 5 % X 4/12 = 0,12. Swapmegleren oppgir 0,12 pa 4 maneders + US dollar swap til Hilde som da S beregner en basis terminpris pa 7,32 H (7,20 + 0,12). Pa denne prisen plusser 0 hun kundemargin pa 0,03 og oppgir da R en pris pa 7,35 til Age Afiott. T siffer etter kommaen nllr det gjelder rentesatser. F.eks rentemargin pa 14 punkter = 0,14 %. siffer (fire desimaler) etter kommaet nllr det gjelder valutakurser. Terrnintillegg/fradrag vil oftest utgj0r punkter i tillegg tillfradrag fra spotpris, f.eks. 7,2200 pluss 15 punkter er lik 7,2215. er det andre tallet bak kommaen, f. eks. dersom kursen endrer seg fra 7,2200 til 7,2300 er det en endring i «big figure». valutaforretning med oppgjor mer enn to virkedager frem i tid. tillegg til spotprisen for 1\ kompensere for forskjellen i markedsrenter mellom de to valutaene som er kjopt/ solgt. fradrag i spotprisen for 1\ kompensere for forskjellen i markedsrenter mellom de to valutaene som er kjopt/ solgt. bytteavtale brukt om kombinasjon av spot og motsvarende terminforretning (eng. FX swap) eller rentebytteavtaler (eng. interest rate swaps 0.1.) TERMN KUNDESALG USD Pa samme mate som med spot kan denne forretningen samles opp sammen med andre kunde spot- eller terminforretninger og posisjonen vil kunne nullstilles ved motsvarende fotetning i interbankmarkedet. 16

17 FX swap SPOT DEL kj0p USD Forward del kj0p NOK salg NOK SS\'l = utlan USD i 3 maneder V/Z = innlan NOK i 3 mlmeder salg USD Kj0P i spotdelen: Lanes ut og gir en inntektsrente i swappens 10petid (ut- 11m gj0res via TOM/NEXT eller ukeswap oftest). Salg i spotdelen: Lanes inn og gir en utgiftsrente i swappens 10petid (inn an gj0res via TOM/NEXT eller ukeswap). Differansen mellom inntektsrente og utgiftsrente er lik terminpunktene. Derior, hvis banken i spotdelen har kj0pt en valutasort som er heyere forrentet enn den vi har solgt, vii dette bety at banken ma kompensere for dette i form av punkter pa termindelen. Pa grunn av at en terminforretning er en konkret forpliktelse for banken om a gj0re opp en fremtidig forretning til en fast avtalt pris rna dette forholdet tas med i betraktning i regnskapsfuringen. bank vii dette ofte fure til en «ansvars}}-bokfuring pa memorandum konti d.v.s. konti utenom balansen. For eksempel kunne en inngatt forretning med K Kars registreres pa fulgende mate: Terminkj0p NOK C) Fori x Terminsalg - USD C) Fori X Fordi dette utgj0r en konkret forpliktelse for banken vi det ogsa vrere naturlig a beregne verdien av den inngatte kontrakten ved hvert tidspunkt for regnskapsrapportering. Dette er regnskapsmessig pakrevet av to viktige hensyn: 1. Forsiktighetsprinsippet Dersom banken ikke hadde gjort noe for a dekke inn dette terminsalget til Jan Eriksen ville de pro X3 (18 dager etter kontrakten er inngi'ttt) kun ne beregne kontral<tens verdi ved a unders0ke hvor mye det hadde kostet a dekke inn med en terminkontrakt for kj0p av USD med foriall om 3 1/2 maneder. Dersom denne prisen pa grunn av bevegelser i markedskurser og/ eller renteforskjellen mellom USD og NOK er slik at kursen er 7,70 kunne det a eliminere risikoen (a glatte ut risikoen) pro x3 koste banken til slutt X (7,70-7,35) = kr Med bakgrunn i forsiktighetsprinsippet burde man avsette for dette tapet eller termindisagio avsettes for i regnskapet pa f01gende mate: 17

18 D) Ber. pi'! termin Agio (resultatregnskapet) Avsetning for terminagio (balansen) D) Ber. pi'! termin «VALUTATERMNOWG» t glatte ut risikoen = it eliminere en risikoeksponering 2. Matchingprinsippet virkeligheten er det mest sannsynlig at PSBanken vii ha glattet ut risikoen ved denne USD salgsforpliktelse ovenfor K Kars ved it inngit et kj0p i markedet. Dette kj0pet vii f.eks. bli registrert ved kontant overfuring og f.eks. plassering av et tilsvarende USD innskudd i en annen bank. Kurseffekten av endringer i spotvalutakurs vii beregnes pa denne valutaeksponering i balansen og eventuelt gi en agio. Hvis den derimot er sett sammen med forretningen utenom balansen ville agioeffekten tilsvart tapet beregnet pit terminforretningen (sett bort fra forandringer i verdien av rentede1en). Dette stemmer med det faktum at nar banken har null i valutaposisjon og null i valutarisiko skal dette tilsi null i agio effekt nar verdien av kursendringer pa aile valutaforpliktelser og beholdninger er regnet sammen. SAMMENDRAG kapittel2: Artikkelen introduserer hvordan kundens valutabehov vii behandles intemt i banken og hvordan banken kan minimalisere sin valutarisiko ved valutaforretninger med kunder. Det skisseres hvordan bokfuring skal skje for dine transaksjoner og agioberegning i forbindelse med inngatte terminforretninger introduseres. F01gende begrep blir presentert: Nostrokonto Lorokonto Kundemegler Spotmegler Terminagio neste artikkel vii vi fortsatt folger valutatransaksjonene internt i banken bl.a. med i presentere elementer Jra bokjoring, risikorapportering og intern kontroll. 18

19 SALG!!! Temahefte N.B.RF./Bankrevisoren utgav i tidsrommet fire temahefter basert pi'! semesteroppgaver ved Bankakademiets revisjonslinje. Vi seiger na ut restlageret til sterkt reduserte priser!!! Opprinnelig pris kr. 60,- pr.stlr. NA KUN KR 30,- PR srk ELLER ALLE FRE FOR KUN KR 100,-. tillegg kommer porto. Her er en oversikt over emner/forfattere i de enkelte temahefter: Elektroniske banktjenester med vekt ptl betalingsforntidling pt1 bedriftsmarkedet v/gaute Froisland, 0ivind Nyhus og Erik Hoel, DnC, Gjavik 1989 Betalingsterntinaler v /May Tove Ringsveen, DnC, Kjell Arne Nysveen, Sparebanken Hedmark og Morten Bondli Linvollen, Sparebanken 0stlandet, Lillehammer Over gang til teambesok v /Einar DnC, Kristiansand OanKen.ll.tl'L-, Oslo 1987 Utviklingen i internrevisjolten i DnC nformasjonsstrommer og opplmring v /Siri Fauli og Hilde Tossebro, DnC, Oslo Avdragsllin -privatmarked v Rolf Egil Monsen, John ngar Setnes, Sparebanken Vest, Bergen og Gunnar Nygard, Fokus Bank, Bergen En modell for revisjon av forvaltning av kunders verdipapirer vi Audun Melby, DnC, Oslo nnllinsomrtide v Hans Kristian Aasletten og Magne Berge, CBK Oslo Revisjon av EDB - systemer under utvikling v Ali Amundsen, Steinar Johannesen og Kjell Hakon Lae, CBK, Oslo Valutaswapper vljanne Bjerkvik, Sunnmflrsbanken, Aesund Bevilgningsprosessen i bedriftsutltlnsomrtidet v/0yvind Bergheim og Magnar Matloisen, DnC, Bergen Enkelte sentrale skalte- og avgiftsproblemer ved revisjon i bank v Kare Gullhaug, Haugesund Sparebanken, Haugesund Var rapporlering til banken v Marianne Frogh, Erik Henning-Till og nger Helene Heier, DnC Oslo Revisjon av renteeksponering/renterisiko i en forretningsbank v Zora Shergill, DnC, Oslo kommu ]. Soltl&bankEOll Midt-Norge, Sikring av verdier ved mislighold og avvikling av nmringsengasjement v Einar Hakon 0stebrod, Sparebanken Rogaland, Egersund Kvalitetsstyring + ntern revisjon = En vei mot forvaltningsrevisjon? v Harald Henriksen, Hydro Aluminium ntern revisjon av kontraktorer og byggeplassledelse v/bjarne Johanson og Jan Petter Wiger, Saga Petroleum r ,! Ja takk,! jeg vi gjerne bestille Oayss av) : Temahefte 1987 kr. 30,- Temahefte 1989 kr. 30,- Temahefte kr. 100, tillegg kommer porto. D D D Temahefte 1988 kr. 30,- Temahefte 1990 kr. 30,- D Narn: Firma: Betalingsformidling nterbanktransaksjoner v Arvid Dyrendal, Sparebanken Norge, Steinkjer 1988 Lilt om ltvordan norske banker kan ltolde llontroll over risikoforhold pa engasjementsiden vlotto Malmstein, Sparebankenes Siktingsfond Midt- Adresse: Postnr. Sted: Tlf.nr. arbeidstid: Bllisjeltfunksjonen : Vurderl tt fra internrevisjonells malset- Sendes til: : ting Norsk Bankrevisorforening En praktisk gjennomgang v Harald Bergh! v/gunnar Furru og Olaf Slottan, Fokus Postboks 320 Sentrum, 0103 Oslo : Bank, Oslo )/(; J

20 Markedsoperasjonsavdelingen i Norges Bank Av Elin Sva=ren Elin Svceren er regnskapsansvarlig i markedsoperasjonsavdelingen i Norges Bank. Sivilokonom jra B nnledning Lov om Norges Bank av 24. mai 1985 regulerer de oppgaver sentralbanken skal ivareta. formasparagrafen heter det bl.a. at... «Banken skal vrere et ut- 0Vende og radgivende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken». Det er regjeringen som fastlegger retningslinjene for penge- og valutapolitikken. praksis skjer dette i samrad mellom Finansdepartementet og N orges Bank. Markedsoperasjonsavdelingen, MOA, i Norges Bank bar ansvaret for den ut0vende side ved a bruke n0dvendige virkemidler for a styre renteutviklingen, likviditetstilfurselen og valutakurs. artikkelen gis en kort presentasjon av Markedsoperasjonsavdelingen og de viktigste oppgavene avdelingen utfurer. Det blir lagt smrst vekt pa valutasiden. Organisasjon Som organisasjonskrutet viser, ledes MOA av en direkmr og to assisterende direkoorer. DirekOOren,!.eif Eide, er underlagt sentralbanksjefen. De assisterende direkmrene har hovedansvaret for henboldsvis markedsoperasjoner rettet mot det innenlandske markedet og investeringer av valutareservene. tillegg har avdelingen et kontor i New York, som ledes av en direkoor. 20 nvesterings- og markedsoperasjonsgruppene, «front office» er de som opererer i markedene ved siden av New York kontoret. Gruppene ledes av hver sin kontorsjef. Kontoret for MOA's smttefunksjoner, KMS, ledes av kontorsjef og bestiir av tre grupper. Oppgj0rsgruppen, «back office» forestiir oppgj0r utenlands og innenlands i forbindelse med de transaksjoner som gj0res. SWFT/ kontrollgruppen har ansvaret for avstemming av Norges Banks bankkonti i utlandet, nostrokonti, som MOA bruker i sin virksomhet. Videre foretar de depotlcontroll av verdipapirbeholdningene i utlandet, overviiker Swiftlinjene og kontrollerer overfuring av regnskapsdata til hovedbok. Gruppen for analytiske smttefunksjoner utgir bl.a. likviditetsstatistikken fra N orges Bank og bar det praktiske ansvar for gjennomfuring av auksjoner av kortsiktige fastrenteliin og -innskudd, som et ledd i likviditetsstyringen av det norske pengemarkedet. Systemgruppen er ansvarlig for drifting og utvikling av avdelingens automatiserte transal{sjonssystem. Ved siden av a vrere avdelingens handle- og registreringssystem, er systemet valutareskontro for Norges Bank. Det vi si at alle konti som bar saldo i valuta ligger i denne reskontroen. Som regnskapsansvarlig i avdelingen har undertegnede bl.a. ansvaret for avstemming og kontroll av reskontroen. Det er min oppgave a vrere bindeleddet med bankens sentrale regnskapsenhet, revisjon og 0Vlige brukere av regnskapsinformasjon fra systemet. tillegg er de! min oppgave a tilrettelegge ved innfuring av nye instrumenter, bl.a. avklare regnskapsprinsipper, bokfuring m.v. nnenlandsk virksomhet Banksystemet har siden 1986 vrert i laneposisjon i sentralbanken. MOA sin virksomhet pa dette omradet bar i stor grad vrert innrettet mot tilfursel av likviditet. nstrument- ene som brukes i styringen er bl.a. kortsiktige liineordninger. tillegg blir aktiviteten i annenhiindsmarkedet for statssertiiikater ogsa brukt som ledd i likviditetsstyringen. Utviklingen fremover tilsier netto tilfursel av likviditet fra statlig sektor. Det betyr at bankene vi komme ut av liineposisjonen i Norges Bank. Det vii medfure bruk av andre typer instrumenter som er tilpasset bade tilfursel og inndragning av likviditet, som f.eks. ulike innskuddsordninger. Staten utsteder obligasjoner som ledd i sin langsiktige opplaning og statssertiiikater som ledd i kortsiktig opplaning. MOA har ansvaret for tilretteleggelsen av disse liinene nar det gjelder a fastsette volum, 10petider og 0Vrige vilkiir. Valutamarkedet Kursfastsettelse og valutasamarbeid. Det er mange forbold som spiller inn nar det gjelder kursutviklingen pa den norske krone. Valutamarkedet er preget av forventninger og mye psykologi. Rykter og spekulasjoner kan fure til sterkt press mot en valuta og fa konsekvenser. Det er MOA sitt ansvar 10- pende a overviike kursutviklingen og gripe inn med nedvendige midler for a dempe kortsiktige fluktuasjoner i kursen pa den norske krone. MOA har ogsa nrer kontakt med andre sentralbanker for a vrere informert om forhold som skjer andre steder og som kan fa betydning pa kursutviklingen pa krona.

Valutasikring. - håndtering av løpende inn- og utbetalinger og kurssikring av framtidig valutahandel

Valutasikring. - håndtering av løpende inn- og utbetalinger og kurssikring av framtidig valutahandel Gyldig fra 15.03.12 Valutasikring - håndtering av løpende inn- og utbetalinger og kurssikring av framtidig valutahandel Virksomheter som har eksport og/eller import som en del av sitt virkeområde, er utsatt

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Del I GENERELL INFORMASJON

Del I GENERELL INFORMASJON Del I GENERELL INFORMASJON Undersøkelsen ble sendt ut til norske foretak. Totalt 4 besvarelser kom inn, hvorav hadde valutaeksponering. Av disse har hele undersøkelsen. respondenter er fjernet fordi de

Detaljer

I n f o r m a s j o n o m v a l u t a o p s j o n s f o r r e t n i n g e r

I n f o r m a s j o n o m v a l u t a o p s j o n s f o r r e t n i n g e r I n f o r m a s j o n o m v a l u t a o p s j o n s f o r r e t n i n g e r Her finner du generell informasjon om valutaopsjonsforretninger som kan handles i Danske Bank. Valutaopsjoner kan inngås som

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan

Detaljer

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013 Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013 Hvert tredje år siden 1989 har Norges Bank foretatt en undersøkelse av aktiviteten i det norske valutamarkedet i samarbeid med Bank for

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 Saksnr. A2010 021 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2007

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2007 1 Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2007 Norges Bank har siden 1989 hvert tredje år foretatt en undersøkelse av aktiviteten i det norske valutamarkedet i samarbeid med Bank for

Detaljer

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009 Likviditetsstyringen i Norges Bank Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009 Dagens agenda Målet med likviditetspolitikken Virkemidlene i likviditetspolitikken Hva er likviditet? Finanskrisen og Norges

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 Saksnr. A2009 035 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

2 Likninger. 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent

2 Likninger. 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent MATEMATIKK: 2 Likninger 2 Likninger 2.1 Førstegradslikninger med én ukjent Ulike problemer kan løses på ulike måter. I den gamle folkeskolen brukte man delingsregning ved løsning av enkelte oppgaver. Eksempel

Detaljer

Ytterligere informasjon om investeringstjenester Selskapshendelser DEGIRO

Ytterligere informasjon om investeringstjenester Selskapshendelser DEGIRO Ytterligere informasjon om investeringstjenester Selskapshendelser DEGIRO Introduksjon I Ytterligere informasjon om investeringstjenester gir DEGIRO detaljer om de kontraktsmessige avtaler de har inngått

Detaljer

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2010

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2010 Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2010 Hvert tredje år siden 1989 har Norges Bank foretatt en undersøkelse av aktiviteten i det norske valutamarkedet i samarbeid med Bank for

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Aktuell kommentar. Strukturell likviditet. Nr. 9 2013. Markedsoperasjoner og analyse. Ellen Aamodt og Kristian Tafjord*

Aktuell kommentar. Strukturell likviditet. Nr. 9 2013. Markedsoperasjoner og analyse. Ellen Aamodt og Kristian Tafjord* Nr. 9 2013 Aktuell kommentar Markedsoperasjoner og analyse Strukturell likviditet Ellen Aamodt og Kristian Tafjord* *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 11. mars 2008 1 1 Innledning Vi skal ta opp to temaer i denne forelesningen: 1. Vi skal foreta en liten

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Delårsrapport pr. 31.03.2016 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,3 mill. mot 6,4 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet Tabeller 1. Norges Bank. Balanse 2. Norges Bank. Plasseringer for Statens pensjonsfond - utland 3. Banker. Balanse 4. Banker. Utlån og innskudd fordelt på publikumssektorer 5. Banker. Resultat og kapitaldekning

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. En dekomponering av Nibor NR. 3 2015 KRISTIAN TAFJORD MARKEDSOPERASJONER OG ANALYSE

AKTUELL KOMMENTAR. En dekomponering av Nibor NR. 3 2015 KRISTIAN TAFJORD MARKEDSOPERASJONER OG ANALYSE En dekomponering av Nibor NR. 3 2015 KRISTIAN TAFJORD MARKEDSOPERASJONER OG ANALYSE Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank I denne

Detaljer

Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2012

Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2012 Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2012 Valutareservene skal kunne brukes til intervensjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut

Detaljer

Likviditetspolitikken i Norge

Likviditetspolitikken i Norge Likviditetspolitikken i Norge [Erna Hoff ] MOA Markedsoperasjons- og analyseavdelingen 1 Likviditetspolitikken Norges Bank skal gjennom likviditetspolitikken sørge for at endringer i styringsrenten får

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 25. mars 2008 1 1 Innledning Vi ser fortsatt på selve grunnmodellen for valutamarkedet. Det er to hovedmotiver

Detaljer

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter.

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter. Finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Hensikten med kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er å bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere Markedskrafts risiko, styring

Detaljer

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 3.november 2010

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 3.november 2010 Likviditetsstyringen i Norges Bank Olav Syrstad, Norges Bank, 3.november 2010 Dagens agenda Hvem skaper penger? Likviditetsstyring og sentralbankreservenes funksjon Sentralbankenes respons på finanskrisen

Detaljer

Reglement for Finansforvaltning

Reglement for Finansforvaltning Reglement for Finansforvaltning Kommunestyrets vedtak 22.06.2010, ksak 067/10 1. Formål... 1 2. Hjemmel og gyldighet... 1 3. Målsetting... 1 4. Risiko... 2 5. Derivater... 2 6. Forvaltning av langsiktige

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Aktuell kommentar. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutakjøp til SPU

Aktuell kommentar. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutakjøp til SPU Nr. 3 2012 Aktuell kommentar Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutakjøp til SPU Av Ellen Aamodt, Markedsoperasjons- og analyseavdelingen, Norges Bank Pengepolitikk* *Synspunktene i denne kommentaren

Detaljer

Årsrapport. Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning. Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078

Årsrapport. Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning. Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078 Årsrapport 2009 Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Fana Sparebank Boligkreditt AS Org.nr. 993 567 078 ÅRSBERETNING 2009 FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT AS Virksomhet i 2009 Fana Sparebank Boligkreditt

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Verdipapirfinansiering

Verdipapirfinansiering Verdipapirfinansiering Securities AKSJEKREDITT Pareto Securities tilbyr i samarbeid med Pareto Bank en skreddersydd løsning for finansiering av verdipapirhandel. Med aksjekreditt får du som investor en

Detaljer

Finansreglement for Sortland kommune

Finansreglement for Sortland kommune SORTLAND KOMMUNE RÅDMANNEN Finansreglement for Sortland kommune Vedtatt i kommunestyret 17.06.2010 REGLEMENT FOR SORTLAND KOMMUNES FINANSFORVALTNING (FINANSREGLEMENT) 1. Hjemmel Reglement er vedtatt i

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 3. Kvartal 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 3. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 30. september 2015 utgjør 43,4 millioner kroner (48,9 millioner kroner

Detaljer

1. KVARTALSRAPPORT 2003

1. KVARTALSRAPPORT 2003 1. KVARTALSRAPPORT Kvartalsrapport per 31. mars Konsernet Fokus Bank har et resultat av ordinær drift før skatt på 98,9 millioner kroner. Etter samme periode i 2002 var resultatet 132,6 millioner kroner.

Detaljer

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund Kort om finansiell risiko og risikostyring Småkraftdagane i Ålesund 19. mars 2015 Sparebanken Møre Markets v/ Louis H Nordstrand Risiko på godt og vondt De har løst problemet, men til hvilken risiko?..og

Detaljer

Staff Memo. Likviditetsstyringen i Norge og utviklingen i bankenes likviditet. Nr. 10 2010

Staff Memo. Likviditetsstyringen i Norge og utviklingen i bankenes likviditet. Nr. 10 2010 Nr. 1 21 Staff Memo Likviditetsstyringen i Norge og utviklingen i bankenes likviditet Erna Hoff, Norges Bank Pengepolitikk, Markedsoperasjons- og analyseavdelingen Staff Memos present reports and documentation

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 1995

RAPPORT 1. KVARTAL 1995 SAMMENDRAG Fortsatt resultatforbedring Mill. kr Kreditkassenkonsernets resultat etter skatter i første kvartal 1995 utgjorde 738 mill. kroner (380 mill. kroner). Resultatet tilsvarer 1,34 kroner pr. aksje

Detaljer

AVTALE OM RENTEUTJEVNING OG KUØVDEKNING FOR EKSPORTFINANS' INNLÅN OG UTLÅN (108-ORDNINGEN)

AVTALE OM RENTEUTJEVNING OG KUØVDEKNING FOR EKSPORTFINANS' INNLÅN OG UTLÅN (108-ORDNINGEN) AVTALE OM RENTEUTJEVNING OG KUØVDEKNING FOR EKSPORTFINANS' INNLÅN OG UTLÅN (108-ORDNINGEN) Denne avtalen er inngått mellom Nærings- og handelsdepartementet (Departementet) og Eksportfinans ASA (Eksportfinans).

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.10. GENERELT. Året 2010 generelt har vært preget av god drift i Rindal Sparebank. 3. kvartal har ikke vært noe unntak. Låneetterspørselen totalt

Detaljer

Beskrivelse av handel med CFD.

Beskrivelse av handel med CFD. Side 1 av 5 Beskrivelse av handel med CFD. Hva er en CFD?...2 Gearing... 3 Prising.... 4 Markeder som stiger.... 5 Markeder som faller... 5 Side 2 av 5 Hva er en CFD? CFD er en forkortelse for Contract

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

di* Oljeskattekontoret

di* Oljeskattekontoret di* Oljeskattekontoret Saksbehandler Deres dato Vår dato Brit Thu Gundersen 16. august 2006 Telefon FINANSDEPAfRØE'HPIfRT Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Saksnr. Arkivnr. Høring- forslag

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Staff Memo. Eksponeringsalternativer i norske kroner og virkningen på kronekursen. Nr 11 2014. JOHNSEN og

Staff Memo. Eksponeringsalternativer i norske kroner og virkningen på kronekursen. Nr 11 2014. JOHNSEN og Staff Memo Eksponeringsalternativer i norske kroner og virkningen på kronekursen Nr 11 2014 Forfattere: MARIT ØWRE- JOHNSEN og alexander FLATNER Staff Memos present reports and documentation written by

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.11. GENERELT. 1. kvartal 2011 har vært et kvartal på det jevne for Rindal Sparebank. Det betyr en utvikling i henhold til budsjett. Låneetterspørselen

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet og tar også utenlandsk

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 Nøkkeltall pr 30. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,00 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,12 % 1,09 % 1,32 %

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Styrets beretning 2 / 13 Styrets beretning 1. kvartal 2014 Virksomhetens art SSB Boligkreditt AS er Sandnes Sparebank konsernets finansieringsselskap for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert)

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert) 1. KVARTAL 2011 (urevidert) Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2011 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert

Detaljer

revlsoren NR.3 30. argang 1994 Innhold i dette nr. * Introduksjon til val utahan del og rentesikringsinstrumenter,

revlsoren NR.3 30. argang 1994 Innhold i dette nr. * Introduksjon til val utahan del og rentesikringsinstrumenter, NR.3 30. argang 1994 revlsoren ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING Innhold i dette nr. * Introduksjon til val utahan del og rentesikringsinstrumenter, del 4 * Implementering av Internkontroll forskrift

Detaljer

revlsoren NR.l 30. argang 1994 * Internrevisjonen i Nordlandsbanken * Katastrofeplanlegging for banker * Innlegg fra leseme

revlsoren NR.l 30. argang 1994 * Internrevisjonen i Nordlandsbanken * Katastrofeplanlegging for banker * Innlegg fra leseme NR.l 30. argang 1994 revlsoren ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING Innhold i dette nr. * Remburs - et kunnskapskrevende produktomnlde * Hvitvasking av penger * Forslag fra Baselkorniteen om endringer i

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015 Nøkkeltall pr 31. desember Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning desember 0,09 % 0,05 % 0,10 % Avkastning siste 12 mnd. 1,06 % 0,98 % 1,29 %

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport april 2015 Nøkkeltall pr 30. april Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning april 0,14 % 0,05 % 0,12 % Avkastning siste 12 mnd 2,00 % 1,39 % 1,60 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Døråpner til globale renter

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Døråpner til globale renter Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for september 3. oktober 2008 Porteføljeforvalter

Detaljer

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for andre kvartal 2008

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for andre kvartal 2008 Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for andre kvartal 28 Statens petroleumsforsikringsfond skal være en reserve for utbetalinger til å dekke skader og ansvar forbundet med at staten

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016 SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016 Nøkkeltall pr 31. mars Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning mars 0,32 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd. 1,33 % 0,90 % 1,21 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015

PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015 PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015 Private Banking Aktiv Forvaltning Avkastning 2015 2015 ble et turbulent år for verdens finansmarkeder. Vi har i perioder av året hatt til

Detaljer

I n f o r m a s j o n o m r e n t e s w a p p e r o g s w a p s j o n e r

I n f o r m a s j o n o m r e n t e s w a p p e r o g s w a p s j o n e r I n f o r m a s j o n o m r e n t e s w a p p e r o g s w a p s j o n e r Her finner du generell informasjon om renteswapper som kan handles i Danske Bank. Renteswapper og swapsjoner kan inngås som OTC-handler

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.09. GENERELT. Hele 2009 har så langt vært preget av behovet for en viss konsolidering og stabilisering. Koordinering av aktiviteter, og arbeid

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Gjeldende fra 01.07.2010 Innhold 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1. Hensikten med reglementet... 3 1.2. Hvem reglementet gjelder for... 3 2. Hjemmel og gyldighet...

Detaljer

Pengemarkedsporteføljen

Pengemarkedsporteføljen 212 2 Pengemarkedsporteføljen September 212 Forvaltningen av Norges Banks pengemarkedsportefølje og petrobufferportefølje Rapport for andre kvartal 212 Forvaltningen av Norges Banks pengemarkedsportefølje

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Finansrapport 1. tertial 2014

Finansrapport 1. tertial 2014 Finansrapport 1. tertial 2014 Vedlegg til 1. tertialrapport 2014 2 Bakgrunn I henhold til Rælingen kommunes finansreglement skal en finansrapport forelegges kommunestyret til orientering hvert tertial.

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer.

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer. ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6 Klager: X Innklaget: Orion Securities ASA Postboks 236 Sentrum 0103 Oslo Saken gjelder: Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Opplysninger om markedsrisiko

Opplysninger om markedsrisiko Opplysninger om markedsrisiko Når det gjelder beskrivelse av Telenors markedsrisiko henviser vi til note 20 og 21 i årsregnskapet. De følgende tabeller gir en oversikt over våre markedssensitive finansielle

Detaljer

revlsoren NR.4 30. argang 1994

revlsoren NR.4 30. argang 1994 NR.4 30. argang 1994 revlsoren ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFOREN ING Innhold i dette nr. * Introduksjon til valutahandel og rentesikrings instrumenter, del 5 * Seminar - Internkontrollforskrift * Intern

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2015

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2015 Q2 RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans 10.07. 2. kvartal Driftsresultat før nedskrivninger og skatt i milliarder kroner

Detaljer

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal BNkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall... 6 Resultatregnskap...7 Balanse... 8 Endring i egenkapital... 9 Kontantstrømoppstilling...10 Noter...11 Erklæring i henhold

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 30.09.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 3. kvartal utgjør 36,0 mill. kr eller 1,22 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

Endringer i veiledningen til kapitaldekningsrapporteringen (COREP) som følge av CRD III

Endringer i veiledningen til kapitaldekningsrapporteringen (COREP) som følge av CRD III Endringer i veiledningen til kapitaldekningsrapporteringen (COREP) som følge av CRD III Endringene under er ment som en hjelp til de nye postene i COREP som følge av implementering av CRD III i rapporteringspakkene.

Detaljer

SKAGENs pengemarkedsfond

SKAGENs pengemarkedsfond SKAGENs pengemarkedsfond Innhold: Nøkkeltall og kommentarer Side 2 SKAGEN Høyrente Side 7 SKAGEN Høyrente Institusjon Side 13 Januar 2013 Nøkkeltall 31. januar 2013 SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente Institusjon

Detaljer

Finansrapport 2. tertial 2015

Finansrapport 2. tertial 2015 Finansrapport 2. tertial 2015 Vedlegg til 2. tertialrapport 2015 2 Bakgrunn I henhold til Rælingen kommunes finansreglement skal en finansrapport forelegges kommunestyret til orientering hvert tertial.

Detaljer