Bygdekvinner. Søppel på avveie. 4 - Idealisten fra Tolga 16 - Høstens bygdekvinneeventyr 22 - Gode sommerdrikker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bygdekvinner. Søppel på avveie. 4 - Idealisten fra Tolga 16 - Høstens bygdekvinneeventyr 22 - Gode sommerdrikker"

Transkript

1 Bygdekvinner Medlemsblad for Norges bygdekvinnelag utgave Søppel på avveie 4 - Idealisten fra Tolga 16 - Høstens bygdekvinneeventyr 22 - Gode sommerdrikker

2 Leder l Foto: Peter Mac Callum Miljøbevisst, men hva så? Innhold Kathrine Kleveland Leder Rettelse: I Bygdekvinner var bildet av Kathrine Kleveland tatt av fotografen Mariann Tveter i Nationen. Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag Opplag: Trykkeri og layout: Flisa trykkeri Forsidebilde: Moelv Bygdekvinnelag Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F, oppgang 2, 4. etasje De fleste av oss svarer politisk korrekt at vi er opptatt av miljø. Vi krysser av at vi er villig til å kjøre kollektivt, men kjører hver vår bil etter hverandre til foreldremøtet. Vi sier vi vil handle etisk, men lar oss friste til å kjøpe tre for to, enda vi vet at vi kjøper mer enn vi trenger. Vi svarer vi vil handle økologisk, men velger de peneste eplene. For første gang går salget av økologiske varer ned. Vi tror klimakvoter virker, men mange av oss ser bort et øyeblikk når vi bestiller flybilletten og krysser ikke av for klimakvote. I Norge hadde det betydd mye, nesten ingen i verden flyr mer enn nordmenn. Vi kaster mer mat enn noensinne. Da den svenske motejournalisten Sofia Hedström hadde 71 kjoler i skapet og oppdaget hun handlet seks timer i uka, bestemte hun seg for å ha et kjøpefritt år. Hun gjennomførte det og omtaler det tidligere kjøpemønsteret sitt som avhengighet. I boken Motemanifestet skriver hun at nordmenn og svensker handler 15 kg klær i året. Klær er like billige som de var i 1984 og vi bruker bare fem prosent av lønna på klær. I følge en undersøkelse BBC har gjort kaster engelske forbrukerne klærne etter et gjennomsnittsbruk på seks ganger. Mange klær som kastes har aldri vært brukt. Hva kan vi som enkeltpersoner gjøre for å bedre det fysiske miljøet? Jeg tror vi kan handle dyrere og færre plagg. Støtt gjerne norsk design. Da får vi Postadresse.: Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Nettside: et annet eierforhold til klærne og ikke så fulle klesskap. Vi kan handle mat mer bevisst. Lag ikke for mye mat, gjør vi det - kan vi lage noe av restene. El-avfall må tas hånd om på en forsvarlig måte. Alle butikker som selger elektriske artikler har plikt til å ta imot. Norske mobiler byttes ut annet hvert år; lever de i alle fall tilbake som spesialavfall. Visste du forresten av barnas blinkesko er spesialavfall? Hillestad Bygdekvinnelag besøkte avfallsdeponiet for noen år tilbake, utkledd i søppelsekker og krevde kildesortering. Hva vil du gjøre i ditt lokallag? I Rogaland hadde de besøk fra Grønn Hverdag som snakket om miljøvennlige valg. Bygdekvinnelaget har valgt tilsetningsstoffer som miljøaksjon i år. Dette er et felt som må behandles grundig og dere får mer informasjon senere. Det handler om å tro at det nytter å påvirke og endre holdninger. Diktet på baksiden av bladet har en linje jeg er glad i: Og må Gud velsigne deg med nok dårskap til å tro at du er med på å gjøre en forskjell i verden så du kan gjøre det som andre mener er umulig. Redaksjonsnemnd: Kathrine Kleveland, Siri Bruem, Annie Bjørnarheim og Sigrun Farstad Gregori Frist til Bygdekvinner nr 3/2011: 10. august. Tema for bladet: Kvinneliv. Idealisten fra Tolga Rigmor Tollan var en vaskeekte 68-er som skulle revolusjonere verden i sin studietid i Oslo. Nå er hun lokallagsleder i Tolga Bygdekvinnelag og primus motor i det meste fra kursvirksomhet i husflid til integreringsarbeid for innvandrere. Side 4-7 Søppel på avveie En av de store utfordringer verden står overfor i dag er søppel. Flytende søppeldynger truer verdenshavene, hvorav 75 prosent er plast. Dette har ført til fokus på bruken av plastposer, som ansees for å være så forurensende at mange land nå tar initiativ til å redusere bruken av dem, Norge er ikke ett av dem. Bygdekvinner belyser noe av problematikken rundt avfall og søppel. Side Høstens bygdekvinneeventyr Hva passer vel bedre en sommerdag enn å kombinere Havreåret med prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda og invitere kjente og ukjente på havrevafler? Les om hvordan du kan bidra til at tilflyttere fra innog utland opplever at bygdene og folket som bor der er rause, åpne og inkluderende. Side SIDE 2 I BYGDEKVINNER 02/ /2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3 2 Leder 4 Portrettet: Idealisten fra Tolga 7 Fylkeslederkonferansen Nytt fra Bygdekvinnelagets administrasjon 10 Søppel på avveie 14 Utfordringer med moderne mat 15 Morsom verving og god medlemspleie 16 Høstens bygdekvinneeventyr 18 Liv i laga 21 Landlige reisemål i Norge 22 Matkultur: Gode sommerdrikker 25 Å leva med kvinner 27 Riksteateret 29 Boktipset 30 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør 33 Vi gratulerer! 34 Kvinner og økonomi: Bevisstgjøring og planlegging 36 Påmeldingsskjema til inspirasjonsseminar 37 Butikken 39 Hvem er hvem i styret 40 Ord til ettertanke

3 Portrettet l Tekst og bilder: Sigrun Farstad Gregori Portrettet Idealisten fra Tolga Familien har nå flyttet fra Tolga til Skui i Bærum, slik at barna kan bo hjemme mens de studerer, men kontakten med Rigmor og Idar består. Rigmor synes ikke at dette er noe å bli imponert over. Om en kan hjelpe folk som kommer hit, er det et privilegium, sier hun. Nordmenn flest er så bortskjemte, vi har det så godt. Hvorfor skal vi tviholde på pengene våre når de kan brukes til noe nyttig? Dessuten er det jo bare snakk om et lån. Det er ikke bare flyktninger som roser Rigmors personlige egenskaper, Idar er ikke snauere: I Rigmor Tollans ungdomstid var det lite som talte for at Grimstadjenta skulle flytte til Tolga i Nord-Østerdalen i Hedmark, og attpåtil bli lokallagsleder i Tolga Bygdekvinnelag. Hennes studietid var preget av internasjonale visjoner og utenlandske språk. Nå er hun primus motor i nærområdet når det gjelder det meste, fra kursvirksomhet i husflid til integreringsarbeid for innvandrere. Det er omtrent ikke én politisk kamp i Norge Rigmor ikke har vært delaktig i siden 60-tallet. I to EF/EU-valg har hun stått på barrikadene. Og hennes rykte som skikkelig rødstrømpe i Kvinnefronten på 70-tallet hang slik i at da hun noen år senere gikk rundt på Tolga for å selge lodd for Afghanistan-komiteen, opplevde hun å bli avvist med begrunnelsen vi kjøper ikke lodd av rødstrømper. Rigmor var en vaskeekte 68-er som ville endre verden. Hun nøyde seg ikke bare med å være begeistret for sosialismen. Medlemskapet i AKP (ml) (Arbeidernes Kommunistparti marxist-leninistene) stod ved lag langt ut på 90-tallet. Det er særlig miljø og landbruk i globalt perspektiv hun har vært opptatt av, ikke minst kampen mot de store, transnasjonale selskapene som får herje fritt på grunn av WTO. Hjemmet hennes, en sauegård med en praktfull beliggenhet med utsikt over Tolga sentrum, er et fascinerende møte mellom norsk bondekultur og kommunistiske idealer. Bokhyllene er overfylte av klassiske storverk og marxistisk litteratur på mange språk. Halvferdige skinnprodukter og strikkearbeider vitner dessuten om husflidsaktivitet. Ektemannen Idar Tollan, hennes trofaste støttespiller gjennom over 40 år, drømmer om en pensjonisttilværelse hvor de kan reise rundt i verden og besøke kunstmuseer. Han vil til New York, Paris og Berlin, men Rigmor har hittil ikke hatt tid. Hun er kjempefornøyd med å ha gått av med pensjon i en alder av 62 år etter noen år som hjelpepleier og 30 år som lærer. Det er en glimrende mulighet til å jobbe for bygda mi på fulltid, sier hun. Internasjonalt engasjement Rigmor jobber til fulle for bygda si. Hun representerer blant annet lag og foreninger i kommunens internasjonale råd. Rådet ble opprettet fordi Tolga kommune har fått mange utenlandske innflyttere. Internasjonalt råd skal være et aktivt organ for arbeidet med å fremme flyktningenes og innvandrernes integrasjon i Tolga kommune. Rigmor har vært opptatt av integrasjon lenge før hun ble medlem i Internasjonalt råd, og i Tolga kommune har bygdekvinnelagene gjennom flere år hatt flerkulturell virksomhet på dagsorden, i forkant av det Norges Bygdekvinnelag nå lanserer i sitt nye prosjekt Bygdekvinnelaget åpner bygda. Som privatperson har Rigmor sammen med mannen Idar i flere år vært kontaktfamilie for flyktninger. Nå er det en kongolesisk familie som nyter godt av Rigmors omsorg, samt et par eritreiske damer som en tid var bosatt i kårboligen på gården til Rigmor og Idar. Den ene av de to eritreiske damene venter snart sitt første barn, og Rigmor er godt i gang med å strikke tøy til babyen. Bygdekvinner blir vitne til en rørende overrekkelse av en jakke. I fire år var Rigmor og Idar dessuten kontakter for familien Mangomadov fra Tsjetsjenia med seks barn. Familiefaren var birøkter av yrke og ønsket å starte egen virksomhet i Norge, men det var vanskelig å få startkapital. Da stilte Rigmor og mannen opp med et rentefritt lån på kr, kommunen bidro også etter hvert med etableringsmidler. Nå er familien godt i gang med sin birøktervirksomhet og leverte i fjor to tonn honning. Målet er å komme opp på åtte til ni tonn i året. Rigmor og Idar får tilbakebetalt i form av både avdrag og honning. Rigmor er den beste kvinnen jeg vet i hele verden, sier en av familiens sønner, Zambek Mangomadov (20). Takket være henne kan min far utøve sitt yrke her. Hun er tøff og har et utrolig varmt hjerte. Hun har betydd enormt mye for oss og vi er utrolig glade i henne. Rigmor er raus, uredd, kreativ, entusiastisk, løsningsorientert, alt dette uten å være dominerende. Tvert imot er Rigmor svært lydhør og flink til å jenke seg. Og én egenskap misunner jeg henne: Hun er så trygg i seg selv at hun ikke blir lei seg eller går i forsvarsposisjon når hun kritiseres, sier han. Knyttet til bygda gjennom bygdekvinnelaget Rigmor har vært medlem i Tolga Bygdekvinnelag i over 20 år og har vært leder de siste 5 årene. Hun er like energisk i sitt engasjement for Bygdekvinnelaget som hun er i sitt flyktningearbeid. Tolga Bygdekvinnelag har nesten like mange jern i ilden som lederen selv. Laget har utrolig mange aktiviteter gjennom året av svært ulik karakter. Bygdekvinnelaget har blant annet hatt åpne møter og andre arrangementer hvor målet er å koble unge innvandrerkvinner til lokalmiljøet. Derav en årlig sosial samling i forbindelse med 8. mars for kvinner og barn, hvor man kan se noe så eksotisk som kvinner i hijab på akebrett og spark. Å ta vare på norsk matkultur står også høyt på listen til Rigmor og Tolga Bygdekvinnelag. Tolga skole har stor glede av medlemmer som stiller opp for å lære bort takkebakst og annen tradisjonskost. Og i forbindelse med at Hedmark Bygdekvinnelag har trykt et nytt opplag av boken Hårdaskost og hærdasmat (dialektord for hverdagskost og helgedagsmat), var både Tolga bygdekvinnelag og to nabolag på Tolga skole og lærte 9. Jeg har alltid har hatt sans for kvinnefellesskap der damer gjør noe vettugt sammen. klassingene å lage elgehakk med russepudding, rømmegrøt og fisk. I tillegg til god kontakt med skolen er Tolga Bygdekvinnelag en viktig samarbeidspartner til Dølmotunet, en levende museumsgård hvor bygdekvinnene på faste dager gjennom hele sommeren lager og selger tradisjonsmat. Særlig hektisk er det på museumstunet i løpet av den godt besøkte markedsdagen i Olsok-uka. Flere tusen er innom, og med hjelp fra både ansatte på museet og mange frivillige ordner Tolga bygdekvinnelag med tillaging og salg av vafler, lefser, grillmat og seterkost som spekemat med flatbrød, rømmegrøt og skjørost med rømme. En SIDE 4 I BYGDEKVINNER 02/ /2011 BYGDEKVINNER I SIDE 5

4 Portrettet Fylkeslederkonferansen Innholdsrik fylkeslederkonferanse Christine Strandmann gleder seg til å ta fatt på vervet som fylkesleder i Møre og Romsdal annen merkedag er lørdagen før første søndag i advent. Da hjelper bygdekvinnelaget til på Tolga Frivilligsentral med både å koke risgrøt og selge den, etter at julegrana er tent i bygda og nissetoget er over. Laget kan dessuten skilte med en vevstue der ni vevstoler er i virksomhet omtrent døgnet rundt. En fast stab har ansvaret for virksomheten, men hvem som helst kan komme og veve seg alt fra duker og løpere til ulike typer åklær. Og de får all den hjelp de trenger. De ulike tradisjonene gjør at laget blir sammensveiset, vi har en tydelig plass i bygda, og engasjementet vårt oppleves som meningsfylt, sier Rigmor. Mitt mål som leder er å skape en inkluderende bygd, i tillegg til å slå Vingelen Bygdekvinnelag når det gjelder antall medlemmer, legger hun til humoristisk. Vingelen og Tolga Bygdekvinnelag er nærmeste naboer. For tiden kan Vingelen skilte med litt over 70 medlemmer og Tolga med 65. Rigmor forklarer sitt engasjement i bygdekvinnelaget ut fra at hun alltid har hatt sans for kvinnefellesskap der damer gjør noe vettugt sammen: Da jeg som tolging etter hvert ble med i bygdekvinnelaget, fant jeg en kvinnearena der jeg trivdes godt. Masse driftige damer som kan mye og som er flinke til å videreføre sine kunnskaper om både matkultur og husflid. Årene i laget sammen med disse damene har vært fine. - Gjennom bygdekvinnelaget ble Rigmor i enda sterkere grad knyttet til livet i bygda. Som lokallagsleder har hun hatt stor glede av å stå i spissen for en gjeng med flotte damer som betyr svært mye for bygda, supplerer Idar. Livet på bygda begeistrer På tross av at Rigmor er svært interessert i kunst og teater som det er lite av på Tolga er hun ikke frustrert over den mangelen på sitt hjemsted. Livet kan utvikle seg i mange retninger, og i stedet for fortsatt å dyrke mine egne, litt smale interesser, har jeg med årene blitt en travel og utadvendt type. Og selv om mye har blitt nedprioritert, er det en god erstatning å tråle kultursidene i en del aviser. Det hender at jeg og mannen min drar til Oslo for å se på utstillinger. At Rigmor og Idar har forblitt barnløse ser Rigmor på som en velsignelse. Det å ikke ha barn har gitt meg store muligheter til selvutvikling og til å investere mye i parforholdet jeg lever i. Så jeg våger å komme med følgende påstand, selv om det vil provosere mange: Å være barnløs er en luksus. Men jeg er glad for at mange ikke har innsett dette, for jeg ønsker jo ikke at jorda skal avfolkes, og jeg har veldig sans for barn, særlig for ungdom i sin beste opprørsperiode. Men jeg har aldri savnet å ha egne barn. Derimot følte jeg i en periode en viss forventning i mine omgivelser om at jeg skulle føle dette savnet, sier hun med overbevisning. Noe opphold på eksotiske steder står ikke på programmet i nær framtid, til det har Rigmor for mange spennende prosjekter på gang. Hun har blitt en ekte tolging. Det hun setter mest pris på er det tette bygdelivet. Ved inngangsdøra vår har vi plassert ei lita tavle som vi fikk i gave av nabodama. Der er det malt med sirlig løkkeskrift: Dersom du ikke helt vet hva du holder på med, vet i hvert fall dine naboer det. Herlig, ikke sant? sier Rigmor med et stort og varmt smil. Inspirerende og nyttig mente fylkeslederne om samlingen i Oslo. Fra v.: Sigrid Holmen, Hedmark; Liv Ragni Skinnes Kjos, Østfold; Kari Anne Brekke, Sogn og Fjordane; Jorid Holmsen, Akershus; Marit Bogen, Sør-Trøndelag; Tove Mosti Berg, Nordland; Sigrid Klefsås, Nord-Trøndelag; Liv Spilde, Hordaland; Liv B. Fossing, Aust-Agder; Else Marie Farnes, Vestfold; Liv Hatlevik Svendsen, Rogaland; Vibeke Sandåker, Vest-Agder; Anne Mari Amlien, Oppland; Christine Strandmann, Møre og Romsdal; Aasne Søreid Fjeld, Telemark og Hanne Strøm, Buskerud Fylkesledere i Norges Bygdekvinnelag var samlet til fylkeslederkonferanse i Oslo andre helg i april. Gjennom tre dager fikk deltakerne innføring i Bygdekvinnelagets hjertesaker, aktiviteter og organisasjonsstruktur. Fylkeslederne utvekslet erfaringer om sine respektive fylkeslag som handlet både om suksesser og utfordringer. Programmet bestod ellers av foredrag om ledelse, informasjonsarbeid og workshop om Bygdekvinnelaget åpner bygda. En slik samling er en vitamininnsprøytning, sa fylkesleder i Østfold, Liv Ragni Skinnes Kjos. Hun har vært leder i flere år. Hun uttrykte at hun hadde stor nytte av å gå i dybden på prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda. Nyvalgt fylkesleder i Møre og Romsdal Christine Strandmann, var svært fornøyd med samlingen. Dette har vært helt topp. Jeg var litt skeptisk til å ta på meg vervet, da jeg er forholdsvis ny i Bygdekvinnelaget. Denne helgen har gitt meg inspirasjon og trygghet til å ta fatt på oppgaven. Jeg setter også pris på at det er god energi i gruppen, jeg føler at jeg er blitt en del av organisasjonen nå. Fylkesleder i Vestfold Else Marie Farnes var også godt fornøyd med helgen. Jeg ser det som et kvalitetstegn at jeg ikke har sett på klokka en eneste gang, sier hun. Sigrid Holmen som er fylkesleder i Hedmark ble inspirert til å skrive mer etter foredraget om informasjonsarbeid. Og hun drar fram styreleder Kathrine Kleveland som en stor inspirator. Hordaland Bygdekvinnelag Styret i Hordaland Bygdekvinnelag ved 1000-årsskifte har innført en ny tradisjon. Etter at de sluttet i styret har de hatt sine faste årlige sammenkomster. I 2010 tok de turen til Trysil. F.v: Anne Petra Halleraker, Gunnhild Sagstad, Gjertrud Sandvin, Irene Tveit, Brita Knapstad og Solveig Hjelmtveit. SIDE 6 I BYGDEKVINNER 02/ /2011 BYGDEKVINNER I SIDE 7

5 Leder Administrasjonen Norges Bygdekvinnelag: Nytt fra administrasjonen l Tekst: Annie Bjørnarheim Nytt fra administrasjonen Annie Bjørnarheim Generalsekretær Marie Aaslie Organisasjonskonsulent Ingrid Grene Henriksen Prosjektleder Brita Brekke Organisasjonskonsulent Valgkomitéarbeid er viktig! Det er bare noen måneder til det er årsmøte i lokallaget. Vi vet at valgkomitéen i mange lag er i gang med arbeidet. Det er bra. De som enda ikke har startet arbeidet oppfordres til å starte arbeidet så raskt som mulig. I Bygdekvinnelaget er det valgkomitéen som forbereder valget til årsmøtet og det er valgkomitéen som setter sammen forslag til nytt styre. Dette er et viktig ansvar! Det er viktig at en finner frem til styremedlemmer som utfyller hverandre (ulike interesser, kunnskaper og så videre) og som kan bringe laget fremover. Fremdriften i laget er avhengig av at en har motiverte og bevisste tillitskvinner. Vanlig praksis er å spørre det sittende styret om de stiller seg til disposisjon for en ny periode. Deretter gjennomfører valgkomitéen en samtale med styremedlemmene for å orientere seg om lagets økonomi, arbeidsplaner og utfordringer. Alle kandidater må spørres på forhånd og det skal settes opp en skriftlig innstilling til årsmøtet. I innstillingen/notatet til årsmøtet skal det fremgå hvem som har sagt de tar gjenvalg og hvem som har sagt de ikke tar gjenvalg. Det vanlige er at valgkomitéens leder legger frem innstillingen for årsmøtet og at møteleder leder valget. Se fremover skolér og rekrutter fremtidige tillitsvalgte Valgkomitéen bør tenke fremover og vurdere muligheten for å skolere tillitskvinner som kan overta verv etter hvert. Det er viktig at lokallaget oppmuntrer sine medlemmer til delta på kurs i regi av fylkeslaget og på nasjonale samlinger. Blir du spurd om å vere tillitsvalgt: Si ja! Å være tillitsvalgt har gitt meg mykje, sier Margunn Nedrebø, styremedlem i Norges Bygdekvinnelag Valgkomitéen bør stille seg følgende spørsmål: Hvordan vil vi at laget vårt skal være? Hvem vil vi at skal være tillitsvalgte i vårt lag? Hvordan går vi frem for å oppnå positivt svar fra ønskede kandidater? Lykke til med valgkomitéarbeidet det er en av de viktigste oppgavene i laget! Bygdekvinner i nytt format og ny design Bygdekvinnelaget ønsker å bli tydeligere og synligere, og målet er å kommunisere Bygdekvinnelagets saker bedre til både med medlemmer og ikke-medlemmer. Det er derfor gjort en del endringer med bladet du har mottatt denne gangen. Vi håper du setter pris på de endringene og at det er et steg i riktig retning. Målet er å gi leserne flere sider med stoff fra lokal- og fylkeslag og at lesbarheten skal bli bedre. Vi ønsker å høre din reaksjon på bladet. Send oss et brev, ta kontakt på telefon eller send din mening til sigrun. I løpet av august vil Bygdekvinnelagets nettsider, også gjennomgå en endring. Målet med omleggingen er å presentere Bygdekvinnelagets saker tydeligere, øke brukervennligheten for leseren og sørge for at lokal- og fylkeslagssidene blir enklere å drifte. Årsmeldinga for 2010 er klar Årsmeldinga for 2010 er klar og vil bli sendt til alle lokallag i september. Om du ønsker å lese årsmeldingen kan den lastes ned fra nettsidene på Årsmelding 2010 Årsmeldinga viser at Norges Bygdekvinnelag hadde et aktivitetsresultat/ overskudd på kr Norges Bygdekvinnelag i Bygdekvinnenes Hjelpefond hadde et overskudd på kr Ved utgangen av 2010 var medlemstallet betalende medlemmer. Bygdekvinnelaget hadde 511 lokallag og var representert i alle fylker. akkurat nå: Årets miljøaksjon - Tilsetningsstoffer i mat Årets miljøaksjon vil handle om tilsetningsstoffer i mat. Bygdekvinnelagets mål er å få norske forbrukere til å velge rene råvarer og bidrar til å spre informasjon om de ulike tilsetningsstoffene som finnes i norske matvarer. Mer informasjon om kampanjen vil bli sendt ut med lokallagssendinga i september. Havrekampanjen fortsetter ut 2010 Bygdekvinnelagets kampanje for havre har vært en suksess. Kampanjen har ført til økt kjennskap og kunnskap om havre, og har sørget for økt fokus på den nyttige råvaren. Interessen for kampanjen har vært så stor at Bygdekvinnelaget gikk tom for havrebrosjyren Sett havre på menyen. Nå er den trykt opp i nytt opplag. Nytt av året er heftet Jeg er havren der målgruppen er barn og barnehager. Dersom laget ønsker å få tilsendt flere eksemplarer av brosjyrene, ta kontakt med administrasjonen. Vi sender ut brosjyrer så langt opplaget rekker. Vi vil bli flere verving er en viktig del av organisasjonsarbeidet De siste årene er det utført et viktig vervearbeid i Bygdekvinnelaget. Vervingen har ført til at Bygdekvinnelaget nå har medlemmer og at orgniasasjonen befester rollen som nettverksbygger for kvinner i norske bygder. Bygdekvinnelaget har mye og by på, og verving virker. Det er utarbeidet hjelpemidler til vervearbeidet. Bruk dem. Informasjonsfolderen Alle vinner, telefonaksjonen Bygdekvinneverv og vervebrosjyren Spinning og Spinning har fungert godt for mange vervende lokallag og medlemmer. Det er hyggelig å invitere nye kvinner inn i Bygdekvinnelaget og det er hyggelig å bli spurt. Kanskje sier en av kvinnene dere inviterer inn i Bygdekvinnelaget. Ja takk, jeg vil bli medlem. Sigrun Farstad Gregori Kommunikasjonsrådgiver/journalist SIDE 8 I BYGDEKVINNER 02/ /2011 BYGDEKVINNER I SIDE 9

6 miljø: Søppel på avveie l Tekst: Sigrun Farstad Gregori Plastposen er 50 år gammel, men har blitt svært upopulær da nedbrytbarhetstiden i naturen er mer enn 100 år (Foto: morguefile.com) plastposen Den problematiske Vestlig livsstil produserer enorme mengder søppel. 6,4 millioner tonn går rett i havet hvert eneste år, hvorav 75 prosent er plast. Plastposer ansees for å være så forurensende at mange land nå tar initiativ til å redusere bruken av dem, Norge er ikke ett av dem. De fleste plastposer er laget av ikke-fornybare ressurser. Rundt fire prosent av verdens uttak av fossil olje og gass går i dag til plastproduksjon. Det trengs to kilo olje for å lage en kilo plast (polyethylene). Det tar 100 år før plast blir nedbrutt i naturen. Poser som brennes frigir dødelige tungmetaller. Plast påfører fugler, sjødyr og fauna stor skade. Verdenssamfunnet vil forby plastposer Det diskuteres om det skal innføres et internasjonalt forbud, miljøavgifter eller et system for innsamling og resirkulering. EU har innført den europeiske standarden for komposterbare plastforpakninger. Den innebærer at 90 % av plasten skal brytes ned til vann, karbondioksid og biomasse innen seks måneder. Ellers har man ikke kommet fram til noen felles strategi foreløpig, men en rekke land har innført ett eller flere tiltak for å minske bruken av plastposer. Kina innførte forbud mot de tynne posene i juni India har innført forbud mot produksjon av tynne poser i flere stater og byer. Canada ønsker å redusere sitt forbruk med 50 %. Sør-Afrika har innført miljøavgift, men ønsker totalforbud. Frankrike vil forby tradisjonelle poser og heller erstatte dem med bionedbrytbare poser. Irland har innført en miljøavgift, slik at forbruket nå er redusert med 90 %. Danmark innførte en avgift på 3 kroner per pose i 1994 og har hatt en stor nedgang i plastforbruket siden da. Portugal har satt seg som mål å redusere bruken med 90 % innen Italia har som eneste land i Europa innført forbud fra januar I USA har 14 lokalsamfunn innført forbud, herunder San Jose og Los Angeles County. Her truer grupper med rettssaker for å oppheve forbudet. Australia vurderer også forbud. Plastavfall gir spesielle utfordringer i utviklingsland. Fungerende infrastruktur for innsamling og behandling av avfall er ofte dårlig hvis det overhodet eksisterer. I den kenyanske hovedstaden Nairobi er det anslått at bare 25 % av avfallet samles inn. Dette gjør det vanskelig å kontrollere skjebnen til uinnsamlet avfall. Spesielt problematisk er det med avfall som ikke brytes ned i miljøet. Plastposer kan føre til hygieniske problemer, og utgjør grunnlaget for klekking av malariainfisert mygg og føre til kvelning død hos husdyr som prøver å spise dem. Kenya har hatt totalforbud mot lette poser fra sommeren Norge vil beholde plastposer Nordmenn bruker èn milliard plastposer i året, hvorav 240 millioner poser er på avveie. Alle plastposer som noensinne er produsert eksisterer ennå, med mindre de er brent opp eller resirkulert. I følge en analyse bestilt av Miljøverndepartementet (MD) gjenbrukes 80 % av landets plastposer som søppelposer. Derfor trenger vi dem, hevder Statens forurensningstilsyn (SFT), som går imot et forbud mot plastposer. Miljøvernminister Erik Solheim lanserte forbudsidéen i 2008, men den er lagt på is. Miljøregnskap er komplisert. Alle kan gjøre seg opp en mening om plastposenes plass. Kan noen komme frem til det motsatte av SFT, hører jeg gjerne på dem, sa Solheim til Aftenposten under en klimakonferanse i India i fjor høst. Forts. neste side En million sjøfugl, marine pattedyr og et ukjent antall andre dyr og fisk kommer til skade eller dør hvert år som følge av marint søppel, i følge WWF. Havet som søppelplass Hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i havene. Denne søppelmengden er en trussel mot alt som lever i der. En million sjøfugl, marine pattedyr og et ukjent antall andre dyr og fisk kommer til skade eller dør hvert år som følge av marint søppel, i følge World Wide Fund for Nature (WWF). Alle havområder er i større eller mindre grad forurenset av søppel. I 1999 ble det såkalte Søppelhavet oppdaget i den nordlige delen av Stillehavet. Søppelhavet er et sammenhengende felt med plast som strekker seg over ca. 150 mil. Søppelet er samlet opp av sirkulerende havstrømmer og fyller et område på kvadratkilometer. Til sammenligning har Norge et areal på kvadratkilometer. Lignende mindre søppelhav finnes i nesten alle havområder. Søppel inneholder ofte giftstoffer og er en grobunn for sykdommer. Havsøppel kan derfor spre sykdommer verden rundt, fra havn til havn og tvers over store havstrekninger. Om lag 80 % av søppelet som havner i verdens hav, er søppel som stammer fra landjorden. Mangel på god søppelhåndtering i de store byene er en av grunnene til problemet. I tillegg bidrar manglende kunnskap om følgene av forsøpling til ytterligere forverring av situasjonen. Avfall som havner på gaten eller blir etterlatt på stranda, slik som engangsgriller, flasker, sneiper og plastposer, samles opp i verdenshavene. 75 % av den totale søppelmengden er plast. De resterende 20 % kommer fra skip, oljeinstallasjoner og fiskefartøyer. Det er funnet sprøyter, lightere og tannbørster i magene til døde sjøfugl. Det er funnet hval med magene tilstoppet av plastposer og sel med åpne sår fordi de har slitt seg fra gamle fiskeredskaper som er kastet over bord. Fugler, sjøpattedyr, skilpadder og fisk dør hvert år som følge av plastmateriale i havet, enten fordi de hekter seg fast i det eller fordi de spiser det. Også i våre farvann er marint søppel et alvorlig problem tonn marint avfall blir dumpet i Nordsjøen hvert år. Av dette avfallet vil 70 % synke til bunnen, 15 % vil flyte i overflaten og 15 % blir skylt på land, skriver WWF på sine nettsider. Kartleggingen av hvor søppelproblemet oppstår og befinner seg er ikke tilstrekkelig i norske havområder. WWF mener at en kartlegging av opphavet til det marine søppelet i norske havområder må iverksettes og kontinuerlig overvåkning av problemet må initieres. SIDE 10 I BYGDEKVINNER 02/ /2011 BYGDEKVINNER I SIDE 11

7 miljø: Søppel på avveie l Tekst: Sigrun Farstad Gregori Fremtiden i våre hender skjønner ikke hvorfor Solheim ikke foreslår en avgift istedenfor et forbud. Kildesorteringen gjør at behovet for butikkposer har gått drastisk ned. Det bør miljøvernministeren huske på. I tillegg må han vite at det skjer mye med plastposer andre steder i verden, og at vi kan lære av dem, sier leder i Fremtiden i våre hender Arild Hermstad i et intervju med Aftenposten. Miljøverndepartementet mener at Norge kan ha en mer avslappet holdning til plastposer enn andre land: Vi bruker ikke så tynne og farlige poser som resten av verden. Og posene vi bruker er nedbrytbare i større grad. De blir også resirkulert og gjenbrukt. Resirkulerbare poser Papirposer er ikke løsningen på plastposeproblemet, da studier viser at det nesten er like skadelig for miljøet som plastikk. Bestemors handlenett er in igjen Problemet kan løses ved hjelp av to alternativer. Det første er biologiske, resirkulerbare poser som bare råtner bort dersom de havner i naturen. Det andre er rett og slett å finne frem bestemors gamle handlenett. Dette handlenettet tar vi så med oss hver gang vi skal i butikken. Det varer i 20 år, og det er starten på en motkultur til dagens ignorante bruk-og-kast-mentalitet. Kilder: Den vestlige verden kaster enorme matmengder hvert år. Storbritannia, USA og Europa har nesten dobbelt så mye mat som trengs for å dekke næringsbehovet i befolkningen. Inntil halvparten av maten kastes på veien fra produksjonssted og til den når matbordet, har briten Tristram Stuart dokumentert i boken Waste: Uncovering the Global Food Scandal. Stuart mener at USAs matavfall alene, på 40 millioner tonn i året, hadde vært nok til å mette verdens én milliard mennesker Tristram Stuart har satt søkelys på skandalen om vestens søppelberg av spsielig mat. Foto: Martin Bowman Verdens voksende søppelberg av spiselig mat som lider av alvorlig underernæring. Sannheten er at ti prosent av klimagassutslipp i den rike delen av verden stammer fra dyrking av mat som aldri blir spist. Kunstig vanning for å dyrke mat som kastes, vil være nok til å dekke husholdningsbehovet på 200 liter per dag for ni milliarder mennesker. For å dyrke kjøtt- og melkeprodukter som kastes i britiske og amerikanske husholdninger, butikker og restauranter, trengs det kvadratkilometer landbruksjord (en fjededel av Norges samlede landareal). Dette er sju ganger mer enn den årlige nedhuggingen av regnskog i Brasil, der store deler av hogsten skyldes rydding av landområder for eksportrettet kveg og soyaproduksjon. For å illustrere den skandaløse matkastingen var Stuart initiativtaker til en gigantisk gratislunsj på Trafalgar Square Feeding the 5000, hvor han og samarbeidspartnere serverte londonere mat basert på ingredienser som ellers ville ha blitt kastet. Stuarts innsats har ført til at han nå har blitt tildelt Sofieprisen 2011 for sitt arbeid. Sofieprisen er en internasjonal pris for miljø og bærekraftig opprettet i 1997 av forfatteren Jostein Gaarder og hans kone Siri Dannevig. Prisen er på dollar. I følge Østfoldforskning kaster hver nordmann mer enn en kilo mat hver uke. På årsbasis utgjør det totalt over tonn spiselig føde. Hva kan du gjøre? Kast ikke mat Det vil ikke koste deg noe, du vil faktisk spare penger ved å være litt mer bevisst. Ikke kjøp inn for mye mat! Spis opp maten. Frys rester og spis dem senere. Se etter miljømerkede produkter når du handler Kjøp produkter med miljømerker som viser at produktene er miljøvennlige/ organiske. Dette gjelder også FSC-merket tømmervarer og MSC-merket fiskevarer. Spør alltid etter energi-/ miljømerking på elektriske apparater Velg A-energimerkede produkter (hvitevarer, lyskilder og klimaanlegg merkes med opplysninger om hvor lavt energiforbruket er). Velg riktig sjømat Artene som er listet opp kommer fra bærekraftige bestander, har lavt energibruk og klimagassutslipp i fangst/oppdrett og inneholder små mengder miljøgifter: Blåskjell, hyse, kamskjell, kongekrabbe, makrell, sei, sild og østers. Lista er ikke uttømmende. Ha WWFs sjømatsguide i lommeboka når du handler. Spis kortreist norskprodusert kjøtt, frukt og grønnsaker Spis gjerne økologisk. Du finner også et godt utvalg av økologiske produkter på Bondens marked som arrangeres i byer over hele landet. Det fins også en del gårdsbutikker hvor du kan kjøpe økologiske produkter. Du kan også kjøpe økologiske produkter i butikken. Jo mindre innpakning jo bedre Unngå unødvendig innpakking. Gavepapir og bånd kan også gjenbrukes. Kjøp lokalproduserte varer Kjøp lokale sesongvarer som ikke har reist verden rundt for å nå ditt middagsbord. Ta med eget handlenett Ved å ta med et eget varenett minsker forbruket av plastposer. Drikk vann fra springen Dersom vannet i springen er trygt å drikke, drikk dette i stedet for transportert vann. Transport av vann til/fra supermarkedet er energikrevende, og vannflaskene bidrar til vårt søppelberg. Kjøp brukt Tenk før du handler trenger jeg dette? Kan jeg vente til loppemarkedssesongen og kjøpe brukt? Resirkuler! Resirkuler eller bruke på nytt. Sjekk hva og hvor du kan resirkulere i ditt nabolag. SIDE 12 I BYGDEKVINNER 02/ /2011 BYGDEKVINNER I SIDE 13

8 Moderne mat l Tekst: Brita Brekke Morsom verving og god medlemspleie Norges Bydgekvinnelag verdsetter vervearbeidet høyt og vet at det kan ligge mye arbeid bak et medlem. Derfor har vi høye pengepremier og høy kvalitet på vervegavene. Jo sterkere farge det er på godterier, desto større grunn til å holde seg unna! Beste lag med størst prosentvis økning og beste lag med flest nye medlemmer vinner 5000 kroner. moderne Utfordringer mat med Det kommer stadig flere produkter i butikkhyllene. Vi kan kjøpe alt fra kjøttkaker og poteter til pizza og boller i praktiske ferdige pakker som bare kan varmes opp når vi kommer hjem. Vil du ha pannekaker til middag kan du velge om du vil kjøpe ferdigstekte pannekaker, ferdig pannekakerøre eller en pose tørr melblanding som kun skal tilsettes vann. Det er praktisk og det går fort, men er det bra for oss? Og er det bra for miljøet? Lang reise fra jord til bord Mye av maten vi spiser har vært gjennom mange ledd før den havner på bordet. Mat som er bearbeidet har sluppet ut store mengder klimagasser på veien. I følge svenske Livsmedelverket slipper en pose potetgull ut 20 ganger mer klimagasser enn en kilo rå poteter. Kjøtt er verst i matklassen når det gjelder klimautslipp, men en pose skumgodteri har faktisk like stort klima-avtrykk som en porsjon flesk. Tilsetningsstoffer Jo enklere maten kan tilberedes på kjøkkenet, desto lenger er innholdsfortegnelsen på emballasjen. Hva tilsettes egentlig maten vår på veien fra jord til bord? Samtidig som det kommer flere og flere prosesserte produkter på markedet har det blitt mer oppmerksomhet rundt disse kryptiske ordene i innholdsfortegnelsene. Det er et vanskelig landskap å orientere seg i som forbruker: Bak E-stoff kodene skjuler det seg alt fra naturlig fargestoffer fra gulrot, til kjemisk fremsilte fargestoffer. Er all mat i Norge trygg å spise? Alle tilsetningsstoffer i Norge er godkjent av myndighetene, og skal være trygge for helse og miljø. Allikevel regnes gjerne tilsetningsstoffer som ufarlige inntil det motsatte er bevist. Flere tilsetningsstoffer blir trukket tilbake etter en tid på markedet, eller reglene for maksimal mengde per produkt blir senket. Selv stoffer som finnes naturlig i planter kan påvirke helsa vår hvis vi får i oss for mye av det, sier Trine Husøy fra Folkehelseinstituttet til Dagbladet, og viser til Benzosyre som er påvist å ha innvirkning på barns vekst. Benzosyre finnes naturlig i tyttebær og brukes som konserveringsmiddel i blant annet Cola. Hvordan kan jeg unngå tilsetningsstoffer? Når man forsker på helseeffektene av tilsetningsstoffer blir det gjerne testet på voksne. En hovedregel bør være å forsøke å begrense mengden tilsetningsstoffer til barn som vokser fordi de er mer utsatt for negative helseeffekter. I en jungel av godteri og ferdigmat kan det virke komplisert å legge gode produkter i handlekurven. Men dersom du ønsker å minske mengden du får i deg av tilsetningsstoffer er løsningen relativt enkel: Lag mest mulig mat fra bunnen så vet du hva du får i deg! Gratulerer, 320 nye er medlemmer er registrert inn i Norges Bygdekvinnelag i år. Takk for den gode verveinnsatsen! Noen lag lyktes svært godt med ringeaksjonen vi hadde i fjor. De fikk mange nye medlemmer på noen få kveldstimer. Og den spesielle erfaringen var at mange ble glade for å bli spurt og de som ringte fikk seg en hyggelig opplevelse. Vi gjentar gjerne denne metoden å verve nye medlemmer eller verve tilbake tidligere medlemmer. Oppskriften var å lage ringegrupper, med minst to personer i hvert lag og å lage ringelister med navn og telefonnummer på naboer, venninner og venninners venninner. Bruk medlemsfordelene som står i vervebrosjyren spinning eller spinning. Jeg kan nevne at vi faktisk har fått nye medlemmer i Bygdekvinnelaget via bilselgerfirmaer, det skyldes den gode avtalen Norges Bygdekvinnelag fikk med Agrol. Tilgangen til Agricard-classic personkort er en avtal som gir medlemmer over 30 ulike rabattavtaler. Bl.a. innenfor bil, bensin, bildekk, telefoni, IT, byggevarer og briller. Ellers er det svært viktig å nevne Hjelpefondet og den juridiske hjelpetelefonen. En ypperlig anledning til nyrekruttering er sammen med prosjektet, Bygdekvinnelaget åpner bygda. Det oppfordrer oss til å bli rausere, åpnere og mer inkluderende, overfor tilflyttere fra inn- og utland. Medlemspleie må ikke må undervurderes. Det er viktig å ta vare på de medlemmene vi har. Alle skal trives og føle at de har utbytte av fellesskapet Bygdekvinnelaget gir. Hvis du merker at noen mister interessen kan du sikkert gjøre noe for å vekke den igjen. Ingen må føle skyldfølelse over å utsette et gjøremål eller ved å utebli på en aktivitet eller to. De stiller opp igjen seinere hvis vi bare viser oss rause. Ha noen eksemplarer av vervebrosjyra Spinning eller spinning laglig til på kjøkkenbenken, i veska og i bilen til ei hver tid, gjør at du alltid skodd for å snappe flere jenter med i fellesskapet. Lykke til! Marie Aaslie Beste verver får en reisesjekk innenlands til en verdi av 5000 kroner. Se flere vervepremier på nettsiden til Norges Bygdekvinnelag. Se mer av vervepremieutvalget, samt vervebrosjyrer og innmeldingslister på nettsiden: eller kontakt eller på telefon SIDE 14 I BYGDEKVINNER 02/ /2011 BYGDEKVINNER I SIDE 15

9 Bygdekvinnelaget åpner bygda l Tekst: Ingrid Grene Henriksen Bygdekvinnelaget åpner bygda Høstens bygdekvinneeventyr Hva passer vel bedre en sommerdag enn å kombinere Havreåret med prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda og invitere kjente og ukjente på havrevafler? Vafler kan stekes og nytes på torget, på lekeplassen, på tunet, på gater og streder, i stua, på kjøkkenet eller i skog og mark. Målet med prosjektet er at tilflyttere fra inn- og utland skal oppleve at bygdene og folket som bor der er rause, åpne og inkluderende - til felles glede og nytte for både fastboende og nye innbyggere. Og til høsten drar vi sammen på seminar! Alle i Bygdekvinnelaget kan være drivkrefter for å skape rausere, åpnere og mer inkluderende bygder. Kom kvinnesterke fra laget og bygda! I forbindelse med prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda arrangeres seminaret Med hjartet på rette staden i nord og sør! Målet er å gi deltakerne stolthet og verktøy å ta med hjem til videre innsats i laget og bygda slik at mange gode krefter i bygda blir med i prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda. På seminar i Bodø og Kristiansand blir det muligheter til å få påfyll til videre arbeid i laget og bygda. Laget kan investere i medlemmer som ønsker å skape mer og nytt liv i laget. Seminaret er selvfølgelig åpent for både medlemmer og ikke-medlemmer så gjør det kjent for alle kvinner i bygda. Det kan jo gjøres samtidig med at du serverer havrevafler! Vær rask her kan det bli ventelister! Vi håper deltakelse på seminaret ble satt på høstplanen i laget etter at første varsel stod i Bygdekvinner nr.1. Noen av ingrediensene i programmet er fellesskap og erfaringsdeling med andre kvinner, faglige kunnskaper om aktuelle temaer som bolyst, flytting og kon- takt med/bruk av media, inspirasjon, stolthet, glede, humor - og kanskje litt galskap? Alle vil få delta på alt, så her skal ingen gå glipp av noe! Programmet er under utarbeidelse og vil bli lagt ut på Bygdekvinnelagets nettsider og sendt til dem som melder seg på. I nord og sør Det inviteres til seminar i Bodø september og i Kristiansand september. I Bodø starter vi lørdag ca. kl med avslutning søndag ca. kl.14. (Dette seminaret var opprinnelig planlagt til Trondheim.) I Kristiansand er det start og avslutning ca. kl Vi starter og avslutter seminara med lunsj. Deltakerne betaler reise og opphold som inkluderer alle måltider og overnatting. Bygdekvinnelaget står for selve seminarkostnadene. Den enkelte må organisere reise til/fra kursstedet. Ta kontakt med Ingrid, tlf for å få informasjon om tilbud fra SAS og Widerøe om muligheter for rabatterte priser. Påmeldingsskjema med mer informasjon finner du på s. 36. Som ringer i vann Mye har allerede skjedd siden starten på prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda, og mye skal skje framover. Delegatene på fylkesårsmøta har fått informasjon om prosjektet, og fylkeslederne ble enda bedre kjent med det på fylkesledersamlinga i april. Fylkesstyrene har satt prosjektet på sine årsplaner, og vi vet at noen lokallag allerede har satt i gang aktiviteter for å bidra til rausere, åpnere og mer inkluderende bygder. Det skal ofte så lite til for at en utenforstående skal oppleve at aktivitetene er rause, åpne og inkluderende og gi lyst til å bli med videre. Hvordan gjøres møter og aktiviteter kjent? Hva står det i annonsen? Er det medlemsmøte eller åpent møte? Blir aktiviteten lagt til et offentlig sted eller i et privathus? Er det oppgitt et navn og telefonnummer en kan kontakte om en er ny og ukjent og gjerne vil delta? Har dere inviter-med-en-ukjentkampanje i laget? Blir alle ønska velkommen med et håndtrykk? Blir nye invitert til å sitte sammen med noen ved bordet? Idéheftet Sareptas krukke Lederen i lokallaget fikk i april tilsendt idéheftet om prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda. Heftet er tenkt som ei Sareptas krukke der enkeltmedlemmer og lokalstyrer kan finne forslag til hva som kan gjøres for å få med alle, eller i alle fall mange, i bygda for å legge til rette for at nye og gamle i bygda kan møtes og bli kjent. Her kan det hentes idéer til å invitere, inspirere og inkludere. Og det er fullt mulig også å fylle krukka med egne idéer slik at det blir mange flotte innspill å dele med andre. Målet er at lokallaga skal få inspirasjon og verktøy til å skape rausere, åpnere og mer inkluderende bygder slik det faller naturlig å gjøre det der en bor. Tanken er at det skal gjennomføres en idédugnad i lokallaget før en inviterer til et samarbeidsmøte. Da kan en invitere innbyggere, tilflyttere, politikere, presse og representanter fra lag og foreninger, næringslivet og handelsstanden. På dette møtet utveksles idéer om og planlegges et felles arrangement for nye og gamle i bygda. Da er det bare fantasien som setter grenser for hva som kan skje! Hvordan kan vi gjøre noe sammen? Medlemmene i Bygdekvinnelaget skal være drivkrafta i prosjektet og få med seg hele bygda for å skape en velkommenhit-holdning som gjør at tilflyttere fra inn- og utland blir tatt godt i mot slik at de vil trives i og bli boende i bygda. Til høsten blir det sendt ut et studieopplegg som setter fokus på hvordan en sammen kan bidra til at det blir slik. Målet er å inspirere deltakerne til å tenke sammen og legge planer for hvordan en kan arrangere inkluderende aktiviteter der gamle og nye i bygda kan treffes og bli kjent med hverandre. Sett studieringen på høstplanen og inviter mange til å bli med. Deltakerne i studieopplegget vil bl.a. få kunnskaper om prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda og gjennom samtaler kan en dele tanker og erfaringer om å flytte fra og til ei bygd. Ønsker alle en god og åpen sommer! Grip mulighetene som byr seg til å fortelle om prosjektet og til å bli kjent med en som til da var ukjent. Prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda er en del av Bygdekvinnelagets arbeidsplan for Gjennom prosjektet bygges det videre på det verdifulle arbeidet som enkeltmedlemmer, lokallag og organisasjonen har stått for gjennom mange års aktivitet. Prosjektet er støtta av Bolystmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet. Les mer og last ned materiell fra bygdekvinnelaget-apner-bygda-0 SIDE 16 I BYGDEKVINNER 02/ /2011 BYGDEKVINNER I SIDE 17

10 Liv i laga Liv i laga Byfest i Moelv Ringsaker fikk to nye byer i fjor vår; Moelv og Brumunddal. De fire bygdekvinnelagene i Nordre Ringsaker Fagernes, Åsmarka, Ringsaker og Brøttum samarbeidet om å lage kulturcafè under feiringen i Moelv. Planleggingen startet tidlig på vinteren. Arbeidsoppgavene ble fordelt mellom lagene. Åsmarka stekte kjøttkaker, Fagernes bakte småkaker, noen møttes og lagde blomsterdekorasjoner, mens andre laget rabarbradrikke og paier, eller hadde ansvaret for alt det praktiske. Alle lagene leverte bøttevis med blomster! Nydelige kuler med markblomster pyntet teltet innvendig. Renate Fjeld fra Åsmarka stod Liv i laga Bidrag til Liv i laga blir mottatt med glede. Teksten må sendes elektronisk og bildene må være høyoppløste (1MB). Frist for innsending til neste nummer av Bygdekvinner er 10. august. Send til sigrun.farstad. SIDE 18 I BYGDEKVINNER 02/2011 vakt i åpningen, da det ble servert småkaker, portvin, Irish coffee, øl og vin. Brøttum bygdeungdomslag vartet opp med sving. For å skape stemning i teltet opptrådte diverse aktører med sang og piano. Arne Løvstad tok fram fiolinen og Grethe Slotnes spilte trekkspill. Etter som regnet silte ned ønsket flere av dem som skulle opptre på utescenen å komme inn i varmen. Noe som også skapte mye liv i teltet. Alle var enig om at dette var et meget positiv samarbeidsprosjekt. Noen kroner i kassa ble det også på de fire lagene. Eva Nirbhi Willix Middelalderdager Ramnes Bygdekvinnelag i Vestfold var med på dugnad når Re Middelalderdager ble arrangert for fjerde gang. I år hadde vi også sydd oss tidsriktige middelalderdrakter som vi fikk veldig mye skryt av. Det er kommunen som arrangerer dette som en markering av slagene på Re, og i år har de faktisk også funnet det ene slagstedet, fra år 1163! Bygdekvinnelaget er ansvarlige for en bod med mat og mjød som gir barn og voksne informasjon og mulighet til å steke surdeigsbrød på bål, smake byggrøt og ikke minst mjød. Dette kan man trygt si passer inn i konseptet trivselsbygda og alle vi som er med storkoser oss, det samme ser det ut til at publikum gjør! May Britt Reistad Kvelde Bygdekvinnelag driver ikke bare med mat. I en årrekke har vi hatt svømming for damer hver fredag, i samarbeid med Kvelde Sanitetsforening og Melø Sanitetsforening. Nytt av året er at vi har startet opp med trimgruppe for damer. Vi kaller det Trim for damer etter musikk. Vi merker at vi blir glade og får mer energi av det. Det prøver vi å kanalisere til positive aktiviteter. Da det er stor aktivitet i Kveldehallen som er vår naturlige arena, så fant vi ut at vi skulle legge dette til Hvarneshallen som er i nabobygda. Vi mener at dette er en vinn-vinn situasjon, for da har vi invitert Hvarnes Bygdekvinnelag til å komme på trimmen og ellers alle fra bygda som ønsker å bevege seg litt. Etter 4 ganger har vi nå vel 20 damer som finner veien til Hvarnes hver onsdag. Kjersti Høydalsmo Trimgruppe i Vestfold Vellykket matskole i Kvelde Kvelde Bygdekvinnelag er et veldig aktivt lag i Kvelde nord for Larvik. I vinterferien samarbeidet vi med prosjektlederen for Sunn Matglede i Vestfold, Renate B. Linhovd og Andrea Landsverk fra 4H, og arrangerte matskole for barn over to dager. 29 barn var påmeldt, flere stod på venteliste for å få blitt med. Hele sju damer fra Bygdekvinnelaget deltok, så her er det mange ildsjeler. Mottoet var sunn og god kortreist/lokal mat. Melet var gitt fra Kvelde Mølle, mølla i nærområdet vårt, og eplene fra hagen til lokallagsleder i Kvelde, Anne Næss. Første dag ble det laget hjemmelagde hamburgere, grove hamburgerbrød, terte med blant annet eplemos som de kokte selv. Andre kursdag ble det laget havregrøt til frokost, grønnsaksuppe m/grove havrerundstykker til lunsj, samt at det ble bakt og stekt lefser og lomper på takke. Bygdekvinnelagets ekspert Jorun Kaupang bidro med å lære bort denne kunsten. Kjersti Høydalsmo, Foto: Andra Landsverk Datakurs i Brandval I går kom første kurskveld i gang i data på Brandval skole for bygdekvinner. En av kursdeltakerne, som fungerer som Studieleder, fikk ansvaret for å få til et kurs i enkel bruk av PC. Som leder i laget har jeg ivret veldig om hvor viktig det er å lære seg data. I dag har nesten alle familier har en PC, da er det lurt å sette seg inn i dette fantastiske hjelpemidlet. Dette har kommet for å bli. Ingen var helt grønne, men allikevel følte mange at det var vanskelig å få gjort noe på egenhånd. PCen ble ikke brukt. Jeg var til stede en liten stund mens undervisningen pågikk, og det kom tydelig frem at det var en pedagog som instruerte. Han instruerte elementært og fornuftig. Kaffen og kringla sto klar, for noen småpauser er viktig å ta. Damene koste seg og gleder seg til neste kurskveld. Rønnaug Børresen Essbærliv i Østfold Heen Bygdekvinnelag er et av fem Bygdekvinnelag i Eidsberg i Østfold og vi teller 28 medlemmer. Noen av oss har stor interesse for stedegne ord og uttrykk som er i ferd med å gå i glemmeboka. Vi ville lage ei ordliste for å bevare det som er spesielt for vår sørvestre del tå Essbær-bøgda. Vår gode hjelper for å sette dette i system, ble den pensjonerte norsklærer og leder for Indre Østfold Mållag, Eldbjørg Skaug. Møtene ga oss fascinerende husker du stemning. Alle hadde historier og minner å fortelle. Og ved å bruke ordene kunne vi nå en større leserkrets enn bare med ei tørr ordliste. Så etter to år ble dette et hefte med både kulturhistorie, språkhistorie og lokalhistorie, bare på grunn av dialektorda våre! Heftet er trykket i 700 eks. 500 ble revet vekk før jul og er tilsalgs i bygdas 3 bokhandlere. Samt hos Heen Bygdekvinnelag v/ann Margaret Herstad (tlf og e-post Pris kr porto. Ann-Margaret Herstad Foran fra venstre: Anette Tokerud, Liv Stadshaug, Eldbjørg Skaug og Karin Kirkeby. Bak fra venstre: Thorild Hatlelid, Kari Tokerud, Else Kleven og Ann- Margaret Herstad. 02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 19

11 Liv i laga Tekst: Sigrun Farstad Gregori l Landlige reisemål i Norge Mat med bygg: Tradisjon og nåtid Torpa Bygdekvinnelag har gjennom mange år engasjert seg i arbeidet med å ta vare på tradisjonene med bruk av bygg i kostholdet. I årene fra 1998 og framover har bygdekvinnelaget laget tre ulike hefter der tradisjonsmat er nedskrevet. Dette var ikke nok. Vi oppdaget også at i den rikholdige litteraturen som er utgitt om mat er det lite som forteller om bygget som matemne. Vi vil forsøke å avhjelpe denne mangelen. Samarbeidet med Stiftelsen Grønvold Sag og Mølle, der bygdekvinnelaget gjennom mange år har hatt ansvar for tilbudet av mat på den årlige Grønvolddagen, viste oss at det Pause under seminaret på Vestre Renskaug gård Lier Bygdekvinnelag var medarrangør da Kjernehuset inspirasjonssenter for fred, miljø og utvikling, inviterte til seminar om alternativ økonomi i fjor. Helena Norberg-Hodge, vinner av den såkalte Alternative Nobelprisen var foredragholder og hun viste filmen The Economics of Happiness ( trivselsøkonomi ). Foredragsholderen konsentrerte seg om globaliseringens åtte farer, og ga en spennende innføring i fordelene med nyskapende lokal utvikling. Hun var opptatt av at publikum skulle påvirke var et stort behov for å gi ut oppskrifter og informasjon om mat av bygg. Den tradisjonsrike mølla i Grønvold kunne lage de produktene som trengtes til å lage denne maten. I boken forteller vi om byggkornets historie og om hvordan dette matemnet kan tilpasses vår hverdag i Bygdekvinnelagets medlemmer har samlet inn oppskrifter. Har prøvet ut, kokket og smakt for å få gode resultater. Andre har også bidratt. Mange har møtt opp på våre smakedager der mat er blitt presentert og gamle og nye arbeidsmetoder er blitt diskutert. Boka ble trykket i et opplag på 1000, på vårt lokale trykkeri, Land Trykkeri, Dokka. Den selges i bokhandlene på Dokka, Gjøvik og Lillehammer foruten i våre lokale dagligvarebutikker. Boka selges for kr Kari Nordal Trivselsøkonomi satt på dagsorden i Lier politikere til å tenke ut fra andre prinsipper enn økonomisk vekst. - Mediene melder jo om krise på krise og at jorden forfaller, og da må politikerne komme på banen og tilrettelegge for at hver enkelt av oss kan gjøre gode miljøvalg, sa Kari-Anne og Torgrim Halten, som var av de 50 frammøtte. Norberg-Hodge har jobbet med å analysere hvilken påvirkning den globale økonomien har på kultur og landbruk verden over i flere år, og er pionér innenfor lokal økonomi bevegelsen. - Det er faktisk lettere å løse mange av problemene i verden enn det de fleste tror, men da må vi først se hvordan krisene og løsningene henger sammen, sa Norberg-Hodge. - Jeg tror på lokalisering i stedet for globalisering, og jeg mener at mindre enheter og større mangfold er bedre både for miljøet og verdensøkonomien, ikke minst for trivselen til arbeiderne. Store selskaper utnytter i større grad både arbeiderne, jorda og miljøet i sin grådighet etter profitt. Selv innenfor industrien er ikke større enheter alltid best. Small is beautiful har en del av verdens ledere begynt å forstå etter finanskrisen, forklarte hun. Redigert tekst (av Berit Dahl Soltvedt og Benedikte Hjellum Håkonsen) Vingelsgaard Gjestegiveri Vingelsgaard Gjestgiveri I majestetiske omgivelser i Vingelen nasjonalparklandsby i Nord-Østerdalen, ligger Vingelsgaard Gjesgiveri. Bygda er av Norges best bevarte bygningsmiljø og Vingelsgaard kan skilte med 500 år gamle historiske røtter. Ungfolket på gården gjør ikke skam på gårdens ærverdige historie: Et godt vedlikeholdt hovedhus, en nyrenovert låve og et flott gårdstun er en vakker ramme når vi ankommer. Vi blir godt tatt imot. Vi blir servert nydelig lammestek (egenprodusert) og får hyggelig oppvarting av husfrue Ingrid Vingelsgaard. Husbond Arnstein Enget er kokk. De to har satset på å videreføre gårdens historie og har hatt mye å henge fingrende i siden de tok over gården for åtte år siden. De har utvidet gårdsferievirksomheten og har rukket å få tre flotte barn. Jobbene som lærer og organist er sagt opp. Nå er det sauer og gårdsgjester som står for familiens inntekstgrunnlag. Vingelen ligger 40 km fra Røros og når vi er på besøk er det den årlige Rørosmartnaden (februar). På Vingelsgaard er det god stemning, flere av gjestene er tilreisende i forbindelse med den. Astrid og Sigmund Isaksen fra Sauherad er på Vingelsgaard for første gang, men absolutt ikke for siste gang, sier de entusiastisk. Vi føler oss velkomne her. Bygningene er vakre, vertskapet er hyggelig, maten god, i tillegg er det mange trivelige gjester, så da kan man vel ikke forlange noe mer, mener paret fra Telemark. De skal hjem å anbefale Vingelsgaard Gjestegiveri til andre. En annen begeistret gjest er Alf Rasmussen fra Piteå i Sverige. Han selger grillhytter på Rørosmartnaden for Lappland House. Tilfeldigheter gjorde at han havnet i Vingelen. Han er så begeistret for stedet at han allerede har planlagt å komme tilbake til sommeren med kona og et vennepar. Jeg er overveldet over god service, god mat og alle hyggelige mennesker, sier han. Han setter pris på at de serverer økologisk mat. Vingelsgaards spesialitet er lam fra gården. Vertsskapet er opptatt av at maten de serverer skal være basert på egne og lokale råvarer. Priser og mer informasjon finner du på: Foto: Esten A. Borgos Foto: Sigrun Farstad Gregori SIDE 20 I BYGDEKVINNER 02/ /2011 BYGDEKVINNER I SIDE 21

12 Matkultur l Tekst: Torunn Solberg Bjørge, foto: Kathrine Kleveland Matkultur PUNSJ I 2dl bringebærsaft (helst hjemmelaget) 3 dl eplejuice 2 dl ingefærøl saft av 1 sitron evt. Gin el Madeira hvis du vil ha i litt sterkere saker. Gode sommerdrikker fra Vestfold PUNSJ II 2 dl ripssaft 4 dl Farris el Farris+ hvitvin 2 dl grapesoda 2 dl eplejuice evt.vodka el.gin Samme fremgangsmåte som punsj I. Slik gjør du: Bland alt i høye glass, tilsett lime-/sitronbåter/sitronmelisse. Gjerne frosne bær som isbit eller vanlig isbit rett før servering. Det er ikke lenger en husmorplikt å safte bær, legge vin eller gjøre nytte av all melk. Det å bruke råvarer fra naturen og selv lage noe som smaker godt er en morsom hobby. Vi har i Vestfold laget boken Godt Drikke, hvor vi kommer med tips til sommerlige drikker av frukt, bær og spennende varianter med melk. Du kan lage dine egne varianter med de smaker du liker best. Lykke til! Rabarbra vokser raskt og overalt i hele Vestfold. Den er ferdigvokst tidlig på sommeren og gir en god forsmak på frukt og bær vi har i vente utover høsten. Vi har sikkert som barn tatt en stilk rabarbra for å dyppe den i sukker. Det er litt surt, men det er sommer. Rabarbra suppe- og grøt er sommerlige desserter for mange, men ei ung bondejente fra Vestfold ga oss andre tips. Rabarbradrikk er lett å lage og er uunnværlig på varme sommerdager. - Uten denne syrlige og friske sommerdrikken, går det trått å male husveggen eller jevne silo hjemme på gården, sier Helga Lassen Bue på Dal gård i Re. RABARBRADRIKK Oppskriften fant hun i en av mammas kokebøker fra videregående skole. 1 kg rabarbra 4 l vann 250 g. sukker 1 sitron eller sitronsyre etter smak Slik gjør du: Bruk sprø stilker, ikke skrell. Kutt opp i 5 cm lange biter, legg bitene i en stor kjele. Hell på vann til over rabarbraen(bruk gjerne kokende vann fra vannkoker). Kok dem møre til de begynner å falle fra hverandre. Sil safta gjennom et klede, la det renne godt ned. Hell safta tilbake i kjelen og løs sukkeret opp i den varme safta. Den behøver ikke koke opp igjen hvis du skal fryse den. Hell på passende flasker, 1 liters plastflasker passer godt. Smoothies er friskt og godt, lag det på friske eller frosne bær sammen med yoghurt eller andre melkeprodukter. Jordbær er sommerens bær nummer en og grunnlag for mye godt. DRIKKEDESSERT MED JORDBÆR 2 dl bær, friske eller frosne 2 dl vaniljesaus Smak til med melis Slik gjør du: Alt blandes i hurtigmixer/blender. Pynt med bær, sitronmelisse, evt.isbiter hvis du bruker friske bær. Server straks. Du kan også bruke blåbær, eventuelt.biola/ drikkeyoghurt/vaniljeis. BÆR-SLUSH 1 gult eple 10 store jordbær/bringebær isterninger Slik gjør du: Alt kjøres i blender og serveres straks. Erstatter du røde bær med blåbær/ bjørnebær får du er annen flott farge. Smak da til med litt melis. Ønsker du å gi gjester en sjelden smaksopplevelse i sommervarmen, skal du servere hylleblomstdrikk. Hyllen blomstrer i juni, så tidlig som rabarbraen og gir god smak. Hylleblomstdrikk 50 hylleblomster 2 kg sukker 2 l kokende vann 2 sitroner i skiver 1 lime el.bunt sitronmelisse 50 g. vinsyre Slik gjør du: Plukk blomstene fra treet, skyll, klipp bort grove stilker. Kok opp vann, bland i sukker og vinsyre, det gir holdbarhet. Legg blomster og sitron lagvis, hell over sukkervannet. La dette stå i 5 døgn, sil safta og hell på flasker. Den holder seg ca. 14 dager i kjøleskap, men egner seg godt til frysing. Punsj har vært servert langt tilbake til finere middager i Vestfold, og her kan du bruke det du liker best, med appelsiner, sitroner, bringebærsaft eller med jordbær, rognebær eller stikkelsbær. SIDE 22 I BYGDEKVINNER 02/ /2011 BYGDEKVINNER I SIDE 23

13 Gjenvinning av en kilo plast sparer to kilo olje. Da sier det seg selv at det er viktig å kildesortere emballasje som har inneholdt farlige stoffer. Ved å kildesortere er du med på å ta ansvar for miljøet, og bedriften din viser samfunnsansvar. Tekst: Kirsten Inga Kamrud l Kvinneliv Thomas Stange Voksø, Felleskjøpet Å leva med kvinner KILDESORTÉR TOM OG DRYPPTØRR EMBALLASJE SOM HAR INNEHOLDT FARLIGE STOFFER* * Les mer på Eg er kvinne. Litt gamal, rett nok, men altså kvinne. Vi kjenner uttrykket: Kvinne er kvinne verst. Det skal endrast til: Kvinne er kvinne best! Den fyrste varianten har mange følt på kroppen er eg redd. Om du lykkast i altfor stor grad, kan det bli vanskeleg å svelge for enkelte medbygdekvinner og dei set i gang arbeidet med å finne feil på deg, jekke deg ned og spreie ordet. Slik skal det ikkje vera lenger. Vi skal øve oss på og ha som mål å heie på og spela kvarandre gode. Eit kvinneliv famnar om så mykje, du har mange roller å fylle. Du skal vera dotter, syster, kjæreste, kone, mor, svigermor, bestemor, bygdekvinne, samfunnsaktør, arbeidstakar... Og som kvinne skal du alltid vera velukka, sjølvsagt, i alt du gjer. Det er mange kvinner som til slutt endar opp med diagnosen «dyktig» og det kan vera ein lei virus å bli kvitt. Dei fyrste symptoma er dårleg søvn, overdreven innsats på jobben, gråteanfall og sinne, stiv nakke og klump i magen. Om du trur at du må vera verdens beste mor, lik ein modell i det ytre, topp karrierekvinne, lukkeleg ektefelle og sjølvsagt kretsmester i heimelaga mat og bunadsying, då må du tenke deg om. Ingen er slik, sjølv om dei fortel om det på Facebook. Du veit slike som skriv: Tok ein joggetur medan brøddeigen heva. Og snart skal min elskede og eg ha hyggeleg kveldskos... Blæh, det stemmer ikkje. Ho traska til postkassa medan dei frosne ferdigbollane tina. Og den elskede ligg på sofaen og ser fotball. Ikkje la deg lure av andre sine glansbilete. Kvinner har mange omsorgsroller, men kanskje kan noko av det overlatast til andre? Alt treng ikkje å kvile på skuldrane dine. Om det ikkje er fordi du likar å ha denne byrden, då... Slik at du kan sutre litt over alt du har å gjera. Folk har det endå travlare enn før, så ingen har tid til dugnad eller verv i frivilleg arbeid. Kvifor det? Når vi har vaskemaskin, oppvaskmaskin, mikro, kjøkenmaskin, dampvaskemaskin til golv og glas, støvsugar og hurtigmiksar... Anten er dei dårlege til å disponere tida si eller så meiner dei at syslar som kafebesøk, spinning (ikkje på rokk), oppdatering av Facebook, blogging, twitring, to-tre timar ved fjernsynet og veninnetreff høyrer heime i kvardagen til småbarnsforeldre. Då får dei det absolutt travelt, ja. Alt til si tid, damer. Kvinneliv er forskjellig ut i frå kva generasjon du tilhøyrer. Mor mi levde for andre og arbeidde konstant. Eg har hatt dobbeltarbeid med barn og jobb og var til slutt for flink. Så det slutta eg med. Å vera for flink, altså. Dotter mi er god til mykje, blant anna ordne livet sitt etter eigne ynskje. Ein gong i mellom lurer eg på om den generasjonen kanskje blir for sjølvsentrerte og opptekne med å tilfredsstille alle krav dei har. Fordi dei fortener det? Kvinner held livet oppe. Kvinner gjev liv. Kvinner lagar liv. Kvinner er livlege og livsglade. Kvinner har livslyst og livsvilje. Kvinner står for levande og levelege bygder. Lev kvinnelivet ditt fullt og heilt. Gjer det beste av det du har. Og ikkje ha vondt samvet. Det er ikkje det livet er til for. Livet er for arbeid og kvile, latter og gråt, sorg og glede, barndom og alderdom, kvardag og fest. Når du er gamal, er det sannsynlegvis ikkje pengane du tente du vil hugse best, men opplevingane du hadde saman med andre menneske. Det er der livet ligg. I møte med andre menneske. I Bygdekvinnelaget møter du mange. Mange, ja faktisk nesten alle, eller samtlege etterkvart, vil deg vel. Kvinne er kvinne best! SIDE 24 I BYGDEKVINNER 02/ /2011 BYGDEKVINNER I SIDE 25

14 Aktuelt gjensidige.no trygg familie Vi er alle opptatt av at våre nærmeste skal ha det trygt og godt Teatergleden kan deles med mange Som medlem av Norsk Bygdekvinnelag får du 20% rabatt på alle Riksteatrets forestillinger. Tar du med deg fem personer, gir vi deg den ene billetten gratis! Riksteatret spiller på 70 kulturhus over hele landet, og er glade for at Norsk Bygdekvinnelag er en av våre faste samarbeidspartnere. Denne høsten skal jeg selv reise på turné igjen. Kanskje vi sees? Ellen Horn, teatersjef Riksteatret høsten 2011: Søknad om momskompensasjon i 2011 Gjeldene for regnskapsåret 2010 Nye regler gjør at flere av Bygdekvinnelagets lokal- og fylkeslag kan søke momskompensasjon i år enn i fjor. Norges Bygdekvinnelag oppfordrer derfor sine lokal- og fylkeslag å søke momskompensasjon for regnskapsåret Søknaden må være Norges Bygdekvinnelag i hende 10.juni Søknadsskjema og mer informasjon finner dere på Lag som ønsker å få skjemaet tilsendt pr. post, bes ta kontakt med administrasjonen på tlf UNDSET Etter utallige oppfordringer er Ellen Horn tilbake på scenen i den kritikerroste forestillingen UNDSET, som så langt er sett av Året er Sigrid Undset kommer hjem fra USA. Norge er i fredsrus, men Sigrid er sliten. Hjemmet hennes er rasert. Det er den store forfatteren også. Nå ser hun tilbake. DICKIE DICK DICKENS Radioteatrets store helt ble kåret til tidenes beste hørespill av Nitimes lyttere. Nå kan du se Dickie Dick Dickens i en humoristisk teaterversjon på en scene nær deg. Gled dere Norge VG (terningkast fem). foto: Jarild/Brakestad Gjennom kurs- og møteopplegget Trygg Familie får du vite mer om trygghet hva kan du gjøre for at du og dine skal ha det trygt? Skadeforebyggende tiltak hvordan unngå at det skjer skader eller ulykker i hjemmet, på arbeidsplassen eller på fritiden. Behovsvurdering hva har du og dine behov for av forsikringsdekninger? Ønsker du å bli med på et slikt opplegg, ta kontakt med ditt lokale Bygdekvinnelag om muligheten. Kurset er fleksibelt og kan legges opp tilpasset ønsker fra ditt Bygdekvinnelag. Vi i gjensidige hjelper dere med opplegg og bidrar på kurset. Bygdekvinnelagets Kvinnestipend 2011 Kva gjer bygder opnare, rausare og meir inkluderande? Kr ,- ventar på unge kvinner mellom 18 og 30 år! Søknadsfrist: 1. juli Norges Bygdekvinnelag ynskjer å inspirere unge kvinner til å ta tak i praktiske og/eller teoretiske oppgåver/prosjekt/metodar som fell inn under føremålet for prosjektet Bygdekvinnelaget opnar bygda og dokumentere og/eller formidle tiltak som gjer bygder opnare, rausare og meir inkluderande for tilflyttarar frå inn- og utland. For meir informasjon: Ta kontakt med Norges Bygdekvinnelag, tlf / e-post: FRITZ MOEN Hva var det som gjorde Fritz Moen til et perfekt offer for en av norgeshistoriens mest omtalte justismord? Riksteatret går bakenfor rettssakene og viser deg mennesket Fritz Moen, som var uønsket av alle. Til og med av sin egen mor, som satte han bort til et barnehjem. KNUTSEN & LUDVIGSEN Ta gjerne med deg et barn fra tre år og se denne fargerike barneteaterforestillingen med alle de beste Knutsen & Ludvigsen-låtene. Vi kan også anbefale Albert Åberg: Barnebokklassikeren på ny turné Pulverheksa og julenissen: Førjulshygge i Pulverskogen The man at the tramstop: Hva er annerledeshet? Les mer, se turnéplan og se videopresentasjoner på Velkommen! 02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 27

15 Leder Anne G. Giertsen Boktipset! Hva Hvordan gjør du forvalter med resten du morsarven? av Hvem snakker du med når du plutselig arver? Søppel Separator Brev Vi hjelper deg å ta de rette valgene Ta vare på det som har affeksjonsverdi, så hjelper vi deg å forvalte resten. Hos oss får du 3,00 % rente fra første krone på sparekontoen, og ulike former for fondssparing hvis du tenker mer langsiktig. Enten du ønsker det helt trygge eller er villig til å ta en viss risiko, kan vi hjelpe deg. Foto: Bjørn H. Stuedal av Thomas Hylland Erikssen, Ashcehoug All menneskelig aktivitet skaper avfall. I Norge kastes det ti ganger så mye som for femti år siden. Dette er Thomas Hylland Eriksens utgangspunkt for boken Søppel. Har du lyst å vite mer om verdens søppelproblematikk etter å ha lest hovedsaken i dette bladet, er boken et godt lesetips. Her kan du lese om både fascinerende og groteske historier, som da Themsen ble så forurenset at det ble umulig å føre debatter i Parlamentet, om livet på en søppeldynge i Venezuela, ekstrem gjenvinning i Colombia, søppelarkeologi i USA og hva som skjedde med innholdet i forfatterens fryseboks da den ble koblet fra strømnettet mens eieren var på ferie. Det er også historier og betraktninger om metaforisk søppel - forsøplede hjerner, menneskelig søppel, informasjonssøppel - og om hvordan avfall på forskjellig vis kan forvandles til ressurser: Den enes søppel, den andres skatt. Thomas Hylland Eriksen skriver poengtert, kjapt, begeistret, intelligent og viltvoksende. (...) Søppel er samtidsrelevant, assosiativ essayistikk på sitt mest fruktbare..., skrev Stian Bromark i Dagsavisen i sin omtale av boken. av Enel Melberg, Samlaget Separator er tittelen på romanen og selvbiografien til Enel Melberg i boka kalt for Epp. Tittelen er hentet fra det første svenske ordet hun lærte seg av en bonde som helte melk i en separator. Ordet som gav henne forståelse av at det fantes flere språk. Hun flyktet som ettåring med familien sin fra Estland til Sverige i Hun vokser opp i Sverige med familien sin, men flytter senere til Norge. Når jeg er utenlands og folk spør hvor jeg kommer fra svarer jeg Norge. I Norge er jeg svensk, i Sverige er jeg ester og i Estland Sverige-ester. Det svenske språket er stemoren min. Det er som et skinn jeg bærer med meg overalt, skriver hun. En alvorlig bok som inneholder mye humor. En bok som kan anbefales, også for en lesering/studiering. Marie Aaslie av Bodil Cappelen og Olav H Hauge, Samlaget I 1970 skrev billedkunstneren Bodil Cappelen (da Strømsted) et brev til dikteren Olav H Hauge etter å ha lest en av bøkene hans. I fire år skriver de til hverandre jevnlig uten å møtes, men i 1975 skiller Cappelen seg fra sin mann og flytter til Hauge på fruktgården hans i Ulvik. De to levde sammen frem til Hauges død i Brev er en samling av korrespondansen mellom de to der vi får innblikk i samtidsaktuelle saker fra Cappelens billedvev og Hauges oversettelser og egen diktning til kvinnefrigjøring, EEC-debatt, frukthøsting, astrologi og samtidslitteratur. En interessesant og fengende bok som anbefales. Brita Brekke Ring eller besøk oss på Landkredittbank.no Enkel å bruke. Lett å snakke med. Sigrun Farstad Gregori SIDE 28 I BYGDEKVINNER 02/ /2011 BYGDEKVINNER I SIDE 29

16 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør l Tekst: Sigrun Farstad Gregori Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør Bygdekvinnelaget er aktiv i samfunnsdebatten Bygdekvinnelaget er en aktør som fokuserer på kvinne- og forbrukerperspektiv i samfunnsutviklingen nasjonalt og internasjonalt. For å ivareta medlemmenes interesser har Bygdekvinnelaget markert seg i flere viktige saker det siste halvåret: Lokalsykehusdebatten, postdirektivet, jordbruksoppgjøret og skolemat. Det har vært pressedekning på alle felt. Styreleder Kathrine Kleveland er gjesteskribent i Nationen, og hun har også deltatt i en fjernsynsdebatt på NRK om norsk kosthold. Her er en kort presentasjon av vårens kampsaker. Du kan lese mer utfyllende artikler om de ulike teamene på Arbeidsutvalget i Norges Bygdekvinnelag klare med postutsendelsen til landets ordførere om postdirektivet. F.v Kathrine Kleveland, Siri Bruem og Siss Ågedal. Posttjenester i Distrikts-Norge i fare Striden om lokalsykehusene Flere medlemmer i Norges Bygdekvinnelag bekymrer seg for lokal-sykehusenes fremtid. Bygdekvinnelaget har videreformidlet følgende til sentrale politikere. Norges Bygdekvinnelag mener vi må kunne bo trygt i hele landet. Vi må ha en trygghet gjennom hele livet fra fødsel til alderdom. Det betyr at vi må beholde fødselstilbud og behandlingstilbud i akuttsituasjoner der folk bor. Dette kan redde liv. Det skal ikke være et risikoprosjekt å bosette seg i Bygde-Norge. En gjennomgang av de fire helseregionene i landet viser at saken om lokalsykehusene er meget kompleks. Mange mener at omstruktureringen av blant annet føde- og akuttilbudene som helseforetakene har planer om, truer eksistensen til flere lokalsykehus. Det er opprettet aksjonsgrupper som kjemper for å bevare lokalsykehus, føde- og akuttavdelinger ved sykehusene i Narvik, Namsos, Levanger, Kongsberg, Lærdal, Notodden, Volda, Nordfjordeid, Molde og Kristiansund. I Norge er vi vant med rimelige og gode posttjenester uansett hvor vi bor. Dette kan endre seg. Regjeringen må i nær fremtid ta stilling til om Norge skal implementere EUs tredje postdirektiv eller benytte reservasjonsretten som ligger i EØS-avtalen. Norges Bygdekvinnelag frykter konsekvensene for Bygde-Norge og har skrevet brev til landets ordfører og oppfordret dem til engasjement i denne viktige saken. EUs tredje postdirektiv, vedtatt i EU 2008, medfører full liberalisering av all brevpost. I dag har Posten Norge enerett på å formidle brevpost under 50 gram. Og enhetsportoen sikrer lik pris i hele landet. Kjernen i liberaliseringen går ut på at brev må prises ut fra faktiske kostnader. Dermed blir brev fra Kirkenes til Voss mange ganger dyrere enn brev fra Oslo til Lillestrøm. Kritikerne er klar i sin tale: Liberalisering av postmarkedet vil ramme folk i distriktene spesielt hardt. Jo mindre sentralt du bor, desto mer kommer du til å betale for posttjenestene og i tillegg få dårligere service og kvalitet. Scenarioet som kritikerne ser for seg er at konkurranse fra utenlandske selskaper som vil skumme fløten i Oslo-området, betyr at Posten må bruke store ressurser for å ta opp konkurransen. Posten må dermed nedprioritere resten av landet. Alternativet til ulike portokostnader er at staten dekker mellomlegget over statsbudsjettet og regningen sendes skattebetalerne. Noe kritikerne heller ikke har sansen for. Det er uklokt å bytte ut et nærmest selvfinansiert system og erstatte det med statlige subsidier. Statens penger bør heller brukes på andre gode formål, sier Odd Christian Øverland, forbundsleder i Postkom, postansattes fagforbund. Gode nyheter for Bygdekvinnelaget er at Arbeiderpartiets landsmøte 2011 vedtok å stemme nei til implementering av postdirektivet. Vi ser på en ytterligere liberalisering av posttjenestene som en trussel. Mange lokalsamfunn risikerer at arbeidsplasser både i Posten og i næringer som yter tjenester til Posten blir borte, noe som igjen kan under- grave annen tjenesteyting. I distriktene er flere kvinner enn menn ansatt i Posten. For Bygdekvinnelaget er kvinnearbeidsplasser svært viktig, og vi håper landets ordførere er enige med oss i at arbeidsplasser i distriktene er viktige, også i et likestillingsperspektiv. Mange steder der butikken, barnehagen, skolen, biblioteket og busstilbudet allerede er sårbare, og dyrere posttjenester kan gå ut over slike institusjoners økonomi, skrev leder i Norges Bygdekvinnelag, Kathrine Kleveland, i brevet som ble sendt alle landets ordførere i mars Les mer: Kommunevalg 2011 Bygdekvinnelaget oppfordrer sine medlemmer til å spørre lokalpolitikerne om hvilke planer de har for å ta godt imot nye som kommer til bygda/kommunen! Og - bruk stemmeretten din! Årsaken til endringsforslagene for fødetilbudene ligger i Helsedirektoratets rapport Et trygt fødetilbud, som viser at det er mer utrygt å føde på fødestuer med gynekolog og på små fødeavdelinger enn på større fødeavdelinger og rene jordmorstyrte fødestuer. Medisinsk utvikling og et synkende antall fødsler, gir for lite trening ved små institusjoner, mener helseforetakene, samt at gynekologer er mangelvare. Både Norsk gynekologisk forening og Jordmorforeningen går inn for sentralisering av fødetilbudet. Men fagfolkenes holdning gjør ikke inntrykk på Folkebevegelsen for lokalsykehusene. Akuttilbudene ved små sykehus er et annet tema som blir debattert i Helse-Norge. På dette området er det ikke enighet mellom hverken helseforetak, fagfolk eller politikere. Helsedepartementet vil at lokalsykehusene skal rette seg mer inn mot kroniske lidelser og eldre pasienter, og at man derfor kan sentralisere akuttfunksjonene. Mens legeforeningen mener at løsningen er å lage en gjennomarbeidet nasjonal sykehusplan med minimumskrav til innholdet i lokalsykehus og hvor de skal ligge. Legeforeningen mener sykehusene må ha bred kompetanse for å kunne ta imot pasienter på en forsvarlig måte, og mener det vil være vanskelig å opprettholde et godt akuttilbud ved lokalsykehus som allerede har rekrutteringsvansker. Mads Gilbert, Klinikkoverlege/professor ved Universitetssykehuset Nord-Norge, er svært kritisk til de nye planene til helseforetakene: Det er ingen stor faglig uenighet om at avansert, spesialisert behandling av kroniske sykdommer som alvorlig kreftsykdom skal skje i større spesialiserte sykehusenheter. Tilsvarende skal for eksempel avansert brannskadebehandling, store traumer, hjertekirurgi og hjernekirurgi sentraliseres til større sykehus. Imidlertid er det desentralisering, ikke sentralisering, av akuttfunksjoner som har vist seg å bedre overlevelse og behandlingsresultat når de vanligste tidskritiske tilstander oppstår. Eksempler er primærbehandling og stabilisering av akutt livstruende sykdom i hjerne og hjerte som følge av blodpropp, alvorlige pustevansker og ulykker. Denne type argumenter ønsker Bydekvinnelaget skal komme fram i debatten på vegne av sine medlemmer. Les mer: SIDE 30 I BYGDEKVINNER 02/ /2011 BYGDEKVINNER I SIDE 31

17 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør l Tekst: Sigrun Farstad Gregori Vil kjempe for skolemat Dette er siden for lokallag som markerer jubileum. Send en kort tekst og bilder (høyoppløste 1 MB) til Vi gratulerer! Norge er et av verdens rikeste land, men er ett av svært få land som ikke tilbyr et skolemåltid. Forskning viser at skolemat har stor helsebringende effekt over tid, samt har en målbar effekt på læring. Det er en lunken holdning til å innføre skolemat blant norske politikere. Dette ønsker Norges Bygdekvinnelag å gjøre noe med. Styreleder Kathrine Kleveland sitter derfor nå i styret for Skolematens venner. I den politiske debatten blir skolematen satt opp mot andre behov i skolen. Er det viktigere å ha skolemat enn å bruke ressurser til høyere lærerdekning per elev? er et av spørsmålene. - Dette blir en umulig problemstilling, sier Kathrine Kleveland, som mener at penger til å finansiere en skolematordning bør tas fra helsebudsjettet og ikke fra skolebudsjettet, da tiltaket bør sees i lys av å forebygge helse. Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 Norges Bygdekvinnelag fremmet flere forslag til Norges Bondelag om saker som burde bli tatt med under årets jordbruksforhandlinger: Bygdekvinnelaget krevde gjeninnføring av beredskapslager for korn, med kapasitet for korn, såkorn og fôr til ett år, og at Regjeringen følger forpliktelsene fra Soria Moria om å ta jordvern og vern av kulturlandskap på alvor. Bygdekvinnelaget ønsker mer forskning om GMO (genmanipulerte organismer), da ingen vet nok om konsekvensene av GMO for mennesker, dyr og for naturen. Bygdekvinnelaget mener at Norge bør kunne bli et foregangsland på kunnskap om GMO. Forskningsinstitusjoner bør styrkes gjennom bevilgninger til forskning på konsekvenser av GMO. Enbrukerpensjon og tobrukerpensjon er gode tiltak for å stimulere til tidligere generasjonsskifte i landbruket. Par med større aldersforskjell enn fem år kan vanskelig benytte seg av Kostholdet for ungdomsskoleelever i ungdomsskolen er ikke tilfredsstillende. Inntaket av sukker blant skoleungdom er for høyt samtidig som inntaket av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk er for lavt. Alle forsøk, evalueringer og prøveprosjekter rundt skolemat konkluderer med at barna orker mer, lærer mer og skolemiljøene blir bedre, dersom de spiser riktig mat i skoletiden. Les mer om skolemat og Bygdekvinnelagets engasjement på nettsiden: denne ordningen. Bygdekvinnelaget ønsker at det gjennom en fleksibel alderspensjon gjøres enklere å foreta generasjonsskifte for par der aldersforskjellen er fem år eller mer. Bygdekvinnelaget har opprettet en telefontjeneste med juridisk førstehjelp for bygdekvinner og jordbrukere, bl.a. innenfor temaene eierskap, ulykker, sykdom og samliv. Dette er et viktig lavterskeltilbud, og det arbeides med å utvide tilbudet til å kunne omfatte alle kvinner i primærnæringene. For å finansiere tiltaket ber Bygdekvinnelaget om at det blir satt av kroner over jordbruksoppgjøret til oppbygging, markedsføring og drift av den juridiske hjelpetelefonen. På grunn av tollreguleringer er det ikke lønnsomt for butikkene å ta inn norske epler etter 1. desember. Bygdekvinnelaget ønsker at forbrukerne får mulighet til å kjøpe norske epler til jul. Som forbrukerorganisasjon ønsker Bygdekvinnelaget at tollreguleringene utvides til 1. januar. 60-årsjubileum Fjellbygda Bygdekvinnelag ble 60 år i Dagen ble feiret med tur til Sandnes Kulturhus, hvor vi så forestillingen Nærvær, satt opp av elever ved Vågen videregående skole. Alt overskuddet fra forestillingen ble gitt til Byprestens arbeid. Anna Hetland og Marie Hov har vært med helt fra starten, de var med å startet laget. Til jul fikk de overrakt en blomst hver som takk for 60 års medlemskap i Fjellbygda Bygdekvinnelag. Bjørg Seldal, Fjellbygda Bygdekvinnelag 50-årsjubileum Gossen Bygdekvinnelag feiret i fjor 50-årsjubileum med en fest på Aukra hotell. 32 festkledde personer benka seg rund et fint pynta kongebord til middag. Inviterte gjester var leder av Norges Bygdekvinnelag i Møre og Romsdal Solveig Linge Stakkestad og ordføreren i Aukra kommune Bernhard Riksfjord. Det ble mye god mat, prolog, sang og hilsener med blomsteroverrekking og gaver. Gossen Bygdekvinnelag har 20 medlemmer i dag. Det har vært mye aktivitet i laget, og laget mottok Aukra kommune sin kulturpris for sin innsats i lokalsamfunnet for noen år siden. 60-årsjubileum Bolsøya Bygdekvinnelag i Møre og Romsdal feiret sitt 60-årsjubileum 15. mars og hedret lagets to eldste medlemmer med blomster. Takk til Sigrid Bolsø og Eldbjørg Lillevik for innsatsen gjennom henholdsvis 50 og 40 år. Astrid Bolsø, leder i Bolsøya Bygdekvinnelag 5-årsfeiring Onsdag i sist veke var det stor jubileumsfest på Ropeidhalvøya. Bygdekvinnelaget fylte 5 år og hadde invitert alle damene på Ropeidhalvøya til fest. Kleskoden var svart og/eller raudt og i underkant av 50 forventningsfulle damer møtte til fest. Festborda var pynta etter årstidene, gjestene skulle sitja ved det bordet som representerte den månaden dei sjølv fylde året. For sjølv om det var bygdekvinnelaget som vart feira, nytta også komiteen moglegheita til å feire alle damene på halvøya litt ekstra denne kvelden. Nokon av lagets eigne medlemmer hadde stelt til eit flott måltid mat med påfølgande kaffi og kake. Bursdagskaka var eit marsipankaketog som drog med seg vogner som også var pynta etter årstidene. Nyvalt leiar av Rogaland Bygdekvinnelag, Liv Hatlevik Svendsen frå Skjold, kom med godord og blomar til 5-års jubilanten. SIDE 32 I BYGDEKVINNER 02/ /2011 BYGDEKVINNER I SIDE 33

18 Kvinner og økonomi tømt kontoen. Kunden som eide kontoen ringte fortvilet inn til banken, men det er lite banken kan gjøre når man selv har valgt å la en annen disponere kontoen. Dette er et utfall som mange ikke er klar over, og kunne vært unngått ved at man har hver sin konto. Kontoene dere har kan også avtalefestes i en samboerkontrakt slik at det er bestemt hva som skal skje ved brudd. Er du godt nok sikret dersom din partner faller fra? Bevisstgjøring og planlegging I denne spalten ønsker vi at du som kvinne skal få mer fokus på situasjoner som kan oppstå i livet ditt, særlig i forbindelse ved samlivsbrudd og dødsfall. Vi opplever at mange kvinner velger å ha felles konto med sin partner. Det kan i mange tilfeller være praktisk, men vårt råd er at du i tillegg bør ha egen konto, kort og nettbank. Har du tenkt gjennom konsekvensene dersom noe uforutsett skjer? Ved felles økonomi og konti, er det ofte mannen som eier kontoen, og kvinnen som er disponent. For eksempel kan det medføre problemer dersom eier av konto faller fra, eller ved samlivsbrudd. Ved melding om dødsfall vil kontoen automatisk bli sperret, nettbanken vil bli avsluttet og alle avtaler/ faste trekk stoppes. Kontoen vil ikke kunne disponeres av gjenlevende ektefelle før det foreligger skifte/uskifteattest. Gjenværende ektefelle kan sende inn faktura til banken, som da vil trekke utgifter til nødvendigheter som for eksempel strøm, husleie og begravelse fra konto. Selv om du har ditt eget kort tilknyttet felles konto, vil ikke dette kunne brukes verken i minibank eller ved varekjøp. Kontoen vil være sperret. Ved samlivsbrudd har vi sett eksempler på at den ene parten har Når det gjelder lån er ofte mannen hovedlåntaker og kvinnen medlåntaker. Mannen har i mange tilfeller høyest inntekt, og det er derfor viktig å sikre seg økonomisk om noe uventet skulle skje. For eksempel med en livsforsikring. Vel så viktig er det å tenke på konsekvensene ved uførhet hvis inntekten reduseres. Det kan bli dramatisk dersom man må flytte fra hus og hjem fordi man ikke klarer å betjene gjelden. Som samboere har man i dag ikke like rettigheter som ektefeller. Viktigheten med å tegne livsforsikring er derfor minst like stor. Vet du hvor mye du har å rutte med den dagen du går av med pensjon? De fleste gjør ikke det. Jo tidligere du starter å spare til pensjon, jo bedre. Mange kvinner har færre opptjente pensjonspoeng, fordi de har vært hjemme med barn og/ eller har hatt deltidsarbeid. En god måte å spare til pensjon på, er å sette av penger månedlig i et aksjefond. Hvor bevisst er du de valgene du tar? Vi håper nå at du er enda mer bevisst etter å ha lest dette. Vi kvinner må selv bli flinkere til å ta ansvar og initiativ i hver-dagen. Selv om det høres uromantisk ut, husk at beslutninger og avtaler tas i gode dager. Maj-Britt Kelle og Elisabeth Aune Sundt Kunderådgivere i Landkreditt Bank AS Se etter symbolet og miks tre produkter blant kjøtt, sjømat, pølser, hvitt kjøtt og mye mer. Juridisk hjelpetelefon få råd i en vanskelig tid Alle medlemmer i Norges Bygdekvinnelag og de som driver gårdsbruk kan få juridisk rådgivning ved sykdom, uhell, ulykke eller personlige kriser som har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Ring Norges Bygdekvinnelag, Spar fra 10-40%. Utvalget vil variere fra butikk til butikk. tlf (sentralbord), for å få kontakt med rådgiver Tove M Bolstad som kan gi hjelp om hvordan en bør gå videre med saken. SIDE 34 I BYGDEKVINNER 02/ /2011 BYGDEKVINNER I SIDE 35

19 Inspirasjonsseminar Butikken Velkommen til Inspirasjonsseminar! Med hjartet på rette staden i nord og sør Bodø september 2011 Kristiansand september 2011 Lagskopp m/hank (20 stk) Kr. 160,- Nyheter! For flere produkter og gratismateriell, se Bordflagg m/logo m stang Påmeldingsfrist: 1. august. Påmeldingen er bindende f.o.m. 2 uker før seminaret starter. Ved avbestilling av plass etter den tid må hele avgiften betales. Lagskopp u/hank (20 stk) Kr. 150,- Handlenett m/logo Kr. 50,- Kr. 350,- Navn NBK-nål Adresse Svart/platina stor Kr. 175,- Telefon (dagtid) Farger liten Kr. 150,- Evt. e-post Hvis medlem: Svart/ platina liten Kr. 150,- Veske i frisk farge Kr. 120,- Leppepomade (20 stk) Kr. 25,- Lokallag Fylke Vil delta i (Sett kryss ved ønsket) Bodø sept. Kristiansand sept. Pris for full konferanse i dobb.rom *): Kr Enkeltrom skaffes så langt det er kapasitet mot tillegg i pris. Ønsker enkeltrom (sett kryss) Kr pr døgn Kr pr døgn Tilbud Ønsker tilslutn.natt (før/etter) Pris pr. pers. pr. natt Skriv dato(er) for tilsl.døgn. D.rom: Kr E.rom: Kr Dato(er): D.rom: Kr E.rom: Kr Dato(er): Bagasjebrikke m/logo Kr. 20,- Pakke m/ 2 linhåndkler Kr. 195,- Sekk m/ logo Kr. 299,- Ønsker dagpakke(r) - m/lunsj, u/middag (lørdag kveld), u/overnatting. Kr pr dag Antall: Dato hvis 1: Antall: Dato hvis 1: Ønsker 3-retters middag (lørdag) i tillegg til dagpk(r) Pris: Kr Pris: Kr *) Ønsker å dele rom med: * Skjemaet finnes også på under menypunktet Bygdekvinnelaget åpner bygda. Last ned skjemaet på maskinen din, fyll ut og send som vedlegg til en e-post til * Hele siden kan også sendes i post til Norges Bygdekvinnelag, Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo. Merk konvolutten Seminar høst * Bekreftelse av påmelding og faktura blir sendt ut fram til 30. juni (ved påmelding før 25. juni) og fra 1. august (ved påmelding etter 25.juni.) Reisesett Kr. 130,- Skrivemappe m/ logo Kr. 195,- Minnepenn 4GB Kr. 225,- Bestilling av varer (Porto og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg til prisen. Faktura sendes i ettertid) Send bestillingen til: NBK, PB 9358 Grønland, 0135 Oslo Tlf: , eller på e-post: Navn: Gateadresse: Postnr.: Poststed: SIDE 36 I BYGDEKVINNER 02/2011 Telefon: E-post: 02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 37

20 Leder Anne G. Giertsen Kontaktopplysninger livsstil interiør hage mat reise kulturarv Neste utgave av Bygdekvinner vil ha temaet kvinneliv. Tidsfrist: 10. august. Hvem er hvem i styret: 7 utgaver i året! Som medlem av Norges Bygdekvinnelag får du et helt års abonnement på Lev Landlig til kun kr 259, Du sparer hele kr 130,- i forhold til fullpris (kr 389,-) Spesialtilbud for medlemmer av NBK! ett år - 7 utg. for kun kr. 259,- Foto: Helge Eek Styreleder Kathrine Kleveland Bergan Odderudveien 22, 3080 Holmestrand Tlf / E-post: Leder Organisasjonsutvalg Siss Ågedal Bue, 4534 Marnardal Tlf / E-post: Sone: Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark Leder Mat og miljøutvalg Solveig Linge Stakkestad 6210 Valldal tlf / e-post: Sone: Akershus, Østfold og Hedmark Leder Kultur- og Bygdepolitisk utvalg Margunn Nedrebø 4330 Ålgård Tlf E-post: Sone: Rogaland, Sogn og Fjordane og Hordaland Representant for Norges Bygdeungdomslag Sondre Stubrud 2623 Øyer Tlf E-post: Nestleder Siri Bruem Bruem, 7711 Steinkjer Tlf / E-post: Sone: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal Leder Kvinnepolitisk utvalg Kirsten Inga Kamrud Kamrud, 2918 Ulnes Tlf / E-post: Sone: Oppland, Buskerud og Vestfold Jorunn Karine Olsen Ervik, 9402 Harstad Tlf.: E-post: Sone: Nordland, Troms og Finnmark 1. varamedlem Hanne Strøm Kirkeveien Åros Tlf: / E-post: Representant for Norges Bondelag Synne Vahl Rogn Brekke Gård - Åby 3990 Stathelle Tlf E-post: Bli abonnent i dag! Som abonnent på Lev Landlig kan du kose deg med landlig interiør, inspirerende boliger og spennende reisetips. Videre får du mange gode og enkle matoppskrifter, og egne temasider om kjøkken og hage! I Lev Landlig kan du drømme deg bort eller hente inspirasjon til selv å sette i gang. Gå inn på bygdekvinnelaget.no for mer informasjon. Du kan bestille abonnement på tlf eller e-post: Husk å ha medlemsnummeret ditt tilgjengelig. Burot en vekst til besvær Inviter naboer, bygda, kommunen til felles dugnad i juni. Kontakt Norges Astma- og allergiforbund, tlf , SIDE 38 I BYGDEKVINNER 02/ /2011 BYGDEKVINNER I SIDE 39

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

LOKALLAGSINFORMASJON. Verving er viktig og verving virker. www.bygdekvinnelaget.no. Oslo, 20. august 2011. September 2011

LOKALLAGSINFORMASJON. Verving er viktig og verving virker. www.bygdekvinnelaget.no. Oslo, 20. august 2011. September 2011 Oslo, 20. august 2011 LOKALLAGSINFORMASJON September 2011 I løpet av noen uker vil leder, sekretær, kasserer og studieleder få tilsendt hver sin konvolutt med informasjon om saker som angår arbeidet i

Detaljer

Sendes til: postmottak@krd.dep.no Sluttrapport BOLYST Kommunal- og regionaldepartementet Norges Bygdekvinnelag Dato: 26.11.2012

Sendes til: postmottak@krd.dep.no Sluttrapport BOLYST Kommunal- og regionaldepartementet Norges Bygdekvinnelag Dato: 26.11.2012 1 Sendes til: postmottak@krd.dep.no Sluttrapport BOLYST Til: Fra: Kommunal- og regionaldepartementet Norges Bygdekvinnelag Dato: 26.11.2012 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Hele landet Bygdekvinnelaget

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz Lag en Miljø- og matquiz Lag en quiz med Miljø og matspørsmål, som dere kan bruke på en stand eller et møte. Eksempler på spørsmål kan være : 1. Hvor mye av maten vi spiser er importert? 2. Hvor mye mat

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

VELKOMMEN TIL UKM-FESTIVALEN 2012!

VELKOMMEN TIL UKM-FESTIVALEN 2012! VELKOMMEN TIL UKM-FESTIVALEN 2012! VELKOMMEN TIL UKM-FESTIVALEN 2012 Gratulerer! Du har blitt plukket ut til å representere ditt fylke på UKM-festivalen. Det er fylkeskontakten for UKM som ordner alt det

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Leder. Fra skrivegruppen

Leder. Fra skrivegruppen Leder Etter 7,5 år som direktør ved Fundacion Betanien er det mange bånd som er blitt knyttet. Det er derfor med mange ulike følelser jeg nå slutter. TAKK: Beboere, ansatte, pårørende, samarbeidspartnere

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over:

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over: Muruvikposten oktober 2013 DUGNAD Huskomiteen la opp til en dugnad i høst for å få malt grendahuset og garasjen utvendig. Det ble åpnet for mange kvelder/dager hvor man kunne ta del i dugnaden. Dessverre

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Anders Skyrud Danielsen og Kristin Viko Rasmussen valgt som henholdsvis ordstyrer og referent.

Anders Skyrud Danielsen og Kristin Viko Rasmussen valgt som henholdsvis ordstyrer og referent. Til Landsstyret GU Kopi til Sentralstyret MDG Fra Arbeidsutvalget GU Dato 8.4.2014 Saksnr. Møtedato 8.4.2014 Møtested Partikontoret, Skippergata 33, Oslo Møtetid Kl. 18.00 (17:00 for skolering) Tilstede

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015)

Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015) Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015) Nasjonalforeningen for folkehelsen, fylkeskontoret i Trøndelag, Nordre gate 6, 7011 Trondheim. Telefon: 73 52 62 64 E-post: nosot@nasjonalforeningen.no

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 Adventsamling på avdeling kl 9.00 Med Ellen 3 9.00 med Marianne Kulturskole 3 år kl 10.15 4 år kl 11.00 8 9.00 med Marianne

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Bygdekvinnelaget skal være en moderne, åpen og synlig møteplass.

Bygdekvinnelaget skal være en moderne, åpen og synlig møteplass. Bygdekvinnelaget en moderne møteplass Bygdekvinnelaget skal være en moderne, åpen og synlig møteplass. Det gode arbeidet ute i lagene skal bli mer synlig. Vi skal styrke fellesskapet, øke innflytelsen

Detaljer

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Hvordan du starter dagen er essensielt for optimal energi og helse. Det som mange av oss har oversett er hva vi spiser til frokost. Er du som jeg vokst opp

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

OBS-OBS-OBS-OBS- Invitasjon til årsmøte 10. Mars kl 13.00.

OBS-OBS-OBS-OBS- Invitasjon til årsmøte 10. Mars kl 13.00. Side 1 Nr.1.2012 INNHOLD: Side 1: Invitasjon til årsmøte 10 mars. Grasrotandel. Side 2: Lederen, Saksliste. Side 3 : Referat fra julebord m/bilder Side 4.: Minneord. Side 5: Reklame. Invitasjon til årsmøte

Detaljer

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November 1. INNKALLING TIL LANDSMØTE Kongsberg vandrehjem, 8-10. November Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN TIL ÅRETS ANDRE LANDSMØTE! 2013 ÅRET MED TO LANDSMØTET Landsmøtet til NCFU

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Kurs og årsmøte 5 6. mars 2016

Kurs og årsmøte 5 6. mars 2016 Hei alle gode husflidsvenner og lokallag i Oppland Husflidslag. Kurs og årsmøte 5 6. mars 2016 Oppland husflidslag inviterer til kurs og årsmøte på Honne hotell og konferansesenter på Biri. Det er nå blitt

Detaljer

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Galina Gaivoronskaia*, info@futuresfood.no Ellinor Helge, ellinor.helge@getmail.no Norwegian foraged food, Craterellus tubaeformis(chanterelle), collected

Detaljer

Redd miljøet: Gjør noe!

Redd miljøet: Gjør noe! Redd miljøet: Gjør noe! Er du opptatt av miljø og klimaendringer? Lei av å høre tomme ord om å forbedre miljøet? Ta saken i egne hender! Du kan bidra. Sammen med venner og familie kan du gjøre en forskjell!

Detaljer

Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf

Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf [1] Drømmen om rene strender [2] Tenk deg at du skal på en utflukt til en lokal strand. Du har gledet deg lenge til sol, frisk sjøluft og

Detaljer

Bolystprosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda 2011-2012. RAPPORT fra prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda

Bolystprosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda 2011-2012. RAPPORT fra prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda RAPPORT fra prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda Av prosjektleder Ingrid Grene Henriksen Prosjektmål: Medlemmene i de lokale bygdekvinnelagene skal bidra til at alle i bygda skal være med på å skape

Detaljer

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet bilde er fra E. sin hage Hva har vi gjort i september Vi har hatt en fantastisk høst med mye varmt og solrikt vær.. I mat-uken var vi i hagen og hentet

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Medlemsmøte. Mandag 20. januar kl. 1830 på Heimen Dagsorden:

Medlemsmøte. Mandag 20. januar kl. 1830 på Heimen Dagsorden: 25. årgang Januar 2014 Medlemsmøte Mandag 20. januar kl. 1830 på Heimen Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Opptak av to nye medlemer 4. Aktuelle saker 5. Eventuelt Sosialt samvær m med orientering

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

DEN GENIALE IDEEN 14-17 03 2016

DEN GENIALE IDEEN 14-17 03 2016 KURS PROFUNDO MASTERCLASS: DEN GENIALE IDEEN 14-17 03 2016 Hvordan skape og realisere den geniale ideen som engasjerer hele organisasjonen, rekrutterer nye givere og gjør det mulig å hjelpe flere? Bli

Detaljer

NYHETSBREV. NYHETSBREV JULEN 2014 Vi går inn i en spennende tid med årsskifte og nytt år. Samtidig er det jo innspurten på et hektisk 2014.

NYHETSBREV. NYHETSBREV JULEN 2014 Vi går inn i en spennende tid med årsskifte og nytt år. Samtidig er det jo innspurten på et hektisk 2014. 19. desember 2014 NYHETSBREV Velkomst og innholdsfortegnelse NYHETSBREV JULEN 2014 Vi går inn i en spennende tid med årsskifte og nytt år. Samtidig er det jo innspurten på et hektisk 2014. Signér deg opp

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Referat fra foreldremøte 07.10.2014

Referat fra foreldremøte 07.10.2014 Referat fra foreldremøte 07.10.2014 Tilstede på dette møte; 20 av 24 barn var representert på dette møte. Til sammen var det 25 foreldre og personalet på Saltkråkan. Info; Viktig med navning av klær, flasker,

Detaljer

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet? Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken

Detaljer

Fremtidens potetforbruker

Fremtidens potetforbruker Fremtidens potetforbruker En del av Bama`s interne potetstrategi Jan-13 1 Punkter jeg vil snakke om: Endringer i markedet de siste årene Hva gjør GH og Bama for å øke salget av norske poteter Jan-13 2

Detaljer

Kjære medlem NYHETSBREV NR 1-2014. Sett av datoen! Annenhver onsdag: Hver torsdag: LLH fest:

Kjære medlem NYHETSBREV NR 1-2014. Sett av datoen! Annenhver onsdag: Hver torsdag: LLH fest: NYHETSBREV NR 1-2014 Kjære medlem LLH Troms gjennomførte årsmøtet 15. februar 2014. Det ble valgt et nytt styre og vedtatt et spennende arbeidsprogram. Jeg som nyvalgt leder er spent og klar for å jobbe

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) 5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) Lillestrøm 9 mai. 2012 Toril Gulbrandsen Prosjektleder, 5 om dagen-barnehage OFG er en nøytral stiftelse med offentlige

Detaljer

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter www.earthhour.no Vil din bedrift bli en del av verdens største klimakampanje? Lørdag 27. mars 2010 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Årsmøte Foreningen arbeidshesten

Årsmøte Foreningen arbeidshesten Årsmøte Foreningen arbeidshesten Lørdag 9. november 2013 Kl 14:30 Mjonøy Telemark Saksliste 1 Valg av møteleder 2 Valg av referent 3 Valg av 2 medlemmer til å underskrive protokollen 4 Årsberetning (vedlegg

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

(Ruth, meg, Soazic og Mike)

(Ruth, meg, Soazic og Mike) USA 2014 Endelig var dagen jeg hadde ventet så lenge på endelig kommet. Endelig var jeg landet i Oslo og nå var de bare for meg å finne hotellet mitt hvor jeg skulle tilbringe den siste natta jeg hadde

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Oktober, November, Desember Korpsnytt! Farsund Korps 2014 www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Høsten er her og vinteren nærmer seg. Akkurat det er intet nytt, men det er en stund

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Patch to plate. Hvem er vi? Hva er det vi selger/tilbyr. Hvordan selger vi oss? Hvordan ønsker vi å fremstå? Hva er vår målgruppe? strategi?

Patch to plate. Hvem er vi? Hva er det vi selger/tilbyr. Hvordan selger vi oss? Hvordan ønsker vi å fremstå? Hva er vår målgruppe? strategi? Patch to plate. Hvem er vi? Hva er det vi selger/tilbyr. Hvordan selger vi oss? Hvordan ønsker vi å fremstå? Hva er vår målgruppe? strategi? Hva er våre styrker og hva er våre svakheter? Har vi konkurrenter

Detaljer

Påmelding skjer til Anita Bakke på tlf. 41789682 eller på mail bone-ba@online.no

Påmelding skjer til Anita Bakke på tlf. 41789682 eller på mail bone-ba@online.no Side 1 Nr.3.2011 INNHOLD: Side 1: Invitasjon til Bowling på Gjøvik 25/9. HC-messe. Side 2: Lederen, Side 3: Invitasjon Julebord Side 4: Hadeland Glassverk Fotballkamp Side 5: Reklame. Side 6: Adresseliste.

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Nyhetsbrev mars 2015. www.los.no HUSK MÅLERAVLESNINGEN! NYT LIVET I SKAGEN VERDENSMESTER

Nyhetsbrev mars 2015. www.los.no HUSK MÅLERAVLESNINGEN! NYT LIVET I SKAGEN VERDENSMESTER Nyhetsbrev mars 2015 OVERRASKET VERDENSMESTER HUSK MÅLERAVLESNINGEN! NYT LIVET I SKAGEN www.los.no Andreas Myhre, leder for kraftforvaltning i LOS AS REKORDLAV STRØMPRIS I JANUAR Vi er inne i en lang periode

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Søknad fra Geitmyra matkultursenter for barn om støtte til arrangementet Mat fra hele verden på Sagene Geitmyra matkultursenter for barn søker om støtte til gjennomføring av Åpen gård- arrangementet "Mat

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Smørblomsten Refleksjoner og noen tanker videre Oktober 2014 September er vel overstått og vi har hatt en måned der vi har hatt hovedfokus på Forut aksjonen vår og på hvordan barna i Nepal lever og har

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Protokoll for det 10. sentralstyremøtet i NBU 2013/14

Protokoll for det 10. sentralstyremøtet i NBU 2013/14 Protokoll for det 10. sentralstyremøtet i NBU 2013/14 Sted: NBU kontoret, Oslo Dato og tid: Fredag 4. april, kl 09:30 til 18:30 Tilstede: Gunn Jorunn Sørum, Martha Krog, Ragnhild Duserud, Kari Geitle Nesthus,

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.3, 18.august 2013 Velkommen til Narvik Misjonskirke! Det du holder i hånden er programmet for høsten 2013 i Narvik Misjonskirke. Dette halvåret skjer det mye spennende i menigheten

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI 2013. Hei alle sammen! Mai måned har vært en spennende måned. Vi har gjort så mange kjekke ting og dagene fyker av gårde. Det nærmer seg sommer og vi har hatt noen nydelige

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Protokoll for det 7. sentralstyremøtet i NBU 2013/2014

Protokoll for det 7. sentralstyremøtet i NBU 2013/2014 Protokoll for det 7. sentralstyremøtet i NBU 2013/2014 Sted: Norges Bygdeungdomslag sitt kontor, Oslo Dato og tid: Fredag 22 og lørdag 23. november 2013 Tilstede: Gunn Jorunn Sørum, Martha Krog, Ragnhild

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer