Punktvis Kurs i punktskrift med kortskrift nivå 1 for ungdom og voksne - del 2

Transkript

1 Punktvis Kurs i punktskrift med kortskrift nivå 1 for ungdom og voksne - del 2 Annelise Qvale, Kari Brevik Illustrasjoner: Lisa Yayla Huseby kompetansesenter STATPED SKRIFTSERIE NR 29

2

3 Punktvis Kurs i punktskrift med kortskrift nivå 1 for ungdom og voksne - del 2 Annelise Qvale, Kari Brevik Illustrasjoner: Lisa Yayla Huseby kompetansesenter STATPED SKRIFTSERIE NR 29

4 Huseby kompetansesenter, Oslo 2007 ISSN X ISBN Se bakerst i tekstheftet eller for oversikt over alle utgivelsene i serien og for elektroniske versjoner av utgivelsene.

5 Innholdsfortegnelse Forord Til deg som skal lære å lese punktskrift med fingrene - del 2... I Bokstavside 8: h - r - talltegn... 1 Talltegn... 2 Leseflyt 1: Bokstaver og tall... 3 Leseflyt 2: Kolonner med tall... 4 Leseflyt 3: Ulikt symbol... 5 Illustrasjon: Pc... 6 Bokstavside 9: d - n - "..." -? (anførselstegn og spørretegn)... 7 Illustrasjon: Dekke bord... 9 Leseflyt 4: Full celle Leseflyt 5: Les Leseflyt 6: Kolonner Leseflyt 7: Kolonner Bokstavside 10: j - t Leseflyt 8: Tall og forkortinger Illustrasjon: Sti Leseflyt 9: Anførselstegn Bokstavside 11: u - v Leseflyt 10: Oppstilling av dikt Illustrasjon: Jul Leseflyt 11: Dikt Illustrasjon: Ansikter Leseflyt 12: Dikt Illustrasjon: Fot, sokk, skol med lisser Leseflyt 13: Kolonner Bokstavside 12: y - æ - ø - talestrek Leseflyt 14: Forkortinger Leseflyt 15: Talestrek Illustrasjon: Hus... 33

6 Bokstavside 13: w - x Leseflyt 16: Forkortinger Leseflyt 17: Skilletegn Bokstavside 14: q - z Leseflyt 18: q - z Leseflyt 19: Dikt med forkortinger Litteratur... 46

7 Forord Til deg som skal lære å lese punktskrift med fingrene - del 2 I første del lærte du hvorfor det er viktig å lære god leseteknikk. Du lærte å lese med parallelle hender, flyte bortover linja og skifte linje. Effektiv leseteknikk betyr også at du finner din personlige måte å lese på. Uavhengig av hvordan du leser er det viktig å finne en teknikk som er behagelig for deg. Noen liker å lese med boka på bordet. Da er det viktig at bordet ikke er for høyt og at du slapper av i skuldrene. Andre liker å lese med boka i fanget. Som vi nevnte innledningsvis er det viktig at du leser med flyt. Ikke vær redd for å lese feil, hovedsaken er at du får med deg innholdet i teksten du leser. I første del gjennomgikk vi bokstavene og forkortingene til: a b c e f g i k l m o p s å og skilletegnene: punktum, stor bokstav, komma, bindestrek, tankestrek, utropstegn og krøllalfa. Forkortinger: a - at b - ble c - og cs - også ca - cirka cm - centimeter e - eller es - ellers f - fra g - eg / gram ik - ikke k - kan km - kilometer l - like / liter m - mange / meter mm - millimeter o - oss p - på s - som i

8 I del 2 vil du lære resten av bokstavene, forkortingene til disse, tall og oppstilling av datoer og telefonnummer. I tillegg vil du lære å stille opp enkle dikt. Og ikke minst, du vil møte ulike lese- og skriveoppgaver med bruk av kortskrift. Noen skriveoppgaver er utformet som diktat. Læreren leser da teksten i svartskrift, mens du skriver punkt. Andre skriveoppgaver er avskriftsoppgaver, dvs. du skal kopiere oppgaveteksten som står i punktskrift. I denne delen vil du også møte illustrasjoner i punktrelieff. Oppgavene i punktskrift er delt inn som i første del, dvs. bokstavsider (merket med LL i øverste høyre hjørne), leseflytoppgaver (xx), og illustrasjonssider (rw). Tekstene som er skrevet i punktskrift er med forkortinger, men er gjengitt på svart uten forkortinger. De er også lest inn uten forkortinger. Som nevnt innledningsvis, i del 3 vil oppgavetekstene ikke lenger bli gjengitt på svart. Du og læreren har, som i første del, hver deres bok og går gjennom oppgavene sammen. Vi ønsker deg lykke til i fortsettelsen! Huseby juni 2007 Annelise Qvale og Kari Brevik ii

9 Bokstavside 8: h - r - talltegn Bokstaven h i punktskrift ligner på formen på bokstaven h i "svart" og dannes av punktene 1,2,5. I bokstaven r er hele venstre side i cellen fylt, mens bare det midterste punktet på høyre side er markert. Bokstaven r dannes av punktene 1,2,3,5. Forkortinger h - han hs - hans r - har Les langsomt xxxxxx h xxxxxx r xxxxxx #é (talltegn) xxxxxx h h r r h r h h r r r h h r h r ha he hi ho hå h h f f h f f f h f h f f h h f h ha he hi ho hå hei hallo ra re ri ro rå år råk kår hår sår rar rer rir ror rår går slår hake hare hakke harke rake rakke rakker heks hekser herske hersker rekke rikke rocke racerbil mer merk merke krem kremmer kram klem klemmer klam brask bram forts. side 2 1

10 Talltegn For å lage tall bruker vi de 10 første bokstavene i alfabetet. A er 1, b er 2, e er 5, g er 7 osv. J er den 10. bokstaven i alfabetet og står for 0. For å markere at vi skriver tall og ikke bokstaver, setter vi et talltegn foran og tett inntil bokstaven. Talltegn dannes av punktene 3,4,5,6. Består tallet av flere siffer setter vi talltegn foran det første sifferet i tallet. Et mellomrom vil oppheve talltegnet, men punktum eller komma vil ikke gjøre det. Teksten i punktskrift er med forkortinger, i svartskrift uten. Les langsomt. Her er Oscar. Han er 8 år. Han har 6 fisk og 8 frosker. Pia har også 6 fisk. Pål fikk like mange fisk som Pia og Oscar. Oscar, Pål og Pia skal koke 18 små fisk. Pål har 15 spiker. Han skal lage sofa. Han må ha flere spiker. Far og mor har mobil, og faks Skriveoppgave Skriv teksten etter diktat. Bruk forkortingene du har lært. Les gjennom det du har skrevet. ar ra rar ara rare rer ber bre rir blir or ro ror bror år brå bråk brak brakke sår skår skar Per perle perler pir pirre flir flire kra krakk kråke kråker sprelle spreller kor krok ha aha har hage Hege hige hegg hogge hekk hekle herpe harpe Roar er rar. Roar ble lei seg. Han skriker masse. Pappa og Pelle skal passe på Roar. 2

11 Leseflyt 1: Bokstaver og tall Denne siden er fylt med bokstaver og tall. Les høyt. Ikke stopp eller gå tilbake. Dersom du tror du har lest feil, bare gå videre. Vær nøye ved linjeskift. Les siden flere ganger til fingrene flyter lett bortover. Skriveoppgave Skriv disse tallene etter diktat. Husk talltegn før hver tallkombinasjon. Les tallene Oppstilling for desimaltall, dato og telefonnummer: Desimaltall og tall med mange siffer skrives med ett talltegn foran tallet og ellers som i svartskrift. Her er vist punktoppstilling. (Tallet 0 blir forklart på bokstavside 10) #12,50 #195,50 #1250 (du må ha for å kunne sette punktum) # # # Dato skrives slik: # (hele uttrykket har kun ett talltegn og punktum mellom dag, mnd og år). Telefonnummer skrives slik: # (hele uttrykket har kun ett talltegn og punktum mellom to og to siffer). 3

12 Leseflyt 2: Kolonner med tall Kolonner leses loddrett, men dersom det er flere tegn på hver linje i kolonnen, leses disse vannrett. Her er kolonnene skrevet med dato og telefonnummer. Søk først over siden med begge hender. Les ferdig den ene kolonnen før du leser den andre. Skriveoppgave Skriv etter diktat disse tallene og telefonnumrene. Les og øv deg på tallene. 2,1 2,2 2,3 2,5 2,11 2,22 2,33 2,55 3,5 3,15 3,25 3,35 3,55 5,11 31,33 23,

13 Leseflyt 3: Ulikt symbol På denne siden skal du finne det symbolet som er forskjellig fra de andre symbolene på linja. Søk først over arket med begge hender. "Les" linje for linje så jevnt du kan og si "nå" hver gang du kommer til det symbolet som kjennes forskjellig fra de andre. Vær nøye ved linjeskift. 5

14 Illustrasjon: Pc Kjenn på illustrasjonen. Finn de ulike delene på IKT-utstyret. Hva slags Pc har du? Og hva slags programvare bruker du? Nå kan du - bokstavene og forkortingene til: a b c e f g h i k l m o p r s å (bokstavene i og å er riktignok ingen bokstavforkorting fordi i og å er selvstendige ord i seg selv) - skilletegnene: punktum, stor bokstav, komma, bindestrek, tankestrek, utropstegn, krøllalfa og talltegn - og tallene:

15 Bokstavside 9: d - n - "..." -? (anførselstegn og spørretegn) Bokstaven d ligner på formen på bokstaven i svartskrift og dannes av punktene 1,4,5. Setter du talltegn foran d får vi tallet 4. I bokstaven n er punkt 3 føyd til, dvs. punktene 1,3,4,5. Anførselstegn har samme form som d, men er flyttet nederst i punktcellen, altså en nedsenket d. Anførselstegnet skrives med punktene 2,5,6. Anførselstegnet i punktskrift brukes som i svartskrift. Spørretegnet har samme form som en e, men er flyttet nederst i punktcellen, altså en nedsenket e. Spørretegnet skrives med punktene 2,6. Spørretegnet i punktskrift brukes som i "svart". Forkortinger d - du n - når Teksten under streken er med forkortinger i punktskrift, men uten i svartskrift. Les langsomt. xxx d xxx n xxx "ééé" xxx é? xxx d d n n d n d n d n n d d d n d n f h d h d f d f h d h f d d h h d n o n m o s n f d h g s å k g d f da de do då dag deg meg dere dem lem cd cd-rom cd-spiller Mp3 pc med gem nå når ned den nese sand send sende dans danse danse-skole cccccccccccccccccccccccccccccccccc Anne-Lise har 444 kroner. "Når skal du spise middag, Dag?" Han sier at han skal spise klokka ni. "Skal du spise middag på kafeen?" Teksten fortsetter på side 8 7

16 "Har du nok penger?" Anne-Lise skal spise kebab. Den koster 98 kroner. Dag skal spise fisk. Anne-Lise og Dag ringer Nina på mobil. Mobilnr Nina skal bli med på kafeen. Nina skal spise fårikål. De drikker farris, cola og solo. Dag har ikke nok penger. Han må låne av Nina. Nina er snill og spanderer middag på alle. Alle er glade. Skriveoppgave Skriv etter diktat disse navnene. Nina, Dag, Ole, Olaf, Ada, Anna, Anne, Ninni, Nils, Aksel, Asgeir, Geir, Ida, Hilde, Odd, Olga. Skriv etter diktat disse setningene og bruk forkortingene du har lært: Nina og Dag har bodd i Oslo i fem år. I dag har Nina og Dag fri. Sola skinner. De skal seile og bade og spise og sole seg. Når har du fri? Kan du seile eller ro? Du kan dekke bord og spise og drikke farris. Ha en fin dag og kos deg i sola. 8

17 Illustrasjon: Dekke bord Denne situasjonen kjenner du sikkert igjen. Fortell. Skriveoppgave For å kunne skrive flytende er det viktig å skrive hvert ord så mange ganger at du ikke behøver å tenke over hvordan du skal skrive. Kombinasjonen sitter etter hvert i fingrene og ikke i hodet. Skriv og les og lær deg disse ordene. dekke bord, spise, drikke, glass, kopp, kebab, is, gele, bolle, kake, kaffe, melk, kakao, egg, lefse, fisk, sei, laks, reker, fårikål, biff, karbonade, solo, cola, pepsi, farris, sopp, reddik, mais, paprika, asparges, blomkål, rosenkål, kålrot, pannekake, eple, plomme, banan, appelsin, marmelade. 9

18 Leseflyt 4: Full celle Linjene på denne siden består av tegn du kjenner, men på hver linje finner du en eller flere fulle celler. Les så jevnt du kan, ikke stopp eller gå tilbake. Si fra hver gang du kjenner en full celle. Når du har lest siden ferdig, gå til toppen av arket og tell antallet fulle celler på siden. 10

19 Leseflyt 5: Les På denne siden skal du finne det symbolet som er forskjellig fra de andre symbolene på linja. Si fra hver gang du kommer til det symbolet som kjennes forskjellig. Dersom du leser siden flere ganger vil du oppdage at du leser mer og mer flytende for hver gang. 11

20 Leseflyt 6: Kolonner På denne siden er det to kolonner. På linjene i kolonnene er det fire tegn og mellomrom mellom hvert tegn. Over linja står disse bokstavene skrevet: a b h r Du skal finne igjen de samme bokstavene som står over linja, -i samme rekkefølge. Les først den ene kolonnen før du leser den andre. Si fra når du kommer til bokstavkombinasjonen. 12

21 Leseflyt 7: Kolonner På denne siden er det to kolonner med bokstaver du kjenner. Les ordene høyt. Hvor mange ganger finner du ordet farris? Les gjerne siden flere ganger. Bruk søketeknikken og teknikken for kolonnelesing som du har lært. Nå kan du - bokstavene og forkortingene til: a b c d e f g h i k l m n o p r s å - skilletegnene: punktum, stor bokstav, komma, bindestrek, tankestrek, utropstegn, spørretegn, anførselstegn, krøllalfa og talltegn - og tallene:

22 Bokstavside 10: j - t Bokstaven j i punktskrift ligner på formen på bokstaven i "svart" og dannes av punktene 2,4,5. J er den 10 bokstaven i alfabetet. Setter du talltegn foran j får vi tallet 0. I bokstaven t er punkt 3 føyd til, dvs. bokstaven t er dannet av punktene 2,3,4,5. Forkortinger j - jeg t - til ikj - ikkje Teksten i punktskrift inneholder noen forkortinger. I svart er disse forkortingene i fullskrift. xxxxxxxxx j xxxxxxxxx t xxxxxxxxx j j t j t t j t j t t j t j t j j j f h d d h j f h j f d j h f j d t r s o t s n m s t p s t p t s o ja jo jeg jakke jakt jente jammen til tak takk tale takt tass sta Jens John Janne Jeppe Hjalmar stol sitte hjelp hjelm hjem hjerte sti stille stikke stilk stakk stengetid stekepanne stellebord 14

23 Leseflyt 8: Tall og forkortinger Teksten i punktskrift er i kortskrift. Les i rolig tempo. 9 og 1 er ikkje 2 9 og 1 er 10 1 og 1 er ikkje 10 1 og 1 er 2 2 og 10 er ikkje 9 9 og 1 er 10 er 9 og 1 10? er 2 og 2 9? er 9 og 10 2? er 2 og 1 10? er 1 og 9 10? er 2 og 9 og 1 10? Skriveoppgave Kopier teksten i punktskrift. Bruk forkortinger. Les gjennom og kontroller at du har fått med deg alle forkortingene. 15

24 Illustrasjon: Sti Nå skal vi på tur. Du skal finne start, rasteplassen og mål. Hva får du servert på rasteplassen? 16

25 Leseflyt 9: Anførselstegn Sitatene på denne siden er satt i anførselstegn. Stopp etter hvert sitat og tenk over innholdet i det du har lest. Teksten i punktskrift er i kortskrift. Les i rolig tempo. "Senere blir ofte for sent". "Mer er ikke alltid bedre". "Ofte finnes det flere sannheter". "Det som er smått for de store, er ofte stort for de små". "Man kan ha så mange jern i ilden at den slokner". "Jorden trenger ikke menneskene men menneskene trenger jorden". "Problemet med gode ideer er at de raskt blir til hardt arbeid". "Erfaring får du ikke gratis". Skriveoppgave Kopier de 5 første sitatene. Bruk forkortinger. Les gjennom teksten og kontroller at anførselstegnet er satt riktig. Nå kan du - bokstavene og forkortingene til: a b c d e f g h i j k l m n o p r s t å - skilletegnene: punktum, stor bokstav, komma, bindestrek, tankestrek, utropstegn, spørretegn, anførselstegn, krøllalfa og talltegn og alle tallene

26 Bokstavside 11: u - v Kjenn på bokstavene. Bokstaven u er åpen, du kjenner punkt 1 øverst til venstre og en liten vannrett strek nederst i cellen. Den dannes av punktene 1,3,6. Bokstaven v ligner på bokstaven v i "svart". Her vil du kjenne igjen den loddrette bokstaven l, men med en hake mot høyre nederst i cellen. Den dannes av punktene 1,2,3,6. Forkortinger u - hun v - ved Denne teksten inneholder kun en forkorting. Les langsomt og med jevn flyt. Les gjerne flere ganger. xxxxxxxxx u xxxxxxxxx v xxxxxxxxx u u v u v v u v v u m m p v u p u vi vil lev vel leve vev veve vov ut ute lut lute klut ur lur mur mus hus rus sur hull lue fugl flue hva hvem hvor hvordan hvorfor rev rav rave rive sov sove skrive jul juletre julekake julemat julesang julekurv julenek julenisse julegave julegodt julestemning julebukk julestjerne Vivi, Ivar, Ove, Ulf, Ulla og Sverre feirer jul i stua. 18

27 Leseflyt 10: Oppstilling av dikt Det finnes flere måter å stille opp dikt på. I dette diktet starter alle verselinjer fra marg. Dersom en verselinje er lenger enn en linje, vil resten av linja starte 2 innrykk fra marg på neste linje. Det er en åpen linje mellom hvert vers. Overskriften starter 5 innrykk fra marg. Her står forfatterens navn under diktet, også 5 innrykk fra marg. Les diktet med jevn flyt og merk deg oppstillingen for dikt. Teksten i punktskrift er med forkortinger, i svartskrift uten. Det bor en baker Det bor en baker i Vestre Aker Han baker kringler og julekaker Han baker store, han baker små, han baker noen med sukker på. Og i hans vindu står rare saker, tenk, hester, griser og pepperkaker. Og har du penger, så kan du få, men har du ikke, så må du gå. Inger Hagerup Skriveoppgave Kopier diktet på punktmaskin. Bruk oppstillingen som du har lært. Les diktet etterpå. Kontroller oppstillingen. 19

28 Illustrasjon: Jul Illustrasjonen viser forskjellige figurer som dreier seg om julen. Det er flott hvis du kan kjenne igjen noen av figurene. Orienter deg først på arket før du prøver deg på de enkelte delene. 20

29 Leseflyt 11: Dikt På denne og neste side finner du et dikt som du skal lese med så god flyt som mulig. Diktet inneholder kortskrift. Bruk søke- og leseteknikken du har lært og prøv å få med deg innholdet. Ta det med ro når du leser. Å le Jeg må le du må le vi må le ha ha ho Må du le må jeg le må du og jeg le vi må le ha ha he he hå hå ho Jeg lo av at du lo du lo av a jeg lo forts. s

30 vi lo og vi lo du sa jo ho ho og jeg sa ha ha ho Så du at jeg lo lo du av at jeg lo lo du av at jeg sa ho jeg lo av at du sa he he ho vi sa ha he hå ho hi 22

31 Illustrasjon: Ansikter Her ser du fire ansikter. De har forskjellig uttrykk. Beskriv uttrykkene. Hvilket ansikt passer best til det diktet du nettopp leste? Kjenner du igjen et av de andre ansiktene? Hvor har du sett det? 23

32 Leseflyt 12: Dikt I disse to diktene ser du at overskriftene er understreket. I forfatternavnet André har e aksent egû, denne skrives som en full celle. Dette kommer vi tilbake til i perm 3. Les med så god flyt som mulig. Skriveoppgave Kopier diktet i fullskrift på punktmaskin. Les gjennom etterpå. Kontroller at oppstillingen er riktig. Du og jeg ccccccccc Du og jeg må gå på tå Jeg må gå ut, du må gå ut vi må gå ut på tå Må du gå, må du gå ut må du gå ut på tå må vi to gå på tå vi to må gå ut på tå Vi må gå en og en vi må gå to og to vi må gå to og to på tå forts. s

33 vi må gå en og en på tå en og en og to og to Mann og kone cccccccccccc Her ser du herr og fru Reinertsen-Rømpe, som sammen strikker en stripet strømpe. Som piler går pinnene, blinkende, pipende. Hun strikker strømpen mens han strikker stripene! André Bjerke I det siste diktet er det en ny bokstav, ø, som du lærer i neste kapittel. Kan du kjenne hvordan den er dannet? Skriveoppgave Kopier diktet på punktmaskin. Bruk oppstillingen som du har lært. Les diktet etterpå. Kontroller oppstillingen. 25

34 Illustrasjon: Fot, sokk, sko med lisser 26

35 Leseflyt 13: Kolonner På denne siden er det to kolonner med tre symboler på hver linje i kolonnen. Her skal du finne det symbolet som er annerledes enn de to andre på linjan. Søk først over arket med begge hender. "Les" deretter fra venstre mot høyre, først den ene kolonnen og deretter den andre. Pek på symbolet som er ulikt de andre. Vær nøye ved linjeskift. Nå kan du - bokstavene og forkortingene til: a b c d e f g h i j k l m n o p r s t u v å - skilletegnene: punktum, stor bokstav, komma, bindestrek, tankestrek, utropstegn, spørretegn, anførselstegn, krøllalfa og talltegn - alle tallene og enkel oppstilling av dikt 27

36 Bokstavside 12: y - æ - ø - talestrek Kjenn på bokstavene. Bokstaven y er tett, med en liten åpning i midten på venstre side i cellen. Den dannes av punktene 1,3,4,5,6. Bokstaven æ ligner på talltegnet, men mangler punktet nederst i høyre hjørne. Den dannes av punktene 3,4,5. Bokstaven ø er en speilvendt o. Den dannes av punktene 2,4,6. Forkortinger y - mye æ - være ø - før Les langsomt med jevn flyt. Les gjerne flere ganger. xxxxxx y xxxxxx æ xxxxxx ø xxxxxx y s m y o k y m o ø k u o ø s y ø æ s y m ø k æ s ø o k æ s u ø æ s by ly bly fy fly sy syl hyl lys lyse hyle yste tyr styre bryte kry bæ bær bære være lære sære stær bø kø klø øl søl søle øs øse søt øre høre bø bøy bøye høy gøy køye tøye nøye Frøydis Øystein 17. mai skal Øystein og Frøydis ha det gøy. De vil være sammen med nære venner og spise bløtkake med bær og fløte. forts. s

37 Mor flørtet med sjåføren. Far var trøtt av å kjøre. "Du bør ikke kjøre på rødt", sa Frøydis. Far vendte det døve øret til og drømte om høyere lønn. Små gryter har også ører. Det er nyttig å bøye og tøye. Øystein er høy på pæra og vil lære å klatre i trær. Det var nytt tøy i den øverste køya. Den bærer tyngste bør som ingen bør har å bære. 29

38 Leseflyt 14: Forkortinger Les med lett hånd. Si bokstavforkortingen. 30

39 Leseflyt15: Talestrek Talestrek skrives som tankestrek, 2 x 3,6, men settes i margen. Talestrek begynner direkte fra marg med mellomrom etter. Dette er et utdrag fra Anna Wahlgrens novelle "Lyst og lengsel". Les med jevn flyt. Hva dreier denne episoden seg om? Skriveoppgave Kopier noen av setningene i teksten. Bruk forkortinger. Les gjennom teksten etterpå og kontroller. -- Deilig kaffe! Sier han. -- Fint at du likte den! -- Men kaffen er jo blitt så dyr! -- Ja, det er fælt. -- Men man kan jo ikke klare seg uten! -- Nei, faktisk ikke! Det blir stille. Lurer på om det blir noe av, tenker hun. Lurer på om det blir noe av dette, tenker han. -- Det tar vel ikke lang tid før Forts. s

40 det blir enda dyrere, sier han. -- Nei, alt blir jo bare dyrere. -- Skjønt litt billigere er det jo blitt. Med kaffe altså. -- Det forandrer seg nok snart! Som det meste her i verden! Haha! Så hyggelig han er, tenker hun. Lett å prate med. Lurer på om jeg skulle våge å kysse ham, tenker hun. Nå kysser jeg henne, tenker han. -- Sukker? -- Ja takk! 32

41 Illustrasjon: Hus Les diktet av Inger Hagerup. Har du hørt det før? I huset bortenfor huset bortenfor huset til snekker Kvikk i rommet innenfor rommet innenfor rommet til hans butikk, bak skapet bakenfor skapet bakenfor skapet til hans madam, der ligger faren til bestefaren til bestefarfarens søndags-kam Nå kan du - bokstavene og forkortingene til: a b c d e f g h i j k l m n o p r s t u v y æ ø å - skilletegnene: punktum, stor bokstav, komma, bindestrek, tankestrek, talestrek, utropstegn, spørretegn, anførselstegn, krøllalfa og talltegn - alle tallene og enkel oppstilling av dikt 33

42 Bokstavside 13: w - x Kjenn på bokstavene. Bokstaven w er kompakt i formen. Den er en speilvendt r. Den dannes av punktene 2,4,5,6. Bokstaven x har du møtt i boka mange ganger allerede. Hver gang du kommer til en leseflytoppgave kjenner du tegnet øverst i høyre hjørne på siden. X har punkter i hvert hjørne og er dannet av punktene 1,3,4,6. Forkortinger w - hvor x - over Les langsomt med jevn flyt. xxxxxxxxx w xxxxxxxxx x xxxxxxxxx w k y r w m y x o w r y m j w o ø u x ø s y w y ø x æ s y m ø k æ w www. we who swing word Windows Willy Wien Wenche Wagner Swix fix fax flax Extra Fox Lux Flux taxi Alex Alexander Alexandra Hvor skal du? Hvor mange er klokka? Hvor gammel er du? Hvor bor du? Hvor kommer du fra? Les over leksa! Gå over veien! Tenk over dette! Det hele var over før det hadde begynt. 34

43 Leseflyt 16: Forkortinger Vi øver mer på leseflyt med kortskrift. Hvor Hvor er ringen? Ringen er på svanen. Hvor er svanen? Svanen er i brønnen. Hvor er brønnen? Brønnen er i tårnet. Hvor er tårnet? Tårnet er på fjellet. Hvor er fjellet? Fjellet er i eventyret. Hvor er eventyret? Eventyret er i drømmen. forts. s

44 Hvor er drømmen? I drømmen finner du hvor eventyret er. I eventyret finner du hvor fjellet er. På fjellet finner du hvor tårnet er. I tårnet finner du hvor brønnen er. I brønnen finner du hvor svanen er. På svanen finner du hvor ringen er. Og finner du trylle-ringen, vet du hvor drømmen er. 36

45 Leseflyt 17: Skilletegn I denne oppgaven får du mer øvelse i å bruke anførselstegn, utropstegn, spørretegn, kolon og tankestrek. Her ser du at oppstillingen er annerledes enn i de tidligere diktene. Nytt avsnitt begynner 2 innrykk fra marg. Resten av avsnittet skrives fra marg. Hvor og Hva og Hvem og Hvordan Hvor og Hva og Hvem og Hvordan bodde i et hus ved Jordan. Men en dag var Hvor blitt vekk. Hva var nesten hvit av skrekk. "Han er ikke kommet hjem!" "Hvem?" sa Hvordan. "Hva?" sa Hvem. Hva sa: "Hvor er Hvor blitt av?" "Hvor er vekk!" sa Hvem til Hva. "Kanskje Hvor er falt i Jordan!" "Jordan? Hvordan det?" sa Hvordan. Forts. s

46 Da kom Hvor med Hvis og sa: "Kan Hvis bo her?" "Ja," sa Hva -- "hvis Hvis vil!" Nå er de fem: Hvor, Hva, Hvordan, Hvis og Hvem. Etter diktet er det flere leseflytoppgaver. Si fra der hvor w står først og sist på linja. Skriveoppgave Skriv etter diktat. Bruk kortskrift. Les etterpå. Over Kari graver ned en skatt. Hun legger skatten i en grop. Over skatten legger hun et papir. Over papiret legger hun et teppe. Over teppet legger hun et stykke bark. Over barken legger hun mose. Mosen er i skogen. Over skogen ser du åsen. Over åsen flyr det svaler. Over svalene ser du draken til Ole. Over draken ser du sola. Over sola ser du bare blå himmel. Tror du noen fant skatten? Nå kan du - bokstavene og forkortingene til: a b c d e f g h i j k l m n o p r s t u v w x y æ ø å - skilletegnene: punktum, stor bokstav, komma, bindestrek, tankestrek, talestrek, utropstegn, spørretegn, anførselstegn, krøllalfa og talltegn - alle tallene enkel oppstilling av dikt. 38

47 Bokstavside 14: q - z Kjenn på bokstavene. Bokstaven q er tett og stor. Den mangler bare det nederste punktet i høyre hjørne, punkt 6. Den dannes av punktene 1,2,3,4,5. Bokstaven z er åpen, den ligner på bokstaven z i svart og dannes av punktene 1,3,5,6. Forkortinger q - under z - etter xxxxxxxxx q xxxxxxxxx z xxxxxxxxx q o q r q q o q ø w y q o ø q r w z m z n z o z y w o z m s z s æ z iq eq aq aqua quake quart quilting az za zz pizza zu zum jazz Yatzy Zala Fritz Mozart Qvale Quist Axel spiller xylofon. Axel øver mye på xylofonen. Zala ligger under bordet og hører på. Vi skal ha pizzaparty etter sommerferien. Axel skal underholde gjestene på pizzapartyet. Skriveoppgave Kopier setningene. Les og rett det du har skrevet. 39

48 Leseflyt 18: q - z Her er tre kolonner med ulike bokstavkombinasjoner. Les kolonnene slik som du har lært tidligere. Les bokstavene inni deg, men si fra hver gang du kommer til q og z. 40

49 Leseflyt 19: Dikt med forkortinger På de siste sidene øver vi på forkortinger vi har lært. Les rolig med flyt Jeg ccc Jeg er. Jeg er her. Jeg. Jeg er. Jeg er til. Jeg. Jeg vil. Det går an å få til det jeg vil Jeg kan. Jeg. 41

50 Ikke Cccc Båt er ikke bil sag er ikke fil syl er ikke nål gulrot er ikke kål solo er ikke mat vase er ikke fat rot er ikke tue høne er ikke due lam er ikke ku vi er ikke du 42

51 Oss ccc Bli med oss. Nå skal vi gå. Bli med oss. Vi går på tå. Vær hos oss. Her vil vi stanse. Vær hos oss. Her vil vi danse. Hør på oss. Nå skal vi spille. Hør på oss. En fin-fin trille. Lek med oss. Nå skal vi elle. Lek med oss. Du kan få telle. Se på oss. Oss kan du finne. Se på oss. Vi er her inne. Sitt hos oss. Nå er vi late. Sitt hos oss. Nå vil vi prate. 43

52 Også cccc Vims har snue, huff for en snue. Han har sår på nesa også, to sår på nesa. Han har kul i panna også, stor kul i panna. Han har flis i tåa også, stygg flis i tåa. Han har mage-knip også. nei og nei for mageknip. Syk er han også. 44

53 Ved ccc Ved døra står hylla. Ved hylla står stolen. Ved stolen ligger puta. Ved puta ligger pus. Pus tør ikke legge seg på puta. For Pus har fått lære at puta ved stolen ved hylla ved døra er puta til Tass. Nå kan du - bokstavene og forkortingene til hele alfabetet. - skilletegnene: punktum, stor bokstav, komma, bindestrek, tankestrek, talestrek, utropstegn, spørretegn, anførselstegn, krøllalfa og talltegn - alle tallene - og enkel oppstilling av dikt Du kan øve mer ved å lese litt av leksene dine i punktskrift eller låne lettlestbøker i punktskrift. Skriv eller ring til: Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek - NLB Observatoriegt. 1B 0254 Oslo Tlf E-post: utlaan@nlb.no Internett: 45

54 Litteratur Karen J. Andersen: Gunleik Bergrud: Lærerveiledning til leseopplegg for blinde nybegynnere (Oslo, august 1976) Lær blindeskrift "punkt for punkt" (Huseby kompetansesenter 2004) Jan Bruteig: Kurs i punkt - Hefte 3 Lærerveiledning til hefte 1 og 2 (Huseby kompetansesenter Oslo 1993) Sally Mangold: Udviklingsprogrammet til taktil perception og genkendelse af punktskriftbogstaver, Udrag af lærerhåndbogen, bind 1 og bind 2 (Dansk oversættelse) 46

55 TIDLIGERE UTGIVELSER I STATPED SKRIFTSERIE Se for mer utfyllende informasjon Nr. 1 Skavlan, Sigvald: Throndhjems Døvstumme-Institut Program udgivet i anledning af institutets 50-aarige bestaaen. Møller kompetansesenter, 2002 Nr. 2 Hoven, Grete: Veiledning til KALA. Trøndelag kompetansesenter, 2002 Nr. 3 Hoven, Grete: Leik og leik, fru Blom En studie av AD/HD-barns leikatferd. Trøndelag kompetansesenter, 2002 Nr. 4 Nordtvedt, Trine og Øvrelid, Marit: Synlig men blir vi sett - hørt og tatt på alvor? Trøndelag kompetansesenter, 2003 Nr. 5 Skogseth, Olav: Datamaskiner formidlet gjennom folketrygden. Trøndelag kompetansesenter, 2003 Nr. 6 Østvik, Jørn, Aagård, Mia, Myklebust, Arne: Taleteknologi - en bro til samhandling Trøndelag kompetansesenter, 2003 Nr. 7 Onsøyen, Ragnhild, Øvrelid, Marit, Hoelgaard, Liv Margrete: Synlig - men ikke sett. Trøndelag kompetansesenter, 2003 Nr. 8 Vetrhus, Bjarne: Matematikk og AD/HD - En kartlegging av vansker og tiltak. Sørlandet kompetansesenter, 2003 Nr. 9 Rolandsen, Wenche: Bedre utnyttelse av IKT-hjelpemidler. Trøndelag kompetansesenter, 2003 Nr. 10 Samuelsen, Anne Sofie Salberg: Læring i skolenettverk - En studie av læringsutbyttet i en skolebasert nettverksmodell. Trøndelag kompetansesenter, 2003 Nr. 11 Falsen, Lise, Lindeberg, Tove Bjørner: Hørselshemmede i norsk litteratur. Møller kompetansesenter, 2003 Nr. 12 Aas, Berit: Word 2000, Tastaturhefte. Huseby kompetansesenter, 2003 Nr. 13 Bjelland, Terje: Noen norske barn med AD/HD med påvist nytte av sentralstimulerende medikamenter. Sørlandet kompetansesenter, 2003 Nr. 14 Holten, Mali, Nordskog, Åsmund, Sorkmo, Jørgen: ( ) Samla sett det beste opplæringstilbudet ( ). Øverby kompetansesenter, 2003 Nr. 15 Skogseth, Olav: Rapport fra prosjektet Samspill via skjerm. Trøndelag kompetansesenter, 2003

56 Nr. 16 Bartlett, Ingalill: Kroppsøving i klasse med elev som er synshemmet. Huseby kompetansesenter, 2003 Nr. 17 Brevik, Kari, Grøstad, Kjersti, Jessen, Edle, Qvale, Annelise, Torgersen, Sissel: Kunst og håndverk i klasse med elev som er synshemmet. Huseby kompetansesenter, 2003 Nr. 18 Øvrelid, Marit, Hoelgaard, Liv Margrete: Dialogens kraft - en mulighet til utvikling. Trøndelag kompetansesenter, 2004 Nr. 19 Eric, Maia: Jeg er ikke så flink til å snakke - men har mye å fortelle!. Trøndelag kompetansesenter, 2004 Nr. 20 Eckhoff, Gro, Handorff, Jan Arne: Nonverbale lærevansker (NLD). Torshov kompetansesenter, 2004 Nr. 21 FOM felles oppmerksomhet, Huseby og Tambartun kompetansesentra, 2004 Nr. 22 Østvik, Jørn, Lauvsnes, Frode: Bilder til dialog og opplevelse, Trøndelag kompetansesenter, 2004 Nr. 23 Ulland, Tor: Bruke Windows XP med skjermleser, Huseby kompetansesenter, 2004 Nr. 24 Slåtta, Knut: VEILEDER, Bruk av individuelle opplærings- og deltagelsesplaner (IODP) for elever med multifunksjonshemming, Torshov kompetansesenter, 2004 Nr. 25 Bergrud, Gunleik: Lær blindeskrift punkt for punkt, Huseby kompetansesenter, 2004 Nr. 26 Hagemoen, Marit Kval, Kari Opsal, Kerstin Hellberg, Sissel Krabbe, Arve K. Borøy, Stephen von Tetzchner: Jeg har noe å si - strategisk språkbruk hos barn som utvikler alternativ og supplerende kommunikasjon, Berg gård skole, 2004 Nr. 27 Fauske kommune, Spesialpedagogisk senter i Nordland, Møller kompetansesenter: Sluttrapport fra prosjektet Overgang barnehage-skole for hørselshemmede, Møller kompetansesenter, 2004 Nr. 28 Agledahl, Liv Astrid, Svein Erik Jensen, Ann Kristin Kjemsaas, Svein Størksen: Atferds/samspillsproblematikk -forståelse og kompetanseheving i et systemperspektiv, Nordnorsk spesialpedagogisk nettverk, 2004 Nr. 29 Brevik, Kari og Annelise Qvale: Punktvis Kurs i punktskrift for ungdom og voksne - del 1, Huseby kompetansesenter, 2004

57 Nr. 30 Hoven, Grete og Anne Lise Angen Rye: Flere hoder tenker bedre enn ett Læringsstrategier for elever med AD/HD. En kasusstudie av læringsprosesser i to klasserom, Trøndelag kompetansesenter, 2004 Nr. 31 Krafft, Henny Oppedal: Lek og bevegelse - Bevegelsesutvikling hos små barn som er blinde og sterkt svaksynte CD med barnesanger, Huseby kompetansesenter, 2004 Nr. 32 Usher syndrom - en kort beskrivelse, Det statlige kompetansesystemet for døvblinde, 2004 Nr. 33 Johnsen, Fritz: Spesifikke matematikkvansker, Nordnorsk spesialpedagogisk nettverk, 2004 Nr. 34 Håndbok for FiN STIL Framework i Norge - System for tidlig intervensjon i Læringsmiljøet, Lillegården kompetansesenter, 2004 Nr. 35 Kvalvik, Nelly og Oddvar Øyan: Undervisning i bruk av PC med med leselist i grunnskolen, Huseby kompetansesenter, 2004 Nr. 36 Corneliussen, Margit: Afasi og spesialundervisning, Bredtvet kompetansesenter, 2005 Nr. 37 Tinnesand, Torunn og Sandra Val Flatten: Læring, kommunikasjon og samspill i lærergrupper - en casestudie, Lillegården kompetansesenter, 2006 Nr. 38 Syn 2005, Huseby kompetansesenter, 2006 Nr. 39 Dalin, Roar: Nettkontakten. Nettverksgrupper i et intranett som redskap til motiverende undervisning av voksne elever med ervervet hjerneskade, Øverby kompetansesenter, 2006 Nr. 40 Ursin, Espen, Svein Lillestølen og Knut Slåtta: Mer Ja Få. Eksempelsamling med fokus på opplæring i enkle ekspressive uttrykk hos barn, unge og voksne med alvorlig og dyp utviklingshemming, Torshov kompetansesenter, 2006 Nr. 41 Kvalvik, Nelly og Oddvar Øyan: Undervisning i bruk av PC med leselist i grunnskolen - for skjermleseren Jaws 5.10, Huseby og Tambartun kompetansesenter, 2006 Nr. 42 Kvalvik, Nelly og Oddvar Øyan: Undervisning i bruk av PC med leselist i grunnskolen - for skjermleseren Supernova/Hal 6.51 Huseby og Tambartun kompetansesenter, 2006 Nr. 43 Matematikk på leselist: matematisk veiledning for lærere til blinde elever trinn / Oddvar Øyan, Ole Erik Jevne, Hilde Havsjømoen, Randi Kvåle, Tambartun og Huseby kompetansesenter, 2006

58 Nr. 44 Østerlie, Tove Leinum: Hørselstap nyfødte oppfølging. Sluttrapport, Møller kompetansesenter, 2006 Nr. 45 Munthe-Kaas, Bitten: Nytter det? Erfaringer fra prosjektet Barn og unge med Asperger syndrom i skolen, Statped Nord, 2006 Nr. 46 Wetaas Kettler, Bente, Edle Marri Jessen og Marit Kolstad: Vi lager hus. Et praktisk opplegg for gruppe hvor en elev er blind, Huseby kompetansesenter, 2006 Nr. 47 Ulland, Tor: Internet Explorer med skjermlesaren Jaws 6.2, Huseby kompetansesenter, 2006 Nr. 48 Hasli, Elinor og Egil Larsen: Tilbake til skolen etter en hodeskade, Øverby kompetansesenter, 2007 Nr. 49 Johansen, Ketil, Grete, Hoven, Grete og Anne Lise Angen Rye: Sammen er vi best, Trøndelag kompetansesenter, 2007 Nr. 50 Bergrud, Gunleik: Punktskrift i dagliglivet pdl Huseby kompetansesenter, 2007 Nr. 51 Bartlett, Ingalill: Ledsaging av synshemmede skiløpere, Huseby kompetansesenter, 2007 Nr. 52 Engenes, Eva: Fra vegring til mestring: hvordan hjelpe den voksne eleven med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid, Øverby kompetansesenter, 2007 Nr. 53 Johannessen, Terje, Svein Erik Jensen og Sidsel Germeten: Fra klasserom til base fra refleksjon til handling: en organisasjon i utvikling, Statped Nord, 2007

59

60 Punktvis Kurs i punktskrift for ungdom og voksne er beregnet for deg som skal lære å lese punktskrift med fingrene. Kurset egner seg best med støtte fra lærer, men kan også være selvinstruerende da hver oppgaveside er nøye beskrevet i svartskrift i eget hefte. Kortskriften har fått en ny renessanse i Norge og presenteres allerede på første bokstavside. Kurset er i 3 deler. De to første delene tar for seg alle bokstavene, forkortingene i nivå 1, tall, enkel oppstilling og de mest brukte skilletegnene. Del 3 inneholder enkle tekster i kortskrift. Instruksjonene er lest inn på DAISY. De kan også fåes i punktskrift. Utgiver: Huseby kompetansesenter Bestillingsadresse: Gamle Hovsetervei 3, 0768 OSLO Telefon: Faks: E-post: huseby@statped.no Utgivelsesår: 2006 Redigert: 2007 Statped skriftserie nr 29 Rettigheter: Huseby kompetansesenter ISSN X ISBN STATPED STATPED SKRIFTSERIE NR 29 NR