Profilering og kunnskap. side 36. Nr årgang. Snuser for UP MET -sterkere og farligere. Fant. ett tonn kokain.

Transkript

1 Profilering og kunnskap side 36 Nr årgang Snuser for UP MET -sterkere og farligere Fant ett tonn kokain i container Foto: Grethe Larssen

2 annonser

3 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening. Innhold: Lederen Kommentaren Sniffer for NM Sniffer for UP MET - sterkere og farligere Smått og godt Smått go godt Cannabis forandring En julegave uten like Container-tafikken i Oslo Containersjef med kontroll Kraftig økning i grove narkotiksaker Tromsø - byen for store anledninger Norway Cup Øyvinds nye tilværelse Ting&tang Bry deg - profilering og kunnskap NNPF-markedet NNPF samarbeidspartnere Neste Motgift kommer i desember. Frist for innlevering er 9. november

4 lederen Spøkelset sprakk Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening Verdens opiumsavlinger er i ferd med å sprenge alle tidligere rekorder. I følge FN sitt narkotikabyrå nærmer Afghanistan seg alene produksjon av tonn. Legger vi vanlig utregning av forholdet mellom opium og heroin til grunn, vil vi kunne få svimlende kilo heroin i år. Dette er også i følge FN ca. en tredjedel mer enn hva som forbrukes i alle verdens land i et gjennomsnittsår. Nå kunne jeg sikkert drodlet frem og tilbake om hvordan man skal kunne få ned opiumsproduksjonen og uffet meg over situasjonen internasjonalt. Jeg tror jeg skal la våre deltagere på den internasjonale politiske politicatwalken få boltre seg med dette, og heller forsøke å sette søkelyset på sammenhenger i situasjonen som vi faktisk kan gjøre noe med her hjemme. Ved å titte litt inn i Kripos sine tall, kan man utlede mye rart. Første halvår 1997 ble det av politiet i Oslo gjort 739 beslag med heroin, mens det i første halvår i år kun er gjort beslag av heroin fattige 202 ganger. En radikal nedgang på 72 % de siste ti årene, og videre en halvering av antall beslag fra 2002! Hvis vi går tilbake til 2003, som var det året som den gjeldende «Handlingsplan mot narkotika ( )» ble introdusert, ser vi at hovedstadspolitiet gjorde beslag av nesten 18, 5 kilo heroin. Dette var i sin tid ikke spesielt svimlende tall da det kan nevnes at det samlede utbytte for politiet første halvår 2004 var på 107 kilo heroin. I det alt vesentlige som et resultat av gatenær jobbing. Det var nesten så jeg satte sodden i vrangstrupen da jeg så at politiet i Oslo har beslaglagt hele gram med heroin første halvår GRATULERER! Et så ettertrykkelig fantastisk resultat skal man lete lenge gjennom «tall og tips» fra Kripos for å finne. Egentlig litt rart at verken Politimesteren eller Kriminalsjefen i Oslo later til å har brukt muligheten til å skryte uhemmet av denne bragden. Kanskje det ikke helt har gått opp for dem enda? De grepene de tok for noen år siden med å årelate hovedstadens operative narkotikaavdeling, innbefattet avvikling av narkotikahospiteringsordningen, later jo virkelig til å ha gjort vei i vellinga. Hva har egentlig skjedd i Oslo det siste året? Er heroinproblemet løst? Er ikke heroin noe samfunnsproblem lenger? Har alle heroinister sluttet? Er de ferdig rehabilitert? Rekrutteres det ikke nye inn i miljøet? Har endelig Oslo politidistrikt sin toppledelse i all sin visdom klart å løse heroinproblemet? Her lukter det St.Olav med eikeløv og fortjenestemedaljer lang vei. For ytterst få dager siden dristet jeg meg en tur til hovedstaden for å se hvor flott det var blitt. Med sitrende forventninger steg jeg av flytoget og vandret ut i byen som en helt vanlig mann. Det åpenbarte seg raskt en by som ikke var blitt spesielt mye bedre enn jeg husket den. Jeg trengte ikke lete lenge etter gamle kjente (dvs, kjente kolleger traff jeg kun inne i Grønlandsleiret 44). Etter tre dager i hovedstaden kunne den besøkende raskt oppsummere inntrykkene; Det settes merkelig nok fortsatt heroinsprøyter i gater, parker og portrom. Det utveksles kroppsvæsker åpenlyst på flere arenaer enn tidligere. Det tilbys unevnelige tjenester i flere sentrumsgater enn jeg husker navnet på. Det omsettes fortsatt heroin åpenlyst. Kokainet velter snart ut av diskotekene og amfetamin og hasj må man gå sikksakk rundt i byen for å unngå. Og tro det eller ei, så har det til og med dukket opp ett og annet nytt ansikt i heroinmiljøet også. Siden jeg ikke helt fikk terrenget til å stemme med kartet fra Kripos så besøkte jeg en rekke kolleger inne på politihuset. Dessverre hadde de ikke noe å bidra med, da de etter eget utsagn hadde vært opptatt med sine prioriterte miljøer de siste årene. Kanskje hadde de ikke lyst til å fortelle meg om alt det interessante som rørte seg i bruker/omsetnings/ importleddene på heroinsiden? For de må vel vite hva som skjer der? Resultatet ble i hvert fall til slutt at jeg tok meg en tur ut i byen igjen og oppsøkte et par kjenninger. Kjenninger som i følge strategien om satsning på alvorlig organisert kriminalitet, burde være i målgruppen for samtaler med politiet. De hadde faktisk ikke sett snurten av, eller hørt fra politiet på det de kunne huske. Likevel var det godt å merke at de fortsatt hadde greie på sakene sine. Da er det jo på en litt underlig måte mulig å tenke seg at det fortsatt er håp...om noen fortsatt orker da? Kort fortalt var alt ved det gamle, og vel så det. Pengene florerte, likeså det brune pulveret, og når de hadde noe å fortelle politiet om innførsler og omsetning, så hadde ikke politiet tid til å prate med dem...så de syntes faktisk ikke det var noen vits å ringe sine kontakter i politiet lenger. (Mener å huske at noen var engstelige for en fremtidig informasjonstørke for noen år tilbake?) Jeg kunne fortsatt en stund og drodle over hva det har av betydning for hele landet at vi har et velfungerende politi i hovedstaden, som til enhver tid har oversikt over narkotikamiljøene. Omsetningen av narkotika til distriktene skjer i de aller fleste tilfellene i det hårfine skiktet mellom bruker og importør i Osloområdet. Det er intet mindre enn skikkelig flaut for politiet i Oslo at de ikke tar dette ansvaret mer alvorlig. Ansvaret ligger hos deg Politimester Gjengedal, det er lov å se seg tilbake av og til...også i politiet. ISSN Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Lars Holmen (lars.holmen@nnpf.no) Redaktør: Jørgen Steen (jorgen.steen@motgift.no) Redaksjon: Svend Arne Eriksen Ole Martin Berg Lars Kostveit Grethe Larssen Roar Sellevoll Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep Oslo Annonser: Norsk Tidsskriftreklame Postboks 6384 Etterstad, 0604 Oslo Telefon Faks Design og førtrykk: Per Frederiksen, vinceweb.no Telefon Trykk: Weinco Grafiska, Malmø URL: Epost: tips@motgift.no nnpf@nnpf.no Bankkonto: Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Abonnement koster kr. 200,- pr. år og bestilles på Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten

5 kommentar Multikriminellt hestehode Av: Jørgen Steen For noen år tilbake kom begrepet organisert kriminalitet inn i kontrollmyndighetenes vokabular. Organisert kriminalitet som begrep ble brukt overalt, omorganisering ble foretatt for å møte den «nye» utviklingen. Penger og ressurser ble satt av og oppgradert, nye arbeidsverktøy kom til og prioriteringer ble omgjort. Distriktsgrenser var ikke lenger heller noe problem for å starte etterforskning. Det foreligger ingen tvil om at organisert kriminalitet er en del av kriminalitetsbildet i dag, ei heller at det må mange kluter til for å begrense og avdekke slik sterk samfunnsskadelig atferd og utvikling. Nå viser engang historien at kriminelle har en tendens til å ligge foran kontrollmyndighetene i metoder og utvikling. De kriminelle er ikke bundet av regelverket slik kontrollmyndighetene er, de gjør som de vil for å skaffe seg et størst mulig utbytte av sine kriminelle handlinger og ikke minst; skjule utbyttet for politiet og andre offentlige etater. Kontrollmyndigheter, andre offentlige etater og ikke minst media oppdager oftere og oftere at kriminelle handlinger finnes der hvor det er mulig å få frem en økonomisk gevinst. Du trenger ikke være ordfører eller finansakrobat for å se fordelene med en hemmelig bankkonti i utlandet, fiktive vaskeselskap i et skatteparadis eller uregistrert eiendom i Brasil. Etterforskningsavdelingene hos politiet som organisasjon er organisert etter tradisjonell kriminalitetsforståelse; Vinning, ran, vold, sedelighet, narkotika, trafikk, økonomi, utlending og nasjonal sikkerhet. De aller fleste politidistrikter har også en avdeling som innbefatter bekjempelse av organisert kriminalitet. Dagens kriminelle, altså de kriminelle som ønsker størst mulig gevinst av sine lyssky handlinger, tenker mindre tradisjonelt. De tenker i vinnings hensikt. Og de lærer av hverandre, av samfunnsutviklingen og av politiet. Noe de gjør raskt. Å bli satt i org krim båsen er lite heldig i det lange løp. Med en liten bit av alle kakene blir man ikke sett på som en storspiser - selv om man deltar på hver eneste fest. Det er verken smart eller klokt som kriminell å bli størst på narkotikasmugling, menneskesmugling, prostitusjon, grove ran, trusler eller finansakrobatikk. Da kommer man før eller senere i kontrollmyndighetenes søkelys. Men litt av alt det ovennevnte og med inntekter fra svart arbeid, skatte- og avgiftsbedrageri, hvitvasking av utbyttet og plassering av utbyttet i skatteparadiser eller investering i eiendom i fjerne strøk, kan medføre gevinster som får den tradisjonelle kriminaliteten til å blekne. Disse multikriminelle, som henter ulovlige inntekter alle steder det er mulig, pådrar seg vesentlig mindre oppmerksomhet fra kontrollmyndigheter eller andre vakthunder i samfunnet. Det er de som stikker av med det store utbyttet. De står da også for den store utfordringen fremover når det kommer til å bekjempe og begrense slik multikriminalitet. Land som vi kan sammenligne oss med i Europa har hatt denne formen for kriminalitet i flere år. Det er hevet over enhver tvil at multikriminelle er sterkt organiserte og fyller bortimot alle krav som stilles til org krim begrepet. Det er altså ikke bare straffeloven denne gruppen bryter, men det meste av innholdet i den store røde norske lovboken. Hvert forhold er for beskjedent til å bli prioritert eller oppdaget, men i sum blir det stort. Kanskje for stort. Dette er da også det geniale ved det multikriminelle konseptet. Med en liten bit av alle kakene blir man ikke sett på som en storspiser - selv om man deltar på hver eneste fest. Å møte denne utviklingen er en komplisert affære men langt ifra en umulighet. Komplisert fordi det krever kunnskap, men også fordi det forutsetter samarbeid med andre politidistrikt, offentlig etater, private selskaper, finansinstitusjoner, særorgan, utenlandske myndigheter og institusjoner. Ingen av kontrollmyndighetene sitter med lik kompetanse, men sammen kan de være meget slagkraftige. Når alle i fellesskap graver og etterforsker mot samme mål, tilegner seg ny og nyttig informasjon, innsikt og kunnskap, vil suksesskriteriene øke og effekten bli vesentlig og av betydning. Dette krever mye, der stikkordet er samhandling. Opplevelsen av å tråkke i ukjent og upløyd mark kan derimot fort oppleves som vanskelig og vrient, når man må gi fra seg full kontroll. Utfordringer kan fort bli begrensninger og tilbøyeligheten for å velge slike saker kan bli liten eller lik null. Politiet trenger mer kunnskap og kompetanse om økonomisk kriminalitet og må dra nytte av de som innehar denne, være seg det er Økokrim, Skatteetaten, Tollvesenet, Forsikringsselskap eller Finansinstitusjoner. Å sitte på egen tue å tro at man ikke har noe å hente fra andre, sky ny kunnskap og takke nei til bistandsrevisorer fra andre etater er en dårlig løsning. En løsning som gjør at man fortsetter i den gamle tralten; - å sitte på eget kontor, etterforske på den tradisjonelle og kjente måten og ikke grave i det man ikke kjenner så godt til. Det er jo som kjent vanskelig å finne noe man ikke leter etter. Kommentarer og leserbrev sendes på epost til tips@motgift.no

6 Sniffer for NM Det er ingen god idé å bruke skogsområdene rundt Sæter gård i Kongsvinger til depot for narkotika. Året rundt kryr det av politifolk rundt gården og en uke i mai var det ekstra ille. De beste narkotikahundene i landet var samlet til Norgesmesterskap. TEKST OG FOTO: MARIUS BÆKKEVAR OG LARS KOSTVEIT Med nesa godt planta nede i lyng og myr blir stakkaren i kjeledress dratt i stram line gjennom skogen. Lodotten først i lina er på jakt og da er det bare å henge med og håpe at byttet blir funnet. For denne spesielt trente hunden er det verken rype eller rådyr som står på jaktmenyen, men derimot hasj, amfetamin, heroin og alle andre kjente typer narkotika. Og eneste belønning etter mange timers søk er en klam, illeluktende og halvtygd sprettball. FINURLIG GJEMT Alle med godkjent narkotikahund i politiet, samt en gjesteklasse for Toll og Kriminalomsorgen, kan prøve seg i Norgesmesterskapet for narkotikahunder. I sommer fant dette sted på Sæter gård utenfor Kongsvinger. Til sammen var det 19 ekvipasjer som deltok i de ulike øvelsene som til slutt kåret en verdig vinner. I ulike miljø og med forskjellige forutsetninger blir hundene testet på mange typer narkotika. På flere av øvelsene er det ufattelig små mengder som blir lagt ut på de mest finurlige steder, noe som også ofte er hverdagen ute i politi- Norge. GREI LUKTESANS... En hund har ca. 200 millioner luktceller, dette vil si at en hund lukter inntill ganger bedre enn et menneske. Det er ikke så rart at hundene også markerer der det en gang har vært narkotika. Det finnes nok av ivrige politimenn som har luktet seg fram til innganger, men en godkjent narkotikahund kan nok skaffe langt flere. RETT VEI Politioverbetjent Per Arne Sødal var en av flere dommere på årets NM. Han forteller at årets nivå var meget bra og at utviklingen går rett vei når det gjelder evne til funn. Generelt synes jeg det var hunder med bra driv og stor søkslyst. I forhold til de andre nordiske landene ligger vi godt an. Danske og svenske hundeførere viser interesse for vår måte å trene på og det var en norsk deltager, pb. Harald Husum, som vant årets nordiske mesterskap, sier Sødal, som også legger til at det norske laget vant sammenlagt. Årets vinner i NM ble Marianne Tessaker fra Follo politidistrikt. Hun og Baltus fant nok narkotika til å havne øverst på pallen. MANGE UTFORDRINGER Programmet i NM er forholdsvis likt godkjenningsprogrammet, men narkotikaen blir lagt på vanskeligere steder for å skille klinten fra hveten. Ekvipasjene er gjennom mange tøffe øvelser og hundene blir testet i ulike miljøer. Blant annet blir det søkt i industri, som er to til tre store lagerområder, normalt innredet leilighet, garderobe med mange skap, bagasjesøk med kolli, tre ulike biler og utendørs søk i skogsområde. I tillegg blir det konkurrert i lydighet. VELLYKKET Det var Romerike politidistrikt som var arrangører av narkotikadelen av arrangementet i år. Sammen med Asker og Bærum, som var ansvarlige for konkurransen for patruljehunder, ble det gjennomført et vellykket mesterskap. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger og det er godt å se at hundeførere og ikke minst de godkjente hundene holder et høyt nivå, forteller en fornøyd pb. Kjersti Kjeksli, leder for Romerike politihundelag

7 Sniffer for UP Nå tas alle midler i bruk for at også Utrykningspolitiet skal sette sine spor i narkotikabekjempelsen. Siste tilførsel av arbeidsverktøy er en firbent kollega fra Vestfold. TEKST OG FOTO: LARS KOSTVEIT Det er lenge siden alle ansatte i Utrykningspolitiet fikk kurset «Tegn & symptomer», noe som førte til at antall pågrepne for narkotikalovbrudd tatt av UP gikk kraftig opp. Men ledelsen i det som tidligere bare ble omtalt som trafikkpolitiet ønsker å gjøre enda mer for at kjeltringene som frakter narkotika langs norske veier skal skjelve i buksene. Fra Vestfold dukker det nå opp en ekvipasje med narkotikahund som skal kjøre bil merket med «Utrykningspolitiet». Politioverbetjent Terje Villum har hatt mange godkjente politihunder. Schäferen Bobine er siste i rekken på seks hunder, tredje narkotikahund, som den ivrige hundeføreren har trent opp. Det er første gang jeg har jobba i UP, og tenkte at det kanskje var bruk for min kompetanse innen hundefaget også der. Derfor sendte jeg en forespørsel til ledelsen om det kunne være interessant. Det hele ble lagt opp som et prosjekt, sier Villum. Ledelsen ved UP var positive helt fra starten av. Noe politiinspektør Roar Skjelbred Larsen, nestleder i UP, kan bekrefte. Initiativet ble tatt imot udelt positivt. Vi avklarte saken med Politidirektoratet og ble enige om å prøve. Forventningene er store og vi tror patruljen til Villum vil kunne bidra til bedre generell kriminalitetbekjempelse, sier en engasjert Larsen. I STØPESKJEEN Siden dette er første gang UP har narkotikahund med seg i bilene vil en del ting måtte gå seg til. Jeg skal kjøre litt alene og noe sammen med makker. Det har blitt laget en egen tjenestebil, og jeg ser på det som en stor fordel å kunne kjøre mange av tjenestesettene med makker. Da kan jeg konsentrere meg mer om bikkja, forteller Villum. Tilbakemeldingene fra andre tjenestemenn sier han at bare har vært positive. Flere har sagt at «det kunne vi hatt god bruk for». Ledelsen i UP ønsker å se på erfaringer med denne ekvipasjen før de uttaler seg om det kan bli aktuelt med flere narkotikahunder. Vi er opptatt av det er et behov over hele landet, men vi må se på resultatene til ekvipasjen i Vestfold før vi eventuelt forsøker andre steder, utdyper Larsen. Villum er ivrig på å få sette i gang arbeidet sammen med Bobine. Vi har allerede vært på Hove-festivalen i Agder, der jeg brukte hunden med gode resultater. Det er viktig å understreke at jeg i utgangspunktet er en «vanlig UP-mann», men det skal legges vekt på at vi har en bistandsfunksjon. Samarbeid mellom distriktene og mellom de ulike avdelingene er viktig for den totale kriminalitetsbekjempelsen. Men selvsagt skal jeg også bruke hunden uten anmodning om bistand. Tilfeldige påslag av hund ute i tjenesten kan gi gode resultater, forteller Villum. POSITIV LEDELSE Villum ønsker å gi honnør til ledelsen i UP som har vært positive til alle forslag han har kommet med. Jeg får avsatt tid til trening, og det har ikke vært diskusjoner om noen av de idéene jeg har fremmet. Strengt tatt kan jeg vil si at jeg ikke har sett maken til ledelse som den jeg har opplevd det siste året i UP, sier en fornøyd pob. NERVØSE KURERER Vi i UP ønsker være delaktige i stor grad i den generelle kriminalitetsbekjempelsen, i tillegg til at vi skal arbeide effektivt for å sikre trafikantene også på andre måter. Det er viktig at vi lytter til medarbeiderne våre og legger opp til at initiativtakerne får muligheten til å prøve nye ting. Når vi i tillegg får til et godt etterretningssamarbeid mellom distriktene tror jeg vi skal gjøre hverdagen til de som frakter narkotika på norske veier enda litt verre, avslutter en ivrig nestleder i UP. 7

8 Tilgangen til og bruken av metamfetamin har økt gradvis de siste årene. Amfetamin og metamfetamin er nært beslektet, men allikevel ikke helt like. TEKST OG FOTO JØRGEN STEEN Beslagene av metamfetamin har de siste par årene økt både i mengde og i antall beslag. Norge er og vil trolig fortsette å være et betydelig nedslagsfelt for amfetamin og metamfetamin i europeisk sammenheng. Amfetamin og metamfetamin har et meget nært slektskapsforhold både kjemisk og virkningsmessig. Amfetamin har vært utbredt over lang tid og brukes også terapeutisk i Norge i dag. Metamfetamin har ingen medisinsk anvendelse i Norge - og er ikke godkjent som legemiddel. Kjemisk er metamfetaminklorid og amfetaminklorid også ganske like. Så langt i 2007 (første halvår) er det blitt beslaglagt mer amfetamin (264,8 kg) enn cannabis (235,5) totalt noe som i seg selv er oppsiktsvekkende og noe helt nytt historisk sett. Hva som er amfetamin og metamfetamin av beslagene i 2007 er ikke skilt fra hverandre, men trolig er økningen proporsjonell når det gjelder de to stoffene. Tidligere har forholdene vært 4-5 ganger så mye amfetamin som metamfetamin. VIRKNINGER Virkningen av rusmidler blir ofte presentert i henhold til flere forhold (FHI). Rusvirkning Risiko for avvikende symptomer Medisinske bivirkninger Risiko for omgivelsene Risiko for utvikling av avhengighet Risiko for varige skader som følge av gjentatt bruk Rusvirkningen for amfetamin og metamfetamin er de samme. Dette er konsentrasjonssvekkelse, en positiv endring i stemningsleiet, hukommelsessvikt, og kritikkløshet er noen av virkningene ved bruk av de to sentralstimulerende stoffene. En bruker vil i tillegg ofte bli pratsom, økt hjerteaksjon og blodtrykk. Søvnbehov fortrenges og matlysten blir redusert. Størrelsen på rusdosen antas å være ulik, der man trenger mindre metamfetamin (eksempelvis 30 mg rent stoff) for å få samme virkning som ved amfetamin (50 mg rent stoff). Risiko for avvikende symptomer under rus er lik for begge stoffer. Ved hyppig og gjentatt bruk øker risikoen for at fremkalling av sinnsykelige symptomer. Den overdrevne mistenksomhet (paranoid) er det mest fremtredende symptom. En slik forandring vil vanligvis gå tilbake når tilførselen stanses, men i enkelte tilfeller har de sinnsykelige forandringer vart langt utover det rusen varer. De medisinske bivirkningene er også lik for både amfetamin og metamfetamin. Ved store enkeltinntak kan det opptre alvorlige medisinske bivirkninger; hjertearytmer, hjerteinfarkt og blødninger i sentralnervesystemet og hjerne. Risiko for omgivelsene under rus er like stor der bruk av enten amfetamin eller metamfetamin anses å øke risikoen for at en person vil bli aggressiv og kunne iverksette voldelige handlinger ovenfor omgivelsene. Gjentatt bruk av et sentralstimulerende stoff kan lede til avhengighet. Både amfetamin og metamfetamin har disse egenskapene i utpreget grad. Disse to stoffene regnes til de rusmidler som innebærer størst risiko for avhengighetsutvikling. Skulle bare... En 39 årig mann som er siktet i tidenes største narkotikasak i Bergen, nekter all skyld - selv om han gikk rett i politiets felle. I midten av april i år ble to menn arrestert da de skulle i land med danskebåten i Kristiansand. I bilen fant politiet hele 18 kilo amfetamin. Etter å ha plassert de to i arresten, tok politiet over mobiltelefonene deres. I cirka en uke inntok etterforskere fra politiet rollen som narkosmuglere. De ville ha tak i mottaksapparatet i Bergen. Via tekstmeldinger og oppringinger skal etterforskerne ha fått kontakt med en 24 år gammel mann som da var innsatt i Bergen fengsel. Etter å ha avtalt møte og overlevering av amfetaminen, kjørte politiet bilen til de to arresterte til Bergen. Det ble avtalt et møte på et bilverksted utenfor sentrum. Her ble 39-åringen arrestert da han kom til stedet. Den 24 år gamle fangen ble samtidig arrestert på cellen sin. Politiet regner trolig 24-åringen for å være arkitekten bak amfetaminsmuglingen. 39-åringen hevder at han bare skulle gjøre en kamerat en vennetjeneste ved å flytte en bil til et verksted. Ifølge 39-åringen ante han ingenting om noe amfetamin. At bilen inneholdt 18 kilo amfetamin verd over 20 millioner kroner, hadde 39-åringen ifølge ham selv ingen anelse om. Ved en slik avhengighet øker også risikoen for varige skader. Her synes det som metamfetamin har et større skadepotensiale enn amfetamin. Dette er ikke så godt dokumentert, men observasjoner av misbrukere og dyreforsøk peker i retning av at metamfetamin er mer hjerneskadelig ved gjentatt bruk enn med amfetamin. UTSEENDE OG OPPRINNELSE Metamfetamin kommer først og fremst i pulverform og er da vanskelig å skille fra amfetamin, da utseende og lukt er likt. Men metamfetamin kommer også i krystallisert form, og har da ofte betegnelsen crystal meth eller ice. I krystallform kan metamfetaminet knuses til pulver og røykes, sniffes eller injiseres. Metamfetamin i form av Som med amfetamin kommer også metamfetamin i pilleform. Amfetamin kommer også i flytende form og trolig er det det samme som gjelder for metamfetamin. Så som med amfetamin, kommer metamfetamin hovedsakelig fra de tidligere østblokklandene og Mellom-Europa, hvor produksjonen foregår langt ute på landet med en kombinasjon av hjemmekjøkken og eldre, avdankede kjemisett. Råvarene er enkle og vanlige, men selve fremstillingen er

9 noe komplisert. Hjemmelaget amfetamin har sett dagens lys også i Norge. Lukt, fremstillingsinnsikt og eksplosjonsfare kan være noen av årsakene til at hjemmeproduksjonsmarkedet ikke akkurat har eksplodert her hjemme. HIPT, KULT OG TRENDY Amfetamin har tidligere blitt beskrevet som fattigmannskokain. Nå når kokainflommen for alvor har kommet inn over kongeriket, kan viktigheten av å gjøre amfetaminet mer hipt, kult og trendy kan være noe av bakgrunnen for metamfetaminøkningen. Metamfetamin er et sterkere stoff og minst like avhengighetsskapende, med kallenavn og tildels et utseende som er mer hipt enn amfetamin. Det er ikke hipt å injisere metamfetamin men å røyke det, ved å varme opp ice krystallene og inhalere dampen, er noe annet, selv om det vanligste nok er å droppe (svelge) eller sniffe. Amfetamin og metamfetamin er fortsatt billigere enn kokain og så langt etter årets målestokk; fem ganger lettere tilgjengelig. Metamfetamin nevnes også oftere i media, både i filmer og på tv. Da musikkfestivalen Bukta i Tromsø ble dekket av den britis ke avisen The Guardian i sommer; stod følgende på trykk; Det er som om hele byen er på metamfetamin. MER POTENT Man trenger altså en mindre mengde metamfetamin enn amfetamin for å oppnå lik rusvirkning. Risikoen for varige skader ved bruk av metamfetamin er trolig også større enn for amfetamin og metamfetamin er muligens også mer hjerneskadelig. Ser man bort fra det krystalliserte metamfetaminet er det vanskelig, for ikke å Fant flere kilo amfetamin i Egersund To personer fra Litauen er pågrepet etter et beslag av flere kilo amfetamin ved en bedrift i fiskerinæringen i Egersund i midten av juli. Amfetamitet ble funnet i en last med notposer som kom med en lastebil fra Litauen. si umulig, å se eller lukte seg til forskjellen. Når det da er en forskjell, spesielt med tanke på størrelsen i rusdosen, kan dette få fatale følger. Jo raskere avhengigheten oppstår, desto raskere øker forbruket. Kilder: Illustrert Informasjonsmateriale om alkohol, narkotika og doping Prof, dr med Jørg Mørland FHI Kripos Motgift Motgift Stort amfetaminbeslag på Svinesund En mann i 40-årene fra Litauen ble i juni stoppet av tollerne på Svinesund med 16,2 kilo amfetamin i bilen. Litaueren som ble stoppet i juni hadde 30 pakker med narkotikaen gjemt i et hemmelig rom i bilen. Det var en narkotikahund som markerte på bilen. 9

10 smått og godt Skal redde ungdom fra narkotika Tana kommune har vedtatt å bruke kroner på å få skoleungdommen trygt hjem i helgene. Dette skal bidra til mindre rusbruk blant elevene. Tana kommune ønsker å tilby transport hjem i helgene til ungdom som går på skole et annet sted i fylket. På denne måten håper de å redde noen fra rusmisbruk. Tall viser at mange borteboende elever slutter på skolen. Det er ikke uvanlig å regne at en tredjedel faller fra. Det er altfor mange, sier Børre Steinar Børresen, Venstres representant i kommunestyret. En av de største årsakene til at elevene faller fra, er at de havner i et rusmiljø. Vi vet at det på de store skolestedene er større marked for rusmidler. De som havner bort i dette i tidlig alder, vil også få problemer på skolen. Derfor vil vi gi ungdommen et tilbud om å komme hjem i helgene. Da vil de være borte på den tiden som er mest kritisk rusmessig, sier Børresen til Finnmarken. 14-åring storsmugler En 14 år gammel jente med pakistanske røtter ble stoppet da hun forsøkte å komme seg gjennom tollkontrollen med 4 kilo heroin på København Lufthavn Kastrup i begynnelsen av juli. Jenta ankom lufthavnen sammen med foreldrene og en annen pakistansk mann som trolig er bakmannen. På grunn av sin unge alder skal jenta allerede være løslatt, mens bakmannen og foreldrene skal være siktet for forsøk på smugling av narkotika. Foreløpig må tre personer tilbringe de neste 27 dagene i varetekt. Allerede i januar fikk dansk politi snusen i en større narkotikaliga i landet. Bakmannen som den gang ble mistenkt for smugling var også med inn i Danmark torsdag. Bakmannen passerte tollen raskt, mens jenta og hennes foreldre kom senere gjennom tollen. Alle ble raskt arrestert, og dermed kan mye av narkotikaen ment for gatene i Danmark være borte fra markedet. Jenter tatt med 6 kilo kokain De to britiske tenåringsjentene som ble arrestert for kokainsmugling i Ghana hevder de ble lurt til å ta med seg stoffet hjem til Storbritannia. Yasemin (16) og Yatunde (16) fra Islington nord i London sa til foreldrene sine at de skulle på skoletur til Frankrike, men fløy i stedet til Ghanas hovedstad Accra. Billettene var kjøpt og betalt av en ghanesisk mann de bare kjente som Jay, som jentene hadde møtt i London. I Ghana møtte jentene to unge menn som tok seg av dem i en uke. Den siste kvelden holdt de en stor fest til ære for dem i en forstad til Accra. Da ble de også bedt om å ta med seg to laptopvesker hjem. - Det var to gutter som ga oss veskene, og sa at vi skulle ta dem med, at det var tomme vesker. Vi trodde aldri at det var noe som ikke var bra inne i dem. De sa at vi skulle dra til Storbritannia og gi veskene til en gutt på flyplassen, forklarte Yasemin til Channel 4 News. I veskene var det til sammen 6 kilo kokain. Jentene skal ha blitt tilbudt kroner hver for å ta med veskene. Likevel sier de to jentene at de ikke mistenkte noe. - Det var en set-up. De sa ingenting til oss, vi tenkte ingenting, vi er rett og slett uskyldige, sa Yasemin. Dersom Yasemin og Yatunde blir dømt, vil de få minst ti år i fengsel i Ghana. Fant baby i narkotikarede Da politiet aksjonerte mot en leilighet i Fana, fant de 20 gram hasj, rusede personer og en liten baby. Babyen ble umiddelbart tatt hånd om av barnevernet. Moren, som er 16 år gammel, måtte avgi blodprøve på grunn av mistanke om narkotikabruk. Faren til babyen (19) er flere ganger domfelt for brudd på narkotikalovgivningen. I tillegg til de unge foreldrene var det to andre personer i leiligheten: En 24 år gammel mann som nå er siktet for å besittelse av om lag 20 gram hasj, og en jente (17) som har innrømmet bruk av narkotika. Omsorgsarbeider var narkotikaselger En omsorgsarbeider fra Florø er dømt til to år og ni måneders fengsel for kjøp og salg av narkotika. Familiefaren i 30- årene har lagt kortene på bordene i Fjordane tingrett og tilstått kjøp av 2,4 kilo amfetamin og 90 gram kokain, og salg og oppbevaring av tilsammen 800 gram amfetamin sammen med to medsiktede. Mannen fortalte i retten at han solgte amfetamin til åtte-ni faste kunder. Straffen på fengsel i to år og ni måneder var i tråd med aktors påstand. Retten inndro også kroner, som tilsvarer gevinsten på salg av 250 gram amfetamin. En mann i 20-årene ble i samme sak dømt til fengsel i to år og fire måneder. Dette var to måneder mindre enn aktors påstand. I dette tilfellet skal stoffet ha gått til eget forbruk. Retten bemerker at Kriminalomsorgen bør vurdere om vedkommende kan sone på institusjon. Den tredje personen, som er i 30-årene, ble dømt til fengsel i ti måneder. Han kjøpte 90 gram kokain sammen med andre, og kjøpte eller medvirket til kjøp av to kilo amfetamin

11 smått og godt Tok 6,4 millioner i tollen Tollvesenet har avslørt smugling av til sammen 6,4 millioner kroner. Beslaglagt mengde valuta viser en liten økning fra første halvår Hittil i år har tollerne avdekket forsøk på smugling av 6,4 millioner kroner, viser statistikk fra Tollvesenet. Tok lappen i rus «Vera» soner en dom på to og en halv måned. Først ble hun tatt for å ha kjørt i narkotikarus og for oppbevaring av ecstasytabletter og litt speed. Detter ble hun på nytt tatt for å ha kjørt i ruspåvirket tilstand denne gangen uten førerkort. - Jeg var vant til å kjøre rusa. Uansett hvor jeg skulle, så tok jeg bilen. Til og med da jeg tok lappen, var jeg påvirket. Riktignok hadde jeg tre oppkjøringer, men jeg var like rusa hver gang. For meg var det uvanlig å kjøre nykter, forteller «Vera» til Nettavisen. Tredje fengselssak på ett år I løpet av siste året, har politiet i Bergen hatt tre store narkotikasaker, hvor sporene fører etterforskningen til innsatte bak murene. - Noen fanger få for mye tillit, sier førstestatsadvokat Walter Wangberg. I januar i år ble en 34 år gammel mann, som tidligere er dømt til 12 års fengsel for narkotikakriminalitet, dømt til nye fire år i fengsel. 34-åringen ble involvert i den nye narkosaken, mens han gikk på skole under åpen soning i Bergen Fengsel. Der klarte han å rekruttere en tidligere ustraffet 18 år gammel medelev, som seinere ble dømt til tre års fengsel for sin befatning med 26 kilo hasj og to kilo amfetamin. I dommen mot 34-åringen, la retten vekt på sviket av tilliten som var vist ham gjennom at han hadde fått kommet på åpen soning. Også i en ganske fersk sak fra april i år, hvor politiet pågrep to personer med 18 kilo amfetamin, ledet sporene tilbake til en 24 år gammel narkotikafange i Bergen fengsel. Walter Wangberg mener det på generelt grunnlag kan stilles spørsmål ved om det er rett klientell som sitter fengslet der. - Man gir fanger mer tillit enn det sikkerhetsmessig er ansvarlig å gi dem, sett i lys av de dommene de har på seg. Det er frustrerende for påtalemyndigheten når tungt straffedømte får forholdene langt til rette for ny kriminalitet, sier Wangberg._(BT) Avføring fra en dromedar kan ligne på avføringen fra en kamel, men må altså ikke forveksles med hasj. Ville lure politiet med kamelbæsj Da den rusavhengige 23-åringen ble tatt med hanskerommet fullt av hasj, forsøkte han å lure politiet til å tro at det bare var kamelbæsj. 23-åringen ble dømt til fengsel i ett år og to måneder for besittelse av hasj og en rekke andre forhold. Tidligere i år ble han stanset av politiet med 308 gram hasj i hanskerommet på bilen. Men han påsto hardnakket at politiet tok feil. - Det er kamelbæsj, hevdet 23-åringen. En analyse fra Kripos viste derimot at 23-åringen tok feil og politiets mistanke ble bekreftet. Sydlandsk marked i bunn av Karl Johan Nå vil Erna Solberg ha politiet til å rydde opp på Karl Johan, noe hun trolig ikke er alene om. Solberg mener det er på tide at politiet prioriterer kampen mot den åpenlyse narkotikahandelen midt i hjertet av Oslo sentrum, melder VG. - Her skal det være synlig politi til stede. Det ser nå mest ut som et sydlandsk marked der narkotiske stoffer er en helt vanlig handelsvare, sier Solberg om Karl Johan. Høyre-politikeren frykter reaksjonene fra de mange barn og unge som kommer til Oslo sentrum i sommer. Roger Andresen, ordenssjef i Oslo politidistrikt er ikke enig med Solberg, og mener utspillet er ren valgkamp. - Det er hele tiden mellom to og ti politifolk i området, sier han. Høylytt narkoprotest De seks tenåringene oppfordret bilistene på E 134 til å tute mot narkotika. Og de fikk skikkelig respons på stuntet sitt. Vi telte 714 tut i løpet av halvannen time. Det er vi veldig fornøyd med. Helgen er reddet, sier 16 år gamle Silje Olaussen. Hun er leder av Haugesunds-avdelingen i Juvente en ungdomsorganisasjon mot rasisme og rusmidler og hun ledet tut-aksjonen lørdag ettermiddag. Seks av de tolv tenåringene i Haugesund Juvente stilte seg opp på veibro over E 134 på Raglamyr med et stort banner der de oppfordret bilførerne til å tute dersom de er imot narkotika. Aksjonen varte halvannen time. De seks ungdommene er veldig fornøyd med at de slo søsteravdelingen på Karmøy, som fikk 600 tut på en tilsvarende aksjon. Vi vet ikke hvor mange biler som passerte, men de fleste tutet, sier Olaussen, som opplyser at de seks aksjonistene telte antall tut, ikke hvor mange biler som brukte hornet. De unge Juvente-medlemmene hadde ingen dypere mening med stuntet sitt. Vi gjør dette for å få oppmerksomhet, for å få folk til å våkne, sier lokallagslederen. 15

12 cannabis Cannabis-forandring Beslagsmengden av cannabis er så langt i år vesentlig mindre enn tidligere. Lite tyder på at det er mindre cannabis på markedet av den grunn, men har trolig mer med tilfeldigheter å gjøre, enn at det illegale narkotikamarkedet har forandret seg radikalt. Her er noen utdrag og nyheter om det mest brukte narkotiske stoffet: Ugress aksjon Legaliseringsbevegelsen NORMAL har satt i gang en aksjon de kaller Owergrow som består i å plante noen cannabisfrø på offentlige steder. Målet med aksjonen er at legaliseringsbevegelsen ønsker et system som i Nederland, der man kan bruke cannabis lovlig og ved å etablere et legalt marked vil ikke bakmennene tjene ulovlige penger på omsetningen. Aksjonen har fått noe pressedekning, men trolig er det ikke så mange som lar seg lure av de liberale aksjonistene. Se også opp for opiumsvalmuer og cocaplanter (red anm). Se forøvrig Motgift 02/2007 og 01/2006 for mer informasjon om Nederland, THC prosent i skunk og angrende liberale briter. Cannabis øker risikoen for psykiske problemer Folk som bruker cannabis har 40 prosent større sjanse for å få psykiske lidelser som schizofreni, mener engelske eksperter. En gruppe leger fra universitetene i Bristol og Cardiff mener unge mennesker må gjøres oppmerksom på farene. I en artikkel i det anerkjente tidsskriftet The Lancet skriver ekspertene at opp til 800 tilfeller schizofreni hvert år kan knyttes til bruk av cannabis. Forskerne så på 35 studier om narkotika og mental helse. De kom frem til at folk som bruker cannabis ofte har dobbelt så stor sjanse for å utvikle hallusinasjoner og desillusjoner. Forskerne understreker at for «storforbrukere» av hasj ser prognosene enda verre ut: For dem øker risikoen for at utvikle en psykisk lidelse med mellom 50 og 200 prosent. (BBC) han tatt av politiet med 3 hekto kokain i lomma. Selv om han hadde brukt store mengder cannabis i sju år, var dette første gang han ble tatt av lovens lange arm. I et forsøk på gjøre et positivt inntrykk i rettssaken som vil komme, tenkte han det ville se bra ut dersom han hadde forsøkt å slutte med stoff. Han ringte Uteseksjonen som akkurat skulle samle deltakere som ville kutte ut hasjen. Selv om motivene først ikke var spesielt edle, merket «Petter» en endring. Egentlig var han lei av misbruket, men det var vanskelig å kutte ut den eneste virkelige vennen han hadde. Mot alle odds har han greid å gjennomføre hele kurset. Sakte, men sikkert merker han at personligheten endres. - Det er rart. Jeg har ikke vært forelska, skikkelig forelska altså, på sju år. Det er sterkt altså. Jeg hadde jo kjærester mens jeg holdt på også, men du greier ikke å bry deg helt om andre når du røyker mye, sier «Petter». -Bestemann- Hver dag de siste årene har Oslo-gutten røyket 10 gram cannabis til en verdi på mellom og kroner (VG) Ruset på alkohol og hasj - rev hodebunnen av kona Med en promille på 2,21 og med hasj i kroppen angrep han kona og rev av henne et stort stykke av hodebunnen. Nå er den 46 år gamle målselvmannen tiltalt for grov mishandling, og må belage seg på minimum ett år i fengsel. Natt til 14. juli sto mannen for det makabre angrepet på sin tre år yngre kone på Skellefteå camping. Mannen er nå tiltalt for grov mishandling, og det betyr at han må belage seg på minimum ett år i fengsel. Kuttet hasjen og fikk følelsene tilbake Hasj hver dag sløver evnen til å tenke og Kjøpte 800 gram hasj føle. Etter å ha deltatt på kurs for å slutte En mann i midten av 20-årene møtte nylig i kan «Petter» føle seg forelska igjen. Senja tingrett tiltalt for å ha kjøpt 800 gram - Virkestoffet i cannabis demper evnen til logisk hasj. Det var i oktober i fjor at mannen, som tenkning med opptil 20 prosent. Vi ser er bosatt i Lofoten, reiste til Tromsø. Der at de som greier å kutte ut hasjen gjennomgår kjøpte han omtrent 800 gram hasj. Dagen en oppvåkning, sier miljøterapeut etter narkotikahandelen ble han stoppet av Marianne Otterstad i Uteseksjonen i Oslo. politiet på Andselv i Målselv, og det ble funnet Oslo-gutten «Petter» solgte tyngre stoffer for til sammen 771 gram hasj i bilen. å finansiere sitt eget forbruk. I fjor høst ble

13 Her er historien om en tysk toller som skrev «susp.» på en papirlapp og noen svenske tollere som fant over 1 tonn kokain

14 Dokumentet hadde ligget der i noen dager. Tullinspektör Hans S. ser på det, etter at en annen pågående operasjon nærmer seg slutten. Med i underkant av to årsverk fordelt på 1 million ankomster pr. år er det skjønt ingen dødtid for de som jobber med underretning i containergruppen. På pulten ligger deepsea-manifestet på en container hvor et par punkter er anmerket. Ingenting uvanlig da det hver uke kommer faxer fra kollegaene i Hamburg på gods de har reagert på. Ved siden står det håndskrevede ordet «susp?». Hans begynner å gjøre underretningsjobben han pleier, med en mengde papirer som skal gjennomgås hver dag på en av Nord- Europas største containerhavner. Tre containere lastet med keramisk leire er på vei fra Venezuela med transitt i Hamburg. Og av en eller annen grunn skal det videre til Gøteborg, med endestasjon Polen. Med god erfarenhet og lang fartstid fatter Hans fort interessen for containerne, da en del indikatorer som benyttes i internasjonale operasjoner begynner å vise seg. En - 54 big bags fordelt i tre containere. Deepsea-manifestet som tyske tollere hadde reagert speditør er oppført som mottaker i Sverige. på (innfelt) Hans slår nummeret. «Hej, det är Stina», svarer det i andre enden. Men sine gode mottatt samme type last, og igjen ringer Med den opprinnelig containergruppen kontakter i bransjen oppnår Hans den kommunikasjonen han vil ha og får imøtekom- polske trailerne er allerede langt på vei, og enklere sak, men kanskje noe lettere, og bedt Hans til Stina. «Jaha.. redan omlastad..» De på 10 tjenestemenn hadde det ikke vært en mende svar på sine spørsmål. Det blir bekreftet at containeren er ventet og hun lover kan man ikke regne med at sjåførene har på denne saken. Tullverket fikk det nemlig med antagelig mangfoldig kilo dyrebar last, en kollega om hjelp til underretningsjobben å komme tilbake med ankomsttid. Underretning forsetter så på tullverkets hovedkon- og legger på røret, men kun et øyeblikk se- en god stund, nei - da kom det vel heller ing- overholdt hviletiden akkurat. Hans sukker for seg at siden de største beslagene uteble tor. Flere i andre avdelinger blir involvert. nere lyser han opp og fortsetter iherdig, da en narkotika inn. Brutalt jafset de av container- gruppen og tilbake sitter nå 1,6 årsverk. Det spiller på hverandres kompetanse. Ved han forstår at et stort beslag kan være like nærmere oppsjekk på importsiden viser det rundt hjørnet. Skammelig biter de seg kanskje litt i leppen seg at speditøren et par uker tidligere har når de nå ser at de største beslagene natur kokain En julegave uten Det er en kald og mørk onsdagsmorgen i begynnelsen av desember Folk strener av gårde, innpakket i sine tykke jakker, rundt i Gøteborgs gater og tenker på julestria. I tollen sine lokaler vet man lite om at man snart skulle måtte kaste jakkene, brette opp ermene og svette i mange dager. Et av verdens største kokainbeslag som noensinne er gjort, ligger rett foran nesen deres... TEKST GRETHE LARSSEN FOTO GRETHE LARSSEN OG TULLVERKET

15 Prosjekt Colorado er i gang. Gøteborgs største havn Skandiahamnen, er denne kvelden full av fargefulle containere som ikke synes i vintermørket. De aktuelle blir plukket og transportert til kontrollokalene. Skanningen viser ingenting unormalt. Små sukk høres. Motivasjonen daler bitte litt. Narkotikahund rekvireres. Ingen markering overhodet. Motivasjonen daler ennå litt mer. 2 hjelpemidler viser ingenting. Mer sukking. Det knirker i det de massive dørene i mekokain like Det norske tollvesenets største containerbeslag ble gjort på Vestlandet. Ikke mindre enn 20 tonn marihuana i transitt til Polen ble avdekket. I Oslo ble det for noen år tilbake også gjort et stort marihuanabeslag kg av stoffet ble funnet i en container med dobbel vegg. ligvis blir gjort på de største transportmidlene. Hans sitter med et tonn papirer, uvitende om at han snart sitter med et tonn av noe helt annet. Han kunne sendt sin kollega i containergruppen Helena et oppgitt blikk grunnet ressursmangel, men blikket er forventningsfullt og spent. Han har nettopp fått ennå flere indikasjoner på at noe er galt. Ved å grave dypt og med de underretningsverktøyene tullen bruker, stusser han blant annet på et telefonnummer. «Har du möjlighet..?» sier Hans. Helena sitter utover fredagskvelden til tross for sin 60% stilling. Ved oppsjekk på avsender har dette eksistert i 10 år. Kuriositeten er at leire ikke finnes i sortimentet deres. Hun lager så et oppdrag til gränsskyddgruppen om skanning av 3 aktuelle containere. Hun vet at det vil bli mottatt med ymse reaksjoner. Jobben er beintung. Nesten sekker med leire skal kontrolleres. 19

16 En julegave uten like - Det var 36 sekker med leire i hver big bag. Kuriositeten var at leieren fantes ikke i sortimentet til avsenderen. tall dras opp på den første containeren. Store hvite big bags skimtes inne i den mørke containeren. Trucken hentes. Aktiviteten forsetter utover i lange timer. Neste dag er det på igjen. Tjenestemennene fortsetter. Og forsetter. En ukes kontinuerlig jobb må til før den første containeren er losset og sjekket. Ingen indikasjoner for dedikerte og erfarne tjenestemenn på at noe er uvanlig. Motivasjonen nærmer seg under middels. Høyere sukk høres. One down, two to go.. Midtveis i den andre containeren er de hvite big bagsene falmet og preget av en svak gulfarge. I sin støvete uniform og med munnbind våkner en tjenestemann fra noe som fort kan bli et monotont arbeid. De andre kommer raskt til. Snart står trucken stille og mumlingen snur seg sakte til entusiastiske stemmer og motivasjonen er i fred med å stige raskt. Ingen sukk høres lenger. Rip Off 28.des 2006, en snau måned etter rekordbeslaget på kg, avdekker tulleverket igjen en container med kokain. Plomben er manipulert og ved fysisk kontroll ble det funnet 207 kg kokain i ferdige pakker som ligger rett innenfor containerdøren. Ved KK til Tyskland ble en tysker, en kineser og en afghaner arrestert da de prøvde å plukke ut kokainet. Det er tydelige indikasjoner på rip-off med fake plombe. Rip off er direkte oversatt med ren svindel. Narkotika blir lagt lett tilgjenglig, ofte sammen med legal last, som igjen fort kan hentes ut av de som måtte ha tilgang. Endelig en fysisk indikasjon. Én til dukker opp. De gulfargede bagsene har forsterkede sømmer. De åpner en sekk og tester den tørre grå leiren på hurtigtester. Den gjør utslag på kokain. Motivasjonen er i taket nå. Med en helt ny iver losses big bagsene ut. Én til misfarget. Ennå én til. Leieren blir transportert til tollaben for analyse. Men tilbakemeldingen er nedslående. Analysen viser ingen utslag på kokain eller andre narkotiske stoffer. Hans og Helena ser på hverandre, mens de fortløpende veksler på løpende kontakt med de operative tjenestemennene og laboratoriet. Har vi tatt så feil? Etter å ha summert indikasjoner, hurtigtester og magefølelse insisterer de på ny test hos laben. Og denne gangen får de svaret de ønsker. Leiren gjør positivt utslag på kokain. Renhetsgrad på 37%! Det blir nesten slåsskamp om hvem som skal kontrollere container nr 3. Den beintunge jobben blir plutselig lekende lett. Etter 3 uker foreligger det en god del sekker som tester positivt på kokain. Ved kontrollveiing stanser vekten på 1100 kg. Tullverket gjør sin egen etterforskning og alt hva det innebærer. Transporten til Polen går med trailere og ved tilslag blir 7-8 personer pågrepet av polsk politi. Hemmeligheten om rekordbeslaget forblir i en snau måned, så lenge saken arbeides med av tullverket i Sverige. I det øyeblikket tilslaget blir gjort i Polen er informasjonen lekket til pressen. Ved spørsmål fra svenske myndigheter til polakkene om hvordan dette kunne skje, svares det likegyldig; «Råtne egg finnes jo overalt, så hva kan man gjøre?» Pressedekningen var deretter overveldende

17 - Tjenestemennene jobbet i 3 uker med lossing av sekkene. Masker måtte brukes da det ble avdekket at de jobbet i kokainstøv. Hans og Helena sitter og ser ut av vinduet. Den grålilla røyken legger seg som et møkkete teppe over deler av byen. Det lukter litt rart. I radioen høres en bekymret stemme av en innringer; «hva skjer, hva er det som brenner? Med beroligende stemme sier radioverten; «Jo, i dag blir ett av verdens største kokainbeslag gjort av tullen i Gøteborg destruert og brent». Tilbake sitter to meget fornøyde tjenestemenn med knappe ressurser, men som nektet å gi opp, og som aldri tvilte på at de store beslagene kommer med container. En rekke andre operative tjenestemenn som ikke betvilte containergruppens underretningsjobb og magefølelse, og som med tungt fysisk arbeid og en viss risiko med ukevis jobbing i kokainstøv, også fått sin belønning i form av et gigant beslag. Tilbake sitter også en polakk, en meksikaner og en svenskpolakk fengslet i Polen hvor den meget trege etterforskning ser ut til å ha fastnet i leiren. Og så tullverket. 3 ukers lossing av tørr leire med kokain setter støvete spor. Et innhugg av ,- kroner måtte til for å rengjøre kontrollokalene. Et innhugg som igjen kunne vært spedd på med et par hundrelapper ekstra til en grattis-tårta fra ledelsen kanskje, som en motivasjon videre og en onsdag utenom det vanlige - istemmer en samstemt underretningsavdeling.. Kokainet var aldri ment for Sverige. I tillegg er det ingen bonde som sitter på sin låve og utvinner 1100 kg kokain fra keramisk leire. Et stort apparat kreves og det mistenkes at det skulle videre til Holland for utvinning og videre distribusjon. Etterforskningen pågår i Sverige og i Polen, dog frustrerende tregt i sistnevnte land. Å avdekke et slikt beslag krever stor innsatsvilje, mye ressurser og tid. Godset er svært ofte vanskelig å kontrollere. Og når en slik sending ankommer rett ned i gata i vårt naboland, er det vel ingen grunn til at det ikke også kan ankomme Oslo. Stadig nye modus avdekkes. Og med kreativiteten og apparatet til produsenter, avsendere, transportører og kurérer er det vel bare å la vår egen fantasi jobbe på. Hans og Helena setter fra seg kaffekoppen og mens det tykke lilla røykteppe sakte Utvinning av råkokain blir tynnere og svinner hen, tar de fatt på nye manifester. Telefonene ringer. Vakthavende befal informerer om at han har mottatt en telefon. En mottaker sier de ikke vil vedkjenne seg en containersending fra Peru. De ser på hverandre og gliser. Er det mulig... En god ting kommer sjelden alene den heller. Helena og Hans mottok et meget velfjortjent stipend på årets SNPF. Stipendet ble brukt til musikalen Mamma Mia. Ord de helt sikkert tok i sin munn en liten stund tidligere. Den kjemiske prosessen for å utvinne råkokainet foregår trolig ved at materialet blandes med et organisk løsningsmiddel (f.eks. dietyleter). Deretter filtreres det for å skille ut uløselige emner. Under omrøring blandes organfasen (dietyletern) med aceton inneholdende saltsyre. Saltsyren reagerer med kokainbasen slik at kokainhydroklorid lages. Kokainet faller ut som krystaller. Etter at krystallene er laget kan kokainet skilles ut gjennom filtrering, deretter tørkes kokainet. Før det når misbrukerleddet kommer kokainet til å blandes opp 5-8 ggr. (middel som anvendes er for eksempel citronsyra, fenazetin) Når det gjelder impregnering/utrekking kan klær/tekstiler dynkes i kar inneholdende kokain hydroklorid og organisk løsemiddel, og kan deretter lufttørkes. Kokain hydroklorid sitter da igjen i tøyet. Man kan trekke ut kokain hydroklorid ved å løse det i organisk løsemiddel og deretter fjerne løsemiddel ved lufttørking. Kilde: Tolllaboratoriet, Tullverket og Toll- og Avgiftsdirektoratet 21

18 kokain Container- Verdens største containerskip tar containere og årlig fraktes det over 250 millioner containere rundt omkring i verden. Å lære tjenestemenn verden over å plukke de rette containerne til kontroll er stor utfordring. Sentralt i dette arbeidet sitter en tidligere toller fra Norge. FEM TONN KOKAIN Høydepunktet så langt var når meldingen fra Ecuador kom om beslag av nesten 5 tonn kokain. Beslaget kom bare noen uker etter at opplæringen var gjennomført og kontrollgruppen etablert, sier Ketil og forteller videre at behovet for opplæring er stort. Opplæringen er todelt, først en 3-ukers teo- Containertrafikken i Oslo Foto: Grethe Larssen Skandiahamnen i Gøteborg, som er Skandinavias største, har 1 mill ankomster pr. år. Oslo har ca Det vil si 164 ankomster pr. dag - hele året. Det er jo egentlig ikke så mye, sett i verdensperspektiv sier Stein Vågnes, tolloverinspektør ved Oslo Tollsted. Men når man bare er 2 tjenestemenn er det mer enn nok. Ressursbruken er lagt opp etter moduser og derav legges det større trykk på landevei, som f,eks kontroll av trailere. Samarbeidet med andre land er stort sett bra, men det søkes hele tiden etter å utvide det nettverket, gjerne gjennom internasjonale operasjoner. Dagens samarbeid med Sverige fungerer veldig bra, også til dels med Tyskland. Ved å pleie kontakter vil utvel gelse av kontrollobjekter også være lettere da det er basert på riktig informasjon og bakgrunnskunnskap fra andre kollegaer, sier Stein. Å sjekke en container er den tyngste kontrollmetoden. Det er tidkrevende, resursskrevende og fysisk tungt. Å kontrollere en trailer er også tungt, men til sammenligning står godset her ofte på pall slik at truck kan brukes. Ved skanning av kontrollobjekter får man en mer målrettet kontroll og en indikasjon på hvor man skal legge fokus. For å bli ennå bedre på utvelgelse kommer til slutt Stein med en henstilling. Politiet må bli bedre på å videreformidle ved store beslag. Og det må tilflyte tollvesenet mer informasjon når det gjelder transportmåter, pakking eller merking av kartonger, som blir avdekket eller funnet ut i etterkant. Dette vil igjen gjøre at tollvesenet og politiet sammen kan gjøre en ennå mer effektiv utvelgelse med de knappe ressurser de begge har. AV ROAR SELLEVOLL Våren 2005 byttet tidligere underdirektør i Tolldirektoratet Ketil Ottersen ut jobben i Norge med ny jobb i FN, som prosjektleder for programmet Container Control Pilot Program (CCPP). Etter over to år i Wien og mange Ketil Ottersen narkotikabeslag i containere verden over ser Ketil tilbake på tiden som prosjektleder. - Containertrafikken på verdensbasis er enorm og dette er en stor utfordring for kontrollmyndighetene. Prosjektet jeg leder har som formål å hjelpe enkelte utvalgte land i kampen mot narkotikasmugling. I første omgang ble havner i Ecuador, Ghana, Senegal og Pakistan valgt ut, innleder Ketil, og legger til at målet nå er å utvide prosjektet til å gjelde flere havner world wide. Det er land med til dels stor containertrafikk, men med manglende kunnskap om utvelgelse og kontroll av containere som får tilbud om å være med i CCPP. FN har sammen med World Customs Organization (WCO) brukt mye tid og penger på opplæring av toll- og polititjenestemenn i nevnte land for å gjøre de bedre rustet til narkotikabekjempelse. Tjenestemennene som gjennomgår opplæringen forplikter seg til å måtte delta i en Joint Port Control Unit bestående av både toll og politi.

19 kokain -sjef med kontroll En container med gamle motorer sjekkes av tollere. På bildet til venstre sjekkes innholdet i caintainer med klær. Foto: Ketil Ottersen ridel som fokuserer på objektsutvelgelse og deretter 3-uker med praksis. Til opplæringen benyttes erfarne tjenestemenn fra hovedsklig Europa. Det er nok ikke bare kontrollmyndighetene som driver med risikoanalyse, de kriminelle driver med en utstrakt analyse av destinasjon, dekklast og tidspunkt for sine forsendelser. Det sier seg selv at vi ikke kan kontrollere alle containere som blir fraktet over landegrensene, utfordringen ligger i å gjøre en så god utvelgelse som mulig fortsetter den tidligere seksjonslederen for grensekontrollen i Tollvesenet. Han besøker havnene som er med i prosjektet både før, under og etter opplæringen og det stilles strenge krav fra FN. Det har vært en stor utfordring å få toll og politi til å jobbe sammen i enkelte land, men riset bak speilet er at pengesekken til FN snurres igjen om landene ikke gjør som de har forpliktet seg til, understreker han. ET SKIP CONTAINERE Den største utfordringen er å plukke ut rett container til kontroll. Mengden containere er enorm, for eksempel tar den nye båten til Maersk, M/V Emma, hele _containere. Skulle alle disse containerne bli lastet over på et tog ville toget bli over 84 kilometer langt. Vi må ikke være så naive at vi tror at ikke Norden blir brukt som transittland for smugling av større mengder narkotika. Beslaget i Mo (nov.2005) på over 150 kilo kokain er et eksempel på dette og ved juletider tok svensk toll en container med over 1 tonn kokain i transitt fra Venezuela til Polen. De kriminelle har ingen grenser som de forholder seg til og jeg håper at prosjektet jeg leder kan bidra til å bedre kontakten mellom ulike land i kampen mot narkotikasmugling, avslutter Ketil og legger til at han mer enn gjerne bidrar om norske myndigheter ønsker bistand eller informasjon. 23

20 tromsø Fant marihuanaåker Et politihelikopter oppdaget en søndag i juli en enorm åker med marihuanaplanter i den amerikanske byen Dallas. Ifølge kilder er åkeren så stor at det lokale politiet tilkalte bistand fra det føderale politibyrået samt andre statlige byråer. Politihelikopteret var på en rutineflytur da det fløy over åkeren. Politiet har ennå ikke fått oversikt over størrelsen på åkeren. Dette er tredje gang på like mange uker at amerikanske myndigheter har funnet ulovlige marihuanaåkere i den amerikanske delstaten Texas. Forrige uke fant politiet en marihuanaåker på 28 km2 i nærheten av en barneskole i Grand Prairie. Uken før ble det funnet en rekke planter ved en elv bare 200 meter fra hovedkvarteret til narkotikapolitiet i Dallas. Ikke akkurat gravid En 27 år gammel nigeriansk kvinne er dømt til to års fengsel for å ha forsøkt å smugle inn 1,5 kilo kokain, gjemt i magen. De grammene med kokain var pakket inn i 98 kuler, og 27- åringen skal ha svelget kulene, i håp om å smugle stoffet inn i Norge. Magen var så stor at tollerne trodde hun var gravid. 27-åringen har innrømmet forholdet, og er dømt til to års fengsel i Øvre Romerike tingrett for narkotikainnførsel. Smuglingsforsøket ble avslørt 2. mai i år, og kontorsjef Paul Ask i Tollvesenet på Gardermoen mener kvinnen har satt ny verdensrekord ved å svelge en så stor mengde narkotika. (ANB-NTB) 52 pakker i magen En 20-åring fra Romania ble stoppet i tollen på Gardermoen med 52 pakker narkotika i magen i sommer. Analysene av det hvite pulveret i pakkene er ennå ikke ferdig, men trolig er det kokain. Gransket En politibetjent ved Arendal politistasjon blir gransket av spesialenheten for politisaker etter påstander om at han skal ha kjøpt narkotika til eget bruk. Politimester i Agder Bjørn Hareide sier til Fædrelandsvennen at ham umiddelbart tok kontakt spesialenheten da han ble kjent med saken. I følge Agderposten skal politibetjenten ved flere anledninger ha kjøpt narkotika til eget bruk. Kraftig økning i Utfordringene dreier seg om å begrense seg i forhold til neste ledd i kjeden og mulighetene for å ta bakmenn som ikke befinner seg i Tromsø. AV YNGVE MYRVOLL Tromsø er en by som har vært i kraftig vekst de siste 30 årene noe som gjenspeiles blant annet av økte boligpriser og økte narkotikabeslag. Tromsø er Nord Norges største by på godt og vondt. Byen tiltrekker seg kriminelle elementer fra hele landsdelen som ønsker markedsandeler i byens narkotikahandel. Organiserte nettverk for innførsel og distribusjon av narkotika, økt ny rekruttering, nye brukergrupper og etableringen av verdens nordligste Hells Angels klubb er noen av utfordringene Tromsø by står ovenfor. Tromsø politistasjon har per tiden en slagkraftig narkotikagruppe som har sin primær oppgave knyttet til grov narkotikakriminalitet. Så langt i 2007 viser tallene en kraftig økning i de grove narkotikaforbrytelsene (strl 162, 2 og 3 ledd). Første halvår viser statistikken at er det opprettet 46 stk. 2.leddsaker og flere 3.ledd saker er per tiden under etterforskning. Flere av sakene har direkte tilknytning til det sentrale Østlandsområdet og videre ut i Europa. I de siste årene har politiet i Tromsø avdekket direkte linjer med narkotika til Tromsø fra land som Sverige, Finland, Nederland, Sveits og Thailand. Utfordringene dreier seg om å begrense seg i forhold til neste ledd i kjeden og mulighetene for å ta bakmenn som ikke befinner seg i Tromsø. Dette har ført til jevnlig kontakt med utenlandsk politi, sambandsmenn, Kripos og Oslo politidistrikt. Disse sakene har visst seg å være svært ressurskrevende og etterforskningen blir ofte langvarig. Flere utflyttede Tromsø væringer driver butikken sin fra det sentrale Østlandet og har sine faste mottager ledd i Nord Norge. I disse sakene er det helt avgjørende med bistand fra andre politidistrikter. begynne med narkotika. For oss er dette en viktig motivasjonsfaktor. FLERE UNGE AMFETAMINMISBRUKERE Mye tyder på at amfetaminmisbruket i Tromsø er økende. Dette gjenspeiler seg i beslagstallene både i forhold til mengde og antall beslag. Utviklingen er urovekkende og vi ser at førstegangsbrukerne på amfetamin stadig blir yngre. Ståle Luther, leder ved Forebyggende gruppe U18 ved Tromsø politistasjon kan fortelle om en jente på 13 år som tidligere i år erkjente å ha prøvd amfetamin. I løpet av det siste året er det flere unge som går på ruskontrakter. U18 i Tromsø sikter seg inn på ungdom som faller ut fra skolen og trekker til sentrum. Disse ungdommene er blitt en målgruppe for narkotika selgere i byen - jentene i denne alderen er spesielt utsatt, kan Luther fortelle. I fremtiden vil hovedoppgaven til U18 i Tromsø være å forsøke å forhindre nyrekruttering til narkotikamisbruk. Jobben skal blant annet gjøres ved aktiv oppsøkende Målrettet jobbing mot ulike miljøer over lengre perioder har gitt merkbart dårligere tilgang på ulike stofftyper i Tromsø. I etterkant av flere operasjoner har tilbakemeldingen fra informanter og misbrukere vært entydig i forhold til effekten av jobben vi har gjort. Dette viser at det nytter å jobbe målrettet mot godt organiserte grupper med stor kapasitet og stort nedslagsfelt. Etter en tid vil naturligvis andre ta over markedet, men i kortere perioder klarer vi å bremse tilgangen og forhåpentligvis hindre noen i å