SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte. den kl. 10:00. på Alta voksenopplæringssenter i Skaialuft

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte den kl. 10:00 på Alta voksenopplæringssenter i Skaialuft Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 19/13 13/2276 GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING /13 13/3807 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KAPITALTILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I ALTA KOMMUNE 21/13 13/3710 OVERTAGELSE AV LYSLØYPE - EIBYLØYPA 22/13 13/1184 SKOLEVEIEN - TILTAK FOR Å BEDRE TRYGGHETEN 23/13 13/3998 RESSURSERBREV TIL SKOLEN 2013/14 24/13 13/3999 KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE 25/13 13/1 BRUNAVN OG TUNNELNAVN I ALTA KOMMUNE Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 48 26/13 13/42 KOMMUNALE REPRESENTANTER TIL REPRESENTANTSKAP I 3 SAMFUNNSHUS A/L VALGPERIODEN /13 13/299 TILSKUDD TIL IDRETTSLAG - LEIE AV FINNMARKSHALLEN 28/13 13/ DIVISJON HÅNDBALL APRIL - SØKNAD OM STØTTE Orienteringer: Organisering tiltaksteam i barnevernstjenesten Prosjekt psykisk helse Bygging av ny avlastningsenhet Trafikkprosjekt samarbeid mellom Alta kommune og Trygg trafikk Barnetilbud i Langfjordbotn Veiledningsprosjekt skoleeier og skoler Følgende sak ettersendes: Årsmelding oppvekst og kultur Vedlagt: Årsmelding fra Kom.inn 2012 Alta, Trine Noodt Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær

3 Sak 19/13 GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2013 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 13/2276 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 22/13 Hovedutvalg for helse- og sosial /13 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /13 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommunes årsregnskap og årsmelding for 2012 godkjennes. 2. Alta kommunes regnskap for 2012 er avsluttet med et mindreforbruk på 12,775 mill.kr. Mindreforbruket disponeres slik: 8,775 mill.kr avsettes til bufferfond 4,0 mill.kr avsettes til fond investeringsformål SAKSUTREDNING: Vedlegg: Årsregnskap 2012 Årsberetning 2012 Revisjonsberetning Kontrollutvalgets behandling Side 3 av 48

4 Sak 19/13 Driftsregnskap 2012 netto pr. tjenesteområde Tjenesteområder Regnskap 2012 Forbr i % KorrBud 2012 OpprBud 2012 Regnskap 2011 Avvik i kr POLITISK VIRKSOMHET ,7 % RESERVER ,9 % FELLES STØTTE ,5 % SAMFUNNSUTVIKLING ,1 % BARN OG UNGE ,7 % HELSE- OG SOSIAL ,2 % NÆRINGSFONDS ,1 % KULTUR ,6 % DRIFT- OG UTBYGGING ,0 % SELVKOSTOMRÅDET ,3 % REVISJONEN ,0 % HAVNEVESEN ,0 % KIRKELIG FELLESRÅD ,0 % SKATTER OG RAMMETILSKUDD ,7 % RENTER OG AVDRAG ,9 % TIDL.ÅRS MER-/MINDREFORBRUK ,0 % FONDS ,6 % DISP.FOND TIL INVESTERING ,0 % AVSKRIVNINGER ,0 % ÅRETS DRIFTSRESULTAT ,0 % Oppsettet viser netto driftsresultat i 2012 pr. tjenesteområde. Kolonnen til høyre viser avviket mellom regnskap og korrigert budsjett. Årets driftsresultat er avsluttet med et netto mindreforbruk på 12,775 mill.kr. Herav utgjør merinntekt fra momskompensasjon 4 mill.kr., og da merinntekt fra momskompensasjon fra investering ikke lenger skal brukes i drifta, avsettes disse midlene til investeringsformål. Resterende mindreforbruk, mill.kr avsettes til bufferfond. Rådmannens kommentarer - Økonomiske konsekvenser: Årsmelding for 2012 bygger i stor grad på samme mal som for Den samlede rapporteringen består av årsmelding og regnskapsrapport med økonomiske analyser og vurderinger. Side 4 av 48

5 Sak 19/13 Årsmeldingen er bygget opp rundt kommuneplanens samfunnsdel Alta Vil, årsbudsjett 2012, rådmannens overordnede virksomhetsplan for 2012, politiske vedtak samt gjennomgående Kostra-tall. Det jobbes for tiden med å utarbeide en ny mal for kommunens årsbudsjett og økonomiplan, samt at kommuneplanens samfunnsdel er under rullering. Dette vil medføre at rapporteringen for de kommende årene vil følge en ny mal. Rådmannen hadde følgende hovedprioritering for 2012: Rådmannen vil for året 2012 prioritere Fokusområde 15: Omstilling av Alta kommune Rådmannens overordnede målsetting for 2012 er å få på plass en klart definert organisasjonsstruktur med sterke og robuste virksomheter, som bidrar til helhetstenkning og gir en bærekraftig utvikling i hele organisasjonen. I denne sammenhengen skal det innen høsten foreligge et beslutningsgrunnlag for å få på plass en fremtidsrettet skolestruktur og sykehjemsstruktur. Kommunestyret vedtok følgende når det gjelder organisering: Kommunestyret ber rådmannen iverksette og ha stor fremdrift på følgende utredninger som skal ligge til grunn for omstilling av Alta kommune som virksomhet: utredning av en tonivåmodell i Alta kommune med ca 30 virksomheter. Som et første ledd i denne organiseringen ber en om at kulturaktivitetene vurderes organisert som en virksomhet, underlagt rådmannen Gjennomførte tiltak innenfor denne hovedprioriteringen: Kommunestyret har vedtatt følgende prinsipper for organisering: o Nivå 1 er rådmannsnivået, og består av rådmannens lederteam, fagstaber, samfunnsutvikling og fellestjenesten. o Nivå 2 er virksomhetene, som består av totalt 35 virksomheter og ledes av en virksomhetsleder. Dette nivået rapporterer til rådmannen o Under nivå 2 etableres det avdelinger, som ledes av en avdelingsleder som rapporterer til de respektive virksomhetslederne. o Sektorene har endret benevnelse til tjenesteområder, slik som Oppvekst og kulturtjenestene. Side 5 av 48

6 Sak 19/13 o Virksomhet for kultur er vedtatt og ble etablert 1. oktober, og ledes av kulturleder. Huset, biblioteket, kultursalen og kulturskolen er avdelinger under Virksomhet for kultur. Organisatorisk er virksomheten underlagt kommunalleder for Oppvekst og kultur. Det som nå gjenstår er implementeringen av den nye administrative organiseringen, inkl. rapporteringsrutiner, delegasjoner, stillingsbeskrivelser m.m. Dette vil komme på plass i løpet av Ut over dette er følgende tiltak gjennomført: Regnskap og lønn er slått sammen til en avdeling Vedtatt nye etiske retningslinjer, regler for nettbruk, revisjon av lønnspolitisk plan, revitalisering av AKAN arbeidet, arbeidsreglement og introduksjonsmapper, samt at arbeidet med utarbeidelse av en ny arbeidsgiverpolitikk for Alta kommune er startet opp. Skolestruktur kommunestyrets vedtak: o Utredningen av skolestrukturen i Alta. Utredningen må være helhetlig og må ta hensyn til standarden på dagens bygningsmasse, innhold i skolen, administrativ organisering, antall skoler etc. Gjennomførte tiltak: o Fokuset har vært på behovet for en mer kostnadseffektiv struktur (færre og større skoler), samt økt kvalitet/innhold i undervisningen. Driftskostnadene skal frem mot 2015 reduseres med 14,5 mill. o Norconsult ble engasjert for en ekstern gjennomgang av skolestrukturen. I tillegg har administrasjonen utarbeidet flere saksfremlegg til politisk nivå. Vedtak om endringer i skolestrukturen vil skje i Sykehjemsstruktur kommunestyrets vedtak: o Utredning av sykehjemsstrukturen i Alta kommune. Utredningen må legge opp til større enheter med fokus på effektiv drift og god kvalitet på tjenestene. Utredningen bygger opp under at en konsentrerer aktiviteten til 2-3 omsorgssentre som har et større antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger tilknyttet til seg. Gjennomførte tiltak: o Ny sykehjemsstruktur er vedtatt av Kommunestyret. Første trinn er utbygging av 50 bemannede omsorgsboliger i tilknytning til Alta Helsesenter. o Når nye tilbud er på plass er planen at de minste sykehjemmene legges ned. Av andre større planprosesser som ble startet opp i 2012 kan følgende nevnes: 1. Rullering av kommuneplanens samfunnsdel Side 6 av 48

7 Sak 19/13 2. Kommunedelplan for Helse og sosial (sendt på høring) 3. Folkehelseplan for Alta kommune (sendt på høring) 4. Helhetlig plan for integrering av flyktninger 5. Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta i regi av Helse Nord. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Alta kommune, Helse Finnmark og Helse Nord. Målsettingen med prosjektet er å styrke det totale helsetilbudet i Alta, inkludert oppbygging av spesialiserte tjenester tilpasset en økende befolkning. I tillegg vil helseforetaket foreta betydelige investeringer i ny bygningsmasse i tilknytning til spesialistpoliklinikken. Disse planprosessene er planlagt ferdigstilt i Miljø Alta kommune har rutiner og internkontroll som sikrer at kommunen ikke forurenser miljøet. Etikk Alta kommune har vedtatt nytt etisk reglement. Dette, sammen med kommunens internkontrollsystem gjør at rådmannen har tilstrekkelig oversikt over kommunens virksomhet og ikke er kjent med at noen deler av organisasjonen driver noen form for uetisk virksomhet. Befolkningsvekst Pr. 1. januar 2013 teller Altas befolkning I 2012 hadde kommunen en folketilvekst på 364 personer, prosentvis 1,89% mot 1,11% i 2011 og 2,09% i Veksten i folketallet har hold seg sterk over flere år, og er høyere en det som lagt inn som forutsetninger i økonomiplanen. Veksten har flest positive sider, men medfører i tillegg utfordringer i forhold til å dimensjonere infrastruktur og tjenestetilbud. Økonomisk resultat Årsregnskapet for Alta kommune viser at driftsinntektene er på 1,458 mrd. Dette innebærer en vekst på 7,0% i forhold til Kommunen hadde et regnskapsmessig mindreforbruk på 12,75 mill. Side 7 av 48

8 Sak 19/13 Politisk virksomhet, felles støtte, samfunnsutvikling og kultur har mindreforbruk, og kommunen har merinntekter fra skatt og rammetilskudd og innsparing på renter, avdrag og reserver. Overforbruk i Barn og unge og spesielt Helse og sosial, dekkes opp av innsparinger og merinntekter i øvrige sektorer. Netto driftsresultat er på 24,4 mill eller pluss 1,7% av driftsinntektene. Driftsresultatet er 14,2 mill bedre enn budsjett, men 10,1 mill svakere enn regnskap Selv om kommunen i 2012 har et tilfredsstillende driftsresultat er vi sårbar i forhold til fremtidige uforutsette kostnader i og med at bufferfondet er helt marginal. En kommune på vår størrelse burde at et bufferfond på minimum 100 mill. For nærmere analyse av kommunens økonomiske stilling vises det til kap. 6 i Årsmeldingen. Investeringer Alta kommune tok ikke opp ordinære lån i 2012, bortsett fra Startlån. Kommunen har det siste året foretatt minimalt med investeringer, og de prosjektene som er gjennomført er finansiert ved hjelp av tidligere ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld i kroner per innbygger er redusert de siste to årene og utgjør i dag kr Av større prosjekt som er gjennomført i 2012 kan nevnes Alta Museum (VAM), omsorgsbolig/personalenhet Kongleveien, asfaltering i tillegg til selvkostområdet. Annet Alta kommune har fortsatt full barnehagedekning, samt at det har vært en merkbar forbedring på enkelte områder i forhold til nasjonale prøver i grunnskolen. Helse og sosialsektoren deltar i mange prosjekt, og hvor hovedfokuset er å ta i bruk nye teknologiske løsninger innen pasientoppfølgningen. Når det gjelder oppsummering av tjenesteproduksjonen for 2012 viser rådmannen til kommentarene i årsmeldingen. Side 8 av 48

9 Sak 20/13 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KAPITALTILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I ALTA KOMMUNE Saksbehandler: Tor Fredriksen Arkiv: 210 A1 Arkivsaksnr.: 13/3807 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 20/13 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar forslag til retningslinjer for tildeling av kapitaltilskudd til ikkekommunale barnehager i Alta kommune i samsvar med vedlegg 1. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Forslag til retningslinjer for tildeling av kapitaltilskudd til ikke-kommunale barnehager i Alta kommune Andre saksdok.: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager K-SAK 10/2011. Ny finansieringsordning for ikke-kommunale barnehager Bakgrunn: Sak vedr. søknad om ekstra tilskudd til dekning av høye kapitalkostnader fra Holmen gårdsog naturbarnehage ble forelagt Hovedutvalget for oppvekst og kultur i møte , sak 17/13. Hovedutvalget fattet slikt vedtak: Hovedutvalgets vedtak HOK-SAK 17/13: Saken utsettes til hovedutvalgsmøtet 30.april. Hovedutvalget ber administrasjonen utarbeide nye retningslinjer for kapitaltilskudd til dette møtet, i hht tidligere politiske vedtak, jmf. Sak 46/12. Hovedutvalget ber administrasjonen følge opp tidligere vedtak om grønn omsorg, der alle tilbydere som er kvalifisert og ønsker det, vil få mulighet til å inngi tilbud på denne tjenesten, jmf. Sak 74/12. Side 9 av 48

10 Sak 20/13 Søknaden fra Holmen gårds- og naturbarnehage kan ikke behandles før kommunestyret har vedtatt retningslinjer for ekstra tildeling av tilskudd til barnehager med høye kapitalkostnader. Barnehagen er gjort oppmerksom på at Alta kommune vil forskottere kommunalt tilskudd for å sikre barnehagens likviditet i påvente av en avgjørelse av søknaden. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager 5 siste ledd åpner for at kommunen kan gi ekstra tilskudd til kapitalkostnader til ikke-kommunale barnehager med høye kapitalkostnader. Kommunestyret vedtok i sak 10/2011 å ikke legge opp til en egen ordning med tilskudd til ikke-kommunale barnehager med ekstra høye kapitalkostnader. Etablering av en slik tilskuddsordning ville etter rådmannens vurdering skape forventninger hos de private barnehagene, samt at det måtte bevilges penger til formålet. Rådmannens tilrådning var at en burde avvente en slik ordning til en ser virkningen av den nye tilskuddsordningen. Barnehager som av ulike årsaker får økonomiske problemer, vil uansett måtte behandles særskilt i forhold til eventuelt ytterligere tilskudd fra kommunen. Under forberedelse av saken har administrasjonen kontaktet noen kommuner for å undersøke hvilken praksis de har på dette området. Tromsø kommune ikke lokale retningslinjer. Behandler søknader særskilt etter hvert som de kommer inn. Narvik kommune ikke egne retningslinjer Behandler søknader særskilt etter hvert som de kommer inn. Harstad kommune ikke egne retningslinjer Behandler søknader særskilt etter hvert som de kommer inn. Steinkjer kommune egne retningslinjer i 2012 og hvor formålet var å kompensere for høye kapitalkostnader i mindre, nybygde barnehager i distriktene som ikke har stordriftsfordeler og som heller ikke har grunnlag for å fylle plassene til enhver tid. I administrasjonens høringsnotat knyttet til revidering av retningslinjene for tildeling av kommunalt tilskudd til private barnehager, tilrås det at tidligere retningslinjer knyttet til kapitaltilskudd trekkes tilbake, bl.a. som følge av at disse medførte mertilskudd til barnehager som strengt tatt ikke hadde behov for ytterligere tilskudd.. Gjennomgående tilbakemelding fra ovennevnte kommuner er at de ikke ser behov for egne retningslinjer knyttet til ekstra kapitaltilskudd. Heller ikke graderte tilskuddssatser knyttet til kapitaltilskuddet synes å løse problemene for barnehager med høye kapitalkostnader. Kapitaltilskuddet utgjør en relativt liten del av barnehagenes totale kostnader. Det er lite sannsynlig at egne retningslinjer kan utformes på en slik måte at en unngår søknader fra enkeltbarnehager og som trenger særskilt behandling. PBL har utarbeidet et forslag om graderte tilskuddssatser. Graderingen tar utgangspunkt i barnehagens alder. PBL tar utgangspunkt i kommunens minimumsforpliktelse med grunnlag i forskrift om likeverdig behandling. I Alta kommune vil minimumsforplitelsen være lik Side 10 av 48

11 Sak 20/13 nasjonal tilskuddssats pr. hetidsplass ganger %-sats for offentlig finansiering knyttet til den enkelte barnehage. I praksis betyr forslaget fra PBL merkostnader for kommunen dersom de yngste barnehagene skal tilstås et høyere tilskudd enn statens satser. PBL gir uttrykk for at dette er et svært vanskelig område i tilskuddssammenheng siden barnehagene er veldig forskjellige i størrelse, alder og driftvilkår. Oslo kommune operer med graderte satser knyttet til barnehagens byggeår. Tilskuddsordningen medfører betydlige merkostnader i forhold til de minimumsforpliktelser som er nedfelt i forskriften. Vurderinger I forslaget til retningslinjer for Alta kommune er kapitalkostnader definert som renter og avdrag på løpende lån. Før barnehageeier sender inn søknad om ekstra kapitaltilskudd forutsettes det at de foretar en avklaring med lånegiver om muligheten for reduserte, årlige kapitalutgifter ved bl.a. å forlenge lånenes løpetid. Administrasjonen er av den oppfatning at tilskuddsbehovet i utgangspunktet skal dokumenteres gjennom forrige års regnskap og at det stilles en del forutsetninger i tilknytning til dette. For å øke forutsigbarheten mener administrasjonen det bør åpnes mulighet for å gi tilsagn om tilskudd over flere år. Dersom det er aktuelt å gi tilsagn om tilskudd over flere år, kan dette dokumenteres gjennom betalingsplaner og budsjett. Videre bør det åpnes for muligheten til å vurdere et flerårsvedtak på nytt dersom staten vedtar endringer i tilskuddsberegningen. For øvrig vises det til vedlagte forslag til retningslinjer. Merknader I tilskuddssammenheng utgjør kapitaltilskuddet i snitt ca. 5,8 % av totalkostnadene. I realiteten vil kapitalkostnadene være forskjellig fra barnehage til barnehage og i noen tilfeller vil den nasjonale tilskuddssatsen ikke være tilstrekkelig til å dekke renter og avdrag på løpende lån. Det må imidlertid kunne forventes at en del av merkostnadene utover nasjonal sats knyttet til kapitalsiden, må kunne dekkes innenfor barnehagens eget budsjett ved mindre justeringer av driften. For de større barnehagene bør dette være mulig, mens mindre barnehager har et mer begrenset handlingsrom. Administrasjonen mener tilskuddet må fastsettes ut fra en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det synes som at en sjablongmessig ordning lett kan gi utilsiktede utslag. Jf. erfaringene fra Steinkjer kommune. Side 11 av 48

12 Sak 21/13 OVERTAGELSE AV LYSLØYPE - EIBYLØYPA Saksbehandler: Per-Erik Bjørnstad Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 13/3710 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /13 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /13 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommune overtar 4,1 km lysløype vederlagsfritt fra EibyUL fra og med Alta kommune ved avd Miljø, park og idrett overtar drifts og vedlikeholdsansvar for løypa 3. MPI s driftsbudsjett styrkes med kr ,- i året. Herav finansieres o Kr ,- fra en budsjettregulering mot Kulturadministrasjonen. o Øvrige kostnader på kr ,- og merarbeidet som følge av overtakelsen løses innenfor ordinær ramme. 4. Rehabilitering av Eibyløypa inntas i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Rehabilitering av trase og el-anlegg er kostnadsberegnet til kr Prosjektet finansieres ved bevilgning på investeringsbudsjettet i 2014, med forutsetning om at det forhåndsgodkjennes som spillemiddelberettiget. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Søknad fra Eiby UL vedr overdragelse av lysløype datert Kart over Eiby UL lysløype. Andre saksdok.: 1. Tilsagn fra grunneiere vedr. bruk av deres grunn til lysløype. Bakgrunn: Eiby UL har den søkt Alta kommune om å overta lysløypa deres. Overdragelsen skal skje kostnadsfritt. Side 12 av 48

13 Sak 21/13 Lysløypa ble etablert i 1987, og den går fra Røstan og 3,3 km nordover til den møter kommunal lysløype fra Bosekop. Lysløypa har en lyssatt avstikker på 0,8 km ned til Skillemo boligfelt.(se vedlagte kart). Lysløypa går over FEFO grunn der det foreligger en festeavtale med 40 års varighet. Festeavgiften til FEFO er på kr 852,- pr år. I tillegg krysser lysløypa 3 korte strekninger med privat eiendom. Alta kommune også fått avtale med grunneierne vedr. bruk av deres eiendom til lysløype - denne bruken skjer kostnadsfritt. Lysløypa har 111 lyspunkter forbundet med ex- kabel. 20 armaturer er nye 75 W natrium. Resten er eldre 125 W HQL armaturer. Kraftlaget har kontrollert løypa (2007) og det foreligger ikke noen kritikkverdige forhold som må utbedres. Grunnforholdene er gode med unntak av en strekning på 300 meter i området ved Fjellmyr der det er store erosjonsskader. Løypa går hovedsakelig gjennom storvokst furuskog, med lite tilvekst av kratt. Høring/merknader: Det er ikke foretatt noen høring i saken ut over at berørte grunneiere er forespurt om å fortsatt avstå grunn til løypa. Samtlige grunneiere er positive til at Alta kommune overtar løypa. En grunneier krever utbedring av traseen i løypa på en kortere strekning som er utsatt for kjøreskader og begynnende erosjon. Økonomiske konsekvenser: 1. Strøm. Strømutgiftene i 2011 var på kr ,- hvorav kr ,- ble dekket av Kulturadministrasjonen i Alta kommune i form av tilskudd. Ved en kommunal overtagelse av løypa foreslås nåværende tilskudd omdisponert til driftsmidler på budsjettet til Miljø, park og idrett gjennom en budsjett regulering mellom Kulturadministrasjonen og avd Miljø, Park og idrett. Driftsbudsjettet til avd Miljø park og idrett må i tellegg styrkes med kr 8 000,- årlig for å oppnå inndekning av kostnadene til belysning. 2. Preparering Side 13 av 48

14 Sak 21/13 Kostnaden til preparering vil ikke endres nevneverdig fra dagens situasjon der vi allerede bistår Eiby UL med preparering (eksisterende ordning Bistand til drift av idrettsanlegg ). 3. Sommervedlikehold Sommervedlikeholdet antas utført på 6 arbeidsdager (kr ) hovedsakelig skogrydding. I tillegg forventes det utgifter til skift av ca 30 lyspærer (kr 4 500,-). I sum vil årlige utgifter til sommervedlikehold koste kommunen kr ,-. Leie elektriker (utbedre feil) Erfaringsmessig oppstår det med ujevne mellomrom feil på elektriske anlegg som ikke kan utbedres av Alta kommune på egen hånd. Med 111 lyspunkter og 3 strømskap estimeres årlig utgift til leie av elektriker til kr 5 500,- (1/2 arbeidsdag med 2 personer). Festeavgift FEFO kr Investering (grunnforhold og armaturer) Grunnforholdene i løypa er bra med unntak av en strekning på 300 m ved Fjellmyr. Her er det store terrengskader i løypa og begynnende erosjon. En utbedring av strekningen er påkrevd for å unngå en forverring av skadeomfanget. Utbedringen vil kreve investeringer i materialer for kr , og en arbeidsinnstats med gravemaskin og hjullaster kostnadsberegnet til kr ,-. Til sammen kr Belysningen er fra 111 armaturer av ulik alder og kvalitet. Alta kraftlag har kontrollert lysløypa. Det foreligger ingen pålegg om utbedring, og det er ikke påvist PCB i armaturene. Det vil likevel være behov for å skifte ut de 46 eldste HQL armaturene med nyere Natrium armaturer. Grunnen til dette er at HQL armaturene fases ut, og fra 2014 vil det ikke være mulig å kjøpe pærer til disse. Kostnaden ved oppgraderingen beregnes til å koste kr ,-. Både investeringen i forbedrede grunnforhold (kr ) og oppgraderingen av lysanlegget ( kr ) vil være spillemiddelberettiget med ca 40 % støtte. Alta kommune kan ventelig få refundert kr i spillemidler av den samlede investeringen på kr ,-. Netto investeringsbehov for Alta kommune vil da være knappe 300 tusen kroner. De samlede kostnadene for Alta kommune ved å overta lysløypa fra Eiby UL vil beløpe seg til kr i årlige driftsutgifter og et samlet investeringsbehov på kr ,-. Alta kommune vil kunne få refundert kr ,- av investeringsmidlene i form av spillemidler. Side 14 av 48

15 Sak 21/13 Vurdering: Alta kommune overtok lysløyper, med tilhørende ansvar for drift og vedlikehold, av IL Frea og BUL i 2009 (K-sak 12/09). Lysløypene Alta kommune overtok går fra Bossekop til Skoddavarremoen. På Skoddevarremoen møtes kommunal lysløype og lysløypa fra Eiby UL. (se vedlagte kart) I forbindelse med overdragelsen i 2009 ble Eiby UL kontaktet og forespurt om også de var interessert i å overdra sin del av løypa, men det var ikke Eiby UL den gang. Nå har Eiby UL kommet fram til at de ikke evner å drifte og vedlikeholde løypa som påkrevd. De viser til at løypa ikke har betydning for aktiv idrett, men at løypa er et viktig element i et folkehelseperspektiv. Lysløypa mellom BUL hallen og Røstan er svært mye brukt gjennom hele året. Løypa er vinterstid spesielt mye brukt av trimmere og hundeeiere. Om sommeren av turgåere og sykkellister. Løypas betydning for konkurranseidrett er minimal. De nordligste 700 m av lysløypa tilhører BUL, midtdelen på 9,7 km Alta kommune, og de sørligste 3,3 km tilhører Eiby UL. Løypa er sammenhengende og for brukerne framstår den som en enhet. Side 15 av 48

16 Sak 22/13 SKOLEVEIEN - TILTAK FOR Å BEDRE TRYGGHETEN Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 13/1184 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/13 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har gjennom høringsrunden fått fram mange forhold ved skoleveier som er bekymringsfulle. 2. Hovedutvalget mener at det er viktig å ha fokus på barns trygghet i trafikken, og hovedutvalget vil be om at tiltak som kan bidra til tryggere hverdag for barn og unge prioriteres. 3. Noen av tiltakene vil kunne gjennomføres uten store kostnader, men andre tiltak vil kreve ressurser som må inntas i kommunale planer. 4. Hovedutvalget vil nedsette en egen arbeidsgruppe som får til oppgave å belyse forslagene faglig og prioritere tiltak innenfor dette området. Arbeidsgruppen får sekretærbistand fra berørte sektor(er). Arbeidsgruppen består av: Hovedutvalget ber om at arbeidsgruppen foretar en vurdering og prioritering av de ulike forslagene med sikte på at disse kan realiseres innenfor kommunale handlingsplaner og budsjett. SAKSUTREDNING: Vedlegg: - Høringsuttalelser Andre saksdok.: Bakgrunn: Hovedutvalg for oppvekst og kultur gjorde slikt vedtak i sak vedrørende skoleskyss i Alta kommune: Side 16 av 48

17 Sak 22/13 1. Hovedutvalg for oppvekst og kultur vil overvåke utviklingen når det gjelder skoleskyss i Alta kommune. Hovedutvalget vil legge vekt på at skoleskyssen skal gi elevene de rettigheter lovverket fastslår uten at dette påfører kommunen ekstra kostnader. 2. Hovedutvalg for oppvekst og kultur ser at der finnes utfordringer i forhold til skoleskyss knyttet til a. den trinnvise innføring av valgfag på ungdomstrinnet der 8.trinn i skoleåret 2012/13 får flere timer enn de øvrige elevene på ungdomstrinnet. Videreføring av valgfaget medfører at alle elever på ungdomstrinnet først får samme timetall skoleåret 2014/15 b. mellomskyss på barnetrinnet der ulike timetall for de første trinnene i grunnskolen kan medføre at elever må vente på annen skyss eller kommunen må betale for ekstra skyss. Hovedutvalget vil overvåke løsninger på disse skyssutfordringene for å sikre at kommunen ikke påføres ekstra kostnader. 3. Hovedutvalg for oppvekst og kultur legger de vedtatte retningslinjer for særlig trafikkfarlig skolevei til grunn for behandling av søknader om skyss på dette grunnlag. Hovedutvalget forutsetter at veier som anses som særlig trafikkfarlig vurderes fortløpende av kommunen i samarbeid med fagmyndigheter. 4. Bussvettregler og Tiltak ved systematiske brudd på bussvettreglene gjøres kjent for hjemmene og elevene gjennom ranselpost og ved publisering på skolenes hjemmesider. 5. Hovedutvalg for oppvekst og kultur vil be om administrasjonen i samarbeid med skolene kartlegger barns skoleveier i Alta med vekt på å få fram tiltak som kan bedre sikkerheten gjennom f.eks: - belysning - gangveier/sykkelveier/fortau - andre trafikksikrende tiltak Med bakgrunn i pkt 5 i vedtaket ble skoler med rådsorgan invitert til å gi innspill knyttet til tiltak som kan gjøre skoleveien bedre. Høring/merknader: I høringsprosessen er det innkommet i alt 70 ulike forslag. Forslagene gjengis under. Fra Aronnes skole foreslås følgende tiltak: 1. Aronnesveien er en lang strekning som mangler fysisk skille mellom gang-/sykkelsti og bilveien. Noen steder ligger også gang-/sykkelstien helt inntil veien. Her bør man få sett på muligheten for å skille med et gjerde eller lignende. 2. Det bør lages fotgjengerovergang over Aronnesveien ved krysset fra Aronsletta, samt at krysset må ryddes for trær. Side 17 av 48

18 Sak 22/13 3. Lys ved fotgjenger-overgangen ved Opheim anleggsgartneri. Det brøytes heller ikke på vinteren. 4. Krysset mellom Holstbakkveien og Aronneveien er uoversiktlig. Kan dette gjøres mer oversiktelig for barna på noen måte. 5. Bilene har stor fart på Aronnesveien. Kanskje fotoboks kan være et alternativ. Fartsdumper ved busstoppene og fotgjengerovergangene er også en mulighet. Eventuelt kan fartsgrensen senkes. 6. Knut Kvens vei er smal på vinteren og mørk helt til og med Nygjerdet. Her bør utbedringer foretas. 7. Ulovlig kjøring i Holstbakken. Mopeder og motorsykler bruker gangstien som vei. Her bør hindringer legges, da elever som skal opp på ungdomsskolen har en farefull gangvei. 8. Fartsdumper i Grepplyngvegen da denne er smal og svingete. Bilene kjører for fort i veien. 9. Krysset ved Rikets sal er uoversiktlig for små barn. Kan dette gjøres mer oversiktelig for barna på noen måte. 10. Bommen ned fra Blåbærveien ned til Røsslyngveien kan fysisk enkelt åpnes. Det oppstår dermed gjennomgangstrafikk hvor biler og mopeder bruker gangstien. Kan det legges inn en annen hindring enn bom. 11. Elvestrandkrysset mangler fotgjengerovergang og skilting. Fra Elvebakken skole foreslås det slike tiltak: 12. Oppfordre foreldre og barn til å bruke gangbrua. Gir mindre trafikk ved skolen, og barna får litt trim. I tillegg vil det være en miljøgevinst ved at det blir mindre kjøring. 13. Skilte og lage av og påstigningssoner ved skolen for å unngå trafikkaos. Rundkjøringen ved skolen gjøres smalere for å hindre parkering der. 14. Ved Spar bør støyskjerm som gir farlige og uoversiktlig soner flyttes noe. 15. Overgang eller undergang ved Buktabakken for elever fra Amtmannsnes og i Bukta. Alle har ikke skolebuss, som gjør veien SVÆRT usikker. 16. Høyere rekkverk på Kronstadbrua. Samme med autovernet som er veldig lavt. Dette for økt trygghet for barn og voksne som bruker brua til og fra skole. Side 18 av 48

19 Sak 22/13 Samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg og FAU ved Saga skole har slike forslag: 17. Samarbeidsutvalget på Saga skole har ønske om bedre tilrettelegging av gangsti fra Sagabrinken til Saga skole. Dette fordi alle barn fra Sagabrinken bruker stien gjennom skogen når de går til skolen. Spesielt er det ønske om lys langs stien, men det er også ønskelig med ordentlig tilrettelagt gangvei med asfalt og som brøytes om vinteren. Det er et piggtrådgjerde ved stien barna bruker nå som FAU ønsker fjernet slik at ingen barn skader seg. 18. Gangvei fra Høysletta til Utsikten, ned langs Bangjordet må få lys. Gangveien er skolevei for mange barn. I tillegg bes det om at det ordnes sperring av gangveien nederst for å hindre biler i å kjøre der. Det er sperring oppe ved skolen. 19. Skolemiljøutvalget på Saga skole støtter FAU sitt ønske bedre belysning på området utenfor Saga skole. Spesielt viktig i forhold til trygg trafikk er parkeringsplassen for lærere som også er ankomst for skolebuss og foreldre som kjører til skolen for å levere barn på SFO. Skolemiljøutvalget vil føye til at det er behov for skilting som anviser parkeringsplass slik at det ikke står biler plassert i veien for bussene slik at de må rygge. Der er rundkjøring for buss, som bussene ikke alltid slipper til på grunn av at biler står i veien. Spesielt gjelder det bilene til gjester og de som kjører barn til SFO. 20. Skolemiljøutvalget vil som FAU gjøre oppmerksom på at elever krysser over Tverrelvdalveien utenom fotgjengerfelt: Barna som bor på Tørrfossbakken og Tørrfossmoen tar en snarvei bak huset i Tørrfossbakken 7. Da krysser de veien til Tverrelvdalen i bakken utenom fotgjengerfeltet. Dette kan skape trafikkfarlige situasjoner fordi veien der ofte er glatt og sporete og bilister kanskje ikke er forberedt på at barn krysser veien. Bakken er også et sted hvor biler kan ha fart fordi de akselererer etter å ha svingt av fra Altaveien. Årsaken til at barna krysser veien her er antagelig at fotgjengerovergangen det er ment at barna skal bruke ligger nede ved Altaveien. Det blir en omvei for barna å gå ned dit når de er på tur til skolen. 21. Skolemiljøutvalget ønsker at skoleveien tilrettelegges bedre for barna fra Lathari. Spesielt er det ønskelig meg god belysning fra husene i Lathari til Altaveien. Dette har foreldre derfra vært opptatt av i mange år. Fra Øvre Alta skole er det kommet slike forslag: 22. Øvre Alta skole Øytun og Lampemyra: Redusert hastighet forbi krysningen. Hvorfor har andre skoler fått km sone? (viktigste tiltak!) Bedre merking av at dette er skolevei/ krysning for skolebarn Bedre belysning sterkere pærer ved fotgjengerfeltet Side 19 av 48

20 Sak 22/13 Større bredde av veiskulder ved fotgjengerfeltet 23. Øvre Alta skole Skillemo, Jøraholmen og Eiby Vi mener det må iverksettes både kortsiktige og langsiktige tiltak: Så raskt som mulig få satt opp fotobokser med (helst med gjennomsnittsmåling) på strekningen fra vekta og forbi Skillemoen. Så raskt som overhodet mulig bygge gang og sykkelvei sånn at både barn og voksne som ønsker å sykle eller gå kan ferdes trygt. 24. Øvre Alta skole Salkobekken i Storgjerdet til brua i Øvre Alta. Gang og sykkelvei mellom Salkobekken og brua i Øvre Alta må ferdigstilles. 25. Steinfossveien Bygge gang og sykkelvei fra riksveien til skolen, evt. skilte veien med enveiskjøring Steinfossveien-Tøllefsvei. Forgjengerfelt fra Steinfossholmen over Steinfossveien 26. Krysset Jordfallet/Holmen Bygge busslomme og sette opp belysning 27. Riksveien/Killiveien Sette opp speil for å få bedre sikt rundt svingen. 28. Eiby Problematikken her ved smal vei uten veiskulder og mye trafikk skal være velkjent. Riksveien fra Eiby forbi Øvre Alta skole er i følge målinger den desidert mest trafikkerte veien inntil Alta med mange tunge kjøretøy. Gakori skole har fremmet slike forslag: 29. Belysning mangler bak skolen langs gangvei/parkering opp til SFO/småtrinn. Saken er tatt opp tidligere i forbindelse med utredning om uteområdet i 2011, men det er ikke kommet noen lys på plass enda. Lite lys fører til uoversiktlighet i fat. trafikk og at elever føler seg utrygge når de går på gangstien. Mulig at det også kan være en årsak til uønsket kjøring fra foreldre inn på området. Side 20 av 48

21 Sak 22/ Bedre skilting av innkjøring forbudt for foreldre bak skolen. 31. Brøyting av gangvei helt opp til inngang småtrinnet/sfo. Pr. i dag brøytes ikke hele strekningen pga. at området er anlagt for trangt for brøyteutstyr i flg. brøyteansvarlige. Saken er tatt opp tidligere i forbindelse med utredning om uteområdet, men det er ikke gjort noen utbedringer så langt. 32. Farlig gangfelt nede ved barnehagen må forbedres. Rydde skog, fjerne gjerde, lage forhøyet gangfelt, sluse for å redusere fart til gående/syklende/skiløpere. Gangfeltet er uoversiktlig og gangstien ned mot gangfeltet ligger i bakke slik at det oppstår farlige situasjoner når både voksne og barn skal krysse veien med sykkel/ski. 33. Kryss mellom vei og sykkelstier i Måsesvingen-Svaneveien-Ternesvingen og snarvei inn mot skolen trenger både lys, fartsdempere og gangfelt. Mye trafikk av barn fra hele området. 34. Tilleggsforslag som ikke direkte angår skolevei, men farlig trafikk på fritid, til trening o.l. som også har betydning for barn/unge: Det mangler hensiktmessig krysningspunkt over Kautokeinoveien mellom Ugleveien i Gakori og Thomasbakken på Bossekopsida. Barn og unge krysser derfor hovedveien i 70-sonen, noe som kan være svært farlig. Talvik skole har fremmet slike forslag: 35. Gang- og sykkelvei i skolebakken fra E6 til barnehagen. Spesielt om vinteren er skolebakken for smal for biler å møtes. Det er ikke plass til gående - de blir tvunget ut på veien og farlige situasjoner oppstår. Det er mye trafikk av både biler og barn i bakken ved skolestart og skoleslutt. Også her er gatelysene ofte slokt. 36. Oppgradering av Bratta til gang- og sykkelvei. Denne stien er i dag en snarvei fra midt i Ressebakken til Storelvveien. Ved å bedre stien her med ev. grusing, med å installere lys og med brøyting vil man minske trafikken av gående i en farlig og svingete parti av Ressebakken 37. Endret trafikkmønster foreldrekjøring Når foreldrene kjører barn til skolen stopper de ved innkjørselen til småskolesiden for å sleppe ut elever og rygger ut etterpå. Dette kan skape farlige situasjoner. For å endre Side 21 av 48

22 Sak 22/13 på dette ønsker vi at foreldrene kjører rundt via parkeringsplassen foran skolen. Et mulig tiltak for å få til dette er å stenge fysisk innkjørselen til småskolen. 38. Bedre vedlikehold av gatelys. Bossekop skole har levert slike forslag: 39. Vi har tidligere samarbeidet om ulike tiltak for å trygge elevenes kryssing av E-6. De tiltakene som er gjort er senking av hastigheten til 30 km/t, bedre belysning og et opphøyet gangfelt. I ettertid viser det seg at det fortsatt ikke er tilfredsstillende i forhold til trygghet. Farten overholdes ikke og det er mange biler som kjører for fort forbi skolen. Det opphøyede gangfeltet er ikke laget slik at bilene trenger å redusere farten for å passere dette. Mulig det hadde vært bedre med en fartsdump på begge sidene av dette gangfeltet for å få redusert hastigheten ytterligere. Pr. dato er hastigheten for høy. Vi vet at det er utfordringer når tunge kjøretøy skal passere. De må ha en viss hastighet opp bakken for å klare å passere. Dette gjør det vanskelig å gjøre ytterligere tiltak oppå bakken. Mulig her burde vært vurdert en gangbro over veien slik at sikkerheten til elevene hadde blitt bedre. 40. Innkjøringen til Bul-hallen/ Bossekop barnehage/ Breverud barnehage. Elevene som kommer fra Thomasbakken bruker dette krysset til å krysse veien. Meget trafikkfarlig da det er mange biler som kjører inn/ut her i forbindelse med avlevering av barn til barnehagene. Her må det settes opp skilt og lages et fysisk gangfelt. Dette krysset er i tillegg dårlig opplyst og vi har sett at det er vanskelig å se barn før de er godt ute i veien. 41. Mathilassi snekkeri: Reguleringen her er ikke god. Den største utfordringen er nå på vinteren. Det brøytes en meget stor snø-dunge rett før krysset til Skogforvalterveien. Elevene må gå rundt denne dungen for å komme seg inn på Skogforvalterveien samtidig som det er uoversiktlig fra begge sidene. Dårlig belysning i tillegg. 42. Nytt boligfelt på Aronsletta. Elevene som skal krysse veien for å ta buss til skolen har ikke gangfelt. De må gå langs Aronnesveien et godt stykke for å komme til et gangfelt. I tillegg er det meget dårlig belysning her. 43. Spikergjerdet/ Elvestrand: Elevene har ikke rett på skoleskyss pga. trafikkfarlig skolevei. Dette området mangler gatelys og der er heller ikke gang-sykkelbane. Mye tungtransport og høy hastighet. Dette er et område som er mørkt og skummelt for elevene på vinterstid. Her er også et elgtråkk som elevene må passere over Spikergjerdet. Side 22 av 48

23 Sak 22/ Krysset ved gamle NNS / Riksvei 93: Vi har en del elever som har delt bosted der de bor en uke hos mor og en uke hos far på Thomasbakken. Disse elevene går på Gakori skole. De må krysse R-93. Dette er også en utfordring på ettermiddagstid når elevene skal besøke hverandre på sin fritid. Krysset er stort og uoversiktlig. Her trengs en regulering. Fra krysset (ca. 150 m) og ned mot E-6 går det en undergang som brukes til skiløype om vinteren. Er det mulig å lage en gang/sykkelbane langs R-93 fra krysset og ned til denne undergangen? Da vil barna kunne krysse R-93 på en trygg måte både på dag- og kveldstid. Kaiskuru nærmiljøsenter har levert slike forslag: 45. Det må lages tiltak for å sikre en trygg passasje for der byløypa (Gamelveien) krysser Bregnevegen. Mange barn benytter denne som skolevei mellom Kronstad og Kaiskuru Nærmiljøsenter. Her trengs merking, belysning og en bør vurdere fartsdempende tiltak da bilisten ofte har stor fart i Bregnevegen. 46. En må ha en befaring og vurdere alle 30 skilt i Bregneveien, Myrullveien, Kvekveveien, og Rødsvingelveien. Vi mener at en må skilte flere av områdene som 30 soner. 47. Gangveien som kommer ned fra Kaiskuru og krysser Kjosveien er en utfordring da billistene har dårlig oversikt over de som kommer i motgående retning.. Det hevdes at her har vært mange nesten ulykker. Her bør en vurdere å forlenge gangveien helt til brua. Da vil en slipper å krysse Kjosveien to ganger. Komsa skole har levert slike forslag: 48. Manglende og mørke lyspunkt langs Midtbakkveien og veien ned til Skaialuft 49. Skoleveien: Mangler forgjengerfelt flere steder. Barna må veksle fra den ene siden til den andre for å følge gangveien. Svært mye trafikk langs hele veien fra rundkjøring ved Kvilekrysset og helt til rådhuset. Erfaring viser at det er få biler som stopper for barna når de krysser veien. Trafikken har økt mye etter at det er blitt boligfelt i Kvileskogen. 50. Farlig overgang fra Komsa skole over til Prix. 51. Ny utkjørsel for av- og påstiging ved Komsa skole blir ofte brukt til parkering. Fører til trafikkaos, især om morgenen Side 23 av 48

24 Sak 22/ Farlig overgang fra Komsa skole over veien til Valhallveien. Flere innkjøringer til de ulike husene og til skolen gir et uoversiktlig trafikkbilde. 53. Byløypa er mørk på mange steder. Gjør at den ikke blir brukt så mye som ønskelig Rafsbotn skole har levert slike forslag: 54. Markere at skoleområdet ikke skal benyttes som bilvei (skilting). 55. Skifte lysarmaturer langs skoleveien. Det vil si E6 som går gjennom Rafsbotn, veien opp til Sørelvdalen og hele Russeluftveien 56. Gatelys innenfor 4 km grensen. Det vil si E6 mot Alta, Russeluftveien og Sørelvdalen. 57. Gatelys også utenfor 4 km grensen for de strekningene som er skolevei med buss for elevene: Russeluftveien er en svingete og trang skolevei for barna. Forlenge traseen med gatelys etter E6 mot Alta 58. Gang og sykkelvei innenfor 4 km grensen 59. Gang og sykkelvei etter E6 mot Alta så langt det bor skolebarn innenfor 4 km grensen. 60. Flere busstopp langs Russeluftveien. Markering med skilt og lys av de busstoppene som allerede finnes i dag. 61. Bedre belysning ved alle gangfelt som krysser E6 i Rafsbotn (per tiden 3 stykk: en overfor RIL-huset, ved butikken og ved innkjørsel til Sørelvdalen fra E6) 62. Bedre belysning på gangfelt i krysset der Russeluftveien starter fra E Gatelys mellom starten på Sisuveien og RIL-huset. Mange elever bruker denne veien som skolevei (krysser parkeringsplassen ved RIL-huset der det er parkering for blant annet barnehagen i Rafsbotn). Fra Randine Wisløff: 64. Redusert hastighet på Detsikaveien. Dette er også skolevei. 65. Lyspunkt i kryss på Detsikaveien der skolebussen stanser. Elevrådet ved Elvebakken skole har slik beskrivelse av problemer og slike forslag til løsninger: Side 24 av 48

25 Sak 22/13 Problem - hva føles utrygt? 66. Bilkjøring i Fransbakken av og til kjøre bilene fort og tuter på elever for at de skal flytte seg Tiltak hva kan gjøres? Stenge bakken for trafikk de som bor øverst kan kjøre rundt slik alle som skal til de andre bygningene og husene i området må gjøre 67. Belysning Fransbakken og Gamleveien + Rolfbakken opp mot Kaiskuru lite lys fører til generell utrygghet og farlige situasjoner mellom gående og kjørende (ikke lov å kjøre med kjøretøy i Rolfbakken, men det gjøres likevel) Bedre belysning Politikontroll av og til 68. Uoversiktelig i Kaiskurukrysset og i overgangen rett etter 90 grader svingen mot Kaiskuru Rundkjøring, overgang for gående/gangfelt fra 90 grader svingen mot Kaiskuru og helt til brua 69. Uoversiktlig inn fra Bregneveien til Kjerringrokk/Kråkeforveien sommerstid er det mye trær som gjør dette krysset farlig for syklister Rydde skog 70. Elever går over veien og bruker ikke gangbrua. De skaper farlige situasjoner for kjørende p.g.a. at Lyngsvingen er uoversiktlig Oppfordre elevene til å bruke gangbrua Økonomiske konsekvenser: Vurdering: Kommunene har et ansvar for barnas sikkerhet på vei til og fra skolen. Det ansvaret deler de med foreldrene. Side 25 av 48

26 Sak 22/13 Læreplanen for Kunnskapsløftet gir skolene klare føringer for elevenes trafikkopplæring, og av planen framgår slike kompetansemål for skolenes trafikkopplæring: Etter 4. trinn skal elevene kunne følge trafikkreglene for fotgjengere og syklister. Etter 7.trinn skal barna kunne praktisere trygg bruk av sykkel. Det krever at skolene og foreldrene sammen engasjerer seg, og tenker trafikkopplæring og sikkerhet fra første skoledag. Samspillet mellom hjem og skole er viktig i tillegg til den tilrettelegging som eiere av veier må gjøre. Kommunen har doble plikter på dette området plikter som skoleeier og som veieier. Jo flere barn som går og sykler, dess færre biler blir det på skoleveien. Men det er ikke bare å slippe barna ut i trafikken og ønske lykke til! For å bli gode og trygge trafikanter trengs det trening. Da er det viktig at foreldrene stiller opp. Det er først og fremst deres ansvar at barna lærer seg å ferdes på en sikker måte i trafikken. Samtidig bør kommunene legge til rette for trygge skoleveier. For barna er det en stor fordel hvis foreldrene og skolene kan samarbeide om trafikkopplæringen. Trygg trafikk peker på følgende treningsopplegg for foreldre og barn: Gå skoleveien med barna: Øv på å stoppe, se og høre, før dere krysser veien. Se etter andre trafikanter, skilt og signaler. Snakk om det dere ser og om hva som kan være trygt og farlig å gjøre i ulike situasjoner. På sikt er målet at barna skal komme seg trygt til og fra skolen alene. Følgeordning: Samarbeid med andre foreldre om å følge barna til og fra skolen. Da blir de fulgt av en voksen, samtidig som du slipper å gjøre det hver dag. Finn den tryggeste veien: Den korteste veien er ikke alltid den tryggeste. Noen steder kan stier, gårdsveier eller lignende være tryggere å gå, selv om turen kan bli litt lengre. La barnet gå en del av veien: Hvis du må kjøre barnet ditt til skolen, bør du vurdere å stoppe et stykke fra skoleporten. Kanskje kan barnet gå den siste strekningen alene, sammen med andre barn eller sammen med deg? Vurder barnets ferdigheter: De fleste skoler har i samarbeid med Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) satt en bestemt grense for når elevene har lov til å bruke sykkel på skolevei. I tillegg må du som forelder selv vurdere om ditt barn er modent og mestrer sykkelen godt nok. Det innebærer god balanse, å kunne gi tegn til andre trafikanter, å kunne stanse, samt kunnskap om grunnleggende trafikkregler. Tren sammen med barnet: Finn trygge steder som egner seg til øving. Trygg Trafikk anbefaler at barn bør være år gamle og ha gjennomgått sykkelopplæring over tid, for å sykle alene i blandet trafikk. Side 26 av 48

27 Sak 22/13 Trygg trafikk peker på følgende innsatser fra skoler: Lag en lokal læreplan i trafikk: Kompetansemålene i Kunnskapsløftet er omfattende, og for å nå målene bør alle skoler ha en plan for trafikkopplæringen. Legg inn trafikksikkerhet i Internkontrollsystemet: Skolen har ansvar for barnas sikkerhet i skoletiden. Gode rutiner som følges på alle turer er avgjørende for å unngå skader og ulykker, og er samtidig viktig trafikkopplæring for barna. Snakk med foreldrene: I FAU kan skolen ta opp spørsmål for eksempel om elevenes trafikksikkerhet på skolevei og fra hvilken alder elevene kan sykle til skolen. Gi informasjon til foreldrene om hva barna lærer og hvilke utfordringer de har. Da kan dere enklere samarbeide om trafikkopplæringen og øve sammen med barna på det som er vanskelig. Temamøter: Foreldremøtene er en god arena for å ta opp spørsmål vedrørende trafikkopplæring og trafikksikkerhet. Alta kommune har en aktiv trafikkavdeling med høy kompetanse. Alta kommune har en aktiv og faglig sterk trafikkavdeling, og det samhandles mellom oppvekst og kultur sektoren knyttet til: - kommunens trafikksikkerhetsplan - opplæring for elever - stimuleringsmidler knyttet til trafikktiltak i skoler og barnehager - opplæring for lærere og ansatte i barnehager De mange forslagene som er fremmet må vurderes i lys av faglige forhold, og de må belyses i forhold til ulike myndigheter: - kommunen som veieier - kommunen som skiltmyndighet - statens veivesen som veieier Det er svært positivt at vi har fått mange innspill. Dette medfører at innbyggerne har aktivt vurdert hva som kan forbedre trafikksikkerheten i nærområde og for skolebarn. På noen områder gjelder forslagene alle myke trafikanter. For å få en samlet vurdering av forslaget tilrås det at det nedsettes en arbeidsgruppe på tvers av sektorer med sikte på å belyse forslagene og prioritere disse. Arbeidsgruppen må settes sammen av hovedutvalget slik at denne kan være et godt egnet organ for å arbeide videre med forslagene. Denne saken gjelder allmenne tiltak for å bedre trafikksikkerheten for barn på vei til og fra skole. Saken har ikke sammenheng med sak / retningslinjer vedrørende rett til skyss pga særlig farlig skolevei. Side 27 av 48

28 Sak 22/13 Sikring av barns skolevei er viktig, og dette arbeidet har mange komponenter. Alta kommune samarbeider tett med mange instanser i dette arbeidet. Vi har et særlig samarbeid med Trygg trafikk for å sikre at barns beste blir ivaretatt. Side 28 av 48

29 Sak 23/13 RESSURSERBREV TIL SKOLEN 2013/14 Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/3998 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/13 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur tar det framlagte ressursbrev med vedlegg til orientering. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Ressursbrev med vedlegg Andre saksdok.: Bakgrunn: Ressurser til skolene i Alta fastsettes hvert år med basis i Budsjettrammer Elevtall Vurderinger knyttet til utfordringer i skoler Skolene i Alta får tildelt grunnressurser til administrasjon og til ulike undervisningsformål gjennom årlig fastsettelse av stillingsressurser. Denne tidelingen skjer administrativt i henhold til delegert myndighet til sektorleder. Skolenes ressurser bestemmes i det alt vesentlige av skolestørrelse med basis i elevtall, skoletype og andre særskilte formål. Ressurser til de fulldelte skolene tildeles med basis i matematisk beregning basert på elevtall, og det sikres tildeling som gir en likeverdighet mellom skoler målt med lærertetthet. Side 29 av 48