Min «comfort zone» er i dansehuset

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Min «comfort zone» er i dansehuset"

Transkript

1 Nr årgang Min «comfort zone» er i dansehuset Side 4-7 Jeg vil forstyrre passe Side Ny Giv i folkehøgskolen Side Hvordan fungerer skolenes informasjonsmateriell? Side NKF på nett:

2 andakt Kjetil Dale Lærer Valdres Folkehøgskule Guds skaperverk Ibegynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet. Da sa Gud: «Det bli lys!» Og det ble lys. (1. Mos 1, 1-3) Og tenk, jeg får lov til å leve i dette skaperverket som Gud har gitt oss. Ikke nok med det. Jeg er så privilegert, at jeg har en jobb hvor jeg ofte kan bevege meg, og oppleve skaperverket på nært hold. Jotunheimens mektige fjell, Kenyas savanner, snøen som dekker landskapet, en elv som renner, en blomst, eller den lille skogen rett utenfor kontoret. Naturopplevelsene er mange, og de er en viktig del av min arbeidsdag og min fritid. Storheten og mangfoldet i dette skaperverket betyr mye for min tro. Det hjelper meg å tro at en skaper må stå bak. Ta deg en tur ut i fjellet, i skogen, eller bare se ut av vinduet ditt. Det kan umulig ha blitt til bare ved en tilfeldighet. Disse naturopplevelsene er jeg utrolig takknemlig for at jeg får. Og jeg har et stort ønske om å dele dem med mine elever. Jeg tror at vi både i folkehøgskolen og ellers, kan vise andre Guds storhet ved å ta dem med ut på tur. Ikke bare la dem oppleve naturen, men del gjerne tanker om hvordan alt dette har blitt til. Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: NKF på nettet: Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd ANDREAS MELBERG, Sagavoll (leder) JORUNN TVEIT, Danvik HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre MARIT ASHEIM, IKF Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2500,- Pris pr. mm. kr 3,- Halv pris for stillingsannonser Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre REIDUN BORØY, Viken ØRNJULF MATHISEN, Danvik ODD ERLING HUNNES, Sunnfjord redaksjonelt Fyll ditt glade bryst og syng Inspirasjon kan være nyttig mange ganger. Inspirasjon kan være med på å gjøre hverdagen lettere, den kan også gi impulser til nye måter å løse oppgaver på og den kan være med på å utløse kreative sider i oss. Det er mange måter å bli inspirert på, men kanskje ikke alltid like nødvendig? For over kontorpulten min har jeg i lengre tid hatt et sitat fra en kjent NRK-journalist: «Ikke gi meg inspirasjon, men en tidsfrist». Det er ikke alltid at man kommer med den gode følelsen når man skal ta fatt på nye oppgaver. Men de er der og må gjøres. Hva gjør man så hvis man ikke har inspirasjon? Utsettelse kan være mulig. Avlysning kan jo også være mulig. Men hvordan ville verden sett ut hvis det er slike utfall som er eneste mulighet? En må nok gå i seg selv og kjenne på krefter og kapasitet. Faren er der når man begynner å tære på reservene, det blir som å spise settepotetene. For det er viktig å samle seg overskudd. Jeg har latt meg inspirere av en gammel sang den siste tiden. Bjørnstjerne Bjørnson var jo både naturelsker og fedrelandsforkjemper. I sin tid sto han også i kampen for både kristendommen og folkehøgskolen. Jeg ser tre hemmeligheter stige fram gjennom denne sangen. 1. Ta aldri med deg mer på ferden enn det du orker å bære, det være seg bekymringer eller materielle ting. 2. Fjern deg fra trivialitetene og søk mot det mål du har satt deg. 3. Der framme er belønningen. Fjellsang av Bjørnstjerne Bjørnson innhold Forsidefoto: Min «comfort zone» er i dansehuset, sier Beate Jønsson som portretteres på side 4-7. Når hun kobler av liker hun godt å lese, som her på bussturen under landsmøtet i sommer. FOTO: ARILD BØE Andakt Redaksjonelt Min «comfort zone» er i dansehuset Innspill og utspill Syng livet-songar Ny internasjonal sekretær i folkehøgskolen Internasjonalt utvalg Dere skulle vært her! Nytt fra NKF elever på kristen folkehøgskole Informasjonskonferansen Hvordan fungerer skolenes informasjonsmateriell? Ny informasjonsrådgiver i IKF Plukk og mixx Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland GUNNAR BIRKELAND, FHS Sørlandet EDGAR FREDRIKSEN (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, MARIT ASHEIM Informasjonskonsulent/journalist, JOHAN SMIT økonomikonsulent, ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ODD HADDAL pedagogisk konsulent, ARILD BØE, redaktør, Når du vil på fjellesti og skal nisten snøre, legg så ikke mere i enn du lett kan føre! Dra ei med deg dalens tvang i de grønne lider, skyll den i en freidig sang ned ad fjellets sider! Fugler hilser deg fra gren bygdesnakket viger, luften bliver mere ren, høyere du stiger. Fyll ditt glade bryst og syng, og små barneminner nikke vil blant busk og lyng frem med røde kinner. Stanser, lytter du en gang, vil du få å høre ensomhetens store sang bruse til ditt øre. Straks en fjellbekk risler kvikt, straks en småsten ruller, føres hit din glemte plikt med en verdens bulder. Bev, men be, du bange sjel, mellom dine minner! Gakk så frem: den bedre del du på toppen finner. Der, som før, går Jesus Krist med Elias, Moses; ser du dem, skal ganske visst farten evig roses. ARILD BØE Terje Reinholt Johansens: Jeg vil forstyrre passe Nytt fra folkehøgskolerådet Kalenderen Nytt styre i NKF NKF på nett: KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 2 SIDE 3

3 Min «comfort zone» er i dansehuset kollegaer og elever, blir jeg mer sikker på at arbeidet mitt er verdt noe. Og det er fantastisk. Jeg tenker mange ganger på hvor heldig jeg er, som kan jobbe i ett slikt arbeidsmiljø. - Du er nesten på alder med dine elever. Er det vanskelig å beholde autoriteten? - Jeg husker tilbake på mine første år som folkehøgskolelærer. Jeg skulle ta imot elevene og alle lurte på hvilken linje jeg skulle gå på. Det er fint å bli sett på som ung, men som nyutdannet lærer ønsker man å holde en viss avstand mellom lærer og elev. Det å ha bakgrunn fra dansen har hjulpet meg til å sette grenser og kreve disiplin. Elevene synes gjerne jeg er streng i noen situasjoner, men er blid som solen etterpå. Elevene liker at jeg setter grenser. Der er jeg på hjemmebane og der er jeg. Dans er så utrolig variert og jeg vil gjerne se det på som en nådegave fra Gud. D TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole ette forteller Beate Jønsson som i tre år har vært danselærer på Sunnfjord Folkehøgskule. Men først vil hun fortelle om hvorfor hun begynte som lærer i folkehøgskolen. - Jeg gikk selv på folkehøgskole etter videregående, og opplevde året som ett springbrett ut til voksenlivet. Jeg tror nok jeg bestemte meg der og da om at folkehøgskolen skulle bli min arbeidsplass etter endte studier. Og slik ble det. Den avgjørelsen har jeg ikke angret på. - Hvordan er det å være folkehøgskolelærer? - Å være folkehøgskolelærer er en utrolig givende jobb. Det er intensivt, morsomt, krevende og inspirerende på en gang. Det er jo mer en livsstil enn en vanlig jobb. Jeg får utfordret meg selv på mange områder. Og kan vel si at jeg har blitt mer tålmodig i løpet av min folkehøgskolekarriere I dansehuset er jeg på hjemmebane og der er jeg i min comfort zone. Men jeg liker å lære nye ting og tar gjerne utfordringen med å lage nye valgfag, opplegg og komme med ideer. Jeg lærer noe nytt hver dag, og jeg elsker det. Lek og moro på scena. Fra venstre Miriam Hjelmeland Førde, Stig Ose og I. Beate D. Jønsson. FOTO: ARNE HÅBERG Tillit gir styrke Å få jobbe med ungdom, lære dem å kjenne og delta i deres verden synes hun er enormt givende. - I folkehøgskolen heter det at man gir av seg selv, men for meg handler det like mye om å få, forteller hun. - Når jeg får tillit fra min sjef, fakta Navn: Ingeborg Beate Dahlstrøm Jønsson Skole: Sunnfjord Folkehøgskule Antall år på skolen: 3 år begynt på mitt fjerde. Fag: Dans Hjemsted: Haugesund Utfordringer - Hva er utfordringer for deg, for personalet og for elevene? - Det å holde styr på 99 elever kan være en utfordring. Ikke det å samle alle, men å få tid til alle elevene. Hvert enkelt individ er like viktig. Jeg føler av og til at jeg ikke klarer å strekke til på denne fronten, og det kan være frustrerende, men det er menneskelig. Andre utfordringer kan være å ta vare på seg selv oppi alt. Man har alltid lyst til å være der for alle, og kan lett glemme seg selv av og til. Det gjelder å sette noen regler. Hvor går streken? - Hvordan er det så å leve med dilemmaet - bruk av arbeidstid og fritid? - Det er ikke så mye dilemma når det gjelder arbeidstid og fritid. Jeg er ganske bestemt på å sette ned foten når jeg trenger fri. Men jeg er veldig bevisst på når jeg skal arbeide, og da liker jeg å jobbe. Dilemmaet oppstår når jeg må ta med arbeidet hjem. Da blir det ikke så mye fritid igjen, kan en si. Spesielt når danseklasser og Danselærerne Beate og Miriam er stolte og fornøyde etter danseforestillingen musikalarbeid skal planlegges. Det å være lærer i kreative fag krever mye forarbeid. FOTO: KOLBJØRN DALEN Sosialpedagogikk - Hvordan opplever du det sosialpedagogiske arbeidet? - Det sosialpedagogiske arbeidet er en utrolig viktig del av folkehøgskolelivet og var en av grunnene til at jeg ville bli folkehøgskolelærer og ikke lærer i vanlig skole. Man får lære så mye mer om elevene når man er sammen i sosiale settinger. Det er her de lærer seg å være sosiale, ta vare på seg selv og andre. Det kan være krevende å gå på jobb igjen når de andre lærerne går hjem. Men det er på ettermiddagen og på kvelden elevene åpner seg opp. Jeg har hatt utrolig mange flotte samtaler sammen med dem. Det er alltid like morsomt hvert år å se forandringene elevene har fra start til slutt av folkehøgskoleåret. Mange bryter nok en del barrierer de ikke trodde de kom til å klare før skoleåret begynte. - Hva tenker du på her? - Klare å vaske tøyet selv, stå på scena, holde morgensamling, arrangere sosialkveld for andre elever Det er viktig at vi lærerne er med og bidrar i dette arbeidet også. Å være tilstede og delaktig i det elevene foreslår er alfa og omega. Ta seg tid til å høre på hva de har å si, og vise at vi har lyst å være sammen med dem. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 4 SIDE 5

4 Dans er så utrolig variert og jeg vil gjerne se på det som en,,nådegave fra Gud, sier Beate Det er i slike sammenhenger at de gode samtalene oppstår. Ungdom nå til dags er ikke vant til at voksne tar seg tid til slike ting. Forventninger Selv om hun kjenner på forventninger fra skolens ledelse og andre medarbeidere, er det hennes egne forventninger som krever mest tid og krefter. - En har en viss forventning om hvordan en skal være som lærer og kollega. Det fine er at min arbeidsgiver lar meg bruke mine sterke sider i arbeidet, forteller hun. - Jeg føler jeg får utvikle meg til en bedre pedagog og mer medmenneske. Elevene føler jeg er de som er mest kresne og forventer veldig mye. Jeg må bare stole på at det jeg gjør er bra og inspirerende. Ekstra godt er det når jeg får fine tilbakemeldinger fra elevene. folkehøgskoler åpnet nye danselinjer. Dette ser hun som veldig positivt. Den livsgleden mange av mine elever får fra dansen er helt unik. Dans FOTO: ARNE HÅBERG ser jeg av og til på som terapi. Det å få utløp for sine følelser gjennom bevegelse og musikk er en viktig del hos noen for å finne seg selv. Dans trenger ikke bare være på scena. Vi har danset i kirkerommet både i Norge og Brasil. En utenomjordisk opplevelse for mange. Slike opplevelser knytter elevene sterkere opp mot det gudommelige og mot Gud. Dans kan settes inn i alle slags sammenhenger, og vi bruker mye dans på arrangement på vår skole. Både lærere og elever. Dans ligger i kroppen og sjela. Jeg vil bare si: Bruk den! Fristed Hverdagen på en folkehøgskole kan bli både lang og strevsom. Kraft og styrke må man ofte hente fra andre steder, eller dyrke interesser som gir overskudd. Beate er veldig aktiv av natur og liker å holde på med mange prosjekter på en gang. Førde er omgitt av vakker natur og fjell, noe hun føler hun burde ha benyttet seg mer av. Men det å være ute, sysle med håndarbeid, snakke med gode venner og tenke ut nye og spennende prosjekter fyller for det meste av tiden hennes utenom jobb. - Jeg har og en forkjærlighet for Dans i kirkerom. Danselærerne Beate og Miriam. FOTO: INGER MARI HELLEBUST film. Det er mitt fristed på en måte. Når jeg er sliten og trenger ro, er det godt å sette på noe unyttig på TV, forklarer hun. Engasjement - Du deltok på NKFs landsmøte I år. Hvor viktig synes du det er å engasjere seg I det sentrale arbeidet I folkehøgskolen? Og hva betyr NKF for deg og din arbeidsplass? - Det var mine kollegaer Halvard og Ruth Berit som var pådrivere for at jeg skulle på landsmøte. Planen var å dra på landsmøtet i fjor, men fikk det ikke til å passe inn på kalenderen. Det er viktig å ta del, ikke bare i det som skjer på skolen, men også på større plan. NKF gir meg en trygghet og en retningslinje i mitt arbeid som lærer. På landsmøtet fikk jeg virkelig en slik følelse. Det er godt å kjenne på det fellesskapet som oppstår på slike treff. Se at man er en del av noe mye større. Landsmøtet er også en arena for å treffe på andre lærere som jobber innenfor mitt fagfelt, noe som er uunnværlig. Jeg oppfordrer virkelig flere til å komme på landsmøte. Og for deg som trodde at det bare var for de som har årevis på baken i skolen, tar du grundig feil. Jeg setter gjerne av en uke i ferien min til å dra på landsmøte igjen. NKF gjør en fantastisk jobb med program, handlingsplaner og viser profesjonalitet. Dans Beate er lærer i dans, et fag som er ganske nytt på timeplanen i den kristne folkehøgskolen. Det har vært en lang prosess å komme dit, men for sju år siden startet Sunnfjord opp med danselinje. I de siste årene har flere På landsmøtet i NKF. Hvilket seminar skal jeg melde meg på, tro? FOTO: ARILD BØE Undervisning i det fri. FOTO: ARNE HÅBERG KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 6 SIDE 7

5 innspill og utspill OLE PETTER HANSSON Pre Season Fire personer fra ulike skoler vil i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole dette året skrive hver sin artikkel. Temaene er selvvalgte, men vil være relatert til arbeidet i folkehøgskolen. IDAR REMMEREIT lærer Høgtun folkhøgskole HILDE STAVNEM BØRUD lærer/inspektør Fredtun folkehøyskole OLE PETTER HANSSON rektor Lundhem folkehøgskole ELIZABETH ROSEVEARE studierektor Øytun folkehøgskole Vi er heldige, vi som har fått gleden av å spille på et fotballag. Det meste av det jeg har lært av god organisasjonsutvikling har jeg lært på fotballbanen. Derfor har jeg gjort det til en vane å begynne Forarbeidsuka eller Pre Season, som jeg kaller det, med å lese to bøker, «Ledelse, teamarbeid og teamutvikling i fotball og arbeidsliv» av Kjell Schou Andreassen og Cato Wadel og «Godfoten» av Nils Arne Eggen. Det er det relasjonelle perspektiv som er Schou Andreassen og Wadels store poeng. Grunntrekket i fotball er pasning - mottak. Den er avhengig av både avsender og mottaker. En perfekt pasning er uten verdi hvis den ikke blir mottatt. Den utrente fotballtilskuer er opptatt av hvem som utmerker seg og blir med på «Ukens lag». Schou en er like opptatt av hvem som gjorde stjernespilleren god. La oss ta et aktuelt eksempel: Lionel Messi er verdens beste fotballspiller for tiden. Sammen med Barcelona vinner han alt. Landslaget til Argentina består også av noen av verdens ypperste spillere, og Messi tar med seg de samme egenskapene også på landslaget, men de vinner ikke. Spillerne på Argentina er ikke gode nok til å gjøre Messi god. Vi har tre forklaringstyper: Systemforklaring, egenskapsforklaring og relasjonell forklaring. Systemforklaring vil si at vi skylder på utenforliggende ting som samfunnet, tidsånden eller staten. «Vi har ikke nok penger». Dette er defensivt, ansvarsfraskrivende og fører ikke til positiv utvikling. På samme måte er det med egenskapsforklaringer. «Hun er bare sånn». Relasjonell forklaring er offensiv. Vi er gode eller mindre gode sammen og har et delt ansvar for å bringe det beste av oss selv inn i samspillet. En lærer kan derfor ikke bare si at en elev er doven. Nils Arne Eggen konkluderer med: «Du er ikke dyktig hvis du ikke kan bruke dyktigheten din til å gjøre andre dyktige». «Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl! Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode!» «Den viktigste motivasjonen er å føle seg som en viktig del av et samhandlingsmønster. Schou Andreassen er også opptatt av å være i flytsonen. Det vil si at det er et riktig forhold mellom ferdigheter og utfordringer. Hvis så er tilfelle, er vi i flytsonen. Er utfordringene for store, kan det skape angst. Hvis utfordringene er for små, kjeder vi oss. Derfor kan det være lurt å ha i bakhodet hvis våre medarbeidere eller elever kjeder seg: De har muligens for små utfordringer. På samme måte kan vi tenke når våre kollegaer er engstelige: Kanskje utfordringene deres er for store. Det går an å snakke folk oppover i flytsonen. Selvtillit er ikke noe vi har, men noe vi får. Ole Petter på besøk hos vinnerlaget i Manchester. FOTO: PRIVAT Nils Arne Eggen sier: «Sett flest mulig av dine medspillere i flest mulig situasjoner som de behersker best mulig, da blir resultatet best mulig». Et fotballag består av lagdeler, en folkehøgskole av avdelinger. Spiller vi mot samme mål? Eller spiller vi bare på tvers? Når vi hører uttrykk som «de på kjøkkenet» eller «det er noe lærerne har bestemt», da bør det ringe i noen alarmklokker. La oss sitere Nils Arne igjen: «I Rosenborg har vi ansvar for våre spesialområder, men tar også ansvar for helheten». Ja, kjøkkenpersonalet har ansvar for å lage god mat, men de tar også ansvar for helheten, for eksempel ved å ta del i det sosialpedagogiske arbeidet. Når er det forresten skåring på vår folkehøgskole? Det er stor fare for lite spill i lengderetningen hvis vi ikke har det klart for oss. Litt mer Nils Arne Eggen: «Den viktigste forutsetningen for å oppnå framgang og suksess, er inderlig å unne andre suksess». «Det spiller ingen rolle hvem som kommer med de gode ideene i Rosenborg, bare de kommer» Når Wayne Rooney er i posisjon til å skåre, klinker han til 120 %. Han ofrer ikke en tanke på at det egentlig var Nanis tur til å lage mål. For oss med fotballbakgrunn er dette selvsagt. Av og til lurer jeg på om ikke noen henger fast i et «rettferdighetssyndrom». Ingen skal stikke seg ut. Ingen må få mer oppmerksomhet enn andre. Det viktigste må være at laget skårer, ikke hvem som gjør det. Nani vet at han vil få sjansen senere. Så får noen mer oppmerksomhet enn andre. Det er ikke alltid rettferdig, men hva er rettferdig i denne sammenhengen? Jeg tror John O`Shea er svært glad for å ha spilt for Manchester United, men han fikk aldri så mye oppmerksomhet som Vi er heldige, vi som har fått gleden av å spille på et fotballag. Det meste av det jeg har lært av god organisasjonsutvikling har jeg lært på fotballbanen. COPYRIGHT LGP enkelte andre på laget. Men han kunne glede seg over å spille sammen med noen av de beste og de gode resultatene han var med på å oppnå. Til slutt: Det sies ofte om Manchester United og Sir Alex Ferguson at de har vinnerkultur. Vinnerkultur beror for en stor del av hvordan vi takler motgang. Det hender ofte til og med de røde har en dårlig dag og taper. Sir Alex har vært fantastisk flink til å få laget hurtig på vinnersporet igjen. I folkehøgskolen vil vi også oppleve nederlag og tilbakeslag. Et vinnerlag kvitter seg hurtig med de negative tankene som da dukker opp. Et vinnerlag starter ikke å fordele skyld. Et siste Nils Arne Eggen-sitat: «Når vi virkelig sliter i motgang og stadig tapper energi fra den psykiske energitanken, leiter vi desperat etter det lille som likevel er positivt. Først når prestasjonen har bedra seg - for det gjør alltid det når vi er tålmodige nok - og energitanken er under fylling, kan jeg bruke den verbale storslegga for å drive fram enda bedre prestasjoner». Til alle folkehøgskolevenner. Ha en flott sesong! KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 8 SIDE 9

6 -songar O bli hos meg En sang som har betydd mye for meg Syng livet har kome i ny utgåve. For å gjere breidda i boka synleg vil vi ha en fast post i Kristen Folkehøgskole der vi utfordrar folkehøgskulefolk til å anbefale ein eller eit par songar frå boka. Denne gongen er det Jan Inge Wiig Andersen som skriv om sin(e) song(ar). Sang og musikk har vært en stor del av livet mitt. I barndomshjemmet mitt hadde jeg en mor som sang og spilte trekkspill. Og når jeg ble år startet vi en ungdomsgruppe/kor på stykker, som øvde hjemme hos oss. Etter dette ble det mye musikk for meg, med musikkgymnas, musikklinjen på lærerskolen og senere som musikklærer på folkehøgskole. I løpet av alle disse årene er det jo mange sanger som har betydd mye for meg i forskjellige livsepoker. Så når jeg nå skal plukke ut en, har jeg en utfordring. Men dersom jeg ser tilbake på alle disse epokene under ett, er det kanskje en sang som peker seg ut. Jeg velger meg da O, bli hos meg. Dette er en sang som har fulgt meg gjennom hele livet. For det første er det noe med at melodi og tekst er så uløselig knyttet til hverandre. Og så er melodien god å synge. For det andre har det med at teksten utrykker Guds uforanderlighet, Guds trofasthet, og tryggheten om at han er med i liv og død. For det tredje har jeg opplevd at denne sangen brukes i alt fra sorgfulle begravelser, til avslutning av hyggelige lag en sen natt. Sangen synges av alle, både av mennesker som har et avklart forhold til sin tro, og de som ikke har det. Det gjør noe med meg, og jeg er nok ikke den eneste, når jeg hører denne sangen. Den treffer noen vare strenger langt der inne, som ikke så mange andre sanger treffer. Den gir meg troen på at om alt rundt rakner, så har vi en trofast Gud som både ser oss og er der i alle livsfaser. JAN INGE WIIG ANDERSEN Rektor på Nordhordland Folkehøgskule B Ny internasjonal sekretær i folkehøgskolen Folkehøgskolen er et flott sted å være for å videreutvikle seg selv Med studier i Sør-Afrika og arbeidserfaring på asylmottak har Brita Phuthi en allsidig og relevant bakgrunn når hun nå går løs på oppgaven som internasjonal sekretær i Folkehøgskolerådet. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole rita avløser Terje Reinholt Johansen, som har fungert i stillingen i fire år. Hvor lenge hun tror hun kommer til å bli, er hun usikker på, men ser folkehøgskolen som en meget viktig arena for å kunne påvirke våre holdninger når det gjelder å komme folk fra andre kulturer og livsforhold i møte. - Dette er et arbeid jeg ser fram til med stor lyst og interesse, og allerede nå føler jeg at jeg har fått både tid og rom til å kunne utvikle denne jobben med det jeg har av bakgrunn og for å arbeide mot mine mål for oppgaven, forteller hun. Brita Phuthi kommer fra Osterøy, og har vært tre perioder i Sør-Afrika. Hun er gift med en sør-afrikaner, derav etternavnet. Hennes pikenavn er Mjøs. - Kan du videre si litt om din bakgrunn? - Jeg har en bachelor i sosialantropologi, med fokus på globalt forståelse. Hovedvekten var etnografi med fokus på sørlige Afrika. - Så valgte du altså folkehøgskolen? - Jeg kjenner folkehøgskolen både som elev og lærer. Som elev på Sogndal Folkehøgskule var jeg aktiv i det nordiske samarbeidet. Jeg har også vært student på Communication for change (CfC) i samarbeid med Kirkens Nødhjelp og bodde på Rønningen folkehøgskole da vi var i Norge. - Men mye av ditt arbeid har du fra Afrika? - Jeg var gocy-deltager (go see why) i regi av KFUK-KFUM i Sør-Afrika i åtte måneder og vært på en tre måneders reise til Eritrea, i regi av Kirkens Nødhjelp (CfC). Der fikk jeg lære mye om Nord/Sør-problematikken. Men jeg har også gjort mye spennende arbeid i Norge, særlig i forhold til å endre holdninger. Det gjelder spesielt konfirmantarbeid og fasteaksjonen til Kirkens Nødhjelp. Det er svært varierende kunnskaper vi har om land i Sør. Det er jo ikke alltid samsvar mellom det man ser i nyhetsbilde og det man opplever når man å bor i landet. - Dette ønsker du å endre på? - Jeg har stor respekt for det arbeid som gjøres i folkehøgskolen, og er ganske sikker på at det blir gjort meget godt arbeid på dette feltet. Men hvis jeg kan være til hjelp i noen spørsmål, komme med litt inspirasjon og utfordre tankesett, er mye av oppgaven gjort. Jeg er ikke ekspert, men vil gjerne være med på å få fram ulike tanker og ideer. Jeg ser derfor folkehøgskolen som en viktig arbeidsplass. Selve folkehøgskoletenkningen er i seg selv utrolig viktig. - Mye av din tid vil være på folkehøgskoler? - Det håper jeg. Jeg gleder meg i alle fall til å reise ut og utfordre ungdom og ansatte. Folkehøgskolen blir fort en boble, hvor det som skjer der blir det viktigste, men vi må øve oss på å tenke globalt. For eksempel ønsker jeg å ta tak i reisevirksomheten til folkehøgskolene, både i forhold til miljøproblematikk og holdninger i møte med andre kulturer. Enten det er korte eller lange reiser, har mange skoler gjort nyttige erfaringer. Jeg vil gjerne utfordre på hva man opplever, hva er man med på å videreføre av tanker og opplevelser. - Før du kom til folkehøgskolekontoret, arbeidet du på et asylmottak. Hvordan var det? - Det var et asylmottak for enslige mindreårige. Barn i alderen15-18 år som kommer alene til Norge. Oppgaven var å gi dem et godt botilbud. Jeg er også opptatt av migrasjon og integrering, og hva vi kan gjøre for å få frem kulturlikheter heller enn ulikheter. - Andel utlendinger har gått ned i folkehøgskolen. Hva synes du om det? - Jeg har skjønt at det er få ansatte og elever med innvandrerbakgrunn i folkehøgskolen. På asylmottakene er flesteparten av kollegaene med innvandrerbakgrunn. (60/40). Folkehøgskolen er et flott sted å være for å videreutvikle seg selv. Det kunne være spennende å finne ut mer om hvorfor det ikke er flere utlendinger i folkehøgskolen, både blant ansatte og elever. Hvor ligger problemet? Er det i skolen eller i innvandrermiljøet? Mitt håp er at sunne prosesser vil kunne settes i gang rundt om på skolene. Brita Phuthi. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 10

7 A world worth living in Final declaration from the VIII ICAE World Assembly in Malmö TEKST: TERJE R. JOHANSEN Internasjonal sekr. i folkehøgskolen En verden verdt å leve i er en verden der alle kvinner og menn kan leve i verdighet, der de kan utøve statsborgerskap, og utøve deres rett til å skape, og lære å tenke og handle kritisk. Det er en verden der alle kan uttrykke og si sin mening i en kontekst som forstår og feirer mangfold og fredelige løsninger av konfliktene som hjørnesteiner i demokratiet. En verden også, der alle kan lære av våre forskjeller, styrke solidaritet og fellesskap, der alle kan delta på like vilkår i det offentlige liv. En verden verdt å leve i er klar over behovet for å endre radikalt de måtene vi produserer og forbruker på, en planet der naturen ikke blir tatt som en kapital for å bli utnyttet for å fremme økonomisk vekst, der innbyggere blir mer årvåkne og offensive, både globalt og lokalt. En verden verdt å leve i er en verden hvor Verdenserklæringen om menneskerettigheter må gjelde alle menn og kvinner som lever i ett land eller migrerer rundt planeten vår. Det er en verden hvor likestilling og sosial rettferdighet råder, overvinner alle former for diskriminering, og hvor patriarkatet er overvunnet. En verden verdt å leve i er en verden der alle barn og voksne har rett til å lese og skrive. Siden vi nå har en verden der sytti millioner barn, hovedsakelig jenter, ikke har en plass i skolen og der nesten en milliard voksne, overveldende kvinner, uten sjanse til å lære å lese og skrive, trenger vi en forpliktende avtale for tilrettelegging. Vi, deltakere, erklærer at utdanning og læring er en grunnleggende menneskerett som muliggjør realisering av andre menneskerettigheter. Vi er forpliktet til å arbeide for å sikre at denne retten kan bli en realitet for voksne og ungdom i hele verden. Vi oppfordrer frivillige organisasjoner til å gjennomgå sine prosedyrer, smi strategier for å gi næring til en gryende ny livsstil og en ny økonomisk og økologisk solidaritet, for å diskutere hvordan en annen planet er mulig, der alle har tilgang til ren og trygg energi. Vi insisterer på at FN-organisasjoner og multilaterale organisasjoner erkjenner hvordan fattigdom og sosial eksklusjon ikke kan løsrives fra strukturelle ulikheter som gjenspeiles og forsterkes av en stadig ujevn fordeling av læring. Vi krever ny voksenopplæring og utdanningspolitikk der voksnes læring og utdanning ikke er sett på som en ekstra utgift, et vedlegg til utdanningspolitikk, men som en viktig del av løsningen på utfordringene menneskeheten har i dag. Folk uten tilgang til læringsmuligheter og makt trenger aktiv statlig støtte og en effektiv voksenopplæring. Spesiell oppmerksomhet bør gis til å sponse programmer som sikrer likestilling av stemmen, representasjon, anerkjennelse, myndiggjøring som autonome borgere, for kvinner. Vi inviterer til å se på det unike "folkbildning / folkeoplysning", den populære og ikke formelle utdanning som tilbys i de nordiske landene, og å gjenkjenne effekten av slik læring på helse, på miljø, på tvers av generasjoners utdanning, på statsborgerskap og kvalitet av livet. Voksne har rett til å være godt informert og å forstå de endringer som påvirker deres liv, og de av deres storsamfunn, til å delta i disse endringene, og å forme dem. Denne læring har en nøkkelrolle å spille i slik at de kan gjøre det. Vi ber også medlemsstatene, FNorganisasjoner og multilaterale organisasjoner om å sikre de pedagogiske behov folk i lavtliggende stater, spesielt i Asia og det sørlige Stillehavet, der stigende sjønivå truer levegrunnlaget og tap av nasjonal enhet. Vi ber UNESCO å overvåke grundig gjennomføringen av Belem-handlingsplanen vedtatt i 2009, å investere i sivile samfunn og organisasjoners fulle involvering i prosessen, og å spre disse rapportene. Norsk folkehøgskoledeltagelse En stor norsk delegasjon bestående av representanter for folkehøgskolerådet, Internasjonalt utvalg, Ringerike folkehøgskole og SUFH (Sunnmøre folkehøgskule) deltok disse dagene i juni. Vi hadde også ansvar for to seminar; Nordiske bærekraftige folkehøgskoleeksempler, og Pedagogikk for de rike. Dagen før konferansen var det treff for nordisk skrivegruppe med råd og vink i forhold til tekst og form. Morten Eikenes fra Ringerike folkehøgskole og Øivind Sønnesyn fra SUFH leverer i begynnelsen av dette semesteret en fyldig rapport om deres vei til miljøfyrtårnskole. Disse to pluss seks andre eksempler blir i løpet av høsten distribuert til alle de nordiske folkehøgskoler. Fullfør handlingen Så gjenstår bare spørsmålet om dette utgjør en forskjell. Ord og prat uten handling er verre enn uvitenhet. Vår bevissthet kan hjelpe oss å fullføre handlingen! Og denne konferansen i Malmø, var den til hjelp? Deklarasjonen må oversettes til vårt eget språk i samarbeid med elever, ansatte og andre. Handlinger må settes ut i livet lokalt, internasjonalt og globalt. For meg ble samtalen med en professor fra Mexico en påminnelse. Hun fortalte at disse dagene under denne konferansen ikke hadde vært gode for henne. Hun opplevde at vi i de nordiske landene var mer opptatt av oss selv og ikke interessert hva andre tenkte og mente. Hun gav uttrykk for at ingen hadde sett og hørt henne. Det var leit! Særlig på et sted hvor det handler om folkeopplysning og dialog. Det kan være et sted å begynne, lytte oss inn på, å se de som vi møter der de er. Nytt praktisk hefte Samarbeidet mellom Norges Fredslag og Internasjonalt Utvalg for folkehøgskolen har resultert i en fjerde perm i rekken av praktiske og tematiske tilnærminger på bærekraftighet. Hva kan vi gjøre for fred? ble sendt til alle landets folkehøgskoler i midten av august. Det kan bestilles flere fra ny Internasjonal sekretær Brita Phuthi: Skrivegruppen. Morten Eikenes fra Ringerike folkehøgskole nærmest til høyre på bildet. FOTO: TERJE R. JOHANSEN Morten Eikenes fra Ringerike fhs og Øivind Sønnesyn fra SUFH leverer i begynnelsen av dette semesteret en fyldig rapport om deres vei til miljøfyrtårnskole. FOTO: TERJE R. JOHANSEN Internasjonal sekretær i Folkehøgskolerådet, Terje Reinholdt Johansen og Øyvind Sønnesyn fra Sunnmøre folkehøgskule sammen med 700 andre deltagere. FOTO: TERJE R. JOHANSEN KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 12 SIDE 13

8 «Utfordringen ligger ikke i å se det ingen ser, men å tenke der ingen har tenkt om det alle ser» TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole Vi skal dele, dele, dele du og jeg. Dele av vår overflod. Med dem som savner hus og hjem. ikke har det daglige brød. Vi skal dele, dele, dele du og jeg. Med dem som er i nød. Dette er en sang som vi ofte sang på søndagsskolen, ja også hjemme for barna våre. Men er det en barnesang? Barn eier jo ingenting. Det er de voksne som sitter med midlene. Så, spørsmålet blir så, mener vi alvor når vi synger denne sangen? For det er nemlig ett ord som står plantet i min bevissthet når jeg tenker på Terje Johansen. Dele. På et seminar fortalte han hvordan han og hans familie hadde satt av midler hver måned for å dele med de som trenger hjelp. Det var en vekker. Tanken er stor, det monner godt, men koster så lite. Vi tar av vår overflod. Framfor å anskaffe enda mer av det vi ikke trenger, kunne kanskje noen bli hjulpet i sin nød. Forstyrre passe Terje Reinholt Johansen har nå i fire år vært internasjonal sekretær i folkehøgskolen, ansatt Stadig på farten for å besøke folkehøgskoler. I disse årene har han vært på 120 skolebesøk og ingen har vært like. Mange skoler har hatt besøk hvert år, men det er også noen skoler som ikke Dette sitatet fra filosofen Arthur Schopenhauer leste Terje Reinholt Johansen da han holdt sin avskjedstale for de ansatte på folkehøgskolekontoret tidligere denne måneden. har ønsket besøk. - Målsetting i møte med skolene har vært: Å forstyrre passe, forteller han. Eller å forstyrre nok, ikke for mye, men såpass at vi blir vekket, og sørge for at de blir med videre. Det vi da legger opp til er at det settes i gang prosjektarbeid på skolene, men det må de gjøre selv. Men nå er den epoken over. Være i mellomrommet Men han gir seg ikke med det. Han er allerede på vei videre, i utadrettet virksomhet selvfølgelig. Nå som familieterapeut på Familievernkontoret i Søndre Vestfold. Det betyr at han fortsatt kan bo i Stavern. Ved siden av driver han sin egen virksomhet med samlivskurs med temaer samarbeid, konflikt, relasjon og kommunikasjon. Siden han sluttet som internasjonal sekretær har han hatt fem oppdrag på folkehøgskoler bare siden juli med disse temaene. I høst har han vært på Viken og truffet ansatte, stipendiater og elever. - Jeg er veldig opptatt av å finne ut hva som skjer i mellomrommet. I møte med hverandre, forteller han. Vi kan møtes, og vi kan rekke ut en hand. I dette mellomrommet foregår et samspill, og det er her jeg ønsker å komme inn i dette mellomrommet. Pedagogikk for de rike Prosjektet Pedagogikk for de rike har vært arbeidsområdet for internasjonal sekretær. Hovedmålet har vært: Mer rettferdig verden. - Men det fine med det, er at det er ingen fasit her, sier Terje Johansen. - Derfor passer det godt at det er en åpen stilling med mulighet for utvikling. Her kan personlige egenskaper få farge jobben. Jeg ønsker å stimulere til global tenkning og til kritisk tenkning i folkehøgskolelandskapet generelt, og de ansatte og elevene spesielt. Det skjer gjennom relasjoner mellom mennesker og kulturer. Her er det snakk om mye refleksjon. Der kan nok de fem årene jeg har vært i Afrika ha hatt betydning for min del. Jeg er selv blitt utfordret på egne fordommer og stereotypier. Dette har nok preget målsettingen til å utligne forskjeller og hvordan vi omtaler hverandre. Når jeg nå går ut av denne stillingen kan jeg se tilbake på et godt samarbeid med folkehøgskoleorganisasjonene, særlig pedagogiske konsulenter i NF og NKF. Jeg har også fått stor støtte i arbeidet fra folkehøgskolerådet, som er arbeidsgiver. Jeg har fått jobbe fritt og fått mulighet til å utvikle konseptet. Og en ekstra blomst vil jeg gi til Odd Arild Netland, som er daglig leder i folkehøgskolerådet. Han er en av de beste sjefer jeg har hatt. Terje Reinholt Johansen ser for seg hele verden som arbeidsfelt. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 14 SIDE 15

9 Nytt fra folkehøgskolerådet Ny Giv i folkehøgskolen Om å se verden ovenfra, ikke undenfra Fem folkehøgskoler arrangerte i sommer minifolkehøgskole for elever som hadde fullført 10. klasse. Som avslutning på sitt kurs tok Rønningen folkehøgskole sine Ny Giv-elever med på en liten tur i et småfly, ført av en av lærerne. Vi ville at skoletrøtte elever skulle se verden ovenfra, ikke undenfra, forteller lærer Henrik Amundsen. I TEKST: ODD HADDAL Pedagogisk konsulent, NKF 2011 satte regjeringen fokus på elever som ikke fullfører videregående skole på normert tid. Som et av tiltakene for å hjelpe dem ble folkehøgskolene oppfordret til å holde folkehøgskolekurs for å skape motivasjon og ny giv for videre skolegang for elever som fortsetter sin videregående utdanning. Folkehøgskolene fikk klar beskjed fra myndighetene: Dere skal drive med det som dere er gode til, nemlig folkehøgskole, sier Folkehøgskolerådets Odd Arild Netland om sommersatsingen Ny Giv. Hensikten var å motivere elevene for videre læring. Henvendelsen fra Kunnskapsdepartmentet har to sider. For det første ønsket man motiverende og engasjerende sommerkurs for elever som fullførte 10. klasse i vår. For det andre går det mange elever på langkursene som ikke har fullført videregående skole. Med SSBs (Statistisk Sentralbyrå) egne ord: Per var det registrert litt under 7000 elever i folkehøgskoler. Litt over 2000 av disse (29 %) hadde ikke fullført vgo (videregående opplæring) omtrent like mange kvinner som menn. 70 prosent var 19 år eller yngre. I sommer har Bjerkely, Høgtun, Rønningen, Solborg og Skogn folkehøgskoler arrangert et kort folkehøgskoleår. En felles erfaring er at tiden til å rekruttere elever til disse kursene ble i korteste laget, og ikke alle skoler med planer om sommerkurs, kom i gang med sitt opplegg. Alle skolene tilbød et folkehøgskoleopplegg, mens profilen på kurset har variert fra skole til skole. Høgtun Høgtun tok imot 24 elever, og kurset varte i to uker. En omfattende telefonrunde fra Høgtun til alle skolene i Møre og Romsdal og mange i Sør- Trøndelag førte til såpass mange elever kom. Skolen satset i første rekke på multikunst og friluftsliv, og prøvde å bruke basisfag, for eksempel matematikk, som en naturlig del av undervisningen i kunst og friluftsliv. Seiling og overnattingsturer var en utfordring for mange som aldri hadde opplevd slikt før, spesielt når det regnet, men elevene fikk tøyd grensene og taklet nye utfordringer. Kommunikasjon ble viktig. Omgangstonen var ikke slik jentene ønsket den, men guttene forstod ikke jentenes signaler om endring. Gjennom konkrete samtaler oppdaget elevene at de måtte være tydeligere, og saken ble løst da den kom på bordet. Gjennom elevsamtaler fikk lærerne høre fra elever som hadde vansker med å få venner på skolen, men som straks fikk venner på kurset. Elevene ble flinke til å tolerere hverandre, og de jobbet med seg selv, forteller lærer Ruth Marie Rasmussen. Skogn På Skogn så vi det som et samfunnsansvar å gjøre noe for denne gruppen elever når vi ble oppfordret til det, sier rektor Jan Kjetil Haugen. Skogn hadde ni elever som var på skolen i halvannen uke, med alt fra morgensamling til kveldsaktiviteter. Hovedfokus på kurset var fysisk aktivitet, som trening med pulsmåling, kickboksing og friluftsaktiviteter. Dermed fikk de innsikt om egen form og utholdenhet. Mot slutten av kurset ba skolen elevene fortelle om de opplevde at kurset ville være til nytte for dem videre, og elevene gav klart uttrykk for at de nå var bedre beredt på videregående skole. De hadde lært noe om seg selv. En svært motvillig elev, som måtte overtales og nærmest hentes inn på skolen (som både med ord og kroppsspråk meddelte Ikke skole for meg om sommeren! ), tødde godt opp underveis og var den første til å reise seg og applaudere da elevene sa takk for oppholdet. Rønningens Ny Giv-elever ble invitert på flytur og har fått se verden ovenfra. Solborg Solborgs elever gjennomgikk også et kurs på halvannen uke, en minifolkehøgskole med fokus på mestring og sosialt samvær. Hovedprosjektet var å lage en film, og i tillegg fikk elevene timer i skuespillerteknikk, teater og dans. Turer og friluftsliv stod også på programmet. Morgensamling, romvask og kveldssamling der elevene snakket om dagen, var en del av opplegget også, forteller inspektør Lill Helene Tagholdt. Den største overraskelsen kom siste dagen. Planen var at Statoil skulle ha et opplegg for Solborgs ni og kommunens 80 Ny Givelever på Solborg, men de måtte avlyse. Da overtok Solborgs ni elever programmet. Alle Solborgs elever stod fram, selv om de nølte først, og fortalte en lydhør forsamling av jevnaldrende og lærere om hvordan de så på framtiden, hva de gledet og gruet seg til i videregående skole, og hvordan de kunne støtte hverandre på den nye skolen. FOTO: HENRIK AMUNDSEN Bjerkely De fjorten elevene på Bjerkely møtte to av skolens fotolærere under sitt opphold på skolens sommercamp. Etter mye PR-arbeid fra skolens side med kontakt med rektorer, rådgivere, lærere og foreldre kunne skolen starte sitt motivasjonskurs for 10.-klassinger. Opplegget var variert. Elevene fikk lage et enkelt pappeskekamera og arbeide med digital fotoredigering. Mye av fotoarbeidet gikk ut på at elevene skulle arbeide med og uttrykke sin egen identitet, slik de så seg selv. De laget kreative visittkort hvor de fikk billedgjøre sider ved seg selv. Samme funksjon hadde t-skjortene. De laget personlighetskart med ord og bilder. Fellesskap, venner, læring og berikelse stod sentralt. Det er genialt å bruke folkehøgskolen slik, en win-win-situasjon, sier lærer KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 16 SIDE 17

10 Klar beskjed til medelever: Dere skulle vært her! Bjerkely lager sommerfolkehøgskole for 16-åringer Bjerkely-elevene fikk sjansen til å si noe om seg selv gjennom foto. ELEVFOTO N y Giv-elevene på Bjerkely er ikke i tvil. Her liker de å være. Her kom tilhørigheten fort. Under en skoletur til Sverige snakket de om når de kom hjem igjen og med hjem mente de Bjerkely. Fra denne skolen får vi med oss bilder og minner og venner! sier Silje, Nina, Veronika og Denise. Her er det moro å lære, og lærerne er veldig flinke. Maten faller også i smak: Her spiser vi også fisk! forteller de. Allerede etter én uke var planene for en reunion klar: De bare måtte samles igjen! Jentene er blant fjorten elever som meldte seg på Bjerkelys 2- ukerskurs i Ny Giv-regi. Her møter de fellesskap, opplevelser og læring, forteller to av skolens fotolærere, Anne-Marit Holmseth og Eleonora Leka, som har ansvaret for linjeundervisningen. Anne Marit underviser i FotoArt og Eleonora i Foto Digital. Det var lagt opp linjeundervisning om formiddagen, og flere av skolens valgfag stod på den omfattende aktivitetsplanen om ettermiddagen. Skoleturer, friluftsaktiviteter og sosiale aktiviteter med miljøarbeiderne fylte opp travle og intense dager for elevene. Ikke uventet laget fotoskolen Bjerkely opplegg hvor elevene fikk møte seg selv ved hjelp av foto. Elevene var delt inn i to grupper som byttet linje etter en uke. Den ene linjen konsentrerte seg om svart-hvitt fotografering, den andre om digitalfoto. Pedagogisk er ideen at elevene skal få innføring i ulike sider ved foto fra skolens egne fotolærere, og at elevene skal få både uttrykke seg og lære seg selv å kjenne gjennom fotografiene, visittkortene og t-skjortene de skaper, forteller Anne-Marit. Dette er et motivasjonsopphold, en annerledesskole der de lærer i en annen setting, mens de har det gøy, legger Eleonora til. Vi må være ekstra fleksible, og det skal mye ros og oppmuntring til. På Bjerkely ligger et solid planleggingsarbeid bak, kan rektor Per Kristian Hammer fortelle om skolens Ny Giv-satsning. Sommercamp en, som opplegget kalles, fungerte stort sett som en vanlig folkehøgskole. Skolens vanlige reglement gjaldt. To fotolærere hadde ansvar for linjeundervisningen. Miljøarbeidere og skolens vanlige personale var på plass. En viss tilpasning til at de var 16-åringer måtte vi gjøre, men vi beholdt folkehøgskoletanken. Og vi er veldig fornøyd med at vi hadde god oppfølging av både elevene og miljøarbeiderne. Selv etter intens markedsføring fra skolens side var det vanskelig å få mange elever, forteller rektor, som personlig møtte opp på mange skoler i distriktet. Mange hadde lagt planer allerede. Når vi får bedre tid til å fortelle om opplegget vårt, får vi flere elever. Og vi vil gjerne gjøre dette igjen. Eleonora Leka. Forming, turer og friluftsliv stod også på programmet. Rønningen Rønningen hadde et faglig litt annerledes opplegg enn de andre. Det var viktig at elevene opplevde at dette var verd å bruke sommeren på, og de fleste ville komme igjen neste år. Elever som var kjappe til å kjede seg, ble møtt med utfordringer og ansvar. Det er viktig for dem å fullføre noe. sier Henrik Amundsen. Basisfagene norsk, engelsk og matematikk stod på timeplanen i 1½ time om morgenen, mens resten av dagen var fylt med andre aktiviteter, som portrettmaling, diskusjonsgrupper og gymnastikk. Flere kvelder var det elevene som hadde ansvaret for aktivitetene. I forbindelse med undervisningen ble elevene bedt om å stille konkrete mål På Solborg lagde elevene sin egen film. FOTO: SVEINUNG GJERDE for hva de ville oppnå med oppholdet på skolen. Elevene dro på flere turer, som på vitenskapssenter i Göteborg, og en tre dagers telttur med kano. Flere av elevene hadde minoritetsbakgrunn. Tre folkehøgskoler kom ikke i gang med sine sommeropplegg på grunn av få elever. Silje Dæhlie, Nina Marita Skoglund Borgen, Veronika Aas og Denise Anne Elvestad deltok på Bjerkelys sommerfolkehøgskole for elever som har avsluttet 10. klasse. FOTO: ODD HADDAL KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 18 SIDE 19

11 Nytt fra Medlemsfordeler for NKF-medlemmer Som NKF-medlem har du tilgang til mange gode medlemsfordeler. En oversikt over disse finner du i medlemsbrosjyren NKF-medlemskap trygghet og kompetanse på NKFs hjemmeside Se også Utdanningsforbundets hjemmeside Gratis NKF-medlemskap for nytilsatte første yrkesår NKF har en ordning som innebærer at nytilsatte får gratis medlemskap i NKF hvis vedkommende er i sitt første yrkesår ( første yrkesår er å forstå som første yrkesår i arbeidslivet, og ikke første år på en folkehøgskole). NKF håper dette kan være et aktuelt tilbud for de som starter sin yrkeskarriere på en folkehøgskole. Hvis det er tvil om forståelsen av første yrkesår, så ta kontakt med NKF-sekretariatet. Til NKF-medlemskapet er det knyttet en grunnforsikring. Dette er en livsforsikring (dødsrisiko) for medlemmet og en familieulykkesforsikring for medlemmet, ektefelle/samboer og barn. Grunnforsikringspremien på kr 74 per måned må betales også av de som får gratis NKF-medlemskap første yrkesår. Utdanningsforbundet sender Medlemsfordeler for NKF-medlemmer faktura to ganger i året direkte til det enkelte medlem for betaling av grunnforsikringen. Du kan påvirke skolens utvikling og prioriteringer Det er viktig at NKFs medlemmer på skolen kjenner til innholdet i avtaleverket som gir rom for påvirkning av skolens utvikling og prioriteringer. Gjennom sin tillitsvalgt har man muligheter for innflytelse. Rammene for dette er særlig uttrykt i Hovedavtalen (HSH-området) som i hovedsak beskriver skolens og de tillitsvalgtes rettigheter og plikter knyttet til samarbeid og medbestemmelse på arbeidsplassen. Paragrafene 6 og 9 er forholdsvis konkrete i sin beskrivelse av hvordan dette skal skje. Vi tar med noen eksempler fra 9: 9-3 DRØFTINGER Pkt. 1: Virksomheten skal på et tidligst mulig tidspunkt drøfte med forbundets tillitsvalgte: b) Omlegginger og omorganiseringer som vil få betydning for forbundets medlemmer og deres arbeidsforhold. c) Sysselsetting, herunder planer om utvidelser og innskrenkninger. Pkt. 2: Før virksomheten tar avgjørelser i NKF er i gang med planlegginga av vaktmesterkurs Sunnmøre Folkehøgskule i Ulsteinvik. De har flotte kurslokaler i et skoleanlegg som tidligere var hotell. Kurset vil blant annet inneholde bedriftsbesøk knyttet til sveising og ventilasjon, drøfting av det estetiske (Hvordan gjøre skolen vår vakrere?) og tema knyttet vaktmesterens lønns- og arbeidsvilkår. saker som får betydning for sysselsetting og arbeidsforhold, skal de tillitsvalgte ha anledning til å fremlegge sine synspunkter. Dersom virksomheten ikke finner å kunne ta hensyn til de tillitsvalgtes anførsler, skal den begrunne sitt syn. Fra drøftingsmøtene skal det settes opp protokoll. Pkt. 3: Virksomhetens regnskaper skal forelegges de tillitsvalgte på forespørsel. Årsoppgjøret skal fremlegges for de tillitsvalgte straks det foreligger. Nytt styremedlem i NKF - på kurs i Utdanningsforbundet Odd Erling Hunnes, lærer på Sunnfjord Folkehøgskule, ble valgt inn i NKF-styret under årsmøtet på Grenland Folkehøgskole i juni. Han er sterkt motivert for å bidra i organisasjonen og har allerede vært på kurs i avtaleforståelse for nye tillitsvalgte som Utdanningsforbundet arrangerte i Trondheim september. Foruten lov- og avtale verk på HSH-området, ble det god tid til spørsmål og samtale om aktuelle problemstillinger som tillitsvalgt. Odd Erling dro rett fra dette kurset til styremøte i NKF. Han fikk derfor en intensiv start på oppgaven som styremedlem i NKF! NKF-medlemmer er godt fornøyd med organisasjonen! Resultatet av medlemsundersøkelsen våren 2011 NKF gjennomførte en medlemsundersøkelse i april/mai Undersøkelsen var basert på bruk av e-post, og på forhånd hadde vi registrert e-postadressene til de fleste medlemmene. Vi fikk inn 208 svar fra yrkesaktive medlemmer (NKF har 430 yrkesaktive medlemmer). De som svarte ga score fra 1 (uviktig) til 5 (svært viktig). De viktigste funnene var disse: Snittkarakteren på de aller fleste spørsmålene om NKFs arbeid var over 4. Dette må tolkes slik at medlemmene i hovedsak er godt fornøyd med det arbeidet NKF gjør. Per Warming til minne Per Warming døde brått i begynnelsen av september, 68 år gammel. Nordisk folkehøgskole har mistet en inspirator og en kjærlig refser. Mange av oss har mistet en venn. Per var dansk højskolemand, men hadde hele Norden som virkefelt. Han var kjent fra turneer som foredragsholder og trubadur. Han hadde selv vært både lærer og rektor, men var frilanser det meste av sitt liv, først og fremst innenfor de folkelige bevegelsene. Han var forfatter, komponist og musiker. Listen over bøker, sangbøker og plateutgivelser er lang. To av bøkene hans ble utgitt med støtte fra Fondet for folkehøgskolen i Norge. Derfor finnes de på alle folkehøgskolene, og de er fortsatt lesverdige! I den siste av dem, Jorden synger (2007) finnes blant annet en Høyest score fikk viktigheten av at - NKF inngår avtaler om lønn og arbeidsvilkår - NKF gir tilbud om kurs/etterutdanning - pedagogisk utviklingsarbeid blir prioritert - styrking/utvikling av den kristne folkehøgskolebevegelsen blir ivaretatt. (Her var tallene i snitt høyere for IKV-personalet enn for pedagogene!) De yngre (de under 30 år), gir jevnt over en del lavere score på NKFs arbeid/ NKFs arbeidsområder, enn de som er over 30 år. Vurdering av hvor viktig fellesskapet i lokallaget er, ga en klart lavere score enn de øvrige spørsmålene i undersøkelsen Av de ting som bestemmer hvor fornøyd medlemmene er med NKF, var følgende tre områder nevnt flest ganger: - Fagforeningsdimensjonen - Den pedagogiske dimensjonen - Den kristne dimensjonen Fagforeningsdimensjonen ved medlemskap i NKF er viktigst for de spurte, samtidig som pedagogikk og arbeid med kristne spørsmål oppfattes også om viktig for den enkelte. Disse tre dimensjonene er mer jevnbyrdige enn det man ofte finner i denne typen analyser. gjennomgang av Fadervår som en huskeseddel om det som i virkeligheten betyr noe. Den er ganske uteologisk, og gir mening uten å forutsette et religiøst ståsted hos leseren. Kapitlet slutter slik: - Men der er alligevel noget, der mangler. Jeg bad til Gud, da en af mine allernærmeste var i livsfare. Det fortalte jeg ham bagefter. Vi havde tidligere snakket en del om religion og så så han på mig og spurgte: Men tror du, der er nogen, der lytter? Så måtte jeg jo sige det, som det er, selv om jeg ikke kan forklare det, og svare: Ja. Amen. Tor Grønvik KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 20 SIDE 21

12 5 elever Dette skoleåret vil vi følge fem elever som vil dele sine erfaringer gjennom skoleåret. De går på fem ulike skoler, hver plassert i regionene Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord- Norge. I dette nummeret vil vi komme med en kort presentasjon av elevene, hvilke linjer de har valgt og hvorfor de søkte folkehøgskolen. på kristen folkehøgskole Ingvild Aalgaard, Fra: Ålgård på Jæren Skole: Viken folkehøgskole Linje: Musikklinja - Hvordan ble du kjent med folkehøgskolen? - Jeg har på en måte alltid visst hva folkehøgskolen er. Har dessuten et søskenbarn som har gått på folkehøgskole tidligere. Og far, og farmor. - Hvilke forventninger har du til dette skoleåret? - At jeg skal lære mye nytt. At jeg skal få nye venner og bli bedre kjent med meg selv. - Hvorfor valgte du Viken folkehøgskole? - Ei venninne av mor snakket om Viken. Hun har gått her sjøl. Deretter gikk jeg inn på nettet og leste om skolen. Jeg søkte på flere forskjellige skoler, men valgte Viken på grunn av musikallinja. Og jeg angrer ikke! Maren Lund Andresen Fra: Lillehammer Skole: Øytun folkehøgskole Linje: Friluftsliv - Flyt - Hvordan ble du kjent med folkehøgskolen? - Det var gjennom storesøstera mi. Hun var elev på Øytun for to år siden, og jeg kjenner flere andre også som har gått folkehøgskole og som snakket veldig positivt om skoleslaget. - Hvilke forventninger har du til dette skoleåret? - Mye gøy og moro, møte nye folk og lære nye ting. Jeg har alt begynt å lære å padle kajakk. - Hvorfor valgte du Øytun folkehøgskole? - Det var den skolen med størst variasjon i fagene. Det var mye nytt jeg hadde lyst til å prøve på, særling innen friluftsliv. Jeg søkte tre andre skoler, men valgte Øytun. Storesøstera mi gikk jo her og fortalte mye morsomt. Jeg synes også det var spennende å komme til Nord- Norge og oppleve mørketiden. Helt annerledes enn jeg er vant til. Jarle Mjølnerud Lerud Fra: Bøverbru, Vestre Toten Skole: Folkehøgskolen Sørlandet Linje: Globalt Fokus - Hvordan ble du kjent med folkehøgskolen? - Jeg ble kjent med Folkehøgskolen Sørlandet først gjennom Folkehogskole.no. Tok en titt på hjemmesiden og syntes det så ut som en vel møblert skole. - Hvilke forventninger har du til dette skoleåret? - Etter det jeg har sett så langt forventer jeg igrunn et av mine beste år så langt. Folket er jo av det mest joviale slaget jeg har møtt, så det lover jo godt. For ikke å snakke om den herlige maten. De leker ikke skolekjøkken her altså! - Hvorfor valgte du Folkehøgskolen Sørlandet? - Jeg valgte Folkehøgskolen Sørlandet mest på grunn av Globalt Fokus-linja og den fantastiske turen til Afrika, men etter at jeg kom hit tok det ikke lang tid før jeg fant mange flere gode grunner for å bli. Kim Andre Navelsaker Fra: Volda på Sunnmøre Skole: Sunnmøre folkehøgskule Linje: Bo- og arbeidstreningslinje (BOA) - Korleis blei du kjent med folkehøgskulen? - Eg blei kjend med Sunnmøre folkehøgskule (SUFH) med ei brosjyre av skulen, etter det begynte eg å undersøke og lese meir om tilboda skulen hadde å tilby. - Kva for forventningar har du til dette skuleåret? - Eg har store forventningar til skuleåret for det året skal eg finne ut kva eg vil gjere i framtida. - Kvifor valde du Sunnmøre folkehøgskule? - Som sagt i spørsmål ein, undersøkte eg SUFH og blei overbevist om at det var denne skulen eg ville gå på. Og så langt har eg ikkje angra på det valet. Tom Franzen Fra: Luster i Sogn Skole: Fredly folkehøgskole Linje: Friluftsliv Fjell, ski og sjø - Korleis blei du kjent med folkehøgskulen? - Eg kjente nokon som gjekk på folkehøgskule og via Internett - Kva for forventningar har du til dette skuleåret? - Eg håpar at det blir eit fint år med mange fine opplevingar. - Kvifor valde du Fredly folkehøgskole? - Linja som eg går på har mange aktivitetar som eg likar og eg fekk sterke anbefalinga frå tidlegare elevar. Informasjonskonferansen TEKST: MARIT ASHEIM, Informasjonskonsulent IKF H ovedtema for årets Informasjonskonferanse var Google Analytics, som er et verktøy for nettanalyse. En hel kursdag var satt av til opplæring i, og oppgaver knyttet til, bruk av verktøyet. Og her fikk deltakerne utfordringer og oppgaver knyttet til egen nettside. Hvor lenge er en gjennomsnittsbesøkende innom hjemmesiden, og hva gjør han der? Hvilke undersider er mest besøkt, og hvor i landet kommer brukerne fra? Hvordan fant de frem til nettsiden, og hva søker de etter? Flere av deltakerne var kjent med verktøyet fra før, men fikk opp øynene for nye muligheter for effektiv markedsføring og ikke minst potensial for egen nettside. Sider med høye utgangstall har gjerne forbedringspotensial, og her var det flere som fikk seg noen ahaopplevelser. Mye besøk Noen deltakerskoler var utfordret til å fortelle om egen mediestrategi, og saker fra skolene som var havnet på trykk eller skjerm det siste året. Vi hadde også besøk fra Datatilsynet og Tono, som fortalte om regler for bruk av henholdsvis bilder og musikk på nett. Mye å tenke gjennom før publisering. I tillegg ble felles markedsføringstiltak fra 2011 presentert, sammen med planlagte aktiviteter for Nils Melau fra Stavern folkehøyskole var innom for å vise hvilket samarbeid de har hatt med rådgiverforumet i Vestfold, og utfordringen ble gitt om å starte lignede tiltak i 21 skoler var representert under årets Informasjonskonferanse, men likevel var antall deltakere nesten rekordhøyt. Mange ville ha med seg kursdagen i analyseverktøyet Google Analytics. andre fylker. Sikkert er det i alle fall at rådgiverne i de videregående skolene er en gruppe som folkehøgskolene i større grad bør oppsøke med informasjon fremover. Fokusgrupper Etter god respons under fjorårets konferanse, hadde vi også i år invitert inn en 3. klasse fra Oppegård videregående skole til konferansen. På forhånd hadde de sett på deler av informasjonsmateriellet til de deltagende skolene, og den siste kursdagen ble deltakerne plassert i grupper. Her fikk Informasjonskonsulent Marit Asheim var leder for informasjonskonferansen. Hun er vokst opp på Valdres Folkehøgskule, og er her sammen med Stian Ulberg, som er inspektør og lærer på Valdres. FOTO: ARILD BØE 2011 de respons på elevenes førsteinntrykk av skolenes profilering. Elevene hadde kanskje et noe faglig blikk, da de alle kom fra en medieklasse, men de kunne likevel komme med nyttige tips til skolene. Er nettsidene brukervennlige for en 18-åring? Er språket for barnslig eller preget av fremmedord, eller treffer det målgruppen? Og hvilket førsteinntrykk får man av skolen ut fra bildevalg og egen fremstilling? Det var stort engasjement under økta i grupper, både hos lærere og elever, og flere antydet at de to timene gikk altfor fort. Trolig er dette noe vi kan gjøre mer ut av. Og sikkert er det i alle fall at mange reiste hjem med tips i bagasjen til elementer de ønsker å endre på. fakta Årets Informasjonskonferanse ble arrangert i Oslo, september 35 deltakere fra 21 skoler Google Analytics var hovedtema for konferansen Elever fra Oppegård videregående skole evaluerte deler av skolenes informasjonsmateriell KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 22 SIDE 23

13 Hvordan fungerer skolenes informasjonsmateriell? Hvordan fungerer folkehøgskolenes Internett-sider? Eller deres presentasjon i Folkehøgskolekatalogen som sendes ut i eksemplarer hvert år? TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole Stian Ulberg på Valdres Folkehøgskule og Steinar Sundvoll på Hurdal Verk folkehøgskole fikk sine presentasjoner vurdert av Marie Vestby, Ayna B. Gundersen, Janne K. Trondsen. - Vi visste ikke så veldig mye om hva vi gikk til, men opplevde det veldig nyttig og lærerikt for vår egen del. Vi var både spente og nervøse for hvordan skolene ville reagere på våre meninger, innrømmer jentene. F or å få et innblikk i akkurat det, hadde man på informasjonskonferansen invitert 3. klasse fra Oppegård videregående skole fra studiet medier og kommunikasjon. Sammen med disse elevene fikk skolene som var representert på konferansen, en gjennomgang av sine Internett-sider og katalogsiden. Å få sine hjemmesider vurdert var en veldig nyttig programpost, sier deltagerne. Dette var konstruktive elever som ikke kjenner folkehøgskolen fra før. Derfor er de jo midt i målgruppen vår. Vi må hele tiden være dyktige på å videreutvikle skolene, noe som kan være utfordrende med de økonomiske rammene man har. Dette er en programpost som bør fortsette på nye konferanser. - Treffer vi målgruppen med vår informasjon? Det er jo ett av de viktigste spørsmålene vi bør få svar på når vi skal presentere oss. Derfor var det lærerikt å få elever med medieinteresse til å vurdere våre internettsider og katalogen, sier Stian Ulberg fra Valdres Folkehøgskule og Steinar Sundvoll på Hurdal Verk folkehøgskole. - Våre elever blir fort inhabile i en slik sak, innrømmer de. Dessuten var det interessant å være med på den andre skolen sin hjemmeside, og se hva de legger vekt på. Noen ganger er det kun detaljer som skiller oss, andre ganger er det stor forskjell på måten å tenke på, men likevel ser vi at fungerer bra hver på vår måte. - Det er sunt å bli sett på med andres øyne og med en annen agenda, fortalte deltagerne. De kommenterte også betydningen hvordan elevene opplever sidene, ikke bare det grafiske. I tillegg satte de pris på kommentarer i kombinasjon av det faglige og det mer impulsive. - Dette er den beste informasjonskonferansen jeg har vært på, sier Einar Hals på Høgtun folkehøgskole. - Jeg har vel vært med på et sted mellom fem og ti konferanser. Moro å få litt skryt også, og oppleve at vi har gjort ting riktig, legger han til. Med et allsidig og innholdsrikt program, fikk deltagerne et faglige påfyll som er vanskelig å oppdatere seg selv på. Å treffe andre i folkehøgskolen med samme stilling på det som kan kalles generelt folkehøgskoleprat. De er forskjellige skoler, men med de samme utfordringer. Kristian Nygård på Jeløy og Einar Hals på Høgtun bekrefter at det var nyttig å få bekreftet at man har gjort de riktige ting. Dette er det første oppdraget vi har utenom skolen, sier Henrik Thornstrøm, Sindre Groven og Andreas Johansen, og syntes det var veldig spennende å få være rådgivere. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 24 SIDE 25

14 Marie Brøvig Andersen Ny informasjonsrådgiver i IKF P L U K K O G M I X X P L U K K O G M I X X P L U K K O G M I X X Jeg må aller først si at jeg gleder meg veldig til å ta fatt på jobben som informasjonsrådgiver for de kristne folkehøgskolene. Dette sier den nye informasjonsrådgiveren i IKF, Marie Brøvig Andersen. Hun tiltrer stillingen nå ved skolestart, og legger til: - Jeg tror det er mye spennende å ta tak i og jeg gleder meg til å bli kjent med dere som jobber på folkehøgskolene, og samarbeide med dere for å gjøre informasjonen ut til målgruppa enda bedre. Marie Brøvig Andersen er 32 år og kommer opprinnelig fra Søgne utenfor Kristiansand, men har etter videregående bodd mange steder i Norge, både i nord, vest, sør og øst. Hennes store interesse er friluftsliv, og er en virkelig friluftsentusiast, forteller hun. - Jeg engasjerer meg lett i Marie Brøvig Andersen er ny informasjonsrådgiver på informasjonskontoret for de kristne folkehøgskolene. FOTO: PRIVAT TEKST: MARIT ASHEIM, Informasjonskonsulent IKF ting jeg synes er spennende. - Og nå skal folkehøgskolen få nyte godt av det? - Jeg synes jeg er veldig heldig som nå skal få lov til å jobbe med folkehøgskolen på denne måten. Jeg gikk selv på Valdres Folkehøgskule etter videregående, og fra da av har jeg vært en stor tilhenger av folkehøgskolen. Alt det som sies om venner og opplevelser for livet, har jeg fått oppleve at stemmer. - Men du kjenner folkehøgskolen ikke bare fra elevtiden? - I 2006 fikk jeg muligheten til å vikariere et halvt år som lærer på Høgtun Folkehøgskole. Her fikk jeg oppleve et fantastisk kollegium, og hvor spennende og engasjerende det er å jobbe med ungdom på en folkehøgskole. - Hvilken annen bakgrunn vil du nevne som relevant? - Etter mitt halvår på Høgtun fikk jeg jobb i sentraladministrasjonen til Den Norske Turistforening (DNT) i Oslo. Her har jeg jobbet i fem og et halvt år som fagsjef med særlig ansvar for ungdom og DNT ung, samt kurs, utdanning og en del større arrangementer og seminarer. - Så her kommer markedsføringsbiten inn? - I DNT har jeg jobbet tett ut mot DNTs 57 medlemsforeninger nettopp for å markedsføre og gjøre ungdomsarbeidet enda bedre. Dette håper jeg å kunne ta med meg inn i IKF. - Hva er din faglige utdannelse? - Jeg er utdannet siviløkonom med fordypning i organisasjon, strategi og ledelse, og synes det er spennende å kunne kombinere denne bakgrunnen med noe jeg virkelig har troa på - nettopp folkehøgskolen! GRENLAND FOLKEHØGSKOLE Verdiseminar Lørdag 17 september gikk årets «viktigste» seminar av stabelen på Grenland Folkehøgskole: Verdiseminaret. Verdier og holdninger er grunnmuren i alt vi holder på med, derfor ønsker vi å sette fokus på dette så tidlig som mulig i skoleåret og involvere de nye elevene så mye som mulig. Gunnar Pettersen kjent for sin trenerkarriere med landslagsgutta i håndball, innledet med sine erfaringer fra en verdiprosess i herrelandslaget. Et enkelt budskap med mange gode eksempler som det er lett å kjenne seg igjen i. Gunnar Pettersen har avsluttet sin trenerkarriere og reiser nå rundt og foredrar i idretten og næringslivet. Dette kan anbefales! «BRA GJORT ER BEDRE ENN BRA SAGT» er hans motto. Det er bedre med handling enn prat når man skal skape et landslag som vinner eller et bra folkehøgskoleår. Etter en motiverende intro jobbet elevene resten av dagen med å komme frem til hvilke verdier som skal prege deres skoleår. Resultatet ble: Vilje til : HUMØR-ENGASJEMENT- RESPEKT-TRYGGHET-SAMHOLD = HERTS Dagen ble avsluttet med en uhøytidelig og engasjert edsavleggelse. Grenland Folkehøgskole Hanne Hegh og Steinar Pettersen er begge store håndballprofiler. REGINE (19) Jeg holder kontakten! Terroren 22. juli har fått meg til å tenke på hvor viktig det er å holde kontakten med mine nærmeste. I morgen skal jeg flytte fra foreldrene mine, broren og fuglen min for å begynne på folkehøgskole. Jeg har sett frem til det veldig lenge. I de siste ukene har jeg tenkt mye på menneskene som ble borte den 22. juli, og spesielt ungdommene. Hvordan var det de fikk sagt farvel til sine kjære? Hva var det siste inntrykket de fikk gitt folk? Slikt som dette skremmer meg fra å reise vekk. Ikke at jeg tror det vil bli en terroraksjon på folkehøyskolen, men det å kunne dø helt plutselig, det å ikke eksistere lenger. Men jeg kommer til å reise, for man vet jo aldri, og jeg kommer ikke til å la bekymringene ta overtaket på meg! Derfor blir det viktig for meg å ringe hjem og snakke med familien, og ikke minst det å komme hjem til familien når det er hjemreisehelger, i tillegg til å holde kontakten med vennene mine. Regine (19), leserinnlegg i Aftenposten NKF IKF Kalender Kurs og konferanser 2011/2012 Ny i folkehøgskolen september Rica Oslo Hotel Tillitsvalgtkonferanse NF/NKF september Sanner Hotell, Gran Rektorforum/Årsmøte i IKF 31. oktober 2. november Rica Hotel Gardermoen / Sanner Hotell, Gran Selvevaluering: En gave til skolen? 24. november Rica Oslo Hotel Eierkonferanse 31. oktober Rica Hotel, Gardermoen Kristen folkehøgskole: Visjon og hverdag januar 2012 Sanner Hotell, Gran Vaktmesterkurs mars 2012 Sunnmøre Folkehøgskule, Ulsteinvik NKFs landsmøte mai- 1.juni 2012 Haugetun Folkehøyskole, Rolvsøy Mer opplysninger på NKFs hjemmeside KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 26 SIDE 27

15 B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oslo Under landsmøtet på Grenland ble disse valgt inn i styret for NKF Fra venstre: Ørnulf Mathisen, Danvik; Hilde Maria Espelid, Sunnmøre; Odd Erling Hunnes, Sunnfjord; Reidun Borøy, Viken; Edgar Fredriksen, Høgtun (leder).

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger Til NKFs lokallag Rundskriv L 8-2007 Oslo, 6. august 2007 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Til NKFs lokallag Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Til (vær vennlig å videresend til) Rektor Inspektør Tillitsvalgte Styremedlemmer Vår ref.: 54/14/A 1.08 Oslo, 25.08.2014 FHF-rundskriv 22/2014 Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Vedlagt ligger invitasjon

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, sier mange elever begeistret etter å ha gått et år på folkehøgskole. Nå

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Retningslinjer for innmelding i NKF for lærere som inntil nå har vært medlem i Utdanningsforbundet

Retningslinjer for innmelding i NKF for lærere som inntil nå har vært medlem i Utdanningsforbundet Til NKFs lokallag Rundskriv L 15-2012 Oslo, 13. august 2012 Aktuelt ved skolestart Et nytt folkehøgskoleår står for døren. Mange brikker skal på plass de siste dagene før skolestart, og det knytter seg

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Viktige saker våren 2008

Viktige saker våren 2008 Til lokallagsleder Rundskriv L 06-2008 Oslo 5. mars 2008 Viktige saker våren 2008 E-postadressen for NKFs lokallagsledere Sjekk vedlagte oversikt over lokallagsledere (side 3-4 i dette skrivet). Er det

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Rapport for tildelte midler i 2012. Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av:

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Rapport for tildelte midler i 2012. Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av: Rapport for tildelte midler i 2012 Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av: Vårsemesteret Anders Hals (NF) Sund folkehøgskole Marte Skauen (NKF) Haugetun folkehøgskole Høstsemesteret

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Totalrapport Antall besvarelser: 8 398 Svarprosent: 55% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

KURS FOR TILLITSVALGTE 1. 3. NOVEMBER 2005 med FORKURS 31. OKT. 1. NOV.

KURS FOR TILLITSVALGTE 1. 3. NOVEMBER 2005 med FORKURS 31. OKT. 1. NOV. Til lokallagsleder Rundskriv L 14-2005 Oslo, 12. september 2005 J.nr. 155.05/A.1.10 KURS FOR TILLITSVALGTE 1. 3. NOVEMBER 2005 med FORKURS 31. OKT. 1. NOV. Samnemnda for NF og NKF har også i år lagt det

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 1% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 29 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 55% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 189 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Barnehagerapport Antall besvarelser: 3 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 6% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Innledning Denne første delen av planen vil gi dere et tilbakeblikk gjennom tekst og bilder på noen av hendelsene den siste perioden. Den siste delen gir vi

Detaljer

Program for lederutvikling

Program for lederutvikling Til lokallagsleder Rundskriv L 07-2004 Oslo, 21. juni 2004 J.nr.: 154.04/A.1.10 Program for lederutvikling Ett av de sentrale arbeidsområdene til NKF er å hjelpa medlemmene til større dugleik i tenesta.

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 46 Svarprosent: 46% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 42 Svarprosent: 69% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,

Detaljer

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 Barnets tid ditt og mitt ansvar Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og

Detaljer

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover?

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover? Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover? FOLKEHØGSKOLEN SEILER I MEDVIND GRATULERER! Fantastiske tall 8% opp fra i fjor Gode EPSI resultater HVA ER BEST? MEDVIND ELLER MOTBØR Karl Erik Harr: For

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Prosjektevaluering 2014

Prosjektevaluering 2014 Prosjektevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Dramatisering av Skinnotten Periode: uke 13-25 1. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Etter bokstavprosjektet startet vi opp med samtaler og en

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 GODT NYTT ÅR! Håper alle har hatt en fredelig og god julefeiring og er klare for hverdagen og et nytt halv-år i barnehagen! VIKTIGE DATOER I JANUAR : 4.1 EMILIE

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Åndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014

Åndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014 Åndelig omsorg Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC Arendal 10. og 11. april 2014 Jeg vil ha dere med på Hva mener vi med åndelig omsorg? Hva med vår egen åndelighet? Hvordan kan vi støtte våre

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Humla i august: Marihøna i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Faste plasser - Vennskap - Lek - Trygghet

Humla i august: Marihøna i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Faste plasser - Vennskap - Lek - Trygghet Til mamma og pappa! Aksepter at jeg er meg på godt og vondt. Gi meg betingelsesløs kjærlighet også når jeg handler i strid med det dere vil. Kjenn på både positive og negative følelser dere har for meg.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer