TILRETTELEGGING I BOLIG FOR

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "TILRETTELEGGING I BOLIG FOR"

Anna Fredriksen
7 år siden
Visninger:

1 TILRETTELEGGING I BOLIG FOR SYNSHEMMEDE HØRSELSHEMMEDE PERSONER MED DEMENS BEVEGELSESHEMMEDE NAV Hjelpemiddelsentral Troms Et ressurs og kompetansesenter

2 Synshemmede Lys og farge Muligheten for å kunne orientere seg og bevege seg sikkert fra ett sted til et annet er en grunnforutsetning for et selvstendig liv. Synet spiller her en avgjørende rolle. Synshemmede bruker mye krefter på å se optimalt ut fra sin synsfunksjon. Tilretteleggelse av miljøet vil være til god hjelp. Eksempel på fysisk tilrettelegging: Gode og riktige lysforhold Bruk av kontraster Markering Avskjerming Lys Godt lys er det beste hjelpemidlet for synet. Eldre mennesker trenger mer lys enn yngre mennesker. Faktisk trenger en person på 60 år dobbelt så mye som en på 40 år. For synshemmede må en beregne prosent mer lys enn til en fullt seende på samme alder, noen ganger mer. Noen har bruk for mye lys for å utnytte synsresten optimalt, mens andre fungerer beste med noe mer redusert lysmengde. Dimmere vil være en god investering, og et større antall stikkontakter gjør at synshemmede selv kan sette opp lyskilder etter behov. I de rommene hvor en utfører daglige oppgaver (kjøkken, badet, arbeidsrom, vaskerom) kan det med fordel monteres blendingsfrie lyspunkter i taket. Lyse overflater reflekterer mer lys enn mørke overflater og krever derfor mindre belysning. For å utnytte synet godt trengs det jevn allmennbelysning (fra taket) og ekstra lys (punktlys) på spesielle steder. Man bør velge lamper som fordeler lyset godt og samtidig være nøye med at disse er riktig plassert.

3 God belysning Blendingsfritt Tilstrekkelig Riktig plassert Flimmerfritt Riktig fargetemperatur (Kelvin) God fargegjengivelse (Ra), viktig ved valg av LED-lys Uplight kan gi mye lys uten å blende Individuelt tilpasset Blending Blending er sjenerende når det skjærer i øynene eller lyset er så skarpt at det setter ned synsevnen. Blending kan oppleves som til dels smertefullt for lysømfintlige. Eks. på blending alle opplever er en skitten bilrute og når sola skinner på den spres lyset og evnen til å oppfatte detaljer blir redusert. Årsak til blending: Store kontraster mellom mørkt og lyst Blanke materialer / flater Direkte innsyn i lyskilder Det innebærer blant annet at vinduer skal ha gardiner, persienner eller markiser, slik at sterkt sollys kan avskjermes. Det beste er å få til en jevn overgang ved riktig valg av lysstyrke og farger på veggene. Skygger kan også skape synsillusjoner og kamuflere mulige hindringer, så dette må forhindres så godt som mulig.

4 Farger og kontraster Å bruke kontrast vil si å gjøre ting mer tydelig ved å skille dem ut fra bakgrunnen og fra andre ting rundt den. En av de viktigste faktorene for å se tilstrekkelig godt og tydelig er kontrasten. Jo lavere lysstyrke dess større kontrast vil den synshemmede kunne ha behov for. Det er viktig med lyse farger fordi de reflekterer, og dermed utnytter, lyset bedre enn de mørke. Kontrastfarger kan benyttes til å markere et roms form og avgrensninger. Gulv, vegger og tak avgrenses fra hverandre ved bruk av kontraster. Avgrensningen mellom gulv og vegg kan markeres ved at man maler gulvlisten (eller en vannrett stripe) med en kontrastfarge. Dørkarmer i kontrastfarger kan lette orientering mellom rom. Tre/panelflater bør unngås, da de etter hvert «stjeler» mye av lysutbyttet i belysningen.

5 Hørselshemmede Hørselshemning er en fellesbetegnelse som dekker alle grader og arter av hørselstap inkludert døvhet. Hørselstap angis i db HL (HL = hearinglevel). Man oppgir gjerne gjennomsnittlig hørselstap som er et gjennomsnitt av høretersklene ved tre eller fire forskjellige frekvenser. I tillegg bruker man begrepene lett nedsatt (10-30 db), moderat nedsatt (30-50 db), betydelig nedsatt (50-70 db), meget betydelig nedsatt (70-90 db) for å beskrive hørselstapet med ord. Nedsatt hørsel påvirker muligheten til å kommunisere med andre og til å få med seg informasjon. Mange med nedsatt hørsel vil kunne nyttiggjøre seg høreapparat og andre hørselstekniske hjelpemidler. I tillegg vil mange støtte seg til munnavlesning. Akustikk i bolig Dårlig akustikk (lang etterklangstid) gjør det vanskelig å oppfatte tale, spesielt for de med nedsatt hørsel og høreapparatbrukere. Akustikken i et rom er et resultat av utforming, materialer i tak, vegger, gulv, innredning og antall mennesker. Harde overflater som glass, fliser, glatte himlinger øker etterklangstiden og skaper støy. Tiltak for å bedre akustikken omfatter bruk av myke mellomlag mellom underlag og gulvbelegg/tregulv. Myke materialer (sofa, gardiner, tepper) i deler av rommene. Akustikkplater i vegg og himlinger vil gi en effektiv reduksjon av etterklangstiden.

6 Varslingsutstyr Personer med nedsatt hørsel eller er døv/døvblind kan du ha behov for varslingsutstyr, for eksempel ved brann, når noen ringer på dørklokka, når barn gråter eller når vekkerklokka ringer. Lyttehjelpemidler til TV og radio Er det behov for forsterkning for å høre TV eller radio kan NAV dekke utstyr med enten en streamerløsning, halsslynge, lyttebøyle, stolslynge eller teleslynge som kobles til din TV. Noen av disse løsningene kan også kobles til radio.

7 Hjelpemidler for personer med demens Hjelpemidler for mennesker med demens kan for eksempel dreie seg om: - å forenkle inntrykk, - å huske ting og organisere dagen - å øke trygghet og sikkerhet - å kunne opprettholde daglige aktiviteter så lenge som mulig Kriterier for en vellykket tildeling av hjelpemiddel er viktig, og det må derfor gjøres en grundig analyse av brukerens behov. Bl.a. handler det om å finne ut av hvordan brukerens gjenværende ressurser kan støttes best mulig. Det anbefales å ta kontakt med kommunehelsetjenesten for å få hjelp til å definere behovet. Eksempler på hjelpemidler En rekke hjelpemidler for demente kan innvilges av hjelpemiddelsentralen etter fastsatte lover og regelverk, f.eks.: huskeklokke planleggingstavle elektronisk kalender komfyrvakt alarm til nærpersoner, for eksempel alarmmatte og døralarm. Hvordan man presenterer, demonstrerer og installerer hjelpemidlet er av stor betydning. Presentasjonen skal være kort og enkel. Det er viktig at den som skal demonstrere er sikker på hvordan hjelpemidlet fungerer og at dette gjøres der hjelpemidlet er tenkt plassert.

8 Hjelpemidler og demens Det finnes mange produkter og løsninger som kan lette hverdagen for personer med demens og deres pårørende. Noe kan gis fra NAV Hjelpemiddelsentral, men mye er derimot å få kjøpt i daglig handel og regnes ikke som teknisk hjelpemiddel, som f.eks.: telefon/mobiltelefon med store taster, evt. med mulighet for å legge bilder på tastene klokker med store tall uke/månedskalender termostat på varmtvannet sklisikring og badematter remser på trappetrinn røykeforkle tidsbryter for elektriske apparater finn-igjen-varslere gps Alt som har med medisinering å gjøre er kommunalt ansvar. Medisindosetter med/uten alarm eller andre hjelpemidler for å huske å ta medisin, gis derfor ikke som hjelpemiddel fra hjelpemiddelsentralen. Vanlig trygghetsalarm og varsling til kommunalt personale har også kommunen ansvar for.

En bolig tilpasset bevegelseshemmede Anbefalinger fra NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Snuareal rullestol Vanlig rullestol En snusirkel med diameter på minimum 150 cm (se illustrasjon).

9 En bolig tilpasset bevegelseshemmede Anbefalinger fra NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Snuareal rullestol Vanlig rullestol En snusirkel med diameter på minimum 150 cm (se illustrasjon). Mellomstor rullestol En snusirkel med diameter på 160 cm. Større rullestoler En snusirkel med diameter på 220 cm. Eksempel på større rullestol er elektrisk rullestol med ledsagerstyring hvor bruker sitter i bakoverlent stilling med føttene hevet. Manuell rullestol. Illustrasjon: Gunnar Bøen, Boenill.no AS

10 Dører Vannrett areal foran dør plasseres utenfor dørens slagradius. Illustrasjon fra Prosjekteringsverktøy for tilgjengelig bolig, Ytter- og innerdører Minimum 90 cm passasjebredde (10M-dør). Dørpumpe Trekkraft på maksimum 2 kg (20N). Vannrett areal foran innadslående dør En snusirkel med diameter på minimum 150 cm utenfor dørens slagradius (se illustrasjon). Vannrett areal foran utadslående dør En snusirkel med diameter på minimum 170 cm utenfor dørens slagradius.

11 Areal til mobil personløfter En snusirkel med diameter på minimum 200 cm (se illustrasjon). Forsterkning i tak og vegger Se anbefalinger i artiklene Bad og toalett, Kjøkken og Soverom på under Rom for rom. Stigningsforhold adkomst Stigningsforhold på adkomst må ikke være brattere enn 1:20 (se illustrasjon). Mobil personløfter. Illustrasjon: Gunnar Bøen, Boenlill.no AS. Eksempel på stigningsforhold. Illustrasjon fra Prosjekteringsverktøy for tilgjengelig bolig,

12 VI GIR MULIGHET FOR MESTRING, DELTAGELSE OG LIVSKVALITET FOR ALLE. KONTAKTINFORMASJON Du kan kontakte NAV Hjelpemiddelsentral Troms for å få informasjon om aktuelle hjelpemidler Sentralbord : E-post Besøksadresse Postadresse : nav.hms.troms@nav.no : Stakkevollveien 49/51, 9010 TROMSØ : Postboks 6332, 9292 TROMSØ Tolketjenesten : nav.tolketjenesten.troms@nav.no eller telefon

Like dokumenter

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst