Pilotprosjektbeskrivelse Lavere dødelighet for laks og ål ved passasje av kraftstasjonen, Fosstveit i Storelva

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pilotprosjektbeskrivelse Lavere dødelighet for laks og ål ved passasje av kraftstasjonen, Fosstveit i Storelva"

Transkript

1 Prosjekt: ØS Pilotprosjektbeskrivelse Lavere dødelighet for laks og ål ved passasje av kraftstasjonen, Fosstveit i Storelva Bilde: Fosstveit kraftstasjon, Storelva i Tvedestrand kommune Skien, 10. mars 2010 Lars Tormodsgard

2 Side 2 av 16 Innledning Det er et generelt høyt fokus på villaksen i Norge. Villaksen er truet, og i flere elver blir det innført fiskeforbud. Ålen er oppført som kritisk truet i siste versjon av den norske rødlisten. Bestandsnedgangen er dramatisk stor i hele Europa. EU har nylig vedtatt en forordning for forvaltning av ål med mål om å få bestanden av utvandrende blankål opp til 40 % av bestanden før inngrep i vassdraget. Norge ligger i utkanten av utbredelsesområdet, og produksjonen i Norge kan være viktig for en den europeiske bestanden. Storelva i Tvedestrand kommune er en anadrom elv, og laks og sjøørret er ved flere anledninger undersøkt og kartlagt med ulik vinkling. Det er også registrert betydelige mengder ål som vandrer både opp og ut Storelva. Storelva er en del av Vegårsvassdraget. Høsten 2008 ble kraftverket på Fosstveit ferdigstilt og satt i ordinær drift. Kraftverket på Fosstveit betegnes som et flom/elvekraftverk. Nøkkeldata Fosstveit Kraftstasjon: Fallhøyde 14,4 m Turbin, Kaplan 1 stk. Rørgatelengde 60 m Installert effekt 1,97 MW Rørdiameter 2400 mm Forventet, årlig middel prod. 9,0 GWh Fosstveit har et totalt nedslagsfelt på 346 km 2 Det er flere dammer oppstrøms Fosstveit, middelvannføring ved inntaket er beregnet til 9700 l/s. Det er et krav til mintevannsføring på 350 l/s. Som ledd i et større forskningsprosjekt ble det i regi av NIVA v/f. Kroglund våren 2009 ved hjelp av smoltfelle fanget smolt og ål nedstrøms utløpet fra turbinen. Resultatet av de innsamlede data, viste at en betydelig mengde smolt og ål var døde og kappet i to, samt at et ytterligere antall trolig hadde fått dødelige skader selv om de levde når de ble fanget. Det er en bekymring og enighet både blant eier av kraftstasjon, NIVA, Fylkesmannen og andre interesser m.m om at skadeomfanget er for stort og at avbøtende tiltak skal søkes gjennomført. Det opprettes et pilotprosjekt der kunnskap forenes og fysiske tiltak utprøves og dokumenteres. Selve kraftverket og Storelvas beskaffenhet gjør den godt egnet til uttesting og dokumentering av ulike tiltak. De fremkommende resultat vil kunne ha stor overføringsverdi til andre steder med noen av de samme utfordringer og problemstillinger. Dette er bakgrunnen for at arbeidet med et pilotprosjekt er igangsatt.

3 Side 3 av 16 Dam sett nedstrøms, inntak til venstre, samt et av smoltoverløpene Inntak ved hus. Oversiktsplan Fosstveit Kraft

4 Side 4 av 16 Sammendrag Storelva i Tvedestrand kommune er en anadrom elv med både laks og sjøørret. Det er også registrert betydelige mengder ål som vandrer både opp og ut Storelva. Fosstveit Kraftstasjon er nybygget, og ble satt i ordinær drift høsten Undersøkelser våren 2009 viste at det i snitt døde i underkant av 12 % av laksesmolt og ørretsmolt i kraftverkstunnelen. I tillegg hadde mellom 10 og 20 % av den levende smolten fra uttalt til omfattende skjelltap og eller slagskader. Skadeomfanget er ikke akseptabelt, og avbøtende tiltak bør søkes gjennomført. Det opprettes et pilotprosjekt der kunnskap forenes og fysiske tiltak utprøves og dokumenteres. Selve kraftverket og Storelvas beskaffenhet gjør den godt egnet til uttesting og dokumentering av ulike tiltak. De fremkommende resultat vil kunne ha stor overføringsverdi til andre steder. Problemstilling Laks og sjøørret Utfordringene er å kunne kjøre kraftverket mest mulig optimalt i henhold til produksjon, samtidig som dette ikke medfører at hovedtyngden av utvandrende smolt skal passere gjennom turbinen, men søke å utvandre gjennom de eksisterende overløp i dammen. Ål Utfordringen er å kunne kjøre kraftstasjonen mest mulig optimalt med tanke på produksjon, uten at dette medfører at mye av ålen vandrer ut via turbinen med de skader det medfører. Avbøtende tiltak/tekniske installasjoner må utprøves for reduksjon av dødelighet av laks, sjøørret og ål Hovedmål Redusere antallet fisk som passerer Fosstveit Kraftstasjon via turbin til 5 % av den totale mengde smolt av laks og ørret som vandrer ut elva. Redusere antall ål som passerer Fosstveit Kraftstasjon via turbin til 10 % av den totale mengde ål som vandrer ut elva. Det vil som trinn en i prosjektet forsøkes å produsere og installere et lysanlegg for å skremme/styre smolten vekk fra tunellinntaket og turbinen. I samarbeid med NIVA vil virkningen av lysanlegget dokumenteres med hjelp av pit-merking av fisk. Prosjektet har et budsjett og finansieringsbehov med en nedre ramme på eks mva. Prosjektet søkes finansiert med bidrag fra ulike samarbeidspartnere som har utbytte i form av overføringsverdi fra prosjektet. Det nedsettes et prosjektstyre og ressursgruppe.

5 Side 5 av 16 Innhold Innledning... 2 Sammendrag... 4 Bakgrunn... 6 Problemstillinger... 8 Mål Milepeler Budsjett Finansiering Organisering... 15

6 Side 6 av 16 Bakgrunn Under smoltfangst i Storelva våren 2009 ble det avdekket en betydelig dødelighet både av laks og ål i forbindelse med passasje av Fosstveit kraftstasjon. NIVA v/frode Kroglund undersøkte ved hjelp av smoltfelle i nedstrøms turbinutløp dødelighet og skadeomfang for smolt og Ål. Undersøkelsene ble gjort i perioden 30. april -12. mai De data om dødelighet og skader tilknyttet laks og ål som passerte gjennom turbinen er bakgrunnen for at prosjektet blir satt i gang. Deleier og daglig leder Knut Bjorvatn, NIVA v/frode Kroglund, Fylkesmannen v/d. Matzow mfl finner total dødelighetsprosent ikke akseptabel, og har et uttalt ønske om å kunne finne avbøtende tiltak. Hovedproblemet er at laks og ål ikke finner veien til de smoltoverløp som finnes i dammen, men følger hovedstrømmen til kraftverksinntaket og går inn i turbinen. I forbindelse med passasje gjennom turbin, blir en betydelig mengde fisk død eller dødelig skadet. Hvis hovedstrømmen i elva skal endres medfører dette at kraftverket må kjøres med svært lav effekt. Kraftverket ligger der det ligger, og det handler således om å finne avbøtende tiltak sett i lys av en kost nytte vurdering for alle impliserte interesser. Utdrag av foreløpig rapport fra Niva (/F. Kroglund, 2009) Opprinnelig var intensjonen med smoltfella ved Fosstveit at denne skulle fange all smolt i elvas hovedløp. For å få en indikasjon på om det gikk smolt gjennom kraftverket skulle fella utplasseres i kraftverksutløpet noen dager. Deretter skulle fella flyttes lengre nedstrøms for å fange all vandrende smolt ved Fosstveit. På grunn av store funn av død smolt de første dagene i mai ble den første felleplasseringen opprettholt hele registreringsperioden. Dette betyr at fella primært (kun) fanget smolt som kom ut gjennom kraftverksturbinen. Smoltfella ble utplassert 30. april Fella fanger kun den fisken som kommer inn mot fangsttrommelen. For å øke fangsarealet ble det montert en bunntrål mellom fangsttrommelen og smoltfelleramma. Dette kom på plass 1. mai. Fra denne notposen ble det den 4. mai (kl 17:30) innmontert ledegarn til land. Fra da av ble tilnærmet all fisk som kom gjennom tunnelen fanget. Ledegarnene ble laget av ei 2 m dyp not. Ledegarnene og trålposen ble veid ned mot bunnen med innsydd stålvaier og kjetting. Ledegarnet ble holdt opp mot overflata ved bruk av tau festet mellom fella og elvebredden. Etter hvert som særlig venstre arm ble fylt med lauv mm ble overflata av ledegarnet pressa noen cm under vann. Vi kan derfor ikke utelukke at noe fisk kunne svømme over nota. Likeledes var det en ca 0,5 m åpning mellom ledegarn og elvebredd. Fisk kunne også passere her. Vi kan heller ikke utelukke at fisk kunne passere under ledegarnet. Vi antar imidlertid at vi fanget de aller fleste smoltene i fella. Smoltfella var i drift frem til 12. mai. I hele registreringsperioden gikk det vesentligste av vannet gjennom kraftverkstunnelen. Det gikk ikke vann i laksetrappa. Det gikk noe vann over gammelfossen. Hvor stor andel av smolten som gikk over fossen i forhold til gjennom kraftverket er ikke målt. En tror ikke det gikk mye smolt over gammelfossen da vannføringen her var lav.

7 Side 7 av 16 Smoltfelle nedstrøms tunellutløp, Fosstveit 2009 Andre Tiltak Det ble montert ei 3 m dyp not foran inntaket til kraftverket 9. mai. Denne ble tatt bort 11. mai kl Samtidig ble vanntilførselen til gammelfossen stengt (11. mai). Smolten kunne således kun utvandre gjennom kraftverktunnelen mellom 11. og 12. mai. 12. mai ble normal drift gjenopprettet. Denne sperra ble tatt bort for å undersøke om endringer i fangst kunne tilskrives sperra eller naturlig redusert utvandring. Resultat Smoltfella var i drift frem til 12. mai. I hele registreringsperioden gikk det vesentligste av vannet gjennom kraftverkstunnelen. Det gikk ikke vann i laksetrappa. Det gikk noe vann over gammelfossen. Hvor stor andel av smolten som gikk over fossen i forhold til gjennom kraftverket er ikke målt. En tror ikke det gikk mye smolt over gammelfossen da vannføringen her var lav. Smoltfella fanget til sammen i underkant av 4300 laksesmolt og 850 ørretsmolt. Fangstene var økende i perioden 1. mai til 6. mai, og avtagende fra 10. mai. Ettersom fangstene 12. mai var lavere enn 11. mai synes ikke sperrenota foran kraftverksinntaket å ha hatt ønsket effekt. Det kan hende mer smolt gikk over gammelfossen de dager sperrenota var i drift, men nota var ikke i stand til å redusere smoltvandring gjennom tunnelen mot null som var målsetningen I snitt døde i underkant av 12 % av laksesmolt og ørretsmolt i kraftverkstunnelen. I tillegg hadde mellom 10 og 20 % av den levende smolten fra uttalt til omfattende skjelltap og eller slagskader. Registrering av skjellskader var systematisk først fra 10. mai.

8 Side 8 av 16 Død fisk og ål fra smoltfelle, Fosstveit 2009 Problemstillinger Laks og sjøørret Laks og sjøørret følger hovedstrømmen i elva i de øvre vannmassene, som under ordinær drift av kraftverket er frem til tunellinntak. Laksen passerer så inntaksgitteret, og går inn i turbinen med de følger som er beskrevet ovenfor. Det er flere alternative smoltutløp som er bygget inn i dammen. Slik det ser ut må det kjøres mye vann i disse kombinert med redusert drift av kraftstasjonen hvis laksen skal preferere utvandring gjennom disse fremfor tunnellinntaket. Å kjøre mye vann via smoltoverløpende medfører et betydelig produksjonstap i kraftstasjonen. Utfordringene er å kunne kjøre kraftverket mest mulig optimalt i henhold til produksjon, samtidig som dette ikke medfører at hovedtyngden av utvandrende smolt skal passere gjennom turbinen men søke å utvandre gjennom de eksisterende overløp i dammen. Avbøtende tiltak/tekniske installasjoner må utprøves for reduksjon av dødelighet av laks og sjøørret.

9 Side 9 av 16 Det ble dannet et nytt smoltoverløp i dammen i 2009 Ål Enkle registreringer har avdekket at en betydelig mengde av ålen også passerer gjennom turbinen, og dør og blir skadet. Ålen vandrer ut langs bunnen, og like ved siden av tunellinntaket er det en bunnluke i dammen. Det er testet å ha denne åpen under utvandringen til ålen, og dette medførte at en betydelig mengde av passerte kraftstasjonen uskadet via denne. Å ha denne luken åpnet medfører et betydelig produksjonstap, og det er ønskelig å finne andre avbøtende tiltak. Utfordringen er å kunne kjøre kraftstasjonen mest mulig optimalt med tanke på produksjon, uten at dette medfører at mye av ålen vandrer ut via turbinen med de skader det medfører. Avbøtende tiltak/tekniske installasjoner må utprøves for reduksjon av dødelighet av ål.

10 Side 10 av 16 Teorier og forskning Dødelighet for laks, sjøørret og ål forbundet med passasje gjennom en turbin, er et kjent problem. Det er gjort en del forskning både i Europa og blant annet USA som forteller om omfanget og mulige avbøtende tiltak. Laks/Ørret Forskningen og konkrete prosjekter viser at flere mulige løsninger på de problemstillinger vi har kartlagt. Hvor stor suksess de ulike tiltak har hatt varierer fra prosjekt til prosjekt, og det vil i de etterfølgende kort redegjøres for noen av tiltakene som trolig er aktuelle. Lyd Forsøk har vist at fisk kan registrere lyd. Installasjon av en fysisk enhet som sender ut lydbølger under vann har vist positiv effekt som et oppgangshinder for regnbueørret i en elv i USA. Det finnes flere andre undersøkelser som viser mer eller mindre virkning som skremsel for ulike fiskearter. Elektrisk strøm Det finnes generelt få undersøkelser som har dokumentert at elektriske sperrer fungerer i forhold til å redusere andelen fisk som går inn i kraftverk, særlig i store vassdrag der en stor andel av vannet tas gjennom kraftverket (Adam et al. 2005). Ledeanordninger Smolten av laks og sjøørret vandrer ut elvene i de øvre vannmasser, og følger i hovedsak hovedstrømmen. Det har vært forsøkt diverse ulike anretninger fra finmaskede garn/not til tette hengende skjørt i vannet for å endre strømforholdene for fisken. Dette har oftest gitt lav suksessrate. Lys Det er påvist at lys har en betydelig skremselsvirkning på fisk. Forsøk viser at fisken skremmes og kvier seg for å passere lyskilder, og forsøker å finne alternative veier. Det har vært forsøkt ulike innretninger med tanke på plassering av lys i forbindelse med inntak til kraftstasjoner og kunstige oppgangshindere. Ulike forsøk viser at blinkende lys har en større effekt en stasjonert lys. Tradisjonelt sett har en brukt strobelys for å få dette blinkende lyset. Med ny teknologi kan en trolig få til dette med LED lys. Bobler Anordninger som produserer luftbobler/boblegardiner under vann har også vist en viss skremselsvirkning, de beste resultatene har fremkommet der bobler er kombinert med lys. Justering av turbin Dødelighet ved passasje gjennom turbin varierer mye med type turbin. Justering av åpninger og vinkel på enkelturbiner har gjort de mer skånsomme. Dette må sees i sammenheng med optimalisering av produksjon

11 Side 11 av 16 Ål: I Rapport fra NINA, Thorstad mfl, varierer skadefrekvensen eller dødeligheten for ål gjennom en Kaplan turbin mellom 6 og 100 %, med et gjennomsnitt på 52 %. Hovedkonklusjonene for aktuelle tiltak beskrevet under er hentet fra Rapport fra NINA, Thorstad mfl. Ålen vandrer ut langs bunnen, og anordninger må tilpasses dette. Forskningen viser en rekke mulige avbøtende tiltak. Ledeanordniger Ulike anordninger for å lede ålen vekk fra inntak er brukt. Dette kombineres med anlegging av alternative vandringsveier. Eksempel på dette er ålerør med egnet fyllmasse, etablering/restaurering av kunstige eller eldre bekkeløp m.m Ålerør med fyllmasse, her for oppvandring av åleyngel. Sperreanordning Gitter foran kraftverksinntak eller turbin benyttes mange steder for å hindre kvist og annet materiale som flyter med strømmen i å komme inn i turbinen. Gitter brukes også som tiltak for å hindre fisk i å komme inn i turbinen. Avhengig av vannhastighet mot gitteret og spaltebredde, kan slike gitter også medføre stor dødlighet for ål som setter seg fast (Adam et al. 2005, Calles & Bergdahl 2009) Et svært fin masket gitter vil kunne hindre ål og fisk å komme inn i turbinen, men vil medføre et betydelig produksjonstap.

12 Side 12 av 16 Bobler Luftboblegardiner har ikke vist seg som effektive sperrer i forhold til blankål Elektrisk strøm Ål er sensitive for elektrisk strøm (Enger et al. 1976, Berge 1979), men det finnes få undersøkelser av effekter av elektriske sperrer spesifikt på ål. Hadderingh & Jansen (1990) konkluderte med at effekten var høyst variabel og upålitelig, og konsentrerte derfor senere undersøkelser om effekter av lyssperrer. Lys Flere undersøkelser viser at blankål unnviker kunstig opplyste områder, både i laboratorieundersøkelser (Lowe 1952, Hadderingh et al. 1992, 1999) og ved dammer og kraftverk. I Vecht River i Nederland ble det gjort forsøk med å installere en lyssperre 4 m foran vanninntaket på et kraftverk, bestående av ni lamper plassert på bunnen. Dette for å hindre at ålen gikk inn i kraftverket (Hadderingh &Bakker 1998). Effekten ble testet med å ha lysene av og på annenhver natt. Antall ål som gikk gjennom turbinen ble redusert med 66 % de nettene lysene var tent Lyd Ålen hører frekvenser opp til 300 Hz (Jerkø et al. 1989). Effekten av en lydkilde som produserte infralyd på 11,8 Hz ble testet på atferd hos blankål (Sand et al. 2000). Disse undersøkelsene kan tyde på at ål kan styres/ledes vekk til alternative utvandringssteder. Mål OVERORDNET MÅL PRIORITERT REKKEFØLGE 1. Redusere antallet fisk som passerer Fosstveit Kraftstasjon via turbin til 5 % av den totale mengde smolt av laks og ørret som vandrer ut elva. 2. Redusere antall ål som passerer Fosstveit Kraftstasjon via turbin til 10 % av den totale mengde ål som vandrer ut elva. HOVEDMÅL 1. Trinn en i prosjektet er å utvikle, installere, utprøve og dokumentere virkningen av en teknisk innretning som leder vekk smolt av laks og ørret fra tunellinntaket. De må i tilegg til at de ledes vekk sikres alternative utvandringsveier slik at de uskadd passerer kraftverket/damanlegget i elva.

13 Side 13 av 16 NIVA vil gjøre undersøkelser i elva i våren 2010 (15 april-15 mai), som innebefatter blant annet pit-merking av fisk. Niva har stilt seg positive til at deler av de merkede fiskene kan brukes til å dokumentere virkningen av ulike tiltak. Denne unike muligheten gjør at vi får et betydelig tidspress da ulike innretninger må være installert og operative senest 25. april Med bakgrunn i dette er det i samarbeid med Fylkesmannen, NIVA, Otera og Fosstveit Kraft gjort noen strategiske valg. Under kapittelet bakgrunn, teorier og forskning finner vi en rekke mulige tiltak. Et av de mest lovende er bruk av lys for å skremme fisk. Problemstillingen og utfordringen er lagt frem for Otera som er et datterselskap til Agder Energi lokalisert i Arendal. Otera besitter blant annet stor kompetanse ang ulike typer lys og installasjon av disse. Dialogen med Otera har vært svært konstruktiv, og de har sagt seg villig til å utvikle et lysanlegg en håper kan fungere. Det er gjort en avtale med Otera der de nedlegger betydelig egeninnsats og ber om et beskjedent anleggsbidrag. På grunn av det tidspress er det nødvendige materiell satt i bestilling pga leveringstid. Som nevnt vil NIVA bidra og sikre at vi så langt det er mulig vil få dokumentert virkningen av tiltaket. Pit-merkingen av fisk gjør at vi kan følge enkeltindivider og registrere når, hvor og til hvilken tid fiskene er på ulike steder. Et gitt antall merkede fisk slippes ut i elva ovenfor anlegget og vi kan følge disse. Det vil være en mottaker som registrer merkede fisk på turbinside av lysanlegget. Vi har da mulighet for å gjøre gjentagende forsøk med et døgn uten lys kontra et døgn med lys og således kartlegge virkningen. Videoovervåking vil bli vurdert i tillegg. Andre supplerende avbøtende tiltak vil bli fortløpende vurdert i prosjektet. Prosjektet åpner for videreføring 2. I juni/juli 2010 skal dammen på Fosstveit utbedres, og dette medfører at dammen blir tappet tom. Tiltak som medfører aktuelle installasjoner under vann bør søkes å utføres i den perioden rehabiliteringen foregår. Det vil da spesielt være viktig å ha fokus på ål. Aktuelle tiltak som bør vurderes i denne forbindelse er: Ledeanordninger Alternative vandringsveier- eks ålerør Lys anordning i tilknytning av bunnen/de nedre vannmasser Det åpnes for kontinuerlig utvikling og utviding av prosjektet med bakgrunn i det prosjektstyre som søkes nedsatt.

14 Side 14 av 16 Milepeler Bestilling av nødvendig materiell til lysanlegg Finansiering, samarbeidspartnere m.m Idemyldringsmøte med aktuelle samarbeidspartnere Igangsetting av produksjon av lysanlegg Montering og uttesting av lysanlegg på Fosstveit Nedsetting av foreløpig prosjektstyre basert på samarbeidspartnere/alternativt ressursgruppe Drift og dokumentering lysanlegg Presentasjon av de første data fra testperioden for prosjektstyre Vurdering i prosjektstyre av mulige supplerende tiltak for laks og eventuelt ål i henhold til nedtapping Installasjon av eventuelle tekniske innretninger i forbindelse med nedtapping Eventuell videre dokumentasjon av utførte tiltak Presentasjon av dokumentasjon av måloppnåelse, status for prosjektet og veien videre for prosjektet Budsjett Prosjektets kapitalbehov, vil avhenge av flere faktorer. Hvis vi ved de første tiltak får måloppnåelse, vil dette redusere både arbeidsmengde og utgifter til tekniske innretninger. I tillegg åpnes det i prosjektet for å vurdere tiltak rettet mot ål som er rødlisteart. Det legges opp til at prosjektets omfang og kompleksitet diskuteres og bestemmes i det prosjektstyre som nedsettes. I prosjektperioden kan ulike offentlige virkemidler og tilskudd søkes. For å kunne starte opp prosjektet og ha nødvendig arbeidskapital og handlefrihet settes kapitalbehovet til minimum NOK eks mva. Budsjett diskuteres når prosjektgruppe er nedsatt Utkast Budsjett: (*) Tekniske innretninger: (**) Div materiell : (***) Lønn Prosjektleder Diett, km m.m (****) Møter, befaringer m.m Annet/uforutsett Alle kostnader er eks mva

15 Side 15 av 16 (*) Anleggsbidrag lysanlegg (**) Annet event nødvendig materiell og tilpasninger (* **) I denne post ligger lønn til prosjektleder basert på regning på timebasis. Tiltenkte Oppgaver er organisering og samordning av prosjektet, feltarbeid, dokumentering og rapportering, div søknader m.m. Timepris prosjektleder er 500 kr eks mva for inneværende år. (****) I dette ligger kostnader i forbindelse med avvikling av møter, befaringer, reiser m.m Finansiering Resultatene i prosjektet vil kunne ha stor overføringsverdi til elver/kraftverk med likeledes utfordringer og problemstillinger. Prosjektet søkes finansiert med bidrag fra Fosstveit Kraft AS, andre regulanter, firmaer, offentlige etater m.m. Finansiering i henhold til minimum budsjett på NOK eks mva. Det er opprettet den første kontakt med flere mulige bidragsytere og samarbeidspartnere og signalene er positive. Prosjektet har fått positivt tilsagn fra Fosstveit AS, Otera (subsidiert anleggsbidrag), NIVA (dokumentasjon, merking m.m), Fylkesmannen i Aust Agder. Organisering Det opprettes en prosjektstyre utvalgt blant bidragsytere og samarbeidspartnere. Det er i budsjett ikke tatt høyde for at dette skal være lønnet arbeid, og det sees på som egeninnsats i tilegg til økonomisk bidrag. Prosjektets eier og besluttende organ er prosjektstyre Prosjektet er initiert av Øverby Skog AS. Prosjektleder er Øverby Skog AS v/lars Tormodsgard. Prosjektleder rapporterer til prosjektstyre Det forelåes og opprette et kompetanseråd blant sentrale deltagere i prosjektet, for intern diskusjon tilpasning av ulike tiltak m.m., som det ikke er behov for å diskutere i prosjektstyre. Det foreslås at det opprettes eget prosjektregnskap hos Øverby Skog AS. Prosjektregnskap rapporteres til prosjektstyre som er godkjennende organ.

16 Side 16 av 16

Tiltak for å sluse nedvandrende ål og annen fisk forbi kraftverksturbiner Erfaringer og utfordringer. Roar A. Lund, DN Frode Kroglund, NIVA

Tiltak for å sluse nedvandrende ål og annen fisk forbi kraftverksturbiner Erfaringer og utfordringer. Roar A. Lund, DN Frode Kroglund, NIVA Tiltak for å sluse nedvandrende ål og annen fisk forbi kraftverksturbiner Erfaringer og utfordringer Roar A. Lund, DN Frode Kroglund, NIVA Dette har vi stor erfaring med Den første laksetrappa ble laget

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

Kunnskapshull og franske åpninger; smoltvandring forbi kraftverk. Nytt(e) for forvaltningen? Frode Kroglund, NIVA

Kunnskapshull og franske åpninger; smoltvandring forbi kraftverk. Nytt(e) for forvaltningen? Frode Kroglund, NIVA Kunnskapshull og franske åpninger; smoltvandring forbi kraftverk. Nytt(e) for forvaltningen? Frode Kroglund, NIVA Kunnskapshullet Fosstveit kraftverk: bygd i 2007/08 Startet produksjon høsten 2008 Turbin

Detaljer

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

Kunnskapshull og franske åpninger; Hvordan få smolt, utgytt fisk, vinterstøing og ål forbi kraftverk. Tiltak er mulig. Frode Kroglund kro@niva.

Kunnskapshull og franske åpninger; Hvordan få smolt, utgytt fisk, vinterstøing og ål forbi kraftverk. Tiltak er mulig. Frode Kroglund kro@niva. Kunnskapshull og franske åpninger; Hvordan få smolt, utgytt fisk, vinterstøing og ål forbi kraftverk. Tiltak er mulig Frode Kroglund kro@niva.no Kunnskapshullet i Storelva Fosstveit kraftverk: bygd i 2007/08

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Tett på en Kraftfull Natur Kritiske forhold og Klassiske problemstillinger Norsk vannkraft «Den mest miljøvennlige energien» «Vi er løsningen på klimaproblemet» «vi

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den 12.9.2012. Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning.

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

MØTEREFERAT. REFERAT FRA: Møte i faggrupper. STED: Bygdetunet Drangedal DATO: 2. juni 2010

MØTEREFERAT. REFERAT FRA: Møte i faggrupper. STED: Bygdetunet Drangedal DATO: 2. juni 2010 MØTEREFERAT OSJEKT: Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget REFERAT FRA: Møte i faggrupper MØTE NR.: STED: Bygdetunet Drangedal DATO: 2. juni 2010 Til stede Pål Kirkeby Ulf Rønneberg Einar Tafjord

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 Robin Sommerset 07.12.2015 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2015 ble en nær middels sesong med oppgang av laks. Kun 6 færre enn i

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Saknr.QjC)OSC>4 (oh idok.nr. 2 8 JUNI 2012 Arkivnr, 3 ^ Saksh. Eksp.

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Saknr.QjC)OSC>4 (oh idok.nr. 2 8 JUNI 2012 Arkivnr, 3 ^ Saksh. Eksp. DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Håfoss Kraftverk AS v/steinar Grindheim Grindheim Saknr.QjC)OSC>4 (oh idok.nr. 2 8 JUNI 2012 Arkivnr, 3 ^ Saksh. Eksp. U.off. Deres ref.

Detaljer

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1). Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 2. november 2011 NOTAT Vandringsmuligheter for fisk i Skamdalselva - forslag til tiltak. Det ble avholdt en befaring i Skamdalselva 5. oktober 2011

Detaljer

Vandringshindre kulverter under veg, kartlegging og tiltak

Vandringshindre kulverter under veg, kartlegging og tiltak Vandringshindre kulverter under veg, kartlegging og tiltak Ingvild Møgster Lindaas Statens vegvesen, Region sør Hva er et vandringshinder? Et menneskeskapt vandringshinder kan defineres som et inngrep

Detaljer

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom fisk høsten 1989 Avgitt Vetlefjorden Grunneigarlag 12. mai 2010 VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

NOTAT 22. november 2016

NOTAT 22. november 2016 NOTAT 22. november 2016 Mottakere: Kistefos Museet v. Pål Vamnes Utarbeidet av NIVA v/: Jens Thaulow & Kate Hawley Kopi: Journalnummer: 1541/16 Prosjektnummer: 16341 Sak: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

www.nina.no Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene

www.nina.no Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene Aristoteles 384 f.kr. "Eels arise from the guts of the earth Plinius den eldre 79 e.kr. Eels arise from the skin of other eels Freud 1920-årene

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks

Detaljer

OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK HAVFORSKNINGSTEMA. Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik

OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK HAVFORSKNINGSTEMA. Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik 1 2017 HAVFORSKNINGSTEMA OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik 1 Lakselus kan skade villaksen. Vi på Havforskningsinstituttet

Detaljer

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi

Detaljer

En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon.

En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. 1. Innledning. Statkraft har i søknaden for Aggregat 2 tatt seg tid til å forbedre inntrykket i fra revisjonsdokumentet ved å

Detaljer

GJENUTSETTING AV LAKS

GJENUTSETTING AV LAKS GJENUTSETTING AV LAKS Eva B. Thorstad Mange har bidratt, spesielt Torgeir B. Havn Ingebrigt Uglem Robert Lennox DERE! Hvor mye laks gjenutsettes? Er gjenusetting i strid med dyrevernloven? Overlever laksen

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september

Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune 15.-17. september Befaring av grusveien i Anárjohka opp til Helligskogen 15. og 17 september. Befaring av veiene i øvre del av Kárášjohka 16. september.

Detaljer

LONA-VASSDRAGET I BAMBLE KRAGERØ KOMMUNER.

LONA-VASSDRAGET I BAMBLE KRAGERØ KOMMUNER. LONA-VASSDRAGET I BAMBLE KRAGERØ KOMMUNER. OVERSIKT OVER VANNVEIENE, DAMMENE OG DERES TILSTAND. På bakgrunn av almene interesser for vassdraget av hensyn til friluftsliv som bading, bruk av båt, fiske

Detaljer

Om søker Søker for Storura kraftverk, og eier av fallrettighetene i Haugsdalselva, er BKK Produksjon AS.

Om søker Søker for Storura kraftverk, og eier av fallrettighetene i Haugsdalselva, er BKK Produksjon AS. BKK Produksjon AS Postboks 7050 5020 BERGEN Vår dato: 31.10.2014 Vår ref.: 201103300-4 Arkiv: 312 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Joachim Kjelstrup jokj@nve.no BKK Produksjon AS - avslag på søknaden

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Tiltakstabell i tiltaksanalyse

Tiltakstabell i tiltaksanalyse Tiltakstabell i tiltaksanalyse Rødmerket er forslag til modifiseringer for å beregne kost-effekt Vannforekomst Navn Vann-område Kommune Risikovurderin g Tilstandsvurdering Påvirkningstyp e SMVF? Unntak

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks

Detaljer

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Oversikt: Oppfølging av «Handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk 2011-2015»

Detaljer

Mørsvik Kraftverk - Sørfold kommune

Mørsvik Kraftverk - Sørfold kommune Mørsvik Kraftverk - Sørfold kommune Bakgrunn Norges småkraftverk AS søker konsesjon for å bygge Mørsvik kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mørsvikelva ligger mellom Mørsvikvatnet og Mørsvikbukta, med

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011 VFI-rapport 9/212 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 211 Plassering av videosystem i Futelva (rød ring) ca. 13 m fra munningen i sjøen. Anders Lamberg Rita Strand Sverre Øksenberg* * Øksenberg

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Avtale. mellom. Pilotprosjekt for Hardangerfjorden representert ved:

Avtale. mellom. Pilotprosjekt for Hardangerfjorden representert ved: om etablering og drift av fiskefelle i Etnevassdraget. 1 Avtale mellom Pilotprosjekt for Hardangerfjorden representert ved: Fiskeridirektoratet Fylkesmannen i Hordaland Mattilsynet i Hordaland og Sogn

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster.

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster. 1 2 3 God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster. 4 For en del hydromorfologiske endringer er det ikke tvil om at det ikke vil være realistisk å oppnå GØT pga

Detaljer

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens

Detaljer

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Hvor vil vi? Hvor vil dere? Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

Prioriterte miljøtema

Prioriterte miljøtema Prioritet Nr. Navn 1 025-026 Vassdrags: Sira- og Kvinavassdraget med nedslagsfelt Konsesjon i vassdraget Prioritert (+påvirket) vassdragsavsnitt i vannområde Prioriterte miljøtema Flere Begge vassdraga

Detaljer

Oversikt over innskrenkinger i laksefisket i elvene i Aust- Agder

Oversikt over innskrenkinger i laksefisket i elvene i Aust- Agder Notat Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Dato: 11.november 2010 Oversikt over innskrenkinger i laksefisket 2007-2010 i elvene i Aust- Agder Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har gitt beskatningsråd

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007 Laks og sjøaure passerer samtidig gjennom fisketelleren i Futelva i 2007 Trondheim 02.12.2007 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Innledning

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Høringsuttalelse Forså vannkraftverk og settefisk i Ballangen kommune, Nordland fylke.

Høringsuttalelse Forså vannkraftverk og settefisk i Ballangen kommune, Nordland fylke. forum for natur og friluftsliv nordland Fauske 8.mai 2015 Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Forså vannkraftverk og settefisk i

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Smålaks passerer fisketelleren i Futelva 30. juni 2008 Trondheim 18.05.2009 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS 1 Innledning Det har

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad NOTAT OPPDRAG E6 Ranheim - Værnes OPPDRAGSNUMMER 13713001 TIL Hilde Marie Prestvik og Grete Ørsnes OPPDRAGSLEDER Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO 15.01.2015 KOPI TIL

Detaljer

Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen.

Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen. Nye innspill til søknad om kraftverk i Herefossen. (Av Kjetil Flakke) Etter beste evne kommer det her nye betraktinger angående problemstillinger knyttet til et eventuelt kraftverk i Herefossen. Samt problemstillinger

Detaljer

Sira-Kvina reguleringen - tilleggsuttalelse etter sluttbefaring

Sira-Kvina reguleringen - tilleggsuttalelse etter sluttbefaring Miljøvernavdelingen Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/3122 3.11.2016 Sira-Kvina reguleringen - tilleggsuttalelse

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010

Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010 Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Metode... 2 Resultat... 3 Diskusjon... 6 Referanser... 8 Sammendrag Fra 2. Juni til 16. Oktober 2010

Detaljer

Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø

Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø Om miljøfondet Havbruksnæringens miljøfond presentert på FHLs generalforsamling 7. april 2011.

Detaljer

Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 2002

Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 2002 Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 22 Tilleggsrapport for 21 til NINA oppdragsmelding 677 Utredning av konsekvenser for marine dykkender og laksesmolt ved masseuttak i munningen av Verdalselva. Tillegget

Detaljer

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Vassdragsseminaret 2011 Rica Nidelven Hotell Morten Kraabøl og Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven:

Detaljer

Dalane energi / Dalane kraft AS

Dalane energi / Dalane kraft AS Dalane energi / Dalane kraft AS 9 kraftstasjoner i drift. 6 heleide og 3 deleide. 4 av disse er bygd etter 2001. Årsproduksjon ca. 160GWh. 1 kraftstasjon under bygging. 13 nye kraftstasjoner planlegges.

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6722-2014. Evaluering av tiltak for nedvandrende blankål ved elvekraftverk. Resultater fra forsøk ved Fosstveit kraftverk, 2010-2013

RAPPORT L.NR. 6722-2014. Evaluering av tiltak for nedvandrende blankål ved elvekraftverk. Resultater fra forsøk ved Fosstveit kraftverk, 2010-2013 RAPPORT L.NR. 6722-2014 Evaluering av tiltak for nedvandrende blankål ved elvekraftverk. Resultater fra forsøk ved Fosstveit kraftverk, 2010-2013 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006 Oppdragsrapport for Laks og Vannmiljø 1 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006 Namsos, januar 2007 Tomas Sandnes og Anders Lamberg Foto: Anton Rikstad. Registrering av laks

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et

Detaljer

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21 SINTEF Energi AS Postadresse: Postboks 4761 Sluppen 7465 Trondheim Notat Behov for vannslipp i øvre og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Sentralbord: 73597200 Telefaks: 73597250 energy.research@sintef.no

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS 31.08.2016 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K3 - &13, K2 - S11 16/1603 Brufossen kraftverk - høringsuttalelse fra

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget

Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget Fiskesymposiet 2012 Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven: > 400 km elvestrekning Årsmidd.vf: 163 m 3 s- 1 Vänern: 5 600 km

Detaljer

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016 NVE - Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Floodeløkka 1 3915 Porsgrunn SENTRALBORD 35 93 50 00 DERES REF. /DATO.: VÅR REF.: DOKUMENTNR.:

Detaljer

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Generelt om miljøtiltak og restaurering Mange inngrep langs norske vassdrag har negativ påvirkning

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS Innledning Det har blitt gjennomført videoregistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Futelva de

Detaljer

Uttalelse i forbindelse med konsesjonssøknad fra ISE, Nevervatn kraftverk

Uttalelse i forbindelse med konsesjonssøknad fra ISE, Nevervatn kraftverk Stifjell utmarkslag ved Øystein Vedal Til NVE Uttalelse i forbindelse med konsesjonssøknad fra ISE, Nevervatn kraftverk Viser til høringsdokumenter/konsesjonssøknad I forbindelse med regulering og overføring

Detaljer

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer

Detaljer

NVEs vedtak - Otra Kraft DA - Søknad om tillatelse til bygging av Flårendsfossen kraftverk i Otra, Valle kommune i Aust-Agder

NVEs vedtak - Otra Kraft DA - Søknad om tillatelse til bygging av Flårendsfossen kraftverk i Otra, Valle kommune i Aust-Agder Otra Kraft DA 4748 RYSSTAD Vår dato: 25.02.2016 Vår ref.: 201107538-33 Arkiv: 312 /021.F1 Deres dato: 02.03.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Kristine Naas NVEs vedtak - Otra Kraft DA - Søknad om tillatelse

Detaljer

Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret

Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Optimalisering av vannføring og naturlig rekruttering hos Hunderørret Fremtida for Hunderørretstammen Seminar ved Breiseth hotell, 26. mars 2009 av Morten Kraabøl (NINA / NTNU) Jon Museth (NINA) 1 Kart

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-

Detaljer

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk

Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk NOTAT Vår ref.: RSØ-2080 Dato: 30. juni 2014 Prosjekt Bonitering av anadrom del i Litelåna som berøres av Hamrebakkan kraftverk Innledning På oppdrag fra Sørkraft Prosjektutvikling AS har Ecofact ved Rune

Detaljer

Høgforsen kraftverk Beiarn kommune

Høgforsen kraftverk Beiarn kommune Høgforsen kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Beiarkraft AS søker om konsesjon til å bygge Høgforsen kraftverk, med tilhørende jordkabel, i Beiarn kommune. Kraftverket vil ha en installert effekt på 4,9

Detaljer

Presentasjon av Krafttak for laks

Presentasjon av Krafttak for laks Presentasjon av Krafttak for laks Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Fylkesmannen i Vest-Agder Ny laks på Sørlandet! Miljøverndepartementet 2011: Miljøvern nytter laksen er tilbake på Sørlandet! Dette

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg, Fiskeridirektoratet Nasjonal høringskonferanse Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Trondhjem 28.-29. oktober 2014 LFI Uni Miljø Om

Detaljer

Borgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er

Borgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er Borgund Kraftverk Borgund Kraftverk Borgund Kraftverk i Lærdal kommune består av Øljusjøen kraftstasjon, Borgund kraftstasjon og Stuvane kraftstasjon. Kraftutbyggingen har funnet sted i etapper i perioden

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

FORSKRIFT OM FISKE ETTER LAKS, SJØØRRET OG INNLANDSFISK I TELEMARK

FORSKRIFT OM FISKE ETTER LAKS, SJØØRRET OG INNLANDSFISK I TELEMARK FORSKRIFT OM FISKE ETTER LAKS, SJØØRRET OG INNLANDSFISK I TELEMARK Fastsatt av Fylkesmannen i Telemark 08.04 2008 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 15, 33, 34 og

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker 7. juni 2013 Overføring av Vossadalsvatnet til Samnangervassdraget I 2011 utarbeidet Sweco en rapport for fisk og ferskvannsbiologi, i forbindelse med overføringen av Vossadalsvatnet fra Øystesevassdraget

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -26 Laksesmolt på vei ut Åelva. Foto: Finn Moen Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim 1

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011 KLV-notat nr 1 2012 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011 Namsos, januar 2012 Karina Moe Innhold Sammendrag. 2 Metode..3 Resultat.4 Diskusjon..8 Referanser 9 1 Sammendrag

Detaljer

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Notat Befaring Åretta 23.10.2015 Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2011

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2011 KLV-notat nr 2 2012 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2011 Namsos, januar 2012 Karina Moe Innhold Sammendrag.2 Metode...3 Resultat.4 Diskusjon.8 Referanser.10 1 Sammendrag

Detaljer

Lovik Fiske- og Grunneierlag disponerer og forvalter fiskeretten samt forestår salg av fiskekort.

Lovik Fiske- og Grunneierlag disponerer og forvalter fiskeretten samt forestår salg av fiskekort. Lovik Lovik Forvaltning: Lovik Fiske- og Grunneierlag disponerer og forvalter fiskeretten samt forestår salg av fiskekort. Beskrivelse: I tillegg til mulighetene til å fiske etter anadrome fiskeslag kan

Detaljer

Laks i Kragerøvassdraget

Laks i Kragerøvassdraget NORSKOG-rapport 2013-1 Laks i Kragerøvassdraget Samlerapport Rapporten er en del av prosjektet laks og næringsutvikling i Kragerøvassdraget Ole Erik Elsrud September 2013 1 NORSKOG Postboks 123, Lilleaker,

Detaljer

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav Per G. Ihlen Småkraft - undersøkelser av moser og lav Bakgrunn: Mose- og lavfloraen er sentrale tema

Detaljer

Sagvatnan Grunneiarlag 8260 Innhavet. Norges vassdrags- og energidirektorat 0301 OSLO NY HØRING - UTBYGGING AV SMÅKRAFTVERK I HOFFMANNSELV, HAMARØY

Sagvatnan Grunneiarlag 8260 Innhavet. Norges vassdrags- og energidirektorat 0301 OSLO NY HØRING - UTBYGGING AV SMÅKRAFTVERK I HOFFMANNSELV, HAMARØY Sagvatnan Grunneiarlag 8260 Innhavet Norges vassdrags- og energidirektorat 0301 OSLO NY HØRING - UTBYGGING AV SMÅKRAFTVERK I HOFFMANNSELV, HAMARØY Sagvatnan Grunneiarlag viser til tidligere innspill fra

Detaljer

Status pr for sjøørretprosjektet i Skjerstadfjorden

Status pr for sjøørretprosjektet i Skjerstadfjorden Status pr 16.03.2017 for sjøørretprosjektet i Skjerstadfjorden Jan Grimsrud Davidsen Førsteamanuensis Jan.davidsen@ntnu.no Mobil: 92 46 43 14 www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv Sjøørret i Skjerstadfjorden

Detaljer

Sira-Kvina Kraftselskap AS

Sira-Kvina Kraftselskap AS Sira-Kvina Kraftselskap AS Rafossen kraftverk Konsekvenser for ål RAPPORT Rafossen kraftverk Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 683432 683432 08.03.2010 Kunde: Sira-Kvina kraftselskap Rafossen kraftverk

Detaljer

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før

Detaljer

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Odda kommune i Hordaland Konsesjonssøknad Side i av i Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no

Detaljer