En verden uten sult. En milliard mennesker mangler mat, hvordan kan vi avskaffe sulten? Innhold: Sult, den permanente krisa, av Olav Randen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En verden uten sult. En milliard mennesker mangler mat, hvordan kan vi avskaffe sulten? Innhold: Sult, den permanente krisa, av Olav Randen"

Transkript

1 En verden uten sult En milliard mennesker mangler mat, hvordan kan vi avskaffe sulten? Innhold: Sult, den permanente krisa, av Olav Randen Hva må til for å utrydde sulten, av Aksel Nærstad En rapport fra Utviklingsfondet, 2009

2 En verden uten sult En milliard mennesker mangler mat, hvordan kan vi avskaffe sulten? Utgitt av Utviklingsfondet mars 2009 Forfattere: Olav Randen, forlegger og bonde Aksel Nærstad, utviklingspolitisk seniorrådgiver i Utviklingsfondet Produksjon/redaktør: Sigurd Jorde Layout og ombrekk: Tor Otto Tollefsen Forsidefoto: Mikkel Østergaard / Samfoto Alle andre foto: Utviklingsfondet Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi støtter fattige mennesker i deres eget arbeid for å kunne fø seg selv, komme seg ut av fattigdommen og sikre miljøet. Utviklingsfondet har over tretti års erfaring med å kombinere miljø- og utviklingstiltak i konkrete selvhjelpsprosjekter. Rapporten er gitt ut med støtte frå Norad ISBN:

3 En verden uten sult! En milliard mennesker mangler mat, hvordan kan vi avskaffe sulten? Innhold: Sult, den permanente krisa, av Olav Randen Hva må til for å utrydde sulten, av Aksel Nærstad En rapport fra Utviklingsfondet, 2009

4

5 n 1 milliard mennesker i verden lever under sultegrensen. n 40 millioner mennesker nye sultende ble skapt av de høye matvareprisene i , på tross av FNs tusenårsmål om å halvere sulten. Finanskrisen vil skape mange millioner nye sultende på grunn av inntektstap. n Klimakrise og rovdrift på verdens naturressurser skaper store utfordringer for framtidas landbruk. n Verdens matproduksjon må øke med 50 prosent fram til 2050 for å holde tritt med befolkningsveksten. n Det er i dag nok mat i verden til at den grunnleggende menneskeretten til nok, sunn og kulturelt akseptabel mat kan oppfylles for alle, til å få slutt på sulten. n 60 prosent av dem som sulter, produserer selv sin egen mat. Om de hadde produsert nok mat til å fø seg selv, hadde mesteparten av sulten blitt utryddet. n Det er mulig å avskaffe sulten, hvis man gjennomfører omfattende politiske og strukturelle endringer i verdens matproduksjon.

6 Forord Tallet på mennesker som sulter skal halveres fra 2000 til 2015, har verdens statsledere bestemt i de såkalte Tusenårsmålene. Målsetningen er fin for den ene halvparten, men lover ikke godt for den halvparten som må fortsette å sulte. En utrydding av sulten er den eneste rettferdige målsetningen for verdens befolkning. Det er både mulig, rettferdig og en svært god investering å utrydde sulten. Bare i 2008 økte antallet som sulter med 40 millioner. 963 millioner mennesker var kronisk underernærte på slutten av 2008, ifølge FNs organisasjon for mat og landbruk FAO. Disse beregningene ble gjort før finanskrisen slo inn som verst, vi bør regne med at en milliard mennesker lever uten tilstrekkelig mat. Det er mildt sagt stor avstand mellom mål og virkelighet. Kampen mot sult går som en rød tråd gjennom hele menneskehetens historie; god og sikker tilgang på mat er grunnlaget for menneskenes sivilisasjon og framgang. Hva er sult? «Svolt er meir enn smerter i kroppen. Svolt er spedbarn som græt døgna gjennom. Det er drøymande barn framfor butikk- og restaurantvindauge», skriver Olav Randen i første del av rapporten. For å løse verdens sultproblemer er det ikke nok å slå fast at sult er mangel på mat. Vi må forstå hvorfor folk mangler mat, hvis vi skal klare å løse verdens sultproblemer. Det siste året har ordet «krise» lyst mot oss fra avisoverskriftene. Verdens befolkning opplever ikke en, men flere kriser på en gang. Krisene henger sammen, og den største krisen av alle er at nærmere en milliard mennesker mangler mat. Stigende matvarepriser: I 2007 og 2008 økte matvareprisene raskt og kraftig i de fleste land. Stigende priser på basismatvarer fører nødvendigvis til mer sult blant verdens fattige. Dette varifølge FN var hovedårsaken til 40 millioner nye sultende på ett år. Globale klimaendringer: Avlingene i jordbruket vil synke i takt med stigende temperaturer i tropiske strøk, har FNs klimapanel slått fast. Flere av verdens viktigste elver risikerer å tørke ut deler av året fordi isbreene i Himalaya og Andesfjellene smelter. Fisket vil også bli redusert på grunn av høyere temperaturer og økt syrenivå i verdenshavene. Selv om klimaendringene vil kunne føre til høyere avlinger noen steder på kloden, vil den senke avlingene der flertallet av de fattige bor, i Afrika, Latin- Amerika og Asia. Energikrise: Oljeprisene skjøt i været i De høye oljeprisene presset opp prisene på transport, kunstgjødsel og i forlengelsen av dette matprisene. Dessuten har jakten på miljøvennlige alternativer til olje skapt et marked for drivstoff laget av jordbruksprodukter, nemlig biodrivstoff, eller mer presist, agrodrivstoff. Så lenge matmarkedet ikke er regulert, vil bensintanken konkurrere ut de fattige i kampen om maten.

7 Finanskrise: Hva den pågående finanskrisen vil koste av arbeidsplasser, statlige utgifter og menneskelig lidelse er det for tidlig å si. Gjennom to krisepakker har den norske regjeringen i midten av februar tilført norsk økonomi og finanssektor 470 milliarder kroner i håp om å stanse finanskrisen. I USA har myndighetene vedtatt en krisepakke på hele 5300 milliarder kroner. På tross av krisepakkene vil millioner av arbeidsplasser gå tapt over hele verden. Finanskrisen vil med stor sannsynlighet skyve antallet sultende over en ny terskel på 1 milliard sultende. All oppmerksomheten rundt de nye krisene skygger for det som er et langt mer omfattende problem: Den permanente krisen det er at en milliard mennesker mangler tilstrekkelig og sunn mat. De sultende ble oversett før finanskrisen slo til, og de kommer til kort når verdens myndigheter forsøker å stanse den økonomiske nedgangen. Denne rapporten ser på de underliggende årsakene til den permanente matkrisen som rammer rundt hver sjuende person i verden. Hvis ikke verdens matproduksjon økes og foredlingen av mat blir bedre, vil denne situasjonen bli verre i årene som kommer i takt med befolkningsøkningen. Hvordan avskaffe sulten? Å avskaffe sulten er ingen umulig oppgave, tross den dystre utviklingen beskrevet overfor. Menneskenes kunnskap, erfaring og riktige valg har brakt mange samfunn ut av sult og til velstand. Det er mulig også for den gjenværende milliarden med mennesker som savner matsikkerhet. Politisk vilje, fordeling og bærekraftig matproduksjon er tre stikkord for hva som må til for å sikre mat til alle verdens innbyggere. Politisk vilje er ikke nok i seg selv, gjentatte toppmøter har erklært at sulten skal forsvinne. Verden trenger omfattende politiske endringer og nye politiske strategier hvis vi skal skaffe nok mat til den milliarden som sulter i dag, i tillegg til den nye milliarden munner som befolkningsveksten vil gi oss de neste årene. En slik ny politikk må utarbeides sammen med dem det faktisk gjelder og sette interessene til de fattigste foran interessene til de rike landene og de internasjonale selskapene. Den andre delen av denne rapporten tar for seg de politiske strategiene som er nødvendige for å oppnå en framtid uten sult. Dyptgående endringer og store kampanjer må formes om vi skal klare å nå våre mål. Derfor er det også nødvendig med en omfattende debatt om hvordan problemet skal løses. Denne rapporten er Utviklingsfondets bidrag til å belyse problemet og starte en debatt om løsningene som må til. Aksel Nærstad, Olav Randen og Sigurd Jorde Hva er sult Hva er sult, og hvorfor vokser antallet mennesker som sulter, er spørsmål denne rapporten forsøker å besvare i første del. Hvordan avskaffe sulten og skape en bærekraftig matproduksjon, er det store spørsmålet vi forsøker å besvare i del to.

8 Treplanting bidrar til å binde jord og fuktighet. Foto: Sigurd Jorde, Guatemala Klimatilpasning: Klimaendringer merkes allerede i land i Sør. Uregelmessig nedbør, flom og tørke kan få store innvirkninger på matproduksjonen dersom man ikke tilpasser seg de nye forholdene. Nyskapende landbruksmetoder, utvikling av nye og tilpassete matplanter, diversifisering av produksjon, og øking av inntektsmuligheter er eksempler på tiltak som kan gjøre individer og lokalsamfunn i stand til å møte klimaendringer. Bærekraftig tilpasning og bruk av naturressurser kan motvirke et fall i matproduksjon. 8

9 Svolt, den permanente krisa Av Olav Randen Svolt Det er vanskeleg for oss i det rike Nord å førestelle oss kva svolt eigentleg inneber. For det er så fjernt. Sjølv om tal frå FN-organisasjonen for mat og landbruk, FAO, viser at 963 millionar av verdas innbyggjarar levde under sveltegrensa i 2008, finn vi få reportasjar, få intervju om og få skjønlitterære skildringar frå vår tid av svolt. Vi finn i vårt land knapt nok offentlege utgreiingar frå seinare år, forskingsprosjekt, programerklæringar frå politiske parti eller kommentarar frå politikarar. Om svolten i det heile har ei stemme, er det altså ei kviskring meir enn ei roping. Endå han altså rammar 963 millionar menneske, kvar sjuande av våre medmenneske. Eller truleg endå fleire. Vi kjem attende til at FAO-tala heller er for låge enn for høge. Svolt er meir enn smerter i kroppen. Svolt er spedbarn som græt døgna gjennom. Det er drøymande barn framfor butikk- og restaurantvindauge. Svolt er barn og vaksne i kamp seg imellom og med rotter og rovfuglar om matrestar på søppeldynger. Svolt er stadige konfliktar i familie og samfunn om fordeling av maten. Svolt er dei vanskelegaste av alle val: Skal familien gi mat til dei medlemmene som treng han mest, eller til dei som har størst sjanse til å overleve? Skal den gravide mora prioritere sine små barn eller seg sjølv og fosteret ho har i magen? Skal åtteåringen sendast på skole for å lære å lese og skrive eller ut i byen som skopussar eller fabrikkarbeidar for å skaffe mat til dei mindre ungane? Skal ungjenta sendast heimanfrå på arbeid eller kanskje i prostitusjon for at familien skal få pengar til mat? Skal ho giftast bort tidlegast råd for at huslyden skal få ein munn mindre å mette? Svolt er uvisse om framtida. Det er barn som har fått hemma vekst, brote ned motstandskraft og livsenergi på grunn av for lite og einsidig kost, som risikerer å bli blinde på grunn av A-vitaminmangel, fysisk veikare og få svekka immunforsvar. I Sør-Asia var 46 prosent av barna under 5 år undervektige i 2006, i Afrika sør for Sahara 28 prosent, rapporterer FN. 1 Svolt er folk på vandring, folk som må forlate sine og den staden og det landet der dei helst vil bu, i ei fortvila von om ei betre framtid andre stader. FN seier såleis at den mest effektive metoden for å stoppe spreiinga av aids er å gi innbyggjarane i utsette land mattryggleik. Svolt pressar folk til desperate handlingar. Eit døme er dei mange tusen nordafrikanarane som kryssar Middelhavet til Europa, pressa saman i opne båtar, i ei fortvila von om å byggje seg ei ny framtid på andre sida av havet. Røde Kors anslår at 2000 afrikanske flyktningar årleg druknar i Middelhavet. 2 Ei av kjeldene deira er rapportar frå italienske og spanske fiskarar om lik i garna. Hungerfella Forskarar bruker uttrykket the hunger trap, hungerfella. Dei som er svekka av svolt, er i ein vond sirkel av svolt og fattigdom og meir svolt og meir fattigdom. 9

10 Figur 1: Kvinners vonde sirkel Føder underernærte barn som er... barn Føder mange Underernært ved i ung alder «Framleis er vi overtydde om at kapplaupet mot svolten kan vinnast, men berre om dei nødvendige ressursane blir brukte og om politisk vilje og klarsyn ligg i botnen. Vi deler fullt ut den mest sentrale konklusjonen til FNs tusenårsprosjekt mot svolt: Det er mogeleg.» FAO: The State of Food Insecurity in the World 2006, forordet. «Så å seie ikkje noko framsteg har vorte gjort i arbeidet med å redusere svolten, trass i tilrådingane frå regjeringane ved Verdas matkonferanse i 1996 og på nytt med Tusenårsmåla i Framleis døyr meir enn 6 millionar barn årleg innan dei fyller fem år, på grunn av svolt og svoltrelaterte sjukdommar.» Rapport frå FNs spesialrapportør Jean Ziegler til generalforsamlinga, fødsel Gift og gravid Det blir gjerne sagt at dei fattige har berre si arbeidskraft å leve av. Men den permanent svoltne har knapt nok det. Det blir ofte oppfatta som latskap eller motvilje mot arbeid, men er i realiteten annleis. Når svolt har vore ein livslang tilstand, som har hemma vekstevna, svekka immunforsvaret og gjort den som er ramma, meir sårbar for sjukdommar, har det også ramma arbeidsevne og energi. Får Må arbeide hardt som barn for lite brystmjølk Sist i matfatet i oppveksten og for lite mat Svekka fysisk tilstand er vanlegvis synleg, aller mest på kroppslengda. Undersøkingar frå mange land syner at personar som ser små og forkomne ut, har større vanskar med å få arbeid, og at om dei får arbeid, er produktiviteten lågare. Anten dei er i lønns- eller akkordarbeid blir difor utbyttet ofte lågt. 3 Det gjeld kroppsarbeid, men er det annleis med kontorarbeid og liknande oppgåver? Ofte har den som er plaga av kronisk svolt, heller ikkje fått skolegang. Eller om han eller ho var på skolen, var dei ikkje i stand til å konsentrere seg og dra full nytte av undervisninga. Og svekka fysikk gjer at problema varar ved i vaksen alder. Når mattilgangen er usikker, krevst ekstra innsats av familiemedlemene for å få endane til å møtast. Særleg gjeld dette kvinnene. Undersøkingar blant fattige landarbeidarar og jordlause i Nepal til dømes viser at kvinnene bruker åtte til ti timar dagleg for å samle brensel, dyrefôr, gras og vatn og for å lage mat. 4 All deira tid går med, og dei blir utan høve til å delta i arbeidsliv eller utdanning. Det gjeld også barna. Nauda tvingar foreldra til å setje dei til pass av mindre barn, gjeting av dyr og andre arbeidsoppgåver framfor skolegang. Når barnemora er underernært, blir barnet vanlegvis også underernært. Barna har låg fødselsvekt, dei får lite av den morsmjølka som gjer at små menneske byggjer opp eit immunforsvar mot mange sjukdommar, og dei får ofte veksthemmingar og svekka mental utvikling. Ei underernært mor betyr ikkje berre eit underernært barn, men også svært ofte eit sjukt barn. I Etiopia har mange førstegongsfødande kvinner døydd dei siste åra. Éi av forklaringane er at dei sjølve vart fødde under den dramatiske svoltperioden i siste halvdel av 1980-talet. Matmangelen den tid gjorde at gravide mødrer og difor fostera ikkje fekk nok mat. Når dei no har vorte tenåringar eller vaksne, kan dei bli gravide, men har for tronge bekken til at dei er i stand til å føde barn. 5 I den grundige publikasjonen Hunger and Health, utgitt av World Food Programme i 2007, blir kvinners underernæring, særleg i land som India og Bangladesh, skildra som ein vond sirkel: «Det startar når jentebarnet blir fødd, undervektig og underernært. Ho får mindre brystmjølk og mindre næringsrik mat enn broren. Ho får ofte ikkje tilgang til helsevern og utdanning. Ho blir tvinga til å arbeide som barn. Arbeidsbøra aukar etter kvart som ho blir eldre, endåtil når ho blir gravid. Ho blir gifta bort og gravid som ungjente, ofte som tenåring. Ho er undervektig og feilernært når ho føder sine barn, som også blir fødde undervektige og feilernærte. Og slik held det fram.» 6 10

11 Vegane ut av uføret I det landet eller det området som er råka av svolt, er altså truleg ein stor del av menneska ute av stand til å fungere i vanleg arbeidsliv og til å skaffe seg utdanning. Samtidig vil ein større del av innbyggjarane enn i samfunn flest belaste helse- og sosialvesen, ofte også arbeidet mot kriminalitet, og levealderen vil vere stuttare. Vegen ut av svolt er tung og krevjande for ein familie, for eit samfunn og for eit land. Fordi underernæring først og fremst råkar dei sosialt lågaste i samfunnet, er det også vanlegvis slik at tiltak som fremjar økonomisk vekst og utvikling, i liten grad når fram til desse. Eit land kan oppleve økonomisk vekst samtidig med at svoltproblemet tiltek, slik situasjonen har vore i mange sørasiatiske land det siste tiåret. Dersom svolten skal utryddast, trengst målretta og langsiktige tiltak for å hjelpe dei som er ramma. Men det er også slik at om eit land eller ein region lykkast i å kome seg ut av hungersituasjonen, vil dei kunne oppnå høgare produksjon, deira innbyggjarar vil få lengre arbeidsliv, og dei vil få mindre sjukdommar og mindre helseproblem og difor kunne bruke helsestellet til betre behandling av færre pasientar. Det store framsteget i menneskas kamp for overleving dei siste tiåra er Kinas veg frå fattig og svoltherja land og til eit relativt velståande land. Svolten er langt ifrå utrydda i Kina, men han er vesentleg redusert, frå 194 millionar i og til 150 millionar i Talet på undervektige barn i landet er halvert mellom 1990 og FAO, FNs organisasjon for mat og landbruk, har rekna ut at halvering av svolten i verda vil koste verdssamfunnet 24 milliardar dollar i året, og at verda samtidig ville spare 120 milliardar dollar årleg på det, fem gonger så mykje. Kronisk under- eller feilernæring gjeld altså minst ein av sju av oss. Og det gjeld barn og unge meir enn vaksne. Dødsårsaker er samansette, og det blir operert med noko ulike tal. Årleg døyr nesten 10 millionar barn under fem år. Den utløysande dødsårsaka kan vere diaré, meslingar, lungesjukdommar eller malaria. Men bak ligg ofte svolten, som har svekka dei små kroppane og immunsystema deira. Verdas matprogram i regi av FN (WFP) seier at vel halvparten av dødsfalla, 53 prosent, kjem av svolt. Hadde dei fått tilstrekkeleg, stabil og sunn næring, hadde desse fem millionane unge kunne vorte berga. Fem millionar i året er nesten om dagen. 9 Det er ein del uvisse rundt desse tala, blant anna avhengig av korleis forholdet mellom utløysande dødsårsak og grunnleggjande årsaker blir vurdert. Redd Barna til dømes bruker talet 3,5 millionar barn under 5 år som døyr årleg. 11 På mange vis har menneska fått det betre dei siste tiåra. Ein stadig større del av oss har lært å lese og skrive, mange sjukdommar er nedkjempa og gjennomsnittleg livslengd har auka. Også svolten gjekk attende i ein periode. Men det siste tiåret har talet på underernærte auka att, og i har svolten auka mykje, blant anna fordi prisen på matvarer har stige. Det blir dyrare å kjøpe «Ingenting er meir nedverdigande enn svolt, spesielt når det er menneskeskapt. Det fører til sinne, sosial oppløysing, dårleg helse og økonomisk nedgang.» FNs generalsekretær Ban Kimoon i opningsinnlegg på FAOtoppmøtet om mattryggleik, Roma Figur 2: Dødsårsaker blant barn under 5 år, verda

12 «Oppgåva å redusere talet på svoltne med 500 millionar i løpet av dei sju åra som er att til 2015 vil krevje enorme og resolutte globale tiltak og konkrete handlingar.» FAO: The State of Food Inscurity in the World 2008, forordet. mat, og rike land som gir mathjelp, får mindre mat for hjelpebudsjetta sine. Ved sida av global oppvarming er massesvolten det største problemet kloden står overfor. Men det er ein viktig skilnad mellom dei to problema. Det er svært vanskeleg å stogge den globale oppvarminga, særleg fordi enorme utslepp alt har funne stad. Svolten er enklare å nedkjempe. Vi har ressursar for å fø alle verdas innbyggjarar. Oppgåva er å mobilisere den klokskapen og handlekrafta som må til. Om det skjer, vil det gi verda nytt håp og engasjement for å løyse andre oppgåver, og då aller mest klimaproblema. Målsetjinga som fjernar seg Verdas matkonferanse i Roma i 1974 vedtok at regjeringane og verdssamfunnet skulle ha som mål å utrydde svolt og feilernæring i løpet av 10 år. 13 Slik gjekk det ikkje. Talet på under- og feilernærte i utviklingsland gjekk ned frå 918 millionar i 1969/71 og til 823 millionar i I utviklingsland % i utviklingsland I alt Tabell 1. Kronisk underernærte i verda (millionar) i ulike år. 12 Verdas matkonferanse i Roma i 1996 vedtok eit veikare mål og eit mål med ein lengre tidshorisont, å halvere talet på under- og feilernærte frå 1990-nivået og til 2015, altså frå 842 millionar menneske til 421 millionar. Det første tiåret etterpå minka talet på underernærte med 3 millionar. «Vi vil ikke spare noen anstrengelser for å befri våre medmennesker menn, kvinner og barn fra den ekstreme fattigdommens uverdige og umenneskelige forhold, som mer enn en milliard mennesker nå er rammet av.» Sitatet er frå slutterklæringa frå millenniumstoppmøtet i New York september 2000, signert av verdas politiske leiarar. Trass den handlingsviljen desse orda syner, var den målsetjinga dei vedtok for kampen mot svolt, veikare enn begge dei føregåande: «Vi beslutter innen år 2015 å halvere den andel av verdens befolkning som har en inntekt mindre enn 1 dollar pr dag og den andel mennesker som lider av sult, og, til samme dato, halvere den andel som ikke har tilgang til eller ikke har råd til rent drikkevann.» 14 Ei halvering av talet på svoltne ut frå tala ville altså innebere ein nedgang på 421 millionar. Andelen kronisk underernærte utgjorde i prosent. Om andelen skal halverast innan 2015 og vi då har eit folketal på 7,3 milliardar, vil målet vere nådd sjølv om 8 prosent av desse, nesten 600 millionar, framleis lever under sveltegrensa. Såleis innebar tusenårsmålet aksept for millionar fleire underernærte enn målsetjinga frå matkonferansen i Så langt tyder det meste på at heller ikkje tusenårsmålet blir nådd. Tvert om aukar talet på underernærte. Den siste tida har også andelen underernærte auka. 963 millionar utgjer meir enn 14 prosent av verdas innbyggjarar, mot 13 prosent i Om tusenårsmålet skal realiserast, må talet på underernærte reduserast med 60 12

13 millionar i året i perioden Svolten i verda må ned i eit tempo som manglar historiske sidestykke. Er tala rette? Det er vanskeleg på grensa til det umoglege å utarbeide nøyaktig talmateriale om mattilgang og svolt. Det beste tilgjengelege materialet er frå FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO. Det følgjande er ein svært nedkorta presentasjon av metodologien dei legg til grunn Talmaterialet om mattilgang/matmangel byggjer på vurdering av samla matproduksjon i eit land eller eit område, handel inn i og ut av landet eller området og tilgjengeleg, lagra mat, alt målt i kaloriar, vurdering av kaloribehovet for innbyggjarane, ut frå korleis dei fordeler seg i aldersgrupper og kjønn,kunnskapar om korleis matforbruket fordeler seg. FAO innarbeider altså informasjon om variasjon i kosthald og om kjønns- og aldersfordeling i eit samfunn. Grensa for svolt varierer difor mellom 1600 og 2000 kaloriar om dagen. Mange meiner dette er for lågt. Til dømes har landbruksdepartementet i USA lagt til grunn 2100 kaloriar per person om dagen i sine analysar. 16 Éin veikskap ved metoden er at kaloriar ikkje er eit tilstrekkeleg mål for næringsstoff. Ein person kan få i seg eit høgt nok tal kaloriar, men likevel mangle ulike typar næringsstoff som er nødvendige for vekst eller vedlikehald. Det skriv vi meir om i neste delkapittel. Ein annan veikskap ved metoden er at tilgangen på mat kan variere i løpet av eit år. Vi kan ta som døme ein asiatisk landsbygdfamilie med ris som dominerande kostgrunnlag og normalt tilstrekkelege mengder. Men eitt år kjem regntida seinare enn normalt, neste risavling blir utsett i tre veker, og familien opplever ein periode med dramatisk svolt. For å innarbeide opplysningar om dette blir talmaterialet supplert med materiale om ernæring og ernæringsstatus, særleg for folk i vekst. Opplysningar om vekt, høgd og alder til barn og unge gir viktig informasjon om dei har fått nok og allsidig kost. Ein tredje analysemetode er å sjå på personars og hushalds inntekter. Det vanleg brukte målet har vore kjøpeevne som er mindre enn 1 og 2 dollar per dag. Verdsbanken samlar inn materiale om dette for utviklingsland. I 2008 er reknegrunnlaget noko revidert, og 1,25 dollar blir brukt som grensa for ekstrem fattigdom, 2,50 dollar for fattigdom. Dette dreiar seg om kjøpekraftvegne dollar (purchasing power parity, PPP-dollar), den pengemengda som må til for å kjøpe ei viss mengd varer og tenester. Mange ekspertar meiner utrekningsmåten ikkje viser det fulle omfanget av fattigdommen. I alle fall er det god grunn til å sjå det slik at dei som har ei inntekt på under 1,25 dollar, vanlegvis lir av svolt eller feilernæring, og at dei som har ei inntekt på under 2,50 dollar, har usikker mattilgang. Tabell 2. Talet på fattige i millionar, personar med kjøpekraft under 1,25 og under 2,5 dollar , Utanom Kina ,

14 Tabellen 16 viser at talet på ekstremt fattige har gått ned gjennom perioden, av den eine grunnen at Kina har gjort store sprang framover. Talet på ekstremt fattige utanfor Kina har gått opp. Det same har talet på fattige. Ein fjerde analysemetode er å samle inn opplysningar om folks oppfatningar av eigen og hushaldets svolt og utryggleik når det gjeld mat. Då styresmaktene i USA midt på 1990-talet spurde innbyggjarane: «Har du eller andre vaksne i hushaldet gått utan mat ein heil dag fordi du/de ikkje hadde nok pengar til mat?» fekk dei det oppsiktsvekkjande svaret at heile 4,2 millionar hushald leid av matmangel iallfall delar av året. Desse opplysningane førde til auka fokus på matmangel i industrialiserte land. I det følgjande vel vi å leggje FAO-tala til grunn. Desse tala er altså usikre som absolutte tal og mest truleg for låge, men fordi innsamlinga av data skjer etter same metode for kvar treårsperiode, gir dei ein svært god peikepinn for utviklinga over tid. Skjult svolt Uttrykket skjult svolt, hidden hunger, blir brukt om mangel på vitamin og mineral. Vitamin og mineral trengst i små mengder, men dei er likevel avgjerande for helse og vekst. Dei vanlegaste næringsstoffa folk manglar, er A-vitamin, jern, sink, jod og folsyre. I alt rammar skjult svolt minst to milliardar menneske. 18 A-vitamin i tilstrekkelege mengder er avgjerande for immunsystemet. Minst 100 millionar barn under fem år lir av mangel på A-vitamin. Alvorleg mangel kan føre til blindheit og at barn oftare døyr av sjukdommar som meslingar, diare og lungebetennelse. Meslingar kan vere livsfarleg for barn som manglar A-vitamin, men er ufarleg for sunne barn. Jernmangel rammar først og fremst spedbarn, barn i rask vekst og gravide kvinner. Jernmangel resulterer i få raude blodlekamar og difor blodmangel. Det fører til låge fødselsvekter, til sein utvikling av tale og motorikk, til redusert lærekapasitet og auka fare for lungesjukdommar. Den beste sikringa mot mangel på vitamin og mineral er sjølvsagt eit variert og næringsrikt kosthald. Men det finst også ei kriseløysing, tilgang på mange mikronæringsstoff kan sikrast på enkelt og billig vis. Eit døme er tilsetjing av jern og jod i salt. Tilsetjing av tilstrekkelege mengder av desse stoffa i saltet utgjer ein årleg kostnad på rundt ei krone per person. Jernmangel åleine er årsak til meir enn dødsfall årleg Vårt ansvar og våre interesser Det handlar altså om sjudelen av verdas innbyggjarar, og om ein nesten usynleg sjudel. Legg vi anna talmateriale til grunn, kjem vi til at det handlar om endå fleire. Men det handlar samtidig om oss i den rike delen av verda. Om samvit og ansvar for medmenneske, men også om at i ei stadig meir globalisert verd blir dei sveltande meir og meir eit problem for heile kloden. I land etter land høyrer vi at fattige og sveltande protesterer, gjer opprør og krev ei anna fordeling av maten. Og at dei krev å få flytte til land og område med tilgang på mat. Den samanbindinga av kloden som skjer gjennom varehandel, reising og media, gjer at dei som har vore nesten usynlege, vil bli meir og meir synlege i åra som kjem. Dei siste åra har internasjonal merksemd i aukande grad vorte retta mot land

15 som på engelsk blir kalla failed states, på norsk mislykka eller havarerte statar. Med det meinest land der styresmaktene ikkje sikrar innbyggjarane grunnleggjande tenester som mat, utdanning og helsestell og difor også mister legitimitet. Dei USA-baserte Fund for Peace og Carnegie Endowment for International Peace utarbeider årlege oversyn over mislykka statar. Høgast på 2006-lista stod Sudan, Irak og Somalia. Noko lenger nede på lista kom Afghanistan, Pakistan, Nigeria og Etiopia. Bak fokuset på mislykka statar ligg ei erkjenning av at dei er eit problem for heile verdssamfunnet. Vi kan ta arbeidet for å utrydde sjukdommar som døme. Etter verdsomfattande vaksinering kunne Verdas helseorganisasjon WHO i 1979 kunngjere at koppar var utrydda frå kloden. I 1998 lanserte det internasjonale samfunnet eit tilsvarande arbeid for å utrydde poliomyelitt. Det har lykkast i dei fleste land, men ikkje i Afghanistan, India, Nigeria og Pakistan, der sjukdommen framleis er endemisk. Derifrå kan smitten spreie seg på nytt til andre land. Med mislykka statar er sjansen for ei poliofri verd redusert, for styresmaktene der er ikkje i stand til og har ikkje legitimitet til å gjennomføre eit vaksinasjonsprogram. Av same grunn er sjansen redusert for å bli kvitt sjukdommar som hiv/aids og SARS og dyresjukdommar som fugleinfluensa (som også kan ramme menneske) kugalskap og munn- og klauvsjuke. Eller for å få eit internasjonalt vern av sårbare planter og dyr. Slik er det i heile verdssamfunnets interesse at svolten og dei andre problema i mislykka statar blir nedkjempa, slik at dei mislykka statane kan gå over til å bli fungerande statar. Eit spørsmål til bør nemnast, sjølv om det går ut over temaet i dette heftet: Kva gjer det med oss i det rike og trygge Vesten at sjudelen av våre medmenneske lever under sveltegrensa? At eller kanskje barn (sjå side 11) under fem år døyr av svolt og svoltrelaterte sjukdommar kvar einaste dag? At vi i vår del av verda veit at kloden har ressursar, kunnskapar og teknologi som gjer oss i stand til å gjere noko med det, men at vi eller iallfall våre politiske leiarar prioriterer eigen velstand, luksus eller konkurranseevne framfor at andre skal overleve? At lovnader frå vår del av verda om å redusere eller løyse problema, gitt på matkonferansar og internasjonale fellesmøte gong på gong, med sjeldne unntak (om eit norsk unntak, sjå neste side) ikkje blir følgde opp slik offentlege vedtak vanlegvis blir følgde, med handlingsplanar, delmål og evalueringar? Dei er i staden uforpliktande lovnader, gløymde av styresmakter i dei fleste land så snart statsleiarane kjem heim att frå dei internasjonale konferansane. Dei er, må ein tru, utforma for å tilfredsstille augneblinkens stemningsbølgje, ikkje for at dei skal få konsekvensar. Kva følgjer får dette for vår tenking, vårt syn på medmenneske og menneskeverd? Og kva følgjer får det for dei andre, dei under og nær sveltegrensa, sitt syn på oss? Matmangel normaltilstand i menneskas historie Svolt farlegare enn Taliban Svolten utgjer eit større trugsmål mot gjenoppbygginga av Afghanistan enn det opprøret gjer, skriv feltleiar Paul Smyth ved den kjende britiske tankesmia Royal United Services Institute, som arbeider mest med forsvarsspørsmål. Vinteren var streng, og rundt 1500 afghanarar svalt i hel. Så kom eit veikt vårregn, sommartørke, problem med landbruksvatning, små avlingar, stigande globale matprisar og restriksjonar på kornimport frå grannelanda. Medan verdas auge er retta mot terroristisk vald, lir truleg 8,4 millionar afghanarar, tredjeparten av innbyggjarane, av kronisk og varig svolt. Mange av dei vil søkje hjelp frå FN-styrkane, den nato-leidde ISAF-styrken og eiga regjering for å overleve. Om det internasjonale samfunnet ikkje hjelper, kan vi vente at frustrasjon og sinne vil auke i dei gruppene i folket som såg på den internasjonale intervensjonen i Afghanistan som ein postiv ting, skriv han. 20 Den permanente krisa Så langt attende som vi kjenner menneskas historie, har det i dei fleste samfunn vore periodar med matmangel, eller matmangel har vore ein normaltilstand for ein del av innbyggjarane. Menneskas historie er altså historia om ei permanent 15

16 Norge tok signala på alvor. «Utbyggingen av grunnlaget for velferden i vårt eget land vil ha liten mening om verden rundt oss preges av fattigdom og sult. Den solidaritet vi bygger vårt eget samfunn på, kan ikke stoppe ved landegrensene.» St.meld. 50 ( ) Norge var det første industrilandet som følgde tilrådinga frå Verdas matkonferanse i 1974 om ein samordna ernæringsog matpolitikk. Det skjedde først og fremst med framlegging og handsaming av Stortingsmelding 32 ( ): Om ernæringspolitikken. Denne hadde fire hovudmål: Det skulle stimulerast til eit helsemessig godt kosthald (helsemålet), ernærings- og matforsyningspolitikken skulle følgje tilrådingane frå Verdas matkonferanse (det globale målet), produksjon og forbruk av norske matvarer skulle auke for å styrkje sjølvforsyninga (sjølvforsyningsmålet), og det skulle leggjast størst vekt på å nytte matressursane i næringssvake strok (distriktsmålet). Dei første åra etterpå vart måla følgde opp med endringar i helse- og landbrukspolitikk. Men etter få år vart spørsmålet så å seie gløymt. matkrise frå steinalder til vårt tusenår. Aldri har matproduksjonen vore stor nok og stabil nok og maten vore godt nok fordelt til at alle kunne ete seg mette. Og om det etter eit godt vekstår eller storfiske har vore overflod av mat, har ikkje samfunna hatt lagringsmetodar for å behalde maten til dårlegare tider. Når vi snakkar om matkriser, tenkjer vi likevel vanlegvis ikkje på det stadige misforholdet mellom mattilgang og behov, men på konkrete situasjonar der matmangelen har vore spesielt stor. Her vil vi berre stutt gå inn på to slike situasjonar: Den best kjende svoltperioden i Norge var åra før Etter fleire års avlingssvikt og avsperring gjekk dødstala dramatisk opp. I 1833 i Lofoten og Vesterålen døydde 77 per tusen innbyggjarar, og folketalet minka frå til i perioden frå 1807 til I andre distrikt var det nesten like ille. I mange byar lagra kjøpmenn korn i påvente av prisstigning. Katastrofen vart dempa av at bynære bønder gjorte opprør og pressa gjennom at kornlagera skulle opnast. Kornopprør fann stad blant anna i Molde, Trondheim, Kristiansund, Bergen, Kristiansand og Arendal. 21 Det irane kallar Den store svolten, An Gorta Mor, oppstod hausten For småkårsfolk i Irland hadde poteten i hundreåret føreåt vorte den viktigaste matplanta og grunnlaget for folkevekst. Denne hausten hausta dei potetene som vanleg og lagra dei i jordkjellarane. Då dei opna potetbingane att, var potetene svarte og øydelagde. Tørrotesopp hadde kome med setjepoteter frå Sør-Amerika. Med tidlegare tiders seglbåtar tok turen over havet så lang tid, og varmen ved Ekvator var så intens, at soppen ikkje overlevde. Men no hadde dampskipa kome. Overfarten gjekk snøggare, og soppen overlevde turen og vart ein del av europeisk potetproduksjon. Minst ein million menneske svalt i hel, og endå fleire emigrerte. Hadde irane dyrka poteter som i Andesfjella, med varsemd og mangfald, hadde dei truleg unngått eller iallfall dempa katastrofen. Hadde fattigfolk hatt makt til å ta matkornet som irske godseigarar eksporterte til England, hadde dei også unngått katastrofen. Den store svolten var altså ein konsekvens av politikk like mykje som av ein plantesjukdom. Matkrisa dei siste tiåra Det var først på 1900-talet at menneska utvikla teknikk og innsikt som kunne gjere oss i stand til å produsere, samle og fiske tilstrekkeleg mat, til å distribuere mat dit han trongst mest og til å lagre mat av ulike slag gjennom fleire år, slik at vi kunne ha reservar til dårlegare tider. Kunnskapar om dyrking av fastmark og myr, dyrkingsmaskinar med forbrenningsmotorar, meir effektive planteslag, systematisk avlsarbeid på dyr, kunstgjødsel, pumper drivne med elektrisitet eller bensin for å skaffe vatn til jordbruksvatning og utbygging av transportnett var blant dei tinga som gjorde at landbruksproduksjonen vart langt større. Verdas kornproduksjon auka såleis frå 261 kilo per innbyggjar i 1961 og til 344 kilo per innbyggjar i I 2006 var produksjonen etter førebels tal 305 kilo per innbyggjar. 22 (Sjå tabell side 29.) Kornvarer kan lagrast, kjøt og fisk kan tørkast eller saltast, men i førre hundreår vart det også utvikla metodar for langtidslagring av andre matvarer, hermetisering, frysing og vakuumpakking. I denne perioden auka matproduksjonen snøggare enn folketalet. Alt skulle såleis liggje til rette for at svolten vart redusert eller utrydda. Globale tal for matmangel er tilgjengelege frå for utviklingsland og for 16

17 perioden etter 1990 også for industriland. I levde 917 millionar menneske under sveltegrensa.23 Med bakgrunn i desse tala sette Verdas matkonferanse i Roma i 1974 seg som mål at i løpet av eit tiår skulle svolten utryddast. I 1984 skal ingen behøve å gå svolten til sengs, sa USAs dåverande utanriksminister Henry Kissinger. Gjennom nokre år etterpå såg det ut til at det internasjonale samfunnet skulle føre ein kamp mot svolt, og at svolten ville bli redusert. Tiltak som eit globalt matråd, seinare kalla matprogram, eit fond for internasjonal landbruksutvikling og eit system for global matberedskap, såleis lovnader om årleg bistand på minst 10 millionar tonn korn, gav von om ein global og framgangsrik innsats for å nedkjempe svolten. Snart snudde det. I den marknadstenkinga som dominerte i dei fleste industriland frå rundt 1980, vart tiltaka for å nedkjempe svolt stadig mindre vesentlege. Talet på menneske under sveltegrensa i utviklingsland gjekk berre sakte nedover. Frå 1990-talet var det lenge stabilt. Så skjedde ein eksplosjon i Det skriv vi om i neste kapittel. Det blir oppgitt noko ulike tal for døde av matmangel, frå til personar om dagen eller 9 til 13 millionar om året. Tala inneber, om vi legg dei lågaste anslaga til grunn, at kvart einaste døgn i tal døde tilsvarar 8-10 gonger dei døde 11. september Tala inneber at årleg døyr dobbelt så mange menneske som det bur i Norge, av svolt. Og likevel er det lite mediemerksemd rundt at nesten ein milliard menneske lever under sveltegrensa og at to gonger Norges folketal årleg døyr av svolt og svoltrelaterte sjukdommar. FNs tidlegare spesialrapportør for retten til mat, Jean Ziegler, har skrive boka L Empire de la honte (Skammens imperium). Han skriv om det stille folkemordet. Han bruker så harde ord fordi kronisk svolt og massedød av svolt finn stad i ei verd med nok mat og ei verd med kunnskapar og fordelingsmetodar for å sikre at alle får mat. Difor er, skriv Ziegler, svolten og massedøden unødvendig. Svolt i ulike land og verdsdelar Om vi tek for oss land og område, ser vi at det er veldige skilnader i utvikling dei siste tiåra. Enkelte land har lykkast i å redusere svolten mykje, i andre land har situasjonen vorte verre. Av dei større områda har Latin-Amerika og Karibia oppnådd dei beste resultata dei siste åra. Land som Argentina, Chile, Peru og Uruguay har halvert talet på underernærte. Framgangen er også stor i folkerike land som Brasil og Mexico. Aller verst er situasjonen i Haiti, med 58 prosent av innbyggjarane i under sveltegrensa. Asia og Stillehavsområdet viser ei blanding av suksesshistorier og tilbakegangar. Samla sett vart talet på underernærte redusert fram til rundt tusenårsskiftet, så har det auka att med nesten 100 millionar. Land som Thailand, Vietnam og Kina kan vise til store framgangar. Også i India vart svolten redusert i ein periode fram til tusenårsskiftet, no kjem stadig fleire signal om at svolten tiltek. Samla har denne folkerike regionen nesten to tredelar av verdas underernærte. Klimakrisa Matkrisa Finanskrisa Figur 3. Treff på Google Norge på finanskrise, klimakrise og matkrise desember

18 Latin-Amerika og Karibia Asia og Stillehavslanda Midtausten og Nord-Afrika Afrika sør for Sahara (19) 48 (14) 59 (13) 53(10) 52 (10) 45 (8) 51 (9) 711 (38) 681 (37) 570 (20) 505 (16) 524 (16) 542 (16) 583 (16) 48 (27) 27 (12) 25 (9) 41(10) 38 (9) 33 (8) 37 (9) 103 (38) 148 (41) 169 (35) 198 (33) 206 (32) 212 (30) 236 (32) Utviklingsland i alt 917 (35) 905 (28) 823 (20) 798 (17) 820 (17) 832 (16) 907 (17) Overgangs- og industriland Verda i alt Tabell 3. Underernæring i verda i ulike år, millionar menneske og prosent av samla innbyggjartal. 24 Landa i Midtausten og Nord-Afrika er den delen av den fattige verda der svolten herjar minst. Men konfliktar, særleg i Irak og Afghanistan, har gjort at talet på underernærte no stig att. Eit like alvorleg problem er at vasstilgangen minkar mange stader. I Jemen er 6,5 millionar menneske, ein av tre, kronisk underernærte. Mest dramatisk er situasjonen i Afrika sør for Sahara. Der veks folketalet snøgt, med meir enn 200 millionar mellom 1990 og Talet på underernærte voks i same perioden frå 169 til 212 millionar, altså med 43 millionar menneske. Dei siste åra har ikkje berre talet, men også andelen underernærte stige. Mest dramatisk er situasjonen i borgarkrigsherja land som Den demokratiske republikken Kongo og Eritrea, med 76 og 68 prosent av innbyggjarane under sveltegrensa i Prosenten er også høg i mange andre land, såleis 63 i Burundi, 46 i Etiopia, 46 i Angola og 45 i Zambia. 25 Tal for underernærte i overgangsland og industriland må utarbeidast ut frå andre grunnlag. Desse landa har vanlegvis tilstrekkeleg mattilgang, men mange innbyggjarar har overflod og andre har for lite. I ein periode frå midt på 1990-talet opererte FAO med tal for desse landa i sine publikasjonar, og dei svinga mellom 20 og 34 millionar for overgangsland og utgjorde om lag 10 millionar for industriland. I sine siste publikasjonar har dei slutta å ta med desse tala. Det er grunn til å tru at svoltproblema er store i mange tidlegare sovjetrepublikkar. Som nemnt tidlegare (side 14) er det også vesentlege svoltproblem i USA. Den nye matkrisa Vinteren ringde alarmklokkene hos alle som følgde den globale matsituasjonen. Talmaterialet viste gårsdagens og ikkje dagens situasjon. Talet på kronisk svoltne veks, og det veks i raskt tempo. Målsetjingane om å halvere talet på svoltne, eller å halvere andelen svoltne, blir stadig fjernare. Det kom stadig nye teikn på at matkrisa vart verre og verre. Med dobbelt så dyr kunstgjødsel og vesentleg prisauke på såfrø og andre hjelpemiddel hadde ikkje fattigbønder lenger råd til å oppretthalde produksjonen. Veksande bybefolkningar hadde ikkje pengar å betale den dyre maten med, og demonstrasjonar og protestar vart vanlege. Hjelpesendingar frå industriland vart fastsette ut frå tidlegare vedtekne budsjett, og bistandsorganisasjonane fekk kjøpe mindre og mindre mat for dei pengane dei hadde til rådvelde. 18

19 I mai 2006 kosta eit tonn gul mais frå USA om lag 160 dollar. I mai 2007 hadde prisen stige til 240 dollar, altså med 50 prosent. Bygg steig i same perioden med 45 prosent, og ris steig frå hausten 2007 til våren 2008 med meir enn 100 prosent. Eit tonn thai-ris kosta hausten 2007 i underkant av 400 dollar. Våren 2008 var prisen 900 dollar. Ein nesten tilsvarande priseksplosjon fann stad for andre matvarer det vart handla med på verdsmarknaden. 27 Etter det har matprisane gått vesentleg ned att. Ved utgangen av 2008 ligg dei prosent over nivået to år sidan. 28 Matprisindeks Kjøt Mjølk Korn Oljefrø Sukker sept jan mai sept I september 2008 la FAO fram tal på kronisk underernærte i Dei viste ein vekst på 75 millionar menneske, frå 848 millionar i og til 923. Tala viste at måla frå matkonferansen i 1996 og like eins tusenårsmålet vart stadig fjernare. I desember kom nye tal for Dei viser ny vekst på 40 millionar. Det samla talet utgjer no 963 millionar. Det er verdt å tenkje gjennom at dei siste åras vekst i talet på kronisk underernærte har skjedd i ein periode med mindre uro på kloden enn både før og etterpå. Etter at talmaterialet vart innsamla, har vi blant anna hatt ein ny runde av krisa i Kongo og krigen i Georgia. Veksten fann også stad i ein periode med gode avlingsår for dei viktigaste kornslaga kveite, mais og ris, både 2007 og Og ikkje minst, veksten i talet på kronisk underernærte fann stad før finanskrisa slo inn mot slutten av Den nyaste gjennomgangen frå FAO av verdas matsituasjon når dette blir skrive, er frå oktober I Vest- og Sentral-Afrika gjer auka matprisar og redusert kjøpekraft at svoltproblema tiltek, sjølv om styresmakter prøver med mottiltak. Matprisane går noko nedover att, men nivået er framleis langt høgare enn eit år sidan. I Senegal til dømes, der ris er viktigaste kornvara, var prisen dobbelt så høg i juli 2008 som eit år før. I Aust-Afrika har avlingssvikt, konfliktar og forsyningsproblem gjort matsituasjonen stadig verre. I Somalia har talet på menneske som treng krisehjelp, såleis stige frå 1,8 til 3,25 millionar siste året, 43 prosent av innbyggjarane. I Etiopia er 10 millionar menneske råka av tørke. Problema tiltek i Kenya, Sudan og Uganda. Sørlege Afrika er også ramma av låge avlingar og høge prisar på importert mat, og aller mest Kongo av krig i tillegg. I Asia har avlingane jamt over vore gode, men frå mange land blir det likevel rapportert om alvorleg matmangel, også på grunn av naturkatastrofar som syklonane Nargis i Myanmar (Burma) og Sidr (i Bangladesh) og jordskjelv i Sichuan-provinsen i Kina. Problema er store også i Nord-Korea, Nepal, Iran, Irak, Afghanistan, Filippinane og Sri Lanka. Tadsjikistan er råka av hard tørke på andre året og har behov for meir enn ein halv million tonn importert korn. Tabell 4. FAOs matprisindeks

20 I Sentral-Amerika og Karibia har veldige regnfall og tropiske stormar øydelagt avlingar og infrastruktur og jamvel rasert mykje matjord. Om mat- og industrivarer Kvifor kom priseksplosjonen på mat? Forklaringane må bli mange. I åra vart jordbruket i mange land råka av flaumar og tørke. Verdas kornproduksjon gjekk ned med 3,6 prosent i 2005 og 6,9 prosent i 2006, før den tok seg opp att i 2007 og Nedgangen kom i ein periode med små kornlager. For det andre steig oljeprisane. Sidan 2003 vart dei meir enn tredobla. Det gjorde at både gjødsel- og transportkostnadene skaut i vêret. For det tredje la den nye marknaden for biodrivstoff beslag på store mengder mais og sukker, men også kveite og palmeolje. Og produksjon av biodrivstoff la beslag på areal som tidlegare hadde vorte nytta til matproduksjon. For det fjerde forandra forbruksmønsteret seg i land med økonomisk vekst, særleg Kina og India, som til saman har 40 prosent av verdas innbyggjarar. Betre økonomi gjorde at dei kjøpte meir mat, og at dei endra kosthaldet til meir kjøt og mjølkeprodukt. Det gjer at meir av verdas korn går til dyrefôr og mindre til menneskeføde. Og når etterspørselen stig, stig også prisen. Ei femte delforklaring er at spekulasjonsøkonomien for alvor har slått inn også i handelen med matvarer. Mykje er usikkert rundt dette, men FAO skriv at det er grunn til å tru at både det at matprisane blir verande høge og at dei svingar så mykje, har å gjere med at økonomisk spekulasjon med mat har fått eit heilt omfang enn før. 31 Men prisane på mat auka ikkje med 20 eller 40 prosent, slik dei gjorde på ein del industriprodukt. Dei eksploderte. For å forklare det må vi sjå på skilnaden mellom industriprodukt og naturprodukt. Vi tenkjer oss ein situasjon der det er mangel på spiker eller mobiltelefonar i verda. I ein kortare periode vil prisane stige, kanskje med 20 eller 40 prosent. I denne perioden tek eigarane av spikerog telefonfabrikkar inn fleire arbeidarar, dei lèt fabrikkane gå eit skift til, eller dei byggjer fleire fabrikkar. Etter eit år eller to er balansen mellom tilbod og etterspørsel gjenoppretta. Om det er mangel på naturprodukt som kveite eller mais eller mjølk, finst ikkje den same, enkle vekstmetoden. I matproduksjon stangar vi i staden mot avgrensingar som er absolutte, som har å gjere med at kloden ikkje er større, at tilgangen på matjord er avgrensa og at veksten i biologiske produksjonar når tak. Økologar har rekna ut at menneska legg beslag på minst 40 prosent av klodens fotosyntese, og grensa for kva denne arten kan nytte, går truleg ikkje mykje høgare enn det. 32 Det meste av verdas matjord blir nytta, anten til matproduksjon eller som hus- og industritomter, vegar og parkeringsplassar. Etterkrigstidas viktigaste metode for å produsere meir, å bruke meir kunstgjødsel, gir ikkje lenger effekt i landbruket i industriland flest, for jorda gir ikkje større kornavlingar om bonden pøser på meir gjødsel. Eit areal kan ikkje produsere meir biomasse enn det kombinasjonen av fotosyntese, jordsmonn og næringstilgang gir grunnlag for. Systematisk planteforedling har gjort at mange matplanter har vorte meir effektive, til dømes på det viset at dei består av meir frø eller korn og mindre stilkar og strå, men effekten ser ut til å vere teken ut for dei fleste. Med systema- 20

21 tisk avlsarbeid har mjølkemengda per ku auka frå 1-2 tonn i året og til 6-8, men der synest også taket liggje. Fôrinntaket hos dyra har også auka, om ikkje så mykje som mjølkemengda. I staden kjem tilbakeslag. Når kornbonden spesialiserer seg på dei mest effektive sortane, gjerne med såfrø patentert av og kjøpt frå internasjonale agroselskap, kan han oppleve at plantesjukdommar kjem, og at jorda over tid blir arma ut. Høgtytande kyr blir ofte råka av sjukdommar og har stutt levetid. Landbruksvatning gjer at grunnvassnivået søkk i store delar av verda. Bøndene må grave stadig djupare brønnar, og fleire og fleire blir utan tilgang på vatn. Det føregåande vil ikkje seie at potensialet for auka matproduksjon er oppbrukt. Som vi kjem attende til, kan viktige framsteg framleis skje, aller mest i Afrika. Men på globalt plan er vekstfasen i ferd med å ta slutt. Hovudvekta framover må i staden leggjast på maksimal, berekraftig utnytting av knappe ressursar og god fordeling av produksjonen. Denne situasjonen er ikkje dagens marknadsøkonomi i stand til å meistre. Det er altså mogeleg å byggje ein spikerfabrikk til for å gi marknaden nok spiker, men det er ikkje mogeleg på same viset å dyrke meir åkerareal, produsere meir på areala eller få meir mjølk ut av kyr. Difor blir skilnaden mellom litt for mykje og litt for lite enorm. Berre ei aktiv samfunnsstyring nasjonalt og globalt, der marknadsmekanismane blir sette til sides og mangsidig landbruksproduksjon, også på marginale ressursar, blir fremja, (sjå side 25) vil kunne hindre at prisstigninga blir varig og at veksten i svolten vil halde fram. Prisutviklinga for olje viser skilnadene mellom industriprodukt og naturprodukt. Dei første åra etter tusenårsskiftet kosta eit fat råolje (159 liter) dollar. Det var litt for mykje olje. Etter det har oljeprisen eksplodert, fordi det har vorte litt for lite olje, og vist heilt andre svingingar enn til dømes prisen på spiker og mobiltelefonar. Oljen har kosta inntil 150 dollar fatet, og så gått ned att, slik at han i desember 2008 er på mellom 40 og 70 dollar. Priseksplosjonen skjer ikkje primært fordi driftskostnadene har vorte så mykje høgare og heller ikkje fordi Statoil og Exxon ser høvet til å ta ut gigantprofittar. Prisen stig og svingar fordi behovet er større enn tilbodet, og industriens metode, å tilfredsstille behovet med å setje i gang meir produksjon, ikkje er tilgjengeleg når naturen set grenser. Vil dei høge matprisane vare? Korn er den viktigaste maten, og kornavlingane auka noko att i 2007 og 2008, med 4,7 og 2,8 prosent. Men framleis ligg verdsmarknadsprisane langt over nivået i Mykje tyder på at dei kjem til å bli verande på eit høgt nivå. Det gjeld for det første at overgangen til eit meir kjøtbasert og difor også meir kornkrevjande kosthald i India og særleg Kina truleg vil halde fram. For det andre er det grunn til å rekne med at olje- og difor gjødselprisane vil bli verande på eit høgare nivå, særleg fordi mangelen på olje vil bli meir og meir prekær. For det tredje er det grunn til å rekne med at global oppvarming og andre naturendringar fører til nedgang heller enn vekst i mange produksjonar. Det kjem vi tilbake til i neste kapittel. For det fjerde vil truleg stadig meir av landbruksarealet bli nytta til biodrivstoff. Mais, kveite og sukker blir omdanna til bioetanol, som erstattar bensin. Kveite, palmeolje og soyaolje blir omdanna til biodiesel, som erstattar fossil diesel. I 21

22 vil truleg nesten 100 millionar tonn mais, av ein produksjon på rundt 700 millionar tonn, bli brukt til bioetanol i USA. Også i Brasil, Malaysia, Indonesia og fleire EU-land blir mat i store mengder omdanna til drivstoff. Behovet er umetteleg. Om heile USAs enorme maisavling hadde vorte brukt til bioetanol, ville det berre dekkje 18 prosent av drivstoff-forbruket i landet. Det går med mellom to og tre kilo mais til ein liter etanol. Fylling av tanken på ein SUV krev like mykje mais som matbehovet til eit menneske i eitt år. 33 Dette inneber at vi har fått ein ny konfliktsituasjon inn i matproduksjonen. Verdas fleire milliardar fattige, til dømes meksikanarar med sine tortillas, må konkurrere med verdas 860 millionar bileigarar om kornet. Og bileigarane har den betalingsevna dei fattige manglar. I vår marknadsstyrte økonomi inneber det også at oljeprisen er i ferd med å avgjere kornprisen på verdsmarknaden. Når det lønner seg for maisbonden å selje kornet til bioetanol heller enn til menneskeføde, vil han gjere det. Dei som treng maisen til mat, må tilby meir for maisen enn det etanoldestilleria og bilførarane gjer. Dei som ikkje har økonomi til det, må vere utan mais. Mat, miljø og klima 22 Dramatiske naturendringar Maldivane utgjer nesten 2000 øyar i Indiahavet. Dei fleste av øyane stikk så vidt over havflata, og havet fløymer ofte over bustader og matjord. Om 100 år kan dei fleste øyane stå under vatn. Nyvald president i republikken Mohammed Nasheed ønskjer no å bruke av landets turistinntekter for å kjøpe eit nytt landområde einkvan stad på kloden. Vi vil ikkje ende som teltflyktningar viss det verste skulle skje, seier han. 34 Kjem det verste til å skje? FNs klimapanel spår ei havstigning på mellom 18 og 59 centimeter i dette hundreåret, dramatisk nok for mange lågtliggjande øysamfunn, men likevel ikkje meir enn at turistlandet Maldivane kan berge stordelen av sine landsbyar og matjord med å byggje dike. Men dei siste åra har is på Grønland, i Vest-Antarktis og på høgfjellsbrear verda over smelta i eit omfang som har overraska alle isforskarar og gjort at dei fryktar at havstigninga vil gå langt snøggare og bli langt meir dramatisk enn det klimapanelet trudde. Liksom presidenten på Maldivane snakkar dei om at det verste kan skje, kanskje i løpet av få hundre år. Om isdekket på Grønland smeltar, vil havnivået stige 7 meter. Om isen på Vest-Antarktis også smeltar, vil stigninga bli 12 meter, ein av ti menneske på kloden bli klimaflyktning og store delar av verdas matjord bli sett under vatn. 35 Ei anna endring er endå nærare. Verda over krympar isbrear. Mest dramatisk er det i Asia. Når breane i Himalaya og på TibetQuinghai-platået smeltar, får ikkje dei store elvane i India og Kina lenger vatn i tørketida. Ved desse store elvane, som Ganges, Huang-elva (Den gule flod) og Chang-elva (Yangtze), er det meste av landbruket avhengig av elvevatn. Til dømes forsyner den veldige Gangotribreen Ganges med vatn i tørkeperioden. Om breen blir borte, blir Ganges redusert til ei sesongelv, som blir tørrlagd eller berre eit bekkefar sommartid når det er tørke og behovet for vatn er størst. Dette skjer samtidig med at grunnvassnivået søkk i alle dei store kornprodu-

23 serande landa, Kina, India og USA. Dei store grunnvassdepota blir tappa meir enn dei får tilført nytt vatn. Fleire av bassenga, som det veldige Ogallala-bassenget i USA og det grunne bassenget under den nordkinesiske sletta, er i hovudsak fossile vassdepot. Om dei blir tappa, får dei ikkje eller i liten grad tilført nytt vatn. Dei er tømde for alltid, og landbruket blir utan vatningsvatn. Ifølgje rapportar frå Verdsbanken blir det no bora inntil ein kilometers brønnhol etter vatn rundt Beijing, og der som i mange land har tankbiltransport av vatn vorte eit nytt levebrød for bønder. 36 Bekymringsmeldingar om grunnvassnivå som søkk og vasskjelder som går tørre, kjem frå land etter land. Fleire land tek i bruk oljeboringsutstyr for å finne vatn. Og vatn blir importert, ikkje så mykje som rennande veske, men i form av korn. Det trengst eit tonn vatn for å produsere ein kilo korn, og mange land vel å bruke sine knappe vassressursar til hushaldningar og industri, samtidig som dei trappar ned eigen matproduksjon og importerer meir korn. Det gjeld mange land i Midtausten og like eins Mexico. Pakistan nærmar seg same situasjonen. I eit land som Norge kan ei oppvarming gi lengre vekstsesongar og difor noko større avlingar. Det same kan den gjødslinga meir CO 2 i lufta utgjer. Men det meste av verdas matproduksjon finn stad i varmare strok. For dei fleste matplanter ligg den ideelle veksttemperaturen rundt 20 grader Celsius. Ein tommelfingerregel, dokumentert gjennom ei rekkje undersøkingar, er at for kvar grad temperaturen stig over dette, kan vi vente ein avlingsnedgang på 10 prosent. Særleg sårbar er mais. Ved høge temperaturar visnar trådane som leier pollenkornet inn til kjernane på kolben, og pollineringa uteblir. Varmeperiodar kan vere stuttvarige, men likevel få veldige konsekvensar. Varmebølgja i Mellom-Europa i 2003 førde såleis til maisavlingar 36 prosent under det normale i Italia og fruktavlingar 25 prosent under normalen. Grovfôravlingane i Frankrike gjekk ned med 30 prosent. 37 Havfisket har stagnert, fordi mange av verdas fiskebestandar er i tilbakegang. Medan det i 1970 vart teke opp 17,3 kilo fisk per innbyggjar, var talet i ,6. 38 Sjølv om det er store skilnader mellom verdas fiskeartar og store hol i kunnskapane, tyder det meste på at varmare hav heller vil føre til meir nedgang enn vekst i fiskebestandane. Dei fleste artar er meir aktive og bruker meir næring for å oppretthalde stoffskiftet i varmt vatn, og dette går ut over både vekst og formeiringsevne. Undersøkingar i ferskvatn som har vorte vesentleg varmare, tyder på at bestandane der går ned. Forsøk med regnbogeørret viser at han veks saktare ved varmare temperaturar. 39 Om dei fleste planter, dyr og fiskar har vanskar med å meistre eit varmare og truleg våtare klima, er det ofte annleis for sjukdomsfremjande mikrobar, soppar og insekt. Dei kan vandre til nye område, der dei ofte er utan fiendar og difor spreier seg raskt. Eit døme er virussjukdommen blåtunge, som rammar drøvtyggjarar, særleg sau, men også ville hjortedyr. Blåtunge fører til verk og høg feber, ofte også til beinverk og halting. Dødsprosenten kan vere opptil 30. Blåtunge har spreidd seg snøgt nordover i Europa dei siste åra og nådd Sverige. Viruset smittar ikkje mellom dyr, men blir overført frå dyr til dyr av eit lite insekt, sviknott. Sviknott er på veg nordover med eit varmare klima. 40 Det føregåande skisserer berre nokre av problema med matforsyninga. Det handlar ikkje om enkelthendingar eller enkeltfenomen, men om omfattande problemkompleks, slik tabellen under, henta frå FNs klimapanel, illustrerer. 23

24 Samla sett vil dei truleg føre til sterk nedgang i matforsyninga. Alle verdsdelar vil bli ramma, men aller mest den fattigaste, Afrika, og den mest folkerike, Asia. Fleire varme og heite dagar, færre kalde dagar og netter over dei fleste landområda Varmeperiodar/ varmebølgjer Fleire og sterkare Større regnskyll over dei fleste område Område råka av tørke Aktiviteten av intense tropiske syklonar aukar Høgare havnivå Så å seie sikkert Svært sannsynleg Svært sannsynleg Sannsynleg Sannsynleg Sannsynleg Auka avlingar i kalde strok, reduserte avlingar i varme strok, auka insektåtak Reduserte avlingar i varme strok på grunn av varmestress, auka fare for skogbrannar Skade på planter, jorderosjon, jord som ikkje kan dyrkast pga. oversvømming Tap av landområde, lågare avlingar, planteskadar, fleire døde husdyr, auka brannfare i landbruket Avlingsskadar, vindfall av tre, skadar på korallrev Forsalting av vatningsvatn, elvemunningar og ferskvasssystem Tabell 5. Klimapanelets presentasjon av konsekvensar for landbruk, skog og økosystem i siste halvdel av hundreåret ved ei temperaturstigning på 1,8 til 4 grader. 24 Utslepp og binding av CO 2 Om vi tek utgangspunkt i norske tal, utgjer klimautsleppa frå jordbruket 9 prosent av samla utslepp, mest i form av metan og lystgass og vesentleg mindre av CO I desse tala er ikkje transporten av varer til jordbruket og varer frå jordbruket til forbrukarane med, og heller ikkje den norske eksportproduksjonen av kunstgjødsel. Det må også nemnast at målt på kaloribasis importerer Norge om lag halvdelen av den maten vi bruker. Vår produksjon basert på importert fôr og like eins vårt forbruk av mat bidreg såleis til store utslepp i andre land. Figur 4. Bidrag til klimautsleppa frå ulike sektorar. Ifølgje klimapanelet utgjer verdas utslepp av klimagassar frå landbruket 13,5 prosent av alle utslepp og frå skogbruket 17,4 prosent, i alt altså 30,9 prosent eller nesten tredelen. 42 Når det gjeld skogbruket, er det viktigaste avskoging av store område. Mest dramatisk er raseringa av regnskog i Amazonas. Regnskogen der er like stor som Europa. I 1970 var han enno i hovudsak intakt. No er nesten 20 prosent borte. Skog blir hogd eller brend for å gi trevirke, for å gi plass til gruvedrift og aller mest for landbruk, det vil seie produksjon av mat og biodrivstoff. Det spørsmålet mange forskarar er opptekne av no, er kvar the tipping point, vendepunktet, er, altså om så mykje skog blir rasert at vidare øydelegging blir uunngåeleg, til dømes fordi skogbotnen blir tørrare og regnskogen meir utsett for brannar etter lynnedslag. Liknande rasering skjer i Kongo-bekkenet og på både den indonesiske og malaysiske delen av Borneo, der palmeplantasjar som produserer olje til biodiesel, har vorte ei vekstnæring. Når veksten av planter og anna organisk materiale overstig utslepp frå og rotning av organisk materiale, blir C0 2 bunden i naturen. I vår tid med ubalanse mellom utslepp og binding er det avgjerande at vi forvaltar naturen slik at mest mogeleg CO 2 blir bunden. Det skjer først og fremst i skogen, i og med at nordlege, boreale skogar er i vekst, dels på grunn av skogplanting og -kultivering gjennom lang tid, dels fordi landbruk og dyrka område går over til skog, aller mest i Aust-Europa, og dels fordi skogen veks snøggare og skoggrensa stig når klimaet blir varmare. CO 2 -bindinga i tre og jordbotn i Norge utgjer ifølgje utrekningar frå Statens forurensingstilsyn 27 millionar tonn CO 2 i året, halvparten av norske utslepp. 43 CO 2 -binding skjer også til dømes når beitedyr gjødslar eit grasområde, grasveksten tiltek og dette byggjer opp organisk materiale i jordbotnen.

25 Matproduksjon som ikkje øydelegg Reduserer vi netto klimautslepp med 80 prosent frå dagens nivå, har vi von om å halde temperaturstigninga på under 2 grader prosent reduksjon på verdsbasis vil bety 90 prosent hos oss, som ligg nær utsleppstoppen. Når det gjeld produksjon av landbruksmat og andre varer frå landbruket, som ull, skinn og huder frå husdyrhaldet og tømmer frå skogbruket, inneber det at produksjonen så langt råd er må gå føre seg på naturens eigne premissar og med minst mogeleg tilførsel av innsatsfaktorar utanfrå, som kunstgjødsel, kraftfôr og olje. Produksjon av kunstgjødsel er svært energikrevjande. I mange land blir kolkraft brukt. I Norge blir vasskraft nytta, men vasskrafta kan også eksporterast eller nyttast i annan industri. Kunstgjødsel inneheld fosfor, og verdas lager av fosformalm held berre til mellom 50 og 130 års forbruk. 45 Meir og meir av verdas produksjon av kjøt, flesk, mjølk og egg baserer seg på kraftfôr, altså korn, og det meste av kornet kunne også brukast direkte til menneskeføde. I norsk mjølkeproduksjon er 40 prosent av fôret kraftfôr, i kyllingproduksjon og svinehald oftast 100 prosent. Kraftfôret blir produsert i monokulturar med store mengder kunstgjødsel og sprøytemiddel, og ofte transportert over store delar av kloden. Det andre omsynet i landbruksproduksjonen er å drive på slike måtar at karbonutsleppa frå naturen ikkje aukar. Det viktigaste er å stoppe skogtapet, særleg i tropiske område. Det handlar også om å ta vare på myrlandskap, som magasinerer store mengder CO 2, og å unngå unødvendig pløying og jordarbeiding. Det handlar om anten å la skogen stå eller å finne driftsmåtar som ikkje opnar landskap og fører til intensivert øydelegging av organisk liv i jorda. For det tredje må vi fremje naturens karbonbinding. Det handlar om skogplanting og skogvekst og om å byggje opp framfor å øydeleggje humuslaget i dyrka jord og beitejord. Særleg gjeld det skogplanting i tropiske område med gode veksttilhøve. Eit planta tre i tropane kan årleg fjerne 50 kilo C0 2 frå atmosfæren i ein vekstperiode på år, eit tre i temperert sone 13 kilo. 46 Eit viktig og kontroversielt spørsmål knytt til dette er forholdet mellom metanutslepp frå beitedyr og oppbygging av beiteland. Drøvtyggjarar skil ut store mengder av klimagassen metan. Samtidig viser fleire undersøkingar at beiting styrkjer humuslaget og gir ei netto karbonbinding. Dette gjeld beiting i tilpassa omfang, ved overbeiting blir jorda utarma og gir frå seg karbon. 25 prosent av landjorda blir brukt til beite. Ofte er det jord som er for skrinn, for lite fruktbar eller for bratt til at ho kan dyrkast, og beitedyr er avgjerande for mattilgangen i store delar av verda. Enkelte undersøkingar tyder også på at drøvtyggjarar som beitar, skil ut mindre metan enn dei som blir fôra på kraftfôr. 47 For det fjerde handlar miljøvennleg matproduksjon om å unngå unødvendig transport av råvarer og mat, altså redusere talet på matmil mest råd. Med vår fortid med overflod av olje har vi bygt opp eit landbruk, særleg i industrilanda, der fôrvarer, kunstgjødsel, husdyr som skal slaktast og produkt som mjølk, kjøt, frukt og grønsaker blir frakta verda over, med trailerar, skip og fly. Spesialisering, til dømes dit at Danmark produserer flesket, Tyskland storfekjøtet, Nederland prydplantene og Frankrike kornet for store delar av EU og at dyra blir køyrde til Spania for slakting har vore ei målsetjing. Mathandelen inneber ikkje berre eit stort oljeforbruk, men aukar også risikoen for at uønskte organismar kan følgje med varene over landegrenser og at det blir vanskeleg eller uråd å spore opp spreiingsvegar, til dømes for salmonellabakteriar. Ofte gjer einsidig 25

26 produksjon for handel at jorda ikkje får tilbakeført dei reststoffa som ho treng for å kunne vere i hevd framover og produsere planter med vitaminar, mineralar og andre nødvendige stoff, som kunstgjødsla ikkje tilfører. Aller mest gjeld det jord som blir brukt til korndyrking i lang tid. 48 Framtidsutsikter Den nære framtida Matprisane har gått noko ned att siste halvår Liksom for olje synest perioden med relativt stabile prisar å vere slutt, prisane svingar månad for månad. Men som nemnt (side 22) har bandet til oljeprisen vorte knytt. Viss det ikkje blir restriksjonar på å omdanne matkorn til olje, er det grunn til å tru at dette bandet blir sterkare i åra som kjem. Det er grunn til å tru at oljeproduksjonen har kulminert. Med dagens oljeforbruk og kjende førekomstar vil kloden ha olje i 30 år til, men stadig dyrare olje å utvinne. Ei vesentleg prisstigning synest sannsynleg når ressursane blir knappare og knappare. Dersom oljeprisen doblar seg, vil prisen på mais og kveite følgje. Dersom bandet mellom olje og mat ikkje blir teke vekk gjennom eit internasjonalt forbod mot å omdanne matplanter til biodrivstoff, må vi difor vente at kornprisane vil følgje oljeprisen framover. Vi må også vente at det nye prisnivået vil smitte til andre matvarer. For marknadens lov er nådelaus: Når etterspørselen er større enn tilbodet, går prisen opp. Same om etterspørselen gjeld mat for at menneske skal overleve eller mat for at energikrevjande bilar skal kunne køyrast. Framleis er fattigdom og svolt mest alvorleg på landsbygder i den tredje verda. Det er jordlause landarbeidarar og jordfattige småbrukarar som blir råka hardast. Dei siste tiåra har byveksten vore rask. I 2008 passerte vi eit vendepunkt, no bur meir enn halvdelen av verdas innbyggjarar i byar. Dei som bur i byar, har endå mindre enn bygdefolk sjanse til å skaffe seg matreservar i knappe tider og er difor avhengige av ei jamn matforsyning utanfrå. Slik gjer urbaniseringa behovet for stabile rammevilkår i form av sikker og tilstrekkeleg matdistribusjon større. Auka matprisar kan kome til å styrke salsdelen av landbruket. Bønder er den største yrkesgruppa i verda, med 40 prosent av dei yrkesaktive, og høgare vareprisar kan både styrke deira økonomi og gi ringverknader til andre delar av verdas bygdesamfunn og til fattige land. Om det kjem til å skje, avheng av at prisane på innsatsfaktorar i landbruket som gjødsel, drivstoff og såfrø, ikkje stig meir enn matprisane. Det avheng endå meir av at det nasjonalt og globalt blir ordningar som kompenserer for ulemper ved å produsere mat på marginale ressursar. Utan slik kompensasjon blir resultatet at salsjordbruk i stor målestokk styrkjer seg på kostnad av smådrift og sjølvforsyningslandbruk. 26 Finanskrisa og matproduksjonen Når dette blir skrive, i februar 2009, har verda vore inne i ei omfattande finanskrise i fire-fem månader. Børsverdiane er halverte. Arbeidsløysa aukar i dei fleste land. Regjeringar vedtek elleve- og tolvsifra krisepakker for bankar og industri. Det er vanskeleg å spå om kor lenge krisa vil vare og kva for nivå økonomien vil vere på om ei stund, men mykje tyder på at økonomien i dei landa som har hatt størst økonomisk styrke, har fått ein knekk han vil ha store vanskar

27 med å kome over. Situasjonen er ekstra dramatisk og usikker fordi finanskrisa kjem samtidig med at behovet for tiltak mot den globale oppvarminga pressar seg fram. Mykje er altså enno usikkert om krisa, men dette er sikkert: Krisepakkene, låna, støtta, garantiane og stimulansen i form av oppdrag som styresmakter i rike land gir til bankar og industri, må betalast. Og det må skje i ein situasjon der det blir produsert mindre enn før og der dei fleste industrilanda har lite av finansielle reservar. Det er grunn til å tru at dei så langt råd vil velte problema over på andre. Det er grunn til å tru at dei offentlege krisepakkene vil føre til at verdiar blir tekne frå fattige meir enn frå rike. Det er grunn til å tru at småkårsfolks kjøpekraft vil bli redusert, at dette ikkje minst vil ramme matkjøpet deira, at industrilands hjelpetiltak overfor fattige land vil bli svekka til fordel for krisepakkene for eiga verksemd og truleg at proteksjonismen i industriland vil tilta. Andre endringar kan også tenkjast. Det kan tenkjast at dei leiande industrilanda blir varig svekka og at utviklingslanda får større innverknad på global politikk. Det kan som nemnt tenkjast at prisauken på matvarer styrkjer småbønder i den tredje verda, dersom varene deira finn kjøparar. Det kan tenkjast at finanskrisa fører til endringar i økonomien, slik at det i framtida blir lagt meir vekt på det nødvendige og mindre på det som kjem i tillegg. Dette er mogelege endringar. Det sikre er at krisetiltaka må betalast, og at land flest ser det slik at desse skal betalast av andre enn bankane og dei store industriselskapa. Det trengst 50 prosent meir mat Vi ble litt overrasket da vi begynte å se på disse tallene, sa departementsråd i landbruks- og matdepartementet Per Harald Grue til bladet Samvirke nyleg.49 Tala som overraska departementsråden, galdt folketalsutviklinga i Norge. I 2030 kan vi ha 20 prosent fleire innbyggjarar og må difor, om ein like stor del av maten skal produserast innanlands, også auke matproduksjonen med 20 prosent. Vi kan undrast på kvifor strategane innan matforsyning i Norge ikkje har sett på desse tala før, men i staden dei siste tiåra fokusert på overproduksjon og reduksjon av arbeidsinnsatsen i landbruket. Vi kan også spørje om dei har sett på tala på verdsnivå. Viss dei ikkje har det, vil overraskinga vekse Om vi tek utgangspunkt i medium-prognosen til FNs befolkningsdivisjon, vil kloden i 2050 ha 9,2 milliardar innbyggjarar. Folketalet vil då vekse med 30 millionar i året, men stabilisere seg i løpet av siste halvdel av hundreåret. FN opererer med to prognosar til. Høgvarianten inneber i underkant av 11 milliardar i 2050, lågvarianten i underkant av 8 milliardar og ei tidlegare stabilisering. No er vi 6,7 milliardar menneske på kloden, og folketalet veks med 70 millionar eller vel 1 prosent i året. Av dei 6,7 milliardane lever altså nesten 1 milliard under sveltegrensa. Med den skeivfordelinga, den sløsinga og det svinnet som er av mat, produserer verdas bønder og fiskarar og agro- og oppdrettsindustri såleis mat til vel 6 milliardar menneske. Tabell 6. Verdas folketal i millionar, FNs medium-prognose.50 27

28 Agrar nykolonialisme Hausten 2008 kunngjorde det sørkoreanske storselskapet Daewoo Logistics at det var ville inngå ei langsiktig leigeavtale om jord med styresmaktene på Madagaskar. Firmaet vil leige ein million hektar på øya for å dyrke mais og hektar for å dyrke palmeolje for eigen befolkning. Fleire land med god økonomi og dårleg eller usikker mattilgang har den siste tida inngått liknande avtalar med fattige land. Særleg gjeld det arabiske land, men også Kina og altså Sør-Korea. Dei reknar med at mattilgangen kan kome til å minke og prisane stige i åra og tiåra som kjem. Difor inngår dei avtalar om leige eller kjøp av jord i andre land, såleis Ukraina, Kasakhstan, Pakistan, Uganda, Etiopia og Sudan. Kjøparane eller leigarane skal bruke jorda til å produsere mat eller andre landbruksvarer til seg sjølve Om vi tenkjer oss for det første at skeivfordelinga, sløsinga og svinnet held fram i om lag same omfanget som no, og for det andre at målsetjinga om å utrydde svolten blir realisert i løpet av denne perioden, må det produserast nesten 50 prosent meir mat i 2050 enn i dag, dersom mediumvarianten av FNs folketalsprognosar slår til. Dette må skje i ei framtid der det er grunn til å tru at vilkåra for å produsere mat blir dårlegare heller enn betre, der det blir mindre tilgang på hjelpemiddel som olje og kunstgjødsel og desse blir dyrare, og der klimaet vil endre seg i disfavør av matproduksjon. Oppgåva er av eit slikt omfang at ho krev full innsats frå alle land for å auke matproduksjonen. Andre metodar? Kanskje er talet 50 prosent auke i matproduksjonen sett unødvendig høgt. Det finst metodar for å redusere behovet for mat framover. 1. Det er grunn til å arbeide for at befolkningsveksten blir lågare enn til mediumprognosen til FN. Den lågaste prognosen inneber altså ei utflating av folketalet på i underkant av 8 milliardar. Det er liten tvil om at land som Kina og Iran har oppnådd større velstand og stabilitet på grunn av aktivt, statleg arbeid for å halde fødselstalet nede. Dette kan vere til inspirasjon også for andre. Men det er også nødvendig å drøfte kva for delar av verda som er overbefolka, og ikkje sikkert at svaret er dei andre. Vi kan jamføre Storbritannia og Angola. Angola er eit vel så ressursrikt land som Storbritannia. Angola har fem gonger så stort areal, rike naturressursar som jordbruksland, fossefall, fisk, olje og jernmalm og eit gunstig klima. Storbritannia har 60 millionar innbyggjarar og Angola 13. Når Angola har så få, er det fordi Vesten har halde landet nede og henta verdiar derifrå til eige bruk. Viss noko av desse landa skal kunne kallast overbefolka, må det vere Storbritannia. Difor bør den industrialiserte verda vere varsam med krav om tiltak for befolkningsregulering hos dei andre. 2. Eit viktig tiltak for å utnytte maten meir effektivt er å gå nedover i næringskjeda, ete meir plantekost og mindre kjøt. Indarane bruker i gjennomsnitt 200 kilo korn per innbyggjar. Med ein global kornproduksjon på 2000 millionar tonn har kloden altså tilstrekkeleg korn til 10 milliardar indarar. US-amerikanarane bruker i gjennomsnitt 800 kilo korn, slik at kloden berre har plass til 2,5 milliardar menneske med USAs forbruk. Slik er det ikkje primært fordi USamerikanarane et meir, endå dei gjer det også, men fordi stordelen av kornet går gjennom dyremagar og blir omdanna til kjøt, flesk, mjølk og egg. Ved denne omdanninga blir femdelen av plantekaloriane til landbruksprodukt, resten blir avfall. 52 Kjøtforbruket i USA er på 120 kilo per innbyggjar. Verdsgjennomsnittet ligg på 43 kilo, India har 5 og Bangladesh 4.53 Arbeid for å redusere kjøtforbruket i rike land i retning verdsgjennomsnittet er viktig for å redusere matbehovet. Men det må samtidig nemnast at det synest vere ein universell trend at når velstanden aukar i eit land, aukar også kjøtforbruket. Det gjer at om vi lykkast med å få ned kjøtforbruket i rike land, må vi samtidig rekne med auka kjøtforbruk i land som tek steget ut av fattigdommen. 3. Omfanget av sløsing, svinn og øydelegging av mat er enormt. Men det finst

29 ikkje, det vi kjenner til, globale tal for dette. Særleg har sløsing og svinn å gjere med den globale mattransporten med lastebilar, skip og fly. Når forbrukarar i rike land skal ha all verdas matprodukt å velje mellom i butikkhyllene, blir resultatet uunngåeleg at mat i store mengder blir skjemd og må kastast. Sløsing, svinn og øydelegging av mat handlar om store spørsmål, men også om mange små, som at restaurant- og hotellmat vanlegvis skal ha overdådige porsjonar og at den norske forbrukaren i valfridommens namn skal ha tilgang til kiwi og mango og argentinsk biffkjøt. (Men derimot ikkje lenger til daggamle brød til halv pris. Dei brøda som ikkje går ut til kundane den dagen dei er ferske, blir vanlegvis til avfall eller grisemat.) Sløsing, svinn og øydelegging av mat handlar også om metodar og teknologi for å lagre mat, kornlager utan fukt og skadelege mikroorganismar, jordkjellarar, hermetisering og tilgang til elektrisitet med kjøle- og fryseutstyr, for å nemne noko. 4. Omdanninga av mat, spesielt mais, kveite og sukker, til bioetanol, og like eins omlegginga frå matproduksjon til palmeoljeplantasjar for biodiesel, må ta slutt. Det trengst eit internasjonalt forbod mot biodrivstoff produsert av matplanter eller på jord som eignar seg for matplanter. Det er på sin plass å arbeide for alle desse tiltaka, og det er von om at arbeidet vil gi vesentlege resultat. Kanskje kan behovet for auka matproduksjon reduserast til 40 eller i beste fall 30 prosent? Men inntil konkrete resultat syner seg, bør målet om å auke matproduksjonen med 50 prosent haldast oppe. Korleis auke matproduksjonen med 50 prosent? Dette spørsmålet blir drøfta grundigare i neste del av denne rapporten. Det følgjande er berre ein liten introduksjon. 1960/ Korn Per innbyggjar Kjøt Per innbyggjar 23,1 27,1 30,7 34,1 38,4 43,0 Fisk (utanom oppdrett) Per innbyggjar 11,5 17,3 15,3 16,2 15,9 14,6 Oppdrettsfisk Per innbyggjar 0,7 1,1 1,6 3,2 7,5 8,9 Fram til rundt 1950 skjedde stordelen av veksten i verdas landbruk med at større areal vart tekne i bruk. Då var det meste av verdas dyrkbare areal oppdyrka. Likevel heldt veksten fram, fordi produktiviteten vart betre. Bruken av kunstgjødsel har vorte nesten tidobla i perioden etterpå, bruken av vatning er mangdobla, matplantene har vorte meir effektive gjennom seleksjon og kryssing, og det same har husdyra gjennom systematisk avlsarbeid. Særleg har dette skjedd i industrilanda, der landbruket produserer langt meir med mindre arbeidsinnsats. På verdsbasis vart det i 1961 produsert vel 800 millionar tonn korn, no utgjer avlingane om lag 2000 millionar tonn, ein auke på 150 prosent. Kjøtproduksjonen har auka frå 71 millionar tonn til 276 millionar, meir enn 250 Tabell 7. Produksjon av korn og kjøt og fangst av fisk i millionar tonn og kilo per innbyggjar i ulike år

30 prosent. Fiskefangstane frå havet har auka frå 35 til 96 millionar tonn. 54 Jatropha Jatropha kjem eigentleg frå Mellom-Amerika, men er importert til Afrika og Asia. Stundom blir planten kalla Afrikas løvetann. Jatropha er ein buskvekst som blir ein eller nokre få meter høg og får frukter på storleik med golfballar. Planten kan vekse på svært skrinn jord. Den treng mykje lys og veks difor ikkje under høgare plantar. Frøa er giftige for både menneske og husdyr. Jatropha er nøysam, tåler tørke, krev lite stell og lite gjødsel og kan leve i femti år. Jatropha kan binde erosjonsutsett jord og bidra til å byggje opp næringsinnhaldet i jorda. Frøa inneheld olje som kan brukast som biodiesel. Jatropha-olje kan produserast med enkel og billig teknologi og difor på lokalt plan. Jatropha kan gi olje ikkje berre til forbrenningsmotorar, men også til koking og varme i tropiske land. Eit døme på utnytting av jatropha er at den statlege indiske jernbanen har planta jatropha langs mange av jernbanelinjene i landet. Dei bruker oljen i diesellokomotiva. 63 Jatropha-produksjon i stor målestokk kan også presse vekk viktig matproduksjon. For som plantar flest veks denne planten betre og gir større avkasting i jord av god bonitet enn i skrinn halvørken. 30 I biologiske produksjonar er det ikkje ein konstant vekst, men ein vekst i ein periode inntil taket blir nådd. Og truleg er taket nådd eller nært i dei fleste produksjonar. Om jorda blir gjødsla endå hardare i vår del av verda, gir ho ikkje større avlingar. Om dyra får meir fôr, gir dei ikkje større avdrått. Difor er det ikkje grunn til å tru at matproduksjonen kan auke vesentleg med meir stordrift og agroindustri. I staden må vi gå motsett veg, ta i bruk mest mogeleg av verdas matareal, men samtidig bruke det på skånsamt vis, og utvikle ein meir mangfaldig matproduksjon der heile det produksjonspotensialet naturen kan tilby, blir nytta for å skaffe menneska mat. Det er vanskeleg å vurdere kor mykje ubrukt jordbruksland som finst. Eit anslag ein ofte møter, er at matjorda kan utvidast med 20 prosent, og då i hovudsak med å ta i bruk savannelandskap og anna beiteland. Mest ledig jord finst i Brasil og i ein del afrikanske land. Også Kina har mykje ledig areal i nord, men det er tørt og avhengig av tørkeresistente planter. 56 Det å omdanne naturlandskap til åker er å rokke ved den økologiske balansen. Lester R. Brown skriv, med Amazonas-økologen Philip Fearnside som hovudkjelde, om det veldige, dyrkbare skoglandskapet Cerrado i sørlege Brasil. Vindane frå søraust fraktar med seg nedbør frå Atlanteren inn over Cerrado. Der fell regnet ned. Skogen nyttiggjer seg noko av det, men mykje fordampar att, og driv vidare med vinden inn over Amazonas. Dersom store delar av Cerrado blir dyrka, kan denne mellomlagringa bli broten, og Amazonas får mindre nedbør. Tørke i Amazonas gjer at brannar etter lynnedslag får større spelerom og kan øydeleggje regnskogen. Kanskje står vi altså overfor valet mellom å bevare klodens største regnskog og å produsere mat på eit større areal. 57 Svært ofte vil det å auke matproduksjonen handle om å ta i bruk att gamle og utprøvde produksjonsmetodar, og gjerne kombinere fleire av dei. Vi kan sjå på nokre døme: Frå 1970 til i dag er mjølkeproduksjonen i India meir enn firedobla, han har auka frå 21 til 96 millionar tonn, og India er no verdas leiande mjølkeprodusent. Mjølka utgjer ein større verdi enn ris i landet. Gjennomsnittsbuskapen er to kyr. I eit land der proteinmangel har hemma veksten for millionar barn, er det eit veldig framsteg at mjølketilgangen har auka frå under eit halvt glas om dagen i 1970 og til meir enn eitt glas i dag. Det aller meste av denne mjølkeproduksjonen er basert på planteavfall, halm av kveite og ris, stenglar av mais og gras frå vegkantar. Difor har veksten i mjølkeproduksjon i svært liten grad gått ut over annan matproduksjon. Ein stor del av mjølkeprodusentane er ikkje jordeigarar, men samlar føde til dyra i allmenningane og kjøper avfall.58 Fiskeoppdrett slik vi kjenner det, skjer med laks og annan rovfisk, som blir fôra med annan fisk og gir lite mat i høve til fôrmengdene. Ifølgje Norges Naturvernforbund får norsk oppdrettsfisk meir fiskemat til fôr enn vår samla produksjon av menneskemat i sjømatnæringa.61 Men på verdsbasis dominerer planteetande artar, særleg karpe. I Kina skjer karpeoppdrett i polykultur basert på kunnskapar om økosystema i vatn. Fire artar karpe kan finnast i ein dam, artar som lever av planteplankton, av dyreplankton, av gras og av organisk materiale på botnen. Til saman utgjer dei eit økosystem, der kvar art har sin plass, og dette økosystemet produserer store mengder mat med lite tilført fôr.62

31 Karpeoppdretten, ofte driven saman med landbruk, illustrerer den tenkinga som må leggjast til grunn, at vi ikkje har å gjere med ein og ein art, kveite eller mais eller mjølkekyr, som skal gi størst mogeleg avkasting, men i staden med økosystem som skal gi høgast mogeleg samla matproduksjon. Det er kombinasjonen av mange produkt og utnytting av alle naturens ressursar som vil sikre oss mat i framtida. Men ein slik matproduksjon krev langt større arbeidsinnsats enn den spesialiserte? Sant nok, men i ei verd der mellom 25 og 45 prosent av den arbeidsføre befolkninga ifølgje FN står utanfor arbeidslivet, er det ikkje tilgang på menneskes arbeidskraft som er flaskehalsen.64 Landbruk finn stad og må finne stad under svært ulike naturforhold. Mjølkeprodusenten på ein mellomeuropeisk storgard kan ha ein effektiv og stor produksjon med mange hundre kyr. Når temperaturen sjeldan kryp under 0 grader, treng ikkje fjøset vinterisolering. Når det ikkje er tele som driv opp meir stein frå jorda, er jorddyrkinga gjort ein gong for alle. Grovfôrmarka og beitemarka ligg rundt fjøs og gardstun, så avstandane blir små. Med stordrift kan han ta i bruk mjølkerobotar og redusere eige arbeid. Både meieri og forbrukarar finst i nærleiken, så avstandar og transportkostnader blir små. Ein norsk utkantbonde har andre driftsforhold. Dyra må stå inne halve året, og dei treng vinterisolert fjøs og store fôrmengder. Med frost og tele i jorda arbei- Potetene den skjulte skatten Poteten kan vekse nesten allstad der det bur folk, såleis opp til nesten 5000 meter over havet i sørlege Peru. Han kan dei fleste stader gi avling på 100 døgn og høver difor framifrå i vekstskifte til dømes med ris, med ei potetavling og ei risavling i året. Han veks ved 10 grader lufttemperatur og ved 30 grader. Opptil 85 % av planten blir mat, mot 50 % av dei mest effektive kornsortane. Poteten er næringsrik og lagringssterk. Potetdyrking er lite kapitalkrevjande, men svært arbeidskrevjande, og poteten høver difor godt i land med mangel på kapital og overskot på arbeidskraft. Fordi arealbehovet er så lite, høver han også i urban landbruksproduksjon. Og han kan dra nytte av husdyrgjødsel og menneskegjødsel. Potetdyrkinga aukar raskt i mange utviklingsland. Halvdelen av verdas potetproduksjon skjer no i den tredje verda, mot berre 20 prosent for 20 år sidan. Særleg stor er veksten i Kina og India. I begge landa planlegg styresmaktene meir potetdyrking. Kina har som mål at poteten skal bli ei av landets viktigaste matvarer. India vil doble produksjonen i løpet av dei neste fem til ti åra. Medan prisen på ulike sortar korn har stige mykje på verdsmarknaden i det siste, har potetprisen halde seg langt meir stabil. Forklaringa er at poteter er lokal vare som i liten grad blir frakta over landegrenser. Det gjer at prisen blir fastsett ut frå lokale produksjonskostnader meir enn ut frå svingingane i den internasjonale merknaden. 18. oktober 2007 vart Det internasjonale potetåret lansert i regi av FN. I 2008 har eit sterkt fokus vorte retta mot potetene og den rolla dei kan spele i verdas matforsyning. FAO kallar potetene den skjulte skatten. Men fattige land treng hjelp for å utvikle sin potetproduksjon, til forsking, utprøving av setjepoteter, metodar for å halde sjukdommar unna og for å lagre poteter. Og ikkje minst til å få større avlingar. Medan avlingane i vestlege land er på i gjennomsnitt meir enn 3 tonn per dekar, er dei i Asia, Afrika og Latin-Amerika berre på halvtanna tonn. Eitt av dei spørsmåla som uroar forfattarane av den store oppsummeringsrapporten for potetåret frå FAO, er i kor stor grad finanskrisa set ein stoppar for dette arbeidet I-land U-land Verda Tabell 8: Verdas potetproduksjon i millionar tonn

32 der grunnen, og bonden må rydde åker og eng for stein gong på gong. Fôr må sankast på tidkrevjande vis og frå store område. Bonden har rikelege utmarksareal, men beiting der krev mykje tilsyn og gjerdehald. Avstanden til meieri er stor, og avstanden til forbrukarar endå større. Men denne norske utkantbonden kan også produsere langt større mengder mat enn den peruanske potetbonden i Puno-provinsen meter over havet, der dei spar opp plattformer av jord til små åkrar, bind dei saman med å plante tre, og grev breie grøfter mellom for å samle og lagre vatnet som blir brukt i potetlendet i tørketida. Om vi tek utgangspunkt i at verda må auke matproduksjonen med 50 prosent, trengst ikkje berre den mellomeuropeiske storbonden, men også den norske utkantbonden og endåtil potetprodusentane oppunder himmelen i peruanske høgfjell. Difor trengst utjamning mellom dei tre, slik at bonden i tungdrive landbruk får om lag like god betaling for arbeidsinnsatsen sin som bonden i lettdrive landbruk. Viss ikkje, vil det tungdrivne landbruket bli nedlagt. Dette inneber at eit felles regelverk basert på at produksjonen skal flyte dit forholda ligg best til rette for produksjon, ikkje kan fungere for matproduksjon. I staden trengst eit regelverk der ein grunntanke er at enkeltland må ha høve til å støtte tungdrive landbruk innanfor sine grenser. Sjå drøftinga av matsuverenitet i neste del. Men stoppar vi der, blir resultatet at dei landa som har rikeleg med matproduksjon, lèt sine tungdrivne produksjonsressursar liggje. Berre med globale støtteog utjamningsordningar for marginal matproduksjon vil heile klodens potensial for matproduksjon bli teke i bruk. 32

33 Noter 1 United Nations: The Millennium Development Goals Report Røde Kors norske nettsider: Anne-Merethe Pedersen: Vil hjelpe irregulære migranter Ei klassisk undersøking er Satyanarayana, K. et al: Body size and work output. Amercan Journal of Clinical Nutrition Fleire referansar i The World Food Programme: World Hunger Series 2007: Hunger and health. 4 Kumar, S.K.: Consequences of deforestation for women s time allocation, agricultural production and nutrition in hill areas of Nepal. International Food Policy Research Institute, Washington D.C Munnleg opplysning frå FN-arbeidarar ved FNs befolkningsdivisjon i Etiopia. 6 The World Food Programme: World Hunger Series 2007: Hunger and Health. 7 FAO: The State of Food Insecurity in the World United Nations: The Millennium Development Goals Report The World Food Programme: World Hunger Series 2007: Hunger and Health 10 The World Food Programme: World Hunger Series 2007: Hunger and Health, basert på Bryce, J. og fleire, WHO Child Health Epidemiology Reference Group. 11 Sjå til dømes The Child Development Index: Save the Children UK FAO: The State of Food and Agriculture 1996; FAO: The State on Food Insecurity in the World 2006; FAO: The State of Food Insecurity in the World 2008; FAO: Hunger on the rise. Pressemelding ; World Population Prospects: Thje 2006 Revision, Population Database. 13 Mot sult kampanjen (NORAD). Norsk ernæring og matforsyning i globalt perspektiv. Udatert, truleg FN-sambandets nettsider: Tusenårsmålene. Norsk omsetjing, besøkt november Metoden er skildra i detalj i The Sixth World Food Survey, FAO Ei god fagleg vurdering av metodar for måling av svolt og feilernæring finst i John B. Mason: Measuring hunger and malnutrition, 16 Rosen, S., S. Shapouri, K. Quanbeck og B. Meade: 2008 Food Security Assessment. United States Department of Agriculture. 17 Chen, Chaohua og Martin Ravallion. Policy Research Working Paper The World Bank, Development Research Group, august UNICEFs heimesider: Micronutrients Iodine, Iron and Vitamin A; The World Food Programme: World Hunger Series 2007: Hunger and Health. 19 The World Food Programme: World Hunger Series 2007: Hunger and Health. 20 Paul Smyth: Afghanistan Preventing an Approaching Crisis. Royal United Services Institute briefing note Dyrvik, Ståle og Ole Feldbæk: Mellom brødre Aschehougs Norgeshistorie, bind , side , Dyrvik, Ståle: Norsk historie , Samlaget, Oslo 1999, side Worldwatch: Vital Signs Mot sult kampanjen (NORAD). Norsk ernæring og matforsyning i globalt perspektiv. Udatert, truleg FAO: The State of Food and Agriculture Tal frå FAO: The State of Food Insecurity FAO Food Outlook, juni FAO: Food Outlook, juni FAO: Food Outlook, november FAO: Food Emergencies Update, oktober Worldwatch: Vital Signs FAO: The State of Food Insecurity Goodland, Robert, Herman E. Daly og Salah El Serafy: Environmentally sustainable economic development building on Brundtland, The World Bank Brown; Lester R.: Plan B 3.0. Hvordan redde vår jord. Boksmia Aftenposten Sitert frå Brown, Lester R.: Plan B. 3.0, sjå merknad 33. Kjelde McGranahan, Gordon et al.: The Rising Tide: Assessing the Risks of Climate Change and Human Settlements in Low Elevation Coastal Zones. Environment and Urbanization, vol. 17, april

34 36 Til dømes Shalizi, Smarak: Adressing China s Growing Water Shortages and Associated Social and Environmental Consequences. Development Research Group, World Bank FAO: Climate Change and Food Security. A framework dokument. Roma Worldwatch: Vital Signs Frå Mathismoen, Arne: Klima. Hva skjer? Font forlag Andersen, Steinar Q: Blåtunge. Veterinærinstituttet ; Mattilsynet: Norsk dyrehelse trues av dyresjukdommen blåtunge NOU 2006: 18 (Lavutslippsutvalget); Statens forurensingstilsyn: Reduksjon av klimagasser i Norge. En tiltaksanalyse for 2020, juni IPCC: Climate Change 2007 mitigation of climate change. Contribution of Working Group III to the Fourth Assessment Report of IPCC. 43 NOU 2006: 18 (Lavutslippsutvalget); Statens forurensingstilsyn: Reduksjon av klimagasser i Norge. En tiltaksanalyse for 2020, juni Intergovernmental Panel on Climate Change: Climate Change 2007: The Physical Science Basis. 45 Grønlund, Arne: Har vi råvarer til å dekke framtidas gjødselbehov? Bondebladet Brown, Lester R, Janet Larsen, Jonathan G. Dorn og Frances C. Moore, Earth Policy Institute: Time for Plan B, Enkelte resultat frå det EU-grunnlagde forskingsprosjektet Greengrass er å finne på Sjå også artiklar av Henning Steinfeld med fleire på FAOs heimesider, til dømes Livestock and the Environment. 48 Bright, Chris: Liv på vidvanke, Boksmia Sitert frå bladet Samvirke nr. 11. november World Population Prospects: The 2006 Revision, Population Database. 51 Laetitia Clavreul: Den agrare nykolonialismen. Le Monde/Dag og Tid ; Julian Borger: Rich countries launch great land grab to safeguard food supply. The Guardian FAOSTAT, november FAOSTAT, november FAOSTAT, november 2008; Worldwatch: Vital Signs FAOSTAT, november 2008; Worldwatch: Vital Signs ; FN: World Population Prospects: The 2006 Revision. Population Database. 56 Smedshaug, Christian Anton: Kan jordbruket fø verden? Oslo 2008, side Brown, Lester R.: Plan B 3.0, sjå merknad Hemme, Torsten, Otto Garcia og Amit Saha: A Review of Milk Production in India with Particular Emphasis on Small-Scale Producers. International Farm Comparison Network 2003; Brown, Lester R.: Plan B 3.0. Hvordan redde vår jord; India growth statistics, Milk and Dairy Products, besøkt desember FAOSTAT, desember FAO: Food Outlook, november 2008; FAO: New light on a hidden treasure. An end-ofyear review, desember Gunnar Album, Norges Natuvernforbund, pressemelding 7.november Brown, Lester R.: Plan B 3.0. Sjå merknad Brown, Lester R.: Plan B 3.0. Sjå merknad United Nations: The Millennium Development Goals Report

35 Deltakende planteforedling: I århundrer har bønder forbedret variasjoner av frø og skapt biologisk mangfold. Mangfoldet har vært deres hovedverktøy for å takle endring i klima eller nye dyrkningsforhold. Deltakende planteforedling utvikler disse praksisene ved å kombinere tradisjonell kunnskap med vitenskapelig utvikling. Bonden er en nøkkelaktør i hele beslutningsprosessen. Målet med deltakende planteforedling er å bevare det livsviktige genetiske mangfoldet gjennom kontinuerlig bruk («in situ-bevaring») i bondens åker og å sikre såvare som er tilpasset lokale dyrkingsforhold ved at plantesorter krysses og velges ut for en kombinasjon av ønskelige egenskaper. Planteforedling i Vietnam. Foto: Arvid Solheim, Vietnam 35

36 Hva må til for å utrydde sulten? Av Aksel Nærstad Utviklingspolitisk seniorrådgiver i Utviklingsfondet og koordinator av den internasjonale kampanjen More and Better. 36 Sammendrag Til tross for at retten til mat er en grunnleggende menneskerett, og til tross for vedtatte målsettinger og erklæringer om å bekjempe sulten, så har antallet mennesker som sulter økt siden midt på 1990-tallet. Økningen var voldsom i Da økte antallet som sulter med mer enn 100 millioner mennesker. Det er mange årsaker til sult, men det er først og fremst politiske årsaker, og det er nødvendig med politiske endringer for å utrydde sulten. Mye av matproduksjonen er ikke bærekraftig. Klimaendringene øker sårbarheten for matproduksjonen ytterligere. Det er derfor nødvendig å sette inn tiltak for å stoppe klimaendringene og ta vare på naturressursene for å sikre matproduksjonen på lang sikt. Selv om utviklingen av sulten gir et dystert bilde, er det mye positivt å bygge på både når det gjelder bærekraftig matproduksjon og politikk. Ikke minst gir utviklingen av og støtte til matsuverenitet håp om en annen utvikling enn den som har dominert mat- og landbrukspolitikken internasjonalt og i de fleste land de siste tiårene. 1 For å gjennomføre de politiske endringene og tiltakene som er nødvendig for å bekjempe sult, er det nødvendig å styrke det folkelige presset på myndighetene både nasjonalt og internasjonalt. Det er spesielt viktig å styrke bondeorganisasjonene og andre organisasjoner for matprodusentene i utviklingsland. Det er nødvendig med både umiddelbare, kortsiktige tiltak og langsiktige tiltak for å bekjempe sult. Her er noen av tiltakene det tas til orde for i denne artikkelen: Landbruk og landsbygdutvikling må bli gitt høy prioritet i utviklingsland og i utviklingshjelp. Det må brukes mer penger på å støtte landbruket i utviklingsland. Statlige støtteordninger og veiledningstjenester for småbønder i utviklingsland må gjeninnføres eller styrkes, og støttes gjennom internasjonal bistand. Nasjonale og internasjonale reguleringer av produksjon og priser på landbruksvarer må gjennomføres. Det må satses på agro-økologisk og andre former for bærekraftig småskala landbruk, ikke et industrielt storskalalandbruk. Statlige matlagre må bygges opp igjen. Slike lagre er viktige både for å sikre befolkningen i utviklingsland mat i krisesituasjoner, og for å stabilisere prisene på verdensmarkedet. Det bør innføres gratis skolemåltider basert på lokalprodusert mat i utviklingsland.

37 Sosiale sikkerhetsnett og program som kan sikre mat til dem som ikke har inntekt eller produserer nok mat til eget behov, må utbygges. Rike land må foreta gjeldsslette og tilbakebetaling av økologisk gjeld og skadeerstatning. Landbruksreformer må gjennomføres og såkalt landgrabbing og utvidelse av industriell produksjon av agrodrivstoff (biodrivstoff fra jordbruksprodukter) må stoppes. De multinasjonale selskapene innen mat og landbruk må fratas makt. Det er nødvendig med nye regler for internasjonal handel med mat, og mat og landbruk må tas ut av Verdens handelsorganisasjon (WTO) FN-institusjonene for mat og landbruk må reformeres FAO, IFAD, WFP og CGIAR bør slås sammen. Regjeringene både i rike og fattige land må stilles til ansvar for brudd på retten til mat. Matsuverenitet må bli anerkjent og implementert En helhetlig utvikling av samfunnet i utviklingsland er nødvendig for å utrydde sult og fattigdom og for å sikre miljøet på lang sikt. Innledning Retten til nok og sunn mat er en grunnleggende menneskerett. Men en milliard mennesker sulter, og hver dag dør til mennesker av sult og sultrelaterte årsaker. Det er uutholdelig og fullstendig uakseptabelt. Verdens regjeringer, både i fattige og rike land, og internasjonale institusjoner og organisasjoner har sviktet sine forpliktelser. I 1974 vedtok FNs mattoppmøte å utrydde sulten på ti år, men i 1984 var det mer enn 800 millioner mennesker som sultet. FNs mattoppmøte i 1996 vedtok å halvere antallet mennesker som sulter, fram til Men i stedet for at tallet reduseres til 400 millioner som sulter i 2015, vil det sannsynligvis øke til 1,2 milliarder. I økte antallet som sulter med mer enn 100 millioner mennesker, i hovedsak på grunn av høye matpriser. 2 Det er flere årsaker til at folk sulter, og vi skal være forsiktige med å forenkle problemene med å utrydde sulten. Til sjuende og sist er det likevel et spørsmål om politikk og maktforhold. Internasjonale institusjoner og de fleste regjeringer har ikke bare sviktet kampen mot sult, de har ført en politikk som har skapt og opprettholdt sulten. Det er behov for grunnleggende endringer i den rådende politikken for mat, landbruk og sosiale sikkerhetsnett, men også på enda breiere basis politikken for hele samfunnsutviklingen og for forholdet mellom rike og fattige land, mellom ulike klasser og grupper, og mellom folk og selskaper. Det er nødvendig å se på hva som må gjøres for å utrydde sulten så raskt som mulig. Samtidig må vi se på matproduksjonen i et langsiktig perspektiv, i evighetens perspektiv. Mye av matproduksjonen foregår i dag på en måte som ikke er bærekraftig. Grunnlaget for framtidig matproduksjon ødelegges blant annet ved reduksjon av det biologiske mangfoldet og utpining av jord ved overforbruk av kunstgjødsel, kjemiske sprøytemidler og vann. Klimaendringene utgjør likevel den største trusselen for framtidig matproduksjon, og det er nødvendig både å stoppe klimaendringene og å sette inn tiltak for at småbønder over hele verden kan tilpasse seg de klimaendringene som nå skjer. Det er nødvendig å gå inn på følgende fem forhold når det legges opp politikk mot sult: 37

38 Det er nok mat i verden til at den grunnleggende menneskeretten til nok, sunn og kulturelt akseptabel mat kan oppfylles for alle, til å få slutt på sulten. Sett i global målestokk er det ikke nødvendig å øke matproduksjonen for å få slutt på sulten som finnes nå. Hva er det da som må til? Ca 60 prosent av dem som sulter, er matprodusenter og deres familier. Om de hadde produsert nok mat til å fø seg selv, hadde mesteparten av sulten blitt utryddet. Hvordan skal deres matproduksjon raskt kunne økes på en bærekraftig måte? Det er behov for å øke matproduksjonen i årene framover for å fø en voksende befolkning, og på grunn av endret matforbruk som velstandsøkning i en del fattige land fører til, med prosent mellom år 2000 og Hvilke tiltak trengs for å sikre en slik økning uten at det undergraver mulighetene for framtidig bærekraftig matproduksjon? Bønder har de siste år dyrket fram et utrolig antall matplanter, her er ulike krydder fra et marked. Biologisk mangfold: Fordi de fleste fattige bor i rurale områder og er avhengig av jordbruk og skoger, er mangfoldet der en nøkkelfaktor for dem. Mangfold i jordbruket er en av de mest verdifulle ressursene bønder forvalter, spesielt i utviklingsland. Matplanter finnes i spesielle variasjoner som sikrer tilpasning til forskjellig klima og jordbrukssystemer, gir oss et mangfold av smaker og hjelper oss å møte etterspørsel i markedet. Sikring av det biologiske mangfoldet i jordbruket er en god strategi for å gjøre bønder mer tilpasningsdyktige for klimaendringer. Småbønder som kun dyrker en eller to planter blir svært sårbare for ustabilt vær, som tørke og forsinket regntid. Hvis man derimot tar vare på og dyrker et mangfold av lokale sorter og vekster er man tryggere overfor eventuelle endringer i klima. 38

39 Det er behov for å legge om store deler av matproduksjonen, fordi den foregår på en måte som ikke er bærekraftig. Grunnlaget for mye av den framtidige matproduksjonen ødelegges. Hvordan kan og bør en bærekraftig matproduksjon skje? Det er nødvendig å stoppe klimaendringene og sette i verk omfattende tiltak for at bønder og andre matprodusenter skal kunne tilpasse seg de klimaendringene som skjer. Hva må gjøres for å stoppe klimaendringene og hvilke tilpasningstiltak trengs? Mye positivt å bygge på Sulten og matproduksjon som ødelegger naturressursgrunnlaget for framtidig matproduksjon, danner et dystert og skremmende bilde. Det er likevel mye positivt å bygge på. Hundrevis av millioner småbønder over hele verden dyrker mat på miljømessig bærekraftige måter. Pastoralister (beitebrukere) utnytter og tar vare på marginale naturressurser og bidrar vesentlig til matforsyningen i store deler av verden. Kystfiskere over hele verden høster av havets ressurser uten å svekke havets produksjonsevne eller fiske ned fiskeslag. Det er mulig å doble matproduksjonen i Afrika og for svært mange småbrukere i andre deler av verden gjennom enkle og billige økologiske metoder. Og det er mulig å legge om det miljøskadelige, høyinnsatsbaserte industrilandbruket til et bærekraftig, mer mangsidig og produktivt landbruk som løser problemene vi har skissert tidligere i denne artikkelen. Det er mange gode eksempler på hvordan lokal, nasjonal og regional handel kan bidra til å styrke matproduksjon og småbøndenes levekår. Program for å bekjempe sulten i Brasil gjennom sosiale sikkerhetssystemer og i deler av India gjennom garantert arbeidsinntekt har vært meget vellykket. Småbønder har vist en stor evne til å tilpasse seg klimaendringer. Det er utviklet et politisk rammeverk for en alternativ og bærekraftig mat- og landbrukspolitikk basert på grunntanken om matsuverenitet. Og ikke minst: Det finnes store sosiale bevegelser, blant annet den globale bondebevegelsen la Via Campesina, som organiserer folk på grasrota og som slåss for en annen politikk enn den som dominerer dagens verden. Det er grunn til å være optimistisk! Planer og erklæringer fra regjeringer og internasjonale institusjoner, men sulten har økt Det mangler ikke planer og erklæringer fra internasjonale institusjoner og regjeringer for å bekjempe sult. I samband med energi- og matkrisa på begynnelsen av 1970-tallet vedtok FNs mattoppmøte i 1974 å utrydde sulten i løpet av 10 år, FNs arbeid med mat og landbruk ble splittet opp i flere nye institusjoner, og World Food Council ble opprettet for å styrke kampen mot sult. Men reduksjonen i antallet som sulter var lav gjennom og 80-tallet, og fra midt på 1990-tallet har antallet vokst. World Food Council ble stille gravlagt midt på 1990-tallet. FNs mattoppmøte i 1996 vedtok en 30 siders handlingsplan for matsikkerhet på individ-, husholdnings-, nasjonalt og globalt nivå. 4 Oppfølgingskonferansen i 2002, World Food Summit five years later, vedtok en egen erklæring 5, det ble i etterkant av konferansen utviklet et program for å bekjempe sult 6, og en internasjonal allianse mot sult ble opprettet. 7 Anti-sult programmet slo fast 39

40 at «Det mangler ikke kunnskap om hvordan sulten skal bekjempes.» 8 Sulten har imidlertid økt hvert år etter toppmøtet, anti-sult programmet ble ikke fulgt opp i praksis, og den internasjonale alliansen mot sult må vurderes som en total fiasko. På slutten av 2007 la Verdensbanken fram sin første omfattende rapport om landbruksutvikling på mer enn 20 år, World Development Report 2008; Agriculture for Development. 9 I rapporten kan alle finne noe de er enig i, for den har deler som er totalt motstridende. Hovedkonklusjonen er imidlertid at det trengs mer av den medisinen som er i ferd med å ta livet av pasienten, mer markedsliberalisme, mer satsing på internasjonale handel med mat, mer bruk av hybridfrø, kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler og mer makt til storselskapene. I forbindelse med matkrisa i satte FNs generalsekretær ned en høynivåkommisjonbestående av representanter for FN-organisasjoner, Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdens handelsorganisasjon (WTO), men uten representanter for bondeorganisasjoner, fiskerorganisasjoner eller andre sosiale bevegelser. 10 Denne høynivåkommisjonen utviklet et omfattende rammeverk for handling, som nå danner grunnlaget for politikken og tiltakene for de fleste internasjonale institusjoner og svært mange regjeringer. 11 Rammeverket er kontroversielt blant sosiale bevegelser og frivillige organisasjoner. De fleste er enige om at det inneholder mye bra, men samtidig tas det til orde for å forsterke politikk som har ført til mer sult og miljøproblemer. Planen er på mange måter en konkretisering av Verdensbankens rapport. Slutterklæringen fra FN-toppmøtet om matsikkerhet, biodrivstoff og klimaendringer som ble holdt i Roma i juni 2008, la mindre vekt på storindustri og industrielt landbruk enn mange fryktet. 12 Når det gjelder handel, ble den imidlertid betydelig verre enn det mange av oss var redde for på forhånd. Erklæringen tar til orde for mer frihandel, og går lenger enn det som står i erklæringer fra toppmøter i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Selv om erklæringen understreker behovet for bærekraftig utvikling, er det ingen konkrete tiltak for å snu utviklingen i en slik retning. Under FN-toppmøtet i juni 2008 tok Frankrikes president Nicolas Sarkozy til orde for et nytt initiativ,the Global Partnership for Agriculture and Food. Det ble kort tid etterpå støttet av G8-landene, og ble så fulgt videre opp av den spanske regjeringen med en meget dårlig forberedt høynivåkonferanse i Madrid januar 2009, der det ble foreslått å opprette An Inclusive Global Partnership on Agriculture and Food Security (GPAFS ) basert på rammeverket fra FNs høynivågruppe. 13 Nye initiativer i kampen mot sult er absolutt nødvendig, men initiativet fra Sarkozy, den spanske regjeringen og G8-landene vil gjøre vondt verre om de blir gjennomført. Det vil ta initiativ og ansvar for matkrisa vekk fra FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, som har arbeidet for matsikkerhet som sitt hovedmandat og som er styrt av medlemslandene. Makt vil bli flyttet over til et samarbeidsorgan av land, FN-institusjoner, storselskaper, private stiftelser og frivillige organisasjoner. Sosiale bevegelser som arbeider med mat og landbruk, har lenge arbeidet mot at ansvaret og makta over internasjonal mat- og landbrukspolitikk flyttes vekk fra FNs faginstitusjoner i Roma og over til slike løsrevne grupper, ofte med tilhold i New York. Det er nå behov for å styrke FNinstitusjonene for mat og landbruk, sette i gang en prosess for å slå dem sam- 40

41 men, og øke innflytelsen til bondeorganisasjoner og andre sosiale bevegelser. Selv om alle erklæringene og programmene som er vedtatt av ulike internasjonale institusjoner og toppmøter, inneholder viktige positive tiltak for å bekjempe sult, så har ingen av dem tatt et oppgjør med eller gått imot den politikken og de maktforholdene som har skapt og opprettholdt sult og fattigdom gjennom de siste tiårene. En markedsliberalistisk politikk med privatisering, mindre politisk styring og mer makt til storselskapene og markedskreftene har dominert internasjonal politikk for økonomi, landbruk og handel siden begynnelsen av 1980-tallet. Sosiale velferdsordninger og statlige ordninger for å støtte fattige matprodusenter ble fjernet, import av subsidierte varer fra rike land utkonkurrerte lokale matprodusenter, og privatiseringen økte utgiftene til de fattige for nødvendige tjenester. Denne politikken har økt forskjellene mellom rike og fattige og gjort det vanskeligere for de fattige å komme ut av fattigdommen. Det er hovedårsaken til at antallet som sulter, begynte å øke igjen midt på 1990-tallet etter å ha gått ned i et par tiår. Samtidig har både det store flertallet av de fattigste utviklingslandene og utviklingslandene samlet gått fra å være netto mateksportører til å bli netto matimportører. Alternativer finnes og fremmes Sosiale bevegelser over hele verden har slåss hardt for bedre liv, for å sikre miljøet og for å bekjempe sult og fattigdom, imot den markedsliberalistiske politikken, mot storselskaper, store jordeiere og regjeringer som bidrar til å øke sult, fattigdom og miljøproblemer. Disse bevegelsene har utviklet alternativ politikk og praksis som gir håp om at den langsiktige matkrisa kan unngås. Parallelt med FNs mattoppmøte i 1996 ble det avholdt en stor konferanse for sosiale bevegelser og frivillige organisasjoner. Det var første gangen matsuverenitet (se side 44 og side 55) ble lansert internasjonalt som et alternativt rammeverk til den rådende politikken. Det var den globale bondebevegelsen Via Campesina som fremmet matsuverenitet. I årene etter har stadig flere organisasjoner og folkelige bevegelser sluttet opp om og utviklet hva matsuverenitet skal innebære. Matsuverenitet er utviklet til et helhetlig, alternativt rammeverk som det store flertallet av organisasjoner og bevegelser som arbeider med mat, landbruk og sult slutter opp om og aktivt fremmer. I 2001 ble det avholdt en stor konferanse på Cuba under navnet World Forum on Food Sovereignty med deltakere fra store deler av verden. Slutterklæringen fra møtet streker opp grunntrekkene for en alternativ politikk for mat og landbruk. Parallelt med FN-toppmøtet i 2002 deltok ca 600 sosiale bevegelser og frivillige organisasjoner på Forum for Food Sovereignty. Der det ble vedtatt en skarp uttalelse mot den dominerende politikken og et omfattende program for å fremme matsuverenitet for å få slutt på sult og fattigdom. 14 En sterkere allianse og politisk plattform for matsuverenitet kom ut av konferansen Nyéléni 2007 Forum for Food Sovereignty i Mali i Mer enn 500 delegater fra 98 land deltok. Det var representanter for bønder, fiskere, pastoralister, urfolk, forbrukere, arbeider, immigrantarbeidere, miljøorganisasjoner, kvinneorganisasjoner, ungdom og utviklingsorganisasjoner. Dette forumet videreutviklet politikken for matsuverenitet, bygde allianser mellom ulike grupper og la planer for kampen for matsuverenitet. Samtidig med FN-toppmøtet i Roma i juni 2008 om matsikkerhet, biodrivstoff 41

42 og klimaendringer ble det nok en gang gjennomført en parallell konferanse for sosiale bevegelser og frivillige organisasjoner, arrangert av International Planning Committee for Food Sovereignty (IPC) under navnet Terra Preta. 16 Oppropet fra mer enn 600 organisasjoner i forkant av konferansen 17 og dokumentene fra konferansen 18 staker opp en helt annen kurs enn den som regjeringene samlet seg om under FN-toppmøtet. Et dokument til er verdt å nevne i denne summariske gjennomgangen. More and Better er en internasjonal kampanje og nettverk for støtte til landbruket og landsbygdutvikling for å bekjempe sult og fattigdom. 19 Dette globale nettverket omfatter begge de to globale bondeorganisasjonene og de to globale fiskerorganisasjonene, regionale bondeorganisasjoner, internasjonale utviklingsorganisasjoners og lokale og nasjonale organisasjoner i ca 50 land. More and Betterkampanjen har utviklet noen felles prinsipper for hva som er god støtte til landbruket. 20 Disse relativt generelle prinsippene har vært nyttige i arbeidet for å fremme at bøndene og lokalbefolkningen må styre hva slags støtte som skal gis, og for å redusere program og prosjekter som presses på ovenfra og utenfra. International Planning Committee for Food Sovereignty (IPC) og More and Better-kampanjen har satt seg som mål å utvikle de sosiale bevegelsenes alternativ til handlingsplanen som er utarbeidet av FNs høynivågruppe. Planen skal utvikles gjennom en brei og deltakende prosess blant sosiale bevegelser og frivillige organisasjoner over hele verden i løpet av de kommende månedene. Punktene nedenfor vil være innspill i prosessen for å utvikle en slik alternativ plan. 42 Det er penger nok Finanskrisa viser med all mulig tydelighet at det er penger nok til de tiltakene som regjeringene i de rike landene finner nødvendig å sette i verk. Til nå har regjeringene i de rikeste landene brukt eller stilt til rådighet rundt milliarder kroner for å forhindre sammenbrudd i finansnæringene og for å begrense arbeidsløsheten som følge av finanskrisa. I programmet mot sult som FAO har utarbeidet, er det beregnet at det ville koste ca 170 milliarder kroner (24 milliarder US$) i ekstra støtte per år for å halvere sulten fra 1996 til En slik «investering» ville ifølge FAO gitt samfunnsmessige inntekter og besparelser på fem ganger så stort beløp. Pengene er ikke bevilget av de rike landene. Det er tydeligvis viktigere å redde banker og finansinstitusjoner enn å avskaffe sulten. Hva må til for å utrydde sult og sikre bærekraftig matprduksjon Med bakgrunn i denne raske gjennomgangen vil vi trekke ut tre viktige lærdommer og formulere noen hovedpunkter for å løse både den akutte og langsiktige matkrisa. a) For å utrydde sulten og sikre en bærekraftig matproduksjon er det er nød- vendig med store politiske og samfunnsmessige endringer. Behovene til folk b) Det er mulig å sette i verk umiddelbare tiltak som kan redusere sulten betydelig og som kan redde millioner av mennesker fra å dø av sult eller sultrelaterte årsaker. Manglende politiske prioriteringer av kampen mot sult fra regjeringene både i utviklingsland og i rike land fører til at millioner av mennesker lider og dør.

43 c) og samfunn innenfor en bærekraftig utvikling må danne grunnlaget for politikken. Sosiale bevegelser og allianser må styrkes for å skape det politiske presset som trengs for å få gjennomført de nødvendige endringene av samfunn og politikk. 1. En global mobilisering for mat til alle For å utrydde sulten er det nødvendig med en mobilisering kloden over for å presse fram politiske endringer. Uten et omfattende politisk press vil verken de nødvendige kortsiktige tiltakene for å bekjempe akutte sultkatastrofer eller de langsiktige tiltakene for å sikre en bærekraftig matproduksjon og utryddelse av sult, bli satt i verk. 2. Retten til mat må ligge til grunn for all politikk, og regjeringene må stilles til ansvar for brudd på menneskerettighetene Retten til mat er en grunnleggende menneskerett, og må danne grunnlaget for all politikk som har betydning for at denne retten skal oppfylles eller ikke. Regjeringer som ikke oppfyller sine forpliktelser om mat for sine innbyggere, må bli stilt ansvarlig for sine forbrytelser mot menneskeheten. Det gjelder også myndighetene i rike land der det ikke finnes sult, for land er også forpliktet til at deres handlinger utenfor egne territorier ikke bidrar til å forhindre at retten til mat blir oppfylt. 1. Nyliberal politikk og ideologi må bli erstattet med politikk som tjener interessene til folk og natur Sult er et politisk problem, ikke et teknisk eller et ressursproblem. Det er et akutt behov for å erstatte den dominerende nyliberale politikken og økonomien med politikk som tjener folk og miljøet. Den nyliberale politikken har begrenset mulighetene for land og samfunn til å utvikles på en bærekraftig måte og ivareta folks behov. Det største problemet i kampen mot sult er politikken til de internasjonale organisasjonene og institusjonene som Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet, Verdens handelsorganisasjon (WTO) og regjeringer som tjener interessene til multinasjonale selskaper og elitene i stedet for flertallet av folket og dem som sulter. Alle land og samfunn, spesielt utviklingslandene, trenger politisk handlingsrom for å bestemme politikken som passer til deres spesielle situasjon. Hensynet til mennesker og miljø må være styrende for samfunnsutviklingen, og folkevalgte institusjoner må lage det politiske, økonomiske og juridiske rammeverket som sikrer en samfunnsutvikling der menneskerettighetene, derunder retten til mat, oppfylles, og der naturressursene tas vare på slik at livsgrunnlaget ikke ødelegges. Det er behov for mer nasjonal støtte og regulering av matproduksjonen for å sikre levekårene til småbønder og småskala-fiskere, og for å sikre bærekraftig produksjon. Politikken som internasjonale institusjoner og regjeringer i rike land påtvang utviklingsland på og 90-tallet med fjerning av garanterte minstepriser til bøndene, statlige oppkjøpsordninger og matlagre, må endres. Slike tiltak må gjeninnføres raskt. Nasjonale og internasjonale reguleringer av produksjon og priser på landbruksvarer må gjennomføres. Overproduksjon av enkelte produkter 43

44 og lave priser til produsentene forårsaker store problemer i forhold til å bekjempe sult. Avtaler om og regulering av produksjonsomfanget, og priser som garanterer bøndene i utviklingsland anstendige inntekter er viktige verktøy i kampen mot sult. Det er nødvendig med statlig overordnet styring av produksjon og prisutvikling. Norge har et velutviklet system for dette som mange andre land har mye å lære av. Internasjonalt er det nødvendig med avtaler for råvarer som regulerer produksjon og pris. En rekke slike avtaler ble fjernet i markedsliberalismens ånd på 1980-tallet. Det er på tide å utarbeide nye og bedre reguleringer for produksjon og handel av varer på det internasjonale markedet. Statlige matlagre må bygges opp igjen. Slike lagre er viktige både for å sikre befolkningen i utviklingsland mat i krisesituasjoner og for å stabilisere prisene på verdensmarkedet. Statlige støtteordninger og veiledningstjenester for småbønder i utviklingsland må gjeninnføres eller styrkes, og støttes gjennom internasjonal bistand. Nedleggelse og nedtrapping av slike ordninger på og -90-tallet, etter press fra internasjonale finansinstitusjoner og giverland, har svekket matproduksjonen og småbøndenes stilling i mange utviklingsland. Nødvendigheten for bønder til å tilpasse seg klimaendringene gjør det enda viktigere enn tidligere å ha statlige støtteordninger og veiledningstjenester. De multinasjonale selskapene innen mat og landbruk må fratas makt. Disse selskapene har en enorm makt. De øker kontrollen over hele produksjonskjeden fra jord til bord. Prisene til produsentene, bønder og fiskere blir presset ned mens prisene for forbrukere øker. Storselskapene fremmer et landbruk som ikke er bærekraftig verken miljømessig eller sosialt. De ødelegger leveforholdene og miljøet i stor skala og utøver en enorm og udemokratisk makt. Demokratisk, samfunnsmessig styring ut fra hensynet til mennesker og miljø forutsetter at makten over matproduksjonen tas fra de multinasjonale selskapene og gis tilbake til matprodusentene, forbrukerne og demokratiske folkevalgte organ Matsuverenitet må bli anerkjent og implementert Det er av avgjørende betydning at folk og land har rett til å avgjøre sin egen bærekraftige politikk for å fø sin egen befolkning, så lenge de ikke hindrer andre i å kunne gjøre det samme. Bønder må ha tilgang til og kontroll over jord, frø, vann, kreditt og andre viktige forhold for å kunne produsere og selge produktene. Å implementere matsuverenitet er avgjørende for å lykkes i kampen mot sult og fattigdom. Dette er spesielt viktig fordi verdens matproduksjon er så mangfoldig, ordninger som gjelder i ett land, vil ikke kunne fungere i et annet land. Nedenfor er beskrivelsen av kjernepunktene i matsuverenitet, og i vedlegg 1 er det et dokument som ble utviklet under Nyeleni 2007 Forum for Food Sovereignty med seks hovedpilarer for matsuverenitet: «Matsuverenitet er menneskenes rett til sunn og kulturelt akseptabel mat produsert ved økologisk riktige og bærekraftige metoder, og deres rett til å bestemme sine egne mat og landbrukssystemer. Matsuverenitet setter de som produserer, distribuerer og konsumerer maten i hjertet av det politiske systemet, i stedet for markedet eller selskapenes krav. Matsuverenitet forsvarer interessene til kommende generasjoner. Det tilbyr en strategi for å stanse og byggen ned dagens handels- og matproduksjonsregime, og for alternative systemer for mat, jordbruk, pastoralisme og fiske bestemt av lokale produsenter. Matsuverenitet

45 prioriterer lokal og nasjonal økonomi og markeder, og styrker bønder og familiedrevet landbruk, fiskeoppdrett og pastoralisme. Det fremmer matproduksjon, matdistribusjon og matforbruk på en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftighet. Matsuverenitet fremmer åpen handel som garanterer rettferdig betaling for alle og retten til forbrukeren til å kontrollere mat og ernæring. Det sikrer rettet til å bruke og å ta vare på land, territorier, vann, frø, husdyr og biologisk mangfold i hendene på de som produserer maten. Matsuverenitet innebærer nye sosiale relasjoner fritt for undertrykking og ulikhet mellom menn og kvinner, mellom folkegrupper, sosiale klasser og generasjoner.» Naturressursene må bli bevart og klimaendringene stoppes Naturressursene er grunnlaget for all matproduksjon og er eksistensgrunnlaget for alt liv. Verdens naturressurser må bevares slik at de varer evig og kan fø menneskene i nye tusener eller millioner av år. Tiltak som settes i verk for å bekjempe sult og fattigdom, må ikke undergrave mulighetene for matproduksjon og velferd i framtida. Tapet av biologisk mangfold og overforbruket og forurens- Matsuverenitet: Innebærer retten for folk, lokalsamfunn og stater til å bestemme sin egen politikk og strategier for matsikkerhet, bærekraftig matproduksjon og konsum av mat. Matsuverenitet er et alternativ til dagens rådende matproduksjon og handelssystem, og er etter Utviklingsfondets mening en viktig strategi for å bekjempe sult. 45

46 ningen av vann må stoppes. Hensynet til miljøet må være et overordnet prinsipp i hele utviklingen av samfunnet, også når det gjelder matproduksjon.klimaendringene kan komme til å forårsake mer sult enn verden noen gang har hatt. Klimaendringene må stoppes, og drastiske tiltak må settes inn nå for å unngå enorme katastrofer. Det holder ikke å skyve tiltakene foran oss med målsettinger om store kutt i klimagassutslippene innen De rike landene må redusere sine utslipp av klimagasser med prosent innen og hjelpe utviklingsland til å skape en fossilfri framtid. Slike utslippsreduksjoner er nødvendig for å få de totale klimagassutslippene ned på et nivå som ikke fører til videre klimaendringer. Klimaendringene rammer fattige og matproduksjonen hardt allerede i dag. Det er derfor nødvendig å bevilge penger og sette i verk tiltak for at fattige land og folk, spesielt fattige småbønder, skal kunne tilpasse seg de klimaendringene som nå skjer Det må satses på bærekraftig småskala landbruk Landbruk foregår og må foregå på svært ulike måter avhengig av natur og lands kultur. Men et hovedtrekk er at småskala, familiebasert landbruk er det mest produktive og bærekraftige. Det industrielle landbruket med monokulturer, bruk av store mengder sprøytemidler og kunstgjødsel, overforbruk av vann og bruk av tunge maskiner ødelegger miljøet, er sårbart og arealkrevende. Satsingen på en såkalt ny grønn revolusjon er å gå i helt gal retning. Livsgrunnlaget for framtidige generasjoner er i ferd med å ødelegges gjennom satsingen på denne typen landbruk. Derfor er det småskalalandbruket med bruk av agroøkologiske eller andre bærekraftige produksjonsmetoder som må være den dominerende landbruksmodellen i framtida, både i fattige og rike land. 24 Det må legges spesiell vekt på kvinnenes rolle i landbruksutviklingen. Kvinnene står for hoveddelen av matproduksjonen i store deler av verden, men politikk og tiltak er som regel utformet ut i fra mennenes situasjon og interesser. Utgangspunktet for modernisering og utvikling av landbruket må være småbøndenes nåværende drift. De må gis muligheter til å få del i og få hjelp fra forskning innenfor agronomi og andre naturvitenskaper, og forskningen må omformes dit at basisen blir å hjelpe verdens småbønder til bærekraftig og mer produksjon. FAO mener det er behov for å øke matproduksjonen med prosent i perioden Alle land bør utnytte sine naturgitte betingelser til bærekraftig matproduksjon for å fø sin egen befolkning. Det er nødvendig å satse på landbruket, og det er nødvendig å legge om mye av den industrielle matproduksjonen i verden fordi den ikke er bærekraftig. Satsingen på monokulturer, overforbruket av vann, kunstgjødsel og sprøytemidler kan ikke fortsette. Det må spesielt satses på bruk av miljømessige bærekraftige produksjonsmetoder. I april 2008 ble den omfattende rapporten The International Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development (IAASTD) godkjent av de nærmere 60 landene som har deltatt i gjennomgangen av materialet som ca 400 forskere har utarbeidet. Rapporten tar til orde for at det er nødvendig med fundamentale endringer i verdens matproduksjon. 25 Den slår fast at småskala agro-økologisk landbruk og andre former for bærekraftig landbruk vil

47 være mer effektivt for å møte dagens utfordringer enn den gamle modellen med satsing på et landbruk som er avhengig av store mengder kunstgjødsel, kjemiske sprøytemidler og stort energiforbruk. For å øke produktiviteten hos fattige småbønder i utviklingsland, og for å legge om fra et ikke bærekraftig landbruk der dyrkingen er basert på store eksterne innsatsfaktorer som kunstgjødsel, kjemiske sprøytemidler og genmodifiserte frø, er det nødvendig at bøndene lærer agroøkologiske og andre bærekraftige dyrkingsformer. Det finnes gode eksempler på programmer der bønder lærer opp bønder, og samarbeid mellom bønder og vitenskapelig personell i slike opplæringsprogram. Storstilt produksjonsøkning og bærekraftig drift er resultatet for det store flertallet av fattige småbønder som går over til slike metoder. Det må spesielt legges vekt på kvinnenes erfaringer i jordbruket, og på at veiledning i stor grad gis av kvinner og til kvinner. 7. Landbruksreformer må gjennomføres og landgrabbing og utvidelse av industriell produksjon av agrodrivstoff stoppes Tilgang til ressurser land, vann, frø, utdanning og kreditt, er avgjørende for matprodusenter, men blir nektet millioner av mennesker i dag. Millioner av bønder i utviklingsland er jordløse eller har veldig lite jord og konkurrerer om ressurser med noen få store jordeiere. Landbruksreformer med fordeling av jord til jordløse bønder og småbønder, kombinert med tilgang til vann, frø, kreditt og utdanning er av de viktigste tiltakene for å utrydde sult i mange deler av verden. Landbruksreformer må ta spesielt hensyn til kvinnenes situasjon og interesser. Det foregår nå en storstilt omfordeling av jord i Afrika og Asia, på mange måter kan det betegnes som en nykolonisering, ofte med nye koloniherrer. 26 Storselskaper og land som Sør Korea, Japan, Kina og Saudi Arabia kjøper og leier store jordbruksarealer i Afrika og Asia for matproduksjon beregnet for eksport til deres egne land. Kontraktsproduksjon øker også i stor skala med samme formål å gjøre matimporterende land uavhengige av det internasjonale matmarkedet, og å øke storselskapenes kontroll over matproduksjonen for å sikre sin profitt. Regjeringer i utviklingsland må avvise denne overtakelsen av jord og beholde kontrollen med landbruksproduksjonen uavhengig av utenlandske interesser. Multinasjonale selskaper står nå for en storstilt satsing i utviklingsland på produksjon av agrodrivstoff. Denne satsingen må stoppes. Produksjon av agrodrivstoff (biodrivstoff) kan under bestemte forutsetninger bidra både til reduserte klimagassutslipp og til forbedring av levekårene for bønder, men den store satsingen på industriell produksjon av agrodrivstoff på matjord truer nå både matsikkerhet og det biologiske mangfoldet. Det er ikke mulig å løse klimaproblemene gjennom satsing på agrodrivstoff, slik en del regjeringer i rike land gir inntrykk av. Produksjonen medfører også store negative sosiale konsekvenser flere steder. Klimagevinsten er svært liten i mange av prosjektene, og i en del tilfeller øker klimagassutslippene, som for eksempel ved etablering av plantasjer for palmeolje i regnskogsområder i Asia. FNs spesialrapportør for retten til mat har tatt til orde for et midlertidig forbud mot ny industriell produksjon av agrodrivstoff for å gi tid til utvikling av ny teknologi og regelverk for produksjon, for å forhindre at satsing nå skal føre til svekket matsikkerhet og sultkatastrofer. Et slikt forbud må innføres umiddelbart. 47

48 8. Nye internasjonale regler for landbruk og handel WTO ut av landbruket Landbruksavtalen i Verdens handelsorganisasjon (WTO) er ikke i tråd med det som trengs for å oppfylle retten til mat for alle. Tvert imot forårsaker reglene mer sult ved at de svekker mulighetene for å beskytte og støtte lokal matproduksjon og øker storselskapenes makt gjennom patentbeskyttelser og fremming av eksport. Selv om 90 prosent av verdens matproduksjon aldri krysser landegrensene, så omfatter WTO-reglene all mat- og annen landbruksproduksjon. Internasjonale handelsregler bør bare gjelde for den lille delen av landbruksproduksjonen som blir eksportert, og ikke betingelsene for produksjon for nasjonalt forbruk eller tollbarrierer for å beskytte produksjon for nasjonalt forbruk. Internasjonale handelsregler bør være basert på prinsippene for matsuverenitet. Hvert land må ha rett til å produsere mat til sin egen befolkning på en bærekraftig måte, og til å sette i verk de støtte- og beskyttelsestiltak som de finner nødvendige for å sikre det. Slike tiltak må ikke begrense andre lands rett eller Fisk er en viktig kilde til protein, her fra et lokalt marked i Malawi. Foto: Sigurd Jorde, Malawi. 48 Lokale markeder: De fleste småbønder kan ikke leve av det de dyrker alene. For å få penger må noe av avlingen selges. Verdiskapningen som småbøndene gjør gjennom sin egen produksjon og salg, er svært viktig for utviklingen i fattige land. Dumping av mat eller frø er et eksempel på at distribusjon av varer, gratis eller til subsidiert pris, kan svekke lokale markeder, ramme lokale produsenter og redusere matsikkerhet. Enklere adgang til lokale markeder er en måte å forbedre bønders levekår og inntektsmuligheter på gjennom å sørge for at de får solgt sine varer til en god pris.

49 muligheter til å gjøre det samme. Derfor må alle former for direkte og indirekte subsidier til eksport fra rike land opphøre og bli forbudt. WTO må ut av landbruket, og internasjonale handelsavtaler legges inn under FN. Det er behov for et fleksibelt system av handelsavtaler for mat og landbruk basert på prinsippene for matsuverenitet. 9. Bondeorganisasjonene må styrkes Bare ved at bønder, småskala fiskere, pastoralister og andre matprodusenter er organisert i sine egne, demokratiske organisasjoner vil det være mulig å sikre en tilstrekkelig og bærekraftig matproduksjon på lang sikt. Det er derfor av avgjørende betydning at disse organisasjonene får muligheter til å utvikle seg. Det er helt avgjørende at organisasjonene til bønder, pastoralister, fiskere og urfolk blir tatt med i alle prosesser og beslutninger som har med deres levekår å gjøre. Det må spesielt legges vekt på å få fram kvinnenes erfaringer, meninger og direkte deltakelse. Bare ved at de fattige og matprodusentene sjøl får innflytelse over utviklingen av deres levekår, kan sult og fattigdom utryddes. Disse organisasjonene må også få støtte til å utvikle seg, blant annet gjennom internasjonal bistand. 10. De rike landene må slette u-landsgjelda og betale sin historiske og økologiske gjeld Gjeldsbyrden er for svært mange utviklingsland en hovedhindring i kampen mot sult og fattigdom. Mye av denne gjelden må bli erklært som illegitim, fordi den skyldes avgjørelser tatt av diktatorer og korrupte regimer som aldri har brukt pengene til fordel for folket. Mesteparten av gjelden er også tilbakebetalt flere ganger gjennom betaling av høye renter. Andre rike land og de internasjonale finansinstitusjonene må følge Norges eksempel og slette gjelden. Koloni- og imperialistmaktene har gjennom århundrer utbyttet og undertrykt land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Også andre rike land, som Norge, har tjent og tjener på undertrykkingen og utbyttingen av utviklingsland. I tillegg har de rike landene ødelagt livsgrunnlaget ved å forårsake klimaendringer og store naturødeleggelser. Nå er det på tide at de rike landene betaler sin gjeld til utiklingslandene, en gjeld som mange ganger overgår den gjelden som utviklingsland har til rike land og finansinstitusjoner. Dagens bistand bør sees på som et lite bidrag i nedbetalingen av denne gjelden, ikke som milde gaver fra det rike Nord. 11. Landbruk og landsbygdutvikling må bli gitt høy prioritet I utviklingsland og i utviklingshjelp Flertallet av menneskene i utviklingsland og flertallet av de fattige og av dem som sulter, bor på landsbygda og er knyttet til landbruket. Det er derfor avgjørende at landbruk og landsbygdutvikling blir gitt høy prioritet av utviklingslandene selv og av donorland i deres utviklingshjelp. Landbruket i de fleste utviklingsland er lavt prioritert av deres regjeringer. Samtidig har internasjonal bistand til landbruket i utviklingsland gått dramatisk ned, og utgjør nå bare 3-4 prosent av den totale bistanden, til tross for at prosent av befolkningen i utviklingsland og flertallet av de fattige og av dem som sulter, er knyttet til landbruket. Utviklingshjelpen til landbruk og landsbygdutvikling bør økes vesentlig, og den må baseres på folks behov og fremme bærekraftig landbruk. Høynivågruppa 49

50 som ble nedsatt av FNs generalsekretær i forbindelse med matkrisa i 2008, tar til orde for at rike land skal øke andelen av sin bistand som går til mat og landbruk i utviklingsland, fra dagens 3 prosent til 10 prosent i løpet av 5 år. 27 Støtten som er gitt til finansinstitusjoner og bedrifter i forbindelse med finanskrisa, viser at det finnes penger nok. Land og institusjoner bør støtte og arbeide i tråd med prinsippene for god utviklingshjelp som er utviklet av More and Better kampanjen (www.moreandbetter.org) 12. Arbeid, sikkerhetsnett og matprogram Matutdeling er nå nødvendig i noen områder og i enkelte nødsituasjoner, men strategien for å utrydde sult må være at folk enten kan produsere sin egen basismat eller ha inntekt til å kjøpe mat. Alle regjeringer bør utvikle program for arbeid og inntektsgaranti for arbeidsløse og undersysselsatte, så vel som sikkerhetssystemer for folk som ikke kan få inntekt fra eget arbeid. Program med en garantert minsteinntekt som er tilstrekkelig til å dekke grunnlagende behov, bør utvikles i alle land. En forutsetning for at utviklingsland skal få økonomiske muligheter til det, er at de globale økonomiske forholdene endres. Se andre punkter i denne artikkelen. Et effektivt tiltak for å bedre ernæringen blant barn og for å redusere fattigdommen i utviklingsland har vært å innføre gratis skolemåltider basert på lokalprodusert mat. Slike program bør innføres i utviklingsland og aktivt støttes gjennom bistanden. Om ikke gravide kvinner får tilstrekkelig ernæring, vil barna bli skadet for livet. Det må derfor settes inn spesielle programmer som sikrer gravide i utviklingsland nok, ernæringsriktig og sunn mat. Selv med tiltakene som er nevnt ovenfor, vil det kunne oppstå akutte nødsituasjoner. De internasjonale institusjonene og de rike landene bør garantere nødvendig hjelp i slike nødsituasjoner for å unngå sultkatastrofer. Det er nok ressurser til å unngå sultkatastrofer, og det er ikke akseptabelt at de nødvendige økonomiske ressursene ikke stilles til rådighet av de rike landene. Nødsituasjoner er ofte misbrukt til å dumpe overproduksjon fra rike land og til å presse land til å akseptere genmodifisert mat. Slik «nødhjelp» ødelegger også lokal produksjon og det lokale biologiske mangfoldet og må stoppes. All nødhjelp må gis ut fra behovene til dem som er rammet, og må støtte opp om lokal produksjon og bevare det biologiske mangfoldet. Støtte i form av penger i stedet for matutdeling bør vurderes i alle nødssituasjoner enten mat må bringes til områdene eller ikke Reform av FN-institusjonene for mat og landbruk Oppsplittingen av FNs arbeid med mat og landbruk i flere institusjoner, FAO, IFAD,WFP og CGIAR, har ført til ineffektivitet, overlapping og unødvendige kostnader. Det er på tide å slå disse organisasjonene sammen under en felles paraply. Alle disse institusjonene har vært gjennom eller er i ferd med å gjennomføre prosesser for evaluering og reformer. Evalueringene har vist store svakheter i institusjonenes arbeid. Sivile samfunnsorganisasjoner har foreslått konkrete skritt for en prosess som bør ende med en sammenslåing: Først en rask, over-

51 ordnet evaluering av de fire institusjonene basert på evalueringene av hver enkelt, dernest et felles møte av de styrende organene for institusjonene, og så at FAOs regionale konferanser i 2010 gjøres til felles konferanser for alle organene. Samtidig må den direkte deltakelsen av og innflytelsen til sosiale bevegelser og frivillige organisasjoner styrkes og institusjonaliseres. 14. Helhetlig samfunnsutvikling For å bekjempe fattigdom og sult er det nødvendig å utvikle demokratiske og fredelige samfunn med en allsidig næringsutvikling, utbygd infrastruktur, utdannings- og helsevesen. Nedenfor er noen stikkord for disse områdene. Utvikling av industri og tjenester. Det er nødvendig å utvikle allsidig industriproduksjon og tjenestesektorer i alle samfunn og på landsbygda. Ikke noe land har kommet ut av fattigdom ved ensidig satsing på landbruk. Utvikling av industri- og tjenestesektorene vil også tjene matprodusentene, fordi det vil gi større markeder og høyere priser for deres produkter og også økt etterspørsel etter varer og tjenester av betydning for livet til bønder og fiskere. Infrastrukturen må utbygges. Manglende transport- og kommunikasjonsmuligheter er et stort problem for bønder i mange utviklingsland. Transport av deres produkter til markeder er kostbart og tidkrevende, og gjør det umulig for mange å få solgt sine produkter om de skulle ha overskudd, og varer de trenger, blir dyre. Manglende kommunikasjonsmuligheter gjør at mellommenn får ekstra stor makt, og at bøndene ikke sjøl kan holde seg informert om priser og markedsmuligheter. Demokratiske rettigheter og makt til de fattige. Demokratiske rettigheter, tale-, trykke- og organisasjonsfrihet, er grunnleggende menneskerettigheter og av avgjørende betydning for muligheten til å oppfylle retten til mat og for å utvikle bærekraftige og rettferdige samfunn. Sult kan ikke kobles fra maktstrukturer. Politisk makt til de fattige, og spesielt til kvinner, er nødvendig for å utrydde sult. Utdanning til de fattige. God og passende utdanning som omfatter alle, er av stor betydning for å utvikle samfunn og for å utrydde sult. Det handler om mer enn å ha et utdanningssystem. Det handler om å nå alle med en utdanning som er tilpasset deres liv, erfaringer og behov, og om tilstrekkelige ressurser for en god og virkelig utdanning. Bekjemp hiv/aids og andre sykdommer. Hiv/aids og andre sykdommer ødelegger livet til millioner av mennesker, og er også ødeleggende for matproduksjonen i store områder. Tilstrekkelige menneskelige, vitenskaplige og økonomiske ressurser må brukes for å bekjempe hiv/aids og andre store sykdommer som rammer de fattige. Krig, okkupasjon og tvangsflytting må stoppes. Krig, okkupasjoner og tvangsflytting av folk forårsaker sult i tillegg til alle andre tragedier som er knyttet til det. Kampen for fred og rettferdighet er avgjørende også i kampen mot sult. Noen avsluttende kommentarer Det vil med stor tyngde bli hevdet at mange av de tiltakene som er nevnt ovenfor for å bekjempe sult, er helt urealistiske. Men det som virker helt urealistisk, kan kort tid etter bli høyst realistisk. Hvor mange trodde for to år siden 51

52 at myndighetene i USA skulle sette i verk statlige støttetiltak for næringslivet på milliarder kroner? Opphevelse av slaveriet i USA og Sør-Amerika var fullstendig urealistiske bare noen få år før det skjedde. Den som bare et par år før Sovjetunionen falt totalt sammen, hadde spådd at det ville skje, ville ha blitt sett på som fjern fra verdens realiteter. Den som står plantet med begge beina på jorda, klarer ikke å bevege seg. Hva som er mulig å få til, avhenger i stor grad av hvor viktig det er for de breie lag av folket og for folk i maktposisjoner. Til nå har kampen mot sult ikke vært viktig nok for folk i maktposisjoner til at de har satt i verk de tiltakene som er nødvendig. Den forferdelige situasjonen som daglig gjør livet til et helvete for hundrevis av millioner mennesker, har ikke truet samfunnsutviklingen eller maktelitens posisjoner. Dessverre har heller ikke det presset fra befolkningen og de store sosiale bevegelsene for de politiske endringene som er nødvendige for å utrydde sult, vært sterkt nok. Det er et håp at denne artikkelen kan være et lite bidrag i arbeidet med å styrke arbeidet for en verden uten sult og fattigdom, og en verden der miljøet blir tatt vare på. Bondeorganisering i Malawi. Foto: Camilla Mellemstrand, Malawi 52 Bondeorganisering: Sosiale bevegelser over hele verden jobber for rettigheter, for å sikre miljøet og for å bekjempe sult og fattigdom. Gode, folkelige organisasjoner er nødvendig for å skape politisk press og nå målet om matsikkerhet. Matprodusentenes egne interesser og egenorganisering står sentralt om man skal øke verdens matproduksjon. Dette prinsippet er nedfelt i strategien om matsuverenitet. Utviklingsfondet støtter kapasitetsbygging i bondeorganisasjoner, og vi støtter deres arbeid for å mobilisere lokalbefolkning for felles innsats.

53 Vedlegg 1: Six Pillars of Food Sovereignty 1. Focuses on Food for People: Food sovereignty puts people, including those who are hungry, under occupation, in conflict zones and marginalized, at the centre of food, agriculture, livestock and fisheries policies, ensuring sufficient, healthy and culturally appropriate food for all individuals, peoples and communities; and rejects the proposition that food is just another commodity or component for international agri-business. 2. Values Food Providers: Food sovereignty values and supports the contributions, and respects the rights, of women and men, peasants and small scale family farmers, pastoralists, artisanal fisherfolk, forest dwellers, indigenous peoples and agricultural and fisheries workers, including migrants, who cultivate, grow, harvest and process food; and rejects those policies, actions and programmes that undervalue them, threaten their livelihoods and eliminate them. 3. Localises Food Systems: Food sovereignty brings food providers and consumers closer together;puts providers and consumers at the centre of decision-making on food issues; protects food providers from the dumping of food and food aid in local markets; protects consumers from poor quality and unhealthy food, inappropriate food aid and food tainted with genetically modified organisms; and resists governance structures, agreements and practices that depend on and promote unsustainable and inequitable international trade and give power to remoteand unaccountable corporations. 4. Puts Control Locally: Food sovereignty places control over territory, land, grazing, water, seeds, livestock and fish populations on local food providers and respects their rights. They can use and share them in socially and environmentally sustainable ways which conserve diversity; it recognizes that local territories often cross geopolitical borders and ensures the right of local communities to inhabit and use their territories; it promotes positive interaction between food providers in different regions and territories and from different sectors that helps resolve internal conflicts or conflicts with local and national authorities; and rejects the privatisation of natural resources through laws, commercial contracts and intellectual property rights regimes. 5. Builds Knowledge and Skills: Food sovereignty builds on the skills and local knowledge of food providers and their local organisations that conserve, develop and manage localised food production and harvesting systems, developing appropriate research systems to support this and passing on this wisdom to future generations; and rejects technologies that undermine, threaten or contaminate these, e.g. genetic engineering. 6. Works with Nature: Food sovereignty uses the contributions of nature in diverse, low external input agroecological production and harvesting methods that maximise the contribution of ecosystems and improve resilience and adaptation, especially in the face of climate change; it seeks to heal the planet so that the planet may heal us; and, rejects methods that harm beneficial ecosystem functions, that depend on energy intensive monocultures and livestock factories,destructive fishing practices and other industrialised production methods, which damage the environment and contribute to global warming

54 Vedlegg 2: Common principles for good aid MORE and BETTER - an international campaign for food, agriculture and rural development aid to eradicate hunger and poverty The climatic, natural, political, cultural and economic situations of countries are diverse and often unique. However, there are several common principles which could improve the quality of aid targeted for agriculture, pastoralism, fisheries and rural development; Aid should support the programs and policies developed by the recipient communities and countries. Aid should be provided in a manner that does not disrupt local production and markets. It should support long term development and respond to the expressed needs of local communities. Local and national food security should be a top priority for aid. Aid should lead to greater autonomy and self- reliance of the recipient countries with regard to food production and availability of food for all. Aid should strengthen the local control of resources and reach the intended beneficiaries in rural areas. Working with local communities and social organisations: Better aid supports local communities, community-based organizations and social organisations particularly in building: political empowerment; the capacity of people to articulate their views; implementation their own development models; and meaningful participation in development processes. It recognises that the needs and realities of rural communities are at the core of solutions to solve hunger and poverty. Development aid should give priority to strengthening small-scale production sector to ensure realisation of sustainable livelihoods for the majority. Building on local culture and knowledge: Knowledge held by communities is based on generations of people interacting with their unique surroundings. Better aid should build on the wealth of local culture and knowledge held by communities, supporting processes that facilitate appropriate technological solutions. Promote diversity: Aid should promote diversities human, cultural, biological, environmental, and in production methods. A culture of participation: Better aid generates inclusive dialogue and engagement among different development actors. Implementation of agricultural, pastoralism, fisheries, forestry and rural development must be based on democratic consultations and meaningful ongoing community participation. Aid should contribute towards reducing existing inequalities. Gender is key: Women play a major role in agricultural production and in local food security. Better Aid facilitates the empowerment of women, recognizing the fundamental importance they hold in providing food for their families and for the community. Sustainability: Livelihoods are sustainable when they can cope with and recover from stresses and shocks that threaten food security without undermining their natural resource base. Building local capital, social systems, financial capital and the natural resources on which they depend is critical. Better aid should be guided by a clear development paradigm supportive of the principles of social, economic and environmental sustainability and intergenerational equity. 54

55 Coherence and linkages: Efforts should foster linkages between the local, national and global, opportunities for learning and knowledge sharing. Better Aid should provide platforms for the exchange of experience globally, provide nationally coherent programs for delivery of Aid, and should foster linkages among local efforts. It should address problematic structures and mechanisms that limit the effectiveness of aid in reaching the world s poor and hungry. Changes in delivery and focus of aid New policies and practices for agriculture, pastoralism, fisheries and global food trade are needed to end hunger and poverty, and to promote sustainable development. Changes in the delivery and focus of aid are needed to achieve this. To support such new policies and practices aid should: facilitate provision of sufficient, safe, nutritious food (food security); put emphasis on income strategies, peoples livelihoods, local production systems, local markets, fair trade, fair and good distribution systems, protection of markets where needed to enhance national and local food security, and avoid the use of food aid where it will threatened the marked for local products support realization of land reform, water rights and unrestricted access to genetic resources for food and agriculture and wider agricultural biodiversity for smallholder farmers; exclusive fishing zones for artisanal fisherfolks; grazing rights for pastoralists; improved common property resource management; support sustainable, farmer-led, smallholder / family / community agricultural systems (e.g. agroecology, sustainable agriculture, organic agriculture). To achieve this requires improved education and public awareness not only for how to implement this but also how to avoid problems cause by poorly conceived aid. Some definitions in this document: Aid in this document is synonymous with development assistance and other similar terms. Different terms are used in different languages and by different organisations. Agriculture, Pastoralism and Fisheries includes cropping, livestock husbandry, pastoralism, fisheries, forestry and other natural resource use for food production and food gathering, which is dispersed throughout rural, urban and peri-urban areas. Farmers, Herders and Fisherfolk in this document refer to smallholder peasant/ family crop and livestock farmers, herders/ pastoralists, fisherfolk, landless farmers and indigenous peoples, among other users of natural resources for food production. Natural Resources include land, water, coastal commons, forests, genetic resources / agricultural biodiversity, Farmers, fisherfolks, herders, pastoralists, indigenous peoples and agricultural workers among other natural resource users For more information: 55

56 Noter 1 Om matsuverenitet, se vedlegg 1 og pkt 4 i artikkelen. 2 FNs generalsekretær Ban Ki-moon slår fast at 100 millioner nye mennesker lever i sult i 2007 og Se forrige kapittel for en diskusjon om sult-tallene. 3 FAO: World agriculture: towards 20/15/2030. Earthscan Publication ltd FAO regner med en befolkningsøking på 37% I perioden , og mener behovet for mat I same perioden vil øke med ca 56% pga bedre ernæring og endrede kostvaner I en del utviklingsland, side 34 og World Food Summit Plan of Action, pkt 1. Se 5 Erklæringen fra World Food Summit five years later, finnes på 6 FAO Anti-hunger programme. ftp://ftp.fao.org/docrep/fao/006/j0563e/j0563e00.pdf 7 Internastional Alliance Against Hunger. 8 Anti-Hunger Programme, FAO, Rome, November 2003, side v. 9 World Development Report 2008; Agriculture for Development. worldbank.org/wbsite/external/extdec/extresearch/extwdrs/e XTWDR2008/0,,contentMDK: ~menuPK: ~pagePK: ~pi PK: ~theSitePK: ,00.html 10 High-Level Task Force on the global food security crisis. taskforce/ 11 Comprehensive framework for action. Documentation/CFA%20Web.pdf Se Slutterklæringen Civil Society statement on the World Food Emergency: No More Failures-as-Usual! finnes på Se vedlegg 2 21 Se note 3 22 Fra Erklæringen fra Nyéléni 2007 Forum for Food Sovereignty. 23 Tallene her står for forfatterens egen regning. Utviklingsfondet har støttet krav om at rike land må kutte sine utslipp av klimagasser med 50 prosent innen 2020 og 80 prosent innen Se bl.a. Organic Agriculture and Food Security in Africa. UNEP-UNCTAD Capacity Building Task Force on Trade, Environment and Development (CBTF), United Nations &intitemid=1397, og The International Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development (IAASTD) 25 Hele rapporten er på ca 2500 sider. Det finnes to sammendrag, hver på ca 30 sider, Global Summary for Decision Makers og Executive Summary of the Synthesis Report. 26 For mer informasjon om dette, se bl.a.

57 27 Comprehensive framework for action, side 34 taskforce/documentation/cfa%20web.pdf 28 Teksten ble utformet under konferansen Nyéléni 2007 Forum for Food Sovereignty.

58 Utviklingsfondet: Miljø og utvikling hånd i hånd Utviklingsfondet arbeider for økt matsikkerhet gjennom å støtte miljø- og utviklingsprosjekter på landsbygda i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Målet er at fattige småbønder selv skal produsere det de trenger av variert og næringsrik mat. Våre utviklingsprosjekter bygger på bærekraftighet og deltakelse fra bøndene i deres egne prosjekter. Eksempler på effektive prosjekter er såfrøbanker, deltakende planteforedling, prosjekter for gjensidig opplæring mellom bønder og forskere, spare- og låneordninger og hjelp til å dyrke nye matplanter. Fattige småbønder lever ofte av små åkerlapper med næringsfattig jord, og er avhengige av å bruke miljøvennlige dyrkingsmetoder for å kunne dyrke mat i framtiden. Hjelp og støtte til å drive agroøkologisk jordbruk bidrar til å bevare jorda og senke utgiftene til gjødsel og andre innsatsvarer. Utviklingsfondet er ikke en nødhjelpsorganisasjon som bare trår til i sultkatastrofer, men jobber langsiktig for å hindre at nye sultkatastrofer oppstår. Sulten i verden kan ikke avskaffes gjennom små utviklingsprosjekter alene. Denne rapporten viser nødvendigheten av omfattende politisk endring for å avskaffe sult i verden. Utviklingsfondet støtter derfor småbøndenes egne organisasjoner på grasrota og deres kamp for å styrke matprodusentenes rettigheter og arbeidsforhold. Samtidig jobber vi sammen med bondebevegelser som la Via Campesina på internasjonalt nivå og har de siste årene deltatt på alle FNs mattoppmøter for å bringe småbøndenes perspektiver inn på dagsorden. For å drive godt og nødvendig utviklingsarbeid er Utviklingsfondet avhengig av økonomisk støtte fra flere. Gi din støtte på som ditt bidrag til å avskaffe sulten.

59 MatRett 2009 Litt ubeskjedent kan man si at bønder har verdens viktigste yrke. Som denne rapporten viser, må verdens matproduksjon økes med rundt 50 prosent de neste årene. Likevel ser vi at flertallet av de fattige selv driver landbruk, og at bønder over hele verden opplever økende press fra gjerrige oppkjøpere og internasjonale handelsavtaler. I 2008 tok Utviklingsfondet initiativ til kampanjen MatRett 2009 og et samarbeid mellom 12 norske miljø- og bondeorganisasjoner. Selv om forholdene for bønder i rike og fattige land er svært forskjellige, er det også mye felles. Bønder over hele verden står sammen i arbeidet for å produsere mat til verdens befolking, ta vare på naturressursene, for retten til å produsere mat og for rettferdig internasjonale handelsregler. Og bønder i fattige og rike land står sammen i arbeidet for å sikre bønders rettigheter og begrense makten til de internasjonale storkonsernene innen landbruket. MatRett 2009 er både en politisk kampanje for at alle land må ha rett til å støtte og beskytte egen matproduksjon til egen befolkning, og en kampanje for å vise solidaritet med fattige bønder i utviklingsland. Les mer om Matrett 2009 på

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Å dyrke rettferd. Ragnhild Henriksen

Å dyrke rettferd. Ragnhild Henriksen Å dyrke rettferd. Manden kommer gående mot nord. Han bærer en sæk, den første sæk, den indeholder niste og nogen redskaper. ( ) Hvad går han efter? Efter land, efter jord? ( ) Han kom en dag med sin tunge

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Venstre gjer Bjerkreim grønare.

Venstre gjer Bjerkreim grønare. Bjerkreim Venstre Venstre gjer Bjerkreim grønare. Venstre er miljøpartiet. Me kjempar for fleire grøne lunger, reinare luft, og strakstiltak for å senka klimautsleppa. Det bør alltid vera enklast og billegast

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 3, 4, 7 og 8 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Mat er makt - globalisering

Mat er makt - globalisering Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.01.2015 Møtetid: Kl. 13:00 14:15 Møtestad: Kommuenstyresalen Saksnr.: 001/15-005/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Berekraftig eller berre kraftig mobilitet? Innlegg på Vegkonferansen «Grøn transport» Hyen samfunnshus 27.08.2015 Carlo Aall Vestlandsforsking Innhald Kva er «berekraft»? Den kraftige mobiliteten Den berekraftige

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer