Sentralposten. Nr. 2 - september 2012

Transkript

1 Sentralposten Nr. 2 - september 2012

2 RedakTØREN sier Lederen har ordet Rapport fra EUROpaland Markedsstyring i staten Først forsvant Banca Santanders filial. Det var et praktfullt hjørnelokale. Utenfor vokste en skog av algavekaktus. Jeg pleide å gå dit og plukke kaktusfrukt. Men en dag var hele bygget plutselig vekk sammen med alle kaktusene. Nå skulle det oppføres en lavblokk på tomten, dvs. et leilighetskompleks for bemidlede. Dette er noen år siden. Tomten står inngjerdet og huser bare markblomster. Søtt. Boligkompleksene oppi åsen er gått i stå. Der står det bare tomme betongskjelett. Ikke søtt. Så forsvant hotell Santa Ana. Kanskje finanskrisen hadde skylden for det også, men det var vel heller en korrupsjonsskandale med borgermesteren i Andratx. Så forsvant alle baskerne, som hadde hatt akkurat dette hotellet som populært reisemål. Dermed forsvant også alle de kortvokste og glade med sine karakteristiske kastanjettmaskiner, samt alle baskerluene (bunyas). Så gikk supermarkedet Aldi konkurs eller ble oppkjøpt. Spar kolonial ble nedlagt. Så forsvant alle minibankene, og nå er det en hel bussstrekning til nærmeste Telebanco. Banca Marchs filial forsvant til Illetas per 1. april. I det gamle banklokalet selges det nå kjoler og iskrem. Men noe mer enn markblomster kan blomstre i ødemarken. En bulgarer har sett sitt snitt til å fylle tomrommet etter supermarkedene. Der får du frukt, grønnsaker, bulgarske pølser og bulgarsk vin. Og det er i hvert fall to kebabsjapper igjen. Dit går jeg aldri. Men folk går på restaurant og diskotek som før, og det er gauling og knusing av flasker og glass like til kl om morgenen. Omtrent som hjemme, bare med den forskjell at det gaules på katalansk. Pannekakemannen holder stand og er sågar oppført på Google Latitude. Neste bygg ut er vel mitt eget, edificio Binimar. Følg med. Vi har hatt en ambisjon om å levere et nytt nummer av Sentralposten hvert kvartal. Vi kan altså aldri bli dagsaktuelle. Da må vi nok heller over til internettbasert utgivelse og bruke sosiale media som Facebook ol. Denne gangen ble papirutgaven betydelig forsinket og noe av stoffet kan synes gått ut på dato. Redaktør og redaksjon beklager virkelig det inntrufne og legger seg i selen for å levere som forventet. Foto: colourbox.com En ensidig og ukritisk tro på markedskreftene og markedsstyring fører til løsninger som ikke er til beste for fellesskapet og som skaper uønskede forskjeller mellom folk. NTL Sentralforvaltningen mener at offentlig sektor alt for lenge har vært preget av nyliberalistiske og markedsorienterte styringsmodeller. I mange virksomheter innføres styringsprinsipper og modeller fra privat sektor uten at det tas nødvendige hensyn til at offentlig sektor er underlagt andre lover og regler som skal sikre offentlig innsyn, forutsigbarhet, rettssikkerhet, likebehandling og kontroll. Deltakelse, ansvar og medbestemmelse fra brukere og arbeidstakere og den norske arbeidslivsmodellen med partssamarbeid, demokrati og medbestemmelse er en umistelig verdi. Det dreier seg grunnleggende sett om forsvar av folkestyret og den norske velferdsstaten. Trepartssamarbeidet har vært sterkt medvirkende til at de Markedsstyring i staten Utfordringer og NTLs forslag til tiltak Norsk Tjenestemannslag nordiske landene topper FNs levekårs- og levestandardundersøkelser. Norge scorer også høyt på effektivitet i arbeidslivet, noe som blant annet tilskrives arbeidstakernes omstillingsvilje og omstillingsevne. Dette er resultat av et relativt godt oppsigelsesvern og trygghet for arbeid og inntekt. Dette er ikke minst takket være fagbevegelsens innsats. Det er viktig at regjeringen ved Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren er tydelig på at partenes felles intensjoner i Hovedavtalen i staten skal følges. Tilsattes medvirkning og organisasjonenes medbestemmelse er viktige grunnprinsipper i Hovedavtalen. Det er i alles interesse at offentlig sektor videreutvikles og at partene i fellesskap søker å finne bedre løsninger på utfordringer det offentlige står overfor. Men det er viktig at de ansatte gis mulighet til å delta aktivt i slike prosesser og at de sikres reell medbestemmelse gjennom sine tillitsvalgte. NTL legger nå på forsommeren fram rapporten Markedsstyring i staten. Utfordringer og NTLs forslag til løsninger. Alle organisasjonsledd oppfordres til å se på hvordan de kan benytte kunnskapen og erfaringene i rapporten i sitt daglige arbeid. bjorn@ntl-sf.no Sentralposten Redaktør: Odd Lund, tlf / , odd.lund@utdanningsdirektoratet.no I redaksjonen: Jon Olav Folsland, tlf , jon.folsland@ssb.no Marianne Moltke-Hansen, tlf , marianne.moltke-hansen@md.dep.no Trond Arild Ydersbond, tlf , trond.arild.ydersbond@ssb.no Torstein Finnbakk, torstein.finnbakk@brreg.no Tegner:Bjarne Træen, btr@imdi.no Sentralposten som pdf: Facebook: Søk gruppen «NTL Sentralforvaltningen» UnionBook: Labourstart: Frist for bidag til neste nummer: 1. oktober Layout og trykk: LO Media Opplag: Forsidefoto: Tri Nguyen Dinh NTL Sentralforvaltningen Postadresse: Youngsgt. 11, 0181 Oslo Besøksadresse: Folkets hus (inngang hjørnet Youngsgt./Torggt.), rom 507 (heis til 5. etg.) Tlf.: , faks: , e-post: post@ntl-sf.no Leder: Bjørn Halvorsen, bjorn@ntl-sf.no, Sekretær: Kjersti Barsok, kjersti@ntl-sf.no Nettredaktør: Kjersti Barsok 2 3

3 Fra nett til trykksak Med noen få tastetrykk kan organisasjonsleddene nå bestille skreddersydde trykksaker av nær sagt alle slag. «Fra Nett til Trykk» er navnet på NTLs nye, nettbaserte materiellbestilling. Ivrige representanter viser det ved å avgi stemmetegn. Av Anne-Grete Lossius Her finner du ferdige trykksaker, som tariffavtaler, informasjonsbrosjyrer, kurskataloger og lignende. Maler for vervebrosjyrer og brevark for ditt eget organisasjonsledd og annet materiell til kurs og andre arrangementer. I tillegg kommer flyere og postere, rollups, plakater og strøartikler som penner, reflekser, drops, og lignende med NTLprofil. Og som du samtidig kan skreddersy med din organisasjons navn og logo. Med andre ord kan alle organisasjonsledd i NTL nå få flotte, profesjonelle trykksaker med eget navn. Det som kreves er kun noen forholdsvis enkle tastetrykk på datamaskinen. Les mer om dette i NTL-Magasinet nr. 4/2011. Du finner det på NTLs nettsider Representantskapsmøtet 21. og 22. mars, Sørmarka Av Kari Solaas Paulsen LO-skolen på Sørmarka. Foto: Jan Erik Østlie NTL Sentralforvaltningen avholdt sitt representantskapsmøte 21. og 22. mars 2012 på Sørmarka kurs- og konferansesenter. Representantskapet vedtok blant annet landsforeningens handlingsprogram for perioden 2012 til 2014, og det nyvalgte styret ser fram til å ta fatt på arbeidet. Fra Igor Dunderovics kulturinnslag i starten, til utdeling av gaver og takk ved avslutninga, var tida fylt med så vel obligatoriske saker som gjennomgang av beretning og valg av styre, som dagsaktuelle saker som tariffoppgjøret og forvaltningspolitiske utfordringer. Forbundsleder John Leirvaag holdt hilsningstale ved åpningen av representantskapet. Representantene fikk høre statssekretær Tone Toften i Fornyings-, administrasjon- og kirkedepartementet innlede om utfordringer i forvaltningen. Hun var blant annet inne på kompetansebehovet, både i form av å beholde erfarne medarbeidere, men også rekruttering av nyutdannede. Rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne var også blant temaene, og her ble både oppfølging av IAavtalen og regjeringens nasjonale jobbstrategi, som retter seg særlig mot personer under 30 år med nedsatt funksjonsevne. (Strategien finnes på Arbeidsdepartementets hjemmesider på Tett opp under tariffoppgjøret, var oppgjøret et selvsagt tema, og LO Stats leder Tone Rønoldtangen var invitert til å snakke om dette. Representantskapet ble gjort kjent med LO Stats tariffpolitikk. Så altfor mye om kravene fikk vi ikke vite, da oppgjøret på tidspunktet for representantskapsmøtet ikke var i gang enda, men sikring av kjøpekraft og fortsatt kamp for likelønn var blant temaene som ble omtalt. Representantene vedtok handlingsprogram for perioden Handlingsplanen angir landsforeningens prioriteringer i perioden, og i tillegg til arbeidet med de faglige og politiske sakene, skal vi også synliggjøre NTL, både for eksisterende og potensielle medlemmer. (Se også egen sak om oppfølging av handlingsplanen og opprettelsen av utvalg for perioden et annet sted i bladet.) Det ble også vedtatt en rekke forslag og uttalelser. Forslagene var i stor grad knyttet til utkastet til LOs handlingsprogram for perioden , og disse forslagene vil bli oversendt LO. Uttalelsene omhandler temaer som arbeidslivskunnskap inn i grunnskolen, forvaltningspolitikk, klima, pensjon og pensjon for uføre. Uttalelsene vil bli sendt til blant andre NTL, LO, LO media, relevante departementer og bli brukt som grunnlag for flere forslag til den kommende LO-kongressen. Handlingsplanen er allerede å finne på NTL Sentralforvaltningens hjemmesider (ntl.no/sf), og her vil også protokollen og lysark som innlederne brukte, bli å finne etter hvert. Ny redaksjon i Sentralposten På representantskapsmøtet ble det valgt ny redaksjon, og den er slik den presenterer seg selv: Redaksjonsmedlemmer Kari Solaas Paulsen (ny) Født 1976, er nestleder i NTL Sentralforvaltningen og frikjøpt tillitsvalgt på heltid. Hun har permisjon fra Statistisk sentralbyrå. På landsforeningskontoret jobber hun mest med lov- og avtaleverket, pensjon og bistand til tillitsvalgte og medlemmer. Trond Arild Ydersbond (gjenvalgt) NTL Statistisk Sentralbyrå Oslo Jo Sigurd Aurvoll (ny) NTL Utlendingsdirektoratet Født 1968, jobber på Utlendingsdirektoratets regionkontor i Narvik. Utdanningsmessig er han en halvstudert røver, med cand. philol. fra Universitet i Oslo. Arbeidslivet har gått fra truckfører på Tomtekaia, via Forsvaret til dagens oppgaver i utlendingsforvaltningen. Er østlending og kan ikke klare seg uten musikk, kampsport eller venner. Sakina Bougato (ny) NTL Fylkesnemnda Tarald Rike (ny) NTL Forsvarsdepartementet Tidligere redaktør i Sentralposten Redaktør Odd Lund (gjenvalgt) NTL Utdanningsdirektoratet Nordlending født i Bergen (i 1945), men snakker (leser og skriver) til gjengjeld flere språk. Har hatt forskjellige styreverv i NTL både i daværende Kirke- og undervisningsdepartement og nåværende Utdanningsdirektorat. Var med på innføringen av intranett i sin tid. Utdannet filolog. Mytekalender Myte: Teknologiske endringer/nyvinninger har ført til at markedet for underholdningsindustrien har krympet og at internett har ødelagt det I en studie presentert i januar 2012 blir det tilbakevist at streaming og fildeling har ødelagt markedet. Det er nemlig ikke slik at folk flest vil ha alt gratis og ikke er villig til å bruke penger på underholdning, for faktiske data viser at de bruker betraktelig mer på underholdning i dag enn for ti år siden. Studien omfatter underholdningsindustrien (the entertainment industry), dvs. videofilm, bøker, musikk og videospill. «The sky is rising. A detailed look at the state of the entertainment industry.» (Michael Masnick, Michael Ho). Januar 2012 Diktet I unge hjerter fri for hat er spiren lagt til fredens stat, fra barn til barn på denne jord kan kjærlighetens makt bli stor. La barn i kjærlighet få bli og krigens dager er forbi. Swami Sri Ananda Acharya (Baral), antagelig gjendiktet av Ivar Mortensson-Egnund 4 5

4 Klarspråk Klarspråk? Javisst. Ett av hovedprinsippene hos klarspråks arkitekt, Annetta Cheek, er å bruke pronomen for å snakke direkte til leseren av et offentlig dokument. Det er bedre å si «vi» og «du» i setninger i aktiv enn å bruke konstruksjoner med passiv, mener hun. I byråkratiet i Washington arbeidet hun i mange og lange år for å få det amerikanske statsapparatet til å skrive klart og tydelig. Den 13. oktober 2010 skrev så president Barack Obama under «The Plain Writing Act» og fulgte opp med et direktiv (Executive Order) den 18. januar 2011, der det heter at forskriftssystemet må sikre at forskriftene er tilgjengelige, konsekvente, skrevet i klarspråk og lettfattelige. Denne «plain language»- modellen ligger til grunn for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets satsing på «klarspråk» og Språkrådets initiativer til det samme. Begrepet klarspråk er for øvrig lånt fra svensk. I innledningen til retningslinjene (Federal Plain Language Guidelines) heter det at «En av de mest populære språkmytene er at du må «fordumme» innholdet slik at alle og enhver skal kunne lese det. Det er ikke tilfelle. Første regel for klarspråk er: skriv for ditt publikum. Bruk språk som ditt publikum kjenner og føler seg tilpass med. Ta hensyn til ditt publikums gjengse kunnskapsnivå. Ikke skriv for åttendeklassinger hvis ditt publikum består av doktorander, små og mellomstore bedrifter, utearbeidende foreldre, eller immigranter. Skriv bare for åttendeklassinger hvis ditt publikum virkelig er åttendeklassinger Forviss deg om at du vet hvem som er ditt publikum ikke gjett eller anta.» I Norge slår den statlige kommunikasjonspolitikken (2009) fast at språket i statens tekster skal være korrekt og klart, og at statsansatte skal følge gjeldende regler for rettskrivning og målbruk. Vi tror at det også kan være nødvendig å fremheve at innholdet må være logisk og konsistent for å bli forstått og tatt alvorlig. Det er ikke nok med å si «vi» på vegne av institusjonen og være dus med leseren. Vi har i et tidligere nummer av Sentralposten (1/2011) pekt på noen (utilsiktede) uklarheter ved akkurat disse elementene ved klarspråk-metoden. Lovspråket er ofte ikke utformet slik at innholdet og lovgivers intensjoner går frem umiddelbart. På eforvaltningskonferansen i februar ble det vist til at uklart lovspråk gjør det problematisk å lage dataprogrammer der lover skal fortolkes før man kan lage en akseptabel automatisering av handlingene. Vi tilføyer at det jo også er fremmet forslag om å oversette Grunnloven til forståelig norsk. Navn på departementer, for eksempel, er ofte til de grader lange og omstendelige. Må departementsnavn nødvendigvis beskrive alt departementet har ansvar for? Vi nevner at de opprinnelige departementene (i 1814) kun hadde nummer, ikke navn, og at (ærverdige) Kirke- og undervisningsdepartementet har gjennomgått mange metamorfoser etter hvert som kirkeavdelingen er blitt flyttet hit og dit etter den politiske værhane. Hvor meget- eller intetsigende er nåværende betegnelse Kunnskapsdepartementet (ministerium scientiae)? Se også dette: Foto: colourbox.com Til angrep på tåkepratet. NRK. plain language Prosjekt Klart språk i staten. Språkrådet. Klar, men aldri ferdig. En praktisk veileder i klarspråksarbeid. Også som pdf-dokument. Språkrådet og Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) nb-no/klarsprak/fakta/publikasjoner/andre-publikasjonar/ 6 7

5 NTL ere på studietur: Flere foreninger har vært på studietur til utlandet i det siste. Nedenfor gjengir vi noen reiseskildringer, og vi tar gjerne imot flere. Fagforeningene satt på sidelinja i Portugal De statsansatte opplever lønnskutt, oppsigelser og kutt i offentlig tjenestetilbud. Verken regjering eller parlament har lyttet til arbeidstakerorganisasjonene. De har liten innflytelse og mister medlemmer og tillit som en følge av den økonomiske krisa landet er i. Medlemmer fra NTLs avdeling i Kunnskapsdepartementet og NOKUT dro på studietur til Lisboa. Der er det dette inntrykket vi får etter å ha snakket med STE (Sindicato dos quadros Technicos do Estado e entidades com fins publicos) Portugals svar på NTL som er med i sammenslutningen UGT Uniâo Geral de Trabalhadores. De beskriver en fagforeningshverdag hvor det er vanskelig å få innflytelse over de viktige veivalgene for Portugals fremtid. Hvor spillereglene har blitt endret underveis og hvor det er få allierte i kampen for å beholde ansattes rettigheter og goder. Vi møtte en frustrert og sint fagforeningsledelse som opplevde at arbeideres rettigheter og innflytelse har blitt satt mange år tilbake. De har få eller ingen våpen å gripe til i dagens situasjon. Det har vært to generalstreiker. Den siste var 22. mars. Da valgte UGT å ikke delta. Streik betyr en dag uten lønn for de som deltar. Folk har det vanskelig nok. En streikekasse kan fagforeningen bare drømme om. - Dette er en vanskelig situasjon for oss som fagforening. Vi har lite å forhandle Grafitti: «Hvis dette er demokrati - da er jeg demokrat» Salazar. Ledigheten er stor i Portugal. Noen fisker for å spe på sosialhjelpspengene. om når lønnskutt og oppsigelser er utgangspunktet fra myndighetene. Vi tror ikke lønnskutt fører til økonomisk vekst. Vi tror dette forsterker krisen. Ikke alle fikk kutt i inntekten sin kun de offentlig ansatte. Dette er urettferdig! Vi kan ikke ta hele byrden, sier generalsekretær i STE, Leodolfo Bettencourt. Oppsigelser og mindre ledighetstrygd STE har medlemmer, men tallet er synkende på grunn av oppsigelser. Samtidig har fagforeningen har mer å gjøre enn noensinne. - Det skal kuttes i antall ansatte i offentlig sektor - 2 prosent årlig. Tidligere har vi 8 9

6 Portugal Plakat for generalstreik. fått inntrykk av at dette skal skje ved naturlig avgang, men denne uka fikk vi andre signaler. Ved oppsigelser har ansatte tidligere mottatt en månedslønn per år vi har vært ansatt. Nå er dette redusert til maks 12 månedslønner. Etter det er sosialhjelp tilbudet, sier Bettencourt. Statsansatte har fortsatt ventelønn til det blir funnet en ny stilling til dem i staten. Ventelønna er nå redusert til 50 prosent av tidligere lønn. Den nye stillingen kan være i en annen del av landet, men de må ta den eller miste ventelønna. Lønnskuttene blir på 14 prosent i 2012 og Hva som kommer etter det er uvisst. Det er avhengig av hvordan det går med økonomien og hvilke krav sentralbanken, EU-kommisjonen og IMF måtte stille til Portugal. - Mange tiltak er bestemt i Brussel. Ikke her i Portugal. Vi mener EU går i feil retning når det gjelder sosiale spørsmål og arbeidsvilkår. Vi er medlemmer av EPSU og prøver å påvirke EU gjennom EPSU, sier Bettencourt. - Portugal er ungt demokrati og vi opplever at myndighetene ikke ser på fagforeningene som et element i dette demokratiet, sa Maria Helena Rodrigues i STE. Fra venstre: Magnhild Aasan leder for NTL i Kunnskapsdepartementet, Maria Helena Rodr Økt privatisering Private selskaper benytter anledningen til å få et sugerør ned i statskassa. For eksempel melder den portugisiske avisen SOL at staten får 48,5 millioner euro fram til 2019 i bombpenger på 25-aprilbroen i Lisboa. Etter det går all inntekt til det private bompengeselskapet Lusoponte. I funksjonsperioden fram til 2030 beholder staten i gjennomsnitt 2,5 millioner årlig, mens det i gjennomsitt går 4,5 millioner årlig inn på private konti som en følge av denne avtalen. Private tilbyr seg å bygge og drifte sykehus og motorveier med garanti om profitt i opptil 50 år. - Avtalene er mye dyrere enn direkte offentlig finansiering. Dette er vanvidd, mener Rodrigues. Høyere utdanning - Universitetene har mindre undervisning og forskning som følge av kutt. Universitetet her i Lisboa hadde 100 mill euro i støtte for fem år siden. Nå er dette kuttet til 60 mill euro i Vi har fortsatt studenter. Det har skjedd en privatisering av forskningen, men også private kutter i sin forskning pga krisen, sier Mestre Paulo Ferreira, som er ansatt ved institutt for geografi ved universitetet i Lisboa. Han forteller at mange høyt utdannede igues, Leodolfo Bettencourt og Mestre Paulo Ferreira fra STE. velger å emigrere. Det er mer behov for arbeidskraften deres i Nord-Europa eller i tidligere politiske kolonier som Angola og Brasil. Ledelsen i STE utrykte håp om at de skal kunne komme i bedre dialog med den nye regjeringen. De uttrykker også et ønske om at EU skal ta et større sosialt ansvar, men er ikke optimistiske på dette punktet. -Den sosial dialogen er mer konstruktiv i en rekke andre land enn her i Portugal akkurat nå. Men vi mener fortsatt at dette er løsningen ut av krisa, sier Bettencourt, Rodrigues og Ferreira. Teksten er skrevet av samtlige som deltok og redigert av Siri Baastad Foto: Siri Baastad og Geir Senum 10 millioner innbyggere Fødselsrate på 1,6 Republikk og demokratisk styresett siden 1974 Valg i juni 2011: Pedro Passos Coelho er statsminister. Det er en konservativ koalisjonsregjering Portugal er det fattigste vesteuropeiske eurolandet. Inntektsforskjellene er store Arbeidsledighet på 15 prosent 35 prosent for ungdom EU-medlem siden Euro siden EU-medlemskapet har medført store investeringer blant annet i infrastruktur og har bidratt til en vesentlig velferdsøkning. Det er stor oppslutning om EU i befolkningen. Portugal er et av eurolandene som er hardest rammet av den økonomiske krisen. Portugal fikk krisehjelp våren mrd euro. Planen er et redusert budsjettunderskudd i årene framover. Så langt har de klart å følge planen. Men kuttene har vært tøffe og resultert i sosial nød Kriseløsningene Myndighetene innrømmer at innsparingstiltakene er krevende, men samtidig benytter de anledningen til å gjennomføre en modernisering og restrukturering av portugisisk økonomi. Det er flertall i parlamentet for kriseløsningene også blant sosialdemokratene. Kuttene innbærer blant annet: Strengere budsjettkontroll Rasjonalisering av offentlig administrasjon, blant annet oppsigelser, flyttekrav, lønnskutt, økt pensjonsalder (til 67 år), økte egenandeler på for eksempel helsetjenester, kommunesammenslåing Privatisering av statlige selskaper Mer OPS offentlig privat samarbeid Reformer av arbeidsmarkedet, blant annet lettere å si opp ansatte og kutt i pengene man får ved oppsigelse Liberalisering av leiemarkedet, energi- og telekommunikasjonssektorene Effektivisering av rettsvesenet 10 11

7 Studietur til Berlin «NTL-UDI arrangerte studietur til Berlin april Ved siden av Bjørn Halvorsen, som sto for brorparten av foredragene, og de faste styremedlemmene, fikk 24 NTL medlemmer oppleve et tettpakket program i Oslo og Berlin. Konstituert direktør i UDI, Frode Forfang, utsatte et direktørmøte for å informere om omstillingene i UDI, som også var hovedtema for foredragene i Berlin. Vi fikk også tid til foredrag om hovedtariffoppgjøret, hovedavtalen og tilpasningsavtalen, vernetjenesten og mengder av NTL-UDI leder Bjørn Halvorsens oppmagasinerte fagforeningsviten. De utflyttete freelancejournalistene Terje Olsson og Asbjørn Svarstad. Ga oss grundige innføringer i tysk fagforening, tyske konsekvenser av finanskrisa (Olsson) og sightseeing i Berlin generelt og Nordahl Grieg spesielt (Svarstad).» Hovedverneombud i UDI, Lobna El-Masrouri, kaster glans over seminaret med informasjon om vernetjenesten. Styremedlem Sturla Roger Valderaune betrakter Holocaustminnesmerket. Olympiastadion sett gjennom bussvinduet på vei til minnesmerket for Nordahl Grieg. Jentene beundrer baren på Zwiebelfisch ved Savignyplatz. Tore Heen Ottesen, leder i NTL-UDI, smiler til fotografen. Artikkelforfatteren ønsker velkommen. Bjørn Halvorsen, leder av Norsk Tjenestemannslags landsforening - NTL Sentralforvaltningen, foredrar om lønn. Gedächtniskirche på Kurfürstendamm, like ved hotellet vårt i det som før var Vest-Berlin. Asbjørn Svarstad leder troppene mot minnesmerket for Nordahl Grieg, Kleinmachnow i Potsdam-Mittelmark. I bakgrunnen ses Camelia Fagerli, Sturla Roger Valderaune, Siv Kristin Johnsen, Aleksander Lund og Bernt Drage. NTL leder Bjørn Halvorsen i godt selskap med nøkkelpersonell fra UDI: Homa Azizi, Lobna El-Masrouri, Marina Mrkaljevic, Magdalena Parvanova Gjengstø, Svetlana Polanska, Nenad Grujic og Mercedes Vega. Bilde gitt av Marina Mrkaljevic

8 Europa i rødt, brunt og blått Av trond Arild Ydersbond Rødt og blått blir definitivt hovedfarger på framtidas europeiske politiske kart. Trolig klatta på med noen grønnflekker her og der, særlig i de samfunnene som i størst grad kan og vil møte utfordringene. Men den mer eller mindre forutsigbare dynamikken i vekslingene mellom rødt og blått blir nå sterkt påvirket av høyrepopulistiske strømdrag: Kartet blir ispedd masse brunt. Så mye at fascistiske strømninger allerede gir vel så mye av premissene for europeisk politikkutforming som tradisjonelt sosialliberale. Mange har påpekt at flere av Anders Behring Breiviks grunnleggende synspunkter er ganske nær mainstream i dagens Europa, og ingen ting tyder på at de skal bli marginalisert med det første. Når f.eks Nicolas Sarkozy flørtet med ytre høyre under det franske presidentvalget, var det fordi han syntes han måtte. Og når han tapte, var denne flørten neppe noen hovedgrunn: Han kom litt i konflikt med noen lyseblå ledere med anstendighet i ryggmargen, men neppe så mye med grasrotvelgerne deres - ellers hadde han ikke fått så mye som 48% av stemmene i 2. valgomgang. Sarkozys ekstremflørt hadde kanskje blitt godtatt også av norsk høyregrasrot: Flertallet på Høyres landsmøte 2012 mente jo at å la individets frihet Brussel, april 2012: «Ungarn kan bli et laboratorium for utviklingen i Europa», sa Viktor Orbán. «Gode gud», utbrøt en tilhører. «Vil du Orbanisere hele Europa?» Statsministeren smilte pent og forsikret salen om at han vet hva demokrati er. Men han er bekymret for at innbyggere i Europa ikke lenger har tillit til sine ledere. Derfor må nasjonalstatens rolle styrkes. Statsledere må opprette et personlig forhold til folket, et forhold som er «så nært som mulig». (Kilde: Simen Ekerns blogg.) inkludere friheten til å tigge, var å ta det altfor langt. Både i Ungarn og flere andre steder ser vi dessuten at skillet mellom høyre-populister og mer reinhårige fascister lett blir mer av teoretisk interesse når det ikke er en sterk demokratisk tradisjon å konkurrere med, eller polariseringen forsterkes. Høyrepopulistiske Fidesz (53% ved valget i 2010) lar seg dra til høyre av rasistiske Jobbik (nå med ca 22% på meningsmålingene). Fidesz har allerede, etter den knusende valgseieren i 2010, innført en ny grunnlov som omformer Ungarn fra et vanlig demokrati til et autoritært/totalitært system. Hundretusener demonstrerer til støtte for den nasjonalistiske politikken, mens antisemittismen blomstrer (Budapest kalles f.eks. gjerne Judapest pga den store jødiske folkegruppa der) og regimekritiske radiostasjoner får inndratt lisensen. Dette skjer midt i EU - og det er faktisk USA som så langt har protestert sterkest. Vi kan like det så lite vi vil, hovedfargene på framtidas europeiske politiske kart ser altså nå ut til å bli rødt, brunt og blått. Dette får nødvendigvis konsekvenser for det europeiske prosjektet, men det er foreløpig umulig å si noe særlig om hvilke. At det ikke blir lettere å selge dette som et solidaritetsprosjekt framover, slik APs finanspolitiske talsmann Torgeir Micaelsen har gjort, virker dog rimelig klart. Hvordan har dette kunnet bli sånn? Avmaktens politiske system - og Europas manglende legitimering Fascismen er avmaktens politiske system. Dette kan kanskje virke litt merkelig, for som holdning er jo fascisme gjerne nært forbundet med forakt for svakhet. Eller kanskje nettopp derfor. Den som har tillit til seg sjøl og det politiske systemet, har ikke samme behov for å undertrykke andre som de som føler seg marginaliserte og avmektige i forhold til systemet. Strengt politisk sett, er fascisme en form for galskap, for kommunikasjonen som konstituerer politiske prosesser, blokkeres eller forvrenges. Men kan galskap være en effektiv politisk strategi da? Ja absolutt, og jo større avmakt, desto mer effektiv. Flytting av grenser, legitimering og normalisering av det destruktivt avvikende, nedbrytning av den ikke-forvrengte kommunikasjonen, ikke minst ved å øke Nasjonalsosialisme som slår an: Mikhailolakis valgkretser i Athen-området. støynivået, søke å dra konkurrenter ned på sitt eget plan, innselging av lettvinte utveier som «løsninger», stempling av «fiender», polarisering. Fascisme er svært «moderne». Ikke på grunn av et idégrunnlag som aldri har vært helt i pakt med tida, men fordi det er så mange mekanismer som skaper avmakt og et sug etter lettvinte løsninger i moderne samfunn. EUs demokratiske underskudd bidrar i seg sjøl til å skape grobunn for høyre-ekstremisme, for det er slike retninger som har mest å vinne på at den personlige demokratiske forpliktelsen svekkes. Den strengere budsjett-disiplinen som EU er i ferd med å pålegge medlemslandene kan virke i samme retning - mange vil kunne oppleve at det er nytteløst å prøve å være særlig konstruktiv. Håpløsheten er viktig - erfaringen er at mennesker som bare har sine lenker å miste, vel så lett tyr til autoritære løsninger som revolusjonær og «Gyllent daggry» hadde stort gjennomslag ved mai-valget i Hellas, ikke minst i fattige samhandling, samhandlingen er for de med mer tilbøyelighet til strategisk tenkning. Og samfunn som reproduserer elendighet, som fremmedgjøring, frastøting, rasisme og kulturell isolasjonisme, kan få fascismen til å fortone seg som ganske eviggrønn for mange. Litt sånn «Ali kaffe kurerer sin egen gruff.» I dette perspektivet er den nyvalgte franske presidenten Francois Hollandes insistering på en mer lempelig vei til europeisk budsjettdisiplin kanskje en impuls som kan gjør framtida mindre brun. Den frisiske journalisten Geert Mak er en av dem som har arbeidet med europeisk identitet, og han frykter at den sterke og raske integrasjonen på politisk nivå truer demokratiet, nettopp fordi det mangler en felles europeisk offentlighet. Den europeiske union og de nasjonale lederne har i flere tiår neglisjert å bygge en virkelig sterk legitimering av Europa. Nå betaler vi prisen, sa Mak da han var i Oslo i fjor. «Jeg tror det ikke før jeg får se det» heter det i Lillebjørn Nilsens barnesang, men her er det altså, Berlin 2011: «Gas geben», nynazistisk valgplakat fra NPD med overtydelige referanser til utryddelsesleirene. Partiet er knøttlite, men økte stemmetallet med 50% under lokalvalget, og var annetvalg for 2.6% av velgerne. Grenseflytting og modernisert nasjonalsosialisme Grenseflytting er viktig, både de umerkelige der det utillatelige plutselig er bitt ganske så mainstream, og de større provokasjonene. Rekorden så langt har tyske nynazistiske NPD, med flere plakatvarianter med slagordet «Gas geben» lokalvalget i Berlin høsten Poster boy på en av dem: Høyrepopulisten Jörg Haider ( ). NPD er pr idag et ekte ekstremtilfelle, de fikk 0.9% av førstestemmene i Berlin og var annetvalg for 2.6% - men økte stemmeantallet med ca 50% fra forrige valg. (1.2% oppslutning i landdagsvalget i Bayern 2008.) Så en kan absolutt ikke snakke om at det var en dårlig valgstrategi. Og de har nå flytta grenser som mange trodde ville stå evig fast. Den mest iøynefallende framgangen for europeiske nynazister er nok de 7 prosentene (21 av 300 plasser i nasjonalforsamlingen) det greske «gyllent daggry» oppnådde i valget i mai Dette var nesten like mye som det ganske veletablerte greske kommunistpartiet (8.4%), og bortimot tre ganger så mye som de grønne (2.9%) Dette partiet framstår som et nasjonalsosialistisk parti, med fokus på og gjennomslag hos de fattige, og tilsvarende høy oppslutning i mange valgkretser der en stor andel av folk sliter. I den ene Pireus-valgkretsen (Athens havneområder) var partiet f.eks. nesten like stort som regjerings-høyrepartiet Nea Dimokratia (9.5 mot 9.8%). Folk velger helst demokratiet i første omgang, men når det svikter, tar de seg ikke alltid råd til å være så tålmodige. Voldsomme innenlandske effekter av internasjonale økonomiske svingninger var sammen med det regjerende sosialist/kommunispartiets ganske brutale håndtering av vanlige folks protester mot offentlige nedskjæringer viktig faktorer bak de høyreekstremes valgseier i Ungarn 2010, og bakgrunnen for nazi-brakvalget i Hellas er jo opplagt. Dessverre gjelder det generelt: Utfordringene i forbindelse med å gjøre Europas framtid mindre brun har ikke blitt håndtert allverdens bra så langt. Og disse utfordringene kan komme til å bli enda mye større. trond.arild.ydersbond@ssb.no 14 15

9 Aktørnr.: Returadresse: NTL sentralforvaltningen Youngsgate OSLO Til beboerne i o.s.v. 100 «Heisen i O.S.V. 100 skal totalrenoveres i perioden 2. juli til 10. august Det vil ikke være mulig å bruke heisen i dette tidsrommet, og styret beklager de problemene dette medfører for den enkelte.» Denne meldingen kom i et rundskriv fra borettslaget den 21. mai. Hvilke problemer kunne det være snakk om? Det er jo sunt å gå trappene fremfor å ta heisen. Problemet var en funksjonshemmet rullestolbruker i 6. etasje. Hun måtte ut og ta heisen for å hente posten, tømme søppel, kjøpe mat i butikken, benytte seg av TT-transport osv. Hvilket tilbud om assistanse hadde borettslaget? Intet. Her måtte den enkelte greie seg selv. I realiteten ble vedkommende stilt overfor et ultimatum: enten sitte innesperret i 6 uker, eller være utestengt i 6 uker. Vedkommende valgte utestenging, noe som jo faktisk ga større valgfrihet. Borettslaget burde innhentet informasjon om hvilke hjelpefunksjoner som kunne vært aktuelle og meddelt denne kunnskapen til de aktuelle beboerne. Det skulle vært en enkel og selvfølgelig sak, men det ble ikke gjort. Her har man tatt større hensyn til boligmassen enn til beboerne. Det er ikke alle som er så ressurssterke at de finner frem til hjelp på egen hånd, og det burde borettslaget skjønt. Innebærer denne praksis og denne holdning at funksjonshemmede rullestolbrukere bør avvises som boligsøkere i borettslag eller at de skal henvises til 1. etasje? Tydeligvis. Vi følger årvåkent med. Det kan bli desto viktigere for fagforeningsmedlemmer å opptre på borettslagenes generalforsamlinger og lese dem leksa. Baksetesjåfør Mange av oss har hatt bilferie i sommer. Selv har jeg kjørt fra Bodø til Stokmarknes inklusive ferje og beskuing av niser under overfarten Bognes Lødingen. Hval! Hval! Skrek turistene. Delfiner! Ropte nordmennene. Men kjører du bil med barn eller voksne i baksetet, har du skapt deg et problem. Barn skal underholdes eller aller helst sove, mens voksne underholder seg selv ved å instruere sjåføren om hvordan han skal kjøre. Til orientering bringer vi derfor dette amerikanske sertifikatet for baksetesjåfører, back seat drivers.