Noreg søkk! - Vekta av julepresangane vert for stor. M/S Noreg. -Ferie for flat lommebok. -Dr. S er tilbake

Transkript

1 Energi og miljøstudentenes avis 6.årgang nr. 4, november Noreg søkk! M/S Noreg - Vekta av julepresangane vert for stor skatten -Ferie for flat lommebok -Streik -Julepresangguide -Dr. S er tilbake -U-fest

2 EMIL-Avis 6.årgang nr. 4, november 2004 Innhold Dovredrama på høyfjellet 4 Energikontakten 6 Julepresangguide 10 U-fest 12 Matematisk novelle 14 Matte i fylla 15 Styresidene skatten 18 5 på stripa 19 Dr. Sandis er tilbake 20 Fagkom 22 Sport og kultur 24 Leserbrev 26 Teknikk, viten og underholdning 28 Kommentarer 30 Innerdalstur Ferie for flat lommebok 34 En dag i Arnes briller 36 Trondheim vert nytt Atlantis 38 om EMIL-Avis EMIL-Avis utgis med støtte fra linjeforeningen EMIL på NTNU. Henvender seg hovedsaklig til energi og miljøstudentene. EMIL-Avis utgis to ganger i semesteret. Vi følger reglene for god presseskikk jfr værvarsomplakaten. redaktør -Leif Ragnar Rundquist Parr journalister -John Amund Karlsen -Øystein Klokk -Knut Magnus Sommerfelt -Thomas Haugsten Hansen -Leif Parr -Hallvard Breistein -Trygve Tveiterås Mongstad -Sverre Skalleberg Gjerde -Tom Håkon Holten -Petter Schreiner -Stine Martinsen -Joar Hylland Eriksen takk til -Dr. Sandis -Hans Kristian Brorson -Fredrik Christensen -Per Kristian Foss -Google bildesøk layout -Knut Magnus Sommerfelt -Thomas Haugsten Hansen kontakt emil-avis@list.stud.ntnu.no dølinje 19. november opplag 400

3 Kjære EMIL ere! Noen kjenner kanskje igjen følelsen av å se noe i øyekroken. Når man ser noe i øyekroken kan man ane et sløret omriss og konturer, men ikke fokusere for å finne ut hva som befinner seg der. Noen ganger ser jeg løsningen på et problem i øyekroken, men løsningen er ikke brukbar før den åpenbarer seg på høylys dag i vidåpent landskap. Inntil dette skjer, skal jeg bruke et triks Dr. Sandis benytter seg av i dette nummeret, nemlig å svare på et spørsmål ved å slå fast hva som IKKE er svaret. De fleste er enige om at det finnes ting som må ryddes opp i denne verden, de som er uenige er ignoranter. I det følgende kommer en liste over 10 punkter som IKKE fikser det som er galt i verden: 1: Clear Channel er et amerikansk firma som for tiden administrerer reklameskilting, bysykler og busskur i Trondheim. Kommunen har outsourcet denne virksomheten, og profitten av at vi må få idioti slengt i trynet overalt i det offentlige rom(se pkt under) melkes til utenlands investorer med ukjente motiver. 2: Økt forbruk er en fiende minst like gammel som forbrukersamfunnet. Lørdag 27. november er det kjøpefri dag, en glimrende anledning til å drive med helt andre sysler. 3: Misbruk av rusmidler har mange negative bieffekter. Noen vil kanskje hevde at det er noe galt et eller annet sted i maskineriet når man må ty til rusmidler i stedet for å leve ut sine uendelige muligheter i dette ene livet vi er tildelt. 4:Reklame er skitten krigføring mot menneskeheten, som nedgraderes til idiotiske forbruksmaskiner. Reklame kan ikke forsvares med at den er med på å oppfylle informasjonsflyten slik at de ideelle markedslovene skal regulere alt til beste for alle. Det meste av reklame er dessverre ikke opplysende på denne måten. -Herunder må det nevnes ostepopreklamene du finner i et busskur nær deg. Ostepop i seg selv er ikke fienden, ostepop er godt, i små doser sunt. Reklamen sier: sofaen roper på deg, velkommen apati. Livet og dine medmennesker roper på deg! 5: Overforbruk av medier i transportsammenheng, for eksempel discman og bærbar datamaskin. Dette kan illustreres ved to ekstremscenarioer: Du går til skolen med ACDC hamrende inn i ørevoksen. Bak et hushjørne skriker et barneskolebarn om hjelp, da det er i ferd med å bli bortført og mishandlet av fire frustrerte velutdannede gløseborgere. Det eneste du hører er "Back in black, I hit the sack.." Scenario to er når du under en lengre togreise går glipp av å bli kjent med din optimale livspartner fordi du spiller Quake VII på bærbar nerde-enhet. 6: Å marginalisere kvinnekroppen ved å til stadighet hamre inn et idiotisk, syltynt skjønnhetsideal. Massemediene må ta på seg mye av skylden for dette. Det er lett å skjønne at mange mannlige klesdesignere kjører feil fil! 7: Matkultur. La oss for all del fortsette å putte enorme mengder av mat egnet for mennesker inn i dyr, slik at vi kan spise biff åtte dager i uken. Det finnes altfor mange mennesker som sulter eller er feilernerte til at vi kan gjøre dette. 8: Å øke forskjellen mellom fattig og rik, blant annet ved å tre ugunstige frihandelsavtaler ned over hodene til fattige land samtidig som vi preker om rettferdighet er ikke veien å gå for en mer harmonisk verden. I samme kategori er det å nekte å innse de sosiale årsakene til terror, og heller definere terrorister som en egen, ond og antikommunikativ rase; homoterroristus-terroristus. 9: Å benekte at AIDS-problematikken eksisterer i land som Sør-Afrika er kanskje ikke så utrolig smart når en femtedel av befolkningen DØR av det. 10: Vi i EMIL-Avis håper at vi gjør verden bedre, men dette er under opphetet debatt. Hjelper det at en gjeng synsere fører ting i pennen? Leder Ifølge optimistiske prognoser kan jeg forvente å leve seksti år til. På disse seksti år forventer jeg at ting blir mye bedre! Ha ellers en avstumpet eksamensperiode, og en riktig god jul! Leif Ragnar Parr redaktør

4 Dovredrama på høyfjellet: Hjem med apostlenes hester Like etter eksamen i slutten av mai 2004, var det duket for en av de lengre turene som noen EMILer noensinne hadde begitt seg ut på. Det gjaldt å komme seg hjem ved hjelp av alternative transportmetoder. I dette tilfellet var det snakk om å gå. Etter en del planlegging, litt om og men, pluss en del uforutsette hendelser og episoder var turen imidlertid i gang. Turen ble både lang og innholdsrik, og ikke alt gikk som planlagt. Artikkelen begrenser seg til Dovre-området, hvor Ole Vegard ble med fra Oppdal til Hjerkinn. Bjørn Simonsen Omtrent fire dager før vi skal treffes, har vi kontakt over mobiltelefon. Bjørn er på vei inn mot Trollheimen, og vi avtaler når og hvor vi skal møtes. Etter ei lita stund får Bjørn tenkt seg om litt, og finner ut at det er på tide med en hviledag. Turen så langt har tæret på kreftene, knærne verker, og det har dukket opp en del vonde gnagsår på føttene. Han sender melding tilbake til Ole Vegard, og fortsetter gjennom Trollheimen, tar hviledagen på Jøldalshytta, og ankommer Gjevilvasshytta dagen vi egentlig skulle treffes. Da får han vite at Ole Vegard aldri fikk den siste meldingen han sendte. Det hele ender med at Ole Vegard legger seg under en busk i nærheten av togstasjonen på Oppdal. Han blir da kjent med når NSBs nattog passerer tettstedet. Dag 1: Oppdal - Fossem Vi treffes i tretida på dagen, får pakket om sekkene litt, fordeler fellesutstyret, og legger i vei. Bjørn har allerede gått litt over to mil, og er ikke så keen på de helt store utskeielsene, så vi bestemmer oss for å vandre omtrent ei mil sørover, slik at vi kan spasere inn i Dovre fra morgenen av. Teltplassen vi finner er faktisk privat område. Vi banker to ganger på døra, men får ikke svar. Og den som tier samtykker, tenker vi, og finner oss til rette like ved noen av uthusa. Middagen smaker himmelsk. Søvnen kommer uten forvarsel og varer både vel og lenge. Dag2: Fossem - Snøfjellstjønnin Det regner. Likevel, kanskje mest siden vi ikke har noen som helst innflytelse på hvordan været blir, legger vi i vei med godt mot, litt usikre på hvor stien som går opp til Dovre faktisk er. Det er ikke noe turistforeningssti, så merkingen er mildt sagt begrenset; noe som fører til at vi går like forbi den, og ender opp med å ta en litt eldre og kronglete sti første delen av stigningen. For stigning er det, det er det ingen tvil om! Vi må kjempe med drøye tre hundre høydemeter før vi kan nyte den svale fjellufta mot ansiktet. Omtrent halvveis opp i lia, finner vi stien vi skulle ha gått på, og kommer oss rimelig kjapt opp til de første setrene og over tregrensa. Vårflommen har vært for et par uker siden, og var ekstra sterk i år. Det er rimelig tydelig. Vannstanden har omtrent vært en meter høyere enn den er nå. Enkelte steder er store deler av stien rett og slett vasket bort. Når vi nærmer oss fjellplatået blir vi nødt til å ta en tur utenom stien videre; den er snødekt og går gjennom et pass hvor elva renner friskt, vi kan med andre ord verken se stien eller elva hvis vi går den veien. Vi tar ikke sjanser dessuten har vi hele dagen på oss også! Litt oppi lia begynner det å bli temmelig kaldt, og det er svært lite som minner om at vi faktisk er i sommermåneden juni. Snart passerer vi ei myr, hvor vi ser store klauver har satt sine spor. 4 EMIL-Avis 6.årgang nr. 4 November 2004

5 Moskus - det er noe helt spesielt med dette dyret. Vi har vært på utkikk etter det siden vi begynte å komme opp i høyden. Etter myra følger vi ei elv et stykke, og da vi skal over den, tråkker Bjørn rett gjennom snøen som ligger oppå, og vi må finne alternative måter å komme oss over på. Dette er ikke noe farlig elv, men det tar lang tid å gå rundt, så vi bestemmer oss for å komme oss over. For å gjøre det, tar vi av oss sekkene, og skyver dem foran oss mens vi legger oss langflate og åler oss over den skrøpelige snøbroa. Nå hadde det vært moro å falle gjennom ja... Ole Vegard er første mann, og Bjørn som er noen kilo tyngre, både i seg selv og sekk, er noe betenkt før han kommer seg over han også. Underveis finner vi diverse ting. Bjørn har med seg deler av et reinsdyr fra før av, og mer finner vi. Det er også beinrester etter sauer, og Ole Vegard ytrer sin undring over all den dritten folk kaster fra seg rundt omkring når han plutselig ser en saueskalle ligge midt i stien. Vi har siktet oss inn på de kjente Snøfjellstjønna, og når vi kommer så langt, er vi i grunn fornøyde med dagens etappe. Det er bitende kaldt, og Bjørn prøver fånyttes et par kast med fiskestanga i vannet. Teltet lokker atter en gang med en lun og varm sovepose. Dette er saken: Sommeren -04 valgte Bjørn Simonsen et alternativt transportmiddel på sin reise fra Trondheim til Jørpeland i Rogaland; Apostlenes hester. Turen, som varte i om lag seks uker og tok ham gjennom noen av de villeste områdene i Sør-Norge, strandet på Haukelifjell grunnet betente kroppsdeler. EMIL-Avis bringer et lite utdrag av turen i to deler. Fortsettelse følger.. Historien om den farefulle ferden over et av norges barskeste fjellområder er lang, spennende og til tider kjedelig. Likevel må ting kuttes ned, ord må vike plass for andre og mer innholdsrike ord, stygge detaljer må utelates. Det skal nevnes at dette ikke på noen som helst måte er fiksjon, og forfatteren(e) tar ikke ansvar for eventuelle skader som kan oppstå dersom leseren prøver å gjennomføre det samme. EMIL-Avis 6.årgang nr. 4 November

6 Energikontakten: - Døråpner mot næringslivet Et godt samspill med næringslivet er viktig for motivasjon blant studentene, for å sikre relevanse i studiet, for å skape nye ideer, og for å sikre rekrutteringen til en bransje som har innsett at den må satse på rekruttering. Med EnergiKontakten legger vi grunnlaget for et godt samarbeid! Fredrik Christensen EnergiKontakten ser dagens lys Høsten 2003 begynte arbeidet med å etablere det nasjonale samarbeidsforumet EnergiKontakten ved NTNU. Bedrifter ble invitert til å delta på et oppstartsmøte der tankene omkring EnergiKontakten ble presentert, og de fleste av deltakerne ble tent på ideen om et slikt samarbeidsforum og avtalte medlemskap der og da. Etter hvert ble flere bedrifter og organisasjoner medlem i EnergiKontakten, og det meldte seg et behov for å ansette en person til å ta seg av det daglige arbeidet. I januar 2004 ble Fredrik Christensen, nyutdannet Sivilingeniør fra Energi og miljø, ansatt som koordinator for Energi- Kontakten. Det ble utarbeidet arbeidsdokumenter og vedtekter for organisasjonen, og 2. mars 2004 ble EnergiKontakten formelt stiftet på det første årsmøtet. Hva er EnergiKontakten? EnergiKontakten er et samarbeidsforum mellom næringslivet og studieprogrammet Energi og miljø. Forumet skal sikre et godt og nærende samarbeid mellom energibransjen, sivilingeniørstudiet i Energi og miljø ved NTNU og studentene, -og forenkle kommunikasjonen mellom disse tre partene. Formålet med Energi- Kontakten er å styrke fremtidig kompetanse innen områdene energi og miljø og således bidra til en positiv samfunnsutvikling med Dette er saken: utgangspunkt i energiressursene både nasjonalt og internasjonalt. Både energibransjen og utdanningsinstitusjonene har et felles ansvar med å sikre en solid fremtidig kompetanse innen næringen. Enkelte deler av bransjen har i dag en arbeidsstokk med svært høy snittalder, og vil om noen år oppleve et rekrutteringsbehov som kan være vanskelig å dekke om en ikke tenker langsiktig på dette allerede nå. Den dagen behovet for kompetanse melder seg, må kompetente kandidater finnes. Med EnergiKontakten får bedrifter og bransje mulighet til å være med og Fredrik Christensen er utdannet sivilingeniør ved Energi og Miljø, og er ansatt som koordinator i Energikontakten. I denne artikkelen beskriver han Energikontakten; hva den er, hva den jobber for og hva planene for fremtiden er gjøre Energi og miljø-studiet attraktivt, til å bli kjent med studentene, og til å sikre fremtidig rekruttering til energirelatert virksomhet. EnergiKontakten har et styre med sterk forankring i næringslivet: i styret sitter 6 representanter fra næringslivet, 2 fra NTNU og 2 studenter valgt av EMIL. EnergiKontakten skaper kontakter! Det kanskje viktigste vi har oppnådd med EnergiKontakten til nå er å skape dialog mellom næringsliv, faglærere/professorer og studenter. 6 EMIL-Avis 6.årgang nr. 4 November 2004

7 Vi har skapt engasjement og vilje til å jobbe sammen mot våre målsettinger. Den første store felles arenaen for EnergiKontaktens parter var Energidagen 2004, Grensesprengende samarbeid, i starten av mars. I løpet av dagen ble det holdt spennende foredrag med grensesprengende tanker av både professorer, representanter fra næringslivet, og studenter. Deretter var det felles lunsj med påfølgende vrimleseanse i Glassgården hvor alle partene i samarbeidsforumet presenterte seg på stands. Med flere underholdene innslag ble dagen en morsom og givende dag, der mange bånd ble knyttet. Det neste store felles arrangementet ble holdt ca et halvt år etter Energidagen. Da møttes igjen partene i EnergiKontakten i en Smeltedigel i Samfundet (se egen sak på neste side) i Studentersamfundet i Trondheim. I løpet av arrangementet ble flere kommunikasjonsbarrierer brutt mellom studenter, næringslivsrepresentanter og professorer. Her fikk alle parter snakke sammen om hvordan vi best kan samarbeide for å nå målene våre. Resultatene fra Smeltedigelen vil i etterkant presenteres i en egen rapport, og benyttes av styret i videreutviklingen av EnergiKontaktens aktivitetsplan. Mellom disse to store arrangementene har det skjedd mange mindre, men viktige, ting. Blant annet etablerte EnergiKontakten før sommeren et Sommerjobbtorg hvor medlemsbedriftene kunne formidle sommerjobber til Energi og miljøstudentene. Ca 30 studenter fikk jobb gjennom denne kanalen, og vi skal øke dette antallet betraktelig til sommeren 2005! Mange positive tilbakemeldinger gjør at dette blir et satsningsområde fremover. Ellers har det vært holdt flere gjesteforelesninger i Fakultetets time, og ikke minst har det vært gjennomført flere ekskursjoner. EnergiKontakten er med og støtter Energi og miljø-ekskursjoner i 1., 2. og 4. årskurs. Dette fordi det anses som viktig for å knytte relasjoner mellom studentene i samme klasse, for å gi innsikt i energirelatert bedriftsvirksomhet, komme i kontakt med medlemsbedrifter samt få se hvordan noe av det en lærer i løpet av studiet kan benyttes i praksis. Etter ekskursjonene i 2. og 4. årskurs ble det skrevet ekskursjonsrapporter som er sendt medlemmene i EnergiKontakten. For å sikre at studieprogrammet er mest mulig relevant for bransjene ble representanter fra bransjeforeningene tatt med i Programrådets arbeid med å evaluere studieprogrammet etter 5-6 års drift. Viktig har det også vært at EnergiKontakten i løpet av denne tiden har knyttet til seg flere medlemsbedrifter og bransjeforeninger, slik at vi i dag er et sterkt forum med mange medlemmer. Fortsetter på neste side EMIL og næringslivet EMIL-Avis 6.årgang nr. 4 November

8 Med samlet energi videre I dag er 33 bedrifter og bransjeorganisasjoner tilknyttet samarbeidsforumet. Organisasjonen er fremdeles i en oppbyggingsfase, men har allerede skapt flere felles arenaer for diskusjon og fremtidsrettet tenkning omkring rekruttering og kompetanse til bransjene. Fremover vil vi blant annet jobbe med å sikre et større antall sommerjobber og bedriftsforankrede prosjekt-/hovedoppgaver til EMIL-studentene. Energi- Kontakten fortsetter å støtte Energi og miljø-ekskursjoner, samt at vi oppfordrer våre medlemsbedrifter til å komme i kontakt med studentene gjennom bedriftspresentasjoner (som EMIL-Link gjør en glimrende jobb med!!!) og gjesteforelesninger. 1.mars arrangeres årsmøte, og 2. mars skal vi arrangere Energidagen Dette er kanskje årets viktigste arena for EnergiKontakten, der alle parter igjen treffes til felles sesjoner med foredrag, stands, under-holdning, informasjon om studie-retningsvalg for 2. klasse m.m. I tillegg til de nevnte aktiviteter vil flere andre også være aktuelle. Det jobbes i dag med utvikling av EnergiKontaktens aktivitetsplan, og denne vil være tilgjengelig på våre hjemmesider etter hvert. Et nært samarbeid mellom partene i EnergiKontakten bidrar til kvalitetssikring av studieprogrammet, motivasjon blant studentene og rekruttering til bransjene. Med samlet energi tar vi et felles løft for å sikre fremtidig kompetanse! Til slutt en oppfordring til dere alle: Bla dere rundt på EnergiKontaktens hjemmesider: Gjør dere kjent med Energi- Kontakten! Vi ønsker dere alle en energisk innspurt mot jul og lykke til med eksamener! Smeltedigel i Samfundet Studenter, universitetsansatte og representanter fra næringslivet knyttet kontakter under middagen. Da jeg meldte meg på Smeltedigel i Samfundet visste jeg lite om hva Energikontakten var og hva vi egentlig skulle gjøre. Jeg var også usikker på om jeg som førsteklassing ville ha noe å bidra med. Det var jo ikke så mange måneder siden jeg begynte å studere, og plutselig skulle jeg diskutere studiet Energi og Miljø og Energikontakten sammen med folk fra universitetet og næringslivet. Stine Martinsen Noe av det første vi gjorde var å skrive ned det vi selv mente var de viktigste områdene Energikontakten burde fokusere på. Vi ble så satt i grupper med folk fra universitetet og næringslivet for å komme fram til det gruppen mente var de viktigste fokusområdene. Til tross for at vi hadde forskjellige ståsted, var fokusområdene hver enkelt person hadde skrevet ganske like. Som litt umotivert førsteklassestudent var det godt å se at også personer fra universitetet og næringslivet mente at motivasjonen til studentene var et av de viktigste områdene man burde fokusere på. Senere i seminaret fikk hver gruppe en problemstilling hvor man først skulle ha en idémyldring. Min gruppe skulle diskutere hva man kunne gjøre for å fremme rekrutteringen til studieprogrammet. Et av de første forslagene som kom var fra professor Olav Bolland. Han mente det burde vært laget et reallityprogram med sivilingeniører. For meg var det litt overrasket at dette forslaget kom fra en universitetsprofessor. Man kan kanskje ofte ha litt forutinntatte bilder og oppfattninger av de andre, og 8 EMIL-Avis 6.årgang nr. 4 November 2004

9 Bedrifter har stands i glassgården. På denne måten sprer de informasjon om seg selv, og studentene får større kunnskap om hva livet etter studiet har å by på god kommunikasjon mellom de tre hjørnene i trekanten er veldig viktig for å få gjennomført målene Energikontakten har satt. Hele seminaret var preget av meget godt humør og engasjerte deltakere. Det var en vilje til å gjøre studiet enda bedre og få til et bra samarbeid. Som Dette er saken førsteklassestudent var det motiverende å få være med på å diskutere hva som må gjøres. Jeg følte absolutt at vi som førsteklassinger hadde noe å bidra med, og at vi ble hørt. Det blir spennende å se på hva som skjer videre, og om noen av ideene som ble framsatt på seminaret blir omsatt til virkelighet etterhvert. Den 8 og 9 Oktober ble representanter fra næringslivet, studentene og NTNU samlet på Samfundet for å diskutere hvilke områder Energikontakten bør satse på. I løpet av to dager fikk deltakerne møte mennesker fra andre hjørner i trekanten mellom næringsliv, studenter og NTNU. Vi har sett på en førsteklassing sin opplevelse av dette seminaret. EMIL og næringslivet EMIL-Avis 6.årgang nr. 4 November

10 EMIL-Avis har julegavetipsene: - Gjør det selv! Jula nærmar seg, og det er på tide å byrje å tenkje på juleforbreiingar. Julegåver er ein høgt verdsatt og gamal tradisjon. Men det er også mykje mas med det heile, og det magiske ved å gje bort presangar til kvarandre til jul står i stor fare for å forsvinne i virvlingane etter kapitalormen. Leif R. R. Parr Trygve Mongstad Norske heimar fyllast kvart år opp med ubrukelege og uønska ting, og det er lett å gløyme kva som er det eigentlege føremålet med julegåva. Vær med å stoppe denne deprimerande tendensen. Tenk over kvifor du gjer bort gaver, ikkje sjå på det som ei plikt. Ei gåve som du har laga sjølv, er ofte meir personleg, og vert verdsatt høgare. Kjøp mindre gåver som betyr meir, i staden for å byggje oppunder plastikkbålet. Her følgjer nokon tips som kan hjelpe deg på vegen. Baking og matlaging Vanlege kaker gnafser du i deg over en lav sko resten av året, din slikkmunn! Jula er tida når det vi et er feitare og litt søtare. Frykt ikkje, du tafatte individ! Det finnast mange alternativ til boller og sjokoladekake. Ta til dømes fløyte, sirup og sukker og steik det saman i panna. Om hell og lykke tillet det, ender du opp med velsmakende karameller. Eller kva med brente mandlar? Gløym heller ikkje dei mogelegheitene som gøymer seg i ein god klump trolldeig. Også meir eksotiske formar for mat kan egne seg til å gje bort, du kan til dømes laga eit glas pesto. Strikking, hekling og søm Å strikka er ikkje vanskeleg. Du tek berre eit par pinnar, lagar ei løkke, stikk den eine pinnen i løkka, dreg tråden gjennom løkka med den andre, og legg den over den første pinnen igjen. Hekling følgjer stort sett same oppskrifta. Strikking og hekling av skjerf, grytelappar og sokkar går aldri av moten, og haustar garantert ståande applaus rundt juletreet. Sying er noko alle kan, og krev minimale hjelpemiddel (nål og tråd). Prøv deg på ei string-truse, du treng berre to taustumpar og ein liten tøylapp. Er du nevenyttig kan denne biten tre fort bli til en flott knagg Bytter du ut nagg med uk, blir det noe helt annet. Liming, konstruksjon og fagverk For dei som har ei likviditet som går mot null når tida går mot jul, kan ein dorull, vatt, lim og tusj redde familiegleda. Det er uante moglegheitar og kombinasjoner til å lage søtt og akseptert nips av desse ingrediensane. Hvis du ikkje heller har dorull eller vatt, må du skaffe nokre pinnar. Ut av disse lagar du det som i statikken kallest eit fagverk, som er kjekt å ha i mange ulike høve. Spikking og snekring Mykje bra kan framstillast av treverk. Spikking og snekring er tilfredsstillande aktivitetar med god avkastning. Det er dessutan godt for eksamensnervene å avslutte dagen med noko fysisk og praktisk. Om du er nevenyttig, kan du lage Figuren viser et fagverk. Gravitasjonen går mot venstre EMIL-Avis 6.årgang nr. 4 November 2004

11 både fuglekassar, pc-koffertar, og CD-stativ. Om du har ti tommeltottar er det kanskje betre å satse på den klassiske skjærefjøla, som strengt tatt ikkje treng være meir enn ein plankebit. Det finn du i næraste conteiner. Når det gjeld spikking, bør ein ikkje begynne for avansert. Steikespaden er stort sett eit sikkert val. Agrikultur Hugsar du på barneskulen når du planta blomkarse i eit tomt eggeskal med bomull i? Det fungerar framleis, og er den perfekte julegave til vener og besteforeldre. Du kan også forsøke det same trikset med toppen av ei gulerot. Mødre og besteforeldre vert alltid glad for blomar. Cannabis er ikkje anbefalt, men ulike typar kryddervekster kan med fordel dyrkast og gjevast bort som julegaver. Kunstnerisk utfoldelse Om kreatviteten er din ven, er det mykje å hente i denne kategorien. Skriv ei novelle til din kjære, eit dikt til venninna og ein sang til bruttern. Om familien er musikalsk, kan det bli ei uforgløymeleg jul om du smeller i gang med sjølvkomponert allsang. Kopiar og forstørrelsar av fotografi du sjølv har teke er rørandre gåver for slekt og vener. Om du er flink å teikne, er det sjølvskreve at du gjer deg nytte av dine evner. Batikk Batikk er fryktelig morosamt og enkelt, og gjev lett veldig flotte julegåver. Prinsippet er enkelt: Klor løyser opp fargestoff i klede, og avslørar ukjende fargar i stoffet. Kjøp rimelege T-skjorter og dukar og stæsj dei opp med klorin. Oppleving Invitér heile vennegjengen på ein betre middag med masse god vin som du spanderer. Ta med deg faren din på fjelltur, fisketur, eller ferie. Batikk: En sikker vinner under juletreet! Opplevingar er som oftast meir verdifulle enn materielle ting, og kan være eit godt alternativ til ein fjernstyrt bil, til dømes. Her skulle være nok å ta av. Om du fortsatt, etter å ha lest dette, føler at du står heilt på bar bakke, er det kanskje på tide å vurdere å kutte ut delar av julegavemaset. Husk at korkje kjærleik eller venskap kan pakkast inn i julepapir. Om vennegjengen gjer ei avtale om å ikkje kjøpe gaver, kan de heller bruke tida på å slappe av med pepperkaker og gløgg, og de slepp unna det kvalmande julejaget. Til sist vil vi bare nytte høvet til å ynskje alle ein riktig Jul EMIL-Avis 6.årgang nr. 4 November

12 12 EMIL-Avis 6.årgang nr. 4 November 2004

13 EMIL-Avis 6.årgang nr. 4 November

14 Prosa Matematisk novelle Thomas Haugsten Hansen Definerer område G element i Skandinavia. Definerer vei element i G. Vektoria går alene bortover veien med konstant fart v. Hun har problemer med å holde seg på beina, og sklir stadig vekk på den stykkevis glatte overflaten. Det er mørkt og kaldt, rundt T er lik 263,15 K, og hun fryser. Trærne er definert på veiens randpunkter og skuler ned på henne fra deres posisjon i det tredimensjonale rommet. Hun grubler for seg selv mens hun sørger for at v får en positiv derivert. Hun øker mobiltelefonens potensielle energi til den er i hodehøyde for å ringe etter noen, men strømmen I er lik null. Den bitende kulda fører til at hun overfører en varmemengde Q til omgivelsene og hun fryser stadig mer. -Bare jeg når grensen, tenker hun. Hun fantaserer om en mann som varter henne opp mens hun ligger på en solseng og bare nyter den nye tilværelsen. Akkurat nå er det bare en fantasi, og hun er glad for at imaginærdelen hennes er såpass stor som den er. Og mens hun fantaserer og sklir, nærmer hun seg grensen. Hun lar grenseverdien sin gå mot null, og smetter uoppdaget forbi tollerne. Det tar ikke lange tiden for henne å gli inn i det norske samfunnet. Hun føler seg stadig mer integrert, og for første gang i livet er hun lykkelig. Sammen med kjæresten flytter hun inn i et koselig lite rekkehus. Hennes eksotiske utseende gjør at samboerens potens er på topp. Hun finner seg en jobb, går på treningsstudio og sladrer om den feite venninna som har divergert sånn i det siste. Den snikende faren som lurer i kulissene aner hun ennå ingenting om. Som en adiabatisk prosess som avgir varme skjer det, og først i det hun har blitt en Riemannsum går det opp for henne. Hun kjemper imot av alle krefter, det vil si med en resultantkraft F, men til ingen nytte. -Det var da ikke dette imaginærdelen min så for seg, hulker hun. Mens en dråpe dihydrogenmonoksid som inneholder store mengder NaCl, renner nedover kinnet hennes innser hun at hun har blitt et integral. Til å begynne med blir hun hysterisk, men etter et øyeblikk delta t > 0 faller hun til ro. Sammen med mannen førsøker hun å finne en løsning på problemet hun har kommet i. De kommer frem til at siden hun ikke er samfunnsviter, har hun en funksjon og kan dermed deriveres tilbake til utgangspunktet. -Vi begynner med babyskritt, også jobber vi oss videre derfra sier mannen. Som sagt, så gjort. Hun lar skrittlengden h gå mot null, svinger seg litt rundt på gulvet, hopper opp på pianoet, tar noen bittesmå babyskritt der, før hun med en kraftanstrengelse bryter fri fra banen hun går langs og sklir ned en av tangentene. I en enorm fart v sklir hun nedover mot nullpunktet sitt og gjennom det. Det hun finner på den andre siden har hun ikke engang turt å drømme om. - Lisa? Lisa Lorentzen, er det deg? Omgitt av et skinnende lys kommer en engleaktig skikkelse fram. - Ja, kjære, det er meg. - Men, hvorfor? Hvor er jeg? - Du er i endepunktet ditt, kjære. Ta meg i hånden, så skal jeg ta deg med til den andre siden. Idet hendene deres møtes, blir alt klart for henne, og hun kan endelig sette to streker under svaret på alle spørsmål hun noensinne har lurt på. Fig 1: Kurvene over viser hvordan livskvaliteten til forskjellige medlemmer i EMIL-Avisredaksjonen har variert i det siste 14 EMIL-Avis 6.årgang nr. 4 November 2004

15 Matte i fylla: Alternativ eksamenslesing Da eksamenslesinga nok en gang nærmer seg med stormskritt, føler vi i EMIL-Avis at det er på tide å ta en titt på alternative tilærmingsmetoder. Altfor lenge har vi tatt det for god fisk at eksamenslesing skal være en tid uten lek og moro, uten tant og fjas. En tid for avhold og edruelighet, helt frem til siste linje er skrevet og eksamensfesten bryter ut. Vi retter i denne reportasjen søkelyset mot alkohol og eksamenslesing, og ser om det virkelig er et motsetningsforhold mellom disse, eller om avholdsforeningene bare har spilt oss et puss. John Amund Karlsen At matematikk i stor grad dreier seg om kjennskap til en mengde formler, og ukritisk bruk av disse, er allment kjent i studentmiljøet. En slik ukritisk holdning til matematikken er ofte vanskelig å få til, da fornuften stadig nekter for at de matematiske slutningene man kommer frem til er logiske. I tillegg er alkoholen kjent for å bryte ned dømmekraften og fjerne endel logiske sperrer hos det enkelte individ. All informasjon peker tydelig i den retning at kroppens reaksjoner på henholdsvis alkohol og matematikk ser ut til å passe som fot i hose. Dette måtte undersøkes nærmere, og vi bestemte oss for å skride til verket. Etter en liten kampanje for å skaffe forsøkskaniner ble det hanket inn to studenter. Av frykt for å bli stemplet som både alkoholiker og nerd - en svært belastende merkelapp - holdes identiteten til de to studentene skjult, og vi har valgt å kalle dem Leif og Øystein. Etter en rask innføring i hva forsøket gikk ut på satte de igang med iherdig drikking, for å skaffe seg den nødvendige promille. I all enkelhet gikk forsøket ut på å la to studenter forsøke å regne enkelte utvalgte matematiske problemer under påvirkning av alkohol for å kartlegge alkoholens innvirkning på læringsevnen. Dette ble gjort i oppkjøringen mot midtsemestereksamen for å sikre at studentene hadde et visst press på seg. Etter en stund med vorpielstemning, for å sette Leif og Øystein i den rette stemning, var ønsket promille oppnådd. Forsøket kunne begynne. Til å begynne med ble det delt ut en enkel oppgave som bestod i å finne Fouirer-rekka til en kjent funksjon. Leif satte straks igang, mens Øystein tydelig hadde lyst på mere å drikke. Drikke ble oppdrevet, og etter en liten stund hersket total stillhet i lokalet. Side opp og side ned ble forfattet, men noen løsning så ikke ut til å dukke opp. Etter en stund forsvant tydeligvis tålmodigheten, og mere drikke ble hentet frem. Faren for å overskride den EMIL-Avis 6.årgang nr. 4 November 2004 anbefalte promillegrense så ut til å nærme seg, men vi fant det lurest ikke å terge forsøkskaninene. Den neste oppgaven var en bevisoppgave, og håpet om at denne ville slå til var stort. Bevis krever at man er litt enkel i hodet, og hvis det var noe forsøkskaninene var nå var, var det enkle i hodet. De gikk på med liv og lyst, og etter et par minutter tok Leif ordet: -Beviset er herved motbevist Dommeren tok en titt på motbeviset men skuffelsen var stor da det ble oppdaget en god del logiske brister i resonnementet. - Pour santé, sa Øystein, og sammen forsvant de på Samfundet for å få utnyttet rusen slik en rus bør utnyttes. Så, til skuffelse for alle dere som sårt trenger ei fyll i eksamens-perioden: Matte i fylla er ikke bra. 15

16 Styresiden Tiden har flydd - snart er dette siste semesteret i år 2004 over - og det er ikke uten en liten tåre i øyekroken vi i styret nå forbereder oss på å tre ned fra våre stillinger på kontoret i kjelleren. Gjennom et helt år har vi gjort vårt beste for å drive EMIL frem mot nye høyder, og det er ikke helt uten stolthet vi nå ser oss tilbake. Et hav av nye engasjerte førsteklassinger har infiltrert EMILs rekker, og gitt et friskt pust i de fleste komitéene. Samarbeidet med Energikontakten begynner virkelig å ta form. Generalforsamlingen har fått en liten oppussing. Ja, vi kunne nevnt i fleng, men det er ikke vi som skal ha æren. Æren for at EMIL fremdeles lever i beste velgående skal alle dere EMILere ha, som hver og en bidrar til å skape vår egen linjeforening. Det kunne vært vemodig å takke for seg og å overlate styringen til andre. Å måtte stole på at andre skal gjøre jobben. Å sitte på sidelinjen som passiv tilskuer. Men det er faktisk en glede å kunne overlate styrevervene våre til det nye styret som med sang, glede og nytt pågangsmot skal drive EMIL fremover. Vi er ikke det minste i tvil om at Sigrun, Mari, Thomas, Gunhild, Arne og Bjarte er de rette menneskene å overlate roret til. Så gjenstår det vel bare å si: Å, gid de lenge, lenge, lenge leve må! Strategiseminar Når EMIL tradisjonen tro med brask og bram avholdt strategiseminar på Studenterhytta, var det ikke uten problemer. I tillegg til å kræsje med U-Fest på kjelleren og Innerdalstur, kapret også Delillos noen engasjerte EMILere, så vi var ikke mer enn 25 stykker som til sist møtte opp. I tillegg var vannpumpa på hytta kaputt, så vi i Styret var ganske spente på om seminaret ville bli en komplett fisasko. Ingen fare - engasjementet var på topp. Folk var snart igang med å lufte høytsvevende tiltak som kunne gjøres for at EMIL forsatt skal være verdens beste linjeforening. En av gjengangerne var EMIL-huset - et linjeforeningshus med kjeller og kjøkken og sovesal og et eget kriseteam for forvirrede førsteklassinger. Etterhvert forsøkte vi å være litt konkrete og realistiske, og det er ikke uten stolthet vi kan registrere at EMIL Visekom allerede er under konstruksjon. Bjarte Seim og Pia Wølneberg er i full gang med å lage et sanghefte. EMIL lever! Å ramse opp alle forslagene som ble fremlagt vil ta for mye plass, men det nye styret er igang med å lage en rapport over de tiltakene som er gjennomførbare, en rapport vi håper vil bli offentliggjort om ikke så altfor lenge. Så gjenstår det vel bare å takke alle for oppmøtet - vi satser på et like bra seminar neste år EMIL-Avis 6.årgang nr. 4 November 2004

17 Styrepresentasjon TRUBADUR KONGSKNEKT VISEKNEKT STY RET GUNHILD SIGRUN MARI SKALD FUT HYRD THOMAS ARNE BJARTE Semesteret begynner nå å dra seg mot slutten, førsteklassingene har for lengst vist at de er fullverdige EMILere, og sist men ikke minst har EMILs årlige hamskifte funnet sted. EMIL-Avis velger derfor å lage en liten konkurranse der vi har laget overskrifter basert på livene til de nye medlemmene av EMIL-styret. Hver person har to tilhørende overskrifter, og alle overskriftene beskriverl en sann historie. Konkurransen går ut på å finne ut hvilken overskrift som hører til hvilket styremedlem. Vinneren belønnes med en eksklusiv premie. Svar legges i postkassen på døra på EMIL-kontoret - FORELSKET I FAMILIEMEDLEM! - DRAKK SØSTERENS LINSER! - NORSKÆTTET STATIST I HOME AND AWAY! - SVINDLET REDD BARNA! - OPPBEVARTE DYRELIK I FRYSEREN I TRE ÅR! - ER FINSK! - UEKTE ARVING TIL DEN DANSKE TRONEN! - LÅ MED STYREMEDLEM - KASTET nesten BROREN UTENFOR KLIPPE! - STENGTE SEG INNE I KJØLESKAP! - UTSATT FOR PENISHETS - SATTE FYR PÅ SELVBETJENINGSHYTTE PÅ HARDANGERVIDDA! EMIL-Avis 6.årgang nr. 4 November

18 2002-skatten EMIL avis presenterer inntekten til utvalgte EMILere og viktige samfunnspersoner i året God lesning. Marin nanoteknologi. Marin er ikke bitre på EMIL over deres seier i fartskarkonkurransen På EMILs immball ble EMIL forært det nyeste innen skipsbyggerforskning, en såkalt slepebøtte. -Fair play er vårt prinsipielle ståsted, uttaler representanter for Marin. Det som tilsynelatende bare er en vanlig bøtte med tilknyttet tau, er egentlig avansert, moderne vitenskap, på folkemunne kalt nanoteknologi. På grunn av kraft/motkraft-prinsippet gir denne bøtta montert bak på neste års fartskar et bøttelass med fremadstormende Newton. Vi takker høyere makter for at edle prinsipper fortsatt finnes blant Marinstudentene. Prinsippskisse av hvordan nanoteknologi kan hjelpe EMILfartskar til seier også neste år 18 EMIL-Avis 6.årgang nr. 4 November 2004

19 Fem på stripa Spørsmål: Hva mener du om at store konsern deler ut crap til studentene på stripa? Camilla Larsen, Indøk -Det er helt greit. Trine Svendsen, EMIL Kristin Lippe, Maskin -Det er veldig provoserende. Vi skulle hatt et crap-stempel. Noen av selskapene er bra, for eksempel Tekna. Men Orkla kan pule seg i rompa. Magdalena Dessoulavy, komtek Nelly Mukamurenzi, komtek - Av og til er det artig, men det blir jo en del dritt å kaste etterhvert. Det blir vanskelig å flytte. - Bra når det for eksempel er bøker. Flyers som blir dyttet på oss er irriterende. EMIL-Avis 6.årgang nr. 4 November

20 Medisinsk spalte Spør Dr. Sandis Yo, Dr. S! Jeg lurer på hvorfor vi gutta alltid får, hvordan skal jeg si det, stiv penis mens vi sover? Eller er det bare meg det er noe galt med? Er litt bekymret for hva dama kan komme til å si... Hilsen en som bare lurer. Hei på deg som lurer på slike ting! Nei, det er ikke bare deg det er noe i veien med. Samtlige menn som har fullført puberteten, og som ennå ikke har mistet potensen, har denne tendensen. Hva det kommer av er det ingen som vet sikkert. Det er faktisk ingen som vet hvorfor vi i det hele tatt må sove. Men det spekuleres i at vi under søvnen bearbeider alle inntrykkene som vi ble bombardert med da vi var våkne, og at dette bidrar til læring og til å takle følelsesmessige konflikter vi ikke gadd å ta oss av da vi var våkne. I dagens samfunn er det ikke til å stikke under en krakk at en god porsjon av alle budskap vi mottar har et aldri så lite snev av en tendens til å spille på sex. Ser du for eksempel en reklamesnutt, tabloidaviser eller porno eller lignende, kan du ikke la være å få et glimt av en mer eller mindre splitter naken dame. Dertil kommer alle de nakne damene som er på radio og i bøker nå til dags. Det er rimelig å tro at vi gutta, som ettersigende i tillegg tenker på sex omtrent annenhvert sekund døgnet rundt, er dømt til å bearbeide dette i form av timevis av våte drømmer som manifesterer seg overfor kona eller samboer som multiple ereksjoner. Dette vil selvsagt farge din partners oppfatning av menns indre liv generelt, og deg spesielt. En alternativ og langt mer akseptabel teori, blant de enfoldige puritanske og konservative, er at ereksjonen er en ren hensiktsmessig kroppslig mekanisme for å unngå ufrivillig vannlating mens vi sover. Når penis er erekt er nemlig urinveien avstengt mellom urinblæren til penis. Dette hindrer at eventuell sæd som måtte komme til å ejakuleres skal fyke rett inn i urinblæren. Hadde den gjort det, kunne den blitt næring for bakterier og legge forholdene til rette for en smertefull urinveisinfeksjon (populististisk kalt flammekasterkuk eller sveisepikk ). Under søvn kan denne samme mekanismen altså tjene til å unngå 20 EMIL-Avis 6.årgang nr. 4 November 2004