Analyse av forventede klimaendringer i Nordland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Analyse av forventede klimaendringer i Nordland"

Transkript

1 NF-rapport nr. 7/2010 Analyse av forventede klimaendringer i Nordland Linda Innbjør Ingrid Kvalvik 10 5

2 ANALYSE AV FORVENTEDE KLIMAENDRINGER I NORDLAND av Linda Innbjør (Cicero) Ingrid Kvalvik (Nordlandsforskning) NF-rapport nr. 7/2010 ISBN-nr.: ISSN-nr.:

3 REFERANSESIDE Tittel Analyse av forventede klimaendringer i Nordland Forfattere Linda Innbjør (Cicero) Ingrid Kvalvik (Nordlandsforskning) Prosjekt Utredning - klimautfordringene i Nordland Sammendrag I forbindelse med fylkesdelplanen om klimautfordringene i Nordland har Fylkeskommunen fått utarbeidet en rapport om framtidige klimaendringer og de konsekvenser dette kan få for fylket. Rapporten gir en gjennomgang av tilgjengelig litteratur om klimaendringer i Nordland, effekter på naturmiljø (særlig flom og ras) og konsekvenser for sektorer (energi, vann og avløp, samferdsel og bygg) og klimasensitive næringer (jordbruk og skogbruk, fiskeri og oppdrett, reindrift og turisme). Rapporten peker på klimaendringenes krav til planlegging og samordning, og behovet for samordnet kunnskap om konsekvensene av klimaendringer og lokal sårbarhetsanalyser. Tilpasning er en kontinuerlig prosess, og større grad av samordning mellom forvaltningsenheter og sektorer er avgjørende for å gjøre fornuftige tiltak og gode og langsiktige planer. Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Nordlandsforskning Postboks 1490, 8049 BODØ Tlf.: Telefaks: Rapporten kan også bestilles via Offentlig tilgjengelig: Ja ISBN nr Ant. sider og bilag: 148 Prosjektansvarlig (sign): Linda Innbjør Forskningsleder: Einar Lier Madsen Oppdragsgiver Nordland Fylkeskommune Oppdragsgivers referanse Emneord Klimaendringer Tilpasning Sårbarhet Nordland Keywords Climate change Adaptation Vulnerability Nordland county Salgspris NOK 175,- NF-rapport nr.: 7/2010 ISSN Dato: Mai 2010 Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyright rettigheter.

4 FORORD Fylkeskommunen i Nordland skal utarbeide en fylkesdelplan om klimautfordringene i Nordland og ønsker i den forbindelse en utredning om framtidige klimaendringer og de konsekvenser dette kan få for fylket. Utredningen skal identifisere hvilke utfordringer fylket står overfor og hvilke tilpasninger og tiltak som bør iverksettes. Rapporten gir en oversikt over hvordan de forventede globale klimaendringene beregnes å påvirke Norges klima generelt og Nordland spesielt, og hvilke effekter dette vil ha på naturmiljøet og utvalgte samfunnsområder. Utredning gir oversikt over hvilke klimatiske endringer man forventer i regionen etter de scenarier for klimautviklingen som FNs Klimapanels fjerde rapport (2007) viser til. Videre redegjøres for forventede effekter og konsekvenser for viktige sektorer, infrastruktur og næringsaktivitet, samt hvordan man kan inkorporere hensynet til klimautviklingen i pågående og fremtidig samfunnsplanlegging. En sårbarhetsanalyse for fylket innenfor utvalgte områder vil gi innspill til mulige tilpasningsstrategier for forvaltningsaktører i regionen. Analysen der klimaendringer skisseres vil operere med ulike nivå. Foruten de globale scenariene er også nasjonale utviklingstrekk for Norge og fylket beskrevet. Framstillingen organiseres også rundt definerte klimaregioner, samt enkeltområder, regioner og kommuner (der dette er tilgjengelig i datamaterialet). Det foreligger et stort antall analyser av forventede effekter av framtidige klimaendringer. Innenfor FNs Klimapanel sine scenarier finner vi modeller for antatt økning på mellom 2,4 og 5,8 grader celsius. Modellene fra FNs Klimapanel er nedskalert for Norge gjennom ulike vitenskaplige arbeider, nå sist gjennom leveranser til arbeidet med NOUen om Klimatilpasning i Norge. 1 Det er disse som vil ligge til grunn for analysen. Det er gjennomført analyser av forventede effekter av klimaendringene på naturmiljøet og konsekvenser for ulike sektorer og 1 Hanssen-Bauer et al NOU Klimatilpasning, Klima i Norge 2100 (Bjerknessenteret, met.no, Havforskningsinstituttet, NVE og Nansensenteret) 1

5 næringer, som blir benyttet i rapporten. I tillegg har vi gjennomført en survey med kommunene i Nordland for å avdekke hvilke erfaringer og tilpasninger de har gjort i forhold til klimaendringer. Rapporten er utarbeidet av CICERO og Nordlandsforskning for Fylkeskommunen i Nordland. Oslo og Bodø, mai

6 INNHOLD FORORD... 1 SAMMENDRAG... 6 SUMMARY GLOBALE KLIMAENDRINGER OG LOKAL TILPASNING HVILKE ENDRINGER SKAL VI TILPASSE OSS? INNLEDNING FRA GLOBALE KLIMASCENARIER TIL REGIONALE NEDSKALERINGER GLOBAL MIDDELTEMPERATUR ØKER MER ENN BEREGNET AV FNS KLIMAPANEL SKAL VI PLANLEGGE FOR 2 4 ELLER 6 GRADERS ØKNING I GLOBAL MIDDELTEMPERATUR? TREGHET I KLIMASYSTEMET FORVENTEDE KLIMAENDRINGER I NORDLAND TEMPERATUR NEDBØR Endring i vinternedbør Temperatursvingninger rundt 0 grader eksempel fra Bodø Ekstremnedbør ett døgns nedbør TØRKE VIND HAVNIVÅSTIGNING, STORMFLO OG SJØOPPVARMING Stormflo Sjøoppvarming OPPSUMMERING MULIGE EFFEKTER AV KLIMAENDRINGENE PÅ NATURMILJØ I NORDLAND KLIMAENDRINGENES PÅVIRKNING AV NATURMILJØET FORVENTET ØKNING I ANTALL NATURHENDELSER SOM EFFEKT AV KLIMAENDRINGER Avrenning Vannføring og flom Hyppigere frekvens av ekstremnedbørshendelser Forekomst av skred Fareområder med økende risiko for flom og skred i Nordland NORDLANDSKE KOMMUNERS SÅRBARHET FOR KLIMAENDRINGER ØKOSYSTEMENE OG BIOLOGISK MANGFOLD OPPSUMMERING

7 4 KLIMAENDRINGENES MULIGE KONSEKVENSER FOR ULIKE SEKTORER I NORDLAND FRA KLIMAFRAMSKRIVINGER TIL REGIONALE SÅRBARHETSANALYSER PLANLEGGING, SIKKERHET OG RISIKO UNDER ET ENDRET KLIMA KLIMAENDRINGERS PÅVIRKNING PÅ ENERGIPRODUKSJON OG LEVERINGSSIKKERHET Vannkraftproduksjon Strømforbruksmønstre Ledningsnettet og leveringssikkerhet hvordan er tilstanden i dag? Klimaforhold med særlig relevans for kraftforsyningen NVEs arbeid med klimasårbarhet Nordland et viktig kraftfylke Regional utfordringer med strømtilførsel og kapasitet Oppsummert energiproduksjon og levering VANNFORSYNING OG AVLØP I ET ENDRET KLIMA Vannforsyningsanlegg Avløpsanlegg Klimaendringens konsekvenser for VA-sektoren Hvordan kan vannforsyning og avløpshåndtering tilpasses klimaendringene? Utfordringer knyttet til uforutsigbarhet og risikoaksept Oppsummert vannforsyning og avløp SAMFERDSEL, TRANSPORT OG INFRASTRUKTUR Transport og samferdsel ved kaianlegg og til sjøs Transport langs veg og bane Konsekvenser for luftfarten Oppsummert samferdsel og infrastruktur BYGG Frostsprengning Luftfuktighet og saltkrystallisering Nedbør, vind og stormflo Oppsummert bygg OPPSUMMERING ULIKE NÆRINGERS SÅRBARHET FOR KLIMAENDRINGER JORDBRUK En studie av jordbrukskommuners utsatthet for klimaendringer Utslippskutt eller nydyrking? SKOGBRUK FISKERI Sjøtemperatur viktig variabel for fiskeriressurser Erfaringer fra Nordland fiskeri i endring FISKEOPPDRETT Klimaendring og økonomisk effekt for lakseoppdrett langs kysten Små klimaendringer kan gi store utlag i fiskeri og oppdrettsnæring Oppsummert REINDRIFT

8 5.6 TURISME OG REISELIV OPPSUMMERING SÅRBARHET FOR - OG TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER HVORDAN DEFINERES SÅRBARHET? FORSKNING OG UTREDNING KLIMAKOMPETANSE FOR SAMFUNNSPLANLEGGERE? AREALBRUK OG KRAV TIL AREALPLANLEGGING I ET ENDRET KLIMA Planlegging uten klimafokus øker sårbarheten Behov for helhetlig arealplanlegging Klimaeffekter med relevans for arealplanlegging i Nordland Havnivåstigning som nytt vurderingskriterium i arealplanleggingen Ny sårbarhet for kjente risikofaktorer innen arealplanleggingen RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSER (ROS) OG BEREDSKAPSPLANLEGGING FØRINGER FRA NASJONALT FORVALTNINGSNIVÅ INNEN KLIMATILPASNING Fylkeskommunens rolle i klimatilpasningsarbeidet Samordning som suksessfaktor i klimatilpasningsarbeid OPPSUMMERING - BEHOV FOR TVERRFAGLIG FORSKNING OG HELHETLIG PLANFOKUS VEDLEGG VEDLEGG REFERANSER

9 SAMMENDRAG Klimaendringer vil påvirke samfunnet på mange måter. Det forventes et varmere, våtere og villere vær i Norge og naturskader som flom og ras er forventet å øke som en følge av disse endringene. I tillegg er viktig infrastruktur, som veier, havner, rør og ledningsnett sårbar for effektene av klimaendringer. Også viktige næringer som fiskeri, landbruk og tursime vil bli påvirket, både positivt og negativt, av klimaendringene. De fleste endringene vil skje gradvis og gi tid til å foreta tilpasninger. Andre vil komme brått og uventet, og slik være vanskelig å forberede seg på. Uforutsigbarheten i klimautviklingen er et viktig argument for allerede nå å begynne arbeidet med å definere sårbarheten på lokalt nivå og finne frem til gode tilpasningsstrategier, tross i usikkerheten. Denne rapporten har som hensikt å peke på sårbarheten og mulige tilpasningsstrategier for klimaendringer i Nordland fylke. Rapporten gir en gjennomgang av tilgjengelig litteratur om klimaendringer, effekter på naturmiljø og konsekvenser for sektorer og næringer i Nordland, samt klimaendringenes krav til planlegging og samordning. Regionale beregninger av klimaendringene bygger på nedskalerte resultater fra globale modeller. De viser man kan forevente en økning i årsmiddeltemperatur i Nordland på mellom 2,3 og 4,6 grader fram mot århundreskiftet. Middels framskriving gir 3,4 grader. Det er store variasjoner mellom årstidene og innad i fylket. Temperaturstigningen forventes å være nesten dobbelt så stor om vinteren som om sommeren. Dette vil gi mildere vintre, men ikke så mye varmere somre. Kystområdene på Helgeland og Lofoten/Vesterålen vil få en mindre stigning enn innlandsområdene og kystområdene nord for Bodø. For nedbør forventer man en økning på ca. 20 prosent i Nordland fram mot 2100, men det er stort sprik i tallmaterialet. Legger man nedbørsøkningen de siste 30 årene til grunn kan man imidlertid forvente en enda større økning, opp mot henholdsvis 50 prosent. Det er store variasjoner mellom årstidene, og økningen vil bli størst om høsten og minst om vinteren. Det forventes også en øking i ekstreme nedbørsverdier, både i hyppighet og omfang. Temperaturøkningen om vinteren vil føre til at nedbør som tidligere falt som snø vil falle som regn og sludd, særlig i kystnære strøk. Og man vil få lengre perioder med 0-føre, det vil si svingninger 6

10 rundt frysepunktet og slik hyppigere tine/fryse sykluser. Lengden på sommertørken kan bli redusert i Nordland. Prognosene for endring i vindforhold er veldig usikre, men man forventer en liten økning i hyppigheten av kraftige vindstyrker langs kysten. Klimaendringene vil også gi høyere vannstand gjennom havnivåstigning, på grunn av økt sjøtemperatur og issmelting. Havnivåstigningen i Nordland er forventet å bli mellom 40 og 60 cm. Stormflonivået er forventet å øke. Økt sjøtemperatur vil også redusere havets evne til å holde på karbondioksid, og slik bidra til forsuring av havet som igjen påvirker dyr og planters levevilkår. Klimaendringene vil påvirke naturmiljøet i Nordland på ulike måter. Vekstforhold for planter og trær og utbredelse av skog er forventet å endres i årene som kommer. Også livsvilkår for dyrearter og beitedyr vil endres. Det er også forventet at klimaendringene vil gi endringer i hyppigheten og omfanget av naturulykker som flom og ulike typer skred. Økt nedbør vil gi økt vannføring i elver og vann. Dette vil påvirke flomstørrelser, hyppigheten og områder som er utsatt for flom. I enkelte nedbørsfelt i Nordland forventer man 40 prosent økning i flomstørrelser fram mot århundreskiftet. Siden det er ventet å bli mindre nedbør i form av snø og kortere sesong vil man få en sesongmessig forskyvning i avrenning og vannføringen i elvene, og snødekke vil påvirke intensiteten i snøsmeltingen. Generelt vil flomregimet i Nord-Norge mot slutten av dette århundret bli endret i retning av større årsflommer i kystnære vassdrag hvor nedbøren allerede er høy, og hyppigere og større flommer på senhøsten. Dette gjelder særlig vassdrag som er eksponert for vestlige vinder. I lavtliggende områder kan tidspunktet for vårflommen forskyves fra vårmånedene til vintermånedene. Om sommeren vil man få en markant reduksjon de fleste steder i fylket. Også forekomsten av skred forventes å øke i Nordland. Skredfare kan knyttes til mange av de samme klimaendringsfaktorene om flom. Det forventes en økning i snø, jord og leirskred i hele fylket, mens nordfylket i tillegg vil få en økning i steinskred og isgang. Viktig infrastruktur som strømproduksjon og drikkevannsforsyning vil berøres av disse klimaendringer, fordi de påvirker produksjonsforhold og leveringssikkerhet. Samferdselssektoren vil også på påvirket av klimaendringene, hvor både vei, bane, 7

11 sjø og lufttransport blir berørt. Det samme gjelder bygninger og installasjoner, som vil bli utsatt for ekstra belastninger. Dette vil stille nye krav til vedlikehold og utforming. Klimaendringene kan få både positiv og negativ betydning for energisektoren i Nordland. Det er forventet økt mulighet for produksjon, men værhendelser vil representere nye utfordringer i forhold til leveringssikkerhet og vedlikehold. Økningen i nedbør kan gi økt kraftproduksjon, men større variasjon i hyppighet og omfang av nedbør vil ha konsekvenser for overflateavrenning og fyllingsgrad i vannmagasinene. Et viktig moment er at et mildere klima vil kunne øke sårbarheten i kraftforsyningen ettersom det kan bli mindre naturlig magasinering i form av snø. Det er anslått at den største økningen i avrenningen vil komme i vassdrag som allerede er utbygd. Produksjonsanlegg og ledningsnett i Norge holder en relativt god standard. Energiproduksjon og leveringssikkerheten vurderes derfor som tilfredsstillende. Man forventer likevel å få større utfordringer i forhold til værfenomener og naturhendelser. Flere stormer, oversvømmelser, og særlig ising på kraftlinjer i kombinasjon med vind, kan komme til å utgjøre en større risiko for overføringsnettet og bli et problem i Nord-Norge. På samme måte kan endring i nedbør, med smelting av snø og isbreer medføre endringer i vanntilsiget, som kan øke risikoen for flom og oversvømmelser som kan skade infrastrukturen for kraftproduksjon. Dette kan gi økt behov for vedlikehold og beredskap, samt stille nye krav til dimensjonering. Generelt sett kan man si at ledningsnettet i ytre strøk er mer sårbart enn i indre, fordi dette er utsatt for en større klimabelastning (salt, korrosjon, vind) enn nett på indre strøk. Klimaendringer vil forsterke utfordringene som norsk vannforsyning allerede står overfor. Norge er gjennom tidene vant med å ha en god og sikker forsyning av rent vann, både til befolkningen og næringsproduksjon. Imidlertid er en del av infrastrukturen innen drikkevannsforsyningen nå av gammel dato. Med den økningen vi ser i årlig gjennomsnittlig nedbør i Nordland, samt økt frekvens av ekstreme nedbørsmengder over korte tidsintervall vil dette være en viktig sektor å gjennomgå for tilpasning til et endret klima. Økt nedbør kan gi oversvømmelser, flom og ekstra belastninger på drenerings- og sanitetssystemer. Dersom infisert vann flommer over i drikkevannskilder på grunn av manglende avløpskapasitet i nettet, kan dette føre til en forurensing av drikkevannet. Økt temperatur, samt hyppigere og mer intensive nedbørsperioder kan også føre til økt erosjon og næringsavrenning fra jordbruksområder, spesielt vinterstid som følge av økt antall 8

12 fryse/tineperioder. Dette kan gi økt oppblomsting av giftproduserende blågrønnalger og bli et helseproblem uten tilstrekkelig kontrollsystemer og rensesystem. Også andre trekk ved samfunnsutviklingen, for eksempel vekst i folketall, endret arealbruk og urbanisering, samt utvikling i industri- og landbruksaktiviteter er faktorer som vil påvirke vannforsyningssystemene i årene fremover. Klimaendringene vil påvirke samferdselssektoren på flere måter; gjennom økte skader på veibane, brofundamenter, jernbane, kai og moloanlegg, økte utgifter til snørydding og vedlikehold, økt fare for ulykker på grunn av vanskelige værforhold, og forsinkelser. Sjøtransport er den sektoren hvor man forventer størst forverring. Dette gjelder problemer knyttet til stormflo og moloskader, samt stormskader og forlis. I Nordland, med mye vi langs kysten vil stormflo også gi utfordringer i forhold til vegtransport og ferger. Det samme vil glatt kjørebane på grunn av lengre perioder med 0-føre. Også større og hyppigere flom og skredhendelser kan gi utfordringer og større ulykkesfrekvens. Dette vil også ha effekter for jernbane. For lufttransporten i Nordland er det særlig forsinkelser på grunn av glatt rullebane, stormflo og forbygningsskader som anses å bli et problem. Også bygningssektoren er sensitiv overfor klimaendringer. Et endret klima vil påvirke både funksjonaliteten ved eksisterende bygninger og utformingen av bygninger i fremtiden. Klimaparametre av betydning for bygg inkluderer varighet og intensitet av regnvær, snøens tetthet, relativ fuktighet, fryse-tine sykluser, ekstreme vindforhold og hyppigheten av ekstreme værbegivenheter generelt. I Nordland forventer man spesielt økte problemer med frostsprengning. Også fuktskader, særlig i kystnære strøk, kan bli et større problem. Stormflo kan gi skader på kystnær bebyggelse, og manglende kapasitet på drenering, rør og avløpssystemer kan forårsake vanninntrenging og oversvømmelser. Også storm og slagregn forvente å gi større skader. Dette stiller økt krav til vedlikehold og nye krav til nybygg. Næringer vil bli berørt av klimaendringene på ulik måte og i ulike grad. Næringer som er sterkt avhengige av naturressursene, som jordbruk, skogbruk, reindrift, fiske og oppdrett, og turisme/friluftsliv er mest sårbare, men kan bli både positivt og negativt berørt. Jordbruket i Nordland forventes totalt sett å tjene på klimaendringene på grunn av forlenget vekstsesong. Endring i nedbørsmønsteret kan imidlertid gi problemet 9

13 med avrenning av næringssalter og vinterskader. Det kan også bli noe større forekomster av plante og dyresykdommer. For skogbruket er det vanskelig å trekke noen klare konklusjoner. Høyere temperatur og lengre vekstsesong ventes å gi raskere tilvekst i skogen og et større skogareal fordi skoggrensen heves. Ulike tretyper reagerer imidlertid ulikt på endringer i sommer og vintertemperatur og fuktighet. Effektene vil også variere med mellom ulike deler av fylket. Også for skogbruk forventes angrep av sykdommer og skadedyr å øke. For fiskeriene vil endringer i havtemperatur og strømmer som følge av klimaendring kunne øke den biologiske produksjonen og påvirke den geografiske utbredelsen av kommersielt viktige fiskeslag. Stigende havtemperaturer kan føre til at store bestander av kommersiell fisk, som torsk og sild, forflytter seg nord- og østover. Dette kan gi positive ringvirkninger for kystflåten og landanlegg, men torskens vandring nordover kan gi negative ringvirkninger. Hvis den forventede temperaturøkningen på 3-5 grader i overflatevannet finner sted, vil imidlertid artssammensetningen og virkemåten til havøkosystemet kunne bli endret så radikalt at det ikke er mulig å gjøre antakelser om det framtidige produksjonspotensialet. Temperaturøkning er forventet å gi økt vekstrate og slik forbedrede forhold for oppdrett langs Nordlandskysten. Økt fare for alge og sykdomsproblemer ventes ikke å bli et stort problem i Nordland. Klimaendringene vil gi et sammensatt bilde av positive og negative effekter for reindrifta. Selv om reindriften har lang tradisjon for å tilpasse seg klimatiske endringer, forventer man likevel at reindrifta samlet sett vil bli negativt berørt. Et varmere og våtere klima kan få betydning for tilgang, kvalitet og kvantitet av beite, men også insektstress, områdebruk, flytteveier, flyttetidspunkter og andre driftsforhold, og den samlede effekten av dette er foreløpig usikker. Ulike geografiske områder vil også møte ulike utfordringer. Turisme/reiselivsnæringen vil påvirkes både direkte og indirekte av klimaendringene. Særlig skiturismen vil bli direkte berørt av endringen i vinternedbøren. Reiselivet som er rettet mot og lokalisert i forhold til fiskerinæringen, for eksempel som i Lofoten, kan bli påvirket hvis endring i fiskeriene fører til forflytting av aktiviteten. Det foreligger imidlertid ikke noen klare konklusjoner om dette enda. 10

14 Viktige deler av samfunnsstrukturen vil påvirkes av klimaendringer i årene fremover. Å oversette klimakunnskap til operative råd for samfunnsutviklingen er imidlertid en utfordring. Per i dag mangler det et helhetsblikk på utfordringene som et endret klima vil gi samfunnet i årene som kommer, og økt samarbeid på tvers av forvaltning og sektorer vil være nødvendig for å kunne tilpasse samfunnet mest mulig adekvat. En viktig faktor for å få tilstrekkelig oversikt over sårbarheten til ulike sektorer og næringer er at forventede effekter av klimaendringer blir en del av kunnskapsgrunnlaget i samfunnsplanleggingen særlig innenfor arealplanlegging og risiko- og sårbarhets analyser. Gjennomgangen i denne rapporten kan forhåpentlig bidra til det videre arbeidet med planlegging til endrede klimaforhold i Nordland. 11

15 SUMMARY Climate changes are expected to lead to warmer, wetter and wilder weather in Norway. This will affect the natural environment and the society in different ways. Increased temperature, precipitation and also wind are expected to cause more flooding, landslides and avalanches. Important infrastructure, like electricity production and supply, water supply and drainage, roads, bridges and harbors are all vulnerable to changes in weather conditions and the effects thereof. Further, important industries, like fisheries, agriculture and tourism, will all be affected, both positive and negative, by climate change. This report provides a review of available literature on climate change, effects on the natural environment and consequences for different sectors and industries in Nordland County. It also points to the need for new approaches to planning to a changing climate. Most changes will occur gradually and give time to adaptation. Others will occur suddenly and unexpectedly, and are therefore harder to prepare for. The unpredictability, and uncertainty in the climate change scenarios, is an important reason to start the work to identify the vulnerability of different sectors and industries at the local level, and to start identifying and adopting suitable adaptation strategies. This report aims at pointing at the vulnerability and possible adaptive strategies to climate change in Nordland County. What are we to adapt to? Based on downscaled climate scenarios, the temperature in Nordland County are expected to rise between 2,3 and 4,6 degrees Celsius by There will however be big seasonal and geographical differences. The temperature rise will be almost twice as big in winter as in summer, resulting in milder winters and not so much warmer summers. The changes will be greatest in the northernmost and interior of the County. Precipitation is expected to rise about 20 percent by 2100, some models showing up to 50 percent increase. Also here there are regional and seasonal differences, and the changes will be biggest in the autumn. Occurrences of extreme weather conditions are expected to increase. An effect of the temperature rise in the winter is that precipitation previously fallen as snow now will fall as rain and sleet, especially in coastal areas. Fluctuating winter temperatures will also result in frequent freeze-thaw events, causing damage to plants and problems for infrastructure. 12

16 Climate change will also result in sea level rise, mainly because of higher sea temperature and melting of glaciers. It is estimated that the sea level will rise between 40 and 60 centimeters in different parts of Nordland County. Similarly, the storm surge level will rise. Increased sea temperatures will also reduce the capacity of the ocean to contain CO2, causing increased acidification of the ocean, which will affect the conditions of animals and plants. Climate change will affect the natural environment in Nordland County in two ways; directly by changing the growing conditions for plants and trees, and the living conditions for different species. The effects are thought to be mainly positive. Indirectly climate changes are expected to change the frequency and scope of natural accidents, such as flood and different kinds of landslides and avalanches. Also here there are geographical and seasonal differences, but there is expected an increase in all kinds of natural accidents. Important infrastructure such as energy production and supply, water supply and drainage, roads, bridges and harbors are all vulnerable to changes in weather conditions and the effects thereof. Increase in precipitation will increase the stream flow, which allow for more energy production from hydroelectric power plants. At the same time changing weather conditions, such as more wind, flooding and frequent freeze-thaw events which can cause icing on the distribution system and electric mains, as well as corrosion and other strain on the installations and mains, might cause damage to the transmission lines and therefore affect delivery safety of the distribution system in Northern Norway. The distribution system in the coastal areas is thought to be most vulnerable. As of today however the system is generally considered to be good. As for water supply, the situation is different. Here the infrastructure is generally undersized according to the present situation, and are not expected to meet the new requirements of a changing climate. Even though the water supply in Norway generally has been good, the water mains are old. The expected increase in precipitation, and especially extreme rainfalls, might pose a risk if the infected water flows into drinking water sources due to lack of drainage capacity in the network. This can lead to contamination of drinking water. In addition, higher temperatures can cause blooms of algae, requiring strict control and purification systems. 13

17 The transport sector is especially vulnerable to climate change. Both transport on sea, road and aviation are expected to experience more difficult conditions in Nordland County. Changing weather conditions, especially icing, flooding, wind and sea level rise and storm surges, will cause more difficult driving conditions and more accidents. Further, damage on roads, train rail and piers and breakwaters, as well as runways, are expected to rise. In Nordland most airports are situated only a few meters above sea level, making it extremely vulnerable not only to rough weather and erosion, but also sea level rise. The same goes for much of the roads in the county. Expenditure on maintenance and repair are therefore expected to rise. Construction and houses will also be affected by different climate change elements. Precipitation, humidity, freeze-thaw cycles, extreme wind will all wear on the buildings and set new requirements for the design of new building. In Nordland frost cracking and moisture damage, especially along the coast, are expected to increase. Maintenance costs are expected to rise. Different industries will experience different consequences from climate change. For agriculture and forestry the effects are overall thought to be positive. Increased temperature will extend the growing season and thereby yield increase, and also allow for growing of new plants. There might however be an increase in plant and animal diseases. A more variable winter climate may lead to more problems with overwintering of perennial crops due to winter stresses. Fluctuating winter temperatures with frequent freeze-thaw events and more precipitation during winter may cause ice encasement or dehardening of plants. More extreme episodes of high precipitation can also cause problems connected with farm operations such as harvesting and soil management. The vegetation will also change and the tree limit will expand north and upwards. Many of the largest fish stocks in Norway are found in northern waters. Despite large complexity and uncertainties, several mechanisms have been identified where the climate is affecting productivity and stock size of important marine harvested species. A temperature increase in the sea is anticipated to increase the productivity at lower trophic levels, and enhance a northward bound expansion of temperate commercially exploited forms along the Norwegian coast. On the other hand, for cod fisheries negative regional responses are also likely. The northward retraction of spawning habitat of north east atlantic cod is already well documented in the annual landings from Vestfjorden to Troms County. And it is 14

18 very likely to see more changes in location and availability of harvested marine species in Nordland due to climate change The conditions for aquaculture are expected to be positive for Nordland County, In southern Norway increased sea water temperature may increase the frequency of stress related diseases and harmful algal blooms as well as ephemeral invasions of gelatinous zooplankton may put local marine habitats at risk, opening up for a move of this industry northwards. Reindeer herding is a very natural dependent industry, as the animals graze all year round. Even though the industry has a long tradition of adapting to changing climatic, as well as socio political and technological changes, the total effect of climate change are thought to be negative. As for tourism, the industry is not as directly affected by climate change as the other sectors, except winter tourism. The tourism businesses dependent on the fisheries both for tourist fishing and whale watching might however be affected by the changes in the migration and regularities of appearance of these, and this may affect the placement and scale of the businesses. In addition, the discontinuation of the primary industries (fishing and processing) may also affect the some areas attractiveness as a travel destination, and thus affecting the area s potential to develop tourism as an alternative industry. This review has shown how all sectors of society will be affected by climate change, and the need to adapt to these changes. We have today sufficient knowledge about the expected climate changes. The challenge is to translate this into operative advices for decision makers and stakeholders. To plan for and adapt to the changes we need first to identify the vulnerability of different sectors and industries at the local level. However, to adequately meet the new challenges of climate change we need a holistic approach, requiring cooperation across administrative and sectoral boundaries. Hopefully this report will contribute to the work to adapt to a changing climate in Nordland County. 15

19 1 GLOBALE KLIMAENDRINGER OG LOKAL TILPASNING HVILKE ENDRINGER SKAL VI TILPASSE OSS? 1.1 INNLEDNING Forskningen har, både ved hjelp av observasjoner og klimamodeller, funnet vitenskaplig belegg for at det har skjedd en menneskeskapt påvirkning av klimaet, særlig de siste 50 årene. CO2 innholdet i atmosfæren har økt med 35 prosent siden den industrielle revolusjon og den globale middeltemperaturen økte med rundt 0,7 grader fra 1906 til Oppvarmingen har skjedd gradvis raskere og modellene viser at oppvarmingen vil fortsette. Klimaendringer vil påvirke samfunnet på mange måter. Det forventes et varmere, våtere og villere vær og naturskader som flom og ras er forventet å øke som en følge av disse endringene. I tillegg er viktig infrastruktur, som veier, havner, rør og ledningsnett sårbar for effektene av klimaendringer. Også viktige næringer som fiskeri, landbruk og tursime vil bli påvirket, både positivt og negativt, av klimaendringene. De fleste endringene vil skje gradvis og gi tid til å foreta tilpasninger. Andre vil komme brått og uventet, og slik være vanskelig å forberede seg på. Uforutsigbarheten i klimautviklingen er et viktig argument for allerede nå å begynne arbeidet med å definere sårbarheten og finne frem til gode tilpasningsstrategier. Denne rapporten har som hensikt å peke på sårbarheten og mulige tilpasningsstrategier for klimaendringer i Nordland fylke. Rapporten er delt i 6 kapittel. I dette kapitlet gir vi en kort gjennomgang av klimaanalyser og globale prognoser. I kapittel 2 presenteres forventede endringer i ulike klimaelementer i Norge og Nordland fram mot Det vil bli gitt en presentasjon av forventet endring i temperatur, nedbør, vind og havnivåstigning og -oppvarming. I kapittel 3 gjennomgås effekter på naturmiljøet. Her presenteres forventet endring i avrenning og flom, samt ulike skredforekomster. I kapittel 4 ser vi på konsekvenser av miljøendringene på ulike sektorer som energiproduksjon og levering, vannforsyning, transport og samferdsel, samt bygg. I kapittel 5 presenteres analyser av klimaendringenes konsekvenser for ulike næringer. Her vil jordbruk, skogbruk, fiskeri og oppdrett, reindrift og 16

20 turisme/reiseliv gjennomgås. Avslutningsvis, i kapittel 6, gis en vurdering av sårbarhet for og tilpasning til klimaendringer. 1.2 FRA GLOBALE KLIMASCENARIER TIL REGIONALE NEDSKALERINGER Regionale beregninger av klimaendringer bygger på nedskalerte resultater fra globale klimamodeller (framskrivinger av klimaendringene). De globale klimamodellene er svært kompliserte og har mange ulike faktorer som beregningsgrunnlag. Klimaet på jorda har alltid vært i endring og det er mange faktorer som er med å bestemme jordas klima: solinnstråling, store vulkanutbrudd, atmosfærens innhold av klimagasser, hav og luftstrømmer og jordoverflatens egenskaper, for eksempel snø og bredekke og ulike typer vegetasjonsdekke. På toppen av dette har vi fått den menneskeskapte klimaendringen gjennom økt utslipp av CO2 og andre klimagasser, som gir en mye raskere oppvarming enn man ellers ville få. Resultater fra ulike globale klimamodeller gir en forventet økning i global middeltemperatur på mellom 2,4 og 5,8 grader frem til år Klimamodellene baserer seg på ulike scenarier for utslipp basert på FNs Klimapanels fire hovedscenarier, A1, A2, B1 og B2. A1-scenaret gir høyest vekst i utslippene, mens B2- scenariet gir lavest vekst. For en nærmere beskrivelse, se Aaheim et al. (2009). Studier av virkninger av klimaendringer og tilpasning legger oftest A2 og B2- scenariene til grunn. Med A2-scenariet beregnes temperaturøkningen de neste hundre årene å bli mellom 3 og 5 grader. B2-scenariet viser temperaturøkninger på mellom 2 og 4 grader (Aaheim et al. 2009). Den store spredningen i temperaturberegningene skyldes i stor grad forskjellene i beregning av framtidig utslipp av drivhusgasser. Andre faktorer som gjør at man opererer med så store forskjeller er at det er mange faktorer i klimasystemet vi ikke har nok kunnskap om og som vi ikke klarer å innarbeide i klimamodellene. I tillegg vil det også i framtida være naturlige endringer i klima som vi ikke har oversikt over. Alt dette gjør at sannsynligheten for de ulike framskrivingene er vanskelig å beregne. Man har derfor mange valgt å operere med ulike framskrivinger eller scenarier for temperatur og nedbørsendringer, en lav (L), middels (M) og høy (H) framskriving. Den lave framskrivningen bygger på gjennomsnittet av de 10 prosent laveste verdiene fra tilgjengelige klimamodeller, uavhengig av hvilke utslippsscenarioer 17

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Klima i Norge. Hva skjer?

Klima i Norge. Hva skjer? Klima i Norge 2100 Hva skjer? Denne brosjyren er en oppsummering av utredninger som NOU Klimatilpassing har innhentet som bakgrunnsinformasjon for utvalgets arbeid. Innholdet i brosjyren er kvalitetssjekket

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Samfunnet og ekstremvær

Samfunnet og ekstremvær Samfunnet og ekstremvær Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder CICERO Linda Innbjør, Seniorrådgiver CICERO NorACIA seminar 24. og 25. september 2007 Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt

Klima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt Klima og klimaendringer Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Kristiansand 26. mars 2014 Vær og Klima Forskjellen mellom vær og klima Været forandrer seg hele tiden Klima - Langtidstrenden

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk

Detaljer

Regionale vannstandsendringer

Regionale vannstandsendringer Regionale vannstandsendringer Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt

Detaljer

Er vi klar over klimaendringene?

Er vi klar over klimaendringene? Klimatilpasning i Vestfold Er vi klar over klimaendringene? Asbjørn Aaheim CICERO senter for klimaforskning Tønsberg 6. juni 2011 L a n d b r u k S k o g L e n g r e v e k s t s e s o n g ø k e r p r o

Detaljer

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer.

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofil Troms Norsk Klimaservicesenter Januar 2015 Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i Troms

Detaljer

Planlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring. Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR

Planlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring. Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR Planlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer Faglig fokus på fem tema: 1. Arealplanlegging (NIBR)

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet

Detaljer

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer Muligheter og utfordringer i kraftsektoren frem mot 2100 Roger Steen NVE 9/3-10 Disposisjon Klima og vær Ulike effekter av klimaendringer Klimaendringer,

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt 1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren

Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren 27 V E D L E G G Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren Jan Erik Haugen og Jens Debenard Det Norske Meteorologiske Institutt, DNMI. Bakgrunn DNMI deltar og har prosjektlederansvaret

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Hva skjer med klimaet? Faktorer som påvirker klima Variasjon i solstråling (naturlig) Variasjon i atmosfærens

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Klimatilpasning i Norge - bakgrunn, årsakssammenhenger og forskningsfunn

Klimatilpasning i Norge - bakgrunn, årsakssammenhenger og forskningsfunn Klimatilpasning i Norge - bakgrunn, årsakssammenhenger og forskningsfunn CI CIENS-rapport 1-2011 Foto: Crestock Tittel: Klimatilpasning i Norge - bakgrunn, årsakssammenhenger og forskningsfunn Forfattere:

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Klimatanpasning av installationer

Klimatanpasning av installationer Klimatanpasning av installationer Ökade risker før frysskador och återströmning av avloppsvatten Nordiskt vattenskadeseminarium 2015, Haikko Borgå, Finland Seniorforsker Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk

Detaljer

Uni Climate Services (UniCS) Trond Dokken

Uni Climate Services (UniCS) Trond Dokken Uni Climate Services (UniCS) Trond Dokken 1. Presentasjon av mulig pilot-prosjekt 2. Klimatilpasningsmeldingen UniCS: Mission, Objectives and Scope Improve knowledge of present and future climate, climate

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter

Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter John Smits, VA-konferansen 2015, Loen i Stryn Loenulykkene i 1905 og 1936 Før 1905 Sunnmørsposten 1905 Sunnmørsposten 2 Etter 1936

Detaljer

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme Christian Jaedicke Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Snøskred: Estimerte endringer i skredhendelsene Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning

Detaljer

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13.

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. Klimatilpasning i planarbeid Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. mars 2012 Agenda Innledning - Hva er klimatilpasning? Forventede konsekvenser

Detaljer

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? Hva nytt skjer i Bergen. Vann, Avløp og Overvann. Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? MARE-prosjektet EU-

Detaljer

Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg

Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg Anders Fylling Forskningssjef SINTEF Byggforsk 1 Tema Bakgrunn Hvordan påvirker materialer klima Klima?lpasning av bygg 2 IPCC FNs klimapanel 3 2

Detaljer

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving NIJOS-dokument: 05/2002 Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Forside: over skoggrensa i Hedmark som kan bli tresatt ved

Detaljer

Klimaprofil Nordland. Juni 2016. Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai 2010. Foto: NVE/Knut Hoseth.

Klimaprofil Nordland. Juni 2016. Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai 2010. Foto: NVE/Knut Hoseth. Klimaprofil Nordland Juni 2016 Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai 2010. Foto: NVE/Knut Hoseth. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og

Detaljer

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret 2013 +40% (Lüthi et al.,2008, NOAA) The atmospheric concentrations of

Detaljer

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier

Detaljer

Forvaltningens utfordringer

Forvaltningens utfordringer Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade

Detaljer

Klimatilpasning til hvilken pris?

Klimatilpasning til hvilken pris? NORKLIMA brukerforum om tilpasning til klimaendringer Klimatilpasning til hvilken pris? Hva koster det å tilpasse seg klimaendringer og hva er kostnaden ved å la det være? Asbjørn Aaheim CICERO senter

Detaljer

Landbruk miljø og klima: Hva skjer?

Landbruk miljø og klima: Hva skjer? KOLA VIKEN konferanse Landbruk miljø og klima: Hva skjer? Asbjørn Aaheim CICERO Senter for klimaforskning Kongsberg, 30. 31 oktober 2012 Strengt tatt: Hva kan komme til å skje som følge av klimaendringer?

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender, fremtidsutsikter og utfordringer

Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender, fremtidsutsikter og utfordringer 150 år Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender, fremtidsutsikter og utfordringer John Smits, Fagtreff 10/3 2016, Sola. Rogaland Driftsoperatørforening Hva gjør jeg egentlig? -Statsmeteorolog

Detaljer

Vannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet

Vannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet Vannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet og klimatilpasning Line Johanne Barkved Seksjons for vann og samfunn(niva) Verden vanndag Ciens 24.mars 2015 Line Barkved 24.03.2015 1 Et klima i endring

Detaljer

Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak?

Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak? Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak? Jonas Vevatne, forsker Plan- og byggesaksseminar, Tromsø 29. januar 2007 Disposisjon 1) Om klimaproblemet 2) Effekter og virkninger av klimaendringer i Norge

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Småkraft og klimaendringer Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Min plan Hva tror vi om fremtiden? Konsekvenser for planlegging av småkraftverk Hva tror vi om fremtiden? Forskjeller

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Hva kan vi lære av naturulykker i dag for å øke beredskapen mot klimaendringer i 2040?

Hva kan vi lære av naturulykker i dag for å øke beredskapen mot klimaendringer i 2040? Risiko 2040 Hva kan vi lære av naturulykker i dag for å øke beredskapen mot klimaendringer i 2040? Asbjørn Aaheim CICERO DSB, 27. 28. januar 2014 PgC/year Hva er et sannsynlig scenario mot 2040? 35 30

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

Klimaendringer i Osloregionen og konsekvenser på 2000-tallet

Klimaendringer i Osloregionen og konsekvenser på 2000-tallet Avdeling for regional utvikling Klimaendringer i Osloregionen og konsekvenser på 2000-tallet Presentasjon av CIENS-rapport 1-2007: Tilpasning til klimaendringer i Osloregionen Klima og miljø lokale og

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Kan klima bli næring?

Kan klima bli næring? WWW.BJERKNES.UIB.NO Kan klima bli næring? Eystein Jansen Professor / Directør Bjerknessenteret for klimaforskning Et verdenssenter? Her oppe? Bjerknes Centre for Climate Research Univ i Bergen, UNI Research

Detaljer

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Vannforeningen 30. august 2010 Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Mål med drenering Bedre vekstforhold ( økt avling,

Detaljer

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste

Detaljer

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Klimasystemet Bergen - skred november 2005 Skredet i Hatlestad

Detaljer

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no Klimascenarier for Norge Basert på Klima i Norge 2100 Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009 Norwegian Meteorological Institute met.no Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects Bakgrunn Klimaendringene er globale, effektene er lokale. Norge er på mange måter robust, men vil oppleve konsekvenser

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer