Dokumentasjon av opplæringstiltak Rapport frå kursserie i Valdres Valdres Folkemuseum 24. januar 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dokumentasjon av opplæringstiltak Rapport frå kursserie i Valdres 2009 2010. Valdres Folkemuseum 24. januar 2011"

Transkript

1 Dokumentasjon av opplæringstiltak Rapport frå kursserie i Valdres Valdres Folkemuseum 24. januar

2 Bakgrunn I samband med restaureringa av Bjørkheimstølen på Kinnholt i Vestre Slidre Statsallmenning, arrangerte Valdresmusea kurs i eldre handverksteknikkar og byggjekonstruksjonar i 2009 og Målet med kursa har vore å byggje nettverk og kompetanse som vi meiner vil koma handverkarar, eigarar og verneinteresserte til gode. Valdresmusea har vore fagleg og administrativ ansvarleg for kursserien, og har fått støtte frå Valdres Natur- og kulturpark, Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune. Bjørkheimstølen Bjørkheimstølen (94/1) ligg i Vestre Slidre Statsallmenning, tilhøyrande bruket Bjørkheim (88/3) i Vestre Slidre kommune. Bjørkheim (før 1927 Ulvestadhagen) var opphavleg ein husmannsplass under garden Ulvestad. Plassen vart truleg rydda i 1770-åra. Fleire husmenn budde her fram til Då vart plassen dregen innunder hovudbølet att. I 1894 vart plassen seld til Skraddar n, Ole Olsen Magistad, som i 1907 selde han til Ole Olsen Lahaug. I 1927 døypte han plassen om til Bjørkheim. I 1983 overtok Astrid Nordli (Lahaug, 50/2 i Vestre Slidre kommune) Bjørkheim og Bjørkheimstølen etter syskenbarna til faren: Ola ( ), Øystein ( ) og Olga Bjørkheim ( ). Verdiskapingsprogrammet for kulturminne Valdres er ein bygdeutviklingsregion som gjennom langsiktig merkevarebygging knytt til lokale natur- og kulturverdiar, skal gje auka verdiskaping og livskraft i lokalsamfunna. Slik vil Valdres ta vare på og utvikle viktige verdiar av lokal, nasjonal og internasjonal karakter. Kunnskapen knytt til heile spekteret av vår materielle og immaterielle kulturarv er viktige verkemiddel i denne verdiskapinga. Sidan 2006 har Valdres og Nord-Gudbrandsdalen vore pilot for Verdiskapingsprogrammet for kulturminne saman med elleve andre regionar i landet. Hensikta har vore å bidra til at kulturminne og kulturmiljø vart tatt i bruk i utviklinga av lokalsamfunn og næringsliv. I Valdres har ein ynskt å styrke kulturarvsdimensjonane med vekt på stølsliv og stavkyrkjer. I Valdres finn ein det største samanhengande stølsområdet i Nord-Europa. 400 av totalt 1600 stølsbrukarar i landet held til her. Valdres står også i ei særstilling i stavkyrkjesamanheng. Seks av dei 28 stavkyrkjene i Noreg ligg i Valdres. 2

3 Om kurshaldarane Sonja og Hans Allbäck I 1982 realiserte Sonja og Hans Allbäck draumen om å arbeide med glashandverket. På talet dreiv dei eit lite bygningsfirma i Skåne. Her arbeidde dei mellom anna med ombygging av eldre bustader. Med røynsle frå musea og i kontakt med eldre handverkarar vart dei inspirerte til å søkje si eiga framtid i fortida. Studie i etnologi ved universitetet i Lund gav god teoretisk innføring. Her fann dei metodar frå 17- og 1800-talet og byrjinga av 1900-talet, for framstilling av farge, kitt, trefyllmasse, lim og reingjeringsmiddel. Jon Brænne Jon Brænne er målerikonservator og forskar ved Norsk Institutt for Kulturminneforsking (NIKU). Brænne har stor røynsle med konservering og restaurering av dekorasjonsmåling og veggfast dekor i oljemåling og limfarge, og har stor kunnskap om overflatebehandling, fargeog dekorhistorie. Brænne held kurs og foredrag om emna og underviser fast ved fleire universitet i Noreg, Sverige og Danmark. Espen Marthinsen Espen Marthinsen har sin yrkesfaglege utdanning gjennom prosjektarbeid i samarbeid med Norsk handverksutvikling (NHU). I perioden var Marthinsen tilsett som stipendiat ved NHU. Då jobba han spesielt med kunnskapen knytt til turrmuring og muring med leire. I tillegg til yrkesfagleg kompetanse har Marthinsen akademisk bakgrunn gjennom eit 3-årig ingeniørstudie i perioden Marthinsen driv firmaet MURING, som jobbar med eldre murkonstruksjonar og -teknikkar. MURING leverer ulike tenester; utførande, rådgjevande, instruksjon og forelesing, og er ein viktig aktør innan bygningsvernet i Noreg Torjus Uppstad Torjus Uppstad har utdanninga si frå Norges Tekniske Høgskole og Høgskulen i Telemark, avdeling Rauland. Uppstad arbeidde som kommuneplanleggar i fleire år før han i 1990 satsa for fullt på lafting, never- og restaureringsarbeid. I perioden var han tilknytt mellomalderprosjektet med oppdrag i Setesdal og Telemark. Uppstad har fleire kurs i lafting, restaurering, muring og nevertekking. Odd Arne Rudi Odd Arne Rudi er utdanna tømrer med vidareutdanning innan bygningsvern. Sidan fyrst på 90-talet har han i sommarsesongane jobba mykje som taktekkjar, mest med Valdres-skifer. Rudi har hatt oppdrag over store delar av Austlandet og har arbeida med freda og verneverdige bygg. Rudi er tilsett som bygningsvernrådgjevar for Valdresregionen. 3

4 Forfattarane Espen Marthinsen, kurs i tørrmuring Espen Marthinsen, kurs i muring med leire Torjus Uppstad, kurs i tekking med never og torv Jon Brænne, kurs i overflatebehandling Odd Arne Rudi, kurs i tekking med skifer Ole Aastad Bråten, samandrag av tekstar frå artikkelsamling, kurs i restaurering av vindauge 4

5 Kurs i tørrmuring, Bjørkheimstølen Kursleiar: Espen Marthinsen september

6 Bakgrunn Tradisjonen med muring av naturstein uten bruk av mørtel, går langt tilbake i menneskets historie. Slik vi kjenner tradisjonen her i Norge, derimot, har mye av tradisjonen kommet til i nyere tid. Vi kan snakke om en viktig epoke fra cirka 1700 til Det har imidlertid vist seg vanskelig å dokumentere forbindelser mellom forhistorisk bruk av stein (folkevandringstid), via middelalder, og fram til denne epoken ( ), som vi ser flest spor etter i dag. Slidredomen i Vestre Slidre kommune. Kilde: Det kan pekes på flere årsaker til hvorfor perioden fra ble så viktig. Blant annet ble landbruket en svært viktig premissgiver med sin reformiver. Bøndene ble støttet av landhusholdningsselskaper som jobbet for å motvirke avskogingen, som var omfattende på 1700-tallet. Landhusholdningsselskapene drev med opplysningsarbeid for å erstatte tre med stein som bygningsmaterial. I tillegg var det reformer i drifta av landbruket som fremhevet konstruksjoner i stein, med blant annet potetkjellere og steinfjøs. 6

7 Steinfjøs, Reinli, Sør-Aurdal. Foto: Espen Marthinsen. På 1800-tallet øker omfanget i bruk av stein. Vi får en tradisjon preget av lokale materialer, lite bearbeiding av stein og en presis tilpasning til stedlige forhold og bruk. Dette representerer et tydelig skille til den teknologien for steinkonstruksjon som blir benyttet på veier og jernbaner, en teknologi preget av normerte løsninger hvor ingeniørenes beregninger la grunnlaget for materialbruken og utformingen. I de siste 100 årene av den perioden vi her ser på, kan man dokumentere to adskilte tradisjoner, men også tilfeller der disse to møtes. Dette har vært et viktig grunnlag for det store mangfoldet vi finner i den norske tradisjonen med tørrmuring Hvor er Bjørkheimstølen i dette bildet? Stølshuset står på en lav natursteinmur, utført i lokal stein. Dimensjoner og tekniske løsninger i konstruksjonen er tilpasset lokale forhold og den planlagte bruken. Dette legger grunnlaget for løsninger som tydelig fraviker fra teorien i den normerte tørrmurte konstruksjonen. Vi kan snakke om en konstruksjon som er god nok, og som gir et viktig bidrag til den mangfoldige tradisjonen med tørrmur. 7

8 Bjørkheimstølen før istandsetting. Foto: Else Rønnevig. Nytt utsnitt av foregående. Foto: Else Rønnevig. 8

9 Grunnmuren er bygd som en enkelvanget forstøtning mot oppfylte stedlige løsmasser under huset. Høyden varierer fra cm. Bredden varierer med forband og tverrband i muren, hvor de dypeste tverrbandene er cirka 50 cm. Den lokale steinen som er brukt har naturlig runda og kanta form og stammer antakelig fra stedlige moreneavsetninger. Steinen bærer ikke preg av å være hugget eller tuktet og den har en størrelse som er håndterlig. Det er ikke konstruert et fundament for muren. Grunnskiftet i muren hviler rett på stedlig grunn, torv og vekstlag. Byggegrunnen kan karakteriseres som finkornet morene. Den type avsetning vil ha forholdsvis lav innfiltrering av overvann, som gir mye vanntransport på overflate. Det er ikke registrert grøfter i terrenget for å håndtere dette overvannet. Faglig målsetting med kurset For oss som jobber daglig med bevaring av kulturminner er det naturlig å se sammenhengen mellom bevaring og håndverkskunnskap. Videreføring av tradisjonelle håndverk er bevaring av kulturminner! Prosjektet på Bjørkheimstølen har som målsetting å vise at ved istandsetting av tradisjonelle bygninger, med tradisjonelle teknikker, kan man lykkes selv om utgangspunktet virker håpløst. I et slikt perspektiv er det viktig at våre valg for grunnmuren viser en forståelse for tradisjonen og for det mangfoldet den er en del av. På grunnlag av et faglig skjønn kan slike vurderinger utføres. Det faglige skjønnet baserer seg på detaljert kunnskap om prinsipper for stabile tørrmurte konstruksjoner. Denne kunnskapen skal ikke viske ut forskjeller, den skal gjøre den enkelte håndverker i stand til å akseptere forskjeller, innenfor en ramme som ivaretar estetikk, kulturhistorie, funksjon, sikkerhet og økonomi. Stable? I dag er verbet å stable mye brukt om bygging av tørrmurte konstruksjoner. På dette kurset skal vi mure. Uttrykket å stable viser hvor lite kunnskap det er om murerfaget. To dager er svært begrenset tid for å lære praktisk kunnskap, som det for de fleste tar flere år å øve opp. Derfor er kurset lagt opp som en innføring i metodikk og teknikk, mens det blir opp til den enkelte deltaker å gjøre kunnskapen til sin egen gjennom selvstendig øving. Utgangspunktet for slike kurs er å få deltakerne til å gjenkjenne praktisk kunnskap i eksisterende murverk på grunnlag av enkel presentasjon av teori på stedet. Den konkrete kunnskapen som avdekkes settes inn i en større sammenheng gjennom et foredrag på kveldstid. I denne delen av kurset ble det lagt vekt på å identifisere de ulike delene av et tørrmurt murverk; grunnskiftet, vanger, trasering, murlivet, visen i steinen, kjerne, bakfyll, forband og tverrband, skorer og kiler osv. Innledende arbeid Det innledende arbeidet med vurderinger av skadebildet, dokumentasjon og demontering er viktig. På Bjørkheimstølen er dette arbeidet krevende siden mange av de opprinnelige strukturer i grunnmuren er borte pga mange og omfattende deformasjoner. Da er det ekstra viktig at demontering foregår i kontrollerte former, med drøftinger i grupper og i fellesskap. 9

10 Her er det viktig å øve opp evnen til å vurdere funn ut fra en helhet. Mer om dette under vurdering av skadebilder. Tilstanden vi avdekker vil fortelle oss mye om svakheter og styrker i muren, som vi må ta med oss når vi skal velge egnet tiltak. Et sentralt spørsmål i en antikvarisk istandsetting som på Bjørkheimstølen vil være hva som er viktig å ta vare på. Vi sier vi skal finne riktig grad av autentisitet i et arbeid, hva som er viktig å ta vare på av det som oppfattes som ekte. Samtidig står vi overfor flere valg av type autentisitet. De som er aktuelle på Bjørkheimstølen er materiell autentisitet, strukturell autentisitet, historisk autentisitet og det mer omfattende prosessuell autentisitet. Valgene som ble gjort blir presentert i de følgende avsnittene om tilstand og tiltak. Når muren er demontert, materialene sortert og murstrukturen identifisert, starter arbeidet med valg av behov for de enkelte delene av konstruksjonen. Har byggegrunnen tilstrekkelig bæreevne? Vil tomta for bygget kunne håndtere overvann slik muren krever? Trenger grunnmuren et fundament? Den identifiserte murstrukturen, er den egnet for funksjonen vi ønsker for muren? Har vi materiale som kan benyttes videre? Tilstandsanalyse Deltakerne må derfor utføre en tilstandsanalyse, hvor de danner seg et helhetlig bilde av situasjonen. Muren skal sees som en del av bygningen, og ikke en adskilt del under svillstokk. Etter de innledende undersøkelsene har man et egnet utgangspunkt som ivaretar de ulike målene vi har satt for det praktiske arbeidet med istandsettingen. Den praktiske delen av kurset består av oppbygging av den demonterte muren, samt muring av en ny mur under et planlagt uthus på stølen. Sistnevnte utføres for å vise hvordan en kistemur bygges, sammenliknet med murkonstruksjonen som er under stølshuset. Vi kan se på overføringsverdier mellom ulike murtyper. Det vises prinsipper for å mure en stabil tørrmur, med særlig vekt på hvordan fordele last i et murverk med bruk av forband og tverrband. I tillegg kommer bruken av skorer i murverket, og hvordan fyll inni og bak muren ordnes. 10

11 Grunnmuren på Bjørkheimstølen under demontering. Foto: Espen Marthinsen. En tilstandsvurdering For å kunne vurdere skadebilder på en konstruksjon, må vi ha kjennskap til den kunnskapen som skapte den. Vesentlig er hvordan vi forstår de ulike delene av en konstruksjon. I dag er det vanlig at fagmiljøer fordeler ulike bygningsfunksjoner mellom sine respektive fagfelt. For å forstå bygninger av den typen vi jobber med, er vi derimot avhengige av en tverrfaglig innfallsvinkel til arbeidet, som ivaretar de tekniske og historiske aspektene ved bygningen. Bjørkheimstølen representerer en byggeskikk basert på bygningsmaterialers naturgitte forhold som skaper likevekt i styrke, fukttransport og termiske soner. Det gjør at vi kan tenke på bygningen som en organisme, med en oppbygging som gjør at bygningen oppfører seg ut fra de belastninger den utsettes for. Med andre ord, det som skjer i grunnen vil kunne påvirke takkonstruksjonen og omvendt. Hva ser vi når vi møter en eldre skadet konstruksjon? Det første vi ser er ofte forskjellene, eller skal vi si det vi oppfatter som mangler, sammenliknet med mer standardiserte løsninger fra vår tid, uten tanke for det tidligere omtalte mangfoldet, med sin gode tilpasning til lokale forhold. Det er særlig variasjoner i type stein som er lite akseptert i dag. Bygningsarven viser derimot rikelig med eksempler på at det kan bygges solide murer av stein av liten størrelse og med ureglemessig form. I tillegg er gamle hus ofte preget av å være nedslitte og gjengrodde og uten særlig nytteverdi. 11

12 Dette er derimot bygninger som kan vedlikeholdes med mindre inngrep og begrenset kostnad, i motsetning til moderne konstruksjoner. Altså må vi lære oss å se på muligheten til å vedlikeholde, som en kvalitet ved selv bygningen. Da må vi benytte teknikker som er i tråd med den kunnskapen som bygningen er basert på. Det finnes mange eksempler på skadebilder som har oppstått som følge av istandsetting med feil teknikk og material. Skadebildet Ofte oppleves skadebilder i gamle bygninger som noe som må ha oppstått i kort tid før de ble påvist. Slik er det ikke nødvendigvis. En sprekk i en bygning kan ha sin opprinnelse 100 år tilbake i tid. Eldre bygninger som er i styrkebalanse, sprekker ofte på en naturlig måte. Det er heller ikke størrelsen på sprekken som avgjør om den er kritisk eller ei, men når og hvor den har oppstått. Dette er oppgaver håndverkeren må løse før tiltak kan iverksettes. Styrkebalansen i eldre bygninger er vesentlig forskjell fra styrkeforhold på nyere bygninger. Den krever at en eldre bygning ikke behandles som en ny. De eldre har en materialbruk og type sammenføyninger som slipper spenninger ut av konstruksjonen, vi sier de er fleksible. Nye konstruksjoner har på motsatt vis stor styrke i material og sammenføyninger i alle ledd og samler opp spenningene, vi sier de er stive. Vi må vokte oss for ikke å undervurdere en eldre konstruksjon, lik den på Bjørkheimstølen, og tro at den trenger forsterkning i et eller flere ledd. Da vil det oppstå ubalanse, som legger til rette for nye skader. Dette er dessverre svært utbredt i det norske bygningsvernet. Vi må ikke glemme at i arbeidet med våre eldre konstruksjoner, stilles vi overfor flere hundre år gamle bygningstradisjoner hvor material og teknikker er utprøvd gjennom generasjoner. Vår stående bygningsarv dokumenterer at det er materialbruk og byggeteknikk som skal ligge til grunn for vårt arbeide med bygninger, som den på Bjørkheimstølen. Derfor er det viktig å gi plass til slike vurderinger i et kurs som dette. Tiltaket Våre vurderinger viste at materialbruk og byggeteknikk, slik dette ble avdekket i den opprinnelige grunnmuren, kunne videreføres. Men dette er løsninger som forutsetter at overvann kontrolleres og at overbygget fungerer som tenkt. Både løsningen med stedlig grunn som fundament og stedlige løsmasser som bakfyll til muren, er sårbar for fuktbelastning. Enkelte steder oppfattet man bæreevnen som redusert. Her ble det rammet småstein ned i grunnen som forbedring, en kjent tradisjonell løsning brukt på store og små konstruksjoner. I tillegg ble det etterstrebet å legge grunnskift av stein med best mulig bæreflate. Ellers kan det vises til dokumentasjon av bæreevne for småhus i tabell som viser høy bæreevne hos flere av våre vanlige jordarter. 12

13 Tabell. Bæreevne for småhus. 10 kn/m2 = 1 tonn /m2. Kilde: Byggforsk, detaljblad Deformasjonen i den gamle muren var så store at det var ikke noe av den gamle strukturen som kunne bevares. Med så store deformasjoner var det heller ikke grunnlag for å tilbakeføre stein til den enkelte plass i muren. Målet ble at gjennom gjenbruk av opprinnelig stein, sortert ut fra det enkelte murliv og med bruk av opprinnelig mureteknikk, kunne man gjenskape mye av det opprinnelige uttrykket. I dette tilfellet valgte vi derfor å tilstrebe en materiell og strukturell autentisitet. Etter at byggegrunnen var rensket og avrettet, ble den flere steder liggende lavere enn opprinnelig mur, det skapte behov for å supplere med egnet stein. Det ble valgt stein fra nærområdet med både rundet og kantet form. 13

14 Fullført istandsetting av grunnmur på Bjørkheimstølen. Foto: Espen Marthinsen. Selve mureteknikken baseres på legging av forband og tverrband for å fordele last og krefter i murens lengdesnitt og tverrsnitt. Skiftegangen ble ikke ansett som vesentlig. Derimot er utvekslingen mellom murlivet og de tilbakelagte massene en viktig del av den stabile muren, og setter like store krav til leggingen av løsmasser, som til tverrbandene. I dag er nok dette den delen av murarbeidet det slurves mest med. Skal man legge løsmasser riktig er det tidkrevende arbeid, mens tverrbandene oppleves ofte å monne mindre i murlivet enn et forband. Vanlige feil er dårlig komprimerte masser, eller misforhold mellom murlivets struktur og fraksjonen på de tilbakelagte massene, slik at sistnevnte kan renne ut av muren og forårsake setninger i muren. Samtidig mures det kistemur i grunnmuren der uthuset skal reises. Her er det mye av de samme kravene vi stilles overfor, selv om denne muren fylles med rydningsstein. I tillegg vil det i en kistemur være krav til en best mulig fordeling av tverrsnittet mellom de to vangene, noe som krever enda bedre planlegging av arbeidet fra den enkelte murer. Når en stein legges er det viktig å ha et bilde for fortsettelsen. Her kommer også inn øvelsen i å prioritere det tilgjengelige materialet på en god måte, noe som gir stabile murer og høy utnyttelsesgrad av material. Andre øvelser som ble lagt inn i arbeidet var bruk av skorer og kiler. Mange tenker at det svekker muren, men man kan tvert i mot hevde at man en god mur ikke kan legges uten bruk av disse. Det er krav til bestandighet i skorene og de bør fortrinnsvis legges i bakkant av steinen. Unntaksvis legges de også i murlivet med bæring, men her ligger de mer utsatt. I murlivet er de vanligvis brukt som tetting av murlivet. 14

15 Steinen har ofte en vrang og rett side. Ønsker vi et vannavisende murliv er det viktig å vite forskjellen på de to. Legges steinen rett vil den ikke lede vann inn i muren. Her må man også vurdere hvordan den enkelte stein legges. Byggflata i steinen skal ikke helle mye innover i muren for da leder den vann inn i bakfyllet. Den skal heller ikke ha et betydelig fall ut av muren, dette gir rom for deformasjoner ved at stein lettere kan gli ut. Et skjematisk tverrsnitt av en kistemur. Viser forholdet mellom murvanger og fylte masser i kjernen. Ved forstøtningsmur blir utformingen mye av det samme, men man har bare en murvange og rommet for tilbakefylte løsmasser er ikke så tydelig avgrenset. Kilde: Riksantikvaren 2002, informasjon om kulturminner, Gamle steingarder Et skjematisk oppriss av lengdesnitt i murliv av naturstein. Viser utforming med bruk av forband. Kilde: Riksantikvaren 2002, informasjon om kulturminner, Gamle steingarder 15

16 Fullført kurs og ny kompetanse Bjørkheimstølen sesongen Grunnmuren fra 2009 har fått selet tilbake. Foto: Else Rønnevig. Kursdagene har gitt et innblikk i en rik tradisjon. Arbeidet har vist at det er både ønskelig og mulig å videreføre mangfoldet i muringstradisjonen, selv om valg av stein, mureteknikk og fundamentering skiller seg mye fra hva mange av oss ville valgt, betyr det ikke at løsninger som er brukt på Bjørkheimstølen må viskes bort. Med kunnskap om hvordan våre gamle bygg oppfører seg statisk, bæreevnen i ulike løsmasser og hvordan prinsippene i muring fungerer, er det rom for ulike løsninger som er gode nok. 16

17 Kurs i muring med leire, Bjørkheimstølen Kursleiar: Espen Marthinsen august

18 Bakgrunn Globalt sett er jord det mest brukte bygningsmaterialet. Med jord vil det i de fleste tilfeller dreie seg om leirholdig jord som finnes naturlig i mange deler av verden, etter nedbryting av bergarter til mineraler, altså leirmineraler. I gamle kulturer ser vi at menneskene har lært seg å utnytte leirenes egenskaper i produksjon av bygningsmaterialer, husholdningsartikler og for nedtegning av skrift. Rekonstruert toskipet langhus, Forsandmoen, Rogaland. Yttervegger av flettverk klint med leire. Foto: sider/landa.htm Detalj av flettverksvegg som klines med leire slik arkeologiske funn forteller er brukt på Forsandmoen i Rogaland. Foto: Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/antikken/norsk.htm I Norge er det funn fra bronsealder som kan fortelle om bruk av leire. Dette ble brukt til tetting i flettverksvegger som var vanlig i langhusene. Siden den gangen har leire blitt et mer og mer brukt bygningsmateriale, slik at vi også i Norge kan finne en rik tradisjon for bruk av leire. Vår stående bygningsarv viser dette i et mye større omfang enn folk flest kjenner til. Vi finner leire benyttet i fuger, puss, rapp, rå murstein, tegl, isolasjon og fundamenter. I tillegg kommer bruken som ikke er tilknyttet bygging. 18

19 Løsmasseavsetningene i Norge (hvor vi finner leirholdig jord) har store variasjoner. Dette blir speilet i bruken, hvor materialer hovedsaklig er funnet lokalt, med kortest mulig transport. Erfaringer fra istandsettingsarbeid i nyere tid viser et stort spenn i type leirholdige jordarter som kan benyttes. Med mulighet for å utnytte lokale forekomster blir det også en svært ressursvennlig byggeskikk. Dokumentasjonen viser hvor godt egnet leire er i mange av våre gamle konstruksjoner. Allikevel er det et materiale som få kjenner til i dag og det er få skriftlige kilder som forteller om bruken. I våre gamle konstruksjoner er mye av denne kunnskapen lagret. Vi er invitert. Bjørkheimstølen, med pipe over tak. Foto: Else Rønnevig. Målsetting med kurset Den tradisjonelle bruken av leire i Norge er mangfoldig. De valgene som ble gjort da selet ble bygget på Bjørkheimstølen, synliggjør dette mangfoldet. Derfor er det viktig at deltakere på kurset får forståelse for verdien av disse valgene, både murteknisk og kulturhistorisk, og lærer seg å gjøre valg som viderefører dette. Deltakere skal i løpet av to dager få innblikk i et håndverk, og kjennskap til et materiale som før har vært allment kjent, men som nå få kjenner til. Det skal omfatte kunnskap om leire som jordart, hva som gjør at leire har disse unike egenskapene som gjør den så brukervennlig, i blant annet ildsteder. Samtidig er det viktig å vise de klare forskjellene mellom leire og andre mer kjente konvensjonelle mørtler av kalk og sement. Alle ledd av bruken skal presenteres, fra forarbeid med tørking og solling, til teknikker for blanding og elting, deretter mureteknikker og til slutt etterarbeid med kontroll av tørk og behandling av svinnsprekker. 19

20 Arena for disse øvingene skal være den gamle grua på Bjørkheimstølen. At det er benyttet leire i et ildsted som dette er helt naturlig. Leire har fra gammelt av hatt et godt rykte som murmørtel i ildsteder, erfaringer viser at materialet isolerer godt mot høye temperaturer, og at det tar opp lite spenninger fra belastningene som ildstedet utsettes for. I tillegg har det vært lett tilgjengelig de fleste steder, og det er lett og vedlikeholde. Allikevel har det på 1900-tallet vært sjelden å se i bruk, noe som langt på vei skyldes murbransjens økende fokus på styrken i materialet, og at den har glemt betydningen av styrkebalansen i konstruksjoner. Kurset skal inneholde både praktisk og teoretisk kunnskap, hvor tanken er at mest mulig av den teoretiske kunnskapen skal gjenkjennes gjennom den praktiske øvingen. Et foredrag i forkant av den praktiske kursdelen tar opp temaene som er nevnt i det foregående, og plasserer arbeidet på Bjørkheimstølen i en tradisjon. Opplæring av denne typen forutsetter videre selvstendig øving for at deltakere skal få oppleve kunnskapen som sin egen. Grua på Bjørkheimstølen Grua passer inn i tradisjonen slik man kjenner den. Den har to vanger som danner tilnærmet 90 grader og som bærer kappa og pipa. Utkragningen av kappa over grua holdes oppe av et kraftig ovnstre som er murt inn i overgangen mellom vange og kappe. Vangene er cm tykke, hvor den ene er murt mot en yttervegg og den andre mot en innvendig delevegg. Det er usikkert om ovnstreet har hatt bæring i fronten av grua. Nede har grua en lav herd som løfter bunnen av grua opp fra gulvnivå. Kappa snevres inn ved gjennomgang yttertak, og går over i et innvendig pipetverrsnitt på cirka 50 x 50 cm. Pipa ender 80 cm over yttertak. Det har ikke vært topphelle på pipa. Beskrivelse av bruken av leire i lærebok i byggfaget fra tallet. Kilde: Theodor Broch lærebog i bygningskunsten

21 Geologi og geoteknikk For å forstå grunnlaget for den mangfoldige bruken hjelper det å kjenne litt til jordartenes opprinnelse, dannelse, sammensetning og egenskaper. Her følger en enkel gjennomgang: Mange har et forenklet bilde av hva som er leire. Man tenker hovedsaklig på finsorterte jordarter med et høyt innhold av leirmineraler. Men disse jordtypene finnes bare på enkelte steder i landet. Leire er derimot brukt i en mye større geografisk utstrekning. Det må bety at begrepet leire rommer store variasjoner. Jordarter: Våre geologiske avsatte løsmasser består av mange ulike jordarter. En jordart er satt sammen av flere ulike kornstørrelser. Beskrives ved dens mekaniske sammensetning, dannelsesmåte og opphavsmateriale. Leire er jordart med store variasjoner i sammensetning som vil gi ulike egenskaper. Deles inn i klasser etter leirinnholdet. Leirfattig < 5 % Leirholdig 5 15 % Leire + tilleggsbenevning (eks siltig ) % Leire > 30 % Inndeling av jordtyper etter innhold leir, silt og sand. Kilde: Sveistrup og Njøs,

22 Kornstørrelse Mineraljorda er bygd opp av ulike kornstørrelser, luftporer og vann. Kornstørrelsenes grenseverdier markerer endringer i egenskaper, eks evnen til å suge opp og holde på vann. Grensene er ikke skarpe, men vil ha jevne overganger. Oversikt over jordartsklasser. Kilde: Fadnes Det er særlig fraksjonene leir som er viktig i denne sammenheng: De minste mineralske partiklene i jordarten. Er ikke det samme som leire som er benevnelsen på en jordart. Skiller seg fra silt ved at de holder seg lenge flytende i vann etter oppslamming. Stor overflate i forhold til vekt, avgjørende for evnen til å holde på vann. Forskjell på struktur leir kan skape i en jordart etter type avsetningsmiljø. 22

23 Avsatt i ferskvann: Avsatt i saltvann: Leir danner horisontale lag med tette sjikt med lite porevolum. Mineralene får en ladet overflate pga saltinnholdet. Ladningen er ulik mellom kortside og langside på mineralkorn. Gir frastøting og tiltrekking, noe som gir en åpen struktur, tilnærmet et korthus. Av egenskaper er det særlig fem fra geoteknikken som gjør at leire skiller seg fra alle andre jordklasser: Adhesjon: Kohesjon: Kapillaritet: Plastisitet: Krymping: Vedhengskrefter mellom vann og overflater (her mineraler). Gjensidig tiltrekking mellom vannmolekyler. Samspillet mellom de to foregående. Med et vist vanninnhold vil jorda være formbar, og jorda vil beholde denne forma i ettertid. Tiltrekking av korn i en plastisk masse som tørker. Når en krympegrense hvor korn ligger stabilt mot hverandre. Form vil etter dette ikke endres selv om tørkinga fortsetter. Avsetninger Avsetningsmiljøet hvor vi finner leirholdig jord kan si mye om opprinnelse og dannelsesmåte, som igjen vil si en del om sammensetning og egenskaper. Som vi forstår kan identifisering av ulike avsetningsmiljøer hjelpe oss i arbeidet med å finne egnet leire til murarbeid. De typer avsetninger som er mest aktuelle for vårt arbeid er morener og hav- og fjordavsetninger. De er svært ulike. Der det har vært store innsjøbasseng må også bresjøavsetninger vurderes. Morene Morene er usortert materiale avsatt fra isbreer og er den vanligste jordarten i forhold til areal. Den er sammensatt av alle kornstørrelser uten lagdeling. Morene kan kjennetegnes av kantete form: lite sliping pga kort transport. Strukturen er grovere i øvre lag og finere lenger nede hvor leirinnholdet øker. Vanlig tykkelse på en avsetning kan være fra 0 8 m. Morene lokaliseres som oftest i dalsider og i høyereliggende områder. Der hindringer i berggrunnen ville skape støtsider og lesider vil vi finne finere masse på støtsida. Støtsider og lesider kan lokaliseres ved å tolke skurestriper Hav- og fjordavsetninger Denne avsetningen ligger under den marine grense. Den kjennetegnes av et velsortert materiale som stammer fra finmaterialet som ble ført fram til brefronten. Der ble det avsatt som sediment i stille vann på havbunnen. Eventuelle variasjoner i kornfordeling speiler variasjoner i avsetningsmiljø (strømforhold, saltinnhold, dybder, osv). Det er vanlig å skille mellom avsetninger som ligger slik de ble avsatt og avsetninger som er blitt omleiret. Sistnevnte ligger som regel øverst og har grovere innhold. Raviner og strandformelementer er sikre kjennetegn på områder med denne type avsetninger. Søk og prøving av leirer et feltarbeid Det mange finner vanskelig ved bruk av leire som bygningsmateriale, er det innledende søket etter forekomster, og med jorda i hånda, bestemme om den er egnet eller ikke. Det er flere metoder og så langt har det vist seg at en kombinasjon av disse kanskje passer håndverkeren best. 23

24 Søk Flere kilder kan være til hjelp med å finne fram til mulig leireforekomster. Her følger et utvalg: Grunneiere med næring knyttet til jord, eks skog- og landbruk. Kommunale etater. Entreprenører. Lokalhistorie. Fylkesgeologer. Kartmateriale på nett fra NGU og Institutt for skog og landskap. Landskapsformer og vegetasjon. Tekniske inngrep i terreng, eks vegskjæringer, massetak, grøfter, og lignende. I kontakt med kilder viser erfaringer at det er viktig med presiseringer rundt hva slags jord man søker etter. Uten noen videre beskrivelse vil mange av de som her er nevnt forstå leire som en ensartet type jord, den som er svært stiv, eller flytende, og av den grunn skaper problemer. Derfor kan det være nyttig å beskrive det som leirholdig jord (se tidligere beskrivelse), i stedet for kun som leire. Da kommer også de usorterte massene med i vurderingen hos den kilden man kontakter. Prøving For å gjenkjenne prøver man graver opp i felt er det et sett med metoder man kan benytte seg av. Ikke alle metoder må benyttes ved hver vurdering, man lærer seg etter hvert hvor den enkelte metode er mest effektiv. Flere av metodene som her nevnes er utviklet av geologer, og benyttes i deres feltarbeid. I tillegg kan jordprøver analyseres på laboratorium. Når man trener på egne vurderinger av jord, kan slike prøveresultater være en grei fasit å se til. Man kan dele opp metodene i tre grupper: Vurdering av massene på stedet på bakgrunn av erfaringer og sammenlikninger med annet materiale. Systematiske feltprøver. Analyser i laboratorium. Vurderinger av masser på stedet Innhold av organisk materiale (ikke ønskelig): Kjennetegn er humusrester og røtter. Pakningsgrad: Sier noe om innholdet av finstoff. Øker med leirinnholdet. Farge: Tradisjonelt brukt som kjennetegn på egna leire. Ulikt mineralinnhold vil føre til fargeforskjeller. Ulikt mineralinnhold vil gi variasjon i egenskaper. Sammensetning: Vurdering av kornstørrelser i en prøve, og fordelingen mellom disse. o Grus til finsand: Har synlige korn. o Grovsilt/Finsand: Har korn som kan kjennes mellom fingrene. o Silt: Har korn som kan kjennes mellom tennene. o Finsilt og leir: Vil ikke kunne kjennes som korn. Synkeprøve: En prøve blandes med vann på et glass med lokk. Prøven ristes godt slik at mest mulig av materialet løses opp. Settes til hvile. De ulike kornstørrelsene i prøven vil ha ulik sedimentasjonshastighet; de største (sand og grovsilt) vil 24

25 sedimentere først og legge seg på bunn. De fineste størrelsene synker saktere og legger seg lagvis oppover. Høyt innhold av leir vil gi en uklar prøve i flere dager pga at de små partiklene holder seg lenge svevende i vannet. Sedimentasjonslagene vil gi en pekepinn på fordelingen i prøven. Plastisitet: Leirholdig jord er plastisk ved et gitt vanninnhold som gjør at prøven kan formes, og beholde den formen når den tørker. Klemmer man en plastisk leire i hånda vil avtrykk fra handa vises på prøven. Avtrykket blir tydeligere med økende leirinnhold. Systematiske prøvemetoder i felt: Rulleprøve. Sier noe om plastisiteten i massen. Tråden skal være 4 cm lang. Desto tynnere tråd man kan rulle, jo mer plastisk er massen. Dette antyder samtidig leirinnholdet i prøven, se tabell 11. Rulleprøve av siltig lettelire: En tråd med tykkelse 2 3 mm kan lett rulles ut. Foto: Espen Marthinsen. Rulleprøve av silt: Det er vanskelig å forme en tråd, blir sjelden tynnere enn 4 mm. Foto: Espen Marthinsen. Skjema for jordklasser og leirinnhold, undervisningskopi Institutt for plante og miljø, UMB. 25

26 Bedømmelse av tekstur: En metode utviklet av geologer til bruk i felt. Med denne metoden kan man, etter litt øving, med stor sikkerhet fastslå jordarten. Bestemmelse av plastisitet i en jordtype. Kilde: Institutt for skog og landskap, rapport 37/99. Leirinnhold % Trådtykkelse (se figur 9) Bånd (se tabell 11) <2 Kan ikke rulles ut Bånd kan ikke formes 2-5 Jord rik på silt kan gi en tråd på 4-6 mm Bånd kan ikke formes 5-15 Ca. 3 mm Leir>10 %. Bånd kan formes Ca. 2 mm Bånd kan formes (< 2.5 cm) mm Bånd > 2.5 cm kan formes Ca. 1 mm eller mindre Bånd > 5 cm kan formes Skjema for jordklasser og leirinnhold. Kilde: Undervisningskopi, Institutt for Plante og Miljø, UMB. 26

27 Skjema som viser metode for bestemmelse av jordart i felt. Kilde: Skjema for feltbedømmelse av jordart, Institutt for Skog og Landskap, 4/03,

28 Geologi på Bjørkheimstølen På Bjørkheimstølen befinner vi oss i et avsetningsmiljø som preges av morene, avsatt direkte fra bre-isen, høyt over marine grense. På vei innover mot stølen passerer vi flere skjæringer hvor leirholdige, usorterte masser er synlige. Framme på stølen ser vi at den gamle grua er murt med en leire som preges av grove kornstørrelser, tilsvarende grov sand eller fin grus. Massen som er sett i terrenget inneholder enda grovere fraksjoner, noe som betyr at massen høyst sannsynlig er blitt sollet, slik at den er blitt egnet til muring i grua. Men slike forskjeller kan også skyldes lokale variasjoner i avsetningene. På stølsvollen er terrenget myrlendt. I en dybde på cm finner man leirholdig jord, men den vurderes å være for siltholdig. Utsnitt fra den ene vangen i den gamle grua på Bjørkheimstølen. Viser grove fraksjoner i leira som er benyttet. Et sikkert kjennetegn på en moreneleire. Foto: Espen Marthinsen. Søk og prøving Ut fra sammensetningen i den brukte leira, slik det blir bestemt i felt, velges det ut to aktuelle steder for uttak. Estimert behov settes til 4 m3, som tas ut på forsommeren 2010, og lagres på stølen med plan om å få tørket den mest mulig slik at den blir lettere å solle. Som en del av kurset blir prøver også sendt til laboratorium for sikteanalyse, for å se hvor lik sammensetning det er mellom det nye uttaket og det som er brukt i den gamle grua. Det er 28

29 ikke krav til at de skal være like, men finner man leire som er tilsvarende som den gamle, har man ofte et godt utgangspunkt for arbeidet. Derfor bør man alltid ta vare på prøver av leire som er brukt i gamle konstruksjoner som skal istandsettes, så kan man sammenligne disse med nye funn. I en slik prosess kan det også være nyttig å gjøre alle prøvene plastiske, ved tilsetning av vann og elting, også prøva med den leira som opprinnelig var brukt kan oppnå plastisitet igjen på denne måten. Alle deltakerne fikk trent på ulike metoder for prøving, og det ble drøftet hva slags leirer man burde se etter. Konklusjonen ble at med en tradisjon som viser et så stort mangfold, blir det viktigst å luke ut de jordartene som overhodet ikke er egnet. Ut fra erfaringer og dokumentasjon er det de stiveste leirer med leirinnhold fra %, og de med for høyt siltinnhold. Innenfor spekteret lettleirer og mellomleirer vil de fleste være egnet. Leiren på Bjørkheimstølen synes å være en lettleire. Sikteanalyse. Jordas korngradering. Viser hvilke kornstørrelser jorda betår av, og hvilken mengde det er av de enkelte. Kilde: Multiconsult AS. 29

30 Muring med leire noen prinsipper Når man benytter et materiale med lav trykkstyrke som leire er det viktig å kjenne til begrensningene. Leirfuger tillegges sjelden noen bæreevne, derfor settes det klare krav til utforming av murverket med bruk av forband og tverrband, samt god kontakt mellom de ulike skiftene. Utfyllende fuger med leire skal pinnes med mindre stein for å hindre oppsprekking. Muring med leire kan man gjøre så lenge det er plussgrader underveis i arbeidet og i tørkeperioden. Stein skal fuktes før de mures sammen med leire for å hindre for sterk opptørking mot overflater. Leire skal ikke regnes som vanlig mørtel, bestående av et bindemiddel, ballast og vann. I leire finnes ikke noe herdende bindemiddel, den bare tørker. Leirfraksjonen må derfor oppfattes som en del av en korngradering. Desto jevnere sammensatt denne er, jo bedre sluttresultat blir det. Man har lenge forsøkt å behandle leire som et vanlig bindemiddel. Det er tatt ut stive leirer med høy leirprosent som så er blandet med vanlig 0 4 sand i forhold 1:4 1:6. Dette har i mange tilfeller gitt løse fuger når de tørker. Sannsynligvis skyldes det det store spranget i siktekurven som det er mellom de to løsmassene som er blandet. Sanda mangler 0-stoff, og leiren mangler grovsilt og finsand. Når det skal brukes tilslag i leirer er det derfor viktig at det velges tilslag tilpasset den leiren man har, og som vil bidra til å jevne siktkurven i stedet for å skape sprang. Leire herder ikke gjennom en kjemisk prosess slik mørtler av kalk og sement gjør, den tørker. Det betyr at tilført vann ikke forbrukes, men skal fordrives. Derfor må man alltid forvente en viss grad av svinnsprekker i leiren. Disse kan behandles med brett, svamp, kost eller hender i hele tørkeperioden. Svinnsprekker i leire skal innenfor en grense ikke oppfattes som en svakhet ved resultatet, men helt naturlig. Grensen må settes der svinn fører til bom mot underlaget. Legging av mørtel i murverk og påføring av puss på overflater følger mye av de samme metodene for puss av kalk og sement. Men, der man med kalk og sement bruker blandeprosesser og verktøy til å lese mørtelens egnethet, må man med leire akseptere noe mer klebrighet som gjør blandingen mer krevende og det vanlige verktøyet mindre effektivt. Klebrighet til verktøy gjør at man etter hvert finner det mest hensiktsmessig å bruke nevene, uten fare for skader fra aggressive kjemiske forbindelser som i kalk og sement. Alternativt vil det hjelpe å fukte verktøy med jevne mellomrom. Vanning av murverk hvor det er brukt leire utføres etter behov, i forhold til tørk. Det er ikke nødvendig å tilføre vann for å tilfredsstille herdeprosesser. Man vil derfor forsøke å holde vannforbruket på et minimum i tørkeperioden. Tilstand og tiltak for grua på Bjørkheimstølen Hva er det vi ser når vi kommer til et sted som dette? Problemer og et falleferdig ildsted? Prosjektet på stølen har tatt mål av seg å vise at man også kan se mulighetene. I en skadet 30

31 konstruksjon kan man finne dokumentasjon på hva som har vært bra med byggeteknikken. Til tross for store belastninger fra fukt og fra en deformert trekonstruksjon, som har ført til deformasjoner og utraste partier i grua, bærer den fremdeles pipe over taket, ved oppstart av prosjektet. Det forteller oss at materialer og teknikker har stor evne til å håndtere spenninger fra belastninger man ikke har forventet, dette til tross for at materialene har lav trykkstyrke. Vi kan si vi står overfor en fleksibel konstruksjon. I motsetning til stive konstruksjoner hvor det forventes at det enkelte material skal ta opp alle spenninger som påføres, er grua her et eksempel på det motsatte. På grunn av lav styrke i material og sammenbindinger blir spenninger raskt ført videre, ut av konstruksjonen. Hvis grua hadde vært bygd av sterke materialer, med høy stivhet hadde ikke skadebilde vært unngått, det hadde vært enda mer omfattende. Med leire som murmørtel er det enklere å utføre vedlikehold. Det er ikke slik at vedlikeholdsfritt er idealet for en konstruksjon. Målet må bli å bygge konstruksjoner som kan vedlikeholdes, i motsetning til de vedlikeholdsfrie som man må endre eller rive. Før istandsettingsarbeidet med bygningen starter bærer grua på Bjørkheimstølen fremdeles pipe over tak. Det kan derimot påvises store setninger i vangene i selve grua, og deler av kappa har rast ned som resultat av brudd i ovnstreet. Skadene på konstruksjonen må oppfattes som omfattende. Skadene skyldes hovedsaklig uheldig fuktbelastning som følge av lekkasjer i tak (kappe og ovnstre) og manglende kontroll på overflatevann (stort tilsig til grunnen rundt og under bygningen). Stabiliteten i grua ble testet underveis i prosjektet ved at den det året bygningen var demontert, sto uten støtte fra tilstøtende vegger. Pipe og kappe blir demontert i forbindelse med gjenreising av bygningen. Materialer blir sortert og lagret forskriftsmessig for gjenbruk. Ved starten av kurset er det kun de to vangene som står igjen. Utgangspunktet er at de skal bevares, men etter spørsmål fra deltakere og en ny gjennomgang av tilstanden, blir vi enige om å demontere den ene av de to vangene. Leira som er brukt virker å være av god kvalitet. Den har både holdfasthet og viser eksempel på høy motstand mot varme. Steinen som er hovedsaklig av typen fyllitt virker ved første blikk svak, og lett for å forvitre. Dokumentasjon viser at det er lang erfaring med bruk av denne steinen i Valdres, brukt med kunnskap om dens begrensninger. Dette er en stein som har lav trykkstyrke og som vil være utsatt for forvitring i et fuktig miljø. På grunn av dens struktur og lave styrke, tar den opp lite spenninger, vi sier steinen er død. Det gjør den velegnet til bruk i ildsteder, hvor spenninger kan bli store i endringene fra kaldt til varmt og omvendt. Til sammenligning vil granitt, som i de fleste tilfeller vurderes som en god byggestein, være lite egnet i et ildsted. Brannsikkerhet Gamle ildsteder vil sjelden tilfredsstille moderne krav til brannsikkerhet. På samme tid vil nye forskrifter sjelden vise forståelse for hvordan et gammelt ildsted fungerer. Det handler som oftest om materialene i ildstedene, hvor få kjenner til de termiske egenskapene. De vanligste manglene er for liten avstand til brennbart materiale. Det er også tilfelle på Bjørkheimstølen. Vangenes avstand til tømmervegger (krav 47 cm og ildfast foring) og tak (krav 23 cm med tegl) oppfyller ikke dagens krav. 31

32 Det enkleste tiltaket med størst effekt er montering av brannhemmende plater mot tømmervegg. Med en plate hvor varmemotstanden er minst 0,04 m2 K/W, av type Firefly, Masterboard, el, kan avstanden reduseres til 35 cm. Platene kan monteres skjult, uten inngrep i konstruksjoner. Mot yttervegg bør de monteres på utlekting for å sikre lufting i et sjikt hvor det lett oppstår kondens. Dette viser behovet for et grundig forarbeid som grunnlag for vurderinger av tiltak. I dette prosjektet skaffet vi oss et slikt grunnlag, men ofte gjør man noen kjappe konklusjoner for å spare noen kroner. Ofte viser det seg at de forventa sparte kronene, ender opp som fordyrende valg. Med vårt grunnlag kan vi trygt videreføre materialbruk og konstruksjon. To tillegg blir vurdert; montering av brannhemmende plater og bæring av ovnstre i ytre hjørne. Platene ble montert, bæringen vil bli vurdert når pipe er ferdig murt, og vi ser full effekt på det innspente ovnstreet. Av forbedringer er det kun i grunnen under deformert vange det blir gjennomført tiltak. Løse sjikt i grunnen fjernes ned til fast stedlig grunn, ca cm under underkant bunnstein i gruevange. Det rettes av med jordfuktig leirholdig morenejord, tilsvarende den som brukes i murverket. Jorda komprimeres ved at det rammes ned småstein til sjiktet er mettet. Dette er en mye benyttet tradisjonell fundamenteringsteknikk, beskrevet i lærebøker fra 1800-tallet. Den nye murvangen ble lagt an med stein som hadde god bæreflate. Muren videre ble bygd med gode forband, særlig viktig at det er band i innvendig hjørne, og i vangenes avslutning. Det ble lagt på rikelig med leire, deretter ble stein presset ned i massen, til man oppnådde tilstrekkelig motstand, og man viste at fugen i trykksonen ikke var uforholdsmessig tykk. Resten av fugen virker utfyllende og tettende. Der fugen blir flere cm pinnes den med steinflis, skorer el for å sikre stabilitet, og hindre oppsprekking. Når ovnstreet er montert starter man muringen med lange gode emner, som er godt innspent i murvange. Da vil man kunne konstruere overføring av vekt, fra ovnstreet til vanger. Dette setter høye krav til material og er mest aktuelt der det ikke skal være bæring i ytre hjørne av grua. Kappa mures med svakt fall innover, ved at stein både vinkles og trappes ut i den retningen. En kappe mures uten forskaling, men det er ofte behov for hyppigere pauser for opptørking av lagt murverk. Ved yttertak snevres kappa inn til pipetverrsnittet. Pipe over tak kan også mures med leire, men det setter krav til utformingen. Fugene bør være inntrukne, og steinen kan ligge med svakt fall utover, slik reduserer man belastningen fra været. 32

33 Et ildsted som bare periodevis er i bruk bør utstyres med topphelle. Det er et tillegg som anbefales på Bjørkheimstølen. Herden nede i grua har ligget cm over gulv. Den mures som en enkelvanget ramme, som ikke er murt sammen med vanger, noe som letter vedlikeholdet på en del av grua som får mye belastning. I rommet bak kantsteinene i herden legges først et sjikt med ukurant stein, stein som ikke er egnet til muring, steinen legges i leire. Deretter rettes sjiktet av med leire som komprimeres med småstein. Det er planlagt å legge villheller som overflate i herden. Disse legges også i leire. Kompetanse etter fullført kurs Dagene med kurs har gitt innblikk i en rik og mangfoldig tradisjon for bruk av leire i murverk. Kurset har vist at tradisjonelle teknikker og materialbruk ikke trenger å være komplisert og for de få, tvert i mot er det svært enkle prinsipper som ligger til grunn som man med ulik bakgrunn kan tilegne seg. Teknikk og materialbruk er ikke absolutt, det er et stort mangfold å ta av, som vi finner igjen i våre leiremurte kulturminner og som kan vise oss mange gode eksempler på utførelse og materialbruk. På samme måte som vi kunne tolke situasjonen på Bjørkheimstølen og finne kvaliteter i et murverk til tross for omfattende skader. Leire er billig, miljøvennlig, enkelt å bruke, og har unike egenskaper. I årene som kommer bør mange flere få erfare dette. 33

34 Kurs i tekking med never og torv, Bjørkheimstølen Kursleiar: Torjus Uppstad juli

35 Kursdeltakarane Venke Fredriksen til venstre og Mette Kristine Borch Dahl. Faktaboks Deltakarar: Objekt: Førebuing: Uttrykk: Arne Sakshaug, Robert Sakshaug, Eva Myhre, Venke Fredriksen, Vigdis Østgård, Espen Kristiansen, Knut Hovi, Mette Kristine Borch Dahl og Erlend Thon. Selet har 27 o takvinkel. Takflate cirka 40 kvm reisingetro. Taket hadde never-, jord og skifertekking. Taket har møns- og sideåsar, reisingetro, skoftungar, takbord nedst, kroknev av utslitne hestesko og skoning (sledemeier). Vestre Slidre Bygg ved Terje Tvenge restaurerer selet og la til rette med stillas rundt heile bygningen. Else Rønnevig ordna med never og Valdresmusea ordna med kurset. Lengda på ei never er rivekanten. Breidda er skurkanten. Inn- og utsida. 35

36 Blekking av ny never Onsdag kveld var det oppmøte på Valdres Folkemuseum på Fagernes. Else Rønnevig orienterte om prosjektet, og Odd Arne Rudi og Torjus Uppstad om kurset. Neste dag starta vi med å blekke og lagre never. Kursdeltakarane fekk då ei innføring i å skaffe råstoff til tekking på gamlemåten. Det vart blekka cirka 20 kg never med varierande kvalitet. Den vert lagt ned på marka, som må vere tørr. Etter nokre timar, eller når den er tørr og har retta seg ut, samlar ein den saman og legg den i press. Då er innsida ned. 36

37 Sortering av egen blekka og ferdig never. No er innsida opp. Det er ein stor fordel at nevrane er jamne og slette. For å få rette kantar på stabelen vert det brukt plater som ein legg nevrane inntil. Og so ofte ein kan legg ein rivekanten ut mot platene, og med farg (vekter) oppå. 37

38 Tekking Nevra som var kjøpt inn såg grei ut, men inni kosten (stabelen) var det fukt mellom mange neverlag. Bearbeiding og sortering i ulike storleikar og kvalitet vart difor omfattande. Store neverflak som var dårlegast på midten vart delt i to, med kvass kniv. Då vert den dårlegaste enden lagd nedover (mot torvhaldstokken), og forsterka med annan frisk del. Vi la tre lag never i uttoka, under torvhaldstokken. Utstikket er cirka 10 cm og omlegget cirka 5 cm. Så la vi fem tommes neverstrimmel bak torvhaldstokken, som vern. Då la vi innsida av nevra mot torvhaldstokken slik at nevra krullar seg om torva. 38

39 Når vi legg tre lag går ein tredjedel oppover for kvar ro (rast). På førre bilete såg ein at torvhaldkroken er sledemeier. Foto av denne tatt før riving viste at det og vart bruka hesteskor (og helst utslitne, som i Setesdal vart kalla flenger, av ei flong). Torvhaldkrok av ein utsliten hestesko. Det krev ekstra nøyaktigheit å legge never langs kantane fordi dei vert synlege. Fotoet viser bruk av dei eigenproduserte nevrane som måtte brukast på slutten. 39

40 Då er det godt med hjelp av flinke folk. Når ein har lagt never heilt opp til mønet legg ein eit lag på kvar side noko over på andre sida. Så legg ein to lag med dei største nevrane som ein har sortert ut, oppå til slutt. So kan ein legge ei ro (rast) med mindre never oppå der att. Mellom torvhaldkrokane og -stokken la vi never som og gjekk opp på framsida. Det er for å leie vatnet til sides for jernet (krokane). Det er vanskeleg å få rett kant nedst. Her ser ein at ein har gått over og reinskore med kniv (dei små flikane i skurkanten). 40

41 Alternativ i Noreg Når ein startar å legge never er det helst to måtar som vert brukt. På fotoet over stikk dei 3 laga like langt ut. På fotoet under stikk det nedste laget 3 tommar ut forbi trokanten, det andre laget 2 tommar og det tredje 1 tomme. Eksempelet er frå Vinje i Telemark, tekking i lag med Jon Bojer Godal. Her er torvene frå voll med finnskjegg, dvs. næringsfattig og sandhaldig jord ved bekk på fjellet (gamal slåtteteig). Finnskjegg har eit rikt rotsystem som armerer torva godt. Her ser ein første laget med graset ned og andre laget med graset opp. Det er mellom anna for å få rask grassetting. I Vinje vart det brukt furu kjerneved. I Valdres vart det brukt gran. Never og torvtak frå Vinje i Telemark. På never- og torvtaket i Valdres brukte vi oppatt den gamle jorda som hadde vore på taket. Det var fordi denne jorda først og fremst, og i tillegg til god tyngde, fungerer godt som isolasjon. Då vert det laga ei treramme opp på neverlaget, sjå foto til venstre, for takbord og skifer. 41

42 God mat høyre med på Else Rønnevig sine kurs. Foto: Else Rønnevig. På taket på fjøset i Sørre Berge, nord for Fagernes, fant vi døme på at kroknevane var spikra på taket før ein tekte med never. Då er det ikkje never under torvhaldkrokane, noko som eg rekna med at var vanleg. For å leie vatnet utfor trobordet må ein brette nevrane oppetter kroken, eller ein legg kroken eit stykke på utsida av trobordet, bremtroet, som fotoet viser. 42

43 Fagord og uttrykk I tida eg jobba med denne saka i Valdres kom eg over ordet å blekke never, som spesielt skal høyre til Valdres, etter det eg forstår. I Telemark seier dei å flekkje never om det same, trur eg, i Setesdal å flette tak eller never, i Ryfylke å rive never, i Hordaland å loste never og i Nord-Noreg å løype never. Dette illustrerer mangfaldet i Noreg. På same måten reknar eg med at det finst eit vell av lokale ord for (desse døma er frå Setesdal): takkost (lodd never med press på). taket gjenge (nevrane losnar), til dømes taket går lettare etter ein kald vinter. take ut dropar (finne kor det er lekkasje og tette never- og torvtaka). du kan trø dropar (trør du på eit never- og torvtak kan det verte lekkasje). silkenever (mellom borken og never). lø tak = å stable never. ei taksende = den mengda never ein sender om gongen opp på toka under ein dugnad. skjervingenever = utsortert stor mønenever. kartnever = andre gongs never fletta der det er fletta tidlegare for minst 7 8 år sidan. I Bykle kommune i Setesdal kallar dei den for tviflette. kutunge = so stor never tettar eit hol. 43

44 yfsingesteinar = steinar opp kanten i gavlen. Å sende tak å torv å yfsingesteina. Å legge yfsingesteinar og yfsingenevrar vert i Setesdal kalla å yfse. Er det vent gjort seier me at der er ven og grei yfsing. takskog = bjørkeskog med never til å tekke tak med. takli = bjørkeli. n lauvstunge med tak = ei viss mengde med tak. 44

45 Kurs i overflatebehandling, Valdres Folkemuseum Kursleiar: Jon Brænne september

46 Bakgrunn Kurset var en del av kursserien som ble arrangert av Valdresmusea i forbindelse med prosjektet Kurs i gamle handverk. Kurset i tradisjonell overflatebehandling var delt i to bolker. Del 1: Teori og forelesninger Forelesningene presenterte basiskunnskaper for å kunne utføre tilstandsbeskrivelser av overflatebehandlinger, analysere skader og skadeårsaker og utarbeide anbefalte tiltak. Følgende forelesninger ble presentert: Tradisjonelle overflatebehandlinger: Emulsjonsmaling, pigmenter og bindemidler på enkleste måte. Enkeltforelesning. Eldre overflatebehandlinger: Eksteriør, materialbruk, utførelse, nedbryting, skadetyper og skadeårsaker. Dobbeltforelesning. Eldre overflatebehandlinger: Interiør, materialbruk, utførelse, nedbryting, skadetyper og skadeårsaker. Dobbeltforelesning. Del 2: Workshop Deltagerne på kurset ble delt i grupper på 4 6 deltagere. Totalt var det seks bygninger som ble analysert av deltagerne. Hver gruppe fikk tildelt en eller to av bygningene på museet som deres objekt. Med bakgrunn i det som var presentert i forelesningene første dag, skulle overflatebehandlingen på eksteriøret og utvalgte rom i interiøret på bygningen beskrives mht. materialbruk, tilstand, utførelse, skadetyper og skadeårsaker. Videre skulle gruppene utarbeide forslag til relevante tiltak for overflatebehandlingene. Under følger foto av noen av bygningene som ble valgt ut som objekter for workshopen. Flatigardsbygningen fra Etnedal. Opprinnelig fra cirka Ombygget og modernisert til nåværende utseende i årene Foto. Jon Brænne. 46

47 Haftonbygningen fra Sør-Aurdal. Oppført Foto. Jon Brænne. Nystuen eller Nystøga. Skysstasjon fra Nystuen på Filefjell. Trolig oppført i første halvdel av tallet. Foto. Jon Brænne. 47

48 For at det skulle være mulig for deltagergruppene å arbeide systematisk i workshopen fikk alle utdelt NIKUs registreringsskjemaer som vi benytter ved denne typen arbeider i felt. Gruppene fikk instruksjon om hvordan registreringen skulle utføres og hvordan skjemaene skulle benyttes. Videre fikk gruppene beskjed om viktigheten av å arbeide i team, ikke utføre workshopen som en individuell øvelse. Workshopen ble organisert på følgende måte 1. Deltagerne ble delt inn i grupper. 2. Deltagerne ble delt inn i grupper. 3. Hver gruppe fikk tildelt ett eller to hus som de skulle evaluere eksteriøret og ett eller flere rom i interiøret. Bygningene var på forhånd valgt ut av undertegnede. 4. Hver gruppe måtte velge en leder, som skulle presentere gruppas resultater i plenum. 5. Gruppene fikk to timer til å utføre vurderingen at sine bygninger. Undertegnede gikk i denne arbeidsperioden rundt mellom objektene og veiledet og kommenterte gruppenes arbeider. 6. Etter at evalueringen var gjennomført ble gruppene samlet ved den første bygningen. Deretter presenterte gruppelederen gruppas resultater i plenum. De øvrige deltagerne i gruppa supplerte gruppelederens oppsummering og kommentarer. De andre kursdeltagerne bidro også med kommentarer, og undertegnede oppsummerte og kom med sluttkommentarer til gruppas arbeid. 7. Gjennomgangen ble deretter gjennomført på samme måte av alle gruppene i ved rundgang i alle bygningene. Presentasjonen av gruppearbeidene tok ca. to og en halv time. Etter undertegnedes mening gjennomførte gruppene arbeidet på en meget god måte. Gruppene arbeidet godt sammen som team og de utførte registreringen og beskrivelsene på en systematisk måte. Gruppepresentasjonene i plenum viste at de hadde gjort meget utfyllende og gode observasjoner av de delelementene de skulle arbeide med i workshopen; materialbruk, tilstand, utførelse, skadetyper og skadeårsaker. Vedlegg NIKUs skjemaer til bruk ved evaluering av tilstand på bygninger. 48

49 NIKU: Norsk Institutt for Kulturminneforskning. REGISTRERING AV EKSTERIØR. Jon Brænne Utforming, overflater og tilstand. Topografisk. Nr., Kommune, Adresse, Husets navn: Fasade, retning: Dato: VALDRES Bygningstype: FOLKEMUSEUM. Funksjon: Fasade, type: Utfylt av: Piper Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Tak Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Taklist/gesims Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Taksperrer/ Krabbelist rundt sperrer Vegger Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Etasjeskiller Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Brystning/ snekkerglede Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Sokkellist Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: 49

50 Glassveranda/ Inngangsparti Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Vindu Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Vinduskarm Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Vindusgerikt/ Vannbrett/ konsoller Portal/ døromramming Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Dør Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Dørkarm Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Dørgerikt Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Grunnmur/ Sokkel Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Annet Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: 50

51 NIKU. Norsk Institutt for Kulturminneforskning. REGISTRERING AV INTERIØR. Jon Brænne NIKU Utforming, overflater og tilstand. Topografisk. Nr., Kommune, Adresse, Husets navn. Rom nr. Dato. VALDRES Bygningstype. FOLKEMUSEUM Funksjon: Utfylt av. Takflaten Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Taklist/ Gesims Stussbrett Takbjelker Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Løpelist under takbjelker Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Lister i takflaten Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Vegger Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Brystning Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Brystningslist Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: 51

52 Brannmur Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Brannmurslist Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Vindu Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Vinduskarm Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Vindusgerikt Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Dør Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Dørgerikt Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Fotlist Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Gulv Beskrivelse: Tilstand: Forslag til tiltak: Annet 52

53 Kurs i taktekking med skifer, Bjørkheimstølen Kursleiar: Odd Arne Rudi juli

Kurs i gamle handverk. Overflatebehandling av eldre hus Praktisk øving i turrmuring

Kurs i gamle handverk. Overflatebehandling av eldre hus Praktisk øving i turrmuring Kurs i gamle handverk Overflatebehandling av eldre hus Praktisk øving i turrmuring Kurs i gamle handverk I samband med restaureringa av Bjørkheimstølen (94/1) i Vestre Slidre Statsallmenning, arrangerer

Detaljer

Kurs i gamle handverk

Kurs i gamle handverk Kurs i gamle handverk Kurs i gamle handverk I samband med restaureringa av Bjørkheimstølen (94/1) i Vestre Slidre Statsallmenning, arrangerer Valdresmusea AS kur i eldre handverksteknikkar og byggjekonstruksjonar.

Detaljer

Tørrmuring. Universell kunnskap med lokalt mangfold

Tørrmuring. Universell kunnskap med lokalt mangfold Tørrmuring Universell kunnskap med lokalt mangfold Det er veldig verdifullt pass godt på det! I tradisjonell tørrmuring er utgangspunktet universelle prinsipper for stabilisering av murverk Under traderingen

Detaljer

ICOPAL Fonda Universal Knasteplate for grunnmur - torvtak - gulv. Oktober 2014. -Den moderne knasteplate

ICOPAL Fonda Universal Knasteplate for grunnmur - torvtak - gulv. Oktober 2014. -Den moderne knasteplate ICOPAL Fonda Universal Knasteplate for grunnmur - torvtak - gulv Oktober 2014 -Den moderne knasteplate 2 Knasteplate for grunnmur - torvtak - gulv ICOPAL Fonda Universal - den moderne knasteplate Fonda

Detaljer

0.1 KLASSIFISERING 0.2 KORNFORDELING-NGI

0.1 KLASSIFISERING 0.2 KORNFORDELING-NGI 0.1 KLASSIFISERING Klassifisering eller identifisering av mineraler kan benyttes til sammenlikninger og beskrivelser av mekaniske data. Egenskapene til løsmassene avhenger oftest av mineralkornenes størrelse

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV!

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! 1 INNHOLD 3 Innledning 4 Fasade 5 Ensidig Redi Støttemur 6 Tosidig Redi Støttemur / Redi Topplate 7 Redi Portstolpe

Detaljer

Konserveringsarbeid utført i 2015

Konserveringsarbeid utført i 2015 B a k k e n & M a g n u s s e n A / S K n u t H a m s u n d s v e g 8 2 6 8 5 G a r m o www.restaureringsverkstad.no Årsrapport, Steinvikholm Konserveringsarbeid utført i 2015 20061140_060 vestre del av

Detaljer

2013/3219 25. Rapport fra kurs i. høvelmaking

2013/3219 25. Rapport fra kurs i. høvelmaking 2013/3219 25 Rapport fra kurs i høvelmaking på Buskerud bygningsvernsenter 7. 9. mars 2014 Mål for kurset: Kurs 7. 9. mars 2014 Målet med kurset er å gi en forståelse av kvaliteten og egenskapene til en

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Generelle tekniske krav Side: 1 av 10

Generelle tekniske krav Side: 1 av 10 Generelle tekniske krav Side: 1 av 10 1 INNLEDNING...2 2 MINERALSKE JORDARTER...3 2.1 Fraksjonsinndeling...3 2.2 Regler for benevning etter kornstørrelse...3 2.2.1 Etter leirinnhold... 3 2.2.2 Etter innhold

Detaljer

HÅNDVERKSDAGER PÅ RØROS 20. 24. AUGUST 2008 KURS

HÅNDVERKSDAGER PÅ RØROS 20. 24. AUGUST 2008 KURS HÅNDVERKSDAGER PÅ RØROS 20. 24. AUGUST 2008 KURS HÅNDVERKSDAGER RØROS 2008 Rørosmuseet og Høgskolen i Sør-Trøndelag ønsker også i år velkommen til håndverksdager på Røros. Håndverkskursene, som vil gå

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» «Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium

Detaljer

Murstein tips og råd

Murstein tips og råd Murstein tips og råd Innledning Murstein fra et skiferbrudd har en del egenskaper som gjør den godt egnet for muring. Stein fra et skiferbrudd har naturlig parallelle liggflater som er viktig for at murverket

Detaljer

Restaurering av bakerovn Heibergveien 71 Hos Paul Andreas Aakerøy

Restaurering av bakerovn Heibergveien 71 Hos Paul Andreas Aakerøy RAPPORT 4:2015 Restaurering av bakerovn Heibergveien 71 Hos Paul Andreas Aakerøy Forfatter/kursansvarlig: Terje Granås Restaurering av bakerovn: Gammel ildfast stein Hvordan mure en bakerovn i tegl og

Detaljer

Verneverdige bygningar i kulturlandskapet

Verneverdige bygningar i kulturlandskapet Verneverdige bygningar i kulturlandskapet Byggjeskikk og istandsetjing Stig Nordrumshaugen, restaureringsleiar i kulturavdelinga INNHALD Kva har vi, og kva er viktig å ta vare på? Eldre ressursbruk i kulturlandskapet

Detaljer

Nytt fra Byggforskserien

Nytt fra Byggforskserien Norsk murdag 2013 Nytt fra Byggforskserien Tore Kvande 1 Dagens tema Klikk og finn Egen inngang til passivhusrelevante anvisninger Nye anvisninger siden sist 2 Byggdetaljer 523.242 Murte yttervegger av

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, april 2007 Norsk Folkemuseum Museumsvn. 10 0287 Oslo

Norsk etnologisk gransking Oslo, april 2007 Norsk Folkemuseum Museumsvn. 10 0287 Oslo Norsk etnologisk gransking Oslo, april 2007 Norsk Folkemuseum Museumsvn. 10 0287 Oslo Særemne nr. 54 TAKTEKKING Til Antikvarisk håndverk/bygningsavdelingen/tømrer Tekking av tak er på museer et fagfelt

Detaljer

Tautra klosterruin, konservering 2014

Tautra klosterruin, konservering 2014 B a k k e n & M a g n u s s e n A / S K n u t H a m s u n d s v e g 8 2 6 8 5 G a r m o w w w. r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d. n o Tautra klosterruin, konservering 2014 Foto 20050723_002: Siste

Detaljer

Steinvikholm borgruin, konserveringsarbeid 2014

Steinvikholm borgruin, konserveringsarbeid 2014 B a k k e n & M a g n u s s e n A / S K n u t H a m s u n d s v e g 8 2 6 8 5 G a r m o w w w. r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d. n o Steinvikholm borgruin, konserveringsarbeid 2014 Foto 20061137_005:

Detaljer

Bygningsvernsenteret & Næs Jernverksmuseum Samarbeidsprosjekt: Tjærebrenning på Ausel 21. november 2015

Bygningsvernsenteret & Næs Jernverksmuseum Samarbeidsprosjekt: Tjærebrenning på Ausel 21. november 2015 RAPPORT 3:2015 Bygningsvernsenteret & Næs Jernverksmuseum Samarbeidsprosjekt: Tjærebrenning på Ausel 21. november 2015 Forfatter: Terje Granås Tjærebrenning på Ausel: Knut Ausel (f. 1931) er tjærebrenneren

Detaljer

Lyse klosterruin, konservering av vestmur i 2014

Lyse klosterruin, konservering av vestmur i 2014 B a k k e n & M a g n u s s e n A / S K n u t H a m s u n d s v e g 8 2 6 8 5 G a r m o w w w. r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d. n o Lyse klosterruin, konservering av vestmur i 2014 Foto 20052208_004:

Detaljer

breivik sementvarer Forskalingsblokk og nopsastein frå Breivik kalkverk

breivik sementvarer Forskalingsblokk og nopsastein frå Breivik kalkverk S breivik sementvarer Forskalingsblokk og nopsastein frå Breivik kalkverk 1 2 Breivik sementvarer Vårt sementvarespekter består av forskalingsblokk (heil, halv- og hjørneblokk), i tillegg til nopsastein.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

Kurskatalog Bygningsvern i Valdres

Kurskatalog Bygningsvern i Valdres Kurskatalog 2017 Bygningsvern i Valdres Kurs 1 Smiing for ungdom Instruktør: Knut Olav Dokken Stad: Valdres Folkemuseum Tid: 1., 8, 15. og 25. mars (3 kveldar + 1 dag) Varigheit: 16 timar Pris: kr 2.000,-

Detaljer

HANDVERKSDAGER PÅ RØROS 19. 23. august 2015 KURS PROGRAM

HANDVERKSDAGER PÅ RØROS 19. 23. august 2015 KURS PROGRAM HANDVERKSDAGER PÅ RØROS 19. 23. august 2015 KURS PROGRAM HANDVERKSDAGER RØROS 2015 Rørosmuseet Bygningsvernsenteret ønsker for 16. gang velkommen til Handverksdager på Røros. Handverkskursene, som vil

Detaljer

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Heidi A Haugene Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein

Detaljer

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart 1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk

Detaljer

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10 Generelle tekniske krav Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BERG OG JORDARTER... 3 2.1 Bergarter... 3 2.2 Jordarter... 3 2.2.1 Generelle byggetekniske egenskaper...3 3 HØYDEREFERANSE... 4 4 DIMENSJONERENDE

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Gjennomføre oppgaver i riktig rekkefølge Mur av enkle teglvegger og teglpiper. Muring av åpen peis med peiskappe av tegl

Gjennomføre oppgaver i riktig rekkefølge Mur av enkle teglvegger og teglpiper. Muring av åpen peis med peiskappe av tegl Lokal læreplan og kalitetsskjema for murerfaget Opplæringskontoret for håndverk- og industrifag - Gjøvikregionen Lærling: Halvår i læretiden: Produksjon 5.halvår 6.halvår 7.halvår 8.halvår Hovedområdet

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Vurderinger av fundamenteringsforhold

Vurderinger av fundamenteringsforhold 1 Vurderinger av fundamenteringsforhold Utbygging av Møllendalsområdet krever en vurdering av fundamenteringsforholdene I forbindelse med den miljøtekniske grunnundersøkelsen ble det boret i løsmassene/avfallsmassene

Detaljer

HOELSTAD. Ny bruk av fjøsbygningen på Hoelstad gård. Bjørgegutua, Furnes, Ringsaker, Hedmark. Eier: Per Anders Gjørsli.

HOELSTAD. Ny bruk av fjøsbygningen på Hoelstad gård. Bjørgegutua, Furnes, Ringsaker, Hedmark. Eier: Per Anders Gjørsli. HOELSTAD Bjørgegutua, Furnes, Ringsaker, Hedmark. Eier: Per Anders Gjørsli. Produksjon: Malingsfabrikk, maleverksted, produksjon og salg av tradisjonsmaling og andre bygningsvernprodukter. Foto: Einar

Detaljer

fra det norske grunnfjellet

fra det norske grunnfjellet Trykkpartner AS Foto: Ludvig Killingberg fra det norske grunnfjellet Oppdal Sten AS ble stiftet i 1993 og siden den gang har bedriften hatt en betydelig vekst. Det har gitt oss erfarne medarbeidere med

Detaljer

Finja Betong. Grenseløs

Finja Betong. Grenseløs Mur Finja Betong Grenseløs Grenseløs Grenseløs er et fleksibelt og lettmontert mursystem av blokker, søyler og murlokk av betong. Muren bygger du stabilt og enkelt der du ønsker det. Blokkene er hule,

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

MONTERINGSFORSLAG (STEG-FOR-STEG) FOR HEMSEDAL 4 OG 5

MONTERINGSFORSLAG (STEG-FOR-STEG) FOR HEMSEDAL 4 OG 5 MONTERINGSFORSLAG (STEG-FOR-STEG) FOR HEMSEDAL 4 OG 5 VERKTØY OG UTSTYR TIL MONTERING Gummihammer Murerbøtte og drill med blandespindel til blanding av medfølgende leirelim Murerskje Liten vinkelkutter

Detaljer

enkle steg til salg en klassiker fra naturen

enkle steg til salg en klassiker fra naturen enkle steg til salg en klassiker fra naturen Salgssamtalens fire faser 1 Åpningsfasen 2 Behovsanalysen 3 Innsalgsfasen 4 Avslutningsfasen Åpningsfasen Vær tilgjengelig og offensiv Ta ansvar for å komme

Detaljer

Leca Lock. Den nye Lecablokken med not og fjær. Så enkelt og så raskt at det kan bli vanskelig å stoppe i tide.

Leca Lock. Den nye Lecablokken med not og fjær. Så enkelt og så raskt at det kan bli vanskelig å stoppe i tide. Leca Lock. Den nye Lecablokken med not og fjær. Så enkelt og så raskt at det kan bli vanskelig å stoppe i tide. Med Leca Lock går det så enkelt og så raskt at det kan bli vanskelig å stoppe i tide. Leca

Detaljer

Underbygning. Valgfag i jernbaneteknikk, HiOA høsten Margareta Viklund Siv.ing geoteknikk Jernbaneverket Teknologi Underbygning Introduksjon

Underbygning. Valgfag i jernbaneteknikk, HiOA høsten Margareta Viklund Siv.ing geoteknikk Jernbaneverket Teknologi Underbygning Introduksjon Valgfag i jernbaneteknikk, HiOA høsten 2015 Underbygning 24 august 2015 Margareta Viklund Siv.ing geoteknikk Jernbaneverket Teknologi Underbygning Introduksjon 1 Underbygning Innhold Introduksjon Banelegeme

Detaljer

fra det norske grunnfjellet

fra det norske grunnfjellet fra det norske grunnfjellet naturens eget materiale Skifer er ikke bare solid, skifer er også dekorativt. Gjennom millioner av år har geologiske prosesser skapt utallige varianter av naturlige farger

Detaljer

Notat. Dato: 27.06.2015 Til: Tjøme kirkelig fellesråd v/ kirkeverge Brooke Bakken Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen

Notat. Dato: 27.06.2015 Til: Tjøme kirkelig fellesråd v/ kirkeverge Brooke Bakken Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen Dato: 27.06.2015 Til: Tjøme kirkelig fellesråd v/ kirkeverge Brooke Bakken Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen Emne: Tjøme kirke, tårn. Tilstandsvurdering med anbefaling av tiltak

Detaljer

VARTDAL GARASJEELEMENT VARTDAL GARASJEELEMENT. Raskt og enkelt system for garasjeplate

VARTDAL GARASJEELEMENT VARTDAL GARASJEELEMENT. Raskt og enkelt system for garasjeplate 01 VARTDAL GARASJEELEMENT Raskt og enkelt system for garasjeplate 02 VARTDAL GARASJELEMENT, PAKKAR NYHEIT! Vartdal Garasjeelement har alle moglegheiter enkeltgarasje, dobbelgarasje, garasje med eller utan

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

VIKTIGE MOMENTER VED VALG AV FUGEPRODUKTER

VIKTIGE MOMENTER VED VALG AV FUGEPRODUKTER VIKTIGE MOMENTER VED VALG AV FUGEPRODUKTER KERAMISKE FLISER GIR LETTSTELTE, VEDLIKEHOLDSFRIE OG ESTETISK TILTALENDE OVERFLATER MEN ALLE FLISFLATER ER AVHENGIG AV GODE FUGELØSNINGER OG -MATERIALER FOR Å

Detaljer

fra det norske grunnfjellet

fra det norske grunnfjellet fra det norske grunnfjellet naturens eget materiale Skifer er ikke bare solid, skifer er også dekorativt. Gjennom millioner av år har geologiske prosesser skapt utallige varianter av naturlige farger

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/5489 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 01.11.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012

Detaljer

MONTERINGSANVISNING MINIBLOKK OG DEKORATIV

MONTERINGSANVISNING MINIBLOKK OG DEKORATIV MINIBLOKK OG DEKORATIV og - den enkle og sikre muren til alle prosjekter Dette er en klassisk støttemur for private og offentlige rom. Muren har et komplett tilbehørsprogram som inkluderer kurver og hjørner.

Detaljer

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL

Detaljer

HÅNDVERKSDAGER PÅ RØROS 19. 23. AUGUST 2009 KURS

HÅNDVERKSDAGER PÅ RØROS 19. 23. AUGUST 2009 KURS HÅNDVERKSDAGER PÅ RØROS 19. 23. AUGUST 2009 KURS HÅNDVERKSDAGER RØROS 2009 Håndverksdagene fyller i år 10-årsjubileum, og Rørosmuseet og Høgskolen i Sør- Trøndelag ønsker også i år velkommen til håndverksdager

Detaljer

Miniblokk og Dekorativ blokk

Miniblokk og Dekorativ blokk og blokk og den enkle og sikre muren til alle prosjekter! Dette er en klassisk støttemur for private og offentlige rom. Muren har et komplett tilbehørsprogram som inkluderer kurver og hjørner. Det anbefales

Detaljer

Kommune: Gjesdal. Kartbilag: 0 Prosjektnr.:

Kommune: Gjesdal. Kartbilag: 0 Prosjektnr.: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.005 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Prøvetaking og vurdering av massenes egenskaper

Detaljer

Heilårsbruk av hus på gard og i grend

Heilårsbruk av hus på gard og i grend Heilårsbruk av hus på gard og i grend Historikk 1999: Gardsformidlingsprosjektet. Samarbeid med bondeorganisasjonane. Kartlegging av ledige gardsbruk. Kr.150 000 til seljar. På 1,5 år vart denne ordninga

Detaljer

BACstone Ferdige moduler som limes opp på 1-2-3.

BACstone Ferdige moduler som limes opp på 1-2-3. PANTONE 7454 PANTONE 1955 C: 50 M: 24 Y: 0 K: 10 C: 0 M: 100 Y: 60 K: 37 BACstone Ferdige moduler som limes opp på 1-2-3. BACstone Quatro steinpaneler Nå tilbyr vi ennå en serie trappemoduler. Steinpaneler

Detaljer

MONTERINGSFORSLAG (STEG-FOR-STEG) FOR TRYSIL MEDIUM OG STOR

MONTERINGSFORSLAG (STEG-FOR-STEG) FOR TRYSIL MEDIUM OG STOR MONTERINGSFORSLAG (STEG-FOR-STEG) FOR TRYSIL MEDIUM OG STOR Forslag til oppbygging av bakerovn (steg-for-steg) Vi har laget denne steg-for-steg veiledningen til vårt forslag til oppbyggingen av bakerovn

Detaljer

#1 SMIING FOR UNGDOM #3 KARVESKURD

#1 SMIING FOR UNGDOM #3 KARVESKURD #1 SMIING FOR UNGDOM Instruktør: Smed Knut Olav Dokken Tid: 16., 23, 30. januar og 3. februar (3 kveldar + 1 dag) (18 timar) Påmelding: Innan 10. januar til Pris: kr 2.000,- (rabattpris: kr 1.800) Målgruppe:

Detaljer

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS 1 (10) FORSKALINGSBLOKKER Oppdragsgiver Multiblokk AS Rapporttype Dokumentasjon 01-04-2011 FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 2 (10) Oppdragsnr.:

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 35/

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 35/ NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Særutskrift Arkivsaksnr: 2012/6469 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 25.09.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 35/2012 21.09.2012

Detaljer

TURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne?

TURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne? Norsk etnologisk gransking Desember 1956 Emne 61 TURKESTOVA 1. Var det vanleg i Dykkar bygd å ha eit hus som dei kalla turkestova, tørrstugu, tørrstua, tørrstoga, trøstogo, tørrstugu, trystugu, trysty,

Detaljer

Program for TREseminaret 2015

Program for TREseminaret 2015 Program for TREseminaret 2015 Mandag 20. april søndag 26.april 2015 TREseminaret 2015 på Dovre har fokus på tradisjon, teknikk og kunnskap innen tre og tradisjonshåndverk. Du får et omfattende tilbud om

Detaljer

JACKON GARASJEELEMENT

JACKON GARASJEELEMENT Monteringsanvisning JACKON GARASJEELEMENT 12-2017 erstatter 09-2016 jackon.no Lette løsninger for et bedre klima! JACKON GARASJEELEMENT - RINGMUR FOR GARASJER OG BODER Jackon garasjeelement er et fleksibelt

Detaljer

Megawall Garden. Megawall Garden - mot uante høyder! BENDERS MARK

Megawall Garden. Megawall Garden - mot uante høyder! BENDERS MARK - mot uante høyder! Komplett kostnadseffektivt jordarmert støttemursystem, for private og offentlige miljøer. Takket være alle systemets deler følger du lett naturens former, eller skaper helt egne. Murblokken

Detaljer

D/S Stord 1 Månadsrapport april-mai 2011

D/S Stord 1 Månadsrapport april-mai 2011 D/S Stord 1 Månadsrapport april-mai 2011 Hardanger Fartøyvernsenter Åsmund Kristiansen 1 April og halve mai var siste periode i dette prosjektet. Søndag 15. mai var det arrangement om bord i samband med

Detaljer

Vi importerer ovner direkte fra fabrikk på Sardinia - Italia.

Vi importerer ovner direkte fra fabrikk på Sardinia - Italia. Vi importerer ovner direkte fra fabrikk på Sardinia - Italia. Gustavsen AS Nybruveien 3D 3055 Krokstadelva www.stegforsteg.org Tlf. 32 23 01 20 99 58 01 20 Vedfyrtbake/pizzaocvn Hjemmebruk Modell NAPOLI

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser 14.432 - side 1 av 5 Håndbok 14.4 Løsmasser, fjell og steinmaterialer 14.43 Korngradering 14.432 Kornfordeling ved sikting Versjon april 2005 erstatter prosess 14.422 av juli 1997 Omfang Dette er en metode

Detaljer

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

Seterbebyggelse frå farne tider

Seterbebyggelse frå farne tider Seterbebyggelse frå farne tider Bruk og vedlikehald Utfordringer Arnt Magne Haugen, Riksantikvaren Flaksjølia, Venabygd Foto: Arnt Magne Haugen Innhald Litt om mangfoldet av setertyper Bygningstyper Bruk,

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt :

Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt : Møteinnkalling Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: E-post Dato: 06.07.2015 Tidspunkt : Saken behandles pr e-post så raskt som mulig, dersom noen av styremedlemmene ønsker

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Antikvariske prinsipp i fartøyvernet

Antikvariske prinsipp i fartøyvernet Antikvariske prinsipp i fartøyvernet NFF Horten 23.11.2013 Sverre Nordmo, seniorrådgiver Riksantikvaren Hvorfor verne / frede? Bygningshistorisk verdi Bygningsteknisk historisk verdi Arkitekturhistorisk

Detaljer

Sementbasert avrettingsmasse som ferdig slitesjikt

Sementbasert avrettingsmasse som ferdig slitesjikt Designgulv Sementbasert avrettingsmasse som ferdig slitesjikt Tekst: Foto: Dr. ing. Cecilie Evju Baggerud, tekn. produktsjef gulv, maxit as Trond Opstad, Informasjonspartner og maxit Cecilie Evju Baggerud

Detaljer

Hjelp med MURING. Bruksanvisning

Hjelp med MURING. Bruksanvisning Hjelp med MURING Bruksanvisning Generelt Bindemiddel deles inn i hydrauliske og ikke hydrauliske bindemiddel. De hydrauliske herder gjennom en reaksjon med vann, herder og binder så vel som i luft som

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

SLIPT BETONG. en verden av muligheter TEKNIKK

SLIPT BETONG. en verden av muligheter TEKNIKK Boligbygg Helsingfors Vanlig grå sement med tilslag av mørk granitt i de smale feltene, blandet tilslag i de brede feltene og i søylen. Overflaten er slipt og polert. SLIPT BETONG en verden av muligheter

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.

Detaljer

Drensplate. Stopper fukt. Kapillær brytende. Effektiv drenering. Enkel å montere

Drensplate. Stopper fukt. Kapillær brytende. Effektiv drenering. Enkel å montere Drensplate I s o l e r e n d e d r e n s p l a t e 1 1 4 Stopper fukt Kapillær brytende Effektiv drenering Enkel å montere E n e r g i b e s p a r e n d e b y g g i s o l a s j o n E n d e l a v S u n

Detaljer

TRADISJONELL SETTHERDING AV STÅLKOMPONENETER

TRADISJONELL SETTHERDING AV STÅLKOMPONENETER TRADISJONELL SETTHERDING AV STÅLKOMPONENETER 21.11.2008 Et prosjekt for kompetanseetablering Et samarbeidsprosjekt med Aanstadsmed Tradisjonell settherding av stålkomponeneter PROSJEKT FOR KOMPETANSEETABLERING

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9 Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187 fylkeskonservator

Detaljer

V Å T R. Monteringsanvisning. Jackon våtrom. Fuktsikring Isolasjon Vegger Innbygging. www.jackon.no

V Å T R. Monteringsanvisning. Jackon våtrom. Fuktsikring Isolasjon Vegger Innbygging. www.jackon.no Monteringsanvisning Jackon våtrom V Å T R 0 M Fuktsikring Isolasjon Vegger Innbygging 08-2007 erstatter 02-2007 Jackon våtrom Produktbeskrivelse Jackon våtromsplate består av: Platene leveres i tykkelse

Detaljer

HANDVERKSDAGER PÅ RØROS 21. 25. august 2013 KURS

HANDVERKSDAGER PÅ RØROS 21. 25. august 2013 KURS HANDVERKSDAGER PÅ RØROS 21. 25. august 2013 KURS HANDVERKSDAGER RØROS 2013 Rørosmuseet Bygningsvernsenteret og Høgskolen i Sør-Trøndelag ønsker også i år velkommen til Handverksdager på Røros. Handverkskursene,

Detaljer

Balblom utepeis og grillplass

Balblom utepeis og grillplass Balblom utepeis og grillplass Mars 2005 Balblom utepeis og grillplass Dette er ikke bare en grill; det er et fullt utekjøkken. Til og med vask er det gjort plass for her. Grunnforhold Et murt utearrangement

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Gamle hus representerer store ressurser

Gamle hus representerer store ressurser Gamle hus representerer store ressurser Hvordan gjennomføre gode klimatiltak og samtidig ta vare på de kulturhistoriske verdiene? Marte Boro, Seniorrådgiver Riksantikvaren v/ Annika Haugen Enøk for å redusere

Detaljer

Leggeanvisning for plastrør

Leggeanvisning for plastrør Leggeanvisning for plastrør Nordisk Plastrørgruppe Norge Leggeanvisning for plastrør Denne leggeanvisningen omfatter valg av masser og utførelse i ledningssonen for termoplastrør med ringstivhet SN 8 eller

Detaljer

MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak

MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak TG 2190 HUNTON UNDERTAK 1 Oppbevaring/lagring Hunton undertak skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene evt. kondisjoneres slik at fuktigheten

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Montering Stone Wall

Montering Stone Wall Montering Stone Wall Dette trenger du Flislim / klebemørtel, gummihammer, primer, kost, murskje og blandedrill med visp, vaterpass. Vinkelsliper med diamantblad eller vannsag. Før du begynner Sjekk produktet

Detaljer

Selje klosterruin, konservering 2014

Selje klosterruin, konservering 2014 B a k k e n & M a g n u s s e n A / S K n u t H a m s u n d s v e g 8 2 6 8 5 G a r m o w w w. r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d. n o Selje klosterruin, konservering 2014 Foto fra i-phone 2914:

Detaljer

Fordeler: Fundamenter etter forholdene. God drenering. Først sjekker du grunnforholdene FUNDAMENTERING.

Fordeler: Fundamenter etter forholdene. God drenering. Først sjekker du grunnforholdene FUNDAMENTERING. www.leca.no FUNDAMENTERING Alle vet vel hvor viktig fundamenteringen er for grunnmuren og dermed huset. Men fundamentet er like viktig for mindre konstruksjoner, enten det er utepeisen, støttemuren, garasjen

Detaljer

Rein klosterruin, utført arbeid i 2013

Rein klosterruin, utført arbeid i 2013 B a k k e n & M a g n u s s e n A / S M e l l o m i l a 4 0, 7 0 1 8 T R O N D H E I M www.restaureringsverkstad.no Rein klosterruin, utført arbeid i 2013 Foto: 20050149_042 Vestvegg på Rein klosterruin,

Detaljer

Aktivitetsplan 2011 revidert 20. mai

Aktivitetsplan 2011 revidert 20. mai Aktivitetsplan 2011 revidert 20. mai www.buskerudbygningsvern.no Aktivitetsplan 2011 revidert mai 2011 Opplæringsprogram for håndverkere Opplæringsprogrammet er hovedsatsingsområdet til Buskerud. Ti håndverkere

Detaljer