Fargerik plakat. Det spirer! 2/ årgang. Graver fram vikingskattene. Tømmer tanken på 20 sekunder. Insekter lurer fugler.

Transkript

1 Det spirer! Fargerik plakat 2/ årgang Graver fram vikingskattene Vakre alger Insekter lurer fugler Tømmer tanken på 20 sekunder

2 Plantenes hemmelige liv Planter sanser ting på flere måter, og kan både bevege seg og drive krigføring mot fiender og rivaler. Nå har forskerne funnet ut at planter kan høre vibrasjonene fra insekter som gnafser på dem. TEKST: IRENE INMAN TJØRVE Du tror kanskje at planter bare står stille og vokser, og finner seg i alt som skjer med dem? Vi har visst lenge at planter reagerer på vind, berøring og lyder. Forskere fra Columbiauniversitetet i Missouri lurte på hva slags lyder plantene egentlig lyttet etter. Gnaging fra mark Forskerne lot en kålmark få gnage litt på bladene til en vårskrinneblom og tok opp lyden av knaskingen. Så spilte de opptaket for en gruppe vårskrinneblommer gjennom ørsmå høyttalere som bare spiller vibrasjoner og ikke hørbar lyd. For en annen gruppe spilte de bare stillhet. Etterpå slapp de løs kålmark på alle plantene og lot dem beite litt på tre blader på hver plante. Plantene fikk deretter et døgn eller to til å reagere på angrepet, og så ble bladene innhøstet. Kjemisk forsvar Det viste seg at bladene fra plantene som hadde hørt lydopptak av knasking, inneholdt mer sennepsolje og andre kjemiske stoffer som planten forsvarer seg med. Insekter liker ikke disse stoffene og vil ikke beite når smaken blir for sterk. Forskerne prøvde også å utsette plantene for andre typer vibrasjoner, som vind eller andre insektlyder. Heller ikke dette fikk plantene til å skjerpe det kjemiske forsvaret, slik som knaskingen gjorde. Plantene merket tydelig forskjell på beiting og andre vibrasjoner. FOTO: COLOURBOX.COM Forsvar mot skadedyr Nå jobber forskerne med å finne ut akkurat hvordan plantene sanser vibrasjonene. Ved å forstå hvordan planter sanser og reagerer på lyder rundt seg, kan vi finne nye måter å hjelpe dem med å forsvare seg mot skadedyr. Forskerne lot kålmark få gnage på bladene til vårskrinneblommer for å se hvordan plantene reagerte. FOTO: PICTUREPOINT.NO Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. Vitenskapsmagasinet Nysgjerrigper er en viktig del av tilbudet og utgis fire ganger årlig. Prosjektleder for Nysgjerrigper er Kate A. Furøy. Redaktør: Terje Stenstad Redaksjon: Trude Hauge Kate A. Furøy Marit Møllhausen Utgiver: Norges forskningsråd Ansvarlig redaktør: Jorunn Voll Design og illustrasjon: Trykk: 07-Gruppen Opplag: Språkkonsulent og nynorsk oversettelse: Aud Søyland Telefon Nysgjerrigper: Telefon Forskningsrådet: Internett: E-post: nys@forskningsradet.no ISSN: Forsidebilde: Kongsgården på Avaldsnes. FOTO: KIB MEDIA Midtsideplakat: Rødøyet trefrosk. FOTO: PICTUREPOINT.NO MILJØMERKET Trykksak Abonnement Du eller klassen din kan abonnere på bladet Nysgjerrigper. Bestill årsabonnement på nysgjerrigper.no/innmelding. Pris per år for privatpersoner: 100 kr. Du mottar Nysgjerrigperbladet fire ganger årlig. I første sending får du en velkomstpakke med små overraskelser. Pris per år for skolemedlemskap: 1 30 blader, 4 ganger årlig: 150 kr blader, 4 ganger årlig: 300 kr og så videre! Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 564, 1327 Lysaker 2 Plantenes hemmelige liv nysgjerrigper , 22. årgang

3 Innhold ARTIKLER Plantenes hemmelige liv... 2 Lav i høyden... 4 Sagaen om Olav den hellige... 8 Gullets makt Kongen med manken Kongsgården i Karmsundet Vakre og viktige alger Glad galopp eller trist trav? Insekter lurer fugler Dritgammal do Likar ikkje jugl likevel Puff med popkorn Tømmer tanken på 20 sekunder Vakre alger Temasider om vikingforskning Lav i høyden 6 EKSPERIMENTER Eksperimentverkstaden: Det spirer!... 6 Eksperimentplakat: Løvetannspiraler...15 ALLTID I NYSGJERRIGPER Plakat: Rødøyet trefrosk Visste du at? Finn 5 feil Mattegrubleri Quiz Kryssord Konkurranse: Tegn en forsker Fasit Mattegrubleri 27 Finn 5 feil! 26 Lesekroken er et tverrfaglig undervisningsopplegg innen strategisk lesing av fagtekster. Last ned fra: nysgjerrigper.no/lesekroken. Til denne utgaven er det lagd undervisningsopplegg på bokmål til teksten «Sagaen om Olav den hellige» og på nynorsk til bladet som helhet. nysgjerrigper , 22. årgang innhold 3

4 I 1947 fant en svensk lavforsker en ukjent lavart på toppen av Galdhøpiggen. Fortsatt har ingen funnet denne laven noe annet sted. TEKST: MAGNUS HOLM Da den svenske lavforskeren Gunnar Degelius fant en ny lavart på Galdhøpiggen, kalte han den for Lecidea altissima. Altissima betyr «høyest» på latin. Det passer bra på en lav som bare er funnet på Norges høyeste fjell. Trives fortsatt Nylig tok forskere fra Naturhistorisk museum og Norsk institutt for naturforskning turen opp på Galdhøpiggen for å se nærmere på den sjeldne laven. Selv om noe av laven er tråkket i stykker av fotturister, trives den fortsatt på fjellet! På andre topper? Lavforskerne Harald Bratli og Reidar Haugan forteller at det ikke er helt sikkert at den spesielle laven bare vokser akkurat på Galdhøpiggen. Det kan godt hende den finnes på andre fjelltopper også bare at ingen har lett etter den på riktig sted. Nytt navn Etter å ha undersøkt laven nærmere fant forskerne ut at den egentlig tilhører slekten Miriquidica ikke Lecidea, slik Gunnar Degelius trodde. Dermed må arten få nytt navn. Miriquidica altissima blir det nye navnet på Norges høyestvoksende lav. Nyttig forskning Turen til Galdhøpiggen er en del av et stort forskningsarbeid. Målet er å finne ut hvilke lavarter som fins i Norge. Det kan være viktig, for noen arter kan være nyttige for oss mennesker. Noen kan spises, andre kan brukes til farging av garn. Noen inneholder til og med stoffer som kan drepe bakterier. Men først og fremst spiller laven en viktig rolle i naturen. Mange lavarter tar for eksempel opp nitrogen fra luften. Når laven dør og råtner, kan andre planter bruke dette nitrogenet. Sånn er det ofte i naturen. Mange planter og dyr trenger hverandre for å overleve. Hvis vi mennesker ødelegger for én art, kan det gå ut over mange andre arter også. Skal vi ta vare på den flotte norske naturen, må vi vite hvilke arter vi har rundt oss. 4 Lav i høyden nysgjerrigper , 22. årgang

5 Forsker Reidar Haugan studerer lav på Galdhøpiggen. FOTO: HARALD BRATLI/EINAR TIMDAL/NATURHISTORISK MUSEUM, UIO Hva er lav? Lav er en plante som vanligvis er satt sammen av en sopp og en alge. Soppen beskytter algene og tar opp vann og mineraler fra luften. Algene lager sukker av sollyset. Laven trenger dette sukkeret for å vokse. I Norge har vi mye fjell hvor det kan vokse lav. Noen trives i sola og vil helst ha det varmt og tørt. Andre vil heller ha det mørkt og fuktig. Forskerne har funnet omtrent 2000 lavarter i Norge. nysgjerrigper , 22. årgang Lav i høyden 5

6 Våren er her! Det er tida då blad og knoppar spring ut og alt blir litt grønare og lysare. Her er nokre spireforsøk og planteforsøk du kan utføre uansett årstid. TEKST: GRO WOLLEBÆK, LÆREBOKFORFATTAR OG RESSURLÆRAR FOR NYSGJERRIGPER Lynspiring Du Ein st treng: o r ly n låspos e Frø Litt tø rkeru E i t v i n l l pa p i r da u g Papp til ei h e usform Teip 4. Teip posen fast på eit vindaugs- glas. Posen skal henge slik at han får så mykje lys som mogleg. Lag eventuelt eit «hus» i papp rundt posen, så blir han penare å sjå på. Slik gjer du: 1. Finn ein bit tørkerullpapir (ca. 20 cm). 2. Fukt papiret og legg det i botnen av posen. 3. Legg 1 3 frø oppå papiret i posen. Blås posen bitte litt opp og lukk han godt igjen. 6 Kva skjer: Inni posen får frøa fukt frå det våte papiret. Sidan posen er lukka, held dette vatnet seg inni posen. Sollyset skin inn i posen og varmar han opp. Vatnet vil fordampe og spreie seg rundt i posen. Alle frø treng lys, vatn, næring og karbondioksid (CO2) for å spire. Posen blir akkurat som eit lite drivhus, og frøet spirer. EKSPERIMENTVERKSTaDEn: det spirer!? Undrespørsmål: Kva trur du skjer inni posen etter to veker dersom du ikkje opnar han? nysgjerrigper , 22. årgang

7 EKSPERIMENTVERKSTADEN Meir om spiring på nysgjerrigper.no Hinderløype Du trenge: kartong kk or dri Ein st appbitar P Teip folie niums i m u l A /tau Strikk frø nne E i t bø Jord potte e lita Ei bitt ks Sa Slik gjer du: 1. Finn ein stor og tom for spira og sjå kva som skjer. Inni kartongen teipar du fast pappbitar. (Sjå på bilda.) Bitane må ikkje vere så store at dei tettar heile arealet i kartongen. Det må vere ei opning slik at spira kan kome forbi. Bruker du ein 1 ½ liters mjølkekartong, er bitar på cirka 9 x 5 cm fint. 5. Dekk heile utsida 2. Klipp opp ei av sidene slik at du får ei dør i kartongen. 3. Klipp også ut eit hol i toppen av høgre side av kartongen. nysgjerrigper , 22. årgang Tips! Frøa som spirer fortast og best, heiter «Vita bønor» og Kidneybønner. Det er tørka bønner som blir selde i helsekostforretningar. 4. No skal du lage di eiga hinderløype drikkekartong. Vask og tørk han godt inni. Besøk nettsidene våre og gå i arkivet til «Eksperimenter». Under «Eksperimentverkstedet» finn du «Spioner på frøet». Les om planten som blei vekt opp etter år! Søkjeord: «blomst». av mjølkekartongen med aluminiumsfolie. Pass på at du får eit hol i toppen av kartongen. Her skal det kome inn lys til frøet. 6. Plant eit frø i jord og set den vesle potta inn under pappbiten som er lengst nede. 7. Vatne godt. 8. Lukk døra på kartongen og fest henne med ein strikk eller eit tau. Prøv å gjere kartongen så tett som mogleg. Det skal berre kome inn lys til frøet frå holet i toppen. Kva skjer: Set mjølkekartongen på ein varm og lys stad. Inni kartongen er det no mørkt. Frøet har fått vatn og næring og vil begynne å spire. Sidan det berre kjem lys inn i toppen av kartongen, vil spira strekkje seg mot lyset. Pappbitane du har sett opp, vil hindre spira på vegen. La spira vekse og gro. Lukk opp døra berre når du må vatne. EKSPERIMENTVERKSTaDEn: det spirer! 7

8 TEMA VIKINGTIDEN Sagaen om Olav den I år er det 1000 år siden Olav Haraldsson startet reisen rundt i Norge for å la seg velge til konge. Her er historien om Olav den hellige. TEKST: TERJE STENSTAD Allerede som 12-åring dro Olav Haraldsson på vikingtokt. Han var med over hele Nord-Europa, og før han fylte 15 år, var han høvding for en hær av vikinger som herjet i Frankrike og England. Olav var middels høy og tettvokst, håret lysebrunt og huden lys. Ansiktet var bredt og øynene vakre og vennlige, men skumle å se til når han ble sint. Olav var mektig god til å kaste spyd og skyte med pil og bue. Døpt eller drept Under krigstjeneste i Frankrike ble Olav omvendt til kristendommen. Da han overtok tronen som Norges konge i 1016, hadde landet falt tilbake til de hedenske gudene etter at Olav Tryggvason hadde kristnet landet med makt. Målet til Olav var å kristne hele landet igjen. Han bygde kirker og rev ned hedenske gudebilder. Olav greide å overtale mange til å bli kristne, men de som ikke lot seg omvende frivillig, måtte velge mellom å bli drept eller døpt. De som forsøkte å sette seg opp mot ham, kunne få tungen skåret over eller øynene stukket ut. Noen ble levende begravd. Drevet vekk Bøndene i Trøndelag og på Østlandet holdt lengst på de gamle gudene. Mange var redde for avlingen og husdyrene sine dersom de sluttet å ofre til Odin og gudene hans. Jarlene og storbøndene var de som satte seg sterkest imot Olavs gjerning. I 1028 stod de så sterkt mot kongen at han ble drevet ut av landet og helt inn i Russland. Her ble kong Olav i to år før han samlet en liten hær og dro i retning Norge. Slaget på Stiklestad 29. juli 1030 stod Olav Haraldsson Sagaene forteller Mange av fortellingene om folket i vikingtiden kjenner vi fra sagaene til forfatteren Snorre. Snorre levde på Island og ble født mer enn 100 år etter at vikingtiden tok slutt. Det er derfor ikke sikkert at alt han forteller, er helt sant. 8 Sagaen om Olav den hellige nysgjerrigper , 22. årgang

9 Det er nesten 950 år siden vikingtiden tok slutt. Fortsatt fascinerer historiene om våre forfedre og holder mange forskere i arbeid. De finner stadig ut noe nytt som hjelper oss å forstå historien. VIKINGTIDEN TEMA hellige klar til kamp på Stiklestad. Han hadde bare klart å samle 3600 mann. Motstanderne hadde fire ganger så mange krigere. Det ble et blodig slag. Torstein Knarresmed het han som klarte å få det første hugget i kongen. Med øksa si traff han kongen i låret, like over det ene kneet. Hugget var så kraftig at kongen kastet sverdet og ba til Gud om hjelp. I neste øyeblikk stod Tore Hund foran kongen med spydet hevet. Tore stakk spydet under brynja og opp i magen hans. Så kom enda et hugg, denne gangen i halsen. Kong Olav segnet om og døde. Slaget var tapt. Olav den hellige Liket av kong Olav ble begravd i sanden ved Nidelva i Trondheim. Etter kort tid fortalte folk at det skjedde undere ved graven. Etter tolv måneder og fem netter ble kongens levninger gravd opp. Det luktet ikke som i en vanlig grav: en vakker duft steg opp. Kinnene til kongen var røde som hos en levende mann, og man kunne tydelig se at hår og negler hadde vokst nesten som om han hadde vært i live hele tiden. Dette overbeviste biskopen, den nye kongen og hele folket om at kong Olav var hellig. Legemet ble bisatt i Klemenskirken og lagt i et vakkert skrin. Slik ble kongen til Olav den hellige, og etter hvert reiste folk fra hele Norden og Europa for å besøke graven hans. Selv om han tapte slaget på Stiklestad, la han for alvor grunnlaget for å samle Norge til ett rike da han forsøkte å innføre kristendommen. nysgjerrigper , 22. årgang Sagaen om Olav den hellige 9

10 TEMA VIKINGTIDEN Gullets makt Det er ingen hemmelighet at vikingene var glade i å pynte seg, i hvert fall de som hadde råd til det. Nå viser forskerne fram noen av skattene. TEKST: TERJE STENSTAD Vikingene brukte tykke ullkapper som ble holdt sammen av vakre nåler. Både menn og kvinner hadde kostbare skrin der de oppbevarte vakre kjeder, armbånd og amuletter. Verdisakene hadde bilder av fabeldyr eller utsøkte mønstre. En gruppe forskere ved Kulturhistorisk museum jobber med arkeologiske smykker og klær. Denne sommeren åpner de en utstilling i Oslo der de viser fram flere av smykkene og historiene rundt disse. Vakre spenner I noen av gravene fra vikingtiden har arkeologene funnet smykker som er flere hundre år eldre enn selve graven, forteller forsker Ingunn Røstad. Dette er store, vakre spenner som rike kvinner ble begravd med, og som kanskje har gått i arv gjennom mange slektsledd, fortsetter hun. Spennene har en rund skive eller «knapp» på toppen og kalles ryggknappspenner (se bildet rett over). De er utstyrt med røde granater som skinner og gløder. Mektige kvinner Forskerne mener at disse smykkene etterlikner smykket til gudinnen Frøya. Frøya var glad i smykker, og sagaene forteller at fire dverger smidde det magiske smykket «Brisingamen» til gudinnen. Her ser du gullskatter og pyntegjenstander fra vikingtiden. Kulturhistorisk museum viser nå fram disse skattene. 10 Gullets makt nysgjerrigper , 22. årgang

11 VIKINGTIDEN TEMA Se smykkene i utstillingen «Ta det personlig historier om personlig utsmykning» på Historisk museum i Oslo. Utstillingen åpner 12. juni og står i et helt år. Gratis inngang for alle unge nysgjerrigperer. FOTO: KULTURHISTORISK MUSEUM, UIO Ingunn Røstad, Marianne Vedeler og Hanne Aannestad er ekte vikingforskere! Vi tror også at kvinnene som fikk med seg en slik spenne i graven, hadde en spesiell rolle i samfunnet. Kanskje var noen prestinner? sier Ingunn. Smykker for menn Mennene hadde også sine smykker. I Olav Tryggvasons saga fortelles det om en høyreist og vakker mann som er på besøk hos kongen. Han er kledd i en rød kappe av ull. På hodet har han en silkelue med gullbroderier og rundt pannen et gullbånd. På en av fingrene sitter en solid ring i ekte gull. Ett kilos gullring Mye av gullet og sølvet som forskerne har funnet fra vikingtiden, er ringer til å ha rundt halsen eller armen. Den største gullringen veier over ett kilo. Vi tror ringene ble brukt som smykker selv om de største må ha vært upraktiske å gå med, forteller Hanne Aannestad, en av de andre forskerne som jobber med dette. Men ringer av sølv og gull er aldri funnet i graver sammen med andre smykker. Ringene er bare funnet sammen med andre skatter, fortsetter hun. Ringene var nemlig ikke bare smykker, men ble også brukt til å betale med. Vikingene mente også at ringene kunne ha magisk kraft. I vikingenes gudetro har Odin den magiske gullringen «Draupnir». Hver natt dryppet det åtte nye gullringer fra den. Magiske krefter Sverdet var ikke bare et farlig våpen, men også et viktig smykke. Høvdinger og mektige krigere fikk med seg sverdet sitt i graven. Noen var utsmykket med gull og sølv. Vikingene trodde den vakre utsmykningen kunne gi krigeren magiske krefter, avslutter Hanne. Hvem var vikingene? Vikingene var sjørøvere av verste slag. De plyndret, herjet og drepte over hele Europa, og holdt det gående fra året 793 til Men folk flest bodde fredelig sammen i Norge i vikingtiden. Samlet man 100 mennesker, var det bare to eller tre av dem som hadde vært på vikingtokt. Folket var inndelt i tre klasser. Enten var man jarl, fri mann eller trell. Trellene var slaver, og det var de som måtte arbeide hardest i vikingtiden. Og på toppen satt kongen. nysgjerrigper , 22. årgang Gullets makt 11

12 TEMA VIKINGTIDEN Kongen med manken Harald Hårfagre het Norges første konge. Drømmen om en vakker prinsesse og hele kongedømmet fikk ham til å la håret gro i ti år. TEKST: TERJE STENSTAD Da han fylte 15 år, dro Harald Hårfagre ut på vikingtokt. Etter åtte år ute kom han tilbake til Norge og begynte sakte, men sikkert å ta makt over landet. Harald tok ett kongedømme av gangen. Forelsket i prinsesse Underveis forelsket han seg i en ung og vakker prinsesse. Hun het Gyda og var prinsesse i Hordaland. Harald sendte bud for å få henne, men hun takket friskt og freidig nei, og ga beskjed om at hun ikke ville ha hvilken som helst slags småkonge til mann. Nei, han fikk komme tilbake når han var blitt kongen av Norge! Harald sverget at han verken skulle klippe eller kjemme håret sitt før han hadde tatt hele Norge. Håret måtte gro i nesten ti år. Hele kongeriket Det siste og avgjørende slaget stod ved Hafrsfjord i Rogaland rundt året 890. Det ble et voldsomt sjøslag mellom kong Haralds hær og sjøkongene som til vanlig herjet langs norskekysten. Her deltok berømte slåsskjemper som Balke Bæringsson, Åsmund Trefot, Orm den rike og Hallvard fra Vesterhavsøyene. Men Harald Hårfagre seiret og ble Norges konge. Og prinsesse Gyda holdt ord, og ga ham sin hånd! Kongsgården I Snorres saga fortelles det om Harald Hårfagre og hans kongsgård ved Karmsundet. Gjennom to somre har forskere gravd fram en kongsgård på Avaldsnes nettopp ved Karmsundet! Professoren som leder arbeidet, utelukker ikke at dette er gården der Harald Hårfagre regjerte i vikingtiden. TEKST: TERJE STENSTAD Syver Smukkestad og Andreas Skredsvik graver fram spor etter en bygning som stod her mange hundre år før vikingtiden. 12 Kongsgården i Karmsundet nysgjerrigper , 22. årgang

13 VIKINGTIDEN TEMA Var det her på Avaldsnes Harald Hårfagre hadde sin vikinggård? Forskerne har gravd ut et stort område og studerer nå funnene. i Karmsundet For fire år siden startet professor Dagfinn Skre og forskere fra mange land utgravningen. Nå studerer tjue forskere funnene og skriver om alt de har forsket på. De har funnet ut at det bodde folk på Avaldsnes allerede 1600 år før Kristus. I en grav er det funnet våpen, glass, spillebrikker og bronsekar, pluss en gedigen gullring som veide 600 gram. Forskernes arbeid forteller om hvordan folk levde på kongsgården i flere hundre år før og gjennom vikingtiden. Harald Hårfagres kongsgård? Det vi vet helt sikkert, er at stedet var en kongsgård på begynnelsen av 1000-tallet, forteller professoren. Det stod et stort gårdshus her fram til 500-tallet, og deretter en hall der kongen bodde med krigerne sine. Det er det tidligste funnet av en hall i Norge, fortsetter han. På tallet virker gården forlatt, men fra 900-tallet er det igjen spor etter vanlig gårdsdrift. Disse sporene forteller ikke om en veldig herskapelig gård. Men beskrivelsene fra Snorres saga om Harald Hårfagres kongsgård passer med funnene vi har gjort. Fortsetter på neste side Dagfinn Skre er professoren som har ledet utgravningene av kongsgården. Jessica Leigh McGraw har vært med på utgravningene. Her har hun funnet en glassperle nær et ildsted. nysgjerrigper , 22. årgang Kongsgården i Karmsundet 13

14 TEMA VIKINGTIDEN LUFTFOTO: KIB MEDIA. FOTO FRA UTGRAVNINGENE: KULTURHISTORISK MUSEUM Harald Hårfagre regjerte som konge i Norge i tiårene omkring 900, forteller Dagfinn Skre. Skipsgraver For hundre år siden fant arkeologer de to eldste skipsgravene i Skandinavia like ved Avaldsnes. Gravene er fra rundt året 790, da vikingtiden startet. Disse gravene er eldre enn de mer kjente gravene med Osebergskipet og Gokstadskipet, som er gravd fram i Vestfold ved Oslofjorden. Men Osebergskipet må ha vært bygd nettopp her i Karmsundet, forteller Dagfinn. En kollega av meg har sammenliknet treverket i Osebergskipet med trær som vokser i området, og kommet fram til at treverket må stamme fra dette området. Funn av våpen Forskerne har også funnet en spydspiss fra starten av vikingtiden på boplassen. Det er sjelden man finner våpen der folk har bodd, så kanskje forteller spydspissen at vikinger har kjempet her. Jessica Leigh McGraw fotograferer stedet der hun fant glassperlen. Egil Lindhart Bauer studerer jordlaget under en gammel åker. 14 Kongsgården i Karmsundet nysgjerrigper , 22. årgang

15 2. Slipp løvetannstrimlene ned i vannbøtten. Du trenger: Løvetannstilker Vannbøtte, g jerne g jennomsiktig Vann 1. Plukk løvetannstilker og del dem i to på langs eller i fire dersom stilken er kraftig.

16

17

18 Hva skjer: Løvetannstilkene vil krølle seg sammen og bli til fine spiraler. Det er fordi innsiden av stilken suger til seg vann fortere enn den andre siden, og utvider seg. Utsiden av stilken suger ikke til seg vann like fort og forandrer seg ikke. Dette gjør at løvetannstilken krøller seg til fine spiralkrøller når den kommer i vann. TEKST: GRO WOLLEBÆK TEKST: GRO WOLLEBÆK 3. Følg med på hva som skjer.

19 Vakre og viktige alger De små og nærmest usynlige algene i havet gir næring til det aller meste av livet under vann. Samtidig har de en livsviktig funksjon for livet over vann. Algene lager nemlig oksygen som vi trenger for å puste. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL FOTO: MIKAL HELDAL/EGIL S. ERICHSEN ELEKTRONMIKROSKOPISK FELLESLABORATORIUM UIB Alger kommer i mange størrelser og varianter. Vi skiller mellom to typer alger makroalger og mikroalger. Makroalgene er de store algene i sjøen vi lett kan se, slik som tang og tare. Mikroalgene er derimot så små at vi må bruke et mikroskop for å se dem. Ved Universitetet i Bergen har forskeren Mikal Heldal tatt bilder og studert én spesiell type mikroalge nemlig kalkalgen. Kalkalger finner vi langs hele norskekysten, i overflaten av vannet. Mikroalger består av bare én celle. Én celle Mikroalgene består av bare én celle. De kan leve alene, men det er ganske vanlig at encellede vesener lever sammen i kolonier. En koloni er et slags samfunn. Skjellene rundt kalkalgen består av mineralet kalk. Denne algen likner en korall. Når kalkalgene dør, synker de til bunnen og går i oppløsning. Etter millioner av år blir kalklagene omdannet til kalkstein, som vi senere kan se som marmor og hvite klipper for eksempel langs kysten av England. Fortsetter på neste side nysgjerrigper , 22. årgang Vakre og viktige alger 19

20 Viktige for klimaet Alger som danner kalkskall, bruker kalsium og karbondioksid (CO2) i sjøvannet. Karbondioksid er en gass som gjør at jorda holder bedre på varmen og beskytter jordkloden slik glasset i et drivhus gjør. Kalkalger er derfor viktige for klimaet og veldig interessante for klimaforskere. Kalkalger er viktige for klimaet. 20 Vakre og viktige alger nysgjerrigper , 22. årgang

21 Mer om alger på nysgjerrigper.no Besøk nysgjerrigper.no og bruk søkeordet «alger». Les artikkelen «Alger blir solceller» om hvordan kiselalger er spesielt gode til å utnytte solstråler. Les om Hanne som forsket på tang og ble norgesmester. Artikkelen «Kuler med krutt» handler om hvordan norske forskere har lagd små «medisinfabrikker» av alginat. Alginat er stoffet som danner «skjelettet» i tang og tare. grønnhvit. Grunnen til dette er at skjellene fra algene påvirker lyset, slik at vi ser vannet som grønnhvitt. Da kan du være sikker på at det er algen Emiliania huxleyi. Algen Emiliania huxleyi gjør sjøen i fjordene grønnhvite på forsommeren. Algeoppblomstring Om du flyr over fjordene på Vestlandet tidlig i juni, vil du ofte se at sjøen er De fleste av disse kalkalgene finner vi i fjordene våre i korte perioder. De vokser opp og blir mange. Dette kaller vi for algeoppblomstring, selv om det ikke er snakk om blomster. Plante eller dyr? De fleste alger er mikroskopiske planter som lever av sollys og CO 2. Men noen kan også leve som dyr og spise andre organismer, for eksempel Enkelte alger lever av å spise bakterier. bakterier. Det er derfor ikke lett å skille mellom planter og dyr i den mikroskopiske verden. nysgjerrigper , 22. årgang Vakre og viktige alger 21

22 Glad galopp eller trist trav? Har du noen gang sett mus i bur? Da har du kanskje oppdaget at musene ofte har et hjul som de løper i. Brrzzzzz! TEKST: INGRID SPILDE Dyrene sprinter av sted så hjulet snurrer fort, fort. Men hvorfor gjør de det? Kanskje de syns det er moro. Men det kan også hende at musene løper bare fordi de kjeder seg og ikke trives. Testet ville mus Dette lurte noen nederlandske forskere også på. Så de bestemte seg for å undersøke! Forskerne satte opp kasser med løpehjul ute i naturen, på steder der det var ville mus. De Forskerne filmet mus «som snurret i vei. ville musene har jo hele naturen å leke i. Kom de da til å gidde å bruke hjulet? Liker å løpe Ja! Forskerne filmet mange mus som snurret i vei. Noen av dyrene løp lenge, og noen tok til og med flere omganger i hjulet. Nå tror «Visste du at? Misteltein var den første planten i Norge som ble fredet det skjedde allerede i Ordet ski kommer fra det gammelnorske ordet «skid», som betyr «kløyvd trestykke». 22 Glad galopp eller trist trav?/visste du at? nysgjerrigper , 22. årgang

23 «Det går an å dele en rund kake i 8 biter med bare tre rette kutt. Forskerne ville fiinne ut om mus i bur løper bare fordi de kjeder seg. De fant heldigvis ut at dyrene liker å løpe i hjul! FOTO: SHUTTERSTOCK forskerne at mus rett og slett liker å løpe i hjul. Skal ha det godt Men hvorfor lurte forskerne egentlig på dette? Folk som driver med vitenskap, bruker av og til mus i forskningen sin. Og forskerne vil at disse musene skal ha det så godt som mulig. Derfor er det viktig å vite om musene faktisk liker det de holder på med i burene sine. «Ville mus i naturen liker også å løpe i hjul. Gresshopper synger ved å gni vingene mot noen små tagger på innsiden av lårene. nysgjerrigper , 22. årgang Glad galopp eller trist trav?/visste du at? 23

24 ««Det fins lure-veps i naturen. Insekter lurer fugler lu er f e Blomst Visste du at noen insekter kler seg ut? De later som om de er noe annet enn de er. TEKST: INGRID SPILDE Det kan nemlig være lurt å kle seg ut. For hvis du likner på en kvist eller et blad, blir det mye lettere å gjemme seg i trærne. Og hvis du ser ut som en veps, tror andre dyr at du kan stikke. Dermed slipper du kanskje å ende i magen på en fugl. Blomsterfluen prøver å likne vepsen. Ser du forskjell på blomsterfluen på denne siden og vepsen oppe på neste side? te s r ø t s er de r e l l i d o Krok krypdyrene som lever i vår tid. De kan bli opp til 10 meter lange. 24 De første TV-ene viste ikke farger, bare svart og hvitt. Insekter lurer fugler/visste du at? nysgjerrigper , 22. årgang

25 «FOTO: SHUTTERSTOCK Veps «Fuglene holder seg unna insekter med sorte og gule striper. Lure-veps Det finnes faktisk flere typer lure-veps i naturen. For eksempel blomsterfluene. De har du sikkert sett i hagen. De minner om ørsmå vepser som henger stille i luften. Blomsterfluene kan ikke stikke i det hele tatt, men likevel holder fuglene seg unna. Dårlige kostymer Men det er i grunnen litt rart. For mange av blomsterfluene har skikkelig dårlige kostymer. De har sorte og gule striper, men helt feil størrelse og fasong. Så hvorfor lar fugler seg lure? Ser bare striper Nå tror en gjeng med forskere at de kan ha funnet svaret. De oppdaget nemlig at fuglene slett ikke la merke til størrelse eller fasong. De så bare stripene. Så lenge insektene hadde sorte og gule striper, holdt fuglene seg unna. Og da er det vel ingen vits med full vepsedrakt! Likner du på en kvist, er det lettere å gjemme seg i trærne. Som dette pinnedyret. Den norske oya Jan Mayen er en vulkan. Heliumballonger svever fordi helium er lettere enn luften rundt oss. nysgjerrigper , 22. årgang Insekter lurer fugler/visste du at? 25

26 Finn 5 feil Løsning på side finn 5 feil nysgjerrigper , 22. årgang

27 Mattegrubleri = 2+567= FRÅ KENGURUKONKURRANSEN 99x66 1. Elise skriv ned eit reknestykke som er riktig. 4. Talet 35 har den eigenskapen at det er deleleg med To av sifra skjuler ho med ein lapp. sifferet som står på einarplassen, fordi 35 delt på 5 er lik 7. Talet 38 har ikkje denne eigenskapen. Det er det same sifferet under begge lappane. Kor mange tal mellom 20 og 30 har denne eigenskapen? a) 2 Kva for eit siffer er under lappane? a) 2 b) 4 c) 5 d) 7 e) 9 b) 3 c) 4 d) 5 e) 7 5. Kristian har ti kuler som har ulik vekt. Dei veg 1 kg, 2 kg, 3 kg, 4 kg, 5 kg, 6 kg, 7 kg, 8 kg, 9 kg og 10 kg. Alle kulene skal pakkast i tre esker slik at kvar eske veg nøyaktig like mykje. 2. Ein spegel med form som eit rektangel er blitt knust. Kor mange måtar kan Kristian gjere dette på? a) 1 b) c) d) c) 3 d) 4 e) Det er ikkje mogleg 6. Idun teikna forskjellige figurar på seks Kva for ein av bitane under manglar? a) b) 2 kvadratiske ark slik bildet viser. Ho farga alle figurane lys blå. 6. Idun teikna forskjellige figurar på seks kvadratiske.rark esiv.slik retseidvbildet litbedkliilbsviser. k6. rilas ekkrasiteidun akrsditaavteikna rkdaskvekssforskjellige åkp esraårpurgafiruefigurar ggfiilleegjki6. lslpå reojkf seks sarnokfidun iaekvadratiske nt kniteikna u etdn I udforskjellige I ark.6 slik.6 bildet figurar viser. på seks kvadratiske a Ho farga alle figurane mørk grå. Ho farga alle figurane mørk grå..årg.kårøgm kho reønm farga areungafialle ruegllfiafigurane ealglaraafgorh amørk f oh grå. Kor mange av desse figurane har like stor omkrets som omkretsen til det arket dei er teikna på? e) a) 2 b) 3 c) 4 d) 5 e) 6 3. På avstand ser vi silhuetten av eit slott. Kva for ein av delane nedanfor er ikkje med i silhuetten? Løysingar: nysgjerrigper.no/fasit a) b) c) nysgjerrigper , 22. årgang d) mattegrubleri e) Fleire oppgåver på: matematikksenteret.no/kengurusiden 27