Sikkerhet og. informasjon. Sandaker Borettslag OBOS

Transkript

1 Sandaker Borettslag OBOS Sikkerhet og informasjon August 2007 (oppdatert september 2014) Dette heftet skal medfølge leiligheten ved leilighetsovertagelse 1

2 INNHOLD 1. BRANN 1.1 Branninstruks 1.2 Brannalarmanleggets oppbygning og funksjon 1.3 Tilbakestilling av uønsket brannalarm 2. ELEKTRISK ANLEGG - sjekkliste for egenkontroll 3. VANN OG LEKKASJE 3.1 Stoppekraner i leilighetene 3.2 Felles stoppekraner oversikt 3.3 Våtrom - forebyggende tiltak 4. VENTILASJON 5. AVFALL 5.1 Husholdningsavfall 5.2 Farlig avfall 6. SKADEDYRBEKJEMPELSE 7. GARASJEANLEGG 8. INNGANGER 9. HEISER 10. VERANDAER 11. INFORMASJON - kontaktpersoner 11.1 Nyttige telefonnummer 11.2 Styrerommet 11.3 Komiteer i borettslaget 11.4 Opplysningstjenesten i Bydel Sagene 12. LEILIGHETSNUMRENE oversikt Borettslagets vedtekter, husordensregler finnes i eget hefte. 2

3 1. BRANN 1.1 Branninstruks VED BRANN RING: VARSLE 2. EVAKUERE 3. SLUKKE 1. Oppdages brann eller røyk går brannalarmen direkte til brannvesenet. 2. Evakuer bygningen via trappeoppgangen. Barn og eldre/uføre hjelpes ut. 3. Ved mindre branntilløp: forsøk å slukke brannen med tilgjengelig slukkingsutstyr. Lukk dører og vinduer. Hvis brannen ikke slukkes straks er det særlig viktig at dører til det rom hvor det brenner, samt leilighetsdøren, holdes lukket for å hindre spredning. Heiser må ikke brukes ved brann/brannalarm! Gjør deg kjent med følgende: - Brannalarmen er plassert i inngangspartiet i 1. etg. gjør deg kjent med hvordan anlegget fungerer! - En egen brannmelder er også plassert i 1. etg. - Rømningsveier er via trappeoppgangen sørg for at rømningsveier/trappeoppganger alltid er fri! - Hver leilighet skal være utstyrt med et brannslukkingsapparat gjør deg kjent med hvordan slukkingsutstyret skal brukes! 3

4 1. BRANN 1.2 Brannalarmanleggets oppbygning og funksjon For å tilfredsstille dagens brannforskrifter har borettslaget montert et adresserbart brannvarslingsanlegg. Dvs. at man på brannvarslingspanelet i 1. etasje kan se hvilken leilighet som har utløst alarmen. Selv om bygningens konstruksjon er relativt brannsikker, vil brannvarslingsanlegget medføre at skadene ved en eventuell brann vil begrenses. I alle leilighetene og i fellesarealene er det en detektor. Denne er følsom overfor røyk, damp og støv i store mengder. Det er derfor viktig at alle tar sine forholdsregler slik at vi unngår falske alarmer. I praksis betyr det at ved dusjing må døren mot entreen være stengt. Det samme gjelder dør fra kjøkken i forbindelse med steking som vil medføre mye stekeos. Dersom det skal pusses opp, må borettslagets vaktmester kontaktes, slik at detektoren kan deaktiveres (kobles fra) eller tildekkes i henhold til retningslinjene for brannalarmen. Det er ikke tillatt å løsne detektoren. Det er viktig å huske på at alarmen er montert for å ivareta din sikkerhet. Alle må derfor bidra til å unngå falske alarmer. Mange falske alarmer kan medføre mindre respekt for alarmen. Alle utløste alarmer vil bli loggført. Dersom du har spørsmål knyttet til alarmen: nøl ikke med å ta kontakt med vaktmester eller styrets leder. Oppbygning Hver blokk har én felles brannalarmsentral i midtre oppgang og brannvarslingspanel i øvrige oppganger. Disse panelene er plassert i inngangspartiet i 1. etasje. Blokk 2, 4 og 6 er knyttet sammen i ett system, mens blokk 8 har eget system. I hver leilighet (i taket i entreen) er det en multisensor med sirene. Det samme i trapperom og på loft. I inngangspartiene er det en rød manuell melder ved siden av brannvarslingspanelet. 4

5 Funksjon Enheten (multisensor, røykdetektor eller manuell melder) vil når den har utløst alarmen ha en rød lysdiode (liten lampe) som lyser. Hvis enheten har utløst alarm i en leilighet, vil sirenen i denne leiligheten varsle i 4 fire minutter som liten alarm. Disse minuttene skal benyttes til å avklare om det er reelt branntilløp, eller en tilstand som kan avstilles på brannvarslingspanelet. Er du sikker på at det ikke er brann, så må alarmen deaktiveres i løpet av 4 minutter. Dette må gjøres på brannvarslingspanelet i inngangspartiet. Etter 4 minutter går varselet over i stor alarm i alle leiligheter i hele oppgangen. Kraftige vifter, som skal holde trappeoppgangen røykfri, trykksetter trapperommet. Stor alarm skjer også umiddelbart hvis alarm går fra røykdetektor på loft eller i trapperom, eller fra manuell melder i inngangspartiet. Forvarsel er et varsel om at noe kan være i gjære, og angjeldende leilighet bør undersøkes umiddelbart. Forvarsel vises kun på brannvarslingspanelet i inngangspartiet og med en summetone. Er alt i orden i leiligheten, kan panelet avstilles. Alarmen skal avstilles ved hjelp av nøkkelen som alle leiligheter har fått tildelt. Nøkkel vil også være festet til brannvarslingspanelet i inngangspartiet. NB! Stor alarm skal kun deaktiveres av brannvesenet! 5

6 1. BRANN 1.3 Tilbakestilling av uønsket brannalarm Merk at detektorens signaldiode (liten rød lampe) lyser når detektoren er i alarmtilstand. 1. Sett inn nøkkel, vri mot venstre 2. Sjekk at branndisplayet viser riktig leilighetsnr. 3. TRYKK AVSTILL SUMMER 4. TRYKK AVSTILL KLOKKER 5. TRYKK PÅ TILBAKESTILLING Merk at brannalarmen kun kan tilbakestilles av beboere ved liten alarm. Dersom stor alarm er utløst, er det kun personell fra brannvesenet som har anledning til å tilbakestille alarmen. 6

7 2. ELEKTRISK ANLEGG - sjekkliste for egenkontroll Sjekkpunkter Ja Nei Er låsen på sikringsskapet i orden og nøkkelen på plass? Sørg for at uvedkommende ting ikke oppbevares i skapet, og at kurser/brytere er merket og lett å lokalisere. Sjekker du om sikringene dine er skikkelig tilskrudd én gang i året? Dette bør du gjøre, helst før kulda og vinteren setter inn. Hvis sikringselementene er unormalt varme - kontakt en autorisert elektroinstallatør. Trekker du ut støpselet på forbruksapparatene dine etter bruk? Eks. kaffetrakter, brødrister, hårføner etc. Skrur du av TV-apparatet med av/på knappen hver kveld? Det oppstår ofte feil i slike apparater pga svikt i loddinger/kretskort, som kan føre til brann. Antenne/strømledninger bør dras ut når du reiser på ferie (pga tordenvær). Elektriske ledningsopplegg bør ettersees med jevne mellomrom. Gjør du det? Se/kjenn etter om noe er unormalt varmt (varmegang), slitte brytere og stikkontakter (slappe "fjærer"), tørre og sprø ledninger, og om ledningene til forbruksapparatene er i orden. Ved feil på den faste installasjonen - kontakt autorisert elektroinstallatør. Er noen av dine panelovner/gjennomstrømningsovner tildekket? Dette er en av de største årsakene til brann. Sjekk dette jevnlig. Fjern alt som tildekker ovnene. Tørk ALDRI klær på ovnen. Har det hendt at du har glemt å slå av platen på komfyren? Det finnes utstyr (komfyrvakt) på markedet for å koble ut komfyren hvis du skulle glemme det. Spesielle faregrupper er gressenkemenn, småbarnsfamilier og mennesker som er distré/glemske. (Distré/glemske kan ha krav på å få dekket utgiftene til komfyrvakt. Ta kontakt med Hjemmehjelpstjenesten i tilhørende kommune eller bydel for å få en vurdering.) Bruker du vifteovner som permanent varmekilde? En vifteovn skal bare brukes under tilsyn. Når den brukes, skal den stå stødig og må ikke plasseres for nær brennbare ting. Filteret må renses regelmessig for støv. Bruker du sterkere lyspærer i lampen enn det den er beregnet for? Se etter brunsvidde skjermer. En 100W lyspære kan ha en overflate temperatur på over 200 o C! Bruker du skjøteledning til annet enn lamper? (Eks. varmeovner) Dette bør du ikke gjøre. Skjøteledninger tåler i de fleste tilfeller mindre strøm enn kablene i den faste installasjonen. En skjøteledning skal kun brukes i de rom de er tilkoblet i og er å betrakte som midlertidig installasjon. Bruker du skjøteledning som "fast installasjon" - kontakt autorisert elektroinstallatør for å få montert flere faste stikkontakter. Renser du jevnlig lofilteret i tørketrommelen din? Filteret bør renses ofte, helst etter hver gang den brukes. Tett filter kan forårsake brann i tørketrommelen. Dette gjelder også filteret i kjøkkenventilatoren. 7

8 3. VANN OG LEKKASJE 3.1 Stoppekraner i leilighetene Det er viktig at alle beboere vet hvor stoppekranene i leiligheten befinner seg, og at man kjenner til hvordan disse brukes dersom behovet oppstår. I 4- og 5-romsleilighetene har man balofix stoppekraner (varmt og kaldt vann) på kjøkkenet, på badet og på vaskerommet. I 2-romsleilighetene har man balofix stoppekraner (varmt og kaldt vann) på kjøkkenet og på badet. Disse kan være vanskelig tilgjengelige og er i utgangspunktet ikke merket. Man må bruke en liten L-formet unbrakonøkkel for å stenge av vannet dersom kranene da ikke er skiftet ut med nye stoppekraner med håndtak. Det er mulig å få kjøpt et lite håndtak til balofixkraner hos en rørlegger. Dette håndtaket festes på i stedet for den vanlige L-formede unbrakonøkkelen. Har du spørsmål når det gjelder stoppekranene - eller trenger hjelp - kan du henvende deg til vaktmesteren. Opprinnelig stoppekran på bad. Åpnes og stenges med umbrakonøkkel. 8

9 Eksempel på ny stoppekran På vaskerommet 9

10 Opprinnelig stoppekran med påsatt håndtak 2 Felles stoppekraner - oversikt Alle felles stoppekraner er kartlagt og merket med hvite etiketter. Stoppekraner for Åsengt. 8 befinner seg i overgangsboligene. Stoppekraner for Åsengt. 6 befinner seg i taket i borettslagets garasje. Stoppekraner for Åsengt. 2 og 4 befinner seg i taket i sentergarasjen. 10

11 3. VANN OG LEKKASJE 3.3 Våtrom forebyggende tiltak Liste til bruk for egenkontroll. Ved feil og mangler bør beboeren straks utbedre disse. Styret må straks varsles om feil og mangler som kan få betydning for øvrige beboere. 1. Bruk badet riktig i forhold til oppbygning og utrustning. Unngå unødig vannsøl på gulvet, f. eks. ved at opprinnelig badekar fjernes, og at det dusjes rett på gulvet. 2. Skift pakninger i rennende sisterner og dryppende armatur. 3. Rens sluk minst én til to ganger pr. år. 4. Skift vannslanger og avløpsledninger for vaskemaskiner og oppvaskmaskiner som er eldre enn 10 år. 5. Foreta regelmessig kontroll bak/under vaskemaskiner og oppvaskmaskiner. 6. Gjør alle i husstanden kjent med lokaliseringen av hovedstoppekraner og stoppekraner inne i leiligheten. 7. Oppvaskmaskiner, som monteres i rom uten sluk, bør sikres ved å montere automatiske avstengningsventiler og vanntett gulvbelegg med oppbrett i bakkant. 8. Kontrollere at avløp fra vannførende maskiner er forsvarlig festet. Steng for vanntilførsel når vannførende maskiner ikke er i bruk. Ikke la vannførende maskiner gå når ingen er tilstede eller når alle sover. 4. VENTILASJON 1. Sørg for god luftsirkulasjon i leiligheten. Avtrekksventiler (som suger luft ut av leiligheten) befinner seg på kjøkken og baderom. 2. Tilluftsventiler (som sørger for at ny luft kommer inn i leiligheten til erstatning for det som forsvinner ut i avtrekksventilene) befinner seg ved yttervegger, i tilknytning til vinduene. Sørg for at alle disse ventilene er åpne. 3. Ventiler bør kun stenges på spesielt kalde dager. 4. Merk at det ikke er tillatt å koble avtrekksvifter for matlaging direkte på avtrekksventilene. 11

12 5. AVFALL 5.1 Husholdningsavfall Restavfall Restavfall er det som blir igjen etter at du har sortert ut papir, glass, metallemballasje, klær, farlig avfall og grovavfall. Dette avfallet kan ikke benyttes til ombruk eller gjenvinnes til nye materialer. Posen med restavfall knyter du igjen med en solid knute og kaster i søppelsjakten i oppgangen. Det er svært viktig at du sørger for at avfallet er godt pakket inn før det kastes i sjakten, samt at posene du kaster ikke er for tunge. Når dette ikke overholdes, grises sjakten og søppelrommet til noe som skaper unødig og lite trivelig arbeid for vaktmesteren. Papirsortering Papirbeholdere står plassert utenfor søppelrommene ved inngangspartiene. Her kaster du aviser, reklamebrosjyrer, melkekartonger, juicekartonger, papp, bølgepapp og pappemballasje for frossenmat som ikke er tilgriset av mat. Det har ingen betydning om innsiden av papiret er belagt med aluminiumsfolie eller plast, eller om kartongene har plastkork. Dette blir senere skilt fra hverandre maskinelt. Ukeblader og magasiner med glanset papir, tilsmusset papir, gavepapir og tørkepapir egner seg dårlig for gjenvinning. Dette skal derfor kastes sammen med restavfallet. Grønn pose for matavfall Blå pose for papir og lignende Glass og metallemballasje Beboerne i Sandaker Borettslag har to såkalte returpunkter for glass og metallemballasje i sitt nærområde. Du finner ett returpunkt nederst i Åsengata, plassert utenfor innkjøringen til Sandaker Senters parkeringshus. Ett annet finner du i Sandakerveien 62, litt nedenfor krysset på Nordpolen. 5.2 Farlig avfall Visse typer avfall krever spesialbehandling fordi det er særlig farlig for miljø og helse. Når du skal kvitte deg med den slags avfall, må du levere det inn på bestemte steder, uten å blande det med annet avfall. Hva er farlig avfall? Farlig avfall er avfall som inneholder særlig miljø- eller helseskadelige stoffer som er tungt nedbrytbare, giftige, allergifremkallende, etsende eller som har 12

13 andre farlige egenskaper. Alt farlig avfall skal leveres inn. Det er ulovlig å la være. Følgende avfallstyper regnes som farlig avfall: 1. Tre typer batterier: Oppladbare batterier (som for eksempel til mobiltelefoner), knappcellebatterier (som for eksempel til klokker og kameraer) og bilbatterier er farlig avfall. Andre typer batterier kan kastes sammen med vanlig avfall. 2. Lyspærer, lysrør og sparepærer. 3. Maling, lakk, beis og løsemidler som white spirit og terpentin regnes som farlig avfall. Det gjelder også rester. 4. Trykkimpregnert trevirke er farlig avfall. 5. Husholdningskjemikalier. Sterke husholdningskjemikalier som sølvpuss, stekeovnsrens, sterke vaskemidler og andre kjemiske produkter med varselmerke er farlig avfall. 6. Kjemiske bekjempningsmidler som sprøytemidler og rottegift er også farlig avfall. 7. Medisiner. 8. Kvikksølvtermometre er nå blitt forbudt å selge. Gamle kvikksølvtermometre er farlig avfall. 9. Spillolje. 10. Isolerglassvinduer produsert før 1975 kan inneholde miljøgiften PCB, og skal leveres som farlig avfall. 11. Gamle kjøleskap og frysere, og andre typer elektrisk og elektronisk avfall, pleier ikke å kalles farlig avfall, men må like fullt ha spesialbehandling. Hvor kan du levere inn farlig avfall? Ikke kast farlig avfall i vanlig søppel, og hell det ikke ut i vasken. Kjøper du så lite som mulig av farlige produkter, skaper du også minst mulig avfall som trenger spesialbehandling. Har du farlige produkter i huset, så sørg for sikker lagring, slik at ikke unger får tak i dem. Du kan levere inn farlig avfall på følgende steder: Oslo kommune tar i mot farlig avfall ved sine to gjenbruksstasjoner på Brobekk (Brobekkveien 87) og Grønmo (Sørliveien 1). Miljøstasjoner er også etablert ved en rekke bensinstasjoner i kommunen. Mindre mengder farlig avfall kan blant annet leveres inn på Esso Grefsen ved Storokrysset. Medisinrester kan du også bli kvitt på apoteket. 13

14 Oppladbare batterier, knappcellebatterier, bilbatterier, lyspærer, lysstoffrør og sparepærer kan også leveres i butikker som selger samme slags varer. Elektrisk og elektronisk avfall kan leveres i butikker som selger samme type produkter. Du behøver ikke å ha kjøpt det der. El-avfallet kan også leveres til mottaksstasjonene på Grønmo eller Brobekk. (Kilder: og 6. SKADEDYRBEKJEMPELSE Borettslaget har rutiner for avfallshåndtering som reduserer forekomsten av skadedyr som rotter. Laget overvåker tilstanden i fellesområdene (kjeller og loft, samt uteareal), mens den enkelte beboer overvåker egen bolig. Beboere varsler vaktmester eller styret ved observasjon av skadedyr (rotter, mus, maur etc.), og styret iverksetter da de nødvendige tiltak. Alle borettslag og sameier er i henhold til Internkontrollforskriften om helse, miljø og sikkerhet, samt Forskrift om skadedyrbekjempelse, lovpålagt å ha forebyggende avtale mot skadedyr, for å sikre et trygt og sikkert bomiljø. Borettslaget har derfor inngått avtale med et firma som foretar rutinebesøk, samt håndterer akutt bekjempelse. Dette firmaet har satt ut åtestasjoner, som kontrolleres regelmessig. Disse er sikret mot åpning med en spesiell sikkerhetsskrue, og giften er festet inne i åtestasjonene, slik at ikke uvedkommende kan komme til preparatene. Men det er viktig at også beboerne gjør sin del for å unngå at spesielt gnagere lett finner mat og trekker inn i våre hus. Viktige tiltak er: Unngå mating av småfugler, da gnagere ofte også vil finne mat på stedet. Unngå at søppel med matrester blir liggende utenfor lukkede søppelbøtter. Unngå lagring av treverk, bygningsmaterialer og lignende inntil grunnmur i garasjen, da rotter vil kunne finne skjuleplasser bak dette. 14

15 7. GARASJEANLEGG For å unngå innbrudd, tyveri og hærverk i garasjeanlegget, har borettslaget installert videoovervåkning. Opptakene lagres i 7 dager og overvåkningen er i tråd med forskriftene fra Datatilsynet. 8. INNGANGER Av sikkerhetsmessige grunner må alle beboerne ta ansvar for at ikke uvedkommende kommer inn i oppgangene. Slipp derfor ikke inn personer du ikke kjenner eller leverandører som ikke kan legitimere seg. Selgere oppleves som sjenerende, og disse skal derfor heller ikke ha adgang til oppgangene. Ønsker du å endre eller legge inn nytt navn i porttelefonsystemet, tar du kontakt med vaktmesteren. Det gjør du også dersom du ønsker å anskaffe nytt navneskilt til postkassen. Dersom du ikke ønsker å få reklame i din postkasse ta kontakt med posten. Der inngår du en avtale og får et klistremerke til å sette på postkassen. Dersom du får uønsket og uadressert post, kastes dette i papircontaineren utenfor ikke la dette bli liggende igjen i gangen. 9. HEISER Dersom beboere oppdager at noe er feil med en av heisene, ringer man til vaktmesterfirmaet ISS Landscaping , som vil tilkalle heisreparatør. Dersom du befinner deg i heisen og den stopper opp mellom to etasjer, trykker du først på ønsket etasje. Står heisen fremdeles stille, trykker du på knapp merket ALARM i minimum 5 sekunder. I løpet av kort tid vil du da få kontakt med vaktselskap via en høyttaler i heistaket. Dersom det skulle skje at heisdøren er åpen og heisstolen befinner seg i en annen etasje, må beboer ikke forlate heisdøra, men tilkalle hjelp snarest mulig. Beboer eller oppgangstillitsvalgte må ikke på egenhånd foreta tekniske inngrep dersom heisen ikke fungerer. 10. VERANDAER Alle beboerne plikter å male treverket på verandaen i den fargen som ble bestemt i forbindelse med rehabiliteringen av fasaden. Riktig maling fås hos 15

16 vaktmester. Merk at man ikke har anledning til å male de røde platene. Verandaveggene utgjør en del av fasaden, og det er ønskelig at disse ser like ut. Verandagulvet har en beskyttende membran. Det må derfor ikke spikres eller festes skruer i gulvet. Det kan legges fliser på verandaen, men ikke uten forbehandling. Membranen må prepareres ved lettsliping som en ellers må gjøre når en skal legge fliser på et hvilket som helst underlag. På siste side i dette hefte finner du en produktbeskrivelse av den membrantypen som er benyttet. Vis denne til forhandler for å få riktig og egnet fliselim. På verandaene i 1. etasje (med betongbrystninger) bør det ikke legges fliser i det hele tatt. Kontakt styret for informasjon og redegjørelse. 11. INFORMASJON kontaktpersoner 11.1 Viktige telefonnummer Securitas bomiljøvaktording Ved husbråk og lignende kontakt bomiljøvaktordning (Securitas) tlf hele døgnet. Vakttjeneste ved behov for øyeblikkelig hjelp Vannlekkasje, heisstans, problemer med garasjeport og annet som ikke kan vente til neste dag: Telefon hele døgnet Denne vakttjenesten utføres vårt vaktmesterfirma ISS landscaping. Tillitsvalgte i borettslaget vil variere fra år til år, og en ajourført oversikt legges ut på borettslagets hjemmeside Denne gir en oversikt over styremedlemmer, komitémedlemmer, samt oppgangstillitsvalgte. Har man ikke oversikten for hånden, finner man den også oppslått på informasjonstavlene ved postkassene i 1. etasje. 16

17 11.2 Styrerommet Styrerommet befinner seg i underetasjen i Åsengt. 8, med inngang fra den nordre gavlveggen (vis-à-vis barnehagen). Styreleder har kontortid her hver mandag mellom og Kom innom i kontortiden hvis du har spørsmål, eller ring på telefonnummer E-post Komiteer i borettslaget I tillegg til styret har borettslaget fire komiteer: Grøntkomiteen Trafikkomiteen Velferdskomiteen 11.4 Hjemmesiden Borettslaget har også en egen hjemmeside: Her finner du blant annet: oversikt over tillitsvalgte aktuell informasjon fra styret vedtekter og ordensregler informasjon vedrørende baderomsrehabilitering telefonliste over servicekontakter plantegninger informasjon om aktiviteter informasjon om nærmiljøet 11.5 Opplysningstjenesten i Bydel Sagene Går du deg vil i den offentlige jungelen? Få svar hos Opplysningstjenesten, tlf Du kan spørre om: rettigheter, lover og regler, klagemuligheter, helsetjenester, barnehager, tilbud til eldre, byggesaker, vei- og trafikksaker, lag og organisasjoner, miljøspørsmål og mye mer. 17

18 Opplysningstjenesten svarer direkte eller henviser deg til riktig sted. Her finner du også sakspapirer til møtene i Bydelsutvalget (BU) og BUs komiteer, samt møtepapirer til Bystyret og et utvalg brosjyrer og stortingsdokumenter. 18

19 12. LEILIGHETSNUMRENE Oversikt over leilighetsnumrene i SBL. Leilighet nr.* og vender ut mot Åsengt.og har ikke veranda. 6 C og 8 C har 40 leiligheter Åsengata 2 A, 2B 2C (Øvrige oppganger har 24 leiligheter) Åsengata 4 A, 4B 4C 4D Åsengata 6 A 6B 6C * * Åsengata 8 A 8B 8C * * Åsengata 8 D: Sandaker Overgangsbolig 16 hybler, kontorer og oppholdsrom 19