Allmennkringkastingsoppdrag uten lisens

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Allmennkringkastingsoppdrag uten lisens"

Transkript

1 Allmennkringkastingsoppdrag uten lisens Hva er kostnaden og hvorfor vil den stige? TROND BJØRNENAK NORGES HANDELSHØYSKOLE BERGEN OKTOBER 2014

2 Forord Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig / TV 2 har gitt i oppdrag å foreta en analyse av enkelte problemstillinger som er aktuelle i forbindelse med TV 2 sin avtale med Kulturdepartementet om lokalisering og krav til egenproduserte nyhetssendinger. Under arbeidet med rapporten har kontaktperson i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig vært Tomas Myrbostad. Arbeidet er basert på informasjon gjort tilgjengelig av oppdragsgiveren, samt de skriftlige kilder som er opplistet i referanselisten. Jeg har ikke hatt mulighet for en fullstendig verifikasjon av dette materialet, men har måttet legge til grunn at det er nøyaktig og fullstendig. Alle synspunkter står for min regning og deles ikke nødvendigvis av oppdragsgiveren. Bergen, 30/ Trond Bjørnenak 2

3 Innhold INNLEDNING 4 ENDRINGER I KONKURRANSEARENAEN FOR KOMMERSIELL TV 5 UTVIKLING I KOSTNADER OG LØNNSOMHET FOR SENTRALE AKTØRER I NORGE 6 TV2 SINE KOSTNADER VED ET Å TILBY NYHETER I ET KOMMERSIELT MARKED 9 TV2 SINE MERKOSTNADER VED Å PRODUSERE I BERGEN OG OSLO 13 KONKLUSJON ULIKE INDIKASJONER 14 KILDER 16 3

4 INNLEDNING TV 2 fikk i 1992 konsesjon for å drive en kommersielle TV kanal i Norge. I konsesjonsvilkårene ble det lagt vekt på at hovedkontoret skulle være i Bergen og at man skulle ha egenproduserte nyhetssendinger. I forlengelsen av konsesjonsvilkårene for perioden heter det (Kulturdepartementet, konsesjon av 15/ ): 1-3 Lokalisering TV 2s hovedkontor og den sentrale nyhetsredaksjonen skal ligge i Bergen. Det er en forutsetning for konsesjonen at TV 2s sendinger hører inn under norsk jurisdiksjon. Og videre: 3-3 Spesifikke krav til sendingene 1. TV 2 skal ha daglige, egenproduserte nyhetssendinger. Disse vilkårene må sees i sammenheng med det overordnede målet om flere tilbydere av bl.a. nyheter. I st.meld. 30 «Kringkasting i en digital fremtid» fremhever regjeringen behovet for flere allmennkringkastere i Norge: Departementets utgangspunkt er at allmennkringkastingen tradisjonelt har stått svært sterkt i Norge under skiftende regjeringer. Departementet har fått gjennomført en forskningsrapport som belyser i hvilken grad et uregulert fjernsynsmarked med et stort antall kanaler vil være i stand til å frambringe et tradisjonelt, kvalitativt godt allmennkringkastingstilbud. Konklusjonen i rapporten er at det vil markedet ikke gjøre. Departementets oppfatning er derfor at det fortsatt vil være behov for offentlige tiltak for å sikre allmennkringkastingen i Norge. NRK opprettholdes som statlig eid, lisensfinansiert allmennkringkaster. Det legges samtidig til grunn at NRK ikke bør være det eneste selskapet som tilbyr allmennkringkasting i Norge. Fram til 2010 er TV 2 forpliktet til å sende kommersiell allmennkringkasting. Departementet vil vurdere å tilby kommersielle kringkastere en formidlingsrett i det digitale bakkenettet for fjernsyn fra og med 2010 under forutsetning av at de påtar seg forpliktelser som allmennkringkastere. (St. meld. 30, kap. 4) Interessen for å påta seg allmennkringkasterrollen uten lisensfinansiering var imidlertid ikke spesielt stor. Etter lengre forhandlinger inngikk Kulturdepartementet og TV 2 en avtale i desember 2010: I 2010 inngikk departementet en avtale med TV 2 som formidlingspliktig allmennkringkaster for femårsperioden 1. januar 2011 til 31. desember Avtalens formål er å videreføre eksistensen av en kommersiell, riksdekkende kringkaster med visse allmennkringkastingsforpliktelser. Avtalen sikrer bl.a. at TV 2s hovedkanal skal sende daglige egenproduserte nyhetssendinger, ukentlige norskspråklige programmer for barn og jevnlige norskspråklige programmer for unge. Avtalen sikrer dessuten opprettholdelse av et redaksjonelt fjernsynsmiljø i Bergen. (St. prp. 1, ) 4

5 Dette viser at ulike regjeringer har lagt stor vekt på at det finnes et alternativ til NRK med lokalisering i Bergen og at man ønsker å stille krav til sendingene for denne aktøren. Begge punktene begrenser TV 2 sine valgmuligheter, noe som medfører et økonomisk tap i forhold til en situasjon uten begrensninger i lokalisering og krav til sendingene. Størrelsen på disse tapene er imidlertid ikke belyst i de dokumenter som det er vist til over. Det er heller ikke belyst hva som skjer med denne kostnadene når konkurransen øker. Formålet med dette notatet er å belyse de økonomiske konsekvensene av de bindingene som ligger i avtalen, mer spesifikt: - Hva koster det å tilby nyheter, aktualitet og sportsnyheter (sportsrettigheter ikke inkludert)? - Hva koster bindingen knyttet til lokalisering i Bergen, dvs. å ha virksomheten fordelt mellom to byer? Formålet med notatet er ikke å fastsette eksakte kostnader for de nevnte forhold, men å vise prinsipielle tilnærminger for å beregne kostnadene for begrensninger i handlingsfriheten, samt antyde hvilken retning de beveger seg i. Notatet er videre strukturert som følger. Først belyses endringer i mediebildet som følge økt (internasjonal) konkurranse og endrede bruksmønstre. Deretter ser vi på aktører i det norske markedet og den økonomiske utviklingen. De to påfølgende avsnittene tar for seg merkostnadene ved de to ulike avtalevilkårene. ENDRINGER I KONKURRANSEARENAEN FOR KOMMERSIELL TV Formålet med dette avsnittet er ikke å gi en fullstendig analyse av endringer i konkurransearenaen for en kommersiell TV aktør, men å vise til enkelte trekk ved markedsutviklingen som påvirker kostnadene for kringkasteren som følge av krav som begrenser det kommersielle handlingsrommet. Følgende trekk er spesielt relevante Redusert TV bruk gjør at etablerte TV aktører må kjempe hardere om oppmerksomhet. Andelen av befolkningen mellom 9 og 79 år som har sett TV på en gjennomsnittsdag var i perioden 1991 til 2011 stabilt mellom 80 og 85 %. I 2012 falt den til 77 % og i 2013 til 74 %. Fallet er størst i gruppen under 45 år. (Kilde: SSB). DN 12/ viser til en undersøkelse utført av TNS Gallup at gjennomsnittsalderen for TVseere økte med et år på 8 måneder, og ligger nå på 48 år. Snittet i 2010 var på 45 år. Internett er blitt en reell distribusjonskanal for TV. I 1999 hadde 36 % av husstandene tilgang til internett. I 2013 var tallet 96 %. (Kilde: SSB) Nye aktører som HBO og Netflix har en kraftig økning i abonnenter. Netflix passerte 50 millioner kunder på verdensbasis i 2. kvartal (Kilde: Netflix.com), og har mer enn abonnenter i Norge (kilde: Kampanje/TNS Gallup) Økt tilgang på arkivmateriale. TV 2, NRK og andre gir i dag muligheter for å se programmer på ulike tidspunkter, samt et omfattende arkivmateriale. Forsinket TV seing var i 2013 på 4,2 % (TNS Gallup). Bruksmønsteret for forsinket TV seing er forskjellig fra direkte TV, ved at forsinket TV seing har en lavere andel nyheter. 5

6 Konkurransen (rivaliseringen) er påvirket av antall muligheter man har på et gitt tidspunkt. Streaming, internett og muligheter for forsinket TV seing gjør at antall valg øker dramatisk for forbrukeren. Et vesentlig moment her er hvilken betydning dette har for allmenkringkasteroppgavene. Vi kan tenke oss følgende konsekvenser: 1. Tapet ved kryss-subsidiering mellom programmer øker, dvs. det blir mer kostbart å ha programmer som ikke bidrar til lønnsomhet i seg selv. Dette følger av økt delbarhet, dvs. at forbrukerne enklere kan dele opp sendeprogrammer i programmer som de ser når de ønsker det. Man ser ikke lenger på en kanal eller en leverandør, men på programmer. Utsagn som «jeg liker best NRK» gir mindre mening. Nå er det i større grad enkelt programmer eller serier som er den relevante konkurransearenaen. Mens kringkasteren tidligere kunne tape på f.eks. en nyhetssending, og tjene på en TV-serie, så blir dette vanskeligere. Økt konkurranse gjør at hvert program og ikke et helhetlig sendeskjema blir et lønnsomhetsobjekt. Tapene ved mindre lønnsomme objekter blir derfor mer vesentlige og konsekvensene av å begrense handlingsfriheten øker. 2. Økt konkurranse driver også frem økte krav til kostnadseffektiv drift. Dersom man påtar seg ineffektive produksjonsløsninger blir det vanskeligere å dekke inn dette med superprofitt på programmene. Dette skulle, alt annet likt, tilsi at konsekvensene (kostnadene) av å begrense handlingsfriheten gjennom et allmennkringkastingsoppdrag har økt og vil øke ytterligere i fremtiden. UTVIKLING I KOSTNADER OG LØNNSOMHET FOR SENTRALE AKTØRER I NORGE TV 2 er den eneste «kommersielle aktøren med allmennkringkasteroppdrag». Det er imidlertid interessant å sammenligne TV 2 med en kombinasjon av en allmennkringkaster som er lisensfinansiert (NRK) og en kommersiell aktør uten avtale om slike begrensninger (TVNorge). Tabell 1 viser utviklingen i inntekter og ulike kostnadskomponenter fra 2000 til 2013.I figur 1 fremstilles forskjeller i kostnadsartsstruktur for de tre aktørene. 6

7 TV Norge Inntekter % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Lønn % 18 % 13 % 15 % 16 % 13 % 12 % 11 % Varforbruk % 48 % 54 % 50 % 49 % 48 % 50 % 51 % Andre driftskostnader % 18 % 17 % 17 % 18 % 17 % 16 % 20 % Driftsresultat % 15 % 15 % 17 % 18 % 22 % 22 % 18 % Driftsmarginer 5 % 15 % 15 % 17 % 18 % 22 % 22 % 18 % Andel lønnskostnader TV Inntekter % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Lønn % 25 % 28 % 35 % 25 % 25 % 25 % 25 % Varforbruk % 42 % 0 % 0 % 0 % 49 % 52 % 52 % Andre driftskostnader % 19 % 63 % 64 % 63 % 15 % 15 % 16 % Driftsresultat % 14 % 9 % 1 % 11 % 11 % 9 % 7 % Driftsmarginer 19 % 14 % 9 % 1 % 11 % 11 % 9 % 7 % Andel lønnskostnader NRK Inntekter % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Lønn % 50 % 52 % 52 % 47 % 51 % 54 % 61 % Varforbruk % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Andre driftskostnader % 50 % 50 % 48 % 53 % 48 % 46 % 39 % Driftsresultat % -1 % -2 % 0 % 1 % 1 % 0 % 0 % Driftsmarginer -6 % -1 % -2 % 0 % 1 % 1 % 0 % 0 % Tabell 1. Utviklingen for TVNorge, TV 2 og NRK. Merk at vareforbruk/rettigheter ikke er spesifisert i enkelte av regnskapene. Figur 1. Forskjeller i kostnadsstruktur 2005 til 2013 (i prosent). Merk at for NRK er varekostnad erstattet med rettigheter og disse var ikke presisert under andre driftskostnader i regnskapet for I korte trekk viser tallene følgende: For TVNorge er utviklingen svært positiv. De har gått fra å tjene vesentlig mindre enn TV 2 til nå å både være mer lønnsomme i absolutte tall og vesentlig mer lønnsomme relativt til størrelsen (driftsresultat/omsetning). Hovedforklaringen ligger i vekst drevet av vellykkede innkjøpte programmer, kombinert med betydelig lavere vekst i lønnskostnader i forhold til inntekter. Merk at andre kostnader inneholder kostnader for konserntjenester (interne). Korrigert for ekstraordinær økning i disse kostnadene 7

8 fra 2012 til 2013, er resultatet i 2013 uten sammenligning det beste resultatet og driftsmarginen på over 20 %. Selskapet fremhever selv at en viktig forklaring er nedleggelse av egne nyhetssendinger (DN 1/7 2014). Dette er konsistent med analysen i tabell 1. TV 2 viser en langt svakere utvikling for bunnlinjen. Marginene er halvert fra 2005 til 2013 (14 % til 7%). Sammenlignet med TV Norge ser vi at kostnadskomponentene varekost og andre driftskostnader er på samme nivå relativt til inntektene, men at lønnskostnadene er langt høyere. Til tross for vesentlig vekst i inntekter holder lønnskostnadene samme nivå over tid. Økte kostnader til innkjøp er derfor ikke kompensert med reduserte lønnskostnader (slik TVNorge har gjort). Dette innebærer at TV 2 har økt sin egenproduksjon i takt med økningen i inntekter eller at kostnadene ved egenproduksjon relativt sett har økt mer enn andre kostnader. NRK har en mer dramatisk utvikling i lønnskostnadene enn TV 2. I andel av inntektene er de økt fra 48% til 61% i perioden En dypere analyse viser at en vesentlig del av dette er økte pensjonskostnader. NRK har også argumentert for økte (lisens-)inntekter på bakgrunn av økte pensjonskostnader (Lisensbrevene). NRK har som målsetning å gå i balanse i rullerende 5 års perioder (årsrapport 2005). Lønnsutviklingen i Norge har vært betydelig høyere enn den generelle prisstigningen. Årsak til dette er økte pensjonskostnader, samt en generell høy lønnsutvikling. Samtidig har det vært en trend med økte kostnader for innkjøp av f.eks. sportsrettigheter. Lisensbrevene til NRK fremhever dette som argumenter for økning av TV-lisensen, og til en viss grad har NRK fått gjennomslag for dette. Følgende eksempler illustrerer dette: «Siden 1998 er det lagt til grunn at kringkastingsavgiften bør økes tilsvarende forventet pris- og lønnsvekst. Eventuelle økninger utover dette må vurderes og begrunnes særskilt. Den foreslåtte økningen av kringkastingsavgiften skal dels kompensere for forventet pris- og lønnsvekst i 2009 og for en økning av pensjonsforpliktelsene som følge av overgang til ny regnskapsstandard. ( ) 44 kroner av økningen er begrunnet med de økte pensjonsforpliktelsene. De resterende 80 kronene skal kompensere for forventet lønns- og prisvekst. NRK må for regnskapsåret 2009 tilpasse driftsutgiftene til inntektene» Pressemelding i forbindelse med kulturbudsjettet 2009, Kulturdepartementet. «Anslagene for pensjonskostnader framover er fortsatt usikre. Vi kan ikke med sikkerhet beregne hvordan pensjonsreformen og den nye AFP-ordningen vil slå ut regnskapsmessig for 2014 eller de etterfølgende årene. Vi forutsetter i utgangspunktet at lisensøkningen for 2012 begrunnet med merkostnader pensjon på i størrelsesorden 100 millioner kroner holder også i 2014.» Lisensbrev 2015 fra NRK. 8

9 Dette viser at NRK har levd under et kostnadsdekningsregime. Selskapet står imidlertid overfor betydelige utfordringer knyttet til stadig økende andel lønnskostnader dersom man ikke får full kompensasjon gjennom økning av lisensen. TVNorge har på sin side vridd sin innsats i retning innkjøp av eksterne programmer, noe som har gitt en svært positiv utvikling i lønnsomhet. TV 2 ser ut til å være i en skvis mellom de to ytterpunktene. Man presses til å gjøre større innkjøp, men har samtidig en betydelig kostnadsbase knyttet til egenproduksjon. TV2 SINE KOSTNADER VED ET Å TILBY NYHETER I ET KOMMERSIELT MARKED Økende konkurranseintensitet og den økonomiske situasjonen beskrevet over er en vesentlig utfordring for TV 2. Økt delbarhet i tilbudet, dvs. at kunden er mindre lojale og velger program for program fremfor en spesiell kanal, gjør at man må tenke lønnsomhet i forhold til hvert enkelt seerminutt. Man må derfor i større grad bryte ned tilbudet i programkategorier og vurdere lønnsomheten av en enkelt kategori eller enkelt program. For å analysere dette kan man benytte en enkel modell med verdimultiplikatorer. Modellen tar utgangspunkt i at inntekter og kostnader i stor grad er separable. For å gjøre inntektene separable kan man bruke seere pr minutt eller vektede seere pr minutt, dvs. at man vekter ulike seere i forhold til f.eks. kommersiell verdi. For kostnadene kan man ta utgangspunkt i kostnader registrert for den enkelte programkategori/program. NRK har i sin årsrapport for 2013 offentliggjort andeler av seere og andeler av kostnader på ulike programkategorier. Dette er vist i tabell 2. Programkategori Andel seere Andel kostnader Verdimultiplikator Nyheter/distrikt % Underholdning % Fakta % Drama (innkjøp) % Drama (NRK) % Sport % Musikk / kultur % Barn % Tabell 2. Fordeling av inntekter og kostnader på ulike programkategorier NRK. Dersom verdimultiplikatoren er mindre enn 100 % bidrar programmet mindre enn gjennomsnittet av andre programmer. Er alle kostnader og inntekter separable, og virksomheten gir en normal avkastning totalt, betyr dette at programmet er subsidiert av de andre programmene. Vi ser her at det for NRK i første rekker er innkjøpt drama som bidrar til subsidiering av nyheter, egenproduserte drama, musikk/kultur og barneprogrammer. Dette virker rimelig i forhold til politiske målsetninger for NRK. 9

10 For TV 2 har vi fått tilsvarende beregninger. I tråd med en kommersiell tankegang har vi her tatt utgangspunkt i seerandeler i gruppen mellom 20 og 49 år, siden dette er den gruppen som har størst kommersiell verdi. En tilsvarende analyse for gruppen over 12 år gir imidlertid ingen større endringer. Resultatene er vist i tabell 3 og figur 2. Programkategori Andel seere (20-49) Andel kostnader Verdimultiplikator Konfidensiell Tabell 3. Fordeling av inntekter og kostnader på ulike programkategorier TV 2 hovedkanalen. Seere (20-49) og kostnader TV 2 Sport Norske produksjoner Innkjøp Aktualitet Nyheter og 21 Nyheter / vær Andel kostnader Andel seere (20-49) Figur 2. TV 2 sin fordeling av seere og kostnader på ulike programmer Vi ser at verdimultiplikatorbildet i TV 2 er relativt sammenfallende med NRK, men med enda tydeligere subsidiering av nyheter, sport og norske egenproduksjoner. Merk også at hovednyhetssendingene har spesielt lave verdimultiplikatorer. Det ikke nødvendigvis slik at verdimultiplikatorer over 100 % er det samme som at programkategorien er lønnsom for en kommersiell aktør. Dette skyldes at det kan være enda mer lønnsomhet å benytte tidspunktene (f.eks. «prime time») til andre sendinger enn f.eks. nyheter. Ideelt sett må derfor verdimultiplikatorene også sees i sammenheng med inntektsmuligheter (alternativkostnaden). Alt annet like skulle man derfor forventet verdimultiplikatorer over 100 % i prime time, dvs. på de tidspunktene som TV 2 sender hovednyhetssendingene. Et slikt alternativkostnadsargument trekker derfor i retning av at hovednyhetssendingene er enda mer «ulønnsomme» for TV 2. 10

11 Formålet her er ikke å estimere en eksakt multiplikator, men å antyde lønnsomheten av nyhetssendinger og andre programmer som er relatert til almennkringkastingsoppgaven. For å gjøre dette kan vi se på utviklingen på de to komponentene hver for seg: Inntektsmulighetene nyhetssendinger synes å være vesentlig redusert relativt sett. Dette skyldes at den TV-seing generelt er redusert (jf tidligere), samt at den relative seerandelen for nyheter er redusert. I 1991 var andelene av TV-seere som hadde sett nyheter på 72 %, mens i 2013 hadde andelen falt til 51 %. Færre ser TV og færre av seerne ser nyheter. Alderssammensetningen av de som ser nyheter er også ufordelaktig i et kommersielt perspektiv. I følge TNS Gallup er nyheters andel av TV seing totalt sett 12 %, dvs. langt lavere enn det vi finner for NRK, men rimelige i forhold til tallene fra TV 2. Merk imidlertid at tallene for NRK også inkluderer distriktssendingene. Kostnader ved nyhetssendinger synes å være stigende. Nær 30 % av alle årsverkene i TV 2 opplyses å være relatert til nyheter. Direkte årsverk driver også årsverk i støttefunksjoner osv. og trekker man også inn den indirekte andelen årsverk stiger andelen ytterligere. Vi vet at kostnadsutviklingen for lønnskostnader har vært høyere enn den generelle prisutviklingen. Dette er konsistent med regnskapsanalysen i tidligere avsnitt. Dersom inntektene, målt i vektede seere pr minutt, er redusert og kostnadene ved å levere disse minuttene er økt vil det være rasjonelt å vri produksjonen mot mindre nyheter og mer av andre programmer som relativt sett har økt sine verdimultiplikatorer, f.eks. mer underholdning eller innkjøpte dramaproduksjoner. Dette er illustrert i Figur 3. Figuren er laget utfra en avtagende nytte av nyheter i et programtilbud. Enkelt sagt vil en relativ økning av kostnadene fra år n til n+1 redusere tilbudet av nyheter siden tilpasningen bestemmes av den relative prisen på nyheter og andre programmer. Den grønne linjen er kombinasjoner av nyheter og andre programmer som har samme kostnad totalt: Total kostnad = P n * Volum Nyheter + P a * Andre programmer Tilpasningen finner man i punktet der linjen for totale kostnader (grønn) tangerer linjen for mulige kombinasjoner av programmer som gir samme totalverdi (gul). Når prisen på nyheter (P n ) stiger relativt til prisen på andre programmer (P a ) vil optimal tilpasning forskyve seg. I figuren er dette eksemplifisert med den lilla linjen, som viser et tenkt nytt tilpasningsnivå. En rasjonell aktør vil derfor tilpasse seg med et lavere tilbud av nyheter. Merk at resonnementet kan overføres til allmennkringkastingsoppdrag generelt i forhold til andre programmer eller mer spesifikt innkjøpte programmer. 11

12 Figur 2. Tilpasning ved økning i kostnad ved nyheter Normal tilpasning skulle altså tilsi at det totale tilbudet av nyheter skulle reduseres noe som følge av lavere verdimultiplikatorer og økt delbarhet i etterspørselen. Hvor mye vil imidlertid påvirkes av hvordan markedet fungerer, dvs. om det er en sammenhengen mellom kostnader ved å tilby mer nyheter og verdien av økt tilbud. Dersom en aktør, i dette tilfelle NRK, mottar støtte for å levere den samme tjenesten vil dette enten føre til at inntektene for TV 2 sine nyheter reduseres (færre seere) ved et gitt ressursforbruk eller at kostnadene stiger ytterligere for å levere nyheter. Årsaken til dette er at ressursforbruket pr seerminutt, dvs. hva det koster å tiltrekke seg en seer pr tidsenhet avhenger av ressursforbruket til andre konkurrenten. Bruker konkurrenten mer, må man alt annet like også selv bruke mer for å tiltrekke like mange seere. Er alle aktørene kommersielle vil markedet kunne bestemme et gitt nivå for f.eks. nyheter. Dersom markedet er satt ut av spill ved at en aktør kan tilby mer enn et kommersielt marked vil betale for programmet, vil dette skape problemer for den kommersielle aktørene. Den underliggende årsaken er at den kommersielle aktøren konkurrer i et marked med en aktør (NRK) som ikke trenger markedet til å finansiere programmet. I et slikt bilde må man enten være svært mye mer effektiv enn NRK eller ha store synergigevinster mellom nyheter og andre sendinger for at det skal være lønnsomt å fortsette med nyheter. For TV 2 som kommersiell kanal leder dette inn i en stadig mindre lønnsom spiral. Nyheter faller i etterspørsel, men konkurrenten får finansiert de økte kostnadene, og man mister ytterligere seere i konkurransen. Til slutt vil dette lede i retning av spørsmålet om TV 2 i det hele tatt som kommersiell aktør bør konkurrere med NRK. Beslutningen for TV 2 kan modelleres som følger: (Mer-) Inntekter ved nyheter særkostnader for å produsere nyheter 12

13 = Dekningsbidraget for nyheter alternativkostnader nyheter (tapte bidraget fra å bruke denne sendetiden på nyheter fremfor andre programmer) +/- ekstern virkninger på andre programmer (verdien økte seere og abonnenter som følge av at man tilbyr nyheter) = Lønnsomheten av nyheter Dekningsbidraget reduseres av konkurransen med NRK. Årsaken til dette er at NRK vil prioritere denne typen programmet utover en ren kommersiell verdi, jf. allmennkringkasteroppgavene. Dersom kostnadene for å produsere nyheter øker vil dekningsbidrag reduseres, enten ved at ressursbruken til TV 2 må økes for å opprettholde inntekten, eller ved at inntektene faller som følge av reduserte seertall. Det finnes andre muligheter for bruk av sendetiden og ressurser enn nyheter og noen av disse (f.eks. innkjøpt drama) synes å være lønnsomme alternativer. Merk også at TVNorge-tallene indikerer at alternativkostnaden kan være høy, dvs. at andre programmer på samme tid kunne gitt gode dekningsbidrag. Et argument for å opprettholde nyheter selv om det isolert sett ikke var lønnsomt kunne være positive eksterne virkninger. Dette vet at nyheter skaper lojalitet til kanalen, er over gjennomsnittlig viktige pr seer for valg abonnement eller liknende. Med økt delbarhet og mindre lojalitet vil imidlertid denne effekten reduseres. Lavt eller negativt dekningsbidrag, samt høye alternativkostnader, og stadig synkende synergieffekter, kombinert med ikke kommersiell finansiering av konkurrenten, gjør det stadig vanskelige å forsvare denne typen tilbud for en kommersiell aktør. TV2 SINE MERKOSTNADER VED Å PRODUSERE I BERGEN OG OSLO Økt delbarhet i tilbudet og økte alternativer, gir også større krav til kostnadseffektiv drift. Årsaken til dette ligger i at konkurransen driver marginene ned og at det blir vanskeligere å finansiere ineffektivitet med superprofitt på enkelte områder. Det er nærliggende å anta at det å produsere nyheter og andre programmer både i Bergen og Oslo er en av grunnene til at TV 2 har vesentlig høyere lønnskostnader enn TVNorge. Normalt skulle stordriftsfordeler tilsi vesentlig lavere kostnader for TV 2 enn TVNorge. For å analysere kostnadene ved å produsere to steder må man se på differansekostnaden mellom dagens kostnadsnivå og de totale kostnadene ved å optimalisere produksjonen på ett sted. Merk at det vil være det her må gjøres forutsetninger i forhold til tilpasningen med nyheter, dvs. kravet til nyhetssendinger påvirker også merkostnaden for produksjon på to steder. Det er ikke foretatt konkrete beregninger av merkostnadene, men TV 2 opplyser at følgende momenter er vesentlige i forhold til vurderingen: 13

14 Personalkostnader ift dobbelt personal på enkelte funksjoner Ekstrakostnader på reiser ml Bergen/Oslo, samt reisetid (effektivitetstap). TV 2 er blitt flinkere med videomøter, men det blir uansett en del fysiske møter Diverse kostnader (linjeleie mellom Bergen-Oslo, kantinedrift, vakthold, internpost, avskrivninger og kalkulatorisk rente på merinvesteringer (dobbelt teknisk utstyr som man må ha). Utover dette har jeg ikke foretatt ytterligere eksplisitte beregninger, men disse momentene inngår implisitt i beregninger på totalt nivå i konklusjonen. KONKLUSJON ULIKE INDIKASJONER Vi har i dette notatet sett at TV 2 har vesentlig lavere lønnsomhet enn TV Norge og at en av de viktigste årsakene til dette er at man har en del sendinger med svært lave verdimultiplikatorer. De minst lønnsomme sendingene er knyttet til allmenkringkasteroppdrag. I tillegg er det sannsynliggjort at det er vesentlige merkostnadene ved å produsere to steder. Det er ikke gjort noe konkret beregninger av størrelsen på sistnevnte begrensning. En mulig tilnærming til en totalberegning er å tenke seg at TV 2 uten begrensninger i handlingsrommet kunne oppnådd samme totalmargin som TV Norge. Tabell 4 indikerer hva slike beregninger ville bety de siste tre årene. Tall i millioner kr TV 2 resultat med TV Norge marginer Dette tilsvarer kostnadskutt Forskjeller i nivå personalkostnader Tabell 4. TV 2 resultater forutsatt TVNorge marginer. Tall i millioner kr. Med tilsvarende marginer som TV Norge ville resultatet vært mellom 318 og 445 millioner høyere. Merk at denne forskjellene i all hovedsak (og mer til) forklares av forskjeller i andelen personalkostnader. En mulig tolkning av dette er at TV 2 er minst like dyktige til å kjøpe inn de riktig programmene, men at kostnadsnivået knyttet til egenproduksjon (med egne ansatte) er vesentlig høyere. Merk også at TV 2 er vesentlig større enn TV Norge og kunne utnyttet disse stordriftsfordelene. I tillegg har vi i beregningene benyttet TV Norge sine marginer uten at de er justert for økt betaling for konserntjenester. Begge argumentene trekker derfor i retning av at TV 2 burde kunne forbedret resultatet enda mer. Et argument som trekker i retning av dette overvurderer kostnadene for allmenkringkastingsoppdragene er at TVNorge har vært svært dyktige og at det selvsagt ikke er sikkert at TV 2 kunne gjort det samme. Dessuten kan man hevde at de totale marginene til TVNorge ville blitt redusert dersom TV 2 også gikk inn i dette markedet. Sagt 14

15 på en annen måte er TV 2 og NRK sitt store ressursforbruk på allmennkringkasteroppdrag en gavepakke til TV Norge, siden rivaliseringen om seere (f.eks. kl 21) reduseres. En annen tilnærming er å se nærmere på betydningen av TV 2 sine nyhetssendinger (18.30 og 21). Kostnadene for disse er beregnet til å være 240 millioner. Dersom man antar at TV 2 sin hovedkanal i dag har TV 2 sine gjennomsnittmarginer (ca 7%), men at man burde hatt 20% marginer på sendinger på dagens nyhetstidspunkter (dvs. tilsvarende TV Norge), måtte kostnadene for nyheter alene vært kuttet med 85 millioner pr år. Her forutsetter jeg at seertallene opprettholdes. Man kunne selvsagt tenkt seg at det finnes muligheter for å øke totale inntekter på disse tidspunktene i tillegg. Dersom man kun legger listen på dagens gjennomsnittslønnsomhet for sendingene tilsvarer dette kostnadskutt på 60 millioner, dvs. at man tjente ca 7 % på sendinger og 21. Merk at vi da ser isolert på en del av allmennkringkasteroppdraget (kun nyheter og ingen merkostnader for å produsere to steder). Disse beregningene indikerer at det er vesentlige merkostnader ved allmenkringkasteroppdragene. Minst like viktig er det at utviklingen trolig går i retning økte kostnader. Nyheter viser en nedadgående inntektskurve og en oppadgående kostnadskurve. I tillegg øker konkurransen som følge av det totale TV- og internett-tilbudet, blant annet på grunn av økt delbarhet i programtilbudet. Sist, men ikke minst konkurrerer man med en aktør på bla. nyheter NRK som ikke trenger ta de samme hensynene til verdimultiplikatorer. Dette øker kostnadene for en kommersiell aktør som TV 2. Alle disse argumentene trekker i samme retning, og vil kunne gi (og gir) TV 2 betydelige utfordringer. 15

16 KILDER Verdimultiplikatormodellen, se f.eks. MacNair, C.J., Polutnik, L og Silvi, R. (2001). Cost management and value creation the missing link, European Accounting Review, 10 (1), Regnskaper: NRK Årsrapporter TV 2 AS Årsrapporter SBS Discovery AS årsregnskap Annen statistikk: Årsrapport TV TDS Galup 2013 MedieNorge Fakta om Norske Medier (medienorge.uib.no) 16

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg Norges Handelshøyskole, 14. november 2008 Alf Hildrum, sjefredaktør TV 2 TV 2 Startet i 1992 Forretningsmodell: Reklamefinansiert Konsesjon

Detaljer

Idretten som markedsprodukt. Sportsredaktør Bjørn Taalesen

Idretten som markedsprodukt. Sportsredaktør Bjørn Taalesen Idretten som markedsprodukt Sportsredaktør Bjørn Taalesen Medianalder og aldersspenn for TV-kanalene 1. halvår 2004 35 Lavt Aldersspenn Høyt 30 25 20 15 MTV ZTV TV3 TV 2 NRK2 TVNorge Canal+ Discovery

Detaljer

Avtale om allmennkringkasting

Avtale om allmennkringkasting Avtale om allmennkringkasting Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har inngått følgende avtale, men slutter seg for

Detaljer

Styresak 06/07 Studentradio n, ny konsesjon, og utfordringer.

Styresak 06/07 Studentradio n, ny konsesjon, og utfordringer. Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: mediastud@mediastud.no Web: www.mediastud.no Styresak 06/07 Studentradio n, ny konsesjon, og utfordringer. Formål Dokumentet gir en kort skisse av de ulike alternativene.

Detaljer

KOMMERSIELL ALLMENNKRINGKASTING ANMODNING OM VURDERING AV MODELLER FOR OFFENTLIG KOMPENSASJON

KOMMERSIELL ALLMENNKRINGKASTING ANMODNING OM VURDERING AV MODELLER FOR OFFENTLIG KOMPENSASJON Mediemangfoldsutvalget v/ Knut Olav Åmås Deres ref Vår ref Dato 16/1494-19.09.2016 KOMMERSIELL ALLMENNKRINGKASTING ANMODNING OM VURDERING AV MODELLER FOR OFFENTLIG KOMPENSASJON 1. INNLEDNING Departementet

Detaljer

KONSESJONSVILKÅR FOR TV 2 AS I PERIODEN 1. JANUAR 2003 TIL 31. DESEMBER 2009

KONSESJONSVILKÅR FOR TV 2 AS I PERIODEN 1. JANUAR 2003 TIL 31. DESEMBER 2009 KONSESJONSVILKÅR FOR TV 2 AS I PERIODEN 1. JANUAR 2003 TIL 31. DESEMBER 2009 Med hjemmel i 2-1, 1. og 2. ledd i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting har Kulturdepartementet 15. oktober 2001 fastsatt

Detaljer

NRKs Profilundersøkelse 2015

NRKs Profilundersøkelse 2015 NRKs Profilundersøkelse 0 Om undersøkelsen NRK Analyse har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse. Radiokanalene

Detaljer

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Veileder Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Kringkastingsloven åpner for at produktplassering kan tillates i visse programkategorier. I denne veilederen vil

Detaljer

P4 Radio Hele Norge ASA

P4 Radio Hele Norge ASA P4 Radio Hele Norge ASA Presentasjon per 2. kvartal 2006 Ansv.red. / adm.dir. Kalle Lisberg Økonomidir. Pål Falck-Pedersen Lite tilfredsstillende utvikling i Q2 Hovedtall fra annet kvartal 2006 for P4

Detaljer

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Med hjemmel i 2-1, 1. og 2. ledd i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting har Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

Utviklingstrekk - 3. kvartal 2004

Utviklingstrekk - 3. kvartal 2004 TV 2 Gruppen as Pressemelding Regnskap per 3. kvartal 3. kvartal TV 2 Konsern Per 3. kvartal Per 31.12 (NOK mill.) 319,8 365,3 Driftsinntekter 1.235,1 1.136,6 1.617,9 (308,5) (361,4) Driftskostnader (1.189,7)

Detaljer

1 NRK Analyse. NRKs Profilundersøkelse 2012

1 NRK Analyse. NRKs Profilundersøkelse 2012 NRK Analyse NRKs Profilundersøkelse Om undersøkelsen NRK Analyse har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse.

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

TV 2 GRUPPEN - 1. kvartal 2003 Positiv utvikling og betydelig bedring sammenlignet med fjoråret!

TV 2 GRUPPEN - 1. kvartal 2003 Positiv utvikling og betydelig bedring sammenlignet med fjoråret! NOTAT : PRESSEMELDING Kopi til : Aksjonærene i TV 2 Gruppen as Fra : Adm. direktør/sjefredaktør Kåre Valebrokk Dato : Sperrefrist mandag 5. mai, 2003 (kl 16.10) Emne : Regnskap for TV 2 Gruppen 1. kvartal

Detaljer

PÅ LIKE VILKÅR? - KRAV TIL KALKYLER OG EKSEMPLER FRA MEIERIMARKEDET I NORGE. Bergen 17/9 2013 Trond Bjørnenak

PÅ LIKE VILKÅR? - KRAV TIL KALKYLER OG EKSEMPLER FRA MEIERIMARKEDET I NORGE. Bergen 17/9 2013 Trond Bjørnenak PÅ LIKE VILKÅR? - KRAV TIL KALKYLER OG EKSEMPLER FRA MEIERIMARKEDET I NORGE Bergen 17/9 2013 Trond Bjørnenak Agenda Hva er målet? Kalkyler: Hva er handlingsrommet? Hvorfor er DB bedrifter mindre lønnsomme?

Detaljer

NRKs Profilundersøkelse 2010. NRK Analyse Siri.andresen@nrk.no

NRKs Profilundersøkelse 2010. NRK Analyse Siri.andresen@nrk.no NRKs Profilundersøkelse Siri.andresen@nrk.no Om Undersøkelsen har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse. Radiokanalene

Detaljer

Bredbånd mot 2020. Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud?

Bredbånd mot 2020. Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud? Bredbånd mot 2020 Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud? KORT OM GET 820 ANSATTE LEVERER TIL 500 000 HJEM - 1,3 MILL NORDMENN 36 PARTNERNETT 2,4 MRD OMSETNING THE DEATH OF TV

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Bomvegfinansiering som system - fordeler og ulemper

Bomvegfinansiering som system - fordeler og ulemper Bomvegfinansiering som system - fordeler og ulemper og bompengeandelen i nye prosjekter reduseres Christian Riis Professor i samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI Bomvegfinansiering Bomvegfinansiering: Virkemiddel

Detaljer

nnc Det kongelige Kulturdepartement Att. Ekspedisjonssjef Nina Økland Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref.: OAN/hk Dato: 29.

nnc Det kongelige Kulturdepartement Att. Ekspedisjonssjef Nina Økland Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref.: OAN/hk Dato: 29. nnc Det kongelige Kulturdepartement Att. Ekspedisjonssjef Nina Økland Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref.: OAN/hk Dato: 29. april 2014 PLANER FOR NRK AS OG FORSLAG TIL KRINGKASTINGSAVGIFT FOR 2015 Fra

Detaljer

Utviklingstrekk i 2. kvartal 2004

Utviklingstrekk i 2. kvartal 2004 TV 2 Gruppen as Pressemelding Regnskap per 2. kvartal TV 2 Konsern Per 2. kvartal Per 31.12 2004 (NOK mill.) 2004 441,6 459,0 Driftsinntekter 869,8 816,8 1 617,9 (349,5) (434,7) Driftskostnader (828,3)

Detaljer

Sammenhengen mellom NRKs satsing på bredt innhold og NRKs mulighet til å oppfylle sitt mandat. Utarbeidet på oppdrag for NRK OE-rapport 2014-20

Sammenhengen mellom NRKs satsing på bredt innhold og NRKs mulighet til å oppfylle sitt mandat. Utarbeidet på oppdrag for NRK OE-rapport 2014-20 Sammenhengen mellom NRKs satsing på bredt innhold og NRKs mulighet til å oppfylle sitt mandat Utarbeidet på oppdrag for NRK OE-rapport 2014-20 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRINGER I KRINGKASTINGSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRINGER I KRINGKASTINGSLOVEN Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Dato: 16. juni 2008 HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRINGER I KRINGKASTINGSLOVEN Det vises til departementets høringsbrev av 14. mars 2008,

Detaljer

Fjernsyn. Seere en gjennomsnittsdag: 84 pst.

Fjernsyn. Seere en gjennomsnittsdag: 84 pst. Seere en gjennomsnittsdag: 84 pst. Fem av seks ser på fjernsyn i løpet av dagen. Andel seere er høyest blant 13-15-åringer. Minst TV-seing blant personer med høy utdanning og høy inntekt. TV2 har en seeroppslutning

Detaljer

Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer

Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer TØI rapport 508/2001 Forfattere: Erik Carlquist og Nils Fearnley Oslo 2001, 84 sider Sammendrag: Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer Bakgrunn og problemstilling

Detaljer

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill:

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill: Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 26. august 2014 HØRING NRK-PLAKATEN Det vises til høringsnotat vedrørende NRK-plakaten. Departementet ber om våre synspunkter på NRK-plakatens form og

Detaljer

2. KVARTAL 2015. 28. august 2015 ARE STOKSTAD, KONSERNSJEF GISLE TORHEIM, CFO

2. KVARTAL 2015. 28. august 2015 ARE STOKSTAD, KONSERNSJEF GISLE TORHEIM, CFO 2. KVARTAL 2015 28. august 2015 ARE STOKSTAD, KONSERNSJEF GISLE TORHEIM, CFO Fortsatt resultatframgang i Amedia Tilfredsstillende kvartalsresultat Solid fra mediehusene God effekt av løpende forbedringsarbeid

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 ingve.bjerknes@nrk.no 28.09.2015 1 28.09.2015 2 Gratis Viktig prinsipp at tilgang til NRKs TV-tilbud ikke skal koste noe utover kringkastingsavgiften, uansett plattform. Departementet

Detaljer

Innst. S. nr. 118. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Dokument nr. 8:11 (2006-2007)

Innst. S. nr. 118. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Dokument nr. 8:11 (2006-2007) Innst. S. nr. 118 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument nr. 8:11 (2006-2007) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

ALLMENNKRINGKASTINGS- RAPPORTEN Kringkastingsåret 2010 Radio Norge, P4 og NRK

ALLMENNKRINGKASTINGS- RAPPORTEN Kringkastingsåret 2010 Radio Norge, P4 og NRK ALLMENNKRINGKASTINGS- RAPPORTEN Kringkastingsåret 2010 Radio Norge, P4 og NRK Til Kulturdepartementet Medietilsynet har siden 2004 hatt i oppdrag å føre tilsyn med allmennkringkastingsområdet, og herunder

Detaljer

TV 2 Gruppen as - Pressemelding Regnskap per 3. kvartal 2003. 2002 2003 (NOK mill.) 2003 2002 2002

TV 2 Gruppen as - Pressemelding Regnskap per 3. kvartal 2003. 2002 2003 (NOK mill.) 2003 2002 2002 TV 2 Gruppen as - Pressemelding Regnskap per 3. kvartal 3. kvartal TV 2 Konsern Per 3. kvartal Per 31.12 319 320 Driftsinntekter 1 137 1 074 1 560 (292) (309) Driftskostnader (1 033) (1 009) (1 352) 27

Detaljer

Styresak 53/09 Distribusjon Radio Revolt

Styresak 53/09 Distribusjon Radio Revolt Styresak 53/09 Distribusjon Radio Revolt Bakgrunn: Kulturdepartementet valgte tidligere i år å omgjøre tildelingen av konsesjon for 24/7 radio fra 1.1.2010. Radio Revolt står fra denen dato uten rett til

Detaljer

TV 2 KONSERN 2002 Solid resultatutvikling

TV 2 KONSERN 2002 Solid resultatutvikling NOTAT Til : Pressemelding/ Aksjonærene i TV 2 Gruppen as Kopi til : Fra : Adm. Direktør/Sjefredaktør Kåre Valebrokk Dato : Sperrefrist tirsdag 28. januar, 2003 (kl 16.00) Emne : Regnskap for TV 2-konsernet

Detaljer

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2012 tom år 2014, prognose år 2015, økonomiplan år 2016 tom 2019

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2012 tom år 2014, prognose år 2015, økonomiplan år 2016 tom 2019 Økonomiplan 2016-2019 SELVKOST VAR Bardu kommune (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av framføring av vann, innsamling og rensning av avløpsvann, innsamling

Detaljer

Resultat 2. kvartal 2004

Resultat 2. kvartal 2004 Resultat 2. kvartal 2004 Pressekonferanse Oslo 11. august 2004 Driftsresultat 41,5 mill 50,8 mill Resultat etter skatt 8,3 mill 81,0 mill Kvartalsresultat Q2 2004 TV 2 Gruppen Hovedpunkter 2004 Utviklingstrekk

Detaljer

FS Helsefak orienteringssak

FS Helsefak orienteringssak Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/6137 SHO037 Dato: 30.09.2013 FS Helsefak orienteringssak Til: Fakultetsstyret Møtedato: 9. oktober 2013 Økonomisk utvikling ved Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

Hvor går bakkebasert kringkasting?

Hvor går bakkebasert kringkasting? Hvor går bakkebasert kringkasting? Øyvind Vasaasen, sjef sikkerhet, beredskap og distribusjon Frekvensforum 18.september 2013 19.09.2013 1 DAB-nettet Ferdigstilles sommeren 2014 Avtale med Norkring frem

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Fra FM til DAB Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Norkring gir deg lyd og bilde Historien Kompetanse fra Televerket og NRK 1996: Eiet av NRK og Telenor 1999: Telenor alene på eiersiden

Detaljer

Konkurransetilsynet viser til brev fra Kulturdepartementet 24. juni 2011.

Konkurransetilsynet viser til brev fra Kulturdepartementet 24. juni 2011. Konkurransetilsynet Norwegian Competition Authority Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2011/516 Dato: 26.08.2011 MAB SOEN 528.4 Høringsuttalelse - listeføring av begivenheter

Detaljer

1 2. 2t.:1) t,g-o2. Kultur- HØRINGSUTTALELSE TVNORGE. Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep Oslo. Pr.

1 2. 2t.:1) t,g-o2. Kultur- HØRINGSUTTALELSE TVNORGE. Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep Oslo. Pr. Kultur- Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo 1 2. 2t.:1)3 Pr. brev og e-post 2005 2t,g-o2 11. mars 2009 HØRINGSUTTALELSE TVNORGE 1. INNLEDNING Vi viser til Kultur- og kirkedepartementets

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

Fjernsyn. Norsk mediebarometer 2008

Fjernsyn. Norsk mediebarometer 2008 Fjernsyn Norsk mediebarometer 2008 Åtte av ti ser på fjernsyn i løpet av dagen. Høyest seerandel har unge og eldre, de eldre bruker mest tid. Minst TV-seing blant personer med høy utdanning. Noe synkende

Detaljer

Fjernsyn. Norsk mediebarometer 2007

Fjernsyn. Norsk mediebarometer 2007 Fjernsyn Norsk mediebarometer 2007 Sju av ti ser på fjernsyn i løpet av dagen. Høyest seerandel har unge og eldre, de eldre bruker mest tid. Minst TV-seing blant personer med høy utdanning. Stabil seeroppslutning

Detaljer

Fjernsyn. De eldre ser helst nyheter og debatter, de unge ser helst serier og popmusikk. Seere en gjennomsnittsdag: 85 pst.

Fjernsyn. De eldre ser helst nyheter og debatter, de unge ser helst serier og popmusikk. Seere en gjennomsnittsdag: 85 pst. Seere en gjennomsnittsdag: 85 pst. Fire av fem ser på fjernsyn i løpet av dagen. Høyest seerandel blant 13-15-åringer, de eldre bruker mest tid. Minst TV-seing blant personer mer høy utdanning. TV2 har

Detaljer

MEDIEUTVIKLING. Analyse, NRK 2

MEDIEUTVIKLING. Analyse, NRK 2 MEDIEUTVIKLING 2 1961-2012 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 81 81 68 66 38 Newspapers Radio TV Internet 0 61 65 69 71 73 77 80 83 85 87 89 91 93 95 97 98 99 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2005/2006 2006/2007

Detaljer

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300222-21 Arkivkode:---/N00 Samferdselsavdelinga Saksbehandler: Ann-Kristin Johnsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 10.12.2014 Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens

Detaljer

TV 2 Konsern. Pressemelding 5. mai 2006. Regnskap 1. kvartal 2006. (NOK mill.) 2006 2005 2005

TV 2 Konsern. Pressemelding 5. mai 2006. Regnskap 1. kvartal 2006. (NOK mill.) 2006 2005 2005 TV 2 Konsern Pressemelding 5. mai 2006 Regnskap 1. kvartal 2006 TV 2 Konsern Per 1. kvartal Per 31.12 (NOK mill.) 2006 Driftsinntekter 517,4 449,1 1.944,3 Driftskostnader (482,0) (410,9) (1.711,1) Driftsresultat

Detaljer

Høringssvar fra SBS Radio

Høringssvar fra SBS Radio Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Oslo, 14.01.2015 postmottak@kud.dep.no Høringssvar fra SBS Radio - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet Vi viser

Detaljer

Nettbaserte filmtjenester overtar

Nettbaserte filmtjenester overtar Nettbaserte filmtjenester overtar Sammen med BI har Film & Kino gjennomført en undersøkelse om bruken av online filmtjenester. I dette notatet presenteres noen av resultatene. I tillegg har Film & kino

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

LillestrømBanken 2. kvartal 2014. Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12.

LillestrømBanken 2. kvartal 2014. Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12. LillestrømBanken 2. kvartal 2014 Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12. august 2014 Hovedtrekk 2. kvartal 2014 God bankdrift og utbytte bidrar

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

ER TV DØDT ELLER GJENFØDT? TV-SEING I DEN NYE MEDIEVERDENEN. Norsk Forening for Opphavsrett, 7. desember 2015.

ER TV DØDT ELLER GJENFØDT? TV-SEING I DEN NYE MEDIEVERDENEN. Norsk Forening for Opphavsrett, 7. desember 2015. Analyse, NRK 1 ER TV DØDT ELLER GJENFØDT? TV-SEING I DEN NYE MEDIEVERDENEN Norsk Forening for Opphavsrett, 7. desember 2015. Daglig dekning store medier 100 90 80 70 60 50 40 30 20 87 76 69 67 60 54 21

Detaljer

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2013 tom år 2015, prognose år 2016, økonomiplan år 2017 tom 2020

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2013 tom år 2015, prognose år 2016, økonomiplan år 2017 tom 2020 Økonomiplan 2017-2020 SELVKOST VAR Bardu kommune (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av framføring av vann, innsamling og rensning av avløpsvann, innsamling

Detaljer

Fjernsyn. Seere en gjennomsnittsdag: 82 pst.

Fjernsyn. Seere en gjennomsnittsdag: 82 pst. Seere en gjennomsnittsdag: 82 pst. Fire av fem ser på fjernsyn i løpet av dagen. Andel seere er høyest blant 9-12 åringer. Minst TV-seing blant personer mer høy utdanning og inntekt. TV2 har en seeroppslutning

Detaljer

Innst. S. nr. 24. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. St.meld. nr. 30 (2006-2007)

Innst. S. nr. 24. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. St.meld. nr. 30 (2006-2007) Innst. S. nr. 24 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen St.meld. nr. 30 (2006-2007) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om kringkasting i en digital fremtid Til Stortinget

Detaljer

De unges seervaner? Analyse, NRK 2

De unges seervaner? Analyse, NRK 2 Analyse, NRK 1 De unges seervaner? Analyse, NRK 2 ELLER: HVA SKJER MED TV OG TV-SEING? HVA SKJER MED TV (SKJERMEN) TV(apparat) i Norge vi har TV ennå 100 98 94 90 92 80 70 77 75 60 50 40 30 Offisielt TV

Detaljer

Vestby kommune: Handlingsprogram og budsjett Vestby havn

Vestby kommune: Handlingsprogram og budsjett Vestby havn Vestby kommune: Handlingsprogram og budsjett 2014 2017 Vestby havn Rådmannens innstilling à jour pr 11. november 2013 INNLEDNING SÆRSKILT OM HAVNA Vestby havn er i en særstilling blant de kommunale avdelingene.

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Vurdering av TV 2s oppfølging av allmennkringkastingsforpliktelsene for kringkastingsåret 2011 Juli 2012

Vurdering av TV 2s oppfølging av allmennkringkastingsforpliktelsene for kringkastingsåret 2011 Juli 2012 Juli 2012 Vurdering av TV 2s oppfølging av allmennkringkastingsforpliktelsene for kringkastingsåret 2011 Innhold 1 Vurdering av TV 2s programvirksomhet i 2011... 2 1.1 Vurderingsgrunnlag... 2 1.2 Programkravene

Detaljer

Utviklingen pr. 30. juni 2015

Utviklingen pr. 30. juni 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.215. Utviklingen

Detaljer

Allmennkringkasting i fremtiden

Allmennkringkasting i fremtiden Allmennkringkasting i fremtiden Eirik Solheim Store endringer i mediebransjen Mediebransjen står midt oppe i endringer som er så omfattende at enkelte hevder vi må tilbake til Gutenberg og oppfinnelsen

Detaljer

Konkurranseloven: Det relevante marked

Konkurranseloven: Det relevante marked Konkurranseloven: Det relevante marked Oppdatert 24. mai 2011 Når Konkurransetilsynet skal vurdere hvilke konkurransemessige virkninger en bestemt atferd har eller en foretakssammenslutning kan få, tar

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Trykkluft lekkasje kontroll

Trykkluft lekkasje kontroll Trykkluft lekkasje kontroll Tilbud/nyhetsbrev på utførelse av trykkluft lekkasje kontroll. 3 motivasjons faktorer for å utføre trykkluft lekkasje kontroll: Registrering og utbedring av lekkasjer er enøk

Detaljer

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Innlegg på fagsamling for barnehagemyndigheten i kommuner med ikke-kommunale barnehager i Nord- og Sør-Trøndelag 16.1.2013 Trond Erik Lunder sitt arbeid med

Detaljer

Vedtekter for Norsk rikskringkasting AS

Vedtekter for Norsk rikskringkasting AS Vedtekter for Norsk rikskringkasting AS fastsatt i konstituerende generalforsamling 30. april 1996, sist endret i generalforsamling 10. juni 2014. 1 I Organisatoriske bestemmelser mv. 1 Selskapets navn

Detaljer

Figur 1. Selskapene i den norske OSEBX-indeksen

Figur 1. Selskapene i den norske OSEBX-indeksen Indeksfond Aksjeindekser ble introdusert som en metode for å måle gjennomsnittlig avkastning til et utvalg aksjer. Den eldste eksisterende amerikanske aksjeindeksen Dow Jones Industrial Average ble publisert

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

ØKONOMIPLAN BUDSJETT 2017 MIDT-NORGE 110-SENTRAL IKS Versjon 01

ØKONOMIPLAN BUDSJETT 2017 MIDT-NORGE 110-SENTRAL IKS Versjon 01 ØKONOMIPLAN 2017 2020 BUDSJETT 2017 MIDT-NORGE 110-SENTRAL IKS Økonomiplanen formell forankring og forutsetninger. Behandling av økonomiplan og budsjett Midt-Norge 110-sentral ble fra 01.01.2016 organisert

Detaljer

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015 FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015 Undersøkelse blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 28.05.2015 FORORD På oppdrag for Norges Bank utfører

Detaljer

Pressemelding 23. august 2007. Regnskap per 1. halvår 2007

Pressemelding 23. august 2007. Regnskap per 1. halvår 2007 Pressemelding 23. august 2007 Regnskap per 1. halvår 2007 TV 2 Konsern Per 1. halvår Per 31.12 (NOK mill) 2007 2006 2006 (Regnskapsprinsipp) (IFRS) (NRS) (NRS) Driftsinntekter 1.266,4 1.134,2 2.313,8 Driftskostnader

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD

AKTUELL KOMMENTAR. Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD AKTUELL KOMMENTAR Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank Bankenes

Detaljer

3. kvartal 2014 29.08.2014

3. kvartal 2014 29.08.2014 3. kvartal 2014 29.08.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger November 2011 De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger Bjarte Sandal Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen De lønnsomme arbeiderne. Teksten

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul 2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Fauske kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: inger.lise.evenstrom@fauske.kommune.no Innsendt av: Inger-Lise

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap. 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme?

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap. 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/456-1 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Strategikonferansen 2014 - Debatthefte Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling Følgende

Detaljer

Digital TV MEVIT3350/4350. Tanja Storsul 1. oktober 2006. I dag. Digital TV - endra fjernsynspolitikk?

Digital TV MEVIT3350/4350. Tanja Storsul 1. oktober 2006. I dag. Digital TV - endra fjernsynspolitikk? Digital TV MEVIT3350/4350 Tanja Storsul 1. oktober 2006 I dag Digital TV - endra fjernsynspolitikk? Fjernsynspolitisk utgangspunkt Forventninger til digital tv Forventa betydning for tv-politikk Spillet

Detaljer

Privatisering av barnehager - Oslo

Privatisering av barnehager - Oslo Rapport 4: 2013 Stein Stugu Privatisering av barnehager - Oslo Lønner det seg? Forord 2 RAPPORT 4:2013 PRIVATISERING AV BARNEHAGER - OSLO 1 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER... 4 2 REGLENE FOR STØTTE TIL PRIVATE

Detaljer

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi 24.06.2016 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk handlingsrom Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene, og veksten fortsatte også i 2015. Kommunenes

Detaljer

I denne kommentaren vil jeg først illustrere hovedpoenget med en enkel samfunnsøkonomisk analyse, og deretter diskutere spørsmålet noe bredere.

I denne kommentaren vil jeg først illustrere hovedpoenget med en enkel samfunnsøkonomisk analyse, og deretter diskutere spørsmålet noe bredere. Fotball-VM på betal-tv? Av Steinar Holden* Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo Trykket i Samfunnsøkonomen nr 6, 2011, side 4-8 Viktige sportsbegivenheter på betal-tv innebærer et betydelig samfunnsøkonomisk

Detaljer

P4 Radio Hele Norge ASA

P4 Radio Hele Norge ASA P4 Radio Hele Norge ASA Presentasjon per 1. kvartal 2006 Ansv.red. / adm.dir. Kalle Lisberg Økonomidir. Pål Falck-Pedersen Akseptabel start på et nytt år Hovedtall fra første kvartal 2006 for P4 Konsern

Detaljer

Forventning om økt prisvekst neste 12 måneder

Forventning om økt prisvekst neste 12 måneder Forventningsundersøkelsen 4. kvartal 2005: Forventning om økt prisvekst neste 12 måneder TNS Gallups Forventningsundersøkelse for 4. kvartal viser at det ventes økt prisvekst neste 12 måneder. Økonomenes

Detaljer

Notat, 21/9 2011 Vurdering av regnskapsmessig skille for tale/sms og data (MARKED 15) Av Professor Trond Bjørnenak, Norges Handelshøyskole Dette notatet er skrevet på oppfordring fra Telenor. Problemstillingen

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bø Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: beate.darrud@bo.kommune.no Innsendt av: Beate Darrud Innsenders e-post:

Detaljer

A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater

A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater BECCLE - Bergen Senter for Konkurransepolitikk 10. Oktober 2012 Oversikt Diversjon og tolkningen av diversjonstall Bruk av diversjonsanalyser

Detaljer

Kultur- og Kirkedepartementet. Oslo 14. januar Høringsuttalelse fra TVNORGE AS

Kultur- og Kirkedepartementet. Oslo 14. januar Høringsuttalelse fra TVNORGE AS Kultur- og Kirkedepartementet Oslo 14. januar 2004 Høringsuttalelse fra TVNORGE AS TVNORGE presenterer i denne høringsuttalelsen sine kommentarer til de endringsforslagene Kirke- og kulturdepartementet

Detaljer

Resultatpresentasjon pr. 2. tertial 2010. 11. oktober 2010

Resultatpresentasjon pr. 2. tertial 2010. 11. oktober 2010 Resultatpresentasjon pr. 2. tertial 2010 11. oktober 2010 Agenda 1. Innledning og gjennomgang av agenda v/styreleder Kaare Frydenberg 2. Overordnede utviklingstrekk pr. 2 tertial 2010 v/administrerende

Detaljer

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 3.KVARTAL 2016

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 3.KVARTAL 2016 FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK.KVARTAL Undersøkelse blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 5.08. FORORD På oppdrag for Norges Bank utfører Epinion kvartalsvise

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Digital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800

Digital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800 Digital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800 Anne, anneho@ifi.uio.no Lise, lisevi@ifi.uio.no Karl-Erik,karlerir@ifi.uio.no Petter, petteha@ifi.uio.no DIGITAL TV I NORGE...1 KONSESJON OG

Detaljer

Moms på ebøker. Espen R. Moen og Christian Riis. Mai 2010

Moms på ebøker. Espen R. Moen og Christian Riis. Mai 2010 Moms på ebøker Espen R. Moen og Christian Riis Mai 2010 Notatet har følgende struktur. Vi redegjør først for premissene for diskusjonen. Dernest skisserer vi grunnprinsippene for analyser av hvilke virkninger

Detaljer

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 1.KVARTAL 2016

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 1.KVARTAL 2016 FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 1.KVARTAL 2016 Undersøkelse blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 25.02.2016 FORORD På oppdrag for Norges Bank utfører

Detaljer