FutureBuilt FutureBuilt er en del av Framtidens byer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FutureBuilt 2013. FutureBuilt er en del av Framtidens byer"

Transkript

1 FutureBuilt FutureBuilt er en del av Framtidens byer

2 Menneskeskapte klimaendringer er en av de største utfordringene vi står overfor, og våre utslipp av klimagasser må reduseres dramatisk. Dette får store konsekvenser for byutvikling og arkitektur. FutureBuilts visjon er å vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. FutureBuilt har som mål å: realisere 50 forbildeprosjekter med minst 50 prosent redusert klimagassutlipp være et utstillingsvindu nasjonalt og internasjonalt stimulere til nyskapning og endret praksis FutureBuilt er et tiårig program som går fram til Programmet er et bredt partnerskap mellom Oslo, Bærum, Asker og Drammen kommuner, Husbanken, Enova, Miljøverndepartementet, Direktoratet for byggkvalitet, Transnova, Grønn Byggallianse og Norske arkitekters landsforbund. FutureBuilt er en del av Framtidens byer. Innhold Sammen er vi grønnere 2 FutureBuilt er en fordel for utbygger 6 Med BREEAM til FutureBuilt 7 På jakt etter miljøgevinster 8 Norgesmester på sykkel 9 Passivhus på timeplanen 10 Ny kunnskap på Papirbredden 2 14 Konkurranser 16 Nyheter 18 FutureBuilt i media 20 Nytt fra kommunene 22 Fulltegnet studietur til Sveits 26 FutureBuilt Fire ministre om klima, arkitektur og byutvikling 32 Om FutureBuilt Presentasjon av forbildeprosjektene 42

3 Sammen er vi grønnere bård folke fredriksen byråd for byutvikling, oslo lisbeth hammer krog ordfører i bærum lene conradi ordfører i asker tore opdal hansen ordfører i drammen Norges største byregion har for alvor tatt opp kampen for en grønnere framtid. Byaksen Oslo - Drammen er komplett med Bærum og Asker som partnere i FutureBuilt. tekst: katharina dale håkonsen Miljøutfordringene er grenseløse. Kommunegrensene spiller ingen rolle. FutureBuilt har skjønt dette og gjør miljøsamarbeidet vårt bedre, sier Bård Folke Fredriksen, byråd for byutvikling i Oslo kommune. Klimavennlig byutvikling er høyaktuelt for kommunene Oslo, Bærum, Asker og Drammen. Partnerskap i FutureBuilt gir dem kompetansen, nettverket og virkemidlene de trenger. For FutureBuilt er det gull verdt å ha med fire av "Vi lærer mye av forbildeprosjektene. Det er kunnskap som bidrar til å sette framtidens standarder." fem kommuner på aksen Oslo-Drammen. Og helt i tråd med den opprinnelige ideen om å utvikle klimavennlige bygg og byområder langs Norges tyngste kollektivakse. Gode piloter gir læring Vi må begynne et sted. Vi politikere forholder oss til store strategier. er konkret læring. Det liker jeg godt med FutureBuilt, sier Folke Fredriksen. Hovedaktiviteten til FutureBuilt er realisering av forbildeprosjekter med minimum 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp fra transport, energibruk og materialer. Erfaringsformidling er en sentral oppgave for Future- Built. Byggeplassbefaringer, visninger av ferdigstilte prosjekter, workshops, frokostmøter og ikke minst årskonferansen er viktige arenaer for kompetanseoverføring og inspirasjon. Kommunen er byens største utbygger. Vi bygger oss opp en portefølje med forbildeprosjekter, sier Tore Opdal Hansen, ordfører i Drammen kommune. Han trekker fram områdeutviklingen på Strømsø og passivhusprosjektene Marienlyst skole og Fjell barnehage. Når Frydenhaug skole står ferdig i 2014, får Drammen Norges første nær nullenergi -skole. Porteføljen til Oslo er like imponerende. Med nye Deichmanske hovedbibliotek og fire barne- og ungdomsskoler på trappene som miljøvennlige piloter vet byråden hva han snakker om. Vi lærer mye av forbildeprosjektene. Det er kunnskap som bidrar til å sette framtidens standarder, sier Folke Fredriksen. Bygge kompetanse i kommunen Drammen har samme tilnærming. Begge kommunene forventer en kraftig befolkningsvekst som krever en stødig byggherre og solide byutviklingsstrategier. Når Norges største kommune får klampen i bånn, går det i et forrykende tempo. Vi skal bygge skoler og barnehager for tusenvis av nye innbyggere. Med FutureBuilt bygger vi kompetanse i kommunen, sier Folke Fredriksen. Vi kan ikke vedta oss fram til kunnskap. Vi må bygge den, sier byråden Med deltagelse i FutureBuilts tiårige program tar alle kommunene et samfunnsansvar. Det er viktig å satse på innovasjon i bygge- og anleggsbransjen. De står for store utslipp. Med forbildeprosjekter kan vi nå ut til resten av byggenæringen i Oslo. På den måten kan vi bidra til å innfri klimameldingens mål, sier byråden. Klimameldingens mål er ambisiøse. Innen 2050 skal klimagassutslippene reduseres med prosent. Vi higer etter å få gode miljøresultater, sier Bård Folke Fredriksen. Inspirere og motivere Å bidra i kampen om å redusere klimagassutslippene er også hovedmotivasjonen til FutureBuilts ferskeste partner, Asker kommune. Ordfører Lene Conradi står overfor flere byutviklingsprosjekter og har store forventninger til partnerskapet. Vi ønsker å være foroverlent når det gjelder bærekraftig byutvikling. Vi har ikke erfaring med FutureBuilt ennå, men vi regner med at partnerskapet vil inspirere og gi oss ytterligere kompetanse, sier Asker-ordføreren. Nabokommunen Bærum, som ble partner i 2012, er enig med Conradi. Samarbeid er en fordel i seg selv. Gjennom "Vi ønsker å være foroverlent når det gjelder bærekraftig byutvikling." konferanser, workshops og befaringer bygges nettverk og kunnskap spres. Det er en base for motivasjon for vår egen administrasjon og oss som politikere, sier Lisbeth Hammer Krog, ordfører i Bærum kommune. Bærum er allerede i gang med det første forbildeprosjektet. Det gamle industriområdet Hamang ved Sandvika, skal transformeres til 1500 boliger og 3000 arbeidsplasser. Vi er i startgropa og har store forventinger, sier ordføreren i Bærum. Den moderne stasjonsbyen Å bygge ut kollektivtransporten står på agendaen til alle kommunene i Norges største byregion. Alt for mange kjører bil til jobben, selv der avstanden er så kort at man like gjerne kunne syklet eller gått. Hva skal til for å endre dette? Vi har mange like utfordringer når det gjelder transport og kollektivtrafikk. Løsningene må vi finne i samarbeid, og vi kan lære av hverandre, sier Lene Conradi i Asker. For det er krevende å få ned klimagassutslipp fra transport. Arbeidsreiser er en betydelig bidragsyter til klimagassutslippene, og derfor må forbildeprosjekter i FutureBuilt utvikle mobilitetsplaner for å redusere bilbruken og øke kollektiv-, gang- og sykkelandelen av reisene. Fortetting rundt kollektivknutepunkt er et av kvalitetskriteriene til FutureBuilt og helt avgjørende for å skape en miljøvennlig utvikling. Vi vedtok en klimaplan i 2006 og var tidlig ute med å fortette rundt kollektivknutepunktene. Det skal være enkelt å reise kollektivt, sier ordføreren i Asker. Drammen er i sterk vekst. Ifølge Statistisk sentralbyrå får kommunen nye innbyggere innen 25 år. Vår transport- og arealplan tilsier at 80 prosent av alle nybygg skal oppføres i tilknytning til knutepunkt, sier ordføreren i Drammen. Vi har en ambisjon om at tog, buss, sykkel og gange skal være attraktivt. Det er en krevende jobb, men alternativet er dårlig, sier Opdal Hansen. Den moderne stasjonsbyen er et av hovedtemaene på årets FutureBuilt-konferanse 4. og 5. juni i Bærum kulturhus. Foto fra venstre: Oslo kommune, Bærum kommune, Asker kommune/sønstrød Fotografene, Drammen kommune 2 FutureBuilt 2013 FutureBuilt

4 "FutureBuilt støtter opp om Husbankens arbeid med boligkvalitet gjennom arbeidsmåter vi tror på forbildeprosjekter, langsiktig kompetansebygging og samarbeid på tvers!" Bård Øistensen, adm.dir. Husbanken 4 FutureBuilt 2013 FutureBuilt

5 FutureBuilt er en fordel for utbygger Prioritert saksbehandling er den viktigste fordelen utbygger ser med å være med i FutureBuilt, sier daglig leder Erik Hammer i Grønn Byggallianse. Med BREEAM til Future- Built Helt frivillig forplikter utbyggerne seg til å levere bygg med høyere kvalitet og lavere klimagassutslipp enn det byggeforskriftene krever. Oppsiden er både godt omdømme og markedsmessige fordeler. Mens FutureBuilt er et nasjonalt utstillingsvindu, er BREEAM et internasjonalt miljøklassifiseringssystem. Her ligger det til rette for gode synergier. Og rask saksbehandling og redusert gebyr er kanskje kommunenes viktigste bidrag for å støtte utbyggere som vil realisere prosjekter med høye miljøambisjoner. Prosjekter med status som forbildeprosjekter i FutureBuilt får rød løper gjennom byråkratiet, basert på dialog og rask saksbehandling. Oslo, Asker og Drammen tilbyr redusert byggesaksgebyr for prosjekter i FutureBuilt. Profilering Den positive oppmerksomheten vi har fått rundt Marienlyst skole og Fjell barnehage har langt overgått våre forventninger, sier daglig leder Paul Røland i Drammen Eiendom KF. "Den positive oppmerksomheten vi har fått rundt Marienlyst skole og Fjell barnehage har langt overgått våre forventninger." Kommunikasjon og god PR er også en viktig gulrot for å være med i FutureBuilt. I samarbeid med utbygger og involverte aktører formidles både resultater og prosesser. Forbildeprosjektene skal inspirere både bransjen, myndigheter og det generelle publikum. Profilering skjer gjennom dagspresse og fagpresse, på konferanser og faglige arrangementer, gjennom nyhetsbrev og sosiale medier. Utstilling av prosjektene skjer løpende gjennom visninger både på byggeplass og i ferdige bygg. Faglig bistand Forbildeprosjektene får løpende oppfølging fra FutureBuilt. Faglig bistand gis i form av blant annet skreddersydde workshops der det hentes inn fagekspertise fra innland og utland på temaene energibruk, transport og materialbruk. Prosjekter som gjennomfører arkitekturkonkurranser som del av FutureBuilt får utstrakt bistand til dette. Fjell barnehage, Drammen. Foto: Espen Gees. Støtteordninger Enova har de viktigste økonomiske tilskuddsordningene for forbildeprosjektene. Enova tilbyr utredningsstøtte og investeringsstøtte for forbildeprosjekt og har også et program for ny teknologi som skal stimulere bransjen til å tenke innovativt rundt energieffektivisering og energiproduksjon. Her behandles søknader løpende. Gjennom Husbanken er det mulig å søke om kompetansetilskudd og om Husbanklån. Kompetansetilskudd utdeles årlig, og ordningen har mer åpne kriterier enn Enovas støtte til energieffektivisering. Prosjekter som satser på utstrakt bruk av tre som byggemateriale kan søke støtte fra Trebasert innovasjonsprogram i Innovasjon Norge. Dette er en tilskuddsordning knyttet opp til innovativ bruk av tre, og støtte gis til forprosjekter og utviklingsprosjekter som finner nye bruksområder for tre, og kompetanseutvikling i ny bruk av tre, inkludert innhenting av internasjonale erfaringer. FoU FutureBuilt er en arena for FoU, og flere av forbildeprosjektene inngår som case i ulike forskningsprosjekter. FutureBuilt skal være en katalysator for å koble FoU-miljøene opp mot utbyggerne. Foreløpig er FutureBuilt involvert i seks ulike FoU-prosjekter/programmer med følgende aktører: SINTEF-Byggforsk, Zero Emission Building (ZEB), Høgskolen i Oslo, Multiconsult, Treteknisk Institutt og Asplan Viak Kan Energi. " Vi ser nå økende interesse hos byggeierne for sertifisering etter BREEAM-NOR. " FutureBuilt har så langt dokumentert miljøegenskapene i forbildeprosjektene gjennom et klimagassregnskap, men vi ser nå økende interesse hos byggeierne for sertifisering etter BREEAM-NOR. Av våre samarbeidspartnere ønsker både Entra, Omsorgsbygg, Oslo Areal, NCC og Uloba å BREEAM-sertifisere sine forbildeprosjekter. Vi har derfor laget en inngang til FutureBuilt gjennom BREEAM-NOR. Et prosjekt som ønsker å kvalifisere for FutureBuilt gjennom BREEAM-NOR må tilfredsstille gitte minimumsnivåer for energi, materialbruk og transport i henhold til BREEAM-systematikken. Velkommen til FutureBuilt gjennom egen BREEAMinngang. Dra fordeler av begge initiativene. 6 FutureBuilt 2013 FutureBuilt

6 På jakt etter miljøgevinster Norgesmester på sykkel? Oslo Areal har som mål at Grensesvingen 7 på Helsfyr skal bli Norges mest miljøvennlige, rehabiliterte kontorbygg. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) blir leietager. Studentsamskipnaden i Buskerud (Sibu) skal bygge 200 nye studentboliger i Drammen. Miljøambisjonene er høye. gunnar moen prosjekt- og driftsdirektør i Oslo Areal "Vi lærer mye, får rask saksbehandling i Planog bygningsetaten og 50 prosent redusert byggesaksgebyr." Gjennom å delta i FutureBuilt får vi praktisk erfaring med miljøvennlig rehabilitering og langt mer kunnskap enn om vi skulle gått på kurs, sier Gunnar Moen, prosjekt- og driftsdirektør i Oslo Areal. Oslo Areal og Klif har ambisiøse miljømål for Grensesvingen 7. I tillegg til FutureBuilts kvalitetskriterier, skal prosjektet tilfredsstille kravene til energiklasse A og sertifiseres med karakteren Excellent i BREEAM-NORsystemet. Norwegian Green Building Council, som forvalter BREEAM-NORklassifiseringen i Norge, er ikke kjent med at det tidligere er kontraktsfestet en leieavtale om så høy miljøstandard i et eksisterende bygg. For Oslo Areal er det flott at Grensesvingen 7 er et forbildeprosjekt i FutureBuilt. Vi lærer mye, får rask saksbehandling i Plan- og bygningsetaten og 50 prosent redusert byggesaksgebyr. Det kommer godt med, sier Moen. Smitter miljøambisjonene dere har for Grensesvingen over til andre prosjekter? Ja, vi har allerede begynt å snuse på muligheten for miljøvennlig rehabilitering av enda et kontorbygg. Vi prøver hele tiden å tilegne oss ny kunnskap, og det er moro å se etter miljøgevinster. Vi ser også at det er helt nødvendig med et godt samarbeid med leietager. Å velge åpent kontorlandskap fremfor cellekontorer kan gi store CO 2 - gevinster. Men vi er avhengige av å ha leietagere som ser verdien av en slik prioritering. KIMA arkitektur as er engasjert som arkitekt for transformasjonen av Grensesvingen 7. Prosjektet er på nærmere m² og skal stå ferdig i desember Som studentsamskipnad har vi et samfunnsansvar og må gå i front for miljøvennlig byutvikling, sier Berit Refseth, direktør i Sibu. Ved å være med i FutureBuilt blir det lettere for oss å bygge fremtidsrettet. De nye studentboligene i Drammen skal integreres med byen og omkringliggende infrastruktur slik at myke trafikanter blir favorisert, sykkelparkeringsløsninger av høy kvalitet skal etableres både inne og ute, og det skal være gode muligheter for vedlikehold og service av sykkelen. Sykkelen må bli det naturlige valget for både store og små, og derfor etablerer vi en barnehage som blant annet bruker sykkelen som pedagogisk verktøy. Barn må bli vant til å sykle fra de er små. Men sykkelsatsingen er bare en del av et bredere miljø- og klimafokus. Prosjektet skal inkorporere vegetasjon slik at det bidrar til biologisk mangfold, lokal overvannshåndtering og attraktivt utemiljø. Intensjonen er å bruke massivt tre til dekker og vegger, og tre som bærekonstruksjon. I prosjektet er det lagt høye ambisjoner når det gjelder selvforsyning av energi, der geovarme og solfangere vil være bærebjelkene. Prosjektet skal også bli et pilotprosjekt i utvikling av fysiske og organisatoriske løsninger for sambruk av arealer, fasiliteter og ressurser. Vi har en underdekning på 500 studentboliger i Buskerud. I tillegg til de 200 nye studentboligene i Drammen, er det planlagt å bygge 300 studentboliger i Kongsberg og Hønefoss. Selv om disse kommunene ikke er FutureBuilt-kommuner, ønsker vi å bruke erfaringene fra FutureBuilt også på disse prosjektene, sier Refseth. "Ved å være med i FutureBuilt blir det lettere for oss å bygge fremtidsrettet." De nye studentboligene i Drammen tegnes av Rodeo arkitekter og Dyrø & Moen arkitekter med hjelp av et bredt sammensatt tverrfaglig team. Oppdraget er tildelt i forlengelsen av et parallelloppdrag for en masterplan for Øvre Sund, gjennomført i regi av Sibu og Drammen Eiendom KF i Berit Refseth direktør i Sibu 8 FutureBuilt 2013 FutureBuilt

7 Passivhus på timeplanen Kommunene Oslo og Drammen går i bresjen for å utvikle skolebygg som klimaforbilder. I Drammen står miljøvennlige Marienlyst skole allerede klar, med Frydenhaug underveis, mens Oslo har Veitvet, Gran, Stasjonsfjellet og Bjørnsletta på gang. Samtlige av prosjektene har forbildestatus i FutureBuilt og ambisiøse mål om utslippsreduksjon og passivhusstandard. tekst: helle benedicte berg Bjørnsletta skole er første passivhusskole i Oslo. Ill.: L2 arkitekter. Gran skole er FutureBuilts første forbildeprosjekt på Furuset, Oslo kommunes områdeprosjekt i FutureBuilt. Ill.: Arkitektgruppen Lille Frøen AS. Bystyrets vedtak om "Grønne bygg", lansert i 2010, lyder som følger: Alle kommunens nye bygg skal oppføres med passivhusstandard, fra og med Vedtaket fikk fart på aktørene, deriblant Undervisningsbygg, som var raskt ute med å utvikle sitt første pilotprosjekt, en gymsal på Østensjø skole. Piloten ga verdifull kompetanse, og da FutureBuilt litt senere søkte etter samarbeidspartnere til utvikling av forbildeprosjekter, var både Utdanningsetaten og Undervisningsbygg kjappe med å hive seg på. Aller først fikk Veitvet og Gran grønt lys, så Bjørnsletta skole, som nå er under bygging. Her er Utdanningsetaten bestiller og Undervisningsbygg leverandør. Deretter kom også Stasjonsfjellet skole med. Denne skal rehabiliteres. Med forbildestatus i FutureBuilt forventes høye miljøambisjoner, ikke bare knyttet til skolenes materialbruk og energiforbruk, men også når det gjelder uteområder og transport. Reglene om at hvert enkelt byggeprosjekt skal halvere utslipp er tøff, men skjerpende, konstaterer Bodil Motzke, miljørådgiver i Undervisningsbygg. I hvert av bygge- og rehabiliteringsprosjektene samarbeider etaten med spesialisert fagkompetanse og har jevnlige møter med driftsledere og arkitekter. Driftslederne kjenner skolebyggenes behov i detalj. Dette er nyttig for arkitektene. Som regel blir det noen diskusjoner knyttet til ulike valgmuligheter: Kledning, materialer, fukt, ventilering, holdbarhet og den slags, sier Motzke. Gjennom FutureBuilt får Undervisningsbygg tilgang til oppdatert kunnskap og erfaring, og kan få råd. Motzke trekker fram tilgangen til god eksempel-dokumentasjon som ekstra positivt, i tillegg til inspirerende foredrag. FutureBuilt bidrar til at vi beholder et godt og oppdatert fokus, understreker hun. Forankrer nye løsninger Det er imidlertid stor forskjell på mulighetene med hensyn til miljørelaterte utbedringer på byens ulike skoler. Der det bygges splitter nytt, som på Bjørnsletta, en barne- og ungdomsskole for 790 elever, prosjekteres de som passivhus. Der det rehabiliteres holder man seg til energiklasse B. Vi erfarer at det er vanskelig å nå full passivstandard i rehabiliterings-prosjektene. Vi klarer et visst nivå, men når ikke helt opp. I og med at vi tross alt rehabiliterer mer enn vi bygger nytt, er dette noe vi må ta med oss videre. Fasader, vinduer, isolering, oppvarming og energikilder revurderes, og det gjelder å finne mer miljøvennlige alternativer innenfor rammene av det som lar seg gjøre, sier Motzke. Mange eldre skolebygg er vernet, og dette gir spesielle føringer, særlig i forhold til fasadeutskiftinger. Men for bygningsmasse fra og 80-tallet er det vanligvis ganske stort spillerom, utdyper hun. Stasjonsfjellet skole, for eksempel, fra 1982, får tiltak på fasader og tak på eksisterende bygningsmasse, i tillegg til at man bytter ut elektriske panelovner med varmepumpeløsning. Skolebygg er ikke hvilke som helst bygg. De krever ekstra bevissthet. Vi jobber mye med utfordringer rundt godt isolerte, energieffektive bygg, samtidig som vi ønsker godt inneklima. I tillegg forplikter vi oss til å skape gode utomhus-arealer. Dessuten er det slutt på å legge opp til parkering ved skolene. Elever skal fortrinnsvis sykle eller gå, eller ta skateboard eller sparkesykkel. Tror du at skoler med bedre miljøstandarder gjør noe med elevene? Ja, vi merker stort engasjement. Vi har jevnlige brukermøter der vi går inn bevisst for å forankre nye løsninger. I tillegg får alle forbildeskolene miljøinformasjon om bygningene. Her kan elever, lærere og foreldre lære om de ulike løsningene. Enkelte bekymrer seg for at passivstandarden gir for sterke føringer på arkitektur, lys og romlige kvaliteter? Man ser at noen av miljøvalgene kan få konsekvenser på form og uttrykk, men vår erfaring er at det blir like flott så lenge prosjektet er gjennomtenkt. Dette er fremtidens bygg, sier Motzke. Nye samarbeidsformer For skolene Veitvet og Gran har Utdanningsetaten gått nye veier med hensyn til konkurranseformer og organisering. Etter innledende runder med prekvalifisering, var fire utbyggere med til videre konkurranser og forhandlinger, hvor to per i dag står igjen som vinnere. Dette er Skanska og Backe Prosjekt. I konkurransen fikk tilbyderne ekstra poeng hver gang de kom med gode løsningsforslag som tilfredsstiller FutureBuilts kriterier. I tillegg til å legge fram anbud med totalløsninger og pris, må tilbyderne også forplikte seg til å drifte og vedlikeholde de enkelte skolebyggene i flere tiår framover. Metoden kalles OPS: Offentlig-privat samarbeid. Vi erfarer at OPS som gjennomføringsmodell gir helhetlige og svært rasjonelle prosjekter basert på tverrfaglig samarbeid. Vi tror dette er en god måte å gjennomføre konkurranser på, og er godt tilfredse med løsningene som foreligger. Tilbyderne har i større grad enn vanlig måttet få inn ulike typer kompetanse på et tidlig stadium, og har jobbet mindre ensidig enn ellers. Vi ser at absolutt alle perspektiver er ivaretatt og gjennomarbeidet. Skolene innfrir målet om 50 prosents reduksjon i klimagassutslipp, har god funksjonalitet, godt forhold til nærmiljøene og de skal fungere med aktiviteter og kulturliv både på dagtid og kveldstid, forteller Therese Corneliussen, prosjektansvarlig for OPS i avdeling for skoleanlegg, Utdanningsetaten. Hun understreker at skolene, som skal stå klare i 2015, blir visuelt flotte og godt tilpasset beliggenhet, at de får torg- og møteplassfunksjoner og flotte leke- og ballarenaer. Vår erfaring er at FutureBuilt-kriteriene har bidratt til at tilbyderne måtte strekke seg litt lenger. De ferdig formulerte malene som er utarbeidet har vært nyttige for oss, enkle å ta i bruk, og veiledningen har vært god, sier Corneliussen. 10 FutureBuilt 2013 FutureBuilt

8 "FutureBuilt konkretiserer hva et klimavennlig bygg er og skaper gode eksempler. Medlemmene i Grønn Byggallianse ønsker å ligge i front på dette området, og derfor er vi partner i FutureBuilt." Erik Hammer, daglig leder Grønn Byggallianse 12 FutureBuilt 2013 FutureBuilt

9 Ny kunnskap på Papirbredden 2 I august 2012 åpnet miljøvernminister Bård Vegar Solhjell Papirbredden 2 i Drammen. Papirbredden 2 er et av Norges aller første kontorbygg bygget som passivhus, og er FutureBuilts sjette ferdigstilte forbildeprosjekt. Bjørn Holm, direktør prosjekt og utvikling i Entra, miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og ordfører i Drammen Tore Opdal Hansen på taket av Papirbredden 2. Foto: Tom Atle Bordevik. For å redusere energibehovet og CO 2 -belastningen har Papirbredden 2 en kompakt utforming og lite løpemeter fasade. Foto: FutureBuilt. Det er en rivende utvikling innen byggenæringen, og arbeidet FutureBuilt gjør er veldig inspirerende. For å få til endringer må noen tørre å gå først, og det gjør forbildeprosjektene i FutureBuilt. Det imponerer meg, sa miljøvernministeren under åpningen. Pulserende bydel Papirbredden 2 består av to frittstående bygg på totalt m². Foreløpig er kun hus 1 ferdigstilt. Bygget ligger på Grønland torg i "For å få til endringer må noen tørre å gå først, og det gjør forbildeprosjektene i FutureBuilt." Drammen, vis-à-vis Papirbredden 1 som huser bibliotek, tre høyskoler og en bokhandel. Området, hvor Union Papirfabrikk holdt til tidligere, er transformert til en ny, pulserende bydel med blant annet konsertscene, boliger, restauranter og kafeer. Gangbroen Ypsilon forbinder Grønland torg med nordsiden av elva. Viktigste klimatiltak Klimagassutslippene for Papirbredden 2 er redusert med 45 prosent sammenlignet med referansebygget, et tenkt kontorbygg i Drammen sentrum med standard materialvalg og parkeringsdekning etter kommunens parkeringsvedtekter. De viktigste klimatiltakene er: Passivhus og energiklasse A Sentral lokalisering, moderat parkeringsdekning for biler og omfattende sykkelparkering Klimaeffektiv materialbruk, blant annet optimalisering av materialmengder og bruk av lavkarbongbetong. For å redusere energibehovet og CO 2 - belastningen har Papirbredden 2 en kompakt utforming og lite løpemeter fasade. Mot sør og øst er vindusflatene mindre for å minske faren for overoppheting om sommeren, og mot nord og nord-vest er det store glassfasader med 3-lags glass som reduserer behovet for kunstig belysning. Mot vest er bygget skråstilt for å begrense solavskjerming til et minimum. Kildesorteringsgraden i byggefasen var på hele 93 prosent. Lett med passivhus Papirbredden 1 og 2 er et resultat av prosjektkonkurransen Drammen kommune arrangerte i LPO arkitekter vant med Drammen United og har hatt ansvaret for konsept og prosjektering. Å prosjektere og bygge passivhus er slett ikke så vanskelig, sier Ørjan Høyer-Farstad i LPO arkitekter. Med erfaring fra Bellonahuset også det et FutureBuilt-prosjekt er LPO vant til høye miljøkrav. Energikravene går ikke på bekostning av god arkitektur, snarere tvert imot. Det er sunt å gjøre ting litt annerledes enn det man vanligvis gjør, og det må man når miljøambisjonene er høye, sier Høyer-Farstad. Sykkel, buss og tog Det er lagt stor vekt på at de ansatte ved Papirbredden 2 skal gå, sykle, busse eller toge til jobben. Sammen med leietakerne i bygget er det utarbeidet en mobilitetsplan, og blant de foreslåtte tiltakene er økt bruk av videomøter, kameratkjøring og subsidiering av tog. Bygget ligger inntil hovedveinettet for sykkel i Drammen, og på Grønland torg er det stasjonert bysykler. I kjelleren på Papirbredden 2 er det sykkelparkering med plass for 400 sykler. Det er egen nedkjøringsrampe for syklister, garderobefasiliteter og heis direkte opp til kontorene. Antall parkeringsplasser for bil er redusert til 190, noe som er betydelig lavere enn parkeringsvedtektene som anbefaler 430 plasser. Det finnes både sykkel og el-bil til bruk for de ansatte, og bygget er også i gåavstand fra buss- og jernbanestasjon med hyppige avganger mot Oslo, Kongsberg og Vestfold. By med miljøvisjoner Ordfører i Drammen, Tore Opdal Hansen, fortalte rundt 120 publikummere på åpningen at Papirbredden 2 er avgjørende for realiseringen av byens visjoner. Her får vi realisert både miljø- og kompetansebyen, sa ordføreren i sin åpningstale. Og hva er mer naturlig enn at byggeprosessen for kunnskapsparken brukes for å utvikle mer kunnskap? Ordføreren pekte også på at Drammen kommune gjennom sitt engasjement i FutureBuilt har utfordret både seg selv og samarbeidspartnerne. Det nye bygget leies av Drammen kommune, Høgskolen i Buskerud, Arbeidstilsynet i Buskerud og MSD Norge. Utbygger er Papirbredden "FutureBuilt fungerte som en vaktbikkje og hjalp oss til å holde fokus på miljø." Eiendom AS, som eies av Drammen kommune og Entra. Daglig leder i Papirbredden Eiendom, Kirsten Heggelund, synes det har vært flott å ha FutureBuilt med på laget. FutureBuilt fungerte som en vaktbikkje og hjalp oss til å holde fokus på miljø, uttaler Heggelund. Vi har høye miljøambisjoner også for neste byggetrinn, og med erfaringene fra hus 1, kommer hus 2 til å bli enda bedre! Besøk som ga mersmak Bygg som Papirbredden 2 vil gjøre Drammen mer konkurransedyktig, og jeg ønsker dere hjertelig til lykke med bygget, sa miljøvernminister Bård Vegar Solhjell avslutningsvis. Jeg kommer gjerne tilbake. Prosjektopplysninger Prosjektperiode: Funksjon/bygningstype: Kontorbygg, universitet/høyskolebygg Byggherre: Papirbredden Eiendom AS (eies 60% av Entra Eiendom og 40% av Drammen kommune) Arkitekt: LPO Prosjektledelse: OEC Consulting AS Hovedentreprenør: Strøm Gundersen AS Miljørådgiver: Rambøll Rådgivende firmaer: Multiconsult (RIB), EM teknikk AS (RIV), ECT AS (RIE) 14 FutureBuilt 2013 FutureBuilt

10 konkurranser konkurranser Arkitekturkonkurranser i FutureBuilt Veitvet skole. Ill.: Link Arkitektur AS. Idékonkurranse: Get a bike. Break free! Sykling er smart. Det er bra for lommeboka, helsa, samfunnet, miljø og klima. Sykling er kult og det er bra for humøret. Sykkelen trenger lite plass og gir rom for flere. Den er rimelig og tilgjengelig for alle. Den er rask, fleksibel og komfortabel. Sykkelen skaper kontakt mellom mennesker. Sykkelen kan gi oss byen tilbake. Hvis vi vil. Europeiske byer opplever i dag en renessanse for sykkelen som transportmiddel. Hierarkiet snus på hodet: Fotgjengere og syklister først, så kollektivtransporten og til slutt bilen. Gater, byrom og transportsystem omorganiseres for best mulig tilgjengelighet for myke trafikanter. Resultatet er levende og bærekraftige byer økonomisk, sosialt og økologisk. Men Norge ligger etter. I Oslo sykler fem prosent til jobb. I København gjør snart 40 prosent det. Og målet er 50 prosent. Dit, og enda lenger, kan Norge også komme. Hvis vi vil. Visjonen for den internasjonale idékonkurransen er å vise at det er mulig å gjøre Osloregionen til en av Europas beste sykkelregioner. Målet er å få fram gode ideer og konkrete forslag til hvordan dette kan gjøres. Hvordan må regionen, byene og transportsystemet utformes for at sykkelen skal bli det foretrukne framkomstmiddel? Hvilke store og små, lokale og regionale, fysiske og organisatoriske grep må gjøres for at minst 50 prosent skal ta sykkelen i bruk til jobb og skole? Resultatene fra konkurransen vil danne grunnlag for konkrete initiativer og prosjekter, og skape debatt om sykkelens rolle i byutviklingen. Arkitekturkonkurranser er et viktig virkemiddel for å få fram innovative løsninger og bred læring i byggebransjen. FutureBuilt har vært, og er, involvert i følgende konkurranser: Get a bike. Break free! idékonkurranse (FutureBuilt, Transnova, Syklistenes Landsforening med flere 2013) Hamang byområde (Bærum kommune, Europan, 2013) Gulskogen Park (Uloba, ) Nordic Built Challenge Posthuset (Entra, ) NB! Nordahl Bruns gate 2 (NorgesEiendom og Skanska Norge, ) Gran og Veitvet skoler (Utdanningsetaten, Oslo kommune, ) Fra senter til sentrum. Klimaeffektiv byutvikling på Furuset. (Oslo kommune, ) En by å leve i. Utvikling av Strømsø sentrum, Drammen (Drammen kommune, ) Initiativtakere til idékonkurransen er FutureBuilt og Syklistenes landsforbund. Transnova er hovedsamarbeidspartner. Øvrige samarbeidspartnere er Miljøverndepartementet/Framtidens byer, ROM Eiendom, NSB, Jernbaneverket og Vegdirektoratet, i tillegg til FutureBuilt-kommunene Oslo, Bærum, Asker og Drammen. Konkurransen har kick-off på konferansen FutureBuilt2013 den 4. juni. Foto: Copenhagenize Design Co. Foto: Lone Kjærsheim Nordic Built Challenge Nordic Built er en nordisk konkurranse med klimavennlig bygningsrehabilitering som tema. Fem bygninger, én i hvert av de nordiske landene, skal rehabiliteres. I Norge skal det konkurreres om rehabilitering av Posthuset i Oslo sentrum. Tre faser Konkurransen gjennomføres i tre faser. Den første fasen er en åpen idékonkurranse. Fire forslag til hver bygning, det vil si 20 sammenlagt, får NOK og anledning til å gå videre til konkurransens andre fase. I fase 2 bør forslagene være realistiske og klare til implementering. Vinnerbidragene fra fase 2 får mulighet til å inngå kontrakt med utbygger. Når hvert av de fem nordiske landene har kåret en vinner, vil ett av de fem prosjektene utpekes som nordisk vinner og premieres med én million norske kroner. Endelig vinner av konkurransen Nordic Built Challenge kåres høsten Parallelle konkurranser De fem konkurransene pågår parallelt i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. I tillegg til Posthuset i Oslo, er følgende bygninger med: Botkyrka i Stockholm, Sverige Ellebo i Ballerup, Danmark Hippostalo i Tampere, Finland Hofdabakki i Reykjavik, Island Rehabiliteringen av Posthuset inngår i FutureBuilts forbildeportefølje. Foto: Entra 16 FutureBuilt 2013 FutureBuilt

11 nyheter Opplev IBA Hamburg 2013 Fra september planlegger vi studietur til Hamburg i samarbeid med NAL/Framtidens bygg. Temaet er IBA Hamburg (International Bauausstellung), som har sin avslutning i Ett av tre hovedtemaer for IBA Hamburg er Cities and Climate Change. På studieturen får du en introduksjon til IBA Hamburgprosessen og mulighet til å besøke spennende prosjekter innen byutvikling, boligområder og enkeltbygg. Studieturen retter seg spesielt mot aktører som er involvert i FutureBuilt og Framtidens byer. Asker kommune skal utvikle bærekraftige og fremtidsrettede tettsteder for innbyggere og næringsliv. FutureBuilt kan hjelpe oss til å utvide horisonten og avdekke fremtidens behov. Ragnar Sand Fuglum, direktør for Teknikk og miljø Asker kommune FutureBuilt2013 i Bærum kulturhus Gjenoppliving av stasjonsbyen og klimavennlig rehabilitering av bygningsarven. FutureBuilt møter fortiden på årskonferansen 4. og 5. juni i Bærum kulturhus. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell åpner konferansen. Det blir spennende plenumsforedrag, sesjoner med faglige dypdykk og byggeplassbefaringer. Dag 1: Den moderne stasjonsbyen. Jernbanen er byens redning. Folketallet vokser med rekordfart i de største byregionene i Norge. For å møte klimautfordringene og unngå trafikkaos skal all økning i bytransport skje ved gange, sykkel og kollektivtransport. Toget må reetableres som ryggraden i framtidens transportsystem. Men hva betyr dette for byutviklingen? Hvordan utforme stasjonsbyen for å bidra til mindre transportbehov og redusert bilbruk? Kan jernbanestasjonen revitaliseres som en generator for grønn mobilitet og multimodale reiser? Hvordan ser framtidens urbane transportløsninger ut? Og hvilken rolle kan sykkelen spille? Norges viktigste møteplass for alle som er opptatt av klima, arkitektur og byutvikling. Gjennoppliving av stasjonsbyen og klimavennlig rehabilitering av bygningsarven. FutureBuilt møter fortiden på årskonferansen FutureBuilt tror på eksemplets makt og har invitert politikere, utbyggere, arkitekter, planleggere og rådgivere til å presentere og debattere noen av de fremste prosjektene og initiativene nasjonalt og internasjonalt. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell åpner konferansen. Det blir spennende plenumsforedrag, sesjoner med faglige dypdykk og byggeplassbefaringer. I tillegg byr Jøkleba på økomoderne jazz, og kanskje frister det med en sommerkveld på Oslofjorden? FUTURE BUILT2013 Drammen Konferanse 4. og 5. juni. Dag 1: Den moderne stasjonsbyen. Dag 2: Klimavennlig transformasjon og Jernbanen er byens redning. Folketallet vokser rehabilitering. med rekordfart i de største byregionene i Framtiden er allerede bygget. Hva gjør vi med Norge. For å møte klimautfordringene strategi og for å den utløse eksisterende investeringer bygningsmassen, som både i unngå trafikkaos skal all økning i bytransport er en ressurs og et energisluk? Energieffektivisering er et av de mest kostnadseffektive skje ved gange, sykkel og kollektivtransport. Toget må reetableres som ryggraden i framtidens transportsystem. Men hva betyr dette nødvendige dugnaden? Kan fortetting og klimatiltakene, men hvordan få i gang den for byutviklingen? Hvordan utforme stasjonsbyen for å bidra til mindre transportbehov investeringer i klimavennlige løsninger? Kan påbygging være en god strategi for å utløse og redusert bilbruk? Kan attraktive jernbanestasjonen byer denne moderniseringen og boliger? samtidig Hvilke gi oss mer revitaliseres som en generator for grønn attraktive byer og boliger? Hvilke innovative mobilitet og multimodale reiser? Hvordan ser konsepter og teknologier er på trappene? framtidens urbane transportløsninger ut? Og hvilken rolle kan sykkelen spille? Konferansen henvender seg til utbyggere, arkitekter, rådgivere, planleggere, beslutningstagere, politikere og andre interesserte. Følg med på for mer informasjon. Asker Bærum Oslo Dag 2: Klimavennlig transformasjon og rehabilitering. Framtiden er allerede bygget. Hva gjør vi med den eksisterende bygningsmassen, som både er en ressurs og et energisluk? Energieffektivisering er et av de mest kostnadseffektive klimatiltakene, men hvordan få i gang den nødvendige dugnaden? Kan fortetting og påbygging være en god klimavennlige løsninger? Kan denne moderniseringen samtidig gi oss mer innovative konsepter og teknologier er på trappene? 18 FutureBuilt 2013 FutureBuilt

12 futurebuilt i media futurebuilt i media Dagbladet, Inne & Ute 13. juni Aftenposten, 2. juni Bæringen 21. juni FORM, nr Aften, 29. januer A-MAGASINET 6. januer2012. Drammens Tidende, 31. januer FutureBuilt 2013 FutureBuilt

13 nytt fra kommunene nytt fra kommunene Ill.: Henning Larsen Architects. Foto: Drammen kommune. stlrre bilde Ill.: mmw arkitekter. FutureBuilt-prosjekt hyllet i Rio Planen for kontorbygget Østensjøveien 27 ble kåret til en av verdens 100 beste bærekraftige løsninger av den globale miljøorganisasjonen Sustainia 100. Vinneren ble annonsert på klimakonferansen Rio + 20 i Brasil. Østensjøveien skal bli et rasjonelt, fleksibelt og moderne kontorbygg designet med en helhetlig tankegang og høy miljøprofil. Østensjøveien 27 bygges som passivhus, og det er lagt vekt på klimavennlige bygningsmaterialer, god parkeringsdekning for sykler og svært god tilgjengelighet for offentlig transport. Utbygger er NCC Property Development, og arkitekt er Henning Larsen Architects. Bygget ferdigstilles i Gateeksperiment i Drammen Bruker folk gata annerledes når omgivelsene endrer seg? Drammen kommune er i gang med et morsomt byutviklingseksperiment i Tollbugata, en gjemt og glemt gate som ligger rett rundt hjørnet for jernbanestasjonen. Tollbugata har foreløpig ikke blitt brukt i gladfortellingene fra byen, men det kan det bli en endring på. Her skal nemlig kommunen teste og høste erfaringer før de tar den endelige beslutningen om hvordan de skal oppgradere gata. Gateeksperimentet startet sommeren 2012 og vil ha en testperiode på ett år. Aktivitetene og installasjonene vil variere fra årstid til årstid. Tollbugata ligger på Strømsø, som er et områdeprosjekt i FutureBuilt. Foto: Drammen kommune. Drammen får sykkelhotell Nå kan drammenserne trygt parkere sykkelen ved jernbanestasjonen. Byen har fått sitt eget sykkelhotell med plass til 244 sykler. Sykkelhotellet er abonnementsbasert, med en låsemekanisme basert på mobilteknologi. Her er det mulig å pumpe luft i dekkene innendørs, og det tilrettelegges for lading av el-sykler. Visjonen er å utvikle Strømsø til en klimanøytral bydel, og reduksjon av bilbruken er helt sentralt i dette arbeidet. Kommunen arbeider med å utvikle sykkelnettet og tilrettelegge for sykkelparkering, med særlig satsing på området rundt tog- og busstasjonen. Sykkelhotellet er et samarbeid mellom Jernbaneverket, ROM Eiendom og Drammen kommune, finansiert gjennom midler fra Buskerudbyen. Hotellet er tegnet av mmw arkitekter. Foto: Leila Meyrick. Nå bygges verdensparken på Furuset Norges første utendørs parkouranlegg sto ferdig på Furuset i 2012 og er den første delen av den nye Verdensparken som er klar til bruk. Parkouranlegget har store og små hindringer i betong og metallstenger, og her handler det om å forsere hindringene i full fart. Ungdom på Furuset som er aktive innen parkour/freerunning har vært involvert i utformingen av parkouranlegget. Verdensparken får også sju møteplasser med ny belysning, benker, griller og frukthage, som ferdigstilles våren Det bygges et vannspeil med et stort kunstverk i granitt med inspirasjon fra verdens mange elver og historier fra den internasjonale befolkningen på Furuset. Hele parken skal være ferdig i Verdensparken er finansiert av Husbanken og Direktoratet for naturforvaltning. Gjennom Områdeløftprogrammet for Groruddalen gir Husbanken ekstraordinær støtte til bydeler med særlige levekårsutfordringer. Furuset er et områdeprosjekt i FutureBuilt. Foto: Marianne Gjørv. Klimavennlig veiledning Drammen kommune etablerer en veiledningstjeneste for klimavennlig rehabilitering i Strømsø sentrum. Veiledningstjenesten skal fremme god byggeskikk og stimulere til energieffektivisering. Drammen ønsker å bruke Strømsø sentrum som et laboratorium for utvikling av den klimavennlige byen. Rehabilitering av eksisterende bebyggelse er et viktig tiltak for å få til dette. Tiltakene må også ta hensyn til kulturminner og bevaringsverdige kvaliteter i bebyggelsen. Veiledningstjenesten retter seg primært mot eiere, borettslag og sameier av bygninger som er modne for rehabilitering. Høyer Finseth, Architectopia og Erichsen + Horgen skal bistå Drammen kommune med å drive veiledningstjenesten, som er etablert som et treårig forsøksprosjekt. Tallhall i vinden FutureBuilt-prosjektet Tallhall Meteorologisk institutt fikk hederlig omtale da Oslo bys arkitekturpris 2012 ble delt ut. I sin begrunnelse sa juryen at Tallhall viser hvordan man med relativt enkle virkemidler kan oppnå arkitektonisk kvalitet innenfor strenge tekniske krav til passivhusnivå. Materialbruk og detaljering er gjennomført, og prosjektet viser et godt samspill med landskap og eksisterende bebyggelse. Juryen mente at kravene til passivhusstandard var løst på en forbilledlig måte som både gir inspirasjon og verdifull kunnskap. Tallhall fikk også internasjonal anerkjennelse ved at Pir II arkitektkontor ble invitert til Thessaloniki i Hellas for å presentere bygget på konferansen ECOWEEK 2012 Urban Innovation + Green Design. Konferansen er en internasjonal event med fokus på grønn design for arkitekter, designere, landskapsarkitekter, ingeniører og studenter. 22 FutureBuilt 2013 FutureBuilt

14 "FutureBuilt bekrefter betydningen av eksempelets makt. Store og viktige eiendomsutviklere konkurrerer nå om de beste forbildeprosjektene, en viktig og motiverende drivkraft som styrker arbeidet for bærekraftig arkitektur." Kim Skaara, president Norske arkitekters landsforbund 24 FutureBuilt 2013 FutureBuilt

15 Fulltegnet studietur til Sveits Byutvikling, bygg og rehabilitering var tema da FutureBuilt i samarbeid med NAL/Framtidens bygg arrangerte studietur til Sveits. 46 deltagere tok turen til Zürich høsten 2012 og fikk høre mer om: 2000 watt-samfunnet Sertifisering (Minergie eco og andre) Enkeltbygg og boligprosjekter Områdeprosjekter Infrastruktur og transport Materialbruk Hva kommer etter passivhuset? 26 FutureBuilt 2013 FutureBuilt

16 FutureBuilt og 8. juni 2012 samlet vi 400 deltagere på Vulkan i Oslo til FutureBuilts årlige konferanse. Utbyggere, arkitekter, planleggere og rådgivere presenterte noen av de fremste prosjektene innen klimavennlig arkitektur og byutvikling nasjonalt og internasjonalt. Sauerbruch Hutton, Sitra, Stockholm stad, Arup, Statsbygg, København kommune, ordfører i Oslo Fabian Stang, Snøhetta, DGNB, Kulturbyggene i Bjørvika, Asplan Viak/Kan Energi, Lund Hagem arkitekter og Atelier Oslo, Mikael Colville-Andersen fra Copenhagenize, ordfører i Drammen Tore Opdal Hansen, Frikar, Pir II, Entra, LPO, ordfører i Bærum Lisbeth Hammer Krog, Meteorologisk institutt og BREEAM Communities var blant det som sto på programmet. Deltagerne fikk også besøke FutureBuilt-prosjektet Tallhall, og byggeplassen til Fredrik Selmers vei 4 Norges første kontorbygg som rehabiliteres til passivhus og energiklasse A. 28 FutureBuilt 2013 FutureBuilt

17 "Transnova er med i FutureBuilt for å bidra til at forbildeprosjektene viser gode helhetlige og bærekraftige løsninger både når det gjelder bygg, trafikkløsninger og arealbruk." Eva Solvi, leder Transnova 30 FutureBuilt 2013 FutureBuilt

18 Fire ministre om klima, arkitektur og byutvikling FutureBuilt har stilt tre spørsmål om klima, arkitektur og byutvikling til statsrådene i våre departementer: Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet. Her kan du se hva de svarte. "FutureBuilt kan inspirere til økt fortetting rundt kollektivknutepunkter, noe som er viktig for å legge til rette for et mer miljøvennlig reisemønster." Liv Signe Navarsete Kommunal- og regionalminister Marit Arnstad Samferdselsminister 1. Hvordan skal ditt departement bidra til å nå klimameldingens mål om et karbonnøytralt Norge innen 2050? Regjeringa har satt tydelege føringar for meir klima- og miljøvennlege bygg framover. Energikrava til bygg vil bli skjerpa til passivhusnivå i 2015, og nesten nullenerginivå i Det skal óg innførast energikrav til bygningskomponentar, som til dømes vindauge. Det er stor interesse for å byggje energieffektivt, og eg har tru på at me skal få dette til! "Fordi prosjekta i Future- Built ligg i forkant av dagens regelverk, gjer det oss konkrete førebilete, og erfaringar som kan bidra til framtidige energikrav." 2. Hvilket tiltak mener du er viktigst for å få frem klimavennlig arkitektur og byutvikling? Det viktigaste regjeringa kan gjere, er å sørge for eit ambisiøst regelverk, gode stønadsordningar og god informasjon. Dei store energigevinstane kan likevel berre takast ut dersom byggeigarar og brukarar blir meir medvitne og tek aktive val når dei skal byggje, bruke og rehabilitere bygg. Her har eg tru på eksempelets kraft! Stadig fleire satsar på passivhus og nokre vil til og med byggje plusshus. Det viser at det er mogleg å ha ambisiøse mål for klimavennleg arkitektur og byutvikling. 3. Hvordan kan FutureBuilt være et redskap for å realisere departementets klimamål? Pilotprosjekt i FutureBuilt og Framtidens bygg har vore svært viktige for satsinga på passivhus i Noreg dei siste åra. Nye energikrav skal basere seg på solid forsking og praktiske løysingar. Fordi prosjekta i Future- Built ligg i forkant av dagens regelverk, gjer det oss konkrete førebilete, og erfaringar som kan bidra til framtidige energikrav. Ikkje minst har dei bidratt til at marknaden og interessa for energieffektive bygg har auka hos bransjen og forbrukarane det er gledeleg! 1. Hvordan skal ditt departement bidra til å nå klimameldingens mål om et karbonnøytralt Norge innen 2050? Det overordnede målet for regjeringens transportpolitikk er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker behovene samfunnet har for transport og som fremmer regional utvikling. Videre har vi gjennom Nasjonal transportplan et hovedmål om at transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Viktige elementer for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren er blant annet å legge til rette for mer energieffektive kjøretøy og alternative drivstoff, overgang til mer miljøvennlige transportmetoder som kollektivtransport, sykkel og gange, overføre gods fra vei til sjø og bane og begrense bilbruken i de store byene. Klimameldingen har et mål om at veksten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Regjeringen skal med det første legge fram stortingsmelding om en ny Nasjonal transportplan der disse problemstillingene vil få en sentral plass. 2. Hvilket tiltak mener du er viktigst for å få frem klimavennlig arkitektur og byutvikling? For å nå målet i klimameldingen om at veksten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange er det nødvendig med en areal- og transportpolitikk som legger til rette for dette. Mer kompakt arealbruk med fortetting rundt knutepunkter vil tilrettelegge for overgang til mer miljøvennlige transportformer. Det må utvikles gode knutepunkter som gir tilgang til sammenhengende kollektivnett og effektiv overgang fra andre transportformer. Det er behov for økt kapasitet og frekvens i kollektivtilbudet for å møte befolkningsveksten. Det vil være nødvendig å bygge om og omprioritere bruken av areal for å tilrettelegge for både kollektivtransport, sykkel og gange. Bygging av kollektivfelt og gang- og sykkelveger er viktige tiltak. Det bør settes inn tiltak som reduserer personbiltrafikken i sentrale deler av byområdene. Aktuelle tiltak vil bli omtalt i Nasjonal transportplan Hvordan kan FutureBuilt være et redskap for å realisere departementets klimamål? FutureBuilt er en del av Framtidens byer, der Samferdselsdepartementet leder nettverket for areal og transport. En god arealpolitikk er et virkemiddel som har effekt på transportbehovet, og dermed valg av transportmiddel. FutureBuilt kan inspirere til økt fortetting rundt kollektivknutepunkter, noe som er viktig for å legge til rette for et mer miljøvennlig reisemønster. Videre kan FutureBuilt være med på å sette fokus på behovet for miljøvennlig transport i byggefasen av utbyggingsprosjekter. 32 FutureBuilt 2013 FutureBuilt

19 "Det er også viktig at FutureBuilts portefølje med forbildeprosjekter representerer bredde og bidrar til innovasjon i byggebransjen, slik at ulike løsninger blir prøvd ut." Bård Vegar Solhjell Miljøvernminister ola borten moe Olje- og energiminister 1. Hvordan skal ditt departement bidra til å nå klimameldingens mål om et karbonnøytralt Norge innen 2050? For å sikre omstilling og ei utvikling med lågare utslepp, må vi vidareutvikle internasjonale og nasjonale rammevilkår for å sikre reduserte utslepp og eit klimarobust samfunn. Vi må jobbe for å sikre reduserte utslepp raskt, samstundes som vi legg rammene for ei varig omstilling. Vi vil jobbe for at dei FN-leda forhandlingane fører fram til ein brei klimaavtale frå 2020 som sikrar ei utvikling i tråd med togradersmålet, mellom anna gjennom å bidra til at det kan utvikle seg ein internasjonal pris på utslepp av karbon, og effektive karbonmarknader. Vi må gjere det meir lønsamt å kutte utslepp, gjennom å sette ein pris på utsleppa. Regjeringa sitt mål er at Noreg mot midten av dette hundreåret skal bli eit lågutsleppsamfunn. Dette inneber ei omstilling der vi mellom anna skal produsere meir fornybar energi, fase den inn på område som i dag har fossil energibruk og bruke energien meir effektivt. Å redusere klimagassutslepp gjev også andre gevinstar, til dømes redusert forureining og betre ressursbruk. Vi må sjå på dei samla gevinstane ved ei utvikling med lågare utslepp, og vi må også utnytte mogelegheitene ei klimaomstilling gjev. Vi skal utvikle ny, klimavennleg teknologi her heime og ta i bruk teknologi utvikla i andre land. Ei slik omstilling medfører også at vi må vere innstilt på å gjennomføre nasjonale klimatiltak som er dyrare "FutureBuilt viser at det er mogeleg å bygge områdeprosjekt og bygg med høge klimaambisjonar." enn tiltak i utlandet. Det medfører at vi også bør prioritere tiltak som kanskje ikkje gjev stor klimaeffekt på kortare sikt, men som vil vere naudsynte for at vi skal sikre ei langsiktig og varig omstilling. Regjeringa varsla i klimameldinga ei styrking av ein rekkje verkemiddel for å sikre reduserte klimagassutslepp innan 2020, samt bidra til ei meir langsiktig omstilling. 2. Hvilket tiltak mener du er viktigst for å få frem klimavennlig arkitektur og byutvikling? Det må være enkelt og attraktivt for befolkning og næringsliv å velge miljøvennlege alternativ. Det er ikkje nok å bruke pisk. Vi må gjøre klimavennlege løysingar lønsame og skape gode bymiljø. 3. Hvordan kan FutureBuilt være et redskap for å realisere departementets klimamål? FutureBuilt viser at det er mogeleg å bygge områdeprosjekt og bygg med høge klimaambisjonar. Alle prosjekt som no gjennomførast, gjev verdifull kunnskap og erfaring, som er viktig i arbeidet med å utforme nye, framtidsretta byggereglar. Og ikkje minst viktig er læringseffekten som gjer at byggebransjen blir betre i stand til å møte framtidas behov for klimavennlege bygg og bymiljø. 1. Hvordan skal ditt departement bidra til å nå klimameldingens mål om et karbonnøytralt Norge innen 2050? Før sommeren la regjeringen frem Klimameldingen. I denne ble det fremmet en rekke tiltak som berører mitt ansvarsområde. Bl.a. gikk vi inn for sterkere virkemidler overfor petroleumssektoren inklusive en økning av CO 2 -avgiften med 200 kroner per tonn CO 2, og sterkere insentiver for kraft fra land. Videre lanserte vi en nasjonal satsing på klimateknologi gjennom Enova. Satsingen har som mål å redusere klimagassutslipp og gi varige energibesparelser i industrien gjennom å utvikle og ta i bruk teknologier som kan bidra til dette. I tillegg slo regjeringen fast at byggsektoren skal være klimavennlig. Herunder signaliserte regjeringen av den vil fase ut bruken av oljekjeler i husholdninger og til grunnlast frem mot Dette skal blant annet skje ved at Enova kan gi tilskudd til husholdninger. Før sommeren inngikk Olje- og energidepartementet en ny avtale med Enova, som ivaretar føringene fra Klimameldingen. Enova er godt i gang med dette arbeidet. 2. Hvilket tiltak mener du er viktigst for å få frem klimavennlig arkitektur og byutvikling? I høst la jeg på vegne av regjeringen frem et mål for energieffektivisering i byggsektoren. Regjeringens overordnede og langsiktige mål er at fremtidens bygg skal være bærekraftige med et lavt avtrykk på miljø i hele byggets levetid. Gjennom det langsiktige målet til 2040, signaliserer regjeringen en tydelig forventning til bransjen om at byggene i 2040 skal være mye mer enn bare energieffektive. Det er viktig med en helhetlig tenkning, der dette også sees i sammenheng med materialbruk, byggemetoder, innemiljø, transport, avfall, forurensing mv., slik at fremtidens bygg er bærekraftige i vid forstand. Det mener jeg vil være avgjørende for at norske bygg skal være tilpasset et lavutslippssamfunn. 3. Hvordan kan FutureBuilt være et redskap for å realisere departementets klimamål? Jeg er opptatt av at fremtidens bygg skal være energieffektive. For det første skal vi begrense klimagassutslippene. For det andre er jeg opptatt av å redusere bruken av energi og særlig el i bygg, i et forsyningssikkerhetsperspektiv. Jeg er opptatt av å nå dette gjennom innovasjon og mangfold i måten vi bygger på og de løsningene vi velger, slik at vi ikke binder oss til ett byggekonsept. Det er som kjent mange veier til Rom, og jeg tror det er fornuftig at vi holder mulighetene åpne for flere gode løsninger. Vi må sørge for å hente inn erfaringer slik at vi er trygge på løsningene som skal være framtidens standarder. Systemet må være robust over tid. Sammen med bl.a. Enova og Framtidens byer, har Future Built derfor en viktig rolle i å få frem spennende pilotprosjekter med høye energiambisjoner. er viktige prosjekter for å skaffe læring og å både øke og spre kunnskap og kompetanse i byggebransjen. Det er også viktig at FutureBuilts portefølje med forbildeprosjekter representerer bredde og bidrar til innovasjon i byggebransjen, slik at ulike løsninger blir prøvd ut. 34 FutureBuilt 2013 FutureBuilt

20 "FutureBuilt bidrar til en innovasjonskultur som både skal styrke regionens konkurransekraft og redusere utslippene av klimagasser. Strømsøområdet er pekt ut som satsingsområde hvor målet er å fortette med energieffektive bygg og øke trivselen." Bertil Horvli, byutviklingsdirektør Drammen kommune 36 FutureBuilt 2013 FutureBuilt

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON OG MÅL Side 3 Visjon: Utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med

Detaljer

Sustainable healthcare 02.09.2014. Ulla Hahn, Arkitekt og fagrådgiver FutureBuilt FURUSET / OSLO

Sustainable healthcare 02.09.2014. Ulla Hahn, Arkitekt og fagrådgiver FutureBuilt FURUSET / OSLO Sustainable healthcare 02.09.2014 Ulla Hahn, Arkitekt og fagrådgiver FutureBuilt FURUSET / OSLO #futurebuilt2012 Hvorfor FUTUREBUILT? 2 FUTUREBUILT PARTNERE: Oslo, Bærum, Asker og Drammen kommuner, Kommunal

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN VISJON Vise at det er mulig å realisere klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Foto FutureBuilt/Espen Gees MÅL realisere

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg VISJON

Detaljer

By- og boligutstilling Oslo Drammen

By- og boligutstilling Oslo Drammen By- og boligutstilling Oslo Drammen Miljøledelse 3. november 2009 Birgit Rusten Leder NAL Ecobox Prosjektleder by- og boligutstillingen FutureBuilt Klimaeffektiv arkitektur og byutvikling Visjonære forbildeprosjekter

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING GRØNN MOBILITET FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON Side 4 31. mars 2011 Vise at det er mulig å realisere klimanøytrale

Detaljer

Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt

Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt samarbeider med Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON Vise at det er mulig å realisere klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet

Detaljer

Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den

Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den Da er opplegget slik at jeg skal kort introdusere FutureBuiltog den pågående plusshussatsingen. Så får vi en presentasjon av vinnerforslaget i den internasjonale design og innovasjonskonkurransen Urban+

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo FURUSET SOM OMRÅDEPROSJEKT I FUTUREBUILT VISJON vise at det er mulig å realisere

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN VISJON Side 2 May 18, 2011 Vise at det er mulig å realisere klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet Foto FutureBuilt/Espen

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013. Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg?

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013. Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg? SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013 Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg? Marit Thyholt Seniorrådgiver, Skanska Teknikk 1 Marked for strømproduserende bygg? Ja Stort marked?

Detaljer

universell utforming som strategi i tidligfase

universell utforming som strategi i tidligfase universell utforming som strategi i tidligfase Arkitektkonkurranser og Arkitekturkonkurranser 09.04.2013 1 Lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008-06-20) Lov om forbud mot diskriminering

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige» prosjekter

Detaljer

Drammen En by i utvikling

Drammen En by i utvikling Drammen En by i utvikling Strømsø Bragernes Øystein Bull-Hansen Sjefarkitekt Drammen kommune Drammen 64.000 bosatt i kommunen 100.000 innbyggere i den sammenhengende byen 150.000 har byen som regionsenter

Detaljer

Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle. Etatsdirektør Ellen de Vibe

Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle. Etatsdirektør Ellen de Vibe Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle Etatsdirektør Ellen de Vibe Innhold Regionsutvikling Transportutvikling Boligforsyning Byliv Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen,

Detaljer

Framtidens bygg i framtidens by

Framtidens bygg i framtidens by Framtidens bygg i framtidens by 21.04.10 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Framtidens byer 2008-2014 Hovedmål er å redusere samlet klimagassutslipp fra vegtransport, energibruk i bygg,

Detaljer

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen Enovas støtte til nye bygg Ole Aksel Sivertsen Energirådgivere og entreprenører Bruk: Energimerkeordningen BREEAM Enovas støtteordninger Få: Forbildeprosjekter (Referanser) Økt oppdragsmengde Kompetanseutvikling

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige»

Detaljer

å rsrappor t 2 012 hva hvor når 2012

å rsrappor t 2 012 hva hvor når 2012 hva hvor når 2012 Menneskeskapte klimaendringer er en av de største utfordringene vi står overfor, og våre utslipp av klimagasser må reduseres dramatisk. Dette får store konsekvenser for byutvikling og

Detaljer

Miljøambisjon på enkeltbygg kontra område

Miljøambisjon på enkeltbygg kontra område Miljøambisjon på enkeltbygg kontra område Grønn frokost, Stavanger Sør, 5. desember 2012 Sylvia Skar, energi- og miljørådgiver, Norconsult shs@norconsult.no Bærekraft Miljøkapital naturressurser Sosial

Detaljer

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN

Detaljer

Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg

Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg Christian Hvass, Utviklingssjef NCC Property Development Norsk ståldag 3.11.2011 07.11.2011 NCC Construction AS 1 Ledende i Norden innen byggog eiendomsutvikling

Detaljer

TRE & BY Tre for bygg og bygg i tre 08.04.2013 Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund NAL

TRE & BY Tre for bygg og bygg i tre 08.04.2013 Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund NAL TRE & BY Tre for bygg og bygg i tre 08.04.2013 Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund NAL LANTERNEN, NORWEGIAN WOOD Arkitekt: Atelier Oslo, BLM/AWP Foto: Emile Ashley OM NAL Struktur Prosjekter

Detaljer

Prekvalifiseringsgrunnlag NB! NORDAHL BRUNS ARKITEKTURKONKURRANSE PREKVALIFISERINGSGRUNNLAG

Prekvalifiseringsgrunnlag NB! NORDAHL BRUNS ARKITEKTURKONKURRANSE PREKVALIFISERINGSGRUNNLAG 1 NB! NORDAHL BRUNS ARKITEKTURKONKURRANSE PREKVALIFISERINGSGRUNNLAG 2 Prekvalifiseringsgrunnlag NorgesEiendom og Skanska Norge inviterer til en begrenset plan og designkonkurranse som skal gjennomføres

Detaljer

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA Å bygge etter passivhusstandard Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA Gratulerer med passivhusstandard for yrkesbygg KLP-bygget,

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

KVALITETSOPPFØLGINGSPLAN OG KLIMATRAPPEN VERKTØY FOR FORBILDEPROSJEKTENE BIRGIT RUSTEN, PROGRAMLEDER FUTUREBUILT

KVALITETSOPPFØLGINGSPLAN OG KLIMATRAPPEN VERKTØY FOR FORBILDEPROSJEKTENE BIRGIT RUSTEN, PROGRAMLEDER FUTUREBUILT KVALITETSOPPFØLGINGSPLAN OG KLIMATRAPPEN VERKTØY FOR FORBILDEPROSJEKTENE BIRGIT RUSTEN, PROGRAMLEDER FUTUREBUILT Side 2 VERKTØY I PROSJEKTERING OG OPPFØLGING Nedlastbare på www.futurebuilt.no under RESSURSBANK

Detaljer

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen?

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Direktør teknisk stab, Lise Kristin Sunsby, Rom Eiendom AS Bedre byrom der mennesker møtes 1. Kort om ROM Eiendom 2. Samfunnsoppdrag 3. Miljøstrategi

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig

Detaljer

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no 16.Juni 2014, Oseana Kunst- og Kultursenter, Os BIPV Oseana Kunst- og kultursenter Norges største

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Tema i dag 1. Kort om Rom Eiendom 2. Hva var bakgrunn for miljøengasjementet?

Detaljer

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål Europeisk mål For å få ned den samlede CO2 belastningen i Europa fremhever EU gjennom EU-direktivet: 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål For

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Nye Søreide barneskole

Nye Søreide barneskole Nye Søreide barneskole TFT-FB_ breeam_ passivhus_ OPS; ny standard eller døgnflue? Hvordan har miljøkravene påvirket løsninger og arkitektur? Christian Irgens, sivilarkitekt mnal, Fagnasvarlig ARK Søreide

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/10 2012

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/10 2012 Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme Bergen 16/10 2012 Ole Aksel Sivertsen og Trond Bratsberg Agenda for dagen 12:45-12:55: Velkommen

Detaljer

Hva utmerker prosjekter med miljø og innovasjon?

Hva utmerker prosjekter med miljø og innovasjon? 1 Hva utmerker prosjekter med miljø og innovasjon? Ambisiøse aktører Langsiktig tenking Fokus på samhandling Kompetanse og ryddige prosesser 2 Bakgrunn Offentlige innkjøp (mill. kr), 2011 3 604 5 856 A1.1.

Detaljer

Bærekraftig byplanlegging

Bærekraftig byplanlegging Bærekraftig byplanlegging Plan og bygningsloven 1 1 Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.» Bærekraft og miljø Et miljøprosjekt

Detaljer

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren

Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren Protecting People, Property and the Planet Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren Anders Nohre-Walldén Utviklingssjef, NGBC Part of the BRE Trust «Oppgaven» Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren.

Detaljer

DEN NASJONALE KONFERANSEN FOR TREARKITEKTUR. Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund www.arkitektur.no www.treogby.no

DEN NASJONALE KONFERANSEN FOR TREARKITEKTUR. Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund www.arkitektur.no www.treogby.no DEN NASJONALE KONFERANSEN FOR TREARKITEKTUR Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund www.arkitektur.no www.treogby.no OM NAL Prosjekter Initiativer Debatt/politikk Kurs/videreutdanning Magasiner/database

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Furuset områderegulering klimaeffektiv byutvikling

Furuset områderegulering klimaeffektiv byutvikling Furuset områderegulering klimaeffektiv byutvikling Fjernvarmedagene 29.10.2013 Erling Ekerholt Sæveraas Seniorarkitekt og prosjektleder Groruddalsenheten, Avdeling for byutvikling Illustrasjon: a-lab (Arkitekturlaboratoriet

Detaljer

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014 Enovas tilbud til byggsektoren Jan Peter Amundal 6. februar 2014 Enova SF Vår visjon Et energieffektivt og fornybart Norge Vårt ansvar Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag

Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag Områdeplan 2424 Madla-Revheim Invitasjon til deltakelse i konkurranse om parallelloppdrag STAVANGER KOMMUNE KULTUR OG BYUTVIKLING Vil du bli med å skape fremtidens bydel i Stavanger? Invitasjon til konkurranse

Detaljer

Enova SF. Strategi og virkemiddel. "Et energieffektivt og fornybart Hordaland" Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012

Enova SF. Strategi og virkemiddel. Et energieffektivt og fornybart Hordaland Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012 Enova SF Strategi og virkemiddel "Et energieffektivt og fornybart Hordaland" Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012 Christian R. Hemmingsen, Områdeleder Næringsbygg og Offentlige bygg Enova SF Vårt

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

FutureBuilt. Bjørnsletta skole. First passivhouse School in Oslo. Passivhus Norden 2013 - Gøteborg

FutureBuilt. Bjørnsletta skole. First passivhouse School in Oslo. Passivhus Norden 2013 - Gøteborg FutureBuilt Bjørnsletta skole First passivhouse School in Oslo Passivhus Norden 2013 - Gøteborg Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS, Distrikt Oslo Bjarte Hårklau Prosjekteringsleder

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Norsk forening mot støy, 19.09.2012 Byer er formet ut fra: 1. g j e l d e n d e s t r a t e g

Detaljer

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Det du gjør skal du gjøre fullt og helt - ikke stykkevis og delt Christian Joys Administrerende direktør 15 februar 2011 Merkevaren

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Aksel Hagen, leder av kommunal- og forvaltningskomiteen (SV) Noen PP-bilder

Aksel Hagen, leder av kommunal- og forvaltningskomiteen (SV) Noen PP-bilder Meld.St. 28 (2011-2012) Melding til Stortinget Gode bygg for eit betre samfunn Ein framtidsretta bygningspolitikk Aksel Hagen, leder av kommunal- og forvaltningskomiteen (SV) Kompetanse for bedre eiendomsledelse.

Detaljer

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012 ÅM 0 POLITISKE UTTALELSER Redaksjonskomiteens innstilling Redaksjonskomiteen innstiller på at Oslo Venstres årsmøte behandler uttalelser. Redaksjonskomiteens innstiller på at følgende uttalelser behandles:

Detaljer

Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat som bygget Powerhouse Kjørbo Hovedresultater og sammenligning av alternativer Marit Thyholt og Alexander Lystad/08.04.2015/versjon 1 Supplert av Civitas på transport, 26.10.2015, Njål Arge/Elin

Detaljer

Smart miljøvennlig anskaffelse

Smart miljøvennlig anskaffelse Foto: Jo Michael Smart miljøvennlig anskaffelse Fossil brensel ut av Osloskolene Nasjonalt program for leverandørutvikling PILOTPROSJEKT UNDERVISNINGSBYGG Fossil brensel ut av Osloskolene Bakgrunn: Oslo

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Fokus på miljø og energibruk

Fokus på miljø og energibruk Fokus på miljø og energibruk Byggherrens erfaringer fra prosjektet Storøya grendesenter på Fornebu Bærum kommune, Prosjekt og utbygging v/ miljøansvarlig Unni Larsen 6. desember 2007 Fornebu Hovedflyplass

Detaljer

Enovas støtte til nye bygg

Enovas støtte til nye bygg Enovas støtte til nye bygg Energirådgivere og entreprenører Bruk: Energimerkeordningen BREEAM Enovas støtteordninger Få: Forbildeprosjekter (Referanser) Økt oppdragsmengde Kompetanseutvikling Fornøyde

Detaljer

BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT

BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT SIV.ARK. ANDREW HOLT ING. HANNE GRO KORSVOLD ARCHITECTOPIA HJELLNES CONSULT AS Studentinternat, Toneheim Folkehøgskole, Ridabu Bilde: Aursand og Spangen Oppdragsgiver:

Detaljer

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Sammenheng i Areal- og transportpolitikken 2 Endring i veglova (Ot.prp. nr. 15 (2007-2008)): Etablering

Detaljer

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen TID for TRE i fremtidsbyen Bergen Et delprosjekt under Framtidens byer 2014 Prosjektperiode 2009 Klimaforum 25.februar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Verdiskaping fra skog til produkter og bruk av tre Utvikle

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter

Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Samarbeid mellom kommune og utbyggere om sentrumsprosjekter Byutviklingsforum Drammen Børsen, 6. desember 2010 Jomar Lygre Langeland Byplansjef Byutvikling

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Disposisjon Litt om Omsorgsbygg Problemstillinger Investering i miljøtiltak Hvor kommer tilbakebetalingen?

Detaljer

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET Workshop: klimagassregnskap for transport på områdenivå 16.04.2012 Erling Ekerholt Sæveraas - Groruddalsenheten Tore Mauseth - Ressurssenteret Plan- og bygningsetaten

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Storøya grendesenter

Storøya grendesenter Storøya grendesenter Byggherrens prosesserfaringer fra Storøya grendesenter Passivhus- barnehage Lavenergi - skole Unni Larsen 2. November 2010 Difi Fornebu -1998 Fornebu 2025? FORNEBU: Boliger 6 000 Innbyggere

Detaljer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Korrigering vedr. sak 110/08: Best på service i Norge Fredrikstad, 20.06.2008

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Energibruk i yrkesbygg

Energibruk i yrkesbygg Energibruk i yrkesbygg Endringer Enovas støtteprogram Nytt støtteprogram for eksisterende bygg 19.06.2013 Magni Fossbakken/Ole Aksel Sivertsen Nybygg/rehabilitering Energimerkeordningen BREEAM Nor/BREEAM

Detaljer

Frokostmøte «Fremtidens Byer» i Bergen Statens byggeskikkpris 2014 Schweigaards gate 21 og 23

Frokostmøte «Fremtidens Byer» i Bergen Statens byggeskikkpris 2014 Schweigaards gate 21 og 23 Frokostmøte «Fremtidens Byer» i Bergen Statens byggeskikkpris 2014 Schweigaards gate 21 og 23 10.09.2014 Bedre byrom der mennesker møtes Agenda 1. Introduksjon -Kort om Rom Eiendom v/eyvind Skaar 2. Arkitektur

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Nye bygg og omfattende rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Tromsø 13.06.2013

Nye bygg og omfattende rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Tromsø 13.06.2013 Nye bygg og omfattende rehabilitering Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Tromsø 13.06.2013 Passivhus og lavenergibygg Enovas strategiske retning for bygg Framtidens bygg skal være bygget som passivhus

Detaljer

Nybygg og ambisiøs rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen 01.10.2013

Nybygg og ambisiøs rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen 01.10.2013 Nybygg og ambisiøs rehabilitering Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen 01.10.2013 Hvorfor? Enovas tilbud til nye bygg og rehabilitering 1. Støtte til utredning av passivhus 2. Rådgiverteam 3. Investeringsstøtte

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAVENNLIG ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING. Byggeplassbefaring Bjørnsletta 27.02.2013 Ulla Hahn, FutureBuilt

FUTUREBUILT KLIMAVENNLIG ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING. Byggeplassbefaring Bjørnsletta 27.02.2013 Ulla Hahn, FutureBuilt FUTUREBUILT KLIMAVENNLIG ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING Byggeplassbefaring Bjørnsletta 27.02.2013 Ulla Hahn, FutureBuilt VISJON FutureBuilt skal vise at det er mulig å realisere klimanøytrale byområder og arkitektur

Detaljer

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland»

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Stein-Petter Hillestad Prosjektleder Seminar Bærekraft i skog og bygg Mosjøen 20.10.2015 Agenda Prosjektet Virkemidler Forankringer Eksempler Sikkerhet: Verdens (foreløpig)

Detaljer

I pluss Energibygget i Trondheim kan bli en verdenssensasjon. Det skal produsere mer energi enn det bruker.

I pluss Energibygget i Trondheim kan bli en verdenssensasjon. Det skal produsere mer energi enn det bruker. I pluss Energibygget i Trondheim kan bli en verdenssensasjon. Det skal produsere mer energi enn det bruker. 42 A-MAGASINET 16. MARS 2012 A-MAGASINET 16. MARS 2012 43 44 utfordring: Med Powerhouse har Snøhetta

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer