GODE ROM. LYDEN AV UNGE TALENTER Ved Hasseris Gymnas på Nordjylland er akustikken perfekt. SPØRSMÅL TIL CARINA HÅKANSSON

Transkript

1 GODE ROM ET INSPIRASJONSMAGASIN FRA MOELVEN / MOELVEN.NO LYDEN AV UNGE TALENTER Ved Hasseris Gymnas på Nordjylland er akustikken perfekt. 10 SPØRSMÅL TIL CARINA HÅKANSSON TEMA TØRKING SOM GIR TOPP KVALITET TERMOASK LENGE LEVE KULTUREN KONTORMILJØER EN PLASS I SONEN

2 LEDER Bruk tre! I NORGE GÅR oljeeventyret mot slutten. Det haster å bygge alternativ økonomi. Fornybare alternativer vi kan leve av. I Sverige har de kommet langt. En god del lengre enn i Norge. Svensk skogsindustri er verdensledende, og ligger langt fremme både når det gjelder forskning, utvikling og innovasjon. I Sverige avvirkes i dag nesten alt som kan avvirkes uten at det fører til at skogen forsvinner. Det finnes dokumentasjon på at skogsforvaltingen er så god at det i framtida vil vokse mer skog på samme areal. Det vil derfor være et godt potensial for å møte økt etterspørsel etter produkter basert på fornybare råvarer. For det er nemlig slik at alt som kan lages av olje, kan lages av tre. I Norge i dag utnytter vi bare 30 prosent av tilveksten i våre attraktive skoger til treforedling. Det positive i det er at grunnforholdene og potensialet for å drive bærekraftig treindustri ligger der klare i form av høykvalitetsråvarer. Så å si rett utenfor industritomtene. Mye må industrien ta tak i selv. Men myndighetene må gi industrien rammebetingelsene og konkurransefortrinnene som på sikt gjør bedrifter som Moelven og andre til verdensledende og innovative leverandører av moderne byggevarer og andre produkter basert på tre. I dette nummeret av Gode Rom snakker administrerende direktør Carina Håkansson i den svenske bransjeorganisasjonen Skogsindustriarna i optimistiske vendinger om en fornybar fremtid. Hun mener at en raskere overgang til biobasert økonomi gir skogsindustrien ny luft under vingene. Hun tror vi bare er i startgropa og at klimaspørsmålet vil drive fram utviklingen av vår næring. Dermed gir hennes refleksjoner stor framtidstro for oss som jobber innenfor bioøkonomien. Ha en fin vår, og bruk tre! «Lokalene har stor fleksibilitet og høy teknisk standard. Alle kan plugge seg inn hvor som helst alt virker over alt». BENEDICTE SCHILBRED FASMER, DNB INNHOLD 04 UTENOMJORDISK Ufogel er et hus du skal lete lenge for å finne maken til. 06 NYTT PÅ MARKEDET Slanke og sterke finérbjelker i bøk er en eksklusiv nyhet som gir nye muligheter. 08 FRITT FARGEVALG Nytt fleksibelt utstyr gjør at Moelven Treinteriør nå tilbyr listverk, panel og heltregulv i i 17 ulike farger. 10 TREND (A OG B) Moderne kontormiljøer tar høyde for hvilke funksjoner arbeidsplassen har og tilbyr derfor forskjellige miljøer til ulike oppgaver SPØRSMÅL Carina Håkansson i Skogsindustrierna i Sverige slår et slag for bioøkonomi. 18 FOTOREPORTASJE (C) Aust-Agder kulturhistoriske senter er et robust passivhus, bygget for lang levetid. 24 RETRO Moelvens møkkaspredere for flytende gjødsel sprer fortsatt møkk mange steder. 26 TEMA: TØRKING Presisjonsnivået er høyt når Moelven reduserer fuktigheten i treverket til akkurat det nivået hver enkelt kunde etterspør. 32 PROSJEKT (D) Elevene ved Hasseris Gymnas har fått perfekt akustikk i det nye tilbygget for musikk og drama. 36 INNOVASJON (E) Multikomforthuset i Larvik er et unikt pilotprosjekt, preget av nytenkning og fiffige løsninger. 39 PROSJEKT (F) Å bygge i tre er et miljøvalg for den svenske kommunen Växjo. Til høsten vil derfor tre bolighus med reisverk i limtre og Kerto stå klare. A E C D F B TOM E. HOLMLUND, Redaktør GODE ROM UTGIVER: Moelven Industrier ASA ANSVARLIG REDAKTØR: Tom Erik Holmlund DESIGN OG PRODUKSJON: FORSIDEFOTO: Torben Nielsen TRYKK: RK Grafisk AS OPPLAG: TIPS OSS: redaksjonen@moelven.com eller på mobil: Da DNB skulle samlokalisere sine kontorer i Bergen, flyttet 1700 ansatte inn i skinnende nye lokaler i Solheimsviken. GODE ROM 3

3 AKTUELT ARKITEKTUR UTENOMJORDISK Det ser ut som en blanding av en forhistorisk fugl og et fartøy fra en fjern planet men Ufogel i de østerrikske alper er et moderne, komfortabelt lite hus som hvem som helst kan leie. TEKST SISSEL FANTOFT FOTO LUKAS JUNGMANN HUSET SER UT SOM en mytisk skulptur der det nærmest svever i fjellene i Tyrol. Det er en kompakt bygning på bare 45 kvadratmeter, laget av tre både innvendig og utvendig, og med store panoramavinduer som trekker naturen inn. Den myke teksturen i treverket bryter opp de stramme linjene i innredningen, og gjør huset til en oase for avslapning og rekreasjon. Lerkeduften fyller rommet, som har alt man trenger for et komfortabelt opphold: Kjøkkenkrok, toalett, spiseplass og designerdusj. Rause vindusflater byr på utsikt over Lienz-Dolomittene, Val Pusterias spisse topper og den såkalte «Carinthian Gate» som kan ta pusten fra hvem som helst. UTE INNE. Den lille plenen på messanin-nivå gjør også at overgangen mellom ute og inne, og dermed tilknytningen til naturen, blir ekstra sterk. Om vinteren er området dekket av den hviteste snø, mens huset er innrammet i grønt sommerstid. Med soveplassene på hemsen inkludert kan opptil fem personer bo i Ufogel. Det er gulvvarme i alle gulv, og i tillegg en vedovn for kjølige kvelder. Dessuten er det installert air condition for varme sommerdager. Huset eies av familien Pitterl, som leier det ut til alle som ønsker en unik ferieopplevelse. Det er tegnet av Peter Jungmann, og det vesle husets navn er en kombinasjon av UFO og det tyske ordet for fugl, «Vogel». Huset er laget for å være så lite forstyrrende for omgivelsene som mulig, og belaster miljøet minimalt. 4 GODE ROM GODE ROM 5

4 AKTUELT ARKITEKTURPRIS KOMMENTAR TIL TOPPS I INTERNASJONAL KÅRING Vannkanten er kåret til verdens fineste boligprosjekt av World Architechture News. MORGEN DAGENS AKTØRER KAN TRE Hvordan fremtiden ser ut for bruken av tre? Den vil øke - i takt med økt kunnskap og kompetanse i alle ledd, skriver professor Harald Landrø. NY SAMARBEIDSPARTNER SLANK OG STERK Finérbjelker i bøk er en av vårens hotteste nyheter på byggevaremarkedet. GJENNOM EN AVTALE med trevareprodusenten Pollmeier i Tyskland, skal Moelven Limtre AS og Moelven Wood Prosjekt AS selge og markedsføre BauBuche, finerbjelker og møbelplater i bøk for synlige konstruksjoner på det norske markedet. Bjelkene er bygd opp av 3,7 millimeter tykke finerlag som blir limt sammen og kan leveres i et omfattende sortiment, og dragerne kan leveres opp til en lengde på 18 meter og høyde på opp til to meter. Bøk er et hardt treslag og bjelkens fortrinn er svært god styrke. Styrkemessig ligger dragerne i fra BauBuche i styrkeklasse GL70. Når BauBuche benyttes i konstruksjonen er det ikke nødvendig med like store dimensjoner som ved mykere trematerialer. Samtidig gir det et eksklusivt uttrykk rent arkitektonisk, sier markedsdirektør Tor Olav Lierhagen i Moelven Limtre AS. Pollmeier startet produksjon av finérbjelker i bøk, veggplater og paneler i bøkefinér samt gulvprodukter med høy slitasjestyrke i fjor høst. Selskapet har investert 110 millioner EURO i et hypermoderne produksjonsanlegg som har en produksjonskapasitet på nærmere m 3 ferdigprodukter per år. Lierhagen sier at Pollmeier er en naturlig samarbeidspartner for Moelven. Sammen med Pollmeier blir vi en enda mer komplett leverandør av bæresystemer i tre på det norske markedet. Det betyr også mye for Pollmeier at vi i tillegg kan tilby bearbeiding og kompetanse i verdenstoppen for limtrekonstruksjoner, sier han. Moelven tilbyr fra før trekonstruksjoner i limtre, kerto og massivtre. Lierhagen mener BauBuche kan gi arkitekter nye muligheter og dermed utgjøre et verdifullt bidrag til nye, norske treprosjekter. Både Pollmeier og Moelven Limtre AS er langsiktige i denne satsingen. Fordelen er at man kan bygge slankere og mer synlige konstruksjoner sammenliknet med limtre av gran, sier han. Moelven Limtre AS håndterer salg av finérbjelkene og vil være behjelpelig med statisk beregning og tilpassing av bjelkene i prosjektering. Moelven Wood Prosjekt AS vil ta hånd om panelene, platene og gulvene i bøk. Moelven Wood Prosjekt AS og Moelven Limtre AS samarbeider om salg av disse produktene til ulike prosjekter over hele landet. Moelven Wood Prosjekt AS og Moelven Limtre AS samarbeider Finérgulvene om salg av disse kan produktene leveres ferdig til overflatebehandlet. ulike prosjekter over hele landet. TOLV BYGG VAR NOMINERT i kategorien bolig, og Vannkanten i Stavanger vant sammen med et boligprosjekt i Hyde Park i London. Kåringen er ifølge egen hjemmeside verdens største arkitekturkonkurranse, og nærmere 1400 prosjekter fra 72 land konkurrerer i de totalt 16 kategoriene. Juryen begrunner valget av Vannkanten med at bygget posisjonerer Stavanger som pionérby innen trearkitektur. Til Stavanger Aftenblad forteller arkitekt Atle Lenschow i Kraftværk AS at Vannkanten er et av de største trebyggeriene som er realisert. Vi tok utgangspunkt i den gamle sjøhusrekken som nesten har forsvunnet i Stavanger. Det er tuftet på Stavangers historie når det gjelder trehus og sjøhus, men tolket i et nytt formspråk, sier Lenschow til avisen. Han står sammen med danske AART Architechts i Danmark bak Vannkanten. Boligprosjektet har hellende fasader, noe som stiller store krav til materialvalget. For entreprenøren, Kruse & Smith, var det viktig å finne en kledning som tåler det røffe klimaet ved sjøen, og valget falt på termofuru fra Moelven Wood Prosjekt, levert av Partner Tre. Det var dessuten et poeng at kledningen var tilnærmet vedlikeholdsfri og at den ikke trengte behandling. Vannkanten er også som en av fire prosjekter nominert i kategorien verdens beste boligprosjekt i Mipim awards. Her deltar 88 land med 2400 prosjekter. Til nå er 130 leiligheter i ni bygg ferdige. De første beboerne flyttet inn i fjor sommer. I NORGE BYGGER både arkitektstudentene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og byggstudentene ved landets høgskoler i tre. TreSenteret jobber tett sammen med fagmiljøet ved NTNU, og i løpet av de siste 13 årene har universitetet hatt 18 PhD-stipendiater på tre, 130 masteroppgaver på tre (mer enn en tjuedobling fra nivået på 90-tallet), nesten 1000 arkitektstudenter som bygger i tre, 1600 deltakende studenter på NTNUs «Tredag», og mer enn doblet antall studenter per år på faget «Trekonstruksjoner». Interessen har med andre ord steget kraftig. Samtidig tilbys rådgivere, entreprenører, utbyggere og beslutningstakere kompetanse på tre gjennom seminarer. Det er ingen overdrivelse å si at aktørene i framtidens byggebransje bygger kompetanse på tre i alle ledd. Å jobbe med tre under studiene gir et godt grunnlag til å velge tre også etter endt utdannelse: Den dagen den ferdigutdannete arkitekten skal velge materiale til sitt første bygg, er sjansen stor for at han eller hun går et materiale som vedkommende selv har jobbet med og sett mulighetene i. Den ferske byggingeniøren har på sin side kompetanse til å bruke tre i ambisiøse og innovative byggverk. Rådgiverne lærer om dimensjonering av fleretasjes trehus, brann- og lydproblematikk, miljøfordeler og eksempler som viser hva som går an med dette byggematerialet. Entreprenørene gis kunnskap om håndtering og utførelse av byggverk i tre, noe som gir trygghet. De velger derfor også lettere tre. Og når kommuner og fylkeskommuner viser større og større entusiasme for tre, vil vi etter hvert se større og mer nyskapende trebygg over hele landet. Legger vi til den politiske viljen til økt bruk av tre, ser framtiden lys ut for bransjen i årene som kommer. HARALD LANDRØ Daglig leder TreSenteret / Professor NTNU 6 GODE ROM GODE ROM 7

5 AKTUELT INNOVASJON Moelven Treinteriør tilbyr tregulv eik, furu, gran, valnøtt, ask og bjørk, i mange utførelser og bredder. Her eikegulv av typen Rustic børstet Artic. Hvor jobber du best på eget kontor eller i et kontorlandskap? ARNE BERG programleder og musikkjournalist Jeg jobber helt klart best på eget kontor. Fordi jeg jobber med ting som krever konsentrasjon, i tillegg til at jeg jobber med lyd. Mine erfaringer med landskap er flere forstyrrelser og lavere produktivitet. Hvilken farge vil du ha? Nå kan du nemlig bestille listverk, panel og ikke minst heltregulv i hele 17 ulike farger hos din lokale byggevarehandel. Fiks ferdig med Osmo planteolje tilført fargepigmenter. Varene leveres uka etter. DET ER MOELVEN TREIN- TERIØR AS, fra før en anerkjent produsent av heltregulv, som nå har investert i ny teknologi og en produksjonslinje som gjør gulvprodusenten i stand til å tilby mye mer mye raskere. Jeg våger påstå at vår nye linje på Langmoen i Brumunddal er unik i verdenssammenheng. I alle fall vet ikke jeg om andre produsenter som kan tilby så mange farger på alt av ulike interiørprodukter i tre. Det finnes heller ingen begrensninger i mengde. Du kan bestille alt fra én kvadratmeter til tusenvis, sier produksjonssjef Jon Magnar Skjeltorp i Moelven Treinteriør AS. Han understreker at gulvprodusenten ikke bare tilbyr furugulv som bedriften er mest kjent for. Vi tilbyr mange typer tregulv: eik, furu, gran, valnøtt, ask og bjørk. I mange utførelser og bredder. Er det spesielle ønsker om andre tresorter for eksempel til prosjektmarkedet leverer vi det også. Vi har svært fleksibelt utstyr. På den nye linja kjører vi heller ikke bare gulv, men også panel og listverk. Skjeltorp forteller at fleksibilitet og enkel omstilling av linja var et hovedprinsipp bak investeringen. Vi kan ta inn og ut produksjonskomponenter forholdsvis raskt. Derfor går omstilling til nye produkter overraskende lett. Det er avgjørende for rask leveringstid. Det blir tilbudt et grunnsortiment av gulv, listverk og panel som har dette fargespekteret. Men finner du ei list som ikke er en del av grunnsortimentet, men som du gjerne vil ha malt, så skal vi klare det også, sier han. Denne hytta er eid av en interiørarkitekt som valgte furu Herregårdspanel behandlet med hardvoksolje i Natur/Kongle. FOTO: AS SCENARIO INTERIØRARKITEKTER MNIL OG EINAR BREEN. TREBRU-BOOM Frem mot september vil Moelven Limtre levere fem nye trebruer som skal krysse E6 nord i Gudbrandsdalen. Ordren er den nest største i selskapets historie. DEN HISTORISKE KONTRAKTEN omfatter tre buebruer, en platebru og en fagverksbru. De tre buebruene blir identiske. Det er første gang vi leverer tre helt like bruer. Det både interessant og spennende, ettersom vi skal oppnå samme bueform på tre bruer som skal plasseres på tre forskjellige steder, sier direktør Åge Holmestad ved Moelven Limtre. Han forteller at trenden med trebruer er blitt ytterligere forsterket de siste 2 3 årene, og at Moelven Limtre har fått mer enn 90 VÅR NYE PRODUKTUTSTILLING kombinerer fysiske paneler med inspirerende bilder og informasjon i en ipad montert i en tradisjonell, men skreddersydd butikkhylle. Dette gir oss en fantastisk mulighet til å få ut mye informasjon på lite plass, sier Anna Gustafsson, ansvarlig for markedskommunikasjon i Moelven Wood AB. Hun påpeker at dette gir kunden mulighet til å kjenne på de forskjellige produktenes overflater, samtidig som miljøbilder gir kundene ideer om hva slags profil de ønsker og om de for eksempel vil ha liggende eller stående panel. Bakgrunnen for satsningen er at Moelven Wood bestemte seg for å rette seg mer direkte mot kvinner. Vi vet at det ofte er kvinner eller prosent av disse jobbene de siste årene. Vi lager flere bruer enn noen gang. Ser vi på de siste tolv månedene har vi i alle fall levert 10 store bruer, sier Holmestad som tror trebru-boomen skyldes gode, tekniske løsninger. Til høsten skal vi faktisk levere en bru til et annet område, og den vil få verdens lengste frie spenn, på 89 meter. Trebruer er dessuten en varig løsning. Ja, vi vet den vil fungere i minst 100 år, forteller direktøren. ALT PÅ ETT BRETT Det er ikke lenger nødvendig å gå ut på lageret for å handle trelastvarer. Panel, lister og gulv er nå tatt inn butikken, med oversikt og inspirasjon på ipad. interiørinteresserte menn som bestemmer over interiør og detaljer i hjemmet. Men de har ikke tradisjon for å kikke på produkter på et kaldt lager, der de aktuelle varene som regel finnes. Derfor er vi glad det nå går an å gjøre seg kjent med produktene inne i butikken, sier Gustafsson. ELISABETH JUUL LEIRVIK medisinsk koordinator Vi har hatt kontorlandskap i halvannet år. For meg spiller det ikke så stor rolle, men jeg vet at mange velger hjemmekontor når de kan. Selv stenger jeg surringen rundt meg ute, eventuelt setter meg på et stillerom en stund om jeg har behov for det. Vi har ellers en spesiell arbeidsplass der vi jobber etter prinsippet Life Navigation. Det innebærer at vi kan jobbe til de tidspunktene og på de stedene der vi presterer best, ut fra om vi er A-eller B-menneske. Jeg er A og får gjort mye tidlig på dagen før de andre kommer. NINNI LINDSTRÖM kontorassistent Jeg foretrekker eget kontor. Akkurat nå jobber jeg i et lite kontorlandskap med tre kolleger, men jeg har også mulighet til å bruke et kontor om jeg behov for full arbeidsro. Blant mine arbeidsoppgaver inngår kontroll på tall det krever konsentrasjon som det er vanskelig å få til med flere medarbeidere i samme rom. TORGNY LINDÉN informasjonsrådgiver Jeg har eget kontor, og har aldri jobbet i landskap. Derimot har jeg i perioder delt kontor med en kollega. Det er fordeler og ulemper med begge deler. Personlig foretrekker jeg eget kontor, det er den eneste måten å unngå å forstyrre andre eller selv å bli forstyrret. Men jobber man i et felles prosjekt kan åpent landskap være best Moelven Modus innredet i 2014 totalt nærmere kvadratmeter kontorer i Norge og Sverige. 8 GODE ROM GODE ROM 9

6 TREND MODERNE KONTORER SE VIDEO PÅ moelven.no DA NORGES STØRSTE BANK i 2013 skulle samlokalisere kontorene sine i landets nest største by, flyttet 1700 ansatte inn i bankens nye, skinnende bygg i Solheimsviken. Organiseringen av arbeidsplassene i de nye lokalene var en del av en større endringsprosess i selskapet, og åpne kontorlandskap med free seating og clean desk-policy fulgte med på kjøpet. Hvordan ville de ansatte finne seg til rette med dette? Folk trives med hvordan vi har det. Prosessen vi har vært gjennom og måten vi nå arbeider på, har gitt organisasjonen et løft, sier Benedicte Schilbred Fasmer, leder for Bergenskontoret og DNB bedriftsmarked på Vestlandet Lokalene rommer åpne landskaper som er inndelt i avdelingsvise soner, møterom, stillerom, et auditorium med plass til 150 mennesker, uformelle møteplasser og «coffice», kaffebarer der man også kan sitte og jobbe sammen. Alle team tilhører i utgangspunktet en sone, og innenfor den sonen kan man sette seg hvor man vil, når man vil. Noen soner er tilpasset spesielle behov som for eksempel kundesenter og avdelinger med spesielle dataløsninger. En slik løsning ble valgt både for å oppgradere og for å effektivisere, men vi har ikke underdekning på antall plasser. Tanken var å ha fleksible løsninger for organisasjonsendringer, sier Schilbred Fasmer. Hver enkelt ansatt rydder pulten etter seg i en boks som settes i et personlig skap. Å bære tingene sine frem og tilbake oppleves ikke alltid like hensiktsmessig, men det tvinger alle til å rydde. Vi ser at dette er veldig effektivt, og at det fungerer godt med tanke på renhold. Det er alltid ryddig, stelt og fint, og det gjør at det er hyggelig å komme på jobb hver dag. 10 GODE ROM FLEKSIBELT MILJØ Ingen fast pult eller eget kontor, men mange rom, soner og møteplasser beregnet for ulike arbeidsoppgaver. Hos DNB i Bergen har det nye kontorene gitt et løft i organisasjonen. TEKST SISSEL FORNES FOTO SINDRE ELLINGSEN HØY TEKNISK STANDARD. Benedicte Schilbred Fasmer tror en av årsakene til at de nye lokalene fungerer, er at de i stor grad understøtter arbeidsoppgavene. Tilbakemeldingene fra de ansatte er veldig gode. Lokalene har stor fleksibilitet og høy teknisk standard. Alle kan plugge seg inn hvor som helst, alt virker over alt, fastslår Schilbred Fasmer, som medgir at det også er noen ulemper. Det avhenger noe av hva slags jobb du har. Er du avhengig av å ta en del telefonsamtaler, kan det oppleves krevende å gjøre dette i en sone eller på et tidspunkt der de øvrige tilstede er stille. Å flytte seg til et annet rom for å ringe er selvsagt ikke like enkelt som å sitte på eget kontor hele tiden, poengterer hun. I DNB opplever de uansett at det fysiske arbeidsmiljøet først og fremst har gitt mange gevinster. Jeg hører mange sier at samhandlingen på tvers av miljøer fungerer veldig godt nå. Dialogen er bedre enn før. Det skyldes blant annet at vi må ut til sosiale soner for den korte praten eller for å hente kaffe. I et så stort selskap som hos oss, er det selvsagt også mange lokale variasjoner både med tanke på trivsel og samhandling, sier hun. Har det nye arbeidsmiljøet gjort noen med kulturen? DNB har vært gjennom en større endringsprosess, så flere faktorer spiller inn. Samtidig tror jeg det fysiske miljøet påvirker det psykiske miljøet, og jeg tror DNB i Solheimsviken gir opplevelsen av å jobbe i en virksomhet som er både moderne og framoverlent. GODE ROM 11

7 TREND MODERNE KONTORER «Aktivitetsstyrt arbeidsplass er et forandringsprosjekt, ikke bare et flytteprosjekt». KONTORVISJONÆR JONAS HURTIGH GRABE «Lokalene har stor fleksibilitet og høy teknisk standard, alle kan plugge seg inn hvor som helst. Alt virker over alt». BENEDICTE SCHILBRED FASMER, DNB BEHOVSKARTLEGGING VIKTIG. Moelven Modus er Nordens ledende produsent og leverandør av fleksible romløsninger for næringsbygg. Til DNBs hovedkontor i Solheimsviken har Moelven Modus levert systeminnredning i eik til å lage møterom, stillerom, auditorium og cellekontorer, samt to ulike typer himling. Markedssjef Svein Erik Berntzen forteller at de er godt kjent med såkalt aktivitetsstyrte kontorer, som handler om at vi ikke trenger den tradisjonelle kontorpulten på samme måte som før, men heller møteplasser og arbeidsstasjoner, der vi velger soner eller rom ut fra hvilke aktiviteter som skal utføres. Vi leverer våre løsninger både til moderne aktivitetsstyrte kontorer og mer tradisjonelle kontormiljøer, men ser ofte at det blir varianter som kombinerer løsningene: Det er fortsatt en del cellekontorer, men også flere soner med åpne landskap og flere møterom, forklarer han. Berntzen påpeker at aktivitetsstyrte kontormiljøer i hovedsak er et storbyfenomen. De fleste selskap i distriktene og de mindre byene er fortsatt mest opptatt av å kunne tilby cellekontor til alle ansatte. For å være en attraktiv utleier utenfor de store byene må det også være tilstrekkelig med parkeringsplasser. I storbyene er trenden det motsatte. Basert på myndighetenes krav reduserer en parkeringsplasser for å tvinge folk over på kollektivtransport, fastslår han. Markedssjefen påpeker at det er en del misforståelser ute og går når det gjelder begrepet aktivitetsstyrte arbeidsplasser. Det handler ikke om å innrede åpent eller lukket, men om å identifisere funksjonene på kontoret. Hvilke behov har de ansatte på kontoret for gjøre jobben sin, og hvordan innreder man lokalene slik at arbeidsoppgavene kan gjøres effektivt? I tillegg er det også fokus på å redusere areal for å spare kostnader. Berntzen understreker at det derfor ikke er smart å kopiere løsninger som fungerer for en bedrift over til en annen bedrift. Hele poenget er at løsningene må være tilpasset den enkelte bedrifts behov. NYE SAMHANDLINGSFORMER. Dette lyder som musikk i ørene til svenske Jonas Hurtigh Grabe. Han er opprinnelig økonom, men har i årevis jobbet med nye konsepter rundt fremtidens Jonas Hurtigh Grabe, konsulent innen aktivitetsstyrte arbeidsplasser. FAKTA DNB SOLHEIMSVIKEN Innflyttet i ansatte Bruttoareal: kvm Leveranse Moelven Modus AS: Moelven Flush Front med eik, Uni Wall, Concept Himling, spilehimling i eik, og spiler på vegg i eik. Produktene ble brukt til å lage møterom, stillerom, auditorium og cellekontorer. moelven.no kontorløsninger i den grad at han i en artikkel i Aftenposten for et par år siden ble han omtalt som «kontorvisjonær». Mens Grabe jobbet i et eiendomsselskap gjorde han flere prosjekter sammen med Moelven Modus AB i Sverige. Nå jobber han for nederlandske Veldhoen + Company, som er verdensledende på aktivitetsstyrte arbeidsplasser. Ikke minst var det de som fant på konseptet med aktivitetsstyrte arbeidsplasser. Det er faktisk ikke noe som kom for 2-3 år siden, men noe som startet i Holland i 1996, forteller Grabe. Han forklarer at utgangspunktet var at måten å samhandle på hadde endret seg, uten at det fysiske miljøet hang med. Målet blir derfor å utforme kontorene som en konsekvens av måten vi ønsker å jobbe på, ned på individnivå. ULIKE MILJØER. Grabe skisserer en typisk arbeidsdag for ansatte i bedrifter de har kartlagt verden over: For å få 100 prosent støtte for vårt arbeid, må vi derfor dele på våre kontorflater, da den tradisjonelle kontorpulten kun støtter individuelt arbeid. Som erstatning for sin egen pult får man en palett av ulike miljøer etter arbeidsbehov. Små og store miljøer, skjermede områder og noen åpne for samarbeid. Da legger man opp til at du selv bestemmer hvordan du vil jobbe, sier Grabe, som poengterer: Aktivitetsstyrt arbeidsplass er en mye videre tilnærming enn bare nye kontorer. Det er et forandringsprosjekt, ikke bare et flytteprosjekt, sier han. Det er derfor viktig å få identifisert arbeidsplassens og de ansattes oppgaver og behov grundig, før kontorlayouten blir lagt og løsningene bestilt. Den største fellen å gå i nå skal vi jobbe aktivitetsstyrt, er å gå direkte til arkitekten. Det er viktig å kjenne fakta og ha tenkt på hva man vil oppnå før de nye lokalene skal skisses ut. PERSONLIG OG LEKENDE Inspirert av natur og fremmede kulturer og med god porsjon fantasi tryller dagens designere frem stadig mer lekne former og uttrykk. EN FLYTENDE DIVAN Stripes er navnet på de nye benkene fra Vestre; hele og halve sirkler og rektangulære former som skaper et eget landskap midt i et travelt bybilde, som en flytende divan! Serien er blitt et modulsystem som består av to primærmoduler, rektangel- og halvsirkelmodul. Disse kan settes sammen til benker i utallige størrelser og former. Og navnet, det stammer fra mellomrommet mellom de gjennomgående spilene. vestre.com EKSOTISK SUS Elce Stockholm er en merkevare som ble etablert av en globetrotter som henter inspirasjon fra byer, bygninger, natur og historie, og som omsetter dette i grafiske uttrykk i friske farger. Produktene blir også oppkalt etter designernes favorittsteder, som Beirut Plum Cushion og Shanghai Pink Cushion. Ser du godt etter, vil mønstrene dermed få ny mening. elcestockholm.com PÅ KROKEN En j-formet knagg i tre, formet som en stor klassisk krok som holder jakke, veske og annet tilbehør. Formspråket er enkelt, samtidig som den brede formen og treets tydelige struktur tilfører varme og karakter. Curve er laget i formspent tre og leveres i ask, sort, hvit, sjøgrønn og mint. normann-copenhagen.dk 12 GODE ROM GODE ROM 13

8 TREND MODERNE KONTORER PERSONLIG MILJØ Som reisebyrå går Select Collection mot strømmen og satser på personlige møter med kundene. Som arbeidsplass likeså; her skal man føle seg hjemme. TEKST SISSEL FORNES FOTO ANDREAS HYLTHÉN TURE NO8 ER ET FASJONABELT BYGG, som ligger mellom Stureplan og Östermalmstorg i Stockholm. Og Select Collection, som er en turoperatør i luksussegmentet, passer godt inn i bygget. De holder bak store vindusflater på gateplan, der kundene spaserer inn i et reisebyrå som ikke ligner noe annet. Resepsjonen er art deco-inspirert, med mye interiør og myke farger. Vi ønsket at kundene skal oppleve at de kommer inn i en annen verden, at reisen begynner allerede her, mentalt, sier Hanna Hjälmerhag, Senior Project Manager i Select Collection. Foruten resepsjon og et område for kundekonsultasjon, huser det 560 kvadratmeter store lokalet også kontorarbeidsplasser og SPA. UTFORDRENDE LOKALER. Reiseselskapets lokaler er formet som en U, uten naturlig lys andre steder enn i resepsjonsområdet. Å innrede og lyssette kontorer som var trivelige og samtidig hadde godt nok lys til en god arbeidsplass, var derfor en hard nøtt å knekke. Vi holdt på med lysspørsmålet lenge. For vi ønsket ikke hardt kontorlys, men en hjemmefølelse. Løsningen ble å lyssette med flere ulike lyskilder, forteller hun. Problemstillingen var den samme da rom og soner skulle deles inn. Uten vinduer, hvordan skape rom og soner med en god atmosfære? I de gamle lokalene hadde de systeminnredning med glassvegger fra Moelven Modus, og da de nye lokalene skulle innredes, landet de på løsninger som lignet de gamle. Det var helt bevisst å få inn mye glass. Vi MYK PÅ INNSIDEN Uchiwa fra Hay er en rommelig lenestol som med sin myke og åpne form er inspirert av den tradisjonelle japanske håndviften. Den har et hardt ytre skall av plast, men en overraskende myk polstring på innsiden. Bena er i natur eller beiset eik. hay.dk 14 GODE ROM ønsket å skape arbeidsrom, uten å miste den åpne følelsen, men med et roms funksjon, forklarer Hjälmerhag, som sier de besøkte utstillingslokalet til Moelven Modus for å se alle mulighetene. Vi likte den varme følelsen vi hadde fra før, og valgte valnøtt denne gangen også, nå med litt tynnere profiler og overlys. Det ser eksklusivt ut og kjennes bra ut. Alle her er veldig fornøyde med hvordan det ble, sier hun. PERSONLIG MILJØ. For Select Collection var det uaktuelt å legge opp til aktivitetsstyrt arbeidsplass med free seating for de 24 som jobber på kontoret i Ture no8. Vi er lite ute av huset, men er fysisk tilstede på kontoret det meste av dagen. Den viktigste grunnen er nok likevel at vi har fokus på personlig tilnærming. Det er kjernen i det vi selger og gjør, og da kan ikke ansatte være et nummer som lett kan flyttes rundt og erstattes, fastslår Hanna Hjälmerhag. Det er jo en av hovedgrunnene til at vi har lagt så mye tid og penger i å skape et varmt og personlig kontormiljø. Hun mener Select Collection på mange måter beveger seg mot strømmen. Der andre reisebyrået baserer seg på kundekontakt via telefon, mail og web, med call centers utenfor byene, går Select Collection motsatt vei. Vår filosofi er å være et offline kontor. Vi vil at kundene skal komme til oss, slik at vi får et godt bilde av hvem de er og hvilke behov de har når vi skal fortelle om og gi råd om de reisene og opplevelsene vi kan tilby. GLASS MØTER TRE The Elevated vase, eller den opphøyde vase på norsk, består av en solid base i ask som holder en lett, klar glassvase. Ifølge designeren, Thomas Bentzen, representerer treet røttene i jorden, og glasset den luftig og fargerike tretoppene slik de står ute i naturen. Treet er formet på dreiebenk, og selve glasset er håndlaget. Elevated er tilgjengelig i rosenrød, grønn og blå. muuto.com «Vår filosofi er å være et offline kontor.» HANNA HJÄLMERHAG ET BORD TIL ALLE ROM Stay er et multifunksjonelt småbord fra Normann Copenhagen. Inspirasjon til form og farge er hentet i naturen, i blader, steiner og planter. Bordets runde og myke former står i kontrast til det flate og harde stålet det er laget av, og bidrar til å skape et organisk og industrielt formspråk til samme tid. normann-copenhagen.com Pass på produktiviteten! De aller fleste skal ikke bare prate sammen, men få ting gjort, advarer konsulent Morten P. Røvik. AV SISSEL FORNES MORTEN P. RØVIK er foredragsholder, spaltist og rådgiver innen den amerikanske metodikken Getting Things Done (GTD), som handler om personlig produktivitet. Han mener pendelsvingningen mellom cellekontorer på den ene siden og åpne landskap med free seating på den andre, er ekstrem. Det blir enten den ene grøfta eller den andre. Nettopp derfor blir også overgangen veldig stor for ansatte som går fra eget kontor til landskap uten fast plass. Mange sliter med omstillingen. De som fasiliterer åpent landskap snakker gjerne varmt om hvor god kommunikasjon det blir, at ansatte får mer kontakt og mer informasjon. Da er det viktig å huske at folk ikke bare er på jobb for å snakke, de må også få gjort oppgavene sine, fastslår han. Røvik hilser aktivitetsstyrt arbeidsmiljø velkommen, fordi ideen er å ta utgangspunkt i arbeidsoppgavene og tilfredsstille både behovet for kommunikasjon og for arbeidsro. Men i praksis får kontorene gjerne en slagside med mye av det ene eller det andre, og da fungerer det heller dårlig, kommenterer han. Konsulenten mener dessuten det er viktig å ta med i betraktningen at folk er forskjellige, og at de kvalitetene et arbeidsmiljø har derfor påvirker ulikt. Vi har to grovinndelinger av mennesker: den ekstroverte, som får energi av å være sammen med andre, og den introverte som opplever det helt motsatt og henter energien innenfra. Vi burde bli bedre til å ta vare på enkeltmennesket og tilby forhold som fremmer den enkeltes produktivitet, sier Røvik. Han synes free seating og clean desk er et interessant fenomen. Det har underdekning som utgangspunkt, og tar høyde for at folk gjør ulike oppgaver på ulike steder i lokalene. Det krever at det finnes en kultur for det, som understøtter den aktiviteten i det enkelte området. At det er stille der det skal være stille og at det er ok å prate sammen andre steder, forklarer han. Røvik mener at aktivitetsstyrte arbeidsplasser derfor også trenger en aktivitetsstyrt kultur. Det jeg er opptatt av, er at de som har behov for å konsentrere seg, skal få lov til det. Det innebærer å få kunne gjøre én ting av gangen, uten interne og eksterne avbrytelser hele tiden. Det finnes mye god forskning på at multitasking er en myte, men at vi har evne til å refokusere raskt, utdyper han. Røvik viser til forskning som viser at selv korte avbrytelser øker sannsynligheten for å gjøre feil. Tilfanget av informasjon vi skulle sett og fulgt opp er enormt, og vår evne til å holde konsentrasjonen har sunket betraktelig de siste årene, fra et gjennomsnitt på 13 sekunder i 2011, til 8 sekunder i Det er et sekund mindre enn gullfisk. Og det er ikke bare et problem for enkeltmennesket, mener han. Det er også et problem for virksomheten. Vi må lage arbeidsplasser som i varetar enkeltmenneskers behov for både kommunikasjon og konsentrasjon. GODE ROM 15

9 10 SPØRSMÅL Fornybar fremtid En raskere overgang til biobasert økonomi gir skogsindustrien ny luft under vingene, reduserer bruken av fossilt materiale og baner vei for nye materialer og nye produkter, mener Carina Håkansson, i Skogsindustrierna i Sverige. TEKST TOMMY HELLSTRÖM FOTO DAVID BICHO Hva synes du om debatten om biobasert 01 økonomi? Jeg synes egentlig det er for lite debatt. Vi vil gjerne øke kunnskapen om bioøkonomi, både hos myndighetene og hos folk flest, og målet vårt er å samarbeide med politikere og myndigheter i større grad enn vi har gjort så langt. Styret har gitt oss i oppdrag å drive opinionsdanning i disse spørsmålene, og vi er helt i startgropen med dette arbeidet. På hvilken måte påvirkes skogsindustrien 02 av et sterkere fokus på bioøkonomi? Allerede i dag foregår det et omfattende utviklingsarbeid innenfor både papirindustrien og sagbruksbransjen, og det vil selvfølgelig fortsette. Bioøkonomiens andel av samfunnsøkonomien ville vokse raskt hvis de bedriftene som i dag bygger hus industrielt, kaprer nye markedsandeler, eller hvis flere bedrifter går inn på dette markedet. Det er et skifte som ligger i tiden et paradigmeskifte, vil jeg si. Det gjelder også masseindustrien, som påvirkes når etterspørselen etter trykk- og avispapir går ned. Flere bedrifter utvikler nye produkter, og mange produkter som i dag befinner seg på idéstadiet, vil vi få se om noen år. Det vil skje en omfattende strukturendring i hele skogsindustrien? 03 Ja, den har allerede begynt og pågår med full kraft. Papirbrukene begynner å ta i bruk maskiner som tidligere ble benyttet til produksjon av avispapir, til å fremstille andre produkter. Det er mye som fortsatt er på innovasjonsstadiet. Hva slags produkter er det snakk om? 04 Alt som kan lages av olje, kan også lages av tre: plast, diesel, karbonfiber. Vi trenger ikke være avhengige av fossile materialer. Mye er på laboratoriestadiet, men jeg er sikker på at vi om fem år vil ha mange produkter som er basert på tre som råvare. Tekstiler er et produkt som kan være trebasert, og med økt velstand globalt øker også etterspørselen etter tekstiler. Her er det et stort potensial. Kan denne endringen puste nytt liv i og 1980-tallets debatt om utnyttelse av skogen? Det tviler jeg på. På den tiden var man bekymret over konkurransen fra land med hurtigvoksende skog og mente det var fare for at sagbrukene ikke ville utnytte den svenske skogen. Men det skjedde ikke: Industrien taklet konkurransen, og etterspørselen etter furu- og granfiber forble høy. Vi opplever et oppsving, og etterspørselen etter tre og tre som byggemateriale øker. Den økningen vil fortsette etter hvert som stadig flere boligblokker og offentlige bygninger oppføres i tre. Hva er den største utfordringen for 06 skogsindustrien i dag? Det er å forholde seg til omkringliggende faktorer som verdensøkonomien, arbeidsledigheten, miljøkatastrofer og utviklingen i klimaspørsmålet. Der er bioøkonomi en viktig faktor, og utfordringen er å bruke nok ressurser på forskning og utvikling og for at det skal være mulig, må politikerne forstå hvor viktig spørsmålet er, og at tre er en fornybar ressurs. Hvordan vil det påvirke konkurransen 07 om skogsråvaren i fremtiden? - I dag avvirker vi i Sverige nesten alt som kan avvirkes uten at skogen tar slutt. Men vi har håndtert skogene veldig bra de siste 80 til 100 årene, så de nye skogene vokser bedre enn de vi nå avvirker. Det betyr at det i fremtiden vil være mer virke å avvirke på samme areal. Derfor vil det i løpet av få år være et større potensial for å møte en økt etterspørsel etter virke. Det er en gunstig situasjon for land som Sverige, men det ser ikke slik ut i alle deler av verden. Globalt har vi et problem med avskoging og i mange land er det nødvendig med storstilt satsning på å gjenoppbygge skog. Det er et viktig tiltak for klimaet, men også for råvare som kan sikre vekst i den globale bioøkonomien. Hvordan ligger Sverige an i en interna- sammenligning av skogsindus- 08sjonal triens rolle i en biobasert økonomi? Svensk skogsindustri er verdensledende på sitt område, og vi ligger langt fremme når det gjelder forskning, utvikling og innovasjon. Etter min mening ligger vi godt an også i denne omstillingen. Innenfor industrien er stort sett alt fossilt materiale borte, og det samme gjelder oppvarming av boliger og lokaler, der vi har et unikt fjernvarmesystem. Hvilken type produkter vil vi få se 09 først? Tekstiler og nye typer kartong. Det er materialer det vil bli stadig større etterspørsel etter, siden jordens befolkning vokser og levestandarden generelt blir høyere. Det går også an å lage karbonfibertråder av tre, og det burde være svært interessant for blant annet bilindustrien. Hva er det som avgjør når bioøkonomien 10 vil få fullt gjennomslag? Politisk vilje og bedriftenes evne til å endre både produkter og forretningsmodeller. Dessuten har oljeprisen innvirkning på tempoet i utviklingen. I det siste har den gått ned, og da blir det ikke like interessant å bruke ressurser på å utvikle alternativer. Men klimaspørsmålet driver utviklingen av bioøkonomien fremover. Dessuten må vi bruke mindre av ikke-fornybare råvarer. De vil ta slutt, og det taler for at bruken av tre vil øke. 16 GODE ROM GODE ROM 17

10 FOTOREPORTASJEN ROBUST KULTURSLOTT Med store glassflater og kledning som skifter farge med vær og vind er Aust-Agder kulturhistoriske senter blitt et bygg med karakter og tiltrekningskraft. TEKST: SISSEL FANTOFT FOTO: JAN LILLEHAMRE 18 GODE ROM GODE ROM 19

11 FOTOREPORTASJEN «Termoask er det dyreste trekledningsproduktet Moelven Wood Prosjekt har, men også det fineste». CHRISTOPHER ADAMS IKKE NOK MED DET: Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks) i Arendal er Norges første museum og arkiv bygd som passivhus. Ti år etter det første byggevedtaket står senteret endelig klart i all sin moderne prakt. Det ble overlevert fra entreprenøren 1. april 2014, og allerede dagen etter var innflyttingen i full gang. Direktør Kjell-Olav Masdalen er mer enn tilfreds: Vi har fått et fantastisk bygg! Dette er en stor milepæl, det var slett ikke selvsagt at et fylke med et såpass lavt folketall skulle bruke så mye penger på et slikt bygg, sier Masdalen. Den kvadratmeter store bygningen er et spleiselag mellom staten, fylkeskommunen og alle kommunene i Aust-Agder, og har totalt kostet 330 millioner kroner. Bygget er sju etasjer høyt, med de fire nederste etasjene delvis under bakkenivå. De er sprengt inn i fjellsiden og bygd i betong. Femte etasje har store glassfasader og huser resepsjon, café, butikk, undervisningsrom og utstillingsarealer, mens de to øverste etasjene, som er utvendig kledd i termoask, i sin helhet huser utstillingssaler. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger på bygget. Det er alltid noen som er skeptiske til arkitekturen, for dette er jo ikke noe typisk sørlandshus, men et massivt, stort og moderne bygg. Likevel utgjør det en fin helhet som jeg synes arkitektonisk er svært vellykket, og jeg tror det kommer til å stå seg i mange, mange år, sier Masdalen. Robusthet og levetid har vært en rettesnor i arbeidet med bygget. Termoask møter betong og glass i en flytende overgang. KLEDNING MED LIV. En viktig årsak til at termoask ble valgt som utvendig kledning i de øverste etasjene var at det er helt vedlikeholdsfritt. Det ville blitt en stor utfordring om vi til stadighet måtte male eller olje kledningen. Fargen på termoasken gjør at bygget fremstår som helhetlig i overgangen mellom betong, glass og tre. Vi følger spent med på hvordan fargen endrer seg med tiden i begynnelsen var den mørk rødbrun, men nå har den blitt lysere, og slik jeg forstår det vil den ende opp i en sølvgrå tone, sier Masdalen, som også har lagt merke til at fargen skifter med vær og vind. Når det er fuktig blir den mørkere, og i kuldeperioder ser bygget ut som et vinterlig eventyrslott! Arkitekten har også satset mye på trematerialer i de innvendige publikumsarealene, som er åpne, lyse lokaler med god takhøyde. Her stortrives vi, sier Masdalen. Gulvene i publikumsarealene er også i termoask, mens veggene er malte, hvite trepaneler som gir et skandinavisk preg. Christopher Adams og Henriette Salvesen hos Div. A. Arkitekter har tegnet bygget. Vårt forslag vant arkitektkonkurransen, men etterpå endret forutsetningene seg noe, blant annet med hensyn til finansieringsnøkkelen. Det ble også bestemt at bygget skal være et passivhus, med god ventilasjon, varmegjenvinning og isolasjon slik at det bruker lite energi, forteller Adams, som valgte termoask som utvendig kledning fordi han hadde gode erfaringer med det fra tidligere. 20 GODE ROM GODE ROM 21

12 FOTOREPORTASJEN Termoask er det dyreste trekledningsproduktet Moelven Wood Prosjekt har, men også det fineste. Vi i Div. A. Arkitekter har brukt det både i eksteriør og interiør i vårt eget bygg på Majorstua i Oslo, som sto ferdig for fem år siden, og er veldig fornøyd, sier han. ROBUST OG VARIG. Ubehandlet, vedlikeholdsfritt treverk som utvendig kledning har fått en oppblomstring de siste årene, ikke minst i offentlige bygg. Historisk var jo dette standard det er bare å ta seg en tur på Folkemuseet i Bygdøy for å se det. I moderne tid har ubehandlet treverk kommet tilbake, det begynte med lerk som var veldig populært for noen år siden. Det ser flott ut, men får en temmelig stor fargeforskjell med tiden. Også en rekke andre trematerialer har vært prøvd, men fordelen med termoask er at den eldes veldig jevnt slik at alle fasadene etter hvert får den samme, brungrå fargen, sier Adams. AAks er både det første museums- og arkivbygget i Norge som er passivhus, og også et av de største bygg i sitt slag her i landet som er bygd de siste ti årene. Det har vært morsomt å jobbe med de ansatte på AAks, det er en bransje med et helt annet tidsperspektiv enn de fleste andre for dem er jo tusen år ingenting! De har vært opptatt av robusthet og levetid i bygget, sier Christopher Adams. EKSKLUSIVT UTTRYKK. Skanska Norge AS i Arendal har vært entreprenør for prosjektet, og prosjektleder Ottar Haugmoen forteller at de bare har fått positive tilbakemeldinger på resultatet. Dette har vært et kjempeprosjekt for oss, samarbeidet mellom oss og byggherre har vært helt eventyrlig, sier Haugmoen, som synes bygget fremstår som arkitektonisk flott. Fra hovedinnfartsveien til Arendal ser man hele bygget, inkludert de fire nederste etasjene i plasstøpt betong, mens fra tunet på den andre siden ser man bare de tre øverste etasjene. Dette er et solid bygg, som kan stå i minst 50 år før man behøver å gjøre noen ting med det, fortsetter han. Produktsjef Winfried Schaal hos Moelven Wood Prosjekt har jobbet med prosjektet i Arendal i fire år. Det har vært en lang prosess, men resultatet er et flott, moderne bygg. Arkitekten ville ha et eksklusivt uttrykk, og kravet fra byggherre var at utvendig kledning skulle være et vedlikeholdsfritt materiale, og da var det naturlig å velge termoask, selv om det er det absolutt dyreste materialet vi har, forteller han. Prisen på termoask er om lag kr /m 2. Men vedlikehold på vanlig malt kledning koster fort 100.-/m 2, så dette spares raskt inn. Termoask er helt kvistfri, og ser nesten ut som et møbel utvendig, sier Schaal. 19. november kunne kronprinsparet omsider foreta den etterlengtede åpningen av Aust-Agder kulturhistoriske senter. FAKTA AUST-AGDER KULTURHISTORISKE SENTER Bygget ble offisielt åpnet 19. november 2014 og fikk navnet KUBEN. AAks ble, under navnet Arendals offentlige museum og bibliotekmuseum ble etablert i 1832 og er landets fjerde eldste institusjon i sitt slag. Senterets samlinger består av om lag gjenstander innen kulturhistorie, etnografi, kunsthistorie, numismatikk, arkeologi og naturhistorie, rundt 8500 hyllemeter arkiv og om lag fotografier. KUBEN, landets mest moderne museumsog arkivbygg, og er Norges første av sitt slag som er bygd som passivhus. Bygget har kledning av termoask fra Moelven Wood Prosjekt AS. KILDER: AAKS/STORE NORSKE LEKSIKON 22 GODE ROM GODE ROM 23

13 RETRO Magne Sørby i Moelv brukte denne gjødselsprederen helt frem til MØKKA- SUKSESS Moelvens gjødselspreder for flytende gjødsel var et etterspurt produkt på og 80-tallet. Fortsatt finnes det noen som er i bruk. TEKST: SISSEL FANTOFT FOTO: LARS MARTIN BØE TIDLIGERE HADDE de fleste gårder med husdyr sin egen tank til møkka fra dyra som de senere spredte på jordene som gjødsel. Den gangen brukte man traktor og tilhenger, og samlet møkka i hauger på jordene. Seinere kom spredere for fast husdyrgjødsel på markedet, men da Moelven Mekaniske Industris gjødselspreder for flytende gjødsel kom på markedet på 1970-tallet, ble den raskt en suksess, forteller Olav Østby Deglum, som kom inn som produktsjef hos Moelven Mekaniske Industri i Vi gjorde store forbedringer i 1978/79, og laget blant annet større modeller som kunne spre tjukkere gjødsel, forteller han. Moelven laget gjødselsprederen i tre ulike størrelser: 3500, 5200 og 6600 liter. De ble solgt til langt ut på 1980-tallet, og jeg tror fortsatt det fins noen som er i bruk, sier Østby Deglum. En av dem som har brukt sin gjødselspreder i mange år er bonde Magne Sørby i Moelv, som driver med korn, skog og mink. Jeg brukte den helt frem til i fjor, da var den nesten rustet i stykker. Det var min far som skaffet den på slutten av 90-tallet. Han kjøpte den av NAF som hadde brukt den til å spraye asfalten på sin glattkjøringsbane på Brufoss, årsmodellen er ukjent. Den har i all fall fungert veldig bra for vårt bruk i mange år. Men nå har vi utvidet dyreproduksjonen, og da ble den for liten, sier Sørby, som har 1900 minktisper, og avler 8000 minkvalper hvert år. Vi har kun brukt mink-møkk i sprederen, den har et veldig høyt innhold av nitrogen og fosfor, forklarer han. Tidligere spredte Sørby gjødselen på jordene sine om våren, og ga bort resten til naboene. Nå har vi blitt nødt til å bygge vår egen gjødselkum, og leier inn folk med større kapasitet til å gjødsle, sier han. 24 GODE ROM GODE ROM 25

14 TEMA: DE VIKTIGE TØRKEPROSESSENE TØRKER MED STORM Temperatur som i en badstue og vind med storms styrke. Nøyaktighet og tett oppfølging i prosessen. Presisjonsnivået er høyt når Moelven reduserer fuktigheten i treverket til akkurat det nivået hver enkelt kunde etterspør. TEKST BJØRN KVAAL OG SISSEL FORNES FOTO MAX EMANUELSON 26 GODE ROM GODE ROM 27

15 TEMA: DE VIKTIGE TØRKEPROSESSENE «Vi har hatt dette systemet i halvannet år, og det er den største forbedringen som er skjedd innen tørketeknologi på de 20 årene jeg har jobbet med dette.» LENNART KARLSTRÖM, TØRKEEKSPERT VED MOELVEN VALÅSEN AB SE VIDEO PÅ moelven.no Å analysere data er en egen kompetanse, sier tørkeekspert Lennart Karlström. De nye vandretørkene ved Moelven Valåsen er helautomatiske. Den menneskelige faktoren er likevel viktig, med kunnskap om råvare fra ulike områder, densitet, årstidsvariasjoner og hva det skal brukes til. 28 GODE ROM HOS MOELVEN VALÅSEN AB i Karlskoga, Moelvens største sagbruk, går tørkene 24 timer i døgnet. Tørkepasserne har tre skift i døgnet, og de fjorten kammertørkene og fem vandretørkene går kontinuerlig. Overvåking, planlegging, plassering og prosess gjennomføres ved hjelp av moderne teknologi. Systemet sikrer full kontroll og full sporbarhet. Et kart over fabrikkområdet viser alle paller i de ulike tørkene, og alle pallene med ferdig tørket virke. Et dobbeltklikk på en pall og vips så er hele historikken oppe: Når det ble tørket, i hvilken tørke, til hvilken fuktighetsgrad, kontrollert av hvem, ja til og med hvem som kjørte trucken kommer opp. Vi har hatt dette systemet i halvannet år, og det er den største forbedringen som er skjedd innen tørketeknologi på de 20 årene jeg har jobbet med dette, sier tørkeekspert Lennart Karlström ved Moelven Valåsen. Systemet gjør det også mulig å koble seg på hjemmefra, eller fra mobilen, slik at den som er på jobb alltid har noen å diskutere eller rådføre seg med. Teknologien kan imidlertid ikke erstatte all kunnskap og erfaring. Karlström og hans kolleger sammenholder mange data for å sikre rett anvendelse av råvaren og rett tørking. Kommer tømmeret fra sør eller nord? Hvordan er densiteten? Hvor og hvor lenge har det vært lagret? Hva skal det brukes til? oppsummerer Henrik Öhrn, en av Moelvens tørkeeksperter. Også den aktuelle årstiden er en faktor som påvirker. Å bli god på tørking krever derfor både kunnskap, analytiske evner og minst en ting til, ifølge de to. Skal vi til en hver tid levere rett kvalitet, legger man ikke jobben fra seg og går hjem, men analyserer funnene og sørger for å være i forkant. Skal man bli god, må det være en lidenskap, sier Öhrn. NØYE UTVELGELSE. Prosessen for å sikre at trekvaliteten som leveres hos produsentene skal være slik de har bestilt, begynner imidlertid allerede ved tømmerinntaket. For når tømmerbilen ankommer brukene, starter en nøye sortering og overvåking av hver enkelt stokk. Kvalitet, tykkelse og lengde kartlegges i 35 ulike kategorier. Stokkene som senere skal til komponentfabrikker, gulv, dør og vindusprosenter gjennomlyses av røntgenmaskiner for å sjekke blant annet fiberstrukturen. Etter målingen på sorteringen blir stokkene lagret etter dimensjon og kvalitet. Eksponering mot sollys forringer kvaliteten på treet. Stokkene blir derfor barket først like før de skal sages. Hver plank identifiseres på nytt for å vurdere egenskapene. Blant annet jaktes det på materialer med mye kjerneved. Treverk som skal tørkes maskinelt skal ha kortest mulig ventetid før tørkingen kan starte, normalt ikke mer enn ett-to døgn. Hvis materialene blir eksponert for sol og vind, starter tørkingen. Dette må operatørene ta hensyn til når tørkeanlegget skal kjøres i gang, og vindstyrke og temperatur skal stilles inn. Tørkerommet fylles opp med paller med materialer. Hver pall er 5,5 meter bred, 1,5 meter høy og 1,5 meter dyp. Normalt foregår tørkingen fra 50 til 70 timer. Temperaturen er fra 60 til 75 grader. Viftene produserer storm styrke for at varmen skal spre seg mellom trelasten, som er stablet slik at det er luftlag på alle kanter. Tørkeprosessen styres ut fra hva materialene skal brukes til. Listverk og gulvbord skal som regel ha 12 prosent fuktighet etter tørking, byggtre og utvendig panel 16 prosent og tre til impregnering 18 prosent. MÅ IKKE KOKE. Systematikk, kontroll, oppfølging og korrigering er nøkkelord under tørkeprosessene, sier teknisk direktør Peter Rockedahl i Moelven Timber. I alt har operatørene hundre ulike tørkeprosesser å velge mellom. Feil tørkeprosess kan gi flere negative utslag på treverket: Krymping, kuving, deformasjoner og kvistutslag. I tillegg til at operatørene må ha oversikt over GODE ROM 29

16 TEMA: DE VIKTIGE TØRKEPROSESSENE «Moderne kammertørker er utstyrt med et effektivt basesystem for å tilføre vann til tørkelufta.» KNUT MAGNAR SANDLAND GLASSKLARE KRAV Natre har helt spesifikke krav til treverket som brukes i produksjonen av vinduer og dører BLANT DE BESTE I EUROPA Kompetansen innen norsk og svensk trelasttørking ligger langt framme i europeisk sammenheng, sier treteknolog Knut Magnar Sandland. AV BJØRN KVAAL hvor lenge materialene eventuelt har ligget utendørs, må de sjekke tørkerommet for eventuelle luftlekkasjer. Jo høyere temperatur det er i tørkerommet, jo bedre er det for tørkeprosessen. Men bare opp til et visst punkt. For høy temperatur fører til at treet koker, særlig når treet har mye kvist. Lavere temperatur øker sjanse for sprekkdannelser i materialene. Samtidig tilsettes 600 liter vann i timen de siste seks-åtte timene for å balansere mot forflyttingen av fuktigheten fra den innerste delen av planken og ut til overflaten. En optimal fuktighetsutjamning, såkalt kondisjonering, tar ut spenninger i virket og eliminerer risikoen for sprekker. Når tørkingen er avsluttet tas det prøver for å sjekke at materialene har rett fuktighet og kvalitet. Ulike kvaliteter sorteres, før de pakkes og kjøres til neste ledd i prosessen. NESTEN NULLTOLERANSE. Hos en kunde som Moelven Profil, som er en komponentfabrikk, er de avhengige av et helt presist fuktighetsnivå for å kunne lime sammen komponenter. Her produseres laminerte emner av furu basert på kundenes spesifikasjoner. Deres hovedkunde er dør- og vindusprodusenten Natre, som skal ha en fuktighet på 12 prosent. Avviket kan være pluss/minus to prosent. På fabrikken foretar de 37 ansatte fingerskjøting, laminering og høvling. Under lamineringen limes tre eller flere komponenter sammen. For å få rett styrke må limet hefte godt. Det forutsetter blant annet en fuktighet i treet som er i henhold til standarden som limprodusenten har satt. Avvik i fuktigheten kan føre til at komponentene kroker seg eller får spenninger. Vi sjekker fuktighet, kvalitet, tykkelse og bredde på materialene som ankommer Moelven Profil. Hele prosessen fra ankomst til levering hos kunde er sporbar, sier Bjørn Kristiansen, markedssjef hos Moelven Profil. Fabrikken har også eget tørkeanlegg som tas i bruk når enkelte spesialdimensjoner skal tørkes til rett sluttfuktighet, selv om Moelvens egne sagbruk som regel leverer rett råvare med riktig sluttfuktighet. Vår forretningsidé er tuftet på at vi skal levere rett kvalitet og til avtalt tid. Dette innebærer tett samarbeid med våre kunder i produktutviklingen, sier Kristiansen, som sammen med medarbeiderne fyller én-to lastebiler daglig med laminerte og fingerskjøtte emner til bruk i dør og vindusproduksjon. Henrik Öhrn ved Moelven Valåsen har full kontroll over tørkingen av hver eneste pall. Når den estimerte tørketiden er over, måles fuktnivået. VINDUER ENDRER FORM og u-verdi i takt med myndighetskrav og trender, men treverket rundt glasset er en stabil materialløsning, sier Merethe Øye Johansen. Hun er ansvarlig for innkjøp og logistikk hos Natres fire fabrikker i Norge. De bruker årlig over 1,2 millioner løpemeter treverk i produksjonen av vinduer, balkongdører og heve- og skyvedører. Natre har valgt treløsninger i vindusrammene der kjerneveden, altså den harde, innerste delen av trestammen med mye harpiks, legges ut mot værutsatte sider på laminatprofilene. Slik forebygges råte og samtidig kan Natre bruke vannløselig maling uten at kvaliteten forringes. Vannløselig malingssystem benyttes også av miljøhensyn. En av leverandørene av treverk er Moelven, og de har samarbeidet en årrekke for å utvikle produkter som er i henhold til vindusprodusentens spesifikke krav. Det vil si rett fuktighet, rett dimensjon, rett kvalitet og høy kjernevedandel. De gjør en egen mottakskontroll med prøver av leveransene. Dette loggføres. Hvis antall avvik er over tillatt grense kontaktes Moelven for en diskusjon på hvordan de løser dette og avtaler forbedringspunkter til neste leveranse. Moelven har tatt samarbeidet og våre spesifikasjoner på alvor, sier Merethe Øye Johnsen hos Natre på Gjøvik. SANDLAND er utdannet treteknolog og har doktorgrad i trelasttørking og fuktighet. Sandlands erfaring er at de fleste sagbruk er svært profesjonelle i måten de utfører tretørking på, og at de er opptatt av både den menneskelige og tekniske faktoren for å få til godt sluttresultat. Det vil si at ansatte må ha kunnskap om tørkeprosesser og at de er godt kjent med kundens krav og hvordan det tekniske utstyret fungerer. Tørkeprosessene er krevende der ulike forhold må veies opp mot hverandre for å få den ønskede kvaliteten. For eksempel er den høye tørketemperaturen som er vanlig i moderne trelasttørking bra med hensyn til redusert sprekkrisiko og rask og kostnadseffektiv tørking, men kan føre til uheldig kvaeflyt ved tørking av furu. TILSETTER VANN. Marginene i treindustrien er lav. Det har ført til mye satsing på forskning og utvikling for å bedre produktene og produksjonen. I dag er tørketiden kortere enn tidligere ved at temperaturen under tørking er satt opp, noen ganger til opp mot 85 grader i nyere anlegg. Kombinert med belastningsrammer i tørkene for å forebygge vridning i materialene gir dette rette materialer etter tørkeprosessen. I tillegg tilsettes det i en del tilfeller fuktighet mot slutten av tørkeprosessen for å utjevne tørkespenningene i trelasten. Moderne kammertørker er utstyrt med et effektivt basesystem for å tilføre vann til tørkelufta. Dette benyttes for å redusere eller eliminere tørkespenninger i trevirket som har oppstått under tørkefasen, sier Sandland. Dette sikrer at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner når trelasten deles opp til sluttprodukter som panel og kledning. Slike løsninger bidrar samtidig til å øke forventingene til sluttproduktet. PRESIS BESTILLING. Sandland har sett en del tilfeller der kunden, for eksempel industribedrifter som bruker tørkede treprodukter i sin produksjon, ikke er nøyaktige nok i sine spesifikasjoner når de bestiller trelast. Kundene må være tydelige på hvordan de skal bruke trematerialene, hva fuktigheten skal være og hva som er rett kvalitet for dem. Selv om et sagbruk er ekspert på kapping og tørking, så kan denne kompetansen komme kunden til nytte først når sagbruket vet hva kunden trenger, sier Sandland. ENIGHET I EUROPA. Det er laget en europeisk standard for tørkekvalitet. Dette er nødvendig fordi treet er et levende, organisk materiale og at ingen tørkeprosesser er helt like selv om rutinene følges nøyaktig. Derfor legges det inn rom for små avvik. For eksempel når limtre skal ha fuktighet på 12 prosent, panel 14 prosent og trevirke som skal impregneres 18 prosent, så må det legges inn en toleranse med tanke på treff i middelfuktighet, samt hvor stor spredningen mellom plankene/bordene kan være. Sandland anbefaler derfor kunden å definere hva toleransegrense for avvik kan være, og den nevnte standarden gir et svært bra utgangspunkt for dette. Det er for eksempel ikke mulig å levere tusen planker der alle har en fuktighet på eksakt 12,0 prosent. Men defineres det et realistisk intervall som middelfuktigheten skal ligge innenfor, samt et realistisk mål på spredningen, så er sjansen meget stor for at kundene får det de vil ha, sier Sandland. 30 GODE ROM GODE ROM 31

17 PROSJEKTET Musikkrommene har like gode lydforhold som en konsertsal. «Tilbygget har blitt bedre enn vi drømte om. Og jeg kan se og høre at både gamle og unge er svært fornøyde.» ANDERS BACH JENSEN, REKTOR VED HASSERIS GYMNASIUM SÅNN SKAL DET LÅTE! Ved Hasseris Gymnasium på Nordjylland har elever og lærere fått alt de ønsket seg, med et nytt, stort tilbygg til musikk og drama. Her er akustikken fantastisk, noe som skyldes gode materialer i en lydeksperts kyndige hender. TEKST BERIT ANDERSEN FOTO TORBEN NIELSEN DET KAN GODT HENDE de unge talentene ved Hasseris Gymnasium i Ålborg vil bli fremtidens store stjerner innen musikk og teater. For her har et spesialtilpasset tilbygg gitt elevene optimale forhold for å utøve i fagene musikk og drama. De 750 ekstra kvadratmeterne er blitt til gjennom et godt samarbeid mellom byggherre, leverandører, arkitekter, håndverkere, kunstmaler og lydtekniker. Og spør du skolens elever og lærere, er det ingen tvil om at de har fått alt de ønsket seg og litt til. Det nye tilbygget passer nemlig stilmessig godt inn i den særpregede skolen og er bygd sammen med den gamle festsalen og aulaen. Her kan elevene utfolde seg på en flott scene, en sjelden mulighet på videregående skole. Til sammen rommer «den hvite fløyen», som tilbygget er døpt, fire klasserom, to musikkrom med tilhørende redigeringsrom og øvingsrom samt dramarom og et fellesområde. Da vi skulle tegne den nye fløyen, stod vi overfor to store utfordringer. Den ene var at fløyen logistisk måtte henge sammen med både festsal og aula, slik at elevene kunne få fullt utbytte av fasilitetene, og slik at lokalene på en enkel og tilgjengelig måte kunne brukes på kryss og tvers. Den andre var å få formspråket til å bli en naturlig forlengelse av den eksisterende bygningen og samtidig få integrert tilbygget i det kuperte terrenget. Men vi klarte å finne en løsning, og vi er svært fornøyde med resultatet, sier konstruktør Vibeke Møller fra arkitektfirmaet Kjaer & Richter. SOM EN LITEN BY. I dag vil ingen som besøker skolen, tenke over at en del av den er et helt nytt tilbygg. For bortsett fra at veggene fortsatt består av rød murstein, som må tørke før den kan hvitmales, passer tilbygget naturlig inn. Arkitektene har bevisst tatt utgangspunkt i skolens karakteristiske, firkantede former med ensidige skråtak. Og utvendig er tilbygget holdt i samme svart-hvite nyanser 32 GODE ROM GODE ROM 33

18 PROSJEKTET «...ville takhøyden enkelte steder bli meter. Det kan fort skape romklang og dermed dårlig akustikk, hvis man ikke tenker seg godt om.» FAKTA HASSERIS GYMNASIUM Hvor: Ålborg, tilbygg på 750 kvm Leveranse: Perforerte og malte paneler og lameller i brannimpregnert kryssfinér fra Moelven Danmark. Hovedentreprenør: TL-Byg, Ålborg Arkitekter: Kjaer & Richter Åpning: 6. mars 2014 som resten. Innvendig er det brukt kraftige rød- og gulfarger, som også går igjen i resten av skolen. Så alt i alt er den tydelige karakteren som den opprinnelige arkitekten ga skolen, bevart og videreført. Han utformet hele bygningskomplekset som en liten by med gater, torg og hus. Skolens hovedbygninger med skråtak er husene i byen, mens mellombygningene med flate tak er byens overbygde gater og torg. Det sentrale garderobeområdet er byens torg, der alle gatene møtes, og der innbyggerne samles til felles aktiviteter. På torget ligger, som seg hør og bør i en by, rådhuset (= bygningen med skolens administrasjon), restauranten (= skolens kantine) og forsamlingshuset (= bygningen med skolens festsal og aula). Altså en hel liten by, som de drøyt 800 elevene fritt kan boltre seg i. DEN PERFEKTE AKUSTIKKEN. Siden Hasseris Gymnasiums nye tilbygg skulle romme lokaler for musikkundervisning, måtte arkitektene også oppfylle helt spesielle krav til lyden inne i rommene og til såkalte etterklangstider. På grunn av takhøyden var det ingen enkel oppgave. Faktisk steg vanskelighetsgraden proporsjonalt med takhøyden. For hvis man skulle bruke skolens karakteristiske skråtak også i tilbygget, ville takhøyden enkelte steder bli meter. Det kan fort skape romklang og dermed dårlig akustikk, hvis man ikke tenker seg godt om. Heldigvis gjorde arkitektene nettopp det, og på grunn av de vanskelige forholdene hentet de inn en lydspesialist for å få hjelp med å skape den perfekte akustikken. Det viste seg å være en svært god idé. For resultatet er blitt at de nye musikkrommene har lydforhold som er en konsertsal verdig. BONUSMATERIALE. Den perfekte akustikken er imidlertid også et resultat av at arkitektfirmaet satset på materialer som de visste kunne oppfylle kravene til den innvendige kledningen. Disse materialene kommer fra Moelven og består av paneler og lameller i brannimpregnert kryssfinér. Vi har god erfaring med den lydmessige kvaliteten som Moelvens materialer kan gi oss. Samtidig kan bedriften levere alt i nettopp de fargene vi ønsker. Og siden vi ofte leker med farger, og også har gjort det på skolen i Hasseris, er det en kjempefin bonus, sier Vibeke Møller. Også tilbygget har fått det karakteristiske skråtaket som kjennetegner Hasseris Gymnas. En lydspesialist ble leid inn for å sikre god akustikk og de spesielle kravene til såkalte etterklangstider. Hun legger til at det spesielt er den høye perforeringsfrekvensen i Moelvens materialer som bidrar til å skape en robusthet som har en positiv effekt på etterklangstiden. Hos Moelven forklarer Mads Puge at den gode lyden i musikk- og dramatilbygget også skyldes at man over panelene la lister med 50 prosents åpningsgrad, det vil si samme areal med og uten lister per kvadratmeter. Dette sikrer maksimal absorbering. Han forteller dessuten at Moelven ble leverandør til skolebygget i Hasseris fordi arkitektene helt fra starten av hadde anbefalt bedriftens produkter til prosjektet. Det er selvsagt veldig hyggelig for oss når det skjer. Det viser at mange arkitekter etter hvert er vant til å jobbe med produktene våre og kjenner deres kvaliteter og muligheter, sier han. INGEN OVERRASKELSER. På skolens hjemmeside kan man lese at den opprinnelige arkitekten er overbevist om at «ethvert vellykket byggeprosjekt begynner med at en gravemaskin graver over en stor strømkabel». Kanskje fordi det var det som skjedde den gangen Men byggingen av «den hvite fløyen» motbeviser i så fall den myten, siden man både hos Moelven og hos Kjaer & Richter understreker at det ikke oppstod dramatiske situasjoner eller ubehagelige overraskelser underveis. Alle parter mener at samarbeidet var forbilledlig, og at det er en viktig årsak til at resultatet ble så bra og til at skolens elever og lærere ett år etter at tilbygget ble tatt i bruk, fortsatt er svært begeistret for lokalene. Tilbygget har blitt bedre enn vi drømte om. Og jeg kan se og høre at både gamle og unge er svært fornøyde, forteller rektor ved Hasseris Gymnasium, Anders Bach Jensen. Han mener at skolen lenge har vært en av Danmarks vakreste, og at den er det også etter at det store tilbygget kom til. I tillegg til det visuelle uttrykket og den store nytteverdien er rektor spesielt fornøyd med at tilbygget har fremtidssikret skolen. Årsaken til at tilbygget ble oppført, var plassmangel. For Hasseris Gymnasium er en populær videregående skole, og tilstrømningen av elever har i senere år sprengt alle rammer. Men nå er det igjen god plass til alle og til de aktivitetene som en moderne videregående utdanning består av. Den høye perforeringsgraden i platene bidrar til akustikken. 34 GODE ROM GODE ROM 35

19 INNOVASJON SE VIDEO PÅ moelven.no HUS I PLUSS Multikomforthuset i Larvik er ikke bare selvforsynt med energi, det produserer også nok overskuddsstrøm til å varme opp svømmebassenget og lade elbilen. TEKST: SISSEL FANTOFT HUSET STO FERDIG I SEPTEMBER I FJOR, og er et unikt pilotprosjekt. Ideen til huset kom fra Optimera og Brødrene Dahl, som begge er eid av det multinasjonale industrikonsernet Saint-Gobain. Prosjektet har gitt oss erfaring og kunnskap om bygging av fremtidens boliger. Denne kunnskapen vil vi videreføre til våre kunder, ansatte og samarbeidspartnere. Multikomfort gir håndverkere en enklere hverdag, et bedre miljøregnskap for byggebransjen og skaper bedre bokomfort for forbrukerne, sier Halvor Kråkenes i Optimera, som har vært byggeteknisk leder for Multikomforthuset. Han forteller at interessen for huset er enorm. Nylig ble det også nominert til EUs høythengende pris for moderne arkitektur «Mies van der Rohe Award» for HARMONISK INNEKLIMA. Hensikten med huset er å demonstrere hvilke muligheter som finnes innen dagens energieffektive teknologi. Vi har gått mye lenger enn kravene i TEK10. Der er det for eksempel ingen krav til akustikk innenfor samme boenhet, men huset i Larvik har lydvegger rundt soverommene og dører med pakning, noe som bidrar til et harmonisk og rolig inneklima. Store glassflater sørger for godt innslipp av dagslys, og det er brukt miljøvennlige materialer som er produsert på en bærekraftig måte, og som er vedlikeholdsvennlige, forteller Kråkenes. Huset er et plusshus som blant annet gjenvinner varmen fra «gråvannet», som er avløpsvann fra dusj, oppvaskmaskin og vaskemaskin. I tillegg hentes energi fra bergvarme, og fra solvarme som dekker hele taket. Til sammen produserer huset mer strøm enn det forbruker, og overskuddsstrømmen kan enten distribueres til strømnettet, eller brukes til å lade familiens elbil, sier Kråkenes. Alternativt kan overskuddsstrømmen varme opp 36 GODE ROM Multikomfort-huset er bygget med løsninger som er utviklet og tilgjengelig, men som overgår de standarder og krav som er gjeldende i henhold til dagens forskrifter. GODE ROM 37

20 INNOVASJON «Det er utfordrende å få til et bygg med så lave klimagassutslipp og helt avgjørende at alle parter er involvert fra starten.». BYGGETEKNISK LEDER HALVOR KRÅKENES ET LYSENDE PROSJEKT Til høsten vil tre bolighus med reisverk i limtre og Kerto stå innflytningsklare i Växjö. Å bygge i tre er et miljøvalg for den svenske foregangskommunen. TEKST SISSEL FORNES FOTO SÖREN HÅKANLIND svømmebassenget, som i Multikomforthuset i Larvik er laget av en gammel container. NYE LØSNINGER. Multikomforthuset er utviklet i et tett samarbeid mellom Optimera, Brødrene Dahl, SINTEF/NTNU og Snøhetta. Huset er ett av totalt åtte pilotprosjekter innen vårt forskningsprosjekt Zero Emission Building (ZEB), hvor vi prøver ut nye løsninger, sier sjefsforsker Inger Andresen hos SINTEF Byggforsk. Forskerne fra ZEB har vært sentrale fra starten for å få alle parter til å tenke annerledes. Det er utfordrende å få til et bygg med så lave klimagassutslipp og helt avgjørende at alle parter er involvert fra starten. Vi har utfordret alle eksisterende løsninger og skapt innovative løsninger både innen materialvalg og utforming av bygget, sier Andresen. I gulvet er det for eksempel brukt reflekterende folie for å slippe isolasjonsmateriale, noe som er en helt ny løsning. I himlingen er det brukt tre istedenfor gips, garasjen er bygget av resirkulerte jernbanesviller, og en av veggene inne i huset er laget av resirkulert teglstein. Her er det tenkt på alt, og alt utstyret er så effektivt som mulig, sier Andresen. FLOTT BYGG. Også arkitekt Kristian Edwards hos Snøhetta er fornøyd med resultatet. Det har vært svært nyttig at alle parter, både Optimera, SINTEF/NTNU, tømrermester og håndverkere har vært involvert fra starten. Slik vil vi aller helst jobbe i alle prosjektene våre, da kan vi utfordre og lære av hverandre, samtidig som vi unngår mye dobbeltarbeid, sier han. Det er utarbeidet miljøregnskap for alle materialene som er brukt i huset, inkludert klimagassutslipp knyttet til produksjon og transport. Regnskapet beregner klimagassutslipp i et 60 års livsløp for materialene. Moelven har blant annet levert limtrekonstruksjonen og Royal kledning til fasaden. Vi har hatt et stort fokus på å bruke resirkulerte materialer, ikke bare materialer som males opp og blir til nye materialer, men også gjenbruk i en 1:1 skala, som for eksempel teglveggen. Det var morsomt å se engasjementet i hele prosjektgruppa da vi jaktet på materialer vi kunne gjenbruke, sier Edwards. Bruken av betong, som kan bidra med en del klimagassutslipp, er redusert til et minimum. I superisolerte bygg som dette er det et poeng å bruke termisk masse med stor densitet for å sikre en stabil temperatur, og den resirkulerte teglsteinen brukte vi for å erstatte betong. Taket er optimalisert i forhold til å utnytte sol som energikilde. Takvinkelen gjør også at for eksempel soverommene, som ikke er spesielt store, føles romslige fordi takhøyden er hele 4,6 meter. Det har blitt et flott bygg som viser hvordan en enebolig kan være svært funksjonell, og samtidig et godt sted å bo, sier Edwards. FAKTA MULTKOMFORTHUSET Multikomforthuset er utviklet av Optimera AS og er et fremtidsrettet plusshus med innovative treløsninger. Moelven har blant annet levert limtrekonstruksjoner, vedlikeholdsvennlig beiset grankledning og varmebehandlet ask innvendig til bad og til terrasse i plusshuset. Bindingsverket er også i trematerialer fra Moelven. Les mer: multikomfort.no/prosjekthus/huset-i-larvik/ FOREGANGSKOMMUNEN Växjo har som mål at innen 2020 skal alt som bygges være i tre. Boligprosjektet Kv. Vallen er således i tråd med ambisjonen og består av to bygg på ni etasjer, hvorav de øverste syv er bygget med reisverk i tre, og et bygg på fire etasjer. For entreprenøren, Varends Entreprenad, er det forholdsvis nytt å bygge med tre. I større bolighus har vi i hovedsak bygget med betong, men det er selvsagt interessant for oss med nye byggemetoder, sier Jesse Halme, som tror det blir flere byggeprosjekt med tre i fremtiden. Det er flott å holde til i en by som våger å satse på fremtiden, så for oss blir det helt sikkert flere prosjekter i tre fremover, sier han. KOMBINERER SYSTEMER. Til sammen får området Vallen Norra 60 nye leiligheter når byggene skal overleveres nå til høsten. Direktør Johan Åhlén ved Moelven Töreboda mener limtrefabrikken har fått et gjennombrudd for å bygge reisverk i limtre og platematerialet Kerto, etter Trä8-metoden. Vi har hatt tekniske gjennombrudd fordi vi har lagt vekt på utvikle og gjennomføre vårt byggsystem på en stadig bedre måte. Vår hemmelighet er at vi kan kombinere ulike byggesystemer og -teknikker, slik at vi kan tilpasse oss det som er byggherrens og arkitektens ønsker, sier Åhlén. Vinduer med høy U-verdi Overskuddsvarmen fra inneluften brukes til å varme tilluften og tappevann En radiator i hver etasje Varmegjenvinning fra sluk og gråvann Vannbåren varme i gulvet Varmtvannstank får oppvarmet vann fra geobrønn, varmegjenvinning og solfangere Solceller (strøm) 150 m 2 Rikelig med lys fra atriet Solfangere (vann) 16 m 2 Termisk masse bidrar til å stabilisere temperaturen Takets helning 19 grader Behovsbasert styring av lys varme og lys Passiv utvendig solavskjerming HAGE TOALETT Oppsamling regnvann Montasjen av reisverket tar rundt fire uker for hver at de to 9-etasjes husene. LYDDEMPET GULV. Hos Moelven Töreboda holder de nå på å bygge bjelkelagskassetter, et byggeelement som utgjør gulvet i leilighetene. Disse er underlagt helt spesielle krav. I store trehus, som er såkalt lette konstruksjoner, er det en utfordring å klare lydkravene. Dette skyldes at det er lettere å starte en vibrasjon i en lett konstruksjon. I vårt system med bjelkelagskassettene har vi en spesiell løsning der vi legger en 17mm tykk trinnlydsdemping av mineralull. På toppen av denne legger vi to lag gulvgips eller tilpasser med avrettingsmasse som er ca 40mm tykk. Systemet er testet i flere runder og senest nå visningsleiligheten i Växjö, med godt resultat, opplyser Åhlén. Han mener prosjektet er interessant også fordi løsningen for det vertikale bæreverket gir stor arkitektonisk frihet: Et prefabrikkert system som gjør det mulig å lage rom, leiligheter eller hus med unik planløsning, er spesielt. 38 GODE ROM GODE ROM 39