Buskerudbyen i 2040 Hvordan kommer vi dit?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Buskerudbyen i 2040 Hvordan kommer vi dit?"

Transkript

1 Buskerudbyen i 2040 Hvordan kommer vi dit? Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke2 verkstedrapport 1. og 2. September

2 Konseptvalgutredning (KVU) Stortinget har bestemt at det skal lages konseptvalgutredninger for alle statlige investeringer med antatt totalkostnad over 750 millioner kroner. Slike utredninger skal gjennomgå en ekstern kvalitetssikring (KS1), før Samferdselsdepartementet lager regjeringsnotat med anbefalt valg av konsept. Hensikten med utredningen er å finne den beste måten å løse transportbehovet på og gi grunnlag for å beslutte om det skal startes planlegging etter plan- og bygningsloven. Det er altså snakk om en utredning av prinsipielle løsninger (konsepter) som skjer i forkant av arbeidet med kommunedelplaner, eventuelt reguleringsplaner. Utredningen skal ha et bredt samfunnsmessig perspektiv, hvor areal- og transportspørsmål, næringsutvikling, byutvikling, tiltak overfor trafikken, framtidige invest ringsbehov i transportsystemet, hensynet til jordvern og utslipp av klimagasser m.m. ses i sammenheng. Kvalitetssikring (KS1) Poenget med KS1 er å få en uavhengig analyse av utredningen Statens vegvesen har gjennomført. KS1 bidrar til at skal staten få en bedre styring med planlegging av store prosjekter på et tidlig stadium. Det er eksterne konsulenter som foretar kvalitetssikringen (KS1) av KVUen. Prosjektleder: Inger Kammerud, Statens vegvesen Region sør Prosessledere: Haakon Walnum, Oneflow og Gunnar Ridderström, Statens vegvesen Region sør Verkstedrapport: Inge Fosselie, Fosscom og Brit Elve Strand, Grafisk Senter, Statens vegvesen Foto: Inge Fosselie, Ingeborg Gjone Johansen og Haakon Walnum Omslag illustrasjon: Roar Eggum 2

3 Idéverksted Konseptvalgutredningen åpner for at alle parter som på en eller annen måte blir berørt, får bidra med ideer og drøfte behov. Det legges stor vekt på en åpen prosess med bred deltakelse fra alle interessenter. Hensikten er å få et så bredt samfunnsmessig perspektiv som mulig. Som en sentral del av KVUarbeidet arrangeres det derfor et todagers idéverksted. Verkstedet består av deltakere fra politiske organer, næringslivet, interesseorganisasjoner og det offentlige. Deltakernes innspill får direkte betydning for utformingen av KVUen. Det går enkelt og greit ut på å hjelpe Statens vegvesen med å lage en god konseptvalgutredning for Buskerudbyen. Vertskap for idéverkstedet er de som står for utarbeidelsen av KVUen. På dag én av verkstedet diskuteres dagens situasjon, behov og mål for transportsystemet. På dag to diskuteres virkemidler for å løse de behov og mål deltakerne diskuterte seg frem til på dag en. Etter verkstedet lages det en rapport der innspill og resultater av gruppearbeider blir tatt med. Rapporten blir en sentral del av det videre arbeidet med KVUen. Statens vegvesen Region sør September 2011 LIER NEDRE EIKER ØVRE EIKER DRAMMEN KONGSBERG 3

4 «Å snakke er et behov, å lytte er et talent» Johann Wolfgang von Goethe 4

5 Innledning om KVU Tidligere kunne Statens vegvesen og kommunene bli enige om hvilken løsning som skulle velges gjennom å lage en en kommunedelplan vedtatt av kommunepolitikerne. Regjeringen fatter beslutning om valg av prinsipp for kommunedelplanene og når planlegging kan starte for store prosjekter. Grunnlaget for regjeringens beslutning er konseptvalgutredninger (KVU) som Statens vegvesen utarbeider for transportprosjekter på veg. Konseptvalgutredningen er statens utredning, men utarbeides i en åpen prosess med medvirkning fra lokale interessenter. Det skal utarbeides konseptvalgutredninger for alle prosjekter over 750 millioner kroner og for bypakker, hvor det er aktuelt med bompenger eller annen trafikantbetaling. Utredningene skal analysere behov, mål og prinsipielle løsninger med utgangspunkt i et bredt samfunnsperspektiv. I utredningene er transportsystemet et virkemiddel for å oppnå mål for samfunnet og brukerne av transportsystemet. Utredningene drøfter ulike prinsipielle løsninger, også løsninger som tidligere er vurdert som lite aktuelle. Det kreves minst to prinsipielt forskjellige løsninger i tillegg til nullkonseptet; ingen utbygging eller tiltak utover normalt vedlikehold. Dersom KVUen anbefaler en større utbygging, skal også mindre tiltak i eksisterende transportsystem være vurdert. Det er viktig å koordinere arbeidet med KVUen for Buskerudbypakke 2 med Buskerudbyens planarbeid. Arbeidet med areal- og transportplanen og konseptvalgutredningen vil pågå parallelt, og koordinering er et felles ansvar for partene. Verkstedet i Kongsberg markerer starten på arbeidet med KVUen og danner grunnlaget for det videre arbeidet med behov, mål og konsepter for Buskerudbypakke 2. 5

6 Buskerudbysamarbeidet - er et langsiktig og forpliktende samarbeid om areal, transport og miljø. De neste 20 årene ventes det nye innbyggere i Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg, som til sammen kalles Buskerudbyen. Samarbeidet jobber for å få til en klimavennlig areal- og transportutvikling i Buskerudbyen. HOVEDMÅL Hovedmålet for samarbeidet er å utvikle Buskerudbyen til en bære- og konkurransekraftig region av betydelig nasjonal interesse. 6

7 Mål for samarbeidet 1. Buskerudbyen skal være en ledende region for reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren. 2. Utbyggingsmønsteret skal være miljøvennlig og arealeffektivt. Det baseres på prinsipper om en flerkjernet utvikling av knutepunkter langs jernbanen og kollektivtransportsystemet. Overordnet grønnstruktur og jordbruksområder skal bevares. 3. Transportsystemet skal binde Buskerudbyen sammen på en rasjonell måte. Det skal også være en god forbindelse til Oslo og utlandet. 4. Det miljøvennlige transportsystemet skal tjene innbyggere og næringsliv effektivt. Det skal være tilgjengelig for alle og bidra til lavest mulig biltransport. «Buskerudbyen er et godt sted å bo!» «Vi er ikke helt urbane, men he ller ikke bønder!» «Vi er Norges Roma, alle v eier fører til Drammen!» «Vi er gode nok, vi vet at vi kan!» - Hørt på KVU-verkstedet 7

8

9

10

11 11 16

12 12

13 13

14 Gruppearbeid Svarene på de ulike spørsmålene og gruppeoppgavene er ikke gjengitt i sin helhet, men ut fra de momenter som har fått flest treff hos de ulike gruppene. Oslo til Buskerudbyen og får følge av statlige arbeidsplasser. Folk vil jobbe sammen, noe hjemmekontor, men internett-teknologien har ført til mindre hjemmearbeid enn vi trodde. Hvordan reiser folk i Buskerudbyen i 2040? Hvor reiser de fra/til? 1. Situasjonsbeskrivelse 2040 Hvordan bor folk i Buskerudbyen i 2040? Hvor bor de? Folk bor tettere sammen langs bybåndet på begge sider av elva. Flere bor sentrumsnært ved transportknutepunktene. Mange vil bo i leiligheter og bofellesskap og ønsker å reduserte bruk av tid til daglige reiser. Folk er ikke lenger opptatt av å bo i samme bolig hele livet, men flytter i takt med vekslende livssituasjon. Man er mindre opptatt av kommunegrenser. Folk er opptatt av identitet: Buskerudbyen er et godt sted å bo. Det ventes betydelig tilflytting. Natur spiller en stor rolle, folk er opptatt av nærhet til vann, alt er forklart ut fra elva. Nærhet til naturopplevelse er viktig, mange vil fortsatt bo landlig. Hva jobber folk med i Buskerudbyen i 2040? Hvor jobber de? Folk jobber mer med mennesker, med undervisning, helse og omsorg og i servicesektoren. Det blir mer teknologi basert næring av typer Kongsberg-klyngen, mens produksjonsbasert virksomhet reduseres. Næringsklyngene blir sterkere. Tre tyngdepunkt: Drammen, Hokksundområdet og Kongsberg. De fleste nye arbeidsplassene utvikles her. Klynger av arbeidsplasser flytter ut fra Folk reiser mer kollektivt og pendler til sentrale steder innen Buskerudbyen og Oslo. NSB har 15-min-avganger mellom Kongsberg og Oslo. Folk er opptatt av effektiv transport, det vil si raskere og billigere enn privatbil. Hva er det mest typiske og unike ved Buskerudbyen som attraktiv, bærekraftig og konkurransedyktig byregion i 2040? Sammenhengende bybånd med god tetthetsstruktur og store knutepunkt; Kongsberg, Mjøndalen, Drammen og Lier. Framtidens by er utviklet langs jernbanestrengen og inntil knutepunktene. Jernbanen er et effektivt transportsystem som binder sammen alle de lokale kommunesentrene i Buskerudbyen. Førerløs metro Drammen-Oslo innen Sentralt beliggende langs viktige kommunikasjonsstrenger er stamveg, jernbane, elv og havn. Buskerudbyen har et godt omdømme utenfor egen region med stor evne til omstilling i skiftende konjunkturer, har gått fra prosessindustri til høyteknologi og service med multikulturelle kvaliteter. Buskerudbyen er blitt god på samhandling mellom offentlig og privat sektor og vinner på dette i konkurranse med andre regioner. Samordnet areal- og transportplanlegging har slått gjennom. Grønnstrukturen er bevart for å gi lett tilgang til friområdene. Elva er viktig! 14

15 2. Situasjonsbeskrivelse nåtid Beskriv Buskerudbyens unike ressurser, kvalitet og styrke som vi kan bygge videre på i samfunnsutviklingen. Arealreserven er viktig sammen med det interkommunale samarbeidet og kunnskapsressursen i Kongsbergklyngen med et omfattende internasjonalt nettverk. God infrastruktur med tog i hele Buskerudbyen, fra Drammen til Kongsberg. Gode veiforbindelser, god havn. Drammen har gjennomgått en vellykket omstilling fra å være en anonym by til et foregangseksempel på vellykket byutvikling. Stolthet er knyttet til byen: Vi er gode nok, og vi vet at vi kan. Buskerudbyen har ung befolkning og unike rekreasjonsmuligheter og kulturopplevelser. Buskerudbyenprosjektet viser vilje til samarbeid og styrke. Særtrekk: Kongsberg med kompetansen i næringsparken, høgskolen, elva og kulturhistoriske fortrinn. Øvre Eiker med store naturområder, omfattende jordbruk, variert kultur og lakseelv. Nedre Eiker med rikt idrettsmiljø, kort avstand til elva og marka, kultur og kjøpesenter. Drammen med havn - import og handel, godt omdømme om byutvikling, sykehuset og kunnskapsparken. Lier med frukt og grønnsaker, kultur og store strandarealer. Felleskvaliteter: Nærhet til Oslo, jernbane gjennom kommunesentrene, variert kulturliv, nærhet til vann og natur, kortreist mat, godt samarbeid om Buskerudbyen, positivt omdømme og engasjerte innbyggere. Buskerudbyen har god båndstruktur som gjør det mulig å konsentrere bebyggelsen i dalen, samtidig som det er kort vei til marka. Øvre Eiker og Lier har om lag halvparten av landets produksjon av frukt og bær. Sykehusstrukturen og høgskolemiljøet er også kjennetegn, sammen med god integrering i et flerkulturelt samfunn. 15

16 3. Utfordringer Hvilke utfordringer vil vi møte i utviklingen av Buskerudbyen i forhold til fremtidsbildet i 2040? Politisk vilje til langsiktige investeringer i jernbane og vei. Kollektivtrafikken kan være grunnstammen i transportnettet. Miljø CO2-utslipp, bærekraftige transportløsninger. Arealplaner må støtte opp om knutepunktutvikling. Større grad av parallelle prosesser; planprosessene tar lang tid. Staten opererer med årsbudsjetter, mens vi trenger mer forutsigbarhet for å kunne gjennomfører store prosjekter. For lang tid fra behov til realisering. Bussen må komme fortere fram enn bilene. Bedre samarbeid om etablering av arbeidsplasser med bedre integrering av de fremmedkulturelle. Politikerne må holde seg til planene. Forpliktende samarbeid mellom statsetatene og kommunene og mellom private og offentlige. Unngå bruk av innsigelser. Bedre samordning, også ut over Buskerudbyen mot Oslo. Se ressursbruken under ett i Buskerudbyen. Innbyrdes konkurranse mellom kommunene for å skaffe næringsetablering. Evne til nytenkning, gi slipp på etablerte ideer. Kommunegrensene er en utfordring. Politisk mot til å gjøre upopulære vedtak. Buskerudbyen må ikke bli soveby for Oslo. Buskerudbyen trenger en sterkere visjon. For mye fokus på nær framtid. Befolkningsvekst, større andel eldre, flerkulturelt samfunn, attraktive arbeidsplasser. 16

17 17

18 4. Behov Hva trenger vi for å møte og tilfredsstille utfordringene for Buskerudbyen i 2040? Sikre nødvendige arealer til videreutvikling av næring. Effektiv infrastruktur og transportsystem med bærekraftig transport. Forutsigbarhet i planverktøyet som Buskerudbyen kan gi. Langsiktighet og gjensidig forpliktelse. Forutsigbar finansiering av infrastruktur. Arbeidskraft med rett kompetanse og attraktive boliger for en variert befolkning. Buskerudbyen må kunne tiltrekke seg unge gjennom varierte jobbtilbud og spesielle boligtiltak. Fortetting i sentrumsområdene. Redusere transportbehov til arbeid, handel, skole og barnehage. Forutsigbar areal- og transportutvikling på tvers av kommunegrenser. 5. Samfunnsmål Hva skal vi gjøre for å tilfredsstille behovene vi har for å realisere fremtidsbildet for Buskerudbyen i 2040? Befolkningsvekst, men redusert transportbehov. Landets mest effektive og fleksible transportsystem. Det meste av persontransporten skal skje med kollektiv, til fots og på sykkel. Det offentlige går foran med klimavennlige løsninger, for eksempel bruk av kortreist mat og elbiler. Effektiv jernbane; bybane og dobbeltspor. I 2040 lever en mangfoldig befolkning et godt liv i Buskerudbyen. Vi har et miljøvennlig og økonomisk næringsliv, og transportbehovet er redusert. Innbyggerne i Buskerudbyen skal bo og arbeide i Buskerudbyen med kortest mulig reiseavstand mellom bolig og arbeid. 50 prosent av de reisende bruker kollektiv Buskerudbyen er et komplett miljøvennlig byområde som inngår som en del av hovedstadsområdet med balansert pendling for maksimal utnyttelse av infrastrukturen. I 2040 har Buskerudbyen en arealdisponering og et transportsystem som tilfredsstiller befolkningens og næringslivets behov for effektiv og miljøvennlig transport. 18

19 6. Effektmål Hvilke effekter skal brukerne av transportsystemene i Buskerudbyen oppleve i 2040? Fellesskapsfølelse; opplevelse av et samfunn som utvikler seg i riktig retning i forhold til mål for Buskerudbyen. God framkommelighet på veg og bane som tilfredsstiller næringslivets behov for transport. Endring i reisemiddelfordeling fra privatbilisme til kollektiv løsninger ved at veksten i transportarbeidet fordeles med 70 prosent på kollektiv, 10 prosent på gange og sykkel og 20 prosent på privatbilisme. En bil per husholdning. Transportbehovet per innbygger er redusert. Det er etablert et system av knutepunkter og stoppesteder som gjør at buss og tog kan utnytte sine fortrinn og samarbeide om å dekke transportbehovet. Effektiv og brukervennlig transport. Mindre stress. 19

20 Refleksjoner og innspill Første dag De fleste har oppfattet innholdet i Buskerudbyen. Det tenkes mye på bærekraft og miljø Ikke overdriv forskjellene det ligger ikke nødvendigvis store meningsforskjeller i det. Vi ønsker å bli konkrete. Målene er lite konkrete ender opp som en visjon Vi er ikke en homogen gruppe, fagfolk og politikere. Det vi har drevet med er veldig faglig vanskelig å gripe for politikerne. Politikerne ønsker å være visjonære fagfolkene forventes å komme med de konkrete tiltakene. Samfunnsmålene spriker ikke veldig! Målene blir en gjetning om en retning. Det er en utfordring å konkretisere målene det krever endringer, og det er ikke så populært blant alle velgerne. Bedre systemer for måling og indikatorer på transport og byutvikling trengs i Norge. Dette er langt bedre utviklet i resten av verden. Er det et mål for Norge at Østlandsregionen skal utvikle seg? Er dette bærekraftig? Legger vi opp til en konkurranse mellom regioner? Behov for felles samfunnsmål for alle politiske grupperingene for hvordan samfunnet skal utvikle seg videre. Utfordringen i dag er å konkretisere mål. Det er lett å prate om hvordan vi ønsker det, men endringene som må til er vi nok ikke forberedt på, det er ikke noe velgerne kommer til å heie fram. Buskerudbyen burde definere et hovedmål som det er bred enighet om og som folk forstår før det brytes ned i mange delmål. Hvor tydelige målbare mål kan vi sette i et 20-års perspektiv. Det er kanskje ikke riktig å sette målbare mål. Kan vi heller peke ut en retning? 20

21 21

22 På slutten av dagen av verkstedet ble dette tankekartet delt ut med oversikt over forslag til tiltak fra andre konseptvalgutredninger for byområder. Tiltakene var sortert etter firetrinnsmetodikken som benyttes for å utvikle konsepter i KVUene. Tankekartet som ble delt ut er gjengitt på denne siden. Fart Objektgjenkjenning Utslipp klimagasser Trafikksikkerhet Teknologisk innovasjon Reisemiddelvalg Endrede preferanser og/eller holdninger i befolkningen Betalingsvilje Skatter og avgifter Boliger Næring Blandet arealbruk Service Kollektivfelt Buss Egne busstraséer Sykkelhovedveg Sykkel Økt kapasitet (2 --> 4 felt) Nye traséer Bruer Tunneller Bilfrie arealer Biltrafikk Gående Nye linjer Nye stasjoner Tog Utvide kapasitet (dobbeltspor) Bybane Trinn 4: Større utbyggingstiltak Etablere "missing links" Sikre kryssingspunkter Etablere snarveier Sykkel Sykkelparkering Sykkelveger Planfrie kryssingspunkter Gående Optimalsering lyskryss Biltrafikken Kryssutbedringer Kollektivfelt Egne busstraséer Buss Knutepunkter Holdeplasser Andre virkemidler Trinn 3: Mindre utbyggingstiltak KVU Buskerudbyen Virkemidler i transportsystemer i byer 22 Trinn 1: Redusere transportbehovet Trinn 2: Bedre utnyttelse av infrastruktur og kjøretøyer Arealutvikling Lokalisering av boliger Lokalisering av næringsarealer Lokalisering av offentlige funksjoner/institusjoner Slå sammen kommuner Barnehager Skoler Idrettsanlegg Fortetting Knutepunkter Lokalisering Områder Nye områder Differensiering på områder Tider Makstid Kostnader Parkeringspolitikk Brukergrupper Arbeidsreisende Handlende Parkeringskrav Maks Minimum Hjemmekontor Arbeid Fleksible arbeidstider Web-/video-konferanser Lokal produksjon Befolkning Redusert vekst Næringsliv Turisme/reiseliv Holdningsskapende arbeid Redusert forbruk Flere funksjoner i tettsteder/byer Servicetilbud tilbringertjenester Fritidstilbud lokalt Knutepunkter Overgang mellom transportformer Rutetider Billetteringssystem Billettpris Kryssprioritering Universell utforming av busser og holdeplasser Design/utforming Buss Samordning mellom ulike selskap Økt frekvens Utforming av rutenettet Valg av betalingssystem Kontant Kort Ekspressbusser Hele døgnet Kjøring Avgifter Rushtiden Parkering Kamerat-kjøring Separering Gatebruksplan Sanering Veghierarki Trafikksikkerhetstiltak Vedlikehold av vegnettet Bil Yrkestrafikk i kollektivfelt Flerbruksfelt Fjerne kryssende trafikk Effektivisering Kryssoptimalisering Intelligente info-systemer Økt aksellast/lengde Lokalisering Universell utforming Terminaler/knutepunkter Park&Ride Kiss&Ride Sykkelparkering Omklednings-/dusjmuligheter Brøyting vinterstid Vedlikehold Generelt vedlikehold Sykkel Mulighet til å ta med på bussen Sammenhengende system Sykkelfelt i vegbanen Sykkelaksjoner Bysykkelordning Frekvens Tog Matebusser

23 Tankekartet etter at deltakerne hadde oppdatert det med korreksjoner og innspill til utvidelser. Oversikten over aktuelle tiltak vil bli benyttet i det videre arbeidet med konseptvalgutredningen Fart Objektgjenkjenning Utslipp klimagasser Trafikksikkerhet Teknologisk innovasjon Endrede preferanser og/eller Reisemiddelvalg holdninger i befolkningen Betalingsvilje Skatter og avgifter Boliger Næring Blandet arealbruk Service Informasjonstiltak Vegprising Holdningskampanjer Kollektivfelt Buss Egne busstraséer Sykkelhovedveg Sykkel Økt kapasitet (2 --> 4 felt) Nye traséer Bruer Tunneller Bilfrie arealer Biltrafikk Gående Nye linjer Nye stasjoner Tog Utvide kapasitet (dobbeltspor) Bybane Trinn 4: Større utbyggingstiltak Etablere "missing links" Sikre kryssingspunkter Etablere snarveier Sykkel Sykkelparkering Sykkelveger Planfrie kryssingspunkter Gående Optimalsering lyskryss Biltrafikken Kryssutbedringer Kollektivfelt Sambruksfelt Egne busstraséer Buss Knutepunkter Holdeplasser Stasjonsopprusting Knutepunkter Overgang mellom transportformer Parkering Kryssingsspor Stasjoner Tog Underganger Overganger Sikkerhetstiltak Gjerder langs linjene Kvalitet Andre virkemidler Trinn 3: Mindre utbyggingstiltak KVU Buskerudbyen Virkemidler i transportsystemer i byer Oppdatert etter innspill på verkstedet Trinn 1: Redusere transportbehovet Arealutvikling Arbeid Trinn 2: Bedre utnyttelse av infrastruktur og kjøretøyer Redusert vekst Lokalisering av boliger Lokalisering av næringsarealer Lokalisering av offentlige funksjoner/institusjoner Slå sammen kommuner Lokalisering Hjemmekontor Fortetting Næringsparker/kontorfellesskap Fleksible arbeidstider Web-/video-konferanser Lokal produksjon Befolkning Næringsliv Holdningsskapende arbeid Redusert forbruk Servicetilbud Turisme/reiseliv Nye områder Flere funksjoner i tettsteder/byer tilbringertjenester Fritidstilbud lokalt Barnehager Skoler Idrettsanlegg Knutepunkter Områder Overgang mellom transportformer Knutepunkter Rutetider Billetteringssystem Billettpris Kryssprioritering Universell utforming av busser og holdeplasser Design/utforming Buss Samordning mellom ulike selskap Økt frekvens Utforming av rutenettet Valg av betalingssystem Kontant Kort Ekspressbusser Kjøring Hele døgnet Rushtiden Differensiering på områder Tider Makstid Avgifter Kostnader Parkeringspolitikk Brukergrupper Arbeidsreisende Handlende Parkeringskrav Maks Minimum Kamerat-kjøring Sambruksfelt Separering Gatebruksplan Sanering Veghierarki Trafikksikkerhetstiltak Bil Vedlikehold av vegnettet Yrkestrafikk i kollektivfelt Flerbruksfelt Fjerne kryssende trafikk Effektivisering Kryssoptimalisering Intelligente info-systemer Økt aksellast/lengde Lokalisering Terminaler/knutepunkter Universell utforming Park&Ride Kiss&Ride Sykkelparkering Omklednings-/dusjmuligheter Vedlikehold Brøyting vinterstid Generelt vedlikehold Sykkel Mulighet til å ta med på bussen Sammenhengende system Sykkelfelt i vegbanen Sykkelaksjoner Bysykkelordning Tog Frekvens Matebusser Trinn 2B: Endrede reisemiddelvalg 23

24 2. dag: Verkstedets andre dag ble innledet med noen refleksjoner fra den første dagen: Gruppene bør defineres på forhånd. Det tok for lang tid. Noen ønsker å sitte i en gruppe hele tiden, andre synes det er OK å endre gruppesammensetningen. Dette er en uvant prosess for oss politikere. Vi er vant til å gå mer rett på sak. Dårlig valg av tidspunkt - det er midt i valgkampen! Det pågår mange parallelle prosesser i Buskerudbyen - det fører til blanding av problemstillingene som tas opp. Kunne vært bedre forberedt selv - på trender, situasjonen i Buskerudbyen osv. for å kunne bidra bedre i verkstedet. Bra at vi ble pushet på å konkretisere samfunnsmålet. I forhold til den felles areal- og transportplanen er det slik at vi noen ganger må ha gode vegforbindelser for å få til en bærekraftig arealbruk. Vi må få frem linken mellom areal og transport i konseptvalgutredningen. Spennende med de to prosessene Areal- og transportplanen og konseptvalgutredningen. Det er først når det foreligger begrensninger at en kan fastsette et konkret samfunnsmål. Det kommer når en får gjort noen beregninger. Arbeidsmåten på verkstedet gjør at en mister litt hvordan Buskerudbyen er bygd opp med fem kommuner, arealbruken og viktige funksjoner. Opplevde til tider at vi diskuterte pavens skjegg - målene for arbeidet burde vært klargjort tidligere i verkstedet. Det burde vært en litt lengre innledning om hva en konseptvalgutredning er, og hva den har ført til andre steder hvor det har vært gjennomført KVUer Samfunnsmålet har vært diskutert tidligere. De foreslåtte formuleringene ble likevel ganske runde. «Vi kan ikke bygge New York i Øvre Eiker!» Hørt på verkstedet 24

25 «Kongsberg er unik, Su b Sea Valley!» Hørt på verkstedet 25

26 FIRETRINNSMETODIKKEN Svarene på de ulike spørsmålene og gruppeoppgavene er ikke gjengitt i sin helhet, men ut fra de momenter som har fått flest treff hos de ulike gruppene. Trinn 1 og 2 Hva kan vi gjøre for å redusere transportbehovet og utnytte dagens infrastruktur og kjøretøyer på en bedre måte Trinn 1 Hva kan vi gjøre for å redusere transportbehovet? Trinn 2 Hvordan får bedre utnyttelse av infrastruktur og kjøretøyer Trinn 3 Hva kan vi gjøre av mindre utbyggingstiltak for å imøtekomme fremtidige behov og mål? Trinn 4 Hva kan vi gjøre av større utbyggingstiltak for å imøtekomme fremtidige behov og mål? Firetrinnsmetodikken er en systematisk måte å gå fram på for å generere konsepter. Det gir sikkert grunnlag for videre arbeid. Dra konkrete tiltak opp på et prinsipielt nivå. Innspill til trinn 3 og 4 tegnes på kart. Fortetting i knutepunkt og på strekningen Drammen Hokksund. Sentrumsnær utbygging. Forpliktende fastsetting av arealdisponering som grunnlag for videre arbeid. Gir større forutsigbarhet. Strammere arealpolitikk. Samlokalisering av næringsarealene. Blandet arealbruk/funksjonsblanding og fortetting. Mest mulig av det mennesket trenger i det daglige bør lokaliseres nært. Samordne åpningstid på servicetilbud med utvidet kollektivtilbud. Bedre informasjon om kollektivmuligheter. Sømløst billettsystem. Billigere billetter. Restriktiv parkeringspolitikk, universell utforming, belønne kameratkjøring, omdisponere kjørefelt for bil til kollektiv og sykkel. Halvtimesfrekvens for toget. Konkurransedyktig på pris og tid mellom Lier og Kongsberg. Effektiv stasjonsstruktur kombinert med busstilbud. Optimal avstand mellom holdeplasser. Bybane. Prioritere sykkel, framkommelighet og sikkerhet. Større fleksibilitet i arbeidstid; fordele transporten over et større tidsrom, økt bruk av hjemmekontor. Barnehage/ skole med kollektiv forbindelse videre til jobb. Offentlig skyss til barnehage. Etablere lokale klynger med fritidsaktivitet, kultur, skole, jobb, handel og kollektivtilbud. Vitalisere bysenter med boliger. Endre holdninger, skape forståelse for blant annet rushtidsavgift. Bygge kunnskap om Buskerudbyen og forsterke 26

27 borgerperspektivet. Forstå brukernes behov. Politikerne må bli mer lojale og vise vilje til gjennomføring. Utvikle web/video videre som kommunikasjonskanaler. Lage en strategi for Buskerudbyen, samarbeide med innovasjon Norge. Konsept 3 Hva kan vi gjøre av mindre utbyggingstiltak for å imøtekomme fremtidige behov og mål? Utvikling av transformasjonsområdene krever veg, kryss, sykkel og kollektivdekning. Dette genererer en samordnet areal og transport. Bidra for å utvikle disse områdene. Midtdeler Mjøndalen Hokksund. Trafikksikkerhetstiltak på E134, rv. 23. Rundkjøringer er forbudt i Drammen by fordi de kun fremmer bilister! Fortette i bykjerner og tettbygde strøk. Bygge i dalen med jernbane, bussmetro og gang- og sykkelveg. Halvtimesfrekvens på toget Drammen Kongsberg, universell utforming og høy komfort på alle stasjoner og kollektivknutepunkt. Flere krysningsspor. Viktig å kople bil og tog med god parkering. Gjelder Lier, Brakerøya, Gulskogen, Mjøndalen og togstopp Gomsrud. Pendlerparkering på alle knutepunkt. Høyere bussfrekvens og kortere reisetid med sanntidsinformasjon og sømløs billettering. Bygge manglende kollektivfelt. Matebusser til kollektivknutepunkt. Forbedring av Bangeløkka. Forbedre busstraseer, flere kollektivfelt. - Mindre utbyggingstiltak oppfattes litt forskjellig. Er vi i dårlig humør, heter det «å flikke på dagens system.» Men er vi i godt humør, sier vi at vi «bygger videre på dagens system.» Tilbud til transportsyklistene på strekningen Spikkestad - Røyken. Sikre og oppruste Spikkestad-tunnelen til sykkeltrasé. Sykkeltrasé Lierskogen Asker. Sykkelparkering på knutepunkt. Utvikle et tilbud for kopling sykkel/buss for høyereliggende boligområder. Gående i by har prioritet, gode fortau og kyststi langs strandarealer. Sammenhengende gang- og sykkelvegnett. - Gunnar Ridderström - 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 Trinn 4 Hva kan vi gjøre av større utbyggingstiltak for å imøtekomme fremtidige behov og mål? Egne traseer for kollektivtrafikk inn mot Drammen fra Nedre og Øvre Eiker. Bybane Hokksund-Lier, trenger ikke gå på skinner, det kan også være buss i egen trasé eventuelt trolleybuss. Kollektivtraseer i Buskerudbyen. BRT (Bus Rapid Transit, maks 1 km mellom stoppene), mellom Hokksund og Lierstrand på nordsiden. Ny jernbanetrasé Drammen-Kongsberg via Hokksund og Vestfossen, dobbeltspor Drammen-Kongsberg, togring til Grenland og høyhastighetstog gjennom Buskerudbyen. Ny Lier stasjon. Ny vegforbindelse Drøbak-Svelvik-Sande, rv. 23 Dagslet - E18, Drammen-Konnerud og ny bru i Mjøndalen, firefelt Drammen-Hokksund. Ny rv. 35 fra Hokksund mot Gardermoen for å avlaste gjennomgangstrafikk på E18 via Oslo. Sammenhengende sykkelvegnett i hele Buskerudbyen. Flytte Drammen havn inn i fjellet på Hurumlandet med jernbanespor. Fjordbyen på Lierstranda må på plass. Dette er positivt med tanke på tilgjengelighet på jernbane, kan bli et nytt hoved kollektivknutepunkt i Lier. Justere markagrensen slik at man heller bygger ut i marka enn på dyrket mark. Utvikle Holmen til boligområde med sentrumsnæringer; kafeer og butikker. 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 51

52 52

53 53

54 «Best blant de beste!» «Vi må gjøre noe aktivt, hvis ikke blir alt fælt i 2040!» «Gode steder = mindre kjøring. Urbanisering = mindre ensomhet? Pub = folkehelse?» 54

55 «Staten er et mangehodet troll!» «Behov for én kommune, alle penger i samme kasse!» 55

56 Andre virkemidler - Bedre organisering av statlige transportetater, sammenslåing av Statens vegvesen og Jernbaneverket, felles transportetat nasjonalt og regionalt - Bedre politisk styring av Statens vegvesen - Enklere planprosesser, mer forutsigbar finansiering - Mer lokalt selvstyre - Belønningsordningen må bli mer langsiktig, det er ikke lagt opp til at medvirkningsprosessene tar tid. - Buskerud fylkeskommune kan bruke virkemiddelapparatet fra Buskerudbyen på nabokommune. - Planlegge, finansiere og bygge lengre strekninger (OPS) - Utrede mer offentlig privat samarbeid - Samordningsansvar, men uklart hvem som skal ha ansvaret; økonomiske og institusjonelle skranker - Mer arbeid med bildeleordninger - Partnerskap resultat av forhandlingsplanlegging - Holdningsskapende arbeid gjerne innovativt - Utbyggingsavtaler - Skattefordeler ved kollektivbruk - Andre finansieringsordninger - Kommunesammenslåing kan være viktig i forhold til bedre arealbruk - Sjø og elv som alternativ kommunikasjonsåre Gjennomføring og implementering Hva kan gjøres for å styrke samarbeidet i Buskerudbyen - Bli enige om fakta. Spesielt i miljøpolitikken. Uenighet i dag skaper uenighet videre. Menneskene i samarbeidet må bli bedre kjent med hverandre og ha respekt for hverandre, både faglig og som mennesker. Må bli kjent i hele området. - Engasjere nye politikere. Stor tro på at opplevelsene fra møtene er viktige. Blir kjent, uhyggen forsvinner. Legge planprosessen på rett nivå, store forskjeller innen Buskerudbyen, vi må finne et felles nivå. Jobbe veldig for at avgjørelsene bygger på kunnskap, ikke følelser. Legge vekt på de positive sidene. Fylkeskommunen har stor betydning. Trenger en engasjert fylkesordfører. - Forståelse av rollene de ulike samarbeidspartnerne har, mulige forventninger på kort og lang sikt. Forventningene er ofte høyere enn det er grunnlag for. Organisering er viktig, det er veldig mange grupper i Buskerudbysamarbeidet. Diskuteres mange steder. Bli bedre til å forstå rollene. Respekt og likeverdighet er viktig. Du må føle at du blir tatt på alvor og finner din plass i Buskerudbyen. Forpliktelse og forutsigbarhet, være sammen i prosessen og finne løsninger sammen. Peker på behovet for å synliggjøre synergieffekten samarbeidet kan utløse. Gevinsten er større enn om vi jobber hver for oss. Klargjøre målene for Buskerudbyen, de 56

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3 Innspill til endelig konsept 17. november 2010 1 Det tredje verkstedet i prosjekt KVU Kristiansandsregionen samlet nesten 60 deltakere.

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa 23. september 2011 Inger Kammerud, Statens vegvesen Region Sør Saksliste 1. Verkstedet 1. -2.september 2. Informasjon om KVUen - Verkstedsrapport - Ferdigstilt

Detaljer

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Reis smartere lev bedre Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbyen - fra Lier til Kongsberg Buskerudbysamarbeidet

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Buskerudbysamarbeidets oppgaver

Buskerudbysamarbeidets oppgaver Arbeidet med lokalt / regionalt forslag til BBP2 Innledning v/ leder adm. styringsgruppe Runar Hannevold 1. Hva er levert av resultater? 2. Buskerudbypakker i flere stadier 3. Statlig prosess, lokal/regional

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk

Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk Avtalepartnerne i Buskerudbyen Drammen kommune Lier kommune Kongsberg kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Buskerud

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Innspill og supplement til aktuelle tiltak i lokalt/regionalt forslag til Buskerudbypakke2 (BBP2)

Innspill og supplement til aktuelle tiltak i lokalt/regionalt forslag til Buskerudbypakke2 (BBP2) Notat Til: Kommunene og fylkeskommunen i Buskerudbysamarbeidet 7. august 2012 Fra: Buskerudbysekretariatet Innspill og supplement til aktuelle tiltak i lokalt/regionalt forslag til Buskerudbypakke2 (BBP2)

Detaljer

Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken

Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Rv 23 Linnes - E18 Historikk

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Samferdsel i Drammen Trafikksituasjonen for overordnet vegnett i Drammen (Trafikktall 2014/2015) Trafikktall (ÅDT

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

BUSKERUDBYEN - REGIONALT SAMARBEID OM AREAL,TRANSPORT OG KLIMA.

BUSKERUDBYEN - REGIONALT SAMARBEID OM AREAL,TRANSPORT OG KLIMA. areal - transport - klima STRATEGINOTAT Dato: 19.01.09 Status for dokumentet. Prosjekteiermøte 06.01.09 (fylkesordfører, 5 ordførere, regionvegsjef SVV, regiondirektør JBV og regiondirektør Kystverket)

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Styrket togtilbud på Kongsbergbanen; to tog per time

Styrket togtilbud på Kongsbergbanen; to tog per time NOTAT Dato: Forslag 27.05.13 Buskerudbysamarbeidet Styrket togtilbud på Kongsbergbanen; to tog per time Underlag for Buskerud fylkeskommunes henvendelse til SD 1. juni 2013 om kjøp av persontransport med

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

slik vil vi bo i Buskerudbyen

slik vil vi bo i Buskerudbyen Offentlig informasjon slik vil vi bo i Buskerudbyen nedre eiker Felles areal- og transportplan HørInG Hva betyr det for deg som er bosatt i Nedre Eiker? Kjære innbygger i nedre eiker Har du hørt om Buskerudbyen?

Detaljer

Slik vil vi bo i buskerudbyen

Slik vil vi bo i buskerudbyen Offentlig informasjon Slik vil vi bo i buskerudbyen kongsberg FeLLeS areal- og transportplan HØRInG Hva betyr det for deg som er bosatt i Kongsberg? Kjære innbygger i kongsberg Har du hørt om Buskerudbyen?

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Slik vil vi bo i Buskerudbyen

Slik vil vi bo i Buskerudbyen Offentlig informasjon Slik vil vi bo i Buskerudbyen drammen FEllES areal- OG transportplan HØrInG Hva betyr det for deg som er bosatt i Drammen? Kjære innbygger i drammen Har du hørt om Buskerudbyen? Hvordan

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes Oppsummering Konseptvalgutredning for helhetlig transportløsning sning for Tønsbergregionen Morten Ask, prosjektleder Hensikten med KVUen Avklaringer: Behov for utvikling/endring av transportsystemet Prinsipiell(e)

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUDBYEN 2013 2023

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUDBYEN 2013 2023 24. september 2012 Buskerudbysamarbeidet Stasjonsgata 24 Rådhuset 3300 HOKKSUND HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUDBYEN 2013 2023 Naturvernforbundet i Buskerud viser til forslag

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere

KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere Moss industri- og næringsforening, 27. august 2013 Anders Jordbakke, prosjektleder Statens vegvesen, Region øst

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

KVU-prosessen fra A til Å

KVU-prosessen fra A til Å KVU for kryssing av Oslofjorden KVU-prosessen fra A til Å I KVU for kryssing av Oslofjorden utredes muligheter for mer effektiv transport over Oslofjorden, blant annet mulighet for faste forbindelser for

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5 Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN

Detaljer

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11. Horten kommune Vår ref. 15/36053 15/3190-3 / FA-N00 Saksbehandler: Katja Buen Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Nasjonal transportplan 2018-29. Felles uttalelse til Samferdselsdepartementet fra kommunene og fylkeskommunen i Buskerudbyen

Nasjonal transportplan 2018-29. Felles uttalelse til Samferdselsdepartementet fra kommunene og fylkeskommunen i Buskerudbyen 13.05.2016 Saksdokumenter til adm. styringsgruppes møte NOTAT Forslag 03.05.16 til behandling i adm. styringsgruppe 13.05.16 Nasjonal transportplan 2018-29. Felles uttalelse til Samferdselsdepartementet

Detaljer

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 Samferdsel - organisering i fylkeskommunen Politisk: Hovedutvalg for samferdsel bestående av 15 politikere

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Fra utredninger til forslag om felles areal- og transportplan

Fra utredninger til forslag om felles areal- og transportplan Fra utredninger til forslag om felles areal- og transportplan ATM-rådet 6. februar 2012 Jomar Lygre Langeland Prosjektleder areal- og transportplan Buskerudbysamarbeidet, sekretariatet Prosess i dag og

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018 2029. Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4.

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018 2029. Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4. Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018 2029 Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4. 2016 Vestregionen er et strategisk samarbeid som omfatter kommunene Asker,

Detaljer

Nasjonal transportplan (NTP) 2014-23 - betydning for Buskerudbypakke 2 Notat 22. april 2013, til ATM-rådets møte 29. april 2013,

Nasjonal transportplan (NTP) 2014-23 - betydning for Buskerudbypakke 2 Notat 22. april 2013, til ATM-rådets møte 29. april 2013, Nasjonal transportplan (NTP) 2014-23 - betydning for Buskerudbypakke 2 Notat 22. april 2013, til ATM-rådets møte 29. april 2013, Innhold 1 Bakgrunn... 2 1.1 Arbeid med lokalt / regionalt forslag til Buskerudbypakke

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 Høring av KVU for kryssing av Oslofjorden Forslag til innstilling: 1. Rygge kommune støtter anbefalingen om å forkaste alternativ

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Kunnskapsbasert plansamarbeid for å møte felles utfordringer innen areal, transport og klima

Kunnskapsbasert plansamarbeid for å møte felles utfordringer innen areal, transport og klima Kunnskapsbasert plansamarbeid for å møte felles utfordringer innen areal, transport og klima 2025 2050 Basert på rapport fra Transportøkonomisk institutt, okt 2009 Jomar Lygre Langeland, byplansjef Bystyrekomite

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

Samfunnsutviklingsdagene 2015. Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015

Samfunnsutviklingsdagene 2015. Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015 Samfunnsutviklingsdagene 2015 Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015 Kari Kiil FAGDIVISJONENE Plan og Analyse Arkitektur og Landskap Bygg og Installasjoner Samferdsel

Detaljer

Statens vegvesen. Referat. 1.11.2010 Tid: Kl 11-15.30 Referent: Jenny Melby

Statens vegvesen. Referat. 1.11.2010 Tid: Kl 11-15.30 Referent: Jenny Melby Statens vegvesen Referat Dato: 1.11.2010 Tid: Kl 11-15.30 Referent: Jenny Melby Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Møte nr: Sted: Møteleder: Til stede: Forfall: Kopi til: 3 Samarbeidsgruppa Hokksund

Detaljer

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Revidert handlingsprogram 2010-2013 Buskerudbypakke 1 Versjon 19.11.2010 For behandling i kommunestyrer og fylkesting

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Møtereferat ATM-utvalget

Møtereferat ATM-utvalget Tilstede Forfall Møtested Møtereferat ATM-utvalget Møte nr. 6/15-18.12.2015 ATM-utvalget: Tore Opdal Hansen, ordfører, Drammen kommune (leder) Roger Ryberg, fylkesordfører, Buskerud fylkeskommune (nestleder)

Detaljer

Grunnlag for søknad om videreføring av belønningsordningen 2014-2017.

Grunnlag for søknad om videreføring av belønningsordningen 2014-2017. Buskerudbysamarbeidet, sekretariatet. Dato 29.11.2013 Underlag for drøftingsmøter i kommunene Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier og Buskerud fylkeskommune Saksdokument Grunnlag for søknad

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

BUSKERUDBYPAKKE 1- INNSPILL TIL HANDLINGSPROGRAMMET 2010-2013 20.NOVEMBER 2010- SAMMENDRAG

BUSKERUDBYPAKKE 1- INNSPILL TIL HANDLINGSPROGRAMMET 2010-2013 20.NOVEMBER 2010- SAMMENDRAG BUSKERUDBYPAKKE 1- INNSPILL TIL HANDLINGSPROGRAMMET 2010-2013 20.NOVEMBER 2010- SAMMENDRAG Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter

Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Byutvikling i Drammen - utfordringer og muligheter Samarbeid mellom kommune og utbyggere om sentrumsprosjekter Byutviklingsforum Drammen Børsen, 6. desember 2010 Jomar Lygre Langeland Byplansjef Byutvikling

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Revidert handlingsprogram 2010-2013 Buskerudbypakke 1 Revidert 09.02.2011 I tråd med 4-årig avtale (2010-2013)

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Nye Drammen - I støpeskjeen

Nye Drammen - I støpeskjeen Nye Drammen - I støpeskjeen 2000 2013 Et viktig bakteppe for oss Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN EUROPEISK KAMPANJE + Over 2000 byer i Europa markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september + Flere norske byer er med på markeringen med ulike aktiviteter, se www.bilfridag.no

Detaljer

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER Nina Tveiten, KVU-staben/ Jernbaneverket Sjefingeniør, Strategi og samfunn Asker plan, samferdsel og næringsutvalg 10.03.2016 Anbefalt konsept på fem minutter Mandat

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Administrativt forslag Buskerudbypakke2. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas

Administrativt forslag Buskerudbypakke2. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2013/4191-9166/2016 Arkiv: Q10 Administrativt forslag Buskerudbypakke2. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 27/16 Formannskapet

Detaljer

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet 25.09.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange («nullvekstmålet»),

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

EFFEKTIVE PLANPROSESSER MED KONSEPTVALGUTREDNING (KVU) JA DET ER MULIG! ELISABETH OSMARK HERSTAD

EFFEKTIVE PLANPROSESSER MED KONSEPTVALGUTREDNING (KVU) JA DET ER MULIG! ELISABETH OSMARK HERSTAD EFFEKTIVE PLANPROSESSER MED KONSEPTVALGUTREDNING (KVU) JA DET ER MULIG! ELISABETH OSMARK HERSTAD HVA STÅR VI OVERFOR I DAG? Kompleksitet Effektivitet Effektivisere innenfor det systemet vi har uten at

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer