Buskerudbyen i 2040 Hvordan kommer vi dit?

Transkript

1 Buskerudbyen i 2040 Hvordan kommer vi dit? Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke2 verkstedrapport 1. og 2. September

2 Konseptvalgutredning (KVU) Stortinget har bestemt at det skal lages konseptvalgutredninger for alle statlige investeringer med antatt totalkostnad over 750 millioner kroner. Slike utredninger skal gjennomgå en ekstern kvalitetssikring (KS1), før Samferdselsdepartementet lager regjeringsnotat med anbefalt valg av konsept. Hensikten med utredningen er å finne den beste måten å løse transportbehovet på og gi grunnlag for å beslutte om det skal startes planlegging etter plan- og bygningsloven. Det er altså snakk om en utredning av prinsipielle løsninger (konsepter) som skjer i forkant av arbeidet med kommunedelplaner, eventuelt reguleringsplaner. Utredningen skal ha et bredt samfunnsmessig perspektiv, hvor areal- og transportspørsmål, næringsutvikling, byutvikling, tiltak overfor trafikken, framtidige invest ringsbehov i transportsystemet, hensynet til jordvern og utslipp av klimagasser m.m. ses i sammenheng. Kvalitetssikring (KS1) Poenget med KS1 er å få en uavhengig analyse av utredningen Statens vegvesen har gjennomført. KS1 bidrar til at skal staten få en bedre styring med planlegging av store prosjekter på et tidlig stadium. Det er eksterne konsulenter som foretar kvalitetssikringen (KS1) av KVUen. Prosjektleder: Inger Kammerud, Statens vegvesen Region sør Prosessledere: Haakon Walnum, Oneflow og Gunnar Ridderström, Statens vegvesen Region sør Verkstedrapport: Inge Fosselie, Fosscom og Brit Elve Strand, Grafisk Senter, Statens vegvesen Foto: Inge Fosselie, Ingeborg Gjone Johansen og Haakon Walnum Omslag illustrasjon: Roar Eggum 2

3 Idéverksted Konseptvalgutredningen åpner for at alle parter som på en eller annen måte blir berørt, får bidra med ideer og drøfte behov. Det legges stor vekt på en åpen prosess med bred deltakelse fra alle interessenter. Hensikten er å få et så bredt samfunnsmessig perspektiv som mulig. Som en sentral del av KVUarbeidet arrangeres det derfor et todagers idéverksted. Verkstedet består av deltakere fra politiske organer, næringslivet, interesseorganisasjoner og det offentlige. Deltakernes innspill får direkte betydning for utformingen av KVUen. Det går enkelt og greit ut på å hjelpe Statens vegvesen med å lage en god konseptvalgutredning for Buskerudbyen. Vertskap for idéverkstedet er de som står for utarbeidelsen av KVUen. På dag én av verkstedet diskuteres dagens situasjon, behov og mål for transportsystemet. På dag to diskuteres virkemidler for å løse de behov og mål deltakerne diskuterte seg frem til på dag en. Etter verkstedet lages det en rapport der innspill og resultater av gruppearbeider blir tatt med. Rapporten blir en sentral del av det videre arbeidet med KVUen. Statens vegvesen Region sør September 2011 LIER NEDRE EIKER ØVRE EIKER DRAMMEN KONGSBERG 3

4 «Å snakke er et behov, å lytte er et talent» Johann Wolfgang von Goethe 4

5 Innledning om KVU Tidligere kunne Statens vegvesen og kommunene bli enige om hvilken løsning som skulle velges gjennom å lage en en kommunedelplan vedtatt av kommunepolitikerne. Regjeringen fatter beslutning om valg av prinsipp for kommunedelplanene og når planlegging kan starte for store prosjekter. Grunnlaget for regjeringens beslutning er konseptvalgutredninger (KVU) som Statens vegvesen utarbeider for transportprosjekter på veg. Konseptvalgutredningen er statens utredning, men utarbeides i en åpen prosess med medvirkning fra lokale interessenter. Det skal utarbeides konseptvalgutredninger for alle prosjekter over 750 millioner kroner og for bypakker, hvor det er aktuelt med bompenger eller annen trafikantbetaling. Utredningene skal analysere behov, mål og prinsipielle løsninger med utgangspunkt i et bredt samfunnsperspektiv. I utredningene er transportsystemet et virkemiddel for å oppnå mål for samfunnet og brukerne av transportsystemet. Utredningene drøfter ulike prinsipielle løsninger, også løsninger som tidligere er vurdert som lite aktuelle. Det kreves minst to prinsipielt forskjellige løsninger i tillegg til nullkonseptet; ingen utbygging eller tiltak utover normalt vedlikehold. Dersom KVUen anbefaler en større utbygging, skal også mindre tiltak i eksisterende transportsystem være vurdert. Det er viktig å koordinere arbeidet med KVUen for Buskerudbypakke 2 med Buskerudbyens planarbeid. Arbeidet med areal- og transportplanen og konseptvalgutredningen vil pågå parallelt, og koordinering er et felles ansvar for partene. Verkstedet i Kongsberg markerer starten på arbeidet med KVUen og danner grunnlaget for det videre arbeidet med behov, mål og konsepter for Buskerudbypakke 2. 5

6 Buskerudbysamarbeidet - er et langsiktig og forpliktende samarbeid om areal, transport og miljø. De neste 20 årene ventes det nye innbyggere i Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg, som til sammen kalles Buskerudbyen. Samarbeidet jobber for å få til en klimavennlig areal- og transportutvikling i Buskerudbyen. HOVEDMÅL Hovedmålet for samarbeidet er å utvikle Buskerudbyen til en bære- og konkurransekraftig region av betydelig nasjonal interesse. 6

7 Mål for samarbeidet 1. Buskerudbyen skal være en ledende region for reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren. 2. Utbyggingsmønsteret skal være miljøvennlig og arealeffektivt. Det baseres på prinsipper om en flerkjernet utvikling av knutepunkter langs jernbanen og kollektivtransportsystemet. Overordnet grønnstruktur og jordbruksområder skal bevares. 3. Transportsystemet skal binde Buskerudbyen sammen på en rasjonell måte. Det skal også være en god forbindelse til Oslo og utlandet. 4. Det miljøvennlige transportsystemet skal tjene innbyggere og næringsliv effektivt. Det skal være tilgjengelig for alle og bidra til lavest mulig biltransport. «Buskerudbyen er et godt sted å bo!» «Vi er ikke helt urbane, men he ller ikke bønder!» «Vi er Norges Roma, alle v eier fører til Drammen!» «Vi er gode nok, vi vet at vi kan!» - Hørt på KVU-verkstedet post@buskerudbyen.no 7

8

9

10

11 11 16

12 12

13 13

14 Gruppearbeid Svarene på de ulike spørsmålene og gruppeoppgavene er ikke gjengitt i sin helhet, men ut fra de momenter som har fått flest treff hos de ulike gruppene. Oslo til Buskerudbyen og får følge av statlige arbeidsplasser. Folk vil jobbe sammen, noe hjemmekontor, men internett-teknologien har ført til mindre hjemmearbeid enn vi trodde. Hvordan reiser folk i Buskerudbyen i 2040? Hvor reiser de fra/til? 1. Situasjonsbeskrivelse 2040 Hvordan bor folk i Buskerudbyen i 2040? Hvor bor de? Folk bor tettere sammen langs bybåndet på begge sider av elva. Flere bor sentrumsnært ved transportknutepunktene. Mange vil bo i leiligheter og bofellesskap og ønsker å reduserte bruk av tid til daglige reiser. Folk er ikke lenger opptatt av å bo i samme bolig hele livet, men flytter i takt med vekslende livssituasjon. Man er mindre opptatt av kommunegrenser. Folk er opptatt av identitet: Buskerudbyen er et godt sted å bo. Det ventes betydelig tilflytting. Natur spiller en stor rolle, folk er opptatt av nærhet til vann, alt er forklart ut fra elva. Nærhet til naturopplevelse er viktig, mange vil fortsatt bo landlig. Hva jobber folk med i Buskerudbyen i 2040? Hvor jobber de? Folk jobber mer med mennesker, med undervisning, helse og omsorg og i servicesektoren. Det blir mer teknologi basert næring av typer Kongsberg-klyngen, mens produksjonsbasert virksomhet reduseres. Næringsklyngene blir sterkere. Tre tyngdepunkt: Drammen, Hokksundområdet og Kongsberg. De fleste nye arbeidsplassene utvikles her. Klynger av arbeidsplasser flytter ut fra Folk reiser mer kollektivt og pendler til sentrale steder innen Buskerudbyen og Oslo. NSB har 15-min-avganger mellom Kongsberg og Oslo. Folk er opptatt av effektiv transport, det vil si raskere og billigere enn privatbil. Hva er det mest typiske og unike ved Buskerudbyen som attraktiv, bærekraftig og konkurransedyktig byregion i 2040? Sammenhengende bybånd med god tetthetsstruktur og store knutepunkt; Kongsberg, Mjøndalen, Drammen og Lier. Framtidens by er utviklet langs jernbanestrengen og inntil knutepunktene. Jernbanen er et effektivt transportsystem som binder sammen alle de lokale kommunesentrene i Buskerudbyen. Førerløs metro Drammen-Oslo innen Sentralt beliggende langs viktige kommunikasjonsstrenger er stamveg, jernbane, elv og havn. Buskerudbyen har et godt omdømme utenfor egen region med stor evne til omstilling i skiftende konjunkturer, har gått fra prosessindustri til høyteknologi og service med multikulturelle kvaliteter. Buskerudbyen er blitt god på samhandling mellom offentlig og privat sektor og vinner på dette i konkurranse med andre regioner. Samordnet areal- og transportplanlegging har slått gjennom. Grønnstrukturen er bevart for å gi lett tilgang til friområdene. Elva er viktig! 14

15 2. Situasjonsbeskrivelse nåtid Beskriv Buskerudbyens unike ressurser, kvalitet og styrke som vi kan bygge videre på i samfunnsutviklingen. Arealreserven er viktig sammen med det interkommunale samarbeidet og kunnskapsressursen i Kongsbergklyngen med et omfattende internasjonalt nettverk. God infrastruktur med tog i hele Buskerudbyen, fra Drammen til Kongsberg. Gode veiforbindelser, god havn. Drammen har gjennomgått en vellykket omstilling fra å være en anonym by til et foregangseksempel på vellykket byutvikling. Stolthet er knyttet til byen: Vi er gode nok, og vi vet at vi kan. Buskerudbyen har ung befolkning og unike rekreasjonsmuligheter og kulturopplevelser. Buskerudbyenprosjektet viser vilje til samarbeid og styrke. Særtrekk: Kongsberg med kompetansen i næringsparken, høgskolen, elva og kulturhistoriske fortrinn. Øvre Eiker med store naturområder, omfattende jordbruk, variert kultur og lakseelv. Nedre Eiker med rikt idrettsmiljø, kort avstand til elva og marka, kultur og kjøpesenter. Drammen med havn - import og handel, godt omdømme om byutvikling, sykehuset og kunnskapsparken. Lier med frukt og grønnsaker, kultur og store strandarealer. Felleskvaliteter: Nærhet til Oslo, jernbane gjennom kommunesentrene, variert kulturliv, nærhet til vann og natur, kortreist mat, godt samarbeid om Buskerudbyen, positivt omdømme og engasjerte innbyggere. Buskerudbyen har god båndstruktur som gjør det mulig å konsentrere bebyggelsen i dalen, samtidig som det er kort vei til marka. Øvre Eiker og Lier har om lag halvparten av landets produksjon av frukt og bær. Sykehusstrukturen og høgskolemiljøet er også kjennetegn, sammen med god integrering i et flerkulturelt samfunn. 15

16 3. Utfordringer Hvilke utfordringer vil vi møte i utviklingen av Buskerudbyen i forhold til fremtidsbildet i 2040? Politisk vilje til langsiktige investeringer i jernbane og vei. Kollektivtrafikken kan være grunnstammen i transportnettet. Miljø CO2-utslipp, bærekraftige transportløsninger. Arealplaner må støtte opp om knutepunktutvikling. Større grad av parallelle prosesser; planprosessene tar lang tid. Staten opererer med årsbudsjetter, mens vi trenger mer forutsigbarhet for å kunne gjennomfører store prosjekter. For lang tid fra behov til realisering. Bussen må komme fortere fram enn bilene. Bedre samarbeid om etablering av arbeidsplasser med bedre integrering av de fremmedkulturelle. Politikerne må holde seg til planene. Forpliktende samarbeid mellom statsetatene og kommunene og mellom private og offentlige. Unngå bruk av innsigelser. Bedre samordning, også ut over Buskerudbyen mot Oslo. Se ressursbruken under ett i Buskerudbyen. Innbyrdes konkurranse mellom kommunene for å skaffe næringsetablering. Evne til nytenkning, gi slipp på etablerte ideer. Kommunegrensene er en utfordring. Politisk mot til å gjøre upopulære vedtak. Buskerudbyen må ikke bli soveby for Oslo. Buskerudbyen trenger en sterkere visjon. For mye fokus på nær framtid. Befolkningsvekst, større andel eldre, flerkulturelt samfunn, attraktive arbeidsplasser. 16

17 17

18 4. Behov Hva trenger vi for å møte og tilfredsstille utfordringene for Buskerudbyen i 2040? Sikre nødvendige arealer til videreutvikling av næring. Effektiv infrastruktur og transportsystem med bærekraftig transport. Forutsigbarhet i planverktøyet som Buskerudbyen kan gi. Langsiktighet og gjensidig forpliktelse. Forutsigbar finansiering av infrastruktur. Arbeidskraft med rett kompetanse og attraktive boliger for en variert befolkning. Buskerudbyen må kunne tiltrekke seg unge gjennom varierte jobbtilbud og spesielle boligtiltak. Fortetting i sentrumsområdene. Redusere transportbehov til arbeid, handel, skole og barnehage. Forutsigbar areal- og transportutvikling på tvers av kommunegrenser. 5. Samfunnsmål Hva skal vi gjøre for å tilfredsstille behovene vi har for å realisere fremtidsbildet for Buskerudbyen i 2040? Befolkningsvekst, men redusert transportbehov. Landets mest effektive og fleksible transportsystem. Det meste av persontransporten skal skje med kollektiv, til fots og på sykkel. Det offentlige går foran med klimavennlige løsninger, for eksempel bruk av kortreist mat og elbiler. Effektiv jernbane; bybane og dobbeltspor. I 2040 lever en mangfoldig befolkning et godt liv i Buskerudbyen. Vi har et miljøvennlig og økonomisk næringsliv, og transportbehovet er redusert. Innbyggerne i Buskerudbyen skal bo og arbeide i Buskerudbyen med kortest mulig reiseavstand mellom bolig og arbeid. 50 prosent av de reisende bruker kollektiv Buskerudbyen er et komplett miljøvennlig byområde som inngår som en del av hovedstadsområdet med balansert pendling for maksimal utnyttelse av infrastrukturen. I 2040 har Buskerudbyen en arealdisponering og et transportsystem som tilfredsstiller befolkningens og næringslivets behov for effektiv og miljøvennlig transport. 18

19 6. Effektmål Hvilke effekter skal brukerne av transportsystemene i Buskerudbyen oppleve i 2040? Fellesskapsfølelse; opplevelse av et samfunn som utvikler seg i riktig retning i forhold til mål for Buskerudbyen. God framkommelighet på veg og bane som tilfredsstiller næringslivets behov for transport. Endring i reisemiddelfordeling fra privatbilisme til kollektiv løsninger ved at veksten i transportarbeidet fordeles med 70 prosent på kollektiv, 10 prosent på gange og sykkel og 20 prosent på privatbilisme. En bil per husholdning. Transportbehovet per innbygger er redusert. Det er etablert et system av knutepunkter og stoppesteder som gjør at buss og tog kan utnytte sine fortrinn og samarbeide om å dekke transportbehovet. Effektiv og brukervennlig transport. Mindre stress. 19

20 Refleksjoner og innspill Første dag De fleste har oppfattet innholdet i Buskerudbyen. Det tenkes mye på bærekraft og miljø Ikke overdriv forskjellene det ligger ikke nødvendigvis store meningsforskjeller i det. Vi ønsker å bli konkrete. Målene er lite konkrete ender opp som en visjon Vi er ikke en homogen gruppe, fagfolk og politikere. Det vi har drevet med er veldig faglig vanskelig å gripe for politikerne. Politikerne ønsker å være visjonære fagfolkene forventes å komme med de konkrete tiltakene. Samfunnsmålene spriker ikke veldig! Målene blir en gjetning om en retning. Det er en utfordring å konkretisere målene det krever endringer, og det er ikke så populært blant alle velgerne. Bedre systemer for måling og indikatorer på transport og byutvikling trengs i Norge. Dette er langt bedre utviklet i resten av verden. Er det et mål for Norge at Østlandsregionen skal utvikle seg? Er dette bærekraftig? Legger vi opp til en konkurranse mellom regioner? Behov for felles samfunnsmål for alle politiske grupperingene for hvordan samfunnet skal utvikle seg videre. Utfordringen i dag er å konkretisere mål. Det er lett å prate om hvordan vi ønsker det, men endringene som må til er vi nok ikke forberedt på, det er ikke noe velgerne kommer til å heie fram. Buskerudbyen burde definere et hovedmål som det er bred enighet om og som folk forstår før det brytes ned i mange delmål. Hvor tydelige målbare mål kan vi sette i et 20-års perspektiv. Det er kanskje ikke riktig å sette målbare mål. Kan vi heller peke ut en retning? 20

21 21

22 På slutten av dagen av verkstedet ble dette tankekartet delt ut med oversikt over forslag til tiltak fra andre konseptvalgutredninger for byområder. Tiltakene var sortert etter firetrinnsmetodikken som benyttes for å utvikle konsepter i KVUene. Tankekartet som ble delt ut er gjengitt på denne siden. Fart Objektgjenkjenning Utslipp klimagasser Trafikksikkerhet Teknologisk innovasjon Reisemiddelvalg Endrede preferanser og/eller holdninger i befolkningen Betalingsvilje Skatter og avgifter Boliger Næring Blandet arealbruk Service Kollektivfelt Buss Egne busstraséer Sykkelhovedveg Sykkel Økt kapasitet (2 --> 4 felt) Nye traséer Bruer Tunneller Bilfrie arealer Biltrafikk Gående Nye linjer Nye stasjoner Tog Utvide kapasitet (dobbeltspor) Bybane Trinn 4: Større utbyggingstiltak Etablere "missing links" Sikre kryssingspunkter Etablere snarveier Sykkel Sykkelparkering Sykkelveger Planfrie kryssingspunkter Gående Optimalsering lyskryss Biltrafikken Kryssutbedringer Kollektivfelt Egne busstraséer Buss Knutepunkter Holdeplasser Andre virkemidler Trinn 3: Mindre utbyggingstiltak KVU Buskerudbyen Virkemidler i transportsystemer i byer 22 Trinn 1: Redusere transportbehovet Trinn 2: Bedre utnyttelse av infrastruktur og kjøretøyer Arealutvikling Lokalisering av boliger Lokalisering av næringsarealer Lokalisering av offentlige funksjoner/institusjoner Slå sammen kommuner Barnehager Skoler Idrettsanlegg Fortetting Knutepunkter Lokalisering Områder Nye områder Differensiering på områder Tider Makstid Kostnader Parkeringspolitikk Brukergrupper Arbeidsreisende Handlende Parkeringskrav Maks Minimum Hjemmekontor Arbeid Fleksible arbeidstider Web-/video-konferanser Lokal produksjon Befolkning Redusert vekst Næringsliv Turisme/reiseliv Holdningsskapende arbeid Redusert forbruk Flere funksjoner i tettsteder/byer Servicetilbud tilbringertjenester Fritidstilbud lokalt Knutepunkter Overgang mellom transportformer Rutetider Billetteringssystem Billettpris Kryssprioritering Universell utforming av busser og holdeplasser Design/utforming Buss Samordning mellom ulike selskap Økt frekvens Utforming av rutenettet Valg av betalingssystem Kontant Kort Ekspressbusser Hele døgnet Kjøring Avgifter Rushtiden Parkering Kamerat-kjøring Separering Gatebruksplan Sanering Veghierarki Trafikksikkerhetstiltak Vedlikehold av vegnettet Bil Yrkestrafikk i kollektivfelt Flerbruksfelt Fjerne kryssende trafikk Effektivisering Kryssoptimalisering Intelligente info-systemer Økt aksellast/lengde Lokalisering Universell utforming Terminaler/knutepunkter Park&Ride Kiss&Ride Sykkelparkering Omklednings-/dusjmuligheter Brøyting vinterstid Vedlikehold Generelt vedlikehold Sykkel Mulighet til å ta med på bussen Sammenhengende system Sykkelfelt i vegbanen Sykkelaksjoner Bysykkelordning Frekvens Tog Matebusser

23 Tankekartet etter at deltakerne hadde oppdatert det med korreksjoner og innspill til utvidelser. Oversikten over aktuelle tiltak vil bli benyttet i det videre arbeidet med konseptvalgutredningen Fart Objektgjenkjenning Utslipp klimagasser Trafikksikkerhet Teknologisk innovasjon Endrede preferanser og/eller Reisemiddelvalg holdninger i befolkningen Betalingsvilje Skatter og avgifter Boliger Næring Blandet arealbruk Service Informasjonstiltak Vegprising Holdningskampanjer Kollektivfelt Buss Egne busstraséer Sykkelhovedveg Sykkel Økt kapasitet (2 --> 4 felt) Nye traséer Bruer Tunneller Bilfrie arealer Biltrafikk Gående Nye linjer Nye stasjoner Tog Utvide kapasitet (dobbeltspor) Bybane Trinn 4: Større utbyggingstiltak Etablere "missing links" Sikre kryssingspunkter Etablere snarveier Sykkel Sykkelparkering Sykkelveger Planfrie kryssingspunkter Gående Optimalsering lyskryss Biltrafikken Kryssutbedringer Kollektivfelt Sambruksfelt Egne busstraséer Buss Knutepunkter Holdeplasser Stasjonsopprusting Knutepunkter Overgang mellom transportformer Parkering Kryssingsspor Stasjoner Tog Underganger Overganger Sikkerhetstiltak Gjerder langs linjene Kvalitet Andre virkemidler Trinn 3: Mindre utbyggingstiltak KVU Buskerudbyen Virkemidler i transportsystemer i byer Oppdatert etter innspill på verkstedet Trinn 1: Redusere transportbehovet Arealutvikling Arbeid Trinn 2: Bedre utnyttelse av infrastruktur og kjøretøyer Redusert vekst Lokalisering av boliger Lokalisering av næringsarealer Lokalisering av offentlige funksjoner/institusjoner Slå sammen kommuner Lokalisering Hjemmekontor Fortetting Næringsparker/kontorfellesskap Fleksible arbeidstider Web-/video-konferanser Lokal produksjon Befolkning Næringsliv Holdningsskapende arbeid Redusert forbruk Servicetilbud Turisme/reiseliv Nye områder Flere funksjoner i tettsteder/byer tilbringertjenester Fritidstilbud lokalt Barnehager Skoler Idrettsanlegg Knutepunkter Områder Overgang mellom transportformer Knutepunkter Rutetider Billetteringssystem Billettpris Kryssprioritering Universell utforming av busser og holdeplasser Design/utforming Buss Samordning mellom ulike selskap Økt frekvens Utforming av rutenettet Valg av betalingssystem Kontant Kort Ekspressbusser Kjøring Hele døgnet Rushtiden Differensiering på områder Tider Makstid Avgifter Kostnader Parkeringspolitikk Brukergrupper Arbeidsreisende Handlende Parkeringskrav Maks Minimum Kamerat-kjøring Sambruksfelt Separering Gatebruksplan Sanering Veghierarki Trafikksikkerhetstiltak Bil Vedlikehold av vegnettet Yrkestrafikk i kollektivfelt Flerbruksfelt Fjerne kryssende trafikk Effektivisering Kryssoptimalisering Intelligente info-systemer Økt aksellast/lengde Lokalisering Terminaler/knutepunkter Universell utforming Park&Ride Kiss&Ride Sykkelparkering Omklednings-/dusjmuligheter Vedlikehold Brøyting vinterstid Generelt vedlikehold Sykkel Mulighet til å ta med på bussen Sammenhengende system Sykkelfelt i vegbanen Sykkelaksjoner Bysykkelordning Tog Frekvens Matebusser Trinn 2B: Endrede reisemiddelvalg 23

24 2. dag: Verkstedets andre dag ble innledet med noen refleksjoner fra den første dagen: Gruppene bør defineres på forhånd. Det tok for lang tid. Noen ønsker å sitte i en gruppe hele tiden, andre synes det er OK å endre gruppesammensetningen. Dette er en uvant prosess for oss politikere. Vi er vant til å gå mer rett på sak. Dårlig valg av tidspunkt - det er midt i valgkampen! Det pågår mange parallelle prosesser i Buskerudbyen - det fører til blanding av problemstillingene som tas opp. Kunne vært bedre forberedt selv - på trender, situasjonen i Buskerudbyen osv. for å kunne bidra bedre i verkstedet. Bra at vi ble pushet på å konkretisere samfunnsmålet. I forhold til den felles areal- og transportplanen er det slik at vi noen ganger må ha gode vegforbindelser for å få til en bærekraftig arealbruk. Vi må få frem linken mellom areal og transport i konseptvalgutredningen. Spennende med de to prosessene Areal- og transportplanen og konseptvalgutredningen. Det er først når det foreligger begrensninger at en kan fastsette et konkret samfunnsmål. Det kommer når en får gjort noen beregninger. Arbeidsmåten på verkstedet gjør at en mister litt hvordan Buskerudbyen er bygd opp med fem kommuner, arealbruken og viktige funksjoner. Opplevde til tider at vi diskuterte pavens skjegg - målene for arbeidet burde vært klargjort tidligere i verkstedet. Det burde vært en litt lengre innledning om hva en konseptvalgutredning er, og hva den har ført til andre steder hvor det har vært gjennomført KVUer Samfunnsmålet har vært diskutert tidligere. De foreslåtte formuleringene ble likevel ganske runde. «Vi kan ikke bygge New York i Øvre Eiker!» Hørt på verkstedet 24

25 «Kongsberg er unik, Su b Sea Valley!» Hørt på verkstedet 25

26 FIRETRINNSMETODIKKEN Svarene på de ulike spørsmålene og gruppeoppgavene er ikke gjengitt i sin helhet, men ut fra de momenter som har fått flest treff hos de ulike gruppene. Trinn 1 og 2 Hva kan vi gjøre for å redusere transportbehovet og utnytte dagens infrastruktur og kjøretøyer på en bedre måte Trinn 1 Hva kan vi gjøre for å redusere transportbehovet? Trinn 2 Hvordan får bedre utnyttelse av infrastruktur og kjøretøyer Trinn 3 Hva kan vi gjøre av mindre utbyggingstiltak for å imøtekomme fremtidige behov og mål? Trinn 4 Hva kan vi gjøre av større utbyggingstiltak for å imøtekomme fremtidige behov og mål? Firetrinnsmetodikken er en systematisk måte å gå fram på for å generere konsepter. Det gir sikkert grunnlag for videre arbeid. Dra konkrete tiltak opp på et prinsipielt nivå. Innspill til trinn 3 og 4 tegnes på kart. Fortetting i knutepunkt og på strekningen Drammen Hokksund. Sentrumsnær utbygging. Forpliktende fastsetting av arealdisponering som grunnlag for videre arbeid. Gir større forutsigbarhet. Strammere arealpolitikk. Samlokalisering av næringsarealene. Blandet arealbruk/funksjonsblanding og fortetting. Mest mulig av det mennesket trenger i det daglige bør lokaliseres nært. Samordne åpningstid på servicetilbud med utvidet kollektivtilbud. Bedre informasjon om kollektivmuligheter. Sømløst billettsystem. Billigere billetter. Restriktiv parkeringspolitikk, universell utforming, belønne kameratkjøring, omdisponere kjørefelt for bil til kollektiv og sykkel. Halvtimesfrekvens for toget. Konkurransedyktig på pris og tid mellom Lier og Kongsberg. Effektiv stasjonsstruktur kombinert med busstilbud. Optimal avstand mellom holdeplasser. Bybane. Prioritere sykkel, framkommelighet og sikkerhet. Større fleksibilitet i arbeidstid; fordele transporten over et større tidsrom, økt bruk av hjemmekontor. Barnehage/ skole med kollektiv forbindelse videre til jobb. Offentlig skyss til barnehage. Etablere lokale klynger med fritidsaktivitet, kultur, skole, jobb, handel og kollektivtilbud. Vitalisere bysenter med boliger. Endre holdninger, skape forståelse for blant annet rushtidsavgift. Bygge kunnskap om Buskerudbyen og forsterke 26

27 borgerperspektivet. Forstå brukernes behov. Politikerne må bli mer lojale og vise vilje til gjennomføring. Utvikle web/video videre som kommunikasjonskanaler. Lage en strategi for Buskerudbyen, samarbeide med innovasjon Norge. Konsept 3 Hva kan vi gjøre av mindre utbyggingstiltak for å imøtekomme fremtidige behov og mål? Utvikling av transformasjonsområdene krever veg, kryss, sykkel og kollektivdekning. Dette genererer en samordnet areal og transport. Bidra for å utvikle disse områdene. Midtdeler Mjøndalen Hokksund. Trafikksikkerhetstiltak på E134, rv. 23. Rundkjøringer er forbudt i Drammen by fordi de kun fremmer bilister! Fortette i bykjerner og tettbygde strøk. Bygge i dalen med jernbane, bussmetro og gang- og sykkelveg. Halvtimesfrekvens på toget Drammen Kongsberg, universell utforming og høy komfort på alle stasjoner og kollektivknutepunkt. Flere krysningsspor. Viktig å kople bil og tog med god parkering. Gjelder Lier, Brakerøya, Gulskogen, Mjøndalen og togstopp Gomsrud. Pendlerparkering på alle knutepunkt. Høyere bussfrekvens og kortere reisetid med sanntidsinformasjon og sømløs billettering. Bygge manglende kollektivfelt. Matebusser til kollektivknutepunkt. Forbedring av Bangeløkka. Forbedre busstraseer, flere kollektivfelt. - Mindre utbyggingstiltak oppfattes litt forskjellig. Er vi i dårlig humør, heter det «å flikke på dagens system.» Men er vi i godt humør, sier vi at vi «bygger videre på dagens system.» Tilbud til transportsyklistene på strekningen Spikkestad - Røyken. Sikre og oppruste Spikkestad-tunnelen til sykkeltrasé. Sykkeltrasé Lierskogen Asker. Sykkelparkering på knutepunkt. Utvikle et tilbud for kopling sykkel/buss for høyereliggende boligområder. Gående i by har prioritet, gode fortau og kyststi langs strandarealer. Sammenhengende gang- og sykkelvegnett. - Gunnar Ridderström - 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 Trinn 4 Hva kan vi gjøre av større utbyggingstiltak for å imøtekomme fremtidige behov og mål? Egne traseer for kollektivtrafikk inn mot Drammen fra Nedre og Øvre Eiker. Bybane Hokksund-Lier, trenger ikke gå på skinner, det kan også være buss i egen trasé eventuelt trolleybuss. Kollektivtraseer i Buskerudbyen. BRT (Bus Rapid Transit, maks 1 km mellom stoppene), mellom Hokksund og Lierstrand på nordsiden. Ny jernbanetrasé Drammen-Kongsberg via Hokksund og Vestfossen, dobbeltspor Drammen-Kongsberg, togring til Grenland og høyhastighetstog gjennom Buskerudbyen. Ny Lier stasjon. Ny vegforbindelse Drøbak-Svelvik-Sande, rv. 23 Dagslet - E18, Drammen-Konnerud og ny bru i Mjøndalen, firefelt Drammen-Hokksund. Ny rv. 35 fra Hokksund mot Gardermoen for å avlaste gjennomgangstrafikk på E18 via Oslo. Sammenhengende sykkelvegnett i hele Buskerudbyen. Flytte Drammen havn inn i fjellet på Hurumlandet med jernbanespor. Fjordbyen på Lierstranda må på plass. Dette er positivt med tanke på tilgjengelighet på jernbane, kan bli et nytt hoved kollektivknutepunkt i Lier. Justere markagrensen slik at man heller bygger ut i marka enn på dyrket mark. Utvikle Holmen til boligområde med sentrumsnæringer; kafeer og butikker. 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 51

52 52

53 53

54 «Best blant de beste!» «Vi må gjøre noe aktivt, hvis ikke blir alt fælt i 2040!» «Gode steder = mindre kjøring. Urbanisering = mindre ensomhet? Pub = folkehelse?» 54

55 «Staten er et mangehodet troll!» «Behov for én kommune, alle penger i samme kasse!» 55

56 Andre virkemidler - Bedre organisering av statlige transportetater, sammenslåing av Statens vegvesen og Jernbaneverket, felles transportetat nasjonalt og regionalt - Bedre politisk styring av Statens vegvesen - Enklere planprosesser, mer forutsigbar finansiering - Mer lokalt selvstyre - Belønningsordningen må bli mer langsiktig, det er ikke lagt opp til at medvirkningsprosessene tar tid. - Buskerud fylkeskommune kan bruke virkemiddelapparatet fra Buskerudbyen på nabokommune. - Planlegge, finansiere og bygge lengre strekninger (OPS) - Utrede mer offentlig privat samarbeid - Samordningsansvar, men uklart hvem som skal ha ansvaret; økonomiske og institusjonelle skranker - Mer arbeid med bildeleordninger - Partnerskap resultat av forhandlingsplanlegging - Holdningsskapende arbeid gjerne innovativt - Utbyggingsavtaler - Skattefordeler ved kollektivbruk - Andre finansieringsordninger - Kommunesammenslåing kan være viktig i forhold til bedre arealbruk - Sjø og elv som alternativ kommunikasjonsåre Gjennomføring og implementering Hva kan gjøres for å styrke samarbeidet i Buskerudbyen - Bli enige om fakta. Spesielt i miljøpolitikken. Uenighet i dag skaper uenighet videre. Menneskene i samarbeidet må bli bedre kjent med hverandre og ha respekt for hverandre, både faglig og som mennesker. Må bli kjent i hele området. - Engasjere nye politikere. Stor tro på at opplevelsene fra møtene er viktige. Blir kjent, uhyggen forsvinner. Legge planprosessen på rett nivå, store forskjeller innen Buskerudbyen, vi må finne et felles nivå. Jobbe veldig for at avgjørelsene bygger på kunnskap, ikke følelser. Legge vekt på de positive sidene. Fylkeskommunen har stor betydning. Trenger en engasjert fylkesordfører. - Forståelse av rollene de ulike samarbeidspartnerne har, mulige forventninger på kort og lang sikt. Forventningene er ofte høyere enn det er grunnlag for. Organisering er viktig, det er veldig mange grupper i Buskerudbysamarbeidet. Diskuteres mange steder. Bli bedre til å forstå rollene. Respekt og likeverdighet er viktig. Du må føle at du blir tatt på alvor og finner din plass i Buskerudbyen. Forpliktelse og forutsigbarhet, være sammen i prosessen og finne løsninger sammen. Peker på behovet for å synliggjøre synergieffekten samarbeidet kan utløse. Gevinsten er større enn om vi jobber hver for oss. Klargjøre målene for Buskerudbyen, de 56