Oppsummering av innspillene fra høringsfasen

Transkript

1 Oppsummering av innspillene fra høringsfasen Innledning Oslo kommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Ruter og Akershus fylkeskommune har i fellesskap utarbeidet et høringsutkast til Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo. Akershus fylkeskommune på vegne av de ulike myndigheter nevnt over har sendt ut høringsutkastet. Høringen gikk ut Høringsutkastet ble vedtatt sendt på høring av hovedutvalg for samferdsel den ved sak 70/13. Det bes om at det spesielt uttales til to punkt: a) Meisle ut hovedgrep for å utvikle P-tilbudet for bil og sykkel knyttet til kollektivtrafikken og b) Å avklare en hensiktsmessig ansvarsdeling mellom offentlige myndigheter. Høringsfristen ble satt til og ble senere utvidet til Oslo kommune har fått innvilget utsatt frist til for å kunne behandle høringsforslaget i bystyret. Vi har i dag ikke mottatt høringsuttalelse fra Oslo kommune. Oslo kommune kan meddele at det fortsatt tas sikte på å behandle saken i bystyret men det er ikke avklart når saken skal fremmes. Byrådets underliggende etater og selskaper har avgitt høringsuttalelse. Dette er å anse som innspill til den kommende bystyresaken og ikke Oslo kommunes endelig høringsuttalelse. Dette er Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten og Sporveien Oslo As. Ruter As har også avgitt høringsuttalelse. Aktørene støtter i all hovedsak høringsutkastet til en strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo. Det er også kommet anbefalinger til endringer i høringsutkastet. Akershus fylkeskommune har mottatt skriftlige høringsutspill fra total 26 høringsinstanser inkludert uttalelse fra 14 av kommunene i Akershus. Høringsuttalelsene finnes tilgjengelig på fylkeskommunens nettsider 1. 1 Samtlige høringsuttalelser finnes tilgjengelig på fylkeskommunens nettsider under: Samferdsel Samferdselsplanlegging Innfartsparkering, eller ved å følge denne lenke

2 Flere av aktørene har spilt inn konkrete forslag til tiltak. Disse innspillene blir ikke omtalt her. Innspillene bringes inn i det pågående arbeidet med å utvikle innfartsparkeringstilbudet i Akershus og Oslo. I denne oppsummeringen er innspillene strukturert etter disse spørsmålene: Mål, strategier for å utvikle tilbudet, ansvarsdeling og andre momenter

3 Oslo kommune, transportetater og transportører Følgende transportetater i høringsforslaget og Oslo kommune har avgitt uttalelse: Brakar Jernbaneverket Oslo kommune v/plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten Rom Eiendom As (som også svarer for NSB As i plansaker) Ruter As Sporveien Oslo As Statens vegvesen. Mål Jernbaneverket Støtter strategiens mål. Innfartsparkering skal gi flere mulighet til å reise kollektivt, et tilbud til de som ikke kan gå, sykle eller reise kollektivt til stasjonene og som bidrar til å redusere trafikkbelastningen i byområder. Oslo kommune v/plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten Viser til vedtak i bystyret om at Oslo skal være en klimanøytral by i Rom Eiendom/NSB Støtter strategiens mål i store trekk. Ruter Har få innvendinger mot de momenter som presenteres. Statens vegvesen Det bør tydeliggjøres i hvilket omfang en ser for seg at innfartsparkering skal tilrettelegges. En stor utvidelse av antall p-plasser kan på sikt føre til ytterligere spredt bosetning i Akershus. Innfartsparkering bør sees i sammenheng med en samordnet areal- og transportstrategi. Strategier for å utvikle tilbudet Brakar Det bør legges til rette for tilstrekkelig med sykkelparkering ved alle holdeplasser og stasjoner. Etablere P-plasser for bil ved stasjoner og holdeplasser som gjør det mulig å fange opp bilistene tidlig i reisen. Det må tas hensyn til lokale trafikkforhold. Helst ikke lokaliseres i sentrumsområder eller steder der det kommer i konkurranse med andre og prioriterte arealbruksformål. Der hvor det er stor etterspørsel skal plassene forbeholdes de reisende med størst behov. Etterspørselen kan påvirkes ved hjelp av avgifter. Dette kan avvise mange som har gode alternativer til bil (gange, sykkel og matebuss). En delreise med buss må ikke erstattes en av en delreise med bil. Delreisen med bil bør gjøres så kort som mulig. Dette bør tydeliggjøres i strategien

4 Jernbaneverket Prisregulering må samordnes med lokal parkeringspolitikk og -avgift. Er positive til at en ordning der dagsbetaling gjelder et større antall plasser i områder med god bussbetjening til stasjonene, tett bosetning og kapasitetsutfordringer. Antallet bør være større enn ved stasjoner med et større- (geografisk) og bilbasert oppland. Oslo kommune v/plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten Støtter at fokuset er først og fremst på at tilrettelegging av innfartsparkering for sykkel som tilbringer til regionens kollektivsystem. Påpeker at potensiale for økt bruk av sykkel som tilbringer til kollektivsystemet er per dags dato begrenset til sommerhalvåret. Støtter at antallet busser inn mot Oslo reduseres og at det heller skal satses på busser til knutepunktene. Det må da mates mot et godt rutetilbud, slik at kollektivtilbudet blir konkurransedyktig. Matebussene bør ikke gå parallelt med togene. Det bør også tilrettelegges for ladeplasser for elbiler på innfartsparkeringsplassene. Det er viktig med et prissystem som gjør det mindre attraktivt å kjøre lengre med bil for å komme innenfor en annen sonegrense. Prising må gjøres ut fra en helhetlig tankegang i regionen. Det er avgjørende at prisen for gateparkering i Oslo ikke er lavere enn prisen for å innfartsparkere. Strategien bør endres til at sykkelparkering bør være gratis fremfor at det skal være gratis. Dette da det kan oppstå behov for å prise noen sykkelparkeringstilbud. Vintervedlikehold av adkomstnettet for mkye trafikanter er en strategisk satsning som er avhenting av ansvarlige etater budsjetterer for dette. Informasjonssystemet som foreslått utarbeidet av Ruter må samsvare med kommunenes visningssystem for parkering for øvrig. For å unngå at innfartsparkering i byområder rundt Oslo erstatter korte gang- og sykkelturer bør etterspørselen i disse områdene søkes regulert, eksempelvis av en moderat brukerbetaling. Det bifalles at etterspørselen kan reguleres med pris når kapasiteten er sprengt og det er kostbart å utvide. Dette før en eventuelt utvider anlegget. Støtter at en må være varsom med å lokalisere innfartsparkering til hovedveinettet nær opp mot Oslo by eller de mest trafikkerte fylkesveiene i Akershus uten at det gjennomføres radikale grep for å redusere biltrafikkveksten. Rom Eiendom/NSB Ved sprengt kapasitet må andre virkemidler en utvidelse vurderes. Slik som lokalisering av p-plasser utenfor sentrumsområdene. Etablering av p-hus andre steder enn i Asker, Sandvika og Lillestrøm er relevant på relativt kort sikt. Det er kostbart å bygge og å drifte p-hus. Grad av kommersialitet må balanseres mot hensyn til de som er avhengig av innfartsparkering. Sambruk bør undersøkes nærmere og har et potensiale. Dette vil kreve samarbeid mellom transportetatene og kommuner, grunneiere og utbyggere. Der hvor det er knapt med areal bør innfartsparkering løses ved sambruksplasser. Spesielt ved kultur- og idrettsanlegg. Kommunene har en rolle i å følge opp sine arealbruksplaner med Askers Føyka som et godt eksempel. Restriksjoner på innfartsparkering må kobles mot et forbedret matebusstilbud

5 Innfartsparkering må brukes av de som virkelig trenger det. Undersøkelsene i utkastet bekrefter at etterspørselen ikke alltid er den somme som et reelt behov. Pris- og sonestrukturen må omfatte prisingen av selve parkeringen. Den må ikke være så lav at en kjøper billett for å få tilgang på p-plasser i sentrumsområder. Prisen bør være markedstilpasset og benyttes som et middel for å regulere etterspørselen. Prissystemet bør favorisere de som kjører sjeldent fremfor de som kjører ofte. Det bør også disfavorisere de som kjører lange avstander over sonegrenser. Asker stasjon er et eksempel. Ruter Tar til orde for at det besluttes at det bygges nye plasser i Akershus. Det legges til rette for egenfinansiering av parkeringsområdene. P-plassene bør reguleres slik at det skaper tilgjengelighet for de som ønsker eller må benytte seg av tilbudet. Det bør vurdere å legge p-plassene dit hvor det er mindre arealpress, slik som langs hovedveiene og ved stasjoner utenfor de største knutepunktene. Statens vegvesen Utvidelse av antall innfartsparkeringsplasser bør kombineres med restriktive tiltak i sentrumsområder og bedret fremkommelighet for buss. Frigjort kapasitet i veisystemet i form av at flere innfartsparkerer vil fort fylles opp av reisende som før valgte andre transportmidler grunnet trengsel. I Oslo og i stasjonsbyene i Akershus bør det legges opp til at innfartsparkering ikke er en stor del av transporttilbudet. Det bør heller satses på god flatedekning og tilrettelegging for sykkel og gange. Det bør vurderes å tilrettelegge for innfartsparkering også i Oslo, der hvor dette kan ha en god effekt. Det er nødvendig med brukerbetaling for å oppnå ønsket effekt. Avgiften må settes høyt nok, slik at den får en avvisende effekt for de som bor innenfor gang- og sykkelavstand. Det bør spesielt vurderes der hvor etterspørselen er stor. Det bør opprettes et system som forhindrer at innfartsparkeringsplassene blir benyttet som arbeidsparkering. Det bør legges opp til et felles avgiftssystem på tvers av etater og kommuner. Det bør også fokuseres på mulighetene som ligger i utpendling ved hjelp av sykkel. Der hvor det er mange arbeidsplasser i sykkelavstand fra stasjonen. Dette vil kreve sikker nattparkering og vil sikre en høyere utnyttelse av p-plassene for sykkel. Det bør satses på gode parkeringstilbud for sykkel, slik at det fremstår som attraktivt å bruke sykkel. Alternativ bruk av ressurser bør vurderes. Slik som utvidelse av det lokale busstilbudet eller tiltak for å forbedre fremkommelighet- og redusere reisetid med kollektivtransport. Det er i dag behov for kollektivfelt inn mot Oslo og det er mangel på kapasitet for buss i veinettet i Oslo. Dette bør inkluderes i vurderingen av å sette opp busser fra innfartsparkeringsanlegg til Oslo. Det er behov for å innhente kunnskap om eventuelle adferdsendringer ved ulike tiltak i tilknytning til innfartsparkeringsplasser. Dette spesielt ved restriktive tiltak og tilrettelegging for gange og sykkel. Kommunenes rolle i implementeringen av strategien må synliggjøres

6 Ansvarsdeling Jernbaneverket Forslaget til ansvarsdeling støttes. Der hvor det er hensiktsmessig bør Statens vegvesen gjennomføre tiltaket dersom det er tilstøtende til et veiprosjekt. Dette avklares i hvert enkelt tilfelle. Det forutsettes at Jernbaneverket kan søke O3-midler til større parkeringsprosjekter for bil og sykkel ved jernbanestasjoner. Rom Eiendom/NSB Kan følge anbefalingen om modell C. Det legges til grunn at plansamarbeidet omfatter temaet innfartsparkering. Kommunene bør samarbeide med transportaktørene om en gang- og sykkelstrategi for å øke andelene som benytter disse. Ruter Oppgaven med å plassere plasser i Akershus gis til Ruter som utarbeider et handlingsprogram. Det bør opprettes et eget selskap (AS) som får det operative ansvaret for å gjennomføre handlingsprogrammet. o Mål for selskapet er å erverve eiendom eller sikre avtaler om disposisjonsrett. o Selskapet har den løpende kontakten med kommunene. Systemansvar for billett og betalingssystem legges til Ruter. Ruter planlegger å være en pådriver for økt sykkelparkering på holdeplasser for buss, båt og t-bane. Ruter vil fremlegge en strategi for dette før sommeren. Sporveien Oppgaver knyttet til vedlikehold av plassene langs t-banene i Bærum kan legges til Sporveien etter avtale om full kostnadsdekning. Statens vegvesen Støtter forslaget til ansvarsdeling. Fylkeskommunen bør ha en koordinerende rolle for lokalisering av innfartsparkering og brukerbetaling i samarbeid med Ruter og kommunene. Det er flere innfartsparkeringsplasser der ansvaret er delt mellom flere aktører, slik som ved stasjoner med tilhørende bussoppstillingsplass. Her bør fylkeskommunen ha en koordinerende rolle. Andre momenter Oslo kommune v/plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten Arealer som i dag fungerer som innfartsparkering i Oslo bør transformeres til mer arealeffektive formål. Dette for å etterkomme målene i Nasjonal transportplan, Oslopakke 3 og Planstrategien i Oslo og Akershus. Utvikling av innfartsparkering utenfor byområdet må ikke skje til forringelse for byutvikling

7 Rom Eiendom/NSB Det er viktigere i det tre-armede bybåndet å prioritere utbygging/ knutepunktutvikling fremfor flateparkering. En høy arealutnyttelse i form av arbeidsplasser og boliger vil kunne gi høyere kollektivandeler enn flateparkering. Ruter Bærum kommune eier i dag noen p-plassene langs t-banen i kommunen og har ansvaret for drift og vedlikehold av disse p-plassene i tilknytning til t-banen i dag. Det bør jobbes for å realisere prosjekter hurtigs mulig i alle hovedkorridorene og det er aktuelt å se utover Akershus grenser. Statens vegvesen Innfartsparkering må inkluderes i den kommende felles areal- og transportpolitikk for Oslo og Akershus. Det bør tydeliggjøres hvordan innfartsparkering er en del av kollektivtilbudet. Stasjonsbyer som Asker, Ski, Lillestrøm og Jessheim har begrenset med sentrumsarealer til parkering og disse bør prioriteres til byutvikling

8 Kommuner i Akershus Følgende kommuner i Akershus har avgitt uttalelse: Vestregionen o Asker kommune o Bærum kommune Romerike o Aurskog-Høland kommune o Eidsvoll kommune o Lørenskog kommune o Nannestad kommune o Nes kommune o Skedsmo kommune o Sørum kommune o Ullensaker kommune Follokommunene o Enebakk kommune o Frogn kommune o Nesodden kommune o Vestby kommune Generelt Kommunene stiller seg bak målsetningene i strategien, hovedtrekkene for å utvikle tilbudet og forslaget til ansvarsdeling. Noen av kommunene foreslår klare rammer for brukerbetaling og regulering av etterspørselen på overflateparkering med pris. Bifaller den foreslåtte ansvarsdelingen, modell C, understreker behovet for koordinering mellom transportetatene og at det settes av tilstrekkelig med midler i budsjettene til de respektive etater med ansvar (JBV, AFK, SVV og Sporveien). Mål Asker Det er et godt grep å skille mellom stasjoner i bybåndet og utenfor. Aurskog-Høland Utvidelse av p-plasser for bil utenfor bybåndet, særlig langs busskorridorene støttes. Bærum Definisjonen av hvilke brukergrupper en tilrettelegger for er god, innfartsparkering i Bærum bør utvikles som et supplement for de som ved ulike anledninger har behov for å bruke bilen på en del av reisen. Eidsvoll Støtter de to overordnede målene. Påpeker at det er en høy andel på Øvre Romerike som ikke bor i gange- og sykkelavstand fra stasjoner og holdeplasser. Enebakk Målene støttes av Enebakk

9 Frogn Frogn kommune slutter seg til følgende overordnede mål: Park and Ride (P+R) skal kompensere for dårlig flatedekning i kollektivtilbudet og bidra til at de som bor utenfor sykkel- eller gåavstand fra stasjoner eller tjenlig busstilbud skal kunne reise kollektivt. Foreslår å endre det andre hovedmålet til følgende formulering: P+R skal gjøre kollektivsystemet attraktivt for flest mulig, gjennom å øke fleksibiliteten slik at det blir mulig å kombinere en kollektivreise med bilbaserte ærend. Mener at formuleringen om at en skal forsøke å søke barnehageplass i kortere avstand til hjemmet er uheldig - de fleste kommuner forsøker dette ved tildeling av barnehageplass man klarer ikke alltid å levere dette. Lørenskog Støtter at det fokuseres på økning av kapasitet andre steder enn de store knutepunktene og ikke legger beslag på areal som kan utnyttes til boligbebyggelse, næring og andre aktuelle formål. Nannestad Støtter de to overordnede målene. Påpeker at det er en høy andel på Øvre Romerike som ikke bor i gange- og sykkelavstand fra stasjoner og holdeplasser. Nes Støtter de to overordnede målene. Påpeker at det er en høy andel på Øvre Romerike som ikke bor i gange- og sykkelavstand fra stasjoner og holdeplasser. Nesodden Målene samsvarer med kommunens egne mål om økt satsning på gange, sykkel og kollektivtransport. Skedsmo Satsningen på å få flere til å sykle og gå til stasjonene er en riktig og god strategi. Ullensaker Støtter de to overordnede målene. Påpeker at det er en høy andel på Øvre Romerike som ikke bor i gange- og sykkelavstand fra stasjoner og holdeplasser. Strategier for å utvikle tilbudet Asker Det bør finnes frem til et rasjonelt system som gir tilbud til trafikanter met et reelt behov, og ikke de som kjører fra nabofylker (parallelt med jernbanen) eller bor i kort avstand til stasjonen. Ønsker at p-plasser for bil for kollektivtransport i bysentra, slik som Asker, begrenses og at det i fremtiden dreies mot sambruksparkering. Matebusser må sees i sammenheng med sykkel og gangtraseer samt fremkommelighet for buss. Et fremtidig tilbud bør ta sikte på å utnytte eksisterende p-kapasitet bedre. Dette fremfor å bygge store nye p-anlegg for biler i knutepunktene. Pris kan benytte for å regulere plassene og finne det reelle behov for p-plasser for bil samt å sikre fremtidige inntekter ved helt- eller delvis brukerbetaling. Avgiftene må vurderes i forhold til det samlede transporttilbudet. Alternativ transport må være på plass i forkant

10 Det er behov for å kartlegge adferdsendringer ved prisregulering. Fylkeskommunen bes om å igangsette dette. Aurskog-Høland Satsning på p-plasser for sykkel på holdeplasser støttes. Bærum Overflateplasser ved innfartsparkering skal være gratis. Betaling for parkering må ikke bare festes til månedskort. Utvikles slik at det ikke bidrar til økt interntrafikk. Press på lokalveinettet bidrar til redusert fremkommelighet for buss og bør sees i sammenheng med innfartsparkering. Det er fornuftig å satse på et mer attraktivt sykkeltilbud med et høystandard parkeringstilbud der sykler står tørt og sikkert. Det er behov for mer og bedre sykkelparkering. Det bør vurderes tørt og låst plass for sykler og ledemuligheter for elsykler. Det ønskes at fylkeskommunen ser på redusert/differensiert avgift for p-plasser for innfartsparkering i forhold til annen parkering i sentra/knutepunkt. Det må etableres et felles system for skilting, opplysning, informasjon og billettering. Eidsvoll Det må vises forsiktighet med å innføre prisregulering for flateparkering, spesielt på plasser med lav frekvens. Satsning på sykkel er fremtidsrettet og et riktig grep og vil kunne redusere behovet for p- plasser for bil. Enebakk Tilrettelegging for bil er viktig for økt bruk av kollektivtrafikk. Flere områder har lite eller ingen kollektivdekning i dag. Sykkelparkering bør sees i sammenheng med utbygging av gang- og sykkelveier langs fylkesveiene. Sykkel er et transportmiddel som begrenses av vær og årstider. Det er ikke aktuelt med betalt parkering i Enebakk per i dag. Kommunen har lav kollektivandel, stimulering til økt bruk er viktig. Endring i ruter og soneinndeling kan påvirke etterspørselen etter innfartsparkering. Frogn Lokale prosesser må legges til grunn for å gjøre sykkelparkeringen så attraktiv som mulig. Lørenskog Strategien bør bidra til at Osloregionen blir en sykkelregion løst ved trygge plasser og et godt utbyd sykkelveinett. Det etterlyses trygge sykkelparkeringsmuligheter, under tak og bevoktet. Dette tilknyttet servicetilbud som vedlikehold. Plassene skal være gratis og med romslig åpningstid. Det er nødvendig å finne løsninger som fungerer godt sammen med andre areal- og transporttiltak. Lørenskog stasjon ligger i sone 1 og resten av kommunen i sone 2Ø. Kommunen ønsker fortetting rundt stasjonen og ønsker ikke at store arealer beslaglegges til parkering. Plassene bør plasseres utenfor bybåndet

11 Nannestad Det må vises forsiktighet med å innføre prisregulering for flateparkering, spesielt på plasser med lav frekvens. Satsning på sykkel er fremtidsrettet og et riktig grep og vil kunne redusere behovet for p- plasser for bil. Det forventes å ha mindre effekt for lange reiser til holdeplassen/stasjonen. Er bussbasert og vil legge vekt på at tilbudet opparbeides i randsonen av tettsteder og langs busstraséer, spesielt mellom Gardermoen og Jessheim. Den mest egnete stasjonen for pendlere er Gardermoen og bør gjøres tilgjengelig ved å etablere innfartsparkering langs et høyfrekvent busstilbud til Gardermoen, som ved Maura og Piperudkrysset. Nes Det må vises forsiktighet med å innføre prisregulering for flateparkering, spesielt på plasser med lav frekvens. Avgift må tilpasses de ulike brukerne, slik at insentivene til å sette fra seg bilen opprettholdes for de som bor i større avstand og at slik at de som bor nært velger å gå eller sykle. Matebusser bør vurderes. Grunnet spredt bosetning må antallet p-plasser for bil økes for å øke kollektivandelene på Øvre Romerike. Satsning på sykkel er fremtidsrettet og et riktig grep og vil kunne redusere behovet for p- plasser for bil. Sykkelparkeringen bør være tørr og sikker. Nesodden Kommunen savner konkrete tiltak for å oppfylle målene i strategien. Planlegging av p-tiltak bør sammenfalle med planlegging av kollektivfelt på hovedveiene, kollektivtilbudet og utbygging av sykkelveier. Brukerbetaling kombinert med bedre tilrettelegging for syklende kan gjøre det mer attraktivt å benytte sykkel eller gange i forbindelse med kollektivtransport. Økt satsing med sykkel sammenfaller med kommunens målsetning om mindre bruk av bil. Sikkert og tørt sykkelp-plasser av høy standard (tak) og eget p-hus på Tangen brygge. Bruk av sykkel bør være hensiktsmessig og lettvint. Skedsmo Det må satses på økt tilgjengelighet for sykkel og gange, slik at p-plassene kan frigis til de som bor i bilavstand. Det bør vurderes mer konkret hvilke geografiske områder et enkelt anlegg skal betjene. Økt bussmating bør vurderes. Endring av sonegrensen har før til at beboere fra Frogner nå benytter Leirsund. Sonegrensene påvirker etterspørselen etter p-plasser. Det er behov for økning av sykkel p-plassene ved alle stasjoner. Sykkelhotell bør vurderes i Lillestrøm. Sørum Satsning på økt matebuss mot kollektivknutepunkt må innarbeides i strategien. Innføring av økt brukerbetaling må koordineres med andre tiltak som matebusser og samordning av effekter av takstsoner og bompenger

12 Brukerbetaling ved stasjoner må sees i sammenheng med andre nærliggende parkeringsområder, slik at parkeringsproblemene ikke flyttes dit. Ullensaker Det må vises forsiktighet med å innføre prisregulering for flateparkering, spesielt på plasser med lav frekvens Grunnet spredt bosetning må antallet p-plasser for bil økes for å øke kollektivandelene på Øvre Romerike. Satsning på sykkel er fremtidsrettet og et riktig grep og vil kunne redusere behovet for p- plasser for bil. Utbygging av p-plasser for bil på lokale bussholdeplasser og mindre sentrale stasjoner vil kunne avlaste Jessheim og Kløfta. Vestby Ønsker økt satsning på matebusser, gode forhold for syklende med sykkelveier og bedre p-muligheter og tiltak for økt sikkerhet for bil og sykkel p-plasser (spesielt på Sonsveien stasjon). Matebussene bør ha en mer direkte reise til boligområder i kommunen og bør vente ved togforsinkelser. Sonesystemet må ta høyde for det reelle reisemønsteret i det store Osloområdet (innpendling fra Østfold til Sonsveien). Betaling for bruk av p-plasser i Vestby sentrum vil komme. Ideelt sett bør p-plassene kun benyttes av de som ikke har anledning til å gå, sykle eller benytte buss til jernbanestasjonene. P-plasser bør legges under bakken eller utenfor sentrum. Forholdene for busstransport og sykkelbruk bør bedres. Ansvarsdeling Asker Den foreslåtte organisasjons- og driftsmodell vil fungere. Påpeker at det er et åpenbart behov for å koordinere alle sider ved tilbringersystemet inn mot de viktige kollektivknutepunktene. Bærum Kommunen vil komme tilbake til dette i egen sak, høsten 2014 (kommunal innfartsparkeringsstrategi). Kommunen vil fortsatt være grunneier, uavhengig av hvordan driften organiseres. Eidsvoll Det må settes av tilstrekkelig med midler i de regionale budsjetter. Etatene med ansvar etter strategien må gi arbeidet høy prioritert. En god dialog med kommunene er viktig i prosessen for prioritering og gjennomføring av tiltak. Enebakk Kommunen støtter strategiens forslag. Frogn Savner tydeliggjøring av rollen til kommunene i modell C. Hva er rollen til den enkelte kommune i det regionale bildet?

13 Hva som menes med «JBV ( ) inngår samarbeid med kommunene når det er hensiktsmessig»? Dette bør utdypes. Lørenskog Støtter at innfartsparkering organiseres med utgangspunkt i de som eier/disponerer anleggene (modell C). Nannestad Det er svært viktig at det settes av tilstrekkelig med midler i de regionale budsjetter. Etatene med ansvar etter strategien må gi arbeidet høy prioritet. En god dialog med kommunene er viktig i prosessen for prioritering og gjennomføring av tiltak. Nes Det må settes av tilstrekkelig med midler i de regionale budsjetter. Etatene med ansvar etter strategien må gi arbeidet høy prioritet. En god dialog med kommunene er viktig i prosessen for prioritering og gjennomføring av tiltak. Det bør opprettes og opprettholdes gode samarbeidsfora for de ansvarlige for å tilby kollektivtransport, spesielt med tanke på matebusser. Nesodden Ønsker alternativ C som modell for ansvarsdeling. Skedsmo Ansvarsdelingen for p-plassene som foreslås bifalles. Sørum Det bør utarbeides modeller for hvordan samarbeid om bygging og drift av p-hus i byutviklingsområder kan gjennomføres. Berørte kommuner og Rom Eiendom As bør involveres i utviklingen. Ullensaker Det må settes av tilstrekkelig med midler i de regionale budsjetter. Etatene med ansvar etter strategien må gi arbeidet høy prioritet. En god dialog med kommunene er viktig i prosessen for prioritering og gjennomføring av tiltak. Det bør opprettes og opprettholdes gode samarbeidsfora for de ansvarlige for å tilby kollektivtransport, spesielt med tanke på matebusser. Vestby Fylkeskommunen må koordinere arbeidet og sikre dialog mellom kommunen og grunneierne. Andre momenter Asker Strategien vil også bidra til å videreutvikle trivelige tettsteder ved helhetlig planlegging av løsninger som fungere godt sammen med andre areal- og transporttiltak. Innfartsparkering kommer i konflikt med fortetning og annen arealutnyttelse når denne er markparkering og den skaper fremkommelighetsproblemer for gående, syklende og busser

14 Det må tilrettelegges for god busstilgjengelighet i hele kommunen med forutsigbar fremkommelighet. Sykkeltraséer må opparbeides som et sammenhengende nett og gangtraseene må oppgraderes. Vintervedlikeholdet må prioriteres. Dette bør legges inn i strategien. Etterlyser en koordinert strategi mellom Akershus og nedre Buskerud, samkjøring og takssamarbeid mellom NSB, Brakar og Ruter. Ønsker takssamarbeidet som en egen sak. Kommunen vil følge opp strategien i kommunale arealplaner, fysisk tilrettelegging, drift av egne plasser i tråd med regional- og kommunalstrategi for innfartsparkering. Vil utvikle en egen parkeringsstrategi i kommunen som også vil omhandle parkering i Asker sentrum. Har sendt en egen kommunal innfartsparkeringsstrategi som inkluderer fremkommelighet for buss ut på høring. Bærum Fremkommelighet for buss må sikres. Sone 1 innføres i hele Bærum, begrunnes i at t-banen er i sone 1. Dette vil gi økt bruk av buss og tog en dermed en mer samfunnsøkonomisk utnyttelse av tilbudene. Innfartsparkering bør ikke fortrenge ønsket byutvikling. Bærum har stoppet bygging av p- hus for innfartsparkering i Sandvika da arealene er for verdifulle. Press på lokalveinettet bidrar til redusert fremkommelighet for buss og bør sees i sammenheng med innfartsparkering. Det bør legges til rette for kollektivfelt og gode ekspressbusstilbud på hele strekningen inn mot Oslo. Frogn Savner hvilke konkrete fremgangsmåter kommuner og aktører skal bruke for å nå målene. Kunnskap om de reisendes adferd og hvordan denne påvirkes av ulike tiltak og da spesielt pris. Kvalitative undersøkelser savnes, spesielt om sykkelavstander. Hvordan ladbare transportmidler og ny teknologi kan integreres i strategien. Eidsvoll Eidsvoll sentrum og Eidsvoll stasjon er arealer med høy verdi, i liten grad ønskes utvidelse av flateparkering. På sikt bør kapasiteten økes med p-hus. Det bør satses på å øke p-kapasiteten for sykkel. Råholt og Eidsvoll Verk har mange likhetstrekk. Lørenskog Ved planlegging av sykkelveinettet bør prinsippene lett, sikker og rask legges til grunn. Billettpris innenfor bybåndet Lillestrøm-Asker-Ski bør være lik sone 1 for å stimulere til økt kollektivbruk. Dette bør dekkes av økt tilskudd. Det er uheldig hvis transportetatene baserer seg på bruk av bompenger fremfor å basere seg på egne budsjetter for mer effektiv utnyttelse av eksisterende anlegg. Nannestad Utbygging av p-plasser ved holdeplasser for buss på øvre Romerike vil avlaste sentrumsområder og er i samsvar med ønsket tettsteds- og byutvikling. Nesodden Det bør være gratis å ha med sykkel på fergene til/fra Nesodden. Kommunen mener dette ikke vil gå på bekostning av kapasitet for passasjerer

15 Skedsmo Lillestrøm og Strømmen stasjoner er tilstrekkelig forsynt med innfartsparkeringsplasser pt. Ytterligere kapasitetsøkning løses ved økning av gående/syklende samt mating med buss. Allikevel bør utvidelse av p-kapasitet for bil vurderes på Strømmen. Ullensaker Jessheim og Kløfta utvikles som tettsteder med fortetning og byutvikling og det ønskes at flateparkering legges under bakken eller lengre ut i linjenettet. Det bør satses på sykkelparkering i disse to tettstedene, også på østsiden av jernbanen i Jessheim. Vestby Det bør være et mål at parkeringsarealene i Vestby sentrum frigis til sentrumsutvikling. Det bør utarbeides en helhetlig parkeringsstrategi for tettstedet Vestby. Det ønskes et nært samarbeid med fylkeskommunen i dette arbeidet. For og ikke å øke behovet for innfartsparkering i kommunen bør utbygging konsentreres om Vestby sentrum og områder nær busstraseér med god frekvens

16 Omkringliggende fylkeskommuner og fylkesmannen i Oslo og Akershus Følgende omkringliggende fylkeskommuner og fylkesmannen i Oslo og Akershus har avgitt uttalelse: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Buskerud fylkeskommune Hedmark fylkeskommune. Mål Fylkesmannen i Oslo og Akershus Strategien samsvarer med den nasjonale areal- og transportpolitikken på en god måte. Der det er lav flatedekning kan innfartsparkering bidra til å begrense bruken av bil. Der hvor flatedekningen er god og fremkommeligheten til kollektivtrafikken påvirkes mye av biltrafikk bør en være varsom med å etablere flere p-plasser. Buskerud Støtter i hovedsak strategiene i høringsutkastet og at veksten i transport i hovedstadsområdet skal løses med gange, sykling og kollektivtransport. Toget er ryggraden i transportsystemet, supplert av ekspressbusser og lokale/regionale bussruter over fylkesgrensen. Hedmark Det er fornuftig at satsningen på innfartsparkering er utenfor de store byområder og i byområder rundt Oslo for de som har behov for å bruke bil på deler av reisen. Strategier for å utvikle tilbudet Fylkesmannen i Oslo og Akershus Støtter strategien om at en tilpasset avgift kan frigi plasser for dem som bor lengre unna eller som av andre årsaker har mest bruk for tilbudet. Dette gir mindre etterspørsel og et redusert behov for kostbare utvidelser. Det er et stor og urealisert potensial for økt satsning på sykkel for å redusere antall reiser med bil. Bedre tilrettelegging for sykkel har et høy kostnad/nytte-forhold og sykkel er det mest miljøvennlige transportmiddelet. Det bør iverksettes tiltak som bidrar til å bedre konkurranseforholdet mellom bil og kollektiv. Buskerud P-anlegg for sykkel bør prioriteres. P-anlegg for biler bør primært utvikles for de som ikke kan gå, sykle eller reise kollektivt mellom bopel og innfartsparkeringen. Dette er i hovedsak anlegg utenfor store byer og tettsteder

17 For å unngå at innfartsparkering erstatter gang- og sykkelturer, bør det kunne aksepteres en moderat brukerbetaling. Anleggene må være forbeholdt de som faktisk reiser kollektivt. Hedmark Satsing på innfartsparkering for sykkel virker fornuftig og bør også utvikles på mindre knutepunkt med kollektivtilbud til større sentra. Brukerbetaling er en god løsning i tettbygde strøk for å forhindre at bilreiser erstatter gang- og sykkelturer. Den bør imidlertid ikke settes slik at en velger å kjøre bil hele veien. Det virker fornuftig at etterspørselen reguleres med pris fremfor å investere i kostbare p- anlegg hvor kapasiteten er sprengt og det ikke er mulig å utvide på en enkel måte. Ansvarsdeling Hedmark Den foreslåtte ansvarsdelingen er hensiktsmessig. Det bemerkes, på generelt grunnlag, at det bør etterstrebes å vedlikeholde og tilrettelegge for syklister og gående også på vinterstid. Slik at andelen gående og syklende også har et tilfredsstillende tilbud på vinterstid. Andre momenter Fylkesmannen i Oslo og Akershus Det er riktig å vurdere nytteeffekten av alternativ bruk av sentrale parkeringsarealer. Det er grunn til å tro at å utnytte dette til bolig og næring vil redusere det totale transportbehovet i regionen. Store grå arealer midt i sentrale områder begrenser også mulighetene for å utvikle en funksjonelt og estetisk bystruktur. Buskerud Det drøftes mulighetene for et samordnet pris- og sonesystem mellom Buskerud og Akershus/Oslo. Dette vil på sikt kunne påvirke reisemiddelvalget for pendlere. Hedmark Har begynt å arbeide med sømløse reiser som vil kunne føre til at færre kjører over fylkesgrensen for å innfartsparkere i Akershus

18 Interesseorganisasjon Følgende interesseorganisasjon har avgitt uttalelse: NAF Mål NAF Det støttes at det skal bygges p-plasser for bil utenfor byområdet og de største knutepunktene. Strategier for å utvikle tilbudet NAF Primæroppgaven for innfartsparkering er å lette trykket på veiene og et alternativ for å bruke bil på hele reisen. Støtter en gradvis økning av sykkel, med særlig fokus på de store knutepunktene. Et høyeffektivt p-system langs hovedveiårene vil være et alternativ som frigjør arealer i sentrale knutepunkt. Det må bygges i tilstrekkelig omfang før en fjerner parkeringsmulighetene ved sentrale knutepunkt. Innfartsparkering bør legges der trafikantene uansett ferdes slik at omveier unngås og at en taper unødig tid for å kunne parkere Ikke kun der det er ledig arealer. Plasseres anleggene med fokus på hovedveiene vil en kunne utnytte at trafikantene sparer tid sammenlignet med buss frem til hovedårene (matebuss) og samtidig gi mulighet for buss på den delen av reisen der bussen har sitt store konkurransefortrinn ved å kunne bruke kollektivfeltene. Advarer mot brukerbetaling da dette fører til fortrengning. Dette kan føre til at en velger å kjøre hele veien. Dette høyner også terskelen for å ta i bruk kollektivtransport. Det bør fokuseres på å bygge ut i forkant for å kunne ta imot stadig flere trafikanter. Dagens tilbud er underdimensjonert, tilbudet bør økes for å ta imot den kommende befolkningsveksten. Det er forventet en vekst i biltrafikken på 25 %. Prising av innfartsparkeringsplasser er ikke i tråd med klimaforliket om nullvekst i biltrafikken. Innfartsparkering er ikke en inntektskilde. Det foreslås et sanntidssystem som viser estimert reisetid med bil, neste avgang med buss, antall ledige plasser og reisetid til Oslo sentrum på innfartsparkeringsanleggene langs hovedårene inn til Oslo. Ønsker innfartsparkering nære Oslo og på trafikkerte fylkesveier. Det er viktig å fange opp bilistene i den åren de ellers hadde valgt. Før køene begynner. Samme pris på anleggene lengre ute i transportårene vil fjerne incentivene til å kjøre lengre inn for å spare billettkostnader

19 Ansvarsdeling NAF Forslaget er klargjørende og vil gi en kortere vei til utbygging av innfartsparkeringplasser. Det bør utarbeides en overordnet areal- og transportplan hvor strategi for lokalisering og mengde inngår. Den enkelte ansvarshaver må være lojale overfor denne og innlemme dette i sine handlingsprogrammer og gjennomføre de avtalte utbyggingene