Energiforbruket i transportsektoren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiforbruket i transportsektoren"

Transkript

1 Energiforbruket i transportsektoren Temagruppe C Regional plan for klima og energi Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Introduksjon og kort drøfting av problemstillingene med utgangspunkt i planprogrammet Gruppas strategiske arbeidsmåte, avgrensing av temaer og fokusområder - målt opp mot planprogrammets arbeidsmål Kunnskapsgrunnlaget Konkretiserte innsatsområder og fokuserte temaer som innspill i planutformingen Redusere transportbehovet... 4 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)... 4 Aktuelle tiltak Redusere alenekjøring i bil... 5 Kollektivtransport... 5 Sykkel... 6 Gange... 6 Samkjøring... 6 Bilbegrensende tiltak... 7 Aktuelle tiltak Redusere utslipp fra transportmidlene... 7 Alternativt drivstoff... 7 Infrastruktur... 8 Godstransport... 9 Aktuelle tiltak Liste over tiltak som er blitt foreslått av gruppedeltakerne... 10

2 1. Sammendrag Det er valgt ut tre satsingsområder innenfor temaet transport: 1. Redusert transportbehov Aktuelle tiltak: Oppfølging av Regional plan for bærekraftig arealbruk 2. Redusere alenekjøring i bil Aktuelle tiltak: Gjøre kollektivtrafikk mer attraktiv Definere traseer for sammenhengende sykkelvegnett mellom og gjennom byene og tettstedene Prioritere utbygging av kollektivfelt Felles billettering buss og tog (reisekort) 3. Redusere utslipp fra transportmidler Aktuelle tiltak: Etablere kollektivfelt på inn- og utkjørsel fra de største byene, for raskere fremføring av bussene Utforme en plan for et regionalt nett av energistasjoner (inkl. biogass og el) 2. Introduksjon og kort drøfting av problemstillingene med utgangspunkt i planprogrammet Befolkningsvekst gir økt transport og økte utslipp Nullvekst for personbiltransport i byene er et sentralt tema om Fylkestingets vedtatte klimamål om dette skal nås. Dersom nullvekstmålet skal nås, må en vesentlig mindre del av de daglige reisene i framtida gjennomføres med bil. Bilen dominerer de daglige personreisene i Vestfold. Personbiler og varebiler står for 69 prosent av reisene, 79 prosent av reiste kilometer og 80 prosent av CO 2- utslippet fra de daglige reisene. I grunnlagsdokumentene for Nasjonal transportplan regner de med en økning på ca. 1,7 prosent i trafikkarbeidet for perioden , og en økning på ca. 1,4% i perioden Godstrafikken er beregnet å øke med ca. to prosent i perioden Transportsektoren står for en vesentlig del av utslippet av klimagasser Utslipp fra biltransporten stod i 2012 for mer enn 40 prosent av de totale CO 2-utslippene i Vestfold. 30 prosent av de totale utslippene kommer fra lette kjøretøy. Utslipp fra vegtrafikken er i tillegg den største bidragsyteren til lokal klimaforurensning og støy. Det er stort potensiale for å redusere utslippene fra transportsektoren. Det finnes flere grunner til å øke andelen reiser til fots eller på sykkel. De viktigste er kanskje hensynet til bymiljø og helse. Mindre bilbruk i byene vil gi mindre lokal luftforurensing, gjøre det mer attraktivt å være fotgjenger eller syklist og gi helseeffekter for den enkelte. De lange reisene bidrar til høyest klimagassutslipp. For persontransport utenom gange og sykkel er det toget som gir lavest utslipp per personkilometer. Kollektivtrafikkens viktigste bidrag til reduserte klimautslipp er å få flest mulig passasjerer per reise. Dette vil redusere bilbruken og dermed utslippene fra bil. Dernest er det viktig å redusere utslippene fra de kollektive transportmidlene. Beregnet utslipp fra bussene i Vestfold for 2014 var tonn CO 2 (kilde: Vestviken Kollektivtransport). 1

3 Teknologisk utvikling vil redusere utslippene Det må legges til rette for utvikling av kjøretøy som utnytter energien mer effektivt. I tillegg må det legges til rette for bruk av drivstoff som gir mindre utslipp. Transportomfanget må reduseres Bil har blitt en selvfølgelig del i organiseringen av hverdagslivet. Den enkelte velger transportløsninger ut fra sine behov. Skal personbiltransporten begrenses må det settes inn tiltak som enten begrenser reisebehovet eller som gjør det mer attraktivt å velge andre løsninger enn personbil. Bedre utnyttelse av vegkapasiteten gir bedre flyt i trafikken, noe som igjen gir reduserte utslipp. 3. Gruppas strategiske arbeidsmåte, avgrensing av temaer og fokusområder - målt opp mot planprogrammets arbeidsmål Det er valgt ut tre satsingsområder innenfor temaet transport: - Redusert transportbehov - Redusere alenekjøring i bil - Redusere utslipp fra transportmidler Å redusere transportbehovet er et langsiktig arbeid. Samtidig tas det hele tiden «små» beslutninger som bidrar til resultater på lang sikt. Hver enkelt innbygger reiser i overkant av tre reiser per dag. Transportarbeidet vil øke med økt befolkningsvekst. Kommunen sitter i stor grad med virkemidlene. Kommunene som planmyndighet kan påvirke utbyggingsmønster og lokalisering på en måte som gir kortere avstand mellom bosted og reisemål. Dette vil også understøtte kollektivsystemet. Det er de korte reiseavstandene som er mest aktuelle for overgang til sykkel og gange, mens de lengre reisene i større grad må over på buss og tog. Å redusere alenekjøring i bil handler både om å utnytte bilkapasiteten bedre og å gjøre det enklere å velge andre reisemidler. Tiltakene kan være svært ulike, som å påvirke holdninger, gjøre det enklere å velge miljøvennlige transportalternativer eller tiltak for å begrense bilbruken. Her sitter mange aktører med svært ulike virkemidler. Også på dette området er det de mange små grep som bidrar til reduserte utslipp. Her er det mulig å sette i gang tiltak som gir rask effekt. Å redusere utslippet fra transportmidlene handler både om utvikling i kjøretøyteknologi og om mer klimavennlig drivstoff. Virkemidlene spenner fra å bidra til innovasjon og utvikling og virkemidler som påvirker etterspørselen. Klimaeffekten av endret teknologi kan være stor og vi vil se resultatene av dette framover. Områder som temagruppe transport har valgt å ikke behandle er: - Utslipp fra gjennomgangstrafikken gir utslipp i Vestfold. Virkemidlene for å påvirke omfanget av denne transporten er i liten grad på regionale og lokale myndigheter. - Tiltakene som er vurdert handler om å redusere utslipp i Vestfold. Utslipp fra fergetransporten til utlandet og luftfarten er derfor ikke vurdert. - Det er stor utvikling innen drivstoffteknologi. Vi har i rapporten ikke tatt mål av oss til å beskrive dette nærmere. Det henvises til andre kilder for oppdatert informasjon. - Infrastruktur for distribusjon og tanking av klimavennlig drivstoff er ikke behandlet under tema transport, men er vurdert å tilhøre tema produksjon, distribusjon og anvendelse av fornybar energi. - Utslipp som bidrar til lokal luftforurensing er ikke behandlet. 2

4 I kapittel 5.4 er det listet opp tiltak som er blitt foreslått av gruppedeltakerne 4. Kunnskapsgrunnlaget Fylkestinget har vedtatt et resultatmål om at veksten over de faste tellepunktene skal være null prosent i budsjettperioden Statens vegvesen (SVV) registrerer kontinuerlig antall biler som passerer 18 faste tellepunkter i Vestfold, 10 på riksveg og 8 på fylkesveg (ÅDT-målinger). Vegtrafikkindeks utarbeides årlig av SVV. Disse dataene er et viktig grunnlag for vurdering av trafikkutviklingen. En jevnlig rapportering av trafikken over tellepunktene vil gi økt oppmerksomhet om trafikkutviklingen på kommunalt og fylkeskommunalt vegnett. Rapporteringen bør suppleres med en vurdering av tallene i forhold til spesielle hendelser som kan ha påvirket tallene. ÅDT-målingene viser at det er nesten dobbelt så mange bilpasseringer på E-18 nord i fylke i forhold til E-18 i sør. Utslipp av Kyoto-gasser fra mobile kilder i Norge Kilde: SSB Statistikkbanken I Vestfold var det ca. 0,6 biler per person i Ti år tidligere var dette tallet 0,5 biler. Inn- og utpendlingen i de fem største kommunene viser at det kun er Tønsberg som har en netto innpendling (perioden ). Et godt utviklet kollektivtilbud mellom de største byene er derfor et sentralt virkemiddel. Antall passasjerer med buss har økt kraftig de siste 15 årene, men det er store forskjeller mellom kommunene. Økningen på antall passasjerer har vært økende i sju kommuner og størst i Stokke. I åtte kommuner har det vært en nedgang i antall passasjerer. Nedgangen har vært størst i Svelvik. 3

5 Det er vanlig å ta hensyn til kapasitetsutnyttelsen, ved at en beregner utslipp per person- eller tonnkilometer. Mens en bil med fem personer kan være bedre enn buss, regnet per personkilometer, så vil en bil med bare sjåfør kunne innebære like store utslipp per personkilometer som et nesten fullt fly. (TØI rapport 1321/2014) Klimapåvirkningen av lufthavndrift vil påvirkes sterkt av hvordan passasjerene reiser til og fra lufthavnen. For Vestfold-regionen er det derfor viktig at tilbringertjenesten til Torp er godt tilrettelagt for kollektivtransport med buss og bane. Et godt regionalt flyrutetilbud vil også kunne redusere både reiseavstand/tilbringertjeneste og flyavstand. 5. Konkretiserte innsatsområder og fokuserte temaer som innspill i planutformingen Temagruppe transport har pekt ut tre tema/ fokusområder det anbefales å jobbe videre med i planarbeidet: - Redusere transportbehovet - Redusere alenekjøring i bil - Redusere utslipp fra transportmidler 5.1 Redusere transportbehovet Temaet omfatter samordnet areal- og transportpolitikk med lokalisering av bolig og næring slik at hver enkelt reise blir kortere og at det blir enklere å velge alternativer til bil. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) RPBA ble vedtatt i Fylkestinget 25.april Planen har avklart hovedtrekk og føringer for utbyggingsmønsteret i Vestfold fram til Hovedtyngden (70-80 prosent) av utbyggingen av nye arealer til boligformål skal skje innenfor de langsiktige utviklingsgrenene vist i plankartet for RPBA. Innenfor disse grensene er det ut fra en rekke nasjonale, regionale og lokale hensyn, avklart at arealer som er konsekvens utredet i RPBA kan omdisponeres fra LNF (Landbruk, Natur og Friluftsområde) til bygge formål fram til Veksten må hovedsakelig skje i byene, i områder hvor befolkningen i mindre grad er avhengige av bil, hvor arbeidsplasser og offentlige og private tjenester, er tilgjengelige med gange, sykkel eller kollektivtransport. En stor andel av boligbyggingen skal skje som fortetting. Det er viktig med fortetting nær kollektivknutepunkt, i gang- og sykkelavstand fra sentra og kollektivnettet og med kort avstand til rekreasjon, skoler og barnehager. Næringsarealer skal lokaliseres og utvikles i tråd med ABC-prinsippet. Bedrifter og virksomheter som medfører stor persontrafikk skal være lokalisert i byer og sentra/ knutepunkt med nærhet til kollektive transportmidler og/ eller være tilrettelagt for arbeidsreiser til fots eller med sykkel (Aområder). Oppfølging av RPBA er et viktig tiltak for redusert personbiltrafikk som følge av redusert transportbehov. Oppfølgingen skjer gjennom planprosessene i kommunen. Kommunen sitter med hoveddelen av virkemidlene. Fylkeskommunen kan gjennom sin veiledningsrolle og gjennom innsigelsesmyndigheten bidra til et utviklingsmønster i tråd med føringer og retningslinjer i RPBA. 4

6 Aktuelle tiltak - Oppfølging av RPBA i kommunal planlegging 5.2 Redusere alenekjøring i bil Hoved-transportmiddel for daglige reiser Det er et stort potensiale for å redusere bilbruken. Flere i hver bil og overgang til andre reisemidler gir reduserte utslipp. Det er mulig å sette inn tiltak som gir rask effekt. En del av virkemidlene er kontroversielle og forutsetter politisk vilje. Innføring av ulike former for vegprising har for eksempel umiddelbar effekt på biltrafikken. Køprising og rushtidsavgift er andre tiltak som virker. I 2014 ble bil benyttet på 58 prosent av reisene og her var bilfører alene i bilen. På 11 prosent av reisene som ble foretatt var det minst en passasjer med i bilen. Totalt ble 69 prosent av de reisene vi fortok i Vestfoldbyen gjort med bil. Bilen er for mange det enkleste transportalternativet. Det er tidseffektivt, enkelt og behagelig. Det er kostbart å bruke egen bil, men folk i Vestfold har i stor grad økonomisk evne til å ta denne kostnaden. Det må derfor også andre virkemidler til for å endre reisemiddelvalget. Det bør legges særlig vekt på skole- og arbeidsreisene i rush. Færre bilreiser i rush gir bedre utnyttelse både av vegkapasiteten og parkeringsarealene. Som dette notatet viser er det mange som sitter med ulike virkemidler som kan påvirke bilbruken. Arbeidsgiver kan gjennom tilrettelegging og holdningsskapende arbeid bidra til å påvirke ansattes valg av reisemiddel. For arbeidsgiver vil dette kunne betale seg i form av bedre helse hos de ansatte. Kollektivtransport 3,5 prosent av daglige reiser i Vestfold går med buss, mens 0,6 prosent går med tog (RVU 2009). Kollektivtrafikkens konkurransekraft må endres til fordel for kollektive transportmidler. Det er mye kunnskap tilgjengelig om hva som skal til for å velge kollektivtransport. Viktigst for den enkeltes valg er: 5

7 Frekvens Punktlighet Ventetid ved bytte Reisetid dør til dør Pris Vestfold har potensiale for å få en vesentlig større andel av persontransporten over på kollektivtransport. Effekten av et bedret kollektivtilbud vil være påvirket av hvor tilgjengelig reisemålet er med bil. Vestfold har god biltilgjengelighet. I 2009 parkerte 84 prosent av vestfoldingene gratis på arbeidsplassen. Selv om økonomien hos mange vestfoldinger er god, er parkeringsavgift på arbeidsplassen et virkemiddel for å få flere til å benytte et annet transportmiddel enn bil, til og fra jobb. På arbeidsplassen er det også mulig å organisere samkjøring. I hovedrapporten fra analyse- og strategifasen til NTP gis det åpning for kunne inngå bymiljøavtaler med Tønsberg regionen, Larvik og Sandefjord. Her kan Vestfold komme i posisjon om statlige belønningsmidler. «Det bør åpnes for at flere byområder kan inngå bymiljøavtale. Det må i så fall være byområder som har, eller som forventer å få, trafikk- og miljøutfordringer som tilsier at det er hensiktsmessig med et mål om nullvekst i personbiltrafikken. Et mulig utgangspunkt kan være byområder som har en hovedbykommune med over innbyggere. Det vil i så fall gjelde Tønsberg-regionen, Larvik, Sandefjord, Arendal-/Grimstad-regionen, Haugaland, Ålesund og Bodø. Rammeverket må justeres til et hensiktsmessig nivå slik at styringssystem, avtaleform og innhold samsvarer med bystørrelse og byens utfordringer. Det må være et rimelig forhold mellom avtalenes innhold og administrasjon.» God fremkommelighet er viktig for bussene i deres konkurranse med privatbilen. En utbygging av kollektivfelt på inn- og utfartsårene til de største byene, ville trolig få mange bilførere ut av privatbilen og inn på bussen. Dette tiltaket ville også øke punktligheten til bussene. Sykkel Syv prosent av de daglige reisene i Vestfold går med sykkel (RVU 2009). Vestfold er kanskje det fylket i landet som har størst potensiale for sykling; konsentrert bebyggelse, snilt klima og snill topografi. Det er stor samfunnsnytte ved innføring av sykkeltiltak. Sykling i byene framstår som mer attraktivt hvis der er sammenhengende sykkelveier der syklisten kan komme seg fra A til B uten at sykkelveien har avbrekk på veien, som for eksempel veikryss uten sykkelfelt. Sykkelparkering ved bussholdeplasser er mindre omfattende, men det er et viktig tiltak. Gange 18 prosent av de daglige reisene i Vestfold skjer ved gange(rvu2009). Vestfold har med sin konsentrerte bebyggelse et stort potensiale for mer gange. Skal vi gå mer må vi oppleve reisen som trygg og enkel. Samkjøring Dersom flere kjører i samme bil vil biltrafikken reduseres. Det betyr både reduserte utslipp og bedre utnyttelse av vegkapasiteten. Det er flere samkjøringsprosjekt under utvikling/utprøving. Hensikten er å lage systemer som skal gjøre det enklere å velge andre alternativer enn å kjøre alene. For å få samkjøring til å fungere må trafikantene føle trygghet, selv når de sitter på med fremmede. Sjåføren må også oppnå noen fordeler ved å ta med ekstra passasjer(er). Det er juridiske sider ved 6

8 organisering av samkjøring som per i dag ikke er avklart. Persontransport i rute mot vederlag er løyvepliktig. Ansvar og forsikring ved en eventuell ulykke må også avklares. Statens vegvesen har igangsatt et samkjøringsprosjekt i Bergen der samkjøreren tar på passasjerer på egne premisser mot en lav sum som kun dekker deler av kjøreutgiften. Bilbegrensende tiltak Tilgang til parkering henger tett sammen med bilbruk. Vestfold har høy tilgang på gratis parkering. RPBA stiller krav til at kommunene skal ha en parkeringspolitikk og hvilke elementer denne kan inneholde. En politikk som begrenser heldagsparkering i forbindelse med arbeid vil bidra til redusert trafikkbelastning i rush og bedre utnytting av vegkapasiteten. Aktuelle tiltak - Gjøre kollektivtrafikk mer attraktiv - Definere traseer for sammenhengende sykkelvegnett mellom og gjennom byene og tettstedene - Prioritere utbygging av kollektivfelt - Felles billettering buss og tog (overgang fra et transportmiddel til et annet med samme billett. Se Ruters modell i Oslo og Akershus) - Fjerne og avgiftsbelegge parkeringsplasser 5.3 Redusere utslipp fra transportmidlene Temaet omfatter overgangen fra fossilt drivstoff til drivstoff med vesentlig lavere utslipp. Det pågår også en teknologisk utvikling som vil påvirke selve forbruket av drivstoff betydelig og som igjen vil bidra til reduserte utslipp. Alternativt drivstoff De fleste vil velge kjøretøy og drivstoff ut fra tilgjengelighet, driftssikkert og pris. Det kan brukes ulike typer incitamenter for å påvirke denne utviklingen. Eksempler er avgiftspolitikk, tilgang til kollektivfelt og tilskuddsordninger for utvikling og investering i infrastruktur. Den sterke økningen i elbilsalget ved endring i rammebetingelser for kjøp og bruk av elbil er et eksempel på at bruk av slike virkemidler virker. Beregnet utslipp fra bussene i Vestfold for 2014 var tonn CO 2 (kilde: VKT). Fylkestinget har vedtatt at det i framtidige anbud skal kreves at minst 70 prosent av transporten skal gå på biogass. Totalt vil dette gi en reduksjon på 7812 tonn CO 2. Reduksjonen vil skje i når alle anbudskontraktene er fornyet. For kollektivtrafikken oppnås det størst klimaeffekt ved tiltak som øker passasjertallene på bekostning av bilbruk. Dersom overgangen til biogass medfører ekstra kostnader, vil denne reduksjonen ha en pris. Den eventuelle ekstrakostnaden må ikke medføre innsparinger på andre felt i kollektivtilbudet. Sagt annerledes; kostnader knyttet til utslippskrav eller krav til drivstoff må ikke gå på bekostning av transporttilbudet. Biodiesel For at transportørene skal velge drivstoff med lavere utslipp forutsetter dette at kjøretøyet er godkjent for denne typen drivstoff. Leverandørene må i større grad gi slik godkjenning. 7

9 Biogass Biogass og naturgass er i prinsippet samme gassen, metan, men har ulikt opphav. Kjøretøy som går på biogass kan også benytte naturgass, men da reduseres klimaeffekten betydelig. At biogass og naturgass kan brukes om hverandre gjør imidlertid kjøretøyene mindre sårbare for eventuell mangel på biogass. Greve Biogass vil etter planen levere biogass fra slutten av Etterspørselen vil til en viss grad være avhengig av prisen på biogass. Fylkestinget har fattet vedtak om at det i framtidige anbud i kollektivtrafikken skal stilles krav om at minst 70 prosent av produksjonen skal gå på biogass. Det må etableres infrastruktur for ordinær tanking og hurtigfylling av biogass. EL Antall elbiler i Norge når snart I Vestfold finnes det nå 1957 elbiler. Det var en økning i salget på nesten 30 prosent i siste kvartal Infrastrukturen for lading av elbiler er ikke godt nok utbygd. Spesielt gjelder dette hurtig- og semi-ladere. Hydrogen Er et lite utprøvd drivstoff og infrastrukturen for fylling er så å si fraværende. Mangel på hydrogenbiler i markedet skaper få incentiv til å bygge ut fyllestasjoner for hydrogen, og få fyllestasjoner for hydrogen skaper få incentiver for folk å kjøpe denne teknologien når den nå begynner å komme på markedet. Hybrid Antall biler og busser på veiene som både kan bruke el og bensin/diesel som drivstoff er raskt økende. Disse bilene har ikke samme behov for utbygging av infrastruktur for fylling. Virkemidler for å stimulere overgang til alternative drivstoff Avgiftspolitikken er statlig styrt. Avgiftslette gis i dag ved kjøp av elbil. Siden varebiler allerede har lavere avgifter ser vi ikke den samme veksten i vare-elbiler selv om mange av disse har et transportmønster som er egnet for el. Rushtidsavgift kan være et effektivt virkemiddel for å få ned trafikken i rushtiden. Fritak for bompenger: Tiltaket vil redusere inntjeningen i bomringen. Fritak for bompenger er et viktig incentiv for at folk velger nullutslippsbiler. Biler som slipper ut lite krever like mye av vegkapasiteten som biler som går på fossilt drivstoff. Tilgang til bruk av kollektivfeltet: Elbiler kan i dag bruke kollektivfeltene. Noe som trolig har vært med på å øke denne bilens popularitet. Det har den senere tid hevet seg en del stemmer som påpeker den negative effekten dette har for framkommeligheten til bussene som benytter kollektivfeltet. Infrastruktur Tilgjengeligheten til alternative drivstoff er avgjørende for valg av kjøretøy. Temagruppen har ikke behandlet temaet infrastruktur nærmere, men vil påpeke behovet for: - System for distribusjon og tanking av biogass - Bedret infrastruktur for energistasjoner som har semi- og hurtiglading for elbiler 8

10 Godstransport Potensialet for reduserte utslipp for godstrafikken er på kort sikt knyttet til teknologi og valg av drivstoff. På lang sikt er det et potensiale for overgang til sjø og bane. Dette er mest aktuelt for gods som skal fraktes over lengre strekninger. Ujevn kjøring øker utslipp fra tungtransporten. Lastebilnæringen legger vekt på at god flyt i trafikken og en infrastruktur som begrenser antall nedbremsinger reduserer drivstofforbruket. Myndighetene kan påvirke utslippet i positiv retning ved tilrettelegge slik at hovedfartsårer med mye godstrafikk flyter best mulig. God flyt i trafikken med færrest mulig opp- og nedbremsinger og stopp, gir lavere utslipp. Her kan noen ganger hensyn til trafikksikkerhet og miljøhensyn kanskje være litt på kollisjonskurs, iallfall tilsynelatende. Vestfold og Telemark fylkeskommuner utarbeider en Interregional plan for intermodal godstransport. Utkast til plan er lagt ut på høring. I handlingsdelen av planen knyttes mål om reduserte utslipp til overgang til CO 2-nøytrale energikilder og reduksjon i transport på veg. Målene er ikke tallfestet. Fra innholdet i planen: Bedre infrastruktur og tettere samarbeid mellom logistikk-aktører kan styrke vestsiden av Oslofjordens rolle som transportkorridor. Dessuten har havnene i regionen samlet sett kapasitet til å håndtere en større godsmengde enn de gjør i dag, en kapasitet som bør utnyttes bedre. Økt transport av gods gir større vegtrafikk dersom ikke mer fraktes på sjø og jernbane. Mer gods på jernbane krever bedre jernbaneinfrastruktur til havnene og omlastingsarealer nær havnene. Godstransport konkurrerer med persontrafikken om kapasitet på veg- og banenettet. Imidlertid er det ledig kapasitet på Bratsbergbanen som må utnyttes. God infrastruktur øker muligheten for at gods til/fra andre deler av landet kan transporteres via Grenland/Larvik til bl.a. Hirtshals og andre havner i det eksisterende rutenettet. Økt godsmengde øker sannsynligheten for ruter til nye destinasjoner, som f. eks. Gøteborg, og hyppigere frekvens i det eksisterende nettet. Det er sentralt at IC-utbyggingen planlegges for godstransport også. Det er en utfordring å kombinere hyppige persontogavganger med godstransport, særlig nord for Tønsberg. Det gjør effekten av Kopstad-terminalen usikker, uansett blir det neppe jernbanekobling til arealet på Kopstad før Nykirke-Barkåker står ferdig i Det ser ut som om summen av eksisterende og planlagte infrastrukturtiltak (inkl. næringsetableringer) i Vestfold vil gi økt transport på veg og dermed også økt utslipp av klimagasser. Dette har vi ikke tall for. Strategipunk 3 og 4 omhandler miljø og klimautslipp: 3. Fylkene skal sammen arbeide for at vilkår for transport av gods på Vestfoldbanen/Bratsbergbanen blir gode. Vilkår for transport av gods på eksisterende havnespor i Brevik, Larvik og på Herøya skal sikres og videreutvikles. 4. Regionen skal være en pådriver i utvikling av mer klimanøytrale drivstoff til transport av gods og gå foran i valg av slike løsninger der vi selv har mulighet for å påvirke.aktuelle tiltak: Etablere kollektivfelt på inn- og utkjørsel fra de største byene, for raskere fremføring av bussene Utforme en plan for et regionalt nett av energistasjoner (inkl. biogass og el) 9

11 5.4 Liste over tiltak som er blitt foreslått av gruppedeltakerne (ikke-prioritert rekkefølge): Redusere transportbehov Sammenheng mellom lokalisering av næring, bolig og infrastruktur Ta transportveksten med miljøvennlig transport Konsentrert effektivt arealbruk Oppfølging av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - Lokalisering av nye boligområder - Lokalisering av næring - Fortetting Tungtransport: Samordning med andre store aktører Omlasting og koordinering mellom ulike aktører Redusere alenekjøring i bil Kan bedriftene legge til rette? o Parkeringsordninger for sykkel o Dusj/ garderobe o Kollektivsponsing o Premieringsordninger o For eksempel ASKOs tilskuddsordning Utnytte reisetid til arbeidstid med mer Parkeringspolitikk Innfartsparkering Rushtidsavgift Samkjøring Tilgjengelighet til kollektivtransport Skreddersøm Høy frekvens, direkte ruter Torp stasjon ved ny jernbanetrase Punktlighet Korrespondanse med tog Sanntidsinformasjon Stille krav til utslipp og energieffektivitet ved store kontrakter Offentlig sektor stiller miljø-/klimakrav for hvert prosjekt Privat sektor oppmuntres til å stille miljø-/klimakrav Godkjenningsordninger for bruk av biodrivstoff på nye biler Gjenoppstart shuttlebuss til Skoppum drevet av NSB Stoppknapp-system, modell fra Kopstad, på flere holdeplasser for eksempel i Åsgårdsstrand Billettsalg på SMS/applikasjoner (Ruters modell) Barnepris på buss til man er 18 år. Dette er mer og mer vanlig ellers i Norge. Studentrabatt på buss. Pris er viktigere for hvilken transportform man velger for unge enn for voksne. Redusere utslipp fra transportmidlene Få mest mulig av gods- og varetransport over på klimanøytralt drivstoff 10

12 Overgang til mer klimavennlig drivstoff for maskinparken på Sandefjord lufthavn Anbud 2016: Minst 70 prosent av ruteproduksjon buss på biogass,. Krav ved anbud 2017 og 2022? 2022? Elbuss mellom Torp stoppested (Råstad) og Sandefjord lufthavn Overgang til biofuel for flyene Stimulere til økt fornyelse av bilparken i retning mer klimavennlige kjøretøy Bastøferga: Tilrettelegging for bruk av klimanøytralt drivstoff (el, biogass etc. På Vestlandet går nullutslippsfergen «Ampere» på strøm) Sikre tilgang til klimanøytralt drivstoff Landstrøm for ferger Etablere kollektivfelt for raskere framføring av bussen Differensiert bruk av vegnettet med prioritering av kollektivtransport Samkjøringsfelt for bedre utnyttelse av vegkapasiteten Hovednett for sykkel Sykkelparkering Bilparkering ved holdeplasser Tilrettelegging av infrastruktur for elsykkel Bysykkelordning Innfartsparkering o Tønsberg jernbanestasjon o Langs hovedfartsårene inn mot byene o Andre?? o Tidsbegrensning på 24 timer ved for eksempel Kopstad kan virke begrensende Vegstruktur (kan redusere tungtransport på grunn av lengden på vogntog, samt redusere utslipp) Tilrettelegging for alternativt drivstoff for reisende til Sandefjord lufthavn; El / hydrogen (i mars 2015 er det etablert 42 nye ladepunkter for elbil) Biodrivstoff til flyselskapene (Avinor tilrettelegger for tilgang og infrastruktur) Tungtransport: tankingsanlegg for alternative drivstoff Infrastruktur for tanking av biogass o Tilrettelegge for fylling av biogass/el ved Nauen Infrastruktur for el; ladepunkter, hurtiglading Raskere utbygging av intercity gjennom Vestfold Temagruppe C «Energiforbruket i transportsektoren» har bestått av: Lars Guren (Sandefjord lufthavn) (leder) Arne Naas (VKT), Pål Nilsson (Posten Norge AS) Susanne Bondevik (NAF), Jonas Fløde (Natur og ungdom), Terje Jacobsen (Asko), Renate Sigurdsen(SVV) Olav Vefall (Lastebileierforbundet) Trine Flagstad (Vestfold fylkeskommune) (sekretær) 11

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver Fra: Bondevik Susanne Sendt: 10. september 201510:42 Til: VFK - FADM - FIRMAPOST Emne: Høringsuttalelse fra Norges Automobil - Forbund - Plan for klima og energi i Vestfold Vedlegg:

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Fremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011

Fremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011 Fremtidens transportløsninger i byområdene Bypakke Buskerudbyen Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011 Trender og drivkrefter Sterk befolkningsvekst i byområdene Befolkningen ventes

Detaljer

«Moderne bytransport så du kan reise raskt og miljøvennlig» Tor-Erik Jule Lian Styring- og strategistaben Statens vegvesen Region midt

«Moderne bytransport så du kan reise raskt og miljøvennlig» Tor-Erik Jule Lian Styring- og strategistaben Statens vegvesen Region midt «Moderne bytransport så du kan reise raskt og miljøvennlig» Tor-Erik Jule Lian Styring- og strategistaben Statens vegvesen Region midt Et spleiselag Samferdselstiltak i Trondheim Miljøpakken Trinn

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Et verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene Lansert i Nasjonal transportplan

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Behandling i fylkestinget : Kristoffer A. Lyngvi ble innvilget permisjon ved behandlingen av denne saken.

Behandling i fylkestinget : Kristoffer A. Lyngvi ble innvilget permisjon ved behandlingen av denne saken. Behandling i fylkestinget - 14.06.2016: Kristoffer A. Lyngvi ble innvilget permisjon ved behandlingen av denne saken... Rune Hagestrans fremmet følgende felles endringsforslag: Nasjonal transportplans

Detaljer

Hva kan SVV gjøre for å møte klimautfordringene. v/utbyggingsdirektør Lars Aksnes

Hva kan SVV gjøre for å møte klimautfordringene. v/utbyggingsdirektør Lars Aksnes Hva kan SVV gjøre for å møte klimautfordringene v/utbyggingsdirektør Lars Aksnes Innhold Hvorfor skal SVV ta ansvar for å redusere klimagassutslippene? Hvor mye må utslippene reduseres? Aktuelle tiltak

Detaljer

Norsk klima- og miljøpolitikk for transportsektoren. Tom E. Nørbech Seksjon for transportplanlegging, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Norsk klima- og miljøpolitikk for transportsektoren. Tom E. Nørbech Seksjon for transportplanlegging, Statens vegvesen Vegdirektoratet Norsk klima- og miljøpolitikk for transportsektoren Tom E. Nørbech Seksjon for transportplanlegging, Statens vegvesen Vegdirektoratet Den globale oppvarmingen er her (En del av) Løsningen er også her Wall

Detaljer

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023 12.04.2013 Eskild Jensen (1925-2013) Vegdirektør 1980-1992 Hva er Nasjonal transportplan? Nasjonal transportplan 2014-2023

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Byvekstavtaler og arealplanlegging

Byvekstavtaler og arealplanlegging Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byvekstavtaler og arealplanlegging Tore Leite, utredningsleder, Planavdelingen/byutviklingsseksjonen Bakgrunn for byvekstavtaler og byutviklingsavtaler Befolkningsveksten

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Tanker om et miljøoptimalt transportsystem

Tanker om et miljøoptimalt transportsystem Tanker om et miljøoptimalt transportsystem v/vegdirektør Terje Moe Gustavsen Transport, miljø og forskning 2. April 2008 NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Standard og

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anne Madslien, TØI Hva kan oppnås med økonomiske virkemidler? Har beregnet

Detaljer

Utkast til AU , Revisjon: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Utkast til AU , Revisjon: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Utkast til AU 20.11.2013, Revisjon: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Intercity-Trønderbanen IKAP: Redusert reisebehov og økt kollektivbruk Kollektivsatsing i Miljøpakken/bymiløavtale

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan

Detaljer

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen.

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen. Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen. Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fremtidens byer, verksted areal og transport 22. august 2008 Belønningsordningen

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune. Agenda. Hva er miljøpakken? Historisk innblikk i våre mål og vår aktivitet.

Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune. Agenda. Hva er miljøpakken? Historisk innblikk i våre mål og vår aktivitet. Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune Agenda Hva er miljøpakken? Historisk innblikk i våre mål og vår aktivitet. Resultat så langt. Kunne vi gjort det annerledes? Norges første Bymiljøavtale.

Detaljer

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Tore Leite By- og regionutvikling det regionale nivås rolle Nettverkssamling regional planlegging 2014 Kristiansand, 17 19.06.2014

Detaljer

Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune

Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune Hva er Miljøpakken i Trondheim? Hva omhandler Bymiljøavtalen som Trondheim og staten har inngått? Hvordan bidrar Bymiljøavtalen til trafikksikkerhet?

Detaljer

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,

Detaljer

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN PLAN 2599P BOGANESVEIEN 10-12 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Boganesveien 10-12 Rapporttype Mobilitetsplan Dato 31.08.16 rev. 23.05.17 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING...

Detaljer

Tankene bak rapport og strategier

Tankene bak rapport og strategier Tankene bak rapport og strategier Osloregionen styreseminar 18.01.08 Ved fagkonsulent for arbeidet Njål Arge, Civitas AS Fra mandatet for arbeidet Mer samordnet areal- og transportutvikling Større gjennomslag

Detaljer

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Sykkelbynettverket - Region sør 18.-19. mars 2015 Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal sykkelstrategi 2014-23 Budskap:

Detaljer

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Direktør Lars Aksnes Gjennomføring av NTP - Muligheter og utfordringer, med hovedfokus på byområdene Framtidens byer, Sandnes

Direktør Lars Aksnes Gjennomføring av NTP - Muligheter og utfordringer, med hovedfokus på byområdene Framtidens byer, Sandnes Direktør Lars Aksnes Gjennomføring av NTP - Muligheter og utfordringer, med hovedfokus på byområdene Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere

Detaljer

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Innledning til diskusjon samferdselskollegiet 4.11.2015 Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Flere virkemidler må virke sammen

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Helhetlige bymiljøavtaler - status for arbeidet og anbefalt indikatorsett

Helhetlige bymiljøavtaler - status for arbeidet og anbefalt indikatorsett BATP samling 24. april 2014 Helhetlige bymiljøavtaler - status for arbeidet og anbefalt indikatorsett Alberte Ruud Strategiseksjonen Vegdirektoratet 13.05.2014 http://tv.nrk.no/serie/status-norge Kjernespørsmålet:

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

BERGEN BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

BERGEN BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT BERGEN BEST I NORGE PÅ SMART CITY 04.09.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Smart transport i by? Gå og sykle det enkleste er det smarteste Dele kollektiv, bildeling, samkjøring, nyttetransport

Detaljer

Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Et nytt verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene En ny måte å organisere samarbeidet mellom nasjonale,

Detaljer

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional planstrategi 2016 2019 Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Linda Lomeland, plansjef i Vestfold fylkeskommune Regional planstrategi (RPS) Utarbeides minst én gang i

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet

Detaljer

Reisevaneendring i Oslo og Akershus Analyser av seks trafikknutepunkter

Reisevaneendring i Oslo og Akershus Analyser av seks trafikknutepunkter Reisevaneendring i Oslo og Akershus Analyser av seks trafikknutepunkter Silvia Olsen, Forsker TØI Målsettinger og utfordringer NTP målet: Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport,

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten?

Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten? Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten? Plantreff 2016 Njål Nore, 19.01.2016 Dag 2 - program 09.00-10.40 Foredrag mobilitet -Mobilitetsprogram for delregionene Njål Nore AFK -Regional veileder

Detaljer

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket

Detaljer

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

Indikatorsett i bymiljøavtalene anbefaling fra Statens vegvesen

Indikatorsett i bymiljøavtalene anbefaling fra Statens vegvesen Indikatorsett i bymiljøavtalene anbefaling fra Statens vegvesen Alberte Ruud Seniorrådgiver, strategiseksjonen Bymiljøavtalenes formål: Bidra til å løse byenes utfordringer på transportområdet Virkemidlene

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 2 Prosess fram til endelig NTP 2018-2029 Grunnlagsdokumentet ble overlevert statsråden 29. februar 2016 Høringsfrist:

Detaljer

Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler

Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler Faglig nettverk for regional bolig-, areal- og transportplanlegging i Storbyregionene 4. februar 2016 Presentasjon ved Kari

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling

Detaljer

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Tromsø 20. november 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Bilen og byen problemet eller løsningen?

Bilen og byen problemet eller løsningen? Bilen og byen problemet eller løsningen? Fra moralisering til faktisk transportadferd Arendalsuka 16. august 2016 Kjell Werner Johansen, TØI Vi reiser 80 milliarder kilometer i Norge, 65 av dem med bil

Detaljer

Kollektivforums årskonferanse 2016

Kollektivforums årskonferanse 2016 Kollektivforums årskonferanse 2016 RVU 2016-2019 Den «nye» RVU muligheter for fylkeskommunene Oslo, 02.02.16 Oskar Kleven Nasjonale Reisevaneundersøkelser i Norge Viktigste kunnskapskilde for vårt reisemønster

Detaljer

Areal og transport Utfordringer og mål

Areal og transport Utfordringer og mål Areal og transport Utfordringer og mål Rådgiver Per Frøyland Pallesen Arne Garborg: Ei reise er ein omveg heim Til fots, på sykkel, motorsykkel, kollektivtransport eller bil. Hver innbygger har i gjennomsnitt

Detaljer

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner Kollektivtransportforum årskonferanse 4. februar 2013 Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Kostnadsdrivere i kollektivtransporten - hovedrapport

Kostnadsdrivere i kollektivtransporten - hovedrapport Sammendrag: Kostnadsdrivere i kollektivtransporten - hovedrapport Det har aldri reist flere med kollektivtransport i Norge enn nå. Hvor mye fylkeskommunene må betale for kollektivtransport varierer både

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma. Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for

Detaljer

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen Mobilitetskonferanse - Stavanger Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 1 Prosess fram til endelig NTP 2018-2029 Grunnlagsdokumentet

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for Regional transportplan - uttalelse

Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram for Regional transportplan - uttalelse Vestfold fylkeskommune Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Øyvind Flaatten / 33371811 16/135528-5 09.05.2017 Høring og offentlig ettersyn av forslag

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Vegvesenet som samfunnsaktør

Vegvesenet som samfunnsaktør Vegvesenet som samfunnsaktør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Foto: Knut Opeide Vi er en stor aktør innen byutvikling Foto: Knut Opeide Gjennom egne anlegg Foto: Knut Opeide og som sektormyndighet Foto:

Detaljer

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse Utfordringsbildet Høy befolkningsvekst gir høy transportvekst Ca 1,6 millioner flere reiser per dag i 2030 enn i dag

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer

Byområdene og NTP

Byområdene og NTP Byområdene og NTP 2018-2027 Alberte Ruud, Statens vegvesen Vegdirektoratet Arbeidsgruppe byområdeutfordringer NTP 2018-2027 Bystrategikonferansen 30. oktober 2014 Region sør Tverretatlig arbeid Arbeidsgruppe

Detaljer

BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT BEST I NORGE PÅ SMART CITY 04.09.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Smart byutvikling er grønn byutvikling! Utslipp av klimagasser fra samferdsel (1000 tonn CO 2 -ekvivalenter) «Det grønne

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Transportnett Tromsø Konseptvalgutredning for videreutvikling av samferdselssystemene i Tromsø (2010) Bakgrunn Prioritering og planlegging: styrking av kollektivtrafikk

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

ST-03 Stangeland, næringsområde

ST-03 Stangeland, næringsområde ST-03 Stangeland, næringsområde 15.02.12 MOBILITETSPLAN Plan 2007 128 stiller krav om mobilitetsplan for byggeområdet. I forbindelse med utarbeidelse av områdeplan har vi laget mobilitetsplan i samråd

Detaljer

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Møte med fylkeskommunene 17. desember 2014 Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Møte med fylkeskommunene 17. desember 2014 Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Møte med fylkeskommunene 17. desember 2014 Bymiljøavtaler Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Et nytt verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene En ny

Detaljer