Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkehuset, Hamar Dato: kl

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Storsjøen, Fylkehuset, Hamar Dato: kl

2 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL VEDTAK 200/12 12/3058 Omgjøring av vedtak 84/12 - prosjektet INFUSE /12 12/226 Hedmark fylkesmuseum - Prosjekt Kvinnemuseet til Gyldenborg /12 12/57 Regional tilskuddsordning - Den Kulturelle Skolesekken 2012/ Felles Klage på avslag /12 12/8201 Forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn Høring - forslag til endring i forskrift /12 12/4301 Tolga kommune - Frafall av klage på delegert vedtak om ny bolig Akeren gnr/bnr 10/12 - Vingelen /12 12/6310 Midlertidig løsning på drift av Tellus-databasen for Hedmark /12 12/6873 Hedmark fylkeskommune budsjettkap Interreg Sverige-Norge Søknad om medfinansiering til prosjektet "Green Drive" /12 12/5027 Utvidet jakttid på elg , fastsetting av forskrift 3234

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 223 Saksbehandler: Fylkesrådet SAK 200/12 Omgjøring av vedtak 84/12 - prosjektet INFUSE Saksnr.: Utvalg Møtedato 200/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet besluttet i vedtak 84/12 å bevilge 2 mill. kroner i tilskudd for perioden til prosjektet INFUSE v/ konsortiet Scan4News. Prosjektet ble funnet å være i samsvar med Samarbeidsprogrammet for Hedmark 2012, og tilskuddet ble fordelt med kr fra konto 11607, tjeneste 6510 Regionale utviklingsmidler og kr fra konto 11510, tjeneste 4031 Partnerskapsmidler. Det ble i vedtaket også gitt en intensjon om å følge opp finansieringen i 2013 og 2014 forutsatt nødvendig framdrift og forventede resultater. Fylkesrådet finner å omgjøre vedtaket i sak 84/12 grunnet ugyldighet pga. inhabilitet, jf. forvaltningsloven 41 og 35 første ledd bokstav c. Tilskudd for 2012 kreves ikke tilbakebetalt. Trykte vedlegg: - Notat fra advokatfirmaet Kluge av Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

4 Sak 200/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Omgjøring av vedtak 84/12 prosjektet INFUSE Fylkesrådet besluttet i vedtak 84/12 å bevilge 2 mill. kroner i tilskudd for perioden til prosjektet INFUSE (Intelligent Fund Search) v/ konsortiet Scan4news. Fylkesrådet har innhentet en ekstern juridisk vurdering, hvor det konkluderes med at vedtaket av er ugyldig pga. inhabilitet. Fylkesrådet har på denne bakgrunn kommet til at vedtaket gjøres om. Tilskudd for 2012 kreves ikke tilbakebetalt. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

5 Sak 200/12 S A K S U T R E D N I N G: Omgjøring av vedtak 84/12 prosjektet INFUSE Innledning Fylkesrådet besluttet i vedtak 84/12 å bevilge 2 mill. kroner i tilskudd for perioden til prosjektet INFUSE (Intelligent Fund Search) v/ konsortiet Scan4news. Prosjektet ble funnet å være i samsvar med Samarbeidsprogrammet for Hedmark 2012, og tilskuddet ble fordelt med kr fra konto 11607, tjeneste 6510 Regionale utviklingsmidler og kr fra konto 11510, tjeneste 4031 Partnerskapsmidler. Det ble i vedtaket også gitt en intensjon om å følge opp finansieringen i 2013 og 2014 forutsatt nødvendig framdrift og forventede resultater. Utredning Prosjektet INFUSE er et samarbeidsprosjekt mellom Scan4news AS, Høgskolen i Gjøvik og Universitetet i Amsterdam. Prosjektets uttalte målsetting er å utvikle en ny søke- og informasjonstjeneste som skal lanseres i det europeiske markedet, slik at ressursinnsatsen som brukes i et vidt spekter av organisasjoner i Europa for å finne riktige tilskuddsmuligheter i betydelig grad kan reduseres. Prosjektet er evaluert av det europeiske fagpanelet i Eurostars (et av EUs forskningsprogrammer), som har anbefalt prosjektet som ett av flere som de mener bør støttes. I alt 15 prosjekter med norske aktører ble kvalifisert samtidig med INFUSE, og prosjektene har blitt prioritert i henhold til en rankingliste utarbeidet av Eurostars-panelet. Scan4news sitt prosjekt stod som nummer 13 av de norske, hvor til og med prosjekt nummer 9 fikk støtte fra Forskningsrådet. Hverken Næringsog handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet eller Innovasjon Norge hadde midler til finansiering av prosjektet. Hedmark fylkeskommune mottok en skriftlig søknad datert fra Scan4news, og vedtak om innvilgelse av søknaden ble gjort av fylkesrådet Hedmark fylkeskommune sørget med dette for den norske delen av den eksterne finansieringen. Den nederlandske stat står for den eksterne finansieringen av Universitetet i Amsterdam sin del av prosjektet. Fylkesrådets drøfting Det er på det rene at behandlingen av søknaden om fylkeskommunal økonomisk støtte til det aktuelle prosjektet ikke har vært i henhold til gjeldende saksbehandlingsregler og interne rutiner, hverken politisk eller administrativt. Saksforberedelsen og selve vedtaket i sak 84/12 er som en følge av dette beheftet med saksbehandlingsfeil. Fylkesrådet vil understreke at de feil som er gjort er foretatt fra fylkeskommunens side, og ikke fra selskapet/søker.

6 Sak 200/12 Korrespondansen i saken ble ikke journalført, noe som er et brudd på gjeldende regler og interne rutiner. Garantien som ble gitt pr. e-post til Forskningsrådet lå utenfor fylkessjefens og fylkesrådens fullmakter, og det forhold at det var gitt en garanti ble heller ikke nevnt i saksutredningen. Fylkesrådet som kollegium ble ikke gjort kjent med den saksforberedelse som hadde vært foretatt fra ansvarlig fylkesråd, og forhåndstilsagnet i form av en garanti som hadde blitt gitt. I den juridiske betenkningen som fylkesrådet har innhentet fremgår det at det anses å foreligge inhabilitet fra henholdsvis fylkessjef for næring og nyskaping, fylkesråd for næring og fylkesrådsleder i saken ved at de hadde fått en egeninteresse i utfallet av vedtaket som tilsa at de skulle fratrådt behandlingen av saken (både ved saksforberedelse og vedtak). Fylkesrådet støtter seg til den vurderingen som er gjort i den foreliggende juridiske vurdering knyttet til at den aktuelle saken ikke var noen enkel og lite skjønnspreget sak, som tilsier noen lemping av habilitetskravene. Det anføres følgelig at det foreligger inhabilitet både for fylkessjef, fylkesråd for næring og fylkesrådsleder. Fylkesrådet legger til grunn de nærmere vurderinger av dette spørsmålet slik det fremgår av vedlegget til saken her. Forvaltningsloven 41 angir at selv om reglene i forvaltningsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven ikke er fulgt i en sak som gjelder enkeltvedtak, betyr ikke det automatisk at vedtaket er ugyldig. Vedtaket er likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Normalt er det slik at feilens innvirkning på resultatet er et nødvendig og tilstrekkelig vilkår for at ugyldighet inntrer. Inhabilitet er en feil som gjerne fører til ugyldighet, fordi feilen ofte vil kunne ha virket inn på resultatet. Vurdert opp mot kravene i forvaltningsloven 41 må vurderingen foretas slik at det er avgjørende hva som ville skjedd hvis de inhabile hadde fratrådt. Som det fremgår på utredningens side 6: Uansett ble vedtaket av 16. april 2012 vedtatt med èn stemmes overvekt, og inhabilitet for Arnseth eller Føsker alene medfører dermed at vedtaket er ugyldig.. Siden de feil som foreligger er foretatt internt i fylkeskommunens administrasjon og av fylkeskommunale politikere, bør feilen være fylkeskommunens egen risiko. Det foreligger ikke grunnlag for å omgjøre vedtaket til skade for tredjepart, dvs. Scan4news, jf. nærmere drøftelse av dette i utredningen. Tilskudd bevilget for 2012 vil følgelig ikke kreves tilbakebetalt. Det foreligger ikke rettskrav på tilskudd for 2013 og Garantien som ble gitt pr. e-post til Forskningsrådet lå utenfor fylkessjefens stillingsfullmakt, og hun var heller ikke legitimert til å forplikte fylkeskommunen på en slik måte. Fylkesrådet legger til grunn de nærmere vurderingene om dette som fremkommer i den innhentede juridiske betenkning. Fylkesrådet omgjør med dette vedtaket av i sak 84/12 grunnet ugyldighet pga. inhabilitet. Tilskudd for 2012 kreves ikke tilbakebetalt.

7 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/226-6 Ark.nr. C56 Saksbehandler: Linda Stewart SAK 201/12 Hedmark fylkesmuseum - Prosjekt Kvinnemuseet til Gyldenborg Saksnr.: Utvalg Møtedato 201/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune gir tilsagn om kr ,- som bidrag til Hedmark fylkesmuseums leiekostnader for Gyldenborg i annet halvår Midlene for 2012 bevilges fra budsjettpost andre museumstiltak. 3. Et årlig tilskudd til husleie på kr søkes innarbeidet i Hedmark fylkeskommunes Økonomiplan og Årsbudsjett. 4. Tilsagnet bygger på positive vedtak i Hedmark fylkesmuseum AS og i Kongsvinger kommune om å bidra med hver sin årlige andel på kr ,-. Trykte vedlegg: - Søknad fra Hedmark fylkesmuseum datert Mulighetsstudie for museum i Gyldenborg - Faktaark om Gyldenborg Utrykte vedlegg: - Strategisk plan for Hedmark fylkesmuseum AS Vedtak i Kongsvinger kommunestyresak 100/ Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

8 Sak 201/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Hedmark fylkesmuseum - Prosjekt Kvinnemuseet til Gyldenborg Kvinnemuseet Museene i Glåmdal har i dag ikke egnede lokaler til god museumsdrift. Hedmark fylkesmuseum AS (HFM) har fått tilbud om å leie Gyldenborg ved Kongsvinger festning. Dette vil gi Kvinnemuseet museene i Glåmdal langt bedre arbeidsforhold. Tiltaket vil bety et løft for museumsarbeidet i regionen og en styrking av den positive utviklingen av Kongsvinger festning. Hedmark fylkesmuseum AS vil leie hele bygningen av Forsvarsbygg Nasjonale Festningsverk og fremleie deler av bygningen til dagens leietakere. Leiekostnaden for Kvinnemuseet Museene i Glåmdal er foreslått delt mellom Hedmark fylkeskommune, Hedmark fylkesmuseum og Kongsvinger kommune, med årlige andeler på kr ,- hver. Fylkesrådet anbefaler i år en støtte på kr ,- til dekning av fylkeskommunens andel av leiekostnader for annet halvår Medvirkningen til husleiedeling forutsetter en årlig økning av driftstilskuddet til HFM med kr ,- og anbefales derfor innarbeidet i økonomiplan og årsbudsjett. Støtten gis med bakgrunn i at Hedmark fylkesmuseum og Kongsvinger kommune har vedtatt å gå inn med hver sin årlige andel på kr ,- til leiekostnader for Gyldenborg. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

9 Sak 201/12 S A K S U T R E D N I N G: Hedmark fylkesmuseum - Prosjekt Kvinnemuseet til Gyldenborg Gyldenborg Innledning Hedmark fylkesmuseum AS (HFM) ønsker å flytte Kvinnemuseet Museene i Glåmdal til Gyldenborg, en moderne murbygning rett ved Kongsvinger festning. Bygningen eies av Forsvarsbygg Nasjonale Festningsverk (FNF). FNF ønsker å inngå kontrakt med én leietaker som vil være ansvarlig for fremleie til de eksisterende leietakerne. HFM kan ikke selv bære det fulle økonomiske ansvaret for en slik kontrakt. Leiekostnaden på 1,2 mill. kroner er foreslått tredelt likt på HFM, Hedmark fylkeskommune og Kongsvinger kommune. HFM sendte en søknad til Hedmark fylkeskommune om årlig husleietilskudd til Gyldenborg på kr ,-. Utredning Kvinnemuseet Museene i Glåmdal har i dag ikke egnede lokaler til god museumsdrift. Avdelingen har per i dag syv fast ansatte fordelt på fire ulike lokaliteter. I tillegg kommer prosjektmedarbeidere gjennom hele året. Å få hele staben samlet under ett tak er et faglig, økonomisk og sosiale begrunnet ønske fra HFM. Avdelingen mangler dessuten gode utstillings- og formidlingsrom. Magasinforholdene er mangelfulle og kapasiteten sprengt. Innenfor HFM finnes det flere avdelinger med behov for bedre museumslokaler, men uten at det er laget en prioriteringsliste. Eksempelvis trenger Hedmarksmuseet gode utstillingslokaler, Kirsten Flagstadmuseet trenger lokaler til publikumsformidling og fylkesmuseets administrasjon trenger egne kontorlokaler. Et fellesmagasin for HFM er et annet pågående bygningsprosjekt. HFM følger sin strategiske plan i arbeidet med utvikling av museet. Utenfor Fylkesmuseet har Norsk Skogfinsk museum planer om et nybygg for magasin, kontor og formidling. HFM har i denne omgang valgt å prioritere en større satsing i sørfylket for å heve kvaliteten på Kvinnemuseet Museene i Glåmdals arbeidsvilkår. Fylkesrådet står bak HFM i denne prioriteringen.

10 Sak 201/12 HFM ønsker å flytte dette museet til Gyldenborg, en moderne murbygning fra år 2000 rett ved Kongsvinger festning. Gyldenborg ble bygget til undervisnings- og kantineformål, men har stått delvis tomt etter at HV-04 la ned sin virksomhet der i Bygningen eies av Forsvarsbygg Nasjonale Festningsverk (FNF). FNF ønsker å inngå kontrakt med én leietaker som vil være ansvarlig for fremleie til de eksisterende leietakerne. HFM er villig til å leie hele bygningen av FNF og fortsette fremleie av deler av bygningen. I FNFs forslag til leieavtale er årlig leiekostnad for hele bygningen er satt til 1,77 mill. kroner. Når leieinntekter fra eksisterende leietakere trekkes fra, gjenstår 1,2 mill. kroner som må dekkes. Leiekostnaden på 1,2 mill. kroner er foreslått tredelt likt på Hedmark fylkesmuseum, Hedmark fylkeskommune og Kongsvinger kommune, med årlige andeler på kr ,- hver. FNF har innvilget redusert husleie over 3,5 år, der det skal betales kr for hvert av de første 2,5 år og for det påfølgende. Årlige samlede driftskostnader for bygget er anslått til rundt 1 mill. kroner og vil bli fordelt blant leietakerne i henhold til arealbruk. FNF har foretatt en mulighetsstudie som skisserer hvordan Kvinnemuseet-Museene i Glåmdals ulike behov kan dekkes i denne bygningen. Et kostnadsoverslag for de skisserte ombygginger viser en investeringskostnad på mellom 4-7 mill. kroner. Fylkesmuseet ønsker i første omgang kun å foreta nødvendig ombygging av bygningen før den kan tas i bruk til museumsformål. Videre ombygging vil foretas gradvis ettersom museets økonomi tillater det. HFM har i møte den bekreftet at det ikke vil komme søknader til HFK om bidrag til investeringskostnader i Gyldenborg. Prosessen Ledelsen i HFM hadde et møte med ordfører og varaordfører i Kongsvinger. Fakta om saken ble gjennomgått og prosjektets betydning for hele regionen ble fremhevet. Utfordringen var hvordan leieutgiftene skulle dekkes. Forslaget om å involvere Kongsvinger kommune som vertskommune og Hedmark fylkeskommune ble drøftet. Det har ikke vært aktuelt å involvere flere parter I januar 2012 ble fylkesrådsleder ved HFK kontaktet med en orientering og med spørsmål om eventuell fylkeskommunal medfinansiering. Fylkesrådsleder var positiv til prosjektet, men kom ikke med konkrete løfter deltok Hedmark fylkesmuseum, Hedmark fylkeskommune og Kongsvinger kommune på et felles møte i Gyldenborg. Formålet med møtet var å diskutere modeller for dekning av husleie for Gyldenborg. Alle parter var positive til prosjektet og fremhevet følgende argumenter: Kvinnemuseet Museene i Glåmdal vil få gode lokaler til sin virksomhet Tiltaket vil bety et løft for museumsarbeidet i denne regionen Tiltaket vil bety en styrkning av den totale utviklingen på Kongsvinger festning Gyldenborg har potensiale til å bli et kulturelt fyrtårn for hele regionen Investeringskostnadene med ombygging er foreslått dekket av fylkesmuseet, og delvis finansiert gjennom salg av Baanrudgården i Kongsvinger. Deler av denne bygningen brukes til kontorlokaler for museet. Inntekter fra salget og fra økt utleie av Kvinnemuseets øvrige bygninger skal bidra til

11 Sak 201/12 drift og investeringer i Gyldenborg. Bygningen er taksert til 3,6 mill. kroner. Fratrukket øvrige forpliktelser vil overskudd av salget kunne være ca. 2,4 mill. kroner. HFM forutsetter at disse inntekter vil gi tilstrekkelig kapital til å dekke det kortsiktige behovet, mens det forventes at nye utstillinger o.l. vil bli finansiert fortløpende på prosjektbasis. Baanrudgården i Øvrebyen i Kongsvinger (Foto: artemisia.no) Baanrudgården eies i dag av eierstiftelsen Kvinnemuseet Museene i Glåmdal. Eierstyret i stiftelsen Kvinnemuseet Museene i Glåmdal vedtok den : 1. Styret er glad for at Hedmark fylkesmuseum AS vil leie Gyldenborg. Dette vil gi en svært viktig utvikling for hele Glåmdalsregionen. 2. Baanrudgården legges ut for salg. 3. Alle gjeldsposter i stiftelsen gjøres opp. Dette gjelder også kjøp av aksjer i Hedmark fylkesmuseum AS. 4. Overskuddet overføres Hedmark fylkesmuseum til øremerket bruk i Gyldenborg. 5. Styret forutsetter at Hedmark fylkeskommune og Kongsvinger kommune går inn med et årlig tilskudd på minimum kr ,- FNF ønsker kun én leietager for hele bygningen som kan stå for fremleie til de øvrige leietagerne. Fylkesmuseet selv ønsker egentlig ikke å leie mer enn deler av bygningen til museumsbruk, men med opsjon for fremtidig utvidelse til resten av bygningen. Hedmark fylkeskommune foreslo at Kongsvinger kommune muligens kunne stå som leietager, da fylkeskommunen ikke selv har anledning til å drive kommersiell utleie. FNF opprettholdt i forhandlingsmøte sitt krav om én leietager for hele bygget. Frist for signering av avtalen med Forsvarsbygg var satt til Fylkesmuseets andel av leie- og driftskostnadene for Gyldenborg vil i startfasen fratrukket leieinntekter fra Gyldenborgs øvrige leietakere og besparelser ved andre bygninger - være på ca. 1,2 mill. kroner. Merkostnaden kommer i tillegg til det ordinære driftsnivået i museet, og vil øke ettersom husleiereduksjonen bortfaller og dersom museet tar i bruk større areal på bekostning av eksterne leietakere. HFM legger stor vekt på å etablere en stabil og forutsigbar driftsøkonomi for Gyldenborg og museet. Andre aktiviteter og tiltak vil bli vurdert nøye med hensyn til fylkesmuseets totaløkonomi.

12 Sak 201/12 Tredeling av husleia Årsleie for hele bygningen er 1,77 mill. kroner. Fratrukket leieinntekter fra eksisterende leietagere gjenstår 1,2 mill. kroner i leieutgifter. Det ble oppnådd enighet om en tredeling av denne kostnaden: 1/3 fra Hedmark fylkeskommune, 1/3 fra Kongsvinger kommune og 1/3 fra Hedmark fylkesmuseum AS, dvs. kr ,- årlig fra hver av partene. Den fattet styret i HFM følgende vedtak: 1) Styret er positive til at Hedmark fylkesmuseum går inn som leietaker på Gyldenborg, og legger til grunn vedlagte avtaleutkast datert 8. mai ) Det forutsettes at Hedmark fylkeskommune og Kongsvinger kommune går inn med et årlig tilskudd på minimum kr ,-. 3) Det forutsettes at inntekter fra salg av Baanrudgården brukes i sin helhet til investeringer i Gyldenborgprosjektet, etter nedbetaling av gjeldsposter og aksjekapitalutvidelse i fylkesmuseet. 4) Administrasjonen bes komme tilbake i styremøte 14. juni med driftsøkonomiske rammer og finansierings- og investeringsplan for Gyldenborg. Styret i Hedmark fylkesmuseum opprettholdt sitt vedtak i møte Kommunestyret i Kongsvinger kommune vedtok følgende: 1. Kongsvinger kommune gir tilsagn om kr ,- som bidrag til Hedmark fylkesmuseums leiekostnader for Gyldenborg i annet halvår Tilskuddet for 2012 dekkes inn ved revidering av budsjett for Et årlig tilskudd til husleie på kr søkes innarbeidet i Kongsvinger kommunes økonomiplan og årsbudsjett. 4. Tilsagnet bygger på positive vedtak i Hedmark fylkesmuseum AS og i Hedmark fylkeskommune om å bidra med hver sin årlige andel på kr ,-. Fylkesrådets drøfting Kvinnemuseet Museene i Glåmdal har i dag ikke egnede lokaler til god museumsdrift. Hedmark fylkesmuseum AS (HFM) har fått tilbud om å leie Gyldenborg ved Kongsvinger festning. Dette vil gi Kvinnemuseet museene i Glåmdal langt bedre arbeidsforhold. Tiltaket vil bety et løft for museumsarbeidet i regionen og en styrking av den positive utviklingen av Kongsvinger festning. Hedmark fylkesmuseum AS vil leie hele bygningen av Forsvarsbygg Nasjonale Festningsverk og fremleie deler av bygningen til dagens leietakere. Leiekostnaden for Kvinnemuseet Museene i Glåmdal er foreslått delt mellom Hedmark fylkeskommune, Hedmark fylkesmuseum og Kongsvinger kommune, med årlige andeler på kr ,- hver. Fylkesrådet anbefaler i år en støtte på kr ,- til dekning av fylkeskommunens andel av leiekostnader for annet halvår Medvirkningen til husleiedeling forutsetter en årlig økning av

13 Sak 201/12 driftstilskuddet til HFM med kr ,- og anbefales derfor innarbeidet i økonomiplan og årsbudsjett. Støtten gis med bakgrunn i at Hedmark fylkesmuseum og Kongsvinger kommune har vedtatt å gå inn med hver sin årlige andel på kr ,- til leiekostnader for Gyldenborg.

14 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/57-88 Ark.nr. B50 Saksbehandler: Øyvind Midtskogen SAK 202/12 Regional tilskuddsordning - Den Kulturelle Skolesekken 2012/ Felles Klage på avslag Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner å imøtekomme de to klagene på avslag og gir: 1. Turnékompaniet et tilsagn på kr ,- til prosjektet «Mullah Sigurds reise til Amerika». 2. Asfaltprinsessene et tilsagn på kr ,- til prosjektet «En asfaltprinsesse forteller» Beløpet på til sammen kr ,- belastes post , den kulturelle skolesekken, ubrukte midler fra foregående skoleår, som da er redusert til kr 487,000,-. Trykte vedlegg: - Klage fra Asfaltprinsessene av Klage fra Turnékompaniet av Vårt brev til Afaltprinsessene av Vårt brev til Turnékompaniet av Søknad fra Asfaltprinsessene av Søknad fra Turnékompaniet av Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

15 Sak 202/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Regional tilskuddsordning - Den Kulturelle Skolesekken 2012/ Felles Klage på avslag Fylkeskommunen ser at det er behov for en presisering av det punkt i tilskuddsreglementet som gjelder plan for visning. En slik presisering er viktig for at prosjekter det gis tilskudd til blir vist i skolene og benyttet i DKS-arbeidet. Det er naturligvis også avgjørende at søkere vet hvilke krav som stilles til søknadene. Søkerne som påklager vedtaket har gode resultater å vise til fra tidligere DKS-prosjekt. Det er derfor stor grunn til å forvente at forestillingene vil bli vist i skolene. Det ses også på som positivt at teatergruppene har tilholdssted i Hedmark. Det kan samtidig nevnes at det er viktig å støtte nye produksjoner i den kulturelle skolesekken. Nye produksjoner er avgjørende for at elevene skal få et bredt tilbud med høy kunstnerisk kvalitet og mangfold. Det foreslås på denne bakgrunn at klagene imøtekommes. Det gis et tilsagn på kr ,- til hvert av prosjektene. Midlene tas fra tidligere års tildelte prosjektmidler i den kulturelle skolesekken som ikke er blitt benyttet. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

16 Sak 202/12 S A K S U T R E D N I N G: Regional tilskuddsordning - Den Kulturelle Skolesekken 2012/ Felles Klage på avslag Fylkesrådet behandlet saken «Regional tilskuddsordning for Den kulturelle skolesekken for skoleåret 2012/2013». Midlene som her ble fordelt var spillemidler fra Norsk Tipping. Disse rettet seg mot søknader fra kunst- og kulturinstitusjoner, frie grupper, kunstnere, kulturskoler og kommuner. Midlene skal benyttes til profesjonell produksjon og/eller formidling innenfor fagfeltene scenekunst, litteratur, visuell kunst, musikk, kulturarv og film. Tiltakene skal ha regional karakter og overføringsverdi og gjennomføres i skoleåret 2012/2013. Beløpet som ble fordelt var 1.1 mill kr. Det ble i alt behandlet 28 søknader. 15 av disse ble innvilget støtte. To av søkerne som fikk avslag har klaget på vedtaket. Fylkeskommunens begrunnelse for avslaget var at prosjektene ikke hadde inngått intensjonsavtaler eller planer for visning i kommuner i Hedmark. Ut fra gjeldende tilskuddsregler for DKS ordningen kan dette ha vært tolket noe strengt. Det fremkommer ikke tydelig i tilskuddsreglementet at slike intensjonsavtaler må være inngått eller at en søker skisserer en plan for visning. Søkerne som har påklaget sine vedtak er teatergruppene Turnékompaniet, Hamar og Asfaltprinsessene, Hamar. Begge gruppene har søkt om kr ,-. Søkerne tilfredsstiller DKS sitt krav til profesjonalitet. Gruppene har tidligere levert gode prosjekter i Den kulturelle skolesekken, slik at det er grunn til å tro at deres planlagt teaterproduksjoner er interessante for skolene og for visning. Teatergruppene hevder videre i sine klager at de ville ha prioritert arbeidet med inngå avtaler med kommuner og skoler dersom dette hadde vært en forutsetning for å kunne motta støtte. Fylkesrådets drøfting Fylkeskommunen ser at det er behov for en presisering av det punkt i tilskuddsreglementet som gjelder plan for visning. En slik presisering er viktig for at prosjekter det gis tilskudd til blir vist i skolene og benyttet i DKS-arbeidet. Det er naturligvis også avgjørende at søkere vet hvilke krav som stilles til søknadene. Søkerne som påklager vedtaket har gode resultater å vise til fra tidligere DKS-prosjekt. Det er derfor stor grunn til å forvente at forestillingene vil bli vist i skolene. Det ses også på som positivt at teatergruppene har tilholdssted i Hedmark. Det kan samtidig nevnes at det er viktig å støtte nye produksjoner i den kulturelle skolesekken. Nye produksjoner er avgjørende for at elevene skal få et bredt tilbud med høy kunstnerisk kvalitet og mangfold. Det foreslås på denne bakgrunn at klagene imøtekommes. Det gis et tilsagn på kr ,- til hvert av prosjektene. Midlene tas fra tidligere års tildelte prosjektmidler i den kulturelle skolesekken som ikke er blitt benyttet.

17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. Q80 Saksbehandler: Øystein Sjølie SAK 203/12 Forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn Høring - forslag til endring i forskrift Saksnr.: Utvalg Møtedato 203/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende høringsuttalelse: Fylkesrådet i Hedmark mener at en presisering av forskriften vil styrke trafikksikkerheten og ha en positiv effekt. I tillegg har vi den oppfatning at det må følges opp med informasjon til førerne, samt kontroller og sanksjoner for brudd på forskriften. Fylkesrådet er enig i det det ikke er behov for å skille mellom trådløs håndfri og håndfri med ledning. Dette utgjør liten praktisk forskjell. Poenget er at en telefonsamtale skal kunne gjennomføres med minimal distraksjon fra kjøringen. Avgrensingen om at bruk av mobiltelefon under kjøring i utgangspunktet er forbudt, med unntak av samtale i håndfri telefon med minimal betjening når denne er plassert i holder nært førers ordinære synsfelt, er etter vårt syn god. Formuleringene i forslagets 2 begrenser bruk av mobiltelefon som kan være distraherende for førerens oppmerksomhet i trafikken, ned til det minimum som er nødvendig for å gjennomføre en samtale. I dagens samfunn vil det oppfattes som urimelig å forby telefonsamtaler under kjøring. Det vil kunne sammenlignes med å samtale med en passasjer. Derfor oppfattes det som riktig at reguleringen bør dreie seg om minimering av distraherende bruk. Eksisterende forskrift åpner blant annet for skriving av SMS og nettsurfing under kjøring såfremt telefonen er forskriftsmessig plassert i holder, og det vil styrke trafikksikkerheten å forby dette. Det vil være en stor utfordring å regulere førers bruk av elektronisk utstyr på generell basis. Det må ikke formuleres som en uttømmende liste, da denne vil måtte revideres ofte i takt med den teknologiske utviklingen. Fokuset må være på bruk som er distraherende i forbindelse med førerens oppmerksomhet. Bestemmelsen i vegtrafikkloven 3 forbyr indirekte allerede bruk av

18 Sak 203/12 distraherende teknologisk utstyr, og det er derfor usikkert om det er behov for ytterligere regulering. Bruk av mobiltelefon er i en særstilling, da det er svært utbredt. Fylkesrådet i Hedmark anbefaler at øvrig elektronisk utstyr ikke skal være en del av denne forskriften, da utredning av dette vil forsinke iverksettelsen betraktelig. Det bør imidlertid vurderes nærmere om det skal reguleres i en egen forskrift. Bruk av mobiltelefon kan eventuelt bli en del av den nye forskriften senere. Trykte vedlegg: - Høringsbrev av fra Vegdirektoratet - Høringsnotat Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

19 Sak 203/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn Høring - forslag til endring i forskrift Fylkesrådet i Hedmark mener at en presisering av forskriften vil styrke trafikksikkerheten og ha en positiv effekt. I tillegg har vi den oppfatning at det må følges opp med informasjon til førerne, samt kontroller og sanksjoner for brudd på forskriften. Fylkesrådet er enig i det det ikke er behov for å skille mellom trådløs håndfri og håndfri med ledning. Dette utgjør liten praktisk forskjell. Poenget er at en telefonsamtale skal kunne gjennomføres med minimal distraksjon fra kjøringen. Avgrensingen om at bruk av mobiltelefon under kjøring i utgangspunktet er forbudt, med unntak av samtale i håndfri telefon med minimal betjening når denne er plassert i holder nært førers ordinære synsfelt, er etter vårt syn god. Formuleringene i forslagets 2 begrenser bruk av mobiltelefon som kan være distraherende for førerens oppmerksomhet i trafikken, ned til det minimum som er nødvendig for å gjennomføre en samtale. I dagens samfunn vil det oppfattes som urimelig å forby telefonsamtaler under kjøring. Det vil kunne sammenlignes med å samtale med en passasjer. Derfor oppfattes det som riktig at reguleringen bør dreie seg om minimering av distraherende bruk. Eksisterende forskrift åpner blant annet for skriving av SMS og nettsurfing under kjøring såfremt telefonen er forskriftsmessig plassert i holder, og det vil styrke trafikksikkerheten å forby dette. Det vil være en stor utfordring å regulere førers bruk av elektronisk utstyr på generell basis. Det må ikke formuleres som en uttømmende liste, da denne vil måtte revideres ofte i takt med den teknologiske utviklingen. Fokuset må være på bruk som er distraherende i forbindelse med førerens oppmerksomhet. Bestemmelsen i vegtrafikkloven 3 forbyr indirekte allerede bruk av distraherende teknologisk utstyr, og det er derfor usikkert om det er behov for ytterligere regulering. Bruk av mobiltelefon er i en særstilling, da det er svært utbredt. Fylkesrådet i Hedmark anbefaler at øvrig elektronisk utstyr ikke skal være en del av denne forskriften, da utredning av dette vil forsinke iverksettelsen betraktelig. Det bør imidlertid vurderes nærmere om det skal reguleres i en egen forskrift. Bruk av mobiltelefon kan eventuelt bli en del av den nye forskriften senere. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

20 Sak 203/12 S A K S U T R E D N I N G: Forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn Høring - forslag til endring i forskrift Innledning Vegdirektoratet har sendt forslag til endring i forskrift om forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn på ny høring. Høringsfristen er satt til den 14. september Forslag til endring av denne forskriften var på høring våren Hedmark fylkeskommune v/ samferdsel, miljø og plan sendte den gangen en administrativ uttalelse. Den gangen ble det uttrykt at det burde lages en tydeligere formulering om at mottak eller sending av melding eller tekst og all annen betjening av mobiltelefonens tastatur, ikke under noen omstendighet er tillatt selv om man har fastmontert mobiltelefon etter foreslåtte kriterier. Samferdselsdepartementet mente at de materielle endringene ble såpass store etter forrige høringsrunde at høringsinstansene burde få anledning til å uttale seg på nytt. Vegdirektoratet fikk dermed i oppdrag å sende det reviderte forslaget på ny høring. Utredning Eksisterende forskrift trådte i kraft den 15. mars 2000, og lyder slik: 1. Førers bruk av mobiltelefon under kjøring med motorvogn Fører av motorvogn må ikke bruke mobiltelefon under kjøringen, med mindre mobiltelefonen under bruken er plassert i eller på en holder som er forsvarlig fastmontert i motorvognen. Holder skal være montert i umiddelbar nærhet av rattet og så nært førers ordinære synsfelt under kjøring som praktisk mulig, med mindre holderen er en integrert del av kjøretøyets originalinnredning. 2. Definisjoner I denne forskrift forstås med: a) Mobiltelefon: Radioutstyr for kommunikasjon over offentlig nett. b) Kjøring: Motorvogn som er i bevegelse. c) Bruk av mobiltelefon: Enhver bruk, herunder betjening av mobiltelefonens tastatur, samtale, mottak av anrop, mottak eller sending av melding eller tekst. Forslaget til endring av forskriften lyder slik: 1. Definisjoner I denne forskrift forstås med: a) Mobiltelefon: radioutstyr for kommunikasjon over offentlig nett. b) Kjøring: motorvogn som er i bevegelse. c) Bruk av mobiltelefon: enhver betjening av mobiltelefonens funksjoner.

21 Sak 203/12 2. Førers bruk av mobiltelefon under kjøring med motorvogn Fører av motorvogn må ikke bruke mobiltelefon under kjøringen. Forbudet gjelder likevel ikke samtale i håndfri mobiltelefon. Oppstart og avslutning av samtale kan skje dersom mobiltelefonen er plassert i holder eller kan fjernbetjenes. Holder skal være montert i umiddelbar nærhet av rattet og så nært førers ordinære synsfelt under kjøring som praktisk mulig, med mindre holderen er en integrert del av kjøretøyets originalinnredning. I høringsnotatet blir det diskutert hvorvidt det skal skilles mellom trådløs håndfri og håndfri med ledning. Vegdirektoratet anbefaler at man går vekk fra dette skillet, da det er hva mobiltelefonen brukes til som vil ha betydning for trafikksikkerheten. Det bes om høringsinstansenes syn på å likestille bruk av ledning med bruk av annen håndfri. Det nye forslaget forbyr all bruk av mobiltelefon under kjøring, med unntak av den betjening som er nødvendig for å gjennomføre en samtale. Det er kun oppstart og avslutning av samtale som er tillatt, og dette kan kun skje dersom telefonen er plassert i holder nær førerens ordinære synsfelt eller er en integrert del av kjøretøyet. Poenget er at denne betjeningen skal ta minimal oppmerksomhet fra kjøringen. Eksisterende forskrift åpner for bruk av flere ulike funksjoner på telefonen under kjøring, såfremt telefonen er plassert i en holder som er forskriftsmessig plassert. Forskriftens reguleringsområde begrenses altså noe fra tidligere forslag ved at tasting på mobiltelefon som står i holder heller ikke er lovlig. Vegdirektoratet ber om høringsinstansenes syn på denne avgrensingen av mobiltelefonbruk under kjøring. Vegdirektoratet viser til at en slik endring fremstår som nødvendig med tanke på høringsinstansenes unisone tilbakemeldinger i forrige runde. I den forbindelse presiseres det at bruken som nå foreslås regulert oppfattes som trafikkfarlig i dagens samfunn. Forskning viser også at tasting på telefonen ved SMS, internett eller annet har en videre distraksjonseffekt enn kun samtale. Det har blitt vurdert hvorvidt bruk av øvrig teknologisk utstyr skal være en del av denne forskriften, da det finnes en rekke innretninger som er kilder til å distrahere føreren. Med tanke på dagens teknologiske utvikling er det vanskelig å ha en uttømmende regulering av elektroniske innretninger. All distraksjon som er trafikkfarlig omfattes av vegtrafikkloven 3, som sier at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom. Bruk av elektronisk utstyr, herunder mobiltelefoner, er omfattet av denne regelen. Likevel anses det som nødvendig å ha en egen eksplisitt forskrift om bruk av mobiltelefon, da dette blant annet har en sterkere pedagogisk effekt. Vegdirektoratet skriver at det må utredes nærmere hvorvidt bruk av øvrig teknologisk utstyr skal være en del av denne forskriften, om det skal reguleres i en egen forskrift eller om det ikke skal reguleres videre enn i dag. De ber om høringsinstansenes syn på om et forbud bør gjelde alt elektronisk utstyr på generell basis.

22 Sak 203/12 Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet i Hedmark mener at en presisering av forskriften vil styrke trafikksikkerheten og ha en positiv effekt. I tillegg har vi den oppfatning at det må følges opp med informasjon til førerne, samt kontroller og sanksjoner for brudd på forskriften. Fylkesrådet er enig i det det ikke er behov for å skille mellom trådløs håndfri og håndfri med ledning. Dette utgjør liten praktisk forskjell. Poenget er at en telefonsamtale skal kunne gjennomføres med minimal distraksjon fra kjøringen. Avgrensingen om at bruk av mobiltelefon under kjøring i utgangspunktet er forbudt, med unntak av samtale i håndfri telefon med minimal betjening når denne er plassert i holder nært førers ordinære synsfelt, er etter vårt syn god. Formuleringene i forslagets 2 begrenser bruk av mobiltelefon som kan være distraherende for førerens oppmerksomhet i trafikken, ned til det minimum som er nødvendig for å gjennomføre en samtale. I dagens samfunn vil det oppfattes som urimelig å forby telefonsamtaler under kjøring. Det vil kunne sammenlignes med å samtale med en passasjer. Derfor oppfattes det som riktig at reguleringen bør dreie seg om minimering av distraherende bruk. Eksisterende forskrift åpner blant annet for skriving av SMS og nettsurfing under kjøring såfremt telefonen er forskriftsmessig plassert i holder, og det vil styrke trafikksikkerheten å forby dette. Det vil være en stor utfordring å regulere førers bruk av elektronisk utstyr på generell basis. Det må ikke formuleres som en uttømmende liste, da denne vil måtte revideres ofte i takt med den teknologiske utviklingen. Fokuset må være på bruk som er distraherende i forbindelse med førerens oppmerksomhet. Bestemmelsen i vegtrafikkloven 3 forbyr indirekte allerede bruk av distraherende teknologisk utstyr, og det er derfor usikkert om det er behov for ytterligere regulering. Bruk av mobiltelefon er i en særstilling, da det er svært utbredt. Fylkesrådet i Hedmark anbefaler at øvrig elektronisk utstyr ikke skal være en del av denne forskriften, da utredning av dette vil forsinke iverksettelsen betraktelig. Det bør imidlertid vurderes nærmere om det skal reguleres i en egen forskrift. Bruk av mobiltelefon kan eventuelt bli en del av den nye forskriften senere.

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. C53 Saksbehandler: Kari Lintoft SAK 204/12 Tolga kommune - Frafall av klage på delegert vedtak om ny bolig Akeren gnr/bnr 10/12 - Vingelen Saksnr.: Utvalg Møtedato 204/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune trekker klagen på vedtak nr 119/12 i Tolga kommune. Etter befaring, etter invitasjon fra Tolga kommune, og nye opplysninger om forståelsen av kartgrunnlag og eksisterende bygninger på eiendommen, ser fylkesrådet at det ikke er grunnlag for å påklage manglende utredning av alternative plasseringer av nytt bygg. Grunnlaget for klagen anses derfor som bortfalt. Fylkesrådet vil likevel oppfordre Tolga kommune til å gå i dialog med tiltakshaver for å få til en best mulig løsning for den nye bygningens orientering, plassering i terrenget, adkomst og skjerming mot Ousta slik at løsningene blir best mulig for det verdifulle kulturlandskapet i Vingelen og spesielt for å skjerme det fredede tunet på Ousta. Fylkesrådet viser til anbefalingene i Rapport fra befaring på gnr/bnr 10/12, Akeren i Vingelen, Tolga kommune Trykte vedlegg: - Rapport fra befaring på gnr/bnr 10/12, Akeren i Vingelen, Tolga kommune Utrykte vedlegg: - Fylkesrådets vedtak i sak 171/12 fra møte : Klage på delegert vedtak - Tillatelse til oppføring av ny enebolig/boligbygg Akeren gnr/bnr 10/12 - Vingelen - Tolga kommune Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

24 Sak 204/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Tolga kommune Hedmark fylkeskommune trekker klage på delegert vedtak om ny bolig Akeren gnr/bnr 10/12 - Vingelen Etter befaring og nye opplysninger i saken vurderer Fylkesrådet at grunnlag for å påklage Tolga kommunes vedtak om byggetillatelse for en ny stuebygning på Akren i Vingelen er bortfalt. Fylkesrådet trekker derfor klagen. Klagen var begrunnet i manglende vurdering av alternative plasseringen av den nye bygningen. Etter befaring og nye opplysninger i saken vurderer fylkesrådet at andre alternativ for plassering av ny bygning ikke vil gi noen bedre løsning i forhold til kulturminneverdier. Fylkesrådet vil likevel, oppfordre Tolga kommune til å ta hensyn til følgende forbedringer av prosjektet, som er beskrevet i fylkeskommunens befaringsrapport: 1) Justering av husets orientering og henvendelse. 2) Justering av plassering i terrenget og adkomstløsning. 3) Vegetasjonsbelte mot Ousta som visuell avskjerming. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

25 Sak 204/12 S A K S U T R E D N I N G: Tolga kommune Hedmark fylkeskommune trekker klage på delegert vedtak om ny bolig Akeren gnr/bnr 10/12 - Vingelen Innledning Fylkesrådet vedtok å påklage vedtak nr. 119/12 i Tolga kommune. Saken gjaldt tillatelse til å sette opp en ny stuebygning utenfor tunområde på gården. Bygningen er planlagt brukt i forbindelse med prosjekter som «Inn på tunet» og «Grønn omsorg», på lang sikt kunne den også ha aktualitet som kårbolig. Fylkesrådets vedtak var begrunnet i områdets høye verdi som kulturlandskap og kulturmiljø, uttrykt bl.a. i bestemmelsene i gjeldende kommunedelplan, der det heter at Det bør ikke tillates oppført kårbolig utenom gardstunet/gardsbygningene. Et vesentlig premiss for klagen var også nærheten til den fredede gården Ousta. Videre mente Fylkesrådet at saken var for lite utredet mht alternativ plassering av den nye bygningen på eiendommen. Utredning Som følge av Fylkesrådets vedtak tok Tolga kommune kontakt med fylkeskommunen og innbød til befaring av området. Hensikten med befaringen var bl.a. å gi full oversikt over de stedlige forhold og å vurdere alternativ plassering av omsøkte bygg. Befaringen ble avholdt Nærmere beskrivelse av de stedlige forhold fremgår av den vedlagte befaringsrapporten. Da saken ble behandlet i fylkeskommunen første gang, ble det, som alternativ løsning, foreslått å legge den nye i bygningen ytterst på brinken mot sør i tunet, der det i situasjonskartet var avmerket en fjernet bygning. Dette alternativet faller imidlertid bort fordi det i nyere tid er satt opp en eldre stalløe på plassen. Etter befaringen er to andre alternativ vurdert: 1) Plassering mot eiendomsgrensen til Vingelsgård i vest. Dette ble vurdert som forstyrrende for tunstrukturen for begge eiendommene. 2) Sørøst-hjørnet av tunet er også vurdert som en mulig plassering for et hus på to etasjer med en mindre grunnflate enn det planlagte. Dette kan likevel ikke anbefales, for det første fordi det stilles krav om universell utforming av bygninger som skal kunne brukes i prosjekter tilknyttet «Grønn omsorg» og «Inn på tunet». Det ville medføre krav om heis. For det andre vil dette uansett bli en presset løsning, nybygget vil bli svært eksponert i landskapet, og det vil ta mye lys og utsikt fra tun og våningshus. En samlet vurdering av mulige alternativ viser at ingen av dem er uten negative konsekvenser, enten for tunet på Akeren, tunstrukturen i området eller for kulturlandskapet i sin helhet, men en ser også at det ved forholdsvis enkle grep vil være mulig å avbøte negative virkninger totalt sett ved å dempe den uheldige virkningen bygningen vil ha spesielt i forhold til Ousta. Dette gjelder, slik det fremgår av befaringsrapporten: 1) Justering av orientering og henvendelse. 2) Justering plassering i terrenget og adkomstløsning. 3) Vegetasjonsbelte mot Ousta som visuell avskjerming.

26 Sak 204/12 Etter befaring og nye opplysninger i saken fører en faglig og helhetlig vurdering til at det konkluderes med at Tolga kommune i dette tilfellet har godkjent det tomtevalget som totalt sett vil gi minst negative virkninger. Med denne konklusjonen anses grunnlaget for klagen som bortfalt og klagen bør trekkes. Det bør likevel anbefales at Tolga kommune går i dialog med tiltakshaver med tanke fylkeskommunens forslag til avdempende endringene av prosjektet, med hensyn til Ousta. Fylkesrådets drøfting Vingelen har et særpreget kulturlandskap med stor og vel bevart gammel bygningsmasse som i hovedsak er organisert som regelmessige firkanttun omgitt av dyrket mark og beite. Området fikk status som nasjonalparklandsby i 2008 og ble en del av buffersonen til verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen i Dette, sammen med bestemmelsene for området i gjeldende kommunedelplan, tilsier at det skal gode grunner til dersom det åpnes for tiltak som kan påvirke landskaps- og kulturhistoriske verdiene på en negativ måte. Disse verdiene er en del av Vingelens grunnkapital og en av premissgiverne for områdets videre utvikling. Samtidig er det viktig å ha klart for seg at ivaretakelse av disse verdiene er avhengig av at folk også for fremtiden kan finne levebrød i bygda. Foreliggende sak er karakteristisk for de dilemmaer en står overfor i saker som angår vern av viktige kulturminneområder som samtidig skal kunne utvikles i næringssammenheng på en bærekraftig måte. Da saken ble behandlet første gang vedtok Fylkesrådet å påklage Tolga kommunes vedtak om å gi byggetillatelse til den nye stuebygningen på Akeren nettopp ut fra at hensynet til de viktige kulturminneinteressene i Vingelen, og at alternative plasseringer ikke var tilstrekkelig utredet. Det har senere vist seg, ut fra befaring og nye opplysninger, at tomtevalget var det som totalt sett ville gi minst negative virkninger på kulturminnemiljøet. Det ble også klart at dersom klagen skal opprettholdes vil det bli svært vanskelig for eierne av Akeren å innlemme tiltak som Inn på tunet og Grønn omsorg som en del av næringsgrunnlaget. Det er en skjør balanse mellom vern av kulturminneverdier og en næringsutvikling der de samme verdiene er et premiss og ressurs. Når det innvilges en søknad som denne, er det viktig at saken utredes nøye, og at de ulike avveiningene dokumenteres, slik at det ikke kan åpnes for presedens som i neste omgang vil undergrave de samme verdiene. I denne saken har det vist seg at prosjektet har et forbedringspotensial som vil kunne dempe de negative virkningene. Forslag er beskrevet i befaringsrapporten. Formelt sett er fylkeskommunens klage, med henvisning til kulturminneverdier og vedtatt planverk, begrunnet i manglende vurderinger av alternativer. Når det senere har vist seg at andre alternative plasseringer vurderes som uaktuelle, vurderer fylkesrådet at grunnlaget for klagen er bortfalt og klagen bør trekkes.

27 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. U64 Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim SAK 205/12 Midlertidig løsning på drift av Tellus-databasen for Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 205/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Midlertidig løsning på drift av Tellus-databasen for Hedmark er forenlig med Samarbeidsprogram for Hedmark 2012, og bevilger Hamarregionen Reiseliv, Postboks 560, 2304 Hamar et tilskudd inntil kr ,- fra konto 11607, tjeneste 6110, konto 600 Reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gis som et engangstilskudd. Tilskuddet gjelder for perioden Generelle vilkår for tilsagnet vil fremkomme av tilsagnsbrevet. Trykte vedlegg: - Skisse til søknad om støtte til midlertidig organisering og ivaretakelse av noen av oppgavene etter Hedmark Reiselivs konkurs Utrykte vedlegg: - Fylkesrådsnotat vedrørende søknad om midlertidig løsning Tellus-databasen datert Svar fra kommuner vedrørende støtte til den skisserte løsningen Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

28 Sak 205/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: MIDLERTIDIG LØSNING PÅ DRIFT AV TELLUS-DATABASEN FOR HEDMARK Fylkesrådet mener drift og vedlikehold av Hedmarksbasen i Tellus er en av de viktigste oppgavene som akutt må ivaretas på vegne av reiselivsnæringen i fylket i etterkant av konkursen i Hedmark Reiseliv, og anbefaler en midlertidig drift som skissert, forutsatt at destinasjonene jobber sammen om en mer varig løsning på problematikken etter utløpet av den midlertidige perioden. Tilskuddet til midlertidig drift gis som et engangstilskudd, og fylkeskommunen vil vurdere videre engasjement rundt Tellus-databasen basert på det opplegg destinasjonene skisserer for drift og vedlikehold på lang sikt. Fylkesrådet går ikke inn for å dekke driftskostnader for andre halvår på kr ,-. Fylkesrådet bevilger kr ,- til gjennomføring av tiltaket. Midler til tiltaket tas fra avsatte fylkeskommunale midler til drift av Hedmark Reiseliv og reiselivsprosjekter. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

29 Sak 205/12 S A K S U T R E D N I N G: MIDLERTIDIG LØSNING PÅ DRIFT AV TELLUS-DATABASEN FOR HEDMARK Innledning I forbindelse med at Hedmark Reiseliv BA i vår gikk til skifteretten ble også flere av de oppgaver organisasjonen forvaltet for fellesskapet rammet. For reiselivsnæringene i Hedmark er det av stor betydning at de viktigste oppgavene ivaretas både på kort og lengre sikt. En av de grunnleggende oppgavene for reiselivet i fylket er opprettholdelse og kontinuerlig drift av reiselivsdatabasen Tellus. Utredning Tellus-databasen Tellus-databasen er en nasjonalt dekkende informasjonsdatabank for destinasjoner og reiselivsprodukter, og dekker i dag 95 norske destinasjoner og 550 reiselivsbedrifter over hele landet, i tillegg til 81 svenske destinasjonsselskaper. Databasen er utviklet i samarbeid med destinasjonsselskaper siden 1996, og er skreddersydd etter destinasjonenes behov. Fra databasen skjer publisering og distribusjon av informasjon og bookbart innhold til både egne kanaler (som egne nettsider) og alle de sentrale digitale distribusjonskanalene for reiselivet i Norge, herunder Visit Norway (inkludert mobilapplikasjon), Google Maps, Kulturnett, Eniro, Ditt Distrikt, Stavanger Aftenblad og Flytoget. Gjennom en enkelt registrering i Tellus-databasen vil altså likelydende informasjon, bilder, bookbart innhold m.m. fra den enkelte bedrift og destinasjon distribueres til de ulike kanalene på de språk man har gjort informasjonen tilgjengelig på. Dette er arbeidsbesparende og helt nødvendig for å sikre aktørene best mulig synlighet i det digitale landskapet. For reiselivsproduktets troverdighet er det avgjørende at den informasjon som gjøres tilgjengelig gjennom Tellus til enhver tid er oppdatert og korrekt. Hedmark Reiseliv hadde en partneravtale med Visit Norway som forpliktet Hedmark Reiseliv til å påse at innholdet distribuert (gjennom Tellus) til Visit Norway sine nettsider til enhver tid er oppdatert, utfyllende og av god kvalitet. Situasjonen i dag er som følger: For de regionene som ikke besitter egen kompetanse på bruk av Tellus har Hedmark Reiseliv tidligere stått for oppdatering av informasjonen. Etter konkursen er ikke dette gjort, og informasjonen blir fort utdatert eller unøyaktig, og ikke i samsvar med de kvalitetskrav som Visit Norway har stilt i partneravtalen med Hedmark Reiseliv Per i dag er det kun destinasjonene Hamarregionen Reiseliv og Destinasjon Femund Engerdal som besitter egen kompetanse på drift av Tellus-databasen. For de kommunene som ikke dekkes av disse destinasjonsselskapene oppdateres ikke den digitale informasjonen i Tellus per i dag (unntak er Tolga, Os, Tynset og Alvdal, som ivaretas av Destinasjon Røros).