Vil ha mer klimafokus

Transkript

1 Grunnlagt 1887 Uke 17 - Nr årgang ONSDAG i dag torsdag fredag Skader og tap Sport side Harstad og Esben Bjøri tapte 0-1 mot Strømsgodset 2 mandag. 27. april 2011 Tips oss på telefon Nord-Norge kr 20,- Sør-Norge kr 25,- Sverige kr 25,- Bompengesaken: Vil ha mer klimafokus Fylkesmannen i Troms mener konseptvalgutredningen (KVU) fra Statens vegvesen bør omarbeides. Nyheter side 4 og 5 Mars ga million Bilistene i midtre Hålogaland politidistrikt forbrøt seg over 200 ganger i mars måned. Vi gir deg oversikten over regelbruddene. Nyheter side 11 Annerledes opplevelse Rockemusikeren Rainer Vasshaug skal sammen med Finn Ero Bustadmo gi publikum i Harstad en annerledes konsertopplevelse kommende helg. Kultur side 29 Vårsjau på gang I dag ruller kommunens feiekjøretøy ut på veiene for å rydde bort vinterens sand. Nyheter side 12 og 13 Fryder seg over ny skole I dag begynner vel 300 elever på flunkende nye Seljestad ungdomsskole. Tirsdag gledet Norun Fagerheim og Karita Strende seg over å klargjøre et skinnende skolekjøkken med bare nytt utstyr. Vi er helt begeistret over vår nye, flotte arbeidsplass, sier lærerne. Nyheter side 8 og 9 FOTO: Gurid Ivarhus Næss

2 2 God morgen morgen Harstad Tidende onsdag 27. april 2011 si din mening byrunden Telefon: E-post: i dag Navn: Roald Albrigtsen Alder: 60 Bosted: Gausvik Arbeidsplass: Seljestad ungdomsskole, flytter inn i den helt nye skolen i dag. 1. Er det en person eller organisasjon du vil framsnakke? GAVE: Irene Andersen reagerer på at Arne Johansens avskjedsgave ikke var lokalt produsert. Her gratuleres avtroppende rådmann Johansen (t.v.) av Halvar Hansen. Juksasnelle Irene Andersen mener juksasnella Arne Johansen fikk burde kommet fra en lokal produsent. Torsdag 10. april fikk tidligere rådmann Arne Johansen ei flott juksasnelle i gave for lang og tro tjeneste i kommunen. Tydeligvis satte han pris på den og jeg håper han får mange glade og gode opplevelser. Det jeg synes er beklagelig, er at giverne av denne juksasnella ikke ivaretar og støtter byens egen bedrift, Marcussen Metallstøperi as, som ble grunnlagt i 1947, og som også lager slike juksasneller, og av svært høy kvalitet. Kommunepolitikerne bør vite hva byens næringsliv kan levere og bidra med, og støtte opp om disse. Skal byen og bedriftene vi har her vokse, eller i det minste overleve, må vi som bor her være flinkere til å benytte oss av lokalproduserte varer. Det skulle vel være en selvfølge at kommunen gikk foran med et godt eksempel og bidro til dette, og særlig i en slik anledning. Jeg synes det er beklagelig og uheldig at det i dette tilfellet er blitte benyttet en leverandør som ligger et helt annet sted i landet når byens egen bedrift kan levere varen. Kongeveien og andre veier La heller kongen få se veien som våre barn ferdes på. Veien er vår virkelighet, heter det i en e-post fra Per Harald Simonsen. Han reagerer på ordfører Svein Bergs initiativ om å få asfaltert den korte veistubben langs kongeruta slik at kongeparet får et best mulig inntrykk av Skånland kommune. Nylig var han på jobb på Fjelldal og observerte tilstaden på fv 115 mellom Elvemo og Evenskjer. Da slo det meg at veien i seg selv er i så dårlig forfatning at det må mye jobb til for å gjøre havna Harstad Med forbehold om endringer og mulige feil. Hurtigruter i dag Nordgående: Polarlys Ank.: Avg.: Sørgående: Midnatsol Ank.: Avg.: Hurtigruter i morgen Nordgående: Nordlys Sørgående: Vesterålen den i god stand, skriver Simonsen. Han mener veien har seget så mye at det vil koste minimalt å lage et fortau der samtidig som veien opprustes. For det haster med oppjusteringen. Veien er forferdelig. Regnvannet har fått utfolde seg fritt på store deler av oversiden av Fylkesvei 115 i løpet av vinteren slik at asfalten nær henger i lufta på «veiskulderen». Dette kan bare ikke flikkes på som et hastearbeid før hans Kongelige høyhet kommer til kommune, da det etter min oppfatning kun vil utsette et svært viktig vedlikeholdsarbeid, skriver Simonsen. Derfor fikk han nærmest sjokk da han hørte at Berg ville ha penger til å pynte på en allerede rasert vei. Jeg stiller meg undrende til hvordan det går an å prioritere. En skikkelig utbedring av veien med samtidig etablering av fortau! Jeg skal ikke være den som absolutt skal ha en separat gang og sykkelsti. Jeg vil bare ha en trygg hverdag. Hverdagen blir ikke tryggere av å legge asfalt oppå en svært dårlig vei, heter det fra e-posten. 4 svarer Hva har du på nattbordet? Jeg vil gjerne framsnakke alle som arbeider med eler for barn og unge, både i jobbsammenheng og gjennom frivillig arbeid. Radio Harstad og Reidulf Solbakken er unik i den sammenhengen! 2. Det går mot sommer. Har du lagt planer for den lyse årstida? Irritert på søppel En innringer fra Evenskjer vil gjennom byrunden komme med en kommentar angående bilde/tekst fra en sjenerende søppelhaug ved det nye krøllgressanlegget på Evenskjer. Som daglig turgåer gjennom boligfeltet gangveien til skolen å forbi baneanlegget har jeg ikke observert den søppeldungen. Jo, faktisk den var der etter nærmere åsyn men slett ikke slik til sjenanse som framkom av Harstad Tidendes utsendte journalist før påske. Da vil jeg gjerne anmode samme journalist ta med seg kamera/blokk å ta turen til Evenskjers eneste boligblokk. Der blir jeg skikkelig provosert av å passere daglig. En grovsøppeldunge på parkeringsplassen har vært der over lang tid. Et påkjørt skilt har stått på halv åtte over år. På «plena» flyter det av etterlatenskaper og utedekorering av det mest utrulige. Enkelte av beboerne har ikke gardiner men belysning så det holder. Hva med respekt for naboer å forbipasserende der? Ja kommunens egne folk er vel nabo å daglig forbipasserende? Bru eller tunnel Det er stemning for bru fra Grytøy til Sandsøy med foreslått seilingshøyde 12 meter. Hva med båter som har mastehøyde over 12 meter for eksempel Anna Rogde, hurtigruta og flere andre som besøker øyriket. Det vil være synd hvis disse iøynefallende båtene må gå rundt Grøtavær eller utenfor Sandøy. Dersom bru blir alternativet bør seilingshøyden bli betraktelig høyere. Det er ikke bare hurtigbåter og sjarker som trafikkerer Sandsøysundet. Det kommer til å eksistere store båter i framtiden også, skriver en engasjert Harstad-mann. Etterlyser eier av Siberian Husky Politiet i Harstad har siden den 19. april hatt en Siberian Husky i sin forvaring. Nå ønsker de å finne eieren. Hunden ble funnet på Kveøya og den har tilbrakt påsken på hundepensjonat. Det dreier seg om av hannhund som er sort og hvit. Hunden kan får tilbake ved henvendelse til politiet. Nøkkel funnet Skjærtorsdag ble en nøkkel funnet på parkeringsplassen ved Sortevika i Skånland. Den får tilbake ved henvendelse til Øyvind Hokland, Klokka, tre bøker jeg ikke har lest, lampe og mobil. Sommerens store reisemål er Puerto Rico i juli. Ellers vil jeg gjerne bruke mest mulig tid på hytta og fjellet her hjemme. 3. Harstad byr på mange muligheter innenfor kultur og friluftsliv. Hvilke tilbud i eller mot en beskrivelse av nøkkelen. Søppel på kirkegården Det er rett og slett trist å se hvor sløv folk er. De gidder ikke en gang kaste søppelet i containeren som står ved kirkegården, men kvitter seg med det ved vannpostene og der vannkannene skal stå. Det ser rett og slett ikke ut, sier en kvinne fra Lødingen. Hun ber nå folk om å skjerpe seg når de besøker kirkegården i Lødingen. Jeg vil tro de aller fleste ønsker at det skal være pent og ryddig på kirkegården. Det er et sted for verdighet, minner og refleksjon. Ingen vil at kirkegården skal se ut som en svinesti, slik den gjør i dag, sier kvinnen. Lei av framsnakking En mangeårig abonnement reagerer mot spalten framsnakking i Harstad Tidende. Kirkegården i Lødingen Hsar Kee Sey, Borkenes: Bøker og pc. Adeline Wallervand, Kvæfjord: Lampe, klokkeradio, plastikkblomster, fine krukker og lysestaker. rundt byen benytter du deg helst av? På denne tida av året er det helst marka som frister. Sykkelen er allerede hentet frem, og lange sykkelturer er ett mål. Jeg satser ellers på litt kultur i løpet av festspilluka. Man bør jo helst unngå å irritere seg over «uvesentlige» ting i dagliglivet. Men likevel, - det ville være en ting mindre å ergre seg over dersom jeg en dag åpnet denne avisen og det viste seg at «Framsnakkingen» oppe i høyre hjørne på side 2 var erstattet av noe mere leseverdig avis stoff enn dette forutsigbare tøvet som ikke er av verken nyhetsmessig eller annen interesse.. Det må da være andre måter å sette pris på personer som gjør en innsats utenom det vanlige i lokal miljøet? Kanskje også er grenser for hvor mange ganger de samme spørsmålene stilles med de samme forutsigbare svarene? Og har vi avislesere sånt behov for å vite hva slags ferieplaner den eller den har, eller andre private ting de måtte ønske å formidle? Nei det tror jeg oppriktig talt ikke vi har. Victor Larsen, Ei lampe, telefon og tegneserie.

3 Harstad Tidende onsdag 27. april 2011 Nyheter 3 byen vår PAUSE SKATTE- OPP- GJØRET: I Også skattejegerne trenger pause fra meterhøye stabler av selvangivelser. Her er deler av staben samlet til lunsj. Skattekontoret i Harstad har ikke bare ansvaret for deler av den Nordnorske befolkningen, men også mange Oslo-borgere. I helgen går fristen ut for å gjøre endringer på ligningen. Til venstre i hvit skjorte sitter avdelingsdirektør Helge Ove Aune. Foto: Odd Leif Andreassen bildeglimt Har du et godt bilde du vil ha på trykk? Send det per e-post til dinside@ht.no GRYTØYFJELL I VINTERDRAKT: Grytøya sett fra Aun: Fra venstre Toppaksla og Toppen (759). Nona (1012) som går ned mot Lille Nona (743) og med Kjølen like nedenfor. Så er det Mefjellet (668) med Trolltinden (919) som ender opp i en spiss. Storfjellet (809) lengst mot høyre. Tirsdag 5. april Foto: Olav Nordli Mor og datter skriver sammen Lillian Crott Berthung skriver bok om familiens historie sammen med sin datter Randi Crott. Harstad Tidende skrev før påske om det tyske filmteamet som har vært i Harstad for å gjøre opptak til en kinofilm om Lillian Crott Berthung og hennes mann Helmuth, som kom til Harstad som jødisk, tysk soldat. Vi nevnte da også at Lillians datter skriver bok om familiehistorien. Det korrekte er at mor og datter skriver boken sammen. Lillian skriver primært om sin kjærlighetshistorie og opplevelser under krigen, mens Randi først og fremst skriver om sin far Helmut. STEINSÅSVANNET: Da Lillian Crott Berthung (88) i vår besøkte Harstad, benyttet hun muligheten til å nyte fine vinterdager på Steinsåsvannet, der familien har hytte. Foto: Privat til ettertanke Livet består også av å gå på trynet! Wenche Myhre harstad humor Så forferdelig langt hår du har da, unge mann. Du burde ha klippet deg for lenge siden. Jeg har klippet meg for lenge siden.

4 4 Nyheter Harstad Tidende onsdag 27. april 2011 JOURNALISTER: Tom Inge Andersen Odd Leif Andreassen FOTOLEDER , Kjell Magne Angelsen VAKTSJEF , Bente-Lill Dankertsen KULTURLEDER , Tina Eilertsen Knut Godø Ivar Hjelvik SVEKKET KVU: Bompengealternativ 2 fremstår som et lite til middels ambisiøst klimaalternativ, melder Fylkesmannen i Troms. Illustrasjonsfoto Børge Hoseth , bho@ht.no Turid Ingebrigtsen tin@ht.no Ottar Jakobsen oja@ht.no Morten Jensen mij@ht.no Jonny Karlsen VAKTSJEF , jka@ht.no Øyvind Askevold Kaarbø SPORTSLEDER , oak@ht.no Gurid Ivarhus Næss gun@ht.no Ivar Paulsen ilp@ht.no Dag Rasch LØDINGEN-KONTORET , dra@ht.no Rune Robertsen rro@ht.no Tore Skadal tsk@ht.no Kjell Solbakken kso@ht.no Fylkesmannen ny utredning Fylkesmannen i Troms mener konseptvalgutredningen (KVU) fra Statens vegvesen bør omarbeides. Morten I. Jensen mij@ht.no Kommunestyret i Harstad behandlet Konseptvalgutredningen for Harstad med høringsuttalelser 14. april. Allerede 11. mars sendte fylkesmannen sitt innspill, men dette ble ikke stemplet inn hos kommunen før 18. april. Fylkesmannen ved fylkesmiljøvernsjef Cathrine Henaug ber i innspillet veivesenet vurdere andre Studiekompetanse for opptak til høgskoler og universitetet kan du skaffe deg på ett år i Harstad! Studiestart: Mandag 29. august Lånekassefinansiering. Hans Viktor Øye ETS-KONTAKT Tlf , hvo@ht.no Lokal kursarrangør i over 50 år! modeller enn alternativ to (med tunnel) eller utvikle nye modeller som tar hensyn til mer klimavennlige transportløsninger. Henaug mener alternativ 1 (uten tunnel), med sterkere fokus på kollektivtransport og myke trafikanter er bedre enn alternativ 2, som er et svakere kollektiv- og gang-/sykkelkonsept. Ikke tatt hensyn til fylkesmann KVU-en for Harstad kan være i strid med nasjonale myndigheters mål for langsiktig klima- og miljøpolitikk. Prosjektleder i Statens vegvesen, Hans Arne Haugland, sier KVU-en ikke er endelig godkjent før i juni. Innen denne tid kan samferdselsmyndighetene påpeke at klima- /miljømålene ikke er gode nok i alternativ 2. KVU-en blant annet skal KVU svekket som beslutningsgrunnlag I konseptvalgutredningen for Harstad fremkommer det at denne beregningsmodellen (alternativ 2, red.anm.) ikke tar hensyn til bedre tilbud til gående og syklende, samt at den gir små virkninger av tiltak for å bedre kvaliteten på kollektivtransporten. Vi stiller derfor spørsmål om beregningsmodellens svakheter gjør at konseptvalgutredningen for Harstad er betydelig svekket som beslutningsgrunnlag, for valg av de beste transportstrategier for Harstad by, skriver Henaug. Vil ha mer klimafokus Fylkesmannen ber Statens vegvesen vurdere andre modeller eller utvikle nye modeller som tar hensyn til mer klimavennlig transportløsninger. Vi vil oppfordre dere til å definere og drøfte transportsystemer som viser hvordan Harstads transportmønster kan få en mer miljøvennlig profil, og hva som blir den totale kostnaden (kroner, folkehelse, forbruk CO2 etc.) med en gjennom en kontroll av kvalitetsrevisorer på sentralt hold. Må begrense trafikken Haugland bekrefter at fylkesmannens innspill er stemplet inn hos Harstad kommune etter at kommunestyret behandlet KVU-en. Dermed er ikke innspillet tatt hensyn til. I stortingsmeldingen om «Bedre miljø i byer og tettsteder» står det blant annet at veksten i det totale transportomfanget må begrenses og slik endring, skriver fylkesmiljøvernsjefen. Vi mener at Statens vegvesen må ta inn over seg at regjeringen har målsettinger på 30 % reduksjon av CO2 innen år 2020 i Norge og at Norge har som mål å være karbonnøytral i Denne stortingsmeldingen påpeker også at et ledd i utviklingen av et lavutslippssamfunn er å gjøre byene mindre bilbasert. På bakgrunn av dette mener fylkesmannen at bilbaserte alternativer er uaktuell og at Statens vegvesen primært bør fokusere på ambisiøse miljø- og klimaalternativer i by og tettstedsområder. Alternativ 2 fremstår som et lite til middels ambisiøst klimaalternativ, melder Henaug. at en ensidig tilbudsforbedring i kollektivtransporten ikke vil være tilstrekkelig for å øke kollektivtransportens markedsandel i forhold til personbil. Det må også legges til rette for trafikkbegrensede tiltak. Veivesenet ikke oppdatert Hans Arne Haugland i Statens vegvesen innrømmer at veivesenet i KVU-en ikke er oppdatert i henhold til regjeringens langsiktige visjon om CO2-kutt.

5 Harstad Tidende onsdag 27. april 2011 Nyheter 5 Historielaget på Kveøy-tur Kvæfjord: Harstad Historielag har planer om tur til Kveøya 8.mai. ber om Vi vil oppfordre dere til å definere og drøfte transportsystemer som viser hvordan Harstads transportmønster kan få en mer miljøvennlig profil Cathrine Henaug Utelukker ikke tunnel ens innspill Vi har ikke tatt hensyn til fylkesmannens anbefalinger. Det må vi ta inn over oss i veivesenet. Men dette betyr ikke at innspillet har betydning for sakens fremdrift, sier han. Jeg oppfatter fylkesmannens innspill som et langsiktig perspektiv og en anbefaling om å innføre strengere restriksjoner på biltrafikk. Men det er ikke sikkert at politikerne i Harstad trenger å følge anbefalingene, sier han. Fylkesmiljøvernsjefen har forståelse for at bygging av tunnel fra Seljestad til Sama kan gi mange gunstige effekter for bymiljø og trafikksikkerhet i Harstad. Vi kan derimot ikke se store motsetninger mellom bygging av tunnel, samtidig som man har en sterk satsing på gang, sykkel og kollektivtransport. Det anbefalte alternativ 2 har betydelig svakere fokus på gang, sykkel og kollektivtransport enn alternativ 1. Vi savner derfor et alternativ som innbefatter bygging av tunnel (kanskje 1 felts tunnel er tilstrekkelig?) samtidig som en tar høyde for tilsvarende satsing på gang, sykkel og kollektiv som er skissert i alternativ 1, skriver Cathrine Henaug. IKKE NOK MILJØHENSYN: Hans Arne Haugland (nærmest) i Statens vegvesen innrømmer at veivesenet i KVU-en ikke er oppdatert i henhold til regjeringens langsiktige visjon om CO2-kutt. Tromsø: Nei til samisk språkområde Over halvparten av Tromsøs befolkning er imot at byen skal innlemmes i det samiske språkområdet. Det viser en undersøkelse avisa itromsø har gjort blant byens innbyggere. Siri Gaski, student, same og skribent, mener det er medienes feil at motstanden er så stor. Media har ikke gjort noe som helst for å opplyse om hva det faktisk innebærer å bli en del av samisk språkområde. Tidlig i debatten etablerte Nordlys ordet «skiltkrig», sier Gaski til avisa. I undersøkelsen kommer det fram at 38 prosent er definitivt mot, 16 prosent er i hovedsak mot og 27 prosent sier de ikke vet. Bare 19 prosent er for. Språkviter Øystein Vangsnes har også engasjert seg i debatten, og er bekymret for det samiske språks framtid. Saken har druknet litt i alt oppstusset. Det har vært mer fokus på alle reaksjonene. Jeg tror folk reagerer på at de blir påprakket noe, sier han. Bådåddjo-skiltet sporløst forsvunnet Det samiske skiltet i Bodø er sporløst forsvunnet. Siden skiltet med det samiske navnet på Bodø kom opp i februar, har det blitt vandalisert og tilgriset flere ganger. Nå er det sporløst borte. Vi vet ikke hvor skiltet er. Noen har fjernet det, og det er ikke noen hos oss som har gjort det, sier seksjonsleder i Statens vegvesen, Marianne Eilertsen. Det har vært en lang diskusjon om Bodø skulle ha et samisk navn, deretter hvilket navn de skulle ta, og om det var rett å bruke et luleeller pitesamisk navn. Statens vegvesen ser alvorlig på at noen nå har stjålet skiltet. BESØK: Arne-Johan Johansen vil fortelle Harstad Historielags medlemmer om Kveøya, arkeologiske funn og krigshistorie. Videre skal de innom Nils-Per Hunstads gårdsmuseum. Foto: Kjell Solbakken Kjell Solbakken kso@ht.no At dette skjer på selveste frigjøringsdagen 8.mai og at historielagets medlemmer skal innom Nils- Per Hunstads gårdsmuseum og blant annet få høre om en av våre store krigshelter fra annen verdenskrig, generalmajor Nils Jacob Hunstad som hadde sine slektsrøtter på gården ute på Kveøya, er bare med på å krydre opplevelsen litt ekstra for de historieinteresserte. Arne-Johan Johansen og Nils- Per Hunstad lover å ta godt imot Harstad Historielags medlemmer. Arne-Johan skal fortelle om hvor de forskjellige arkelogiske funnene ble gjort under utgravningene for Kveøyforbindelsen. Han vil også ta en gjennomgang av Nils Jacob Hunstads militærhistoriske betydning i forbindelse med kampene ved Narvik og Gratangen og motstandsbevegelsen i Harstad og omegn. Etter omvisning på gårdsmuseet og kaffepause i ganmmelstua hos Nils-Per Hunstad, skal historielaget kjøre videre utover Kveøya til minnestøtten over Gjertrud Rasch. Etterpå går ferden utover til Skårgruva, der minnesteinen over den sterkeste mann i øyas historie, stubbebryteren Nils Ovesen skal besiktiges. Arne-Johan Johansen vil fortelle historien og litt om utvinninga av jernmalm på Kveøya først på 1900-tallet. Etter dette reiser historielaget tilbake over nybrua og hjem til byen. Bakeriutsalg Telefon Onsdag 27. april er vi endelig på plass igjen, og ønsker våre gamle og nye kunder velkommen til Kremtoppen i Salto Bysenter. Vi kan friste med nytt og spennende bagettkonsept, cupcakes, franske makroner og steinovnsbakte brød som er bakt lokalt i vår nye steinovn. Vi feirer med søte tilbud hele uken Ostekaker kr 145,- Marsipankaker kr 145,- Banankaker m/fløte og sjokoladekrem.....kr 145,- Walesringer for diabetikere kr 95,- Valgfri kaffe & kake kr 45,- Softis kr 15,- Telefon Siden 1958 GÅRDSMUSEUM: Videre skal gjestene fra historielaget innom Nils-Per Hunstads gårdsmuseum. Foto: Kjell Solbakken Velkommen til et hyggelig og smakfullt besøk hos oss. Åpningstider Kremtoppen ( )

6 6 Nyheter Harstad Tidende onsdag 27. april 2011 Narvik: Bompenger for Hålogalandsbrua Bilistene skal betale 840 millioner kroner i bompenger for Hålogalandsbrua. Byggestart kan bli allerede i Brua er beregnet å koste 2,425 milliarder kroner. Byggeperioden er beregnet til å ta 4,5 år, melder Fremover. Finansieringsplanen legger opp til at statlige tilskudd er på 400 millioner i og 1155 millioner i perioden Dette utgjør 64,1 prosent av totalkostnadene. Kravet er at flyplassen legges ned. Dette har allerede Narvik kommunestyre vedtatt. Kommunen skal inn med et tilskudd på 30 millioner. Det utgjør 1,2 prosent. Bompenger utgjør 840 millioner kroner. Det er 34,7 prosent av totalsummen. Planen er å sette opp en bomstasjon på Øyjordsiden av brua og en ved Leirvik. Det betyr at det blir mulig for narvikingene å kjøre på hytta på Bjørnfjell uten å betale bompenger. Bomstasjonene skal være ubetjente. De som kjøper atuopass får ti prosent rabatt. De som kjøper autopass og forhåndsbetaler får 20 prosent rabatt. Prisene blir: E6 (Øyjord) 100 kroner lette kjøretøy 300 kroner tyngre kjøretøy Bomstasjonen skal være operativ i 18 år. E10 ved Leirvik 40 kroner lette kjøretøy 120 kroner tyngre kjøretøy Denne stasjonen skal stå i 20 år. Ibestad: Tiltaksplan for barn og unge Ibestad kommune har fått utarbeidet en forebyggende tiltaksplan for barn og unge. Hensikten er å bidra til å gi barn og unge en bedre tilværelse under oppveksten. Planen er ment som et dokument som skal rulleres med jevne mellomrom. Det settes også fokus på at Ibestad kommune mangler en rusforebyggende plan. Rus og rusmisbruk i ungdomsmiljøet er et voksende problem og det er nødvendig å ta signalene på alvor. Formiddagstreff i mai Neste formiddagstreff i Kanebogen kirke finner sted 18. mai. Ikke onsdag 27. april, melder en fra arrangørhold denne uke. Salaks AS og Rølaks AS planlegger oppdrettsanlegg like sør for Rogla. Det liker ikke båtfolket. Morten I. Jensen mij@ht.no Styremedlem i begge selskapene, Ken Rune Bekkeli, opplyser at de ti merdene som planlegges permanent satt ut ved Rogla, kan ha inntil tonn fisk. Denne skal fôres med ca tonn fôr i gjennomsnitt per år over en fireårsperiode. Bekkeli mener Rogla-anlegget er en liten lokalitet i nordnorsk sammenheng. Anlegget måler 130x390 meter. Inngrep i uberørt natur Bekkeli sier han ikke har registrert motstand mot anlegget foreløpig. Saken er ute til offentlig ettersyn frem til 29. april. Stangnes Båtforening er imidlertid lite begeistret for planene. Foreningen, med sine 70 medlemmer, mener et anlegg av denne størrelse vil medføre et betydelig inngrep i uberørt natur og fordrive all annen aktivitet fra området. Foreningen skriver i en klage at det er mange flotte fiskeplasser i området. Foreningen har også fått kommunal godkjenning til å legge ut KNBFs (Kongelig Norsk Båtforbund) fortøyningsbøye i en vik sørøst for Rogla. Bruk av denne frykter foreningen vil kunne bli hindret ved etablering av oppdrettsanlegget. Skal ikke fordrive noen Ken Rune Bekkeli sier selskapene ikke har intensjoner om å ødelegge eller forhindre bruk av området verken for fritids- eller næringsinteresser. Når det gjelder avfallsstoffer, er det lite avføring fra fisk og et anlegg vil nødvendigvis ikke føre til forurensing på lokaliteter med gode strømforhold. Avfall fra anlegget kan sammenlignes med gjødsling av faunaen som for bønder, sier han. Et annet, og vel så viktig aspekt, - FORSØPLER IKKE: - Dersom vi skulle forsøple områdene vi disponerer, ville det være dårlig forretningsdrift og pengetap. Slik opererer ikke vi, sier Ken Rune Bekkeli. Foto: Per Erik Kristensen PENGER TIL HARSTAD: Ken Rune Bekkeli sier oppdrettsselskapet legger igjen millionverdier i Harstad hvert år. Foto: Morten Dokka er at vi legger igjen store penger i Harstad. I 2010 brukte vi ni millioner kroner i Harstad, i 2011 har vi allerede passert fem millioner, sier Bekkeli. Forsøpling er dårlig forretning Dere er vant til at folk protesterer mot nye oppdrettsanlegg? Når oppdrettsanlegg kommer nært tettbygde strøk, er det alltid noen som skal leve av rekreasjon. Dersom vi skal argumentere mot de som snakker om miljø, kan vi si hva vi vil, uten at de hører på oss. Mye av folks kunnskaper om oppdrett er basert på TV2-nyhetene sine presentasjoner, som ikke alltid gir et godt bilde av hva vi driver med. Dersom vi skulle forsøple områdene vi disponerer, ville det være dårlig forretningsdrift og pengetap. Slik opererer ikke vi. Men det er bra at folk spør hva vi egentlig gjør. Lager beredskapsplan Tre selskaper går sammen om å lage en beredskapsplan for fiskehelse, massedød og rømming av fisk: Gratangslaks AS i Gratangen, Kleiva Fiskefarm AS på Andørja og Salaks og Rødlaks AS i Salangen og Lavangen. Siden avstanden mellom selskapene og lokaliteter er kort, synes vi det er en fordel å lage en plan hvor vi kan hjelpe hverandre i en nødssituasjon. Formålet er å være forberedt dersom massedød eller rømming skulle oppstå. Vi ønsker å kunne stå sammen og om mulig hjelpe hverandre i en nødssituasjon. I systemet er det mye utstyr, med både ringnotbåt, kystnotbåt og tre brønnbåter, samt mange oppdrettsbåter. Alle kan settes inn dersom nødvendig, heter det i søknaden til Harstad kommune. Siden alle anleggene ligger i nærheten av hverandre, tar det ikke lenger enn 2-3 timer før alle er på plass ved ulykkesstedet, og gjenfangstfiske kan komme i gang for fullt, meldes det i søknaden. IDYLL: Rogla ligger i idylliske omgivelser. Her vil Salaks og Rølaks etablere Protest fra båt- folk Idyllen ødelegges hvis det etableres et oppdrettsanlegg ved Rogla. Kjell Solbakken kso@ht.no Harstad Tidende var i går i kontakt med en av grunneierne på Rogla som gjennom mange år har vært en aktiv bruker av sjøområdet til fritidsfiske og attpåtil har hytte på Rogla. Mannen ønsker ikke å stå fram ved navn eller bilde i avisen, men klargjør sin sterke motstand mot planene om et oppdrettsanlegg i dette området. Mange brukere Området ved Rogla brukes stadig av yrkesfiskere, fritidsfiskere og båtturister. Spesielt om sommeren kan man se mange fritidsbåter ligge der og Stangnes Båtforening legger ut fortøyningsbøye på Vika på sørsida av Rogla, forteller den aldrende fiskeren. Fortøyningsramma for oppdrettsanlegget blir på 130 ganger 390 meter, og ser man på ankerplassering vil dette bli i en utstrekning på 600 ganger 870 meter. Dette vil legge beslag på et meget godt fiskeområde for både line, garn og juksa. I tillegg må man regne med at fisken «mates bort» fra kjente fiskeplasser som Hammargrunnen, Kjøpmannsgrunnen, Kråkenesskallen, Alskjærgrunnen og Langgrunnen, fremholder fiskeren. Strømmåling Han peker på at strømmålinger skal være utført helt nede på 70 meters dybde, mens det faktisk bare er 23 meter og noe mer på stedet hvor oppdrettsanlegget tenkes plassert. I tillegg vil jeg tro det blir ulemper for «landbruket» som drives på Rogla. Sauebonden Leif Jenssen driver som kjent med villsau, såkalte helårs utegangere og disse beiter også i fjæresteinene i Vika. Man må regne med at både fôrings-rester og avfall fra oppdrettsfisken vil komme iland her, og det er neppe bra for

7 Harstad Tidende onsdag 27. april 2011 Nyheter 7 Lån til Ibestad Eiendom drøftes Ibestad: Bør et likviditetslån på kroner til Ibestad Eiendom avskrives eller kreves tilbakebetalt? Kjell Solbakken kso@ht.no Saken skal drøftes i Ibestad formannskaps møte i morgen. Rådmann Helge Høve innstiller på at Ibestad Eiendom må betale tilbake hele lånet over en periode på fem år. Det var i februar 1999 Ibestad Eiendom AS søkte Ibestad kommune om et driftslån på kroner. Bakgrunnen var akutte likviditetsproblemer på grunn av renteøkninger. I Husbanken økte lånerenta fra 3,8 prosent i 1997 til 8,1 prosent i april 1999, og dette skapte naturlig nok problemer. Men lånet fra kommunen hadde sin effekt dengang og hjalp Ibestad Eiendom over en økonomisk kneik. I dag drives selskapet på en langt mer profesjonell måte etter at det ble ansatt fast daglig leder. Ibestad Eiendom har i realiteten hatt et rente- og avdragsfritt lån hos kommunen gjennom 12 år, og en ettergivelse av lånet vil bety at innbyggerne i Ibestad foretar en liten subsidiering av leietakerne hos Ibestad Eiendom, påpeker rådmann Helge Høve. Han understreker at den likvide situasjonen er langt bedre i dag for Ibestad Eiendom enn i Derfor anbefaler rådmannen at selskapet pålegges å betale tilbake hele lånet på kroner dog bør det skje rentefritt og over en periode på fem år. Rådmannen har forøvrig fått muntlig opplyst at det var meningen at dette lånet skulle omgjøres til et rent tilskudd til selskapet. Nå skal formannskapet vurdere hva de vil gjøre med saken. Trøndelag: Røsket løs bensinpumpa Bensinpumpa til en stasjon i Skogn ble i påsken røsket av fundamentet og dratt tre meter ut på asfalten. John Skjesol (59) har drevet bensinstasjonen på Skogn i Levanger siden Sent søndag kveld ble han oppringt av en kunde, som varslet om problemer. - Jeg har nok aldri opplevd noe så brutalt som dette. Jeg har opplevd at biler sneier borti pumpa - men her var den revet av fundamentet og dratt tre meter ut på asfalten, sier Skjesol til adressa.no. Han har en klar formening om hva som kan ha skjedd. - Noen har nok satt slangen i tankpåfyllinga, og deretter kjørt av gårde uten å ta pistolen ut igjen, sier Skjesol. oppdrettsanlegg. Lokale fiskere og båtfolk protesterer kraftig. Arkivfoto: Bjørn Rasch Tellefsen og fiskere villsauene som beiter der. Når det gjelder hensyn til ferdsel og sikkerhet til sjøs er det anført i pkt 4.4 at minste avstand skal være 2,0 kilometer til hovedled for skipstrafikk. Men her kan opplyses at avstanden fra fortøyningsrammen til hvit sektor fra Gressholmen lykt på Roglas østre side hvor hovedleden går, er på 400 meter. Videre er der en smal lokal fartsled på Hestøyas vestre side som brukes av fiskebåter, fraktebåter og fritidsbåter. Avstanden blir her 650 meter. Ferga mellom Stangnes og Sørrollnes krysser hovedleden på nordsiden av Rogla og annen trafikk i hovedleden er godsbåter samt turistskip. Fiskeren sendte i går et skriv til Harstad kommune der han ber kommunen avslå søknaden fra Salaks og Rølaks om å etablere akvakulturanlegg ved Rogla. Rica Grand Nordic Hotel byens sprekeste bedrift - har sett verdien av trivsel og samhold på arbeidsplassen. I fjor deltok halvparten av de ansatte i år går de for økt deltakelse. Sykle til Jobben-aksjonen starter tirsdag 3. mai ferdig aktivitetstilbud til bedrifter som vil investere i sine ansatte! Husk at helsegevinsten av fysisk aktivitet gjør det lønnsomt for bedriften å delta. God helse er god business. Se vår nye Hageland-avis som innstikk i dagens Harstad Tidende! All fysisk aktivitet til og fra jobb for egen maskin kan registreres. Se for mer informasjon og påmelding. Hverdager Torsdager Lørdager

8 8 Nyheter Harstad Tidende onsdag 27. april 2011 Kampflybasen må legges til landsdelen Det krever årsmøtet i Fellesforbudet Nordre Nordland og Sør- Troms. I en uttalelse viser de til at nordområdepolitikken har vært regjeringens viktigste satsingsområde de siste årene. Denne satsingen tydeliggjøres ved flere tiltak som er gjennomført. Kystvaktens ledelse flyttes til Sortland samtidig som aktiviteten i nord økes. Aktiviteten på Andøya Flystasjon styrkes. Bardufoss blir sentral for helikopteraktivitet i Forsvaret Luftovervåkningen videreføres på Sørreisa. Hærens økende konsentrasjon i indre Troms (inkl. ledelsen) Hovedkvarteret for Forsvaret (FOHK) er flyttet til Reitan (Bodø). Økt aktivitet i og utenfor vår landsdel, samt internasjonalt engasjement, viser at sjøforsvaret har behov for å stasjonere fartøyer i landsdelen og en fast støtteorganisasjon på land, heter det fra uttalelsen. Endelig inn i Bardu: Venter nye ulvunger i Polar Zoo Om et par uker blir det klart om et nytt kull av ulvunger fødes i Polar Zoo denne våren. Daglig leder Cato Haakseth er forsiktig med å spå, men han tror sjansene er rimelig store for at det blir et nytt ulvekull. Og fødselen ventes å skje i tidsrommet mai. Fra før er Polar Zoo viden kjent for sitt sosialiserings-prosjekt med ulver, der publikum kan få oppleve nærkontakt med villdyrene. I dag har dyreparken seks ulver fordelt på to kull. Vi har forøvrig hatt en pen økning i besøkstallene etter at vi begynte å holde dyreparken åpen også om vinteren. Flere utlendinger kommer innom parken nå, sier daglig leder Cato Haakseth. Brussel: Svartelistet 269 flyselskap EU-kommisjonen har svartelistet hele 269 flyselskaper fra europeisk luftrom, noe som betyr at de ikke får lov til å fly til og fra EUland. Flyselskaper fra 21 land er inkludert i listen, som har blitt oppdatert for 17.gang. Det er EUs luftfartsmyndigheter, med eksperter fra alle medlemsstatene, som står bak listen. Listen oppdateres med jevne mellomrom. Det er ikke rom for kompromisser på dette området. Når det viser seg at det er flyselskaper i eller utenfor EU som ikke lever opp til sikkerhetsstandarden, skal vi gripe inn for å fjerne en hver risiko, sier Kallas. Ingen av de store og velkjente kommersielle flyselskapene er med på listen. Skal du reise til eksempelvis Kongo eller Afghanistan bør du derimot være obs på at flysikkerheten ikke nødvendigvis holder europeisk standard. KANTINE OG KULTURHUS: Skolens hjerte har spiseplass til rundt hundre elever. Like bak ligger musikkrommet, som kan åpnes og bli scene. Bildet er tatt fra amfiet. GOD PLASS: Seljestadlærerne Hugo Lilleng, Lars-Henrik Hanssen og Dag Ivar Berg får en helt ny hverdag, med arbeidsrom like ved klasserommene. Tirsdag dominerte pappeskene. TEKNOROM: Naturfagrommet er et av flere velutstyrte spesialrom.

9 Harstad Tidende onsdag 27. april 2011 Nyheter 9 nytt skolebygg Alle foto: Gurid Ivarhus Næss I dag tar 312 forventningsfulle ungdommer i bruk sin nye, høyteknologiske skole på Seljestad. Gurid Ivarhus Næss gun@ht.no Tirsdag forberedte de 40 ansatte første dag med elever i skolebygget til 150 millioner kroner. Det ser ut til at de som har planlagt bygget, har tenkt mange fornuftige tanker. Nå er jeg spent på hvordan skolen vil fungere med alle elevene på plass, sier lærer og tillitsvalgt Ole Stavrum. Sosialt Han mener det store, luftige fellesområdet, inntil videre kalt kantina, gjør bygget til mer enn bare en skole. Elevene får et helt annet, sosialt samlingspunkt enn de har hatt før, sier læreren. Kollega Bjørn Smith Meyer er enig. Dette er rene høyskolen. Både elevene og vi lærere får topp arbeidsmiljø med mange tekniske hjelpemidler. Jeg er også svært glad for at vi slapp å bruke biblioteket som klasserom, og bare ble en elevfabrikk, sier Smith Meyer. Lærer Karl-Martin Sørvoll sammenligner kantina med Lillesalen i Harstad kulturhus. Her kan vi enkelt rigge opp til både konserter, teaterforestillinger og filmframvisning for alle elevene samtidig, sier Sørvoll. Her kan vi enkelt rigge opp til både konserter, teaterforestillinger og filmframvisning for alle elevene samtidig Karl-Martin Sørvoll «Styrehuset» Rektors kontor ble allerede i byggeperioden døpt «Styrehuset» av håndverkerne, på grunn av de karakteristiske vinduene fra gulv til tak. Roald Albrigtsen har upåklagelig utsikt ned i skolegården. Etter bare noen dager med veksling mellom den gamle og den nye skolebygningen, har det gått opp for rektoren hvor kummerlige forholdene var der de kom fra. Jeg forstår nesten ikke at vi klarte å ha det sånn i så mange år, sier Albrigtsen. Han tror skolen vil bli et viktig samlingspunkt i lokalsamfunnet. Jeg har allerede fått mange henvendelser om bruk av skolen utenom undervisningstiden. Med den teknologien vi nå har fått, er mulighetene mange, sier Albrigtsen. Utesko forbudt Elevene er på forhånd drillet i hvordan de skal bruke skolen, og samtidig ta vare på den. Alle må bruke innesko, og alle får eget garderobeskap. Elevene gleder seg veldig til å flytte inn, så jeg håper vi slipper hærverk, sier rektoren. På skolekjøkkenet skinner det av nye vasker og benkeplater, gryter og redskaper. Mat- og helselærerne Karita Strende og Norun Fagerheim står bare og smiler til hverandre i ren glede. Prosjektleder Arnold Olsen forteller at arbeidet med den nye skolen ble 6,5 millioner kroner rimeligere enn budsjettert. Fem millioner overføres til idrettshallen som skal bygges der den gamle skolen står. FAKTA Seljestad ungdomsskole ble påbegynt i 2009, og kostnadsberegnet til 155 millioner kroner. Har 12 klasserom for elever, og en rekke spesialrom med mye teknologisk utstyr. Skolen har jordvarmeenergi og varmepumper som gir gulvvarme i alle rom, vinduer som åpnes og lukkes automatisk i takt med temperatursvingninger, datastyrt låsesystem, datastyrt ventilasjonsanlegg og kameraovervåking. Egen værstasjon på taket styrer solavskjermingen på de store vinduene. Vi er helt overgitt over alt det nye. Du skulle bare sett det kjøkkenet vi kom fra. Det var så slitt at det var umulig å gjøre rent, sier de. Skolen har egen kantinedisk, som skal drives av elever i 9. og 10. klasse fram til sommeren. De skal blant annet selge påsmurte bagetter. Rektor Albrigtsen lover fast drift av kantina fra høsten av. Vi skal ha kantine som tilbyr frokost og lunsj, men jeg er ennå usikker på hvem som skal drive den, sier han. Dette er rene høyskolen Bjørn Smith Meyer Sparte millioner Dessverre blir dette arbeidet minst én måned forsinket fordi Hagebyen-elever skal bruke gamleskolen. Vi vet ikke når vi kan begynne å rive den, sier Olsen, som er prosjektleder også for idrettshallen. SJEFSKONTORET: Rektor Roald Albrigtsens luftige kontor kalles «Styrehuset». FORTSATT BYGGEPLASS: Uteområdet skal stå ferdig innen skolestart til høsten. Gamleskolen til venstre skal rives for å gi plass til idrettshall.

10 10 Nyheter Harstad Tidende onsdag 27. april 2011 Utsetter riving av gammelskolen: Hagebyen-elever flytter til Seljestad I dag flytter Seljestadelevene ut av gammelskolen. I morgen flytter 120 klimaflyktninger fra Hagebyen inn. Turid Ingebrigtsen Rektor Tor Skogvang må fortsatt fjernstyre vel 40 ansatte og 280 elever ved sykemeldte Hagebyen skole. Det jobbes på spreng for Tor Skogvang å få friskmeldt den klimakriserammede skolen. Utsetter riving Vi har laget en plan som går ut på at vi skal holde til i eksterne lokaler ut mai måned. Så langt jeg nå har kontroll på, skal elever og ansatte igjen samles på Hagebyen skole 1. juni, sier Skogvang. I dag flytter 300 elever på Seljestad inn i nyskolen. Etter planen skulle rivingen av gammelskolen starte allerede 1. mai. Rivingen er utsatt en måned. De 120 elevene fra ungdomstrinnet på Hagebyen flytter torsdag inn i den gamle skolen på Seljestad. De har midlertidig fått undervisning på Skånland, forteller Skogvang. Barneskolen på Hagebyen, rundt 140 elever, ble to dager før påskeferien samlet på Stangnes skole. Elevene var tidligere fordelt på Bergseng og Fauskevåg skoler. STORSJEKK: Før Hagebyen skole tas i bruk igjen skal SINTEF foreta nøye kontroller og målinger. SINTEF tar etterkontrollen 7 timer i buss Jeg er veldig glad for at vi fikk utsatt rivingen av Seljestad skole. Det gjør at våre elever ukentlig slipper å sitte 7,5 timer i buss til og fra Skånland. Nå kan vi gå tilbake til normal undervisningsplan, sier Skogvang. Rektoren er opptatt av at flyttingen ikke skal ramme eksamensavviklingen for avgangsskoleelevene. 10. klassingene skal ha skriftlig eksamen i siste halvdel av mai. Hva skjer hvis Hagebyen skole ikke kan friskmeldes til 1. juni? Jeg kan bare tro og håpe på at bygningen er innflyttingsklar, men jeg har ingen garantier, sier Skogvang. Krevende år Det siste skoleåret har vært spesielt krevende for rektor, ansatte og elevene. Jeg er stolt av mine kolleger som har vært positive og tatt omstillingen med å flytte ut midt i skoleåret på en veldig bra måte, sier Tor Skogvang. Rektoren var i går den eneste som møtte på Hagebyen skole etter påskeferien. Jeg er her for å utføre administrative oppgaver. Ellers pendler jeg rundt til de skolene der mine elever og ansatte for tiden holder til, sier en pendlende rektor Tor Skogvang. SINTEF Byggforsk leies inn for å kontrollere at alt fungerer før Hagebyen skole igjen tas i bruk. Turid Ingebrigtsen Bygg- og eiendomssjef Per Roald Amundsen opplyser at det fortsatt jobbes med utbedringer av ventilasjonsanlegget på skolen. Anlegget skal oppgraderes. Værfaste elever får fravær på vitnemålet Rektor ved Harstad skole, Vidar Larsen, skriver til fylkesmannen og spør om det skal føres fravær for værfaste elever på konfirmasjonsleir. 51 konfirmanter ble sittende værfast i Vesterålen sist helg, skriver Larsen 7. april. Veien ble stengt på grunn av rasfare, og elevene var da borte på mandag. Skal dette registreres som fravær? Elevene er jo ikke Ekstern ekspert I tillegg jobbes det med varmeanlegget på skolen. Dette arbeidet skal være ferdig innen 5. mai, og det ser ut til at den fristen blir overholdt, sier Amundsen. Kommunen er i kontakt med SINTEF Byggforsk som skal foreta etterkontrollen. Vi vet ikke helt når dette skal skje. Styringsgruppen for utbedring av Hagebyen skole møtes torsdag. Da vil vi få mer klarhet, sier Amundsen. Kommunen ønsker en ekstern ekspert til å utføre målingene for at alle parter skal ha full tillit til at skolebygget er friskmeldt når det igjen tas i bruk utpå forsommeren. Millioner Utbedringen av inneklimaet ved Hagebyen skole har foreløpig kostet fire millioner kroner. Jeg kan ikke på nåværende tidspunkt opplyse hvor mye de nye utbedringene vil koste. Dette vil komme fram i avviksrapporten, sier Amundsen. SINTEF Byggforsk er et internasjonalt forskningsinstitutt for skyld i dette, skriver Larsen. Kristian Olav Mørch hos fylkesmannen svarer at det skal føres fravær, uansett årsak. Hvorvidt elevene er skyld i fraværet er dessverre uvesentlig i dette tilfellet. De nye reglene knyttet til registreringen av fravær legger opp til at fravær ikke nødvendigvis er noe negativt. Elevene vil ha anledning til å kreve at årsaken til fraværet føres på vedlegg til vitnemålet, skriver Mørch. I den grad det er aktverdige grunner til at elevene har vært borte eller at elevene selv ikke har skyld i fraværet, vil dette fremkomme på vedlegget til vitnemålet og bør derfor ikke få negative konsekvenser for eleven, melder Mørch, som er juridisk rådgiver i oppvekst- og utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Troms. utvikling av bygg og infrastruktur. Forskningsinstituttet skal løse utfordringer knyttet til hele byggeprosessen. Selskapet tilbyr spisskompetanse innen arkitektur, bygningsfysikk, forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger, vannforsyning og annen infrastruktur, går det fram av hjemmesiden til forskningsinstituttet. Navnebytte Harstadregionens næringsforening starter kursvirksomhet i Kvæfjord til høsten etter å ha fått kroner i eksternt tilskudd. Midlene kom imidlertid ikke fra Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet, men fra Vox nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, presiserer Kristian Melsæter. Navnebyttet ble foretatt i fjor.

11 Harstad Tidende onsdag 27. april 2011 Nyheter 11 Kvæfjord: Gjennomførte halvparten av kontrollene Av seks planlagte skattekontroller i Kvæfjord ble bare tre gjennomført i fjor. Årsaken til at ikke flere kontroller ble avholdt, var at en av disse viste seg å bli svært arbeidskrevende og skatteoppkreveren fant ikke å kunne avsette ressurser til ytterligere kontrollvirksomhet. Det utføres altså ikke arbeidsgiverkontroll i tilstrekkelig omfang, ifølge økonomisjef Dag Sandvik. Årsrapporten fra skatteoppkreveren vil trolig bli tatt til etterretning av politikerne i kommunestyret. PÅ PLASS: UP-betjentene Arnfinn Solli og Anne Karlsen følger trafikken tett i distriktet. Både laser og kikkert brukes flittig. Arkivfoto. 1,1 millioner i bøter i mars Flest råkjørere tas i 60-sonen. I mars ble 204 stoppet av lokalt politi og UP i Midtre Hålogaland politidistrikt. Odd Leif Andreassen ola@ht,no Disse fartssynderne måtte ut med totalt kroner. Totalt ble det delt ut bøter i mars for 1.1 millioner kroner. Tørre veier gir tradisjonelt høyere fart, og det vil vel neppe komme som noen Stiller på stor antikkmesse Til helgen går den åttende antikkmessa i Mestervik av stabelen. Fire antikvitetsbutikker fra Harstad-distriktet deltar. Turid Ingebrigtsen Ifølge messegeneral Ole-Johan Rødvei er dette den eneste antikkmessa som avvikles i hele Nord- stor overraskelse om disse antall bøter vil stige i månedene framover. Påsketrafikken er ikke med i denne oversikten. Som vanlig er det flest brudd på forbudet mot håndholdt mobil og bilbelte. 87 ble stoppet for å snakke i mobil og 101 for ikke å bruke bilbelte. Forenklet forelegg i 60-sonen: Forenklet forelegg i 70-sonen: Snakket i mobilen: Kjøring mot rødt lys: Norge. Rødvei er også nestleder i bygde og idrettslaget i Balsfjord. Messa er veldig populær. Antikvitetsbutikkene tar med seg butikken og selger her fra miljøbygget her i Mestervik i Balsfjord lørdag og søndag, sier Rødvei. Det selges alt fra spisestuer, porselen, sølvtøy, tekstiler og annet. Tre antikvitetsbutikker fra Harstad og en fra Kvæfjord stiller. Kjørt mot innkjøringforbudt-skilt: Kjøring mot enveisforbudt-skilt: Kjøring over sperrelinje: Kjøring på gang- og sykkelvei:1. Ulovlig forbikjøring: Ikke overholdt vikeplikten:..1. Kjøring uten påbudt lys: Ulovlig bruk av lys: Kjørt uten tilstrekkelig sikt:..3. Feil ved nær/fjernlys: For mange personer i bilen:..1. Kjørte uten lovlige skilt: Tatt i Automatisk trafikkontroll: Parkert ved stans forbudt-skilt: Parkert ved parkering forbudt: Brudd på veitrafikkloven 3:.2. Parkert til hinder for øvrige trafikk:: Feilparkering utenfor tettbygd strøk: Ikke brukt bilbelte: Ikke brukt hjelm: Hadde ikke med førerkort:..10 Hadde ikke med vognkort:...1. Hadde ikke med varseltrekant: 1. ANTIKVITETER: Her et bildeglimt fra noe som ble presentert på fjorårets messe. Lavangen: Åpner nytt vaskeri Astafjord Vekst AS åpner førstkommende fredag et nytt moderne barrierevaskeri på Tennevoll. Til åpningen er det invitert ordførere fra kommunene Lavangen, Salangen og Gratangen, sammen med entreprenør, prosjektansvarlig og noen viktige kunder. 2,5 millioner kroner er brukt for å få et hypermoderne barrierevaskeri som reduserer smittefaren fra vaskeriet til et absolutt minimum. Samtidig er alle gamle maskiner byttet ut med mer moderne utstyr som i tillegg til å vaske hurtigere og med mindre forbruk av strøm, også er enklere i bruk for de som betjener maskinene. Det er tenkt ergonomi gjennom hele produksjonslinjen, slik at de ansatte skal få minst mulig belastning. En innfører også nye rutiner med rotasjon på ulike arbeidsposter. Ordfører i Lavangen Viktor Andberg vil forestå den offisielle åpningen. Vadsø: Frykter Kola kraft Fylkesordfører i Finnmark, Runar Sjåstad (Ap), er bekymret for økt import av kraft fra Russland. Spesielt plages han av at de gamle reaktorene på Kola ennå holdes i livet. Personlig så er jeg bekymret spesielt for de gamle reaktorene på Kola. Dette er en hårfin balanse mellom å være bekymret og ikke skape unødvendig frykt. Selv om de er blitt utbedret og fått sikkerhetsoppdateringer, så er ekspertenes råd at de ikke burde gå ut over deres egentlige levetid, forteller han. Fylkesordføreren har tatt opp uroen rundt Kola-reaktorene på øverste hold i Norge, og med lokale myndigheter i Russland. Sjåstad forteller at også Norge er med på dette. Det er mange på vår side som ønsker at vi skal kjøpe kraft der ifra. Men jeg håper de tar inn over seg at vi som marked også påvirker produksjonen på Kola, ettersom Kola i er selvforsynt allerede med kraft. Importen vil øke driftstiden ytterligere på de gamle reaktorene, som jeg mener bør avvikles snarest, sier han

12 12 Nyheter Harstad Tidende onsdag 27. april 2011 Frykter spredning av meslinger Meslinger er i ferd med å spre seg i flere europeiske land. Foreldre som ikke har latt barna vaksinere seg, bør tenke seg om. sier overlege Hans Blystad i Folkehelseinstituttet. Ifølge Verdens helseorganisasjon (W HO) har utbrudd av den smittsomme barnesykdommen økt i 30 land i Europa. Så langt i år er personer rapportert smittet. I Norge er det registrert 18 smittede personer i tilknytning til et utbrudd i innvandrermiljøene i Oslo. Det er først og fremst grupper som ikke er vaksinert, som blir syke. Utbrudd kan oppstå i enkelte lommer i befolkningen som ikke er vaksinert. Dette gjelder enkelte innvandrermiljøer og antroposofiske miljøer, blant annet ved steinerskoler, som frykter bivirkninger av vaksinen. Faren for å bli smittet er størst i utlandet, sier Blystad. Han mener at spredningen i Europa og utbruddet i Norge viser hvor viktig vaksinasjonsprogrammene er. Spredningen i Europa er en påminnelse til foreldre som har unnlatt å la barna vaksinere, om at de må tenke seg om på nytt, sier Blystad. Han understreker at det ikke er fare for større utbrudd i Norge. I Norge er 93 prosent av befolkningen vaksinert, og dekningen er svært god sammenlignet med andre europeiske land. Det er derfor ingen fare for omfattende meslingeutbrudd her i landet, sier overlegen. Hadsel: Vurderer å sette inn mini-ubåt Politiet vurderer å søke med miniubåter etter båten som trolig sank da fire personer omkom i ulykken i Vesterålen skjærtorsdag. Årsaken til ulykken er fortsatt uviss, og politiet håper ulykkesbåten kan være med på å gi svar. Vi håper at båten kan bidra til å kaste lys over hva som har skjedd. Foreløpig har vi ingen formening om årsaken til ulykken, sier lensmann Trond Olsen i Hadsel. De fire omkomne dro ut fra Melbu tidlig skjærtorsdag ettermiddag i en 18,5 fot stor fritidsbåt. De skulle over Hadselfjorden til Fiskebøl, en tur som normalt tar minutter. Krever mer til samferdsel Fellesforbundet Nordre Nordland og Sør Troms forventer at regjeringen styrker bevilgningene til samferdsel. Det framgår av en uttalelse fra årsmøtet som nylig ble avholdt. For våre medlemmer er det avgjørende at regjering og Storting de kommende årene garanterer for et bevilgningsnivå til samferdselssektoren på minimum det vedtatte nivået i NTP. Landsdelen er et av landets største netto råvareeksportører. Gode og effektive transportløsninger er helt avgjørende for videre utvikling, mener Fellesforbundet. For og fremskynde gode samferdselstiltak, og der det er mulig, forutsetter vi at privat medfinansiering inngår i den totale investeringspakken, skriver de i uttalelsen. Vinn spännande upplevelser i Boden! Besök oss i vår turnébuss. Du får massor av tips och inspiration om allt som händer sommaren 2011 i Boden. Delta i vår tävling och vinn en övernattning på Treehotel eller forsränning med Creactive Adventure. formsmedjan.se Ren by-aksjon Men det stopper ikke der. Den årlige Ren by-aksjonen er offisielt i gang fra 12. mai. Alle skoler har fått sek- Blåst by i mai Målet er at byen skal være blåst til 17. mai Gunnar Eilertsen ker og hansker, velforeninger, lag og I dag tar to av kommunens tre feiekjøretøy seg Bjørn Lund sier at det bare er å ringe andre foreninger er allerede i gang med forberedelser. Oppsynsmann ned til Harstad sentrum. og avtale henting av søppel, rusk og rask. Vårens store hovedsjau er Aksjonsdagen 12. mai sender i gang. vi ut renovasjonsbiler på kveldstid for å hente sammenplukket rask på femten steder i byen, fra Åsegarden til Sørvik. Ren by-kampanjene har vært en suksess tidligere år, og har bidratt til å hente Harstad ut av skitten ettervinter til lys og fin - og skinnende rein - vårstemning. Alle gravearbeidene i sentrum skaper noen begrensninger, men ikke mer enn at det er overkommelig. Grøfting gjør at vi ikke kommer til alle steder, men vi skal klare det meste, sier Eilertsen, som tirsdag hadde to av feiemaskinene på utlån til Kvæfjord. Knut Godø Vi begynner i sentrum og jobber oss utover, sier koordinator for vårrengjøringa i byen, arbeidsleder Gunnar Eilertsen på kjørekontoret i Harstad kommune. Maskinene vil de kommende dagene ete i seg atskillige tonn strøsand, hundeskitt, sigarettsneiper og småsøppel, og kjøre det til deponiet på Åsegarden. Vi tar gang- og sykkelstiene først og fremst, slik at gående og syklister får det tryggere. Å sykle på et strøsand-lag som ligger oppå asfalt kan være direkte skummelt, sier han. Etter hvert tar maskinene også veibanene, først og fremst på den kommunale delen av veinettet i byen. Etter at sentrumsområdene er unnagjort beveger maskinene seg mot Stangnes og videre sørover. Så kommer eventuelle bidrag til det øvrige veinettet. Målet er at byen skal være blåst til 17. mai. Vi feier i regn så vel som tørt vær. Det eneste som stopper oss nå er hvis det kommer snø. Da er det begrenset hva vi kan gjøre. Mindre sand enn i fjor Men fra tirsdag er vi klare. Og om det er noe vi glemmer er folk veldig flinke til å si fra. Hvis vi ikke kan ta oss av det sjøl, videreformidler vi til rette vedkommende, sier han mellom to av de hundrevis telefonhenvendelsene han daglig ekspederer. Det har ikke vært strødd mer i år enn i fjor, da vi opplevde lange, nedbørsfattige kuldeperioder med glattis som resultat. De mange hundre tonn strøsand som blir feid opp kan ikke brukes på nytt. Nei, den er ikke rein nok, og vi kan ikke strø ut igjen sand som er full av hundeskitt, småsøppel og Søppel-sentrum Harstad sentrum denne sommeren blir neppe så reint og pent som i fjor. Det beklager Bjørn Lund, oppsynsmann på renovasjonen i Harstad. Lund var ved ett tilfelle i fjor sommer på en morratur i sentrum, og ble stoppet av en hurtigruteturist. Han spurte om harstadfolk ikke fikk lov å gå ut om kveldene, siden det var så feiet og stelt i sentrumsgatene, forteller Lund. - Han mente Harstad måtte være Norges reneste by. smårusk. Den gjør seg best som fylling. Hvis vi nå kan skifte over til sommerdekk i en fart blir det mindre flygestøv også. Sjøl skiftet jeg siste dag i påska- Men jeg skal bare kjøre i sentrum de kommende ukene. Sjøl om værmeldinga ser mild og fin ut, er det ennå fare for en minusgrad på natta, så den som skal på langtur bør vel vente litt? Bidra til vårsjauen! Hva mener du bør med på lista over gjøremål for å gjøre Harstad til en skinnende vårby? Harstad er et grøftekrater. Når er byen igjen tilbake ved sitt gamle jeg som sjarmerende kystby? Påsken er til ende, snøen er så godt som borte fra byen, overalt steller og ordner folk rundt husnovene. Harstad kommune setter inn sine feiebiler og har allerede satt dato for den årlige Ren by-aksjonen, og står klar for å kjøre vekk rusk og rask. Men hva har de glemt? Bli med på å lage ei komplett liste over gjøremål for gjenskape Harstad av fin og velstelt kystby. Mye fikser du selvsagt med egne hender, men hva med asfalthullet utafor innkjørselen, veibiten som trenger høvel, den skeive lyktestolpen, graffitien som irriterer hver bidige gang du går forbi? Gå inn på ht.no og tips oss om stort og smått. Så ser vi om det kan ordnes. Saumfart og feid Bakgrunnen var at et lag fra kommunen hver eneste helg stilte opp grytidlig og håndplukket sentrumsområdene for knust glass, søppel og rusk og rask. Det ble feid på fortauene foran forretningsbygg og utesteder, og tjenesten var betalt av næringslivet i sentrum. I år er avtalen skrinlagt. Kostnadene ble for store. Det betyr at vi kommer til å tømme dunker og bokser, og rydde det grøvste, men finkjemminga må huseierne ta sjøl, sier Lund. Han er kritisk til at noen få utesteder og matutsalg står for mye av helgeforsøplingen på fellesområder i sentrum. Beklagelig aktivitet Når folk strømmer ut fra utestedene kjøper de mat og setter seg på benkene, eller stiller seg i drosjekø. Så slenger avfall der de står, dessverre. Vi kan risikere at mye av dette avfallet nå blir liggende og slenge. Lund mener det kan være grunn til å se nærmere på forholdene i sentrum i helgene, slik at folk som kommer til byen neste morgen slipper å vasse i søppel. Roadshow 2011 Nordnorge 29/4-1/5 Harstad - Bilmesse Hålogalandshallen 13/5 Bardufoss - Lians Caravan & Fritid 14/5 Tromsö - Strandtorget upplevboden.nu Kvæfjord: Gjennomførte halvparten av kontrollene Av seks planlagte skattekontroller i Kvæfjord ble bare tre gjennomført i fjor. Årsaken til at ikke flere kontroller ble avholdt, var at en av disse viste seg å bli svært arbeidskrevende og skatteoppkreveren fant ikke å kunne avsette ressurser til ytterligere kontrollvirksomhet. Det utføres altså ikke arbeidsgiverkontroll i tilstrekkelig omfang, ifølge økonomisjef Dag Sandvik. Årsrapporten fra skatteoppkreveren vil trolig bli tatt til etterretning av politikerne i kommunestyret.

13 Harstad Tidende onsdag 27. april 2011 Nyheter 13 BLÅST BY: Gunnar Eilertsen og Bjørn Lund sørger for at Harstad får en omstart etter vinteren. Tonnevis med strøsand skal feies opp, og Ren by-aksjon skal sørge for at byen skinner til nasjonaldagen? om ikke før. Foto: Knut Godø Salatbestikk (396,-) 100,- 249,- 99,- Rosendahl ølglass 2 pk (169,-) Begrenset beholdning - løp & kjøp! Ovnsfaste former 3 stk i sett, hvit 100,- Presskanne Chambord fra Bodum, 1 liter (599,-) SERVISEKUPP! Moda Couture utgått servise kun små antall først til mølla! 6 flate tallerkener (1548,-) 500,- 6 dype tallerkener (1428,-) 500,- 12 forrett frokostasjetter (1656,-) 300,- Bodum TV-kanne Stål, sort eller hvit (499,-) 299,- Bodum brødkurv Ulike farger (299,-) 199,- Bodum thermokopp 0,4 liter, 2 pk ( 249,-) 139,- Finn Schjølls vaser i 6 nye farger kom og se! Vannkoker (499,-) 300,- Sautepanne 28 sm (999,-) 599,- Kasserolle 3 liter (899,-) 539,- Stekepanne 28 cm (839,-) 499,- Ovnsfast form med sliplett belegg 30 cm (355,-) 100,- 39 cm ( 475,-) 200,- 53-delers bestikksett i 18/10-stålkvalitet (4398,-) 1299,- Kartongvinholder Løfter kartongen lettere å tappe (998,-) 299,- TV-kanne (249,-) 100,- Redskapsboks (219,-) 100,- Vannkaraffel (189,-) 100,- Opphengslist til klut (199,-) 100,- Flott blomstervase (239,-) 100,- Pepperkvern H 30 cm (439,-) 100,- 6 dessertboller (414,-) 150,- Tranchérsett (299,-) 150,- Telysestake til 8 lys. Må sees! (479,-) 200,- Kakesett, 7 deler, Trento (528,-) 200,- Vinopptrekker (449,-) 200,- Fiskekjele i stål (558,-) 399,- Storgatens Glassmagasin Storgt. 5 Harstad Tlf

14 14 Annonser Harstad Tidende onsdag 27. april 2011 OPPLEV EN FANTASTISK HELG i Harstad 29. april-1. mai Hålogalandshallen og Harstadhallen 14 CMYK HT H14 Ta med hele familien på VÅRENS... Grottypakke 2 voksne + 2 barn KR1370,- pr døgn på Grand Nordic Hotel, inkl. frokost og inngang på Grottebadet. Trekning av reisesjekk på messebillett verdi KR 5000,- 1 vinner Bli med på Bilfest i Hålogalandshallen og Harstadhallen. Byens bilforhandlere viser vårens bilnyheter, og bilrelaterte forhandlere deltar med spennende produkter. Mer enn 100 biler utstilles. Bilfest! MED BILEN I FOKUS Brannvesenet, Røde Kors og Vegvesenet deltar også med fokus på sikkerhet Harstad Kulturhus viser bilbarnefilm på kinoen Kafè, konkurranser og premier Mer info i egen bilavis Du vil også møte en handels- og utelivsby som vil ta godt i mot deg ÅPNING fredag 29. april kl tt BILLETTBESTILLING/HOTELLPAKKE: Grand Hotell Harstad, tlf resepsjon-gnh@nordic.no Dørene åpnes kl CC Lørdag 30. april, Harstad Trekning på messebillett: En dame får en stylist i Harstad en hel dag! PRIMUS MOTOR Gratis inngang! Gratis parkering!

15 Harstad Tidende onsdag 27. april 2011 Nyheter 15 Opprørte busspassasjerer Bjarkøy: Fredag 29. april kjører gjennomgangsbussen fra Bjarkøy for siste gang til byen. Brukerne reagerer. Liv-Karin Edvardsen Det er ei skam at de tar i fra oss bussen. Og det før tunnelen er påbegynt, sier Anny Andersen (79), som bor på Bjarkøy, og har vært en av de som har brukt bussen mest. Hun er fortvilt over at hennes faste framkomstmiddel gjennom svært mange år, nå er blitt bestemt fjernet. Jeg blir virkelig å savne bussen som jeg har reist med til Harstad hver uke unntatt i sommerferiene. Vi er mange eldre på Bjarkøy, og vi har snakket mye om dette, som går verst ut over oss som er svake til beins, og som ikke har bil. Jeg kan ikke skjønne at de kan gjøre dette. Vi blir jo satt tilbake til tida da lokalbåten gikk her ute. Helt fra 1976 Bussruta mellom øyene og byen har vært trafikkert helt siden ferga kom i Fire dager i uka frakter kombibussen passasjerer og gods, og mange øyværinger føler seg avhengige av dette tilbudet som skal legges ned fra 1. mai. Veolia Transport er som operatør nødt til å forholde seg til ruteplanen som legges av fylket. Vi er ikke de rette til å svare på hvorfor dette skjer. Vi kjører på kontrakter etter ruteplanene som blir bestemt av samferdselskontoret hos Troms fylke, sier Steinar Johnsen hos Veolia. Svært tungvint Selv om det også for ettertiden blir mulig å reise landeveien til byen uten privatbil, blir dette svært tungvint i forhold til dagens ordning. Byturen fra Bjarkøy blir oppstykket i seks etapper (tur-retur), i tillegg til de fire fergeoverfartene. Slik det er nå går jeg til veien og stiger på bussen, der sitter jeg i ro til jeg er framme på torget i Harstad. Buss-sjåfør Kåre Kristiansen er helt enestående hjelpsom og servicevennlig, sier Anny Andersen. Opp og ned trapper Problemet er at nå blir vi som er dårlige til beins, nødt til å gå av og på, og opp og ned bratte trapper på busser og ferger utallige ganger for å komme oss til byen. Hvis vi i tillegg må betale på alle enkeltetappene, blir dette veldig tungvint for oss som er blitt gamle, mener Andersen. Hun har i en årrekke pendlet til Harstad for å få fysioterapi-behandling. Jeg liker ikke å reise med hurtigbåten, siden landgangen av og til blir altfor bratt å forsere for meg. sier hun, og tilføyer at de som beslutter hvordan øyene skal trafikkeres, har bil selv, og derfor ikke forstår hva de utsetter de som er svakere stilt for. SISTE TUR: I over 20 år har Kåre Kristiansen kjørt personer og gods til Grytøy, Sandsøy og Bjarkøy. Fredag er siste gang han kjører denne ruten. Foto: Liv-Karin Edvardsen Tallene teller Det er samferdselskontoret hos Troms fylke som står ansvarlig for ruteplanene, og endringer av disse. Busstilbudet til og fra Bjarkøy blir ikke helt borte, men passasjerene kan ikke sitte på bussen gjennomgående til og fra Harstad. Vi har forsøkt å få til en bra erstatningsordning for å unngå å legge tilbudet helt ned. Det vil bli mulig å reise helt fram alle hverdager, også på onsdager hvor det ikke har vært busstilbud tidligere, sier assisterende samferdselssjef Jonny Berg. Han uttrykker forståelse for at noen kommer til å savne gjennomgangsbussen som har betjent øyene i 35 år. Vi skjønner at noen synes tilbudet blir dårligere, ved at reisen blir oppstykket i mange etapper. Men dette er et valg vi var nødt til å ta. Hovedgrunnen til at gjennomgangsbussen blir borte er at trafikkgrunnlaget er for svakt. Beslutningen er basert på innspill fra Veolia Transport, som sitter med oversikten over passasjertallene. Vi må tilpasse rutetilbudet etter passasjertilfanget. Dessuten er gjennomgangsbusser mer unntaket enn regelen. Man prøver å unngå busser som må reise med ferger, bortsett fra på langdistanseruter, opplyser Berg. Han viser samtidig til hurtigbåten som et alternativ, spesielt når det gjelder frakt av gods. Og fastslår at samferdselskontoret først og fremst har ansvaret for persontransport. GJELDER TOM ,- 795,- 2 for 1 VÆR ALLTID FORBEREDT! FÅ TO PAR KVALITETSBRILLER FRA KUN 795,- Specsavers gir deg to par komplette briller med enstyrke kvalitetsglass fra PENTAX til prisen av ett. Du kan velge blant alle våre briller fra 795,- og oppover og få en like fin brille på kjøpet! Og siden vårsola er kommet, inkluderer vi farging av glassene til en verdi av 250,- på det ene paret. Kvalitet behøver ikke å koste en formue, i alle fall ikke hos Specsavers. Bestill synsundersøkelse i dag! HARSTAD: Storgata NARVIK: Kongensgate 52/ Gjelder ved kjøp av briller fra 795,-. PENTAX enstyrkeglass er inkludert (1,5 indeks). Farget glass til en verdi av 250,- er inkludert i den ene brillen. Ved valg av andre glass eller overflatebehandlinger tilkommer ekstra kostnader iht vår ordinære prisliste for begge brillene. Tilbudet kan ikke kombineres med andre tilbud og gjelder tom 28. mai Specsavers Optical Group. All rights reserved.

16 16 Nyheter Harstad Tidende onsdag 27. april 2011 Årets støyfrie dag I dag markeres årets støyfrie dag over store deler av verden. Dagen ble innstiftet i 1996 av League for the Hard of Hearing, USA. Det er ellevte gang dagen markeres i Norge. Gjennom årene har nettverk av helse- og miljøorganisasjoner satt fokus på støy og lydmiljø, og ikke minst utfordringene med støy fra veitrafikk. I Oslo vil Støyforeningen dele ut to priser i forbindelse med markeringen av dagen; Årets støydemper og Snegleprisen. Støy er forurensningens grå eminense som pr i dag plager flest mennesker i Norge. Støyproblemet er omfattende: 1,7 millioner mennesker lever med støy ved egen bolig i Norge i dag; 0,5 millioner er sterkt plaget av støy. Hørselskader topper yrkesskadestatistikken. Årlig dør mennesker av støyrelaterte sykdommer, barn får nedsatt læringsevne, mange sliter med depresjoner og redusert livskvalitet fordi de mangler gode lydmiljøer og tilgang til stillhet. Vil ha Lofoten kommune Ordførere, slå dere sammen til Lofoten kommune. Det er beskjeden Danny Benjaminsen, Frida Sivertsen og Asrid Lauritsen kommer med når de møter Lofotrådet 28. april. Sammen med resten av klassen ved Vest-Lofoten videregående skole har de slått sammen de seks Lofot-kommunene til en. Grensen i øst har de trukket ved Raftsundet, slik at Austre Vågan overlates til Hadsel. Selv om elevene bor i Vestvågøy, Flakstad og Moskenes, mener de at kommuensenteret i Lofoten kommune bør være Svolvær. Derimot bør Leknes lufthavn bli felles flyplass for Lofoten, med lengre rullebane. Bakgrunnen for at elevene tegnet nytt lofotkart, var irritasjonen over å må kjøre til Evenes for å fly direkte til Oslo. Men kommunegrensene er ikke så viktig for de yngre, sa de til Lofotposten i februar. Presentasjonen endte med at elevene ble invitert til møte med Lofotrådet Larvik: Avslørte bonde En bonde fra Larvik må betale tilbake kroner som han hadde fått urettmessig i produksjonstilskudd. Årsaken er at han hadde oppgitt flere kyr enn de han virkelig hadde. Så kom plutselig kontrollørene på et uanmeldt besøk til gården og foretok stikkprøve-kontroll. Dermed var bonden avslørt. Det er ikke ofte slike ting kommer for dagen, sier jordbrukssjef Rolf Tvedten i Larvik til NRK.no. GLADE FORELDRE: Jan Solheim og Birgit Solheim, sistnevnte for anledningen på den åttefotede gyngehesten Sleipner, sammen med avdelingsleder på Miljøarbeidertjenesten Astrid Andersen. Kristins hus er ferdig Lødingen: Kristin Solheim som er dypt utviklingshemmet flyttet i påsken inn i et hus som er spesialbygget for henne. Judith Gundersen Foreldrene Birgit og Jan Solheim hadde sist onsdag åpent hus for å vise fram det spesielle bygget og inventaret før huseieren selv tar det i bruk. Selve huset er på 80 kvadratmeter og har kostet 1,9 millioner kroner. I tilknytning til huset er det en 64 kvadratmeter stor «lekegarasje», samt et uteaktivitetsrom» som kommer på kroner, forteller Jan Solheim. Denne delen av bygget er ikke ferdig ennå. Her ute skal Kristin blant annet ha trampoline og disse, forteller Solheim. Resirkulerer vannet Kristin liker å holde på med vann, og for at ikke varmtvannstanken skal gå tom, har rørlegger Jørn Pedersen laget en spesiell innretning i oppvaskkummen, som har fått to HUSEIEREN: Kristin Solheim flyttet inn i huset sitt i påsken. Her er hun sammen med miljøterapeut Grete Myrstad Martinsen kraner. Den ene er en vanlig vannkran. Ved å vri på en hendel under vasken, kommer vannet tilbake opp og ut av den andre kranen, som er merket med «Kristins krane». Resirkulerer gjør også vannet i en fontene i dusjen. Mye utstyr Huset bærer preg av at her skal det Huset bærer preg av at her skal det lekes og læres RESIRKULERT VANN: Rørlegger Jørn Pedersen har laget innretninga som gjør at vannet kommer tilbake i «Kristins kran». lekes og læres. Her er vippekurv og ballbasseng med lyd, lys og vibrasjon. En stødig gyngehest med åtte bein er allerede døpt Sleipner. På «Det stille rommet» er det vannseng med musikk, der bassen gjør at man kan kjenner vibrasjoner i selve madrassen. I 2005 var årskullet til Kristins søster Ingeborg på Lødingen Barneskole med på et kunstprosjekt. Denne kunstgruppa laget bilder til Kristin. Vi ba om bilder med enkle figurer og rene farger, forteller Birgit Solheim og viser fram bildene som skal gjøre sitt til at Kristin blir å trives i huset.

17 Harstad Tidende onsdag 27. april 2011 Nyheter 17 Utskifting i hotellet Dekkhotellet hos Dekkmann i Harstad står foran en større utskifting. Innen utgangen av uka skal sommerdekkene ha byttet plass med vinterdekkene. Ivar L Paulsen ilp@ht.no Ifølge avdelingsleder Jim Evensen hos Dekkmann i Harstad startet det store dekkskiftrushet i går. Telefonen var ikke taus et eneste sekund mens Harstad Tidende var innom. Folk ringte for å bestille nye dekk eller for å avtale skiftet til sommerdekk. Vinteren er ei relativt rolig tid. Men nå før 1. mai har vi den første av tre topperioder. Den andre kaller vi feriepengesesongen, da folk får feriepengene og tar seg råd til å kjøpe nye dekk. Og så er det skiftet fra sommer- til vinterdekk i oktober. det skjer Sjekker alle dekk Selv om vinteren er rolig, er den likevel ikke uten viktige oppgaver. Da er det dekkhotellet vi tar oss av. Vi vasker dekk, sjekker felger for skader og måler mønsterdybder. Og så ser vi på dekkenes alder. Når de er så gamle at de er «bakkelitt», anbefaler vi eierne til å kjøpe nytt. De som har dekkene lagret hos oss skal være trygge på at det er sikre dekk de får på bilen, sier «hotelldirektøren». Det å drive dekkhotell, altså tilby lagring av dekk for folk som ikke har plass hjemme, er i økende grad en lukrativ geskjeft. Så stor er pågangen for å få «rom» i hotellet at det foreligger planer om utvidelse. I dag har vi rundt 2500 dekk i hotellet. Og vi kan nok doble det når vi får ordnet en utvidelse på 300 kvadratmeter. Ingen peiling Mange bileiere kjører forøvrig, kanskje uten å være klar over det, med ulovlige dekk. Hva vet du om belastnings- og hastighetskoder? Alle dekk har koding som forteller hva de tåler. Er man usikker så står det i vognkortet hva man skal bruke. Jeg legger merke til at mange kjører med feil dekk. Dette er det viktig å få rett. For om man for eksempel kjører med dekk som ikke tåler belastningen fra en tung bil, så får man mangellapp i en teknisk kontroll. Og skulle det skje et uhell fordi et dekk eksploderer, så kan man jo tenke seg hva forsikringsselskapet vil si. GODT BELEGG: Det er 2000 personbildekk og 500 lastebildekk i dekkhotellet Jim Evensen leder. Flere blir det når Dekkmann utvider hotellkapasiteten. Foto: Ivar L. Paulsen Kontrollen med disse kodene inngår i sjekken vi foretar på dekkene vi har i dekkhotellet, sier Evensen. Mer og mer like Utviklingen av dekk pågår ustanselig. Men kanskje har den nådd høyden, i hvert fall blant de europeiske dekkene. De asiatiske billigvariantene har imidlertid et stykke igjen før de når europeisk standard. Dekkene blir mer og mer like. Det som skiller de ulike merkene og typene fra hverandre er støy, stoppegenskaper og vannplanningsegenskaper. Skal man skifte dekk, må man lese dekktester, eventuelt holde seg til de merkene man kjenner og er fornøyd med, sier Jim Evensen. Småbarnstreff på Evenskjer Onsdag formiddag er det småbarnstreff hos Frivilllighetssentralen. Denne formiddagen får vi besøk av helsesøster som snakker om ulykkesforebygging, melder Janne Johansen ved Frivillighetssentralen i Skånland. Medlemsmøte Norsk Thyreoideaforbund avd. Harstad (forbund for personer som har for høyt/lavt stoffskifte) minner på om at det er medlemsmøte onsdag 27.april i kantina på Kanebogen Aktivitetssenter. Styret ønsker medlemmer og nye medlemmer velkommen. Lunsjforedrag På formiddagen idag besøker Hugo M. Kjelseth Gatekirka i Harstad med et foredrag om tema «Respekt for mangfoldet». Kjelseth er daglig leder i Kjelseth Consulting, og ellers kjent for sitt positive engasjement for byen, nylig som initiativtaker til Harstad Tigers, et fotball-lag for funksjonshemmede. Gatekirka står for enkel servering, og ønsker velkommen til en time med rom for refleksjon og samtale, melder Aase-Johanne Aune Menighetshuset i Sørvik. Minner om sangkvelden på menighetshuset i kveld onsdag. dette blir siste gang i vår, men vi starter opp igjen til høsten. Det blir vanlig opplegg med kaffe, sang og diktlesning, alle er hjertelig velkommen. Medkila kirke I kveld inviterer vi til bønnemøte. Etter bønnemøtet samles bibelstudiegruppene, der kveldens tema er lignelsen om det store gjestebudet. Hva skjer? Det skjer-spalten skal hver dag gi en kortfattet oversikt over det som skjer i harstadregionen: Konserter, film, teater, dans, uteliv, utstillinger, møter og seminarer, kirketorget (religiøse møter), sport og trim, friluftsliv, annet. Dersom du ønsker å gi informasjon om arrangementer og annet, sender du en epost til detskjer@ht.no. E-posten skal over noen få linjer beskrive hva som skal skje og hvor det skjer. Hvis det ikke er opplagt hvilken kommune arrangementet skjer i, må dette anføres. Husk også å ta med hvem som er arrangør, og hvem som er avsender av informasjonen, gjerne med telefonnummer hvor du kan nås. Legg gjerne ved et bilde i jpgformat. Du må i så fall skrive en kort bildetekst: Hva viser bildet? Hvem ser vi på bildet (fornavn og etternavn)? Vi forutsetter at avisen kan bruke bildet vederlagsfritt. Det er ikke anledning til å ta med klokkesletter, eller telefonnummer. Frist for innsending av stoff er klokka dagen før (for mandagsavisen kl fredag). Pakketilbud Kr 3.999,- Porsgrund Seven D veggskål og Seven D slow-close toalettsete. Inkl. Geberit innbygningsramme og trykknapp Samba Chrome. Grohe Eurosmart Cosmopolitan ettgreps servantarmatur. Kr 799,- (Veil 1.209,-) Badekarran AS Havnegata 4, 9404 Harstad Macro Dusjkabinett Basic 90x90cm, 200cm høyde. Inkl. dusjgarnityr. Kr 5.990,- (Veil 7.209,-) SALG Få med deg årets vårsalg! vb.no vb.no Arne Nygård Rørleggerforretning AS Skånland, 9440 Evenskjer VARME & BAD - NORGES LANDSDEKKENDE RØRLEGGERKJEDE FOR PRIVAT- OG BEDRIFTSMARKEDET

18 18 Leder ANSVARLIG REDAKTØR: Bård Borch Michalsen , NYHETSREDAKTØR: Kjell Rune Henriksen , POLITISK REDAKTØR: Odd R. Olsen , REDAKTØR DIGITALE MEDIER: Øivind Arvola Meninger i dag kommentar Frykter krav om kraftimport fra Kola Kraftmangel i Nord-Norge kan forsterke presset om kraftimport fra Kola. Fylkesordfører Rune Sjåstad (Ap) i Finnmark liker det dårlig, og grunnene er gode til å dele hans skepsis. Det russerne har å selge av elektrisitet er atomkraft, produsert ved til dels meget gamle reaktorer på Kolahalvøya. Åpnes det for omfattende import fra Russland, kan det føre til at gamle atomreaktorer holdes i drift lenge etter at de egentlig skulle vært nedlagt. Fylkesordfører Sjåstad er bekymret for situasjonen på Kola, spesielt fordi så mange gamle reaktorer fortsatt holdes i live. Han frykter at norsk kraftimport kan bety et uforsvarlig press om å fortsette produksjonen ved slike reaktorer. Denne uka er det 25 år siden atomkraftverket i Tsjernobyl Fremtiden må være noe helt annet enn atomkraft kollapset. Erfaringene fra den ulykken er at et Norge uten atomkraftverk så visst ikke er skjermet for konsekvensene av utslipp, selv om de kommer fra land langt unna. Derfor er det all grunn for Norge til å ha oppmerksomheten rettet mot russisk, finsk og svensk atomkraft. Det er en utbredt oppfatning at sikkerheten er bedre i land som Sverige og Finland enn den er i de russiske anleggene nær den norske grensen. Men vi har fersk erfaring for at det kan gå galt også i land med de høyeste standarder i drift og sikkerhet. Nettopp dette forsterker den grunnleggende skepsis mot atomkraften. Det er vanskelig å se at vi skal få noen debatt om å la den løse de norske utfordringene i kraftmarkedet. Likevel inngår atomkraft i det ordinære norske strømforbruket gjennom det vi kjøper fra Sverige. En mulig kraftimport fra Russland betyr at vi påtar oss et ytterligere ansvar. Fylkesordføreren i Finnmark har tatt opp uroen rundt atomreaktorene på Kola med sentrale norske og lokale russiske myndigheter. Sjåstad er ikke beroliget av forsikringene han har fått. Ikke minst er han skuffet over at bygging av nye atomkraftverk på Kola ikke nødvendigvis skal erstatte de eldste, men sannsynligvis øke produksjonskapasiteten. Desto mer Norge måtte være interessert i å kjøpe, desto større vil risikoen være for at det kan bidra til livsforlengelse av nedleggingsmodne reaktorer. Til NRK sier Sjåstad at han ser den hårfine balansen mellom å være bekymret og ikke skape unødvendig frykt. Vi synes han klarer den balansegangen bra og på den måten bidrar til en viktig debatt både om kraftimport fra Russland og hvordan vi skal løse utfordringene gjennom store overføringslinjer gjennom landsdelen og inn i Finnmark. Skal vi også bygge gasskraftverk, vindmølleparker, mer vannkraft? Fremtiden må i alle fall være en annen enn atomkraft. Klarsynt Elisabeth Gimsøy fra Skånland er den mest klarsynte i denne verden, leser vi. Formoder at hun har mye å se frem til. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt. 17, pb. 46 Sentrum 0101 Oslo. Telefon: , faks: , e-post: pfu@presse.no ANSVARLIG: Leif Arne Heløe var sosialminister da kjernekraftverket i Tsjernobyl løp løpsk. Arkivfoto: Line Vangen Roksøy I går var det 25 år siden en reaktor ved kjernekraftverket i Tsjernobyl løp løpsk. Artikkelforfatteren var ansvarlig fagstatsråd, men i Norge var man mest opptatt av bensinavgiftene. LEIF ARNE HELØE, OSLO/HARSTAD, NORSK INSTITUTT FOR BY- OG REGION- FORSKNING (NIBR) Da atomkraftverket i Fukushima sprang lekk etter jordskjelvet i Japan 11. mars i år, gjentok katastrofen seg trass i ekspertgarantier om at slikt ikke kunne skje. Straks kjernekraften fra Fukushimareaktoren kom på avveier, ble det kjent over hele verden. Annerledes stilte deg seg etter Tsjernobylulykken. Det radioaktive støvet fra reaktoren spredte seg raskt mot Skandinavia, uten at norske myndigheter og mediene visste noe før 2? døgn var gått. Ut på ettermiddagen 28. april 1986 fikk vi melding om økt radioaktivitet over Norge, og at kilden neppe lå i Sverige, som vi først trodde. Den lå lengre øst, formodentlig i Sovjet. Utenrikspolitikk kontra innenrikspolitikk Den gang, under den kalde krigen, slapp ikke sovjetiske myndigheter ut nyheter av interesse for verdenssamfunnet, spesielt ikke dårlige nyheter. Også i Harstad hadde vi erfaring med sovjetisk hemmelighold fra slutten av og begynnelsen av 1960-årene da russerne drev prøvesprenginger med atomvåpen på Novaja Semlja. Mange av oss var opptatt av det radioaktive nedfallet som vi mente kunne drive inn mot Nord-Norge og forurense beitemarkene og miljøet forøvrig med helseskader som følger. Noen år senere fikk frykten ny næring da det ble kjent at atomkraftverk på Kola var i dårlig forfatning. Da reaktoren i Tsernobyl eksploderte og i de to ukene etterpå var jeg ansvarlig fagstatsråd for det som hendte for så vidt også for det som ikke hendte mht håndteringen av de helsemessige skadene som måtte oppstå i Norge. Saken fikk fort en ny innenrikspolitisk side. Kåre Willochs regjering kom i politiske storm, men av en helt annen grunn: spørsmålet om bensinavgiften. Regjeringen fikk stortingsflertallet mot seg, og falt 29. april. Dermed gikk den over til å bli forretningsministerium, som ble avløst av Harlem Brundtlands regjering 8. mai. Tove Strand Gerhardsen tok over som sosial- (og helse-)minister. Rent praktisk betydde det at den ansvarlige politiske ledelsen skiftet midt i en tilstand som mange mente var kritisk for landet. Mens radioaktivt støv drysset ned over beiteområder for rein og sau, dreide befolkningens og medienes oppmerksomhet seg mer om regjeringsskiftet enn om reaktorulykken. Informasjonskrise Informasjonen i forbindelse med Tsjernobylulykken ble forvirrende. Mange bidro til det: politikere, forskere, konkurrerende mediefolk, kompetansestrid mellom departementer og faginstitutter. Et utvalg, ledet av Gudmund Hernes, beskrev hendelsene i detalj i utredningen Informasjonskriser som kom sommeren 1986, få uker etter at det verste var over. Utredningen dokumenterer den gamle erfaring som sier at når det oppstår et informasjonsmessig vakuum, fylles det umiddelbart av desinformasjon. Mediene var behjelpelige med å fylle på. Forenklet sagt bunnet informasjonskrisen i tre forhold: «Eksperter hadde i alle år bedyret at atomreaktorer var sikre og eksplosjoner helt usannsynlige», skrev Hernesutvalget. Av den EKSPLODERTE: Før solnedgangen 26. april 1986 eksploderte reaktor IV ved Tsjernobyl kjernekraftverk. Foto: John Gustavsen 25 år siden Tsjernobyl Atomkraft som energikilde ligger i øyeblikket tynt an. grunn var landet uforberedt. Vi hadde ikke en gang målestasjoner utenom tre på Østlandet til tross for at alle visste at russerne drev med både det ene og det andre på Kola og Novaja Semlja. Nord-Norge lå utsatt til for slagget fra russernes eksperimenter med atomvåpen. Det burde vår og tidligere regjeringer ha forstått og forberedt seg på. For det andre visste vi ikke hva som hadde skjedd i Tsjernobyl før lenge etterpå. Fakta kom på bordet litt etter litt, til dels i form av motstridende opplysninger. «Sannheten» skiftet fra dag til dag. Meldinger som gikk ut med den ene dagen, kunne stå i motstrid til det som var blitt sagt dagen før. Den tredje årsaken til informasjonskrisen var mangelfull samordning av beskjedene. De forskjellige fagorganene har sine, dels ulike innfallsvinkler til problemene, og kan ikke og skal ikke tvinges til å marsjere i takt. Men etater og fagfolk skal snakke sammen før de uttaler seg kategorisk. Det ble ikke alltid gjort. Men siden har vi lært. Etterord Tsjernobylulykken fikk heldigvis ikke slike følger for Norge som den fikk for befolkningen i Ukraina og Hviterussland. Skjønt: Ulykken og nedfallet fikk langtidskonsekvenser også for oss, spesielt for landbruket i deler av landet. I årene etter er radioaktiviteten gått jevnt nedover i rein, sau og melk. Men fortsatt er det behov for tiltak i minst ti år fremover for å minske radioaktiviteten. Med Fukushimaulykken har frykten igjen tatt tak i folk og minnet oss på om hva som skjer når naturkreftene overgår beregninger om hva som umulig skal kunne skje. Atomkraft som energikilde ligger i øyeblikket tynt an.

19 Harstad Tidende onsdag 27. april 2011 Meninger 19 Innsamling til kirkelig toalett? Midler samlet til nytt menighetshus i Lødingen kan ikke brukes til nye toaletter i kirka, skriver artikkelforfatteren. OLE SANDE, LØDINGEN I kirkevergens orientering framgår at Lødingens befolkning har vært flink å samle inn penger, til ombygging av kirka, det samme er nå gjentatt i kommunestyret. Det riktige er at befolkningen har støttet godt opp om arbeidet med innsamling av penger til nytt menighetshus som kirkeforeninga utrettelig har drevet. Disse pengene har aldri vært ment benyttet til ombygging av kirka! Tjenlig menighetshus Jeg finner det nå på sin plass å gi et mer riktig bilde av det faktiske forhold. For ca 25 år siden begynte kirkeforeninga med sine «Tordenskjolds soldater» å samle inn penger til et tjenlig menighetshus. Målet var et eget hus, plassert i høvelig avstand til kirka. Etter hvert har mange gode forslag og tegninger blitt utarbeidet, kirkeforeninga har arbeidet trufast med å skaffe penger, gjennom basarer, loddsalg, gaver og foreningsarbeide. Mange har gitt gaver, til øremerket formål: nytt menighetshus. I de senere årene ble det mer og mer klart at muligheten for et eget menighetshus ble mindre og mindre. Vanskelighetene var: Økonomi, plass til et hus, myndighetenes vrangvilje til å gjøre noe i tilknytning til kirka, og til slutt: Mangel på drivkraft - noen til å føre saken videre. Nye toaletter I dag ser vi at situasjonen er at det ikke finnes vilje til å føre videre det prosjektet som kirkeforeninga så lenge har brent for, og som hele stedets befolkning så varmt har støttet opp om.. Når det nå framstilles som at innsamlede midler går til bygging av nye toaletter i kirka, så er det en klar kommunal oppgave som midlene aldri var tenkt brukt til. Selv om det er slik at fellesrådet har fått kirkeforeningas «godkjennelse» til å bruke de innsamlede midlene til et helt annet formål enn de var tiltenkt, er dette svært betenkelig anvendelse av pengene. Det er nemlig slik at penger som blir gitt/samlet inn til et bestemt formål, ikke uten videre kan nyttes til noe helt annet. Dette kan verken kirkeforeninga eller biskopen gi tillatelse til med et pennestrøk! Meg bekjent er pengene satt inn på egen konto, merket «nytt menighetshus». Meg bekjent er pengene satt inn på egen konto, merket «nytt menighetshus». Overkjørt Det er også slik at mange av disse Tordenskjolds soldater synes det er trist og nedverdigende at alt deres arbeid skal ende opp i et kirkelig toalett. Begrepet overkjørt sitter løst i denne sammenheng. Med dette som bakteppe ber jeg innstendig om at kirkevergen og fellesrådet virkelig tenker gjennom hvordan man anvender de innsamlede midler, og går nøye gjennom gjeldende lovverk for omgjøring av formål med innsamlede, øremerkede midler. Og, ser på hva som var og er grunnen til at midlene finnes. For egen del tillater jeg meg å betvile at disse midlene lovlig kan anvendes slik det nå planlegges. Jeg ber derfor om at kirkevergen og fellesrådet dokumenterer at det er legalt å benytte midlene til noe helt annet enn de er tiltenkt, med henvisning til gjeldende lovverk! Videre ber jeg om at fellesrådet tar dette opp som sak, og offentliggjør sitt svar og begrunnelse. Ikke lenger buss på Sandsøy 1. mai går ikke lenger bussen på Sandsøy. Befolkningen skriver åpent brev til samferdselsråd Kari- Anne Opsahl i Troms. SVEIN MIDTUN, PÅ VEGNE AV 94 PERSONER SOM HAR SKREVET UNDER PÅ OPPROPET Siden opprettelse av hurtigbåtruter mellom Sandsøy og Harstad sist på tallet, og med «Gapøy» i rute fra august 1984, har det vært bussruter til og fra hurtigbåtkaia for passasjerer. I denne tiden har det blitt en sedvane å inneha dette tilbudet på øya, og vist seg å ha sin berettigelse året rundt. Tilbakeskritt At dette tilbudet skal legges ned fra 1. mai 2011, er å sette oss langt tilbake i tid. Sandsøys befolkning er i majoriteten en eldre generasjon hvor mange er både uten sertifikat og bil, og tilreisende som besøker sine eldre aner, blir totalt utestengt fra kollektivtransport. I tillegg ble drosjeløyvet nedlagt for få år siden, slik at vi også er uten drosje som kollektivtilbud. Rødt har rett, og får rett, skriver artikkelforfatteren. Hagebyen skole KJELL ERLAND PEDERSEN, RØDT HARSTAD Vi i Rødt registrerer med tilfredshet at Hagebyen skole er stengt. Det skulle den ha vært for fleire år sia, og seinest i november Det har vært et stort helsemessig eksperiment å ha ansatte og elever i bygget mens renoveringa av skolen og utprøvinga av ventilasjonsanlegget har pågått det siste året. Vi tror det vil være lurt av kommunen ikke å tenke på å ta noen tilbake til skolen før tidligst etter sommerferien. Noen må snakke til ordføreren og få han til oppgi tanken om å få elever og ansatte tilbake etter to uker, slik han uttaler i avisa. Panikkarta stenging Ansatte og elver har gått i dette innklimaet i snart seks år, og på en byggeplass det siste året. Noen elever har i perioder vært plassert andre steder, men skolen har aldri vært stengt før, unntatt to dager før vinterferien. Så hvorfor ble det så akutt nå? Avgjørelsen ble tatt utrolig raskt, nesten i panikk. Når en skole rømmes Vi tror det forholder seg slik: De siste ukene har undertegnede hatt en polemikk med personalsjef Max Jenssen i leserspaltene i HT. Jeg hevda at kommunen ved rådmann Henry Andersen bortforklarte og tåkela saka i redegjørelsen sin i formannskapet (HT 10. mars). Det ble lagt vekt på vannskadene og «fortetting» av elevmassen. Det ble personalsjefens lodd å svare i avisa. Svaret hans ga inntrykk av at det bare var ei handfull ansatte ved Hagebyen skole som hadde helseplager pga inneklimaet. I vårt tilsvar hevda vi at de fleste, om ikke alle, hadde helseproblemer, sjøl om de ikke var eksponert på førstesida i HT. Tok Rødt feil? Med fare for å bli sjølhøytidelige tror vi at personalsjefen skulle «bevise» at Rødt hadde feil og i hui og hast satte i verk en spørreundersøkelse blant personalet på Hagebyen. Den ble lagt ut på Fronter (internt nettsted for skoleverket i Harstad) tirsdag 22. mars. Den lå ute der bare ett døgn. Resultatet var, etter det vi i Rødt kjenner til, at det bare var tre personer av et personale på nærmere 40 som ikke meldte om helseplager. Vi kjenner ikke svarprosenten. I tillegg har vel mange sjukemeldte ikke svart på undersøkelsen. Det var dette resultatet, hevder vi, som resulterte i stenginga på ubestemt tid og flytting av elever over heile kommunen og nabokommunen. Avgjørelsen om stenging ble tatt på et møte i styringsgruppa torsdag 24. mars. Kommunen ble redd og fikk panikk da de så resultatet av undersøkelsen. Underslag av informasjon Resultatet av denne «helsesjekken» er ikke nevnt i den seinere informasjonen som kom til ansatte og foresatte på nettstedet Fronter. Den ble heller ikke nevnt i den pressemeldinga personalsjefen sendte og som lå på kommunens nettside eller i redegjørelsen på formannskapsmøtet tirsdag 29. mars. Dette synes vi er merkelig. Det grenser til det uredelige. Vannskadene har ingenting med inneklimaproblemene å gjøre, og vi legger da også merke til at kommunen har neddempa dette i seinere kommentarer. Mestringskurs Rødt registrerer at kommunen har begynt å sende folk på mestringskurs! Dette er en utrolig frekkhet. Folk skal altså ikke bli friske men lære seg å leve med de skavankene kommunen har påført dem for livet. Det finnes behandlingsopplegg for for eksempel tinitus rundt omkring i Europa. Hvorfor tilbys ikke dette? Her om dagen fikk en ansatt akutt svimmelhetsanfall og ble sendt på sjukehuset. Hvis kommunen skal komme seg ut av den hengemyra de har havna i, må følgende gjøres: De må «ta tilbake» de ansatte som de har spredt for alle vinder til fastlegene i kommunen og starte på nytt. De må videreutvikle den spørreundersøkelsen de presenterte torsdag 24. mars. Det må settes i gang en grundig intervjurunde av både ansatte og elever. Dette må også gjelde ansatte og tidligere ansatte ved Møteplassen. Kommunen må komme fram til ei erstatningsordning for dem som er blitt påført helseplager av kommunen. En slik helseundersøkelse må gjøres av andre enn kommunen. De har mista all troverdighet. Forresten, slike spørreundersøkelser skulle ha vært gjort i 2005 og hvert år framover til nå i UNNs fallitt Når vi nå ser tilbake på besøket fra Universitetssykehuset i Nord-Norge i fjor, må vi vel kunne si at de tok grundig feil. Det var deres anbefaling kommunestyret lente seg til da de skjøv Aase Johanne Aune ut i kulda sammen med alle ansatte ved Møteplassen og Hagebyen skole. Vi i Rødt har rett og vi får rett, til slutt. Hvem skal til slutt «friskmelde» skolen? Og hvem skal friskmelde de ansatte og elevene? For å komme videre i denne betente saka, er Rødt villig til å stå til tjeneste med gode råd. Ved nedleggelse av bussrutene til og fra hurtigbåtavganger vil det fort merkes på bruken av hurtigbåtene. Her er det å bemerke at skolerutene ikke kan benyttes til alle anløp av hurtigbåtene. Spesielt at skolebussrutene ikke er i drift ved høytider eller i sommerferien, i de tidene det er mest passasjerer i form av tilreisende og ferierende. Konsekvensene Dette kan vi ikke godta uten et opprop, og i oppropet er det å bemerke som følger av å bare ha skolebussen å forholde seg til: På tirsdag og torsdag blir det en times venting på hurtigbåten om morgenen. På mandag og onsdag hele to timers venting om morgenen. På fredag to timer og 25 minutters venting om morgenen. Om ettermiddagen kan skolebussen benyttes mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. På fredag rekker ikke hurtigbåten skolebussen, men bussen kan returneres direkte til hurtigbåten etter at skoleruta er utført, med andre ord en liten utvidelse av arbeidstiden til bussjåføren. Lørdager er det også behov for bussruter til og fra hurtigbåtene. Søndag er det stort sett bare behov for bussrute til hurtigbåtanløpet kl som går til Harstad. Vi, fastboende på Sandsøy, håper vi kan bli hørt i denne situasjonen, og sender derfor denne oppfordringen med underskrifter fra de fleste berørte og andre. Vi vil helst ha innlegg underskrevet med fullt navn. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegget. Skriv kort. Levering per e-post foretrekkest. Legg gjerne ved et passbilde av deg selv som vi kan bruke ved siden av navnet ditt. Send til: E-post: debatt@ht.no

20 20 Sport Harstad Tidende onsdag 27. april 2011 Kranglet om straffesituasjon (Harstad-Strømsgodset 2 0-1): Fredrik Bøe mener HILs poengmulighet ble spolert da han ikke fikk straffespark. Fotball Øyvind Askevold Kaarbø oak@ht.no Midtveis i andre omgang dro HIL-vingen seg forbi Godset-back Krister Aunan. I kontakten som oppsto gikk Bøe i bakken og ventet på dommerfløytas signal om straffe som aldri kom. Dermed tap etter Stefan Johansens scoring for gjestene to minutter tidligere. Jaget i garderoben Det er soleklart at det skulle vært straffe da jeg ble sparket ned bakfra. Han (Aunan, vår anm.) tok foten først og var deretter nær ballen, sier Bøe, før han ble kommandert inn i HIL-garderoben uten lov til å si mer. Bak lukket dør skrek HIL-trener Stein Berg-Johansen at spillerne måtte tenke på hvordan de hadde framstått i kampen. Så ble det stille, og 20 minutter senere var fortsatt ingen fra HIL dukket opp i pressesonen. Både spillere og trener var like fraværende som store målsjanser for et tafatt hjemmelag. Tok ballen Godset-reservene vant en fortjent seier. Tre ganger smalt det i stolpene rundt HIL-målmann Espen Bendiksen de første 26 minuttene. Gjestene fulgte ikke opp den friske førsteomgangen, selv om vinnermålet kom etter 66 minutter, og ble nær straffet da Bøe gikk i bakken. Jeg skjønner at det blir snakket om situasjonen, men jeg tok ballen først, hevder Krister Aunan, som var illsint på Bøe sekundene etter sammenstøtet. Han skrek etter straffe og forsøkte å påvirke dommeren, men Harstad-spilleren og jeg har snakket ut og er delvis enige om hva som skjedde, mener Aunan. Fredrik Bøe skjønte åpenbart ikke hva den påståtte enigheten besto i. Det kom klart til syne da han rev seg løs fra Aunan og oppsøkte dommeren. Bøe ville høre hvorfor godt plassete Kay Bjørnar Øyas ikke ga lyd fra seg. Harstad Tidende lar leserne selv bedømme gjennom bildene på trykk i papiravisa, samt video som kan ses på ht.no. Ødela perfekt statistikk Årets første tap var også et brudd i Stein Berg-Johansens perfekte statistikk mot eliteserieklubbers andrelag i sin tid som HIL-trener. HIL sto med fem strake seirer i slike oppgjør før nederlaget tirsdag kveld. Etter Esben Bjøris skudd over etter 38 sekunder ble hjemmelaget spilt bakpå fra start. Med unntak av et par langskudd var HIL ufarlige, og brukte nesten hele første omgang på å komme i gang. Andre omgang var mer jevnspilt. Poengene ble sendt til Drammen da HIL ble brutt på midtbanen. Fjorårets Bodø/Glimt-spiller Stefan Johansen ble frispilt og kom alene mot Espen Bendiksen. Johansen var sikker i avslutningen. HILs siste forsøk med å sende midtstopper Are Brodtkorb i angrep de siste ti minuttene resulterte ikke i noe. Innleggene fra kantene var for unøyaktige og Godset hadde små problemer med å holde tett. FAKTA se video og døm selv! Harstad-Strømsgodset (0-0) Harstad stadion, 2.-divisjon avd. 4, tirsdag Mål: 0-1 Stefan Johansen (66) Gult kort: Karanveer Grewal, Strømsgodset 2 Dommer: Kay Bjørnar Øyås, Grand Bodø Tilskuere: 375 Espen Bendiksen - Eirik Sund Karlsen, Are Brodtkorb, Christian Johannessen, Henrik Fjellstad - Daniel Edvardsen, Torkild Nilsen, Esben Bjøri (Magnus Kjelseth, 38) - Fredrik Bøe (David Johansen, 82), Fredrik Notice, Kjell-Gunnar Vangen (Frank Balteskard, 19) STRAFFE? Fredrik Bøe slet seg fri og løp fra Strømsgodset-backen Krister Aunan, som Kay Bjørnar Øyås i god posisjon. Dommeren dømte ikke, og HIL fikk ikke Mer skadetrøbbel Kjell-Gunnar Vangen måtte ut med et vondt kne mens Esben Bjøri skrek av smerte etter et kraftig overtråkk. Ivar Hjelvik Både Vangen og Bjøri pådro seg begge noen kraftige smeller som trolig setter dem på sidelinja for en stund framover. Jeg har ikke hørt siste nytt fra sykehuset ennå, men fikk et inntrykk av skadene til de to spillerne under kampen. Hos Vangen var ikke smertene så sterke etter hvert. Derfor håper vi på at dette er en lettere kneskade, sier HILs fysioterapeut, Jan-Kåre Laukli om skaden som inntraff i det 19. minutt. Han er derimot hakket mer bekymret for Esben Bjøri, som måtte bæres av banen med det som syntes å være et kraftig overtråkk. Esben hadde veldig vondt i ankelen etter overtråkket. Det er ikke noe godt tegn. Likevel er det vanskelig å si noe konkret uten mer detaljert informasjon fra sykehuset, sier Laukli. Både Bjøri og Vangen skulle innom røntgen tirsdag kveld. Harstad Tidende lyktes ikke i å få spillerne i tale tirsdag kveld..