BO Boligutvikling i Ås tettsted

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BO Boligutvikling i Ås tettsted"

Transkript

1 BO Boligutvikling i Ås tettsted Fase 1: En analyse av boprinsipper og -kvaliteter. Fase 2: Konsept og Planforslag LAA Stedsutvikling, høst Henriette Jordheim / May Hoff Lund / Pål Dixon Sandberg

2 INNHOLD Flytdiagram fase 1 Innledning...s.4 Ås på kartet...s.5 Eksisterende boligtyper...s.6 Gangavstand fra Ås stasjon...s.8 Grunnleggende tilbud ved bosted...s.9 Tendenser i romstruktur...s.11 Møteplasser...s.12 Klimavennlig boligutvikling...s.14 Fase 1 oppsummert...s.15 Fase 2 Visjon...s.16 Konsept...s.17 Ås s.18 Felles boligtiltak for et nytt Ås sentrum...s.19 Ås Vest...s.21 Ås Nord-vest...s.22 Ås Nord-øst...s.23 Ås Sør...s.24 Ås Øst...s.25 Ås Sør-vest...s.26 Gjennomføringen...s.27 Kilder...s.28 Eksisterende boligtyper Gangavstander fra Ås stasjon Idefase Problemstilling Innhenting av informasjon Registreringer og analyser Grunnleggende tilbud ved bosted Tendenser i romstruktur Møteplasser Klimavennlig boligutvikling Oppsumering og konklusjon side 2

3 INNLEDNING Målgruppe: Denne veilederen er tiltenkt politikere og planleggere i Ås kommune. Bakgrunn for oppgaven Innen 2050 regner SSB med en fordobling av innbyggertallet i Ås tettsted. Dagens innbyggertall er 8 600, og det forventes en økning til med en årlig økning på 2 %. Dette på grunn av en sterk befolkningsvekst i Oslofjordregionen og sprengte boligmarkeder i nærheten av Oslo. Det nye dobbeltsporet til Ski vil også gjøre Ås mer attraktivt for pendlere fra Oslo og omegn. Det er i dag mangel på boliger i Ås, slik at i nærmeste fremtid vil det være et stort behov for utbygging, spesielt i sentrumsnære områder nært knyttet til sevice, handel og kollektivtrafikk. Kommunen har i dag anslått å bygge 2150 nye boliger hvorav 1500 allerede er planlagt. Den tette veksten i sentrum vil stille høyere krav til rommene mellom husveggene. Rommene skal være gode møteplasser og skape levende byrom. Hovedmål Ut ifra våre registreringer og analyser vil vi at Ås på linje med dagens vekst skal utvikles i en stedegen og miljøvennlig retning. Vi ønsker å oppfylle kommunens krav om fortetning i sentrumsområder med tanke på boligstruktur og bokvaliteter. Valgene skal tas på bakgrunn av eksisterende velfungerende boligtyper og boligforhold i Ås. Delmål Ås kommune, et godt sted for alle. Vi vil ta vare på beboernes interesser og skape gode møteplasser, som vil kunne gi et yrende folkeliv i Ås sentrum. Ås kommune, ei vindusrute for dagens forskning på UMB. Med den kunnskapen som finnes om grønnstruktur og miljø på UMB i dag, ønsker vi å skape et samarbeid mellom Kommunen, UMB og utbyggere for å skape mer moderne og miljøvennlig boligforhold for innbyggerne i Ås kommune. Dette vil også være et tiltak som vil virke karakterskapende for Ås kommune ved at de kan vise det nyeste av aktuell kunnskap knyttet til bylandskap, bærekraftig utvikling og miljøtiltak i boligprosjektene. Definisjoner Disse definisjonene er basert på våre tolkninger og viser til hvordan ordene er brukt i analysen. Stedegen Stedets egenskaper og gode kvaliteter er med på å gi beboerne og stedet en tilhørighet og identitet. Miljøvennlig Det er et stort fokus på klimavennlig utvikling i verden i dag. Med en miljøvennlig stedsutvikling mener vi å sette i stand tiltak som ikke belaster miljøet unødvendig. For eksempel å bygge energisparende hus og ha gode løsninger på håndtering av avfall. Boligstruktur Beskriver boligens ytre språk gjennom materialer, størrelse, form, og plassering i byrommet. Boforhold En beskrivelse av hvordan mennesker bor, hvilken stand boligen og tilhørende uterom er i. både funksjonelt og estetisk. Sosiokulturell Med sosiokulturelle registreringer mener vi beboernes tilbud i tilknytning til det sosiale liv på boplassen. Fra det praktiske i dagliglivet; infrastruktur, offentlige tjenester, skole, til fritidsaktiviteter, til sosiale møteplasser. Analysen For å nå målene har vi benyttet oss av registreringer og analyser innenfor følgende områder: Boligregistrering Vi har gått nærmere inn på dagens plassering av boligområder og hvilke boliger vi finner. Hvilke boliger dominerer i sentrum og hvilke er dominerende i tettstedet Ås? Hvem velger de forskjellige boligtypene? Vi har også gjort en analyse på romstrukturen i sentrum med harde og myke flater, og hvordan overgangen er fra boligen til det offentlige uterom. Sosiokulturelle registreringer Med den forventede befolkningsveksten, må en forvente et større mangfold av befolkningsgrupper, og med det større krav til tjenester og sosiale møteplasser i nærområdet. Vi gjennomførte derfor registrering av hva som finnes av offentlige tjenester nær boligområdene og dagens kollektivtilbud til og fra sentrum. Det var også viktig å se på hvilke offentlige tilrettelagte møteplasser som gir gode møter mellom beboerene i Ås. Til disse registreringene har vi hentet inspirasjon fra Jan Gehls bok Byer for mennesker. Klimavennlig utbygging Gjennom samtaler med personalet på UMB har vi samlet informasjon om hvilken kunnskap UMB har om miljøvennlig bærekraft, og hvordan dette aktivt kan brukes for å skape mer miljøvennlige og fremtidsrettede bokvaliteter i Ås kommune. side 3

4 ÅS PÅ KARTET Ås tettsted Vi har valgt å avgrense Ås tettsted til området vist på kartet til høyre. Dette innebærer et område fra E6 til Rustad skole, med et sentrumspunkt ved Ås stasjon. Innenfor denne sirkelen finner vi flertallet av de store boligområdene, Ås rådhus, skoler, UMB, barnehager og offentlige tjenester. Oslo Drammen Ås Horten Moss Sandefjord Kartutsnitt Oslofjorden side 4 Fig.1 Kartutsnitt Ås kommune

5 Ås stasjon Ås tettsted Områdekart Skog og landbruk Bolig UMB Næringsområde Sentrum Offentlige innstutisjoner m 1: side 5

6 Ås stasjon Eksisterende boligtyper Enebolig med tomt større enn 800m2 Enebolig med tomt på m2 Leiligheter med næring i 1.etg. 4-mannsbolig med felles uteområdet Studentbolig Rekkehus Blokk m 1:15000 side 6

7 EKSISTERENDE BOLIGTYPER Som vist på kartet på side 6 har vi her gjort en analyse på hovedtypene av boliger i Ås tettsted. Enebolig En enebolig er et boligbygg beregnet på én husholdning, for eksempel frittstående hus og villaer. ( pdf) I Ås er eneboligen den dominerende boligtypen. Både i sentrale områder og i egne større boligfelt nært knyttet til Ås sentrum. Eneboligene er i stor grad trehusbebyggelse, med noen unntak av mur. Målgruppe: barnefamilier Kartet på forrige side viser forskjellen på størrelsen på tomtene til eneboligene: Enebolig med stor tomt: Større enn 800m2 Enebolig med mellomstor tomt: m2 Leiligheter med næring i 1.etasje Leilighetskomplekser med opp til 5-6 etasjer, med tilknytning til offentlig- og næringstilbud i første etasje. Leilighetskompleksene holder til i sentrum, men god tilgang til kollektivtilbud og butikker. Disse byggene er i hovedsak av mur. Noen av leilighetene har balkong. Målgruppe: Førstegangskjøpere, eldre par som ønsker en enklere botilværelse med alt de trenger i nærheten. med naboboligen. Dette vil typisk være rekkehus og tomannsboliger. Eneboliger i rekke/kjede regnes også som småhus. Målgruppe: barnefamilier Blokk Blokk er bygg med leiligheter. En leilighet er en boenhet i en bygning med minst to etasjer, tre boenheter og felles inngang. Dette vil typisk være blokkleiligheter og terrasseleiligheter. (http://www. skatteetaten.no/upload/pdfer/faktaark.pdf) Analyse Det vises tydelig på kartet på side 6 at det er enboliger og villaer som dominerer boligtypene i Ås tettsted. Mange av villaene er også tilknyttet store hager og vi finner store eneboligfelt helt inn til sentrum av Ås. Det vil i fremtiden være et stort press om å bo i de sentrumsnære områdene, slik at eneboligområdene må regne med en fortetting av de store tomtene. Det er også svært lite studentboliger og leiligheter i Ås tettsted. Mange studenter har ikke noe sted å bo ved studiestart, og presset vil øke ytterligere med den nye veterinærhøyskolen som vil komme til Ås om noen få år. Enebolig Leiligheter med næring i 1. etg. Fig.2 Fig.3 4-mannsbolig med felles uteområde Dette er et bygg med 4 boenheter, med felles uteområde. Målgruppe: Studenter, små familier Studentbolig Studentboliger er mindre leiligheter/hybler. Kjøkken og bad deler de ofte med en eller flere andre studenter. Studentboligene ligger ofte i nær tilknytning til universitet/høyskole. Målgruppe: studenter. Rekkehus Småhus er boliger som er fysisk bundet sammen ved at det er minst en felles vegg, eventuelt fellesgulv/tak Rekkehus Fig.4 side 7

8 (Kilde: Asplan Viak, miljø- og samfunnsregnskap for blant annet Ås kommune, 2010) side 8

9 GRUNNLEGGENDE TILBUD TILKNYTTET BOSTED De sosiale tilbudene vi har valgt å se på er; barnehager, skoler og matbutikker. I tillegg har vi kartlagt kollektivtilbudet i Ås tettsted. På forrige side viser kartet omtrent gangavstand fra Ås stasjon. Dette kartet er basert på Asplan Viak sine tall. (Miljø- og samfunnsregnskap, for bland annet Ås Kommune 2010) Avstanden til de forskjellige tilbudene har mye å si i forhold til om vi går eller tar bilen. Gangavstanden til og fra kollektivmiddel bør ikke overstige 300 meter til målpunkt (arbeidsplass, handlested etc.) eller meter fra bolig. ( Tennøy A 2010) Innbyggerne i Follo er dårligst i Akershus på å bruke kollektiv trafikk. Kartet på neste side (fig ) viser et utvalg av servicetilbud som ofte avgjør hvor man bosetter seg og hvor disse befinner seg i Ås tettsted. I Ås tettsted er det 9 barnehager, både kommunale og private, med variert størrelse. SSB sine tall sier at barnehagedekningen i Ås kommune er 92%, det er ikke alle barnehagene som er fulle. Det er barnehager på omtrent alle boligområdene. Det er 3 barneskoler, Brønnerud skole, Åsgård skole og Rustad skole. Skolene ligger et stykke unna hverandre, helt fra E6 i vest til Rustadfeltet i øst. Alle tre barneskolene har 7 trinn. Det er en Ungdomsskole i området. Ås kommune har også en Videregående skole, denne ligger i sentrum, inntil togstasjonen. I Ås er det 5 matbutikker som alle ligger i sentrum. Alle matbutikkene ligger nær bussholdeplass og/eller togstasjon. Analyse Av kollektivtrafikk i Ås finnes det både tog og buss. Togstasjonen ligger sammen med busstasjonen i sentrum. Bussene går ikke inn i boligområdene, de kjører kun langs hovedåren gjennom sentrum. Dagens barnehagesituasjon er at alle som vil ha barnehageplass får dette. Med en fortetting i sentrum, må det lages flere barnehageplasser i Brønnerud skole Aud Max sentrumsnære områder. Dette for å dekke behovet i takt med befolkningsveksten. Barn i skolealder som bor nær sentrum tilhører Åsgård skole. De som har nådd ungdomsskolealder går ved ungdomsskolen som ligger i nærområdet. Skoleplassene må følge befolkningsveksten i sentrum. Skolen må da evt. utvides, eller en ny skole må bygges. Enkelte boligområder ligger for langt unna kollektivtilbudene til at beboerne vil benytte seg av disse. Da vi vil minimere bruken av bil, vil vi fokusere på fortetting i sentrum og et økt tilbud av kollektivtrafikk. Ås stasjon Sentralholtet Kollektivtilbud Ås tettsted Aldersgruppenes gangavstander Fig.5 Buss Buss Tog side 9

10 UMB Ås Stasjon Ås Tettsted, Servicetilbud m1:15000 side 10 Barnehage Barneskole U-Skole VGS Butikker

11 TENDENSER I ROMSTRUKTUR Vi har gjort en analyse på romstrukturen i Ås sentrum for å få et klarere bilde hvordan det er å være menneske i sentrum. Hva gjør størrelse og dimensjoner av bygningene noe med hvordan vi oppfatter stedet du befinner deg i. Er gatene tenkt for de gående, eller er det bilen som dominerer sentrumsbildet? Hva gjør dette med møteplassene og hvor folk liker å oppholde seg? Det bygges stadig høyere og tettere for å oppfylle kravene om fortetting i sentrum. Dette kan i noen tilfeller føre til at menneskene forsvinner i rommets dimensjoner. Vi blir små i forhold til de store bygningene som ruver flere meter over hodene våre. De sender ut signaler om noe fremmed og upersonlig. Og rommet vi står kan føles inneklemt i bymassen. Skal en bygge høyt er det derfor viktig å ha store uterom som kompenserer for høyden. Slik vi ser Ås sentrum i dag har de allerede satt opp en 6 etasjes bygning i sentrum med store hvite flater, og planlegger en til. For gående fra stasjonen til sentrum blir denne store hvite veggen det første en legger merke til, og oppfattes som en barriere mellom stasjonen og det indre sentrum. Bygningen i seg selv gir ikke noe tilbake til bylivet i Ås, og få personer oppholder seg i sentrum i dag. Kanteffekt Rommene mellom bygningene i sentrum er generelt store og luftige. I dag er dette rommet preget av trafikk og bilstøy, etter som det er flere bilveier med toveistrafikk på alle sider av kvartalene. Gate- og gangveibelegningen i disse rommene er hovedsaklig asfalt, som gjør overgangene mellom de gående og kjørende veldig liten. Her er ingen tydelige skiller, bortsett fra en liten fortauskant. Med asfalt helt inn til husveggen beveger en seg direkte fra bolig til trafikkert område. Menneskelig dimensjon? side 11

12 side 12

13 Møteplasser i nærområdet Av både sosiale og miljømessige grunner er det viktig å skape gode møteplasser i nærområdet. For fremtidig utvikling av et grønnt Ås er det viktig at en finner gode møteplasser i området der en bor, slik at en velger å gå, fremfor å bruke bilen for å komme seg rundt. Det er også viktig å tilrettelegge for møter på tvers av befolkningsgrupper. Møter er med på å skape et tettere nettverk og samhold i tettstedet. Det finnes allerede noen tillagte møteplasser her i Ås, som i stor grad er tilrettelagt for fysisk aktivitet. Ofte er det et lite stykke til møteplassene, slik at en liten spasertur er å medregne. UMB som møteplass nr:. 1 UMB har blitt en populær møteplass for både studenter, beboerne i Ås og tilreisende hageinteresserte. Hovedaktiviteten er i dag spasering, rekreasjon og lek. Det er store uterom i parken og god plass å tomle på. Det finnes alltid plass om man vil trekke seg tilbake og observere livet og plantene i parken. Sport og morro nr: 2, 7, 9 Ås sine mange sportsanlegg gir møter for de sporty og friluftsglade beboerne, gamle og unge. Her finnes volleyballbaner, fotballbaner, skøytebaner, basketballbaner og mye mer. I slike aktiviteter handler det om å spille på lag. Da spiller det ingen rolle hvem du er, og at man ikke har møtt hverandre før. En møteplass for både publikum og deltakere i nærområdet. Lekeplassen nr: 3, 4, 5, 10 Nært knyttet til boligområdene ligger lekeplassene. På kveldstid kan også lekeplassene i tilknytning til en barnehage eller skolegård også benyttes. Foreldre og barn har stor glede av disse møteplassene. Her kan barna leke og bli kjent, mens de voksne utveksler erfaringer. Ås stasjon nr:11 De tilfeldige og spontane møtene oppstår mens vi venter på toget. Møtene endrer seg etter tid på døgnet. For eksempel så er det pendlere som møtes om morgenen og ettermiddagen. Utenom pendlerne er det flere som bruker toget som transportmiddel i løpet av dagen. I dag er også den tidligere stasjonsbygningen gjort om til café og venterom. Kilde: Gehl, Byer for mennesker kapittel 1.3 Analyse Gjennom disse registreringene har vi funnet ut at møteplassene i Ås preges av innhold knyttet til en bestemt aktivitet. Møteplassene må oppsøkes og er for mange langt unna bostedet. Det Ås trenger er møteplasser som inviterer til forskjellig type bruk og tilfeldige møter mellom mennesker. De må tilrettelegges der folk i dag oppholder seg. Kafélivet og butikken nr: 6,8 På mindre steder slik som Ås er det ofte at det er på matbutikken en treffes og slår av en prat. Alle trenger mat og alle møtes på butikken. På kafeen i sentrum er det mer arrangerte møter. En finner et ledig bord og slår av en prat med en god venn, eller ser på de som går forbi. Dette er stort sett et møtested for ungdom og voksengenerasjonen. side 13

14 ENERGI, AVLØP & AVFALL Ås kommune er en av deltakerne i prosjektet Grønne energikommuner, under ledelse av KS, som handler om å informere landets kommuner om ulike tiltak som kan gjøres for å møte kravene til en mer miljøvennlig og ressursbesparende boligutvikling i landet. Ved UMB utvikles det moderne metoder for håndtering av avløpsvann og Follo Ren IKS planlegger et biogassanlegg basert på innsamlet avfall. Vi presenterer her noen potensielle sider av en klimavennlig kretsløpstankegang for en fortettet boform, men vil i planforslaget gå nærmere inn på tiltakene vi anser som aktuelle for Ås tettsted. Idag blir boligenes energibehov stort sett dekket av enkeltløsninger i hver husstand i og med den store andelen eneboliger og rekkehus. En dobling av innbyggertallet i Ås tettsted øker kravet til gode energiløsninger som ikke belaster miljøet unødvendig. Det er nærliggende å se etter kilder som kan dekke flere husstander, som sentralvarme og arkitektoniske valg som gir optimal isolering og varmeutnyttelse. Aktuelle varmekilder er direkte solinnstråling, solfangere for vannbåren varme og solcellepaneler. Dagens vannavløp fører direkte via ledningsnettet til et renseanlegg der både grå- og svartvann (vaskevann og kloakk) renses gjennom en svært energikrevende, teknokjemisk prosess før vannet ledes ut i nærmeste vassdrag. Infrastrukturen for vann er alene landets dyreste og det er derfor aktuellt å se på løsninger knyttet til avløpsvannet som minker belastningen på dette fremfor å bygge det om. Samtidig er det ressurser å hente ut av avfallsproduktene. Ved UMB utvikles det idag effektive naturbaserte rensesystem for gråvann der en kombinasjon av tekniske og organiske rense- og nedbrytningsprosesser gir sluttprodukter som igjen kan utnyttes på flere hold og inngår på den måten i et Solfangere på hustak Fig.6 økologisk kretsløp. Disse anleggene er plasskrevende og plasseres i umiddelbar nærhet til kilden, men kan da kombineres med estetisk og funksjonelt utformede uterom. Svartvannet kan, som Follo Ren nå planlegger, sendes til en komposteringsreaktor. De potensielle nytteproduktene fra renseprosessene er organisk gjødsel til jordbruket, kompostjord, vann til utendørs vanningsanlegg, biogass og dessuten etableringen av estetisk verdifulle dammer i offentlig tilgjengelige grøntanlegg. Ås kommune har den opplagte fordelen av å være universitetsby. Ved å knytte utviklingen av Ås sentrum og dens form som nærområde for de bosatte, opp mot aktuelle forskningsområder som utføres innen eksempelvis fornybar energi, bioforskning og landskapsforming, vil UMB og Ås tettsted knyttes Gråvannsbasseng i fellesarealet på Klosterenga nærmere hverandre på en mer konkret og synlig måte. Ås sentrum kan på enkelte områder fungere som utstillingsvindu for ny forskning. Fig.7 Med 6000 nye innbyggere er det et stort potensiale for energioptimalisering og kretsløpsbaserte tiltak ettersom en ser for seg en fortettet boform med god arealutnyttelse. Det er imidlertid avgjørende at ideene implementeres i planene helt fra start for å kunne utnyttes optimalt ettersom prinsippene har en helt grunnleggende posisjon i utbyggingen. side 14

15 FASE 1 OPPSUMMERT I våre analyser av boligprinsipper og bokvalitet i Ås tettsted har vi kommet fram til noen hovedpunkter som vi vil jobbe videre med i fase to. Vi vil ha en mest mulig variert befolkningsgruppe, men hvor vil vi ha dem og hvilke er de aktuelle boligtypene? Gode bokvaliteter ligger ikke bare i bygningen, men i uterommene og tilbudene rundt. Hvilke er disse og hvordan sikrer vi kvalitet? Dagens beboere er opptatt av tilhørighet og hvilken identitet hjemstedet gir dem. Verden er et mer globalisert og udefinerbart sted idag enn da Ås fikk dagens form. Vi kan bo i Ås, jobbe i Oslo og reise til Europa i helgen samtidig som medier og internet gir en ubegrenset informasjonsmengde som er med på å plassere oss som beboere i verden. Dette stiller store krav lokalt. Hvordan skal Ås være som bosted og tilby sine innbyggere en positiv egenidentitet? Boligtyper Typisk for Ås er eneboliger med stor hage. Andelen leiligheter er beregnet til 1 % mens andelen eneboliger er hele 70 %. Med tanke på fortetting, er dette noe vi vil ta med videre i planprosjektet. Fokus i fase to vil blant annet være valg av boligtyper og arealet de opptar. Tendenser i romstruktur Skal det bygges i høyden er det viktig å kompensere med store og gode uterom. Gatene i sentrum er i dag preget av å være tilrettelagt for biltrafikk mer enn fotgjengere og syklister. Overgangen mellom bolig og trafikkert område er i dag veldig liten. I fase to ønsker vi å gå nærmere inn på overgangene mellom bolig og uterom og de sosiale møteplassene de danner. Møteplasser I dag er det i hovedsak møteplasser som er tilrettelagt for sport og lek. I boligområdene er det mye private hager og i sentrum er møteplassene for det meste knyttet opp mot handel. Da det ikke er alle som er interessert i sport, er det ønskelig med uterom som ikke er tilknyttet en spesiell aktivitet. Dette kan for eksempel være et bytorg. Grunnleggende tilbud knyttet til bosted Det kollektive tilbudet argumenterer for at det er i sentrum vi må fortette, slik at færre benytter seg av bil som transportmiddel. Barnehage og skoletilbudet må utvides nære sentrum, i takt med befolkningsøkningen og fortettingen i sentrumsnære områder. Klimavennlig boligbygging Ås Kommune kan tjene på å benytte seg av UMB sin kompetanse på området rundt klimavennlig boligbygging. Med blant annet passivhus, naturbasert rensing av avløpsvann, og overvannsløsninger. side 15

16 Fase 2 Ås, en levende og UTADVENDT universitetsby med urbane OG landlige kvaliteter SIDE OM SIDE. Fig.8 side 16

17 Konsept Hovedgrepet vårt for boligutviklingen handler om å knytte sammen dagens tre sentrale boligområder til én mangfoldig og bebodd sentrumskjerne som oppleves samlende og inkluderende for alle innbyggere. Grønne tak Passivhus Solceller Gråvannet renses i åpne rensebassenger ÅS STASJON Vår områdeavgrensning Drøbakkveien Jernbanen m 1: Resirkulering Store grønne utearealer Fortetting Møteplasser mellom husene Vi foreslår å legge toget i tunell under dagens trasé, med åpninger nord for Grønslett i nord, og sør for Ås videregående skole i sør og dermed åpne tilgangen til sentrum fra alle hold. Togtrafikken må antas å vokse når dobbeltsporet etter hvert strekker seg fra Oslo til Moss og gjerne videre. Dette vil gi mer godstrafikk og flere høyhastighets passeringer med alt det innebærer. Stasjonsområdet kan plasseres under NSBs gamle stasjonsbygning, som nå brukes som kafé. Slik mister ikke Ås togforbindelsen i visuell forstand, men bruker det gamle, kulturhistoriske bygget til å plassere den nye jernbanen i Ås. På kartet til venstre vises området vi har valgt å arbeide videre med fra analysen. Denne avgrensningen er gjort på bakgrunn av analyser og registreringer i fase 1 som viste muligheter for en omdisponering av næringslokaler i sentrum og gode muligheter for en bedre utnyttelse av åpne rom uten at vi tar av landbruksarealer. I vårt mål om et mer miljøvennlig Ås er det viktig at store deler av den tilflyttende befolkningen bosetter seg sentralt. Dette for å korte ned gåavstander til service og næring samt få en tettere kjerne med liv i sentrum. Dette er med på å spare lokalmiljøet for unyttig bruk av bil. Vi har delt området inn i seks forskjellige soner med bakgrunn i dagens boligsituasjon. Vi går på de neste sidene nærmere inn på hvert område og foreslår muligheter for omregulering og fortetting. Områdene er ikke ment som en inndeling i nye bysoner. Målet er en god sammenheng og helhet på tvers av disse sonene. side 17

18 N Illustrasjon: Mulig arealdisponering av Ås sentrum i 2050, med toget i tunell. Farget område er vårt prosjekteringsområde, mens de hvite områdene er eksisterende boligområder. Sett fra Ås Ungdomsskole. side 18

19 Felles boligtiltak for et nytt Ås sentrum. Ås idag Etter analyser av boligområdene i Ås er det tydelig at eneboliger er den dominerende boformen. Områdene gir inntrykk av å være kvalitativt gode med enhetlige estetiske kvaliteter og variert vegetasjon som definerer de private soner og virker imøtekommende på samme tid. De reflekterer Ås som den naturnære landbrukskommunen den er på en god måte. Ås er også et sted svært nær hovedstaden med både tog og europaveiforbindelse til Oslo og sørover mot Europa. Ås er et attraktivt bosted for arbeidspendlere og vil i årene fremover vokse sammen med Oslo. På toppen av dette har Ås den åpenbare fordelen av å være universitetsby og kan tiltrekke seg flere fastboende med stillinger ved UMB, eller nye næringer som trekkes til Ås. Sentrumskjernen reflekterer i dag ingen av disse kvalitetene, men er derimot delvis forfallent, lite helhetlig og skiller boligområdene fra hverandre heller enn å virke samlende og identitetskapende for beboerne. Hovedgrep for fremtiden For Ås ser vi et bymessig fortettet sentrum som veien å gå uten at det bør bygges høyere enn Nils Torp sitt leilighetsbygg på 5 etasjer. Leilighetskomplekser i ulike størrelser i tillegg til enkelte kjedete eneboliger og rekkehus er foretrukket. For kjedede eneboliger vil det være med mindre tomteareal per enebolig enn det som er dominerende i dag. Kombinasjonen av disse innefor et boligfelt vil gi boligområdene variasjon og byen kan unngå en stereotyp karakterisering av hvert område og beboerne som velger seg dit, slik en kan se i mange større byer. Takhager kan være et alternativ til de store hagene som omgir husene. Med en riktig plassering i terrenget og en landskapsutforming som knytter boligene sammen vil det likevel fremstå som et helhetlig sted, og området vil kunne tiltrekke seg beboere i ulike livsfaser, sett ut fra at folk i ulik livssituasjon foretrekker ulike boformer. På denne måten kan Ås få et tydeligere sentrum der den nye bebyggelsen føyer seg fint inntil den eksisterende. UMB som kunnskapsbase for moderne bokvaliteter I en moderne by skal en leve tettere, helst uten at det går ut over livskvaliteten. Utslipp skal reduseres både av hensyn til den globale klimautfordringen og av luftkvalitetsmessige grunner. Naturlige ressurser må brukes med større varsomhet for å minske det økologiske fotavtrykket vi etterlater til kommende generasjoner. Alt ligger derfor til rette for en dypere og mer synlig kobling mellom Ås sentrum og UMB da dette er fagområder UMB forsker på og underviser i. Med et godt samarbeid kan de nye boligområdene fungere som utstillingsvinduer for forskning innen miljø, energi og landskap. Hele Ås tettsted sin identitet kan bygges opp rundt dette temaet og formidle det utad for eksempel med et vitensenter. Vi lister her opp de mest aktuelle grepene i forbindelse med en fremtidsrettet boligutvikling som samtidig er innenfor kompetansefeltet til UMB. I hvilken grad de kan utnyttes optimalt for hvert område må vurderes på et mer detaljert nivå i planleggingen enn vi gjør her. Følgende grep er aktuelle: Avløp Økt befolkning på et lite område øker belastningen på avløpssystemet lokalt. Ved UMB forskes det på effektive metoder for behandling av avløpsvann som bruker naturens egne prosesser og der avfallsproduktene kan gjenvinnes til nyttige produkter. På den måten blir hele syklusen en energi- og økonomibesparende prosess som inngår i et naturlig kretsløp. Gråvann (avløp fra dusj og øvrig vaskevann) fra husholdningene kan renses i naturbaserte rensesystem der vannet renses gjennom sand og vegetasjon i stedet for å bli ført rett til konvensjonelle renseanlegg. Foruten å bruke mindre energi på rensing tilfører systemene dekorative vannbasseng til uterommene. Vannet i disse dammene har i de siste årenes forsøk oppnådd minst badevannskvalitet UMB, Ås Fig.9 Sortvann (kloakk) kan føres til egne tanker under bakken som ved behov tømmes og massen kjøres til en komposteringsreaktor der en naturlig nedbrytningsprosess gir sluttprodukter i form av naturgjødsel og biogass som kan brukes til drivstoff (Kilde). Follo Ren IKT er i dag i gang med planleggingen av en slik reaktor for kompostering av hageavfall (Kilde). Regnvann er stort sett rent nok til å bli ført til nærmeste vassdrag med unntak av noe forurensning fra veier og bygninger. I dagens byer, med mange harde overflater, går mye av dette vannet rett i det samme avløpssystemet som grå- og sortvann og dermed til den samme kostbare renseprosessen. Ved å fordrøye vannet på bakkenivå med vegetasjon i kontrollerte kanaler og dammer kan mest mulig av vannet infiltrere til grunnen og tilføre nytt side 19

20 grunnvann. Dette minker risikoen for overbelastning av avløpsnettet ved store regnmengder, noe som tidligere har gitt store skader i kjellere og sluppet kloakk rett ut i vassdragene. Grønne tak er og aktuelt for å fordrøye regnvannet (Kilde). Energieffektive boliger Alle nye bygninger må gjøres så energieffektive som mulig og konstrueres og plasseres i terrenget for best mulig å utnytte varmekildene med minimalt varmetap. Det være seg utnyttelsen av solvarme, enten fra direkte innstråling, via solpaneler på takene som gir vannbåren varme, eller solceller som omdanner solenergien til elektrisitet. Ventilasjon kan helt eller delvis løses naturlig ved å utnytte luftstrømmene i lukkede rom, hjulpet av vegetasjon og sol/skygge forhold i og rundt bygningen (Kilde/ Referanse). Landskapet mellom husene Når fortetting er nevnt som et generelt grep er det minst like viktig å ta hensyn til livet som skal leves mellom husene. Uterommene må innby til opphold og sosial omgang på en upretensiøs måte. Vi trives verken i veldig store og harde bylandskap eller i de altfor tette. Derimot vil vi ha dynamikken mellom store og små rom som forholder seg til den menneskelige størrelse og orienteringsevne (Kilde, Gehl)). Uterommene skal være godt utformet både funksjonelt og estetisk. Å ha muligheten til å møtes på stien mellom sandkassen og veggen med klatreplanter så vel som på den store plenen rundt hjørnet eller ligge uforstyrret på en benk under trekronen med en bok, gir visuell dynamikk og valgmuligheter. Riktig og god belysning skal sørge for å opprettholde den trygge og komfortable opplevelsen også etter det har blitt mørkt. Uterommene skal være universelt utformet og samtidig gi utfordringer på en god måte. Blir det funksjonelle for strømlinjeformet og karakterløst dør vår nysjerrighet og vi blir likegyldige til våre omgivelser. Illustasjon av et naturbasert renseannlegg for gråvann Fig.10 side 20

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

Hus C. www.jessheimpark.no

Hus C. www.jessheimpark.no Hus C www.jessheimpark.no Om prosjektet P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende oppgave.

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no Hus D 24. april 204 www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Park - en ny bydel på Jessheim Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: - Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim er en spennende

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE FROSTA SKOLE Skisseprosjekt uteområder JANUAR 2013 FROSTA SKOLE Skisseprosjekt utomhus Eksisterende situasjon Frosta skole har et skoletilbud fra småskole til ungdomstrinnet. Uteoppholds-arealet, slik

Detaljer

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14 gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Tomten ortofoto KDP KDP for sentrum av Kløfta KDP Bestemmelser Viktige bestemmelser

Detaljer

Bærekraftige strukturer Å skape en by av Eikelandsosen. Hans Vindenes Ordfører Fusa kommune

Bærekraftige strukturer Å skape en by av Eikelandsosen. Hans Vindenes Ordfører Fusa kommune Bærekraftige strukturer Å skape en by av Eikelandsosen Hans Vindenes Ordfører Fusa kommune Fredrik Barth Siv.Ark MNAL Ansvarlig for sted og områdeutvikling i Asplan Viak AS Å skape ein by av Eikelandsosen

Detaljer

STRØMSØ+ Hva slags boliger hvor? Sentrumsboliger sentralt (bykvartalsbebyggelse, men også moderne leilighetsbygg på nøytral grunn NB uterom). Leilighetsbygg utenfor kvartalsplanområdet NB uterom

Detaljer

MOBILITET OG BEVEGELSE

MOBILITET OG BEVEGELSE MOBILITET OG BEVEGELSE DAGENS REGIONALE KOLLEKTIVtilbud Oslo 21 min Oslo S. Asker Aker Brygge 9 min 44 min 46 min 31 min 30 min Blakstad 36 min Heggedal stasjon 25 min 7 min Slemmestad 700 meter MORGENDAGENS

Detaljer

GARDERMOVEGEN 29b - 33

GARDERMOVEGEN 29b - 33 GARDERMOVEGEN 29b - 33 TOMT 4072m2 800 METER TIL SENTRUM BEBYGGELSE PÅ TOMTEN 1 U-formet bygningsvolum med høy utnyttelse. Åpner seg mot syd. 2 Vi hever volumet mot nord og senker det mot syd 3 Vi trekker

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr 25 i Krusebyen. I

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et

Detaljer

Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum

Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum Ås kommune hadde i tidsrommet 14.-16. juni 2012 stand i Ås sentrum, i forbindelse med de årlige Mart n dagene. Målet ved oppføringen av standen var

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

Budafjellet Boligområde

Budafjellet Boligområde Naturskjønt område på Roald, Vigra - 9 km fra Ålesund sentrum Budafjellet Boligområde Gled deg til en enklere hverdag i din nye bolig! www.baarevika.no Her skal vi bygge en boligblokk med 16 leiligheter,

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015 MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 0. 2 0 5 Æ R E K R A F T I G U R A N L A N D S Y TEAM/RESSURSERSONER rosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt Arkitektteam: Helen & Hard:

Detaljer

Fra by til bo på skinner*

Fra by til bo på skinner* Gausel / Rekkehus BRA 179 m 2 / www.gausel-atrium.no Gausel Atrium Fra by til bo på skinner* *Hver dag i åpne rom smart, enkelt og greit Like ved togperrongen og Hinna Park, finner du vårt nye Norwegian

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 046/14 Utval for tekniske saker og næring 08.04.2014 Saksbehandlar: Harald Grande Sak - journalpost: 11/2210-14/9948 Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy)

Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) OPPGAVEN Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) y) Jessheim Tomteutvikling Da (som er oppdragsgiver) har samarbeidsavtaler med flere av grunneierne Hensikten med oppgaven

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01.

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01. 2015 DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 22.01.2015 Navn på plan/tiltak: Detaljregulering for Torggata 7 Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Skadberg, Sola. Tidsriktige rekkehus i frodige omgivelser

Skadberg, Sola. Tidsriktige rekkehus i frodige omgivelser Skadberg, Sola Tidsriktige rekkehus i frodige omgivelser Nye boliger med regionens kanskje mest sentrale beliggenhet! Kort vei til både Sandnes, Stavanger og Forus. Alt du trenger i nærheten. Strategisk

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

Overordnede føringer for byomforming

Overordnede føringer for byomforming Overordnede føringer for byomforming Per Erik Fonkalsrud Arkitekt i Regionalenheten Odysseen: Odyssevs møter Sirenene som vil lokke ham ut i grunnstøting og død, og han velger å la seg binde seg til masten,

Detaljer

Stjørdals nye høydepunkt

Stjørdals nye høydepunkt Stjørdals nye høydepunkt 23 SOLRIKE LEILIGHETER, MIDT I SENTRUM KJØPMANNSGATA 7 - PARKVEIEN 1 BYENS NYE HØYDEPUNKT Kjøpmannsgata 7 har siden 1902, da Herstad-søstrene bygde på eiendommen, vært brukt til

Detaljer

Lettstelte leiligheter med fantastisk utsikt og solforhold!

Lettstelte leiligheter med fantastisk utsikt og solforhold! BYGG C BERGÅS SOLBERGELVA Lettstelte leiligheter med fantastisk utsikt og solforhold! LEILIGHETER Illustrasjonsbilde fra blokk A BERGÅS SOLBERGELVA BLOCK WATNE Illustrasjon Uteområdet mellom blokk A og

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde.

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Valget Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Velger du Skolegården i Grimstad, så slipper du å velge.

Detaljer

Områder med kvaliteter som bør bevares

Områder med kvaliteter som bør bevares KAPITTEL 4 Fortetting eller ikke? I kommuneplanen trekkes det fram behov for å øke boligbyggingen i og nær sentrum. Det pekes også på at kommunen skal legge til rette for etablering av flere leiligheter.

Detaljer

- MED HELE BYEN FOR DINE FØTTER! 47 stk urbane selveierleiligheter 40 m 2 til 90 m 2. Priser fra 1.295 000,- 1200 m 2 næringslokaler.

- MED HELE BYEN FOR DINE FØTTER! 47 stk urbane selveierleiligheter 40 m 2 til 90 m 2. Priser fra 1.295 000,- 1200 m 2 næringslokaler. - MED HELE BYEN FOR DINE FØTTER! 47 stk urbane selveierleiligheter 40 m 2 til 90 m 2. Priser fra 1.295 000,- 1200 m 2 næringslokaler. HISTORIEN BAK BLØDEKJÆR! HYGGELIGE TUROMRÅDER OG GODE OPPLEVELSER BLØDEKJÆR

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015

KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KAFFE Hus & hage 7,0 m 3 m 1,5 4,0 m 7,0 m 3,5 m 10,0 m 20,0 m 60,0 m 4,0 m Buffersone - handel & service Torg Grønt - opphold

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Innspill til kommuneplan 2015-2027

Innspill til kommuneplan 2015-2027 Ås, 10.05.2014 Til Ås kommune v/plan- og utviklingsavdelingen post@as.kommune.no Innspill til kommuneplan 2015-2027 Vi viser til utkast til planprogram av 25.03.2014 for kommuneplan 2015-2027 for Ås kommune,

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning

Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning Arkivsak: 2015/3340-15 Arkiv: 96/616 Saksbehandler: Silje Lillevik Eriksen Dato: 30.05.2016 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Hovedutvalg for næring, plan og miljø Møtedato

Detaljer

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplan Sortland B. GENERELT 1. Definisjon Med lekeområder menes både opparbeidede

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE PERRONGEN KANVASBARNEHAGE Presentasjon av forslag til utforming av 10-avdelings barnehage i Grefsen stasjonsby felt C 27.02.2013 Perrongen kanvasbarnehage FuthArk arkitekter AS INNHOLDSFORTEGNELSE mål...................................................

Detaljer

Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet.

Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet. Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet. Dette blir en god og moderne arbeidsplass med mulighet for fleksible løsninger. SBC skal være et positivt tilskudd til bymiljøet

Detaljer

HØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer

HØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer HØYT OG LAVT urbane boliger for store og små registreringer valg av tomter Registreringer Våren 2014 Stine Glennås Hovedveileder: Gro Rødne Biveileder: Eli Støa aktuelle tomter kriterier for valg av tomter

Detaljer

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger Å leve i te( by Øystein Bull- Hansen byplanlegger Sentrum er lite definert, selvgrodd og glissent, men med muligheter for forte=ng... Mange av fasadene oppleves som stengte og som om de vender ryggen @l.

Detaljer

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00

Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00 Detaljregulering for område mellom Juvelvegen og Topasvegen Plan 0472.00 INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Planstatus... 3 1.3 Beskrivelse av planområdet Eksisterende forhold... 4 2. BESKRIVELSE

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr

Detaljer

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, LIAMYRENE. GNR. 207 BNR. 183 M. FL. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 5813-notat VA-rammeplan Bergen, 17.01 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS Saksansv.: Rune Lund Arkiv:GBR-30/9, K2-L40, PLANID-, GBR- : Arkivsaknr.: 10/1479 Dispensasjon

Detaljer

POTENSIAL OG MULIGHETER

POTENSIAL OG MULIGHETER UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 POTENSIAL OG MULIGHETER Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR»

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplankart datert: 15.01.2015 Reguleringsbestemmelser datert: 15.01.2015 Siste revisjon av reguleringsplan: Siste revisjon av reguleringsbestemmelsene:

Detaljer

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA INTENSJON: -Utvikle et nytt samlingsted/møteplass der det er naturlig å treffes, som er attraktivt, hyggelig og funksjonelt. For alle aldersgrupper. Hit skal man gå! -Legge opp til et nytt sentrumsområde

Detaljer

3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse

3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse 3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse Utvikling av dette sentrumsnære boligområdet er i tråd med nasjonale målsettinger om samordna areal og transportplanlegging. Det gir en bosituasjon som

Detaljer

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m.

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m. INNHOLD 1 GENERELT... 3 2 AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER... 4 2.1 Utendørs støy - T-1442... 4 2.2 TA 2115: Veilederen til T-1442... 4 2.3 Innendørs støy - NS 8175... 5 3 MÅLSETTING... 6 4 TRAFIKKFORHOLD...

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015

ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015 ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015 INNLEDNING Rambøll, seksjon landskap har prosjektert utomhusplan til nye boliger på Øvre Skansen på oppdrag for Bybo. Denne beskrivelsen tilhører utomhusplan

Detaljer

Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14

Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14 Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14 Energieffektiv og moderne enebolig med carport. Solrik og rolig beliggenhet i etablert boligområde med fantastiske turmuligheter. Kort vei til populære Klokkerhagen fritidspark.

Detaljer

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

Kommunevalgprogram for Ås Senterparti 2011-2015

Kommunevalgprogram for Ås Senterparti 2011-2015 Kommunevalgprogram for Ås Senterparti 2011-2015 Alle har et medansvar for å skape gode lokalsamfunn gjennom arbeidsliv, kultur, organisasjonsliv og det sosiale fellesskapet. Senterpartiets ideologi bygger

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Krav til leke- og uteoppholdsarealer

Krav til leke- og uteoppholdsarealer leke- og uteoppholdser Begrunnelse for nye bestemmelser og retningslinjer og illustrasjoner som viser konsekvensene Sandefjord kommune - Kommuneplanen 2014-2028 leke- og uteoppholdser vil sammen med krav

Detaljer

moderne rekkehus m/livslopstandard

moderne rekkehus m/livslopstandard moderne rekkehus m/livslopstandard TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag Har du en drøm om å bygge ditt eget hus, eller vil du helst sette nøkkelen i døra og flytte rett inn i en helt ferdig leilighet

Detaljer

STEDET. Boløsningene på bygda må bidra til at man kan få naturopplevelser på flere ulike plan. Både i umiddelbar nærhet og i kommunen forøvring.

STEDET. Boløsningene på bygda må bidra til at man kan få naturopplevelser på flere ulike plan. Både i umiddelbar nærhet og i kommunen forøvring. STEDET Når folk ønsker å bosette seg på bygda er mye av motivasjonen basert på visjonen om et liv som skiller seg ut fra det en finner i byene. Dette innebærer at botilbudet må realisere drømmene og ønskene

Detaljer

Klepps flotteste område KLEPPEVARDEN VEST UNIK UTSIKT. 9 BOLIGER I KJEDE 184 m 2. 4 soverom. Praktiske og familievennlige BOLIGER FRA TEAMBYGG

Klepps flotteste område KLEPPEVARDEN VEST UNIK UTSIKT. 9 BOLIGER I KJEDE 184 m 2. 4 soverom. Praktiske og familievennlige BOLIGER FRA TEAMBYGG BOLIGER FRA TEAMBYGG 9 boliger i kjede BK 10 UNIK UTSIKT 4 soverom Praktiske og familievennlige Klepps flotteste område KLEPPEVARDEN VEST 9 BOLIGER I KJEDE 184 m 2 2 STAVANGER STAVANGER LUFTHAVN, SOLA

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 %

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Innbyggerundersøkelse Åmot Bakgrunnsspørsmål Kjønn 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % Hvor gammel er du? 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Hva er din høyeste fullførte utdanning?

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

H E L D A L E I E N D O M A S

H E L D A L E I E N D O M A S ØVRE SÆDAL MIDTRE - FELT B-F2 H E L D A L E I E N D O M A S s 1 Beskrivelse av forslaget s 2 Situasjonsplan s 3 Perspektiv fra vest s 4 Terrengsnitt s 5 Rekkehus plan type A 1:100 s 6 Rekkehus plan type

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Fra tomrom til tomter

Fra tomrom til tomter Mikroinfill Fra tomrom til tomter Vi er i dag alle kjent med behovet for flere boliger i Oslo. Etter vår mening er det rom for mange flere boliger i sentrum av byen. Vi ser på smale tomrom mellom eksisterende

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

Saksframlegg. Offentlig ettersyn - detaljregulering for del av Konvalldalen

Saksframlegg. Offentlig ettersyn - detaljregulering for del av Konvalldalen Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2715-4026/2015 Saksbehandler: Daniel Holm Dato: 23.02.2015 Saksframlegg Offentlig ettersyn - detaljregulering for del av Konvalldalen Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Et alternativt forslag som skaper noe nytt og vitalt, samtidig som det bevarer noe gammelt og verneverdig.

Et alternativt forslag som skaper noe nytt og vitalt, samtidig som det bevarer noe gammelt og verneverdig. Et alternativt forslag som skaper noe nytt og vitalt, samtidig som det bevarer noe gammelt og verneverdig. 1 Innledning En ny innholds- og arealdisponeringsplan for et helt sentrumskvartal (Kvartalet innenfor

Detaljer

MED NÆRHET TIL DET MESTE!

MED NÆRHET TIL DET MESTE! BYGG 1 O G 2 MED NÆRHET TIL DET MESTE! Gatu Park får en landlig og solrik beliggenhet på Halmstad i Rygge. Her er det planalgt seks bygg med tilsammen 150 selveierleiligheter, og er en del av en større

Detaljer