BO Boligutvikling i Ås tettsted

Transkript

1 BO Boligutvikling i Ås tettsted Fase 1: En analyse av boprinsipper og -kvaliteter. Fase 2: Konsept og Planforslag LAA Stedsutvikling, høst Henriette Jordheim / May Hoff Lund / Pål Dixon Sandberg

2 INNHOLD Flytdiagram fase 1 Innledning...s.4 Ås på kartet...s.5 Eksisterende boligtyper...s.6 Gangavstand fra Ås stasjon...s.8 Grunnleggende tilbud ved bosted...s.9 Tendenser i romstruktur...s.11 Møteplasser...s.12 Klimavennlig boligutvikling...s.14 Fase 1 oppsummert...s.15 Fase 2 Visjon...s.16 Konsept...s.17 Ås s.18 Felles boligtiltak for et nytt Ås sentrum...s.19 Ås Vest...s.21 Ås Nord-vest...s.22 Ås Nord-øst...s.23 Ås Sør...s.24 Ås Øst...s.25 Ås Sør-vest...s.26 Gjennomføringen...s.27 Kilder...s.28 Eksisterende boligtyper Gangavstander fra Ås stasjon Idefase Problemstilling Innhenting av informasjon Registreringer og analyser Grunnleggende tilbud ved bosted Tendenser i romstruktur Møteplasser Klimavennlig boligutvikling Oppsumering og konklusjon side 2

3 INNLEDNING Målgruppe: Denne veilederen er tiltenkt politikere og planleggere i Ås kommune. Bakgrunn for oppgaven Innen 2050 regner SSB med en fordobling av innbyggertallet i Ås tettsted. Dagens innbyggertall er 8 600, og det forventes en økning til med en årlig økning på 2 %. Dette på grunn av en sterk befolkningsvekst i Oslofjordregionen og sprengte boligmarkeder i nærheten av Oslo. Det nye dobbeltsporet til Ski vil også gjøre Ås mer attraktivt for pendlere fra Oslo og omegn. Det er i dag mangel på boliger i Ås, slik at i nærmeste fremtid vil det være et stort behov for utbygging, spesielt i sentrumsnære områder nært knyttet til sevice, handel og kollektivtrafikk. Kommunen har i dag anslått å bygge 2150 nye boliger hvorav 1500 allerede er planlagt. Den tette veksten i sentrum vil stille høyere krav til rommene mellom husveggene. Rommene skal være gode møteplasser og skape levende byrom. Hovedmål Ut ifra våre registreringer og analyser vil vi at Ås på linje med dagens vekst skal utvikles i en stedegen og miljøvennlig retning. Vi ønsker å oppfylle kommunens krav om fortetning i sentrumsområder med tanke på boligstruktur og bokvaliteter. Valgene skal tas på bakgrunn av eksisterende velfungerende boligtyper og boligforhold i Ås. Delmål Ås kommune, et godt sted for alle. Vi vil ta vare på beboernes interesser og skape gode møteplasser, som vil kunne gi et yrende folkeliv i Ås sentrum. Ås kommune, ei vindusrute for dagens forskning på UMB. Med den kunnskapen som finnes om grønnstruktur og miljø på UMB i dag, ønsker vi å skape et samarbeid mellom Kommunen, UMB og utbyggere for å skape mer moderne og miljøvennlig boligforhold for innbyggerne i Ås kommune. Dette vil også være et tiltak som vil virke karakterskapende for Ås kommune ved at de kan vise det nyeste av aktuell kunnskap knyttet til bylandskap, bærekraftig utvikling og miljøtiltak i boligprosjektene. Definisjoner Disse definisjonene er basert på våre tolkninger og viser til hvordan ordene er brukt i analysen. Stedegen Stedets egenskaper og gode kvaliteter er med på å gi beboerne og stedet en tilhørighet og identitet. Miljøvennlig Det er et stort fokus på klimavennlig utvikling i verden i dag. Med en miljøvennlig stedsutvikling mener vi å sette i stand tiltak som ikke belaster miljøet unødvendig. For eksempel å bygge energisparende hus og ha gode løsninger på håndtering av avfall. Boligstruktur Beskriver boligens ytre språk gjennom materialer, størrelse, form, og plassering i byrommet. Boforhold En beskrivelse av hvordan mennesker bor, hvilken stand boligen og tilhørende uterom er i. både funksjonelt og estetisk. Sosiokulturell Med sosiokulturelle registreringer mener vi beboernes tilbud i tilknytning til det sosiale liv på boplassen. Fra det praktiske i dagliglivet; infrastruktur, offentlige tjenester, skole, til fritidsaktiviteter, til sosiale møteplasser. Analysen For å nå målene har vi benyttet oss av registreringer og analyser innenfor følgende områder: Boligregistrering Vi har gått nærmere inn på dagens plassering av boligområder og hvilke boliger vi finner. Hvilke boliger dominerer i sentrum og hvilke er dominerende i tettstedet Ås? Hvem velger de forskjellige boligtypene? Vi har også gjort en analyse på romstrukturen i sentrum med harde og myke flater, og hvordan overgangen er fra boligen til det offentlige uterom. Sosiokulturelle registreringer Med den forventede befolkningsveksten, må en forvente et større mangfold av befolkningsgrupper, og med det større krav til tjenester og sosiale møteplasser i nærområdet. Vi gjennomførte derfor registrering av hva som finnes av offentlige tjenester nær boligområdene og dagens kollektivtilbud til og fra sentrum. Det var også viktig å se på hvilke offentlige tilrettelagte møteplasser som gir gode møter mellom beboerene i Ås. Til disse registreringene har vi hentet inspirasjon fra Jan Gehls bok Byer for mennesker. Klimavennlig utbygging Gjennom samtaler med personalet på UMB har vi samlet informasjon om hvilken kunnskap UMB har om miljøvennlig bærekraft, og hvordan dette aktivt kan brukes for å skape mer miljøvennlige og fremtidsrettede bokvaliteter i Ås kommune. side 3

4 ÅS PÅ KARTET Ås tettsted Vi har valgt å avgrense Ås tettsted til området vist på kartet til høyre. Dette innebærer et område fra E6 til Rustad skole, med et sentrumspunkt ved Ås stasjon. Innenfor denne sirkelen finner vi flertallet av de store boligområdene, Ås rådhus, skoler, UMB, barnehager og offentlige tjenester. Oslo Drammen Ås Horten Moss Sandefjord Kartutsnitt Oslofjorden side 4 Fig.1 Kartutsnitt Ås kommune

5 Ås stasjon Ås tettsted Områdekart Skog og landbruk Bolig UMB Næringsområde Sentrum Offentlige innstutisjoner m 1: side 5

6 Ås stasjon Eksisterende boligtyper Enebolig med tomt større enn 800m2 Enebolig med tomt på m2 Leiligheter med næring i 1.etg. 4-mannsbolig med felles uteområdet Studentbolig Rekkehus Blokk m 1:15000 side 6

7 EKSISTERENDE BOLIGTYPER Som vist på kartet på side 6 har vi her gjort en analyse på hovedtypene av boliger i Ås tettsted. Enebolig En enebolig er et boligbygg beregnet på én husholdning, for eksempel frittstående hus og villaer. ( pdf) I Ås er eneboligen den dominerende boligtypen. Både i sentrale områder og i egne større boligfelt nært knyttet til Ås sentrum. Eneboligene er i stor grad trehusbebyggelse, med noen unntak av mur. Målgruppe: barnefamilier Kartet på forrige side viser forskjellen på størrelsen på tomtene til eneboligene: Enebolig med stor tomt: Større enn 800m2 Enebolig med mellomstor tomt: m2 Leiligheter med næring i 1.etasje Leilighetskomplekser med opp til 5-6 etasjer, med tilknytning til offentlig- og næringstilbud i første etasje. Leilighetskompleksene holder til i sentrum, men god tilgang til kollektivtilbud og butikker. Disse byggene er i hovedsak av mur. Noen av leilighetene har balkong. Målgruppe: Førstegangskjøpere, eldre par som ønsker en enklere botilværelse med alt de trenger i nærheten. med naboboligen. Dette vil typisk være rekkehus og tomannsboliger. Eneboliger i rekke/kjede regnes også som småhus. Målgruppe: barnefamilier Blokk Blokk er bygg med leiligheter. En leilighet er en boenhet i en bygning med minst to etasjer, tre boenheter og felles inngang. Dette vil typisk være blokkleiligheter og terrasseleiligheter. ( skatteetaten.no/upload/pdfer/faktaark.pdf) Analyse Det vises tydelig på kartet på side 6 at det er enboliger og villaer som dominerer boligtypene i Ås tettsted. Mange av villaene er også tilknyttet store hager og vi finner store eneboligfelt helt inn til sentrum av Ås. Det vil i fremtiden være et stort press om å bo i de sentrumsnære områdene, slik at eneboligområdene må regne med en fortetting av de store tomtene. Det er også svært lite studentboliger og leiligheter i Ås tettsted. Mange studenter har ikke noe sted å bo ved studiestart, og presset vil øke ytterligere med den nye veterinærhøyskolen som vil komme til Ås om noen få år. Enebolig Leiligheter med næring i 1. etg. Fig.2 Fig.3 4-mannsbolig med felles uteområde Dette er et bygg med 4 boenheter, med felles uteområde. Målgruppe: Studenter, små familier Studentbolig Studentboliger er mindre leiligheter/hybler. Kjøkken og bad deler de ofte med en eller flere andre studenter. Studentboligene ligger ofte i nær tilknytning til universitet/høyskole. Målgruppe: studenter. Rekkehus Småhus er boliger som er fysisk bundet sammen ved at det er minst en felles vegg, eventuelt fellesgulv/tak Rekkehus Fig.4 side 7

8 (Kilde: Asplan Viak, miljø- og samfunnsregnskap for blant annet Ås kommune, 2010) side 8

9 GRUNNLEGGENDE TILBUD TILKNYTTET BOSTED De sosiale tilbudene vi har valgt å se på er; barnehager, skoler og matbutikker. I tillegg har vi kartlagt kollektivtilbudet i Ås tettsted. På forrige side viser kartet omtrent gangavstand fra Ås stasjon. Dette kartet er basert på Asplan Viak sine tall. (Miljø- og samfunnsregnskap, for bland annet Ås Kommune 2010) Avstanden til de forskjellige tilbudene har mye å si i forhold til om vi går eller tar bilen. Gangavstanden til og fra kollektivmiddel bør ikke overstige 300 meter til målpunkt (arbeidsplass, handlested etc.) eller meter fra bolig. ( Tennøy A 2010) Innbyggerne i Follo er dårligst i Akershus på å bruke kollektiv trafikk. Kartet på neste side (fig ) viser et utvalg av servicetilbud som ofte avgjør hvor man bosetter seg og hvor disse befinner seg i Ås tettsted. I Ås tettsted er det 9 barnehager, både kommunale og private, med variert størrelse. SSB sine tall sier at barnehagedekningen i Ås kommune er 92%, det er ikke alle barnehagene som er fulle. Det er barnehager på omtrent alle boligområdene. Det er 3 barneskoler, Brønnerud skole, Åsgård skole og Rustad skole. Skolene ligger et stykke unna hverandre, helt fra E6 i vest til Rustadfeltet i øst. Alle tre barneskolene har 7 trinn. Det er en Ungdomsskole i området. Ås kommune har også en Videregående skole, denne ligger i sentrum, inntil togstasjonen. I Ås er det 5 matbutikker som alle ligger i sentrum. Alle matbutikkene ligger nær bussholdeplass og/eller togstasjon. Analyse Av kollektivtrafikk i Ås finnes det både tog og buss. Togstasjonen ligger sammen med busstasjonen i sentrum. Bussene går ikke inn i boligområdene, de kjører kun langs hovedåren gjennom sentrum. Dagens barnehagesituasjon er at alle som vil ha barnehageplass får dette. Med en fortetting i sentrum, må det lages flere barnehageplasser i Brønnerud skole Aud Max sentrumsnære områder. Dette for å dekke behovet i takt med befolkningsveksten. Barn i skolealder som bor nær sentrum tilhører Åsgård skole. De som har nådd ungdomsskolealder går ved ungdomsskolen som ligger i nærområdet. Skoleplassene må følge befolkningsveksten i sentrum. Skolen må da evt. utvides, eller en ny skole må bygges. Enkelte boligområder ligger for langt unna kollektivtilbudene til at beboerne vil benytte seg av disse. Da vi vil minimere bruken av bil, vil vi fokusere på fortetting i sentrum og et økt tilbud av kollektivtrafikk. Ås stasjon Sentralholtet Kollektivtilbud Ås tettsted Aldersgruppenes gangavstander Fig.5 Buss Buss Tog side 9

10 UMB Ås Stasjon Ås Tettsted, Servicetilbud m1:15000 side 10 Barnehage Barneskole U-Skole VGS Butikker

11 TENDENSER I ROMSTRUKTUR Vi har gjort en analyse på romstrukturen i Ås sentrum for å få et klarere bilde hvordan det er å være menneske i sentrum. Hva gjør størrelse og dimensjoner av bygningene noe med hvordan vi oppfatter stedet du befinner deg i. Er gatene tenkt for de gående, eller er det bilen som dominerer sentrumsbildet? Hva gjør dette med møteplassene og hvor folk liker å oppholde seg? Det bygges stadig høyere og tettere for å oppfylle kravene om fortetting i sentrum. Dette kan i noen tilfeller føre til at menneskene forsvinner i rommets dimensjoner. Vi blir små i forhold til de store bygningene som ruver flere meter over hodene våre. De sender ut signaler om noe fremmed og upersonlig. Og rommet vi står kan føles inneklemt i bymassen. Skal en bygge høyt er det derfor viktig å ha store uterom som kompenserer for høyden. Slik vi ser Ås sentrum i dag har de allerede satt opp en 6 etasjes bygning i sentrum med store hvite flater, og planlegger en til. For gående fra stasjonen til sentrum blir denne store hvite veggen det første en legger merke til, og oppfattes som en barriere mellom stasjonen og det indre sentrum. Bygningen i seg selv gir ikke noe tilbake til bylivet i Ås, og få personer oppholder seg i sentrum i dag. Kanteffekt Rommene mellom bygningene i sentrum er generelt store og luftige. I dag er dette rommet preget av trafikk og bilstøy, etter som det er flere bilveier med toveistrafikk på alle sider av kvartalene. Gate- og gangveibelegningen i disse rommene er hovedsaklig asfalt, som gjør overgangene mellom de gående og kjørende veldig liten. Her er ingen tydelige skiller, bortsett fra en liten fortauskant. Med asfalt helt inn til husveggen beveger en seg direkte fra bolig til trafikkert område. Menneskelig dimensjon? side 11

12 side 12

13 Møteplasser i nærområdet Av både sosiale og miljømessige grunner er det viktig å skape gode møteplasser i nærområdet. For fremtidig utvikling av et grønnt Ås er det viktig at en finner gode møteplasser i området der en bor, slik at en velger å gå, fremfor å bruke bilen for å komme seg rundt. Det er også viktig å tilrettelegge for møter på tvers av befolkningsgrupper. Møter er med på å skape et tettere nettverk og samhold i tettstedet. Det finnes allerede noen tillagte møteplasser her i Ås, som i stor grad er tilrettelagt for fysisk aktivitet. Ofte er det et lite stykke til møteplassene, slik at en liten spasertur er å medregne. UMB som møteplass nr:. 1 UMB har blitt en populær møteplass for både studenter, beboerne i Ås og tilreisende hageinteresserte. Hovedaktiviteten er i dag spasering, rekreasjon og lek. Det er store uterom i parken og god plass å tomle på. Det finnes alltid plass om man vil trekke seg tilbake og observere livet og plantene i parken. Sport og morro nr: 2, 7, 9 Ås sine mange sportsanlegg gir møter for de sporty og friluftsglade beboerne, gamle og unge. Her finnes volleyballbaner, fotballbaner, skøytebaner, basketballbaner og mye mer. I slike aktiviteter handler det om å spille på lag. Da spiller det ingen rolle hvem du er, og at man ikke har møtt hverandre før. En møteplass for både publikum og deltakere i nærområdet. Lekeplassen nr: 3, 4, 5, 10 Nært knyttet til boligområdene ligger lekeplassene. På kveldstid kan også lekeplassene i tilknytning til en barnehage eller skolegård også benyttes. Foreldre og barn har stor glede av disse møteplassene. Her kan barna leke og bli kjent, mens de voksne utveksler erfaringer. Ås stasjon nr:11 De tilfeldige og spontane møtene oppstår mens vi venter på toget. Møtene endrer seg etter tid på døgnet. For eksempel så er det pendlere som møtes om morgenen og ettermiddagen. Utenom pendlerne er det flere som bruker toget som transportmiddel i løpet av dagen. I dag er også den tidligere stasjonsbygningen gjort om til café og venterom. Kilde: Gehl, Byer for mennesker kapittel 1.3 Analyse Gjennom disse registreringene har vi funnet ut at møteplassene i Ås preges av innhold knyttet til en bestemt aktivitet. Møteplassene må oppsøkes og er for mange langt unna bostedet. Det Ås trenger er møteplasser som inviterer til forskjellig type bruk og tilfeldige møter mellom mennesker. De må tilrettelegges der folk i dag oppholder seg. Kafélivet og butikken nr: 6,8 På mindre steder slik som Ås er det ofte at det er på matbutikken en treffes og slår av en prat. Alle trenger mat og alle møtes på butikken. På kafeen i sentrum er det mer arrangerte møter. En finner et ledig bord og slår av en prat med en god venn, eller ser på de som går forbi. Dette er stort sett et møtested for ungdom og voksengenerasjonen. side 13

14 ENERGI, AVLØP & AVFALL Ås kommune er en av deltakerne i prosjektet Grønne energikommuner, under ledelse av KS, som handler om å informere landets kommuner om ulike tiltak som kan gjøres for å møte kravene til en mer miljøvennlig og ressursbesparende boligutvikling i landet. Ved UMB utvikles det moderne metoder for håndtering av avløpsvann og Follo Ren IKS planlegger et biogassanlegg basert på innsamlet avfall. Vi presenterer her noen potensielle sider av en klimavennlig kretsløpstankegang for en fortettet boform, men vil i planforslaget gå nærmere inn på tiltakene vi anser som aktuelle for Ås tettsted. Idag blir boligenes energibehov stort sett dekket av enkeltløsninger i hver husstand i og med den store andelen eneboliger og rekkehus. En dobling av innbyggertallet i Ås tettsted øker kravet til gode energiløsninger som ikke belaster miljøet unødvendig. Det er nærliggende å se etter kilder som kan dekke flere husstander, som sentralvarme og arkitektoniske valg som gir optimal isolering og varmeutnyttelse. Aktuelle varmekilder er direkte solinnstråling, solfangere for vannbåren varme og solcellepaneler. Dagens vannavløp fører direkte via ledningsnettet til et renseanlegg der både grå- og svartvann (vaskevann og kloakk) renses gjennom en svært energikrevende, teknokjemisk prosess før vannet ledes ut i nærmeste vassdrag. Infrastrukturen for vann er alene landets dyreste og det er derfor aktuellt å se på løsninger knyttet til avløpsvannet som minker belastningen på dette fremfor å bygge det om. Samtidig er det ressurser å hente ut av avfallsproduktene. Ved UMB utvikles det idag effektive naturbaserte rensesystem for gråvann der en kombinasjon av tekniske og organiske rense- og nedbrytningsprosesser gir sluttprodukter som igjen kan utnyttes på flere hold og inngår på den måten i et Solfangere på hustak Fig.6 økologisk kretsløp. Disse anleggene er plasskrevende og plasseres i umiddelbar nærhet til kilden, men kan da kombineres med estetisk og funksjonelt utformede uterom. Svartvannet kan, som Follo Ren nå planlegger, sendes til en komposteringsreaktor. De potensielle nytteproduktene fra renseprosessene er organisk gjødsel til jordbruket, kompostjord, vann til utendørs vanningsanlegg, biogass og dessuten etableringen av estetisk verdifulle dammer i offentlig tilgjengelige grøntanlegg. Ås kommune har den opplagte fordelen av å være universitetsby. Ved å knytte utviklingen av Ås sentrum og dens form som nærområde for de bosatte, opp mot aktuelle forskningsområder som utføres innen eksempelvis fornybar energi, bioforskning og landskapsforming, vil UMB og Ås tettsted knyttes Gråvannsbasseng i fellesarealet på Klosterenga nærmere hverandre på en mer konkret og synlig måte. Ås sentrum kan på enkelte områder fungere som utstillingsvindu for ny forskning. Fig.7 Med 6000 nye innbyggere er det et stort potensiale for energioptimalisering og kretsløpsbaserte tiltak ettersom en ser for seg en fortettet boform med god arealutnyttelse. Det er imidlertid avgjørende at ideene implementeres i planene helt fra start for å kunne utnyttes optimalt ettersom prinsippene har en helt grunnleggende posisjon i utbyggingen. side 14

15 FASE 1 OPPSUMMERT I våre analyser av boligprinsipper og bokvalitet i Ås tettsted har vi kommet fram til noen hovedpunkter som vi vil jobbe videre med i fase to. Vi vil ha en mest mulig variert befolkningsgruppe, men hvor vil vi ha dem og hvilke er de aktuelle boligtypene? Gode bokvaliteter ligger ikke bare i bygningen, men i uterommene og tilbudene rundt. Hvilke er disse og hvordan sikrer vi kvalitet? Dagens beboere er opptatt av tilhørighet og hvilken identitet hjemstedet gir dem. Verden er et mer globalisert og udefinerbart sted idag enn da Ås fikk dagens form. Vi kan bo i Ås, jobbe i Oslo og reise til Europa i helgen samtidig som medier og internet gir en ubegrenset informasjonsmengde som er med på å plassere oss som beboere i verden. Dette stiller store krav lokalt. Hvordan skal Ås være som bosted og tilby sine innbyggere en positiv egenidentitet? Boligtyper Typisk for Ås er eneboliger med stor hage. Andelen leiligheter er beregnet til 1 % mens andelen eneboliger er hele 70 %. Med tanke på fortetting, er dette noe vi vil ta med videre i planprosjektet. Fokus i fase to vil blant annet være valg av boligtyper og arealet de opptar. Tendenser i romstruktur Skal det bygges i høyden er det viktig å kompensere med store og gode uterom. Gatene i sentrum er i dag preget av å være tilrettelagt for biltrafikk mer enn fotgjengere og syklister. Overgangen mellom bolig og trafikkert område er i dag veldig liten. I fase to ønsker vi å gå nærmere inn på overgangene mellom bolig og uterom og de sosiale møteplassene de danner. Møteplasser I dag er det i hovedsak møteplasser som er tilrettelagt for sport og lek. I boligområdene er det mye private hager og i sentrum er møteplassene for det meste knyttet opp mot handel. Da det ikke er alle som er interessert i sport, er det ønskelig med uterom som ikke er tilknyttet en spesiell aktivitet. Dette kan for eksempel være et bytorg. Grunnleggende tilbud knyttet til bosted Det kollektive tilbudet argumenterer for at det er i sentrum vi må fortette, slik at færre benytter seg av bil som transportmiddel. Barnehage og skoletilbudet må utvides nære sentrum, i takt med befolkningsøkningen og fortettingen i sentrumsnære områder. Klimavennlig boligbygging Ås Kommune kan tjene på å benytte seg av UMB sin kompetanse på området rundt klimavennlig boligbygging. Med blant annet passivhus, naturbasert rensing av avløpsvann, og overvannsløsninger. side 15

16 Fase 2 Ås, en levende og UTADVENDT universitetsby med urbane OG landlige kvaliteter SIDE OM SIDE. Fig.8 side 16

17 Konsept Hovedgrepet vårt for boligutviklingen handler om å knytte sammen dagens tre sentrale boligområder til én mangfoldig og bebodd sentrumskjerne som oppleves samlende og inkluderende for alle innbyggere. Grønne tak Passivhus Solceller Gråvannet renses i åpne rensebassenger ÅS STASJON Vår områdeavgrensning Drøbakkveien Jernbanen m 1: Resirkulering Store grønne utearealer Fortetting Møteplasser mellom husene Vi foreslår å legge toget i tunell under dagens trasé, med åpninger nord for Grønslett i nord, og sør for Ås videregående skole i sør og dermed åpne tilgangen til sentrum fra alle hold. Togtrafikken må antas å vokse når dobbeltsporet etter hvert strekker seg fra Oslo til Moss og gjerne videre. Dette vil gi mer godstrafikk og flere høyhastighets passeringer med alt det innebærer. Stasjonsområdet kan plasseres under NSBs gamle stasjonsbygning, som nå brukes som kafé. Slik mister ikke Ås togforbindelsen i visuell forstand, men bruker det gamle, kulturhistoriske bygget til å plassere den nye jernbanen i Ås. På kartet til venstre vises området vi har valgt å arbeide videre med fra analysen. Denne avgrensningen er gjort på bakgrunn av analyser og registreringer i fase 1 som viste muligheter for en omdisponering av næringslokaler i sentrum og gode muligheter for en bedre utnyttelse av åpne rom uten at vi tar av landbruksarealer. I vårt mål om et mer miljøvennlig Ås er det viktig at store deler av den tilflyttende befolkningen bosetter seg sentralt. Dette for å korte ned gåavstander til service og næring samt få en tettere kjerne med liv i sentrum. Dette er med på å spare lokalmiljøet for unyttig bruk av bil. Vi har delt området inn i seks forskjellige soner med bakgrunn i dagens boligsituasjon. Vi går på de neste sidene nærmere inn på hvert område og foreslår muligheter for omregulering og fortetting. Områdene er ikke ment som en inndeling i nye bysoner. Målet er en god sammenheng og helhet på tvers av disse sonene. side 17

18 N Illustrasjon: Mulig arealdisponering av Ås sentrum i 2050, med toget i tunell. Farget område er vårt prosjekteringsområde, mens de hvite områdene er eksisterende boligområder. Sett fra Ås Ungdomsskole. side 18

19 Felles boligtiltak for et nytt Ås sentrum. Ås idag Etter analyser av boligområdene i Ås er det tydelig at eneboliger er den dominerende boformen. Områdene gir inntrykk av å være kvalitativt gode med enhetlige estetiske kvaliteter og variert vegetasjon som definerer de private soner og virker imøtekommende på samme tid. De reflekterer Ås som den naturnære landbrukskommunen den er på en god måte. Ås er også et sted svært nær hovedstaden med både tog og europaveiforbindelse til Oslo og sørover mot Europa. Ås er et attraktivt bosted for arbeidspendlere og vil i årene fremover vokse sammen med Oslo. På toppen av dette har Ås den åpenbare fordelen av å være universitetsby og kan tiltrekke seg flere fastboende med stillinger ved UMB, eller nye næringer som trekkes til Ås. Sentrumskjernen reflekterer i dag ingen av disse kvalitetene, men er derimot delvis forfallent, lite helhetlig og skiller boligområdene fra hverandre heller enn å virke samlende og identitetskapende for beboerne. Hovedgrep for fremtiden For Ås ser vi et bymessig fortettet sentrum som veien å gå uten at det bør bygges høyere enn Nils Torp sitt leilighetsbygg på 5 etasjer. Leilighetskomplekser i ulike størrelser i tillegg til enkelte kjedete eneboliger og rekkehus er foretrukket. For kjedede eneboliger vil det være med mindre tomteareal per enebolig enn det som er dominerende i dag. Kombinasjonen av disse innefor et boligfelt vil gi boligområdene variasjon og byen kan unngå en stereotyp karakterisering av hvert område og beboerne som velger seg dit, slik en kan se i mange større byer. Takhager kan være et alternativ til de store hagene som omgir husene. Med en riktig plassering i terrenget og en landskapsutforming som knytter boligene sammen vil det likevel fremstå som et helhetlig sted, og området vil kunne tiltrekke seg beboere i ulike livsfaser, sett ut fra at folk i ulik livssituasjon foretrekker ulike boformer. På denne måten kan Ås få et tydeligere sentrum der den nye bebyggelsen føyer seg fint inntil den eksisterende. UMB som kunnskapsbase for moderne bokvaliteter I en moderne by skal en leve tettere, helst uten at det går ut over livskvaliteten. Utslipp skal reduseres både av hensyn til den globale klimautfordringen og av luftkvalitetsmessige grunner. Naturlige ressurser må brukes med større varsomhet for å minske det økologiske fotavtrykket vi etterlater til kommende generasjoner. Alt ligger derfor til rette for en dypere og mer synlig kobling mellom Ås sentrum og UMB da dette er fagområder UMB forsker på og underviser i. Med et godt samarbeid kan de nye boligområdene fungere som utstillingsvinduer for forskning innen miljø, energi og landskap. Hele Ås tettsted sin identitet kan bygges opp rundt dette temaet og formidle det utad for eksempel med et vitensenter. Vi lister her opp de mest aktuelle grepene i forbindelse med en fremtidsrettet boligutvikling som samtidig er innenfor kompetansefeltet til UMB. I hvilken grad de kan utnyttes optimalt for hvert område må vurderes på et mer detaljert nivå i planleggingen enn vi gjør her. Følgende grep er aktuelle: Avløp Økt befolkning på et lite område øker belastningen på avløpssystemet lokalt. Ved UMB forskes det på effektive metoder for behandling av avløpsvann som bruker naturens egne prosesser og der avfallsproduktene kan gjenvinnes til nyttige produkter. På den måten blir hele syklusen en energi- og økonomibesparende prosess som inngår i et naturlig kretsløp. Gråvann (avløp fra dusj og øvrig vaskevann) fra husholdningene kan renses i naturbaserte rensesystem der vannet renses gjennom sand og vegetasjon i stedet for å bli ført rett til konvensjonelle renseanlegg. Foruten å bruke mindre energi på rensing tilfører systemene dekorative vannbasseng til uterommene. Vannet i disse dammene har i de siste årenes forsøk oppnådd minst badevannskvalitet UMB, Ås Fig.9 Sortvann (kloakk) kan føres til egne tanker under bakken som ved behov tømmes og massen kjøres til en komposteringsreaktor der en naturlig nedbrytningsprosess gir sluttprodukter i form av naturgjødsel og biogass som kan brukes til drivstoff (Kilde). Follo Ren IKT er i dag i gang med planleggingen av en slik reaktor for kompostering av hageavfall (Kilde). Regnvann er stort sett rent nok til å bli ført til nærmeste vassdrag med unntak av noe forurensning fra veier og bygninger. I dagens byer, med mange harde overflater, går mye av dette vannet rett i det samme avløpssystemet som grå- og sortvann og dermed til den samme kostbare renseprosessen. Ved å fordrøye vannet på bakkenivå med vegetasjon i kontrollerte kanaler og dammer kan mest mulig av vannet infiltrere til grunnen og tilføre nytt side 19

20 grunnvann. Dette minker risikoen for overbelastning av avløpsnettet ved store regnmengder, noe som tidligere har gitt store skader i kjellere og sluppet kloakk rett ut i vassdragene. Grønne tak er og aktuelt for å fordrøye regnvannet (Kilde). Energieffektive boliger Alle nye bygninger må gjøres så energieffektive som mulig og konstrueres og plasseres i terrenget for best mulig å utnytte varmekildene med minimalt varmetap. Det være seg utnyttelsen av solvarme, enten fra direkte innstråling, via solpaneler på takene som gir vannbåren varme, eller solceller som omdanner solenergien til elektrisitet. Ventilasjon kan helt eller delvis løses naturlig ved å utnytte luftstrømmene i lukkede rom, hjulpet av vegetasjon og sol/skygge forhold i og rundt bygningen (Kilde/ Referanse). Landskapet mellom husene Når fortetting er nevnt som et generelt grep er det minst like viktig å ta hensyn til livet som skal leves mellom husene. Uterommene må innby til opphold og sosial omgang på en upretensiøs måte. Vi trives verken i veldig store og harde bylandskap eller i de altfor tette. Derimot vil vi ha dynamikken mellom store og små rom som forholder seg til den menneskelige størrelse og orienteringsevne (Kilde, Gehl)). Uterommene skal være godt utformet både funksjonelt og estetisk. Å ha muligheten til å møtes på stien mellom sandkassen og veggen med klatreplanter så vel som på den store plenen rundt hjørnet eller ligge uforstyrret på en benk under trekronen med en bok, gir visuell dynamikk og valgmuligheter. Riktig og god belysning skal sørge for å opprettholde den trygge og komfortable opplevelsen også etter det har blitt mørkt. Uterommene skal være universelt utformet og samtidig gi utfordringer på en god måte. Blir det funksjonelle for strømlinjeformet og karakterløst dør vår nysjerrighet og vi blir likegyldige til våre omgivelser. Illustasjon av et naturbasert renseannlegg for gråvann Fig.10 side 20