Kommunedelplan for Kjørbekk. Planbeskrivelse med konsekvensutredning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for Kjørbekk. Planbeskrivelse med konsekvensutredning"

Transkript

1 Kommunedelplan for Kjørbekk Planbeskrivelse med konsekvensutredning lass den god øtep m e d n e r de e og inklu

2 Innhold Side Planens formål...4 Bakgrunn...4 Overordnede rammebetingelser...5 Nasjonale føringer...5 RPB for kjøpesenter...5 Regionale føringer...6 Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark...6 Fylkesdelplan for infrastruktur...7 Interkommunale føringer...7 Strategisk næringsplan for Skien Kommunale føringer...7 Næringsplan for Skien Kommuneplanens arealdel...7 Kommunedelplan for kulturminner i Skien kommune...8 Kommunedelplan for kultur i Skien Situasjonsbeskrivelse...8 Gjeldende planer...8 Dagens storhandelsområder...9 Kjørbekk...9 Herkules...10 Myren Skien sentrum...12 Sammenlignbare kommuner...13 Drammen...14 Fredrikstad...14 Nye fylkesdelplan for Østfold...14 Ny fylkesdelplan for Aust-Agder...14 Handelsstatistikk for Skien og Grenland...15 Handel i Skien og Grenland fram til Handel i Skien og Grenland fra 2010 fram til i dag Bakteppet for handelssituasjonen i Grenland Oppsummering...21 Handelstrender og utviklingstrekk...21 Trendanalyser...21 Storhandel Hva er storhandel Bransjeglidning Utfordringen med bransjeglidningen Hva driver bransjeglidningen Bransjeglidningen sprer seg Storhandelsaktørenes behov/grunnlag for lokalisering... 24

3 Side Planprosess og medvirkning Utredningstiltaket Plan- og bygningsloven - styringsmuligheter Valg av begrep Eksempler på begreper innenfor handelen, Senterboken Bransjestyring Styre etter størrelse...31 Beskrivelse av tiltaket...33 Størrelse...33 Dagligvare...33 Utredningsalternativ Konsekvensutredning Innspill fra referansegruppa Innspill fra styringsgruppa Konklusjon...37 Anbefalt løsning... 38

4 Planens formål Bakgrunn De siste årene har det vært sterkt fokus på utbygging av kjøpesentre og storhandelskonsepter. Skien kommune har opplevd interesse fra storhandelskonsepter som ønsker å etablere seg her, men ikke funnet egnede arealer som er i tråd med gjeldende planer. Storhandelskonseptene kjennetegnes ved at de har: hele regionen eller mer som nedslagsfelt store salgsflater en grad av bransjeglidning behov for god trafikal tilgjengelighet Formannskapet vedtok i mai 2010 å starte opp et utredningsprosjekt om handel og handelsarealer i Skien. Første fase av arbeidet ble gjennomført høsten Dette var en kartleggingsfase hvor oppgaven var å belyse og klargjøre alle forhold knyttet til handelsvirksomhet i Skien kommune. Det ble foretatt en kartlegging av hvordan dagens arealplaner styrer handelen i Skien. Det ble også foretatt en sammenligning med Porsgrunn som nabokommune og fire andre sammenlignbare kommuner. Innsamling av data om handelsfakta og beskrivelse av trender i handelsutviklingen generelt var en del av arbeidet. De viktigste konklusjonene fra kartleggingen var: Skien er ikke tydelig nok på styring av handel i sine arealplaner, noe som gjør det vanskelig å kommunisere klart hvor ulik type handel er tillatt. Det er begrepet storhandel det er knyttet mest utydelighet rundt Skien mangler arealer til forretninger som krever store arealer og som er vanskelig å innpasse i sentrum (storhandelskonsepter) Kommunene i landet styrer handel forskjellig, det brukes ulike begreper og ulikt innhold i begrepene Som følge av kartleggingen ønsket kommunen å utrede temaet storhandel for hele kommunen med mål om å få en tydeligere styring av slik handel. Gjennom prosessen med utarbeidelse av planprogram (fastsatt ) er det foretatt en vurdering av mulige geografiske områder for storhandel i hele kommunen. Kjørbekk og Herkules ble valgt ut som utredningsalternativer. I planprogrammet er også utredningstemaene for konsekvensutredningen beskrevet. Det er foretatt en helhetlig vurdering av storhandel som tema i kommunen. Dette konkretiseres gjennom en ny kommunedelplan for Kjørbekk med endrede bestemmelser for forretning. I tillegg beskrives hvilke andre planer som må endres for å følge opp tanken om en helhetlig og tydelig styring av storhandel i kommunen (kap Oppfølging i andre planer). Mål for handel i Skien I forbindelse med oppstart av prosjektet vedtok Formannskapet følgende mål for handel i Skien: Skien skal fortsatt være den største handelskommunen i fylket Det skal legges til rette for nye handelskonsepter i kommunen 4

5 Prosjektet skal samtidig vurdere hvordan kommunen kan få til planer som anviser en robust utvikling av handelsvirksomhet i Skien som både trygger bestående og gir åpning for nye arbeidsplasser innen alle typer handelsvirksomhet. Overordnede rammebetingelser Nasjonale føringer RPB for kjøpesenter Forskrift om rikspolitisk bestemmelse (RPB) for kjøpesentre kom i 2008 og erstatter den tidligere bestemmelsen om midlertidig kjøpesenterstopp (1999). Bestemmelsen skal sikre en regional samordning av kjøpesenterpolitikken der hensikten er å styrke eksisterende byog tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Forskriften fastlegger at kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i samsvar med retningslinjer i godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner. I områder som ikke omfattes av slike planer, vil kjøpesentre større enn 3000 m 2 bruksareal ikke være tillatt før godkjent plan foreligger. Med begrepet kjøpesenter menes all detaljvarehandel, enten den er åpen for alle eller den krever en eller annen form for medlemskort, kundekort e.l. Dagligvareforretninger regnes som kjøpesenter. Virksomheten behøver ikke være lokalisert i ett og samme bygg, men kan også være gruppert omkring et torg, en gågate eller en åpen plass, eller det kan på annen måte være en lokaliseringsmessig sammenheng mellom de ulike enhetene. Forskriften skiller ikke på type handel. Her er handel all type handel. Konsekvensene av dette er at det tidligere begrepet plasskrevende varer behandles som annen handel og skal fortrinnsvis lokaliseres nær sentrum eller i avlastningssentre med god tilknytning til sentre. Forskriften innebærer således en innskjerping av lokaliseringskravet. Den midlertidige kjøpesenterstoppen skilte salg av plasskrevende varer og annen handel. Plasskrevende varer ble definert som: Biler, motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, salg fra planteskoler og hagesentre, lystbåter, campingvogner. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (kgl. res. 24. juni 2011) Etter lovendringen i 2009 skal regjeringen beskrive sine nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging hvert fjerde år. Disse skal være retningsgivende for den kommunale planleggingen. I juni 2011 kom det første forventningsdokumentet. Om føringene for by- og tettstedsutvikling er regjeringen blant annet opptatt av å hindre byspredning, at transportbehovet skal reduseres og at fortettingspotensialet fortsatt er stort i de fleste norske byer. Regjeringen forventer at: kommunene følger opp de regionale planene slik at handelsvirksomhet og andre private og offentlige tjeneste- og servicefunksjoner lokaliseres sentralt og i tilknytning til knutepunkter for kollektivtransport. by- og tettstedskommuner vektlegger fortetting og transformasjon i sentrum og rundt kollektivknutepunkter og bidrar til å forhindre byspredning. Fortetting og omforming skjer med kvalitet og uten at det forringer omgivelsene eller fører til økt forurensning 5

6 Om verdiskaping og næringsutvikling sier forventer regjeringen at det tas hensyn til bedrifters og næringers behov for beliggenhet og egnede arealer, samtidig som arealbruken avklares mot andre bruks- og verneinteresser. Regionale føringer Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark (vedtatt 2004) Handelen i Telemark er styrt gjennom Senterstrukturplan for Telemark. Denne deler fylket inn i regioner med egne senterstrukturer. Skien kommune ligger innenfor region Grenland og har et senterhierarki. Skien kommune har alle senternivåene; region-, kommune- bydels-, lokal- og nærsenter, totalt 11 senterområder med, hvorav ett av dem også har status som avlastningssenter. Både Skien og Porsgrunn bysentrum er regionsentre. Skien er i tillegg fylkessenter, men dette er ingen egen kategori i senterstrukturplanen. Porsgrunn har i tillegg til regionsenter, lokal- og bydelssenter, til sammen 8 senterområder. Bamble har 4; kommunesenter, avlastingssenter og 2 lokalsentre. Målene for senterstrukturen i Telemark er: Publikum skal ha et godt handels- og tjenestetilbud innen rimelig avstand fra sitt bosted Sentrene skal være tydelige, identitetsskapende og være sentrale i utviklingen av innbyggerens kultur- og fritidstilbud Sentrene skal være tilgjengelige for alle brukergrupper Biltrafikken skal begrenses og lengde og omfang av reiser minimaliseres Noen av retningslinjene for regioner med senterhierarki: Regionsentre bør tilby spesialiserte tjenester og handel tilpasset regionens innbyggere Et regionsenter skal ha god tilgjengelighet med kollektivtransport fra hele regionen Kommunesentra og sekundære kommunesentra bør ha et servicetilbud rettet mot hele kommunens befolkning Større varegrupper eller virksomheter som genererer mye biltrafikk bør lokaliseres til randområder, fortrinnsvis avlastningssentra Plasskrevende varegrupper er definert i tråd med den midlertidige RPBen som virksomheter som har behov for god biltilgjengelighet og samtidig dekker en regional funksjon. Varegrupper er: biler, motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, salg fra planteskoler og hagesentre, lystbåter, campingvogner. Bør lokaliseres slik at transportarbeidet i forhold til det aktuelle befolkningsgrunnlaget blir minst mulig. Salg av plasskrevende varer bør fortrinnsvis ligge i randsonen til et senter. Miljø, trafikksikkerhet og tilgjengelighetsvurderinger skal legges til grunn for lokalisering av aktuelle etableringer. Større varegrupper er definert som møbler, hvitevarer etc definert som detaljvarehandel og ikke plasskrevende varer. Kan etableres i etablerte avlastningssentra. Dersom det kan dokumenteres at virksomheten kan være ødeleggende eller er vanskelig å innpasse i bysenteret og/eller skaper en uønsket trafikksituasjon i og omkring bysenteret, må det være akseptabel kollektivdekning til virksomheten. 6

7 Herkules er definert som avlastningssenter. Et avlastningssenter er en funksjonell del av et større senter som ligger utenfor sentrum og hvor en ønsker å etablere bilbaserte virksomheter som primært forhandler større varegrupper. Kjørbekk er ikke nevnt eller definert som senterområde i senterstrukturplanen. Fylkesdelplan for infrastruktur (vedtatt 2002) Infrastrukturplanen har blant annet følgende retningslinjer: Eksisterende bybånd skal styrkes Arealkrevende og godstransportskapende næringer skal lokaliseres nær hovedvegnettet Interkommunale føringer Strategisk næringsplan for Grenland (SNP) Planen har som formål å etablere en regionalt forankret næringspolitisk plattform som beskriver mål og retninger regionen skal ha. Fokus har vært økt attraktivitet som bo- og etableringssted, økt næringsmangfold (flere arbeidsplasser og flere typer arbeidsplasser) og Grenland som det gode vertskapet for innbyggere og bedrifter. Planen skal nå revideres. Vekst i Grenland (ViG) har ansvar for utarbeidelse av planen. Kommunale føringer Næringsplan for Skien Næringsplanen for Skien skal understøtte arbeidet med regional næringsplan (SNP) ved at den synliggjør de områder som Skien ønsker å satse på i neste 4 års periode og således skal bidra til vekst i Grenlandsregionen. Kommuneplanens arealdel Når det gjelder styring av handel i Skiens arealplaner, følger kommuneplanens arealdel opp fylkesdelplanen for senterstruktur. Varehandel skal lokaliseres til bysentrum og lokalsentra, avlastningssentrum (Herkules) og lokalsentrene. Kjørbekk er ikke definert som et senterområde, men er likevel et etablert handelsområde med handel innenfor utvalgte varegrupper. Retningslinjer om næringsetableringer og senterområder: Ny næring i Skien og Porsgrunn bør etableres der det er mest hensiktsmessig med hensyn til omkringliggende næringer, infrastruktur og geografi uavhengig av kommunegrensene. Det forutsettes at kommunene i samråd gir en vurdering av hvilke næringer som ønskes i de ulike næringsområdene. Varehandel skal lokaliseres til bysentrum/lokalsentra Storhandel som retter seg mot en mer regional kundegruppe kan ligge nær hovedtransportområder som rv 354 (nå endret til rv 36) og E18 under forutsetning av at en beliggenhet i bysenteret er vurdert. Beliggenheten skal ikke føre til utarming av bysentrene og lokalsentrene. Varehandel skal etableres i forbindelse med bysentrene og lokalsentrene for å forsterke den handelsfunksjonen som sentrene skal ha. Det må være lagt til rette for gode kollektivforbindelser, g/s veg og parkering i tilknytning til handelsområdet. Det er en egen bestemmelse som tillater dagligvareforretninger på inntil 800 m 2 BRA i byggeområder for boliger. Hensikten med denne er at det skal finnes lokale tilbud i nærmiljøet, og dermed bidra til redusert bilbruk. Skien kommune har i tillegg bundet seg til en rekke føringer gjennom Lokal Agenda 21, Klima- og energiplan, Bystrategiarbeidet og Framtidens byer. Føringene inneholder 7

8 forpliktelser om bærekraftig utvikling, sikre levende bysentrum og funksjonelle lokal- og nærsentra, redusere CO2-utslipp og øke kollektivandelen. Kommunedelplan for kulturminner i Skien kommune Det pågår et arbeid med kulturminnevernplan i Skien. Målet for planen er å gi et grunnlag for bevaring og aktivisering av viktige kulturminner. Aktivisering er tatt med som et mål for planen, fordi vern gjennom bruk anses som en premiss for en levende by, likevel er bevaring det viktigste målet for en plan som skal ivareta kulturminner. Aktiviseringen må da skje på kulturverdienes premisser. Kommunedelplan for kultur i Skien Kulturplanens hovedmålsetting er at Skien som fylkeshovedstad skal videreutvikle et attraktivt og kvalitativt kulturtilbud. Planen slår også fast at kultur er viktig i et byutviklingsperspektiv. Det skal fortsettes med å arbeide med satsingen Skien en levende by. Det legges til rette for å fokusere på sammenhengen mellom byutvikling, kultur og næring. Situasjonsbeskrivelse Gjeldende planer I dagens arealplaner er det tillatt med storhandel i sentrum, på Herkules og på Kjørbekk. I tillegg åpner arealdelene, både i Porsgrunn og Skien, for at etablering av storhandel som retter seg mot en mer regional kundegruppe kan ligge nær hovedtransportårene under forutsetning av at en vurdering i bysenteret er vurdert. Kommunedelplan for Kjørbekk åpner for plasskrevende varer definert som i RPBen og fylkesdelplanen. Videre tillates det storhandel innenfor varetypene møbler, hvitevarer, kjøkken og bad forutsatt at forretningene er minimum 1500 m 2. På Herkules åpnes det i deler av området for storhandel med samme definisjon som på Kjørbekk. I tillegg åpnes det for storhandel med forretninger over 2500 m 2, men her er varekategoriene begrenset med mange unntak: dagligvare, vin og brennevin, fritidsutstyr, spill og leker, klær skotøy og lærvarer, jernvarer, fargevarer og glass. Tabellen nedenfor viser en oversikt over de begrepene som brukes i arealplanene som styrer handel i Skien og hvordan begrepene er definert. Begrep Plannivå Definisjon Plasskrevende varer Fylkesdelplan for senterstruktur Kommunedelplan for Kjørbekk/ Rødmyr Biler, motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, salg fra planteskoler og hagesentere, lystbåter, campingvogner. 8

9 Begrep Plannivå Definisjon Storhandel Kommuneplan retningslinjer Kommunedelplan for Kjørbekk/ Rødmyr Reguleringsplan for Herkules Storhandel som retter seg mot en mer regional kundegruppe kan ligge nær hovedtransportområder som rv 354 og E18 under forutsetning av at en beliggenhet i bysenteret er vurdert. Begrenset til følgende bransjer innenfor Statistisk Sentralbyrås næringsgruppering ( NACE - rev. 2, SN2007 ) 47: Møbler (47.591), hvitevarer, kjøkken og bad (47.599) og handel med deler og utstyr til motorvogner (45.3 og 45.4). Forretningene skal ha en salgsflate på minimum 1500 m 2 BRA (inkl. lager). Med betegnelsen storhandel forstås detaljhandel omfattet av SSB s næringsgruppe 52, Detaljhandel, unntatt med motorvogner, reparasjon av husholdningsapparat og varer til personlig bruk med krav til minimums areal BRA og bransjestyring: Forretninger som har en salgsflate på minimum 1500 m 2 BRA (inkl lager) innenfor bransjene: Møbler (52.443), hvitevarer, kjøkken og bad (52.449) Større kjedebutikker som har en salgsflate på minimum 2500 m 2 og som har en markedsdekning utover kommunegrensen med unntak av dagligvare (52.11), vin og brennevin (52.251), fritidsutstyr, spill og leker (52.483), klær (52.42) skotøy og lærvarer (52.43), jernvarer, fargevarer og glass (52.46). Definisjonen omfatter bransjer/ butikkonsepter som naturlig ikke ville etablere seg i Skien bysentrum. Større varegrupper Fylkesdelplan Møbler, hvitevarer etc definert som detaljvarehandel Kjøpesenter Fylkesdelplan Kjøpesentra er definert som en geografisk konsentrasjon av detaljhandelsog servicebedrifter med min. 800 m 2 salgsflate, som markedsføres som samlet enhet og som gjerne er samlet i en bygning (kan også være samlet rundt et torg) Dagens storhandelsområder Kjørbekk og Herkules er de områdene i kommunen som har storhandel av noe betydning. Myren har et par virksomheter, mens bysentrum ikke har forretninger i den størrelsesorden som kan karakteriseres som storhandel. Kjørbekk Beliggenhet: Ca. 4 km sør for Skien sentrum, langs rv. 36, Busslinje M3 og P5 stopper på Kjørbekk. M2 stopper i sørøstre del av området. Porsgrunnsvegen er del av hovedrute for sykkeltrafikk i Grenland. Bedriftsvegen og Kjørbekkdalen er armer av hovedruten. Utvikling: Reguleringsplan for Kjørbekkhøgda industrifelt fra 1971 ble laget for å lokalisere industri-, lager- og engrosbedrifter som ikke passet i bysentrum. Områdets videre utvikling er et resultat av mange omdisponeringer innenfor de enkelte industri- og lagerbygg, 9

10 og næringsområdet har gradvis fått et økende innslag av detaljhandel. I 2008 ble kommunedelplan for Kjørbekk og Rødmyr vedtatt, der formålet var å lage en mer tidsmessig plan med klarere bestemmelser for nye etableringer. Noen av storhandelsbedriftene på Kjørbekk; Byggmakker, Jula og Lefdal. Foto: Geir Halvor Sollid Handel i dag: På Kjørbekk finnes for det meste forretninger med store varer som byggevarer, bilsalg og møbelforretninger, men også elektronikkhandel og konsept som «Staples», Tanche Nilesen, Jula og Fretex er etablert her. Parkering: Fordi næringsområdet på langt nær er fullt utbygd, er det vanskelig å anslå parkeringskapasiteten. Den vil øke med økt utbyggingsareal. Fullt utbygd vil dette med dagens parkeringsnorm gi ca plasser. Det virker urealistisk høyt og vil sannsynligvis bli lavere pga. bl.a. samarbeid om parkering mellom flere virksomheter. Arealreserve: Bebygd areal på Kjørbekk er ca m 2. Dette tilsvarer ca. 25 % og er således halvparten av utnyttingsgraden i kommunedelplanen. Kjørbekk-området har dermed en utbyggingsreserve på ca m 2. Herkules Beliggenhet: Ligger langs Ulefossvegen, ca 1 km sør for Skien sentrum. Busslinjene M3 og P6 stopper ved senterets inngang, M2 ca. 400 unna, langs Porsgrunnsvegen. Langs Ulefossvegen går en arm av en av hovedsykkelrutene. Gang- og sykkelbro over til Klosterøya mot sentrum. 10

11 Utvikling: I 1969 ble varehuset Herkules Storhandel etablert. Herkules senter åpnet høsten 2007, og i 2010 åpnet et storhandelområde vest for senteret. Storhandelsområdet på Herkules. Foto: Geir Halvor Sollid Handel i dag: Etablert detaljhandel er Herkules senter, en større sportsbutikk på Klosterfoss (G-max), i tillegg til enkelte spesialforretninger. Det er også bilforhandler og bensinstasjon. Innen storhandel er det forhandlere innen ulike varegrupper: elektronikk og husholdningsprodukter (Elkjøp Megastore), tilbehør, verktøy og reservedeler til bil (Biltema) og møbler m.m. (Møbelringen og Jysk). Det er også konsepter som Europris og Barnas Hus. Parkering: Herkules-området er omtrent ferdig utbygd og har ca p-plasser. Arealreserve: 4500 m 2. Reserven utgjøres av andel av regulert storhandelsareal som brukes til detaljhandel i dag og en eventuell konvertering av bensinstasjon til storhandel. Myren Beliggenhet: Ligger langs Skotfossvegen (fv. 354), ca. 1 km vest for Skien. Busslinje P4 har stoppested ved Myren, M2 stopper ved Falkumbrua, ca. 500 m nord for Myren-området. Hovedsykkelruten mellom Tufte og sentrum går langs området. 11

12 Utvikling: Området har gjennom de siste årene vært gjennom en transformasjon fra industri- og lagervirksomhet til hovedsakelig handel- og kontorvirksomhet. Handel i dag: Av detaljhandel er det etablert forretninger med salg av sportsutstyr (MX sport), spill og leker (Extra Leker) og dagligvarer (Meny). Innen kategorien plasskrevende varer er det et hagesenter (Plantasjen). Parkering: Begrenset kapasitet. Sambruk av plasser for flere av virksomhetene. Arealreserve: Myren har ingen reserve for mer storhandel. Skien sentrum Beliggenhet: Ligger i nordre del av det sammenhengende bybåndet i Grenland. Hovedveiene i Grenland går gjennom eller nær inntil sentrum. Alle hovedlinjene for kollektivtrafikken går innom Landmannstorget. De tre hovedsykkelrutene i Grenland går gjennom sentrum. Utvikling: Skien har vært møteplass og handelssted i mer enn 1000 år. Byen fikk byprivilegier i 1358 og var landets største trelastby rundt Etter den siste bybrannen i 1886 har hele sentrum blitt gjenoppbygd og handelsarealet har økt fram til den siste utvidelsen av Arkaden kjøpesenter på 2000-tallet. Byens to kjøpesenter, Lietorvet og Arkaden, kom på henholdsvis og 80-tallet. De siste årene har flere forretninger, særlig kjedebutikker, lagt ned i Handelstorget m/arkaden kjøpesenter. Foto: Geir Halvor Sollid 12

13 sentrum, både i gatene og på kjøpesentrene. Nyetableringer har kommet i form av mindre, mer nisjepregede butikker og innen beverting. Handel i dag: I sentrumskjernen er de fleste bransjene til stede. Kjedebutikkene har gått tilbake, f.eks. innen klær og sport. Frittstående forretninger innenfor klær og sko holder stand. Forretningskonsepter som kan karakteriseres som storhandel finnes ikke i sentrum i dag. Møbelgalleriet er ca 500 m 2 og har planer om å doble arealet. Parkering: Sentrum har ca offentlig tilgjengelige parkeringsplasser. Arealreserve: Ca m 2. Reserven utgjøres av ubebygde (v/lietorvet/kverndalen) og saneringsmodne tomter/transformasjonsområdet (Kverndalen), samt en omgjøring av halve Arkadens areal til storhandel. Det er kun beregnet 1. etasjeareal, tilsvarende som for de andre storhandelsområdene. For sentrum som har mer sammensatte byggeformål (bl.a. bolig, forretning, næring, tjenesteytelese) vil en del av arealreserven også være aktuell til andre formål enn forretning/ storhandel. Ved Lietorvet utgjør dagens parkeringsarealer ca m 2. I Kverndalen vil et nytt bygg i kvartalet sør for Kverndalsentereret kunne få en grunnflate på ca m 2. Hvis en velger å bruke f.eks. halve Arkadens grunnflate til storhandel vil dette utgjøre ca m 2. For sentrum, som har mer sammensatte byggeformål (bl.a. bolig, forretning, næring, tjenesteytelese), vil en del av arealreserven også være aktuell til andre formål enn forretning/ storhandel. F.eks. vil både parkeringsarealene ved Lietorvet og Kverndalen-kvartalet være aktuelle for større offentlige virksomheter. Boliger vil kunne kombineres med handel siden de ikke bør ligge i 1., og til dels 2 etasje i disse områdene. Sammenlignbare kommuner Som en del av kartleggingsarbeidet ble Fredrikstad, Sarpsborg, Drammen og Arendal kommuner valgt som referansekommuner for å sammenligne styringen av handel. Konklusjonene var at kommunene styrer handelen forskjellig. Det brukes ulike begreper for handel og ulikt innhold i begrepene (definisjoner). Den største forskjellen mellom Skien og de andre kommunene er at Skien i kommuneplanens arealdel ikke har definert klare områder for hvor det er ønskelig å lokalisere storhandel og plasskrevende varer. Referansekommunene har tydeligere definerte områder hvor det er ønskelig med plasskrevende varer. Det styres dessuten på kjøpesenter over/under 3000 m 2 i samsvar med deres regionale planer for senterstruktur i motsetning til Skien som ikke omtaler kjøpesenter i sine planer. Av de fire valgte referansekommunene er det Fredrikstad og Drammen som peker seg ut. De viderefører handelsdefinisjonene i sine regionalplaner til kommuneplanene, og formulerer disse konkret i kommuneplanens arealdel 13

14 Drammen kommune Er tydelig på lokalisering av kjøpesentre, plasskrevende- og arealkrevende varer Har avsatt geografiske områder for de ulike typene handelsvirksomhet Begge punktene ovenfor er videreført i sentrumsplanen Sentrumsplanen har bestemmelser som hindrer lukkede fasader på kjøpesenter Fredrikstad kommune Før ny fylkesdelplan styrte Fredrikstad etter følgende prinsipper: Tydelig på lokalisering av kjøpesentre, detaljhandelsvirksomhet og plasskrevende varegrupper Styre på minimum størrelse på forretning og bygningsmessige enheter og konkret på konsepter som IKEA Forretninger utenfor sentrum skal være > 800 m 2 Ny fylkesdelplan for Østfold Siden kartleggingen i 2010 er det strammet inn på styringen av handelsarealene i Østfold gjennom ny fylkesplan; Østfold mot Denne erstatter tidligere fylkesdelplan for Nedre Glomma. I den nye planens Arealstrategi for Østfold sier retningslinjene blant annet: Avlastningsområder for handel som ikke passer inn i bysentrene er avgrenset på plankartet og merket med A. Her kan det bygges ut over 3000m 2. Disse områdene skal benyttes til plasskrevende varer dvs. til trelast/byggevarer, gartneri/hagesentre, biler/motorkjøretøy, hvitevarer, og møbler. Både Fredrikstad og Sarpsborg kommuner har måttet forholde seg til mer restriktive arealbruksføringer gjennom den nye fylkesplanen. Forutsetningene for å etablere handel utenfor bysentrum har blitt innskjerpet hvor det nå er kun tre avlastingsområder der det er mulig å etablere handel utenfor bysentrum. I disse områdene er det bare tillatt med plasskrevende varer. Styring på detaljhandel med minimumsstørrelser er fjernet. Plasskrevende varer er definert bredere enn i RPBen og i senterstrukturplanen for Telemark. I sistnevnte er møbler og hvitevarer definert som større varegrupper og i Skiens arealplaner inngår disse bransjene i dagens definisjon av storhandel. Ny fylkesdelplan for Aust-Agder Det er også under behandling en fylkesdelplan for senterstruktur og handel Aust-Agder. I denne legges det opp til styring etter arealstørrelse. I planen (som ligger hos MD etter innsigelse fra fylkesmannen) er det foreslått: minsteareal for handelsetableringer i Sørlandsparken Øst på 3000 m 2 (delen som er i Aust- Agder). Tillatt nytt areal er totalt m 2 BRA. minsteareal for Agderparken Stoa i Arendal kommune på m 2. Tillatt nytt areal er totalt m 2 BRA. Fylkesmannen ønsker et høyere minimumstall for etableringer og krever at dette bare skal gjelde plasskrevende varer: minsteareal for handelsetableringer i Sørlandsparken skal ikke settes lavere enn m 2 (og det skal kun tillates handel med plasskrevende varer) minsteareal for Agderparken Stoa i Arendal kommune skal ikke settes lavere enn m 2 Også her er begrepet plasskrevende varegrupper definert videre enn i RPBen og senterstrukturplanen for Telemark; bil, båt og andre motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer, hvitevarer, møbler og planteskoler og hagesentre. 14

15 Handelsstatistikk i Skien og Grenland I forbindelse med kartleggingen i 2010 fremskaffet Asplan Viak omsetningstall som beskrev status og utvikling for handel i Skien og Grenland. Tallmaterialet gir et bilde av handelsutviklingen fra Det er også gjort en analyse av handelen i Grenland fra 2010 til september 2011 utført av Virke. Handel i Skien og Grenland fram til 2010 Kilde: SSB/Kvarud analyse Skiens andel av Grenlands handel endringer Skiens andel av Grenlands handel Dagligvare: Innenfor dagligvarer er ca. 100% dekningsgrad ifht befolkningsstørrelse en vanlig tommelfingerregel. Skiens andel av befolkningen i Grenland på ca. 50% bør da tilsvare en handelsandel på ca. 50%, slik som grafen over viser. Plasskrevende varer: Skien er ledende i Grenland på byggevarer/hagesenter (plasskrevende varer) Andelsmessige endringer: Andelen detaljvarehandel har endret seg noe i Skiens favør, mens andelen utvalgsvarer (klær og sko) har blitt betydelig styrket handelen av utvalgsvarer er relativt lite mobil. Endringen i både utvalgsvarer og møbler/ hvitevarer er relativt kraftige selv om de ser små ut. I større kommuner er endringer av en slik størrelsesorden sjeldne. Innenfor møbler og hvitevarer svekkes Skien. Handel i denne kategorien er av mer mobil art. Fordeling av detaljvarehandel i Grenland Porsgrunn: Klart dominerende innenfor detaljvarehandelen. Både Down Town og Storgata er inkludert i grafen neste side, med førstnevnte som svært dominerende aktør. Samtidig viser grafen at Porsgrunn har tapt andel frem mot

16 Fordeling av detaljvarehandel i Grenland - endringer Skien: Synes å holde stand ifht sin andel av detaljhandelen. Utviklingen er mer en omrokkering innad i kommunen, hvor Tufte/Kjørbekk ikke deltar i særlig grad. Stathelle: Vokser som følge av kjedestyrt nedleggelse av handel i omlandet, med Brotorvet og Stathelle som andelsvinnere. Stathelle har en positiv sommereffekt, på over 10%. Fordeling av dagligvarehandel i Grenland Fordeling av dagligvarehandel i Grenland - endringer Dagligvarehandel taper relativt store andeler i alle kjøpesenterområder, dvs. bysentra og kjøpesentra. Denne utviklingen ser man i nesten alle liknende sentra. I hovedsak skyldes dette at Norges-gruppen satser tungt i strategiske knutepunkt nær boligområder utenfor sentrum. I Skien illustreres utviklingen ved at dagligvareandelen til Herkules falt markant etter utvidelsen av kjøpesenteret. Skien holder totalt sett stand på dagligvaresiden. Bak den relativt sett lavere nedgangen i Skien sentrum ligger Lietorvet, som går for å være et av Norges beste kjøpesenter som følge av sin kombinasjon av høy dagligvare handel og vinmonopol. Vinmonopolets effekt er i tallmaterialet over tatt ut. 16

17 Fordeling av handel med utvalgsvarer i Grenland Fordeling av handel med utvalgsvarer i Grenland endringer Herkules øker klart sine andeler av handelen i utvalgsvarer. Både Porsgrunn sentrum og Skien sentrum taper handelsandeler til Herkules. Brotorvets (Stathelle) kommende utbygging kan forventes å stjele andeler, spesielt fra Porsgrunn. Fordeling av handel med møbler og hvitevarer i Grenland Porsgrunn sentrum inkl. Down Town har svært sterk dominans innenfor varegruppen møbler og hvitevarer, med andel på nær 50%. Fordeling av handel med møbler og hvitevarer i Grenland - endringer I Skien har Herkules økt sin andel innenfor møbler og hvitevarer, om enn ikke så mye som grafen illustrerer. Tall mangler for 2004 som følge av for få aktører på tidspunktet. Down Town med sin planlagte utbygging kan forventes å snu dagens bilde av andelsutviklingen. 17

18 Fordeling av handel med plasskrevende varer i Grenland Skien er klart ledende på handel innenfor plasskrevende varer, og Tufte/Kjørbekk dominerer handelsbildet. Skiens andel av omsetningen innenfor plasskrevende varer har økt markant i perioden. Veksten i Porsgrunn sentrum kan muligens skyldes store boligbyggeprosjekt i perioden. Fordeling av handel med plasskrevende varer i Grenland - endringer (Motor er ikke inkludert i omsetningstallene pga. ny definisjon fra 2009 som inkl. drivstoff) Kjøpesentrene i Skien- endringer Fra 2005 til 2009 har Herkules økt sin brutto omsetning med 41,6 %. Brutto omsetning i 2009 var for Herkules i overkant av kr. 1mrd. Arkaden og Lietorvet har stagnert i sin utvikling For utvalgsvare har omsetningsveksten vært svært svak for Skien sentrum i perioden Kjøpesentrene i Skienendringer , tilsvarende det en ser for kjøpesentrene i sentrum. Det at sentrum har vokst relativt sterkt, skyldes utelukkende dagligvare. 18

19 Hovedinnhold i kategoriene brukt foran: Detaljvarehandel = All butikkhandel med unntak av motor Dagligvare = Butikkhandel medbredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger eksklusive vinmonopol Utvalgsvare (Klær og sko, dvs. typisk kjøpesentervarer) = Butikkhandel med bredt vareutvalg ellers apotekvarer etc. nye varer i spesialbutikker eksklusive møbler og hvitevarer og plasskrevende brukte varer, hovedsakelig klær og sko Møbler og hvitevarer = Butikkhandel med belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møbler og innredningsartikler elektroniske husholdningsapparater, radio, fjernsyn, plater Byggevarer/hagesesenter (Plasskrevende varer) = Butikkhandel med bredt utvalg av jernvarer, fargevarer og andre byggvarer trelast engroshandel med tømmer, trelast, byggevarer og sanitærutstyr hagesentre + Plantasjen Handel i Skien og Grenland fra 2010 fram til i dag Analyse av handelen i Grenland gjort av Virke, september 2011 (Kilder: SSB/Kvarud Analyse) Overordnet om handel i Grenland Totalt omsatte butikkene i Grenland for 8,3 mrd kroner eks. mva i I denne omsetningen inngår ikke salg av motorvogner, salg på bensinstasjoner og detaljhandel utenom utsalgssted. Med dette står butikkene i Grenland for 72 prosent av butikkomsetningen i Telemark. Mer enn tre fjerdedeler av butikkomsetningen i Grenland tas hånd om av butikkene i Skien og Porsgrunn. Mest handel i Grenland er det i Skien der butikkene i 2010 omsatte for 3,8 mrd kroner ekskl. mva. I Porsgrunn omsatte butikkene for 2,6 mrd kroner. 19

20 Omsetningsutvikling 2010 Grenland var den regionen i Telemark som hadde størst vekst i butikkomsetningen i Størst framgang i Grenland hadde butikkene i Skien der omsetningen økte med 5,7 prosent sammenlignet med Veksten i Skien skyldes først og fremst økt omsetning i: jernvare- og byggevarebutikkene elektrobutikkene etter at Elkjøp Megastore åpnet i Skien våren 2010 dagligvarebutikkene I Porsgrunn gikk butikkomsetningen kun opp med 0,6 prosent i Her hadde møbel- og kjøkkenutstyrsbutikkene og sportsbutikkene god framgang. Jernvare- og byggevarebutikkene samt ikke minst elektrobutikkene opplevde salgssvikt som følge av økt konkurranse fra butikkene i Skien. Omsetning per innbygger Butikkene i Grenland omsatte i 2010 for kroner ekskl. mva per innbygger. Butikkomsetningen per innbygger i Grenland var i 2010 omlag kroner høyere enn omsetningen per innbygger på fylkesbasis. Butikkomsetningen per innbygger i Grenland økte i 2010 med 3 prosent. Bakteppet for handelssituasjonen i Grenland 2012 Skien har styrket sin handelsmessige posisjon fra I løpet av de fem siste årene, fra 2005 til 2010, har butikkene i Skien styrket sin posisjon i Grenland. Butikkomsetningen i Skien har i perioden økt med rundt 26 prosent, mens butikkomsetningen i Grenland har økt med rundt 23 prosent. I Porsgrunn har omsetningen i byens butikker økt med 20 prosent fra 2005 til Porsgrunn som handelsby har svekket sin posisjon. Skiensbutikkene sin andel av butikkomsetningen i Grenland har i samme periode økt fra 44,5 til 45,6 prosent. Skien styrket sin posisjon vis a vis Porsgrunn også i 2010 Mens butikkene i Porsgrunn bare økte omsetningen med 0,6 prosent i fjor, økte butikkene i Skien omsetningen med 5,7 prosent. Utvidelsen av fylkets største kjøpesenter, Herkules, bidro med om lag en tredjedel av økningen i butikkomsetningen i Skien i Den sterke framgangen i Skien i 2010 skyldes kraftig vekst innen byggevare og jernvare og ikke minst innen elektrohandel. Økt konkurranse fra butikkene i Skien forklarer mye av vridningen i handelen mellom Porsgrunn og Skien. Mens utviklingen i Porsgrunn var klart svakere i svært mange bransjer, hadde møbel- og interiørbransjene i Porsgrunn en vesentlig bedre utvikling i 2010 enn tilsvarende bransjer i Skien. Mens møbel- og interiørbransjene i Skien opplevde en nedgang på om lag 2,5 prosent i 2010, økte møbel- og interiørbutikkene i Porsgrunn omsetningen med nærmere 22 prosent. De fire første månedene i 2011 Totalt økte detaljhandelsbedriftene i Grenland omsetningen med 2,3 prosent i de fire første månedene i Det tyder på at kjøpesentrene i Grenland styrket sin posisjon første tertial i 20

21 2011. Veksten så langt i 2011 skyldes hovedsakelig betydelig omsetningsøkning for Herkules Kjøpesenter. Omsetningstall for de fire første månedene i 2011 viser at detaljhandelsbedriftene i Skien hadde framgang. Detaljhandelen i Porsgrunn fortsatte å svekke sin posisjon. Oppsummering Butikkhandelen i Grenland i 2010 sto for 72 prosent av butikkomsetningen i Telemark, og mest handel var det i Skien. Butikkene i Skien styrket sin posisjon ytterligere i Status for 2010 er i tråd med handelsutviklingen i perioden fra hvor Skien har styrket sin posisjon mens Porsgrunn har svekket sin posisjon som handelsby. Skien er størst på handel innenfor byggevare, jernvare og elektrohandel. Porsgrunn er størst på handel innenfor møbel- og interiørbransjene. I de fire første måneder i 2011 økte detaljhandelsbedriftene i Grenland omsetningen med 2,3prosent. Omsetningsveksten har i 2011 vært høyest i de fire minste Grenlandskommunene. Handelstrender og utviklingstrekk Trendanalyse 2010 I en trendanalyse utført for Skien kommune i 2010 (Økland) beskrives en del utviklingstrekk innenfor handelen internasjonalt og nasjonalt, hva som karakteriserer framtidens kjøpesentre og bysentre, hva som skjer innenfor bransjeglidning og hva slags konsept som kan forventes i framtiden. Den internasjonale handelssituasjonen i 2010 De fleste land har hatt en viss handelsvekst, men markedet preges fremdeles av finanskrisens etterdønninger. Sport er et unntak. Mange sportsskjeder opplever vekst som følge av at forbrukerne reiser mindre og trener mer. Bransjemessig er dagligvarekjedene fremdeles størst i verden, mens elektronikk vokser raskest. Hva karakteriserer framtidens kjøpesentre? Kjøpesentre satser i økende grad på tjenestenæringen, som tannlegekontor, treningssentre og kinoer osv, for å fylle opp lokaler. I framtiden forventes også funksjoner som aldershjem og sykehjem i kjøpesentrenes øverste etasjer. Kjøpesentrene preges derfor i økende grad av å være hele byutviklingsprosjekt og får en rolle som viktige bydelssentre som følge av kombinasjonen av handel, leiligheter, offentlige tjenestetilbud og fritidsaktiviteter Norge er det landet i verden med flest kvadratmeter kjøpesenter per innbygger. Det satses nå særlig på nye bydelssenter. Arkitekturmessig er trenden internasjonalt å åpne opp fasader og senteret blir en naturlig del av en større bebyggelse. Tradisjonelt har det vært rivalisering mellom bysentre og kjøpesentre. Internasjonalt er det nå fokus på samarbeidsmulighetene fremfor rivalisering. Samarbeid er nødvendig for å hindre handelslekkasje og for å gjøre kommunen til et attraktivt handelssted totalt sett. Hva karakteriserer framtidens bysenter? Strategien om å svare på konkurransen fra kjøpesentrene ved å bli mest mulig lik dem kan synes å være feilslått. Internasjonalt er suksesshistoriene bysentrene som: evner å skille seg ut fra kjøpesentrene 21

22 satser på annerledes butikkonsepter satser på annerledes opplevelser Det gjelder å bygge spennende bydeler. Østervåg i Stavanger er et eksempel på en vellykket revitalisering hvor en tydelig identitet er skapt. Husene males i friske farger og det satses på nisjebutikker og annerledes kafeer. For å få til dette, må det en endringsvilje til. Stengetid kl. 16:30 eller 17:00 er for eksempel ikke i tråd med forbrukernes behov i en hektisk hverdag. Mange butikkdrivere bruker tiden til å fokusere på dårligere parkeringstilbud. I realiteten er parkering kun ett av mange elementer som gjør at bysentrene taper terreng. Bransjeglidning Eksplosiv produkttilgjengelighet trigger økt bransjeglidning. Dagligvareaktørene har ført an innen bransjeglidning med sine supermarkeder og hypermarkeder. Bransjeglidning fremmes av gode tider. Hva forventes av nye handelskonsept? - Nye handelskonsept kommer i hovedsak fra utlandet - Miniatyrutgaver av stormarkeder - Opplevelsesbaserte konsepter - E-handel og tradisjonell handel smelter sammen Konsekvenser for kommuner Det blir stadig vanskeligere å regulere hva som skal være områder for storhandel og hva som skal være områder for tradisjonell sentrumshandel når bransjeglidningen skrider frem. De fleste kommunene må ta denne diskusjonen. Spørsmålet om storhandel/ sentrumshandel blir til syvende og sist et politisk spørsmål. Utbyggingen av stormarkedsarealene har ofte blitt sett i konflikt med sentrumsutvikling, på samme måte som plassering av kjøpesentre utenfor sentrum. Når det gjelder kjøpesentre, ser vi nå at en del sentre velger å etablere seg i sentrum. Å spille på lag med resten av butikkene i sentrum har imidlertid ikke alltid vært intensjonen. For å skape gode bysentra er det viktig at kjøpesentrene og de andre butikkene spiller på lag. Men for stormarkedene er det ikke aktuelt å plassere seg i bysentra. Da er alternativet heller å la være å etablere seg, og man står som kommune i fare for å oppleve økt handelslekkasje til andre kommuner som lar stormarkedene etablere seg. Å trekke opp grensene mellom hva som er stormarked og hva som er tradisjonell sentrumshandel er ikke alltid like enkelt. Man har sett flere eksempler på områder som har blitt vannet ut fordi man ikke har hatt klare og tydelige nok definisjoner. Dette taper byene på. 22

23 Storhandel Hva er storhandel? Et storhandelskonsept selger detaljvarer og har enten et stort utvalg av varer innenfor samme bransje, eller et bredt utvalg av varer innenfor flere bransjer. Storhandelskonseptene kjennetegnes ved at de har: hele regionen eller mer som kundegrunnlag store salgsflater en viss grad av bransjeglidning behov for god trafikal tilgjengelighet XXL er et eksempel på et storhandelskonsept med stort utvalg innen sportsvarer. Coop Obs! Hypermarked er et eksempel et storhandelskonsept som har et bredt utvalg av varer innenfor flere bransjer, bla. dagligvare, klær og leker. Bransjeglidning Utfordringen med bransjeglidning Når forretninger innenfor en bransje glir over til å selge varer som tidligere tilhørte en annen bransje, kalles det bransjeglidning. Bransjeglidningen og framveksten av stadig nye handelskonsepter fører til store utfordringer for kommunene i forhold til å regulere hva slags handel som er ønskelig å etablere på hvilke steder. Hva driver bransjeglidningen? Det har vært en sterk økning i bransjeglidning de siste årene. Produkttilgjengelighet er en av driverne i bransjeglidningens utvikling. Kjedene kjøper i økende grad sine produkter gjennom direkte import. Når vareimport direkte fra produsent i praksis er mulig for alle blir et svært bredt varespekter tilgjengelig for flere aktører innen handel. Tradisjonelt har dagligvareaktørene ført an innen bransjeglidning. I supermarkeder og hypermarkeder får forbrukerne mulighet til å kjøpe det meste som trengs i hverdagen. Det forventes at trenden med bransjeglidning vil styrke seg ytterligere. Årsaken er todelt. For det første har prispresset på mat vært sterkt og marginene små. Dagligvarekjedene er således på jakt etter andre produkter som gir høyere inntjening. For det andre handles dagligvare hyppig, og det gjør det lettere å selge andre varer i tillegg til dagligvare. Hovedorganisasjonen Virke bekrefter den sterke priskonkurransen innenfor dagligvarebransjen. I en presentasjon fra oktober 2011 viser Virke til at prisene på mat og drikke er på samme nivå som for to år siden («Urolige tider», presentasjon v/lars. E Haartveit i Virke, ). Bransjeglidningen sprer seg Fremveksten av butikker som selger et meget bredt spekter av varer er nå en tydelig trend innen andre bransjer enn dagligvare. Forretninger ønsker å øke sin attraksjonskraft og ett grep er å innlemme nye varekategorier som gjør det mulig for kunden å handle mer i samme butikk. Expert selger derfor eksempelvis spesialkaffe og smågodt, mens hagesentre selger innemøbler og lysekroner. Apotek selger aviser mens man får kjøpt medisiner i matbutikken. Biltema, Jula og interiørbutikker er kjente eksempler på butikker som preges av høy grad av bransjeglidning. Klesbutikker slutter seg også i økende grad til trenden. Indiska er en aktør som blander klær og interiør mens Hennes og Mauritz har inkludert avdelinger for «varer til hjemmet». Prisene 23

24 på klær har falt siden midten av 1990-tallet, og er nå tilbake på 1980-nivå. Å kombinere salg av klær med andre produkt som kan gi økt inntjeningen, kan være en utvikling i samme spor som bransjeglidningen innenfor dagligvare. De siste årenes sterke økning i bransjeglidning kan beskrives ved hjelp av statistikk fra hovedorganisasjonen Virke sin hjemmeside, hvor det tas utgangspunkt i 2008-tall. Under følger et par utdrag fra bransjebeskrivelsene til Virke. Hensikten er å gi et tydelig bilde på kompleksiteten som bransjeglidning medfører ifht varehandelens inndeling i bransjer. Møbler og interiør Møbler og interiørvarer for ytterligere 4 milliarder omsettes i andre bransjer som dagligvare og detaljhandel med blomster og planter. (.) Virksomheter i møbelbransjen har et betydelig innslag av glass og steintøy, hjemtekstiler, gaveartikler og ulike interiørartikler i vareutvalget, og noen tilbyr kjøkkenløsninger. (.) Hovedvaregruppen møbler selges også gjennom kanaler som hagesentre og stormarkeder. Sko Skofaghandelen representerer to tredeler av salget av fottøy i detaljhandelen. Sportsfaghandelen er den største utfordrer. Mange par fottøy selges også gjennom dagligvarehandelen og andre bransjer i detaljhandelen. Spill og leker Spill og leker selges også i en rekke andre bransjer i detaljhandelen. Det antas at mer enn en tredel av bransjevarene omsettes i virksomheter som har størstedelen av sitt salg i en annen bransje. (.) F. eks. må en anta at forbrukerkooperasjonen med COOP Obs og Smart Club har et betydelig salg av leketøy. Storhandelsaktørenes behov/grunnlag for lokalisering Det er gjennomført en begrenset spørreundersøkelse i februar-mars 2011 av relevante storhandelsaktører for å kartlegge hva som er viktig for dem ved nyetablering. Både spørsmål og aktører er valgt ut i samarbeid med prosjektets referansegruppe. Det er lagt vekt på å dekke storhandelskonsept innenfor ulike bransjer, av ulik størrelse og med ulik attraksjonskraft. Innenfor de forespurte finnes både storhandelskonsept som er etablert i kommunen i dag og noen som ikke er etablert i Skien. Ti storhandelsaktører ble invitert til å svare, hvorav ni aktører ønsket å bidra. Følgende storhandelsaktører ble valgt ut: IKEA Living Expert Bauhaus Barnas Hus XXL Sport og villmark Coop Obs Hypermarked Fretex Biltema (Media Markt) 24

25 Hvor store areal trenger storhandelskonseptene? Det er stor spredning i storhandelskonseptenes arealbehov. Aktøren med størst arealbehov ønsker m 2. Aktøren med det laveste arealbehovet ønsker 1000 m 2. Hovedvekten av aktørene skisserer ønsket areal mellom 3000 og 8000 m 2. De fleste oppgir et intervall hvor 3000 m 2 er nedre kvadratmetergrense. Hva er viktig for storhandelskonseptene når nyetablering vurderes? Aktørene ble bedt om å rangere, etter viktighet, ulike etableringskriterier som vurderes før etablering i nytt område. Befolkningsgrunnlag skiller seg ut som klart viktigste etableringskriterium. Som tabellen under viser er de nest viktigste kriteriene områdets infrastruktur og størrelse på tilgjengelig areal. Rangert som fjerde viktigste etableringskriterium er inngang på gateplan. Om svaralternativene: Hvert lokaliseringskriterium ovenfor ble rangert på en skala fra 1 til 6 hvor 1= svært lite viktig og 6= svært viktig Hvor ønsker storhandelskonsepter å etablere seg? Aktørene ble spurt om hvor det er ønskelig å etablere storhandelskonseptene. Hovedvekten av respondentene svarer at de ønsker etablering utenfor bysentrum. Som grafen under viser en enstemmighet blant deltakerne i undersøkelsen om at storhandelskonsept ikke er ønskelig å etablere i bysentrum. Fem av aktørene svarte at de ønsker å etablere seg utenfor bysentrum, mens tre av aktørene svarte at de ønsker å etablere seg i geografiske områder hvor tilsvarende eller kompletterende konsept er etablert. Under alternativet «annet» kommenterte en storhandelsaktør at det viktigste for dem er beliggenhet langs ferdselsårer samt at deres konsept godt kan ligge for seg selv. En av aktørene uttaler at de større handelskonseptene ser at det er lite kostnadseffektivt å etablere mer enn én enhet i Telemark. Noen av kommentarene gitt i forbindelse med spørsmålet om ønsket lokalisering: Å være en regional aktør med stort nedslagsfelt tilsier at mange av kundene vil komme med bil. Størrelse på tomt/varehus tilsier randsone til sentrum, trafikken tilsier nær hovedvegnett med god kapasitet. Det må også være god kobling opp mot det lokale kollektivnettet. 25

26 Få av kundene tar med seg bæreposene på bussen. Det er ønskelig at kundene selv skal få velge, men det er nødvendig å ligge i nærheten av gode veier. Kollektiv er ikke høyt prioritert da kundene er avhengig av biltransport for å få med seg hjem store varegrupper som bla. verktøy, kompressorer, fliseutstyr, sykler og telt. Storhandelsaktørene om samlokalisering De fleste storhandelsaktørene har klare preferanser for hvem de ønsker å lokalisere seg i nærheten av. Generelt ønsker alle, med unntak av to aktører, å være lokalisert i nærheten av andre relevante aktører. Mest attraktivt er lokalisering i nærheten av aktører som er store kundemagneter eller driver virksomhet i relatert bransje. Utover dette rapporteres det som like interessant om nabobedriftene er i samme eller annen bransje, eller om det som er felles er konseptets størrelse. Storhandelsaktørene ble oppfordret til å utdype mulige synergier ved nærhet til relevante aktører. I den anledning ble det opplyst at det flere steder i Europa bygges bransjekluster. Det vil si at feks. møbelvarehus, byggevarehus og større aktører for hjemmeinnredning lokaliseres i samme områder. Trafikkproduksjonen kan da bli redusert fordi kunden finner alt på et sted og slipper å reise fra aktør til aktør, samt at muligheten for god kollektivdekning øker. Flere av aktørene bekrefter at aktørene gjerne har en kluster-tankegang. Områder med en samling av storhandelsaktører, gjerne med høy markedsføringsfrekvens, oppgis som attraktivt. Det synes å være et skille mellom «anker» og «følgere». Et «anker» betegnes som et konsept som er unikt i sin bransje. Det er disse ankerne som avgjør om kundene foretrekker ett handelsområde fremfor et annet. De fleste av aktørene ønsker muligheten for å utforme eget bygg, og ikke fysisk samlokalisering med andre. 26

27 Storhandelsaktørene om logistikk og varelevering Generelt er godt planlagt infrastruktur i forhold til bilflyt avgjørende for beslutning om etablering. Aktørene understreker viktigheten av effektiv vareinnlevering til butikken og effektiv vareutlevering til kunden. For kundene sin del er det nødvendig at de lett kommer inn og ut med bil. Det må være et tydelig skille mellom varelevering til butikkene og varelevering til kundene ved at varemottak er adskilt fra kundenes parkeringsareal. Flere av aktørene påpeker at kundene kommer med henger, og trenger adkomst og parkeringsløsning tilrettelagt for dette. Storhandelsaktørene peker på faren for å miste kundegrupper som gjerne kjører med store biler og tilhengere dersom det er begrensede parkeringsalternativ, slik som sentrumslokaliserte butikker gjerne har og kundegruppen kan rammes særlig av i rushtiden. Videre når det gjelder vareutlevering til kunder vektlegges det at kunden enkelt kan navigere seg frem til utleveringspunktet, som da optimalt sett bør være synlig fra parkeringsplassen. Tilsvarende må varetransporten lett komme til og fra butikken. Adkomsten må eksempelvis være lett tilgjengelig for semitrailere som kommer med varer. Området må derfor ha tilstrekkelig svingradius for store biler. Det er også nødvendig med en tilrettelagt løsning for avlessing av varer. For å oppnå logistikkmessig god drift er det nødvendig med butikk, lager og varemottak på samme plan (bakkeplan). Hvis vareheis må benyttes vil det innebære store kostnader ifht bemanning, tid og vedlikehold. For at effektiv varelevering skal fungere optimalt fra et lønnsomhetsperspektiv er det avgjørende at varene lett kommer på plass i lageret. Et konkret eksempel, hvor storhandelskonseptet var lokalisert i et kjøpesenter, ble gitt som illustrasjon på en etablering hvor varelevering til lager ikke fungerte optimalt. Kostnadsmessig var konsekvensen 1-2 ekstra årsverk årlig på lønningslisten. Et kjøpesenter i Skien sentrum ble nevnt som eksempel på det motsatte av en lokalisering med godt planlagt infrastruktur. Det er ikke attraktivt for aktører innen storhandel å etablere seg der fordi lokalet i seg selv ikke passer, samt at infrastrukturen ikke er nok tilrettelagt i forhold til varelevering og kundetilstrømning. Storhandelsaktørene om parkering Bilfremkommelighet og parkering er avgjørende for valg av lokalisering av aktørenes storhandelskonsept. Årsaken som oppgis er at de fleste storhandelskonseptene har relativt store, tunge varer inkludert i sitt sortiment. Disse varene skal kunden frakte til bilen. Det er derfor avgjørende at parkeringen ligger nær inngang samt at kundene har en trygghet for at de alltid, og enkelt, finner en ledig plass. Kombinasjonen av at det koster penger å parkere og at det ofte er vanskelig å finne ledig parkeringsplass bidrar til at kundene velger bort sentrum ifølge respondentene. Kombinert med relativt store varer som kunden skal ta med hjem er disse faktorene blant nevnte årsaker til at etablering i sentrum ikke er rett for storhandelsaktører. 27

28 En av respondentene hvis storhandelskonsept ligger i øvre sjiktet på attraktivitetsskalaen konkretiserte parkeringsbehovet ved å skissere et behov for 500 parkeringsplasser i umiddelbar nærhet. En annen respondent skisserte svært god parkeringsdekning som en parkeringsplass per million forventet omsetning. Planprosess og medvirkning Prosjektet har en styringsgruppe bestående av to representanter fra Hovedutvalg for teknisk sektor (HOTS) og to representanter fra Hovedutvalg for næring, miljø og kultur (HONMK). Prosjektgruppa består av administrasjonen ved kommunalsjef for utvikling og kultur, virksomhetsleder for plan og forvaltning og representanter fra næringsavdelingen, planenheten og byggesaksenheten. Det er også satt ned en referansegruppe i prosjektet som består av representanter fra næringslivsorganisasjonene i Skien. Etter kartleggingsfasen besluttet styringsgruppa at det er ønskelig å se på muligheten for å åpne for annen type storhandel på Kjørbekk enn det som tillates i dag. I forlengelsen av dette ble det avholdt planforum 4.januar Regionale myndigheter foreslo at kommunen skulle arrangere en idédugnad med myndigheter og næringsinteresser for å se om det er mulig å få en arealbruksavklaring på Kjørbekk utenom en regional prosess. Idédugnaden ble gjennomført i 11.mai Her deltok fylkesmannen, fylkeskommunen, Porsgrunn kommune og representanter fra næringslivet. Forslag til utredningstemaer og lokaliseringsalternativer for etablering av storhandel ble diskutert. Oppstart av planarbeid og forslag til planprogram ble varslet i TA og Varden og sendt på høring med frist for uttalelse På grunn av ferieavvikling fikk noen høringsinstanser utsatt høringsfrist. Planprogrammet ble behandlet som orienteringssak i HONMK og fastsatt av HOTS Administrasjonen har hatt to arbeidsmøter med prosjektets referansegruppe. 28

29 Referansegruppa har bidratt med råd om gjennomføring av spørreundersøkelsen av relevante storhandelsaktører (jf kap storhandelsaktørenes behov/grunnlag for lokalisering). Det har også vært avholdt et møte hvor konklusjoner fra Norconsults trafikk- og handelsanalyse ble lagt fram, samt kommunens forslag til styring av storhandel. Innspill fra de siste møtene med referansegruppa og styringsgruppa er oppsummert seinere i rapporten. Utredningstiltaket Det finnes ikke noen klare retningslinjer for sentralt hold på hvordan handelen bør styres og hvilke begrep som bør brukes. Nedenfor redegjøres det for hva lovverket sier om styringsmåter og hvilket begrep og virkemidler som er valgt i utredningen. Plan- og bygningsloven - styringsmuligheter Lovverket gir ikke mulighet til å styre detaljert på handelsvirksomhet. På kommuneplannivå er det anledning til å skille mellom arealformålene sentrumsformål, kjøpesenter og forretning ( 11-7). Forretning inneholder da all type varehandel. Det kan settes generelle begrensninger gjennom bestemmelser på byggegrenser og bygningsvolum, dvs maksimumsantall for kvadratmeter gulvareal. Videre kan det gis retningslinjer som skiller detaljhandel og plasskrevende varer kombinert med reguleringsplankrav. Plankravet vil være det styrende virkemiddel ( 11-9). Styringen av skillet mellom detaljhandel og plasskrevende varer må da fastsettes gjennom bestemmelser i etterfølgende reguleringsplan. På reguleringsplannivå kan det skilles på de samme formålene som på kommuneplannivå. Det kan gis bestemmelser som styrer detaljer om forretning (størrelse, etasje, hvordan fasadene framstår osv) ( 12-7) og krav om parkering. Bestemmelsene kan også skille på detaljhandel, plasskrevende varer og dagligvareforretning. Lovverket gir med andre ord mulighet til å skille på type handel, men dette må kunne begrunnes ut fra planhensyn (for eksempel virksomheter som generer mye trafikk) og ikke konkurransehensyn. Det kan være vanskelig å skille på varegrupper uten at begrunnelsen blir konkurransevridende. Det er derfor ikke anbefalt fra sentralt hold å styre på bransjer. Valg av begrep I innledningen redegjøres det for hva som menes med begrepet storhandel. Det finnes ikke noen definisjon av dette begrepet. I Skien bruker vi begrepet «storhandel» på ulike arealplannivåer, men med forskjellig innhold. Det er behov for å finne en tydelig definisjon av begrepet og hva slags handel det er ønskelig å ha innenfor de ulike handelsområdene i kommunen. Målsettingen er å kunne åpne for de handelsetableringene vi i dag ikke har arealer til. Det er i stor grad opp til fylkene og kommunene å velge hvilke begreper som skal benyttes ved styring av handel. Det verserer derfor mange ulike handelsbegreper med ulikt innhold i kommunenes arealplaner, jf avsnitt om referansekommuner fra kartleggingsfasen. Samtidig bruker næringen selv egne begreper for handelssenter. 29

30 Eksempler på begreper innenfor handelen, Senterboken 2011 Bransjesenter: Senter med utgangspunkt i én stor faghandelsaktør som representerer mer enn 80% av senterets omsetning, og med et visst tilbud i tilliggende, mindre butikker.outlet-senter: Senter som er bygd opp med butikker som utelukkende fører nedsatte artikler, som regel knyttet til enkeltstående merkevarer eller kjeder. Er foreløpig lite utbredt i Norge, men vokser sterkt i Europa. Interiørsenter: Begrepet benyttes om butikker som tilbyr ulike innredningsprodukter for hjemmet. Sentrale varegrupper er møbler, tepper, innredningstekstiler, belysning og pyntegjenstander. Multisenter: Et kjøpesenter som i tillegg til et bredt tilbud av butikker og tilliggende servicetjenester dekker en rekke andre funksjoner for et område. Eks lege- og helsetjenester, bibliotek, kinodrift, kuturhus, hotell m.v. Hypermarked: Betegnelsen benyttes for å beskrive en virksomhet som har samme drifts- og eierform som et stormarked, men med et salgsareal som er større og med et sortimentstilbud som er bredere og dypere enn stormarkedet Stormarked: En stor butikk, gjerne definert som en butikk med én eier, med en salgsflate over 2499 m 2 og med drift på ett etasjeplan. I dagligvarebransjen har stormarkedene et betydelig utvalg av utvalgsvarer og kapitalvarer i tillegg til et bredt dagligvareutvalg. Ingen varegruppe skal ha mer enn 80 % av omsetningen. Innen faghandelsbransjene benyttes begrepet stormarked gjerne om butikker som har et salgsareal og et vareutvalg som er langt større enn det som er vanlig i bransjen. Dagligvaresenter: Dette er et senter som er dannet med utgangspunkt i en stor dagligvarebutikk som har mer enn 80% av den samlede omsetningen i senteret. Det er således et begrenset tilbud gjennom andre, mindre butikker. Eksempel: Coop Obs! Utvalgssenter: Tradisjonelt kjøpesenter, med uten tradisjonell dagligvareforretning i butikkmiksen.eksempel Paléet i Oslo, Kløverhuset i Bergen Det vil ikke være hensiktsmessig å bruke noen av begrepene ovenfor, da det vil skape forvirring å lage en ny definisjon av et begrep som allerede er definert. Plan- og bygningsloven gir ikke mulighet til å styre på forhold som prosentvis omsetning eller eierform. Begrepet storhandel ses derfor på som det mest hensiktsmessige begrepet å bruke for å styre den typen handelskonsepter som beskrevet foran; regionalt kundegrunnlag, store salgsflater etc. Bransjestyring Bransjeglidningen og framveksten av stadig nye handelskonsepter fører til store utfordringer for kommunene i forhold til å regulere hva slags handel som er ønskelig å etablere på hvilke steder. For å styre handelslokalseringer utenfor senterområdene, er dagens regelverk basert på at det er varetype/bransje som er lokaliseringskriteriet. Kjernen i kommunens utfordring er at slike store butikker, ofte med en høy grad av bransjeglidning, verken passer inn i bransjeinndelingen i dagens styringsverktøy eller har et definert geografisk område hvor de hører hjemme. Erfaringer fra Skien og andre kommuner viser at økende grad av bransjeglidning og framvekst av nye konsepter gjør det komplisert og vanskelig å styre etter bransje eller varetype. Begrepet plasskrevende varer er nedfelt og uttømmende definert i senterstrukturplanen med samme definisjon som i den midlertidige RPBen. Ny RPB fastslår at fylkesdelplaner som bruker dette begrepet skal gjelde. Det foregår en viss bransjeglidning også innenfor disse bransjene, spesielt innen hagesentre. Det er likevel behov for å beholde denne styringen, da bransjer med så store varegrupper som disse bransjene normalt fører ikke egner seg for sentrene. Det anbefales derfor å beholde dette begrepet med bransjestyring som det innebærer. Rødmyr og Myren vil fortsatt være et område for slik handel. 30

31 Styre etter størrelse Det finnes mange eksempler på at kommuner styrer handelen utenfor bysentrene med minimum størrelse pr forretning. For Agder er det laget en ny fylkesdeplan siden kartleggingen i Denne opererer også med minstekrav for forretningene. Hensikten er å åpne kun for de store konseptene som ikke egner seg i bysentrum. Et spørsmål blir hvor minimumsgrensen skal gå. Intervjuundersøkelsen viser at aktørene har behov for alt fra 1000 m 2 til m 2. De fleste ligger fra 3000 m 2 og oppover. Tabellen nedenfor viser noen eksempler på størrelser for handelskonsept innenfor ulike varekategorier Noen av virksomhetene er etablert i Skien og er faktiske størrelser. Varekategori Virksomhet Størrelse (m 2 )/ oppgitt i intervjuundersøkelsen Møbler/interiør IKEA Bohus Living Møblér (Skien) Møbelringen (Skien) Fagmøbler (Skien) Skeidar (Skien) Trendmøbler (gj.snitt )/ / (Porsgrunn 2500) 2100 Byggvarer/interiør Bauhaus Plantasjen / (inneareal) (uteareal) Elektronikk Elkjøp Megastore Ekspert stormarked Ekspert XL Media Markt (Tyskland) 5000 (Herkules 3000) / Sport XXL G-Max 4000/ Bilrekvisita Biltema 5400 (Arendal)/ Dagligvarer Coop Obs! Hypermarked Coop Extra (nylig etablerte, eldre er ofte mindre)/ Barn/leker Barnas Hus Toys R Us 2000/ Klær Fretex Sparkjøp Norwegian Outlet Bil Møller Bil 3 bilforretninger Kjørbekk (avhenger av merke)

32 Oversikt over bruksarealet for en del av bygningene/forretningene på Kjørbekk som driver innen storhandel/ plasskrevende varer. (Bruksarealet er hentet fra bygningsmatrikkelen og angir arealet for hele bygningen. Det kan være flere forretninger i én bygning.) 32

33 Oversikt over bruksarealet for en del av bygningene/forretningene på storhandelsområdet på Herkules. Beskrivelse av tiltaket Størrelse Det er de store konseptene som ikke er ønskelig eller vanskelig kan innpasses i bysentrum, det er ønskelig å legge til rette for. Minimumskravet kan derfor legges relativt høyt. Det foreslås min 4000 m2 for Kjørbekk. Ved å heve arealgrensen vil det være en del virksomheter som ikke lenger har noe lokaliseringsalternativ i Skien, da det er begrenset plass i sentrum. Minimumskravet på Herkules foreslås derfor satt noe lavere, til 2500 m2. Dagligvare Som nevnt ovenfor gir lovverket anledning til å styre spesielt på formålet dagligvare, fordi dette er en handelskategori som genererer spesielt mye trafikk. I kommuneplanens arealdel har Skien en egen retningslinje som tillater etablering av dagligvareforretninger inntil 800 m2 i boligområder. Hensikten med dette er å gi befolkningen et dagligvaretilbud i sitt nærmiljø innenfor gangavstand. Etableringen av Spar dagligvareforretning på Kjørbekk ligger utenfor kommunedelplanområdet og var en etablering i henhold til retningslinjen i arealdelen. I dette planarbeidet er det snakk om regionale dagligvarekonsepter (storhandelskonsept). Politisk har det vært et ønske om å belyse konsekvenser spesielt ved å åpne for dagligvarehandel innenfor storhandelsområdene. 33

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet Forslag til planprogram Reguleringsendring for Morstadjordet Innhold BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 4 FORMÅL, INNHOLD OG DETALJERINGSGRAD I PLANARBEIDET... 5 RAMMER OG PREMISSER

Detaljer

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Innledning Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark er et samordnende dokument for utvikling

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter Statsråden Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 14/977-16 17.12.2014 Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune fl DET KONGELIGE MILIØVERNDEPARTEMENT MCy"g Statsráden Fylkesmannen Moloveien 10 8002 BODØ i Nordland rmoel E Deres ref Vàr ref Dato 2006/1718 200703754-7 15.05.2003 Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 9500/13 Vår ref.: 2013/4735 421.0 CHJ Vår dato: 14.11.2013 Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger

Detaljer

Miljøverndepartementet. Handel i og utenfor bysentrum. Utgave: 3 Dato: 2013-07-12

Miljøverndepartementet. Handel i og utenfor bysentrum. Utgave: 3 Dato: 2013-07-12 Fra utstillingen «Kjøpesenter - byens hjerte». Fotoutstillingen forsøkte å vise hvordan kjøpesentre kan brukes til å skape vitalitet i byer og tettsteder, og hvor viktig handel er for byutvikling. Foto:

Detaljer

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 27.02.2009 2008/2816-3917/2009 / 511/132/L40 Saksframlegg Saksbehandler: Anita Henriksen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING

Detaljer

Andel av butikkomsetningen i 2012

Andel av butikkomsetningen i 2012 BUTIKKHANDELEN 2012 I denne rapporten ser vi på butikkhandelens utvikling i de enkelte fylkene i 2012. Rapporten tar i tillegg for seg utviklingen i de største bransjene og sommerhandelens betydning for

Detaljer

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave/dato: 4 / 5. jan.

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05. RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.2009 Om de nye nasjonale bestemmelsene for etablering av kjøpesentre

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

2014/5112 15/1113-4 23.07.2015

2014/5112 15/1113-4 23.07.2015 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 2014/5112 15/1113-4 23.07.2015 Klage på fylkesmannens vedtak om ikke å gi samtykke etter rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre - etablering av nytt forretningsbygg

Detaljer

ANALYSE HORDALAND 2014

ANALYSE HORDALAND 2014 ANALYSE HORDALAND 2014 INNLEDNING Varehandelsrapporten 2014 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av SpareBank 1 SRbank. Det er bankens intensjon å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen.

Detaljer

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Planprogram for justering av Regional plan for senterstruktur og handel. Endring Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Formål... 3 3. Endringer som skal vurderes:... 4 3.1 Bestemmelse/retningslinje

Detaljer

Møbel- og interiørbransjene 2013. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland

Møbel- og interiørbransjene 2013. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland Møbel- og interiørbransjene 2013 Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland Innhold Totalmarkedet side 3-7 - Møbler side 8-9 - Boligtekstiler side 10-11 - Servise- og kjøkkenutstyr

Detaljer

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/2536 Vår ref.: 2014/6093 421.4 CHJ Vår dato: 17.12.2014 Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen

Detaljer

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave/dato: 03 / 2013-01-10 Arkivreferanse:

Detaljer

Butikkhandelens fordeling etter landsdel 2011

Butikkhandelens fordeling etter landsdel 2011 BUTIKKHANDELEN 2011 I denne rapporten ser vi på butikkhandelens utvikling i de enkelte fylkene i 2011. Rapporten tar også for seg utviklingen i de største bransjene og ser også litt nærmere på sommerhandelens

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) OM KJØPESENTRE Erik Sveistrup, seniorrådgiver Miljøverndepartementet, Avd. for regional planlegging Regional samling, Trondheim 23.10.2008 RPB om kjøpesentre Intro / bakgrunn

Detaljer

Innledningsvis viser vi en landsoversikt før vi går ser nærmere på de enkelte fylkene.

Innledningsvis viser vi en landsoversikt før vi går ser nærmere på de enkelte fylkene. BUTIKKHANDELEN 2010 I denne rapporten ser vi på butikkhandelens utvikling i de enkelte fylkene i 2010. Rapporten tar også for seg utviklingen i de største bransjene og ser også litt nærmere på sommerhandelens

Detaljer

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms Utgave: 3 Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Regional handelsanalyse for Troms Utgave/dato: 3 / 2014-06-05

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene

Detaljer

3 JUN201C. Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C 1 i Stavanger og Sola kommuner

3 JUN201C. Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C 1 i Stavanger og Sola kommuner v,ommuje DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 4001 Stavanger Deres ref Vår ref 200902614/0 Dato 3 JUN201C Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke.

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke. BUTIKKHANDELEN 2013 Denne rapporten tar for seg butikkhandelens utvikling fra 2012 til 2013. Innledningsvis viser vi en kort sammenfatning av hvordan utviklingen i butikkhandelen var fra 2012 til 2013.

Detaljer

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic Sliter vi med handelsutviklingen i norske byer? Stadig flere handler på nett Hvilke signaler ser vi for Norge? DET STORE

Detaljer

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov A Avant Management Utbyggingspotensial = 130 000 gulvkvm handelsareal Utbyggingspotensial forretning i prinsippsak og høringsforslag

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel

Høringsuttalelse - forslag til statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.09.2013 63586/2013 2013/5562 113 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/66 Komite for plan, næring og miljø 17.10.2013 Høringsuttalelse - forslag til

Detaljer

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser Kjøpmannsinstituttet (KI) 1967 1987 Varehandelens Høyskole (VH) 1988 94 Stiftelsen NVH 1994 2000 Handelshøyskolen BI 2000 Bachelorstudiet

Detaljer

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke.

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke. BUTIKKHANDELEN 2014 Denne rapporten tar for seg butikkhandelens utvikling fra 2013 til 2014. Innledningsvis viser vi en kort sammenfatning av hvordan utviklingen i butikkhandelen var fra 2013 til 2014.

Detaljer

ANALYSE ROGALAND 2013

ANALYSE ROGALAND 2013 ANALYSE ROGALAND 2013 INNHOLD 1 ROGALAND... 2 1.1 Netthandel... 2 1.2 Handelsbalanse... 3 2 STAVANGERREGIONEN... 4 2.1 Stavanger sentrum... 7 2.2 Sandnes sentrum... 8 2.3 Lura... 8 2.4 Forus... 9 2.5 Hillevåg-Mariero...

Detaljer

Hunstadsenteret og gjenoppbygging etter brann.

Hunstadsenteret og gjenoppbygging etter brann. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.09.2015 67909/2015 2015/5695 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/55 Komite for plan, næring og miljø 13.10.2015 Bystyret 29.10.2015 Hunstadsenteret

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 21.01.2013 2012/6417/INLA/420.0 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Rådgivar Ingrid Heggdal Larsen, 71 25 84 78 Vår ref. Fræna kommune 6440

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015

Varehandelsrapporten 2015 Varehandelsrapporten 2015 Torsdag 11. juni 2015 Erik M. Throndsen Regiondirektør Bedriftsmarked Varehandel hva er det? Dagligvarer Utvalgshandel Møbler & Elektro Sport & Fritid Interiør Byggvare Klær og

Detaljer

Konsekvensutredning av regional planbestemmelse for lokalisering av handel. Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren

Konsekvensutredning av regional planbestemmelse for lokalisering av handel. Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Konsekvensutredning av regional planbestemmelse for lokalisering av handel Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren 17.04.2012 Planforslag for regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren:

Detaljer

Netthandel blant norske butikkjeder. Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker

Netthandel blant norske butikkjeder. Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker Netthandel blant norske butikkjeder Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker Norske butikkjeder går på nett! Oppsummering Norsk netthandelen er i vekst, og i følge Virkes

Detaljer

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. Arealplansjef : 200703756 : O: : 69-2563 : Arne Lea : Marco Zanussi Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 13.02.08 16/08

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015. Rogaland Haugalandet

Varehandelsrapporten 2015. Rogaland Haugalandet Varehandelsrapporten 2015 Rogaland Haugalandet Landet Detaljvarehandelen vokste noe mer 2014 enn snittet for 2008-2014. Internett igjen den klare vinneren, med en vekst på 14,8 % fra 2013 til 2014, klart

Detaljer

Reguleringsplan for Utvidelse av City Nord, Bodø kommune - ny vurdering av innsigelse

Reguleringsplan for Utvidelse av City Nord, Bodø kommune - ny vurdering av innsigelse Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Egil Johansen, 75 53 16 19 07.05.2008 2006/8700 421.4 ejo@fmno.no Deres dato Deres referanse Bodø kommune Postboks 543, 8001

Detaljer

Møbel- og interiørbransjene 2014. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal

Møbel- og interiørbransjene 2014. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal Møbel- og interiørbransjene 2014 Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal Innhold Totalmarkedet side 3-7 - Møbler side 8-9 - Boligtekstiler side 10-11 - Servise- og kjøkkenutstyr

Detaljer

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Om status Hovedtrekk i utviklingen Aktiviteten i Norge faller Finanskrise og tilbakegang i verdensøkonomien bidrar til fall i aktiviteten i norsk

Detaljer

Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024

Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 1 Forord 2 Nøkkelopplysninger Navn: Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 Utgiver: Troms fylkeskommune ved planavdelingen Utgave/ikrafttredelse:

Detaljer

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20 Handelsanalyse for Evje sentrum Dato: 21-9-2 Handelsanalyse for Evje sentrum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse for Evje sentrum Utgave/dato: 1/2.9.21 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Dårlig glid i norsk økonomi Fortsatt lav fart i den norske økonomien Detaljhandelen, et av de viktigste barometre for temperaturen i norsk økonomi, viser svak utvikling 30 prosent

Detaljer

HANDELEN I OSLO 2007

HANDELEN I OSLO 2007 HANDELEN I OSLO 2007 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE BI VAREHANDEL AUGUST 2008 HANDELEN I OSLO 2007 1 F o r o r d Analysen Handelen i 2007

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsstatistikk Norge 212 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsbedriftene i Norge omsatte for 13, milliarder kroner ekskl. mva i 212. Dette er sju prosent mer enn året før. Veksten i netthandelen var i

Detaljer

Forord. Sluttbehandling i fylkestinget

Forord. Sluttbehandling i fylkestinget Forord Ved kongelig resolusjon av 8. januar 1999 ble det med hjemmel i plan- og bygningsloven fastsatt en rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler

Detaljer

Der regionale planprosessene

Der regionale planprosessene Der regionale planprosessene Seminar veileder RPB kjøpesenter 8-9 september 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 RPB kjøpesenter i ny plandel Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

UTNYTTELSE - bakgrunn

UTNYTTELSE - bakgrunn UTNYTTELSE - bakgrunn Fra kommuneplanen: Minimum %BRA=140%. %BYA 60-80%. Maksimumsgrense for parkeringsplasser på bakkeplan med fri mulighet til parkering i kjeller, i p-hus, på tak og/eller felles parkeringsanlegg

Detaljer

Handel- og senterstruktur for Nedre Glomma mot 2040 Utgave: 3 Dato: 2013-09-25

Handel- og senterstruktur for Nedre Glomma mot 2040 Utgave: 3 Dato: 2013-09-25 Fredrikstad Kommune, Sarpsborg kommune, Østfold fylkeskommune, Statens Vegvesen Region Øst Handel- og senterstruktur for Nedre Glomma mot 2040 Utgave: 3 Dato: 2013-09-25 Handel- og senterstruktur for Nedre

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

2 3 JUNI 2009. Bergen kommune søknad om samtykke etter rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre nytt IKEA varehus i Åsane

2 3 JUNI 2009. Bergen kommune søknad om samtykke etter rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre nytt IKEA varehus i Åsane FYLKESMANNEN. ^iw I SOGN OG FJORDANE Saksbehandler: Arvid Me lingen linj n' Telefon: 57 65 51 30 E post: anne@fmsf.no Bergen komnnuné Pb. 7700 5020 Bergen ^vardato HORDALAND FYLKESKOMMiaJSi 2009 Deres

Detaljer

Konjunkturseminar juni 2015. Lars E Haartveit

Konjunkturseminar juni 2015. Lars E Haartveit Konjunkturseminar juni 2015 Lars E Haartveit En varslet omstilling hva gjør forbrukerne? Kilde: Nasjonalbudsjettet 2 De leser hva media skriver, men tror fortsatt det skal gå relativt bra med egen økonomi

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Time kommune. Handelsanalyse Bryne. Underlag for kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727

Time kommune. Handelsanalyse Bryne. Underlag for kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727 Time kommune Handelsanalyse Bryne Underlag for kommunedelplan for 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727 2014-03-19 Side 2 av 37 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Formål 5 2 Situasjonsbeskrivelse 6 2.1

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Handelsutvikling i Norge. - Hva skjer?

Handelsutvikling i Norge. - Hva skjer? OK Handelsutvikling i Norge - Hva skjer? Er det sentrumsbaserte kjøpesentra som skal redde sentrumshandelen? Eller er løsningen overbygde gater? Storkaia Brygge, Kristiansund Sentrum Løkkemyra

Detaljer

Regional storhandel i Førde. E n s a m m e n l i g n i n g a v a l t e r n a t i v e l o k a l i s e r i n g e r. Revisjon: 1 2014-06-26

Regional storhandel i Førde. E n s a m m e n l i g n i n g a v a l t e r n a t i v e l o k a l i s e r i n g e r. Revisjon: 1 2014-06-26 Regional storhandel i Førde E n s a m m e n l i g n i n g a v a l t e r n a t i v e l o k a l i s e r i n g e r Revisjon: 1 2014-06-26 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Firma/etat Rapportnavn: En sammenligning

Detaljer

Julehandelen 2015. Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid

Julehandelen 2015. Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid Julehandelen 2015 Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid Omsetningen opp 3,5 prosent i desember! Detaljomsetningen i desember anslås til 55,5 mrd. kroner. Dvs. 3,5 prosent mer enn i fjor. 60 50 Utvikling

Detaljer

Gnr 20 bnr 133-161 Holtbråtveien 40 - Dispensasjon utenom byggesak

Gnr 20 bnr 133-161 Holtbråtveien 40 - Dispensasjon utenom byggesak Drøbak Næringspark AS Gnr 20 bnr 133-161 Holtbråtveien 40 - Dispensasjon utenom byggesak SØKNAD OM DISPENSASJON Drøbak Næringspark AS søker om dispensasjon fra gjeldene bestemmelser i reguleringsplan for

Detaljer

Ringerike kommune. Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss. Utgave: 3 Dato: 2012-08-30

Ringerike kommune. Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss. Utgave: 3 Dato: 2012-08-30 Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss Utgave: 3 Dato: 2012-08-30 Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handels- og byutviklingsanalyse

Detaljer

HANDELSANALYSE. Konsekvenser for Sortland ved en etablering av Coop Extra bygg og dagligvare på Strandskogjordet

HANDELSANALYSE. Konsekvenser for Sortland ved en etablering av Coop Extra bygg og dagligvare på Strandskogjordet . Utarbeidet for Sortland Handelseiendom AS Mars 2016. HANDELSANALYSE Konsekvenser for Sortland ved en etablering av Coop Extra bygg og dagligvare på Strandskogjordet KUNDE Sortland Handelseiendom AS v/fazenda

Detaljer

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Paal Grini Hovedinnhold Fokus på: -Etablering av kunnskapsgrunnlag -Formidling Fungere som beslutningstøtte underveis i prosessen Mål å skape et best

Detaljer

Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik

Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik 1 Makrobildet Norsk varehandel har hatt svært gunstige økonomiske

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Agenda Dårlig gli i norsk økonomi. Vibeke Hammer Madsen, adm. direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Detaljhandelen 2014. Lars Haartveit, sjeføkonom i Hovedorganisasjonen Virke.

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET BRUSTRØKET FREDNESØYA

REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET BRUSTRØKET FREDNESØYA 1.gangsbehandling : 22.05.02 Dato for siste revisjon av planen : 02.10.02 Dato for Bystyrets godkjenning : 04.09.03. sak 0048/03 REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET BRUSTRØKET FREDNESØYA ALTERNATIV 1. REGULERINGSBESTEMMELSER.

Detaljer

Kommuneplanen arealdelen 2015 - Brulandsvellene. Føredragshaldar: Rådmann Ole John Østenstad Dato: 24.03.2015

Kommuneplanen arealdelen 2015 - Brulandsvellene. Føredragshaldar: Rådmann Ole John Østenstad Dato: 24.03.2015 Kommuneplanen arealdelen 2015 - Brulandsvellene Føredragshaldar: Rådmann Ole John Østenstad Dato: 24.03.2015 Handelspark på Brulandsvellene Kva skjer rundt oss.. Bergen: Ålesund: IKEA kjøpt tomt Ålesund

Detaljer

Regional plan for senterstruktur og handel

Regional plan for senterstruktur og handel Regional plan for senterstruktur og handel Endret i tråd med fylkestingets vedtak 23.10.2012 sak 49/12 BAKGRUNN: Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre trådte i kraft 1. juli 2008. Bestemmelsen gjelder

Detaljer

Forord. Sluttbehandling i fylkestinget

Forord. Sluttbehandling i fylkestinget FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Forord Ved kongelig resolusjon av 8. januar 1999 ble det med hjemmel i plan- og bygningsloven fastsatt en rikspolitisk bestemmelse om midlertidig

Detaljer

Kjøpesenterutviklingen i Oslo og Akershus 2014

Kjøpesenterutviklingen i Oslo og Akershus 2014 En analyse av kjøpesentrenes omsetningsutvikling i Oslo og Akershus. Utarbeidet av Kvarud Analyse på vegne av Oslo Handelsstands Forening. Januar 2015 Utarbeidet av Kvarud Analyse I denne rapporten belyses

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2008-2020

Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vurdering av nærings- og industriarealer og areal til offentlige formål September 2008 Byen Føske/Kletta og Lierkrysset Brandval Omregulering av aktivitetsområdet

Detaljer

Lifo Eiendom AS. Detaljregulering med KU

Lifo Eiendom AS. Detaljregulering med KU Lifo Eiendom AS Detaljregulering med KU Midt mellom Hamar og Brumunddal Regulert til forretning og LNF Bakgrunn Utvikle egen eiendom med framtidig utvidelse i retning Brumunddal Krav i kommuneplanen om

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser 30. november 2009 Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser Kari Skogstad Norddal Lokalisering av handel Vegtransport: om lag ½-parten av klimagassutslippene i våre storbyer. Arealbruk og lokalisering av

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Butikkens samlede betydning for bygda

Butikkens samlede betydning for bygda Er det fortsatt behov for en statlig satsing på utkantbutikker? Utdrag fra rapporten "Merkur leker ikke butikk", Møreforskning (2014) Kommunal- og moderniseringdepartementets satsing på utkantbutikker

Detaljer

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger

Detaljer

Frokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept

Frokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept Frokostmøte Aboteke 15. September 2010 7. Øra er under utvikling og flere aktører planlegger utbygging av butikklokaler. Hva skal fylle disse lokalene? Mangler vi noe på Øra? Hvis du kunne bestemt

Detaljer

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune Faglig tilnærming Reisens formål Besøksreiser 13 % Annet 7 % Arbeid 19 % Tjenestereiser 2 % Arbeid

Detaljer

NORSK ehandelsbarometer. 4. kvartal 2013

NORSK ehandelsbarometer. 4. kvartal 2013 3 NORSK ehandelsbarometer 4. kvartal 2013 Innhold Velkommen... 3 Om Norsk ehandelsbarometer... 3 Hovedtrender 4. kvartal 2014... 4 Total netthandel på 17,6 milliarder kroner... 5 Økt kjøp av detaljvarer

Detaljer

Prinsippsak - Etablering av kjøpesentre (med samlet bruksareal på over 3000 m2) utenfor sentrumskjernen og avlastningssenteret

Prinsippsak - Etablering av kjøpesentre (med samlet bruksareal på over 3000 m2) utenfor sentrumskjernen og avlastningssenteret Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.04.2011 23122/2011 2010/17048 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/53 Planutvalget 21.06.2011 Prinsippsak - Etablering av kjøpesentre (med samlet

Detaljer

Handelen i Oslo 2011. Mai/juni 2012 Utarbeidet av Institutt for Bransjeanalyser AS

Handelen i Oslo 2011. Mai/juni 2012 Utarbeidet av Institutt for Bransjeanalyser AS Handelen i Oslo 2011 En analyse av omsetning og omsetningsutvikling for forbrukerrettet handel og service. Mai/juni 2012 Utarbeidet av Institutt for Bransjeanalyser AS F o r o r d Rapporten Handelen i

Detaljer

Stadionparken. Utleie Prospekt

Stadionparken. Utleie Prospekt Stadionparken Utleie Prospekt LEIETAKEROVERSIKT BYSENTER MED SJARM Fordeling basert på omsetning 2010 -stadionparken 5% Klær, sko og reiseffekter 21% Spesialbutikker 62% Mat og drikke 7% Hus og hjem 3%

Detaljer

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT:

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT: DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT: HORDALAND FYLKESKOMMUNE Til høringsinstanser iflg. adresseliste Saknr. flv$ $&^ffl Dok.nr. / 3 O JAN 2008 Arkivar. *-f] 2, Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref 200800143-/PV

Detaljer

Fra nærbutikk til kjøpesenter en ulykke for miljøet?

Fra nærbutikk til kjøpesenter en ulykke for miljøet? Fra nærbutikk til kjøpesenter en ulykke for miljøet? Av Holger Schlaupitz, fagleder i Norges Naturvernforbund, avd. for klima, energi og samferdsel Innlegg på konferansen Avfall Innlandet 2009 i regi av

Detaljer

MØTEINNKALLING. Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

MØTEINNKALLING. Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Ekstramøte i MØTEINNKALLING Møtetid: 04.05.2015 kl. 15:30 Møtested: Rådhuset, Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer