Forstudie. Levert Bergen Kommune

Transkript

1 Forstudie Levert Bergen Kommune 5. opplag v/ Gunnar Bakke, byråd for kultur, næring, idrett og kirke og Dag Inge Ulstein byråd for sosial, bolig og områdesatsing mars 2014

2 Innhold Referansegruppe for forstudien: Agnes Vevle Tvinnereim Anders Waage Nilsen Bente Florelius Kåre Nystad Liv Karin Lund Thomassen Takk til personer som har bidratt under prosessen: Simon Neby Yngve Brakstad, Link Arkitektur/Operagarden Hanne Frosta, Hanne på Høyden Aud Slettehaug, Kompetansenavet Vest Arild Sætre og David J. Aasen Sandved, Fylkeskonservatoren Daniel Tabacaru, Sweco Anne Irgens, Norconsult Helge Jensen, Landås historiker Lene Gjelsvik, Geitmyra Matkultursenter HUB Bergen og Silje Grastveit Alle deltakerne på Tankesmien i september 2013 Alle dere vi har snakket med underveis som har bidratt med sin erfaring og faglige kompetanse. (Foto kommer blant annet fra: Andreas Grimseth, Lars Ove Kvalbein og Landåsboken) Sist, men ikke minst takk til alle de gode mulighetstenkerne i nabolaget på Landås! Liv Karin Lund Thomassen Prosjektleder liv.karin@barekraftigeliv.no Kanonhaugen, mars 2014 Sammendrag side 4 Del 1 Bakgrunn for prosjektet side 5 Et hus med en rik historie side 6 Visjon og hovedmål side 7 Virksomhetsområder og driftsmodell side 9 Tema: Lokal Gastronomi side 9 Tema: Fru Grieg side 13 Tema: Nasjonalt kompetansesenter for Bærekraftige liv side 16 Bærekraftig drift side 18 MERverdi side 19 Del 2 Status på bygninger og anlegg side 20 Ny bruk av anlegget side 22 Økonomi side 28 Del 3 Videre framdrift side 29 Eierskaps- og driftsavklaringer side 30 Vedlegg side

3 Del 1: Vår visjon og forslag til drift av Lystgården Sammendrag Sentralt plassert på Landås finnes et fantastisk hus med en rik historie og stor hage, midt i et nabolag med høyt engasjement. Denne forstudien gir et bilde av hvordan Landås hovedgård den nåværende presteboligen i framtiden kan brukes til å skape lokal livlighet og sterke bånd i nabolaget, hvordan nabolagets engasjement i felleskap, klima- og miljøspørsmål kan bli en ressurs for lokalmiljøet, byen, regionen og landet for øvrig, og hvordan ny bruk av huset kan skape økonomisk merverdi, sosial utvikling, og bevissthet rundt smarte livsvalg og bærekraftig samfunnsutvikling. Forstudien er muliggjort gjennom en bevilgning fra Bergen Kommune til Bærekraftige liv. Landås hovedgård huset og hagen representerer en helt konkret mulighet til å påvirke virkeliggjøringen av framtidens samfunn, der byggesteinene for en bærekraftig samfunnsutvikling settes fra grunnen og opp. Utviklingen av eiendommen til et levende kompetansesenter for bærekraft, mat og kultur kan tuftes på en filosofi der den enkeltes og nabolagets bidrag har konkret påvirkning på større og mer omfattende prosesser på flere plan lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Landås hovedgård har et konkret potensial som samlingspunkt og sete for et nettverk av aktører og aktiviteter, som til sammen kan danne det økonomiske og sosiale grunnlaget for driften av hovedgården i framtiden. Videreutviklingen av Landås hovedgård tar utgangspunkt i at det er en god idé å jobbe for å øke BLP brutto lokalprodukt på Landås. Bakgrunn for prosjektet Bærekraftige liv på Landås (BL) er en bevegelse som siden 2008 har arbeidet for å motivere og fremme et miljømessig bærekraftig hverdagsliv i et lokalt handlingsrom. Våre arrangementer og prosjekter skal kjennetegnes ved å skape økt livskvalitet og redusert økologisk fotavtrykk. Vi har bygget opp et unikt nettverk av engasjerte beboere gjennom konkrete prosjekter, temagrupper og ulike arrangementer der vi finner lokale svar på globale utfordringer. BL har laget en modell for lokalsamfunnsutvikling som har blitt et referanseprosjekt for lokale og nasjonale myndigheter. En rekke andre lokalsamfunn har latt seg inspirere til å starte opp etter samme modell. (For mer informasjon om BL se: Siden starten har BL hatt mat og dyrking som et av sine virksomhetsområder. Mat og transport av mat er en vesentlig del av klimautfordringen, og dermed også en del av løsningen. BL ønsker nå å løfte dette videre ved å skape et kompetansesenter for kortreist mat i bærekraftig perspektiv. Idé til konsept for innhold og ny bruk av Landås hovedgård ble presentert for byråd Gunnar Bakke i juni 2013, og som bevilget kr til Bærekraftige liv for å lage en forstudie på dette. Allerede i dag foregår det mye i nabolaget Landås. Det betyr at en god del av de skisserte aktivitetene lett kan knyttes opp mot Landås hovedgård også innenfor et relativt kort tidsrom. Dette gjelder selvsagt Bærekraftige Liv, Matkollektivet, videreutvikling av parsellhagene og matskogen, og ikke minst nettverksfunksjoner knyttet til regional, nasjonal og internasjonal prosjektutvikling og sosialt entreprenørskap. På litt lengre sikt kan man se for seg formidling av kunnskap og verdier gjennom et undervisningssenter for både barn, unge og voksne, kurs og samlinger for interesserte i kortreist og lokal mat, øl- og ciderproduksjon på nabolagsbasis. Utviklingen av et samlingspunkt for nabolaget inkluderer Fru Griegs kafé med nabolagskafé, søndagsbuffet, pop-up restaurant, selskapslokaler og en intim scene. Forstudien skisserer slik hvilke muligheter som ligger i tre konkrete satsningsområder: Kunnskap om mat og formidling av denne kunnskapen til både barn og voksne, det lokale møtestedet med rom for både forlystelse og alvor, og til slutt idéen om et nasjonalt kompetansesenter for bærekraftig omstilling. Det er mulig å se for seg ulike modeller for drift, organisering og eierskap av Landås hovedgård i framtiden. Denne forstudien tar imidlertid utgangspunkt i at det både på eierskaps- og vedlikeholdssiden er behov for en reell investering før Landås hovedgård kan fungere optimalt som det kompetanse- og aktivitetssenteret som skisseres i denne forstudien. Dette er synliggjort gjennom en skissering av økonomiske scenarier. Forstudien har tre hoveddeler. Del 1 presenterer bakgrunnen for initiativet, visjoner og hovedmål, og ikke minst ulike typer virksomhet og aktiviteter som kan knyttes til huset. Del 2 tar opp forhold som angår selve huset, dets verneverdige status, tilstand og oppgraderingsbehov, holdt opp mot mulighetene som skisseres i Del 1. Del 3 omfatter praktiske og økonomiske tema, som tentative framdriftsplaner, økonomi, viktige avklaringer, og en mulig modell for drift og eierskap. Siden 2010: LandåsFest siste helgen i august. Klimasmarte nabotips, mat fra Vestlandet, lokal underholdning og folkefest. Siden 2013: Norges første Matskog? Ved foten av Ulriken gjøres alt klart for en spiselig skog. Siden 2008: Matkurs med fokus på økt råvarekunnskap og kjærlighet til det tradisjonsrike & korreiste. Siden 2012: Landåskonferansen, der nabolaget tenker lange linjer om fremtiden i vårt nærsamfunn og hva vi ønsker å få til. 4 5

4 Visjon og hovedmål Landås Lystgård skal dyrke kunnskap Et hus med en rik historie og inspirasjon om bærekraft og matglede. Landås hovedgård er en gammel gård og hørte i middelalderen til under Kongsgården på Årstad. Man antok lenge at gården var fra 1700-tallet, men på 1930-tallet avdekket man veggmalerier i stuen i 1.etg som stammer fra andre halvdel av 1600-tallet. Dette gjør huset til et av de eldste trehusene i Bergen. Hovedhuset ble fredet i Eiendommen består også av stall/garasje og et gammelt hageanlegg. Bergen kommune kjøpte eiendommen i 1975 og har siden leiet ut eiendommen til Bjørgvin bispedømme som prestebolig. Familien Grieg eide eiendommen i en årrekke. Historien forteller at det var hit Ole Bull kom ridende og for første gang hørte Edvard Grieg spille, og hvor han sa de legendariske ordene; Du skal til Leipzig for å bli kunstner. Det fredede anlegget skal fraflyttes i løpet av første halvdel av Bjørgvin bispedømme ønsker fratre leieavtalen om Landås hovedgård som prestebolig. BL har tatt initiativet til å utrede muligheten for å utvikle eiendommen Landås lystgård til et bærekraftig mat- og kultursenter. Husets kulturhistoriske verdi, i tillegg til at dette er et vakkert fredet bygg, forsterker behovet for å åpne huset for et større publikum innenfor en kulturell ramme. BL ønsker å bidra til vern ved bruk som tjener et allmennyttige formål. Visjonen vil bli realisert på flere nivåer: Internasjonal kontaktflate * Nasjonal kompetansebærer Erfaringssenter for nabolagsmobilisering Kunnskap og formidling Møteplass og inspirasjonsarena Regional møteplass Tradisjon og innovasjon Kunnskap og formidling Møteplass og inspirasjonsarena Matkollektivet Lokalt laboratorium Møteplass Lokalt næringslokale Forsamlingslokale Matkollektivet Edvard Grieg bodde store deler av sitt barne- og ungdomsliv på Landås Hovedgård, som var en av flere lystgårder rundt Bergen på den tiden. Bildene fra famliens liv på Låndås er hentet fra: Landåsboken Fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby. Red. Jensen, Høgmo, Johnsen og Haavet Kanonhaugen forlag 2004 * Internasjonal kontaktflate Lystgården vil med sin visjon og virksomheter bidra til å innfri deler av Bergens forpliktelser i forhold til Unescos Creative Cities Network Gastronomy. Fra mulighetsstudien har vi sakset på punkter som faller inn under tema Lystgården kan levere på: - Respekt for miljøet og ha tilgang på bærekraftige lokale matprodukter - Oppmerksomhet overfor folk flest, ernæring og sunn mat i storkjøkken, skoleverk og bevisstgjøring omkring verdien av det biologiske mangfold. - Kjøkkenmanifestet som er utviklet som Det nye nordiske kjøkken er alle punkt som vil være en del av Lystgårdens verdigrunnlag. Punkt 3 med Bygge på råvarer som blir særlig fremragende i våre klimaer, landskap og vann, kan spesielt trekkes fram. Bærekraftige liv er en del av den internasjonale Transition bevegelsen, og er med dette koblet på en bevegelse og et fagmiljø innen bærekraft og endringspotensiale med stor erfarings- og kunnskapsutveksling. BL vil bygge kontaktpunktet for Transition i Norge på Lystgården. 6 7

5 Tenk deg Lystgården i Den høyreiste emipirebygningen ligger som en hvit dronning på toppen av Kanonhaugen. Huset er omkranset av en frodig hage som innbyr til lukt og smak og pust i bakken. Ute på gårdsplassen kan vi gjennom de store vinduene se inn i den gamle stallen, der hestene en gang stod. Vi går opp steintrappen som er merket av alle menneskene som har gått inn og ut av dette huset og inn på kjøkkenet i første etasje. På 1800-tallet var dette et samlingssted for byens kultiverte borgere. Huset er igjen fylt med liv. Det myldrer på kjøkkenet i stallen, der en skoleklasse er på Husmorskolen Vi kan se gjennom glassdørene at på utekjøkkenet vaskes det energisk på grønnsakene som er blitt hentet i parsellhagen. I 1. etasje er noen driftige pensjonister i gang med kaffe og vaffelsteiking, og inn fra salen siver en stemning av samtaler og fellesskap fra den mangfoldige gjengen med naboer i alle utgaver som har kommet denne formiddagen. Et par stykker sitter fordypet i bøker inne i biblioteket og en har satt seg ved pianoet. Vi svinger opp trappen til 2. etasje, der det summer i stemmer fra Laboratoriet. Etter flere år som et unikt, lokalt bærekraftinitiativ, er Landås blitt et nav for lignende initiativ fra hele landet. I Laboratoriet her er det forskere fra ulike fagfelt som møter engasjerte naboer som driver lokale initiativ. I dag er det et møte mellom BKK, forskere og en forhandler av solcellepaneler. I et annet hjørne er det noen som summer rundt smarte transportløsninger vi skal teste ut sammen med Transnova. På et av kontorene forberedes det et møte der Matkollektivet skal dele sine erfaringer med kortreist matdistribusjon og lokal verdiskaping. På kjøkkenet i denne etasjen forberedes søndagensbuffet hos Fru Griegs basert på gode vestnorske tradisjonsoppskrifter, dumpstervarer fra et par av de lokale butikkene, og regionale råvarer. Om været er godt, dekkes det opp i hagen. På vei ut i hagen stikker vi innom kjelleren der en gruppe naboer har gått sammen om å etablere et lite ølbryggeri. Lukten av malt og humle henger i de gamle steinveggene etter kurset som ble holdt i går for en næringslivs bedrift som skulle på blåtur. Men hodet fullt av ideer og lukter går jeg ut og setter meg på en benk i hagen. Trærne fra Edvard Griegs tid står her fortsatt. Mening, handling og håp siger inn Tema: Lokal gastronomi Virksomhetsområder og driftsmodell Vestlandet har med sin unike natur, mattradisjoner som er knyttet opp til fjord, fjell, daler og kyst. Disse forutsetningene har skapt spesielle produksjonsmetoder, høstings- og konserveringstradisjoner. Lystgårdens visjon er å gi kunnskap og spre inspirasjon om bærekraftig mat. Lokal gastronomi vil derfor ligge til grunn i alle aktiviteter og virksomheter som involverer mat. Pop-up restauranten og Fru Griegs kafé og Husmorskolen, som er beskrevet lenger ned, er eksempler på dette. 1. Matkollektivet Lystgården vil sammen med Matkollektivet løfte den lokale gastronomien ved å koble forbrukere og lokale bønder som tilbyr ulike landbruksprodukter. Matkollektivet etableres og drives frem av BL i 2014, som har som mål å etablere en direkte kontakt mellom lokale matprodusenter og enkeltforbrukere i byen. Matkollektivet skal: - gjøre tilgangen på klimamessig bærekraftige mat, enkel i hverdagen - bidra til økt etterspørsel og salg av kortreist og bærekraftig mat - sikre en mer rettferdig pris, både for produsent og forbruker - bidra til lokal verdiskaping - bidra til opprettholdelse av kulturlandskapet på Vestlandet - øke bybefolkningens kunnskap om landbruk og kvalitet på matvarer Matkollektivet etableres som et samvirke med eget regnskap, men vil være et av virksomhetsområdene til Lystgården. Disse to enhetene vil skape betydelig synergieffekt av hverandre, med tanke på matkurs i takt med sesongens råvarer og økt fokus på ren kvalitetsmat. Virksomhet Målgruppe Forretningsmodell Verdiskaping Tilleggsverdi Matkollektivet: Utvikler allerede et pilotkonsept for direkteformidling mellom grupper av forbrukere og matprodusenter i regionen. Bidra til at konseptet kan spres i hele Bergensområdet Privathusholdninger. Men det vil også bli jobbet strategisk i forhold til storhusholdningskjøkken. Samvirke av forbrukere. Første regulære driftsår er det estimert en omsetning på Skape et marked for bønder på Vestlandet. Lage en ny distribusjonskanal for korreist mat. Øke kjennskap og tilgangen til lokalmat. 8 9

6 Tema: Lokal gastronomi 3. Kjøkkenløftet Kjøkkenløftet skal være en forandringsagent for offentlige kjøkken og spydspiss i omstilling til kortreist og økologisk mat. Mat og Landbruksministeren signaliserer nå at det skal satses på mat som medvirkende tiltak til opplevelse og trivsel på norske sykehjem. I disse signalene ligger det i dag først og fremst at maten skal moderniseres i forhold til yngre eldres nye matvaner. Det vil være interessant å ta utgangspunkt i arbeidet og erfaringene som København kommune har gjort gjennom samarbeidet med København Madhus. Gjennom sitt prosjekt har de over en periode på 6 år bidratt til at ca 80% av offentlige kjøkkener nå blir drevet økologisk. Og ikke minst har det foregått et kunnskaps og motivasjonsløft med måltidsverter, borddekning og bevisst hyggelig samvær under måltidet. Kvalitet og stolthet koblet med frodig matglede. Omlegging av de danske kjøkken har skjedd uten økning i de enkelte kjøkkens økonomiske rammer. Tema: Lokal gastronomi 2. Husmorskolen 2.0 Husmorskolen 2.0. bygger på denne historiske institusjonens samfunnsoppgave og med 2.0., indikerer at vi skal gjøre dette i en modernisert utgave. Husmorskolen redesignet. Det vil jobbes mot 3 ulike segmenter: Privat, bedrift og skole. BL har siden 2008 arrangert matkurs med bærekraftig mat og lokal gastronomi som idégrunnlag. Gjennom kurskonseptet Husmorskolen 2.0. legger vi våre erfaringer til grunn for å nå enda bredere ut til byens befolkning. Både internasjonale og nasjonale trender viser bevegelse mot igjen å kunne dyrke selv og lage mat fra bunn. Det merker vi også ved etterspørselen etter BLs matkurs. Folk ønsker å re-koble seg mot årstidsvariasjonene, naturens spiskammers og utforske, lære - og ikke minst å gjenvinne kontrollen over hva man spiser. Lystgården skal gjennom sine kurs gi kunnskap og inspirasjon og på denne måten møte folks behov for mening og sammenheng. I Oslo har Geitmyra matkultursenter for barn utviklet et undervisningskonsept med fokus på matglede og råvarer. BL har innledet et samarbeid med Geitmyra og vi ønsker å høste av deres erfaringer. Vi kan bruke deres undervisningsmateriell som er grundig utviklet og tilpasset skolens mat- og helse fag. Samtidig vurderer BL å utvide deres konsept ut i fra våre egne erfaring som forandringsagenter og engasjement innen bærekraftig mat, forbruk og klimautfordringer. Vi ønsker å ha enda større fokus på tema som : * Matglede forankret i lokal gastronomi * Forbrukerbevissthet i møte med lokale miljøutfordringer knyttet til matproduksjon * Matens økologiske fotavtrykk Dette kan testes ut på noen pilotskoler, for deretter evt. å utvide til et tilbud for flere skoler i Bergen kommune. Virksomhet Målgruppe Forretningsmodell Verdiskaping Tilleggsverdi Husmorskolen 2.0: Kursportefølje med undervisning om regionens mattradisjoner og lokale råvarer. Skoler Privatpersoner Bedrifter Offentlige institusjoner Stykkpris pr kveldskurs/deltaker. Tilskudd fra Den naturlige skolesekken. Første regulære driftsår er det estimert en omsetning på Økt kunnskap og interesse for regionens mattradisjoner og kortreiste råvarer. Lystgården ønsker å fungere som pådriver for omleggingen av storkjøkken i Bergen, med fokus på klimamessig bærekraftig mat. Dette innebærer både økologiske og kortreiste produkter. BL er allerede i dialog med to av aldershjemmene i vårt nærmiljø om samarbeid. Og et neste skritt kan være med utgangspunkt i landbruksministerens nye signaler, å starte et pilotprosjekt med mål om å omlegge flest mulig av byens storkjøkken. Virksomhet Målgruppe Forretningsmodell Verdiskaping Tilleggsverdi Kjøkkenløftet: Kurs og veiledning for mer bærekraftige mat i offentlige kjøkken. 4. Landås Øl & Cider Offentlige institusjoner. Lokalt prosjekt med nasjonal overføringsverdi. Mulig trepartssamarbeid. Første regulære driftsår er det estimert en omsetning på Økt livskvalitet og bedret folkehelse. Økt verdiskapning for lokale matvareprodusenter. Bidrar til målsetningen om høyere andel økologisk mat i off. Landås har de siste årene fått flere gode ølbryggere. De brygger ikke bare lokal begeistring, men noen sorter har også oppnådd premiering i konkurranser. Steinkjelleren i Lystgården planlegges å romme et lokalt bryggerikonsept som er sin egen organiserte enhet. Her vil det bli satset stort på lokalproduserte epler og humle. Nå er ikke Landås kjent for sine eplehager, men her vil det organiseres etter inspirasjon fra Epleslang. no i Oslo. De har de siste par årene gjort stor suksess med å hente i epler i hager til folk som ikke selv har tid og lyst til å plukke. En eplepresse kan både produserer varer for salg, men også leies av folk som selv vil presse sine egne epler. Virksomhet Målgruppe Forretningsmodell Verdiskaping Tilleggsverdi Landås Øl & Cider: Lokalt bryggerikonsept som er egen forening. Lokale brygge entusiaster. Besøkende på Lystgården. Kursdeltakere fra privat/bedrift. Lokalbedrift Direktesalg Kursvirksomhet Første regulære driftsår er det estimert en omsetning på Økt kunnskap og interesse for gamle bryggetradisjoner. Lokal stolthet og identitet

7 Vi er et framsted Vi er et nabolag. Dette er stedet vårt. Det er her hverdagene våre bor. Vi bor i hvert vårt hjem, men vi deler på resten. Gatene, de grønne flekkene, benkene, lekeplassene. Som beboere deler vi - og skaper vi - stedetsidentitet, historie og tradisjoner. Vi er et nærsamfunn. Et samfunn. Vi har funnet noe, sammen. I nærheten. Denne helheten betyr mye for hver og en. Hver og en betyr mye for helheten. Her er vi få nok til å være smarte. Fleksible nok til å skape nye løsninger. Mange nok til å gjøre en forskjell. Vi kan løfte tungt. Hvis vi løfter sammen. Vi er en liten verdensdel. Vi tar vår del av et globalt ansvar. Vi ser de små løsningene på de store utfordringene. Gjennom fellesgoder, tradisjoner og nettverk skaper vi mer ved å forbruke mindre. Vi gjør mangfoldet til en ressurs. Vi er verdensmestre. Ingen ser flere muligheter akkurat her, akkurat nå, enn vi som bor her til sammen. Vi er et framsted. Vi drives framover av ideer og visjoner. Vi tør å prøve. Vi viser vei og veien vi går speiler målet. Vi sier ja. Til noe bra. Vi tror det nytter. Lar oss inspirere, og deler tilbake. Slik blir vårt bidrag en del av noe mye, mye større. Manifestet som har blitt skrevet til BL og beskriver kraften vi tror ligger i et nabolag. På Landåskonferansene BL har arrangert de siste to årene, har et av temaene vært; vi trenger en møteplass på tvers av generasjoner. Ikke en vanlig kafé. Men allikevel med kaffe. Et langbord i symbolsk og konkret betydning. En invitasjon til felleskap og samhandling. Møteplassen skal være leirbålet i nabolaget, men ikke bare for nabolaget. Det vil være ulike møteplasskonsepter som gjør dette til et langbord for hele Bergen og regionen: 1. Nabolagskafé: Dette blir et sosialt treffpunkt i omgivelser preget av historie og framtidsrettet bærekraftig nabolagsutvikling. Konseptet vil involvere brukerne i driften av kafeen og skape en fellesskapsarena i eget nærområde på tvers av alder og sivilstatus. Dette henvender seg i hovedsak til lokalmiljøet. Virksomhet Målgruppe Forretningsmodell Verdiskaping Tilleggsverdi Fru Grieg: Hverdagskafé Nabolaget og spesielt yngre pensjonister. Åpent en gang i uken på dagtid og basert på dugnad med brukerne. Første regulære driftsår er det estimert en omsetning på Folkehelse med å styrke lokalt nettverk, også for utsatte grupper. Aktivere seniorkompetanse. Tema: Fru Grieg 12 13

8 Tema: Fru Grieg Tema: Fru Grieg 2. Søndagsbuffet Restaurantkonsept som gjenskaper borgerskapets søndagsmiddager nå for alle. Tradisjonsoppskrifter, taffelpianist, en tidsramme der man kan ha flere bordsetninger. Samarbeid med nærbutikkene om dumpster mat som kan brukes sammen med lokale råvarer. Virksomhet Målgruppe Forretningsmodell Verdiskaping Tilleggsverdi Fru Grieg: Søndagsbuffet. Alle aldersgrupper i nabolaget og Bergen. Buffetkonsept med kuvertpris. Første regulære driftsår er det estimert en omsetning på Sosial møteplass med fokus på bærekraftig mat. Nettverksbyggende Markedsføring for lokale produsenter. 4. Intimscenen: Konsert og formidlingslokale i historiske omgivelser. Store opplevelser i lite format som gir autensitet og nærhet mellom formidler og utøver. Dette kan gi unge utøvere tilgang til en klassisk kulturscene og som en første scene for kulturskolens eliteelever. Dessuten vil Lystgården bidra med å utvide arenaene for frie kunstnere og etablerte institusjoner som f.eks. Grieg akademiet. Virksomhet Målgruppe Forretningsmodell Verdiskaping Tilleggsverdi Fru Grieg: Intimscene og kunstneriske utøvelser Nabolaget og Bergen. Utleie av lokaler/ konsertinntekter. Første regulære driftsår er det estimert en omsetning på 24,000 Mer kultur i nabolaget. Ny scene for utøvere. Gi det historiske huset tilbake noe av sin kulturelle rolle.. 3. Pop-up restaurant: Med dette menes en restaurant som rigges av og til. Altså ikke en fast restaurant med alle de forpliktelser og driftsutfordringer som ligger i det. Men et fleksibelt konsept der man på utvalgte dager inviterer til popup-restaurant ved å ta utgangspunkt i lokale råvarer, matchende kokker, spesial laget meny og fastpris. Førstemann til mølla gir plass ved langbordet så man må gjerne komme alene. Merverdien til måltidet er fellesskap og lokal gourmet mat med mening & holdninger. Råvarer og tilberedning som gir surstoff til gleden over lokale variasjoner, sesong og regionens kanskje glemte matskatter. Målgruppe er Bergen. Virksomhet Målgruppe Forretningsmodell Verdiskaping Tilleggsverdi Fru Grieg: Pop-up restaurant. Voksne i nabolaget og Bergen. Fast pris for kveldens meny. Forhåndspåmelding Første regulære driftsår er det estimert en omsetning på Utstillingsvindu for lokale matprodusenter. Arena for kokker med bærekraftig fokus. Sosialt og inkluderende restaurantkonsept. 5. Selskapslokaler Lystgården innehar kvaliteter som gjør at det vil være godt egnet for å utleie til private selskaper som konfirmasjon og jubileer. Nærmiljøet har ingen lignende lokaler fra før, og dette vil kunne være en biinntekt. Samtidig er det viktig at dette balanserer godt med kjernevirksomheten. Virksomhet Målgruppe Forretningsmodell Verdiskaping Tilleggsverdi Fru Grieg: Selskapslokaler Utleie til privat/ bedrift for selskaper/events. Nabolaget og Bergen. Leietaker kan selv stå for maten eller via en bærekraftig cateringpartner for Lystgården Første regulære driftsår er det estimert en omsetning på Historiske lokaler med samfunnsengasjement som kan glede og inspirere nye grupper. Inntekt til kjernevirksomheten

9 Tema: Nasjonalt kompetansesenter for Bærekraftige liv 1. Laboratorium Bærekraftige liv skaper mening handling håp BL vil ha sitt daglige virke i Lystgården, som skal være et kraftsenter for mobilisering av nærsamfunn lokalt og nasjonalt. BL var det første norske initiativet i den globale Transition bevegelse. Pr mars 2014 har 7 bydeler i Bergen har startet opp etter samme modell som BL, og andre steder i Norge er i gang. BL har utviklet flere rammeverk som alle lokalsamfunn kan nytte seg av. Lystgården vil være et sted for kurs, inspirasjonssamlinger og strategiske verksteder for BL initiativer. BL på Landås er organisert som egen forening og har eget regnskap. BL på Landås har søkt om å bli en frivillighetssentral med samme målsetting og virksomhetsområde som foreningen BL på Landås. Det jobbes for tiden med en forretningsmodell og plan for på sikt å kunne skille mellom den lokale foreningen og BL som sentralt kompetansenter for alle BL/ Transition initiativene. Siden 2008 har BL utviklet, forandret, beveget og begeistret enkeltpersoner, nabolag, konferanser og politikere på alle nivå. Vi har satt stor pris på den økonomiske støtten vi har fått fra offentlig og annet hold. Vi har lagt ned en enorm frivillig innsats i denne tiden også på full tid. Enkeltmenneskers skapende innsats skal fortsatt være kjennetegnet på BL og grasrotarbeidet må bygges på hovedsakelig frivillig arbeid. Det som imidlertid trenger økonomisk delaktighet fra det offentlige er Nasjonalt senter for Bærekraftige liv. Virksomheten som skal videreutvikle BL modellen, koordinere, utvikle større prosjektsamarbeid med aktører som eksempelvis Transnova, Enova, forskningsmiljøer. Den skal også være fødselshjelper for alle lokale initiativer som vokser fram. Vi vil utfordre Bergen kommune til et trepartsamarbeid. Virksomhet Målgruppe Forretningsmodell Verdiskaping Tilleggsverdi Nasjonalt senter for lokale BL grupper. Kompetansesenter for lokal mobilisering. Virksomhet som fasiliterer, veileder og utvikler nye BL initiativ. BL grupper og potensielle nabolag i hele landet. Offentlig finansiert. (Ikke frivillighetssentral midlene) Første regulære driftsår er det estimert en omsetning på Setter Bergen på kartet som en by som tar ansvar i arbeidet mot et mer bærekraftig samfunn. 2. Klimaundervisning for elever og lærere i videregående opplæring I samarbeid med tre andre sentrale klimaaktører i Bergen, jobber vi frem et større undervisningsopplegg for elever i videregående opplæring for klimaundervisning i et større perspektiv. Undervisningsmodulene skal romme både klima og menneskerettigheter, handling på nasjonalt og overnasjonalt nivå, endring gjennom praktisk handling - der du bor og sosialt entreprenørskap. Dette arbeidet er i startfasen og skal være klart for skolestart i 2015, og alle parter skal bidra med sine byggeklosser og styrker til helheten. Bærekraftige liv/lystgårdens bidrag vil være Endring gjennom praktisk handling - der du bor. Denne modulen vil se på samfunnsomstilling i lokalt perspektiv (BL), og derunder mat som et viktig endringsverktøy. Virksomhet Målgruppe Forretningsmodell Verdiskapning Tilleggsverdi Kurs i Bærekraftig Lærere mat. Klimaundervisning for elever på videregående. Samarbeidsprosjekt mellom tre sentrale aktører i Bergen og BL. Kurs i klimaundervisning. Videregående elever Lærere Salg av kurs for lærere til Bergen kommune Tilskudd fra Den naturlige skolesekken og Hordaland fylkeskommune Salg av kurs for lærere til Hordaland fylkeskommune Bærekraftige Liv er drevet av og for lokalsamfunnet. Arbeidet for å & krympe øke livskvaliteten det økologiske fotavtrykket - skaper livskraftige og robuste nettverk Øke kompetansen om bærekraftig mat og sammenheng med klimaukrisen Øke forståelsen for sammenheng mellom forbruk, klimakrisen og rettferdighet Øke forståelsen for sammenheng mellom forbruk, klimakrisen og rettferdighet. Tema: Nasjonalt kompetansesenter for Bærekraftige liv 16 17

10 Bærekraftig drift Lystgården må også bygge på en bærekraftig driftsmodell, og planene ovenfor må utvikles i lys av hva som vil bli tilgjengelig av ressurser. I likhet med BL er Lystgården et prosjekt som er basert på frivillig innsats. Humankapitalen har vært blant hovedressursene så langt. Skal imidlertid Lystgården realiseres i henhold til målene for de ulike virksomhetsområdene må det etableres en fast driftsenhet med lønnede ressurser som skal sikre en god, profesjonell og målrettet drift og utvikling av sentret. Det videre arbeidet med å finansiere driften av huset bør ha et team på minimum 3 personer som mål. De må være fagpersoner innen lokal gastronomi og urbant landbruk, i tillegg til daglig drift og prosjektutvikling. Når det gjelder faste stillinger vil det i oppstartsfasen være mest fleksibelt og mindre økonomisk krevende å leie inn på prosjektbasis og evt. bare ha daglig leder på fast ansettelse. En daglig leder stilling må finansieres via driften og andre fagstillinger må finansieres via virksomhetsområdet for hver enkelt. Vi ønsker å være åpne for alternative driftsformer og vil tenke kreativt mht til fagutvikling og synergieffekter. Et eksempel er å tilby vokseplass til utvalgte fagmiljøer/personer innen våre arbeidsfelt. Vedkommende blir tilbudt kontorplass i Lystgården over en avgrenset periode mot å bidra faglig inn på Lystgården og vil selv få betalt med erfaring, ny kunnskap og møte med forbrukere/nabolag. En vokseplass for alle aktører med svært lave kostnader som vil være med å realisere MERverdiene i Lystgården. Dessuten vil dette være med å gi Lystgården en HUB funksjon for bærekraftig mat, urbant landbruk osv. Denne modellen er det naturlig å utvikle i nært samarbeid med HUB Bergen, slik at Lystgården kan jobbe i matfeltet med størst mulig effekt for det som er BLs to hovedkjennetegn: Øke livskvaliteten og redusere det økologiske fotavtrykket. I forbindelse med de ulike virksomhetsområdene har vi skissert inntjeningsmuligheter i 1. og 5. driftsår. Med dette mener vi at de ulike prosjektene vi ha forskjellig driftsstart. Prioriteringsrekkefølgen vil være avhengig av hvilket utviklingsstadium de ulike prosjektene befinner seg på, samt finanseringen. Se ellers Finansiering av drift for utfyllende tall. MERverdi Samspillet mellom virksomheter og funksjoner i Lystgården skaper mange interessante muligheter i arbeidet med å utvikle produkter og prosjekter i tilknytning til huset. Og det vil være viktig å forholde seg til noen overordnede målsetninger for hvilke samfunnsverdier huset skal representere. Vi ser særlig for oss at verdiskapningen gir fem overordnede roller. Nettverksbygging Lystgården vil skape samspillsgevinster opp i mot Matkollektivet og produsenter. Pop-up restaurant vil være en arena for regionens kokkefaglige miljø. BL nettverk på Landås og BL initiativ i andre bydeler bygger nettverk mot sluttbruker. Denne helheten vil forsterke nettverksbyggingen og ikke minst effektene. Kunnskapsformidling Folkeliggjøre kunnskap knyttet til urbant landbruk, tradisjonsmat, regionens ulike produsenter, folkehelse. Bærekraftige liv har med sitt unike forbrukernettverk en sjelden mulighet til å formidle og være et knutepunkt for kunnskaps- og tradisjonsoverlevering. Prosjektutvikling BL har siden 2008 utviklet prosjekter med store og små aktører. For tiden er innledet samarbeid og konkrete prosjekt med Norges Vel, Transnova og Husbanken. Lokalt kraftsenter Vi har siden 2008 brukt vårt nabolag som et laboratorium for hva man kan skape i et nærmiljø av engasjement og endringsvilje i forhold til det økologiske fotavtrykket og et mer bærekraftig liv. Vi har erfart kraften av å sette mennesker sammen og løfte fram all den kunnskapen og gode viljen som ligger i et nabolag. Lystgården vil bli en hub for alt dette og vertskap for videre idéskaping rundt tema. Regionalt knutepunkt funksjon BL har samarbeidet tett med HUB Bergen siden oppstarten. Med denne horisonten og erfaringen ser vi gevinsten ved å koble sosialt entrepenørskap, politiske strategier, mainstream business og det private initiativ. Dette er en knutepunkts posisjon som Lystgården og BL vil bruke til utvikling av regionen mot en mer bærekraftig framtid i samarbeid med f. eks kommunen, fylkeskommunen og Fylkesmannen. Dråper på grønnkålblad. Fra parsellhagen BL driver på Landås hovedgård

11 DEL 2: Eiendommen Status på bygninger og hageanlegg Bjørgvin Bispedømme sendte 22. november en orientering til Bergen kommune v/ BBB om at Kanonhaugen 39/Landås hovedgård vil blir fristilt til andre formål enn prestebolig: Reguleringsmessige forhold. Konsekvenser for ny bruk Kommunedelplanen for Landås fra 1995 viser at Landås hovedgård er regulert som blandingsformål offentlig friområde og offentlige bygg. Ny bruk av huset til allmennyttig formål ville ligge såpass nær opp til dette formålet at reguleringsendring høyst sannsynlig ikke er. Men Byggesak og private planer vil avgjøre dette ut fra endelig prosjekt. Det vil av samme grunn heller trolig ikke være behov for bruksendring og derfor bør det være mulig å kunne gå rett på en byggesak. Det bør vises noen parkeringsplasser og plass for varelevering inne på eiendommen i tillegg til at det bør kunne være mulig med samarbeidsmuligheter om parkering med kirken. Fredningsvedtaket Anlegget ble fredet i Riksantikvaren har i et utkast fra 2013 skrevet en forsterkning av fredningsbehovet for Landås Lystgård. Utdrag fra rapporten: Formålet med fredinga er å ta vare på Landås hovedgård som eit bygningshistorisk, arkitektonisk og kulturhistorisk døme på lyststadane som embedsmenn og borgarar reiste i områda rundt Bergen frå slutten av 1600-talet og frametter. Dei kulturhistoriske verdiane ved bygningen er særleg knytte til den arkitektoniske utforminga. Landås hovedgård er et heilstøpt og velbevart byggverk i bergensk empirestil, medan interiøret også har bygningsdelar frå barokk til rokokko, av særs høg arkitektonisk kvalitet. Huset har og stor kulturhistorisk interesse som sommarbustaden til Edvard Grieg og familien hans. Fredinga omfattar eksteriøret og interiøret til bygningen og inkluderer hovudelement som planløysing, konstruksjon, materialbruk og overflatehandsaming, og detaljar som vindauge, dører, gerikter, listverk, eldstader og fast inventar (skap, omnar osb) Fredninga omfattar også nokre eldre vindaugsrammer, lagra på loftet. Fredinga omfattar ikkje laust innbu og lausøre (t.eks. lause møblar i bygningen Fredinga skal bidra til å sikre at eksteriøret blir tatt vare på. Dette gjeld både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringa, så som fasadeløysing, opphavelige/eldre vindauge og dører, materialbruk og overflater. Særlig stor verdi har hovuddelen av huset, som er lite endra sidan en ombygging omkring Det er ein kubisk blokk i to etasjer, med eit sterkt utsvaia valmtak på kraftig profilert gesims, symmetrisk hovudfasade, kvitmåla panel, dekorerte hjørnebord og opphavelige empirevindauge. Baksida har eit mer samansett preg, med rundboga vindauge med senempirepreg, eit utbygg med pulttak, samt eit tilbygg, raudmåla og med saltak. Fredinga skal vidare bidra til å sikre at rominndeling, konstruksjonar, bygningsdelar og overflatar i dei delane som er kulturhistorisk interessante blir tatt vare på. Av særs høg verdi er dekoren fra seint 1600-tal beståande av pilastrar, festongar og akantusranker som er måla rett på veggtømmeret i storstøva i i 1.etasje. Det same rommet har og mellom anna ei rikt utforma rokokkodør, medan ein barokk søyleportal finst i eit anna rom i 1.etasje. Elles er det mykje bevart av dører, listverk og anna arkitektonisk utstyr, særleg fra empiren. Fast inventar skal takast vare på som ein integrert del av interiøret

12 Tilstandsrapport Fylkeskonservatoren har foretatt en tilstandsrapport av eiendommen. Dette dokumentet på 13 sider ligger som vedlegg. Det gir en oversikt over planlagt vedlikehold og forventede vedlikeholdsbehov i neste 10 års periode. I tillegg kommer en del strakstiltak yttervegger - utvendig kledning, vinduer, brannalarm og overflate Ny bruk av anlegget Behov for arkitektonisk tilpasning og oppgradering Konseptet for Lystgården tror vi gir mening til målet om vern gjennom verdig bruk av Landås hovedgård. Vår visjon muliggjør en meningsfylt bruk og allmenn tilgjengelighet av dette spesielle anlegget. For at det fredete boliganlegget skal være egnet for de aktivitetene vi beskriver må det skje en del vesentlige endringer. Disse har blitt drøftet i foreløpige - og uforpliktende møter med både Fylkeskonservatoren og Byantikvaren. De ser det positivt på dette utgangspunktet for videre planlegging og endelig planlegging/prosjektering forutsetter tett samarbeid med antikvariske myndigheter. Vi har ut i fra vårt mål for Lystgården fått laget skisseutkast for en best mulig utnyttelse av bygningsmassen innenfor rammene av fredning. Hovedhuset er bygd i tre ulike tidsrom. Den eldste delen er fra 1670 årene og vil ikke være berørt av endringer (2. etasje ble trolig bygd på i begynnelsen av 1800-tallet). Det kom et påbygg sørover i 1810 og deretter en stærekasse utenpå her i De foreløpige tegningene til Arkitekt Yngve Brakstad/Link Arkitektur er forevist og drøftet med David J. Aasen Sandved hos Fylkeskonservatoren. Han ser positiv på de fleste av tiltakene, som ble presentert på en befaring av eiendommen I denne forstudien er det utarbeidet to alternative planløsninger. Den høyeste prioriterte planen vist nedenfor gir best kvalitet i inngangsforhold, universell utforming (UU) og sammenheng mellom kjøkken og hovedrom. Det forutsetter et lite påbygg mot baksiden (alt B). Alternativ A (vedlegg), viser en plan innenfor dagens veggliv. Hovedstrukturen i huset forøvrig kan være uendret. 1.etasje: Den gamle stallen settes i stand til undervisningskjøkken i første etasje. Stalldørene gjøres om til glass(dører) på begge sider, slik at man kan se inn på aktivitetene fra gaten og få tilgang til hagen og utekjøkken. Det vil gi sammenheng og funksjonalitet i forhold til inne og ute aktiviteter f. eks i forhold til skole og barn. Det er tegnet en ny hovedinngang som rommer garderobe, toalett, heis og nytt trappeløp. Den gamle inngangen vil fortsatt bli brukt, men den har mindre kapasitet mht til garderobe, ingen toalett eller muligheter for UU. Forøvrig er rommene i første etasje urørt. I salen i 1. etg er det unike veggmalerier. Disse ble dekket til i 1955 og det vil være et mål å få denne skatten fram til glede og beundring

13 2.etasje Ut i fra forslag til driftsopplegg og erfaringer på Geitmyra Matkultursenter, vil det være hensiktsmessig med to produksjonskjøkken. Ønsket er derfor å sette i stand kjøkkenet som allerede finner i 2. etasje og om mulig koble det mot tilstøtene spise/møterom for undervisning og kurs. Dette tiltaket er det en del usikkerhet rundt. Forøvrig er rommene uendret i den eldste delen av huset. På bakgrunn av sine skisser har Link Arkitektur estimert følgende kostnadsoppstilling over det totale behovet for oppgradering og ombygging av bygningsanlegget. 1. Rigg og drift Rivearbeider Betong- og murarbeider Forsterkninger av konstruksjoner Nye vegger/ dører/ gulvarealer/ trapper Nye overflater på gulv og vegger/ trapper Nedhimling/ innkassing/ sjakter Kjøkkeninnredninger/ andre faste innredninger: Utsparinger for ventiler etc./ takhetter etc Sanitæranlegg Varmeanlegg Ventilasjonsanlegg Sterkstrømanlegg Svakstrømanlegg Heis Uforutsette entreprisekostnader SUM entreprisekostnader: Påslag for prosjektering/ administrasjon/ byggesak: Påslag for byggelån etc.: SUM eks. mva.: mva SUM inkl. mva.: Dvs. kalkylesum settes til kr. 10,0 mill. inkl. mva. Oppvarmingssystem fornybar energi Huset er i dag krevende å holde varmt om vinteren og det er behov for energismarte løsninger. Dette er utredet av Daniel C. Tabacaru, Sweco og Inghild Dahle Sivertsen, Norconsult AS. Det er laget en rapport som ligger som vedlegg. Det vil være viktig i valg av oppvarmingssystem for dette fredete anlegget at systemet kan være forbildeprosjekt for oppvarming av verneverdige bygninger generelt. Rapporten drøfter 5 ulike oppvarmingssystemer som vil være aktuelle i det fredete anlegget: - Eksisterende løsning. Panelovner og vedfyring, men med uteluft-varmepumpe fjernet. - Fjernvarme. Knytte seg til fjernvarmenettet i nabolaget, og via en varmeveksler gi varme til en vannbåret distribusjonssystem, radiatorer. - Bergvarmepumpe, men et borehull i hagen. Vannbåret distribusjonssystem - Pelletskjel. Vannbåret distribusjonssystem. - Pelletskaminer. De ulike alternativene drøftes videre i forhold til finansieringsløsninger og drift. Fylkeskonservatoren er også en svært viktig for å sikre en løsning som lar seg kombinere med fredningen

14 Platning i hagen på Landås hovedgård i TIl venstre står John Grieg med vannkanne. I midten står gartner og gårdsdreng og til høyre står konsulen og lystgårdeieren Alexander Grieg (far til Edvard Grieg). Kilde: Landås - fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby. Hageanlegget Huset er omgitt av en stor hage og det finnes en del bilder som viser at den var velholdt, spesielt på Edvard Griegs tid. For dagens eiere og beboere har den vært i det største laget, og den delen som ligger mot nord lå en stund brakk før BL i 2011 fikk starte med 15 parseller i denne delen. Miljøet for historiske hager her i Bergen ser svært positivt på muligheten for igjen å løfte denne hagen tilbake til fordums kvaliteter. Lystgård konseptet ønsker at hagen skal kunne være til rekreasjon, inspirasjon og ikke minst nytte. Vi ser for oss uteservering på gode dager, vandringer i en historisk hage, parsellhage osv der man dyrker noe av maten til kursene. Landsskapsarkitekt Anne Irgens hos Norconsult AS har utarbeidet et skisseutkast for hvordan hagen kan videreutvikles innenfor rammene av det historiske hageanlegget, men samtidig gi nye og bruksmessige kvaliteter til driften av et bærekraftig mat- og kultursentret. Skisseutkastet til høyre viser visjonen for utvikling av anlegget som kan konkretiseres og utvikles i takt med mulige finansieringløsninger og i samarbeid med dagens parsellhagebrukere. For å sette i stand barokkhagen med rekreasjonsrom, dyrkningsarealer, grunnarbeider, natursteinsmurer, grusganger, planter, lysthus osv. vil det kreve omlag 1 mill

15 Økonomi DEL 3 Finansieringsplan drift 5,492, , ,000, Kurs i lokal omstilling dagsverk 50, ,000, Totalt 750,000 20, ,000, Klimaundervisning 500, kroner per dagsverk X 10 Nasjonalt senter for Bærekraftige liv Transition Offentlig tilskudd 200, ,000, Landås Øl & Cider Lokal bryggeriproduksjon Lokal bryggeriproduksjon 100,000 Utleie av saftpresse Utleie saftpresse 10,000 Bryggeri- og ciderkurs kurs 2000 kr x 15 pers x 3 kurs 90, Totalt 200,000 20, , Fru Grieg Pop- up restaurant med byens kjente kokker 6 events x 30 pers x , Søndagsbuffet 10 dager x 80 personer x , Dugnadsdrevet hverdagskafe. 40 uker x 40 personer x 50 kr 80, Catering til privat- /bedriftsselskap 10 x , Intimkonserter 8 konserter x 30 pers x 100 kr 24,000 5 Utleie til private selskap 20 selskap x 6000 kr 120, Lokaler utleie bedrift 10 bedrifter x , Totalt 662,000 30, ,000, Husmorskolen Mattradisjonskurs for skoleverket 20 kurs x kroner kurset 200, Fritidskurs voksne 10 kurs x 15 deltakere x , Babymatkurs 10 kurs x 15 deltakere x , Matkurs for næringslivet 20 kurs x 12 deltakere x , TOTALT 830,000 30, ,200, Kjøkkenløftet: Distribusjon til storkjøkken Pilotprosjekt med fylkesmannen 150, , Matkollektivet Direktedistribusjon til sluttbruker 300 husstander x 200 kroner per uke i 40 uker per år (ca 10% av husstandene 2,400, Frivillighetssentral Koordinering av lokal frivilighet. BL Landås 500 i bevilget støtte KONSEPT BESKRIVELSE BEREGNING OMSETNING FASE 1 ANDEL HUSLEIE ÅRSVERK FASE 1 OMSETNINGSMÅL BEST CASE ÅRSVERK BEST CASE Videre arbeid og avklaringer Videre framdriftsplan Referansegruppen for Bærekraftige liv på Landås har gjennom denne forstudien gitt en oversikt over hvordan prosjektet Lystgården kan pakke ut Landås hovedgård og gi denne fredede perlen en meningsfylt rolle i vår tid. Planmessige og kulturminnevernets rammeforutsetninger er redegjort for, og det er estimert finaniseringsbehov både for gjennomføring av bygningsmessig oppgradering og ombygging i forhold til ny bruk. En mulighet er å videreføre arbeidet i en hovedprosjektfase. Forstudie Avklare overordnet konsept, virksomheter samt muligheter og kostnader knyttet til Lystgården. Gjennomført! Hovedprosjekt Pilot-testing i 2014/2015. Proof-of-concept på sentrale deler av virksomheter. Utprøving av huset som lokal møteplass og kurs-sted. Videre prosjektering og oppfølging av kommunale prosesser. Innsats overfor private støttespillere. Aktuelle og mulige forslag til å bygge opp en driftsorganisasjon er redegjort for så langt det har vært mulig i denne fasen av arbeidet. I et hovedprosjekt vil vi kunne arbeide videre med oppbygging av en driftsorganisering som kan sikre en forsvarlig og profesjonell drift av anlegget både når det gjelder det fredete anlegget og faglig drift av det Lystgården som et bærekraftige mat og kultursenteret

16 VEDLEGG Alternativ B med heis innenfor eksisterende vegger. Eierskaps- og driftsavklaringer Et sentralt avklaringspunkt er hvem som i framtiden skal eie eiendommen og dermed bære vedlikeholdsansvaret. I tidligere møter med byråd Gunnar Bakke er det blitt antydet at Bergen kommune ønsker å selge eiendommen. Samtidig er bygningens historiske kvaliteter, vernestatus og den unike hagen kanskje et argument for å la hele eller deler av eiendommen forbli i offentlig eie. For aktørene som ønsker å fylle huset med innhold er det likegyldig hvem som står som eier av bygningen, så lenge man tilrettelegger husets fasiliteter og kan tilby gunstige vilkår for for utleie til de ulike virksomheter som skal fylle huset. Man kan i utgangspunktet se for seg tre scenarioer: 1. Kommunen eier og har vedlikeholdsansvar. I dette scenarioet leier kommunen ut eiendommen ferdig oppgradert og med fasiliteter som gjør det mulig å fylle huset med aktiviteter som sikrer en noe høyere husleie enn i dag. Slik vil kommunen kunne få dekket inn deler av kapitalkostnaden ved sine oppgraderingskostnader. I dette scenarioet kan kommunen i større grad være medvirkende til den langsiktige forvaltningen av huset og tilhørende grøntarealer. 2. Kommune eier, leietaker har helt eller delvis vedlikeholdsansvar I dette scenarioet leier kommunen ut eiendommen basert på en langvarig kontrakt med stor frihetsgrad, der ansvaret for oppussing og vedlikehold overføres til leietaker. I dette scenarioet vil en sentral avklaring være i hvilken grad kommunen er villig til å bidra til å dekke inn etterslepet på vedlikehold, eventuelt ta på seg deler av vedlikeholdsansvaret, eksempelvis for fasaden. En deling av oppgraderingsbyrden vil gjøre det enklere å finansiere øvrig opppussing. 3. Huset selges til en selveiende stiftelse. I dette scenarioet opprettes en egen stiftelse som opprettes for å ta vare på den fredede eiendommen og for bruk i tråd med BLs målsetnininger for Lystgården. Landås hovedgård blir egen stiftelse med Lystgården og BL som leietakere. Her blir det en viktig avklaring i hvilken grad kommunen ønsker å ha en posisjon i denne stiftelsen, og i hvilken grad man er villig til å bidra med midler til oppgradering. Viktige avklaringer fra kommunen: Hva skal skje med eiendommen. Ønsker de å leie ut som i dag eller å selge? Vil de spille en aktiv rolle i videre forvalting av huset? Ønsker Bergen kommune å gå videre med samarbeidet og støtte en prosjektering fram til realisering av Lystgården? Hvilken tidshorisont er det grunn for å regne med i dette tilfellet. Hvilke formelle prosesser må gjennomføres? I hvilken grad vil kommunen være å regne som kunde for de tjenester som er beskrevet i denne forstudien (undervisningsopplegg for skoleverket, kortreist matkonsept for storkjøkken etc). Vil kommunen stille seg bak arbeidet for å få til et nasjonalt senter for lokal omstilling med base på Landås? 30 31

17 VEDLEGG Fylkeskonservatorens tilstandsrapport på eiendommen hovedbygning Hentet fra Askeladden: Om enkeltminne Detaljtype Tekst Registrert Oppmålingstegninger Peter Andersen 1930 (planar), kopi i Hfk-arkiv; Grete Holmboe 1972 (planar, fasadar, snitt), publisert i Trumpy:Bergenske lyststeder Stedfesting Fylke: Hordaland Kommune: Bergen Hendelser Bygg Beskrivelse Lafta bygning i to etasjar, kledd med liggande supanel, på kvitkalka grunnmur. Sterkt utsvaia valmtak, tekt med svart tegl, på kraftig, profilert gesims og med ei pipe i kvar ende av mønet; ei spissgavla lita vindaugsark på eine kortsida. Symmetrisk hovudfasade på langsida mot NV, med empire krysspostvindauge i rytme Hjørnebord forma som kannelerte pilastrar. Kortsida mot NA har enkel empireportal og småruta vindauge av 1700-tals type, søraustsida har rundboga seinempirevindauge i 1. etasje, eit tilbygg med pulttak og eit lite bislag med pulttak over ei inngangsdør i empire. Begge inngangane har mura trapper med smijernsrekkverk. På austsida er bygd til eit uthus i to etasjar, kledd med liggande panel og med saltak tekt med bølgjeplater, og med fleire store, tofløya portar. Hovudhuset kvitmåla, uthustilbygget raudt; dørene mørk grøne. Hovudhuset lite endra sidan det vart om- og påbygd rundt 1810; uthuset og tilbygget med pulttak er frå seint 1800-tal. Klassifisering Kategori: Bygning Opprinnelig funksjon: Landbruk Eiendomsopplysninger Eiendom Kommune: Bergen Gnr: 161 Bnr: 812 Festenr: 0 Seksjonsnr: 0 Datering Bruksnavn: Art: Hovedbygning Nåværende funksjon: Bolig, bosetning Eier BERGEN KOMMUNE Byggnr: Sefrak-ID: Bygningsstatus: Stående bygning Revet/Brent/Flyttet: Matrikkel bygningsstatus: Tatt i bruk (TB) Matrikkel bygningstype: Enebolig m/hybel/sokkelleil. (112) Matrikkel adresse: Kanonhaugen 39 Bebygd areal: Lengde: 1410 Bredde: 920 Etasjer: Hus i 2 etasjer Hovedmateriale: Tre Arkitekt: Stilart: - Byggherre: Byggmester: Interiørbeskrivelse:Grunnplanen har vore gjennom ein del endringar, men hovudtrekka er i behald, med ein stor sal midt i kvar etasje, flankert av mindre rom. Salen i 1. etasje har måla barokkdekor på veggene, no skjult bak plater, og seinbarokk/rokokkodører, mellom dei ei rikt utsmykka tofløya dør. I eit mindre rom finst ei sær sjeldan barokk søyleportal, og elles i etasjen finst dører og listverk i seinbarokk, rokokko, empire og frå seinare periodar. Hovudtrappen er louis-seizeprega; i kjøkkenet er grua bevart. Dekormåla laft er synleg i eit kott under trappa. Veggoverflatene er for det meste frå nyare tid plater, glasfiberstrie og tapet. Andre etasje vart bygd på rundt 1810, og her finst enno ein del dører og listverk i empire mykje opphavleg, men noko er truleg gode, seinare kopiar. Salen her er delt i to rom. Også her mest nyare overflater. Loftstrapp med rokokkogelender. Loftet delvis innreia i nyare tid, men ein del sår att som eit stort, ope rom med synlege takkonstruksjonar. Under NA-enden av huset er det kjellar, som står lite endra med hellegolv, kvitkalka vegger, ei kraftig gammal dør og enkle bodar. Uthustilbygget har enkle interiør med 1900-tals preg. Datering: 1600 tallet, fjerde kvartal Eksakt dato: Metode: Stilart Kvalitet: Sannsynlig Vernestatus Vernetype: Vedtaksfredet Vernedato: Lovgrunnlag: Bygningsfredningsloven av 1920 Tinglystdato: Oppretting og ansvar Registrert: Ukjent - - Ansvarlig organisasjon: Riksantikvaren, Hovedkontor Inntastet: Askeladden administrator Paragraf: - Formål og begrunnelse: Side 1 av 3 Side 2 av