Arbeid og oppfølging. Fra rus til glede

Transkript

1 brostein Bymisjonsmagasinet 8. årgang september 2014 Foto: Werner Juvik TEMA: Arbeid og oppfølging Søkte sosialhjelp: Må jobbe for penga Da antallet unge som søkte sosialhjelp økte, innførte NAV Drammen aktivitetsplikt. Hos Kirkens Bymisjon får de arbeidsoppgaver og blir sluset videre til andre tiltak og ytelser dersom de trenger det. SIDE 6 7 Gjeld en like stor tilbakefallsfelle som rus Deltakerne lærer seg å stå i arbeidsforhold. De lærer seg helt grunnleggende sosiale spilleregler, hvilken rolle man har i arbeidslivet og hvilke krav som stilles, sier Ellen Andvig. SIDE 5 Fra rus til glede Jan Tore (27) fra Drammen er en av de faste deltagerne i Vaktmestertjenesten. Her har han hatt sitt daglige virke i nesten ett år. I Vaktmestertjenesten har jeg kommet i gang på nytt, både på veien mot fast arbeid, et miljø med nye mennesker og ikke minst aktivitet, sier Jan Tore. SIDE 4 Ny bok fra Kirkens Bymisjon: Alle er mer enn det du ser Kirkens Bymisjon kommer nå med oppfølgeren til boksuksessen Ingen er bare det du ser. I den nye boka får du møte 12 kjente ansikter fra drammensdistriktet som forteller om motbakkene i livet. SIDE 10 og 12

2 Klipp håret og få deg en jobb! Leder Du har vel også hørt uttrykket, kanskje også brukt det selv. Unge og eldre som skal oppfordres eller oppdras til å ta ansvar, legge for eksempel ungdomslivet bak seg og komme seg ut i arbeidslivet og bli en del av det produktive og skapende fellesskapet. Arbeid er en viktig verdi i Norge heldigvis. Jeg har hørt mange mennesker si følgende gjennom årene: Bare jeg får meg en jobb og et sted å bo så blir alt bra. I tidlige arbeidsår handlet jeg fort på et slikt ønske, men etter noen runder har jeg forstått at dette først og fremst betyr at det er håp og et ønske om å komme videre i livet. Men det betyr også at de reelle utfordringene det innebærer å gå fra for eksempel en outsider-tilværelse til et mer A4-liv undervurderes av vedkommende. Arbeid løser ingenting i seg selv, men det er en glimrende arena for å ta tilbake livet. For svært mange innebærer det å komme i arbeid ikke bare endring av rutiner, men en livsstilsendring med et stort behov for å utvikle seg som menneske. La meg komme meg noen eksempler: Hvis du har levd et liv med kriminalitet og rus, innebærer arbeid å måtte gå fra sort til hvit økonomi, å få en postkasse innebærer å bli funnet av kreditorer, å bli hentet inn av gammel gjeld osv. Det er slutt på at arbeidsgiveren betalte deg kontant og hvor skal da arbeidsgiveren sende lønnen din hvis du ikke har konto? Hvis livserfaringen din i hovedsak dreier seg om rus, flukt fra politiet og å planlegge neste kupp hva skal du da fortelle i lunsjen når de andre forteller om hytteturen eller konfirmasjonen? deg utrygg, og vil på et eller annet vis påvirke selvbildet og selvfølelsen din. Allikevel opplever vi at mennesker velger den kampen det er å ta tilbake livet sitt når de får riktig hjelp. De trosser sin egen komfortsone, våger seg ut på noe de ikke er trygge på, med et håp om å bli en del av et fellesskap, få et lytt liv med økonom-isk frihet og forutsigbarhet. Hvorfor forteller jeg om dette? Bymisjonens erfaring er at tett oppfølging, systematisk og god tilbakeføring har gitt resultater i form av bolig, arbeid og inkludering. Noen ganger må man ta seg tid for at resultatet skal bli bra, raske løsninger har ofte ført til ekstraomganger. Derfor jobber vi helhetlig med å fylle veien fra en outsider-tilværelse med struktur, aktivitet, venner og innhold. Det har så langt gitt gode resultater, ved at mange får seg jobb, beholder boligen sin og klarer å etablere seg i samfunnet og fungere. Tiden har lært meg at veien fra outsider til A4-tilværelse ikke er umulig, men det tar bare lengre tid. Eller som den kjente syklisten Dag Otto Lauritzen sier det: Alt er mulig! Det umulige tar bare litt lenger tid. Lykke til! Vi trenger nye frivillige til våre avdelinger. Klikk deg inn på eller ring Foto: Ingar Holm Eller: Hvis du ikke har arbeidserfaring innebærer arbeid å være fullstendig nybegynner, uten kjennskap til skrevne og uskrevne regler i arbeidslivet, uten trygghet for å vurdere om sjefen er fornøyd eller misfornøyd med din innsats. Det innebærer å møte en ny kultur hvor roller og koder er ukjente og hvor til og med språket kanskje er nytt. Det kan gjøre Jon-Ivar Windstad Daglig leder i Kirkens Bymisjon Drammen Dette er Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Drammen: Møtestedet Drammen Friminuttet Aktivitetskafeen Oasen FRI Camp Killingen KB utvikling Gi Det Videre Myrsnipa Les mer om våre avdelinger og tilbud på bymisjon.no/drammen Brostein - bymisjonsmagasinet i Drammen Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen PB 1000 Bragernes / Rådhusgata DRAMMEN Tlf: post@skbd.no Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen ble etablert i Har i dag 47 ansatte og ca. 150 frivillige i Drammen og Kongsberg. Ansvarlig redaktør: Jon-Ivar Windstad Laget av Kirkens Bymisjon Drammen i samarbeid med Godt Sagt kommunikasjon. Opplag

3 Det å falle utenfor Vi kan ikke slippe menneskene før målene er nådd. Virksomhetsleder for arbeid og oppfølging Jan Egil Hovland. Det er mange myter og fordommer forbundet med hvorfor noen faller utenfor arbeidslivet. Jo lengre man havner utenfor, desto vanskeligere blir det å komme tilbake. Jan Egil Hovland er virksomhetsleder i KB Utvikling, og har i en årrekke erfart hvilke utfordringer den enkelte både kan ha med å falle utenfor arbeidsliver, få innpass og med å komme tilbake etter fravær av ulike årsaker. Hvilke mennesker eller grupper har vanskeligheter med å nytte seg av ordinære tiltak? Det er ulike årsaker til dette og det er ulike mennesker, men en gruppe jeg vil trekke frem som mange nok ikke tenker på er de flerkulturelle. Her er det mange som har vært i Norge i en årrekke uten å ha kommet seg inn på arbeidsmarkedet. Selv om Drammen på mange måter er et multikulturelt fyrtårn, er det faktisk mange godt voksne mennesker med flerkulturell bakgrunn som ikke kommer seg inn på arbeidslivsarenaen rett og slett fordi de aldri har lært seg norsk godt nok. Da må dette på plass først, sier Hovland. Det er ikke det at disse menneskene ikke har deltatt på ordinære tiltak; for det har de. Problemet er mer at de ikke har blitt fulgt hele veien, fra å delta på norskkurs til å komme i praksis og faktisk praktisere det de har lært. Her er det mange mennesker som sitter på gode kvalifikasjoner, men de kommer allikevel ikke videre. Disse må få komme i en praksis sammen med andre hvor norsk er dagligspråket, i tilegg til at de utvikler kompetanse og blir en del av en ny sosial arena. Det er så viktig å ikke slippe disse menneskene før målet er nådd, påpeker virksomhetslederen. Hvilke årsaker ser du til at mennesker kan falle utenfor arbeidslivet? Det kan være seg alt fra ungdom som har kommet skjevt ut, folk som sliter med psykiske/fysiske plager, utbrenthet eller personer med et rusproblem. Spennet er så stort, når man først har falt utenfor er det mange barrierer som gjør det vanskelig å komme tilbake, forklarer Jan Egil Hovland som viser til at NAV Drammen har et stort fokus på unge mennesker som dropper ut av videregående. Det er så viktig å fange opp disse raskt, så de kommer i gang med noe og får hjelp til å nytte kvalitetene sine. For en del kan det oppleves utmattende å skulle finne ut hva de skal gjøre med livet sitt, og for andre kan de rett og slett ha kommet inn i et litt feil miljø, eller de opplever det ikke som viktig nok å fortsette skolegangen eller være i en jobb. Veiledning, oppfølging og motivering til å ta tak i egne utfordringer er helt sentralt. Jeg ser at mange av disse har god nytte av å prøve seg ut i praktisk arbeid, og for mange kan det være løsningen på karriereveien senere i livet. Uansett kan vi ikke lage unge mennesker til en del av trygdesystemet i ung alder. De må ha et tilbud og det må være en forpliktelse i bunnen, sier han. Hvorfor tror du det er slik at en del mennesker ikke klarer å nytte seg av de offentlige tiltakene som fins? I et system vil det alltid være marginaliserte grupper som ikke klarer å henge med på kravene og effektiviteten som fins i et offentlig system. Noen ganger opplever jeg det som om enkelte bare går fra tiltak til tiltak. Selvfølgelig ligger det aktivitetsplaner i bunnen, men noen blir nok allikevel en kasteball. I møte med disse opplever jeg at de er litt slitne av systemet. Meningen er jo ikke at man bare skal være i et tiltak. Det må ligge et mål i bunnen med en helhetlig arbeidsplan. For å få disse menneskene i gang igjen og motiverte for et arbeid, må veien for å nå målet tydeliggjøres. Med det mener jeg ikke at målet er noe som skal formidles, men det må komme frem i tett dialog og et godt samarbeid med menneskene. Det er ikke det at en ikke skal stille krav, for det er en nødvendighet. Man må i mange tilfeller jobbe tett og virkelig få kartlagt hvor kvalitetene og interessene ligger. For alle mennesker har mange iboende kvaliteter. Hva opplever du at Kirkens Bymisjon gjør riktig i dette arbeidet? Vi har en grunnleggende filosofi som setter enkeltmennesket og den enkeltes utfordringer i sentrum. Det er viktig at vi lytter til deltakernes behov og problemer, tar dem på alvor og knekker koden med hver og en. Veldig ofte er det helt andre grunnleggende behov som må dekkes før man kan begynne å tenke på det å ha en jobb. Det kan være ting som manglende bolig, høy gjeld eller medisinske problemer. Når vi har fått det på plass, kan vi arbeide for å få folk tilbake i jobb, sier Hovland. Uttrykket å nave har vært brukt mye i media det siste året, hva tenker du om det, opplever du at folk vil være i jobb? Ja, jeg gjør det. Vi er jo en del av et samfunn og har en iboende kultur og moral om at man skal være i jobb. Min opplevelse i møte med mennesker, er at de ønsker seg nettopp det. Vi må klare å motivere, se og lytte til den enkelte, skape gode relasjoner og mobilisere iboende ressurser. Selvfølgelig vil det av helsemessige årsaker og lignende ikke være mulig for alle å delta i ordinært arbeid, men jeg har opplevd mange ganger at det å bare ha en liten prosentandel kan bidra til en økt livskvalitet, sier virksomhetslederen som helt avslutningsvis berømmer samarbeidet Kirkens Bymisjon har med næringslivet i Drammen. Det er virkelig alfa og omega for oss. Jeg er veldig stolt av det som gjøres her i byen for å få folk tilbake i arbeidslivet. Vi trenger et samfunn som er varmt og inkluderende, oppsummerer virksomhetsleder Jan Egil Hovland.

4 Fra rus til glede Det er fredag morgen på Aktivitetskafeen. Kafeen syder av liv; mennesker i samtale etter dagens frokost i fellesskap. De aller fleste er nå klare for å komme i gang med dagens gjøremål. Vaktmestertjenesten er et av de tiltakene Bymisjonen i Drammen har for mennesker på vei til et liv i aktivitet og uten avhengighet. Jan Tore (27) fra Drammen er en av de faste deltagerne i Vaktmestertjenesten. Her har han hatt sitt daglige virke i nesten ett år. Dager fylt med ulike aktiviteter som flytting, hagearbeid, annet forefallende arbeid og snørydding i vinterhalvåret. Her er jeg i et miljø med andre som også har med seg en utfordrende bagasje. Det er stor takhøyde og alle får en ny sjanse om vi gjør en feil eller to, forteller Jan Tore. Tidlig rusavhengig Jan Tore sitter rett overfor meg ved ett av bordene i kafeen. Han er en ung gutt med en fortid som rusavhengig. Jeg begynte å røyke hasj som trettenåring, deretter ble det piller og amfetamin. Det som startet som en uskyldig flørt med rusmidler, utviklet seg over årenes løp til en avhengighet av stadig sterkere stoffer, forteller han. Jan Tore fullførte ungdomsskolen og begynte på grunnkurs i byggfag ved Numedal VGS. Da ble det flytting fra gutterommet hjemme og deling av hybel med en kamerat. Det viktigste i skolehverdagen ble ikke bøkene, men de økte mulighetene til fest og rus. Etter et halvt år ble skolegangen avsluttet og Jan Tore var tilbake i Drammen. Foreldrene var i stor grad uvitende om den gryende avhengigheten. Mamma skjønte nok at noe var galt, men jeg var god til å lure og skape distanse, forteller han. På mange måter var det dager uten bekymringer. Jeg latet som jeg sendte inn søknader, og det ble ikke jobb eller videre skolegang ut av det. Stadig sterkere avhengighet Helt i begynnelsen av 20-årene prøvde han heroin for første gang. Da hadde han igjen flyttet hjemmefra og grunnen til å ta seg sammen var borte. Jeg hadde på den tiden ingen nære kamerater som hadde avansert til heroin, så jeg reiste inn til Oslo for å kjøpe på egenhånd. Kameratene mine merket jo at jeg ble en annen, og det ble vanskelig å skjule hva jeg holdt på med. De ble nok både sinte og skuffet når de forsto hva jeg gjorde. De avviste meg aldri, men de tok heller ikke kontakt. Over flere år har Jan Tore hatt psykiske utfordringer med angst av varierende grad. Dette har gjort utslag i lengre perioder med nærmest isolasjon fra omverdenen, også ovenfor Vaktmestertjenesten har bidratt til å vise Jan Tore (27) en vei ut av rusen. familien. For å håndtere dette fikk han utskrevet piller, noe mange år vært flink til å være for meg selv, men nå måtte jeg som igjen gjorde det lettere å skjule den rusavhengigheten lære meg å omgås andre på nytt. som stadig ble sterkere. Angstdiagnosen brukte jeg for alt den var verdt. Medisineringen som fulgte med ble en god forklaring til både sløvhet Etter oppholdet på Tyrifjord fikk Jan Tore en ettervernsavtale Veien ut av rusen og hvorfor jeg ikke var sosial i stor grad, spesielt i familiesammenhenger. I Vaktmestertjenesten har jeg kommet i gang på nytt, både og et samarbeid med FRI, et tilbud i Kirkens Bymisjon. på veien mot fast arbeid, et miljø med nye mennesker og ikke Rusavhengigheten steg etter hvert som stoffene ble sterkere, minst aktivitet, sier Jan Tore. Han er nå en aktiv person i FRInettverket, spesielt på treningssiden. Fra et liv som rusavhen- og Jan Tore begynte å oppleve hendelser som ikke fant sted i virkeligheten. gig er Jan Tore nå med på både sykling, løping, langrenn og Jeg følte til stadighet at politiet var etter meg, fotball. Nylig syklet han Birkebeinerrittet. jeg ble rett og slett en motstander av lovens lange arm. Under påvirkning av 27-åringen er blitt en ressurs for andre og er i gang som rus ringte jeg politiet ofte og lurte nattevakt på FRI. på hvorfor de skulle ta meg. Av På den måten får jeg også gitt litt tilbake. Jeg har hatt et par alle ting trodde jeg de skulle sprekker, men da har jeg blitt plukket opp igjen med en gang. ta livet av meg! Jeg var nå I Bymisjonen har alle sin bagasje og ingen ekskluderes. kommet til et punkt hvor jeg Nå har jeg virkelig noe å komme tilbake til og være i, forteller Jan Tore med entusiasme i stemmen. Om jeg nå føler hadde mangel på kontroll over eget liv. trang til å ruse meg igjen, fokuserer jeg på alt jeg da vil miste! Alvoret i situasjonen begynte Jan Tore er nå på vei over i arbeidspraksis ute i bedrift, et å gå opp for Jan Tore og menneskene som stod han nær. Han ning, oppfølging og erfaring, med et mål om fast arbeid samarbeid via NAV og KB Utvikling. Her venter jobbveiled- tok selv kontakt med ruskonsultent for i enden. KB Utvikling er tiltaksarrangør for NAV Arbeid avrusning. Den første gangen gikk det ikke Drammen, og er en attføringsavdeling som tilbyr kompetanseutvikling og attføring gjennom ulike kurs og arbeidstiltak. helt rette veien, men gang to ble avrusningen fulgt opp med et tre måneder langt opphold ved Tyrifjord. Målet er økt deltakelse i arbeidslivet og en bedret livskvalitet Tidligere hadde jeg ruset bort ubehagelige følelser og for hvert enkelt menneske. tanker, disse måtte jeg nå lære meg å kjenne på. Jeg hadde i

5 Gjeld en like stor tilbakefallsfelle som rus Om Ellen Andvig: Førstelektor i psykisk helsearbeid Tilknyttet Senter for psykisk helse og rus v/høgskolen i Buskerud og Vestfold Ansvarlig for evaluerings- og aksjonsforskning tilknyttet prosjektet Ut i jobb Fakta om Ut i jobb : - Et forskningsprosjekt finansiert via FARVE-prosjektmidler: NAVs program for forsknings- og forsøksvirksomhet - Hovedmålet er å videreutvikle FRIs arbeid med å få mennesker med rus- og soningserfaring tilbake til arbeidslivet og samfunnet - Utviklet i samarbeid med næringslivet og kandidatene ansettes i ordinære stillinger i bedrifter som har signert en intensjonsavtale i prosjektet - Medforskere i prosjektet er: André Sirnes, virksomhetsleder gatenære tiltak/rådgiver, og Anders Steen, avdelingsleder i FRI, begge fra Kirkens Bymisjon Drammen Deltakerne lærer seg å stå i arbeidsforhold. De lærer seg helt grunnleggende sosiale spilleregler, hvilken rolle man har i arbeidslivet og hvilke krav som stilles. Det sier førstelektor i psykisk helsearbeid, Ellen Andvig om prosjektet Ut i jobb som startet opp i mai 2013 og er et treårig prosjekt. Hovedmålet er å videreutvikle FRIs arbeid med å få mennesker med rus- og soningserfaring tilbake til arbeidslivet og samfunnet. Prosjektet følger en vekslende gruppe deltakere og en gruppe ansatte gjennom hele perioden. En må rett og slett lære seg å bli normal, som en deltaker uttrykte det, sier Ellen Andvig som er tilknyttet Senter for psykisk helse og rus ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Andvig er ansvarlig for evaluerings- og aksjonsforskning i prosjektet. En må rett og slett lære seg å bli normal, som en deltaker uttrykte det. Gjeldsfelle Gjennom intervjuing av deltakere i prosjektet Ut i jobb kommer det frem at gjeld er en like stor tilbakefallsfelle som rus. Deltakere med gjeldsproblematikk må derfor få hjelp til å finne gode løsninger for å bli kvitt gjelden sin, sier Andvig. Det vektlegges at de skal ta tak i og rydde opp i egne problemer. I mange sammenhenger er det et sterkt virkemiddel på veien tilbake til både samfunnet og arbeidslivet. Men i forhold til gjeld, har vi sett at deltakerne ofte har behov for mer direkte hjelp og oppfølging. Som enkelte av deltakerne har uttrykt det selv: Jeg må bli tatt tak i, forteller Andvig. Det viktige er å omdanne den tause kunnskapen til kjent kunnskap, sette ord på selvfølgelighetene vi foretar oss helt automatisk, uten at dette er nedfelt i skriftlige rutiner rett og slett en bevisstgjøring. Er det noen særegenheter som peker seg ut i prosjektet Ut i jobb? Det som i stor grad har slått meg, er det store engasjementet som utvises av alle ansatte i Ut i jobb. De har evne til anerkjennelse og innlevelse i deltakernes situasjon. De ansatte viser at de har tro på den enkelte og formidler et håp som smitter over på deltakerne. Det skal sies at flere av Bymisjonens ansatte også har egen erfaring, noe som er en stor fordel og et sterkt virkemiddel i mange sammenhenger. Det skaper motivasjon og håp, sier Andvig. Hva er forutsetningen for å stå i et arbeidsløp? Et flertall av deltakerne har tidligere ikke levd et såkalt normalliv, med jobb, fritid, plikter og rutiner. Bo-trening er en viktig del av arbeidet. Finne gode rutiner i hverdagen, stå opp til et fast tidspunkt, handle mat, vaske og så videre. Ensomheten er utfordrende for veldig mange. Å komme hjem etter en dag i arbeid med mange tomme timer uten planer, er ikke ukomplisert. Der kommer nettverket til Ut i jobb og Kirkens Bymisjon inn i bildet igjen, med ulike aktiviteter på ettermiddag og kveld. De kommer raskt inn i et fellesskap innen de ulike tiltakene og værestedene i Kirkens Bymisjon, sier førstelektoren. Hva skiller arbeidsmetodikken i Ut i jobb fra ordinær arbeidsoppfølging? Det som i vesentlig grad preger arbeidet i Ut i jobb er den tette oppfølgingen deltakerne får. Arbeidsmetodikken er basert på individuell tilpasning. I enkelte tilfeller er det oppfølging flere ganger hver dag, kveld, helg eller natt. Nettopp det er styrken ved Kirkens Bymisjon. Deltakerne kommer direkte fra soning eller rusbehandling, boligsituasjonen tas tak i og aktivitet igangsettes umiddelbart, sier Andvig som påpeker at denne metoden å jobbe på er lønnsom utfra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Det som i vesentlig grad preger arbeidet i Ut i jobb er den tette oppfølgingen deltakerne får. Denne gruppen med mennesker får et liv de kan finansiere selv, noe som selvfølgelig er meget samfunnsbesparende. I forhold til livskvalitet og egenverd er det store positive ringvirkninger. Deltakerne har på mange måter følt seg på utsiden av samfunnet gjennom et helt liv. Gjennom å ha en jobb blir man en del av samfunnet, dessuten får mange etablert kontakt med barn, annen familie og venner igjen, sier Andvig. Hva innebærer veiledningen de får ut i arbeidslivet? Med fast adresse og inntekt, dukker også kreditorene opp. Da blir deltakerne tvunget til å ta et oppgjør og bestemme seg. Og det klarer de aller fleste. Etter samtale med mange deltakere oppleves gevinsten av et A4-liv så mye større. En deltaker uttrykte det: Jeg har kastet bort så mange år, nå kan jeg også få meg hus, bil, kone og unger. Jeg opplever dette som en beskrivende uttalelse på håpet om å leve et vanlig liv, sier Ellen Andvig.

6 I Drammen må unge i aktivitet fra dag én for å få sosialhjelp. For Joel Patrick Maniriho (28) har det gitt håp om å komme seg videre i livet. «Jeg visste ikke hvordan jeg skulle fylle dagene» Søkte sosialhjelp: Da antallet unge som søkte sosialhjelp økte, innførte NAV Drammen aktivitetsplikt. Hos Kirkens Bymisjon får de arbeidsoppgaver og blir sluset videre til andre tiltak og ytelser dersom de trenger det. Må jobbe Artikkel hentet fra Magasinet Velferd 4/14, For Joel Patrick var livet vanskelig før han fikk sosialhjelp. Han manglet sisteåret på videregående, men drømte om å bli sykepleier. Det var langt dit. Jeg bodde alene på hybel og snudde døgnet på hodet. Nå må jeg møte klokka åtte hver dag, møter mennesker og har fått tro på framtiden, sier Joel Patrick. Etter fire uker på sosialhjelp ble han loset videre til attføringstiltaket Arbeid med bistand og jobber på kjøkkenet i Kirkens Bymisjon (KB). Fikk ikke lærlingeplass Håkon Michalsen (21) er fersk på sosialhjelp og stortrives på KB. Jeg fikk ikke lærlingeplass og skolen og oppfølgingstjenesten visste ikke hva de skulle tilby meg. Jeg gikk ett år hjemme, uten penger, uten å ha noe å gjøre. Det førte jo ingen steder, forteller Håkon. Nå utfører han vaktmestertjenester. Han mangler én eksamen for å fullføre bilmekanikerlinja. Så håper han på svennebrev. Men først må han ha litt drahjelp til å komme på offensiven igjen. Bedre hverdag Jan Einar Andersen (20) har fire år på videregående, men besto ikke påbyggingsåret som gir studiekompetanse. Som nyinnflyttet til Drammen, trangbodd med fem mennesker på ett rom og kjøkken og få kjente, var det vanskelig å få jobb. Nå går han på arbeidssøkerkurs på KB og peiler seg inn på jobb i barnehage eller i omsorgssektoren. Jeg opplevde det som veldig positivt å bli stilt krav til. At jeg ikke fikk ordinær lønn for jobben jeg gjorde betydde ingenting. Jeg gledet meg til å starte opp. Hverdagen min ble bare mye bedre. I dag deler jeg leilighet med en kompis, forteller Jan Einar. Grundig oppfølging Ungdomsplassene ligger innunder aktivitetskafè som er en av virksomhetene til KB. Avdelingsleder Halvor Andersen kan fortelle om en grundig oppfølging av ungdommene som kommer dit. Sykkelverksted, kjøkkentjeneste og vaktmestertjenester er aktivitetene ungdommene blir satt til. Vi avklarer hva som skal til for at de skal komme seg videre, hva slags drømmer de har, hva som må ryddes opp i for at livet skal endre seg. Etter fire uker sender vi rapport til NAV som ungdommen er med og lager. Der oppsummerer vi våre erfaringer, om blant annet punktlighet og yteevne. Ungdommen bidrar med sine tanker, sier Andersen. Ungdommene tilbys også å være med på gratis aktiviteter som Kirkens Bymisjon tilbyr sine øvrige brukere, som bowling og kino. De kan videre være med å hjelpe til som vakter når Strømsgodset og Mjøndalen spiller fotballkamper. Det er viktig for dem å engasjere seg i livet og samfunnet, de får utvidet kontaktflaten og nettverket øker. Vi blir godt kjent og kan gi informasjon som gjør at NAV kan gi bedre rettledning og bistand. Vi har daglig rapportering og kontakt med NAV, understreker Andersen. Ønsker endring De aller fleste av dem som møter opp hos KB ønsker en endring, de ønsker å være i aktivitet. Mange har lite nettverk, isolerer seg. KB formidler kontakt med Ungdomstorget i Drammen for

7 for penga Foto: Werner Juvik God tone: Miljøet på aktivitetskafe er tett og med tydelige krav og rammer. Fra venstre: Kjetil Angeltveit, Joel Patrick Maniriho, Halvor Andersen, Jan Einar Andersen, Håkon Michalsen og Marita Salo. Når de står på venteliste, må de likevel ned på Kirkens Bymisjon og legge en plan og KB holder jevnlig kontakt med dem til de kommer i aktivitet. Ungdommene har tre måneder på KB. Noen blir raskt sluset videre til andre tiltak, Arbeid med bistand eller Arbeidsavklaringspenger eller til helseavklaringer. dem som trenger det, en instans som bistår ungdom med å orientere seg i forhold til barnevern, psykisk helse og rus. De aller fleste gjennomfører oppholdet hos oss, men ikke alle. Hensikten er jo også å sile ut dem som egentlig kan klare seg på egenhånd. Er det ungdommer som faller fra underveis, vet vi mer om hvorfor, slik at NAV kan følge dem opp best mulig, sier Andersen. Det er en takknemlig gjeng å jobbe med, bedyrer de ansatte. En del kommer i arbeid, de fleste jobber aktivt med å komme seg videre. Ikke mange får full stilling rett etter å ha vært her. Noen får arbeid gjennom vikarbyråer, i barnehage og diverse oppdrag. Men det er sjelden nok å leve av. Vi prøver å få dem ut i skole og kurs, sier Halvor Andersen. Gode resultater Nestleder for NAV Drammen, Katrine Christiansen, er svært fornøyd med resultatene så langt. Høsten 2013 så de stor tilstrømning av unge som søkte sosialhjelp. Vi fikk inntrykk av at ikke så mange var opptatt av å komme i aktivitet. Vi tok kontakt med Kirkens Bymisjon, laget en avtale om fem plasser, og der måtte de unge møte klokken 08:00 dagen etter at de søkte sosialhjelp. De dagene de ikke møter opp, får de trekk i utbetalingene, forteller Christiansen. De startet med fem plasser for å få litt erfaringer. De så snart at dette var en suksess og økte til 12 plasser. Vi skulle gjerne hatt enda flere. Vi har noen på venteliste, forklarer Christiansen. NAV siste utvei Det har vært for enkelt å komme til NAV og søke om sosialhjelp for mange unge. De har ikke sett sitt eget potensiale for å få seg jobb. Sosialhjelp skal være siste utvei. Derfor opplever vi at noen av ungdommene lar være å søke sosialhjelp når vi stiller krav om aktivitet. Da skaffer de seg heller jobb på egen hånd. På den måten får vi bukt med navere. Det er blitt færre unge som søker sosialhjelp, sier Christiansen. Men risikerer dere ikke å støte vekk unge som ikke er friske nok for aktivitet? De blir kanskje avhengige av foreldre som kan brødfø dem? Vi når en gråsonegruppe vi ikke har fått tak i tidligere. Alle som henvises til KB får først en behovsvurdering. Der vi oppdager helseproblemer får de bistand og oppfølging og eventuelt hjelp til å søke arbeidsavklaringspenger, men det kan selvfølgelig være enkelte som blir borte for oss, sier Christiansen. NAV Drammen har avtale med Kirkens Bymisjon i ett år i første omgang og vurderer å utvide ordningen til å gjelde også de over 25 år. For mange er ikke passive ytelser det beste. Det er tilbakemeldingen vi får, sier Katrine Christiansen.

8 Tilrettelegger veien til arbeid Fakta KB Utvikling Startet opp i 2007 Arbeider på oppdrag for NAV Buskerud Gir tilbud innen attføring ved bruk av tiltaket APS (Arbeidspraksis i skjermet virksomhet) og AB (Arbeid med bistand) AB/IPS (Individual Placement and Support, som på norsk kalles individuell jobbstøtte) Benytter også praksisplass i ordinære bedrifter og arbeid ved bruk av lønnstilskudd Anne Elisabeth Steinsholt, jobbkonsulent i KB Utvikling innenfor individuell jobbstøtte (IPS). Til oss kommer mennesker som skal finne sin vei tilbake i arbeidslivet fordi de av ulike grunner har havnet utenfor eller på utsiden i en kort eller lang periode. Noen har begrensninger som gjør at funksjonsevnen skal vurderes, dette i samarbeid med den enkelte, NAV og helsearbeidere. Vi jobber med helheten og møter mennesker der de er. Det sier Anne Elisabeth Steinsholt, som er jobbkonsulent i KB Utvikling innenfor individuell jobbstøtte (IPS). Dette er et samarbeid med helsearbeidere og NAV, hvor veiledning legges opp etter den enkeltes behov. Jobbkonsulenten forteller hvilke områder av jobben deltakerne har problemer med, og helsearbeiderne retter behandlingen mot disse områdene. Teamet møtes regelmessig og følger opp alle deltakerne meget tett, spesielt de tre første månedene. IPS bryter med tradisjonell tankegang om at mennesker med alvorlige psykiske helse- problemer ikke kan eller vil jobbe. Dersom en deltaker kommer til oss uten fast bopel, jobber vi også med å få dette på plass. Mange av de som kommer savner også et større sosialt nettverk. Kirkens Bymisjon Drammen har over 250 sosiale arrangementer i løpet av et år som de kan få delta på. Dette bidrar til at mange bygger gode, varige og nye relasjoner til både andre deltakere, frivillige og ansatte, forklarer Anne Elisabeth. Hvordan er handlingsforløpet for en som kommer til KB Utvikling? Innenfor IPS, som er mitt område, kommer mennesker som har psykiske utfordringer av ulik grad. Metoden vårt arbeid tar utgangspunkt i, bygger på at alle skal klare å jobbe eller være i aktivitet. Dersom vi kun ender opp på 10 % stilling, så er dette vesentlig bedre enn ingenting. Især i starten tar vi oss god tid til å bli kjent med den enkelte, og gjennomfører individuelle samtaler og møter med andre instanser som står rundt deltakerne. De første fire ukene gis det veiledning og helsesituasjonen kartlegges, CV oppdateres og vi finner ut hva slags arbeid som kan fungere. Kort og godt handler det om å finne et virke en kan stå i over tid, trives i og som kroppen kan klare. Mange av de som kommer hit, er forvirret vedrørende arbeidsretning. Enkelte har liten utdannelse, har vært utenfor arbeidslivet i lang tid, og noen har vært utsatt for ulykker eller liknende og trenger dermed omskolering. Andre trenger bare veiledning og støtte på veien tilbake. Hvordan veileder man en person i forhold til yrkesvalg? Vi kan tilby ulike programmer innen karriereveiledning, som lager en tilpasset yrkesprofil basert på bakgrunn og interesser. Eventuelle funksjonsmessige begrensninger tas hensyn til, noe som gjør programmene til meget nyttige arbeidsverktøy. De ulike formene for veiledning er tilpasset den enkeltes forkunnskaper og erfaring på ulike nivå. Vi jobber tett med hver deltaker for å fremme motivasjon og egenmobilisering. Oppgaven vår er å tilrettelegge så alle får utnyttet og brukt de ressursene de faktisk har. Hvordan er motivasjonen til deltakerne som kommer hit? Vi er så heldige at de aller fleste er meget motiverte til å komme ut i arbeidslivet. Enkelte er så å si jobbklare når de kommer, mens andre har noen elementer som må komme på plass før de kan stå i ordinært arbeid. Vi opplever motivasjon nært forbundet med følelser; det kan svinge fra dag til dag. Dersom motivasjonen daler i perioder, jobber vi enda tettere med deltakerne for å finne ut hvor skoen trykker. Da blir vi i stand til å finne gode og varige løsninger i samarbeid. Fra dag én jobber vi med å bygge gode relasjoner til deltakerne og skape tillit. På den måten klarer vi i større grad å skape endringer. Er det positiv vilje i bedrifter til å ta imot mennesker som søker arbeidspraksis? Absolutt! Vi bruker jo en del tid på å kontakte ulike bedrifter og lage intensjonsavtaler. Da presenterer vi opplegget vårt, hvordan dette fungerer og hva slags oppfølging vi gir. Noen ganger har de som kommer til oss spesielle ønsker, og da kontakter vi konkrete bedrifter. Det medfører ingen risiko for en bedrift å ta imot noen i arbeidspraksis, for mange er dette et positivt bidrag i det daglige arbeidet. Deltakeren følges nært opp i begynnelsen, med gradvis nedtrapping etter hvert. Det er veldig viktig for oss å ha et godt samarbeid, og bedrifter som er fornøyde med de deltakerne vi utplasserer. Vi vektlegger en tydelig og åpen kommunikasjon med både deltaker og bedrift. Målet er selvfølgelig at den enkelte skal bli selvhjulpen og komme i fast arbeid. Det er absolutt ønskelig at den personen som er i praksis kan fungere som en ressurs, og ikke en belastning. Dersom bedriften ikke er fornøyd med deltakeren, så avslutter vi selvfølgelig praksisen. Det er for øvrig sjelden noen av våre praksissteder ønsker dette, da de aller fleste opplever god oppfølging og medarbeidere som gir tilbake etter hvert som de opplever trygghet og jobbmestring. KB Utvikling er stadig i behov for nye samarbeidspartnere som kan tenke seg å ha deltakere i praksis, eller som har behov for fast arbeidskraft. Ved å knytte seg til et samarbeid med KB Utvikling, kan bedriften være med på å gjøre en forandring som en bidragsyter til et rikere og mer inkluderende arbeidsliv. Dersom dette er noe som kan passe for din bedrift eller du ønsker å vite mer, stiller KB Utvikling seg mer enn gjerne til disposisjon for en mer utfyllende samtale. KB Utvikling tilbyr tett oppfølging og et nært samarbeid.

9 Trengte et spark bak Hva har vært din drøm i arbeidslivet? Jeg har siden jeg var liten hatt en drøm å være lastebilsjåfør. Da kunne jeg legge opp min egen arbeidsdag og på mange måter være min egen herre. På KB Utvikling ble dette tidlig en del av min plan videre for å komme tilbake i jobb. Underveis i hele perioden har jeg følt at mine ønsker har blitt lyttet til, samtidig som det har blitt stilt krav. gatepresten Jeg trengte oppfølging og et spark bak for å komme meg videre og i gang igjen. Dette forteller Ronald Amundsen (46). Han hadde vært utenfor arbeidslivet siden Ved hjelp av en attføringsavtale med KB Utvikling har Ronald gått fra en tilværelse med psykiske og fysiske helseplager, til en ny og bedre hverdag med fast stilling som sjåfør ved Skapsskredderen Toram AS i Lier. Jeg ble langvarig sykemeldt etter en periode med ryggproblemer, så toppet det seg litt etter et noe turbulent arbeidsforhold. I begynnelsen var det i grunn greit å være hjemme, men jeg ble mer og mer tafatt av det. Uten noe spesielt å fylle dagene med, isolerte jeg meg og ble nokså deprimert. Det ene tar ofte det andre, uten at en tenker over det, forteller 46-åringen. Nå i dag er det vanskelig å se for seg denne utgaven av Ronald; han er entusiastisk, livsglad og takknemlig for livet han lever. Ronald er kort og godt et menneske som sprer glede rundt seg. Etter flere år på rehabilitering og arbeidsavklaringspenger, kjente Ronald at livet måtte ta en annen retning. Via NAV ble han søkt inn til KB Utvikling. Men etter mange år utenfor arbeidslivet og det sosiale fellesskapet som finnes på en arbeidsplass, opplevde han det vanskelig når dagen kom. Jeg hadde vært på KB Utvikling uken før, blitt tatt imot og vist rundt. Allikevel ble det vanskelig å ta steget ut på egenhånd, sier 46-åringen. Det ble så vanskelig at Ronald heller valgte å utebli. Dette er ikke unikt for noen i hans situasjon. Da kommer vi og henter deg. Det eneste du trenger å gjøre er å stå opp, gjøre deg klar og vente på trappa. Slik lød telefonsamtalen Ronald mottok fra virksomhetsleder Jan Egil Hovland. Dette ble avgjørende for min del, forteller Ronald. Noen andre kom inn og tok valget for meg, det eneste jeg trang å gjøre var å stå klar på trappa hjemme. Hadde ikke Jan Egil vært så bestemt, og vist at de hadde en forventning til meg, ja da hadde jeg nok ikke kommet neste dag heller. Hver måned har jeg sammen med veilederen min satt opp ulike delmål, for å nå målet i enden; en fast jobb, forteller Ronald På KB Utvikling jobbet vi mye i team. Så jeg lærte meg å si ifra og se viktigheten av at alle deltok. Det var mye tungt fysisk arbeid. Jeg måtte virkelig tåle å ha vondt i vondtene mine. Måtte faktisk få kroppen i gang igjen. Ryggen var rett og slett blitt en latmannsrygg. Det var godt for helsen min å komme i gang. Ikke minst var den sunne maten på Aktivitetskafeen en god bidragsyter. Jeg er jo ingen liten mann, så femten kilo minus på tiden min her gjorde underverker for både kroppen og helsa, sier han. En av de beste tingene her, var den gode opplevelsen av støtte gjennom hele prosessen. Veilederne ville virkelig det beste for meg og fulgte meg opp på alle områder. Jeg ble trygg på dem og de var trygge på meg. Det var alltid rom for tilbakemeldinger, og det gikk begge veier. Hva gjorde du konkret selv for å jobbe mot målet ditt? Jeg måtte selv ta tak i det som måtte på plass før en jobb som sjåfør kunne bli en mulighet for meg. Attester jeg manglet fra tidligere arbeidsforhold måtte innhentes. Jeg måtte sjekke med Biltilsynet hva som krevdes og ikke minst hva det ville koste å skaffe meg sertifikat. I arbeidspraksisen min fikk jeg i en seks måneders periode prøvd meg som hjelpemann på bil, og da ble jeg enda tryggere på at dette var noe jeg ønsket å jobbe med. Det er ikke vanlig å få dekt førerkort via NAV, så det måtte jeg virkelig legge meg i selen for å klare. Men jeg visste at dette virkelig var noe jeg ville og noe jeg kunne stå i. Og så hadde jeg klart å få meg en liten stilling som sjåfør etterpå. Med det klarte jeg å vise at jeg kunne stå på egne ben etterpå. Hvordan er jobb- og livssituasjon din nå? Nå er jeg i en 50 prosent stilling i Skapsskredderen Toram AS, med gode utsikter for mer arbeid på sikt. Jobben har fungert som terapi for meg. Nå har jeg virkelig verdens beste jobb og koser meg hver dag. Livskvaliteten min er forbedret, og nå gleder jeg meg til helgen. Nå har jeg faktisk fri på en helt annen måte i helgene. Jeg nyter fritiden og kan slappe av med god samvittighet. Kjæreste har jeg også fått meg. Hun jobber faktisk i kantinen til KB Utvikling. KB Utvikling har på alle måter startet livet mitt på nytt, forteller en gledesstrålende Ronald Amundsen. Den 18. august var Ronald helt ute av KB Utvikling sitt system, og klar til å stå på egne ben igjen. Dagen ble markert på Aktivitetskafeen med overrekkelse av en Brostein, et viktig symbol i Kirkens Bymisjon. Brosteinen er tegnet på vår hverdag, livserfaring og gatas virkelighet. Vår nye gateprest Navn: Henriette Brevig Alder: 37 Aktuell som: Ny gateprest i Kirkens Bymisjon i Drammen Tidligere jobb: Kapellan i Strømmen menighet, Borg Bispedømme Interesser: Mennesker, lære nye ting, ord og uttrykk og praktisk arbeid. Hva engasjerer deg? Jeg lar meg lett engasjere, både av mine nære omgivelser, men også av bærekraftig utvikling og miljø. Rent verdimessig er jeg opptatt av å skape en åpen og inkluderende holdning. Hvorfor søkte du jobben som gateprest i Drammen? Jeg har lenge hatt lyst til å forsøke meg som gateprest. Det var stillingsannonsen som ga meg mot til å søke. I annonsen fant jeg det som jeg har lett etter. Savnet også det å være del av en by. Hva gleder du deg til i den nye jobben? Jeg gleder meg til å møte nye mennesker og til å delta på hverdagsmessene. I tillegg gleder jeg meg veldig til å bli en del av Kirkens Bymisjon og delta i Bymisjonens viktige arbeid i Drammen.

10 Ny bok fra Kirkens Bymisjon: Alle er mer enn det du ser Foto: Per-Jan Brekke Disse er med Entreprenør og gründer Rune Isachsen Artist Veslemøy Solberg Fysiker, programleder og standupkomiker Selda Ekiz Bilforhandler Wenche Albjerk Påtroppende biskop Per Arne Dahl Gründer Terje Stykket Grafisk designer Finn Møller Næringslivsleder Ole Fevang Bryggerieier Terje Aass Daglig leder Robert Mederud Direktør i NAV Elisabeth Holen Langrennsstjerne Vibeke Skofterud Menneskene bak den nye boka Alle er mer enn det du ser : F.v. Jon Dahl i Kirkens Bymisjon, forfatter Hans Arne Odde i Godt Sagt kommunikasjon, forfatter Karianne Braathen, fotograf Torbjørn Tandberg og designer Rune Karlstad i Form Farm. Forlegger er Z-forlag i Oslo. Den nye portrettboka har fått tittelen Alle er mer enn det du ser og er ført i pennen av freelance-journalist Karianne Braathen og daglig leder i Godt Sagt kommunikasjon, Hans Arne Odde. Vi hadde et veldig godt og nært samarbeid med Godt Sagt kommunikasjon i arbeidet med den forrige boka, med to glimrende forfattere i Hans Arne Odde og Ingar Holm. Ingar er dessverre ikke lenger blant oss, men det var naturlig for oss å fortsette samarbeidet med Hans Arne. Han skaffet en veldig god erstatter i Karianne Braathen, som er freelance-journalist og tidligere nyhetsredaktør i Drammens Tidende. Denne gangen har vi benyttet fotograf Torbjørn Tandbergs fantastiske bilder og kompetanse, forteller prosjektansvarlig næringsliv i Kirkens Bymisjon i Drammen, Jon Dahl. Dahl håper at de med den nye boka blant annet kan vise at motgang kan ramme alle, uansett status. Det er viktig å ikke forhåndsdømme, men å ta seg tid til å se på et menneske en gang til, sier Dahl. Det er viktig å ikke forhåndsdømme, men å ta seg tid til å se på et menneske en gang til Kjente mennesker i motbakke I forordet forklarer forfatterne mer om bakgrunnen og innholdet i Kirkens Bymisjons nye bok: Alle har en historie. Enten du befinner deg i det deilige rampelyset, på en børstopp eller i rennesteinen. I denne portrettboka har vi nok en gang tatt utgangspunkt i Kirkens Bymisjons visjon om at Ingen er bare det du ser. I denne boka får du møte 12 kjente ansikter fra drammensdistriktet. Felles for dem alle er at de nyter stor suksess på sine arenaer. Du leser og hører for det meste om oppturene deres. De har tjent trillebårlass med penger, gått fra lederjobb til lederjobb, vunnet OL-medalje og blitt kåret til Norges beste programleder på TV. Vi utfordret dem til å være åpne om en motbakke i livet som har preget dem, på godt og vondt, skriver Karianne Braathen og Hans Arne Odde. Blant dem som forteller sine historier, er skistjernen Vibeke Skofterud, gründer Terje Stykket, artist Veslemøy Solberg, bryggerieier Terje Aass og vinner av Gullruten, programleder Selda Ekiz. Gir mening Den forrige boka fikk god respons fra leserne og resulterte i et boksalg som ga gode inntekter til Kirkens Bymisjons viktige arbeid. Målet vårt er at denne boka vil bidra på samme måte, og at de sterke historiene intervjuobjektene forteller vil være med på utvikle respekt og toleranse for alle typer mennesker og menneskeskjebner, sier Hans Arne Odde som føler at det gir svært god mening å formidle historiene til disse kjente menneskene. For å sitere påtroppende biskop Per Arne Dahl, så viser disse historiene at det er ingen som lever det perfekte liv, legger Odde til. Det som er flott med denne boka er at kjente mennesker tør å vise sin sårbarhet og by på seg selv. De er kjente personer som fremstår som vellykkede utad, men som alle har en historie som viser at de også har møtt motbakker i livet, sier Karianne Braathen som fant det veldig lett å takke ja til oppdraget. En døråpner Det er jo en veldig god sak samtidig som det har vært en spennende og veldig lærerik jobb som gir mye tilbake. Det har dessuten vært enkelt å få et ja fra intervjuobjektene siden Kirkens Bymisjon, og det den står for, bokstavelig talt er en skikkelig døråpner, sier Braathen. Det har vært en spennende og veldig lærerik jobb som gir mye tilbake. For fotograf Torbjørn Tandberg var oppdraget med å lage portrettbok for Kirkens Bymisjon rett og slett midt i blinken. Jeg elsker å ta bilder av mennesker, og jeg liker å prate med folk. Samtidig har jeg stor sans for det Kirkens Bymisjon står for, og er glad for å kunne bidra med mitt, sier Tandberg. Bok-designet er utformet av Form Farm og forlegger er Z-forlag. For mer informasjon se annonse på baksiden av dette magasinet.

11 Kirkens Bymisjon i Drammen er så heldig at flere bedrifter ønsker å bidra Samarbeidet Trysilhus og Kirkens Bymisjon: Gjensidig nytte og felles verdier Kirkens Bymisjon i Drammen har en god standing i forhold til samarbeid med det lokale næringslivet. Flere store avtaler er inngått på ulike nivåer. Ønsker din bedrift å inngå en samarbeidsavtale med oss eller få mer informasjon rundt de ulike avtalene, kan du kontakte Jon Dahl på tlf eller e-post jon.dahl@skbd.no. Foto: Torbjørn Tandberg Kirkens Bymisjon Drammen ønsker å rette en takk til alle våre samarbeidspartnere: Hovedsamarbeidspartnere Trysilhus har vært en viktig støttespiller for Kirkens Bymisjon i flere år. Samtidig har selskapet hatt stor nytte av Bymisjonens tjenester og tilbud. Trysilhusgruppen har støttet Kirkens Bymisjon siden De siste tre årene har selskapet også gått inn som en av tre sponsorer til Bymisjonens prosjekt på Killingen, der Trysilhus blant annet kjøper plass til fem barn fra Sande. Samarbeidspartnere Konsernleder i Trysilhusgruppen, Kjetil Jordanger, presiserer at samarbeidet er gjensidig og at de to organisasjonene har felles nytte av hverandre. Felles verdier KHJ-Invest a.s Vi benytter oss av Bymisjonens brukere til å holde vakt på byggeplasser, og Kirkens Bymisjon har også skaffet oss foredragsholdere som Vibeke Skofterud, Steinar Mundal og Per Fagerhøi til aktuelle arrangementer, sier konsernleder Kjetil Støttepartnere Jordanger. Jordanger forteller at da de bestemte seg for å kanalisere det meste av sponsormidlene til ett sted, var Kirkens Bymisjon i Drammen et helt naturlig valg. Andre støttepartnere Kirkens Bymisjon gjør en fantastisk jobb for vanskeligstilte mennesker i Drammen og over hele landet. Vi ønsker å bidra med noe som monner, og Kirkens Bymisjon står for verdier som vi vil assosieres med. Det organisasjonen representerer stemmer også overens med våre egne verdier: tydelig, engasjert, jordnær og pålitelig, påpeker Jordanger. Samarbeidspartnere Camp Killingen Hjelper barn Prosjektansvarlig Næringsliv i Kirkens Bymisjon i Drammen, Jon Dahl, er også svært godt fornøyd med samarbeidet. Gjennom sitt store engasjement på Killingen er Trysilhus, sammen med Drammen havn og OKK Entreprenør, med på å sørge for at 800 barn i drammensområdet hvert år får et ferietilbud. De kanaliserer også andre midler mot tiltak for barn og unge som dermed får et bedre og mer verdig liv takket være Trysilhus sitt engasjement. Et lite bidrag kan bety mye for noen Ønsker du å gi en engangsgave til Bymisjonens arbeid i Drammen, da hjelper du oss å gi andre en mulighet. Kanskje blir det til en god opplevelse for barn, eller en helgetur for en av våre gjester. Alt du gir blir brukt i Drammen! Dette synes jeg er fantastisk bra, oppsummerer Jon Dahl i Kirkens Bymisjon. Vår gavekonto er:

12 Direktør i NAV Elisabeth Holen Langrennsstjerne Vibeke Skofterud Biskop Per Arne Dahl Næringslivsleder Ole Fevang Artist Veslemøy Solberg Fysiker, programleder og standup-komiker Selda Ekiz Daglig leder Robert Mederud Gründer Terje Stykket Alle er mer enn det du ser Entreprenør og gründer Rune Isachsen Bryggerieier Terje Aass I denne boken får du møte 12 kjente ansikter. Felles for dem alle er at de nyter stor suksess på sine arenaer. Du leser og hører for det meste om oppturene deres. De har tjent trillebårlass med penger, gått fra lederjobb til lederjobb, vunnet OL-medalje og blitt kåret til Norges beste programleder på TV. Vi utfordret dem til å være åpne om en motbakke i livet som har preget dem, på godt og vondt. Inntektene fra denne boken går til det flotte arbeidet Kirkens Bymisjon gjør hver eneste dag, for alle mennesker som trenger det, enten de har vært banksjefer eller bankranere. Grafisk designer Finn Møller Bilforhandler Wenche Albjerk Boken får du kjøpt i bokhandel og ved henvendelse til Kirkens Bymisjon v/jon Dahl fra og med 10. oktober. E-post: jon.dahl@skbd.no eller telefon