Det norske forskningsog utviklingssystemet statistikk og indikatorer

Transkript

1 Det norske forskningsog utviklingssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 7, juni 27: Forskning og utvikling i næringslivet i 25 Rapporten er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå 1

2 1 Forskning og utvikling i næringslivet i 25 Denne delrapporten inngår i den norske indikatorrapportserien for 27. Næringslivet er en stor FoU-utførende sektor og står for nesten halvparten av all FoU som utføres i Norge. Næringslivets andel av samlet FoU har også stort sett vært økende de siste 2 årene, men det har de siste årene vært tegn på at næringslivet bidrag er blitt mindre i forhold til de andre sektorene. I 23 stod næringslivet for 49 prosent av samlet FoU-bruk. Denne andelen ble redusert til i underkant av 47 prosent i 24 og for 25 er andelen ytterligere redusert til 46 prosent av total FoU-innsats i Norge. Korrigert for prisveksten har næringslivet hatt en nedgang på 1,9 prosent fra 23 til 25. Dette skyldes en reell nedgang på 6,4 prosent fra 23 til 24 og en oppgang på 3,5 prosent fra 24 til 25. Til sammenligning var realveksten i universitets- og høyskolesektoren 4,1 prosent fra 23 til 25, justert for endringer og utvidelse av FoU-innsatsen i universitetssykehusene. Ressurser til FoU Næringslivet brukte i overkant av 13,6 milliarder kroner på egenutført forskning og utvikling i 25. Dette er en nominell økning på over 7 millioner kroner, eller 5,4 prosent sammenlignet med 24. Fra 23 til 25 var den nominelle økningen på litt under 1 prosent. Dette betyr at det ble brukt mindre, i realverdi, på FoU i 25 enn i 23. Fordelt på kostnadssart stod lønnskostnader for 8,8 milliarder kroner, 64 prosent, av total FoU. Økningen fra 24 var på 2,4 prosent. Andre driftskostnader ble rapportert til 3,9 milliarder kroner, som representerer en økning på 16 prosent. Til sammenligning gikk andre driftskostnader ned med 9 prosent fra 23 til 24. Som andel av total FoU-innsats står andre driftskostnader for 28 prosent i 25. Investeringer i FoU-utstyr var lavere i 25 enn 24 og utgjorde,9 milliarder kroner, en nedgang på 5 prosent. Investeringenes andel av samlet FoU har de siste tre årene blitt stadig lavere og var i 25 på 7 prosent. Investeringene vil være mer langsiktige og svingninger i FoU-investeringer vil som regel være større enn for driftskostnader til FoU. Mill. kr Andre næringer Utvinning av olje og naturgass Tjenesteyting Industri og bergverksdrift Figur 1.1 Total FoU-kostnader i perioden etter utførende hovednæring. 2

3 Økning i tjenesteyting Industrien var fortsatt den største FoU-aktøren og stod for i underkant av 5 prosent av FoUutgiftene i 25, men nivået er, nominelt sett, bare litt høyere enn i 24. Tjenestenæringene hadde langt større vekst og brukte nesten 6 millioner kroner mer på FoU i 25 enn i 24. Tjeneste-yting har dermed økt sin andelen av total FoU fra litt under 38 prosent i 24 til over 41 prosent i 25. Andre næringer står for de resterende 9 prosent, samme andel som i 24. Av disse økte oljenæringen sin FoU-innsats fra 24 og er tilbake på 23-nivå når det gjelder ressurser brukt på FoU. Mer FoU i store enheter De største foretakene, med mer enn 5 sysselsatte, utgjorde en større del av den samlede FoU i næringslivet og bidro mest til økningen i totale FoU-kostnader for 25. Andelen har økt de to siste årene etter å ha sunket fra 21 til 23. I 25 står disse foretakene for 39 prosent av den egenutført FoU-aktiviteten. Tilsvarende andel var 37 prosent i 24 og 35 prosent for 23. For foretak med mellom 1 og 499 sysselsatte var det også en økt andel i 25 etter at andelen ble lavere fra 23 til 24. For de minste foretakene, med mindre enn 1 sysselsatte, har det vært en nedgang i egenutført FoU på 2 prosent fra 24 til 25. Nedgangen kommer til tross for at det er disse foretakene SkatteFUNN-ordningen primært er rettet mot. Toppåret for små og mellomstore foretak var i 23 da ordningen var ny. Mer om SkatteFUNN i kapitlet om finansiering. En klar trend synes å være at de aller største foretakene innenfor tjenesteyting, med mer enn 5 sysselsatte, stadig blir mer dominerende. Fra å bruke 27 prosent av FoU-midlene i tjenesteyting i 23 og 31 prosent i 24, har andelen vokst til 37 prosent i 25. Dette må sees i sammenheng med at foretak i gruppen sysselsatte i samme periode har redusert sin andel fra 14 prosent i 23 via 8 prosent i 24 og i 25 til 4 prosent av samlet FoU i tjenesteytende næringer. Fusjoner, fisjoner og andre omorganiseringer innenfor næringslivet påvirker imidlertid fordeling etter sysselsettingsgrupper og dermed nivået på gruppenes egenutførte FoU-aktivitet. Mye av bevegelsen som foregår i de ulike sysselsettingsgruppene må sees i forhold til at enkelte foretak kan bytte sysselsettingsgruppe fra ett år til det neste. I tabell 1.1 har vi splittet opp bevegelsene i de ulike sysselsettingsgruppene etter om foretak var i samme sysselsettingsgruppe i 24 og 25, har endret sysselsettingsgruppe eller bare er representert ett av årene. Tabell 1.1 viser blant annet at gruppen over 5 sysselsatte har økt sin egenutførte FoUaktivitet med hele 519 millioner kroner. De tre første kolonnene viser videre at detteskyldes enheter som inngår i samme sysselsettingsgruppe på de to tidspunktene. Foretak som har gått til lavere sysselsettingsgrupper trekk nettotallet ned. Undersøkelsene ble tidligere gjort annet hvert år og bevegelsene mellom sysselsettingsgruppene var da større enn ved årlige undersøkelser som er gjort de siste årene. På grunn av måten FoU-undersøkelsen gjennomføres, med utvalg av enheter for alle under 5 sysselsatte, blir utslagene relativt sett større for de minste sysselsettingsgruppene. Tabell 1.1 Endringer i egenutført FoU-aktivitet fra 24 til 25 etter størrelsesgruppe. Mill. kr. Foretak i samme syss.gruppe begge år Foretak i ulik syss.gruppe Foretak bare Endring Reduksjon Økning for med i hhv. Endring totalt Størrelsesgruppe Absolutte Absolutte for 24 tall 25 tall tall tall Totalt sysselsatte sysselsatte sysselsatte sysselsatte sysselsatte Over 5 sysselsatte

4 Økning i antall FoU-årsverk Totalt utførte FoU-årsverk i næringslivet gikk ned fra 14 3 i 24 til årsverk i 25, dette representerer en nedgang på 1,5 prosent. Selv om denne nedgangen er liten, er den et klart brudd på en lang trend med vedvarende økning i utførte FoU-årsverk. Bruken av årsverk til FoU er størst i industrien og ligger på samme nivå som i 24. For oljenæringen er det en økning på 4,6 prosent fra 24 til 25. Tjenesteyting bruker færre årsverk i 24 enn 25 og nedgangen er 2,4 prosent. Andre næringer utenom de nevnte har hatt en nedgang på hele 14 prosent i utførte FoUårsverk. Til tross for færre FoU-årsverk, økte lønnskostnader til FoU. Gjennomsnittlige lønnskostnader per FoU-årsverk økte fra 616 kroner i 24 til 64 kroner i 25. Dette er en økning på nærmere 4 prosent, mens tilsvarende økning fra 23 til 24 var på under en halv prosent. Vi observerer imidlertid store forskjeller mellom de ulike næringene og lønnskostnadene for et FoU-årsverk varierer mellom 42 kroner og 97 kroner. Det er en del usikkerhet rundt disse tallene med en del svingninger fra år til år. Gjennomsnittlige lønnskostnader i tjenesteyting ligger over 11 prosent høyere enn i industrien i 25. Denne forskjellen var på litt over 3 prosent i 24. Det skyldes en økning i lønnskostnader per FoU-årsverk i tjenesteyting på nesten 8 prosent, mens det var ingen gjennomsnittlig lønnsvekst for et FoU-årsverk i industrien fra 24 til 25. Tusen kr Industri og bergverksdrift Andre næringer Tjenesteyting Utvinning av olje og naturgass Figur 1.2 Lønnskostnader per FoU-årsverk i næringslivet i perioden etter hovednæring. Ser vi på lønnskostnader per FoU-årsverk etter foretakenes størrelse er disse størst for foretak med flere enn 5 ansatte. Disse foretakene hadde en gjennomsnittlig lønnskostnad per FoU-årsverk på 75 kroner i 25. Dette er en økning på 6 prosent fra 24, høyere enn i næringslivet som helhet. Antall personer involvert i FoU i næringslivet gikk ned fra personer i 24 til 2 73 i 25. Nedgangen korrespondert med nedgangen i årsverk slik at hver FoU-arbeider 4

5 brukte like mye tid på FoU i 25 som det ble gjort i 24. Av de 2 73 personene i alt hadde av disse personene høyere utdanning. Dette utgjorde 6 prosent og er på samme nivå som i 24. Totalt var det 1 21 FoU-personer i 25 som hadde en doktorgrad, en andel på 6 prosent av FoU-personalet i alt. Dette er høyere i forhold til 24 da andelen var på 5 prosent. Det ble også for første gang i 25-undersøkelsen spurt om antall utenlandske FoUmedarbeidere med høyere utdanning. 73 personer var utenlandske statsborgere med høyere utdanning og dette utgjorde under 6 prosent av FoU-personalet i alt med høyere utdanning. Antall personer Totalt Med høyere utdanning Med doktorgrad Utenlanske med høyere utdanning Figur 1.3 FoU-personal i næringslivet i 25 etter type utdanning. Økte FoU-innkjøp Næringslivet kjøper også FoU-tjenester fra andre i tillegg til egen FoU-innsats. Verdien av de innkjøpte tjenestene var på 4 5 millioner kroner. Det er første gang siden 21 det er rapportert om innkjøp av FoU på mer enn 4 milliarder kroner i løpende priser. Veksten var på nesten 3 prosent fra 24 til 25. Dette er en del lavere enn veksten fra 23 til 24 på 11 prosent. Også tidligere har det vært en del svingninger i innkjøp av FoU. Fra 21 til 23 falt innkjøpene med hele 17 prosent. Det er tjenesteyting som bidrar til veksten i 25. De økte sine samlede innkjøp med 13 prosent og fortsetter veksten fra 23 til 24. Industrien derimot brukte mindre på FoUinnkjøp i 25 enn året før. Nedgangen var på 9 prosent. En næring som bruker relativt mye på kjøpte FoU-tjenester er utvinning av olje og naturgass. I denne næringen er kjøp av FoU-tjenester større enn kostnader til egenutført til FoU og dette forekommer i få andre næringer. Oljenæringen brukte totalt 1 milliard kroner på innkjøp av FoU-tjenester i 25. Dette utgjorde 25 prosent av de totale FoU-kjøp i næringslivet. FoU-kjøpene var også 16 prosent høyere enn det som ble gjort av egenutført FoU i næringen. Som en sammenligning kan det nevnes at for næringslivet totalt, brukes det over tre ganger så mye på egenutført FoU som på innkjøpt FoU. 5

6 Andre norske konsern/foretak er den klart viktigste kilden for å skaffe seg nødvendig kompetanse utenfor foretaket. Andelen denne gruppen utgjør av totalt FoU-kjøp har økt fra 37 prosent i 24 til 46 prosent i 25. Dette er en trend vi har sett over flere år, med unntak av en nedgang fra 23 til 24. Kjøpene fra denne gruppen økte med nær 4 millioner kroner, 26 prosent, fra 24 til 25 og var på nær 1,9 milliarder kroner i 25. Innkjøp av FoU-tjenester fra utlandet gikk derimot ned med over 15 millioner kroner, en nedgang på 13 prosent. Andel av totalt kjøpte tjenester er dermed blitt redusert fra 32 prosent i 24 til 27 prosent i 25. Mesteparten av nedgangen skyldes imidlertid ett enkelt foretak. Utenom dette foretaket var nedgangen fra 24 til 25 på under 4 prosent, fra 23 til 25 har derimot kjøp fra utlandet økt med over 2 prosent. Vi ser store utslag av enkelte foretaks handel i denne variabelen, og dermed blir variasjonene fra år til år store. Kjøp fra utlandet omfatter enheter i eget konsern i utlandet, andre utenlandske foretak, eller forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler i utlandet. Andelen kjøpte tjenester fra forskningsinstitutter og universiteter og høgskoler i Norge er forholdsvis stabil og har variert mellom 19 og 21 prosent de siste 1 årene. Det betyr at SkatteFUNN-ordningen som gir insentiver for å øke samarbeidet mellom FoU-institutter og næringslivet, ikke synes å ha hatt noen målbar effekt på foretakenes kjøp av tjenester. Det er de aller største foretakene som er dominerende ved kjøp av FoU-tjenester. Foretakene med mer enn 5 sysselsatte stod for 49 prosent av FoU-kjøpene i 25. Denne andelen var i 24 på 46 prosent, og har i årene før variert mellom 45 og 48 prosent. Mill. kr Fra eget foretak/konsern i Norge Fra andre norske foretak i Norge Fra forskningsinstitutter og universiteter og høgskoler i Norge Fra utlandet Industri og bergverksdrift Tjenesteyting Utvinning av olje og naturgass Andre næringer Figur 1.4 Næringslivets innkjøpte FoU-tjenester i 25 etter næring. Først og fremst utviklingsarbeid Som tidligere undersøkelser har vist er det lite av næringslivets FoU som brukes på grunnforskning. Bare 3 prosent av kostnadene gikk med til slik forskning i 25, mens 23 prosent gikk til anvendt forskning. Mesteparten av kostnadene, det vil si 74 prosent, gikk med til utviklingsarbeid. Sammenlignet med 23 har noe av innsatsen i FoU-arbeidet gått fra utviklingsarbeid til anvendt forskning, men denne bevegelsen utgjør kun 4 prosentpoeng. 6

7 Det er mer bruk av anvendt forskning i tjenesteyting enn i industri og bergverksdrift, mens grunnforskningsandelen er lik. Industri og bergverksdrift har en noe høyere andel brukt til utviklingsarbeid og denne andelen er nesten identisk med hva som ble observert i 23. Den største bevegelsen vi observerer er at tjenestenæringen fra å bruke 87 prosent til utviklingsarbeid i 23 reduserte denne andelen til 75 prosent i 25. Dette korresponderer med en tilsvarende økning i anvendt forskning. Både innenfor næringene fiskeoppdrett og utvinning av olje og naturgass er tilbøyeligheten til å bruke anvendt forskning større enn det som ble rapportert for resten av næringslivet. Dette er noe vi også så i 23. Produktrettet FoU dominerer FoU-utgiftene kan deles inn i produktrettet eller prosessrettet FoU. Disse igjen kan deles i to kategorier, utvikling av nye eller forbedring av eksisterende produkter eller prosesser. Produktutvikling av nye varer og tjenester stod for 45 prosent av samlede utgifter til FoU. Tilsvarende var forbedringen av eksisterende varer og tjenester 31 prosent. Til sammen brukte næringslivet dermed 76 prosent av FoU-utgiftene på produktrettet FoU, som er 2 prosentpoeng høyere enn vi observerte i 23. Prosessrettet FoU stod for resterende 24 prosent, fordelt på 9 prosent til utvikling av nye produksjonsteknikker og 15 prosent for forbedring av eksisterende produksjonsteknikker. Andelene varierer en del mellom de enkelte næringene, men det er ikke store forskjeller mellom tjenesteyting og industri. Vi kan imidlertid konstatere at utvinning av olje og naturgass avviker betydelig fra resten av næringslivet med at produktrettet bruk av midler kun står for 19 prosent av næringens samlede FoU, mens prosessrettet FoU er på resterende 81 prosent. Forbedring av eksisterende produksjonsprosesser står for 58 prosent av samlet FoU. Årsaken til dette er naturligvis at hovedproduktet i denne næringen er råolje og naturgass. Forbedring av eksisterende prosesser for produksjon 15 % Utvikling av nye prosesser for produksjon 9 % Utvikling av nye varer og tjenester 45 % Forbedring av eksisterende varer og tjenester 31 % Figur 1.5 Driftsutgifter til FoU i næringslivet i 25 etter FoU-type. Andel av totale driftskostnader. Forskning på IKT utbredt For 25-undersøkelsen er det gjort en del endringer i teknologiområder og tematiske FoUområder i samsvar med de prioriterte områdene i forskningsmeldingen (St.meld. nr.2 (24-25) Vilje til forskning). Dette gjør det vanskelig å sammenlikne med tidligere år. Teknologi- og temaområder som foretakenes FoU-aktiviteten retter seg mot, gjenspeiles grovt sett i foretakets hovedaktivitet. Hvor sterkt konsentrert FoU-områder er i enkelte næringer 7

8 varierer, og noen fagområder er viktige for en lang rekke næringer. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) står her i en særstilling ved at nesten alle næringer driver med FoU knyttet til dette området. I 25 var 41 prosent av all FoU-innsats knyttet til IKT. Det er godt over nivået på 34 prosent i 23. Det er spesielt tjenesteytende næringer som fokuserer sin forskning rundt IKT. Omtrent 69 prosent av utgiftene i tjenesteytende sektor gikk til denne type virksomhet i 25. Det er en økning fra 64 prosent som ble rapportert i 23. For industrisektoren som helhet er også informasjonsteknologi det viktigste FoU-området, selv om innsatsen innenfor IKT er atskillig lavere enn den vi ser innenfor tjenesteytende sektor. I industrien gikk 24 prosent av utgiftene med til FoU på dette området. Det er 5 prosentpoeng høyere enn i 23. Det er for 25 tatt inn spørsmål om nanoteknologi særskilt. Nanoteknologi viser seg å utgjøre en liten del av de samlede FoU-utgiftene. Bare 135 millioner kroner, eller 1 prosent, ble brukt på dette i 25. FoU knyttet til bioteknologi er mer utbredt og utgjør 8 prosent av samlet FoU. Det er forholdsvis mange små foretak som driver innenfor bio- og nanoteknologi. Det er derfor grunn til å understreke at foretak med under 1 sysselsatte ikke er med i FoU-statistikken. Bio-teknologi 8 % Nano-teknologi 1 % Annen material-teknologi 9 % Andre teknologiområder 41 % Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 41 % Figur 1.6 FoU-utgifter i næringslivet i 25 etter teknologiområde. Andel av totale driftskostnader. De nye tematiske områdene er energi og miljø, mat, havbruk og helse. Fordi disse tematiske områdene kan overlappe med hverandre og heller ikke er heldekkende, er det ikke meningsfylt å summere de opp til en total slik det er gjort for teknologiområdene over. Energi og miljø er det klart største tematiske området i 25 og totalt ble det brukt 2,7 milliarder på dette. Ikke overraskende er utvinning av olje og naturgass den største næring på dette området med et bidrag på,8 milliarder kroner. Dette er til sammenligning,3 milliarder mindre enn hele industri og bergverksdrift samlet. Litt overraskende er det kanskje at tjenesteyting bidrar nesten like mye til dette tematiske området som olje og naturgass. Grunnen er at flere selskaper som er definert som tjenesteytende driver med forskning på dette området, gjelder for eksempel flere konsulentbedrifter. 1 1 FoU-statistikken baserer seg på den næring bedriften er definert under i bedrifts- og foretaksregisteret. 8

9 Mill. kr Energi og miljø Mat Hav Helse Figur 1.7 Driftsutgifter til FoU i næringslivet i 25 etter tematiske områder. 9

10 2 Finansiering av FoU Mest egenfinansiering av FoU Det meste av FoU-utgiftene i norsk næringsliv er finansiert over egne budsjetter. For 25 kom i overkant av 77 prosent av finansieringen fra egne midler, tilsvarende som i 23. Resten av FoUkostnadene blir finansiert ved hjelp av utenlandsk kapital, ekstern privat norsk kapital og offentlig kapital. Den utenlandske finansieringen stod for i underkant av 1 prosent. Den viktigste kilden er utenlandske foretak i samme konsern som bidro med litt under 1 milliard kroner av de totalt 1,3 milliarder kronene fra utlandet. EU-institusjoner er i denne sammenheng en liten bidragsyter til næringslivets FoU-virksomhet. Bidraget var på 59 millioner kroner eller,4 prosent av samlete FoU-kostnader. SkatteFUNN-ordningen ga i 25 et nesten like stort offentlig bidrag til næringslivets FoU som andre offentlige finansieringsordninger. Skattefradrag via SkatteFUNN stod for,5 milliarder kroner 2, mens annen offentlig finansiering ble rapportert til,6 milliarder kroner. Totalt førte dette til at offentlig finansiering var på 1,1 milliarder kroner, noe som innebærer en nedgang fra 1,3 milliarder kroner i 23. Nedgangen har vært størst i offentlig finansiering utenom SkatteFUNN. Offentlig finansiering utenom SkatteFUNN stod i 23 for 6 prosent av total FoU-finansiering mot 4 prosent i 25. SkatteFUNN har tilsvarende i 25 som i 23. Offentlig finansiering utenom SkatteFUNN 4 % Utlandet 1 % SkatteFUNN 4 % Ekstern privat norsk finansiering 5 % Egen finansiering 77 % Figur 2.1 Finansieringskilder for FoU i næringslivet i 25. Andel av total FoU. Industri og bergverksdrift har nesten identisk finansieringsprofil som vi ser næringslivet totalt sett har i figur Det er noe forskjell i de offentlige finansieringsandelene. SkatteFUNN er relativt sett litt mindre viktig for industrien enn andre offentlige finansieringskilder. Noe mer spredning i andelene kommer fram når vi ser på tjenesteyting. Egenfinansieringsandelen var på 78 prosent i tjenesteyting, som bare er ett prosentpoeng høyere enn totalt i næringslivet. Utlandet som finansieringskilde er viktigere for tjenesteyting enn for industrien og stod for 12 prosent respektive 9 prosent. I forhold til 23 har både tjenesteyting og industri økt sine finansieringsandeler fra utlandet. For industrien er økningen på 2 prosentpoeng, mens tjenesteyting har ett prosentpoeng høyere andel. 2 Beregnet fra FoU-statistikken, for enheter med minst 1 sysselsatte. 1

11 Egenfinansiering varierer også mellom de ulike størrelsesgrupper av foretak. Det er vanskelig å si noe generelt om forholdet størrelse og egenfinansiering, men vi ser i figur 2.2 at de aller minste foretakene har en større andel egenfinansiering. For næringslivet totalt har den minste gruppen, med 1-19 sysselsatte, en egenfinansieringsandel på over 82 prosent. Til sammenligning ser vi at foretak med over 2 sysselsatte hadde 79 prosent egenfinansiert FoU. Denne andelen lå mellom 73 og 74 prosent for foretak med sysselsatte. I 23 hadde også at de aller minste foretakene høyere egenfinansiering enn næringslivet totalt, mens det varierte mer for de andre sysselsetningsgruppene enn i 25. SkatteFUNN er, ikke så overraskende 3, en mye viktigere finansieringskilde for de mindre foretakene. Vi ser at andelen var på om lag 1 prosent for de aller minste foretakene til litt over en halv prosent for de største. Det er de minste foretakene i industrien og i andre næringer som står for SkatteFUNN-andeler på godt over 1 prosent. Tjenesteytingsforetak i samme størrelsesgruppe har klart lavere andeler av SkatteFUNN-finansiering. Prosent 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Over 5 SkatteFUNN Sysselsatte Offentlig finansiering (utenom SkatteFUNN) Utlandet Ekstern privat norsk finansiering Egen finansiering Figur 2.2 Finansiering av FoU i næringslivet i 25 etter finansieringskilde og størrelsesgruppe. Andel av total FoU-kostnad. 3 Ordningen er primært rettet mot små og mellomstore foretak og har en øvre ramme på 4 millioner kroner i FoU-kostnader (8 millioner ved samarbeid). Mindre foretak vil dermed lettere få en større prosentandel av total FoU finansiert gjennom ordningen. 11

12 Skattefradrag for FoU SkatteFUNN-ordningen ble raskt populær i næringslivet, men antall søknader er nå på retur. For toppåret 23 kom det inn 4 74 søknader; dette ble redusert til 4 2 i 24 og 3 1 i 25 og er nede i 2 6 for 26. Andelen av søknadene som ble godkjent var høy i startfasen, men har de siste 2 3 årene ligget på i underkant av 7 prosent. Faktaboks: SkatteFUNN Skattefradrag for næringslivets kostnader til forskning og utvikling (SkatteFUNN) ble innført for små og mellomstore foretak fra og med 22, og for alle foretak fra og med 23. Formålet med ordningen har vært å stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet. Skattefradraget utgjør 2 prosent av FoU-kostnader for små og mellomstore foretak. For foretak som ikke omfattes av EU's definisjon av små og mellomstore foretak, i praksis foretak med mer enn 25 ansatte, er skattefradraget 18 prosent. Foretak som ikke er i inntekts- og skatteposisjon får tilsvarende beløp utbetalt i forbindelse med skatteoppgjøret. Maksimalt fradragsgrunnlag er 4 millioner kroner for egenutført FoU; eventuelt i samarbeid med andre foretak. Foretaket kan i tillegg få økt fradragsgrunnlaget med inntil 4 millioner kroner ved samarbeid eller kjøp av FoU-tjenester fra godkjent FoU-institusjon. Taket på 4 millioner kroner har stått uendret siden 22. Realverdien av taket er dermed gradvis blitt redusert og var for 26 i underkant av 3,5 millioner kroner (22-priser). Fra og med inntektsåret 27 er det gjort visse endringer i regelverket. Det innføres en øvre timesats og maksimalt antall timer pr. år for eget FoU-personell som kan føres i fradragsgrunnlaget. Taket for personal- og indirekte kostnader settes til kr 5,-/time. Inntil 1 85 timer årlig kan godkjennes per person som er knyttet til prosjektet. Dette gir et maksimalt fradragsgrunnlag pr. FoU-årsverk på 925 kr. Regelverket har til nå fulgt Forskningsrådets regler for brukerstyrte programmer der timesats for personalkostnader, inkl. indirekte kostnader, blir beregnet som 1,6 promille av avtalt årslønn. Med en årslønn på 45 kr blir fradragsgrunnlaget da vel 1, 3 millioner kr pr. FoU-årsverk. Antall søknader Totalt antall Godkjente Trukkede Under behandling Avslåtte Figur 2.3 Søknader til SkatteFUNN i perioden etter innsendingsår. Kilde: Skattedirektoratet? Budsjetterte FoU-kostnader i 26 for godkjente prosjekter var om lag 8,3 milliarder kroner. Budsjetterte kostnader omfatter nye prosjekter godkjent i 26 og flerårige prosjekter godkjent tidligere. Tilsvarende budsjetterte FoU-kostnader var på 9,1 milliarder kroner i 25 og 9,9 milliarder kroner i 24. Den klare nedgangen fra toppåret 24 kan tyde på at mange planlagte 12

13 prosjekter ble initiert av ordningen, men at den nå kan ha nådd en viss "metning". Reduksjonen kan også skyldes at mange foretak med flerårige prosjekter ønsker å gjennomføre disse før nye prosjekter blir fremmet. Figur 2 viser at reduksjonen i budsjetterte FoU-utgifter fra 25 fordeler seg forholdsvis likt mellom nedgang i nye prosjekter og nedgang i prosjekter godkjent i tidligere år. Det er en svakere nedgang for nye prosjekter fra 25 til 26 enn fra 24 til 25. Milliarder kr Fra tidligere år Nye av året Figur 2.4 Budsjetterte FoU-utgifter i perioden fordelt på nye og tidligere godkjente prosjekter. Kilde: Skattedirektoratet? Oppgaver fra Skattedirektoratet viser at ikke alle godkjente SkatteFUNN-prosjekter blir gjennomført etter den oppsatte planen. Av de om lag 4 foretakene med godkjente prosjekter for 25 har bare foretak rapportert inn utførte prosjekter til skattemyndighetene og dermed blitt berettiget til skattefradrag for 25. De opprinnelige budsjetterte FoU-kostnadene for 25 på 9,1 milliarder kroner ble dermed redusert til 6,8 milliarder kroner for de gjennomførte prosjektene, dvs. en gjennomføringsprosent på 75. Gjennomføringsandelen har vært fallende i hele perioden I hovedsak er det de mindre foretakene, spesielt de aller minste med færre enn 5 ansatte, som ikke gjennomfører prosjektene som planlagt. Det samlede skattefradraget for 25 knyttet til FoU var 1,1 milliarder kroner, se tabell 1.2. Av dette ble hele 813 millioner kroner utbetalt til foretak som ikke var i skatteposisjon eller betalte lite skatt, mens direkte fradrag i skatten for foretak som betalte skatt utgjorde 29 millioner kroner. Forholdet mellom utbetalt fradrag og samlet fradrag i skatt har endret seg lite så lenge ordningen har eksistert. En kan ut i fra dette på mange måter kalle SkatteFUNN for en forsinket tilskuddsordning. Tabell 1.2 gir også en oversikt over FoU-utgifter for 25 brutt ned på sysselsettingsgruppe. Tabellen viser bl.a. at foretak under 1 sysselsatte hadde faktiske FoUutgifter for 2,6 mrd. kroner i 25. Legger vi til FoU-utgifter for foretak med uoppgitt sysselsetting utgjør dette 45 prosent av de totale godkjente FoU-utgifter for 25. Tabellen viser også at graden av gjennomføring av prosjektene (budsjett/faktisk) er klart lavest for de aller minste foretakene. Dette mønsteret er også fremtredende for tidligere årganger. Det må antas at en stor del av dette mønsteret kan forklares med at foretak i denne gruppen er mest sårbare for markedssvingninger og derved opphør/konkurs. Det er også de minste foretakene som i sum får utbetalt den største andelen av skattefradraget. Dette kan skyldes at en stor del av de minste 13

14 foretakene er oppstartsbedrifter og derfor som regel ikke er i skatteposisjon. Det er likevel så mye som 54 prosent av skattefradraget til foretak med over 5 sysselsatte som utbetales som tilskudd. Måler man fradraget opp imot utlignet skatt varierer dette kraftig mellom sysselsettingsgruppene, da det i praksis for det meste bare er store foretak som er i skatteposisjon. Tabell 1.2 Budsjetterte og faktiske FoU-utgifter for 25 etter sysselsettingsgruppe. Mill. kr og prosent. Sysselsettingsgruppe 1 I alt over 5 Uoppgitt Budsjetterte FoU-utgifter i alt (godkjente prosjekter) Faktiske FoU-utgifter i alt Samlet skattefradrag Derav utbetalt fradrag Andel faktisk/budsjettert FoU 77 % 7 % 83 % 82 % 85 % 83 % 56 % (ferdigstillingsgrad) Andel utbetalt fradrag/samlet fradrag 74 % 88 % 8 % 76 % 61 % 54 % 91 % 1 Sysselsetting til hovedforetak for NFR-data. Salg av FoU-tjenester Salg av FoU-tjenester er en mulig finansieringskilde for egen satsning på FoU. Foretak kan selge resultater av tidligere FoU-arbeid til andre foretak eller innad i konsernet. Det er også foretak som er rene FoU-foretak og som lever av å selge sin FoU-kompetanse til andre. I 25 rapporterte 265 foretak at de solgte FoU-tjenester til andre. Dette utgjør bare 2 prosent av alle foretakene som FoU-undersøkelsen dekker. Av disse foretakene var det 127 som solgte til eget konsern, mens 173 solgte til andre. 35 foretak hadde salg til både eget konsern og andre. Totalt ble det solgt FoUtjenester for 2,9 milliarder kroner. Dette utgjør til sammenlikning 21 prosent av næringslivets egenførte FoU i 25, men en skal være klar over at noe av de solgte FoU-tjenestene kan ha blitt produsert tidligere år. Salget til eget konsern var på 1.3 milliarder kroner og salget til andre utenfor konsernet var på resterende 1,6 milliarder kroner. Tjenesteyting stod for størstedelen av FoU-salget, både når det gjaldt antall enheter med salg og verdien av dette. Av de totalt 265 foretakene som solgte FoU-tjenester i 25 var 157 i tjenesteytende sektor. Det ble solgt for i overkant av 1,8 milliarder kroner og 74 prosent av dette kom fra salg til andre utenfor eget konsern. Næring 73 forskning og utviklingsarbeid stod for kun 88 millioner kroner av det totale salget i tjenesteyting. Den lave salgsandelen i denne næringen kan skyldes at FoU som er gjort i 25 ikke blir solgt før året etter og FoU er alltid forbundet med usikkerhet slik at resultatene oppnådd ikke alltid er som forventet. Industrien solgte FoU-tjenester for tilsammen,8 milliarder kroner. Bare 2 prosent av dette var salg til andre utenfor eget konsern. De største foretakene selger mest FoU-tjenester. De 2 største foretakene med over 5 sysselsatte stod for nær 1,3 milliarder kroner i totalt FoU-salg. Noen få store foretak i tjenesteyting stod for vel halvparten av dette salget. 14

15 Mill. kr Næringslivet totalt Tjenesteyting Industri og bergverksdrift Totalt Til eget konsern Til andre Andre næringer Figur 2.5 Salg av FoU-tjenester i næringslivet i 25 etter hovednæring og kunde 15

16 3 Næringslivets FoU-konsentrasjon Det er store forskjeller i FoU-aktivitet mellom de ulike næringer og størrelsesgrupper av foretak. Også innenfor de ulike næringer og størrelsesgrupper er det stor spredning i de enkelte foretaks FoU-aktivitet. Stadig mer FoU blir konsentrert om noen få foretak. I 23 stod de 1 prosent største foretakene, med hensyn til antall sysselsatte, for 68 prosent av samlet FoU som ble rapportert. Denne andelen var i 25 økt til 72 prosent. Tilsvarende stod de 2 prosent største foretakene for 83 prosent av FoU i 25 mot 8 prosent i 23. Det er noen forskjeller mellom hovednæringer. De 1 prosent største foretakene i industri og bergverksdrift bidro med 72 prosent av samlet FoU i denne næringen, mens de tilsvarende 1 prosent største i tjenesteyting stod for 69 prosent. Forskjellen er tilsvarende den vi observerte i 23. Ved å se på FoU kostnader per sysselsatt er det 4 næringer som skiller seg ut med høy FoU-intensitet. Dette er næringene produksjon av kontor- og datamaskiner, produksjon av kommunikasjonsutstyr, produksjon av medisinske instrumenter og måleutstyr og forskning og utvikling. Disse fire næringene brukte alle over 1 kroner til FoU per sysselsatt. For industrien som helhet lå dette på i overkant av 29 kroner, mens det i tjenesteyting ble brukt litt mindre enn 22 kroner. Totalbidraget fra disse næringene varierte en god del. Både produksjon av kommunikasjonsutstyr og produksjon av medisinske instrumenter og måleutstyr er så store at deres respektive bidrag til næringslivets totale FoU-innsats var godt over 6 prosent. Til sammen stod disse to næringene for nesten 13 prosent av de samlede FoU-utgiftene. Prosent,8,7,6,5,4,3,2,1, Over 5 Sysselsatte Industri og bergverksdrift Tjenesteyting Andre næringer Figur 3.1 Andel av enheter med FoU i 25 etter hovednæring og størrelsesgruppe. 16

17 4 Regional fordeling av næringslivets FoU-innsats Det er ikke bare på næringsnivå FoU-aktiviteten varierer. Også mellom ulike fylker og regioner er det betydelige variasjoner i FoU-aktivitet. Viktige faktorer som bestemmer hvilke fylke som har høy FoU-aktivitet er blant annet bosetningsmønster, nærhet til tjenester, markeder og kompetansemiljøer. Oslo Akershus Rogaland Sør-Trøndelag Buskerud Hordaland Østfold Vestfold Møre og Romsdal Oppland Telemark Vest-Agder Nordland Sogn og Fjordane Aust-Agder Troms Nord-Trøndelag Hedmark Finnmark Mill. kr Figur 4.1 Egenutført FoU næringslivet i 23, 24 og 25 etter fylke. Det er mest hensiktsmessig å se på egenutført FoU for en regional fordeling av FoU-aktivitet. I figur 5.1 ser vi at Oslo er den klart største FoU-brukeren, i absolutt verdi, og dominansen er blitt sterkere etter svak økning fra 23 til Akershus ser ut til å tape terreng, det er vanskelig å si hvorfor, men ting kan tyde på at Oslo tar over noe av FoU virksomheten fra Akershus. Ser vi på FoU-intensitet målt ved FoU per sysselsatt, blir bildet et annet. Figur 5.2 viser at Buskerud er det fylket med mest FoU per sysselsatt. Buskerud har hatt stillingen som fylket med størst bruk av FoU per sysselsatt siden 23. Avstanden mellom Buskerud og Sør-Trøndelag, som følger som neste, har imidlertid krympet fra 24 til 25. Oslo er på tredje plass og viser at fylket også er en av de mest FoU- intensive selv med korrigering for antall sysselsatte. Akershus har tapt noe terreng til de andre FoU-intensive fylkene også ved sysselsettingsjusterte FoU-tall. I hele perioden er det Hedmark og Finnmark som har hatt den laveste FoU innsatsen per sysselsatt. Næringsstruktur og befolkningstall er blant forklaringene på dette. 4 Finnmark hadde 1 millioner kroner i FoU i 25, opp fra 8 millioner kroner i 23. Det lave nivået og skalaen på figuren gjør at dette ikke kommer fram i figuren. 17

18 Buskerud Sør-Trøndelag Oslo Akershus Oppland Østfold Telemark Vestfold Rogaland Hordaland Aust-Agder Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Vest-Agder Troms Nord-Trøndelag Nordland Hedmark Finnmark Kr per sysselsatt Figur 4.2 Egenutført FoU i næringslivet per sysselsatt i 23, 24 og 25 etter fylke. 18

19 5 Samarbeid om FoU i næringslivet Halvparten av alle FoU-foretak samarbeider med andre. Dette viser undersøkelsene både for 25 og for 23. I industrien rapporterte 52 prosent av FoU-foretakene om samarbeid, mens det i tjenesteyting var litt færre, 46 prosent. I visse næringer har i praksis alle foretakene samarbeid om FoU. Med samarbeide menes aktiv deltaking i felles FoU-aktiviteter med andre organisasjoner enten andre foretak eller ikke-kommersielle institusjoner. Dette betyr ikke nødvendigvis at begge parter oppnår umiddelbar økonomisk gevinst fra samarbeidet. Rent kontraktarbeid, det vil si kjøp eller salg uten aktivt samarbeid fra begge parter, tas ikke med her. Leverandører av utstyr, materiell, komponenter, dataprogram eller lignende er viktigste samarbeidspartner. Det var 64 prosent av de samarbeidende FoU-foretakene som oppga dette. Ikke langt bak følger samarbeid med klienter og kunder med 62 prosent. Samarbeid med forskningsinstitusjoner ble oppgitt av 47 prosent. Bare drøyt en fjerdedel av foretakene samarbeidet med sine konkurrenter. Mange foretak samarbeidet med flere samarbeidspartnere. Industriforetak har i langt større grad FoU-samarbeid enn foretak i tjenesteyting og det gjelder alle typer samarbeidspartnere. Størst var forskjellen for leverandører og kommersielle laboratorier/fou-foretak. Prosent Andre foretak i samme konsern Leverandører Klienter, kunder Konkurrenter Konsulenter, konsulentforetak Kommersielle laboratorier/ FoU-foretak Universitet/høgskoler Forskningsinstitutt Figur 5.1 Andel av enheter med samarbeid i 25 etter type samarbeidspartner. De største enhetene med mer enn 5 sysselsatte samarbeidet klart mest; 86 prosent av disse foretakene hadde FoU-samarbeid. For industriforetak i denne gruppen var andelen på 88 prosent; i tjenesteyting var andelen 77 prosent og i andre næringer hele 94 prosent. En strak motsats til de store foretakenes samarbeid er de aller minste foretakene. Bare 37 prosent av foretak med 1 19 sysselsatte hadde samarbeid i FoU-virksomheten sin. For foretakene med 2 til 499 sysselsatte varierte samarbeidsprosenten mellom 5 og

20 Prosent Over 5 Figur 5.2 Andel av enheter med samarbeid i 25 etter størrelsesgruppe. Lokalisering av FoU-samarbeidet Hele 93 prosent av foretakene med samarbeid rapporterte at samarbeidspartneren lå i Norge. Men det er også mange foretak som samarbeidet med andre over landegrensene. Her var Norden og EU(utenom Norden) nesten like viktige, respektive 39 og 4 prosent av foretakene samarbeidet med andre fra disse områdene. USA og "andre områder " var like store ved at 19 prosent av foretakene hadde samarbeid her. For industrien var det flest foretak som hadde utenlandsk samarbeid med de nordiske landene, mens det for tjenesteytende foretak var flere som samarbeidet med EU (utenom Norden). Prosent Over 5 Norge Norden EU (unntatt Norden) USA Andre Figur 5.3 Andel av enheter med samarbeid i 25 etter samarbeidspartneres lokalisering og foretakets størrelse. 2

21 I undersøkelsen for 25 ble det også spurt om hvor stor andel av de totale utgiftene til FoU som ble utført i samarbeidsprosjekter. Selv om halvparten av alle foretakene med egen FoU samarbeidet med andre, var ikke kostnadene i disse prosjektene rapportert til mer enn 2,3 milliarder kroner. Dette tilsvarer 17 prosent av totale kostnadene til FoU. De som faktisk hadde FoU-samarbeid, brukte i gjennomsnitt 31 prosent av sine FoU-midler i samarbeidsprosjekter. Som vi ser av figur 5.4 var denne andelen noe lavere for større foretak enn for de aller minste. Mill. kr 2 5 Prosent Samarbeidskostnader som prosent av FoU-kostnader (høyre akse) Totalt over 5 Sysselsatte Figur 5.4 FoU-kostnader i samarbeidsprosjekt i 25 etter størrelsesgruppe (venstre akse). Samarbeidskostnad som andel av total FoU-kostnad (høyre akse). Faktaboks: Norske konserns FoU-virksomhet i utlandet Globalisering, eller internasjonalisering, av forskning og utvikling (FoU) er et fenomen som øker i omfang. Internasjonalseringen tar ulike former; rent kommersielt salg av FoU-tjenester og annen spredning av FoU-resultater over landegrenser, samarbeid om forskning med partnere fra ulike land, finansiering av FoU fra utenlandske kilder og multinasjonale konserners FoU-aktivitet. Statistikken fanger opp deler av denne globaliseringen, men på langt nær alt. Og selv om deler av denne aktiviteten fanges opp, greier statistikken i liten grad å vise effekten av denne globaliseringen. For å kunne si noe om FoU-aktiviteten norske konsern har i utlandet ble det i 26 gjennomført en pilotundersøkelse som skulle belyse visse aspekter av denne aktiviteten. Det ble utarbeidet et skjema som ble sendt til om lag 9 norske konsern med utenlandske datterselskap. Skjema var delvis basert på tilsvarende undersøkelser foretatt i Sverige og Finland. Det ble spurt om omfanget av FoU-satsningen utlandet (kostnader og årsverk) og motiver for dette. Dette var en frivillig undersøkelsen og vi fikk inn svar fra 67 foretak, en svarprosent på litt over 75 prosent. Flere store konsern svarte imidlertid ikke. Blant de som svarte hadde 54 datterselskap i utlandet og av disse igjen var det kun 16 som sa de hadde FoU-virksomhet i sine utenlandske datterselskap. Flere konsern hadde problemer med å eksakt kvantifisere hvor mye som ble brukt til FoU, slik at vi bare fikk inn FoU-kostnader fra 12 konsern. Samlede FoU-kostnader i utenlandske datterselskaper for disse 12 konsernene var på 489,5 millioner kroner for 25. Til sammenligning var disse konsernenes kostnader til FoU i Norge på 1441,4 millioner kroner. 21

22 Den klart viktigste grunnen for norske konsern å drive med FoU i utlandet er hensynet til at produksjonen i landet krever en egen FoU-avdeling (se tabell A). Ellers er det ganske stor spredning i de ulike konsernenes vurderinger om hva som er viktig. Tabellen viser hvor mange foretak som har krysset av for de forskjellige alternativene og viktighetsgraden av disse. Tabell A: Motivasjon for FoU i utlandet. Norske konserner svarte følgende. Svært viktig Nokså viktig Lite viktig Konsernets produksjonsaktivitet krever egen, lokal FoU-avdeling Ønsker å være i et større FoU-miljø Tilgang til forskning ved universiteter og forskningsinstitutt Tilgang til kvalifiserte leverandører av komponenter og systemer med egen FoU-kapasitet Tilgang til ny teknologi Tilgang til kvalifisert FoU-arbeidskraft Lavere kostnader Stordriftsfordeler i konsernets FoU-virksomhet Ikke releva nt En overvekt av de spurte konsernene vil bruke stadig mer midler på FoU i utlandet, og det har også vært økende bruk de siste årene (se tabell B). Bare et par konserner svarte at uteaktiviteten ville bli redusert. Dette kan ha sammenheng med at det blir stadig viktigere for norske konsern å satse internasjonalt. En viktig grunn ser ut til å være at lokal produksjon ute krever egen FoU-avdeling. Tabell B: Endring i FoU-aktivitet i utlandet over tid (som andel av FoU i konsernet). Økende Uendr et Minken de De siste 35 årene Skift ende Hvordan forventes utviklingen de neste 3 5 årene Foretakene ble også spurt om tilgjengeligheten av FoU-resultater innenfor konsernet. Fra tabell C kan vi se at informasjonen flyter ganske fritt i konsernene og at alle deler av konsernet har mulighet til å ta del i FoU-resultatene. Tabell C: Tilgang til konsernets FoU-resultater Fritt tilgjengelig for alle deler av konsernet Tilgjengelig for andre deler av konsernet mot internfakturering Begrenset tilgang for andre deler av konsernet I stor grad I noen grad I liten grad Ikke besvart 22