Nordisk Ministerråd, Nordisk avfallsgruppe Seminar om rammedirektivet for avfall (2008 / 98 / EU)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nordisk Ministerråd, Nordisk avfallsgruppe Seminar om rammedirektivet for avfall (2008 / 98 / EU)"

Transkript

1 Nordisk Ministerråd, Nordisk avfallsgruppe Seminar om rammedirektivet for avfall (2008 / 98 / EU) Dato: oktober 2009 Sted: Oslo, SFT Konferansesenter, Strømsveien 96, Oslo Deltakerliste Referenter: Mepex Consult AS, Olav Skogesal og Peter Sundt Program Dag Kaffe og registrering Velkomst og presentasjon Innledning Referat fra konferanse "The New Waste Framework Directive - Toward transposition" oktober 2009, Brussels Erfaringer fra landene / selvstyreområder. Diskusjon Lunsj Emnegruppe 1, artikkel 11 Emnegruppe 2, artikkel Avslutning og oppsamling Felles middag Dag Velkommen Emnegruppe 3, artikkel 6 Emnegruppe 4, artikkel Kaffe Emnegruppe 5, artikkel 28 Emnegruppe 6, vedlegg II Lunsj Avslutning, oppsummering og videre arbeide Kaffe og farvel Side 1

2 (tilbake til program) Deltakerliste Land Navn e-post Felles Emnegruppe 1 Artikkel 11 Emnegruppe 2 Artikkel 29 Emnegruppe 3 Artikkel 6 Emnegruppe 4 Artikkel 7 Emnegruppe 5 Artikkel 28 Emnegruppe 6 Annex II FI Jussi Kauppila, Miljöministeriet x x x x ÅL Mona Kårebring-Olsson, Ålands x x x x landskapsregering IS Sigridur Kristjansdottir, Environment Agency of x x x x Iceland IS Kjartan Ingvarsson, Environment Agency of x x x x Iceland SE David Hansson, Naturvårdsverket x x x x SE Jan Christiansson, Naturvårdsverket x x SE Catarina Östlund, Naturvårdsverket x x x x SE Sanna Due, Naturvårdsverket x x GL Per Ravn Hermansen, Dep. for x x x x Indenrigsanliggender, Natur og Miljø FØ Jóhanna Olsen, Environment Agency) x x x x FØ Jákup Pauli Joensen, Environment Agency x x x x DK Katrine Bom, Miljøstyrelsen x x X x DK Jette Skaarup Justesen, Miljøstyrelsen x x x x DK Dorte Balle Hermansen, Miljøstyrelsen x x x x DK Lene Gravesen, Miljøstyrelsen x x x NO Jon Fonnlid Larsen, Statens forurensningstilsyn x x x x NO Rita Vigdis Hansen, Statens forurensningstilsyn x x x NO Bernt Ringvold, Statens forurensningstilsyn x x x x NO Hege Rooth Olbergsveen, Statens x x forurensningstilsyn NO Isabelle Thelin, Statens forurensningstilsyn x x x NO Ragnhild Børke, Miljøverndepartementet x x x NO Kari Aa, Statens forurensningstilsyn (Norge) x Side 2

3 Dag 1 kl (tilbake til program) Velkomst og presentasjon Innledning om Nordisk Ministerråd, avfallsgruppen og seminaret ved Jette Skaarup Justesen (presentasjon) Presentasjon av deltakerne Dag 1 kl (tilbake til program) Referat fra konferanse "The New waste Framework Directive - Toward transposition" oktober 2009, Brussels Kari Aa, SFT (presentasjon) Dokumenter fra konferansen kan leses på følgende nettside: http: / / / cgi-bin / cms?_sid=59b3cabbbabe6fd23ab4138b4d6e84a402cfe3b &_sprache=en& _bereich=artikel&_aktion=detail&idartikel= Hovedpunkter fra presentasjonen: Deltakelse fra jurister, saksbehandlere, kommisjonen og presentasjon fra konsulenter Hensikt er å fremme god implementering av direktivet Hovedinntrykk fra Kari: sterk fokus på livssyklus perspektiv for avfall Kommentar Sanna: det var diskusjon omkring avfallshierarkiet som konkluderte med at landene kan fravike fra hierarkiet, men i såfall må medlemslandene dokumentere hvorfor man fraviker. Jákup: Hvilke presise leveranser gjelder i direktivet? Kari: det er angitt tidsperspektiv for når gjenvinningsmål skal nås. Dag 1 kl (tilbake til program) Erfaringer fra landene / selvstyreområdene Beskrivelse av prosessen i de enkelte medlemslandene og selvstyreområder: Sverige, David Hansson (presentasjon) Implementeringen i Sverige: Oppdatering av lovgivning. Forslag lagt ut på høring (remiss) 26. okt. Det meste er en oppdatering og tilpasning til rammedirektivet Det kommunale monopolet for husholdningsavfall fjernes. Spørsmål som har oppstått: Hvordan tilpasse tekstene i rammedirektivet til svensk språk? Hvordan løfte fram avfallshierarkiet i lovteksten? Hvordan implementere EOW i påvente av kriterier? Punkter som ikke leder til endringer akkurat nå: Art 10 om separat innsamling og art 11 om å fremme gjenvinning og mål Art 16 om nærhetsprinsippen Side 3

4 Art 17 om nødvendige tiltak for farlig avfall Art 22 om biologisk avfall Endring i konsesjonsregelverk (tilståndsprovning) Nye krav til lagring Unntatte avfallstyper Nasjonal avfallsplan og program for forebygging Naturvårdsverket er ansvarlig Artikler om tiltak for økt gjenvinnig etc. Ambisjonsnivå? Eventuell lovendring senere eller andre tiltak? Kortsiktige konsekvenser: Trykk fra næringslivet ang EOW Endringer angående lagring av avfall berører et par tusen virksomheter Danmark, Dorte Balle Hermansen I perioden fram til juni 2009 har man analysert artiklene i rammedirektivet. Dette har ført til vurderinger av endring av organisering av bransjen og myndighet Det er vedtatt ny forskrift (bekentgjørelse) gjeldende fra 1. jan 2010: Alle definisjoner oversettes direkte fra rammedirektivet Forskriften omfatter kun regulering av avfallsbehandling. Artikkel 5 og 6 implementeres delvis. De kriterier som uttrykkes i direktivet angående biprodukter og EOW oppfattes som en oppsummering av domsavgjørelser, og implementeressom klassifikasjonskriterier i bekentgjørelsen. Bestemmelsen om sporbarhet av farlig avfall implementeres Ny krav til kommunale avfallsplaner for perioden Nye krav knyttet til nærhetsprinsippet som spesielt berører eksport / import av avfall til forbrenning. Virksomhetene vil fritt kunne eksportere sitt avfall til forbrenning. Dette fratar kommunenes sikkerhet for kapasitet ved sine anlegg. I denne forbindelse diskuteres tilsvarende lovendring for husholdningsavfall. Det er også spørsmål om man vil implementere en importregulerende mekanisme ihht artikkel 16. Lovforslag på høring våren 2010 inn i Miljøbeskyttelsesloven. Plikt til Nasjonale avfallsplaner Plikt til plan for avfallsforebygging uavhengig av avfallsplanene Viktige problemstillinger: o Bioavfall stor interesse og muligheter o Kravene til gjenvinning (genanvendelse) av bygg- og anleggsavfall. o Virkemidler for å fremme gjenbruk f.eks. ved offentlige innkjøp. o Private: matavfall, emballasje, bygninger o Virksomheter: matavfall, emballasje, bygninger, optimal produksjon Finland, Jussi Kauppila (presentasjon) Det er nedsatt en arbeidsgruppe - Jälki. Arbeidsgruppens sekretærer er Jussi Kauppila og Riitta Levinen Forslag om ny lovgigning: Omskrive forskrifter (20 stk) Levere forslag innen februar 2010 (optimistisk) Side 4

5 Utfordringer: Avfallshierarkiet Hva er livssyklusperspektiv Biprodukter og EOW Forutsigbarhet Ansvarsfordeling for husholdningsavfall Tilsyn Forelegg ved brudd på regelverket etter tilsyn Nye krav til dokumentasjon av avfall for virksomhetene Island, Sigridur Kristjansdottir (presentasjon) Direktivet legges inn i EØS avtalen (som regulerer Islands og Norges forhold til EU) Møter med kommunale / regionale myndigheter og industriforbundet 2 arbeidsgrupper er nedsatt Arbeidet med implementering har gjort at man rydder opp i flere direktiver som ikke er blitt implementert så langt. Færøyene, Johanna Olsen (presentasjon) Færøyene er ikke medlemmer i EU og implementerer ikke avfallsregelverket. Likevel blir deler av regelverket implementert i lovgivningen. Kravene i utslippstillatelser opprettholder samme krav som gjelder i EU Lovgivningen inneholder krav om avfallsplaner, kartlegging, behandling og registrering. Grønland, Per Ravn Hermansen Grønland er ikke medlem i EU og plikter derfor ikke å implementere direktivet. Arbeider nå med å fornye avfallsforskriften, og i forbindelse med dette arbeid er det naturlig at hente inspirasjon fra andre land Åland, Mona Kårebring-Olsson En analyse er gjennomført for å avdekke behov for endringer i regelverket Norge, Bernt Ringvold (presentasjon) Rammedirektivet har vært på høring. Høringsuttalelsene berørte følgende: Kommentarer om hierarkiet Avfallsplaner støttes Spørsmål om forbrenningsanlegg og nærhetsprinsippet Harmonisering mot EU støttes SFT har sendt forslag til Miljøverndepartementet med forslag til endringer og aktiviteter Harmonisering av definisjoner i forurensningsloven og avfallsforskriften Vurderer å skjerpe dagens norske krav om kildesortering (60 %) for å møte direktivets målsettinger Kravet om avfallsplan blir løst ved en gjennomgang av politikken ikke nødvendigvis en rapport. Miljøverndepartementet vil starte arbeidet med avfallsforebygging Side 5

6 Utfordringer Man er usikker på beregningsmåte for kravet om 50 % ombruk / materialgjenvinning. Kravet oppfylles trolig i dag 70 % ombruk / materialgjenvinning av bygge- og anleggsavfall er vanskelig å oppfylle i Norge Direktivets prioritering av materialgjenvinning fremfor forbrenning (energiutnyttelse) er problematisk for Norge der dette i stor grad har vært likestilt. Avfallsforebygging er en utfordring Dag 1 kl (tilbake til program) Emnegruppe 1, artikkel 11 Gjenbruk og gjenvinning Norge, Jon Fonnlid Larsen (presentasjon) Høring gjennomført våren 2009 Mange gode innspill og ønsker om videre aktiv deltagelse fra berørte parter Fokus blant annet på definisjon av avfall i Norge Positive holdninger mht harmoniseringer av regelverk generelt Utfordringer; beregninger, Andre tiltak Forbereder lov- og forskriftsendringer inkl harmonisering av begreper Neppe store endringer som følge av artikkel 11 Særskilt innsamling SFT forutsetter at dette gjelder både for husholdninger og for næringslivet 80 % av kommunene har betjente mottak både for husholdninger og næringsliv, men ulik praksis For husholdningene er det kommunene selv som er ansvarlig; ca 90 % har tilbud for papir / papp (mest henteordning), mens for plastemballasje har knapt 70 % et tilbud i sin kommune, de fleste hentesystem, resten bringesystem / returpunkter. For glass- / metallemballasje finnes et godt utbygget returpunktsystem i hele landet I sum har derfor Norge et godt utbygget system for særskilt innsamling fra husholdningene, dog med potensialer for ytterligere utvidelser for plastemballasje. Når det gjelder emballasje er dette regulert gjennom bransjeavtaler som også omfatter brukt emballasje fra næringslivet, her finnes også et godt utbygget system for særskilt innsamling I sum: Norge har ikke 100 % separat innsamling Definisjon husholdningsavfall Defineres nå som avfall fra husholdninger, dvs. at grensene er basert på hvem som er ansvarlig for avfallet. Husholdningsavfall omfatter derfor også privatbiler, fritidsbåter og avfall fra rivning av eget hus Organisk avfall I Norge oppfatter man at organisk avfall ikke skal være med i 50 % målet, men at EU kan vurdere andre materialer i Basert på denne logikk er derfor ikke organisk avfall med i reglene i dag Side 6

7 I Norge oppfatter man at 50 % er et mål for de fire materialer i sum Hvordan beregnes forsyningsmengdene og status mht 50 % målet I Norge rapporterer kommunene til SSB (Statistisk Sentralbyrå) Man antar at ca 60 % av mengden materialgjenvinnes i dag (av tonn forsyningsmengde blir tonn sortert ut for materialgjenvinning) Noe usikkert om metall fra WEEE er inkludert i tallene Tallene er eksklusiv biler Konklusjon: tross noe usikkerhet er 50 % kravet nådd allerede, plast trekker snittet noe ned Status bygg og rivningsavfall Avfall fra riving og rehabilitering utgjør ca 80 % av total mengde byggavfall i Norge 2005 byggeavfall statistikk viser 50 % betong, 17 % tre og 22 % restavfall Behandling; 40 % levert utenfor avfallsanlegg, 11 % materialgjenvinning, 23 % deponering, 16 % energigjenvinning, 4 % dekkmasse og 6 % til biologisk og annen behandling Det er et nasjonalt krav om at 60 % av avfallet skal sorteres på byggeplass og leveres sortert, men her er intet krav om materialgjenvinning Det kreves i dag en kvittering på mengden avfall som er levert, og innsending av en oppsummerende sluttrapport til kommunen men innsendingen kan bortfalle neste år, da lovgivning skal overføres fra avfallsforskriften til plan og bygningsloven Konklusjon: vi ligger på ca 50 % i Norge og har dermed et stykke igjen til å nå 70 % målet Mulige tiltak for å nå 70 % målet Øke kildesorteringskravene, fra 60 % i dag Innføre konkrete krav også per fraksjon, f. eks gips Innføre retningslinjer for bruk av forurenset betong som utfyllingsmaterialer Treavfall en utfordring Trender per fraksjon Statistikk viser at størst vekst for papir og plast (43 %), mindre for glass (32 %) og minst for metall (19 %) fra husholdningene Prioriterte spørsmål Rapporteringsrutiner og beregning av materialgjenvinning, innsamling plast, byggavfall Reaksjoner fra kommunene og næringslivet Forvirrende å rapportere materialgjenvinning og ombruk sammen opp mot ett mål Noen ønsker å utvide produsentansvaret utover emballasje Forslag til nordiske synspunkter Klare retningslinjer mht materialgjenvinning Hvor mangler det opplysninger? Mangler for materialgjenvinning (utover emballasje) og særlig for byggeavfall Mangler ombruksstatistikk (i motsetning til Finland og DK) Side 7

8 Danmark, Jette Skaarup (presentasjon) Generelt 100 kommuner, bestemmer selv, alt er forsatt kommunalt Status husholdningsinnsamlingen Basert på eksisterende EU mål og regler Har i tillegg egne mål for aviser og gratisaviser Egne krav for glas og papir / papp Plast og metall samles normalt på kommunale gjenbruksstasjoner Pantesystem for drikkevareemballasje i eget produsentansvarslignende system Det samles inn 1,1 mill tonn av de fire materialer til materialgjenvinning (hvorav hele 50 % papir) av totalt 2,3 mill tonn Konkusjon: God statistikk. Måloppnåelse vil være avhengig av hva som inkluderes i statistikken (f.eks. bilene, metallslagget og toalettpapiret). Nye tiltak vurderes Avgrensning mht husholdningsavfall Biler; avfall fra husholdning i denne sammenheng Slagg (metalldelen) fra forbrenningsanlegg kan vurderes som avfall fra husholdningene? Toalettpapir til behandling? Men ikke med riving av eget hus Forsyningsmengder i Danmark. Basert på konsulentrapport med basis i: Emballasjetall ISAG Opplysinger om levetider (WEEE mm) Trender i mengder Man ser for seg mindre glass og metall, men mer papir og plast Dette kan få betydning for 2020 måloppnåelsen Organisk I Danmark opplever man, slik som i UK, at organisk avfall kan inngå i målene, og kompensere for eventuelt mangelfull måloppnåelse på de fire andre fraksjonene, samlet. Kommunene Ingen reaksjoner fra kommunene Bygg / anlegg (Kontaktperson Lene Gravesen) Sterk vekst i mengdene: 3 mill tonn på 90 tallet, over 6 mill tonn i % materialgjenvunnet på 90 tallet, men nå er tallet steget til 95 %, fordi avgifter på deponering og forbrenning gir et godt incitament. Den som behandler avfallet skal rapportere mengdene Tegl og betong må leveres rent og skal brukes i stedet for nye materialer for å kunne anses som materialgjenvinning Utfordringer: PCB i fugemasser, maling etc Side 8

9 En del sten og jord, av 6 mill tonn er 2 mill sten og jord (ikke forurenset) Treverk kan brukes i nye hus Forbud mot å brenne impregnert trevirke, deponeres idag (i Norge er det omvendt!) Kreosotbehandlet trevirke skal brennes Konklusjon: Danmark ligger godt an mht målet for bygg og rivningsavfall, men man ser likevel noen utfordringer mht PCB etc Sverige, David Hansson/Catarina Östlund Avfallsstatistikk husholdninger Statistikk for husholdningsavfallet lages av Avfall Sverige Materialgjenvinning fra husholdningene har steget fra tonn i 1975 til 1,8 mill tonn i 2006, men deretter har man opplevd en knekk, muligens grunnet økt forbrenningskapasitet Omfatter emballasje og annet, men ikke biler Avfallsstatistikk næringsliv Bedrifter skal selv fyller inn skjema, men dette er et dyrt system Stor usikkerhet til tallene Naturvårdsverket bruker eksperter for å beregne bygg / rivnings avfall Status husholdning Under ett av Sveriges 16 overordnede miljømål finnes ett delmål om at materialgjenvinning av husholdningsavfall inkl kompostering / org avfall skal opp til 50 %, i dag er det på omlag 48 %. Ett annet delmål er 35 % av organisk avfall fra husholdinger skal behandles biologisk Særskilt innsamling Det finnes et produsentansvar for emballasje der produsentene har ansvar også for selve innsamlingen Gjenvinningsstasjoner er den vanlige løsningen (bringesystem) og det finnes ca 5800 stasjoner for emballasje og papir (ofte også for batterier og tekstiler). Antall stasjoner er på vei ned. Noen kommuner har hentesystemer som de betaler selv Det gjennomføres forsøk (Eskilstuna) som grunnlag for eventuelt å utvide til andre produkter enn emballasje Kommune skal samarbeide med produsentene og har et informasjonsansvar Kommunene driver ca 650 gjenvinningsstasjoner (gjenbruksstasjoner) for grovavfall, WEEE, farlig avfall i samarbeid med produsentene (WEEE). Innsamling av matavfall skjer i regi av kommunene, 50 % av husholdningene er tilsluttet Bygg og rivningsavfall Usikker mht status Organisk avfall inkluderes Ikke diskutert Side 9

10 Åland, Mona Kårebing-Olsson Åland har valgt det svenske systemet, men her er kommunene ansvarlig for innsamlingen Bra systemer og innbyggerne er dyktige til å kildesortere Utfordring plast: vanskelig å skille hard og mykplast (disse fraksjoner samles inn sammen i Norge og Sverige) Utfordring også mht statistikk Finland, Jussi Kauppila Informasjon om innsamlingen Produsentansvar på emballasje, likevel kun sporadisk innsamling av emballasje fra husholdningene Island, Kjartan Ingvarsson Status husholdningsinnsamlingen Ingen spesiell kildesortering i Island, men har ofte sortering for papir. Noen kan levere andre materialer på gjenbruksstasjoner 85 % av all drikkevareemballasje materialgjenvinnes (pantesystem) Mål for organisk avfall: skal redusere deponering, i 2009 redusert til 75 % av 1995 nivå og ned til 35 % i 2020 i hht til deponidirektivet Egne mål for emballasje Det finnes en økt interesse for kildesortering i kommunene Status bygg / rivning 60 % gjenvunnet av bygg / rivning i 2007 Organisk Vurderer å inkludere organisk avfall i ARD Generelt Statistikk beregnet i % av hva som samles inn, ikke basert på hva som er generert Avfall 1995; tonn, 2002; tonn, dvs. en økning på 19,4 % Avfall fra hovedstadsområdet; innsamlet økt til tonn, dvs en høyere vekst Spørsmål som prioriteres i Island Statistikk Bergning / Kalkulering Definisjoner Færøyene, Jakup Pauli Joensen Status avfallshåndtering Kommunene har ansvaret for å ha systemer (noen bedrifter har tillatelse til å håndtere selv) Materialgjenvinning først organisert for drikkevarer, senere for ELV (metaller) med pant, dekk, WEEE. Metall godt organisert Hentesystem for papir fra husholdningene Godt dekket generelt, med unntak av o Organisk, med unntak av fiskeorientert avfall, som oppleves som ressurs Side 10

11 o Forsøkt kompostering, men nå diskuteres mer biogas o Ingen regulering bygg / anlegg o Et godt registreringssystem Diskusjon, artikkel 11 Gjenbruk og gjenvinning Er vi enige om tolkningene av målene og definisjonene? Alle er enige om målenes tolkning, med unntak av hva som kan inngå i målene: DK mener at også organisk avfall bør kunne tas med, eller alternativt at man kan ta med husholdningsnært avfall Uklart hva som er å betrakte som husholdningsavfall Kan man ha egne definisjoner? Kan man ta med toalettpapir? (1,5 % av den total forsyningsmengde) Inngår i biologisk behandling Kan man hente svaret fra avfallskatalogen (EWL / EWC) Hva med metallslagg fra forbrenningsanlegg? Hva menes egentlig med forberedelse til ombruk? (skylle flasker, reparasjon av paller, reparasjon en TV?) og er dette en del av avfallsstatistikken? Konklusjon, artikkel 11 Gjenbruk og gjenvinning Enighet om man felles bør lage en liste med konkrete spørsmål til møte 18. November (EU), inklusive eventuelle innspill knyttet til disse fem spørsmål: 1. Kan organisk avfall være med? 2. Definisjon av husholdningsavfall, kan man selv bestemme definisjon? 3. Beregningsmetoder for materialgjenvinning: reell gjenvinning i kg produkt eller levert til materialgjenvinning 4. Kan slagg (metall) som stammer far husholdningsavfallet inngå? 5. Hva omfattes av forberedelse til ombruk? Jon Fonnlid Larsen samler alle innkomne spørsmål fra gruppen (spørsmål gjerne med kommentar, hvorfor man spør, og en beskrivelse av alternative svar). Jon oversetter til engelsk og sørger for at noen i gruppen, helst et EU-land, formelt sender listen med spørsmål til kommisjonen på forhånd for videre distribusjon til de som skal være med på møtet. Innspillene sendes Jon innen 4. november. Andre synspunkter relevant for møtet 18. november: Man tar sikte på å meddele hverandre sine synspunkter uformelt før møtet 18. november, gjerne per mail. Definisjoner knyttet til mål, beregninger og rapporteringer bør tilpasses statistikken da nye definisjoner vil kunne bety ekstra arbeid. Man ønsker derfor, f. eks i Sverige, minst mulig endringer, for isteden å utnytte dagens statistikk. Mht andre nordiske synspunkter og prioriteringer har man ikke kommet langt nok, derfor ønsker man å avvente en samordning til selve møtet. Mht sentral sortering versus særskilt sortering ønsker man ikke fra Nordisk side å starte en diskusjon på dette punkt. Her ønskes heller en viss fleksibilitet og er derfor fornøyd med dagens tekst, inkl presiseringer gjort fra britisk side. Prosjektideer drøftet, dog uten at konkrete prosjekter fra gruppen ble lansert: Side 11

12 End of waste, som grunnlag for felles innspill mht kriterier (DK har bedt om en avklaring mht totalharmonisering eller minimumsharmonisering, dette ønskes avklart først!) uansett bør deltagerne utveksle info fra prosessene. (Se Emnegruppe 3) Bygg og rivningsavfall, både mht gjenvinning og forebygging; gode eksempler kan være nyttig, fra svensk side ble det nevnt at man har fokusert mye på husholdningsavfall så langt og at det derfor nå er et behov for økt fokus på avfall fra næringslivet. Norge ønsker å vurdere muligheter for ombruk av betong, men vil gjerne analyser konsekvenser knyttet til grenseverdier for PCB etc. I dag er det ingen klare retningslinjer: Under 50 ppm, dvs når det ikke er farlig avfall. (DK, i EU så langt har man kun fokusert på at det foregår en selektiv rivning) Naturvårdsverket i Sverige kommer snart å vedta ikke-bindende kriterier for å bruke avfall for anläggningsändamål. Mailgruppe Behov for et forum, men noen bør lede dette forum. Avklaring søkes avhengig av responsen Dag 1 kl (tilbake til program) Emnegruppe 2, artikkel 29. Programmer for avfallsforebyggelse Sverige, Sanna Due (presentasjon) Naturvårdsverket finansierer et forskningsprogram Hållbar avfallshåndtering 30a110922f8c9a html på 25 millioner SEK over 6 år. Programmet fokuserer på to øverste trinn i hierarkiet. Naturvärdsverket foreslår et nasjonalt program Forstudie blir ferdig i desember 2010 Forbruksmønster er et politisk følsomt tema Pågående utredninger: o Mest klimapåvirkende avfallsstrømmer (des 09). Inkluderer ikke samfunnsøkonomiske vurderinger, men dette kommer i senere vurderinger. o systemanalyse av tiltak på lokalt nivå nye og eksisterende (des 09) Kunnskapsmangel er blant annet: o Hovrdan forebygge farlige stoffer o Hvilke indikatorer er hensiktsmessige o Konkrete mål for avfallsforebygging Danmark Dorte Balle Hermansen Den danske juridiske vurdering diskuterer avfallsforebygging. Forsøpling er blitt et tema i denne sammenheng Påvirkningskampanje mot husholdninger: Bevisstgjøring av forbruksvaner Man har pånytt sett på en utredning om avfallsforebygging fra Tiltak mot virksomheter gratis konsulentbistand som det engelska wrap. Tiltak mot matavfall Refererte til de engelske arbeider / programmer (Wrap mm) Side 12

13 Grønland Per Ravn Hermansen Behov for å øke folks oppmerksomhet gjennom informasjonskampanje. Dette vil kunne danne utgangspunkt for nye virkemilder når bevisstheten i befolkningen er vekket. I utkastet til avfallsbehandlingsplan (ikke vedtatt) omhandles avfallsforebygging i begrenset omfang. Færøyene Johanna Olsen Oppmerksomheten om avfallsmengder og beholv for forebygging er begrenset i befolkningen. Finland Jussi Kauppila (presentasjon) Det er allerede krav om å analysere avfallsforebygging i de nasjonale avfallsplanene. I praksis har det imidlertid vist seg å ikke bringe framdrift i arbeidet. Plikt for vurdering hos produsenter av avfall (både nåringer og husholdninger) Man har gjort en litteraturgjennomgang og studie av virkemidler indre land. Finnes bare på finsk. Man vurderer pålegg om materialeffektivitetsplan (tilsvarende Østerrike eller Viktoria i Australia). Det er imidlertid vanskelig å finne en hensiktsmessig innretning på en slik plikt. Jussi tror neppe dette vil bli implementert. Det er en lovpålagt plikt i Finland søke gjenvinning og materialeffektivitet. Det er imidlertid spørsmål om plikten har noen effekt. I regnskapsloven skal virksomheter bokføre avfallsmengder Motiva statsfinansiert rådgivningssentral avdeling for materialeffektivitet. Island Sigridur Kristjansdottir Det kan være et godt tildspunkt for å innarbeide virkemidler ettersom finanskrisen har ført til stor nedgang i avfallsmengdene og større fokus på gjenbruk. I den nye avfallsplanen vurderes virkemidler for avfallsforebygging Tror også det er en utvikling i industrien i retning av miljøvennlig produksjon, ISO sertifisering mv. Norge Ragnhild Børke og Bernt Ringvold En offentlig utredning om avfallsreduksjon fra 2002 beskriver problemstillingen og diskuterer virkemidler. Utredningen er imidlertid ikke fulgt opp. Norge har vedtatte mål for avfallsforebygging som i realiteten ikke har vært effektive. Miljøverndepartementet har ansvaret, men har så langt ikke kommet langt i dette arbeidet. Ved EU-rapportering om implementering har man så langt vist til tidligere Stortingsmeldinger om avfallsforebygging. På kjemikalieområdet jobbes det med et forbud mot kjemikalier i forbrukerprodukter. Norge har allerede mer ambisiøs lovgivning enn i EU når det gjelder forbud mot kvikksølv og enkelte typer brommerte flammehemmere. Diskusjon og konklusjon: artikkel 29, programmer for avfallsforebyggelse Sanna står ansvarlig for en mailgruppe under NMR for deling av mailadresser og tipse hverandre om litteratur osv. Side 13

14 EU kommisjonen har laget utkast til guidelines og forslag til virkemidler ut fra en screening i hele verden. Momenter / forutsetninger for prosjekt: o Produsentansvar o Velg tydelige eksempler bestemte avfallsstrømmer mv o Søk win-win eksempler f.eks. i næringslivet o Indikatorer statistikk o Benytte eksempelet med bygningspass fra Østerrike. o Ideer fra andre land o Hvilke ressurser er begrensede? To konkrete forslag diskutert - Bygninger og avfall Studie av bygningspass i Østerrike 10 beste eksempler på avfallsreduksjon for bygningsavfall Gruppen falt ned på at det første eksempelet er å foretrekke. Sanna Due och Lone Lykke Nilsen (MST) gör ett mer utarbeidet forslag til prosjektidé. Deltagarna såg fördelar med att bilda en undergrupp till NAG om förebyggande av uppkomst. Det är ett nytt område där alla länder står inför samma uppgift; att utarbeta ett nationellt program. Det är viktigt och nödvändigt med samarbete. Dag 2 kl. 09:15 10:45 (tilbake til program) Emnegruppe 3, artikkel 6. End of Waste og biprodukter Sverige, David Hansson (presentasjon) Hovedpunkter Opplever økt trykk fra industrien, f.eks. Jernkontoret / gruveindustrien mht å klassifisere restprodukter (slagg) som biprodukter Utfordringer også i relasjon til REACH; kommunene gir ulik informasjon til næringslivet om hvilke restprodukter som er avfall. Utfordring at det er tilsynsmyndighetene (länsstyrelsene og 290 kommuner) som formelt tar beslutning, ikke Naturvårdsverket Ingen sentrale beslutninger så langt mht hvilke restprodukter som skal anses som avfall Ingen beslutning mht EOW Brensel av animalske biprodukter, er dette avfall? Viktig å avklare mht regler for avfallsforbrenning Svenske eksperter fra ulike bransjer deltar i arbeidsgrupper for det pågående arbeid med å ta fram kriterier innom EU. Naturvårdsverket deltar i mindre grad, trolig delta, f.eks. i Sevilla. Istedenfor prioriteres spørsmål som tas opp i komiteene. Sverige lager en håndbok som har vært til flere høringer over mange år. Mye debatt. Beslutning forventes innen 4-5 måneder. Håndboken inneholder ikke- bindende kriterier. Ligger på Naturvårdsverkets hjemmesider. Svenske synspunkter mht EOW arbeidet Ønsker ikke kompliserte kriterier Viktig med kvalitetssikring Side 14

15 Viktig også å tenke på risiko, når avfall som ikke møter EOW kravene behandles som ikke- avfall Utfordring: Kan restprodukt som tilfredsstiller de fire vilkårene for biprodukt likevel være avfall dersom produktet skal avhendes som avfall? (eksempel: kaster et produkt for å bruke til en vei som man ikke har behov for) Danmark, Lene Graversen (presentasjon) Restproduktbekendtgørelsen (forskrift) regulerer restprodukter og bygg- og anleggsavfall. Reguleringen lister opp anleggstyper, krever reell anvendelse og at restproduktet erstatter primære materialer. Det er fastsatt maks grenser for metaller og mht utvasking av metaller. Anleggstyper avhenger av kategorier / farlighet, kat 1,2, 3. Noe slagg fra forbrenningsanlegg tilfredsstiller kravene. Reglene fra 1994 baserer på EU retningslinjer: er det sortert er det OK. Det er egne regler for knust asfalt. Statistikk 1.3 mill restprodukter fra avfallsforbrenningsanleggene, 8 % av total mengde, 85 % gjenvinnes Avfall fra røykgass eksporteres Deponiavgiften (DKK 330 / ton) fungerer som et incitament for gjenvinning av restproduktene Bygg- og anleggsavfall utgjør 6,1 mill tonn, herav 2,2 mill tonn jord og stein. 95 % gjenvinnes, stein, betong, tegl er de store Hard PVC utsorteres for gjenvinning, myk PVC utsorteres for deponering Lite til forbrenning (lite trehus i Danmark) og impregnert treverk kan ikke forbrennes Utfordring: Oppspore PCB Aktiviteter Biobrensel er et område med et spesielt press fra industrien i Danmark, f.eks. for animalske restprodukter og vegetabilske produkter. Miljøstyrelsen har derfor bedt industrien å dokumentere i forhold til de fem kravene i direktivet. De fem kriteriene og reglene for restprodukter implementeres nå (for tiden på høring) men vil gå videre for å kunne veilede kommunene. Planlagte aktiviteter Kvalitative krav til bygg- / anleggsavfall PCB (fugemasse mm), her er det uklarheter i POP forordning og deponeringsdirektiv vedr PCB. Vil undersøke forekomst av PCB Innspill mht Nordisk samarbeid EOW Danmark ønsker avklaring på to forhold og har skrevet brev til EU, men ennå ikke fått konkret svar: o EOW som minimumsregler eller som total harmonisering? o Hvilke andre direktiver kommer til anvendelse; REACH, byggevaredirektivet etc Derfor kan en felles nordisk henvendelse om saken bidra til å få en avklaring, Danmark kan lede dette arbeidet. Side 15

16 I tillegg forslag om nordisk prosjekt om EOW kriterier for aggregates? (demolition and slags) Linda Bagge som er ansvarlig for tema biprodukter (deltok ikke på seminaret) Norge, Bernt Ringvold og Rita Vigdis Hansen Det er en utfordring i Norge å skille avfall og produkt SFT er tilsynsmyndighet, men mangler gode kriteriesett som i DK. Har hentet noe fra OECD, ref også overordnede kriterier som omtalt i artikkel 6, f.eks. positiv økonomisk verdi som veiledende for SFT (det finnes et faktaark fra 2002, men passer ikke for alle typer avfall, passer for betong, men ikke for aske med tungmetaller og forurenset jord. Kriteriet knyttet til forurensning er det som skaper mest bry.) Et visst trykk fra bransjen (Rita), men ikke basert på avfallsrammedirektivet, mer pga deponiregelverket og avgifter, f.eks. fra treforedling, biobrenselprodusenter, opprydningsarbeid og aske. Deponiforbud for nedbrytbart avfall ble innført og har medført et ytterligere press og flere søknader om disponering. I tillegg utgjør de nasjonale mål mht gjenvinning (75 % og 80 %) et press i seg selv Typiske fraksjoner som i Danmark. I tillegg i Norge har man borekaks (ballastmateriale fra oljeboring, inneholder bunnsedimenter med kjemikalierester), noe deponeres, noe må behandles først pga oljeinnhold (Færøyene har samme regler). I Barentshavet må det brukes vannbaserte kjemikalier. Slagg blir sjelden brukt til utfylling osv, deponering er hovedløsningen. Finland, Jussi Kauppila Art 5 om biprodukter: kriteriene implementeres direkte Art 6 om EOW, jobber med forslag til kriterier Utfordringer / spørsmål Rettspraksis, rent juridisk ingen endring Usikkerhet mht om kriterier fra kommisjonen kan avvikes hvis det finnes sterke grunner til dette nasjonalt i visse situasjoner Er EOW kriteria bare er en bemyndigelse? Deregulering i Finland; forordning lignende som i DK mht flygeaske og betong basert på kvalitetskriterier; innhold av ulike materialer og mht utvasking Tidligere dom fra høyesterett i 2005; slagg fra metallindustrien er ikke avfall, men et biprodukt Island, Sigridur Kristjansdottir Har 60 % gjenanvendelse av byggeavfall (veier, oppbygging av nytt land) REACH vs skrap fra aluminiumsverk, eksporteres som avfall i dag til UK Bunnaske fra forbrenningsanlegg brukes til nytt land Flygeaske, mye tungmetaller, mellomlagres i poser så langt, diskutert eksport til Norge eller deponi for farlig avfall som er under bygging Intet trykk fra næringslivet, men det skyldes at saken er ny Avventer EU kommisjonen mht noe konkret Positiv holdning til Nordisk samarbeid Side 16

17 Færøyene, Jóhanna Olsen Lite gjenvinning av bygg- / rivningsavfall på Færøyene Flygeaske eksporteres, bunnaske deponeres Problemer med gjenvinning av fåreskinn og ull pga veterinærlovgivning, blir derfor brent fordi produktene ikke tilfredsstiller kravene i veterinærlovgivningen i EU. Åland, Mona Kårebring-Olsson Press fra næringslivet mht EOW, f.eks. frityrolje fra chipsfabrikk, anses som avfall fra fabrikken. Åland har forbud mot å brenne avfall. Oppsummering, veien videre, artikkel 6. End-of-Waste og biprodukter Enighet om sammen å stille spørsmål til kommisjonen som DK allerede har sendt brev om: Er kriteriene i artikkel 6 minimum regler eller harmonisert Hva gjelder av annen lovgivning? Hvis et produkt ikke er avfall, hvilke regler kommer da til anvendelsen: REACH eller biprodukt eller andre regler (regler om gjødning, byggevarer) Enighet om å etablere EOW arbeidsgruppe bestående av de som jobber med dette. Enighet om å sammenstille kriterier som brukes i de nordiske landene. Enighet om å foreslå et prosjekt for å se nærmere på kriterier for noen konkrete fraksjoner / produktområder foreslått av deltagerne. Her vil man som steg 1 samle inn forslag til aktuelle fraksjoner som bør belyses. Dersom kommisjonen går inn for harmoniserte regler, vil man i et steg 2 konkretisere kriterieforslag for de aktuelle fraksjoner. Lene vil kunne være prosjektleder for dette arbeidet. Videre arbeid bør vurderes etter tilbakemelding fra EU. Enighet om et prosjektforslag mht materialer i kontakt med jord. Dette vil være arbeidskrevende og komplisert. Arbeidet knytter seg til avfallsdefinisjoner. Deponigruppen kan ha synspunkter på avfallslisten. Dag 2 kl. 09:15 10:45 (tilbake til program) Emnegruppe 4, artikkel 7. Avfallsliste Sverige, Jan Christiansson (presentasjon) Hovedkonklusjon er at svært mye arbeid gjenstår før det nye regelverket er på plass. Vedlegg 3 i rammedirektivet har liste over farlige egenskaper. Denne har relasjon til andre direktiver (emnes og preparatdirektivet) Reglene for å addere farlige egenskaper vil endres. Det arbeides med å finne bedre samsvar med regelverket for transport av farlig gods Sverige har gitt innspill til kommisjonen o forenklinger av speilinnganger ved å gi liste over avfallstyper som normalt sett er farlige o avfall med metallforbindelser og komplekse organiske evner o annen type biotest Sverige arbeider også med å spille inn nye bidrag til kommisjonen o Vekt på avfallsspesifikke grenseverdier for avfall med POPs Side 17

18 o Biotestkriterier av miljøfarlighet o M-faktorer for miljøfarlige stoffer Spørsmål Dorte: CLP regulerer ikke lenger POPs. For eksempel for PCB er det svært strenge grenseverdier, noe som gjør det vanskelig å komme tilstrekkelig lavt ved PCB-sanering. Svar fra Jan: Man er klar over problemstillingen og jobber med den. Circa.eu har diskusjonsforum om slike spørsmål (http://circa.europa.eu/public/irc/env/home/main) Andre land: DK: I forbindelse med etablering av det nasjonale datasystemet for avfall er man tilfreds med at strukturen i avfallslisten ikke endres vesentlig. I løpet av 2010 vil DK engasjere seg mer i temaet omkring EWC og farlig avfall, men for tiden er man presset på ressurser. IS: Har ikke satt seg mye inn i dette, men vil følge arbeidet til andre land i tiden framover. GL: I dag er ikke farlig avfall en betegnelse i forskriften. EWC kommer imidlertid til anvendelse ved eksport av avfall. Derfor er det interessant for Grønland å følge denne prosessen. NO: Har gjort svært lite på dette emnet. Prioriterer å følge prosessen i EU. Konklusjon, artikkel 7. Avfallsliste Nordisk avfallsgruppe har mottatt et prosjektforslag / søknad: konsekvenser av endrede regler for farlig avfall. (presentasjon) Diskusjonen om prosjektforslaget: Prosessen i EU er ikke ferdigstilt og det er uklart hva som blir utfallet til slutt. Det kan derfor være vanskelig å forutse dette i prosjektet. Enkelte i gruppen er usikre på om prosjektet er biased til fordel for industrien. Isabelle foreslo at gruppen nedsetter en arbeidsgruppe som skal se på prosjektforslaget og omdefinere det i henhold til gruppens behov. Viktige temaer vil våre POPs, speilinnganger mm. Gruppen støttet dette forslaget. Andre diskusjoner Gruppen diskuterte praktisk tolkning av speilinnganger for PCB holdig betong ut fra spørsmål fra Jon (Norge). I denne forbindelse diskuterte vi også et tilsvarende eksempel med bitumenholdig asfalt. Dag 2 kl. 11:00 12:30 (tilbake til program) Emnegruppe 5, artikkel 28. Avfallshåndteringsplaner Finland, Jussi Kauppila Flere organisasjoner deltar i myndighetenes planer Regionale planer, svak mht styring juridisk Ønsker nå tydeligere regler for planene Side 18

19 Ønsker at planene skal bli mer juridisk bindende, men dette er utfordrende, derfor sannsynlig at rettslig status ikke endres vesentlig Skal ta med miljøkonsekvensanalyser i de regionale planene Samarbeid med aktørene; arbeidsgruppe med 30 medlemmer fra ulike interessegrupper, prosess tar 2 år Færøyene, Jóhanna Olsen Omfang bestemt i miljøskyddsbetemmelser, men er ikke igangsatt Kommunene skal involveres da kommunene har ansvar for alle typer avfall Ingen forankringsprosess planlagt Danmark, Dorte Balle Hermansen Intet krav, men MD har likevel bare gjort det siden 1986 Krav til innhold vil inngå i ny miljøbeskyttelseslov høsten 2010 Arbeidsdeling Stat versus Kommune, innarbeidet i avfallsbekendtgørelse som nå er på høring; inkl miljøkonsekvenser av dagens systemer for å avdekke behov for nye ordninger og beskrive behandlingen Avfallshierarkiet har vært med i nasjonale avfallsplaner som har vært veiledende inkl retningslinjer, men ikke rettslig bindende Samarbeid med aktørene, åtte ukers høringer, gjelder både kommunale og statlige planer Har hatt workshop med inviterte gjester / eksperter fra ulike aktører Mål målene stort sett videreført i neste plan, hovedmålene er nådd, men ikke alle fraksjonsmålene, den nye plan finnes på hjemmesiden, første del, men annen del er på høring Plan lages selv i MS, nesten et årsverk stort arbeid i 2005 Er MD med i arbeidet? MD er meget lite, begrenset med faglig arbeid. Miljøkonsekvensvurdering skjer på et strategisk nivå, 1-5 sider i henhold til krav i direktivet DAKOFA, møter to ganger per år, alle er med, inkl undergrupper, arrangerer workshop. Miljøstyrelsen er representert i teknisk råd Innspill Ønske om å sammenstille alle nasjonale avfallsplaner Norge, Jon Fonnlid Larsen Fortsatt uavklart om man skal lage en egen plan i Norge eller om planen inngår som en del av den generelle miljøpolitikken Ingen videre planer mht samarbeid med andre Samarbeid er mer ad hoc, samler ikke alle aktører samtidig Island, Sigridur Kristjansdottir Plan fra 2004; statusdel og plandel (mål og tiltak) Krav om offentlig høring i ny plan Plan gjelder for 12 år, vurderes etter 6 år eller etter behov Kommunale planer bygger på nasjonale veiledninger, er forpliktet til å følge nasjonal plan, kan eventuelt lage regionale planer isteden for kommunale Arbeidsgruppe avfall møtes månedlig Side 19

20 Formell gruppe nedsatt av MD, møtes 3-4 ganger per år Grønland, Per Ravn Hermansen Miljølov 2007 bestemt at det skal lages en avfallsplan hvert 4 år for 12 år med 8 års perspektiv Kommunene har været involvert gjennom workshop om avfallshandlingsplanene på det årlige kommuneingeniørmøte, dette gir meget god dialog med kommunene. Utkast har vært sendt i høring i selvstyrets departementer, kommunene, arbeidsgiversorganisasjonene, næringslivet osv. Hensikt med planen er at udstikke retningslinjer for Landsstyres avfallspolitikk Planen skal således udstikke rammene for kommunenes kommende lokale avfallshåndtering Består av hovdemål og 8 delmål med konkrete målsetninger. Beskriver konkret aktiviteter samt redegjør for de økonomiske og administrative konsekvenser, beskriver miljø- og helsemessige forbedringer Sverige, Catarina Östlund Krav om kommunale planer siden 1991 Ambisiøse planer i alle kommuner disse planene har drevet mye av avfallspolitikken i Sverige Nasjonal plan siden 2005 med fem prioriterte områder (inkl. redusere farlighet og mengde, kunnskap miljøgifter, enkelt å sortere for husholdningene ), men ingen konkrete tiltak Ny plan under arbeid med prosjektbeskrivelse. Formål; implementere rammedirektivet, underlag for kommunene og regjeringen, Naturvårdsverket og andre aktører. Ferdig ultimo Jobber bra med en problemanalyse. Tidligere mye fokus på husholdninger, nå mer rettet inn mot næringsliv, byggeavfall samt forebyggende; tilrettelegge for ombruk etc mm. Bare 3 % av husholdsavfallet deponeres. 50 % av alt avfall er gruveavfall, skal begrense mengdene, men dette er ikke tema i planene Potensialer for å øke gjenvinningen som grunnlag for å beslutte nye materialgjenvinningsmål (konsulentsstudie) Klimaanalyse inklusive belastninger oppstrøms (konsulentstudie), med inspirasjon far Hollandsk studie Forebygging med konkrete kommunale verktøy, inkl styringsverktøy, samfunnsøkonomi (konsulentstudie basert på Gøteborgstudier med brede systemgrenser) Bra samarbeid med aktørene planlegges (erfaring fra Finland tilsier at aktørene skal delta i prosessen, ikke bare i høringen) Samarbeid med andre land; f.eks. vil Finland samarbeide med Sverige mht grensekryssende transporter, inkl samarbeid med EU kommisjonen Naturvårdsverket har hele ansvaret for avfallsområdet siden 2004, med hjelp av et avfallsråd der andre aktører også deltar og møtes 3 ganger per år. Fungerer bra også som referansegruppe i forhold til EU regelverket. Planen brukes i liten grad av andre Åland, Mona Kårebring-Olsson Arbeidsgruppe fra Landsregjering og kommuner Side 20

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge først og fremst

Detaljer

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge SFT Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Avfall Norge Nedre Vollgt. 3 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520 Organisasjonsnr. NO

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje.

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Miljøverndepartementet (MD) Attn.: Aasen Therese P.b. 8013 Dep 0030 OSLO Skøyen, 12/10/2011 Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Grønt Punkt Norge

Detaljer

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Fra avfall til ressurs Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Camilla Louise Bjerkli 1 Formål Nettverk for gjennomføring av Nasjonal Handlingsplan for bygg-

Detaljer

Melding til Stortinget om avfallspolitikken

Melding til Stortinget om avfallspolitikken Melding til Stortinget om avfallspolitikken Grønt Punkt dagen 2012 Hege Rooth Olbergsveen Melding til Stortinget om avfallspolitikken Legges fram 2012/2013 EUs rammedirektiv om avfall: nasjonal avfallsplan

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene?

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Norconsult AS utfører tverrfaglige ingeniør- og konsulenttjenester nasjonalt og internasjonalt 1750 ansatte ca. 35 kontorer

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Eirik Oland Grønt Punkt Norge 25.04.2015 Oslo - Emballasjeskolen. En guide til design for gjenvinning

Eirik Oland Grønt Punkt Norge 25.04.2015 Oslo - Emballasjeskolen. En guide til design for gjenvinning Eirik Oland Grønt Punkt Norge 25.04.2015 Oslo - Emballasjeskolen En guide til design for gjenvinning EXPRA Expra står for Extended Producer Responsibility Alliance, og representerer produsentansvarsorganisasjoner

Detaljer

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene?

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene? Polymerdagene, 16. september 2014 Hege Rooth Olbergsveen Agenda Materialgjenvinning av plast er bra for miljøet! Prosesser i EU Norges påvirkningsarbeid

Detaljer

Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015

Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015 Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015 Disposisjon EU kommisjonens forslag (med hjelp fra Miljødirektoratet) Hva skal måles kommunalt avfall?? Hvor er vi i dag? Avfallsstrategien

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010 VELKOMMEN! Vilberg U-skole 10.klasse 27. Mai 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak

Detaljer

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger Gratulerer! Om litt er ditt arrangement den heldige mottaker av Recyclomaten, installasjonen som hjelper deg å kommunisere hvorfor kildesortering er viktig. Du har forpliktet deg til gjøre en innsats og

Detaljer

AVFALL og AVFALLSPLANER

AVFALL og AVFALLSPLANER AVFALL og AVFALLSPLANER FORMÅL MED TEK Sikre viktige kvaliteter i nye bygg Miljøkrav: Påse at disse kvalitetene fremskaffes uten unødig belastning på ressurser og miljø OVERORDNEDE MILJØMÅL ENERGI: Lavt

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Innhold Om returordninger for emballasje Medlemskap i Grønt Punkt Norge

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor og hvordan? 3. Miljøkartlegging 4. Miljøsanering 5. Kildesortering og organisering på byggeplass 6. Hvordan

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

Detaljer

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge.

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge. Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til KS Bedriftenes Møteplass for å snakke om norsk avfallspolitikk og produsentansvaret. Det er spennende å snakke til en mangfoldig bransje,

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor og hvordan? 3. Miljøkartlegging 4. Miljøsanering 5. Kildesortering og organisering på byggeplass 6. Hvordan

Detaljer

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering GjenVinn prosjektet; status og videre arbeid Økt gjennvinning gjennom bedre sortering Dag Ausen Seniorrådgiver SINTEF Workshop Shredderfluff Oslo, 9. april 2008 4 Trender Rammebetingelser endres Deponiforbud

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 2 2 RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR... 3 2.1 HENTESYSTEM, BRINGESYTEM, KOMPOSTERING... 3 2.2 GJENBRUKSSTASJONER OG RETURPUNKT... 4 2.3 RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENBRUKSSTASJONER

Detaljer

Næringslivets emballasjeoptimeringskomité

Næringslivets emballasjeoptimeringskomité Næringslivets emballasjeoptimeringskomité / NOK Høsten 95 - Næringslivets organisasjoner inngikk emballasjeavtaler med MD der næringslivet tok ansvaret for : Innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall

Detaljer

Forslag til implementering av EUs direktiv om batterier og kasserte batterier

Forslag til implementering av EUs direktiv om batterier og kasserte batterier Side 1 av 6 Adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett:

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Tilbakemelding på forespørsel om vurdering av deponeringskapasitet for farlig avfall

Tilbakemelding på forespørsel om vurdering av deponeringskapasitet for farlig avfall Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 20.03.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7818 Saksbehandler: Eli Mathisen Tilbakemelding på forespørsel om

Detaljer

KiO Kildesortering i Oslo

KiO Kildesortering i Oslo KiO Kildesortering i Oslo Anita Borge, prosjektleder OSLO KOMMUNE 1 Avfallsplan for Oslo kommune 2006-2009 Innføring av kildesorteringsløsninger for plastemballasje og våtorganisk avfall i Oslo kommune:

Detaljer

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1 Er det ett svar? 2 Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy

Detaljer

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex. Avfall Norge Temadag om MBT 20-05-2010 Presentasjon av MBT-prosjektet 2009 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 20.05.2010 Avfall Norge MBT 1 Presentasjon av MBT-prosjektet 1. Generell

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Mengdeberegner for avfallsmengder (Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune) Veiledende tall for nybygg (Tall i kg pr kvadratmeter bruttoareal (BTA))

Detaljer

Nyttiggjøring av avfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014

Nyttiggjøring av avfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014 Nyttiggjøring av avfall Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014 - Om forurensningsloven 32 og nyttiggjøring av avfall - Krav om tillatelse? - Avfall

Detaljer

Fremtidig plasthåndtering

Fremtidig plasthåndtering Avfallskonferansen 2013 Fremtidig plasthåndtering Peter Sundt Mepex Consult AS Fremtidig plasthåndtering, Juni 2013 1 Mepex Consult AS og plast Fremtidig plasthåndtering, Juni 2013 2 Disposisjon 1. Plast;

Detaljer

Høringsuttalelse - endring av avfallsforskriftens kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (2013/4639)

Høringsuttalelse - endring av avfallsforskriftens kapittel 1 om elektrisk og elektronisk avfall (2013/4639) Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Sluppen Avfall Norge Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Forurensingsloven 34 pålegger i dag kommunene å ta et gebyr for å dekke kostnadene forbundet med håndtering

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall (NHP3) 2013 2016. Oslo, 06.02.2014

Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall (NHP3) 2013 2016. Oslo, 06.02.2014 Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall (NHP3) 2013 2016 Oslo, 06.02.2014 Eirik Rudi Wærner Arbeidgiver: Hjellnesconsult AS Representerer: Rådgivende ingeniørers Forening Er også styreleder i

Detaljer

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 %

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 % Rapporttittel AVFALLSTATISTIKK FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I BIR År 2005 Prosjektledere Atle Hitland og Gisle Njaastad Prosjektgruppe Terje Olsen, Jan Steene, Lars Hille, Arne Iversen, Svend B. Hollevik, Jan

Detaljer

Logistikk og ledelse av forsyningskjeder

Logistikk og ledelse av forsyningskjeder Logistikk og ledelse av forsyningskjeder Kapittel 12 (7) Logistikk og miljø SCM200 Innføring i Supply Chain Management Jøran Gården Logistikk og miljø Situasjonen Økt forurensing, ressursmangel og mangel

Detaljer

KOMMISJONSVEDTAK. av 27. mai 1997

KOMMISJONSVEDTAK. av 27. mai 1997 15.3.2001 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 14/47 KOMMISJONSVEDTAK av 27. mai 1997 om spørreskjemaene til medlemsstatenes rapporter om gjennomføringen av visse direktiver om avfall

Detaljer

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering! Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær Prosjektleder, Renovasjonsetaten Forsker, BI Handelshøyskolen Hvorfor kildesortering?

Detaljer

Norsk Forening for Farlig Avfall

Norsk Forening for Farlig Avfall Norsk Forening for Farlig Avfall Farlig avfallskonferansen 2015 POP forordningen v/einar Bratteng www.nffa.no www.farligavfallskonferansen.no Først litt grunnleggende forståelse Det kommer i hovedsak to

Detaljer

Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi

Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi Avfallskonferansen 2014 Trondheim, 15.05 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult www.mepex.no Kunnskapsbehov?? 1. En bransje i kraftig endring 2. Fremtidens

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Vi viser til søknad av 12. april 2013 om fastsettelse av returandel.

Vi viser til søknad av 12. april 2013 om fastsettelse av returandel. Norsk Resirk AS Postboks 447 Skøyen 0212 OSLO Att: Kjell Olav Maldum Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67

Detaljer

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 17. nov 2010 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk 1 Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012 Likelydende brev Oslo, 09.07.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1169 Saksbehandler: Torkil Bårdsgjerde Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201005115 Arkivkode : O: GBNR: 67-224 Saksbeh. : Hanne Grete Skien Kommunalteknisk sjef : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske

Detaljer

Nordisk Ministerråd, Nordisk avfallsgruppe Seminar om rammedirektivet for avfall (2008 / 98 / EU)

Nordisk Ministerråd, Nordisk avfallsgruppe Seminar om rammedirektivet for avfall (2008 / 98 / EU) Nordisk Ministerråd, Nordisk avfallsgruppe Seminar om rammedirektivet for avfall (2008 / 98 / EU) Dato: 26-27 oktober 2009 Sted: Oslo, SFT Konferansesenter, Strømsveien 96, Oslo Deltakerliste Referenter:

Detaljer

Ta tak i avfallet- la det gå sport i det

Ta tak i avfallet- la det gå sport i det Norsk Rockforbunds miljøfagdag Ta tak i avfallet- la det gå sport i det Frode Syversen Mepex Consult AS Norsk Rockforbunds miljøfagdag 4 april 2014 1 Det er Norge som er best Norsk Rockforbunds miljøfagdag

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon Vår dato: 27.05.2015 Vår referanse: 2014/1960 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Sataslåtten Saksbehandler: Marianne Seland Hallingdal Renovasjon IKS Kleivi næringspark 31 3570 ÅL Innvalgstelefon: 32 26 68

Detaljer

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune VISJONER Oslo skal være en by i bærekraftig utvikling preget av økonomisk, sosial og kulturell

Detaljer

1 Avfallstyper og avfallsmengder

1 Avfallstyper og avfallsmengder 4 VILKÅR FOR UTSLIPPSTILLATELSE OG TILLATELSE TIL ETABLERING OG DRIFT AV SORTERINGSANLEGG FOR AVFALL Bedrift: Stig Dyrvik AS, Gitt dato: 01.09.2004 Postboks 127, 7261 Sistranda Anlegg: Sorteringsanlegg

Detaljer

Norsk Returkartong AS - Retursystem for engangs drikkevareemballasje av drikkekartong

Norsk Returkartong AS - Retursystem for engangs drikkevareemballasje av drikkekartong Grønt Punkt Norge AS Postboks 91 Skøyen 0212 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden?

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden? Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning Avfall Norge 14.06.07 Optisk Sortering fremtiden? Marked og fraksjoner Fraksjonene Markedene Husholdning Næringsliv 1. Drikkekartong Melk, juice

Detaljer

Åpent møte Byhallen 24.01.2006 Møteleder Jon P. Knutsen

Åpent møte Byhallen 24.01.2006 Møteleder Jon P. Knutsen Åpent møte Byhallen 24.01.2006 Møteleder Jon P. Knutsen - Introduksjon Bjarne Ugland, Leder styringsgruppen - Behandling og gjenvinning av avfall Sigurd Tvedt, RKR Spørsmål - Lukt, rensing og utslipp,

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Thore Egeland Deres ref.: 10.11.2004 Vår dato: 04.02.2005 Tlf.: 38 17 66 75 Vår ref.: 2004/5072 Arkivkode: 473 Norsk Energigjenvinning AS Mjåvannsveien

Detaljer

Peter Sundt, Mepex Consult AS EU STILLER HØYE KRAV TIL MATERIALGJENVINNING- MEN HVORDAN KAN GJENVINNINGEN BEST MÅLES?

Peter Sundt, Mepex Consult AS EU STILLER HØYE KRAV TIL MATERIALGJENVINNING- MEN HVORDAN KAN GJENVINNINGEN BEST MÅLES? Peter Sundt, Mepex Consult AS EU STILLER HØYE KRAV TIL MATERIALGJENVINNING- MEN HVORDAN KAN GJENVINNINGEN BEST MÅLES? Agenda 1. Mepex 2. Norge vs Europe 3. Tanker om måling 4. EU forslaget 5. Drøfting

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet RENAS' Miljøseminar 7. mai 2013 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - tall og fakta 2400 medlemsbedrifter 130 000 ansatte i bedriftene

Detaljer

MEF - Avfallsdagene 2013

MEF - Avfallsdagene 2013 MEF - Avfallsdagene 213 6. 7. mars 213 Avfallsdisponering - hvorfor går det som det gjør? Senior miljørådgiver Tor Gundersen tmg@hjellnesconsult.no Prosjekt for MEF og Norsk Industri (Prosjektet er gjennomført

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Avfallsplan og sluttrapport Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Gardermoen, 15. oktober 2013 Mattilsynet, Hovedkontoret Torhild T Compaore Seniorrådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Oversikt over innhold

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Avfall Oppsummering Gruppering av tiltak ( tallene angir antall kommuner

Detaljer

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Avfallsløsning og miljøregnskap for BA-avfall TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Presentasjon av HRS-selskapene Presentasjon

Detaljer

Hamar, 15. november 2012 Avfallsselskap AS

Hamar, 15. november 2012 Avfallsselskap AS N O T A T Kunde: Prosjekt: Dato.: Fjellregionens Bistand interkommunal Interkommunale Hamar, 15. november 2012 avfallsplan Avfallsselskap AS For: Utarbeidet av: Vår ref.: Markedssjef Hanne Maageng Olsen

Detaljer

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013 SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det

Detaljer

Rapport etter tilsyn ved Norsk Gjenvinning AS, Lofterød gjenvinningsstasjon den 27.9.2013

Rapport etter tilsyn ved Norsk Gjenvinning AS, Lofterød gjenvinningsstasjon den 27.9.2013 Norsk Gjenvinning AS avdeling Holmestrand Hvittingfossveien 182 3089 HOLMESTRAND Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Kristina Mørk Jacobsen 2013/775 21.10.2013 33 37

Detaljer

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle Vår dato: 27.11.2014 Vår referanse: 2007/2863 Arkivnr.: 471 Deres referanse: 24.06.2014 Saksbehandler: Marianne Seland Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Deres referanse Vår referanse Dato 200X/ AVVISNINGSBESLUTNING I KLAGESAK 2008/76 Det vises til klage av 16. mai 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer