Epilog: Markedets fremtid. Kapitalismen i krise?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Epilog: Markedets fremtid. Kapitalismen i krise?"

Transkript

1 Kapittel 10 Epilog: Markedets fremtid. Kapitalismen i krise? Av Ole Jacob Madsen og Simen Andersen Øyen Capitalism isn t in crisis. Capitalism is the crisis (anonym). Dette utsagnet stammer fra en anonym aksjonist under en demonstrasjon i forbindelse med finanskrisen høsten Det skal være usagt om det var intendert, men utsagnet får frem hvor vanskelig det er å snakke om kapitalisme som noe distinkt og klart adskillelig fra noe annet som vi eventuelt kan skifte ut. I et historisk perspektiv er kapitalisme og markedsøkonomi blitt mer eller mindre synonymt med det moderne, ettersom det utgjør en sentral komponent av vår felles sosiale horisont og forestillingsevne (Taylor 2004). Kapitalisme er gått fra å være et økonomisk system til å bli et kulturelt hegemoni med global rekkevidde (Jameson 1984). Kapitalisme som kulturelt hegemoni er i dag representert i forestillingen om markedssamfunnet (Slater og Tonkiss 2001) og forbrukersamfunnet (Baudrillard 2003). Her har markedet langt på vei avløst den tradisjonelle kosmologiske orden som samfunnets og individets organiserende prinsipp, 1 hevder sosiologene Don Slater og Fran Tonkiss. Dette gjelder særlig etter den nyliberale restruk- 1 Økonomiens hegemoniske status i dagens kultur er flere steder blitt sammenlignet med religionens status i førkapitalistiske samfunn. Blant annet har Jürgen Habermas (2005) undersøkt religionen som et moralsk vern mot kapitalismens kolonisering og infiltrering av livsverdenen. En oppfatning her er at religionen i motsetning til kapitalistiske mekanismer som instrumentalitet, akkumulasjon, profitt osv. representerer i større grad maktfrie og kommunikativt organiserte fortolkningsfellesskap (se blant annet Jakobsen 2009 for mer om dette).

2 266 Markedets fremtid tureringen av den globale kapitalismen de siste tiårene (Slater og Tonkiss 2001). I dette kapitlet vil vi ta for oss noen sentrale motsetninger knyttet til den globale kapitalismen som berører spørsmålet om marked kontra stat, markedet som redskap for frigjøring og/eller undertrykking, klasseproblematikk, kapitalisme og demokrati, forbruk og bærekraftig utvikling og kapitalismens fremtid på et ideologisk og et geopolitisk plan, især hva gjelder Kina. Vi vil illustrere noen av disse skillelinjene ved å peke på forskjeller og likheter mellom enkeltbidragene i antologien. I tillegg drøfter vi hvilke utfordringer kritikk av og refleksjon rundt kapitalisme står overfor gitt kompleksiteten og omfanget av dette økonomiske og kulturelle systemet. Kapitalismens samtidshistorie Etter finanskrisen og den globale depresjonen på 1930-tallet spilte staten en viktig rolle i reguleringen av det økonomiske livet. Denne perioden av økonomisk stabilitet og keynesiansk økonomisk politikk ble utover 1970-tallet gradvis mer influert av teoriene til Milton Friedman og Fredrik Hayek for å få bukt med en økende inflasjon og avtakende vekst, noe som innebar mer utpreget laissezfairepolitikk og klassisk liberalisme. Under Reagan-regjeringen i USA og Thatcher-regjeringen i Storbritannia rundt tiårsskiftet mellom og 1980-tallet endret dreiepunktet seg så helt vekk fra John Maynard Keynes kollektivt regulerte kapitalisme til en mer utpreget individorientert og markedsstyrt kapitalisme eller nyliberalisme som denne ideologiske retningen siden har blitt kjent som. Gjennom globaliseringen av markedet fikk denne økonomiske og politiske idéstrømningen et historisk gjennomslag. David Harvey definerer nyliberalisme som: en teori om politisk-økonomiske praksiser som forutsetter at menneskelig velferd best sikres gjennom å frisette individuelt entreprenørskap innenfor et institusjonelt rammeverk preget av en sterk privat eiendomsrett, fritt marked og fri handel (Harvey 2005:2) [vår oversettelse].

3 Epilog: Markedets fremtid. Kapitalismen i krise? 267 Nyliberalismen har ifølge kritikere som Harvey blitt en hegemonisk diskurs. Den er en senkapitalistisk ideologi som har manifestert seg i begreper om frihet og globalisering, som gjennom budskapet om utvikling, velstand og velferd via markedet har etablert seg som et underliggende rammeverk for å forstå oss selv og omverdenen i store deler av verden, hevder han. 2 Vel så interessant i denne sammenheng som kapitalismens nyere historie, er kapitalismekritikkens historie og dennes tilpasning til kapitalismens endrede form. Teoriene om den globale kapitalismens hegemoni i dag kan kanskje være med på å forklare hvorfor den store ideologiske debatten om kapitalisme forsvant fra det offentlige ordskiftet etter 1970-årene. Siden mai 1968 og årene da kritikken av kapitalisme var fremtredende, stilnet ideologidebatten hen. Begrepet «kapitalisme» ble kort og godt for stort og uhåndterlig (Boltanski og Chiapello 2005:xi). Slutten av 1990-tallet har det vært vanlig å omtale som en periode med revitalisering av venstresiden og globaliseringsmotstanden. På samme tid har imidlertid nyliberalismen blomstret og senkapitalismen manifestert seg på stadig nye måter. Det er derfor langt igjen til å snakke om de kritiske motkreftene som kapable til å utfordre senkapitalismen som system. Det er isteden blitt vanlig å snakke om venstresidens idékrise og manglende visjoner, ikke minst noe mange mente kom til syne under finanskrisen (Financial Times 2010). Der hvor 1930-tallets krise avstedkom en rekke ideologiske motbevegelser, er det heller fraværet av dem som foreløpig er det mest talende resultatet nå. Kritikken av kapitalisme i dag er ikke som på det sene 1960-tallet og det tidlige 1970-tallet. Dengang sprang kritikken ut av større sosial motstand mot samfunnet og avstedkom en frigjøringskamp 2 Norsk politikk er i så måte intet unntak. I en norsk kontekst har også nyliberalismen blitt benyttet som en samtidsdiagnose hovedsakelig på og 2000-tallet. Vitenskapelige undersøkelser har konkludert noe ulikt om hvorvidt dette er en treffende beskrivelse. Et større statsvitenskapelig studium av offentlig sektor og den politiske offentligheten i Norge konkluderer med at nyliberalismen bare delvis er en presis samtidsdiagnose (Mydske, Claes og Lie 2007). En sosialpsykologisk undersøkelse av forekomsten av språklige uttrykk og verdier forbundet med nyliberalismen i norske aviser i tidsrommet kan derimot tas til inntekt for en slik tese (Nafstad, Blakar og Rand-Hendriksen 2009).

4 268 Markedets fremtid som rommet kreativitet, skaperkraft og glede der målet var et annet samfunn enn forbrukersamfunnet. I dag er det heller fraværet av denne annerledestenkningen som er det påfallende, hevder de franske sosiologene Luc Boltanski og Eve Chiapello. Likevel er det en viss endring å spore: Man har i det minste begynt å bruke betegnelsen «kapitalisme» igjen. Boltanski og Chiapello (2005) kommenterte eksempelvis at på midten av 2000-tallet var det ingen bortsett fra et par marxistiske overlevninger som snakket om kapitalisme i det hele tatt. Verken politiske organisasjoner på venstre- eller høyresiden, fagforeninger eller intellektuelle har foretatt tilstrekkelige analyser av hvorfor kapitalismen har blitt det eneste alternativet, hevder Boltanski og Chiapello. Vi deler deres oppfatning av at gode analyser av kapitalisme i dag er blitt en mangelvare. Tilsynelatende må man i dag velge mellom to utilfredsstillende posisjoner som enten undervurderer eller overvurderer kapitalismens kraft: på den ene siden den utopiske troen på å gjeninnsette en idealisert fortid (nasjonalisering, ikke-internasjonalisert økonomi, sosial solidaritet og statsplanlegging), og på den andre siden henført omfavnelse av teknologiske, økonomiske og sosiale forandringer (større muligheter for individet til å påvirke omgivelsene etc.). Ingen av disse posisjonene er i stand til å yte kapitalismen videre motstand, hevder Boltanski og Chiapello. Førstnevnte fordi den er blind for hva som gjør senkapitalismen innbydende for svært mange mennesker. 3 Samtidig undervurderes de omveltende endringene kapitalisme har ført med seg for samfunnslivet. Sistnevnte fordi den underkjenner de destruktive effektene av kapitalisme. Forholdet mellom kapitalisme og kapitalismekritikken er innfløkt, blant annet ved at den mest radikale kritikken selv er del av noe den søker å kritisere og potensielt bli av med (Boltanski og Chiapello 2005:40). Samtidig har blant andre filosofen Michael 3 Venstresiden har hatt en tendens til å fremstille forbrukerkulturen som et utrivelig sted å være. Der folk egentlig ønsker seg bort fra kjøpesentrene, men ikke vet hvordan, før venstresidens apologeter kommer og forteller dem det. Denne autentisitetstenkningen undervurderer imidlertid markedets makt over sinnene, samt dets forming av begjæret (se Madsen (kapittel 7) for mer om dette).

5 Epilog: Markedets fremtid. Kapitalismen i krise? 269 Walzer (2002) argumentert for nødvendigheten av dette aspektet kritikken må i en forstand være rotfestet i det den kritiserer, for både å være mulig og å kunne ha noen virkning. Et sentralt spørsmål innenfor debatten om kapitalisme og kapitalismekritikken er hvorvidt en tradisjonell avvisning av kapitalisme som en politisk økonomi fortsatt er et mål, eller om dens kritikere skal godta at den kan bestå, gitt at de får gjennomslag for enkelte reguleringer av markedet som vil gi en mer rettferdig, demokratisk og miljøvennlig politikk i årene som kommer. Revisjonistene mener her at de tradisjonelle kritikerne går for langt, og at man i større grad må bruke markedet til sin fordel. De ortodokse kritikerne vil på sin side da innvende at denne gruppen har latt seg forføre av kapitalismens språk og gjennom sine bestrebelser bare forsterker dens undertrykking av massene. For å forstå disse motsetningene bedre kan noen innledende betraktninger rundt kapitalismekritikkens historie og tradisjonell marxistisk teori være nødvendig. Relevansen av Karl Marx begrep om klasse og arbeid Marx beskrivelser av den tradisjonelle klasseinndelingen og vareproduksjonen i det kapitalistiske samfunnet har siden Kapitalen ble utgitt i 1867, vært gjenstand for mye kritikk og kategorisk avvisning. Imidlertid har denne teorien fortsatt relevans. Her kan det såkalte «nye arbeidslivet» og «den nye kunnskapsøkonomien» være illustrerende på den måten at disse kan forstås som den gamle kapitalismen og dens mekanismer i en ny utgave. Riktignok dreier det seg ikke lenger om ren manuell utbytting av arbeiderne. Faktisk blir det nye arbeidslivet fremstilt som det motsatte av dette: Tiden for utbytting er for lengst forbi, for nå kan alle investere sin kreativitet, hjernekraft og identitet i sitt arbeid. Deler av dagens unge blir disiplinert til å bli mest mulig tilpasningsdyktige og fleksible, og de ventes å knytte sin personlige identitet til et hvilket som helst arbeid (eksempelvis pedagogisk entreprenørskap i skolen som skal stimulere elevenes endringskompetanse). Samtidig forsterker utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet det gamle klassemønsteret der det ikke er tilfeldig hvem som får de mest attraktive jobbene. Karl-Fredrik Tangen (kapittel 5) viser blant annet hvordan språ-

6 270 Markedets fremtid ket som læres bort under den nye kunnskapsøkonomien gjennom utdanningsinstitusjoner som Handelshøyskolen BI, er med på å forsterke reproduserende og klassebaserte tendenser. Forestillingen om at kunnskap har blitt det nye produksjonsmiddelet, og forestillingen om at produksjonsmidlene dermed er overtatt av dem som besitter denne kunnskapen, er derfor problematisk. De grunnleggende motsetningene mellom arbeid og kapital, og den som selger arbeid, og den som kjøper, oppheves ikke nødvendigvis fordi om en sentral del av arbeidskraften tilføres høyere kunnskap og flere formelle kvalifikasjoner. Dessuten er ikke kunnskap og kompetanse i produksjonsprosessen noe spesielt nytt. Kapitalisme har alltid vært avhengig av den kunnskapen arbeiderne besitter. For eksempel har alltid elektrikere, maskinmekanikere, montører osv. hatt en spesialkompetanse som ikke kan erstattes av hvem som helst. Samtidig ser vi også den motsatte tendensen hvor arbeidsgrupper med høy utdannelse i økende grad og etter som antallet deres øker, blir proletarisert og får status, lønns- og arbeidsforhold i henhold til denne prosessen (Wahl 2000). Her er midlertidig ansatte i akademia et godt eksempel. Marx kritikk av kapitalismen er ikke nødvendigvis utdatert selv om kapitalismen og samfunnsstrukturen har gjennomgått store endringer. Her kan det være relevant å minne om hvordan Marx definerer arbeidet og relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker: Produktet [av arbeidet] er kapitalistens eiendom, ikke den umiddelbare produsentens, dvs. arbeiderens, eiendom. Kapitalisten betaler arbeidskraftas verdi, f.eks. for en dag. Bruken av arbeidskrafta tilhører ham altså for en dag, på samme måte som med enhver annen vare [ ] Bruken av varen tilhører kjøperen av varen, og eieren av arbeidskrafta gir i bunn og grunn bare fra seg den bruksverdien han har solgt, idet han gir sitt arbeid. [ ] Fra standpunktet til kapitalisten er arbeidsprosessen ikke noe annet enn forbruket av den innkjøpte varen arbeidskraft, men denne kan han bare forbruke idet han tilfører den produksjonsmidler. Arbeidsprosessen er en prosess mellom ting som kapitalisten har kjøpt, mellom ting som tilhører ham (Marx 1995:15).

7 Epilog: Markedets fremtid. Kapitalismen i krise? 271 Denne beskrivelsen av arbeidet og retten til arbeidets resultat kan ses som mer varige trekk ved den kapitalistiske vareproduksjonen og er også betegnende for det som i dag blir karakterisert som «det nye arbeidslivet». Riktignok har det foregått en utvikling her mot et mer differensiert arbeidsliv, men selv mer frittstående arbeidstakere som for eksempel frilansjournalister er avhengig av å selge resultatet av arbeidet sitt, og arbeidskraften må anses først og fremst som en bruksverdi. I henhold til denne utlegningen vil vi derfor påstå at det er vanskelig kategorisk å avvise en del grunnleggende poenger i tradisjonell marxistisk teori. Spesielt gjelder dette klassebegrepet. Tangens analyse viser hvordan klassestrukturene ikke er opphevet, men virker i det skjulte gjennom de angivelig frie valgene aktørene tar. Slik står mye av den nye kapitalismen i et mulig motsetningsforhold til politiske mål om like muligheter for alle og meritokrati. Hva er annerledes ved kapitalisme i dag? Samtidig var den samfunnsmessige konteksten hvor Marx utviklet sine teorier, på mange måter og nivåer ulik den vi står overfor i dag. Det er vel få i dag som deler oppfatningen av historisk determinisme og det historisk-materialistiske synet slik det foreligger hos Marx. Blant annet er teorien om at sosialismen med nødvendighet ville følge av kapitalismens iboende motsetninger, svært problematisk. Heller er det motsatt. Til tross for kapitalismens motsetninger styrker den sin posisjon som distribusjonssystem. Dens sammenbrudd og dens eventuelle alternativer er vanskelig å skimte i vår økonomisk globaliserte verden. Forholdet mellom varene og produksjonen og varenes forhold til kapitalen har også antatt en noe endret form. Vi har i dag økonomiske systemer som er nærmest frigjort fra vareproduksjonen. Dette gjelder ikke bare systemer hvor kapitalen selv er varen, men også andre former for spekulasjon som er unike for vår tid. 4 Tilsvarende må mekanismene for profittmaksimering og akkumulasjon ses i sammenheng med hvordan kapitalisme eks- 4 Et godt eksempel på dette er blankosalg eller det som på engelsk blir betegnet som «short selling», hvor spekulasjonen foregår uten at investoren eier spekulasjonsobjektet (se Hjertaker og Tranøy (kapittel 2) for mer om kjøp og salg av imaginære verdier).

8 272 Markedets fremtid panderer i tid og rom og til stadig nye sfærer. I den forbindelse må også begreper som tingliggjøring og fremmedgjøring forstås med nytt meningsinnhold. For eksempel kan ikke fremmedgjøringen slik den blir beskrevet av Marx, lenger kun forstås som samlebåndets fremmedgjøring eller bortfallet av prosessen hvor en produsent følger et produkt fra begynnelsen til slutt, som en skomaker som bearbeider et skinn til ferdige sko. Den må også ses i lys av dagens dominerende økonomiske mekanismer, som den økonomiske globaliseringen og multinasjonale selskapers virksomhet. Det kapitalistiske systemet har gjennomgått såpass store endringer at også andre analytiske verktøy enn de klassiske marxistiske er nødvendig for å forstå motsetningene i senkapitalismen de siste årene. Her er spesielt individualiseringsprosesser interessante. Individualisering er en prosess som tvinger seg frem i overgangen til det moderne forbrukersamfunnet, der individet blir den fundamentale enheten i den sosiale reproduksjonen, fremfor familie, lokalmiljø, historiske tradisjoner og andre kollektive meningsstrukturer. Litt forenklet sagt så får ikke enkeltmennesket i dag i like stor grad som før tildelt en permanent identitet eller en sosial funksjon det må i langt større grad skape sin egen identitet, blant annet gjennom rollen som forbruker (Beck og Beck-Gernsheim 2002). Individet står mer fristilt med historiske muligheter for selvrealisering, samtidig som det blir mer blottstilt og utsatt. Den historiske fristillingen av det enkelte individ må ses i sammenheng med nye og fremvoksende former for styringsstrukturer og hvordan statlig regulering har avtatt på bekostning av liberale markedsfriheter. Det er en ny form for styringsrasjonalitet som har beveget seg mot mindre direkte politisk sentralstyring til fordel for mer flytende og individualistiske politikkformer, hvor politikken ekspanderer inn i det private. Det gamle, enkle skillet mellom marked og stat egner seg ikke lenger for å forstå kapitalisme på 2000-tallet, hevder Thor Øivind Jensen (kapittel 4). Staten må i dag betraktes som den største kapitalisten. Det statlige engasjementet er imidlertid å betrakte som stort i utstrekning, men ubetydelig når det gjelder involveringen i det faktiske politiske styringsinnholdet, ifølge Jensen. Markedet legger til rette for at en rekke nyere brukerog interesseorganisasjoner kan presse gjennom ønskelige endrin-

9 Epilog: Markedets fremtid. Kapitalismen i krise? 273 ger, blant annet i form av etiske forbruksartikler og produkter som garanterer for at arbeidsrettigheter, rettferdig u-landspolitikk eller miljøhensyn blir ivaretatt. Slik sett er det ingen grunn til å gjøre som intellektuelle på venstresiden tradisjonelt har gjort, nemlig å betrakte markedet som det ultimate systemet for undertrykkelse, der den enkeltes sjel og kropp internaliserer systemet uten videre protester. I motsetning til mye kritikk av den nyliberale styringsformelen som nettopp kritiserer den samme utviklingen, så argumenterer Jensen motsatt: De nye formene for styring på avstand via marked og autonome konsumenter bidrar til å realisere idealet helt tilbake fra Aristoteles om personlig deltakelse og påvirkning, hevder han. For å forstå disse nye styringsstrukturene og hvordan markedet har overtatt for mange av nasjonalstatens tidligere funksjoner, kan en klargjøring rundt forholdet mellom kapitalisme, marked og stat være nødvendig. Kapitalisme mellom marked og stat Det er vanlig å skille kapitalisme fra markedsøkonomi (Braudel 1982; Boltanski og Chiapello 2005). Bruk av markedet og markedsøkonomiske prinsipper finner man i de fleste menneskelige kulturer som driver med vare- og byttehandel. Markedsøkonomi er et begrep som således har en mer omfangsrik ekstensjon, mens i kapitalisme som økonomisk system har markedet og dets mekanismer en bestemmende og spesiell funksjon i betydningen av at varer og tjenester, arbeid og penger er underlagt mekanismer som akkumulasjon, profitt og uinnskrenket vekst. Likevel har de mye til felles. Kun unntaksvis går kapitalisme over til markedsregulering. Det skjer bare når mer direkte veier til profitt er ute av spill (Boltanski og Chiapello 2005). Både en anerkjennelse av fordelene med markedet og en aksept av regler og begrensninger som fører til en harmonisk økonomi (fri handel, forbud mot karteller og monopoler etc.), kan lede til en form for selvbegrensning av kapitalismen. Kapitalismen søker seg med andre ord politisk kontroll for å beskytte seg mot andre kapitalister. Det er først og fremst i arbeidsmarkedet at man har praktisert og vært tilhenger av en rendyrket laissez faire-politikk (Polyani 1944).

10 274 Markedets fremtid Til tross for dette har begrepet kapitalisme særlig det siste tiåret blitt brukt som ensbetydende med nyliberalisme og markedsliberalisme som begge er assosiert med en tro (markedsfundamentalisme) på ubegrenset vekst gjennom markedet alene. Noe av forklaringen er at senkapitalismens mekanismer fører til at stadig flere av samfunnets domener blir underlagt markedslignende ordninger og markedslogikk. Styringsidealet har vært å modellere offentlige institusjoner som helsevesen eller universitet etter bedrifter, der typiske nyliberale ord som gjennomstrømning og lønnsomhet blir viktige idealer for mest mulig effektiv styring. Det er i lys av en slik forståelse av kapitalisme de mest optimistiske spekulasjonene fremsatt i forbindelse med finanskrisen må forstås. Eksempel er spådommen om at finanskrisen vil være slutten på Francis Fukuyamas (1991) konsepsjon om «historiens slutt» og kapitalismens endelikt. Men dersom vi skulle se mer marked og mindre stat i tiden fremover, selv om det i skrivende stund ikke ser sånn ut (Financial Times 2010), vil det egentlig utgjøre en vesentlig forskjell? Statens rolle under nyliberalismen har blant annet vært å tilby et institusjonelt rammeverk som legger forholdene mest mulig til rette for markedskreftene. Harvey (2005) fremhever dessuten at der hvor markedet ikke fra før har eksistert (på områder som land- eller havterritorier, utdanning, helsevesen etc.), så må det skapes, og hvis nødvendig gjennom statlige intervensjoner (eksempelvis eldreomsorg på anbud, som er blitt en realitet i flere norske kommuner). Det er derfor nærliggende å snakke om en statskapitalisme, eller en kapitalisme som foregår med statens samtykke. En slik forståelse av den omdefinerte statens rolle må ses i lys av at den politiske sfæren i økende grad tar modell etter det kapitalistiske systemets mekanismer og virkemåter. Det politiske feltet får stadig mer karakter av å være et økonomisk-politisk system som kan påvirkes og reguleres gjennom og ut fra lønnsomhetskalkyler og andre instrumentalistiske standarder. Dermed et det kanskje mest presist å beskrive kapitalisme i dag som i både marked og stat. Dessuten, er det ett særtrekk som kjennetegner kapitalisme gjennom dens mangehundreårige historie, er det nettopp dens dynamiske karakter og dens evne til å tilpasse seg skiftende omstendigheter (se for eksempel

11 Epilog: Markedets fremtid. Kapitalismen i krise? 275 Boltanski og Chiapello 2005). En statskapitalisme vil derfor ikke representere noe radikalt brudd med det som til nå har vært politisk og ideologisk, og neppe tilfredsstille kritikerne av kapitalisme som søker enn annen, mer rettferdig verden. Markedet i våre hjerter og sinn Den tradisjonelle forestillingen om kapitalisme som en mektig undertrykker gjennom kapitaleierne hvor disse tiltvinger seg overskuddet skapt av andres arbeid, blir i dagens forbrukerkultur utfordret fra flere hold. Erlend Hammer (kapittel 6) utforsker den såkalte opplevelses- og erfaringsøkonomien i senkapitalismen. I motsetning til Jensen retter Hammer oppmerksomheten mot meningsdimensjonen ved forbruk fremfor deltakelse og påvirkning, men felles for begge er de at renvasker markedet for å være roten til alt ondt, slik det gjerne har blitt fremstilt av kapitalismekritikere. Opplevelses- og erfaringsøkonomien henspiller på at det som primært er til salgs for dagens forbrukere, ikke først og fremst er varer og produkter og deres respektive kvaliteter, men opplevelsen og erfaringen disse varene og produktene genererer. I takt med at kapitalismen og markedslogikken gradvis har blitt mer abstrakt og fjernet seg fra en tradisjonell bytteøkonomi (Slater og Tonkiss 2001), har også innholdet i forbrukersamfunnet blitt mer abstrakt og løsrevet fra den fysiske, materielle virkeligheten. Hammer viser til et eksempel fra jernbaneverket i Frankrike så tidlig som på 1800-tallet, der det fantes en kategori tredjeklassebilletter til vogner uten tak utelukkende for å skape en forskjell til andreklassebilletter, uten at det var noe videre kostnadseffektivt i ikke å ha tak. Merkevarebyggingen i opplevelsesøkonomien er full av slike inklusjons- og eksklusjonskriterier. Produktene og de unike erfaringene de genererer, oppstår i motsetning til noe annet, gjerne et annet og dårligere produkt. Ulike estetiske erfaringer og meningsdimensjoner blir dermed generert via markedsmekanismene, og et naturlig spørsmål blir da hvorvidt den tradisjonelle venstreradikale kritikken av markedet som angår autentisitet, egentlig medfører riktighet. I sitt svar trekker Hammer en parallell til det ulike synet på nattverden i protestantismens og katolisismens fortolkningspraksis, hvor førstnevnte

12 276 Markedets fremtid har høytsvevende skeptiske diskusjoner omkring egentligheten av Kristi legeme, mens det sentrale hos sistnevnte er handlingens terapeutiske verdi og dens inngåelse i en kollektivt etablert meningsvev. Denne distinksjonen er for øvrig viktig for pragmatismetradisjonens kritikk av metafysikk og sannhetstenkningen som har preget den vestlige filosofien. På samme vis kan man kanskje si at marxismen og venstresiden altfor lenge har støttet seg på argumentet om at markedet genererer inautentiske sosiale relasjoner og meningsrammeverk, og videre hevdet at markedet og forbrukersamfunnet har tingliggjørende og fremmedgjørende aspekter. Med en slik posisjon kan venstresiden anklages for å gjøre seg ute av stand til å forstå samtiden og markedets fundamentale rolle. Dette aspektet blir også trukket frem av Boltanski og Chiapello (2005), som mener at mye av kapitalismekritikken ikke tilstrekkelig har forstått hvordan forbrukersamfunnet og markedet også kan gi opphav til glede og skape mening. Kritikken risikerer å forfalle til ren moralisme om den ikke har resonans i forbrukerens erfaringsverden. En innvending det er relevant å reise mot forestillingen om mikromakten i markedet (Jensen) eller markedet som meningsskaper (Hammer), er at det i liten grad løser problemet knyttet til sosial urettferdighet, ettersom dette nettverket ikke tillater et overordnet blikk og en refleksjon rundt dem som er marginalisert eller rett og slett er frakoblet markedet (Boltanski og Chiapello 2005:xxiii). Internett er et eksempel. Dersom noe eller noen ikke er å finne på nettet, får disse status av en nærmest ikke-eksistens. Virkeligheten blir i større og større grad ensbetydende med det som befinner seg på Internett (se Goldsmith 2005). Selv om nettverkstenkningen rundt nye grasrotbevegelser kan benyttes som et argument mot tradisjonell kapitalismekritikk for ikke å anerkjenne forbrukersamfunnets myndiggjørende effekt på borgerne, står fortsatt kritikken om eksklusjon, undertrykking og ulikheter ubesvart. Finanskapitalisme I skrivende stund har det vært rettet en del kritikk mot bank- og finansnæringen som kun ett år etter at de måtte bli reddet, nå går i pluss igjen og belønner seg selv med store bonuser. John Mick-

13 Epilog: Markedets fremtid. Kapitalismen i krise? 277 lethwait, sjefredaktør i The Economist, ble nylig intervjuet i Morgenbladet og ga uttrykk for at folk ikke hadde rett til å være sinte på kapitalismen. Den frie markedskapitalismen har utrettet fantastiske ting, ifølge Micklethwait. Mot finansnæringen er folks harme derimot berettiget (Reinertsen 2010). Selv om det er på sin plass å stille spørsmål ved praksisen til disse bonusordningene og den kulturen som dominerer deler av næringslivet, er det en stor risiko for at en slik kritikk ender ut i beskyldninger om grådighet og formaninger om besinnelse, mens det underliggende systemet som legger til rette for det (og til og med oppmuntrer til det), går fri. Ingrid Hjertaker og Bent Sofus Tranøy (kapittel 2) viser at den nåværende finansialiserte økonomiens strukturelle relasjon til politiske institusjoner innbyr til en slik (u)kultur. Vanlige kunders hardt opptjente sparepenger og pensjoner blir sjonglert med av investorer og storaksjonærer på en måte som tilsier at det noen ganger vil gå galt (som under krisen ). Den nåværende finansielle kapitalismen tjener noen få enkeltpersoner på toppen som kan ta ut store profitter, mens mindre aktører er prisgitt disse «banksternes» finansakrobatikk, ifølge Hjertaker og Tranøy. Spekulantene kan ta store risikoer fordi gevinsten potensielt er høy, og de vet at dersom det går galt, kan de regne med å bli reddet av staten. Årsaken er en maktasymmetri mellom politikken og især den finansielle delen av økonomien. Demokrati og kapitalisme Uavhengig av spørsmålet om finansmarkedet er det altså grunn til å stille spørsmål om hvorvidt demokratiske prosesser ivaretas tilstrekkelig under kapitalismen. En diskusjon om kapitalisme og demokrati er komplisert, da man kan legge mye forskjellig i disse begrepene. Det er relativt vanlig å hevde at i land hvor kapitalisme (definert som økonomisk frihet) står sterkt, står også demokratiet sterkt. Målinger som Index of Economic Freedom og Economic Freedom of the World støtter opp om at disse landene har størst økonomisk vekst, høyest inntekt pr. capita, høyest levestandard blant fattige, høyest forventet levealder, best beskyttelse av politiske og sivile rettigheter og minst korrupsjon. Riktignok kan man ikke si

14 278 Markedets fremtid noe om kausalitet her. Er det kapitalisme som leder til fred og demokrati? Eller er det omvendt, at fred og demokrati er nødvendige betingelser for økonomisk vekst? Man har heller ikke kontrollert for underliggende variabler eksempelvis historiske og geopolitiske fortrinn som kan forklare ulik utvikling. Simen Øyen (kapittel 3) problematiserer forholdet mellom demokrati og kapitalisme og spør om det ikke også er slik at det kapitalistiske systemet betinger en bestemt oppfatning av det politiske systemet. Det er utbredt å tenke på markedsliberalismen som en verdimessig, kulturell og politisk nøytral artefakt. I stedet må den betraktes som en svært reduktiv og vestlig influert måte å forstå demokrati på, fastslår Øyen. Dermed kan man innvende mot disse tilsynelatende påvisningene av kausale sammenhenger mellom kapitalisme og demokrati at det her legges til grunn et snevert syn på hva et demokrati er, som ikke oppfyller de opprinnelige normative kravene (som prinsippet om likeberettiget adgang til og innflytelse på den politiske sfæren) til hva et demokrati bør være. Utviklingen av senkapitalismen under globaliseringen peker dessuten i retning av at den blir frikoplet fra demokratiske institusjoner, samtidig som en instrumentell tenkning om lønnsomhet bestemmer og regulerer det demokratiske systemet, ifølge Øyen. Politiske organer som Stortinget i Norge og regjeringer i Europa og USA synes å ha begrenset makt overfor den finansielle-økonomiske sfæren. Denne asymmetrien mellom politiske beslutningsorganer og det kapitalistiske systemet peker Hjertaker og Tranøy på: Finanssektoren kan potensielt ødelegge omgivelsene, men omgivelsene kan ikke tillate seg å ødelegge finansmarkedene fordi stadig mer av systemet og realøkonomien avhenger av dem. Man kan tillate seg å kritisere denne næringen, men man kan ikke regulere den i særlig grad, da det vil få fatale følger for hele det økonomiske systemet selv på kort sikt. Så lenge finanssektoren ikke er tilgjengelig for politisk kontroll og inngripen, vil denne maktasymmetrien opprettholde status quo. Derfor vil vi kanskje fortsatt få økonomisk vekst og overskudd i fremtiden, mens det demokratiske underskuddet vil bestå. Politikken burde ideelt sett handle om hvem som skal stå ved roret og bestemme kursen. I dag er politikerne langt på vei redusert til dekksmannskap som krangler om hvordan vi best kan følge den kursen som allerede er staket ut.

15 Epilog: Markedets fremtid. Kapitalismen i krise? 279 Å fremsette spådommer om fremtiden Om vi forflytter oss til meningsplanet og ideologiene, har det i forbindelse med finanskrisen blitt hevdet at forestillingen om kapitalisme som det eneste realistiske politiske systemet nå er opphevet. Den slovenske filosofen Slavoj Žižek har eksempelvis nylig hevdet at Fukuyamas berømte tese om kapitalisme og det liberale demokratiet som historiens slutt og naturlige endepunkt fremsatt etter Berlinmurens fall, først ble tilbakevist politisk gjennom og økonomisk med finanskrisen, som toppet seg høsten 2008 (Žižek 2009). Og sant nok: Det siste året har vært preget av en del bemerkelsesverdige hendelser som gjør det selvsagt å gi Žižek rett. Et av de mest åpenbare eksemplene var da USAs tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan under en høring i kongressen innrømmet at den markedsliberalistiske politikken han hadde vært arkitekt for under Reagan-regjeringen, delvis hadde feilet (Andrews 2008). Troen på markedet som veien til uinnskrenket vekst og utvikling hadde fått et kraftig tilbakeslag. Dette skulle man kanskje tro tilsier at verdenspolitikken vil innrette seg mot en venstredreining mot flere statlige intervensjoner og potensielt mot andre, mer kollektive og sosialistiske verdier. Tilsynelatende kunne det også se slik ut da flere land og stater måtte foreta statlige redningsaksjoner for å redde bankene. Men som enkelte har påpekt: Dette kan forstås som statlige redningsaksjoner for å bevare kapitalismen (Overrein 2009). Dessuten har venstresiden til nå i liten grad klart å utnytte krisen til å vinne større oppslutning. Dette har ikke gått upåaktet hen, da det har blitt kommentert at det ironisk nok var bare én gruppe som etter finanskrisen kom dårligere ut enn finanseliten og markedsfundamentalistene, nemlig venstresiden (Hume 2008; Rundle 2009). Til tross for at vi tilsynelatende lever i en historisk epoke der kapitalisme og markedsliberalisme lider historiske nederlag, blir venstresidens manglende evne til å komme opp med alternativ kanskje enda mer åpenbar. Ole Jacob Madsen (kapittel 7) har undersøkt dette paradokset. Finanskrisen, som alle andre krisetider, er en tid for å gjøre opp status og ta nye ideer i betraktning. Problemet er bare: Hvilke nye ideer? Etter tiår med nyliberalisme og markedsøkonomi er det

16 280 Markedets fremtid ikke bare økonomien som er bankerott, men tilsynelatende også meningssystemer med alternative verdier som kunne utfordre det monetære markedssystemet i forbrukersamfunnet. Madsen forklarer dette meningsvakuumet med at finanskrisen nå en gang for alle demonstrerer det mange har advart mot, nemlig at den postmoderne tidsepoken er kjennetegnet gjennom fraværet av alternative utopier. Håpet knytter seg til at en endelig erkjennelse av denne meningskrisen i det minste kan bety et nytt nullpunkt og virke vitaliserende for den politisk-filosofiske tenkningen. Anders Gullestad (kapittel 8) argumenterer for at om ikke annet har finanskrisen kanskje punktert den mentale blokkeringen «historiens slutt» innebar, slik at det igjen kan være mulig å tenke annerledes og nytt. Samtidig kan det være nyttig å minne om moderasjon, om man har en alt-eller-ingenting tilnærming til dette spørsmålet, vil man nok forbli skuffet, formaner han. Både Gullestad og Madsen argumenterer for at finanskrisen har satt ideologi tilbake på dagsordenen, da det nå utspiller seg en fortolkningskamp om hvorvidt finanskrisen har noe med en systemsvikt å gjøre, eller om det handler om noen få råtne epler. Så gjenstår det å se resultatet av dette. Først i retrospektivt lys vil vi vite om finanskrisen vil bli stående som en idéhistorisk hendelse av like stor betydning som Berlinmurens fall eller Realøkonomiens utvikling Kinas rolle i det globaliserte markedets fremtid En konklusjon mange har trukket etter finanskrisen, er at det geopolitiske landskapet er i endring, og at land som Kina nå er i ferd med å ta over USAs økonomiske og politiske verdenshegemoni. 5 5 Rune Skarstein (kapittel 9) viser imidlertid hvordan USA og Kina er forbundet i et gjensidig avhengighetsforhold som Skarstein betegner som et skjebnefellesskap, blant annet gjennom en felles avhengighet av olje og gjennom Kinas avhengighet av eksport til USA. På sikt er det derfor tvilsomt om Kina kan innta rollen som en ny økonomisk hegemonisk makt, og dersom den amerikanske økonomiens nedgang bare fortsetter, kan det innebære en langvarig periode med økonomisk stagnasjon og kriser av globale dimensjoner, ifølge Skarstein.

17 Epilog: Markedets fremtid. Kapitalismen i krise? 281 USAs utenlandsgjeld er i ferd med å bli så stor, mye på grunn av krigene de fører i Irak og Afghanistan, at USAs økonomiske hegemoni snart er historie, argumenterer Rune Skarstein (kapittel 9). Vi vil derfor ta et sideblikk på Kinas politiske og økonomiske utvikling. Selv om ledelsen i det kommunistiske partiet (KKP) refererer til de økonomiske reformene og markedstilpasningene som har foregått de siste 30 årene, som sosialisme med kinesiske karaktertrekk, ser vi økonomiske prosesser som i stor grad er markedsbasert og har karakteristiske kapitalistiske trekk (Leonard 2008). Riktignok har den kinesiske kapitalismen et større innslag av statlig eierskap, og den foregår i hva man kan betegne som en autoritær stat. Imidlertid er det grunn til å tro at Kina agerer på samme måte som alle andre nasjonalstater har gjort opp gjennom historien, og dette må være den grunnleggende forståelsesrammen for en analyse av Kinas utvikling. Dette landet forsvarer sine geopolitiske og økonomiske interesser ved å mobilisere makt mot det de anser som en trussel mot disse interessene. Stater har alltid hatt egeninteresser knyttet til politiske eller økonomiske forhold. Dette kan forklare hvordan det internasjonale samfunnets håndtering av humanitære katastrofer og menneskerettighetsbrudd i beste fall kan kategoriseres som ujevn og inkonsekvent. Det gjelder ikke bare Kina, men alle stormakter som har vært i en posisjon til å opprettholde en internasjonal orden. USAs utallige inngrep i søramerikansk politikk og i Midtøsten illustrerer dette på tilsvarende måte som Russlands okkupasjon av Tsjetsjenia og Kinas okkupasjon av Tibet gjør det. Situasjonen i Sudan og krisen i Darfur er også illustrerende i så måte. Kina er sterkt økonomisk knyttet til Sudan, og det enorme behovet for energi i en raskt voksende kinesisk økonomi kan forklare hvorfor kinesiske myndigheter beskytter regimet i Sudan. Kina mottar to tredeler av Sudans oljeeksport og selger våpen og militærfly til Khartoum. På grunn av økonomiske interesser har Kina gjentatte ganger blokkert internasjonale initiativ til å sende fredsbevarende styrker til Darfur. Dette minner blant annet om USAs nåværende forhold til Saudi-Arabia og det tidligere forholdet til apartheidregimet i Sør-Afrika. Den politiske og økonomiske utviklingen i Kina må derfor på et generelt nivå ses i lys av pragmatiske og realpolitiske hensyn, hvor

18 282 Markedets fremtid utviklingen formes av de nye sosioøkonomiske problemene Kina står overfor. Blant annet har det i Kina siden de økonomiske reformene ble igangsatt på slutten av 1970-tallet, vært et økende press for politiske reformer. Dette kan i hovedtrekk skyldes en voksende strukturell uoverensstemmelse mellom en markedsorientert økonomi og et dynamisk samfunn på den ene siden, og en anakronistisk og autoritær stat på den andre siden, der de økonomiske reformene og den politiske liberaliseringen har resultert i differensierte sosiale grupper med forskjellige interesser (Zhao 2006). Videre gjennomgår Kina lignende individualiseringsprosesser som de vestlige land, hvor tradisjonelle sosiale kategorier og fellesskap er i oppløsning. Dette anskueliggjør først og fremst de realpolitiske sidene ved den globaliserte verden og er en realitet som ikke alene kan tilskrives Kina. Kinas utvikling de siste årene er på mange måter illustrerende og symptomatisk for den kapitalistisk-økonomiske utvikling. Denne utlegningen indikerer nemlig et mønster som er sammenlignbart med utviklingen av den vestlige kapitalismen. Kinas utvikling kan derfor i denne sammenheng forstås som en understøttelse eller bekreftelse av Francis Fukuyamas (1991) tese om «historiens slutt» og Samuel Huntingtons teorier (1968) om hvordan etableringen av politisk stabilitet i utviklingsland vil foregå. Ifølge Huntington vil stabilitet foregå gjennom politisk orden og gjennom institusjonaliseringen og byråkratiseringen av samfunnet. Stabilitet vil være proporsjonalt med i hvor stor grad samfunnets organisering er karakterisert av tilpasning, kompleksitet og autonomi (Huntington 1968). Denne teorien har en delvis resonans i kinesisk politisk utvikling både sett utenfra og som en tentativ mal for de kinesiske myndigheter, hvor vikarierende motiver har vært å utsette demokratiseringsprosesser (Kokubun 2007). Disse prosessene i kinesisk politikk har kanskje kommet klarest til syne i hva man kan beskrive som den nye autoritarianismen, som ble utviklet i 1988 og Disse teoriene tok utgangspunkt i de nye industrialiserte asiatiske nabolandene som oppnådde rask økonomisk vekst samtidig som en sterk og autoritær sentralisert politisk makt ble opprettholdt. Eksempler på slike naboland er Singapore, Taiwan og Sør-Korea. Dette kan man kanskje betegne som en egen form for asiatisk turbokapitalisme, og skillet mellom en autori-

19 Epilog: Markedets fremtid. Kapitalismen i krise? 283 tær versus en liberal kapitalisme kan være beskrivende her. Denne dreiningen legitimerte et politisk system med et svært konsentrert og sentralisert maktapparat som etter hvert kunne tilpasse seg et system med semi-sentralisert makt, hvor man fikk en innflytelsesrik økonomisk sfære på den ene siden og en offentlig og politisk sfære kontrollert av KKP på den andre siden. Strategiene for utvikling i Kina på 1990-tallet besto nettopp i en partikontrollert økonomisk utvikling hvor den økonomiske sfæren fikk stadig større autonomi og autoritet. Forutsetningen for dette har vært et utstrakt byråkratisk system og et autoritært regime. Samsvarende med Huntingtons teori har kinesiske myndigheter prioritert økonomisk vekst fremfor demokratiutvikling eller liberalisering av det politiske systemet (Kokubun 2007). På den annen side vil eksemplet med Kina gjendrive en antakelse om en vestlig homogenisering av verden og stå som et alternativ til vår vestlige oppfatning av det politiske og markedets rolle i det politiske systemet. Kina er ikke bare et illustrerende eksempel på at det ikke trenger å være noen sammenheng mellom kapitalisme og markedsøkonomisk vekst på den ene siden og demokratisering på den andre siden. Kina er også et eksempel på en kulturelt betinget politisk utvikling som skiller seg fra den vestlige og en oppfatning om utvikling med vekt på økonomisk liberalisme. Først og fremst representerer den kinesiske moderniseringen en annen vei enn den vestlige, med en gradvis liberalisering av økonomien, en stor statlig sektor og et autoritært styre, og med det er det ingen selvfølgelighet lenger at liberale demokratier er nødvendige for økonomisk utvikling. For det andre er den kinesiske kulturelle konteksten som økonomisk og politisk liberalisering utvikler seg i, på noen sentrale områder grunnleggende forskjellig fra den vestlige. I Kina utspiller det seg en dynamisk og autoritær kapitalisme hvor konsumentsamfunnet til dels mangler de rettigheter vestlige konsumenter innehar, som retten til å organisere seg, muligheten til fritt å innhente informasjon, og så videre. Dette kan ikke bare analyseres i lys av de autoritære sidene ved denne formen for styring. Også kulturelle aspekter må tas hensyn til. For eksempel er den kulturelle basisen for konkurranse mellom sosiale grupper og forskjellige interessegrupper som den vestlige historiske og økonomiske utviklingen er

20 284 Markedets fremtid preget av, ikke i samme grad å gjenfinne i Kina. Partipolitikk og interessemotsetninger har ikke samme legitimitet i den kinesiske tradisjonen. Betydningen av autoritet, underordning av individuelle rettigheter og interesser, betydningen av konsensus og generelt at staten er overordnet samfunnet og samfunnet overordnet individet, er bestemmende i den konfutsianske og legalistiske tradisjonen som preger Kina. 6 Samtidig er konsekvensene av disse økonomiske prosessene med privatisering og restrukturering av økonomien tilsvarende de man ser i Vesten. I Kina er det en økende fattigdom og økende sosiale og økonomiske forskjeller. Dette kommer i tillegg til problemet med migrasjonsarbeidere som nærmest lever i eksil i sitt eget land og mangler de grunnleggende sosiale rettighetene som resten av befolkningen i Kina har. Samtidig har dette landet store miljøproblemer som et direkte resultat av den økonomiske moderniseringsprosessen. To tredjedeler av Kinas elektrisitet kommer fra kullfyring. En fjerdedel av Kina har blitt til ørken som et resultat av avskoging, og ørkenspredningen er ekspanderende. 30 prosent av Kina har sur nedbør, og 700 millioner menneskers drikkevann er sterkt forurenset. I tillegg kommer en rekke andre miljøproblemer knyttet til jordbruket og industrien (Leonard 2008). 7 6 Legalisme er en filosofisk retning hvor herskerens makt og loven står sentralt. Konfutsianisme er en filosofi hvor harmonisk livsførsel gjennom utdanning er essensielt. Også her er respekt for autoritet viktig. 7 En rekke personer fra hva man kan kalle en venstreorientert fløy i KKP, har kritisert denne utviklingen og advart mot en utvikling som ligner den vestlige med et høyt konsumnivå og stadig større grad av privatisering. Samtidig har Kinas president, Hu Jintao, og statsministeren, Wen Jiabao i det minste retorisk forpliktet seg til å bygge eller gjenoppbygge den kinesiske velferdsstaten. I 2005 publiserte de den 11. femårsplanen, hvor de snakker om å innføre en velferdsstat etter modell av den skandinaviske. For det rurale Kina lovte de slutt på tilfeldig og uoversiktlig skattlegging og at helse- og utdanningstilbudet skulle utbedres. De la også vekt på at sosiale og miljømessige faktorer skulle få større betydning, og ikke bare økonomisk vekst. Dette budskapet gjentok de på det kinesiske kommunistpartiets 17. nasjonale partikongress i 2007 (Leonard 2008).

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Globalisering og konflikt

Globalisering og konflikt Globalisering og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 23 oktober-2003 Tanja Ellingsen Globalisering En historisk prosess der verden knyttes tettere sammen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009 Etikk i design Espen Nordenhaug 3. november 2009 Innhold 1 Etikk 1 2 Forbrukersamfunnet 1 2.1 Miljø................................ 2 2.2 Kultur............................... 2 2.3 Menneskeverd...........................

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Innledning. av Ole Jacob Madsen og Simen Andersen Øyen. Kapittel 1

Innledning. av Ole Jacob Madsen og Simen Andersen Øyen. Kapittel 1 Kapittel 1 Innledning av Ole Jacob Madsen og Simen Andersen Øyen Finanskrisen 2007 2010 blir regnet som den mest alvorlige økonomiske verdenskrisen siden børskrakket på New York-børsen i 1929. Krisen toppet

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Denne modulen er et alternativ til modul 2 og 8. Den tar opp det samme temaet, men i en lengre og mer omfattende utgave. Vi prøver å definere hvem vi er som frivillige

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Den enkelte må få ta ut det beste i seg

Den enkelte må få ta ut det beste i seg av John-Erik Stenberg, Å drive ledelse innebærer hele tiden å balansere dilemmaer, og det er denne praktiske balanseringen som gjør ledelse til en så spesiell og lite forstått disiplin 1. Det som særpreger

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 15 Velferd et komplekst begrep... 15 En foreløpig begrepsavklaring... 25 Kan vi se bort fra menneskets natur?... 31 Gangen videre... 37 Kapittel 2 Velferdsbegrepets

Detaljer

SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet

SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1) Generelt om sosial ulikhet SOS2001-Moderne sosiologisk teori 11. Forelesning: Hvordan forstår vi sosial ulikhet? Oversikt over forelesningen 1) Generelt om sosial ulikhet 2) Erik Olin Wright 3) John Goldthorpe 4) Pierre Bourdieu

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates...

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates... Innhold Kapittel 1 Handling valg og ansvar... 15 Tilfeldige og fundamentale mål og valg... 18 Kapittel 2 Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21 Moralfilosofi og etikk... 24 Etiske teorier... 25 Noen

Detaljer

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet Innhold Takk Forord Innledning Bokas oppbygning Hva du har i vente 13 17 23 23 27 Del 1 Diagnose kapittel 1 Situasjonsbeskrivelse Ulikhet i muligheter og ulikhet i resultat Instrumentelle og iboende grunner

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014 Nye åndelige strømninger på livssynstorget Mysen menighet 26.11.2014 Sekularisering eller åndelig lengsel? Modernisering = religionens død? Religion og åndelighet kommer tilbake i alle fall i noen rom

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Etikk og ledelse Negativt syn: Etikk og økonomi o må ikke blandes sammen (Milton Friedman 1970) Positivt syn: Etikk

Detaljer

til minne om JSJ og RE

til minne om JSJ og RE til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Hilde Bojer April 2002. Hva er økonomiske verdier?

Hilde Bojer April 2002. Hva er økonomiske verdier? 1 Hilde Bojer April 2002 Hva er økonomiske verdier? 1. Innledning Verdi er som kjent et flertydig ord. Vi kan for eksempel snakke om økonomiske verdier, kulturelle verdier, etiske verdier. Vi føler også

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Nye sikkerhetsbilder?

Nye sikkerhetsbilder? Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Hilde Wallacher Faitradekonferansen i Sauda, 20.09.2012 Menneskerettigheter som rettesnor Hva er en rettighet? En rettighet er et rettmessig

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015

VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015 VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV Haugesund 20. oktober 2015 På vei mot konsekvenspedagogisk veiledning Et perspektiv ikke en teori Den individuelle tid Ingen allmenngyldige teorier Dialektisk

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Moderne forbrukermakt -hvilke krav og verdier må næringslivet betjene? Thor Øivind Jensen Univ i Bergen

Moderne forbrukermakt -hvilke krav og verdier må næringslivet betjene? Thor Øivind Jensen Univ i Bergen Moderne forbrukermakt -hvilke krav og verdier må næringslivet betjene? Thor Øivind Jensen Univ i Bergen Bedre butikk, Bergen 9.mars 2010 Hovedtrekk Tendenser hos moderne forbrukere Opp i mot tendenser

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no Ara Irititja Wikipedia! Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of

Detaljer

JAN-OLAV HENRIKSEN OG ATLE SOMMERFELDT (RED.) DET UMULIGE NÅLØYET. Fattigdom og rikdom i Norge i globalt perspektiv GYLDENDAL AKADEMISK

JAN-OLAV HENRIKSEN OG ATLE SOMMERFELDT (RED.) DET UMULIGE NÅLØYET. Fattigdom og rikdom i Norge i globalt perspektiv GYLDENDAL AKADEMISK JAN-OLAV HENRIKSEN OG ATLE SOMMERFELDT (RED.) DET UMULIGE NÅLØYET Fattigdom og rikdom i Norge i globalt perspektiv GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD Kapittel i «DE FATTIGE HAR DERE ALLTID HOS DERE» - OG HVA

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Markedsrapport. Februar 2010

Markedsrapport. Februar 2010 Markedsrapport Februar 2010 Utvikling i Januar Januar Oslo børs: -4,6% S&P 500: -3,7% FTSE All World: -4,3% FTSE Emerging: -3,6% Oljepris: -8,6% NORCAP Aksjefondsport: -0,2% Den mye omtalte Januareffekten

Detaljer

Det kristne menneskesynet Konkrete utfordringer til kristne skoler og ledere i dag

Det kristne menneskesynet Konkrete utfordringer til kristne skoler og ledere i dag Professor Njål Skrunes KFF-skolelederkonferanse Okt 2009 Det kristne menneskesynet Konkrete utfordringer til kristne skoler og ledere i dag Innledning: Et menneskesyn søker gjerne å gi svar på noen grunnleggende

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

TILBAKE TIL POLITIKKEN

TILBAKE TIL POLITIKKEN AKSEL BRAANEN STERRI TILBAKE TIL POLITIKKEN HVORDAN ARBEIDERPARTIET IGJEN SKAL BLI FOLKETS PARTI 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Harvey Macauley, Imperiet Layout og ebok: akzidenz as Dag Brekke Omslagsillustrasjon:

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 %

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % innledning 3 Attac ble dannet etter Asiakrisen på slutten av 90-tallet, med mål om å få demokratisk kontroll over finansmarkedene. Attac er en

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina?

Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina? Sparebanken Hedmarks lederkonferanse Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina? 1. Finanskrisen er over oss 2. Noen gode nyheter 3. Kina siden1978 4. En dag med China Daily 5. Hva skjer

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09.

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09. ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Ti temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter

Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter Februar 2010 Lars Mikelsen Kilde: altomfond.no Den vedtatte sannheten HØY RISIKO = HØY AVKASTNING Dersom man har lang nok horisont vil det alltid lønne

Detaljer

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET?

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET? DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET? 1. BAKGRUNN 2. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 3. RUSK I MASKINERIET? BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer