Bufferkurs for par Et samlivskurs med vekt på å styrke samhold å akseptere og a nerkjenne forskjeller kunnskap om følelser

Transkript

1 Bufferkurs for par Et samlivskurs med vekt på å styrke samhold å akseptere og anerkjenne forskjeller kunnskap om følelser praktisk opplæring i å takle følelser hvordan gjøre fastlåste konflikter håndterbare

2

3 Kurshefte Bufferkurs for par Bufferkurs for par er utviklet ved Familievernkontoret i Follo av psykologspesialist Anne Marie Fosse Teigen 4. utgave, revidert august 2010 Alle figurer hvor ikke annet er spesifisert, er hentet og gjengitt med tillatelse fra stockxpert.com.

4 2

5 3 Innholdsoversikt Velkommen til bufferkurs 5 side 1. gang 7 Hva skaper varige parforhold? 8 Øvelse 1: De to husene 9 Hverdagsvaner som styrker parforholdet 10 Hverdagsvaner som truer parforholdet 11 Invitasjoner og svar 12 Øvelse 2: Utvid ditt invitasjonsutvalg 13 Øvelse 3: Kjærestekartspillet gang 17 Hva er følelser? 18 Øvelse 4: Følelsesfilosofier 20 Oversikt over en del ord som betegner følelser 22 Øvelse 5: Bli litt kjent med en følelse hos partneren 23 Øvelse 6: Avtale pausesignal gang 25 Hva er konflikt? 26 Øvelse 7: Finn et ømt punkt i deg selv 27 Konflikter som dans 27 Øvelse 8: Gjenkjenn konfliktdansen i ditt parforhold 28 Kroppens reaksjoner på konflikt 30 Øvelse 9: Mine stressmestringsmetoder 32 Trening i hverdagen: Stopp, ta pause, tenk! 34

6 4 4. og 5. gang 37 Hva er forskjellen på fastlåste og løsbare konflikter? 38 Øvelse 10: Varige forskjeller i vårt parforhold 41 Øvelse 11: Vårt felles eksempel på en fastlåst konflikt 42 Øvelse 12: Hvilke drømmer og behov skjuler seg i konflikten? 42 Hvordan omforme fastlåste konflikter til løsbare 44 Øvelse 13: Tren på å omforme en fastlåst konflikt til en løsbar 45 Øvelse 14: Gjødslingsplanlegging for forholdet 48 Gjødslingsskjema 49 Bonusmateriale 51 Ukentlig ritual for å vedlikeholde parforholdet 52 Trening i hverdagen: Oppdag signalene på at negative følelser er i ferd med å ta over 53 Samlivsmesterens jukselapp 55 Gjødseltyper for parforholdet 57 Trening i hverdagen: Oppmerksomt nærvær 58 Stopp, ta pause, tenk -skjema 59 Hva innebærer det å gi i et parforhold? 61 Eksempel på dialog om drømmer bak fastlåst konflikt 64 Noen av bøkene kurset bygger på 68 Notatsider 69

7 5 Velkommen til bufferkurs! Bufferkurset er et kurs for dere som har levd sammen lenge nok til å ha oppdaget at noen konflikter og uenigheter går igjen gang på gang. Dette er en naturlig utvikling i varige parforhold, og det kommer rett og slett av at vi alle er forskjellige, og noen av forskjellene er vanskeligere å rokke ved enn andre 1. Dette framtrer tydeligere jo mer erfaring vi får i parforholdet. (Jo lenger vi lever med samme partner, jo flere særheter oppdager vi gjerne at denne personen har!) Bufferkurset er utviklet for å gi dere verktøy dere kan bruke for å utforske forskjellene, slik at forskjellene kan bli lettere å mestre, og enda bedre: at forskjellene kan bli en kilde til trygghet og nærhet (kanskje til og med humor!). Kursheftet er bygget opp med ett kapittel for hver kursgang, bortsett fra siste kapittel, som gjerne kan fordeles over to ganger. Hvert kapittel inneholder teori og øvelser. Denne kombinasjonen er viktig, fordi øvelsene involverer større deler av hjernen enn teorien alene. Den menneskelige hjernen er merkelig nok ikke organisert slik at faktakunnskap (for eksempel det du leser nå) kan overføres direkte og virkningsfullt til de delene av hjernen som styrer følelser. Derfor er det også mulig for et menneske å være lærd og kunnskapsrik, og samtidig ute av stand til å sette kunnskapen ut i praksis. Høres det kjent ut? Iblant er vi alle i den situasjonen. Vi vet selvfølgelig ett eller annet sted i hjernen at partneren ikke legger seg flat med unnskyldning, trøst og klem, når noen freser stutebuve 2 til ham (eller i prinsippet: henne dog, dette uttrykket passer best på menn), men følelsene tar overhånd og så gjør vi det likevel (hvis vi da ikke heller blir tause som østers). Våre ufornuftige handlinger skjer fordi følelsene i nært samarbeid med inngrodde reaksjonsmønstre tar over styringen. Og for å være effektiv og sikre fokus på å takle trusselen, kopler hjernen like godt ut forbindelsene med våre grunnleggende verdier og med det vi faktisk vet (for eksempel vår glitrende kunnskap om god kommunikasjon). Og da er det jo duket for litt av hvert. Men heldigvis finnes det håp, om man skulle ha en fornemmelse av at slike situasjoner oppstår oftere enn parforholdet har godt av: Hvis vi ønsker å mestre sterke følelser bedre, og å komme ut av uheldige fastgrodde mønstre, er det fullt 1 De gangene i livet hvor vi er minst klar over dette, er ironisk nok når vi er forelsket, og egentlig burde ha alle sanser og all fornuft skjerpet. Under forelskelsen inntrer en biokjemisk tilstand i hjernen som nærmest totalbedøver den kritiske sansen og får oss til å tro at vi er likere den utkårede enn vi egentlig er. 2 Lokalt uttrykk fra indre Telemark. Bør ikke oversettes ;-)

8 6 mulig å få det til, så lenge vi sørger for å involvere både følelser, fantasi og handlinger i læringsprosessen (kort sagt: vi må trene!). Så kast dere ut i øvelsene med liv og sjel, og gjør dem gjerne om og om igjen, særlig de øvelsene dere merker treffer, det vil si at de vekker følelser. Hvis det skjer, betyr det at dere er på sporet av noe viktig, og at muligheten for varig læring er god! Bare pass på at dere spør kurslederne om hjelp, eller på annen måte roer ned, hvis følelsene skulle bli så sterke at det blir vanskelig å holde oppmerksomheten på at det er en øvelse dere driver med. Som tidligere nevnt kopler hjernen ut språk og fornuft når følelsene blir for sterke, og da skjer det motsatte av det vi ønsker: gamle vanespor tråkkes opp på nytt og blir sterkere, i stedet for at vi lærer noe nytt. Øvelsene er merket med enten skrivesymbol som betyr at dere jobber hver for dere, eller samtalesymbol, som betyr at dere skal jobbe sammen. Lykke til! Jeg håper dere vil oppleve kurset som både morsomt, nyttig og lærerikt! Med vennlig hilsen Anne Marie Fosse Teigen

9 7 1. gang Læringsmål 1: Å få kunnskap om hva som kjennetegner gode, varige parforhold, i motsetning til parforhold som ender med samlivsbrudd. Læringsmål 2: Å bli bevisst på hvordan du inviterer til kontakt og hvordan du møter partnerens invitasjoner. Læringsmål 3: Få en indikasjon på hvor godt du kjenner partneren din.

10 8 Hva skaper varige parforhold? Dette spørsmålet var utgangspunktet da den amerikanske forskeren John Gottman for over 30 år siden begynte å forske på par. Etter å ha studert over 3500 par, har Gottman og kollegene ved universitetet i Washington kommet ganske langt i å besvare spørsmålet. Vi skal dele denne kunnskapen med deg, men først: en veldig kort beskrivelse av metodene de brukte: Hvert par (av tilfeldig utvalgte, frivillige par) bodde en helg i universitetets spesialbygde leilighet (det såkalte kjærlighetslaboratoriet ) en trivelig leilighet med vakker utsikt. Under oppholdet ble parene kameraovervåket på dagtid, og det ble tatt diverse prøver, for å måle grad av stress. Noen år i etterkant ble parene kontaktet igjen, og det ble innhentet informasjon om hvordan det gikk med parforholdet. Analysene viste at de parene som trivdes i parforholdet, hadde hatt klare fellestrekk allerede da de ble observert i forskningsleiligheten flere år tidligere. Og like klart viste det seg at de parene som ikke trivdes sammen, eller som hadde brutt forholdet, hadde hatt andre, klare fellestrekk. Gottman valgte å kalle den første gruppen for masters (heretter kalt samlivsmestrene ) og den andre gruppen for disasters (heretter kalt de vandrende samlivskatastrofene ). I tabellen nedenfor ser du i stikkordsform hva som skilte de to gruppene: SAMLIVSMESTRENE DE VANDRENDE SAMLIVSKATASTROFENE Antall positive kommentarer i forhold til antall negative når man snakker om et konflikttema 5:1 0,8:1 Hvem snakker man på vegne av? Tar utgangspunkt i seg selv: Jeg føler Jeg ønsker Jeg trenger Tar utgangspunkt i regler og alle andre og kritiserer: Du gjør alltid Hva er galt med deg? Hvem man gir ansvaret for problemene Tar medansvar for problemet, om ikke annet så for en del av det. Forsvarer seg. Er gjerne indignert eller sutrende. Tabellen fortsetter på neste side.

11 9 SAMLIVSMESTRENE DE VANDRENDE SAMLIVSKATASTROFENE Rådende parkultur Hva gjør man med fastlåste temaer? Verdsettelseskultur: takknemlighet for små ting, tolker ting i beste mening. Blir værende i dialog, tar opp igjen tråden når man har roet seg. Strekker ut hånden etter en konflikt. Manglende respekt, uttrykk for forakt. Kaller den andre negative ting og tolker ting i verste mening. Bygger mur mot den andre: - Taushet - Ser vekk - Ignorerer den andre Følgende faktorer synes å være avgjørende for å få et langt og godt samliv: 1. Vennskap. Består av: a) Godt utbygde kjærestekart (god kunnskap om partnerens indre verden) b) Stolthet og beundring (bevisst fokus på å framheve det man liker ved partneren, lete etter det som er bra) c) Imøtekommende svar på invitasjoner (forsøk på kontakt, henvendelser til partneren, se side 12) 2. Hvordan man lever med evige forskjeller og konflikter (69 %!) a) Klare å opprettholde dialogen b) Finne de skjulte drømmene i konfliktene c) Snakke om historien bak hver drøm d) Akseptere innflytelse fra partneren 3. Oppleve at det er en mening med forholdet En opplevelse av at vi har noe verdifullt sammen. Øvelse 1: De to husene Se på husene på side 10 og 11 og snakk litt sammen om hva dere kjenner dere igjen fra deres eget samlivshus. Hva skulle hver av dere ønske at det var mer eller mindre av? Hva er hver av dere mest fornøyd med?

12 10 Hverdagsvaner som styrker parforholdet Vi uttrykker ofte takknemlighet også for små ting. Vi viser hverandre at vi er stolt av hverandre. Vi deler drømmene våre med hverandre og prøver å støtte hverandre i arbeidet for å oppnå dem. Vi har ritualer som gjentar seg og som styrker følelsen av at vi hører sammen. Vi er oppmerksomme på hverandre og prøver å gi imøtekommende svar på invitasjoner til kontakt. Vi oppdaterer kjærestekartene daglig. Vi tenker ofte på og snakker om det som holder oss sammen og gir forholdet mening i det lange løp. Vi snakker jevnlig om de varige forskjellene mellom oss, selv om vi har innsett at de fleste av dem aldri blir borte. Vi klarer sakte, men sikkert å betrakte dem med større aksept og humor. Vi prøver å bruke de ferdighetene som skal til for å løse de løsbare problemene på en effektiv måte: 1) Myk start på kritikk. 2) Kritikk presenteres med utgangspunkt i egen opplevelse ( jegspråk ). 3) Den som blir kritisert tar medansvar for problemet. 4) Begge lar seg påvirke av den andre. 5) Den andres utsagn tolkes i beste mening. 6) Begge kan strekke ut eller ta imot en hånd etter en konflikt. Basert på John Gottmans forskning

13 11 Hverdagsvaner som truer parforholdet: Personkritikk: Det er DEG som person det er noe galt med! Mur av taushet (stirrer stivt på noe annet enn partneren [for eksempel skotuppen sin eller avisa] eller er intenst opptatt av en eller annen repeterende, enkel aktivitet) Forsvar: Jeg er uskyldig! Hvordan kan du si..?? Du er ikke noe bedre! Husker du den gang du Forakt ( Du gjør meg kvalm! ) eller mangel på respekt (ironi, sarkasme, retoriske spørsmål, forsøk på dominans, for eksempel ved å referere til fakta eller alle andre eller ingen andre ) Basert på John Gottmans forskning

14 12 Invitasjoner og svar Invitasjon til kontakt kan være språklige eller ikke-språklige. Språklige invitasjoner kan si noe om hva personen tenker, føler, har observert eller mener. Det kan også være spørsmål. Noen invitasjoner er ikke-språklige: Vennlig eller kjærlig berøring, ansiktsuttrykk, spøkefull berøring eller vokalisering uten ord (latter, knis, grynting, sukk og stønn). I tabellen nedenfor er det gitt eksempler på språklige invitasjoner og ulike kategorier svar. Invitasjon til kontakt Imøtekomme kontakt Unngå kontakt Avvise kontakt I dag ble jeg ferdig med å male gjesterommet. Gjorde du det? Da må du ha jobbet effektivt. Ble det slik du hadde tenkt? Har du sett brillene mine? Ja, det tok sin tid! Vil du møte meg i byen, så kan vi spise middag ute i dag? God idé! Det vil jeg veldig gjerne. eller Å, det hadde vært hyggelig, men jeg rekker det ikke i dag. Hva med i morgen? Sorry, jeg har ikke tid. Nei, jeg skal slå plenen i dag. Jeg kan ikke tro at du skal på jobbreise nå igjen! Nei, det har blitt mye i det siste. Blir du frustrert av det? Det er slik jobben min er. Jeg får ikke gjort noe med det. Du trenger ikke tro noe som helst, for det er arbeidsgiveren min som bestemmer dette og ikke du. Jeg blir forsinket til selskapet i kveld, men skal prøve å komme så raskt jeg kan. Ok. Jeg synes det er flott at du blir med når du har det så travelt. Jeg har ikke funnet ut hva jeg skal ha på meg ennå. Jaha. Og du vil kanskje at jeg skal holde av mat til deg også? Jeg hørte en skikkelig god vits i går! Ja vel? Få høre! Når kom du hjem? Ikke glem poenget igjen, da. Idiotiske PC! Jeg blir sprø av den! Huff da. Er den ustabil igjen? Jeg skjønner at du blir lei. Vil du at jeg skal ringe Ivar og høre om han kan ta en tur over og se på den? Hmmm. Du har ikke en memory stick jeg kunne låne? Hvis du hadde giddet å lese manualen, hadde du kanskje ikke hatt disse problemene. Å, jeg elsker den sangen! Hm? Jeg har aldri hørt den før. Hvem er det som synger? Kan du skru ned lyden litt? Er det mulig?? Den piggtrådmusikken?!

15 13 Øvelse 2: Utvid ditt invitasjonsutvalg! a) Bruk noen minutter til å tenke ut hvilke invitasjoner du kan gi din partner de nærmeste dagene og skriv ned forslagene. Ikke vis det til partneren ennå. Etterpå skal dere få se hverandres forslag. Husk å skrive forslag som ikke er knyttet til konflikter dere har. Eksempler: 1. Jeg kan smile til ham når vi våkner om morgenen. 2. Jeg kan spørre om hun vil bli med og gå en tur. 3. Jeg kan tilby meg å ta ut av oppvaskmaskinen når jeg ser at han er stresset, selv om det ikke er min tur. 4. Jeg kan spørre om hun vil at jeg skal massere skuldrene hennes mens vi ser Dagsrevyen. 5. Når vi spiser middag, kan jeg spørre hvordan dagen hennes har vært. 6. Jeg kan organisere barnevakt og invitere ham på middag avec, som bare han vet hva betyr... Mine invitasjoner:

16 14 b) Bytt kurshefte med partneren. Se på forslagene din partner har skrevet. Tenk ut og skriv ned hvordan du ville svart eller hva du ville gjort, om du skulle besvare invitasjonen på en imøtekommende måte. Det behøver ikke bety at du alltid ville svart ja, men at du uansett ville vist din partner imøtekommenhet og respekt fordi hun/han bryr seg med å gi en invitasjon. Skriv ned dine svar/reaksjoner. Eksempler på svar på invitasjonene på forrige side: 1. Jeg ville trykket hånden hennes (jeg klarer ikke smile tilbake så tidlig på dagen). 2. Jeg ville sagt Ja, det vil jeg! Så bra at du spurte, jeg trenger å komme meg ut, og det er mye hyggeligere sammen med deg! 3. Jeg ville sagt Kjære kone du er mitt lys i hverdagen! 4. Jeg ville sagt Tusen takk for tilbudet, men fysioterapeuten min sier at nakken min ikke tåler massasje akkurat nå. Men om du bare vil klø meg litt på ryggen, ville jeg synes det var deilig. 5. Jeg ville fortalt ham litt om hvordan dagen min hadde vært og deretter spurt ham om hvordan dagen hans hadde vært. 6. Jeg ville sagt at jeg gleder meg, mens jeg blunker og gir henne det smilet som forteller at jeg skjønner hva hun inviterer til, og at jeg setter pris på det! Svar: Fortsett gjerne på neste side.

17 15 c) Sett dere sammen og gå gjennom hverandres svar. Gi tilbakemelding til partneren om hvilke svar du ville oppfattet som imøtekommende og om det eventuelt er noen svar som du ville oppfattet som en avvisning eller et unngående svar. Ikke begynn å diskutere, bare fortell hverandre hvordan dere tror dere ville opplevd svarene, og kom eventuelt med forslag til hva som skulle til for at du ville oppfattet svaret som mer imøtekommende.

18 16 Øvelse 3: Kjærestekartspillet I konvolutten som følger med kursheftet finner dere en del lapper. På den ene siden av hver lapp står det et spørsmål som handler om din partners indre verden. Dere skal nå legge bunken med lapper med skriftsiden ned, og så skal dere trekke lapp annenhver gang. Svar så godt du kan på det spørsmålet du trekker. Eksempel: Du trekker et spørsmål, som lyder: Hva drømte din partner om å bli da hun/han var liten? Du sier til partneren Jeg tror du drømte om å bli skuespiller. Når du har sagt hva du tror eller gjetter på, kan partneren bekrefte om det stemmer eller fortelle deg hva hun/han egentlig drømte om å bli en gang. Kanskje det også er flere enn ett svar på spørsmålet. Poenget med øvelsen er ikke å gjette riktig eller galt, men å utvide deres kjennskap til hverandre. Vær så god - sett i gang!

19 17 2. gang Læringsmål 1: Få kjennskap til hva følelser er og hvorfor vi har dem. Læringsmål 2: Å bli kjent med hvilke følelsesfilosofier hver av dere vokste opp med. Læringsmål 3: Å utforske en eller flere av partnerens følelser på en ny måte.

20 18 Hva er følelser? Følelser er de viktigste motivasjonskildene for oss mennesker, og de er informasjonskilder om oss selv. Noen følelser gir oss motivasjon til å vise omsorg og vennlighet, andre får oss til å unngå mennesker eller situasjoner. Det finnes følelser som motiverer til å utforske og finne ut ting, og det finnes følelser som motiverer oss til å ta fra andre det de har. Noen følelser motiverer oss til å søke trøst, andre gir oss motivasjon til å avvise eller vise fiendtlighet. Alle friske mennesker er født med kapasitet til å føle alle følelser, men noen av oss har gjennom oppdragelsen lært at visse følelser ikke var akseptert. Før i tiden skilte man lite mellom det å kjenne at man har en følelse, og det å handle på grunnlag av følelsen. Mange trodde det var farlig å føle negative følelser i det hele tatt, fordi det automatisk førte til negative handlinger. I dag vet vi at det ikke er slik. Tvert imot viser det seg at den beste måten å mestre følelser på, er ved å kjenne følelsene sine godt og akseptere at de er der, uten at man skal la dem alene bestemme hva man velger å gjøre. Følelser gir viktig informasjon om oss selv - om hva vi liker og ikke liker, om hva vi trekkes mot eller frastøtes av. Når vi lærer oss til å bruke dem som en kilde til informasjon, viser de seg gjerne å være håndterbare. Følelser som undertrykkes kan gi kroniske muskelsmerter, mage-/tarmproblemer, hjerteproblemer og dårlig immunforsvar. Følelser gir viktig informasjon om oss selv - om hva vi liker og ikke liker, om hva vi trekkes mot eller frastøtes av. En bonus ved å bli kjent med følelsene, er at denne kjennskapen i seg selv skaper større trivsel, bedre helse og mer av de gode følelsene. Hvis vi velger å ignorere følelsene, er risikoen stor for at de lever sitt eget liv, utenfor vår kontroll. Kanskje har du også møtt mennesker som sier at de ikke er sinte, samtidig som de ser rasende ut, munnen er smal som en strek og ut av den strømmer det ord gjennomsyret av ironi og sarkasme? Følelser som undertrykkes over tid kan gi kroniske muskelsmerter, mage-/tarmproblemer, hjerteproblemer og dårlig immunforsvar. Dette er alvorlig og koster samfunnet store summer.

21 19 Mindre alvorlig, men kanskje like trist, er det at mangel på følelseskjennskap kan hindre oss i å finne glede i hverdagen, fordi vi ikke har lært hvordan vi framelsker og vedlikeholder de gode følelsene. Hva er da følelser? Følelser kan som oftest beskrives med ett ord når man først kjenner dem. Følgende ord betegner følelser: iver, interesse, glede, ømhet, hengivenhet, tristhet, irritasjon, sinne, misunnelse, skyld, skam, sjalusi, avsky, forakt. Dette er følelser som forskerne er enige om er grunnleggende. Det finnes også andre følelser, som håp, skuffelse, takknemlighet, anger, lengsel og savn, pluss en rekke andre. Du finner en liste over en del følelser på side 22. Når vi skal lære å kjenne igjen følelser, er det viktig å huske på at følelser skal være mulig å beskrive kort. En setning som Jeg føler at han ikke liker meg beskriver ingen følelse, men en oppfatning eller tanke. Denne oppfatningen kan imidlertid ha følelsesmessige konsekvenser, for eksempel: Jeg tror ikke han liker meg, og det gjør meg usikker (eller trist eller irritert). Etter en del år er det noen som sier Jeg har ingen følelser for partneren lenger. Dette stemmer faktisk aldri, hvis man først begynner å undersøke. Følelser kan som oftest beskrives med ett ord. Etter en del år i samme parforhold er det også noen som sier Jeg har ingen følelser for partneren lenger. Dette stemmer faktisk aldri, hvis man først begynner å undersøke. Men det kan være at følelser av tiltrekning, forelskelse og begjær ikke opptrer så ofte (eller i det hele tatt), og at det man sitter igjen med, hovedsakelig er følelser av irritasjon, savn eller tristhet, kanskje også forakt og bitterhet. Hvis man får tak i hvilke følelser som er der, kan man begynne arbeidet med å forstå hvorfor de har oppstått, og i neste omgang kan man kanskje klare å endre dem og finne tilbake til de gode følelsene.

22 20 Øvelse 4: Følelsesfilosofier Type følelsesfilosofi Eksempler Late som ingen ting Det går nok bra, skal du se. Du kommer over det. Opp med humøret! Bak skyene er himmelen alltid blå. Avvisende holdning Få vekk den sure minen der! Det er vel ingen ting å bli lei seg for. Store gutter gråter ikke. Ikke le så høyt. Vag forståelsesfull Jeg forstår hvordan du har det. Det er ikke lett å være liten, nei. Veiledende Er du lei deg? Vil du sitte på fanget? Jeg skjønner at du er sint, men det er ikke lov å slå. Fortell meg hvorfor du er så sint. Stod du ned den lange bakken på ski uten å falle? Var det morsomt? a) Hvilke(n) av disse kategoriene kjenner du igjen fra hjemmet hvor du vokste opp?

23 21 b) Hvordan vil du beskrive følelsenes plass i hjemmet hvor du vokste opp?* *Hjelpespørsmål: Hvilken status hadde følelser? Hvilke følelser var det lov å vise (se eventuelt eksempler på s. 22) Hvordan viste man positive følelser? Hvordan viste man negative følelser? Hvordan ble følelser snakket om? Var det noen følelser som ikke eksisterte? c) Hvordan tror du dette har påvirket deg i parforholdet du er i? d) Sammenlikne svarene med svarene til din partner. Vis interesse og nysgjerrighet, ikke la deg friste til å diagnostisere partneren eller partnerens omsorgsgivere.** **Hjelpespørsmål: Hvilke utfordringer gir det å ha lik eller forskjellig bakgrunn når det gjelder hvordan følelser vektlegges og uttrykkes?

24 22 Oversikt over en del ord som betegner følelser Hvordan jeg kan føle meg når drømmer og behov tilfredsstilles: overrasket trygg energisk glad Hvordan inspirert jeg kan føle takknemlig meg når drømmer optimistisk og behov tilfredsstilles: lettet overveldet rørt ivrig stolt overrasket tillitsfull trygg begeistret energisk lystig glad fornøyd oppstemt tilfreds lykkelig oppslukt inspirert modig takknemlig øm optimistisk kjærlig lettet interessert overveldet rørt ivrig stolt tillitsfull begeistret lystig fornøyd oppstemt tilfreds lykkelig oppslukt modig øm kjærlig interessert Hvordan jeg kan føle meg når drømmer og behov ikke tilfredsstilles: sint forvirret skuffet ulykkelig irritert frustrert nervøs redd usikker trist engstelig hjelpeløs flau skamfull motløs utålmodig ensom bekymret rasende ydmyket brydd skremt skyldbetynget hatefull fortvilet angrende nedstemt avsky/forakt

25 23 Øvelse 5: Bli litt kjent med en følelse hos partneren. I denne øvelsen skal dere intervjue hverandre etter tur om en følelse dere har opplevd i en situasjon hvor det har vært andre mennesker til stede. Velg helst ikke ubehagelige følelser og eksempler som gjelder partneren (i alle fall ikke denne første gangen dere gjør øvelsen), for da blir det vanskelig for partneren å konsentrere seg om å intervjue og lytte. Velg gjerne en god følelse. Hvis du velger en ubehagelig følelse, bruk da eksempler som ikke involverer partneren eller hans/hennes familie/venner. Den som intervjuer kan bruke spørsmålene nedenfor som utgangspunkt: Hvilken følelse ønsker du å snakke om? Kan du fortelle om en situasjon hvor du hadde den følelsen? Hvor i kroppen merket du følelsen? Hvilke tanker fulgte med følelsen? Påvirket tankene følelsen til å bli sterkere eller svakere? Hva gjorde du eventuelt for at følelsen skulle bli sterkere eller svakere? Hvordan tror du at du viste følelsen med ansikt og/eller kropp? Hvordan reagerte andre da du viste følelsen på denne måten? (Hvis du ikke viste følelsen) Hvordan tror du andre hadde reagert hvis du hadde vist følelsen? Satte du ord på at du hadde den følelsen der og da? Hvis ikke, hva tror du hadde skjedd om du hadde sagt at du var [følelse]? Stopp litt opp her, gå eventuelt tilbake til spørsmål som partneren ønsker å si mer om. Siste spørsmål: Hvordan var det å bli intervjuet om dette? BYTT ROLLER!

26 24 Øvelse 6: Avtale pausesignal En helt sentral ferdighet i et parforhold er å kunne være i stand til å ta pause og å roe seg ned før man overveldes av negative følelser. I slike situasjoner kan det være vanskelig å finne ordene som skal til for å be om pause, og det kan være lurt å ha avtalt et ikke-språklig pausesignal på forhånd. Når du velger å ta pause fra en samtale, diskusjon eller krangel, vil det kunne være frustrerende for partneren. Kanskje opplever partneren at dere er midt oppe i noe viktig. Den type pause som dere skal avtale i denne øvelsen, er ikke det samme som en flukt fra noe ubehagelig, eller en måte å få siste ordet på. Det er en reell pause altså betyr det at man kommer tilbake til saken når pausen er over, så snart det er praktisk mulig. Det kan være i løpet av en halvtime eller, hvis det er umulig å fortsette samme dag kan det for eksempel være senest innen 48 timer. Bli enige om hvilken tidsfrist som vil passe for dere (og gjør det i en rolig stund!). Det er den som har bedt om pause som også har ansvaret for å ta opp igjen temaet, gjerne ved å si tydelig ifra: Jeg er klar til å snakke videre om det vi tok pause fra. Passer det for deg nå? Finn et signal som dere er enige om betyr pause, for eksempel en T for time out: Ikke anbefalte forslag..: T-en står for time-out en midlertidig atskillelse ikke en måte å stikke av fra temaet på. Tips for pausen: Gjør noe som får pulsen ned, ikke gruble på negative tanker. Hent gjerne fram SAMLIVSMESTERENS JUKSELAPP, og sjekk om det er noen formuleringer der du kan ha nytte av når du er klar til å ta opp igjen temaet.

27 25 3. gang Læringsmål 1: Få kunnskap om hvordan parkonflikter oppstår og hvordan de påvirker oss. Læringsmål 2: Bli kjent med et ømt punkt hos deg selv, og med hvordan dine og partnerens reaksjoner på hverandre danner parforholdets konfliktdans. Læringsmål 3: Få kunnskap om hvordan kroppen reagerer på stress og om metoder som kan brukes til å mestre konflikter og stress.

28 26 Hva er konflikt? Beskrivelsen til høyre er hentet fra boken Working through conflict 3. Beskrivelsen vektlegger at konflikt kan oppstå uavhengig av om det faktisk er motsetninger mellom partene. Det er nok at noen tror noe om sin nabo, kollega, ektefelle eller andre, og på grunn av sin oppfatning opplever at det finnes en motsetning. Den viser også at konflikt er en uunngåelig del av tilværelsen, fordi vi mennesker er forskjellige og stadig vil komme til å ha forskjellige interesser og ønsker. Konflikt kan oppstå når vi opplever at en samhandlingspartner har motstridende interesser av det vi selv har, og at den andre på grunn av dette kan komme til å forstyrre våre planer og interesser. Den britisk-kanadiske forskeren og psykologen Susan Johnson hevder at konflikter i parforhold blir ekstra følelsesladete fordi vi har et medfødt behov for å være nært tilknyttet minst ett annet menneske i verden, og den nærmeste vi har (som voksne), er som regel vår samlivspartner. Ett eller annet sted dypt i hjernen vår ropes det derfor en kraftig advarsel når vi havner i konflikt med ham eller henne, og vi begynner å gjøre desperate ting som styres av helt andre deler av hjernen enn der fornuften sitter. Videre er det slik at hver og en av oss har unike livserfaringer, som gjør at vi gjerne har noen ømme punkter som lettere utløser hjernens alarmreaksjon og påfølgende tilknytningsatferd. I oppgave 7 skal du få gå på jakt etter et ømt punkt hos deg selv, og i oppgave 8 skal du og partneren prøve å identifisere det mønsteret som oppstår mellom dere når dere havner i konflikt som gjør at den trygge tilknytningen oppleves truet. De to vanlige reaksjonstendensene i parkonflikter er enten å bli aktiv: klengete, masete eller kritisk eller å bli passiv: trekke oss mentalt tilbake, bli tause eller fanget i gråt, eller å forlate situasjonen fysisk. Ulike kombinasjoner av disse to gir ulike mønstre, som gjentar seg over tid. Når vi blir kjent med disse mønstrene, blir vi sterkere og tryggere, og vi kan over tid klare å endre atferd som ødelegger for det vi egentlig ønsker oss. Begge de to neste øvelsene er hentet fra Susan Johnsons bok Hold me tight. Seven conversations for a lifetime of love. 3 Forfattere: Folger, Poole og Stutman se litteraturliste bak i heftet.

29 27 Øvelse 7: Finn et ømt punkt i deg selv Tenk på en vanskelig konflikt du har hatt med partneren. Bruk den som utgangspunkt for å fylle ut de tomme feltene nedenfor: Det som utløste de negative følelsene, var På overflaten viste jeg sikkert. men inni meg følte jeg meg (velg en følelse). Det jeg innerst inne lengtet etter, var.... Den beskjeden jeg trodde jeg fikk om meg eller om vårt forhold, var... Konflikter som dans Susan Johnson sammenlikner konflikter med dans, der den ene først tar ett trinn, så tar den andre et trinn, deretter den første igjen, og så har man en dans som gjentar seg og gjentar seg. De vanligste konfliktdansene er følgende: 1) Finn synderen! Når vi ikke føler oss sett og forstått, forteller vi partneren at det er noe galt med ham eller henne, i et desperat forsøk på å få gjennomslag for vårt syn og gjenopprette enighet og kontakt. Som regel skjer imidlertid det motsatte: partneren begynner å argumentere for at det tvert imot er du som er synderen! 2) Protestpolkaen. I denne dansen består trinnene av kritikk fra den ene, besvart av innbitt forsvar eller taushet og tilbaketrekning fra den andre. 3) Frys og forsvinn! Her har begge parter trukket seg tilbake og har begynt å gi opp hele forholdet. Følelser og behov blir lagt i fryseren, og blir erstattet av nummenhet og avstand til den andre.

30 28 For å klare å identifisere dansen, er det viktig å ikke la seg forføre av innholdet i konflikten, dvs. hva det krangles om eller hvilke ord som brukes. Følelsene er musikken det danses etter, sier Susan Johnson. Det er liten hjelp i å forandre ett enkelt trinn, for eksempel ved å lære folk å bruke andre ord når de krangler. Så lenge musikken er den samme, vil de bli dratt tilbake i den gamle dansen igjen. Det vi må gjøre, er å identifisere de ulike trinnene, helt til vi har fått med oss hele dansen. Når vi ser hvordan det ene trinnet drar det neste med seg, i en uendelig rekke av vekselvirkninger, og vi innser at denne dansen i sitt vesen handler om tilknytning, har vi grunnlag for å endre den. Den kan rett og slett ikke stoppes ved å appellere til sunn fornuft, fordi fornuften holder til et annet sted i hjernen og ikke snakker følelsenes språk. Dansen opphører først når de to i paret opplever at kontakten mellom dem er gjenopprettet. Når vi innser at det finnes en dans bak utsagnene som flyr gjennom luften, eller den kvelende tausheten som fyller hjemmet, kan vi begynne å betrakte dansen som fienden, i stedet for partneren. Og med en felles fiende utenfor oss selv, blir det litt lettere å makte å sette ned tempoet, ta et psykologisk skritt til siden og si til den andre: Du, nå tror jeg vi er inne i den dansen igjen. Kan vi ta en pause? eller Stopp litt. Jeg tror vi er inne i dansen vår igjen. Jeg føler meg alene/sviktet/redd. Kanskje klarer vi også å holde øyekontakt som et tegn på vilje til kontakt, eller vi går bort til partneren og legger armene rundt ham/henne. Øvelse 8: Gjenkjenn trinnene i konfliktdansen Ta utgangspunkt i en konflikt som har gjentatt seg flere ganger. Du kan bygge videre på eksemplet fra forrige øvelse, eller du kan velge et nytt. Etter hvert punkt følger en liten veiledning som kan være en hjelp under utfyllingen. Når.., føler jeg ikke at vi har samhold og kontakt. Fyll inn signalet som får dansen til å begynne, for eksempel når du sier du ikke orker sex, og vi ikke har elsket på fire uker når vi krangler om hvordan vi skal behandle barna når vi ikke har snakket sammen på flere dager. Ikke uttrykk deg i generelle vendinger eller med en skjult kritikk (for eksempel når du er utilgjengelig, som vanlig ).

31 29 Jeg pleier da å....jeg tar dette trinnet i dansen for å håndtere de vanskelige følelsene som oppstår. Velg en handling som beskriver det du gjør, for eksempel klage, mase, følge etter deg, unngå deg, gå fra deg, finne på noe å gjøre. Jeg gjør dette fordi jeg håper at Skriv håpet som fører deg inn i dansen, for eksempel du vil se at jeg prøver å få dialog vi vil unngå mer konflikt du vil forstå at du har såret meg. Når dette skjer, føler jeg meg.. Prøv å gjenkjenne følelsen, for eksempel frustrert, sint, rasende, skuffet, lei meg, ensom, sjalu, redd, vettskremt, uten håp. Det jeg da sier til meg selv om vårt forhold er at.. Skriv den verste tanken du får, for eksempel du bryr deg ikke om meg du aldri vil forstå meg jeg er ikke viktig for deg du vil aldri bli fornøyd med meg. Når jeg gjør det jeg har beskrevet ovenfor, ser det for meg ut til at du. Bruk ord som beskriver handling, for eksempel presser meg til å si ting i affekt, ser på meg med et foraktfullt blikk, trekker deg unna, blir ironisk. Jo mer jeg, jo mer du. Sett inn handlingene som beskriver dine og partnerens trinn i dansen. Bytt bøker og les gjennom hverandres svar. Spør hvis det er noe du ikke forstår. Lytt til svaret uten å protestere. Ikke diskuter hvilken versjon som er mest korrekt. Benytt anledningen til å bli kjent med hvordan partneren tenker om deres konfliktdans.

32 30 Kroppens reaksjoner på konflikt Vi har flere ganger vært inne på at det er vanskelig å opptre rasjonelt når sterke følelser herjer. Vi blir overveldet, og gamle vaner og reaksjonsmønstre overtar. De grunnleggende reaksjonsmønstrene vi fra naturens side er programmert til å bruke i truende situasjoner, er varianter av angrep, flukt og frys. Disse tre hovedstrategiene er biologisk forankret i hjernen vår, i de delene av hjernen som vi har felles med dyrene. Disse områdene er både plassert andre steder, og fungerer etter andre prinsipper enn de områdene som steller med tanker, planlegging og vurdering. Det finnes forbindelseslinjer, men det er faktisk mange flere veier som går fra følelsessentrene til områdene for tenkning og vurdering enn de som går motsatt vei. Det betyr blant annet at hvis vi ikke lærer oss å oppfatte gryende Det er på tide å ta en pause i diskusjonen når pulsen overstiger 95 slag i minuttet. følelser, slik at vi på et tidlig tidspunkt kan sette inn tiltak som roer ned, vil følelsene lett ta overhånd, fordi de vil bombardere området for tenkning og vurdering med mer informasjon enn dette området klarer å takle. Og ikke nok med at området for tenkning og vurdering blir torpedert av beskjeder fra følelsessenteret: I tillegg setter resten av kroppens varselssignaler i gang. Kroppen har allerede fått beskjed fra hjernen om at det har oppstått en kritisk situasjon, og den begynner å produsere store mengder adrenalin og noradrenalin. Disse stoffene gjør at blodtrykket øker, hjertet slår fortere, og det blir frigjort mer glukose i blodet, slik at musklene skal ha nok tilgang på energi til å uskadeliggjøre en eventuell fiende. (NB! Det er på tide å ta en pause i diskusjonen når pulsen overstiger 95 slag i minuttet!) I tillegg gjør disse stoffene oss mer våkne og enda raskere på avtrekkeren. Hvis stresset varer mer enn noen få minutter, begynner frigjøringen av kortisol, som også påvirker musklenes tilgang på energi. Kortisolen kan bli værende i kroppen i flere timer etter en stressreaksjon. Når alarmsystemene våre er blitt aktivert, tar det gjerne minutter før kroppen har roet seg nok til at vi kan tenke klart igjen.

33 31 Hvis vi alltid er stresset, kan vi få konstant forhøyet kortisolnivå, noe som kan føre til utvikling av sykdom, både som en direkte effekt av blodsukkerubalanse og som en indirekte effekt av at immunforsvaret svekkes over tid. Det kan for øvrig være nyttig å være klar over at når alarmsystemene våre først er blitt aktivert, tar det gjerne minutter før kroppen har roet seg nok til at vi kan tenke klart igjen. Konsekvenser av stress på kort og lang sikt: Amygdala og hypothalamus setter i gang kroppens stressmaskineri og gir meldinger til området for tenkning og vurdering om å innsnevre oppmerksomheten og konsentrere seg om enten å flykte, å bli stående fastfrosset eller å slåss. Hvis stresset varer over tid, svekkes hukommelsen Blodet går ut i musklene og klargjør dem for kamp eller flukt Hvis stresset varer over tid, svekkes immunforsvaret Blodtrykk og puls øker Binyrene produserer kortisol Stress gir dårlig fordøyelse Hvis stresset varer over tid, kan det gi kroniske mage- /tarmproblemer

34 32 Øvelse 9: Mine stressmestringsmetoder Prøv å huske noen situasjoner hvor du har følt deg presset. Det kan ha vært på grunn av en forestående hendelse du gruet deg til eller på grunn av noe negativt du opplevde, som skaket deg opp og/eller gjort deg sint. Hva gjorde du for å mestre stresset? Bruk gjerne tegningene nedenfor som hjelp for hukommelsen. Skriv deretter ned hvilke stressmestringsmetoder du pleier å bruke når du trenger å roe deg. Mine metoder: Fortsett gjerne på neste side.

35 33 Bytt kurshefte med partneren. Se på partnerens liste. Var du klar over at disse aktivitetene var partnerens måte å mestre stress på? Bytt bøker igjen og snakk sammen om hva dere synes fungerer bra og mindre bra med de metodene dere selv bruker. Ikke kritiser partnerens metoder. Hvis du skulle utvide ditt spekter av stressmestringsmetoder med en eller flere nye metoder, hva tror du at du ville ha valgt? Og hvorfor?

36 34 Trening i hverdagen: Stopp, ta pause, tenk! Stopp, ta pause, tenk er et verktøy du kan bruke når du merker at du er i berøring med en konflikt, enten dette gjelder partneren eller andre. Vi har fylt ut et eksempel, slik at det skal bli lettere å komme i gang. Du finner et uutfylt skjema på side i bonusmaterialet. Kopier opp dette og bruk det ved behov! Hvis du arbeider deg gjennom hvert spørsmål, vil det ta rundt 20 minutter, like lang tid som det tar for kroppen å kvitte seg med de mest hissige stresshormonene som utløses ved konflikt. Ved å bruke verktøyet Stopp, ta pause, tenk! jevnlig vil du oppnå bedre kjennskap til følelsene dine, bedre kjenneskap til hva du reagerer negativt på, og du vil kunne utvikle andre måter å mestre konflikter på, om du ønsker det. Verktøyet har altså både en kortsiktig (stressreduserende) effekt og i tillegg en langtidseffekt (større selvinnsikt, nye måter å reagere på, og et liv mer i tråd med de verdiene man ønsker å leve etter). I begynnelsen kan det hende du synes det er vanskelig å finne svar på noen av spørsmålene. Dette vil gå lettere etter hvert som du blir vant med verktøyet og etter hvert som dine indre kart over deg selv blir enda mer nyanserte og detaljerte.

37 35 Stopp, ta pause, tenk! trist og rasende Akkurat nå føler jeg meg kona mi spurte om jeg hadde råd til den nye sykkelen jeg fordi jeg hadde kjøpt Jeg tror det kan ha sammenheng med at det er blitt trykket på en av mine hint om at jeg knapper, en knapp som gjør at jeg reagerer ekstra sterkt på... bruker for mye penger mine foreldre alltid så på meg som fordi jeg tidligere har opplevd at en som ikke kunne styre penger, i motsetning til min lillebror, som alltid var kjempeflink til å spare De negative tankene jeg får om meg selv og/eller andre i denne situasjonen, er at - jeg er håpløs når det gjelder økonomi - jeg kommer til å ende i rennesteinen - jeg er ikke god nok - kona mi er ikke fornøyd med meg - kona mi er en gjerrigknark

38 36 Jeg vet at tanker ikke er det samme som virkelighet, og når jeg tenker etter, klarer jeg også å finne argumenter og beviser som taler mot disse negative - jeg tar aldri opp forbrukslån tankene, for eksempel. - jeg har klart meg fint økonomisk til nå - jeg er OK selv om jeg ikke er flink til å legge meg opp penger - kona mi sier faktisk ganske ofte at hun er stolt av meg - kona mi har i andre sammenhenger sagt at hun synes hun er litt for forsiktig med penger, og at jeg hjelper henne til å se hvordan hun kan nyte livet litt mer også Etter å ha stoppet opp og tenkt velger jeg å takle situasjonen ved å... fortelle at spørsmålet hennes traff et ømt punkt hos meg, og spørre om hun er bekymret for økonomien vår [eventuelt: Jeg kunne også ha valgt å.. ikke si noe, men det velger jeg ikke å gjøre, fordi det. ville øke risikoen for at jeg kunne ] bli sittende fast i negative tanker + at jeg kunne bli fjern og kald Denne beslutningen er i tråd med følgende verdi(er) som jeg vil skal være retningsgivende i mitt liv: Jeg skal tørre å ta følelsesmessige sjanser Jeg skal ta min del av ansvaret for parforholdet Jeg skal være real og ordentlig mot de jeg bryr meg om

39 37 4. og 5. gang Læringsmål 1: Få kunnskap om fastlåste og løsbare konflikter. Læringsmål 2: Bli kjent med hvordan det er mulig å omforme fastlåste konflikter til løsbare. Læringsmål 3: Få trening i å sette av tid til parforholdet. For øvrig: Oppsummering, repetisjon, eventuelt gjennomgang av utvalgte deler av bonusmaterialet

40 38 Hva er forskjellen på fastlåste og løsbare konflikter? Hovedforskjellen på fastlåste og løsbare konflikter er omfanget av følelser og tanker som vekkes når temaet kommer på bane. Hvis du rydder bort avisene fra stuebordet, og partneren din flyr i taket av raseri, har dere sannsynligvis kommet borti en fastlåst konflikt. Eller om du sier til samboeren at hennes foreldre burde lære seg å ringe på før de kommer inn, og hun ikke svarer, men går inn på badet og lukker døren hardt etter seg, kan det tyde på at din kommentar tolkes som noe mer enn en enkeltstående kritisk bemerkning. Løsbare konflikter er konflikter hvor din og partnerens reaksjon står i forhold til hendelsen konflikten handler om, og hvor dere kan enes om løsninger uten at noen av dere føler at dere går på akkord med grunnleggende behov dere har eller verdier dere står for. Ett eksempel kan være at du sier du kan tenke deg å dra på ferie til Svalbard denne sommeren, ikke minst fordi det skal være en spesiell festival der, med artister du liker. Partneren din sier at hun har mer lyst til å dra til Kreta, fordi våren har vært kald og hun lengter etter varme. Du uttrykker forståelse for dette, men vil likevel ikke gi slipp på Svalbard enda. Du forteller engasjert videre om hvorfor du virkelig skulle ønske å komme på den festivalen. Hun lytter og gir uttrykk for at hun forstår deg. Dere finner etter hvert en løsning som begge kan leve med, og ingen av dere plages av den uenigheten dere hadde i utgangspunktet. Hvis dette hadde vært en fastlåst konflikt, kunne den vært knyttet til vedvarende forskjeller i om man ønsker å feriere på kalde eller varme steder, eller vedvarende maktkamp om hvem som skal bestemme hvor ferien skal tilbringes. I så fall ville de negative følelsene flommet sterkere på, og det ville vært vanskeligere å lytte til den andre og å enes om en løsning uten at noen følte seg som taper. Hvordan vet vi at vi har med en fastlåst konflikt å gjøre? - Konflikten får deg til å føle deg avvist av partneren. - Dere snakker om den om og om igjen uten at det kommer noe godt ut av det. - Dere sitter fast i de samme argumentene og posisjonene, uten å klare å endre disse. - Når dere snakker om temaet, føler begge seg bare enda mer frustrert og såret etterpå.

41 39 - Samtalene om disse temaene mangler innslag av humor, omsorg og hengivenhet. - Over tid blir dere bare enda mindre i stand til å gi etter på noe punkt når dere snakker om temaet, og dere begynner å mistenke den andre for å ville skade dere. - Dere blir mer og mer polarisert og ekstreme i deres synspunkter, og begynner å se partneren som personlighetsmessig underutviklet eller feilutviklet. - Dere begynner å kople dere fra hverandre følelsesmessig. Også løsbare konflikter kan skape sterke følelser og langvarig irritasjon, men i disse tilfellene smitter ikke de negative følelsene over på resten av samlivet og ens oppfatning av partneren som person. Ett eksempel: Nora klager stadig på at Helmer kjører for fort. Noen ganger kjører hun med ham når hun skal på jobb, og hun blir engstelig når han kjører over fartsgrensen og ligger tett oppi andre biler. Etter noen minutter blir hun irritert og spør hvorfor ikke han kan holde fartsgrensen, slik som de andre. Dialogen utvikler seg da ofte på følgende måte: Han svarer at han så visst ikke er den som kjører fortest på motorvegen, og dessuten er han nødt til å gi på, fordi hun bruker så lang tid på å komme seg ut av huset. Hvis hun hadde vært litt raskere, hadde ikke han behøvd å kjøre så fort. Hun utbryter indignert at det faktisk ikke var hennes skyld at de ble sene. Hun måtte vente til han var ferdig på badet, og da hun egentlig var klar til å gå, oppdaget hun at han ikke hadde ryddet vekk restene av frokosten, så det måtte hun gjøre. Og som om ikke det var nok, så satt han i bilen foran huset og tutet og gjorde henne stresset! Og slik fortsetter det. Når de kommer fram til hennes jobb, og han setter henne av, er begge opprørt og preget av krangelen. Selv om dette er en vedvarende konflikt, er den ikke fastlåst, fordi verken Nora eller Helmer ser det som skjer som et bevis på at partneren har onde hensikter eller personlighetsdefekter. Men den kan utvikle seg til å bli det, hvis de ikke over tid klarer å snakke om den på en annen måte enn de hittil har gjort. Det de trenger å gjøre for å få en bedre dialog, er å 1) sørge for en myk start på samtalen (Jeg blir redd når du kjører så fort. Kan du kjøre litt saktere, for min skyld?).

42 40 2) bruke effektive reparasjonsmekanismer underveis (humor, uttrykk for omsorg, berøring, grimaser eller se side 55-56). 3) følge med på kroppens reaksjoner, slik at man kan sette inn tiltak hvis man merker at man er i ferd med å bli overveldet av negative følelser (bruk for eksempel tipsene på side 53-54). 4) lære seg å ta ansvar for problemet, eller i alle fall en del av det, og ta utgangspunkt i dette for å arbeide seg fram mot konkrete kompromisser (se side 56). 5) lære seg å akseptere at noen forskjeller ikke vil bli borte, og at det beste man kan gjøre i disse tilfellene er å tolerere partneren som han eller hun er. Temaer som går igjen i fastlåste konflikter er ofte personlighetsforskjeller knyttet til - grad av planlegging vs. grad av spontanitet - hva man forventer av orden og renslighet - i hvilken grad man foretrekker å være ute i god tid til avtaler - tid man ønsker sammen vs. tid man ønsker for seg selv - hvilken kontakt man skal ha med hverandres familier - hvordan man skal fordele ansvaret for husarbeid - hvilken kvinne- eller mannsrolle som skal gjelde i familien - hvordan man styrer penger - hvordan man skal oppdra barn - hvilke verdier man lever etter - interesser - hvor ofte man ønsker sex - aktivitetsnivå - holdninger til religion - holdninger til rusmidler - temperament - hvor mye plass jobben skal ha - holdninger til hvordan man skal framstå som par ute blant andre - hvordan man skal balansere tid brukt på barna og tid brukt på parforholdet - hvilken kontakt man skal ha med venner - i hvilken grad man gir uttrykk for følelser - på hvilken måte man gir uttrykk for følelser - om man vil ha det varmt eller kaldt

43 41 Øvelse 10: Varige forskjeller i vårt parforhold Skriv ned noen temaer som du tenker kan representere varige forskjeller i ditt parforhold. Noen av disse kan representere fastlåste konflikter, andre gjør kanskje ikke det. Du kan krysse av i listen på de foregående sidene, eller du kan formulere dine egne beskrivelser: Bytt bøker og se på hverandres avkrysninger og les hverandres lister. Hvis det er punkter du ikke forstår, kan du be om en kort (!) beskrivelse fra partneren, men ikke gå inn i diskusjon om punktene!

44 42 Øvelse 11: Vårt felles eksempel på en fastlåst konflikt Plukk ut ett tema som dere begge er enige i kan være et eksempel på en fastlåst konflikt. Dere skal bruke dette temaet i de neste oppgavene, som handler om å begynne å omforme det fastlåste problemet til noe løsbart. Vårt felles eksempel: Øvelse 12: Hvilke drømmer og behov skjuler seg i konflikten? Ta utgangspunkt i den konflikten du og din partner plukket ut på forrige side. Kryss av de drømmene og behovene nedenfor som du for din del merker blir utfordret av konflikten: - å være akseptert som man er - å være inkludert - å bli satt pris på - å kjenne seg verdsatt - å kjenne seg elsket - å kjenne at man tilhører noen - å kjenne at man er på samme lag - å føle nærhet - å motta betroelser - å bli beundret - å oppleve omsorg - å oppleve at den andre har tillit til en - å kunne ha tillit til den andre - å kjenne seg respektert - at man føler seg trygg - at man føler seg sett - at det er rom for å gjøre feil - at man kan kose seg sammen - at man er velkommen til å fortelle om hvordan man har det - at man er velkommen til å si ifra om hva man liker og ikke liker - at man har noen som støtter en i tykt og tynt - at man har noen som man selv kan være med og støtte - at man blir lyttet til når man trenger å betro seg

45 43 - å kjenne at noen kan være med og dele ens følelser - å kunne vise omsorg og oppleve at det blir tatt imot - at man har noen å ha moro sammen med - å ha fellesskap rundt måltidene - å kjenne at man er del av en familie som gjør ting sammen - å kunne gi uttrykk for alle typer følelser - å få tilgivelse når man har behov for det - å ha et godt seksualliv - å føle seg begjært seksuelt - å kjenne at man har noen av de samme mål i livet - å ha noen å beundre - å få hjelp når man trenger det - å få bekreftet at den andre trenger ens hjelp og støtte iblant - å dele åndelige opplevelser - å dele på arbeidsbyrdene - å kjenne seg sterk - å vite at man får til ting - å ha en trygg livssituasjon - å ha utfordringer nok - å oppleve at livet er passe forutsigbart - å oppleve at man er til nytte - å oppleve at man når sine mål - å kunne få rom til å sørge over det som man mister - å kunne få rom for seg selv - å kunne leve ut sine kreative sider - å ha det ryddig og ordentlig rundt seg - å ha det trivelig rundt seg - økonomisk trygghet - å ha ting man interesserer seg for - å være beskyttet mot sykdom - å være beskyttet mot ulykker - et rikt åndelig liv Drømmer og behov som ikke stod på listen: