Tverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter"

Transkript

1 Tverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter Tverrfaglighet i praksis Sunniva senter for lindrende behandling Palliative fagdager april 2012 Palliative fagdager desember 2016 PRESENTASJON AV TVERRFAGLIG ARBEID VED SUNNIVA SENTER Hvem er vi? Kort presentasjon av teamet Mål for presentasjonen: Vise betydningen av ulike kompetanse og tverrfaglighet Vise hva ulike yrkesgrupper kan bidra med Vise hvordan vi jobber ved Sunniva senter Program for presentasjonen HVORFOR TVERRFAGLIGHET? Palliative enheter og team skal være tverrfaglig bemannet (Nasjonalt handlingsprogram, vedlegg 1: Organisering) Palliativ takst krever tverrfaglighet Pasient og pårørendes sammensatte behov gjør det nødvendig med faglig ekspertise på mange områder samtidig. Total pain (Cicely Saunders) ULIK KOMPETANSE Pasienten har ulike forventninger til ulike fagpersoner får ulik informasjon Vi ser med ulike briller Økt kompetanse i teamet Vi kan møte flere behov TVERRFAGLIGHET KREVER SAMHANDLING Et mer helhetlig bilde Bedre koordinering Kreative løsninger Økt bevissthet om de andres områder Økt kompetanse Et bedre tilbud enn summen av det de enkelte fagpersoner kunne gitt hver for seg 1

2 SAMHANDLING KASUISTIKK - Einar KASUISTIKK Einar (forts.) 55 år, samboer To voksne barn og et barnebarn fra tidligere ekteskap, et felles mindreårig barn med samboer Godt nettverk Selvstendig næringsdrivende Har sin barnetro Ønsker å bo hjemme Sunniva uteteam mottar henvisning fra fastlegen - «Bestilling» Diagnostisert lungekreft for 1 år siden Kreftrettet behandling nylig avsluttet Plager i form av smerter, uro, slapphet, tungpust og kvalme Nettopp fått kontakt med hjemmesykepleien Mottar nå AAP fra NAV SUMMING Diskuter 2 og 2: Hvilken problemstillinger ser dere her? Hvilken tiltak er aktuelle? Hvilken fagpersoner eller instanser vil dere trekke inn? 2

3 Første møte på poliklinikken: Slapp og avkreftet Kvalme og nedsatt matlyst Smerter i nakke Til tider pustebesvær Utrygghet angst? Etter hvert økende symptomer Innlegges Sunniva sengepost for optimalisering av symptomlindring EINAR - Samtale med pasienten om forståelsen for sin situasjon «Hva er dine utfordringer?» Kartlegging Fokus på symptomlindring og ivaretakelse av helheten Utredning av potensielle årsaker til aktuelle symptomer Optimalisering av symptombehandling, smerter, kvalme og tungpust Undersøke om basale funksjoner er i orden. Obstipasjon? Kritisk gjennomgang av medisinlisten Smerter i hø side og dyspne: CT Thorax / Abdomen Progress? Pneumoni? Pleuravæske? Er det noe som kan og skal behandles? MR Caput / Columna / Bekken Hjernemet? Skjelettmet? Strålebehandling? Blodprøver. Hypercalcemi?, Anemi? EINAR - Smerter Opioider Tungpust Mestring, vifte, brosjyrer Slapphet. Kakeksi? Steroider? Angst/utrygghet Alle pasienter i en alvorlig sykdomssituasjon påvirkes EINAR ikke bare fysisk, men også psykisk, sosialt og eksistensielt. Det er alltid behov for avklarende samtaler, kartlegging og krisebearbeiding Fysioterapeut, sosionom, prest.. SYKEPLEIERS ROLLE SYKEPLEIERS ROLLE Kartlegging og «rydding i symptomer» (smerter, kvalme, til tider pustebesvær, slapp og avkreftet, ubestemmelig angst, åndelig/eksistensielt, symptomrelatert, økonomi, behandling nylig avsluttet ----) Pårørende: samboer, mindreårig barn, barnebarn.stor omveltning i livet siste året, belastende for hele familien. Samtale / informasjonsbehov «den vanskelige samtalen» 3

4 SYKEPLEIERS ROLLE Plan iverksatt dato: KONTAKTOVERSIKT PÅRØRENDE 1. Pårørende: Slektskap/tilknytning: Tlf.: / Arbeid: 2. Pårørende: Slektskap/tilknytning: Tlf.: / Arbeid: E-post: E-post: Bosituasjon: felles forståelse for situasjonen. Pas. ønsker bo hjemme, pårørende stiller opp. Godt nettverk: venner/familie bidra i hverdagen Samhandling : I hjemmet: bistå hjemmesykepleien etter behov Samarbeidsmøte før utreise (tilrettelegging, hjelpebehov, hjelpemiddel, IP m.m.) KOORDINATOR: Dagtid: E-post: Mobil : KONTAKTOVERSIKT PRIMÆRHELSETJENESTEN: Navn: Telefon: Fastlege: (Treffes utenom kontortid?) Hjemmespl./gr.leder: / Dagtid: Kveld : Primærkontakt: Dagtid: Andre: KONTAKTOVERSIKT SYKEHUS: Telefon: Ansvarlig avdeling: Hele døgnet: Pasientansvarlig lege: Pasientansvarlig sykepleier: Palliativt team: Dagtid: Andre: (dag, kveld, natt?) VIKTIGE TELEFONNUMMER: Vakttelefon hjemmesykepleien: Natt: Akutt nødtelefon/ambulanse: 113 Taxi: LYTTE OPPMERKSOMT NÆRVÆR KOMMUNIKASJON SOSIONOMENS ROLLE SOSIAL HELSE Pasienten får hjelp til å lindre sin bekymring for familie, økonomi og andre praktiske spørsmål Hva trenger du hjelp til? Stikkord: behov, ønsker, muligheter 4

5 SOSIONOMENS ROLLE Barn som pårørende (samarbeid med sykepleier) Rettigheter fra NAV, fritak fra meldekort Pårørendes rettigheter, pleiepenger Samboer - rettigheter Testament giftermål Økonomi og forsikring. Tilrettelegging: parkering, TT-kort, Andre faggrupper HVOR FINNER VI SOSIONOMEN? Inneliggende pasienter på sykehus sykehussosionomen evt palliativt team Hjemmeboende pasienter Nav Kreftlinjen Hjemmeboende pasienter tilknyttet palliativt uteteam sosionom i teamet FYSIOTERAPEUTENS ROLLE Tidlig kontakt: Møtte Einar på poliklinikken: Veiledning i forhold til dyspne Formidlet kontakt med kommunefysioterapeut Tilbud om gruppetrening Veiledende rolle FYSIOTERAPEUTENS ROLLE På sengeposten: Redusert funksjonsnivå - pga generell svekkelse, dyspnoe, kvalme, smerte og tristhet/angst. Muskulære spenninger og smerter - spesielt i skulder- og nakkemuskulatur. Dyspnoe ved lett anstrengelse, utrygghet og frykt for å ikke få nok luft. Behov for hjelpemidler. FYSIOTERAPEUTENS ROLLE På sengeposten tiltak: Varme og massasje av nakke/skuldre Pusteøvelser, hvilestillinger, avspenning, mestringsstrategier Tilpasset bevegelse og trening Ved hjemreise: Kartlegging og bestilling av hjelpemidler (NB: samarbeid) Kontakt med kommunefysioterapeut ved utskrivning AKTUELLE FYSIOTERAPITILTAK Bevegelse og trening på ulike nivå Gruppetrening Smertelindrende tiltak Tiltak for å lindre dyspnoe Lymfødembehandling Tiltak for å lindre angst og uro, fremme velvære og gi gode kroppsopplevelser Tilpasning av hjelpemidler / tilrettelegging Råd og veiledning / mestring 5

6 PRESTENS ROLLE /avd/lindrendebehandling jer Pasientperspektiv: Medmenneske og fagperson (brukerundersøkelse Modum Bad) Hva er her og nå for pasienten? (Bredt perspektiv) Videreutdanning i samtale med pasienter. (PKU) Er en del av det tverrfaglige teamet på sykehuset. Pastoralt perspektiv: Hva kan jeg gjøre for deg? Åndelige og eksistensielle livstema. Tverrfaglig introduksjon av samtale med prest Er det noe som gjelder tro og livssyn i videste forstand som det kunne være fint å snakke med noen om mens du er her!? Prestene i teamet har lang erfaring i å samtale med mennesker i ulike og krevende livssituasjoner. Her har du en brosjyre som forteller litt mer om deres tilbud! Jeg hører med deg senere om du ønsker jeg skal formidle kontakt. DE TRE KJERNEOMRÅDENE Det eksistensielle Identitet, mening, lidelse, død, skyld, skam. Menneskelivets grunnvilkår. Noe som angår alle mennesker i større eller mindre grad. Det verdimessige Relasjoner som familie, venner, arbeid. Mitt forhold til ting, hjemmet, naturen, kunst og kultur. Moralske standarder og selve livet. Det livssynsmessige Tro på eller på eller søken mot en høyere makt. Spørsmål om tro og tvil, fortapelse og evig liv, mulighet for tilgivelse og forsoning i møte med Gud og mennesker, Guds nærvær i lidelsen, menneskeverd med tanke på det liv man har levd/lever, bønnens plass, mulighet for guddommelig helbredelse. HVA MED EINAR? Blir kjent med Einar på sengeposten. Trist blant annet fordi han må forlate familie og barn. Er lei seg for at han ikke får se minstebarnet og barnebarnet vokse opp. Lurer på om han vært en god samlivspartner? Vet at samboeren har hatt lyst å gifte seg, men han har holdt tilbake. Har behov for å snakke med henne om det og ønsker at jeg skal være til stede i en slik samtale Er opptatt av hvordan det vil gå med næringsvirksomheten (sosionom) Er urolig i forhold til hvordan døden blir. (lege) Tenker på om han er god nok for Gud. (skilt og har tidligere røykt /lungekreft og bærer på skyld for det) Tenker på om han vil dø hjemme. Lurer på hvordan det kan ordnes? (sykepleier) Begravelsen og har noen spesielle ønsker som han vil drøfte. Ønsker at jeg skal be for han. Etter at han er død ønsker familien at jeg skal lede en enkel avslutning/overgivelseshandling. Pasienter uten tilknytning til Sunniva: Den norske kirke: STL Samarbeidsrådet for tro og livssyn Sjekk beredskapsordninger 6

7 SPØRSMÅL TIL SUMMING Arbeides det flerfaglig/tverrfaglig på ditt arbeidssted? Å stå i det - Sammen «Å stå i det» - sammen Finn et tiltak du kan gjennomføre for å oppnå tverrfaglig samarbeid på ditt arbeidssted. Takk for oss! 7

Tverrfaglig arbeid ved. Sunniva Senter

Tverrfaglig arbeid ved. Sunniva Senter Tverrfaglighet i praksis Tverrfaglig arbeid ved Sunniva senter for lindrende behandling Sunniva Senter Palliative fagdager april 2012 Palliative fagdager mai 2016 PRESENTASJON AV TVERRFAGLIG ARBEID VED

Detaljer

Tverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter

Tverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter Tverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter Tverrfaglighet i praksis Sunniva senter for lindrende behandling Palliative fagdager april 2012 Palliative fagdager mai/juni 2017 PRESENTASJON AV TVERRFAGLIG ARBEID

Detaljer

Tverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter

Tverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter Tverrfaglig arbeid ved Sunniva Senter Tverrfaglighet i praksis Sunniva senter for lindrende behandling Palliative fagdager april 2012 Palliative fagdager november 2017 PRESENTASJON AV TVERRFAGLIG ARBEID

Detaljer

Tverrfaglig. Sunniva Senter

Tverrfaglig. Sunniva Senter Tverrfaglig Tverrfaglighet i praksis arbeid ved Sunniva senter for lindrende behandling Sunniva Senter Palliative fagdager april 2012 Palliative fagdager desember 2015 PRESENTASJON AV TVERRFAGLIG ARBEID

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,

Detaljer

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med? Palliative fagdager 2.-3. mai 2019 Hva kan fysioterapeuten bidra med? Tone-Lise Frantzen spesialist i onkologisk fysioterapi Mål med presentasjonen Gi økt forståelse av og kunnskap om hva fysioterapeuter

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Utfordringer for pasient og pårørende - Hvem kan hjelpe? Sosionom Line Solheim Sunniva senter

Utfordringer for pasient og pårørende - Hvem kan hjelpe? Sosionom Line Solheim Sunniva senter Utfordringer for pasient og pårørende - Hvem kan hjelpe? Sosionom Line Solheim Sunniva senter 03.05.19 SOSIAL HELSE Utfordringer for pasient og pårørende: Familie og nettverk Pårørendes rettigheter Arbeid

Detaljer

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer

Detaljer

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN FOR

INDIVIDUELL PLAN FOR Kommunene i Telemark INDIVIDUELL PLAN FOR Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Versjon 4, febr 215 Informasjon om Individuell

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN FOR

INDIVIDUELL PLAN FOR Kommunene i Telemark INDIVIDUELL PLAN FOR Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Versjon 5-1. nov 216 Informasjon om Individuell

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Hva kan fysioterapeuten bidra med? Palliative fagdager des Tverrfaglighet = samhandling. Palliativ rehabilitering?

Hva kan fysioterapeuten bidra med? Palliative fagdager des Tverrfaglighet = samhandling. Palliativ rehabilitering? Hva kan fysioterapeuten bidra med? Palliative fagdager des. 2018 Tverrfaglighet = samhandling Tone-Lise Frantzen spesialist i onkologisk fysioterapi Palliativ rehabilitering? En mur av utfordringer---

Detaljer

Til deg. Velkommen til Seksjon for Nevrorehabilitering på Akershus universitetssykehus HF. Vi ønsker deg lykke til med ditt opphold her hos oss!

Til deg. Velkommen til Seksjon for Nevrorehabilitering på Akershus universitetssykehus HF. Vi ønsker deg lykke til med ditt opphold her hos oss! Til deg Velkommen til Seksjon for Nevrorehabilitering på Akershus universitetssykehus HF. Vi ønsker deg lykke til med ditt opphold her hos oss! Hvem er vi? Vi er Nevroklinikkens rehabiliteringsavdeling.

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Dyspne hos palliative pasienter

Dyspne hos palliative pasienter Dyspne hos palliative pasienter Hva er dyspne? En subjektiv opplevelse av pustebesvær Kan være vanskelig å måle. Lite samsvar mellom hvordan pasienten opplever det og objektive funn. pustefrekvens, pustemønster,

Detaljer

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan Skjema Kreftavdelingen Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har

Detaljer

FYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14

FYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14 FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14 FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Trenger pasientene virkelig fysioterapi når de snart skal dø? Når er snart?? Pasientens ønsker.

Detaljer

FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL

FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL 21.03.17 HVORFOR FYSIOTERAPI Palliasjon kjennetegnes av en helhetlig tilnærming til pasient og pårørende og skal være tverrfaglig.

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Borte bra, men hjemme best?

Borte bra, men hjemme best? Borte bra, men hjemme best? Hjemmetid hjemmedød Wenche Krohn Tetlie Lindrende team SSK 07.11.17 Palliativ care = lindrende behandling, pleie og omsorg. Kan og bør iverksettes for alle diagnosegrupper i

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282 Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-

Detaljer

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer... 13 Bruker tjenestemottaker pasient...

Detaljer

Ofte 3 symptom samtidig Kartleggingsskjemaer

Ofte 3 symptom samtidig Kartleggingsskjemaer Grunnleggende palliasjon ivaretar: INNFØRING I RELEVANTE VERKTØY ESAS-R INDIVIDUELL PLAN Kartlegging av symptomer og plager Symptomlindring Informasjon og kommunikasjon Ivaretakelse av pårørende osv ANN-KRISTIN

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling

Detaljer

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og

Detaljer

Palliasjon Fysioterapi og ergoterapi Tjenester for voksne

Palliasjon Fysioterapi og ergoterapi Tjenester for voksne Palliasjon Fysioterapi og ergoterapi Tjenester for voksne Organisasjonskart Tittel Solveig Hodne Riska Fagkonsulent Byhagen Ingunn Sveine Ytredal Resultatenhetsleder Byhagen ' Fysioterapeuter med kommunalt

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

ALS pasienten - en utfordrende pasient? ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser

Detaljer

Avdeling Vierskjær. Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter

Avdeling Vierskjær. Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter Avdeling Vierskjær Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter Velkommen til avdeling Vierskjær INFORMASJON VEDRØRENDE OPPHOLD Avdelingen har 8 plasser. Dette er plasser til planlagte korttidsopphold og plasser

Detaljer

Å snakke med den døende og de pårørende om døden. v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Å snakke med den døende og de pårørende om døden. v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Å snakke med den døende og de pårørende om døden v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Omsorg ved livets slutt døden? Sykehjem, sykehus, hjemme Hvor dør vi? De tre a-ene: Aktivitet Avskjed

Detaljer

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker

Detaljer

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Innhold i pakkeforløp Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukermedvirkning og samhandling Pasient med psykisk lidelse og/eller rus-

Detaljer

Hva er viktig for deg - samtalen

Hva er viktig for deg - samtalen Hva er viktig for deg - samtalen Wenche Høghaug, leder korttidsavdelingen 2 vest, Eigersund Kommune Avdelingen har en kombinasjon av pasienter i ØHD-senger, lindring og rehabilitering. For å få bedre pasientforløp,

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Rehabilitering av voksne med CP

Rehabilitering av voksne med CP Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Innhold i pakkeforløp sentrale elementer Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukermedvirkning og samhandling Pasient med psykisk

Detaljer

Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen. V/ Ellen Aasheim

Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen. V/ Ellen Aasheim Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen V/ Ellen Aasheim Kort historikk Fransiskushjelpen Diakonal stiftelse tilknyttet den katolske kirke stiftet 1956 Fra 1976 samarbeid med Radiumhospitalet

Detaljer

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester Prester Senter for kliniske fellesfunksjoner Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Sosionomer Ergoterapeuter Prester Kliniske ernæringsfysiologer Pastoralklinisk tjeneste (prestetjeneste) Prestetjenesten

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger

Detaljer

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom Ambulant rehabiliteringsteam Pasientforløp Å leve med livstruende sykdom Kreftsykepleier Kristin Bergum 7.10.2009 Å LEVE MED LIVSTRUENDE SYKDOM: Perspektiver: behandling - rehabilitering - lindring Spesialister

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Eldremedisinsk poliklinikk Nordfjord sjukehus

Eldremedisinsk poliklinikk Nordfjord sjukehus Eldremedisinsk poliklinikk Nordfjord sjukehus Hvordan få til god samhandling med kommunene? Guro Hjelle Strømmen, ergoterapeut Elisabeth Stefanie Nissestad Bolik, psykiater Sesam konferanse Stavanger 28.-29.05.18

Detaljer

FYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON

FYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON FYSIOTERAPEUTENS ROLLE I PALLIASJON VED FYSIOTERAPEUT OG PSYKOTERAPEUT KRISTIN HAUGEN SPESIALIST I ONKOLOGISK FYSIOTERAPI, NORSK LYMFØDEMKLINIKK SFL, 31.01.2017 HVA KAN FYSIOTERAPI INNEHOLDE FOR ALVORLIGE

Detaljer

SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI. Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling

SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI. Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling 26.04.18 Liv Elin Bruem Symptomer på tumor cerebri hodepine kvalme og oppkast svimmelhet

Detaljer

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Tilbud til voksne med Cerebral parese Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Helhetlig pensjonskartlegging HELP

Helhetlig pensjonskartlegging HELP SKJEMA Arbeidstaker: Dato: Helhetlig pensjonskartlegging HELP Versjon 2/2014 Vurderingsskjema ved yrkesavgang for personer med utviklingshemning Veiledning Med økende alder og funksjonsfall kan det være

Detaljer

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke Psykologspesialist Tora Garbo Palliativt team Helse Bergen / Sunniva Senter fredag, 27. mai 2016 1 fredag, 27. mai 2016 2 fredag, 27. mai 2016 3

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune 01.01.2019: Pakkeforløpene Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Tre pakkeforløp klare fra 1. januar 2019 Pakkeforløp

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

Tungpust. Torunn Åkra, spesialfysioterapeut Kjersti Solvåg, sykepleier. Sunniva senter for lindrende behandling

Tungpust. Torunn Åkra, spesialfysioterapeut Kjersti Solvåg, sykepleier. Sunniva senter for lindrende behandling ungpust orunn Åkra, spesialfysioterapeut Kjersti Solvåg, sykepleier Sunniva senter for lindrende behandling Nyere modeller for håndtering av tungpust verrfaglig tilnærming Kompleks intervensjon av ikkemedikamentelle

Detaljer

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Nå kommer pakkeforløpene Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester.

Detaljer

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hvordan kan individuell plan og koordinator støtte opp om mestringstiltak for personer med KOLS? Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Koordinerende

Detaljer

Fagdag barn som pårørende

Fagdag barn som pårørende Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin Stipendiat ved AFE, ISM, NTNU Overlege ved palliativt team, Kristiansund sykehus Kunnskap for en bedre verden

Detaljer

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon

Detaljer

Pårørendes møte med helsevesenet

Pårørendes møte med helsevesenet 8. JUNI 2018 Pårørendes møte med helsevesenet Minner som aldri blir borte. 1 Kristian f. 1986 d.2005 Utsatt for blind vold 10.06.2015 kl ca kl 01 Innlagt på Aker i bevisstløs tilstand kl 02 Overflyttet

Detaljer

Med mennesket i sentrum

Med mennesket i sentrum Jæren distriktspsykiatriske senter N.K.S. En orientering til pasienter, brukere, pårørende og andre Med mennesket i sentrum Arbeidsmotto for alle N.K.S. institusjoner: I de små ting frihet, i de store

Detaljer

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Innledning I denne brosjyren ønsker vi å fortelle om hvilke tilbud som finnes til kreftpasienter og pårørende i Orkdalsregionen, hva som møter dere på sykehuset

Detaljer

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill Individuell plan for palliative pasienter Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill Individuell plan St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Syke folk, er redde folk. De leter etter ett legemiddel

Detaljer

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Mandag 05.01.15 09.00 09.15: Velkommen. Kari Hanne Gjeilo og Petter Borchgrevink 09.15 10.00: Introduksjon til smertefysiologi. Astrid Woodhouse 10.15 11.00:

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø «Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø Ambulerende palliativt team, kreftavdelingen UNN Tromsø Teamet er en del av

Detaljer

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et -Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10

Detaljer

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse

Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse/koordinator for Barneansvarlige Ålesund kommune Bergen 14.12.18 Ålesund Kommune Årets pårørendekommune

Detaljer

Den viktige hjemmetiden

Den viktige hjemmetiden Den viktige hjemmetiden Øyunn Granerud Organisasjonsleder i Fransiskushjelpen. Sykepleier med videreutdanning i psykiatri og veiledning, master i verdibasert ledelse Er hjemmetid viktig? Fransiskushjelpens

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist

Detaljer

Fastlegen i gode pasientforløp. Solveig Nilsen Kommuneoverlege og fastlege, Flakstad kommune

Fastlegen i gode pasientforløp. Solveig Nilsen Kommuneoverlege og fastlege, Flakstad kommune Fastlegen i gode pasientforløp Solveig Nilsen Kommuneoverlege og fastlege, Flakstad kommune Hvem er fastlegen? 4759 leger, 4828 lister. Gjennomsnittlig 1106 listeinnbyggere. 42% kvinner (økt fra 28-42%

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Ditt medmenneske er her

Ditt medmenneske er her Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010

Detaljer