Til Helse- og omsorgsdepartementet, innspill til stortingsmelding om KVALITET OG PASIENTSIKKERHET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Til Helse- og omsorgsdepartementet, innspill til stortingsmelding om KVALITET OG PASIENTSIKKERHET"

Transkript

1 Til Helse- og omsorgsdepartementet, innspill til stortingsmelding om KVALITET OG PASIENTSIKKERHET Norsk Sykepleierforbund Juni

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Sammendrag Utfordringsbildet Helhetlig tilnærming til kvalitet og pasientsikkerhet Gode rammebetingelser for gode tjenester Krav til innhold og kvalitet i lovverket Moderne infrastruktur; ehelse og IKT Ansattes arbeidsbetingelser påvirker kvalitet og pasientsikkerhet Ledelse på det pasientnære nivået Tilstrekkelig og riktig kompetanse Åpenhet, tydelige målsettinger, kunnskapsbaserte intervensjoner og kvalitetsindikatorer Brukermedvirkning/involvering Rettferdig fordeling, koordinerte tjenester Anbefalinger

3 1. Sammendrag Pasientsikkerhet en forutsetning for god kvalitet og god kvalitet i tjenestene er en forutsetning for pasientsikkerhet og godt behandlingsresultat. God kvalitet omfatter kunnskapsbasert praksis med kompetente helse- og sosialpersonell, brukermedvirkning, god ressursutnyttelse og rettferdig fordeling. Dette krever god organisering og styring med ledere som har solid kompetanse i omsorg og pleie av syke, herunder bruk av relevante kontrollsystemer og tilrettelegger for profesjonell praksis og systematisk kvalitetsforbedring. Ledelse og organisering i helse- og omsorgstjenesten krever forståelse for alle aktører, koordinerende roller mellom etater og helsenivå, og god organisering på det pasientnære nivået basert på fag, administrasjon og personell. Dimensjonering av ansatte må gi rom for å møte de komplekse utfordringer avanserte og sammensatte tjenester gir. For å sikre god pasient/brukermedvirkning må pasienter og pårørende få nødvendig kunnskap til å ta kvalifiserte valg, til selv å bidra i behandling og for å danne grunnlaget for best mulig mestring av sykdom og lidelse. Kunnskap om helsefremmende intervensjoner knyttet til ulike pasientgrupper, empowerment og pedagogikk er nødvendige forutsetninger for å lykkes. Pasientansvarlig helsepersonell som følger pasienten over tid er nødvendig.. Tydelige mål og kunnskapsbasert innhold i utdanning og sykepleietjenesten (som inkluderer sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere) er helt avgjørende for kvalitet og pasientsikkerhet. Kunnskapsutvikling og implementering av forskningsresultater må foregå parallelt med at nye tilbud utvikles. Både utvikling av kvalitetssikrede prosedyrer og intervensjoner implementert i praksis er avgjørende for at pasienter skal få effektive tjenester, at komplikasjoner og symptomer på uheldig utvikling skal oppdages tidlig og for at pasientene ikke skal bli påført unødvendig skade. Det er viktig å måle faglig og brukeropplevd kvalitet gjennom offentlige kvalitetsregistre som er tilgjengelige for alle, og få oversikt over avvik gjennom meldesystemer. Bruk av kvalitetsindikatorer er ett av flere verktøy for å følge kvaliteten på disse områdene. Selvstendige og utvidede spesialistfunksjoner for flere grupper helsepersonell bør knyttes til offentlig spesialistgodkjenning da de forventes å jobbe alene i faglig krevende situasjoner. Hensyn til pasientsikkerhet vil kreve særlig behov for kvalitetssikring. Utvidede roller/funksjoner er viktig for å møte behovene i lokalsykehus, i hjemmebasert omsorg, i helsestasjons- og skolehelsetjeneste og på fødestuer. I tillegg er det behov for spesialistkompetanse for god oppfølging av kronisk syke, pasienter med sammensatte lidelser, akutt syke og eldre. Kvalitet på utdanningene er en forutsetning, og etablering av kliniske mastergrader vil styrke det pasientnære kvalitetsarbeidet. Kvaliteten i helsetjenesten kan bedres på flere måter, både i forhold til å få flere friske leveår for eldrebefolkningen ved å satse på forebygging og helsefremming, gi forebyggende tilbud til utsatte barn og ungdom, korte ned behandlingstiden med effektive pasientforløp, redusere faren for komplikasjoner, ha mer treffsikker kunnskapsbasert behandling og sykepleie, samordne tjenestene for å korte ned ventetider, ha god oppfølging av kronisk eller uhelbredelig syke og legge til rette for en verdig død. Kort sagt, gi rett hjelp til rett tid på beste effektive omsorgsnivå (BEON). 3

4 2. Utfordringsbildet Helse- og omsorgstjenestene er i endring. En generell befolkningsvekst, kraftig økning i den eldre delen av befolkningen og en sterk økning i muligheter for behandling, vil føre til en økt etterspørsel etter helse og omsorgstjenester og økte kostnader. Det er fortsatt mange ufaglærte i de kommunale tjenestene samtidig som kompetansebehovet er økende. Forekomsten av livsstilssykdommer, rus og psykiske lidelser øker, og det ventes en kraftig vekst i antall kronikere med behov for langvarig hjelp. Det vil være en viktig oppgave fremover å styrke/ integrere både et forebyggende og helsefremmende perspektiv i utdanningene og i helse- og omsorgstjenestene. Liggetiden i sykehusene er betydelig redusert og kommunene har fått et større ansvar. Terskelen for å få sykehjemsplass er høy og det satses i stor grad på en hjemmebasert omsorg i kommunene. For å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet må kompetansen i kommunene økes, og helse- og omsorgstjenesten innrettes på en slik måte at det blir mulig å ivareta pasienter og pårørende på en trygg måte innenfor rammen av en hjemmebasert helse- og omsorgstjeneste. Befolkningens forventninger om mer medbestemmelse, innsyn, valg og individuell behandling vil kreve nye tilnærminger. Samtidig vil medisinske og teknologiske fremskritt føre til at flere tilstander kan behandles. Det vil kunne gjennomføres mer avansert og risikofylt behandling til pasienter som tidligere ble frarådet behandling. Dette øker faren for komplikasjoner, men reiser også noen økonomiske og etiske dilemma, samt prioriteringsutfordringer. Norsk helsetjeneste drives innenfor rammen av mange og til dels fragmenterte reguleringer, tilsyn og kvalitetskrav. Kravet og forventninger om helhetlige og sammenhengende tjenester innebærer at et stort antall instanser og faggrupper/profesjoner må involveres i oppfølgingen og behandlingen av en del pasienter. Samtidig øker spesialiseringen innenfor spesialisthelsetjenesten og ofte bidrar til en fragmentering som særlig rammer pasienter med sammensatte lidelser. Dette stiller store krav til samordning praktisk, juridisk og faglig, både innad i den enkelte tjeneste og på tvers av tjenester og nivåer. Bruken av medisinskteknisk utstyr og andre typer teknologi øker i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Brukt riktig kan ulike typer teknologi og medisinskteknisk utstyr bidra til bedre kvalitet og pasientsikkerhet, mens feil bruk kan utgjøre en trussel. Norge er i dag et flerkulturelt samfunn. Ca 13 % av den norske befolkningen har selv innvandret eller er født i Norge av to innvandrerforeldre. Pasienter fra andre kulturer og religioner kan ha en annen forståelse av årsaker til og behandling av sykdom og lidelser og andre sykdommer. Dette mangfoldet vil stille krav til utforming, innhold og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene fremover. 1 1 IS-1663 Migrasjon og helse. Utfordringer og utviklingstrekk. Helsedirektoratet

5 3. Helhetlig tilnærming til kvalitet og pasientsikkerhet Hva er betingelsene for god kvalitet og pasientsikkerhet? Kvalitetsstrategien og bedre skal det bli (2005) legger til grunn at dersom tjenestene skal være av god kvalitet må de også være: o Virkningsfulle o Trygge og sikre o Involvere brukerne og gi dem innflytelse o Samordnet og preget av kontinuitet o Utnytte ressursene på en god måte o Være tilgjengelige og rettferdig fordelt. I dette ligger det en bred tilnærming til kvalitetsbegrepet. Som en oppfølging av kvalitetsstrategien utga Helsedirektoratet i 2007 praksisfeltets anbefalinger for å oppnå god kvalitet på tjenestene (IS- 1502). Veilederen gir anbefalinger knyttet til 6 innsatsområder: o Styrke brukeren o Styrke utøveren i helsetjenesten o Styrke utøveren i sosialtjenesten o Forbedre ledelse og organisasjon o Styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningene o Følge med i og evaluere tjenestene. Stortingsmeldingen bør bygge videre på disse anbefalingene og en helhetlig tilnærming fremover er viktig, for å styrke kvalitet og pasientsikkerhet. Vi vil trekke fram to gode akkrediteringssystemer med helhetlige rammeverk for profesjonalitet med standarder/indikatorer som blant annet benyttes for sykepleietjenesten i og utenfor sykehus i USA, Magnet/Pathway; og i Den Danske kvalitetsmodel; Med utgangspunkt i de to forannevnte eksemplene på akkrediteringssystemer for et helhetlig rammeverk for sykepleietjenesten vil det for norske forhold være krav om; Ledelse med solid kompetanse om omsorg og pleie av syke, herunder krav til relevante kontrollsystemer og tilrettelegging for profesjonell praksis Ivaretakelse av interessepolitiske kriterier, inkl. helsefremmende arbeidsmiljø Bruk av kunnskapsbaserte systemer vedrørende bemanning/ kompetansesammensetting som tar utgangspunkt i pasientenes behov for sykepleie Stillinger på avansert sykepleiefaglig nivå ekspertkunnskap Standard sykepleiedokumentasjon og kontroll med pasientdokumentasjon Rapportering på pasientresultater, indikatorer for sykepleiefaglig og ledelsesmessig kvalitet Relevante og pålitelige verktøy for pasient- og brukeropplevd kvalitet Samordnede tilsynsfunksjoner 5

6 4. Gode rammebetingelser for gode tjenester 4.1. Krav til innhold og kvalitet i lovverket I den nye Helse- og omsorgstjenesteloven er kravene til kommunene på helseområdet formulert mer overordnet og generelt, og med langt større innslag av profesjonsnøytralitet enn tidligere. Loven angir rammene for kommunenes ansvar, og stiller få konkrete krav til kvalitet, innhold og kompetanse i tjenestene. I høringen til ny helse- og omsorgstjenestelov var NSF, sammen med et stort flertall av høringsinstansene, kritisk til en slik generell og overordnet lovregulering. Flertallet av høringsinstansene, herunder NSF, Helsedirektoratet, Statens Helsetilsyn og Legeforeningen, etterlyste mer konkrete krav i lov eller forskrift til tjenestenes innhold, kvalitet og nødvendig kompetanse. Å gi kommunene så stor frihet når det gjelder hva de har ansvar for å levere, og hvordan de kan organisere og bemanne sine tjenester, vil kunne medføre store forskjeller i kvalitet og underminere pasientsikkerheten. NSF mener det må igangsettes forskriftsarbeid for å sikre god kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene i kommunen. 4.2 Moderne infrastruktur; ehelse og IKT Det er stort behov for informasjonsutveksling på tvers av tjenester og nivåer i helsetjenesten. IKT, ehelse og digitalisering av helsetjenesten er sentrale virkemidler for å oppnå bedre samhandling, økt kvalitet, god pasientsikkerhet og effektivitet. Det er langt igjen før digitaliseringen av helsetjenesten er gjennomført. Norge ligger på nordisk bunnivå når det gjelder IKT- investeringer i helseforetakene. For Norge er investerings- og driftskostnadene til IKT per innbygger lavest i Skandinavia korrigert for kjøpekraft. 2 Helse- og omsorgstjenestene står derfor overfor store utfordringer i årene fremover knyttet til prioritering, styring og samordning av utvikling og innføring ehelse og IKT. Helse- og omsorgstjenestene består av en rekke store og små virksomheter som helseforetak, kommuner, fastleger og private aktører, med ulik grad av kompetanse og økonomisk evne til å gjennomføre store investeringer. Det må sikres at det innføres gode og helhetlige løsninger på tvers av nivåer, tjenester og virksomheter gjennom en omfattende standardisering og overordnet koordinering av IKT- løsningene. For å ivareta pasientsikkerheten er det viktig med lett tilgjengelig informasjon om kritiske opplysninger slik det er foreslått i Prop. 89 ( ) Innføring av Kjernejournal. NSF mener at en samtykkebasert kjernejournal der et begrenset sett av viktige helseopplysninger er tilgjengelig på tvers av virksomheter og nivåer, må etableres. Kjernejournalen bør være en sentral løsning, og ikke regional eller lokal, bl.a. pga mobiliteten i befolkningen. Kjernejournalen må være tilgjengelig for pasienter, fastleger, spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste herunder både pleie- og omsorgstjeneste og helsestasjonstjeneste. Standardisering av pasientjournaler generelt vil være svært viktig for informasjonsflyt mellom tjenestesteder og sikre kvaliteten i behandlingsforløpet. For sykepleietjenesten er det utviklet internasjonale standarder gjennom International Classification of Nurse Practice (ICPN). Disse er oversatt og tilpasset norske forhold og klar for innføring (ICNP). Det er viktig at beslutning tas raskt både for pasientsikkerheten, men også for kvalitet og effektivitet i tjenesten. Mangelen på samordning er i dag en alvorlig trussel. 2 Investeringer I spesialisthelsetjenesten I Norge (2010), McKinsey & Company på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund og Den norske Legeforening. 6

7 4.3 Ansattes arbeidsbetingelser påvirker kvalitet og pasientsikkerhet Norsk Sykepleierforbund har over lang tid pekt på sammenhengen mellom ansattes arbeidssituasjon og kvalitet og pasientsikkerhet. Det har vært en økende forståelse for behovet for empirisk kunnskap om disse sammenhengene både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. I mange forskningsarbeider bekreftes en signifikant sammenheng mellom medarbeidernes arbeidssituasjon og tjenestekvalitet i form av pasientresultater (bl a målt ved risikojusterte dødsfall). For sykepleietjenesten står professor Linda Aiken & medarbeideres mange forskningsbidrag sentralt 3. Med det europeiske multisenterprosjektet RN4CAST 4 deltar NSF gjennom Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten med å kartlegge sammenhenger mellom klinisk resultat (outcome) og personalets arbeidsmiljø- og betingelser. Innledende resultater ble publisert høsten , og analyseres nå videre. I tabellen nedenfor vises at det er et stort volum av aktiviteter sykepleiere ikke fikk utført av grunnleggende prosedyrer og tiltak på en vanlig vakt på norske sykehus, og at det er stor variasjon mellom sykehusene i Norge: RN4CAST: Prosentandel sykepleiere som svarte at nødvendige aktiviteter forble ugjort på siste vakt landsgjennomsnitt variasjoner mellom norske sykehus: (2011 8) Tilstrekkelige observasjoner av pasienten 26,3 % 12,8 49 % Hudpleie 30,1 % 13,5 48,3 % Munnstell 29,9 % 11,3 57,1 % Smerter 4,0 % 0,0 17,2 % Støtte til/samtale med pasienten 39,1 % 20,0 63,3 % Undervisning pasient og pårørende 25 % 15,1 36,7 % Behandling og prosedyrer 7,0 % 0,0 20,7 % Administrerer medikamenter til rett tid 15,5 % 4,0 30,6 % Forberede pasient og pårørende til utskrivning 13,6 % 3,2 22,4 % Tilstrekkelig dokumentasjon av sykepleie 21,6 % 8,6 40,9 % Hyppige leieforandringer 23 % 7,5 48,3 % I dag er helse- og omsorgssektoren preget av høyt sykefravær og stort frafall. Altfor mange ansatte går av med tidligpensjon, eller velger redusert arbeidstid av helsemessige årsaker. Dette er ikke i tråd med intensjonen om et inkluderende arbeidsliv, og det er problematisk med tanke på de store rekrutteringsbehovene sektoren står overfor fremover. Økt grunnbemanning er et viktig virkemiddel som vil bidra til økt kvalitet på tilbudet, bedre kontinuitet, lavere kostnader til overtid og arbeidsinnleie, samt redusert sykefravær og tidligpensjonering som følge av en bedret arbeidssituasjon. Vi vil også påpeke at det ofte er stor forskjell på faktisk og planlagt bemanning i helseinstitusjonene. 3 Bl.a i Medical care, 2011, & BMJ, Nurse forecasting in Europe 5 +en+landsomfattende+unders%c3%b8kelse+blant+sykepleiere+i cms 7

8 4.4 Ledelse på det pasientnære nivået For å oppnå bedre kvalitet og pasientsikkerhet må ledere på det pasientnære nivået vies vesentlig mer oppmerksomhet når det gjelder rammevilkår, rolle og ansvar for systematisk kvalitetsforbedring, i tillegg til de ordinære faglige, personellmessige og administrative ansvarsområdene % av lederne på dette nivået har sykepleie som fagbakgrunn 7, og NSF får mange tilbakemeldinger om krevende rammevilkår for å utøve ledelse: Oppfølging/kontrollspenn på over 60 medarbeidere i 24/7 virksomhet er ikke uvanlig og gir ikke grunnlag/mulighet for god ledelse. 8 NSF er tilfreds med at HOD og RHF enes topplederprogram nå vender blikket på ledelse helt ut og vi forventer at myndigheter og arbeidsgivere iverksetter konkrete tiltak og samhandler bl a med NSF på dette området. Rammevilkårene (ansvar/myndighet/kontrollspenn) for disse lederne må bedres: Dette innebærer tilgang på ledelsesverktøy og støttesystemer for kunnskapsbasert praksis, og styrking av kompetanse bl a i forhold til systematisk kvalitetsforbedring og på pasientsikkerhetskultur. NSF har gode erfaringer fra arbeidet med utviklingen av prinsipper for gode omsorgstjenester 9, og vil bidra aktivt i konkretisering og videreutvikling av lederverktøy for implementering i tjenesten, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. 5. Tilstrekkelig og riktig kompetanse Riktig kompetanse hos utøverne er en forutsetning for å oppnå god kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene. Kompetanse og kompetanseutvikling oppnås gjennom utdanning, forskning, fagutvikling og gjennom faglig oppdatering i en arbeidssituasjon med fokus på kunnskapsbasert praksis. Samhandlingsreformen legger opp til at kommunene skal bygge ut tilbud som kan gi behandling og hjelp før, etter eller istedenfor innleggelse i sykehus. I Kommunebarometeret for april 2012 svarer 35 % av kommunene at de ikke har en tilstrekkelig fagkompetanse til å lykkes med Samhandlingsreformen. 44 % av disse oppgir mangel på sykepleiere som det største problemet. 10 Dersom de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal kunne fylle sin tiltenkte rolle på en måte som ivaretar nødvendige krav til kvalitet og pasientsikkerhet, forutsetter det en betydelig økning i 6 (jfr. bl.a. Plsek, P (2002) Program for utvikling av ledere i NHS: https://www.sykepleierforbundet.no/ikbviewer/content/158919/nsf-% v1-kloke_grep_- Fortellinger_fra_sykepleiere_med_lederansvar Endelig_versjon_oktober_2007.PDF ). 7 (INTORG 2009, s 28) 8 Utfordringsbildet for beskrevet i rapporten Time to care? Responding concerns about poor nursing care Kommunebarometeret april Nr Undersøkelse blant Norges ordførere og rådmenn på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund. NorgesBarometeret AS. 8

9 andelen sykepleiere og spesialsykepleiere. I dag utføres ca en tredjedel av de avtalte årsverkene i kommunale helse- og omsorgstjenester av personell uten relevant fagutdanning, dvs ufaglærte. 11 Helsetilsynets tilsynsmeldinger og en rekke forskningsrapporter konkluderer med at helsetjenesten, på grunn av mangelfull kompetanse, ikke drives effektivt og samfunnsøkonomisk godt nok. Telemarksforskning har for eksempel studert kostnader og kvalitet i den kommunale pleie- og omsorgssektoren, og de konkluderer med at selv om faglært arbeidskraft er dyrere enn ufaglært arbeidskraft, blir totalkostnaden for kommunen lavere når andelen faglærte øker. Årsaken er at faglært arbeidskraft er mer produktiv enn ufaglært, og samlet sett gir en høyere andel ansatte med fagutdanning bedre tjenester til lavere kostnader. 12 Spesialsykepleiere fyller funksjoner i helsetjenesten som direkte påvirker behandlingskvaliteten. Manglende satsing på spesialsykepleiere vil i fremtiden være en direkte trussel mot kapasitet, kvalitet og pasientsikkerhet, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Det utdannes nå for få spesialsykepleiere: Våre tall viser at behovet for videreutdanningsplasser for sykepleiere er nesten dobbelt så stort som det som ble utdannet i 2007, dersom dagens behandlingskapasitet skal kunne opprettholdes. Samtidig er det innført/ jobbes med tilpasning av utdanningsløp på masternivå. Dette kan på kort sikt redusere utdanningstakten, men gi mer kvalifisert arbeidskraft som er tilpasset til dagens og ikke minst fremtidens behov. Det må opprettes flere studieplasser i forhold kliniske spesialutdanninger som fører fram til offentlig spesialist godkjenning og/eller mastergrad. Det er behov for spesialisert breddekompetanse, som for eksempel helsesøstre. Utdanningstilbudene må også gi koordinatorkompetanse, samfunnskompetanse og samhandlingskompetanse. For å få flere til å søke seg til slike utdanninger må det også opprettes flere stillinger med krav om spesialistkompetanse, jamfør behovet kommunehelsetjenesten har. Det er også behov for kliniske spesialister med spisskompetanse som får stadig mer selvstendige roller, som for eksempel anestesisykepleiere. Dette må det tas høyde for i utdanningene. Manglende finansieringsordninger og relevante jobbmuligheter etter endt utdanning medfører at kompetente kandidater ikke søker seg til videreutdanning/masterutdanninger i klinisk spesialsykepleie. Sykepleiere har innehatt avanserte klinisk ekspertroller i flere år i England, Finland, USA og Canada: Der arbeider kliniske ekspertsykepleiere med pasienter som har komplekse sykdomsbilder og et langvarig behov for helsehjelp. I tillegg til styrket fokus på forebygging, lærer pasientene å møte helsesvikt på en god måte og dermed å mestre livet med sykdom bedre selv, samtidig som utredning og behandling følges opp på en hensiktsmessig måte (OECD, 2010). Det er utført flere studier som viser positiv effekt av den behandlingen som er gitt av de kliniske ekspertsykepleiere, hvor tilfreds pasientene har vært med behandlingen og kostnadsbesparelser Gautun H, Hermansen Å (2011): Eldreomsorg under press. Kommunenes helse- og omsorgstilbud til eldre. FAFO-rapport 2011:12. 12, Telemarksforskning (2011); Kostnader og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren,

10 Gjennom helsepersonellovens 4 stilles det krav om forsvarlig yrkesutøvelse. Som en del av dette kravet er helsepersonell pålagt en plikt til å holde seg faglig oppdatert. Tilsvarende er kommuner og spesialisthelsetjeneste pålagt å legge til rette for at helsepersonell gis tilgang til nødvendig opplæring og videreutdanning. Dette må sees i sammenheng med den plikt kommuner og spesialisthelsetjenesten har for å drive sine virksomheter forsvarlig. Disse kravene er per i dag ikke satt i et helhetlig nasjonalt system som sikrer en kontinuerlig faglig oppdatering. Et system for kontinuerlig kompetanseutvikling må etableres. Det vil alltid naturlig være omfordeling av oppgaver (oppgaveglidning) mellom yrkesgrupper i helsetjenesten på grunn av utvikling av nye metoder og tjenester. Samhandlingsreformen innebærer utvikling og etablering av nye helse- og omsorgsløsninger som kan gi sykepleiere en mer selvstendig rolle. Det kan også bidra til et økt press på sykepleiere om å utføre prosedyrer som tidligere var forbeholdt leger. Dette må utredes i forhold til kompetanseutvikling, nye roller for sykepleiere og i forhold til pasientsikkerhet. 6. Åpenhet, tydelige målsettinger, kunnskapsbaserte intervensjoner og kvalitetsindikatorer Helsetjenesten oppnår tillit gjennom helsepersonellets kompetanse, sin evne til rettferdig prioritering og fordeling, og gjennom konkrete resultater. Målet for helse- og omsorgstjenestene kan imidlertid ikke reduseres kun til å dreie seg om aktivitet. Målet for tjenestene blir da fort redusert til et spørsmål om produksjon og kost/nytte. Både politikere, andre med beslutningsmyndighet og ikke minst befolkningen ønsker mer informasjon om hvilken helsetjeneste de får og hvilken kvalitet de kan forvente. Målet for helsetjenesten er sammensatt fra å forebygge sykdom, oppnå full helbredelse til å bidra til en verdig livsavslutning. Sykepleietjenesten har som den samlet sett største innsatsfaktoren, en avgjørende rolle for kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene. Foruten å forebygge, behandle, lindre og rehabilitere gjennom å støtte pasienten i behandlingsforløpet, har sykepleietjenesten viktige oppgaver knyttet til å hjelpe pasient og pårørende til å mestre sykdom og lidelse, og der det er nødvendig legge til rette for en verdig død. Dette er i dag oppgaver hvor det i liten grad er utviklet mål og kvalitetskrav, og hvor det i for liten grad er knyttet ressurser. Kunnskapsbasert praksis (basert på forskning, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og preferanser) er en viktig forutsetning, der utvikling og bruk av evidensbaserte sykepleieintervensjoner og prosedyrer er helt avgjørende for kvalitet og pasientsikkerhet. NSF har støttet utviklingen av Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten (PPS), som er et elektronisk prosedyreverk med mer enn 300 kunnskapsbaserte prosedyrer beregnet for sykepleietjenesten, og videreutvikling lity%20improvement%20a%20review%20of%20the%20evidence.pdf?realname=lhytag.pdf 10

11 og kontinuerlig oppdatering er påkrevet og må få oppmerksomhet. Økt satsning på evalueringsforskning knyttet til utvikling av nye intervensjoner er nødvendig. NSF mener at helsetjenestens overordnede målsettinger må konkretiseres og relevante tema og områder monitoreres/måles for å kunne være retningsgivende for helsepersonell i deres daglige arbeid. Helsepersonell har rett til å vite og plikt til å orientere seg om resultatene av arbeidet sitt. Valg av kvalitetsindikatorer må skje ut fra målgruppe og hensikt. Sykepleiere i leder- og utøverposisjon har særlig interesse av kvalitetsindikatorer som er sykepleiesensitive, det vil si mål for endringer i helsestatus hvor det er en dokumentert sammenheng med variasjon i sykepleietjenestens innsatsfaktorer. I nordisk sammenheng har NSF vært blant initiativtakerne til et arbeid i Sykepleiernes samarbeid i Nordens (SSN) regi for å etablere nordiske sykepleiesensitive kvalitetsindikatorer (SSN 2009). Arbeidsgrupper oppnevnt av SSN la fram en rapport med anbefalinger innen områdene ernæring, smerter, trykksår, pasientfall, og bemanning. Fortsatt gjenstår mye arbeid for å etablere et resultatbilde og forskningsforankrede indikatorer lokalt, nasjonalt, og i OECD- og EU-sammenheng som kan gjenspeile sykepleietjenestens bidrag i helsetjenesten. Etablerte nasjonale kvalitetsregistre må gjøres tilgjengelige for alle faggrupper og utvides til å gjelde flere områder. Norsk Sykepleierforbund har nylig avsluttet en to-års satsning for å stimulere til bruk av kvalitetsindikatorer. Dette arbeidet har rettet seg mot 1) gi kunnskap om hva kvalitetsindikatorer er og hvordan de kan knyttes an til behandlingslinjer, 2) bidra til nasjonale, regional og kommunale satsninger på kvalitetsforbedring og måling, 3) å involvere forskningsmiljøene i å se prosjektmuligheter og nye samarbeidspartnere gjennom nettverksarbeid inspirert av Samhandlingsreformen og behovet for kvalitetsmåling. Disse intensjonene er beskrevet i noe større detalj i en fagartikkel i Sykepleien (Mathisen og Nordbø, 2011) 14. Mer om NSFs engasjement vedr kvalitetsindikatorer, se 15 Velferdsteknologi kan ha potensialet til å forebygge uønskede hendelser, komplikasjoner og hindre uhell og omfatter alt fra kaffetraktere og krykker til roboter. 16 Som kan brukes for å styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og svekket helse (også benevnt som omorgsteknologi). Tilgang til og aktiv bruk av madrasser som kontinuerlig endrer trykket mot kroppen og derved forebygger trykksår er et eksempel på bruk av nye hjelpemidler i klinisk praksis som kan ha stor betydning for den enkelte 7. Brukermedvirkning/involvering Kvalitetsdimensjonen knyttet til å involvere brukere, og gi dem innflytelse, står sentralt i NSFs arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet. I den daglige kliniske praksis er sykepleieutøvelsen tuftet på et tett samvirke mellom pasient/bruker og utøver, der sykepleierens sentrale rolle og funksjon er å https://www.sykepleierforbundet.no/fag/kvalitetsindikatorer 16 (NoU 2011:11 side 103). 11

12 understøtte/ kompensere pasientens vitale livsfunksjoner/reaksjoner på sykdom og behandling samt grunnleggende behov når vedkommende ikke kan ivareta dette selv (egenomsorg). Sykepleievitenskapen har vært opptatt av pasienter og pårørendes opplevelser og mestring i møte med sykdom og lidelse, og viktig kunnskap er derfor utviklet i forhold til brukernes perspektiv og ressurser. Sykepleieforskingen har vært opptatt av empowerment og hvordan styrke brukerens forståelse, kunnskap og mobilisering av egne og familiens ressurser. Viktig kunnskap om hvordan brukerne kan involveres er hentet fra denne forskningen. For pasienter med en minoritetsbakgrunn er det viktig med veiledning og informasjon på deres eget språk og at helsepersonell innhenter kunnskap om den enkeltes tradisjonelle bakgrunn og hvordan dette får innvirkning på helseforståelse og atferd. Utvikling av informasjon til pasienter og brukere må synliggjøre hva pasienten/brukeren selv kan gjøre for å bedre sin helsetilstand, og utvikling av helsehjelpen må gjøres i forståelse med pasientens ønsker og ressurser. Pasienter og pårørende må ha tilgang til god informasjon og veiledning fra helsepersonell for å få beslutning-, samtykke- og mestrings-kompetanse. Gjennom Norsk Sykepleierforbunds (NSF) nasjonale kvalitetsprosjekt med pasientens øyne ble lederes ansvar og rolle i forbindelse med brukermedvirkning på tjenestenivå tatt på alvor, i tråd med nasjonale målsetninger. Som en del av NSFs ledersatsing har prosjektet bidratt til å styrke fokus på pasientenes medvirkning og ledernes ansvar for kvalitetsutvikling. Prosjektet viser at gjennom systematisk forbedringsarbeid kan sykepleiere med lederansvar og tverrfaglige team i samarbeid med pasienter og pårørende utvikle nye gode tjenestetilbud Rettferdig fordeling, koordinerte tjenester Terskelen til helsetjenesten er for høy for en del grupper: de dårligste rusmiddelavhengige og de med alvorlige psykiske lidelser, eller begge deler. Disse pasientene unnlater ofte selv å oppsøke helsehjelp, eller de unndrar seg dette. Det kreves derfor en særskilt innsats overfor disse pasientene for å ivareta deres psykiske og somatiske helse. Minoriteter kan ha problemer med å finne fram i en fragmentert helsetjeneste og å forklare sitt helsebehov. Opplysningsarbeidet om og i helsetjenesten må tilpasses det mangfold pasientgrunnlaget utgjør. Underforbruk av helsetjenester fra enkelte grupper kan bety at de ikke klarer å utnytte det tilbudet som finnes, ikke at de ikke har behov for tjenestene. Dette er tydelig i forhold til enkelte minoritetsgrupper og bruk av psykiske helsetjenester. Rettighetsfesting og økt valgfrihet krever ressurser og favoriserer de mest ressurssterke. Oppslag i media viser at det lønner seg å klage - da blir man prioritert. Systemsvikt i ulike deler av helsetjenesten rammer de med minst ressurser: prøvesvar som uteblir eller ikke følges opp, henvisninger som forsvinner, pasienter som ikke kalles inn til kontroll. De som selv har kunnskap og ressurser til å følge opp vil oftere kunne få riktig og god helsehjelp. Helse- og omsorgstjenesteloven ( 7-2) og spesialisthelsetjenesteloven ( 2-5a) pålegger nå kommuner og spesialisthelsetjeneste å oppnevne en koordinator for pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester. NSF mener lovfestingen av en slik koordinatorrolle er et viktig skritt på veien for å sikre koordinerte og sammenhengende tjenester for denne pasientgruppen. Koordinatorens oppgaver,

13 kompetanse og ansvar bør utdypes nærmere i en egen forskrift. Pasientens hjelpebehov må avgjøre hvilken kompetanse koordinatoren skal ha. Vi mener at de som skal være pasientansvarlige må ha kunnskap om pasientens totale situasjon og det samlede tjenesteapparatet. Sykepleierne har denne kompetansen og er klare til å ta rollen som koordinator og dermed ansvaret for at pasienter med behov for langvarige og sammensatte tjenester får den helsehjelpen de har rett og krav på. 9. Anbefalinger NSF vil anbefale at det satses på følgende konkrete tiltak; 1. Offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiere må etableres for å tydeliggjøre ansvar, sikre kvalitet og ivareta pasientsikkerheten. 2. Det bør utvikles nasjonale retningslinjer/forskrift for gode helse- og omsorgtjenester knyttet til et akkrediteringssystem. 3. Det må etableres felles klassifikasjonssystem for sykepleie(icnp) som kan generere kvalitetsindikatorer for sykepleietjenesten. 4. Forskningsinnsatsen bør økes i forhold til sykepleieintervensjoner og praktiske prosedyrer, og det må stilles krav til implementering av forskningsresultater i praksis. 5. Helse og sosialfagutdanningene bør endres i retning av mer kompetanse knyttet til helsefremming, forebygging, empowerment og støtte til mestring av sykdom og lidelse for pasienter og pårørende, i tillegg til solid kunnskap om behandlingsforløp og ledelse. 6. Det må satses på å øke rekrutteringen til sykepleietjenesten og for å beholde sykepleiere i pasientnært arbeid gjennom å legge til rette for ulike karriereveier og gode konkurransedyktige arbeidsbetingelser. (NSF DM ) 13

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Sykepleieledelse/Helhetlige kvalitetssystemer i sykepleie. OUS 22. januar 2013 Øyvind Nordbø, NSF

Sykepleieledelse/Helhetlige kvalitetssystemer i sykepleie. OUS 22. januar 2013 Øyvind Nordbø, NSF Sykepleieledelse/Helhetlige kvalitetssystemer i sykepleie OUS 22. januar 2013 Øyvind Nordbø, NSF Utfordringsbildet: Færre ledere til flere medarbeidere: Resultater og utfordringer Betydning av ledelsesstil

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet Hva sier(og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid må være et krav" "Tjenestene må organiseres slik at den som registrerer

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Hovedpunkter OSS Kristiansand 27.mai 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund

Norsk Sykepleierforbund Norsk Sykepleierforbund Fagorganisasjon for sykepleiere og jordmødre Stiftet i 1912 102 år gammelt forbund Norges 4. største forbund Mer enn 100 000 medlemmer NSF har alltid hatt som formål: Høy faglige

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Gitte Huus, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet 11. OG 12. NOVEMBER 2014 Disposisjon Kort om helsedirektoratet

Detaljer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444 000 ansatte 11 500 politikere

Detaljer

Helse Midt-Norge. Postboks 464 7501 Stjørdal. Helse Midt Norge Strategi 2020 - Utvikling av tjenestetilbudet

Helse Midt-Norge. Postboks 464 7501 Stjørdal. Helse Midt Norge Strategi 2020 - Utvikling av tjenestetilbudet Helse Midt-Norge Postboks 464 7501 Stjørdal Vår saksbehandler: Øyvind Nordbø Vår dato: 18.05.2010 Vår ref: 133944 Deres ref.: Medlemsnr.: Helse Midt Norge Strategi 2020 - Utvikling av tjenestetilbudet

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder En innbygger en journal Framtid eller utopi Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder 1 Trygghet Respekt Kvalitet Historisk Programstyre: Stein Kaasa (Leder, Viseadm dir St Olav) Odd Jarle Veddeng (Fagsjef

Detaljer

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringsplattformen setter målene og Regjeringen har en visjon En bedre og tryggere

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

«Ledere - aktører for endring. Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund

«Ledere - aktører for endring. Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund «Ledere - aktører for endring Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund Vi er mange og vi er viktige!!! 6000 ledere med sykepleierbakgrunn i alle deler og nivåer i helsetjenesten Ledere er avgjørende

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Hartvig Munthe-Kaas Prosjektdirektør Medtek Norge Nye politiske rammebetingelser a) HelseOmsorg21 b) Politiske rammer for spesialisthelsetjenesten 2015:

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis Er helse og sosial tatt like godt vare på? Sett fra et fagskoleperspektiv. Aud Larsen Leder i NUFHS Stortingsmeldingen favner: Helsetjenestene,

Detaljer

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

«Hva kreves og forventes av sykepleieledere i helsetjenesten i dag og i framtida» Tone Marie Nybø Solheim, avdelingsdirektør Helse og Velferd

«Hva kreves og forventes av sykepleieledere i helsetjenesten i dag og i framtida» Tone Marie Nybø Solheim, avdelingsdirektør Helse og Velferd «Hva kreves og forventes av sykepleieledere i helsetjenesten i dag og i framtida» Tone Marie Nybø Solheim, avdelingsdirektør Helse og Velferd Arbeidsgiverpolitikk - hvorfor er det viktig? Utgjør et felles

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9. September 2013 Ragnar Hermstad, stedfortredende fylkeslege 1 Tema som drøftes Områder

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Forslag til vedtak: 1. Regional plan

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

IS-1884 Handlingsplan for kronisk nyresykdom. Høringsutkast

IS-1884 Handlingsplan for kronisk nyresykdom. Høringsutkast Adressater etter liste Deres ref.: Saksbehandler: UNN Vår ref.: 09/542 Dato: 14.01.2011 IS-1884 Handlingsplan for kronisk nyresykdom. Høringsutkast Bakgrunn Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse-

Detaljer

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Sakspapirene ble ettersendt.

Sakspapirene ble ettersendt. Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 11 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17.10.2008 200800588-4 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 111-2008

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Nord-Norge, mulighetenes landsdel Kommunestørrelse, geografi og bosettingsmønster

Detaljer