NIKU Oppdragsrapport 207/2011 Dråpefall og veiter på Bryggen: arkeologiske spor. A. R. Dunlop

Transkript

1 Dråpefall og veiter på Bryggen: arkeologiske spor A. R. Dunlop

2

3 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning Resultatene av gjennomgangen Passasjer Bryggen-utgravningene Svensgårdens stallbygning Rosenkrantzgate Finnegården 6A Finnegården 3A Dråpefall Bryggen-utgravningene Bugården/Bredsgården: undersøkelser etter Enhjørningsgården/Svensgården Svensgårdens stallbygning Svensgården/Jacobsfjorden Bellgården/Holmedalsgården Rosenkrantzgate Finnegården 6A Finnegården 3A Konklusjoner Henvisninger Dråpefall og veiter på Bryggen: arkeologiske spor

4 1 Sammendrag Rapporten presenterer resultatene av en gjennomgang av det arkeologiske materialet vedrørende dråpefall og veiter på Bryggen, Bergen. 4 Dråpefall og veiter på Bryggen: arkeologiske spor

5 2 Innledning Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Riksantikvaren som en del av Prosjekt Bryggens delprosjekt Dråpefall/overflatevann (utredning av historisk og fremtidig håndtering av overflatevann på Bryggen i Bergen). Oppdraget gikk ut på å foreta en gjennomgang av det arkeologiske materialet vedrørende dråpefall og veiter på Bryggen. Deler av materialet er tidligere bearbeidet av Bård Gram Økland i forbindelse med sin hovedoppgave om avfallshåndtering i Bergen (Økland 1998). 3 Resultatene av gjennomgangen 3.1 Passasjer Her får vi starte med en definisjon: kisteveit = steinsatt kanal/dren med bunn av enten tre eller stein (hhv. omtrentlig tilsvarende Øklands type 3 og type 4) Bryggen-utgravningene Tatt i betraktning arealstørrelsen og den store tidsdybden til Bryggen-utgravningenes undersøkte område, ble det avdekket relativt få levninger som med sikkerhet kunne tolkes som ulike typer dren. Øklands tabell 3 (Økland 1998: 63) samt figurer 13a 13c (Økland 1998: 65-67) gir en fullgod sammenstilling av resultatene, og detaljene vil ikke bli gjengitt her. (Øklands tabell 3 presenterer også forekomstene av dren på tomten Rosenkrantzgate 4 samt fra et par undersøkelser på Dreggsallmenning.) Svensgårdens stallbygning Det ble funnet passasjer med tredekke langs feltets nordvestre side i mange av fasene, men det var ingen tegn til drenslignende strukturer under noen av disse passasjer Rosenkrantzgate 4 Dren tilsvarende Øklands type 2.1 ble funnet i Passasje 1 og Passasje 2 i fase 5 (fasen er en tidsperiode som starter med 1248-brannen) og fase 6 (fasen er en tidsperiode som ender med 1332-brannen), samt trolig i Passasje 2 og Passasje 4 i fase 7 (fasens rammedatering er ). Ganske velbevarte kisteveiter med trebunn ble funnet i Passasje 1 og Passasje 3 i fase 8 (fasen er en tidsperiode med udefinert lengde etter 1476-brannen) Finnegården 6A Det ble funnet deler av passasjer langs både feltets nordvestre og sørvestre kant i mange av fasene, men feltet var ikke bredt nok til å avdekke midtdelene av passasjene, hvor man ville forvente å finne eventuelle drensverk. I hvert fall ble det registrert ingen spor av slike strukturer Finnegården 3A I beskrivelsen av fase VII (etterreformatorisk datering) står det: Traces of phase VII structures were uncovered over the entire excavated area, but the layers themselves had been almost completely removed or disturbed by later activities. This denies us any chance of reconstructing the building process or the original structures. Nevertheless, it is worth mentioning the finding of two drains: particularly K12, in the central part of area B, which was situated in the same place as the eavesdrops of the earlier phases; the other, K15, was located in the western corner of area A. 5 Dråpefall og veiter på Bryggen: arkeologiske spor

6 K12 blir ikke omtalt her, men derimot i rapportdel K15, som kanskje kunne ha vært lokalisert i en passasje, var en diffus struktur, muligens en ganske ødelagt kisteveit av tre, men det er vanskelig å uttale seg om den med sikkerhet. Den var også orientert noe på skrå i forhold til den vanlige lengderetningen på Bryggen. Derfor må den forbli et spørsmålstegn. 3.2 Dråpefall Bryggen-utgravningene De store Bryggen-utgravningene foretatt mellom 1955 og 1979 inneholdt veldig få forekomster av dreneringssystemer eller annen bevisst fôring av dråpefallsområdene. I Bugården ble det funnet spor etter et dren laget med to rader av skråstilte, tettsittende staker tilsvarende Øklands type 2.2 i delfaser 6.2 og 6.1 (Herteig 1990: 32-36). I følge brannlagskronologien skulle disse to delfaser ligge mellom brannene i 1332 og Drenet lå i området som senere skulle bli dråpefallsområdet mellom Bugården og Bredsgården, men på det tidspunktet da drenet fungerte, var dette området lagt ut til Buaallmenningen og dermed er det ikke å regne som dråpefallsområde. I Søstergården ble det avdekket noe som betegnes som bunnen av et dren i delfase 5.1 (Herteig 1990: 109); delfase 5.1 skal være bygget umiddelbart etter 1248-brannen. Drenet besto av langsgående bord lagt parvis ende til ende i et smalt område som er blitt tolket som dråpefallet mellom de to parallelle bygningsrekkene som utgjorde dobbeltgården Søstergården. Området ser unektelig ut til å være et dråpefall, men den vanlige definisjonen av en dobbeltgård tilsier at den karakteriseres ved to bygningsrekker som betjenes av en sentral passasje, ikke et sentralt dråpefall. Dette er imidlertid en digresjon i forhold til temaet og det må konkluderes med at her et det eneste noenlunde sikre funnet av et dreneringssystem lokalisert i et dråpefall i hele det store området undersøkt av Herteig. Fordi verken i Engelgården- eller Gullskoen-områdene ble det påvist rester av dreneringssystemer eller annen bevisst fôring i noen av dråpefallene. Alle andre funn av dren og lignende var enten forbundet med passasjer (eller allmenninger) eller lokalisert innenfor enkelte bygninger eller bygningsrekker Bugården/Bredsgården: undersøkelser etter 1979 Det er blitt gravd to prøvehull i dette dråpefallsområdet i løpet av det siste tiåret. Arkeologen i begge tilfeller var A. R. Dunlop fra NIKU distriktskontor Bergen. (1) Det ene prøvehullet ble gravd i 2002 rett ved den nordøstre inngangen til det brede dråpefallspartiet mellom Nordre Bredsgården og den avkortede delen av Bugården, og her ble det registrert følgende: Right in the pit s southern corner i.e., where the eavesdrop between Bugården and Bredsgården lay was uncovered the truncated end of a stone-built box drain, designated K4. The drain was of typical construction, with parallel side-walls of faced stones, capstones of large, flat, relatively thin slabs, and an opening of about 30 cm width. The tops of the capstones lay no more than 30 cm below the modern surface, at about 1.50 masl. Of the drain s presumed bottom there was no sign; it may have been of wood, now rotted completely away. It would, however, have been at around 1.15 masl, as far as one can judge from the bottom of the side walls. 6 Dråpefall og veiter på Bryggen: arkeologiske spor

7 Dette var da et dren av typen kisteveit. Dekkhellene til samme kisteveit er fremdeles synlig i overflaten i det gjenværende dråpefallspartiet mellom Nordre Bredsgården og den avkortede delen av Bugården. (2) I den nordøstre enden av det samme prøvehullet ble det gravd en del dypere, og her ble det registrert følgende: Layer 2 did not cover the entire area of the test-pit s deepest area, but stopped abruptly along an almost vertical line running from north-east to south-west just inside the pit s south-eastern side. Along this line, and just a little way beneath the surface of layer 2, was uncovered a thin, badly rotted plank that was placed more or less vertically on one of its long edges. This plank was supported on its south-eastern side by a few small vertical stakes whose sharpened tips extended down into the underlying deposit (layer 3). This structure has been designated K3. The upper edge of the plank was at an elevation of 0.56 masl, with the lower edge at 0.36 masl. The tip of the deepest stake extended down to 0.12 masl. K3 was just where one would expect to find the eavesdrop s north-western side, and it can therefore be interpreted as part of the eavesdrop s lining. It therefore retained layer 2 from encroaching into the eavesdrop. Dette er da en form for dren/renne, men den avviker fra normen i og med at de små stolpene var på utsiden av planken, ikke på innsiden hvor de ville bidra til at planken kunne motstå jordtrykket bedre (jfr. Øklands type 2.1). Kanskje var planken festet til stolpene med spikere eller noe i den retningen, men av slike var det intet tegn da den ble undersøkt. Det andre prøvehullet ble gravd i 2003 arkeologen var Dunlop igjen ved den lille lagerbygningen Bugården Bi (stedet hvor miljøbrønner MB7 og MB8 ble anlagt), og her ble det registrert følgende: Running along the north-western side of the test-pit was a pair of smallish logs, only 15 cm thick at the most, designated K5. They were aligned north-east to south-west, falling from an elevation of 3.60 masl to 3.40 masl, and both logs extended the whole length of the test-pit. The north-western one was laying about 10 cms higher than its fellow on average; the former was definitely square or rectangular in cross-section, but the south-eastern one was too badly damaged and rotted to tell. The surface of the north-western log was pitted with small holes for treenails as many as seven, with most of them close to the centreline. There is, however, no question but that, as found, this timber must have been in a secondary context. K5 presents a close mirror-image of K2 in the first test-pit [2002; anm. forf.]. Is this mere coincidence? Or might these two features actually represent some kind of crude form of eavesdrop lining? The author was sceptical in 2002, but with the subsequent finding of K5 the latter possibility now seems less remote. In the south-western section [of the test-pit; anm. forf.], three small wooden stakes designated K6, K7, and K8 were brought to light. The top of K6 reached an elevation of 3.70 masl; K7 topped out at 3.60 masl and K8 at 3.48 masl. K8 was slightly more robust than the other two. These must represent remnants of a type of eavesdrop lining similar to K3 in the test-pit excavated in Oppsummeringsvis, i Bugården/Bredsgården finner vi da en vanlig kisteveit, som sikkert er fra ganske moderne tid, og som er lokalisert i den delen hvor dråpefallet er på sitt bredest. I tillegg har man registrert tilstedeværelsen av eldre men høyst sannsynlig fra etterreformatorisk tid renner som trolig tilsvarer Øklands type 2.1, eller en variant av typen Enhjørningsgården/Svensgården Det er blitt gravd litt i dråpefallet mellom Enhjørningsgården og Svensgården i forbindelse med istandsetting av Svensgården bygning 4e og bygning 4b, men uten at det ble avdekket 7 Dråpefall og veiter på Bryggen: arkeologiske spor

8 rester av annet enn et par biter av liggende bord, veldig trolig deler av nedraste kledningsbord. I hvert fall var det ingenting som definitivt kunne betegnes som fôring Svensgårdens stallbygning I den bakre delen av Tracteurstedet ble det foretatt en ganske stor utgravning , men utgravningsfeltet strak seg ikke langt nok mot sørøst for å kunne muliggjøre undersøkelse av dråpefallsområdet mot sørøst Svensgården/Jacobsfjorden Fra mars til mai 2005 ble en ganske lang strekning av dråpefallet mellom Svensgården og Jacobsfjorden hele veien fra den nordøstre enden av Svensgården bygning 5e til ned mot den sørvestre enden av Svensgården bygning 5c gravd til en dybde av opptil 40 cm (Moldung 2001). Det ble avdekket bare spredte kledningsbord og annet rusk av treverk (fra nedfalne sløyser, for eksempel) altså ikke noe som kunne tyde på en bevisst fôring av dråpefallet Bellgården/Holmedalsgården I 2004 ble det foretatt fjerning av løse masser i en ganske lang strekning av dråpefallet mellom Bellgården og Holmedalsgården hele veien langs Holmedalsgården bygning 8a og et stykke videre langs Holmedalsgården bygning 8b (Dunlop 2004). Det ble ikke gravd i fastere masser dypere enn 30 cm. Det ble avdekket bare noen få deler av kledningsbord og annet rusk av treverk (fra nedfalne sløyser, for eksempel) altså ikke noe som kunne tyde på en bevisst fôring av dråpefallet Rosenkrantzgate 4 Det eneste dråpefallet til stede på feltet var en kort strekning mellom bygning 21A og bygninger 13/14 i fase 3, og det var ikke tegn til noen form for dren eller bevisst fôring i det Finnegården 6A Finnegården 6A er hittil den undersøkelsen som har avdekket de fleste gode bevisene for dråpefall med fôring. I beskrivelsen av fase 2 (senmiddelaldersk/etterreformatorisk datering) står det: Running NE-SW over the whole width of the site (though broken in the middle), was a long plank placed vertically on one of its long sides, and held in place by two small posts. This is probably an eavesdrop-cum-drain arrangement, and its position and orientation match exactly with that of the dråpefall between the present-day buildings at Finnegården to the SW of the site. It can be seen from the SW profile that this is the area where the layers in the NW and SE halves of the site are divided, which is what would be expected in the area between two buildings. I beskrivelsen av fase 3 (senmiddelaldersk datering) står det: To the SE of K3 lies K40, which is interpreted as an eavesdrop-cum-drain. It comprises one long NE- SW plank, broken at the middle by burning. This plank was laid on one of its long edges, and slopes outwards gently to the SE. It was held in place by one small post. The plank was c. 15 cm. wide and 4 cm. thick. Emerging from the SW profile, to the south of the large stone in K3, was a horizontal, truncated plank, which may once have formed part of the bottom of the eavesdrop/drain. The width of K40 varies from c cm., depending on where one decides to draw its NW limit. I beskrivelsen av fase 4 (senmiddelaldersk datering) står det: SE of K7 was a number of NE-SW oriented planks, up to 1,8 m. long and 26 cm. wide, forming a kind of flooring, called K5. This feature was filled by layer 21/24. K5 must have functioned as an eavesdrop- 8 Dråpefall og veiter på Bryggen: arkeologiske spor

9 cum-drain. It is probably no coincidence that the latrine in K7 was placed so close to K5, as this would facilitate the emptying of the latrine. K5 was c. 1 m. wide. I beskrivelsen av fase 5 (høy-/senmiddelaldersk datering) står det: Immediately to the SE of K9 is K12, which is interpreted as an eavesdrop-cum-drain structure. The NW side of K12 consists of two NE-SW oriented planks, both c cm. wide and 3-4 cm. thick, and both broken not far from the NE profile. They were placed on edge, and slanted inwards towards the SE; neither reached the SW profile. The SE side of K12 is marked by a 1,5 m.-long plank laid on edge tight up to the construction to the SE. Jutting out of the SW profile, in the space between the planks, was a broken horizontal plank, which may once have been part of K12 s base. I beskrivelsen av fase 6 (høymiddelaldersk datering) står det: The actual SE edge of the eavesdrop K12 is missing in phase 6: the plank that delimits K12's edge was associated with K11/K16 [which belongs to phase 5; anm. forf.]. However, layer 43 showed a steep edge where it entered the eavesdrop area (see plan 9), and this probably gives us the SE edge of K12 in phase 6. This results in an average width of cm. for K12, very much the same as in phase 5. I beskrivelsen av fase 7 (høymiddelaldersk datering) står det: SE of K14/K19, lies the eavesdrop area. The remains of this feature, K28, are not very substantial, consisting only of two small posts and some badly preserved planking. It could have been c cm. wide. Interestingly, firelayer 52 stopped abruptly short just SE of K28, suggesting that the destructive fire was contained within the construction itself; and no trace of burning was in fact found in K28. I beskrivelsen av fase 8 (høymiddelaldersk datering) står det: There is no actual construction in the eavesdrop area in this phase. Instead, [layer] 68 runs NW into 69, a large sandy layer confined to the eavesdrop area, and it seems likely that 69 was deposited by running water, during occupation. Oppsummeringsvis kan det sies at det ble funnet levninger tolket som dråpefallsstrukturer i hele 6 av de til sammen 12 fasene de fire eldste fasene kan det ses bort fra, siden de består av levninger lokalisert ute i kaiområdet, hvor det da ikke var aktuelt å anlegge dråpefall. For det meste var det dren trolig tilsvarende Øklands type 2.1 som var til stede på feltet Finnegården 6A, men i et par tilfeller var det tale om en ganske enkel plankefôring uten støttepeler Finnegården 3A I beskrivelsen av fase IV (høy-/senmiddelaldersk datering) står det: In accordance with the usual building pattern on Bryggen, it is suggested that the buildings supported by K33 and K34 would have been bounded by a passageway to the NW. The space between the two rows of foundations must have been an eavesdrop. Imidlertid var det ikke tegn til noen form for dreneringssystem i dette dråpefallet. I beskrivelsen av fase VII (etterreformatorisk datering) står det: Traces of phase VII structures were uncovered over the entire excavated area, but the layers themselves had been almost completely removed or disturbed by later activities. This denies us any chance of reconstructing the building process or the original structures. Nevertheless, it is worth mentioning the finding of two drains: particularly K12, in the central part of area B, which was situated in the same place as the eavesdrops of the earlier phases;. 9 Dråpefall og veiter på Bryggen: arkeologiske spor

10 K12 var en kisteveit med kvadratisk tverrsnitt og bygget med planker som både sider og bunn. Den lignet Øklands type 2.1, men det var intet tegn til de innvendige avstivningene. 4 Konklusjoner Når det gjelder passasjene på Bryggen, ser det ikke ut til at de automatisk var utstyrt med dren i løpet av middelalderen. Etter 1702-brannen ser det derimot ut til at kisteveit var blitt anlagt i de aller fleste av passasjene. Man kan også spore en tendens gjennom tid til at det ble tatt i bruk dren med stadig større kapasitet. Mest utbredt i middelalderen var forholdsvis smale renner og dren, mens i løpet av etterreformatorisk tid ble det mer vanlig med anleggelse av kisteveiter, som hadde en større dimensjonering. Spørsmålet er: hvorfor? Svaret er kanskje at veksten i Bryggens bebyggelsesområde medførte en stor økning i takflatearealet, som da resulterte i større mengder takvann vann som måtte håndteres ved hjelp av større dren. Når det gjelder dråpefall, finnes det to typer: bredt (også betegnet som åpent ), og smalt (også betegnet som lukket ). De brede kan ha fungert som smale passasjer og som derfor kan ha blitt utrustet på samme måte som passasjene hva angår systemer for håndtering av overvann. Dette finner man i for eksempel den nederste delen av dråpefallet mellom Bugården og Bredsgården, hvor toppsteinene til en kisteveit fremdeles ligger synlig ved overflaten. For de smale dråpefallenes vedkommende, er det nærliggende å tro at takskjeggene til bygningene på hver sin side ofte ble forbundet med en sløys og dermed ville det ikke ha vært så stor bruk for en dreneringsordning nede ved jordoverflaten. I denne sammenhengen kan det da nevnes at under restaurering av 1702-bygninger på Bryggen har det blitt registrert bare noen få tilfeller av kassedren dren med kvadratisk tverrsnitt, laget av tynne planker spikret sammen kant mot kant som løp fra bygningens dråpefallsside til passasjesiden, åpenbart for å lede vann bort fra dråpefallet og ut i kisteveiten i passasjen. Oppsummeringsvis, det finnes ikke noe besnærende bevis for systematisk fôring av dråpefallsområdene på Bryggen opp gjennom århundrene. Det vil egentlig si, det eneste stedet hvor man har funnet bevis for noe sånt er i Finnegården 6A. Tabellen på neste side gir en oversikt angående registrerte forekomster av dren/fôring i arkeologisk undersøkte dråpefall på Bryggen. 10 Dråpefall og veiter på Bryggen: arkeologiske spor

11 Tabell 1. Registrerte forekomster av dren/fôring i dråpefall på Bryggen. Gravedybde Sted (maksimal) Resultat Bryggen Til bunns Bugården/Bredsgården, 2002 (1) ca. 60 cm Kisteveit like under overflaten Bugården/Bredsgården, 2002 (2) ca. 1,80 m Dren av planke og små stolper Bugården/Bredsgården, 2003 ca. 80 cm Stokker, og tre små stolper i en linje Enhjørningsgården/Svensgården ca. 30 cm Bare tilfeldig treverk Svensgården/Jacobsfjorden ca. 40 cm Bare tilfeldig treverk Bellgården/Holmedalsgården ca. 30 cm Bare tilfeldig treverk Rosenkrantzgate 4 Til bunns Tilsynelatende dren bare i passasjene Finnegården 6A Til bunns Dren/föring i dråpefallet gjennom 6 faser Finnegården 3A Til bunns Kisteveit av planker i dråpefallsområdet i fase VII 5 Henvisninger Dunlop, A. R., Report on the excavations in Finnegården 6A, Riksantikvarens utgravningskontor for Bergen. Dunlop, A. R., Dråpefallet mellom Bellgården og Holmedalsgården, Arkivnotat, NIKU distriktskontor Bergen. Gołembnik, A., Report on the excavations in Finnegården 3A, Riksantikvarens utgravningskontor for Bergen. Herteig, A. E., The buildings at Bryggen. Their topographical and chronological development. The Bryggen Papers, Main Series, Vol 3, Part 1. Moldung, H. M. R., Arkeologisk undersøkelse Jacobsfjorden/Svensgårdens dråpefall, Bryggen. Forprosjekt. Arkivrapport, Stiftelsen Bryggen, Bergen. Økland, B. G., Det ureine avfallet? Ein arkeologisk analyse av avfallshandtering i Bergen Hovudfagsoppgåve i arkeologi med vekt på Norden. Universitetet i Bergen. 11 Dråpefall og veiter på Bryggen: arkeologiske spor