Seljord kommune. Møteinnkalling. Til medlemene i Formannskap/økonomiutval

Transkript

1 Seljord kommune Møteinnkalling Til medlemene i Formannskap/økonomiutval Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Formannskap/økonomiutval Møtestad: Møterom 2. etg., Kommunehuset Dato: Tid: 09:00 Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet snarast råd.

2

3 Saksliste Utvalssaksnr RS 79/15 RS 80/15 RS 81/15 PS 67/15 PS 68/15 PS 69/15 PS 70/15 PS 71/15 PS 72/15 PS 73/15 PS 74/15 PS 75/15 Innhald Referatsaker Vedtak Granvin kulturhus- søknad om tilskot for restaurering av kunstnarisk utsmykking Vedtak; Møtestad Seljord AS - søknad om tilskot til marknadsføringssamarbeid festivalane og Seljord Vedtak Granvin Kulturhus- søknad om støtte til revyen Sommerlatter Saker til handsaming Søknad om bruk av Åmotsdal barnehage som SFO for elevar ved Åmotsdal Montessoriskule skuleåret Høyringsuttale Telemark fylkesbibliotek Haukelivegen AS, søknad om kommunalt bidrag, forskottering av planleggingmildar Saggrenda - Gvammen E134 Seljord Idrettslag - søknad om tilskot forprosjekt Eventyrøy Seljordshei Grendelag - søknad om midlar til restaurering av grendehus Stiftinga Seljordspelet - søknad om støttetil Prosjekt Ibsenspelet Vasstiltak Gamleå Bjørgeøyane. Seljord Næringshage Eigendom AS - invitasjon til aksjeteikning Grunnutdanning for Seljord brannmannskap Lukka

4 Referatsaker RS79/15VedtakGranvinkulturhus-søknadomtilskotforrestaureringavkunstnarisk utsmykking RS80/15Vedtak;MøtestadSeljordAS-søknadomtilskottil marknadsføringssamarbeidfestivalaneogseljord RS81/15VedtakGranvinKulturhus-søknadomstøttetilrevyenSommerlatter

5 Sakertilhandsaming

6 Sakertilhandsaming

7 Seljord kommune Arkiv: A22 Saksnr.: 2015/ Sakshand.: Ronde Schade Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 67/ Søknad om bruk av Åmotsdal barnehage som SFO for elevar ved Åmotsdal Montessoriskule skuleåret Saksdokument: Vedlegg: 1 Re: SFO i Åmotsdal Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) Saksutgreiing: Seljord kommune har mottatt søknad frå Åmotsdal Montessoriskule om bruk av Åmotsdal barnehage som SFO-ordning for elevar ved skulen skuleåret Private skular er regulert av Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) og kan organisere og drive skulefritidsordning på lik linje med kommunale skular, men dei har ingen plikt til det. Offentlege, kommunale skular er regulert av Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kommunen skal ha eit tilbod om skulefritidsordning, men opplæringslova gir ikkje elevane rett til plass i skulefritidsordning, heller ikkje for barn med særskilte behov. Omfanget av kommunens plikter er avgrensa. Kommunen er ikkje forplikta til å opprette eit bestemt tal plassar eller å gi tilbod ved meir enn ein av skulane i kommunen. Kommunen kan bruke andre til å oppfylle kommunens plikt til å gi tilbod om skulefritidsordning. Kommunen sin plikt er også oppfylt om det bare er private skulefritidsordningar i kommunen. Skuleåret er det oppretta SFO-ordning ved Seljord barneskule og Flatdal skule. Det er registrert i underkant av 60 brukarar av SFO ved Seljord barneskule frå hausten Det er registrert 16 brukarar av SFO i Flatdal frå hausten Det er SFO-ordning 4 dagar i veka i Flatdal, 5 dagar i sentrum. For at SFO-tilbodet skal ha ope på skulefrie dagar eller ferie, må minstetalet på påmelde vere 5 i Seljord, og 4 i Flatdal. Om ikkje nok barn er påmelde, følgjer tilbodet skuleruta.

8 Betaling for SFO-plass skuleåret er 2408 kr for full plass i sentrum og 1466 kr i Flatdal. I 2014 og 2015 ser det ut til at eigenbetalinga for SFO ikkje er tilstrekkeleg for at ordninga skal vere sjølvfinansiert og ein må rekne med justering av prisnivået i Kommunen ynskjer ikkje at Åmotsdal barnehage skal vere tilsynsordning for elevane, men viser til at Åmotsdal Montessoriskule sjølve må ta ansvar for å organisere drifta og tilbodet ved den private skulen og at brukarane så må ta stilling til dette tilbodet på lik linje med andre kommunale ordningar/tenestetilbod. Kommunen har etablert SFO ved to av skulane våre og elevane frå Åmotsdal Montessoriskule kan søkje plass her på lik linje med andre elevar. Rådmannen si tilråding: Formannskapet ynskjer ikkje å etablere SFO-ordning/tilsynsordning ved Åmotsdal barnehage for elevar ved Åmotsdal Montessoriskule. Utskrift til: Åmotsdal Montessori Styrar Åmotsdal barnehage

9 file:///c:/konvertering/ephortesel/83566_fix.html Side 1 av Fra: eldbjørg haugan[ehaugan@outlook.com] Dato: :56:34 Til: Ronde Schade Tittel: Re: SFO i Åmotsdal Hei, og takk for svar! For min del kan du godt legge fram denne e-posten for formannskapet. Då avventar me vidare svar til august. Mvh Eldbjørg Haugan From: Ronde Schade Sent: Thursday, July 09, :47 PM To: 'eldbjørg haugan' Cc: Jon Svartdal Subject: SV: SFO i Åmotsdal Hei. Eg har drøfta saka med ordførar. Han ynskjer at saka blir drøfta i formannskapet 13. august før ein tek endeleg stilling til dette. Kan eg leggje fram saka i formannskapet ved å vise til denne e-posten eller vil du sende ein skriftleg søknad til meg/ordførar? Fra: eldbjørg haugan [mailto:ehaugan@outlook.com] Sendt: 8. juli :54 Til: Ronde Schade Emne: SFO i Åmotsdal Til Kommunalsjef Ronde Schade FORESPØRSEL OM SFO - TILBUD I ÅMOTSDAL Åmotsdal Montessoriskule startar opp i august, og me jobbar nå med å få dei siste brikkene på plass før skulestart. Forebels har me kun to elevar som har meldt oss behov om SFO-tilbud. Då det er snakk om bare to elevar, ser skulen det som vanskeleg å tilby SFO til desse. Me ønskjer derfor å rette eit spørsmål til deg om det er mogeleg å få til eit samarbeid med barnehagen. Slik me ser det ville det vore ei god løysing for dei to elevane som har behov for SFO, å kunne vere i barnehagen etter skuletid. Me ser for oss at SFO på montessoriskulen kunne leige ei teneste av barnehagen/kommunen, eventuelt at foreldra betalar kommunen direkte for tilbudet. Nå er det som nevnt to elevar som har behov for tilsyn kvar ettermiddag frå kl Tilsyn om morgon kjem ikkje til å bli aktuelt. Dersom det skulle bli behov hjå fleire elevar måtte me sjølvsagt snakka sammen om det, me skjønnar at dette har samanheng med barnehagen si bemanning. Håpar du ser med velvilje på å få til løysingar til beste for alle. Mvh Eldbjørg Haugan, skrivar i Åmotsdal Montessoriskule SA tlf:

10 Seljord kommune Arkiv: C60 Saksnr.: 2015/965-3 Sakshand.: Frid Berge Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 68/ Høyringsuttale Telemark fylkesbibliotek Saksdokument: Vedlegg: 1 Rapport om fylkesbiblioteket 2 Høyringsuttale om fylkesbiblioteket Saksutgreiing: Hovudutval for kultur i Telemark fylkeskommune har satt ned eit utval for å kome med anbefalingar om organisering, framtidige arbeidsoppgåver og geografisk lokalisering av fylkesbiblioteket. I hovudutvalet møte den vedtok hovudutvalet å sende rapporten på høyring til kommunane i Telemark og andre interessentar med høyringsfrist Hovudpunkta i rapporten gjeng på at ein ynskjer å skile fylkesbiblioteket frå den organisatoriske tilknytinga den no har til Nome folkebibliotek, fysisk flytte administrasjonen til fylkeshuset i Skien, samt sjå på dei framtidige oppgåvene fylkesbiblioteket skal prioritere. Seljord bibliotek har saman med folkebiblioteka i Vest- Telemark utforma eit felles høyringssvar. Høyringsuttala omfattar dei 3 områda organisering, lokalisering og oppgåver. Konklusjonen er i hovudsak at ein er einig med rapporten når det gjeld dette med organisering, å skile fylkesbiblioteket frå folkebiblioteket i Nome kommune. Vidare er det viktig for å sikre gode tenester til alle folkebiblioteka at lokaliseringa blir plassera sentralt geografisk i fylket, det må difor greiast ut meir enn to alternativ for ny lokalisering. Når det gjeld oppgåver så ser biblioteka i Vest-Telemark det som udramatisk at fylkeskommunen avhender si boksamling. Lokalhistoriske bøker kan bli fordelt på kvar kommune eller sendt til Nasjonalbiblioteket. Vidare ber ein i uttale om at fylkesbiblioteket vurderer ulike modellar for ei formell, alternativ løysing for å halde oppe tilbodet om litteraturforsyning til folkebiblioteka.

11 Rådmannen si tilråding: Rådmannen rår formannskapet å fatte fylgjande vedtak: Formannskapet støttar uttala frå folkebiblioteka Vest-Telemark og vedtek å sende vedlagt uttale som høyringssvar til "Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering". Utskrift til: Telemark fylkeskommune Kvitseid kommune Tokke kommune Fyresdal kommune Vinje kommune Nissedal kommune

12 UTREDNING OM FYLKESBIBLIOTEKETS FRAMTIDIGE OPPGAVER, ORGANISERING OG LOKALISERING Rapport

13 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering 2 Innhold Innledning Lovverk og økonomi Stillingsressurser og økonomisk situasjon per i dag Kort om avtalen med Nome folkebibliotek Statlige føringer og retningslinjer på bibliotekfeltet. Hvilket samfunnsoppdrag har dagens bibliotek? Organisering ved andre fylkesbibliotek Framtidas bibliotek Møteplass og samfunnsarena Kunnskaps- og læringsarena Opplysning, utdanning, kulturell virksomhet og aktiv formidling Stille bøker og andre medier til disposisjon Telemark fylkesbibliotek som regional utviklingsaktør Tilråding og konklusjon Konsekvenser for organisering Konsekvenser for lokalisering Eventuell flytting av fylkesbibliotekansatte Konsekvenser for fylkesbibliotekets bokstamme Økonomi og stillinger Konklusjon... 12

14 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering 3 Innledning I Hovedutvalg for kulturs møte i sak 51/14 ble følgende vedtak gjort: «Det settes ned et utvalg som skal gjennomgå drifts og utviklingsoppgaver i lys av endra lovverk og teknologisk utvikling og med konsekvenser for organisering og geografisk plassering. Utvalget skal komme med framlegg til en hensiktsmessig organisering som tjener brukerne på best mulig måte innenfor dagens økonomiske rammer. Utvalget har følgende sammensetning: En administrativ representant for Telemark fylkeskommune (leder) oppnevnt av fylkesrådmannen. Fylkesbiblioteksjefen En representant fra Fagforbundet En representant fra Bibliotekarforbundet En representant fra kommunene utpekt av KS Med frist ber Telemark fylkeskommune om en rapport/vurdering på hvordan fylkesbiblioteket på best mulig måte kan utføre samfunnsoppdraget sitt. Avtalen mellom Telemark fylkeskommune og Nome kommune legges fram til behandling når utredningsarbeidet er ferdig, jfr. Fylkestingets vedtak i sak 6/13.» Utvalget har bestått av Line Ruud Ørslien (leder) fra Telemark fylkeskommune, fylkesbiblioteksjef Tove Fjerdingstad, Gro Kabbe fra Fagforbundet, Kari Moldvær fra Bibliotekarforbundet og Gunn Berit Holmelid som representant fra kommunene utpekt av KS. 1. Lovverk og økonomi 1.1 Stillingsressurser og økonomisk situasjon per i dag Per 8. desember 2014 er det en kompleks stillingsstruktur ved Telemarksbiblioteket. Det er 8,27 årsverk knyttet til fylkesbiblioteket og 2,89 årsverk knyttet til Nome folkebibliotek. Biblioteksjefen er 67% fylkesbiblioteksjef og 33% biblioteksjef i Nome kommune. Tre spesialbibliotekarer og en bibliotekrådgiver arbeider 100% ved fylkesbiblioteket. Tre konsulenter (100%, 75% og 50% stilling) er i delte stillinger (1. 67% fylkesbibliotek/33% folkebibliotek, 2. 58,5% fylke og 16,5% Nome, 3. 33,5% fylke og 16,5% kommune). To bibliotekarer (100% og 90% stilling) arbeider 100% for Nome folkebibliotek. Hovedbiblioteket ligger på Ulefoss. Til Telemarksbiblioteket hører også en bibliotekfilial i Lunde som ligger inn under Telemarksbibliotekets ansvarsområde. I følge samarbeidsavtalen fra 1991 er filialen en kommunal oppgave der Nome er ansvarlig for drift, utstyr og stillinger. Fram til høsten 2014 har alle ansatte ved Telemarksbiblioteket arbeidet i skranken tilnærmet like mange timer selv om det i samarbeidsavtalen står at utlånsvirksomhet er en kommunal oppgave (Samarbeidsavtalens vedlegg 1: Deling av oppgåver pkt. 3). Driftsbudsjettet for fylkesbiblioteket er i 2015 på kr Driftsbudsjettet for Nome folkebibliotek er på kr

15 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering Kort om avtalen med Nome folkebibliotek Avtalen om samarbeid mellom Nome folkebibliotek og Telemark fylkeskommune om driften av Telemarksbiblioteket ble inngått i Lovgrunnlaget for samarbeidsavtalen om Telemarksbiblioteket er Kommunelovens 27. Biblioteket skal drives etter Bibliotekloven av 1985 som folkebibliotek etter kapittel II og fylkesbibliotek etter kapittel III. Kommunelovens 27, Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid: «To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner, kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver.» Samarbeidsavtalen fordeler utgiftene til kjernefunksjoner på 67% til fylkeskommunen og 33% til kommunen. Fylkeskommunen og kommunen skal hver for seg ha ansvar for utgifter til rene kommunale og fylkeskommunale oppgaver vedrørende drift, utstyr og stillinger. Nome kommune eier bibliotekbygget, og fylkeskommunens leie føres som inntekt i kommunebudsjettet. Leie for bruk av bygget beløper seg til kroner årlig. Ved en eventuell deling av avdelingene skal samlinger, utstyr og inventar ifølge avtalen takseres og fordeles i tråd med delingsnøkkelen. Det følger et vedlegg med avtalen, der ansvarsfordelingen mellom fylkesbiblioteket og folkebiblioteket beskrives. Ifølge vedlegget er det en felles oppgave å bygge ut og vedlikeholde samlingene. Fylkesbibliotekets oppgaver er: Fjernlån, mobil bibliotektjeneste og veiledningsarbeid. Nome folkebiblioteks oppgaver er: Drive utlånsvirksomhet og filialarbeid. Det er altså trukket opp et tydelig skille i ansvarsoppgaver helt fra starten av. Likevel har ansatte med 100 % stillinger ved fylkesbiblioteket arbeidet tilnærmet like mye med utlånsvirksomhet/skrankearbeid ved hovedbiblioteket på Ulefoss og noe som avløsere i pauser og som vikarer ved filialen i Lunde. Vedlegget som omhandler fordeling av oppgaver, stillingshjemler, samlinger, utstyr/vedlikehold og andre driftsoppgaver er på mange punkter utdatert. Vedlegg 1 til samarbeidsavtalen gjenspeiler ikke dagens situasjon. I 1991 hadde fylkesbibliotekene og deres vertsbibliotek mange sammenfallende oppgaver. Slik var det også for fylkesbiblioteket i Telemark og folkebiblioteket i Nome. En av fylkesbibliotekets kjerneoppgaver var fjernlån. Før bibliotekkatalogene ble digitale var fylkesbibliotekene fjernlånssentraler for folkebibliotekene. Med dagens teknologi og en bibliotektransport mellom alle folkebibliotekene i Telemark er det ikke lenger like viktig ved hvilket bibliotek materialet står. Folkebibliotekene låner direkte fra hverandre. En annen viktig oppgave Telemark fylkesbibliotek har hatt er bokbuss. Med den drev fylkesbiblioteket direkte utlån i mange kommuner. Bokbussen ble nedlagt for flere år siden. I dag er verken målgruppen eller oppgavene til Telemark fylkesbibliotek og Nome folkebibliotek sammenfallende. Fylkesbibliotekets oppgaver er utviklingsrettede og målgruppen er i hovedsak kommunale og fylkeskommunale bibliotek i Telemark. Nome folkebiblioteks oppgaver er driftsrettede og målgruppen er i stor grad innbyggere i Nome kommune.

16 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering Statlige føringer og retningslinjer på bibliotekfeltet. Hvilket samfunnsoppdrag har dagens bibliotek? Alt i «Bibliotekreform 2014» (2006) omtales fylkesbiblioteket som utviklingsaktør: «Dagens fylkesbibliotek må gjennomgå en omstillingsprosess for å kunne ivareta en rolle som utviklingsaktør i de nye regionene. Det regionale nivået bør konsentrere seg om koordinerings- og utviklingsoppgaver. Driftsoppgaver bør overføres til operative bibliotek. Ansvar for direkte tjenesteyting bør forankres på lokalt nivå, nærmest mulig brukeren. Dette krever omstilling i dagens fylkesbibliotek og samarbeid med de bibliotekene som skal overta driftsoppgavene. Gjennomføring av bibliotekreformen blir en viktig oppgave for den regionale forvaltningen i de nærmeste årene. Dette må skje i samarbeid med og i dialog med kommunene og folkebibliotekene. Den regionale forvaltningen bør disponere midler for å stimulere til utvikling på bibliotekområdet. I gjennomføringen av bibliotekreformen vil det regionale nivået ha en sentral rolle, spesielt i forhold til konsolideringsprosessene og kompetanseutvikling.» 1 Den skisserte omstillingsprosessen har de fleste fylkesbibliotekene nå gjennomført og driftsoppgaver er overlatt til folkebibliotekene. I 2007 reviderte ABM-utvikling retningslinjene for fylkesbibliotekenes reglement. Kravet om at fylkesbibliotekene skal ha egne samlinger ble fjernet, og emnefordelingsplanen ble opphevet. Telemarksbiblioteket, med sin opprinnelse i biblioteksamlingen ved Søve landbruksskole, hadde etter emnefordelingsplanen ansvar for litteratur om landbruk, hus og heim. I St. mld.nr. 23, Bibliotek- Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid fra vises det til utviklingen i fylkesbibliotekenes oppgaver: «Fylkesbibliotekets oppgåver er i dag i hovudsak knytte til rådgjeving og kompetanseutvikling, samordning og utviklingsarbeid». 2 Bibliotekloven av 1985 ble sist endret Kapittel II om folkebibliotek har vesentlige endringer når det gjelder folkebibliotekenes virksomhet. Biblioteket skal nå være en offentlig møteplass for uavhengig samtale og debatt og har som oppgave i tillegg til å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon å drive aktiv formidling for å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Bibliotekloven sier følgende: «Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.» I kapittel III i loven omtales fylkeskommunen: «Fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om 1 Bibliotekreform 2014, 2006, s St.mld. 23 ( ): Bibliotek- Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid, s. 23.

17 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering 6 bibliotekspørsmål. Fylkesbiblioteket trenger ikke lenger være knyttet til et bibliotek. Det er opp til fylkeskommunen hvordan den vil organisere tjenestene.» Biblioteklovens kapittel III om fylkesbibliotek har vesentlige endringer som følger av den utviklingen som har skjedd de siste årene, hvor flere og flere fylkesbibliotek har valgt å flytte ut av de tidligere vertsbibliotekene. Tidligere krav om at fylkesbiblioteket skal være tilknyttet et folkebibliotek er fjernet fra loven. Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana (depotbiblioteket) har tatt over rollen fylkesbibliotekene tidligere hadde som magasin for mindre etterspurt litteratur. 1.4 Organisering ved andre fylkesbibliotek Per i dag er Telemark det eneste fylkesbiblioteket som fortsatt har delt biblioteksjefstilling med et kommunalt bibliotek. Det er mer enn ti år siden de fleste fylkesbibliotek gikk vekk fra denne ordningen. St.meld. nr. 22 ( ) Kjelder til kunnskap og oppleving omtaler fylkesbibliotekenes organisering: «Medan det tidlegare var vanleg med felles sjef for fylkesbiblioteket og det kommunale folkebiblioteket - vertsbiblioteket - er det no berre felles leiar i fire fylke.» 3 Noen få fylkesbibliotek er fortsatt samlokalisert med et folkebibliotek, men de blir stadig færre. Sist ut med å flytte fra sitt vertsbibliotek er Aust-Agder fylkesbibliotek som flyttet fra lokaler i Arendal folkebibliotek til fylkeshuset i Aust-Agder høsten Selv om noen fylkesbibliotek fortsatt har kontorer i eller deler lokaler med folkebibliotek, er det ingen som har en slik samorganisering med hele og delte stillinger som Telemarksbiblioteket har. De er organisert som egne enheter med eget budsjett og stillingshjemler. Fylkesbibliotekene fokuserer nå på utviklingsoppgaver og mindre på driftsoppgaver. De fylkesbibliotekene som fortsatt er samlokalisert med et folkebibliotek går bort fra å ha egne samlinger og å drifte fjernlånsvirksomhet. Det er nå ingen fylkesbibliotek som kjøper inn materiale til egne samlinger, med unntak av de som har bokbuss eller bokbåt. Noen fylkesbibliotek har innført distribuert medieinnkjøp, en ordning der folkebibliotekene selv kjøper inn bøker de trenger til samlingen på fylkesbibliotekets regning. I Telemark går fylkesbiblioteket over til denne ordningen fra Dette omtales nærmere under punkt 2.4. Antall stillinger ved fylkesbibliotekene rundt om i landet varierer kraftig. Nasjonalbibliotekets statistikk for fylkesbibliotek fra 2013 viser at det var 150,9 årsverk i fylkesbibliotekene totalt. Gjennomsnittlig antall årsverk ved fylkesbibliotekene var 8,33. Variasjonen er stor: fra 2,9 årsverk ved fylkesbiblioteket i Rogaland til 17,5 årsverk ved fylkesbiblioteket i Nordland. Telemark fylkesbibliotek ligger på et landsgjennomsnitt med 8,27 årsverk. 3 St.meld. nr. 22 ( ) Kjelder til kunnskap og oppleving s. 70.

18 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering 7 2. Framtidas bibliotek Etter at bibliotekloven ble revidert med virkning fra er folkebibliotekets rolle som hjørnestein, møteplass og arena for offentlig samtale og debatt forsterket. De fylkeskommunale oppgavene på bibliotekområdet er nært knyttet opp mot dette. Fylkeskommunen skal være en regional utviklingsaktør, og målet er å bidra til å utvikle bibliotekene til det beste for brukerne i hele fylket. For at det skal være tydelig hva for slags utviklingsrolle det er nødvendig at fylkesbiblioteket har går vi i punktene under nærmere inn på folkebibliotekenes oppgaver, før vi belyser hvilken rolle fylkesbiblioteket kan ha som regional utviklingsaktør på bibliotekfeltet. 2.1 Møteplass og samfunnsarena Folkebiblioteket skal nå i større grad enn tidligere være en møteplass og en samfunnsarena. Det er ulikt hvordan bibliotekene i Telemark håndterer denne forventningen. Fram til nå har de største bibliotekene i stor grad selv satt i gang nye prosjekter uten bidrag i særlig grad fra Telemarksbiblioteket. De mindre bibliotekene har trolig hatt mer behov for hjelp til utviklingsoppgaver, og vil trolig ha det også i framtida. Behovene og utfordringene er ulike mellom store og små bibliotek i fylket, dette blant annet på grunn av personalsituasjon, beliggenhet, åpningstid og lokaler. På grunn av endrede krav til folkebibliotekene er det ønskelig at framtidas fylkesbibliotek i større grad enn tidligere tar en tydelig rolle som utviklingsaktør. Fylkesbiblioteket har nå startet flere større utviklingsprosjekter innen litteraturformidling og webutvikling rettet mot folkebibliotekene. Fylkesbiblioteket kan spille en viktig rolle når det gjelder å utvikle folkebibliotekene til attraktive møteplasser. Man kan både igangsette store og fylkesdekkende prosjekter og søke om prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket, i tillegg til å bistå folkebibliotekene i deres søknadsskriving. I 2014 og 2013 var det få søknader fra bibliotek i Telemark om utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket. Telemark var disse to årene blant de fylkene som hadde færrest søknader og som fikk minst midler. Dersom folkebibliotekene skal være en offentlig arene for uavhengig samtale og debatt er det behov for mer kompetanse innen flere områder og for nytt utstyr. Kompetanse på arrangering og ledelse av debatter og kompetanse på bruk av lyd-, lyd og strømming av arrangementer er aktuelt. Teknisk utstyr er en for stor kostnad for mange bibliotek, og det kan være behov for å ha et sted å låne utstyr til bruk på arrangementer. Fylkesbiblioteket kan ta en rolle når det gjelder alle nye behov som følger med ny biblioteklov. I dagens samfunn er det et stadig økende behov for gode arenaer hvor alle innbyggere kan møtes. Et forskningsprosjekt ved Høgskolen i Oslo kalt PLACE (Public libraries- Arenas for citizenship) har undersøkt om bibliotekene kan bidra til å fremme den kommunikasjonen på tvers av ulike grupper som et samfunn forutsetter. En konklusjon i prosjektet er at biblioteket med sitt lavterskeltilbud bidrar til å inkludere flere sosiale grupper og til å motarbeide at folk i en vanskelig situasjon blir marginalisert. Mange innvandrere bruker biblioteket, både som et sted å oppholde seg, lese aviser og søke kunnskap. Folkebibliotekets rolle i integreringen kan utvides med flere typer prosjekter rettet mot innvandrere. Fylkesbiblioteket kan initiere større prosjekter som kan finne sted på folkebibliotekene rundt i fylket. Økt krav om arrangementer på biblioteket stiller også økte krav til markedsføring. De bibliotekansatte trenger kompetanse om markedsføring, annonsering og bruk av sosiale medier for å nå ut til publikum.

19 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering 8 Fylkesbiblioteket kan ved kursvirksomhet, prosjekter og på annen måte bidra til kompetanseheving på dette området, også i samarbeid med andre deler av kulturfeltet i Telemark. For å kunne være en regional utviklingsaktør på bibliotekområdet og iverksette prosjekter og kurs bør fylkesbiblioteket ha egne midler satt av til bibliotekutvikling. For eksempel har fylkesbibliotekene både i Oppland og i Rogaland satt av søkbare midler til folkebibliotekene, og i Rogaland delte man nylig ut kroner til prosjekter ved folkebibliotekene. Hensikten med slike midler er å støtte mindre prosjekter som bidrar til bibliotekutvikling lokalt. Ved Telemark fylkesbibliotek er det per i dag ingen midler satt av til bibliotekutvikling, ut over en post for kurs- og møtevirksomhet som skal dekke både kurs Telemark fylkesbibliotek holder selv og kurs og møter de ansatte deltar på. 2.2 Kunnskaps- og læringsarena Folkebiblioteket er en kunnskaps- og læringsarena. Vi lever i et samfunn med fokus på livslang læring, og ulike brukergrupper har ulike behov. Folkebiblioteket kan eksempelvis tilby opplæring i temaer som nettnavigering, digitale ferdigheter og kildekritikk. For å kunne være en god kunnskaps- og læringsarena må de ansatte på folkebibliotekene ha høy kompetanse og holde tritt med samfunns- og medieutviklingen. En viktig oppgave for fylkesbiblioteket er å bidra til kompetanseheving rettet mot de ansatte i folkebibliotekene. For å få til dette må kompetansen på de ulike bibliotekene i Telemark kartlegges, og det bør utarbeides en kompetanseutviklingsplan. I tråd med Strategi for kultur og kulturarv for Telemark fylkeskommune skal dette arbeidet nå igangsettes. I framtida vil fylkesbiblioteket legge opp til kompetansehevende kursing og prosjekter rettet mot folkebibliotekene. Det er naturlig at fylkesbiblioteket som utviklingsaktør står i bresjen for disse prosjektene. I Strategi for kultur og kulturarv er ett av tiltakene også å utarbeide en regional bibliotekstrategi for Telemark, og fylkesbiblioteket vil lede arbeidet med dette. 2.3 Opplysning, utdanning, kulturell virksomhet og aktiv formidling Folkebiblioteket skal være en arena både for opplysning, utdanning og kulturell virksomhet. Det er naturlig at fylkesbiblioteket igangsetter formidlingsprosjekter som folkebibliotekene kan dra nytte av. Man har alt satt i gang ett slikt prosjekt i Telemark, som omhandler ny formidling av litteratur med bakgrunn i blant annet biblioteklovens krav om aktiv formidling. Fylkesbiblioteket har mottatt kroner i prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket for å prøve ut en ny formidlingsmetode basert på konseptet Readers Advisory Service fra amerikanske bibliotek. I første omgang gjennomføres en kursrekke på åtte samlinger i 2015 for å øke kunnskapen om formidling av alle deler av samlingene. Det utarbeides også en håndbok tilpasset norske forhold som skal ferdigstilles våren Det er viktig å prøve ut nye formidlingsformer som kan gjøre bredden i bibliotekenes samlinger lettere tilgjengelig. Folkebibliotekene har en svært viktig rolle når det gjelder å formidle litteratur, og kompetanse på formidling er sentralt. Folkebibliotekene trenger økt kompetanse om hvordan man kan tiltrekke seg nye brukergrupper. Eksempelvis ser man at ungdom er en gruppe av befolkningen som bruker biblioteket mindre enn både barn og voksne gjør. Fylkesbiblioteket kan igangsette prosjekter for å gjøre folkebibliotekene mer attraktive og relevante for ungdom. Fylkesbiblioteket ønsker å få til samarbeid om aktuelle litteraturprosjekter i fylket. I Vestfold arrangerer man en årlig litteraturuke som er et samarbeidsprosjekt mellom folkebibliotekene. I Rogaland arrangeres Rogaland leser. Fylkesbiblioteket tar nå initiativ for å få større fokus på litteratur i Telemark ved å arbeide for en litteraturfestival som kan inkludere hele fylket gjennom ulike arrangementer.

20 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering Stille bøker og andre medier til disposisjon Folkebibliotekene skal stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Telemark fylkesbibliotek har en egen bokstamme som står sammen med Nome folkebiblioteks boksamling. Den fylkeskommunale samlingen består av titler. Mens folkebibliotekene tidligere lånte mye fra denne samlingen har fjernlånet gått ned. På grunn av ny teknologi og en bibliotektransportordning både innad og ut av fylket sørger folkebibliotekene i dag i hovedsak for sitt eget fjernlån og låner materiale seg imellom. De fleste utlånene fra Telemarksbibliotekets bokstamme skjer i dag over skranken til det lokale publikummet i Nome. Fylkesbiblioteket har til nå kjøpt inn bøker til egen bokstamme. Fra 2015 av innføres i stedet ordningen Distribuert medieinnkjøp. De enkelte folkebibliotekene kan nå kjøpe inn mer spesialisert litteratur som ikke alt finnes i fylket til egen bokstamme, men på fylkesbibliotekets regning. Boka blir gjort tilgjengelig for lånerne i hele fylket. Muligheten til å kjøpe inn bøker på fylkesbibliotekets regning kommer lånerne i hele Telemark til gode. Fylkesbiblioteket har tatt en viktig rolle når det gjelder ordningen med e-bøker i Telemark. Telemark fylkeskommune har satset på innkjøp av E-bøker gjennom en bevilgning fra Fylkestinget på til sammen kroner. To grupper av samarbeidende folkebibliotek (konsortier) tester ut to ulike systemer for E- bøker. E-bokprosjektet i norske folkebibliotek løper foreløpig ut Gjennom tidlig oppstart av tilbud om lån av e-bøker ved folkebibliotek i Telemark og den økonomiske satsingen fra fylkeskommunen har Telemark vært i front i landet i satsingen på ny teknologi. 3. Telemark fylkesbibliotek som regional utviklingsaktør Fylkesbibliotekenes rolle har endret seg. Mens fylkesbibliotekarene tidligere drev med driftsoppgaver knyttet til boksamling og fjernlån, har det de senere årene skjedd endringer i statlige føringer og i lovverket. Fylkesbibliotekenes arbeid er de senere årene vridd fra drifts- til utviklingsoppgaver. Telemark fylkesbibliotek skal være utviklingsaktør for bibliotekfeltet i hele Telemark. Oppgaven er å ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, og målet er å gi et best mulig bibliotektilbud til befolkningen i hele fylket uavhengig av bosted. Fylkesbibliotekets målgruppe er primært bibliotekene, mens Nome bibliotek har sluttbrukerne som målgruppe. Et interessant bibliotek å trekke paralleller til her er Drammensbiblioteket. Der la man opp til et sømløst bibliotek med både kommune, fylke og høgskole som aktører. Få år etter har man skilt administrativt lag fordi oppgaver og målgruppe for de ulike bibliotekene var så ulike. Telemark har 8,27 stillinger. Med disse personalressursene kan man få til mye. Når de ansatte ikke lenger arbeider med samlingsforvaltning og fjernlån kan fokuset ligge kun på utviklingsoppgavene. Når man nå skal avgjøre veien videre for fylkesbiblioteket i Telemark må fokuset ligge på brukerne. Etter lovverket skal bibliotektjenestene være like gode uavhengig av bosted, og folkebibliotekene har etter lovendringen flere nye oppgaver. Fylkesbibliotekets rolle som utviklingsaktør på feltet er svært viktig.

21 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering 10 Utvalget kommer under med sin tilråding. Den enstemmige tilrådingen er gitt på bakgrunn av endrede krav til fylkesbibliotekets rolle i lovverket. Utvalget mener at endringen i oppgaver må få følger både for framtidas organisering av fylkesbiblioteket og for lokaliseringen av de fylkeskommunalt ansatte. Utvalget ser på det som svært viktig at de administrative og økonomiske ressursene som er satt av til bibliotekutvikling i Telemark utnyttes på best mulig måte. 4. Tilråding og konklusjon Som utredningen viser har det de siste 20 årene vært store endringer på bibliotekfeltet. Blant annet har teknologisk utvikling, politiske føringer og lovendringer lagt nye premisser og nye krav til folkebibliotekenes virksomhet. Dette har igjen fått konsekvenser for fylkesbibliotekenes virksomhet. Driftsoppgaver som tidligere var sentrale for fylkesbibliotekene, som egen boksamling og fjernlån, har fylkesbibliotek uten bokbuss/bokbåt gått bort fra. Om fylkesbibliotekene sier bibliotekloven: «Fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. Fylkesbiblioteket trenger ikke lenger være knyttet til et bibliotek. Det er opp til fylkeskommunen hvordan den vil organisere tjenestene.» I praksis følger loven opp den utviklingen fra drifts- til utviklingsoppgaver som fylkesbibliotekene i Norge har vært gjennom de senere årene. I dag har fylkesbibliotekene oppgaver innen mange områder, som litteraturforsyning og lånesamarbeid, samordning og infrastruktur, kompetanseheving og nettverksbygging, rådgivning og prosjektledelse. Utredningsutvalget har kommet fram til at det i lys av bibliotekutviklingen og fylkesbibliotekenes rolle som regional utviklingsaktør er nødvendig med en omstilling også i Telemark. Endringer må til slik at fylkesbibliotekets samlede ressurser brukes på en hensiktsmessig måte for å nå fylkeskommunens bibliotekpolitiske mål. 4.1 Konsekvenser for organisering Siden samarbeidsavtalen mellom Telemark fylkeskommune og Nome kommune om Telemarksbiblioteket ble inngått har det skjedd en utvikling. De to bibliotekene som inngår i Telemarksbiblioteket har nå både ulike oppgaver og ulike målgrupper. Forenklet kan det forklares med at folkebibliotekenes oppgaver er å ha fokus på drift og på tilbud og tjenester hvor målgruppen er befolkningen i den enkelte kommune. Fylkesbibliotekenes oppgaver er vridd mot utviklingsoppgaver hvor målgruppen er kommunale og fylkeskommunale bibliotek. Denne utviklingen av fylkesbibliotekenes oppgaver har ført til en omorganisering ved andre fylkesbibliotek. Som vi har påpekt tidligere i utredningen er det i dag ingen andre fylkesbibliotek enn Telemark som er samorganisert med et vertsbibliotek. Det er da heller ingen andre fylkesbibliotek som har fylkesbiblioteksjef i delt stilling med vertsbiblioteket. Samorganiseringen av det kommunale og det fylkeskommunale nivået gjør dessuten at det brukes mye ressurser på å forholde seg til to forvaltningsnivåer og i tillegg et politisk styre. Organiseringen bidrar ikke til fokus på bibliotektjenestene til Telemarkbibliotekets ulike målgrupper.

22 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering 11 Denne samorganiseringen med delte stillinger er ikke hensiktsmessig. Utvalget foreslår derfor at samorganiseringen med Nome folkebibliotek avsluttes. Når oppgaver og målgruppe til fylke og kommune i dag er så ulike er det nødvendig med et klart skille mellom fylkes- og folkebibliotek. Fylkesbiblioteket som del av Telemarksbiblioteket blir også utydelig som utviklingsaktør med denne samorganiseringen. 4.2 Konsekvenser for lokalisering Utvalget har sett på to alternativer til lokalisering av fylkesbibliotekets ansatte i framtida. Det ene alternativet er å bli i Nome kommune, samlokalisert med Nome folkebibliotek. Det andre alternativet er å samlokalisere de ansatte ved fylkesbiblioteket med regional utviklingsavdeling på Fylkeshuset. Som regional utviklingsaktør skal fylkesbiblioteket ta ansvar for utviklingen av folkebibliotekene i Telemark. Dette innebærer å arrangere både kompetansehevende kurs og seminarer. Telemarksbiblioteket har ikke egnede møtelokaler til dette. Ved kurs og møter med flere enn 6-7 deltakere må deler av biblioteket og samlingen stenges for publikum. Kollektivtransporten er ikke så god som man ønsker, noe som gjør det tungvint å få på plass eksterne foredragsholdere og kursdeltakere. De ansatte ved fylkesbiblioteket må ofte hente og bringe foredragsholdere og kurs- og møtedeltakere med egen bil ved togstasjonene i Lunde og Bø. Det finnes få egnede overnattingssteder i Nome. Utvalget har vurdert om Nome kommunes beliggenhet midt i Telemark vil ha positiv innvirkning på fylkesbibliotekets rolle som regional utviklingsaktør på bibliotekområdet, men mener at dette har liten betydning. I flere fylker er fylkesbibliotekene lokalisert på fylkeshuset. Dette gjelder blant annet Aust-Agder og Vestfold. I Vestfold har man sett flere fordeler med dette. Nærheten til ansatte som jobber med Den kulturelle skolesekken og med andre typer formidling, med næringsavdelingen og med folkehelse har ført til flere samarbeidsprosjekter. Både når det gjelder faglighet som regional utviklingsaktør på bibliotekområdet og praktisk fylkesbibliotekarbeid ser ikke utvalget at det er optimalt å beholde Nome som arbeidssted for fylkesbibliotekets ansatte. Etter at retningslinjer for reglementet for fylkesbibliotek ble revidert av AMButvikling i 2007 er ikke lenger fylkesbiblioteket pålagt å ha en egen boksamling. Nå er også kravet om at fylkesbibliotek skal være knyttet til et fysisk bibliotek fjernet fra loven. En måte å erfare bibliotekenes behov for fylkesbibliotekets tjenester kan være at fylkesbibliotekets ansatte hospiterer på ulike bibliotek i Telemark med jevne mellomrom. Det er viktig for fylkesbiblioteket framover å ha gode arbeidsvilkår, et større faglig fellesskap og godt samarbeid med regional utviklingsavdeling og med skole og folkehelse for å nevne noen. Et enstemmig utvalg tilrår at fylkesbibliotekets ansatte flyttes til fylkeshuset i Skien. Gjennom dette vil man oppnå et gunstig, faglig fellesskap med Team kultur og resten av regional avdeling, med skole, næring og folkehelse. Fordelene med en samlokalisering med regional avdeling er store. Et større faglig fellesskap for fylkesbibliotekets ansatte er viktig. Nærheten til regional avdeling vil føre til økt kjennskap til pågående prosjekter og satsingsområder og trolig også til mer samarbeid og involvering. Med et felles fokus på utviklingen av hele Telemark, er det naturlig å se for seg at mange nye utviklingsprosjekter og felles satsinger vil oppstå av samlokaliseringen. 4.3 Eventuell flytting av fylkesbibliotekansatte Konsekvenser for fylkesbibliotekets bokstamme Telemarksbiblioteket eier en stor bokstamme. Denne er delt mellom Nome kommune og fylkeskommunen. Nome kommune eier ca bøker og andre media, mens fylkesbiblioteket eier Det fylkeskommunale mediebudsjettet har de senere årene vært moderat og samlingen vil naturlig

23 Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering 12 år for år bli mindre aktuell. Fylkesbiblioteket kjøper fra 2015 kun inn til lokalhistorisk samling, innkjøp av annen mer spesialisert litteratur er overlatt folkebibliotekene. Utvalget tilrår at man dersom fylkesbibliotekets ansatte flyttes til fylkeshuset avhender boksamlingen. Dette kan skje på ulike måter og er noe man må ta en diskusjon på om det blir aktuelt. Spørsmålet knyttet til lokalboksamlingen må i tilfelle flytting også diskuteres. I Vestfold har man overlatt ansvaret for lokallitteratur til den enkelte kommune. Der tenker man at det er det lokale bibliotek som har best kunnskap om alt som utgis av lokallitteratur i den enkelte kommune. Telemarksbibliotekets lokalboksamling kan fordeles på folkebibliotekene i hver kommune også i Telemark, eller bli stående samlet i Nome som i dag. 4.4 Økonomi og stillinger Å si opp leieavtalen med Nome kommune og flytte fylkesbibliotekets ansatte til Skien har økonomiske fordeler. I dag betaler Telemark fylkeskommune kroner i året i husleie. I tillegg har fylkesbiblioteket på grunn av egen samling utgifter til Bibliofil, som er katalogløsningen for biblioteksystemet. Dersom fylkesbibliotekets samling avhendes trenger man ikke denne avtalen. I dag betaler Telemark fylkeskommune dessuten ca. kr kroner årlig i forsikringspremie for bokstammen. Ved å si opp leieavtalen med Nome og Bibliofil, avhende bokstammen og flytte de ansatte til Fylkeshuset kan man omdisponere opp mot kroner. Disse midlene kan omdisponeres til utviklingsmidler som kommer alle folkebibliotekene i Telemark til gode. Det er per i dag ikke midler til bibliotekutviklingsprosjekter i Telemark fylkesbibliotek. Dersom man velger å beholde Nome som arbeidssted for fylkesbibliotekets ansatte, bør det tilføres fylkesbiblioteket ekstra midler til bibliotekutvikling. 4.5 Konklusjon Som omtalt tidligere i rapporten har kravene til folkebibliotekene endret seg. De nye kravene til folkebiblioteket som møteplass og samfunnsarena gjør behovet for fylkesbiblioteket som utviklingsaktør enda større. Fylkesbiblioteket har en svært viktig rolle både når det gjelder kompetanseheving og iverksetting av større prosjekter rettet mot alle fylkets folkebibliotek. Utvalget mener det bør legges til rette for at Fylkesbiblioteket har best mulige forutsetninger for å løse oppgaven som regional utviklingsaktør. Med en samlokalisering med resten av regional avdeling på fylkeshuset, der de faglige oppgavene er beslektet og fokuset på hele fylket likt, er forutsetningene for å løfte bibliotek-telemark best. Den økonomiske omdisponeringen av midler vil dessuten komme alle folkebibliotekene i fylket til gode. Fylkesbiblioteket og Nome folkebibliotek har vært samlokalisert siden De fylkeskommunalt ansatte har brukt en del av tiden sin på oppgaver som er definert som kommunale ifølge samarbeidsavtalen, som utlånsvirksomhet. En fortsatt samorganisering mellom to bibliotek på ulike forvaltningsnivåer med ulike målgrupper og ulike oppgaver oppleves ikke som hensiktsmessig. En fortsatt samlokalisering og samorganisering med Nome folkebibliotek må settes opp mot rollen Telemark fylkesbibliotek har som regional utviklingsaktør på bibliotekområdet for alle kommunene i fylket. Det sentrale er å få til en mest mulig rettferdig og likeverdig fordeling av midlene som er tilgjengelige til bibliotekformål. Disse midlene må brukes til beste for gode bibliotektjenester i alle kommunene i Telemark.

24 «Utredning om fylkesbibliotekets framtidige oppgaver, organisering og lokalisering» - høyringsuttale Seljord bibliotek har i samarbeid med dei andre biblioteka i Vest-Telemark kome fram til ei felles høyringsuttale. Høyringsfrist er Bakgrunn for utgreiinga er fylkets Hovudutval for kultur sitt vedtak i sak 51/14: «Det vert sett ned eit utval som skal gjennomgå drifts- og utviklingsoppgåver i lys av endra lovverk og teknologisk utvikling og med konsekvensar for organisering og geografisk plassering. Utvalet skal komme med framlegg til ein hensiktsmessig organisering som tener brukarane på best mogleg måte innafor dagens økonomiske rammer.» Biblioteka i Vest-Telemark har kommentert kvart hovudpunkt slik: 1. Lovverk og økonomi Utgreiinga viser til vesentleg utvikling innan biblioteksektoren dei siste åra. Biblioteka har fått ei anna rolle enn tidlegare, og det er nå eit skilje mellom folkebiblioteka sine driftsoppgåver og fylkesbibliotekas koordinerings- og utviklingsoppgåver. Oppgåvene til fylkesbiblioteka treng ikkje lenger drivast frå eit vertsbibliotek, og av fylkesbiblioteka er det nå berre Telemark som framleis har delt biblioteksjefstilling og er samlokalisert med eit kommunalt bibliotek (Nome). Vi meiner det vil vere positivt for dei andre biblioteka i Telemark at Nome folkebibliotek og Telemark fylkesbibliotek skil lag. Dermed vert det frigjort ressursar som kjem alle bibliotek i Telemark til gode. 2. Framtidas bibliotek Omstillingsprosessen for både fylkesbibliotek og kommunale bibliotek har gått over fleire år. Folkebiblioteka skal, i tillegg til å ha bøker og andre media til utlån, m.a. drive aktiv formidling og vere både møteplass og læringsarena. Her treng vi fylkesbiblioteket som utviklingsaktør. Vi treng felles prosjekt som t.d. e-lån Telemark, og kommunane treng kurs og kompetanseheving på område som arrangementsleiing, digital dugleik, marknadsføring osb. Dette gjeld særleg dei mindre biblioteka som ikkje kan ha spesialkompetanse på alle felt pga. små ressursar. Formidling er viktig, også for å trekke til seg nye brukargrupper, og fylkesbiblioteket si rolle som utøvar og rettleiar på dette området er svært nyttig.

25 Sjølv om det ikkje lenger er ei lovpålagt oppgåve har tilbod om supplerande litteraturforsyning frå fylkesbiblioteket kome særleg små bibliotek til gode. Tiltak som fritt fjernlån, distribuert mediekjøp og tilgang på e-bøker er ikkje nok for å fylle våre behov. Vi treng ei ekstra mengd litteratur både til enkelttiltak i bibliotekets regi og for å forsyne skular, og vi treng låg-terskeltilbod om hjelp i konkrete referansespørsmål. Fylkesbiblioteket må ta ansvar for at eit likeverdig tilbod som i dag held fram. Dette er løyst på ulike måtar i andre fylke, og vi ber om at ulike løysingar må greiast ut også i Telemark. Og uansett løysing treng ein formelle avtaler. Nasjonal transportordning vil vere eit godt supplement, men ikkje erstatning for tilbodet vi har gjennom fylkesbiblioteket. Dagens transportordning er ikkje god nok, mellom anna fordi den ikkje dekkjer alle kommunar. 3.Telemark fylkesbibliotek som regional utviklingsaktør Biblioteka i Vest-Telemark meiner den nye rolla med endring frå driftsoppgåver til utviklingsoppgåver pålagt gjennom lovendring og statlege føringar, gjer at fylkesbiblioteket ikkje lenger bør vere knytt til eit folkebibliotek når det gjeld organisering og lokalisering. Vi meiner at også Telemark fylkesbibliotek bør bli ei eiga eining og konsentrere tenestene mot heile fylket. I utgreiinga heiter det: "Utvalget har sett på to alternativer til lokalisering av fylkesbibliotekets ansatte i framtida. Det ene alternativet er å bli i Nome kommune, samlokalisert med Nome folkebibliotek. Det andre alternativet er å samlokalisere de ansatte ved fylkesbiblioteket med regional utviklingsavdeling på Fylkeshuset." Vi meiner ein må sjå på fleire alternative løysingar, og som utvalet peikar på finst det også andre måtar å organisere verksemda på. Oppland har t.d. valt ei løysing der fylkesbiblioteksjefen har faste kontordagar ved fylkeshuset på Lillehammer, og elles fast plassering med resten av staben i Gjøvik. For sjølv om fokus går frå drift til utvikling, meiner vi likevel det er viktig med nærleik til brukarane, dvs. andre folkebibliotek. Lokalisering på fylkeshuset vil bety samling av bibliotekfagleg tyngde i Grenland, og gje fylkesbiblioteket best nærleik til dei største biblioteka. Men det er truleg dei minste folkebiblioteka som har mest bruk for fylkesbiblioteket sin bistand og spisskompetanse. Det gjeld på alle område, men kanskje spesielt innan IT og aktiv litteraturformidling. Uavhengig av lokalisering er det viktig for biblioteka i Vest-fylket at møte og kurs blir lagt geografisk sentralt i fylket eller alternerer. 4.Tilråding og konklusjon Organisering: Vest-Telemarkbiblioteka er einig i at endringa i bibliotekoppgåver på fylkesnivå og kommunenivå har utvikla seg så forskjellig at det er hensiktsmessig å skilje fylkesbibliotek og folkebibliotek i Nome. Føresetnaden er at fylkesbiblioteket beheld dei ressursane dei har i dag, og at oppgåvene held fram med å vere bibliotekretta. Det er viktig at fylkesbiblioteket sitt utviklingsarbeid, dei samla ressursane og framtidige frigjevne midlar kan kome alle bibliotek i fylket til gode.

26 Lokalisering: God samhandling med fylkesadministrasjonen er viktig, men for å sikre gode tenester til alle folkebibliotek uansett geografisk avstand, meiner vi at fylkesbiblioteket bør vere plassert sentralt geografisk i fylket. Økonomisk innsparing vil uansett kome m.a. ved redusert arealbehov pga. bortfall av boksamling og oppseiing av biblioteksystem. Det må greiast ut meir enn to alternativ for ny lokalisering. Oppgåver: Vi treng fylkesbiblioteket som utviklingsaktør for alle biblioteka i Telemark, felles tiltak som kan løfte alle er viktig. Biblioteka i Vest-Telemark ser på avhending av fylkesbiblioteket si boksamling som udramatisk. Lokalhistoriske bøker kan bli fordelt på kvar kommune eller sendt til Nasjonalbiblioteket. Men vi treng ei formell, alternativ, løysing for å halde oppe tilbodet om litteraturforsyning til folkebiblioteka. Vi ber om at fylkesbiblioteket vurdere ulike modellar for dette.

27 Seljord kommune Arkiv: Q12 Saksnr.: 2015/ Sakshand.: Frid Berge Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 69/ Haukelivegen AS, søknad om kommunalt bidrag, forskotering av planleggingsmildar Saggrenda - Gvammen E134 Saksdokument: Vedlegg: 1 Forskottering av planleggingsmidler 2 Endringer i forhold til rapport for E134 Saggrenda 3 Notat 4. juni Anbefaling av tiltak og videre planbehov Saksutgreiing: Haukelivegen AS søkjar om kommunalt bidrag på kr ,- i samband med forskotering av prosjektmidlar for planlegging for ny veg på strekninga Saggrenda - Gvammen. Bakgrunnen for at Haukelivegen AS har tatt eit initiativ, er at det har nyleg opna seg ein moglegheit for å kome vidare med planlegging av strekninga Saggrenda - Gvammen. Moglegheita inneber at Statens Vegvesen i løpet av utarbeidar kommunedelplan m/ konsekvensutgreiing. Då Vegvesenet manglar planmidlar for denne strekninga i denne perioden ser ei på ei forskotering av planmidlar. Med rask avklaring er planen å gjennomføre planarbeidet i løpet av slik at ein har ein ferdig godkjent kommunedelplan fyrste halvår Sjå rapport og vedlagt sakspapir for utfyllande informasjon om vegstrekninga. Kostnadsramme for planlegginga. Vegvesenet stipulerer kostnadane for gjennomføring av det aktuelle planarbeidet til millionar kr. Forskoteringssum blir 15 millionar kr. Forskotering betyr i denne samanhengen at det blir stilt til råde planmidler for Statens vegvesen på nærare avtalte vilkår. Forskotering er ikkje lån, dvs. at ein ikkje kan be om renter frå Vegvesenet for forskoteringsbeløpet. For forskotering på dette nivået treng ein bare godkjenning i region sør (SVV). Det er avklara at det kan fremmas ei sak om forskotering på 15 millionar kr til Fylkestinget fyre sommaren. Det er ein kapitalkostnad på ,- altså renter av forskoteringsbeløpet det er ynskeleg at Seljord kommune skal bistå med ,- til. Det er lagt til grunn at utbetaling blir delt 50/50 på 2016 og 2017 og at differansen mellom utbetalingsdato og tilbakebetalingsdato blir max 2,5 år.

28 Saka har vore til handsaming i Vest-Telemarkrådet 26. mai kor det blei fatta formelt vedtak på eit bidrag på ,-. Elles er fordelinga pr. 4. juni tenkt slik: Fordeling av kapitalkostnaden Vest-telemarkrådet 22,2 % begrenset oppover til E134 Haukelivegen AS 22,2 % begrenset oppover til Notodden kommune 16,7 % begrenset oppover til Notodden utvikling AS 2,8 % begrenset oppover til Kongsberg kommune 8,3 % begrenset oppover til Hjartdal kommune 16,7 % begrenset oppover til Tinn kommune 8,3 % begrenset oppover til Seljord kommune 2,8 % begrenset oppover til SUM I styremøte for Haukelivegen AS 15. juni 2015 blei det gjort følgjande vedtak: "E134 Haukelivegen AS løyver inntil kr til delfinansiering av kapitalkostnader knytt til forskottering av planlegging av E134 Saggrenda-Gvammen." Dette er ,- kr meir ein oppsett visar. Når det gjeld dei andre aktørane manglar ein tilbakemelding frå Tinn. For Hjartdal og Notodden kjem formelle vedtak tidleg i september. Vurdering: Seljord kommune ser at det er behov for å sette fart i planar for utbetring av E 134. Det er viktig at regionar gjeng saman for å støtte kvarandre når det gjeld hovudferdselsårer som knyt desse saman. I dette tilfellet Aust- Telemark/Kongsberg regionen og Vest- Telemark. I dette planarbeidet har Vest-Telemark allereie støtta forskotering av midlar med ,- gjennom vedtak i Vest-Telemarkrådet. Eit ytterlegare bidrag frå Seljord kommune på ,- blir i dette tilfellet på toppen av det som regionen har gått inn med. Kommunen jobbar med større infrastrukturtiltak på riksvegnettet i kommunen og ynskjer å støtte opp om det som skjer lokalt i fyrste omgang. Når det gjeld planlegging utafor kommunen er det positivt at regionen Vest- Telemark støttar opp med midlar, ikkje kvar einskilt kommune. I dette tilfellet har Vest- Telemarkrådet vedteken eit bidrag på ,- eit betydeleg bidrag for eit tiltak utafor eigen region. Seljord kommune har såleis gjennom regionsamarbeidet støtta opp om prosjektet og ein ser ikkje at kommunen kan gå inn med ytterlegare midlar. Rådmannen si tilråding: Rådmannen rår formannskap/økonomiutval til å fatte fylgjande vedtak: Seljord kommune er positive til planar om forskotering av prosjektmidlar for å få fortgong i planane for utbetringar og ny veg mellom Saggrenda og Gvammen. Kommunen ser ikkje at ein kan bidraga ytterligare til finansiering ut over det som Vest- Telemarkrådet allereie har vedtatt. Utskrift til: Haukelivegen AS

29 file:///c:/konvertering/ephortesel/81776_fix.html Side 1 av Fra: Børge Skårdal[bs@vest-telemark.no] Dato: :34:26 Til: john.terje.veseth@nuas.no; postmottak@kongsberg.kommune.no; postmottak@tinn.kommune.no; postmottak@notodden.kommune.no; Hjartdal Kommune (E-post); Post Seljord Kommune Kopi: Vidar Lande; Jørn Christensen; Sven Tore Løkslid; Steinar Bergsland; Jon Svartdal Tittel: E134 Saggrenda-Gvammen. Forskottering av planleggingsmidler. Til: Kongsberg kommune, m/kopi til ordfører Notodden kommune, m/kopi til ordfører Hjartdal kommune, m/kopi til ordfører Tinn kommune, m/kopi til ordfører Seljord kommune, m/kopi til ordfører Notodden utvikling AS E134 Saggrenda-Gvammen. Forskottering av planleggingsmidler. Vi har nå en god mulighet for å få utarbeidd kommunedelplan for strekningen Saggrenda-Gvammen, etter at først NUAS/Notodden kommune og senere Kongsbergregionen og E134 Haukelivegen AS har arbeidet med saken over mange år. Siden Statens vegvesen ikke har tilstrekkelige planmidler i inneværende handlingsplanperiode ( ) er det blitt enighet om en forskotteringsordning for deler av planleggingskostnadene. Saken er nå konsentrert om å få dekket kapitalkostnader knyttet til forskottering av 15 mill kr i 2016 og Det er laget en saksframstilling (notat 4. juni 2015) som er lagt ved. I tillegg er det lagt ved to dokument fra Statens vegvesen om selve prosjektet. Det har vært gjennomført sonderingsmøter for å avklare mulighetene for å få dette til. Det er stor vilje til å få dette til og vi har etter beste skjønn satt opp en kostnadsfordeling basert på møtet på Notodden 27. mai. Kjell Solheim, avdelingsdirektør Statens vegvesen Telemark, kommer på vår generalforsamling 15. juni og gir da en kort orientering om saken. (I tillegg kommer bl.a. statssekretær Bård Hoksrud.) Vi håper på positiv medvirkning i saken, men trenger nå bindende tilsagn fra kommunene/nuas så snart som mulig. Ta gjerne kontakt om saken. Med vennleg helsing E134 Haukelivegen AS Børge Skårdal, dagleg leiar ; bs@vtnu.no cid:image003.png@01d056a9.8f28ec70

30 Endringer i forhold til rapport for E134 Saggrenda- Gvammen Kap. 6.1 Langsiktige tiltak ( ) Vurdering og anbefaling av planbehov I etterkant av rapporten har Statens vegvesen lagt frem sin anbefaling i en utredning som ser på hvilke veier som bør være de nasjonale øst- vest traséene. Konklusjonen i utredningen er at E134 er den traséen som er mest samfunnsøkonomisk lønnsom. På bakgrunn av dette mener Statens vegvesen region sør, avd. Telemark at det er behov for å se hele strekningen fra Saggrenda- Gvammen under ett. Vi anbefaler derfor at det utarbeides kommunedelplan med konsekvensutredning for hele strekningen. Fremdrift og innarbeiding av tiltak i planprogrammet/ handlingsprogrammet for NTP I og med at øst- vest utredningen slår fast at E134 er den mest samfunnsøkonomiske løsningen og videre at det bør velges to hovedforbindelser mellom øst og vest, vurderer avd. Telemark at det ikke er behov for en strategisk plan for rute 5a nå. Vi mener at dersom arbeidet med kommunedelplan kommer i gang tidlig 2016, kan vi ha en vedtatt kommunedelplan for hele strekningen sommer/tidlig høst Reguleringsplan med planprogram kan startes opp i slutten av Strekningen kan/bør deles opp i flere etapper. Det vil være naturlig å starte arbeidet fra Saggrenda til Elgsjø. Prosjektering og byggeplaner vil kunne påbegynnes 2020/ 2021 med byggestart 2021/2022. Arbeidet med strekningene Elgsjø- Ørvella, Ørvella-Gvammen kan ha samme fremdrift som over, men alt dette er avhengig av bevilgninger.

31 E134 Saggrenda-Gvammen Det har nylig åpnet seg en mulighet for å komme videre med planlegging av strekningen Saggrenda- Gvammen. Muligheten innebærer at Statens Vegvesen i løpet av utarbeider kommunedelplan m/ konsekvensutredning. Vegvesenet mangler noen planmidler for denne strekningen i denne perioden. Gjennomføringen er derfor avhengig av at planmidler blir forskuttert. Dette notatet er skrevet med bakgrunn i møter med Statens vegvesen, prosjektdokumentasjon (SVV), drøftingsmøte Vest-Telemarkrådet, bredt sonderingsmøte på Notodden og diverse avklaringer etter møtet på Notodden. Målet med notatet er at det kan danne en felles basis for saksbehandling og vedtak. Innledning. Den aktuelle strekningen som skal planlegges er mellom de 2 byggeprosjektene som nå er i gang, Århus-Gvammen og Saggrenda-Damåsen. Det er gjennomført KVU med etterfølgende kvalitetssikring (KS1) for strekningen. Dette betyr at framtidig vegtrasé i grove trekk er fastlagt. Trafikkberegninger (høyere trafikktall) som ble gjort i forbindelse med øst-vestutredningen januar 2015 vil kunne påvirke utforming og dimensjonering av strekningen. Med bakgrunn i de nye trafikkberegningene har Statens vegvesen avklart at aktuell politikk nå er å gjennomføre KD-plan for hele strekningen. Jfr. plandokument inkl. kort tilleggsnotat utarbeidet av Statens vegvesen, som er lagt ved notatet. Kostnadsramme for planleggingen. Vegvesenet stipulerer kostnadene med gjennomføring av det aktuelle planarbeidet til 3o-40 mill kr. Av dette er det aktuell forskutteringssum 15 mill kr. Planperiode. Med rask avklaring er planen å gjennomføre planarbeidet i løpet av og ferdig godkjent kommunedelplan første halvår Forskuttering. Forskuttering betyr i denne sammenhengen at det blir stilt planmidler til rådighet for Statens vegvesen på nærmere avtalte vilkår. Forskuttering er ikke lån, dvs. at vi kan ikke be om renter fra Vegvesenet for forskutteringsbeløpet. Forskuttering på dette nivået trenger bare godkjenning i region sør i SVV. I møte 27/5 ble det avklart at det kan fremmes sak om forskuttering på 15 mill til Fylkestinget før sommeren. Kapitalkostnaden. Følgende parameter er lagt til grunn når det gjelder størrelsen på kapitalkostnaden: Forskutteringsbeløpet 15 mill kr Rentesats gj.snitt 2,4 % p.a. Forskutteringsperiode 2,5 år (max) Med disse parameterne blir kapitalkostnaden Det er lagt til grunn at utbetaling blir delt 50/50 på 2016 og 2017 og at differansen mellom utbetalingsdato og tilbakebetalingsdato blir max 2,5 år. Sannsynligvis vil det være mulig å avtale 2 års differanse, men det er lagt inn en liten sikkerhetsmargin i kalkylen.

32 Fordeling av kapitalkostnaden Vest-telemarkrådet 22,2 % begrenset oppover til E134 Haukelivegen AS 22,2 % begrenset oppover til Notodden kommune 16,7 % begrenset oppover til Notodden utvikling AS 2,8 % begrenset oppover til Kongsberg kommune 8,3 % begrenset oppover til Hjartdal kommune 16,7 % begrenset oppover til Tinn kommune 8,3 % begrenset oppover til Seljord kommune 2,8 % begrenset oppover til SUM Denne fordelingen er et forslag til behandling i kommunene. Vest-Telemarkrådet har fattet formelt vedtak 26. mai. E134 Haukelivegen AS styrebehandler saken 15. juni. Avtaleverk/modell. Med bakgrunn i drøftinga på sonderingsmøtet på Notodden, og med forbehold om utfallet av den politiske behandlingen i Telemark fylkeskommune og andre involverte parter, blir det foreslått følgende modell for avtaler og ansvarsfordeling: a. For selve forskutteringen (15 mill. kr) blir det gjort avtale mellom Telemark fylkeskommune og Statens vegvesen som regulerer alle relevante forhold, inkl. utbetalings- og tilbakebetalingsdato. b. For inndekning av kapitalkostnaden blir det gjort avtale mellom Telemark fylkeskommune og E134 Haukelivegen AS som koordinator for finansieringspakken. For E134 Haukelivegen AS vil avtalen være basert på bindende tilsagn om bidrag samt egne midler etter styregodkjenning. Formelle avtaler kan skrives/undertegnes når alle elementer er tydelig avklart slik at avtaleverket blir nøyaktig og konsistent. Børge Skårdal E134 Haukelivegen AS 2. juni 2015 bs@vtnu.no

33 E134 Saggrenda Gvammen Anbefaling av tiltak og videre planbehov Hjartdal Kongsberg Gvammen E134 E134 Saggrenda Notodden Statens vegvesen Region sør, juli 2014 ( )

34 Innhold 1 Innledning 3 2 Vegens utstrekning og funksjon 4 3 Situasjon og utfordringer på strekningen Trafikkforhold Trafikksikkerhet Standard og framkommelighet Miljøforhold 7 4 Mål for utvikling av ruta 8 5 Konseptvalgutredning og valg av konsept Konseptvalgutredning for strekningen Regjeringens valg av konsept 10 6 Tiltak og strategier for å nå målene Langsiktige tiltak ( ) Langsiktige tiltak for strekningen Saggrenda - Elgsjø Langsiktige tiltak for strekningen Elgsjø Ørvella Langsiktige tiltak for strekningen Ørvella Gvammen Kortsiktige tiltak langs eksisterende veg ( ) Kortsiktige tiltak for strekningen Saggrenda Elgsjø Kortsiktige tiltak for strekningen Elgsjø Ørvella Kortsiktige tiltak for strekningen Ørvella Gvammen Trafikksikkerhetsplaner for Kongsberg, Notodden og Hjartdal 26 7 Referanser 28 2

35 1 INNLEDNING E134 Saggrenda Gvammen er en del av transportkorridor 5a mellom Østlandet og Vestlandet, og vegen har stor betydning for transporten mellom Stavanger/Haugesund og Kongsberg/Drammen/Grenland. Det er behov for omfattende oppgradering av E134 som grunnlag for vekst i næringslivet og for å utvikle bo- og arbeidsmarkedsregioner. Strekningen har en stor andel tunge kjøretøy, og utfordringer for fremkommeligheten er i hovedsak knyttet til vinterforhold, stigninger, krappe kurver og breddebegrensninger. Det ble i 2011 laget en konseptvalgutredning (KVU) for E134 Kongsberg Gvammen og i 2012 en kvalitetssikring (KS1) av denne. Regjeringen har behandlet disse og fastla i 2012 konsept for videre planlegging og utbygging på strekningen. Fastlagt konsept innebærer full utbygging utenom Notodden sentrum. Noen av målene for utbyggingen er å øke trafikksikkerheten og fremkommeligheten, samt å redusere transportkostnadene. Denne rapporten har til hensikt å gi anbefalinger for tiltak og videre planlegging på E134 mellom Saggrenda og Gvammen. Det tas utgangspunkt i delstrekningene Sagggrenda Elgsjø, Elgsjø Ørvella og Ørvella Gvammen. Rapporten skiller mellom langsiktige tiltak med full utbygging og kortsiktige tiltak som kan gjennomføres innenfor dagens trasé. Tiltakenes omfang og kostnad har en overordnet og grov tilnærming. For å få en enhetlig standard og mest mulig effektiv planleggings- og gjennomføringsfase på E134, vil det være avgjørende å ha en overordnet og helhetlig vurdering for hele strekningen Saggrenda Gvammen før det utarbeides mer detaljerte planer for de langsiktige tiltakene. Det pågår i dag planleggings- og utbyggingsarbeid på E134 øst for Saggrenda og vest for Gvammen. I valg av standard er det viktig å se til disse, slik at E134 får en sammenhengende standard. Anbefalingene som skisseres i kapittel 6 vil være viktige bidrag til neste rullering av Nasjonal transportplan (NTP ). I tillegg er det ønskelig at rapporten kan bidra til de berørte kommunenes organisering av sitt plan- og utviklingsarbeid for E134. I handlingsprogrammet til Nasjonal transportplan for perioden er det satt av 12 millioner kroner til trafikksikringsmidler for strekningen Buskerud grense - Gvammen. Utover dette ligger ikke tiltakene som presenteres i det videre inne med bevilgninger i Nasjonal transportplan. Rapporten er utarbeidet av Statens vegvesen Region sør. Prosjektgruppen har bestått av en bred faggruppe hvor flere var delaktig i arbeidet med konseptvalgutredningen. Faggruppen har vært på befaringer, jobbet sammen i heldagsmøter og hatt individuelt arbeid med rapport og tegninger/skisser. Involverte fagpersoner har vært Gro Rønningen, Eivind Gurholt, Thoralf Eikeland, Lars-Gunvald Hauan, Morten Ask og Torunn Iversen. 3

36 2 VEGENS UTSTREKNING OG FUNKSJON E134 strekker seg fra Drammen i øst til Karmøy og Haugesund i vest og er ca. 440 km lang. I øst har den tilknytning til folkerike områder i Grenland og søndre Buskerud, samt større og mindre tettsteder i Telemark. Bergen E134 E134 Haugesund Drammen E134 Karmøy Grenland Traséen langs E134 mellom Saggrenda og Gvammen berører kommunene Kongsberg, Notodden og Hjartdal. Strekningen er om lag 69 kilometer lang. Hjartdal Kongsberg E134 Gvammen E134 Ørvella Elgsjø Notodden 4 Saggrenda

37 Forholdene langs dagen veg: Strekningen Saggrenda Elgsjø er ca. 16 km lang. Årsdøgntrafikken (ÅDT) i 2013 var 4900 kjt/d. En del av trafikken er jobbpendling. Julitrafikken er 8300 kjt/d og dermed nær det dobbelte av årsdøgntrafikken. Det er lite bebyggelse og få målpunkt. Strekningen Elgsjø og Ørvella er ca. 24 km lang. Årsdøgntrafikken forbi Notodden sentrum var kjt/d i Eksisterende veg går gjennom Notodden sentrum og er preget av store boligområder og mye bevegelse av gående og syklende nær sentrum. Øst for Notodden planlegges det ytterligere utbygging av boligfelt. Området fra Nordbygda i Notodden mot Ørvella er dominert av spredt boligbebyggelse og jordbruksområder. Strekningen Ørvella Gvammen er ca. 20 km lang. Her er det spredt bebyggelse og noe jordbruk langs vegen. Årsdøgntrafikken i 2013 var 3500 kjt/d. Ferie- og fritidstrafikken er betydelig på strekningen. I Hjartdal kommune er det flere hytteinnbyggere enn fastboende, og mye av trafikkøkningen vil komme som følge av hytteutbygging. E134 Kongsberg Gvammen har en viktig nasjonal betydning som del av transportkorridor 5 mellom Østlandet og det sørlige Vestlandet. Meheia oppfattes som en fjellovergang og har store utfordringer for fremkommelighet og trafikksikkerhet pga. stigning og kurvatur. 5

38 3 SITUASJON OG UTFORDRINGER PÅ STREKNINGEN Konseptvalgutredning E134 Kongsberg Gvammen har en mer grundig beskrivelse av situasjon og utfordringer på strekningen. Det gjengis her kun korte hovedtrekk fra noen av disse temaene. 3.1 Trafikkforhold Fritidsreiser, lange reiser og høy tungbilandel preger trafikken på strekningen. Sommertrafikken er over dobbelt så stor som årsdøgntrafikken. E134 tar en tredel av tungtrafikken mellom Østlandet og Vestlandet. Stavanger-Haugesund-Bergen er blant de sterkest voksende regioner i Nord-Europa. E134 er hovedforbindelsen mellom denne regionen og Østlandet. Det er ingen mulighet til å transportere gods på jernbane på denne strekningen, og det er derfor høy andel tunge kjøretøy. 3.2 Trafikksikkerhet En stor del av trafikkulykkene som skjer mellom Saggrenda og Gvammen er forbikjørings-, utforkjørings- og møteulykker. For strekningen Saggrenda Høgås dominerer utforkjøringer og møteulykker. Strekningen Høgås Nordbygda går gjennom Notodden sentrum og her dominerer kryssulykker og påkjøring bakfra, samt ulykker med fotgjengere. Mellom Nordbygda og Gvammen er det mye landeveg, og en del rette strekninger gir mulighet for høy fart. Utforkjøringer og møteulykker dominerer der. Ulykkestallene står i forhold til ulykkesbelastningen på sammenlignbare veger. Det er en utfordring at vegens utforming gir fremkommelighetsvansker, spesielt for tunge kjøretøy. Dette er med på å fremprovosere uønskete og farlige forbikjøringer. Vegen er preget av en del standardsprang som er svært uheldig for trafikksikkerheten. Politiregistrerte ulykker Standard og framkommelighet Utfordringer for denne transportkorridoren er blant annet værforholdene på Meheia, stigninger, krappe kurver og breddebegrensninger. Mellom Kongsberg og Notodden er det bratte landskapsformer med flere høydedrag. De bratte stigningene gjør at tunge kjøretøy ikke klarer å holde noe særlig fart og blir dermed til hinder for biler som ligger bak. Meheia oppfattes som en fjellovergang. Det er en rekke smale bruer på strekningen mellom Saggrenda og Gvammen med delvis stort forfall. Vegen har store standardsprang flere steder. 6

39 3.4 Miljøforhold Hele strekningen mellom Notodden og Gvammen berører viktige jordbruksareal og har mange gårder i dalsidene langs E134. Foto fra Sauland (hentet fra NVDB). Langs dalføret mellom Notodden og Hjartdal er det en rekke fredete kulturminner knyttet til landbruk og tidlig bosetting fra middelalderen. Heddal stavkirke fra 1250 er det mest fremtredende kulturminnet på strekningen og ligger like ved dagens E134. Denne er fredet etter kulturminneloven. Kyrkjeprinsen Gvammen i Hjartdal er et registrert kulturlandskap med nasjonal verdi. Heddal anses å være det mest verdifulle av de uregistrerte kulturlandskapsområdene. Det er flere naturreservater i området. Disse er ikke direkte berørt, men kan bli påvirket av støy fra vegen. I Notodden og Hjartdal står et strekk med vedtaksfredede telefonlinjer, til sammen 120 stolper. Disse er de siste av sitt slag i Norge og ble fredet i Foto: Ingvild Tjønneland, Telemark fylkeskommune. 7

40 4 MÅL FOR UTVIKLING AV RUTA Det nasjonale målet for transportpolitikken er blant annet å tilby et effektivt, tilgjengelig og sikkert transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Regjeringen har definert følgende overordnete mål for E134 mellom Kongsberg og Gvammen: Bedre fremkommelighet. Kortere reisetid. Mer forutsigbar vintertrafikk. Nasjonal transportplan (NTP) har følgende hovedmål: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader. Det skal ikke skje ulykker med drepte eller hardt skadde i trafikken. Redusere helse- og miljøskadene fra transport. Transportsystemet skal være universelt utformet. Telemark fylkeskommune har følgende hovedmål: Befolkningsvekst skal skapes ved å velge løsninger som sikrer attraktivitet for bedrifter, beboere og besøkende. Bærekraft skal skapes ved å velge areal- og transportløsninger som fremmer miljøvennlig transport, trafikksikkerhet, god folkehelse og god samfunnsøkonomi. o Gjennomføring av tiltaket E134 Århus Gvammen vil ha stor betydning for fremkommelighet og trafikksikkerhet. Det er viktig at dette tiltaket følges opp med andre tiltak langs E134. Samfunns- og effektmål fra KVU: Strekningen E134 Kongsberg Gvammen skal i 2040 være en effektiv og pålitelig del av transportkorridoren mellom Østlandet og Vestlandet. Redusere reisetid. Bedre regularitet og robusthet. Redusere kjøretøykostnader. I kapittel 6 skisseres ulike strategier og tiltak for å nå målene. 8

41 5 KONSEPTVALGUTREDNING OG VALG AV KONSEPT Regjeringen har fastlagt hvordan E134 skal bygges ut for å bedre fremkommeligheten og redusere reisetiden. Det er valgt et konsept basert på utredning og anbefaling fra en konseptvalgutredning (KVU) samt en kvalitetssikring (KS1) av denne. Dette ble gjort kjent i pressemelding Konseptvalgutredning for strekningen I 2011 ble det gjennomført en konseptvalgutredning for E134 Kongsberg Gvammen. En konseptvalgutredning (KVU) er en faglig, statlig utredning i tidlig fase for store prosjekter, strekninger og transportsystem i byområder. I denne analyseres transportbehov og andre samfunnsbehov, og det vurderes ulike prinsipielle måter å løse behovene på. KVU en inneholder fire ulike konsepter og to sammensatte konsepter. Det henvises til KVU en for beskrivelse av de ulike konseptene. Konseptvalgutredningen for E134 Kongsberg Gvammen anbefaler et sammensatt konsept med utbygging nord for Notodden i kombinasjon med generell opprustning. Dette er den løsningen som best tilfredsstiller samfunnsmålet om å effektivisere transporten mellom øst og vest. Løsningen er den beste for prissatte og ikke prissatte konsekvenser og gir størst nytte for trafikanten. Utbygging nord for Notodden vil være mest robust med tanke på en eventuell utvidelse til firefeltsveg. Utbyggingen kan skje i to faser, der strekningen Saggrenda Elgsjø, samt Ørvella Gvammen, kan bygges som fase 1. Ny trasé mellom Elgsjø og Ørvella kan bygges som fase 2. 9

42 5.2 Regjeringens valg av konsept Regjeringen har behandlet konseptvalgutredningen (KVU) og kvalitetssikringen (KS1) av denne og fastlagt konsept for videre planlegging og utbygging. Regjeringens valg av konsept for E134 Kongsberg Gvammen følger anbefalingen fra KVU. Pressemelding fra 16. november 2012 vises i figuren under. 10

43 Gvammen Ørvella Elgsjø Saggrenda Notodden Figuren viser konseptet regjeringen har valgt for videre planlegging og utbygging på E134 mellom Saggrenda og Gvammen. Konseptet innebærer ny trasé nord for Notodden mellom Elgsjø og Ørvella. 11

44 6 TILTAK OG STRATEGIER FOR Å NÅ MÅLENE Det er behov for en rekke tiltak og store investeringer på E134 mellom Saggrenda og Gvammen for å nå målene definert i kapittel 4. Store deler av strekningen har behov for ny veg, mens andre steder vil det være tilstrekkelig å gjøre utbedringer langs eksisterende veg. Tiltak for strekningen Saggrenda -Gvammen er foreløpig ikke omtalt i Nasjonal transportplan (NTP). Fra Saggrenda til Ørvella skal det på lang sikt tas utgangspunkt i ny veg, med ny trasé nord for Notodden. I konseptvalgutredningen er det tegnet forslag til plassering av linje for den nye traséen. Det vil kreves en omfattende og bred planlegging med konsekvensutredninger før detaljert løsning kan være på plass. Dette arbeidet blir del av de langsiktige tiltakene, som omtales innledningsvis i kapittel 6.1. I påvente av planlegging og gjennomføring av de langsiktige tiltakene, vil det være nødvendig med kortsiktige tiltak på eksisterende vegnett. Eksempelvis kan kortsiktige tiltak innebære utbedring av bruer og utretting av krappe svinger. I kapittel 6.2 skisseres kortsiktige tiltak langs eksisterende veg for delstrekningene Saggrenda Elgsjø, Elgsjø Ørvella og Ørvella - Gvammen. Planbehovet for de kortsiktige tiltakene vil variere mellom byggeplaner og enkeltstående reguleringsplaner. For å gå direkte i gang med byggeplan, vil avtale med grunneiere være nødvendig, samt enighet fra kommunen. Kongsberg Gvammen Ørvella Elgsjø Saggrenda Notodden Seljord 12

45 6.1 Langsiktige tiltak ( ) Strekningen mellom Saggrenda og Elgsjø krever nyinvesteringer og større ombygginger av dagens infrastruktur. Ombygging er i stor grad utløst av behovet for å redusere stigningsforhold og krapp kurvatur, blant annet over Meheia. Den nye vegen vil i varierende avstand bli liggende parallelt med dagens veg. På strekningen mellom Elgsjø og Ørvella er det behov for å bygge helt ny trasé nord for Notodden. Utbyggingen vil redusere ulempene ved at stamvegkorridoren går gjennom Notodden sentrum. I tillegg vil ny veg gi betydelig bedret fremkommelighet og redusere barriereeffekten som er i tettbygd område. Den nye traséen vil veksle mellom tunnel og veg i dagen, samt bru ved Lisleherad. Noen av de største utfordringene knytter seg til terrengets bratte stigning og å få til gode kryssløsninger mellom eksisterende E134 og ny E134, spesielt i øst nær Elgsjø. Her vil mye av traséen ligge i tunnel og påkobling vil være avhengig av stigningsforhold samt hvor det er mulig å ha veg i dagen. For strekningen mellom Ørvella og Gvammen må det vurderes om vegen skal legges i trasé utenom Sauland sentrum. Denne rapporten tar ikke stilling til hvorvidt det skal gjennomføres et slikt tiltak, men oppfordrer til at dette vurderes i arbeid med en kommunedelplan. Vurdering og anbefaling av planbehov Saggrenda Ørvella: Statens vegvesen mener at det bør utarbeides en kommunedelplan med konsekvensutredninger for strekningen Saggrenda Ørvella. Kommunedelplanen vil gi føringer for det videre reguleringsplanarbeidet på E134. Overordnet planlegging må se til arbeidet som pågår på E134 i øst, Damåsen Saggrenda, slik at vegen får en enhetlig standard. Kommunedelplanen og konsekvensutredningene skal gi svar på overordnete problemstillinger. Noen av temaene det må tas stilling til er hvor mye av vegen som skal ligge i tunnel, hvor mye inngrep man skal ha i form av høye fjellskjæringer og store fyllinger, kryssing av elver, påkoblingspunkt mot eksisterende veg, eksisterende og fremtidige boligområder, støy, gående og syklende osv. Overordnete vurderinger bør også vise i hvor mange faser, og i hvilken rekkefølge det vil være hensiktsmessig å gjennomføre utbyggingen av ny veg. Ørvella Gvammen: For strekningen Ørvella Gvammen kan det være en mulighet å lage reguleringsplan med tilhørende planprogram i stedet for å utarbeide kommunedelplan. I planprogrammet gjennomføres det en silingsprosess hvor det tas stilling til hvorvidt E134 skal legges utenom eller gjennom Sauland sentrum og valg av trasé. Planlegging må se til arbeidet som pågår på E134 i vest, Århus Gvammen, slik at vegen får en enhetlig standard. Fremdrift og innarbeiding av tiltak i Handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan Statens vegevesen v/ vegavdeling Telemark vil utarbeide en strategisk plan for rute 5a. Denne planen vil blant annet vise etatens faglige vurdering av rekkefølgen på utbyggingsprosjekter. Høsten 2015 vil dette arbeidet være ferdig. Vår vurdering vil bli sendt ut på høring - fylkeskommunen, kommunene og regionrådene vil da kunne komme med innspill. Når det gjelder strekningen Saggrenda- Gvammen kan denne håndteres som et samlet prosjekt eller en kan dele strekningen i flere prosjekter. Havner hele eller deler av strekningen som prioritet 1 ser Statens vegvesen det som mulig å starte arbeid med videre planlegging allerede vinteren 2015/

46 Dersom det er strekningen Saggrenda- Elgsjø som prioriteres vil det være kommunedelplan med KU for strekningen Saggrenda- Ørvella som startes på først. Deretter vil det kunne være naturlig å starte opp reguleringsplanarbeid med planprogram for Ørvella Gvammen og reguleringsplan for Saggrenda Ørvella i 2017/2018. Prosjektering og byggeplaner for strekningen Saggrenda Gvammen vil da kunne bli påbegynt i 2019/2020. Under disse forutsetningene, vil hele strekningen være klar for gjennomføring i perioden

47 6.1.1 Langsiktige tiltak for strekningen Saggrenda - Elgsjø Strekning: Tiltak: Merknad: Planbehov: Saggrenda - Elgsjø Ny veg Kommunedelplan og konsekvensutredninger, før reguleringsplan. For å få en trafikksikker og transportøkonomisk veg må dagens utfordringer med krappe kurver og bratte stigninger løses ved å bygge ny veg. Utarbeidelse av kommunedelplan og konsekvensutredninger er nødvendig før endelig løsning velges. Disse må ses i sammenheng med neste delstrekning i vest, Elgsjø Ørvella, og pågående arbeider på strekningen Damåsen Saggrenda i øst. Sistnevnte avsluttes øst for Kobbervoll bru. E134 Saggrenda Elgsjø 15

48 6.1.2 Langsiktige tiltak for strekningen Elgsjø Ørvella Strekning: Tiltak: Merknad: Planbehov: Elgsjø-Ørvella Ny trasé nord for Notodden sentrum Kommunedelplan og konsekvensutredninger, før reguleringsplan. Den nye traséen bør ligge høyt nok nord for Mølleskotet og Elgsjø slik at den får minst mulig stigning. Anslagsvis 200 m nord for Elgsjø bru (korrekt navn er Tovstul bru, men den kalles Elgsjø bru på folkemunne). Påkobling fra Notodden bør legges nordvest for Elgsjø bru. Terreng og stigningsforhold, samt muligheter for veg i dagen, vil være avgjørende for plassering. Kommunedelplan og konsekvensutredninger må utarbeides før endelig linje og løsning velges. Disse må ses i sammenheng med delstrekningene i øst og i vest (Saggrenda Elgsjø og Ørvella Gvammen). Viktige momenter er påkoblinger mot eksisterende veg i øst og vest, samt løsning forbi Lisleherad. Ørvella Ny E134 Elgsjø 16

49 6.1.3 Langsiktige tiltak for strekningen Ørvella Gvammen Strekning: Tiltak: Merknad: Planbehov: Ørvella - Gvammen Forbedre standarden på vegen for hele strekningen. Planbehov utredes gjennom forprosjekt, jamfør kap Strekningen skal fremstå som enhetlig uten trafikkfarlige standardsprang. Breddeutvidelse og utbedring av avkjørsler vil være viktige grep. Gjennom forprosjekt, jamfør kapittel 6.1, må det besluttes hvorvidt E134 skal gå i trasé utenom Sauland sentrum. E134 Sauland Gvammen Ørvella 17

50 6.2 Kortsiktige tiltak langs eksisterende veg ( ) De kortsiktige tiltakene som skisseres videre, er vurdert som nødvendige, uavhengig av de langsiktige tiltakene. Kortsiktige tiltak kan gjennomføres etter utarbeiding av byggeplan eller vedtatt reguleringsplan. Der man får avtale med grunneiere og kommunen er enig, vil det kun være behov for byggeplan. I handlingsprogrammet til Nasjonal transportplan for perioden er det satt av 12 millioner kroner til trafikksikringsmidler for strekningen Buskerud grense - Gvammen. Noen av tiltakene som listes videre inngår i potten på 12 millioner. Utover dette ligger ikke de kortsiktige tiltakene med bevilgninger i Nasjonal transportplan. Planlegging og gjennomføring av resterende kortsiktige tiltak kan først skje etter at det avsettes penger gjennom handlingsprogrammet. Tiltakene som foreslås er relativt enkle, samtidig som de skal gi tilstrekkelig effekt og funksjonalitet. Vurderingene av tiltakene er gjort med tanke på at deler av eksisterende veg vil få en annen funksjon når det bygges ny E134 mellom Saggrenda og Ørvella. De kortsiktige tiltakene anses å være realiserbare i perioden Gvammen E Saggrenda Mellom Saggrenda og Elgsjø (tiltak 1-3) er behovet for kortsiktige tiltak primært kurveutretting og breddeutvidelse av bruer. For å oppnå en tilfredsstillende løsning i tiltak 3 (kurveutretting ved Mølleskotet), vil det kreves et betydelig inngrep med en forholdsvis høy kostnad. Strekningen mellom Elgsjø og Ørvella (tiltak 4-6) har også behov for noen betydelige og kostnadskrevende inngrep. Når ny E134 bygges nord for Notodden, vil eksisterende veg få stor betydning som lokalveg og som hovedforbindelse mellom Notodden sentrum og den nye E134. Behov for kortsiktige tiltak fra Ørvella til Gvammen (tiltak 7-10) vil i hovedsak være utretting av kurver. Dette vil gi en betydelig forbedring for trafikksikkerhet og fremkommelighet på strekningen. Det henvises videre til kapittel hvor det er listet en rekke trafikksikkerhetstiltak for Notodden og Hjartdal. De fleste av disse befinner seg langs E134 mellom tiltak 6 og 7 som er vist i figuren over. Tiltakene i kapittel er omtalt i trafikksikkerhetsplanene for Notodden og Hjartdal kommune. Vurdering og anbefaling av planbehov: Tiltakenes utstrekning og omfang bør ses i sammenheng, men kan trolig løses gjennom enkeltstående reguleringsplaner. Det anbefales at det utarbeides et forprosjekt eller en utredning i forkant, slik at det defineres et enhetlig standardvalg for hele strekningen og at parsellene for reguleringsplanene får tilstrekkelige omfang. Som nevnt over kan man for noen tiltak gå direkte i gang med byggeplan og prosjektering. Dette er avhengig av avtale med grunneiere og at kommunen er enig. 18

51 6.2.1 Kortsiktige tiltak for strekningen Saggrenda Elgsjø Oversiktskart Saggrenda - Elgsjø 1 Saggrenda 2 og 3 Elgsjø Tiltak ved: 1) Kobbervoll bru 2) Mølleskotet 3) Mølleskotet Sted: Tiltak: Merknad: Planbehov: 1) Utvidelse av Kobbervoll bru Brua er for smal. Uheldig med standardsprang. Foreligger ferdig byggeplan Kobbervoll bru Brua er ferdig prosjektert, men det er behov for midler gjennom NTP. Kobbervoll bru 19

52 Sted: Tiltak: Merknad: Planbehov: 2) Stopplomme for vogntog når det flater ut på toppen av den bratte stigningen, slik at kø kan slippes forbi. Tiltaket må ses i sammenheng med tiltak 3. Planlagt gjennomføring i Byggeplan (avhengig av avtale med grunneiere) Mølleskotet Lommen må være ca. 100 m og plasseres før vogntog kommer opp i fart etter bakken. Mølleskotet Rette ut svinger Tiltaket må ses i sammenheng med tiltak 2. Når det etableres ny veg nord for Notodden, vil tiltak 3 ikke være del av den fremtidige linjen. Reguleringsplan 3) Mølleskotet Uheldig med ca. 8 % stigning før og etter de krappe kurvene. Tiltaket vil kreve ca. 700 m ny veg i bratt fjellskjæring. Skjæringene vil trolig bli ca. 20 m høye på hver side av vegen pga. tøft terreng. Mølleskotet 20

53 6.2.2 Kortsiktige tiltak for strekningen Elgsjø Ørvella Oversiktskart Elgsjø - Ørvella Ørvella Tiltak ved: 4) Elgsjø bru (Tovstul bru) 5) Rossebusletta 6) Grevstadskotet Notodden Elgsjø Sted: Tiltak: Merknad: Planbehov: Ny og bredere bru. Kurveutretting må også vurderes. Når det etableres ny veg nord for Notodden, vil tiltak 4 ikke være del av den fremtidige linjen. Reguleringsplan 4) Elgsjø bru Det er uvisst når det kommer ny trasé nord for Notodden, og det må derfor gjøres tiltak ved Elgsjø bru. Brua er smal og ligger i en krapp kurve. Det er behov for utbedring. Figuren under viser en mulig løsning for både breddeutvidelse og utretting ut kurver. Det er mulig å gjøre inngrepet mindre, og kun breddeutvide selve brua. Da får man ikke rettet ut kurvene. (Korrekt navn er Tovstul bru, men på folkemunne er den kjent som Elgsjø bru.) Elgsjø bru 21

54 Sted: Tiltak: Merknad: Planbehov: 5) Rossebusletta vest Stopplomme for vogntog når det flater ut på toppen av den bratte stigningen, slik at kø kan slippes forbi. Planlagt gjennomføring i Byggeplan (avhengig av avtale med grunneiere) Lomme må være ca. 100 m og plasseres før vogntog kommer opp i fart etter bakken. 6) Grevstadskotet (Gaustadutsikten) Rette ut kurve Planlagt gjennomføring i Byggeplan (avhengig av avtale med grunneiere) Her må det bygges ny veg på ca. 300 m. Kurveradius må tilpasses nabokurvene. Avkjørsel til skytebane må ivaretas. Dette er både et TS- og fremkommelighetstiltak. Grevstadskotet 22

55 6.2.3 Kortsiktige tiltak for strekningen Ørvella Gvammen Oversiktskart Ørvella - Gvammen Tiltak ved: 7) Grisesvingen 8) Skorve bru 9) Tjønndalen 10) Hjartsjåvatnet Gvammen Ørvella Sted: Tiltak: Merknad: Planbehov: 7) Rette ut kurver Forprosjekt og reguleringsplan Brekka (Grisesvingen og Tomatsvingen) For å unngå store inngrep i dyrket mark og kryssing av elv, velges løsning med m tunnel og 900 m ny veg i dagen. Viktig at tiltakene får den standarden E134 skal ha i et langt tidsperspektiv. Standarden vil bli den samme som for strekningen Århus-Gvammen. Grisesvingen Tomatsvingen 23

56 Sted: Tiltak: Merknad: Planbehov: 8) Ny bru og kurveutretting Ca. 600 m strekning. Forprosjekt og reguleringsplan Skorve bru Her kan det være hensiktsmessig å legge vegen litt sør for dagens linje, slik at man får bedre kurvatur samtidig som man utvider brua. Skorve bru Rette ut kurver Forprosjekt og reguleringsplan 9) Tjønndalen Tiltak 9 og 10 må ses i sammenheng. Det må vurderes om det bør lages en reguleringsplan som omfatter begge tiltakene. Alternativt kan det gjennomføres et felles forprosjekt, med påfølgende separate reguleringsplaner for tiltak 9 og

57 Sted: Tiltak: Merknad: Planbehov: Rette ut kurver Fredet telefonlinje langs vegkanten i ytterkurven Forprosjekt og reguleringsplan 10) Hjartsjåvatnet Det er allerede fylt ut i vannet, og det vil trolig være behov for ytterligere utfylling for å bedre sikten i to kurver og bedre standarden på E134. Tiltak 9 og 10 må ses i sammenheng. Det må vurderes om det bør lages en reguleringsplan som omfatter begge tiltakene. Alternativt kan det gjennomføres et felles forprosjekt, med påfølgende separate reguleringsplaner for tiltak 9 og 10. Hjartsjåvatnet 25