Lenger i eget liv Hovedprosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lenger i eget liv Hovedprosjekt"

Transkript

1 Søknad om kompetansemidler 2011 Lenger i eget liv Hovedprosjekt 1

2 1.0 Bakgrunn I dag er personer 67 år eller eldre i Norge. Det utgjør om lag 13 prosent av en befolkning på 4,8 millioner. I 2060 vil trolig 1,5 millioner personer være 67 år eller eldre. Det vil utgjøre om lag 22 prosent av en befolkning på 6,9 millioner. 1 Andelen som vil jobbe innen helse- og omsorg vil synke i takt med at andelen eldre øker. Det betyr at den enkelte helseog omsorgsarbeider vil måtte gi pleie og omsorg til stadig flere, samtidig som stadig flere vil måtte bo lengre hjemme og de pårørende vil måtte ta større ansvar. De fleste eldre bor hjemme eller i omsorgsbolig. Av brukere av kommunale pleie og omsorgstjenester, bor på institusjon, mens mottar tjenester i hjemmet. 2 For å møte omsorgsutfordringene i årene fremover må andelen eldre som bor hjemme økes ytterligere for at tjenestene skal klare å møte behovsveksten. De fleste av oss ønsker gjerne å bo hjemme også når helsen svikter. Mange er likevel usikre og utrygge i hjemmesituasjon, eller har pårørende som bekymrer seg eller får belastende omsorgsoppgaver. Rett type velferdsteknologi anvendt på riktig måte kan bidra til å redusere utrygghet og bekymring, og gi løsninger som gir pårørende nødvendige avlastning. 2.0 Forankring av prosjektet Sørlandet sykehus samarbeider med kommunene i Listerregionen gjennom Helsenettverk Lister. Følgende mandat er lagt til grunn for arbeidet: Utvikle nettverket som en arena for kunnskaps- og erfaringsutveksling Identifisere samarbeidsområder og øke robustheten innen helse og omsorg Møte Samhandlingsreformen på en offensiv og strukturert måte Prosjektet Lenger i eget liv er forankret hos ledelsen i Sørlandet sykehus HF og i kommunene i Listerregionen. Sørlandet sykehus samarbeider med Listeregionen og de øvrige fire kommunesammenslutningene på Agder i Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS). OSS har tatt initiativ til Agderløftet, som er en visjon for regionalt samarbeid for å få til spredning, kompetanseoverføring og synergi i Agder. Visjonen Agderløftet omfatter prosesser som kjennetegnes av åpenhet, vilje og engasjement for Agders videre vekst og utvikling. Felles mål er å bidra til å utvikle, teste ut og implementere teknologiske løsninger for å møte framtidas utfordringer innen helse, omsorgs og velferdsfeltet. OSS sin rolle i Agderløftet er å være pådriver for styrking og videreutvikling av regional samhandling mht: Samarbeid mellom SSHF, kommunen i Agderregionen og UiA, senter for e-helse Implementering av det nasjonale meldingsløftet som omfatter elektronisk kommunikasjon og dokumentasjonsutveksling på tvers av nivå og internt innen niva. Initiere, gjennomføre og evaluere prosjekt innen omsorgs- og velferdsteknologi Implementering av nye, teknologiske løsninger Lenger i eget liv er det delprosjekt under Agderløftet Teknologirådet Samhandling helt hjem 2

3 3.0 Prosjektbeskrivelse Prosjektet Lenger i eget liv er et innovasjonsprosjekt for helse og omsorgssektoren med en planlagt varighet på 3-4 år. Ved hjelp av prosjektmidler fra Kompetansefondet har Sørlandet sykehus sammen med kommune i Lister gjennomført et forprosjekt. Prosjektrapporten er vedlagt søknad om midler til hovedprosjektet. I løpet av prosjektperioden er ambisjonen å utvikle en kultur og et kompetansegrunnlag for å gjøre Listerregionen til en av landets ledende innen utnyttelse av velferdsteknologi. Regionen skal bidra aktivt for å møte morgendagens utfordringer knyttet til eldreomsorg med hensyn til å tilnærme seg ny kunnskap og teknologi. Listerregionen skal aktivt søke å utvikle og prøve ut nye løsninger innenfor omsorgsteknologi og IKT i samarbeid med ledere, tjnesteytere, pårørende, tjenestemottakere og industri. I samarbeid med leverandører og FoU-miljø skal prosjektet synliggjøre mulighetene og legge til rette for bruk av teknologi med basis i tjenestemottakernes behov videreutvikle teknologistøttede tilbud som kan gi grunnlag for spennende kompetansearbeidsplasser og effektiv tjenesteyting ta et felles regional initiativ til et samhandlings- og utviklingsprosjekt med nasjonalt/internasjonalt potensial Innovasjonen i prosjektet vil genereres gjennom tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid hvor målet er å utvikle en ny design hvor eksisterende teknologi og del-løsninger kombineres på en slik måte at det gir ny funksjonalitet og system egenskaper som totalt sett gir en verdiøkning i form av bedre tjenester og bedre praksis. På bakgrunn av de foreløpige resultatene som presenteres i den vedlagte delrapport 1, har det blitt klart at det finnes et behov for mer kunnskap om velferdsteknologi. Med inspirasjon fra Fru Paulsens leilighet i Bærum 3 var det enighet blant både prosjekt- og styringsgruppen for Lenger i eget liv om at man skulle jobbe mot å etablere tilsvarende utstillingsboliger i Listerregionen. Flere av kommunene var interessert, men foreløpig er det Kvinesdal og Lyngdal startet arbeidet med å forberede boligene. Kvinesdal og Lyngdal vil frikjøpe en fagperson som kan fungere som vert i ca 10% stilling for å ta i mot grupper av tjenesteytere, pårørende, tjenestemottakere, politikere, lokalt næringsliv og andre og demonstrere hvordan ulike løsninger fungerer i praksis og dermed få økt kompetanse om og innsikt velferdsteknologi og smarthusløsninger. Pilotene vil konkret gi verdifull erfaring for identifisering av krav sett opp i mot de muligheter teknologien kan levere. Verten vil også ha en rolle mht å videreformidle behov og forslag til utvikling av nye, eller videreutvikling av eksisterende funksjonaliteter til prosjektleder og leverandører. Hovedprosjektet skal bidra til å øke bevisstheten blant innbyggerne i hele Agder og muligens Norge, slik at flere på eget initiativ selv velger å investere i løsninger som gjør det mulig for dem å leve lenger i eget liv. Målsetningen i 2012 er å finne systemer og komponenter som sammen vil utgjøre en såkalt trygghetspakke bestående eksempelvis av - fallsensor, 3 3

4 - trygghetsalarm med to veis kommunikasjon - bevegelsessensor - medisineringsautomat - dørvarsler - brann og oversvømmelsesvarsler - automatisk/bevegelsesstyrt styring av lys og varme - kjøleskaps varsler mv. De fleste tjenestemottakere vil kun ha behov for et utvalg av de nevnte funksjonalitetene. Fleksibilitet og individuelle tilpasninger blir derfor viktig. Denne trygghetspakken vil måtte testes ut videre blant flere tjenestemottakere, gjerne i hele soner i en kommune. Det tas sikte på at hovedprosjektet i løpet av 2012 vil gi et beslutningsgrunnlag som muliggjør en bredding av de ulike komponentene i trygghetspakken i 2013 og Hovedprosjektet skal i løpet av 2013 og 2014 videreutvikle trygghetspakken gjennom testing av de ulike løsningene hjemme hos et utvalg tjenestemottakere. Prosjektgruppen har vært i kontakt med Lister nyskaping og leverandører av velferdsteknologiske løsninger. Hovedprosjektet har som mål at dette samarbeidet videreføres og konkretiseres nærmere slik at det kan installeres piloter i utstillingsboligene allerede i løpet av januar 2012 En av de første leverandørene som har meldt sin interesse for prosjektet Lenger i eget liv er firmaet Eaton Electric AS 4. Eaton Electrics AS satser på trådløs teknologi som gjør det enkelt å implementere funksjoner for styring, betjening og overvåking i nye så vel som i eksisterende bygg. Eaton leverer smarthusløsninger gjennom det trådløse styringssystemet xcomfort. xcomfort er en plattform som baserer seg på radioteknologi, mer bestemt fullstendig toveis kommunikasjon på frekvensen 868,3 MHz. Eaton Electric AS samarbeider med Sensio AS som utvikler styringssystemer med enkle brukergrensesnitt som er tilgjengelige via trådløst internett og dermed kan betjenes fra mobiltelefon, pc eller ipad. Det finnes en rekke leverandører i Listerregionen som kan bistå i forbindelse med installasjon, drift, vedlikehold og support.. Som en del av søknaden beskrives et delprosjekt for etablering 5 av en åpen, leverandøruavhengig og skalerbar teknologisk løsning, som skal ivareta de behov og krav som fremkommer i hovedprosjektet. Delprosjekt Tjenesteplattform har som hovedformål å frembringe en tjenesteplattform som er såpass fleksibel at en kan implementere de beste og mest hensiktsmessige tjenestene fra ulike leverandører, basert på en åpen og standardisert teknologi. Delprosjektet vil kunne gi svar på hvilke løsninger som vil være de beste å arbeide videre med mht de behovene som sektoren har. Noen av disse løsningene vil kunne leveres allerede i dag, andre vil bli utviklet i løpet av prosjektperioden gjennom dialog mellom leverandørene, tjenesteytere og tjenestemottakere/pårørende i regionen Se beskrivelse av del prosjekt: Tjenesteplattform 4

5 Det sies at ved innføring av ny teknologi utgjør selve teknologien bare 20 prosent av de endringene som blir satt i verk. Det meste dreier seg om arbeidsformer og organisering. Utstillingsboligene vil gi tjenesteytere og ledere en formening om hvilke organisatoriske endringer en implementering vil kreve. Arbeidet knyttet til å etablere nye arbeidsrutiner og gjennomføre organisatoriske endringer vil være en av de viktigste utfordringene i hovedprosjektet. Kompetanseheving er et nøkkelord, og en viktig målsetning i hovedprosjektet. Økt kompetanse om velferdsteknologi, utfordringer og muligheter i tjenestene og blant tjenestemottakere og pårørende er en forutsetning for å lykkes med innovasjonsprosessen. Det samme gjelder for kompetanseutveksling mellom fag, sektorer og nivå 3.1 Målgrupper Primærmålgruppen er: o Tjenestemottakere med funksjonssvikt, primært eldre hjemmeboende, og deres pårørende o Tjenestemottakere som er utrygge i hjemmesituasjon og deres pårørende o Tjenestemottakere med demenslidelser og deres pårørende Sekundærmålgruppe er: o Tjenesteytere i helse og omsorgstjenestene i 1. og 2. linjetjenesten o Næringsliv og leverandører o Frivillig sektor/aktuelle nettverk o Fremtidens tjenestemottakere Fokus i prosjektet er hovedsakelig på eldre mennesker fordi det er denne gruppen som hyppigst legges inn i sykehus som følge av usikkerhet i forbindelse med funksjonssvikt og sykdom. Det vil være aktuelt å utvide målgruppen til å gjelde også (yngre) funksjonshemmede. Denne gruppen refereres til som spydspissen i utviklingen av velferdsteknologi, da mange mennesker med funksjonshemming er avhengige av teknologiske hjelpemidler og er opptatt av at disse skal være mest mulig funksjonelle og bidra til størst mulig grad av selvstendighet og økt mestringsnivå.. Hovedprosjektet har en tidsramme på inntil 3 år, hvorav 2012 er det første året. Den påfølgende beskrivelse av mål, resultatmål og tiltak er sammen med budsjett og milepælsplan vil således gjelde for hovedprosjektets første år. 3.2 Hovedmål Hovedmålene for prosjektet lenger i eget liv er: a) Gjennomføre en behovsdrevet innovasjonsprosess som resulterer i design for å ta i bruk og videreutvikle velferdsteknologiske systemer og komponenter som vil gi bedre tjenester for tjenestemottakere og deres pårørende og en samfunnsøkonomisk og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste b) Øke kompetansenivået i regionen gjennom etter- og videreutdanning og studier som dokumenterer erfaringer og resultater ved bruk av velferdsteknologi. c) styrkeleverandørenes posisjon i markedet nasjonalt og internasjonalt 5

6 4.0 Delmål og resultatmål hovedprosjekt Lenger i eget liv 2012 I dette kapittelet beskrives delmålene og de resultatmålene som er definert. Noen av resultatmålene vil kunne oppfylles i 2012, andre vil først kunne oppfylles i 2013 og Delmål 1: Etablere tverrfaglig kompetanse med fokus på å utvikle velferds-teknologiske løsninger som svarer til målgruppenes behov. Lenger i eget liv er et innovasjonsprosjekt. For at noe skal kunne kalles en innovasjon er det ikke nok at det er nytt, det må også være nyttig. Velferdsteknologi er nyttig dersom det svarer på definerte behov. Tjenesteytere, tjenestemottakere og pårørende har erfaringer og kunnskap om behovene, mens leverandører som utvikler velferdsteknologi har kunnskap om teknologien som kan løse disse behovene. Hovedprosjektet skal på bakgrunn av behovskartleggingen som gjennomføres i forprosjektet finne frem til allerede eksisterende systemer, komponenter og løsninger som det vil være aktuelt å teste ut. I de fleste tilfeller fører en test til at det gjøres justeringer for å kunne møte behovene bedre, nye løsninger utvikles og testes. Ofte er innovasjon en prosess som går over tid, hvor produktet utvikles og raffineres i møte med behovene. En nyvinning kan ikke kalles innovasjon før det er implementert i bruk. En god prosess frem mot en innovasjon vil kreve en felles forståelse av behov og utfordringer, tverrfaglig samarbeid om utvikling av stadig bedre løsninger, og en felles interesse for å utvikle stadig bedre løsninger. Modellen nedenfor illustrerer innovasjonsprosessen i hovedprosjektet som tilsvarer og samsvarer med den iterative prosessen beskrevet i delprosjekt Teknologiplattform. Prosjektet skal primært ta utgangspunkt i eksisterende teknologi. Innovasjonen ligger derfor primært i design og valg av del-løsninger sammensatt på en slik måte at ny funksjonalitet og system egenskaper totalt sett gir en verdiøkning. Behov Test Løsning I den grad de funksjonalitetene/systemet som testes tilfredsstiller deler av de krav som etableres i delprosjekt Tjenesteplattform og samtidig er konkurransedyktige på funksjonalitet, kvalitet og pris vil prosjektet videreføre dette samarbeidet. Uavhengig av leverandør valg ser prosjektet for seg en rekke bidrag fra det lokale næringslivet når det gjelder etablering av en integrert plattform og støtte funksjoner for utstyrsleveranse, installasjon, tilpasninger, drift og support av systemet. 6

7 Resultatmål 2012: - Etablert samarbeid med 2-5 aktuelle leverandører innen 1. mai Utstillingsboligene åpnes innen august Det er etablert gode rutiner for tilbakemelding om funksjonaliteten til de velferdsteknologiske hjelpemidlene, komponentene som piloteres i løpet av august De leverandørene som deltar i prosjektet får konstruktive innspill som bidrar til produktutvikling Resultatmål : - Videreutvikle samarbeidet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og leverandører - Videreutvikle design, funksjonalitet og plattform 4.2 Delmål 2: Utvikle og pilotere en trygghetspakke Lenger i eget liv har som målsetning å teste ut, videreutvikle og ta i bruk velferdsteknologi. Dersom man ønsker gode empiriske data vil det være nødvendig å teste ut hjelpemidlene blant tjenestemottakere over tid. Det tas derfor sikte på at arbeidet med utstillingsboligene resulterer i en kunnskap som igjen kan brukes som grunnlag for uttesting av et utvalg hjelpemidler/funksjonaliteter som kan inngå i en såkalt trygghetspakke for videre testing i 2013 og Hagen utvalget forslår i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg følgende for regjeringen: [..]det settes av midler til etablering av testboliger for utprøving og utviking av nye boligløsninger og bruk av ny teknologi. Testboligene må være vanlige boliger med uvanlige løsninger. De skal bebos av tjenestemottakere som har ønske om å fortsette å bo i boligen etter at forsøket er avsluttet Eksempel på hva som kan inngå av funksjonaliteter i en trygghetspakke

8 Resultatmål 2012: - Ved utgangen av 2012 har testing i utstillingsboligen resultert i at man har funnet 5-7 funksjonaliteter som vil utgjøre en trygghetspakke som kan videre testes i løpet av Resultatmål : - Ved utgangen av 2013 har piloteringen av første generasjon trygghetspakke gitt beslutningsgrunnlag for endringer mht funksjonaliteter og design som igjen utgjør grunnlaget for andre generasjon trygghetspakke som skal breddes og testes videre i i 2014 har videreutvikling og testing av trygghetspakken resultert i et beslutningsgrunnlag for investeringer, support og drift av trygghetspakke fra Delmål 3. Gjennomføre studier som kartlegger i hvilken grad velferdsteknologi øker den enkeltes mestringsevne, selvstendighet og trygghet Det er uaktuelt å implementere teknologi kun for teknologiens skyld. Tjenestemottakernes behov er i fokus og prosjektet må kunne dokumentere i hvilken grad innføring av nye hjelpemidler har ført til bedre tjenester og/eller en enklere hverdag for tjenestemottakere, pårørende og tjenesteytere. I hovedprosjektet skal det i forbindelse med utprøving av løsninger gjennomføres studier som har til hensikt å kartlegge i hvilken grad løsningene som testes har resultert i økt mestringsevne, mer selvstendighet og/eller en tryggere hverdag. Gjennom studier skal det innhentes erfaringsbaserte data og resultatene av disse vil utgjøre en viktig del av beslutningsgrunnlaget for videreføring og implementering av de ulike løsningene. Universitetet i Agder v/ senter for E-helse vil bidra i gjennomføringen av studiene. Resultatmål 2012: - Prosjektgruppen og UiA definerer rammene for studien innen 1. april Universitetet i Agder samler inn data innen oktober Universitetet i Agder leverer rapport innen Resultatmål : - I samarbeid med UiA, gjennomføre studier som dokumenterer effekter og resultater fra piloteringen i testboliger 4.4 Delmål 4. Kompetanseheving - tjenesteytere og samarbeidspartnere Prosjektet Lenger i eget liv skal legge til rette for at tjenesteytere og ledere i helse- og omsorgstjenestene sammen med aktuelle leverandører i prosjektet hever sin kompetanse om velferdsteknologi, hvilke muligheter og utfordringer som finnes, samt få en bevisst holdning til etiske og juridiske problemstillinger. Som behovskartleggingen blant tjenesteytere i forprosjektet viste, er det et stort behov for økt kunnskap om velferdsteknologi. Dette vil trolig også vil gjelde øvrige aktører, herunder tjenesteledere og leverandører. Økt kompetanse, på ulike nivå vil danne grunnlag for et spennende tverrfaglig kompetansemiljø i regionen 8

9 For å sikre samarbeidspartnerne i prosjektet kunnskap om resultater og erfaringer fra andre tilsvarende prosjekter nasjonalt og internasjonalt skal prosjektet knytte kontakter med disse kompetansemiljøene med sikte på å ta del i den kompetanse og erfaringsutvekslingen som skjer i slike miljø. Det søkes det om midler til erfarings- og kunnskapsoverføring i form av studieturer, blant annet til Danmark og/eller Skottland. De fagpersonene som deltar i selve prosjektet vil både gjennom deltakelse i prosjektet og studieturer få en bred kompetanse om muligheter og utfordringer knyttet til velferdsteknologi. For øvrige tjenesteytere i spesialist- og kommunehelsetjeneste er det behov for en generell basiskompetanse. Kompetanseheving må legges til rette slik at flest mulig kan gjennomføre et desentralisert deltidsstudium, gjerne gjennom noden Lister kompetanse. Prosjektleder er medlem av gruppen som har gitt innspill til UiA sin søknad til Sørlandets kompetansefond Kompetanseløft i ehelse og omsorgsteknologi på Agder. Erfaringer fra prosjektet Lenger i eget liv vil bli videreformidlet til gruppen som utviklet undervisningspakken. Målsetningen i prosjektet Kompetanseløft i ehelse og omsorgsteknologi på Agder er å utarbeide og gjennomføre et tverrfaglig, erfaringsbasert videreutdanningsprogram for å heve kompetansen i teknologibruk og teknologiforståelse for helsepersonell. Det er et mål at inntil 20 personer fra regionen gjennomfører studiet i løpet av prosjektperioden Resultatmål 2012: - I løpet av 2012 skal prosjektgruppen knytte kontakter med og innhente erfaringer fra nasjonale og internasjonale kompetansemiljø som har, eller er i ferd med å gjennomføre tilsvarende prosjekt tjenesteytere fra Listerregionen starter i løpet av høsten 2012 på etter- og videreutdanningskurset som utvikles gjennom prosjektet Kompetanseløft i ehelse og omsorgsteknologi på Agder. Resultatmål videreutvikle samarbeidet med kontakter nasjonalt og internsonalt tjenesteytere fra Listerregionene gjennomfører årlig etter- og videreutdanningskurset Kompetanseløft i ehelse og omsorgsteknologi på Agder. 4.5 Delmål 5. Implementere velferdsteknologi som del av tjenestene innen utgangen av 2014 For å kunne ta i bruk velferdsteknologi på en effektiv måte må det gjennomføres en rekke organisatoriske endringer i helse- og omsorgssektoren. Et hjelpemiddel lar seg ikke implementere i drift dersom ikke organisasjonen som skal drifte det er i stand til å gjøre dette på en hensiktsmessig måte. Velferdsteknologi som fører til økt bruk av ressurser i tjenestene lar seg vanskelig argumentere for at bør implementeres i drift. Økt ressursbruk kan skyldes selve hjelpemiddelet, men kan like gjerne skyldes at organisasjonen har tatt i bruk et nytt hjelpemiddel uten å gå gjennom selve organiseringen av arbeidet. Som behovskartleggingen blant tjenesteytere viste, er mange skeptiske til endringer generelt og velferdsteknologi spesielt, fordi man forventer at nye løsninger kommer på toppen av de arbeidsoppgavene de allerede har. Implementering av velferdsteknologi vil kunne føre til endringer i arbeidsrutiner, organisering av tjenestene og innbyggernes forventninger. Velferdsteknologi kan åpne for et tettere samarbeid mellom tjenestene og de pårørende. Eksempelvis vil fleksible alarm/varslingssystemer vil kunne gjøre det mulig for pårørende å få avlastning ved behov, enten fra tjenestene eller fra andre pårørende. Hvordan organiseres dette samarbeidet? 9

10 Andre spørsmål som vil måtte avklares underveis i hovedprosjektet vil eksempelvis være: - Hvilke kriterier utløser tildeling av velferdsteknologiske hjelpemidler? - Hvem skal dekke investeringskostnadene? Kommunen, den enkelte? - Hvilken rolle har NAV hjelpemiddelsentral? Implementering handler både om ledelsesforankring og endringer som understøtter en effektiv bruk av teknologi og frigjør ressurser til mer og bedre omsorg. De som jobber i tjenestene må føle eierskap og se fordelene med teknologien som implementeres slik at de jobber med og ikke mot den. Dette er en ressurs- og tidkrevende prosess som vil være utfordrende for organisasjonene og som vil måtte gå over lengre tid. Resultatmål : - Det etableres ressursgrupper som skal delta i piloteringen av systemer og komponenter og som skal vurdere i hvilken grad løsningene er hensiktsmessige fra tjenesteyters perspektiv. - Ressursgruppen skal vurdere behov for endringer i rutiner og organisering mv. og videreformidle innspill til prosjektleder - Rådmannsutvalget orienteres om fremdrift og status min. en gang per år. - Behov for eventuelle omstillingsprosesser i forbindelse med pilotering og implementering av velferdsteknologi beskrives (beslutningsgrunnlag) og legges frem for politisk behandling underveis og minst en gang per år. 4.6 Delmål 6 Regional leverandør- og produktutvikling Prosjektet lenger i eget liv er et tverrfaglig innovasjonsprosjekt, hvor prosjekteier Sørlandet sykehus sammen med de samarbeidende kommunene har tro på at innovasjon skjer best i møte mellom profesjoner og fag. Helse- og omsorgssektoren er avhengig av teknologisektoren for å utvikle de velferdsteknologiske løsningene som svarer til våre behov, samtidig vil teknologisektoren være avhengig av å samarbeide med helse- og omsorgssektoren for å bli i stand til å utvikle produkter som vil ha den ønskede funksjonalitet og som dermed vil være aktuelle for markeder for øvrig i Norge og internasjonalt. I hvilken grad denne målsetningen lar seg oppfylle vil først bli klart i løpet av hovedprosjektet, men at denne typen utviklingsarbeid er spennende og kompetansehevende for begge parter er det vel egentlig ingen tvil om. Rent konkret har prosjektet i løpet av forprosjektet vært i kontakt med fem leverandører i regionen som er interessert i å bidra på ulike områder. Dette gjelder spesielt selve integrasjonsprosjektet, installasjon og vedlikehold, design og innplassering av utstyr i bolig, samt bidrag med konkrete utstyrskomponenter. Resultatmål : - Konkretisere og videreutvikle samarbeidet med aktuelle leverandører - Bidra til produktutvikling gjennom pilotering av systemer og komponenter Resultatmål 2014: - Lenger i eget liv har bidratt positivt til leverandør- og produktutvikling - Leverandørene som har deltatt i prosjektet har posisjonert seg på det nasjonale og internasjonale markedet innenfor velferdsteknologi. Nedenfor følger en skjematisk oversikt over hovedmål, delmål og resultatmål for hovedprosjektperioden. 10

11 a) Gjennomføre en behovsdrevet innovasjonsprosess som resulterer i design for å ta i bruk og videreutvikle velferdsteknologiske systemer og komponenter som vil gi bedre tjenester for tjenestemottakere og deres pårørende og en samfunnsøkonomisk og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste Delmål 1: Etablere tverrfaglig kompetanse med fokus på å utvikle velferds-teknologiske løsninger som svarer til målgruppenes behov. Resultatmål 2012 Resultatmål Etablert samarbeid med 2-5 aktuelle leverandører innen 1. mai 2012 Utstillingsboligene åpnes innen august 2012 Det er etablert gode rutiner for tilbakemelding om funksjonaliteten til de velferdsteknologiske hjelpemidlene, komponentene som piloteres i løpet av august De leverandørene som deltar i prosjektet får konstruktive innspill som bidrar til produktutvikling Delmål 2: Utvikle og pilotere en trygghetspakke Videreutvikle samarbeidet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og leverandører Videreutvikle design, funksjonalitet og plattform Resultatmål 2012 Resultatmål Ved utgangen av 2012 har testing i utstillingsboligen resultert i at man har funnet 5-7 funksjonaliteter som vil utgjøre en trygghetspakke som kan videre testes i løpet av Ved utgangen av 2013 har piloteringen av første generasjon trygghetspakke gitt beslutningsgrunnlag for endringer mht funksjonaliteter og design som igjen utgjør grunnlaget for andre generasjon trygghetspakke som skal breddes og testes videre i 2014 I 2014 har videreutvikling og testing av trygghetspakken resultert i et beslutningsgrunnlag for investeringer, support og drift av trygghetspakke fra b) Øke kompetansenivået i regionen gjennom etter- og videreutdanning og studier som dokumenterer erfaringer og resultater ved bruk av velferdsteknologi. Delmål 3. Gjennomføre studier som kartlegger i hvilken grad velferdsteknologi øker den enkeltes mestringsevne, selvstendighet og trygghet Resultatmål 2012 Resultatmål Prosjektgruppen og UiA definerer rammene for studien innen 1. april 2012 UiA samler inn data innen UiA leverer rapport innen I samarbeid med UiA, gjennomføre studier som dokumenterer effekter og resultater fra piloteringen i testboliger Delmål 4. Kompetanseheving - tjenesteytere og samarbeidspartnere Resultatmål 2012 Resultatmål I løpet av 2012 skal prosjektgruppen knytte kontakter med og innhente erfaringer fra nasjonale og internasjonale kompetansemiljø som har, eller er i ferd med å gjennomføre tilsvarende prosjekt 5-6 tjenesteytere fra Listerregionen starter i løpet av høsten 2012 på etter- og videreutdanningskurset som utvikles gjennom prosjektet Kompetanseløft i ehelse og omsorgsteknologi på Agder. Videreutvikle samarbeidet med kontakter nasjonalt og internsonalt 5-6 tjenesteytere fra Listerregionene gjennomfører årlig etter- og videreutdanningskurset Kompetanseløft i ehelse og omsorgsteknologi på Agder. c) Styrke leverandørenes posisjon i markedet nasjonalt og internasjonalt Delmål 5. Implementere velferdsteknologi som del av tjenestene innen utgangen av 2014 Resultatmål Det etableres ressursgrupper som skal delta i piloteringen av systemer og komponenter og som skal vurdere i hvilken grad løsningene er hensiktsmessige fra tjenesteyters perspektiv. Ressursgruppen skal vurdere behov for endringer i rutiner og organisering mv. og videreformidle 11

12 innspill til prosjektleder Rådmannsutvalget orienteres om fremdrift og status min. en gang per år. Behov for eventuelle omstillingsprosesser i forbindelse med pilotering og implementering av velferdsteknologi beskrives (beslutningsgrunnlag) og legges frem for politisk behandling underveis og minst en gang per år. Delmål 6 Regional leverandør- og produktutvikling Resultatmål Resultatmål 2014 Konkretisere og videreutvikle samarbeidet med Lenger i eget liv har bidratt positivt til leverandør- aktuelle leverandører Bidra til produktutvikling gjennom pilotering av systemer og komponenter og produktutvikling Leverandørene som har deltatt i prosjektet har posisjonert seg på det nasjonale og internasjonale markedet innenfor velferdsteknologi. 12

13 Beskrivelse 4.0 fremdriftsplan/milepælsplan Fullføre behovskartlegging tjenestemottakere og pårørende Etablere utstillingsbolig Kvinesdal og ansette/frikjøpe vert Etablere utstillingsbolig Lyngdal og ansette/frikjøpe vert Kompetanseheving: Omvisninger tjenestemottakere, pårørende, tjenesteytere, politikere mfl Innhente og systematisere innspill fra tjenesteytere og tjenestemottakere mht brukergrensesnitt og funksjonalitet for løsningene som er etablert i utstillingsbolig, samt eventuelle innspill til nye løsninger/justeringer i eksisterende løsninger. Justere funksjonaliteter/utprøving av nye løsninger 2 6 På bakgrunn av behov, utarbeide en trygghetspakke med rom for individuelle justeringer som vil bli prøvd ut i testboliger over en periode på 4-6 måneder. Dokumentere i hvilken grad velferdsteknologi gir økt mestringsevne, selvstendighet og trygghet ved å innhente erfaringsdata fra beboerne i testboligene, deres pårørende og de ansvarlige tjenesteyterne, i forkant av, i løpet av og etter testperioden Analysere resultatene med tanke på eventuelle justeringer Bidra med ressurspersoner i arbeidet med innhenting av erfaringsbasert kunnskap i regi av Universitetet i Agder i forbindelse med prosjektet Kompetanseløft i ehelse og omsorgsteknologi på Agder 5-6 tjenesteytere fra kommunene i Agder gjennomfører 15 studiepoengs videreutdannelse i ehelse i løpet av høsten 2012/våren 2013 Kartlegge i hvilken grad leverandørene opplever samarbeidet som positivt Del Ansvar mål kv 2012 FP PL 1 PL Kv.dal 1 PL Lyngdal 1 Vert 4 Kv.dal Lyngdal Vert PL Leverandør Vert PL Leverandør PL PG SG PL UIA 2.kv 2012 Utføres 3.kv kv PL Leverandør PL 3 PE Kommuner PE Prosjekteier (SSHF) SG Styringsgruppe PL Prosjektleder PG Prosjektgruppe FP Forprosjekt 6 PL Orientere styringsgruppen om fremdrift/status 5 PL Utarbeide delrapport Alle PL Ta stilling til og starte en endringsprosess mht organisering av arbeidsformer for å sikre implementering av velferdsteknologiske hjelpemidler 5 PE Kommuner 13

14 5.0 Evaluering og dokumentasjon Evaluering og dokumentasjon av tiltak som er iversatt og den effekt disse har gitt, gir nødvendig trygghet om at tiltakene virker etter hensikten. I et så omfattende prosjekt som dette, er det nødvendig å dokumentere tiltak og effekter løpende og evaluere disse i henhold til prosjektets resultatmål. På bakgrunn av evalueringer vil eventuelle argumenter for å iverksette nye tiltak eller justere kursen lettere fanges opp underveis. Evaluering og dokumentasjon skaper læring og gir de som er involverte i prosjektet, samt politisk ledelse og styreledere tro på og visshet om at prosjektet utvikler seg i tråd med hensikten og målsetningene. Prosjektleder vil ha ansvar for at prosjektet evalueres minst en gang per år og at det utarbeides delrapporter underveis. Det vil bli søkt om årlige prosjektmidler, og det vil være naturlig at det ved søknad legges ved dokumentasjon på oppnådde resultater, herunder evaluering 5.1 Overføringsverdi til andre kommuner Prosjektet vil bli et innovasjonsprosjekt for helse- og omsorgssektoren og det vil kunne vekke stor nasjonal interesse. I dag er det et stort behov for lokale utviklingsprosjekter hvor lokale leverandører, kommuner og FOU miljø samarbeider. Videre er det behov for økt kompetanse i helseutdanningene om bruk av teknologi, samt et behov for å samle kunnskap og gjennomføre studier som dokumenterer og viser utfordringer og muligheter ved implementering av omsorgteknologi i helse- og omsorgssektoren. I dag er det få, om noen prosjekter hvor kommunene kan hente praktiske erfaringer fra implementering og bruk av omsorgteknologi hos tjenesteytere. Overføringsverdien til andre kommuner vil være stor og det vil trolig være stor interesse for resultatene både regionalt og nasjonalt.. Overføringsverdien til produktutviklere vil også være betydelig, da dette prosjektet kan betydning for hvilke omsorgsteknologiske hjelpemidler som vil bli valgt innført i landets 430 kommuner. Prosjektleder, samt prosjekt- og styringsgruppen vil selvsagt stille seg positive til å holde innlegg og dele erfaringer fra prosjektet dersom dette etterspørs. 6.0 Prosjektorganisering Prosjektet er organisert med en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Det etableres et delprosjekt med formål å etablere en elektronisk tjenesteplattform for velferdsteknologi basert på en behovsanalyse og tjenestespesifikasjon gitt av hovedprosjektet som premissleverandør. Prosjektlederressursen økes til % stilling i hovedprosjektet. Prosjektleder er ansvarlig for fremdrift, koordinering, dokumentasjon og evaluering. Planlagt oppstart for hovedprosjektet vil være januar 2012 og ha en varighet på tre år, ut desember

15 6.1 Prosjektgruppe Prosjektgruppen består av en til to fagpersoner fra hver av de seks kommunene i Lister og tilsvarende fra Sørlandet sykehus Flekkefjord. Lister brukerutvalg deltar med en representant. Prosjektleder i delprosjekt Teknologiplattform deltar i prosjektgruppen. 6.2 Styringsgruppe Helsenettverk Lister er prosjektets styringsgruppe. 6.3 Referansegruppe Følgende aktører vil bli forespurt om å delta i en referansegruppe for hovedprosjektet: Fylkesmannen/Fylkeslegen i Vest-Agder Listerrådet Eldreråd Datatilsynet Universitetet i Agder Lister nyskaping NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder 7.0 Budsjett - hovedprosjekt 2012 Prosjektledelse Følgeforskning UiA Leverandør- og prosjektbesøk Kompetanseheving delfinansiering etter- og videreutdanning Brukermedvirkning, honorar mv Del-prosjekt: Tjeneste plattform Søknadssum 2012 Sørlandets kompetansefond: Egeninnsats Husverter ca 10 % stilling i 2 kommuner Investeringer inventar mv utstillingsboliger Investeringer leverandører Prosjektgruppe frikjøp ressurspersoner Totalt:

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister Lenger i eget liv 8.juni 2011 Formål Å legge til rette for behovsdrevet innovasjon innen helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet tar sikte på å kartlegge hvilke behov de som mottar tjenester i kommunene,

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015

PROSJEKTPLAN. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 PROSJEKTPLAN Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 Et samarbeidsprosjekt mellom Sirdal, Farsund, Hægebostad, Flekkefjord, Lyngdal og Kvinesdal kommune om implementering av velferdsteknologi

Detaljer

Den administrative arbeidsmodellen for samarbeidet i Lister kan skisseres slik det fremgår av figur 1 nedenfor. Figur 1:

Den administrative arbeidsmodellen for samarbeidet i Lister kan skisseres slik det fremgår av figur 1 nedenfor. Figur 1: ListeREhabilitering fase 2 - tverrfaglig kompetanseheving på tvers av kommuner og nivå Prosjektbeskrivelse Om det regionale samarbeidet innen helse i Listerregionen Listerregionen består av kommunene Farsund,

Detaljer

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune Innledning I Trondheim kommune er det 30 helse- og velferdssenter. De nye helse- og velferdssenterne er komplekse bygg

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene

Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Seminar Standard Norge: Standardisert helse og omsorg? Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Hotel Scandic KNA, Oslo, 24. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg Hovedpunkt fra mandatet som det er satt fokus på Hvordan kan dagens teknologi bidra til å understøtte effektmålet for

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen KS Agenda 27.11.2013 Velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim kommune 180 000 innbyggere + 30 000 studenter Trondheimsområdet 230 000 Unikt sammensatt kompetansemiljø

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 VELFERDSTEKNOLOGI Innledning Drammen har i sin kommunalplan

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006

Detaljer

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015 Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune Kristin Standal 12. Mars 2015 Bakgrunn Innovasjon og anskaffelse Eksemplifisert ved Smart Mat Anskaffelse av sykesignalanlegg Trygg i eget hjem - Trygghetspakken

Detaljer

Erfaringer med velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

«Lengre i eget liv» 30.01.13

«Lengre i eget liv» 30.01.13 «Lengre i eget liv» 30.01.13 Ronny Bjørnevåg Helsenettverk Lister Lengre i eget liv Fag Dialog Samarbeid Næringsliv Problemløsning Fagutvikling Innovasjon Produktutvikling Spennende arbeidsplasser Kvalitet

Detaljer

NATTILSYN MED TEKNOLOGISTØTTE

NATTILSYN MED TEKNOLOGISTØTTE Østre Agders Fagutvalg for E-helse og velferdsteknologi NATTILSYN MED TEKNOLOGISTØTTE Et implementerings- og utprøvingsprosjekt i samarbeid mellom kommunene i Østre Agder Versjon 8, 05.02.2014 Denne prosjektbeskrivelsen

Detaljer

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet?

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Brannvernkonferansen 2012 Kan teknologi erstatte hender? Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Scandic Hotel Hamar, 7. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no / 930

Detaljer

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk Program 09:15 Velkommen, Christina Bang-Olsen, Anne Berit Fossberg, Jan Henrik Olsen, Bærum kommune 09:20 Ordfører Lisbeth Hammer Krog Bærum kommune, Innovasjonssatsing 09:20 RFF-prosjekt Trygghetspakken

Detaljer

Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014

Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014 Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014 Om prosjektet 50 trygghetpakker skal implementeres innen 31.12.14 Implementeres med bruk av veikartet som er laget av KS Som del av drift i 6 kommuner Behovsprøvd

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å møte fremtida med velferdsteknologi 28.10.2010 Ingvild Røe, pleie- og omsorgsrådgiver Inger

Detaljer

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Anni Skogman og Ingebjørg Riise Tromsø kommune Areal Totalt: Land: Vann: 2 523,93 km² 2 480,34 km² 43,59 km² Befolkning 77 000 Helse og omsorg mot 2030 Flere eldre med behov for tjenester.

Detaljer

Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse

Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse Bakgrunn - Senter for ehelse og omsorgsteknologi Vår visjon «Ordningen» med Off. Ph.D. Utfordringer Mulige prosjekter Veien videre 28.11.2013 ehealth, UiA, 2013 1

Detaljer

Erfaringer med Velferdsteknologi

Erfaringer med Velferdsteknologi Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

Videreføring av velferdsteknologi. Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013

Videreføring av velferdsteknologi. Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013 Videreføring av velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenesten i Alta kommune Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013 Innhold Navn på prosjektet... 3 Hovedmål med prosjektet... 3 Bakgrunn

Detaljer

RS Helsenettverk Lister Bodil Bakkan Nielsen Prosjektkoordinator

RS Helsenettverk Lister Bodil Bakkan Nielsen Prosjektkoordinator RS Helsenettverk Lister Bodil Bakkan Nielsen Prosjektkoordinator Mandat Listerrådet 2008: «Helsenettverk Lister skal styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen innen helse og omsorg, både mellom

Detaljer

Visningsarena for velferdsteknologi Grimstad Smartrom

Visningsarena for velferdsteknologi Grimstad Smartrom Visningsarena for velferdsteknologi Grimstad Smartrom Kapittel: Hensikt 1 HENSIKT... 3 1.1 Bakgrunn... 3 2 PROSJEKTETS ORGANISERING... 4 2.1 Prosjektgruppe... 4 2.2 Referansegruppe /-personer... 4 3 PLASSERING...

Detaljer

USHT Hordaland Velferdsteknologi

USHT Hordaland Velferdsteknologi USHT Hordaland Velferdsteknologi Lister kommunene 2013 Spes rådgiver Per Waardal Per.waardal@bergen.kommune.no Aktuelle arbeider Definert i oppdrag fra Helsedir Ferdigstillet pilotprosjekt KS/NHO- leverandørutvikling

Detaljer

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

BO TRYGT OG GODT HJEMME

BO TRYGT OG GODT HJEMME BO TRYGT OG GODT HJEMME En forstudie av Agder kommunenes bruk av velferdsteknologi Initiert av OSS (Overordnet strategisk samarbeidsorgan for samarbeid mellom kommunene og sykehus i Agder) Kristiansand

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

Parallellsesjoner. Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og tjenester. @ronnybjornevag

Parallellsesjoner. Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og tjenester. @ronnybjornevag Parallellsesjoner Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og tjenester @ronnybjornevag www.lister.no Innhold Organisering og forankring Visjon og strategi Beslutningsprosessen Kartlegging

Detaljer

Prosjekt: «Trygghetspakken i hjemmet» Helsenettverks møte

Prosjekt: «Trygghetspakken i hjemmet» Helsenettverks møte Prosjekt: «Trygghetspakken i hjemmet» Helsenettverks møte 28.11.13 Nasjonalt program for implementering og utvikling av velferdsteknologi 10 søknader ble med i denne omgang (32 kommuner) Velferdsteknologifamilie

Detaljer

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Mestring, frihet og livskvalitet Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise 1 Implementering av velferdsteknologi samhandling på nye måter med ukjente aktører Om velferdsteknologiprosjektet

Detaljer

Sårbehandling via MMS

Sårbehandling via MMS Sårbehandling via MMS - et kompetanse og utviklingsprosjekt Sørlandet sykehus HF Farsund kommune Lyngdal kommune Flekkefjord kommune Hægebostad kommune Kvinesdal kommune Sirdal kommune 1. INNLEDNING 1.1

Detaljer

Strategisk plan for Listersamarbeid innen helse og velferd

Strategisk plan for Listersamarbeid innen helse og velferd Strategisk plan for Listersamarbeid innen helse og velferd - Helse, velferd og økonomi 2016-2018 Vedtatt i rådmannsutvalget 25.09.15 Vedtatt i ordfører utvalget 05.10.15 Revidering basert på Strategisk

Detaljer

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Generell prosess Skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer vil nødvendigvis skje trinnvis med ulik takt og form i de forskjellige

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Bakgrunn Altamodellen består i å organisere kommunale og spesialisthelsetjenester i et felles bygg der viktige målsettinger

Detaljer

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor?

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Trond Knudsen, Forskningsrådet Vannforsk: FoU: Behov og strategi innen vannsektoren, Oslo 19.4.2012 Forskningsrådet har en nøkkelrolle i det nasjonale forsknings-

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Sårbehandling via MMS

Sårbehandling via MMS Sårbehandling via MMS Statusrapport november 2012 1. Bakgrunn for prosjektet: I Listerregionen er det avdekket behov for enklere kommunikasjon mellom fagpersoner i primær- og spesialisthelsetjenesten mht

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF

Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF 1 Sunnaas sykehus er en vei videre! SunHF er En vei videre for pasienter, pårørende, ansatte og alle andre interessenter

Detaljer

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Dagens tema Hva er velferdsteknologi Visningsarena for velferdsteknologi Nasjonalt velferdsteknologiprogram GericaMobilPleie

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannen

RISØR KOMMUNE Rådmannen RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2010/339-0 Arkiv: H00 Saksbeh: Nils Martin Andersen Dato: 23.10.2012 Intensjonsavtale mellom Risør kommune og Arena Helseinnovasjon Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse- og

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

08 Søgne kommune. Delavtale. mellom. Delavtale nr. 7: Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og Iæretid

08 Søgne kommune. Delavtale. mellom. Delavtale nr. 7: Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og Iæretid Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale nr. 7: Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og Iæretid 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF (SSHF) og Søgne

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Bærum kommune. Sluttrapport

Bærum kommune. Sluttrapport Bærum kommune Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLKOMMUNE Bærum den 13.06.08 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 5 5.

Detaljer

Delprosjektrapport 1. Lenger i eget liv

Delprosjektrapport 1. Lenger i eget liv Delprosjektrapport 1 Lenger i eget liv 1 1.0 Innledning Omsorgstjenestene har et stort uutnyttet potensial for å ta i bruk tilgjengeligteknologi og for å utvikle ny. Dette gjelder både velferdsteknologi

Detaljer

Forfatter: Kristin Haugdahl Nøst Dato 06.01.09. Godkjent av: Side 2 av 7

Forfatter: Kristin Haugdahl Nøst Dato 06.01.09. Godkjent av: Side 2 av 7 Levanger kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Forberedelse av innføring av elektonisk Godkjent av: Side 2 av 7 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll,18.09.08 Hvorfor er det så

Detaljer

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Pasientsentrert helsetjenesteteam Pasientsentrert helsetjenesteteam tidlig vurdering, behandling og oppfølging av pasienter med sammensatte helsetjenestebehov Monika Dalbakk prosjektleder, Pasientsentrert helsetjenesteteam OSO sak: 08/14

Detaljer

Tilskuddsordning. Søker. Skjemainformasjon. Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1009628 Innsendt 15.02.2012 12:54:13

Tilskuddsordning. Søker. Skjemainformasjon. Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1009628 Innsendt 15.02.2012 12:54:13 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1009628 Innsendt 15.02.2012 12:54:13 Tilskuddsordning Tilskuddsordning Kapittel / post 764 60 År dere søker om å motta tilskudd 2012 Tilskuddsordning

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers 1 Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers MÅL Møte innføringen av nye kommunale oppgaver og plikter innen psykisk helse

Detaljer

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAM Mobile løsninger som brukeren har med seg, på seg eller i seg Velferdsteknologiske løsninger i

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

Fall og velferdsteknologi. Tove Holst Skyer 25.05.2016 1

Fall og velferdsteknologi. Tove Holst Skyer 25.05.2016 1 Fall og velferdsteknologi 1 Prosjektgruppe Pia Bengtsson Mette Flogstad Edel S. Myhre Aasne Langerød Anne Lene Heldal Tove H. Skyer Prosjektrapport: http://skien.kommu ne.no/documents/ Helse%20og%20ve

Detaljer

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 PROSJEKTARBEID Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 May Aasebø Hauken Sykepleier, cand polit, PHD stipendiat, prosjektnerd Hemil, UIB/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter

Detaljer

Kristiansand kommune ehelse og velferdsteknologi

Kristiansand kommune ehelse og velferdsteknologi Kristiansand kommune ehelse og velferdsteknologi 04.09.2014 Gro Anita Fosse Prosjektleder Helse- og sosialdirektør Stab Virksomhet helsefremming og innovasjon Virksomhet oppfølgingstjenester Virksomhet

Detaljer

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT April 2015 Innledning Roan er en kommune med ca.1000 innbyggere

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

HelsaMi. A new health service for integrated care at home Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke "A new health service for integrated care at home" HelsaMi Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og SINTEF Jarl Reitan,

Detaljer

Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid

Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid Janne Dugstad Optiker Daglig leder Stipendiat 24.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Utgangspunkt

Detaljer

3-års prosjekt (år 3) «I livsfasene» «Daglig arbeid i alle livsfaser» Prosjektleder Tove Krohn-Holm Rådmannens stab

3-års prosjekt (år 3) «I livsfasene» «Daglig arbeid i alle livsfaser» Prosjektleder Tove Krohn-Holm Rådmannens stab 3-års prosjekt (år 3) «I livsfasene» «Daglig arbeid i alle livsfaser» Mandat Ny livsfasepolitikk utarbeides Seniortiltakene er inkludert Ingen økonomiske insentiver Hovedmål: Rekrutterer og beholder nøkkelpersonell

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Møte fagforum Eldre med sammensatte lidelser Sted/tid. Lister vgs, avdeling Kvinesdal Kl 10 14. Til stede

Møte fagforum Eldre med sammensatte lidelser Sted/tid. Lister vgs, avdeling Kvinesdal Kl 10 14. Til stede Helsenettverk Lister Møtedato: 26.05.2011 Innkalling Møte fagforum Eldre med sammensatte lidelser Sted/tid Lister vgs, avdeling Kvinesdal Kl 10 14. Til stede Meldt frafald Helsenettverk Lister Samhandling

Detaljer

På vei mot fremtidens eldrepolitikk

På vei mot fremtidens eldrepolitikk På vei mot fremtidens eldrepolitikk På vei mot fremtidens eldrepolitikk Fremtidens eldre blir flere, lever lengre og har behov for tjenester og tilbud som gjør dem i stand til å leve de livene de selv

Detaljer

Tilskuddsordning. Skjemainformasjon. Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1015951 Innsendt 24.04.2012 11:27:29

Tilskuddsordning. Skjemainformasjon. Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1015951 Innsendt 24.04.2012 11:27:29 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1015951 Innsendt 24.04.2012 11:27:29 Tilskuddsordning Tilskuddsordning Kapittel / post 733 79 År dere søker om å motta tilskudd 2012 Tilskuddsordning

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og

Detaljer

1. Øke regionens kompetanse på analyse av folkehelse- og levekårsstatistikk.

1. Øke regionens kompetanse på analyse av folkehelse- og levekårsstatistikk. Prosjekt: Folkehelsens levekår i Lister Målsetting: 1. Øke regionens kompetanse på analyse av folkehelse- og levekårsstatistikk. 2. Etablere et tverrsektorielt samarbeid i regionen knyttet til området

Detaljer

Velferdsteknologi hva og for hvem? Utfordringer knyttet til implementering av velferdsteknologi?

Velferdsteknologi hva og for hvem? Utfordringer knyttet til implementering av velferdsteknologi? Velferdsteknologi hva og for hvem? Utfordringer knyttet til implementering av velferdsteknologi? Førsteamanuensis Elin Thygesen Senter for ehelse og omsorgsteknologi Universitetet i Agder 22.05.2012 Elin

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Lindåsprosjektet. Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi. Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013

Lindåsprosjektet. Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi. Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013 Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013 Lindåsprosjektet Omsorgsteknologi i Lindås kommune Innovasjonsprosjekt i offentleg sektor 01.08.12 31.07.15 Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? LOKALE OG REGIONALE PARKER -Utvikling av parkplanlegging for bolyst og verdiskaping i Norge. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Parker,

Detaljer

Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune

Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune KOMMUNAL OG REGIONALDEPARTEMENTET Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune Kontaktperson Tlf, e-post, stillingstittel Inger J Uthus-

Detaljer