Vaksinasjon av ansatte - folkehelseinstituttets anbefalinger

Transkript

1 Vaksinasjon av ansatte - folkehelseinstituttets anbefalinger NFSH, Tromsø 2012 Jørgen Vildershøj Bjørnholt Overlege, Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

2 Agenda Bakgrunn - vaksinasjonsepidemiologi Fra personlig beskyttelse til flokkbeskyttelse Fra populasjonsepidemiologi til vaksinasjon av ansatte Regulering, formål og ansvar - Yrkesvaksinasjon Norsk lov, forskrifter og veiledninger og EU direktiv Utfordringsbilde SYSVAK/MSIS Fra barnevaksinasjonsprogrammet til andre vaksiner Konklusjon Anbefalinger

3 Flokkbeskyttelse, det basale reproduksjonstall R 0 og... Disease Transmission R 0 (*) Herd immunity threshold Diphtheria Saliva % Measles Airborne % Mumps Airborne droplet % Pertussis Airborne droplet % Polio Fecal-oral route % Rubella Airborne droplet % Smallpox Social contact % Epid Rev 1993;15: , R 0 is the basic reproduction number, or the average number of secondary infectious cases that are produced by a single index case in completely susceptible population. * Avhengig av alder ved smitte og livslengde.

4 Flokkbeskyttelse, det basale reproduksjonstall R 0 og..., men Teorien forutsetter mixed populations - hvilket sjeldent forekommer, oftere et element av sosiale nettverk Vær OBS på utbrudd kan oppstå selv om herd immunity levels er tilfredstillende om det forekommer lommer i vaksinasjonsdekningen kan agens sirkulasjon opprettholdes i disse vaksinasjon kan under visse omstendigheter øke sykdomsforekomsten i befolkningen når: a) alvorligere klinisk konsekvens for voksne enn for barn og b) vaksinasjonsdekningen blir lavere enn en vis grense Eksempler: rubella, varicella, kusma, hep A (Der Zauberlehrling, Goethe 1797)

5 Fra populasjonsepidemiologi til vaksinasjon av ansatte 1. Personlig beskyttelse inngår som viktig element i barnevaksinasjonsprogrammet (ie tetanus) PEP (Hep A/B og HIV), omtales ikke i denne presentasjon 2. Beskyttelse av pasienter som gruppe Eldre og svekkede Spesielt sårbare pasientgrupper (transplanterte, premature etc) 3. Beredskap Pandemisk influensa/influensa Andre (Kopper?)

6 Regulering, formål og ansvar - Yrkesvaksinasjon Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet (1-1) Forebygge at arbeidstakerne utsettes for farer som kan oppstå ved at de eksponeres for biologiske faktorer i arbeidsmiljøet Arbeidsgiver har ansvar for gjennomføring av forskriftene, men arbeidstaker skal medvirke (1) 1. FOR nr 1322: Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen best. nr. 550

7 Norsk lovverk Arbeidsmiljøloven: 3-1, 3-2, 3-3, 4-5 og 7. Ny arbeidsmiljølov trådte i kraft 1. januar 2006 Smittevernloven: 6-1- enhver har rett til nødvendig smittevernhjelp Smittevernloven: Veileder Forebygging av blodsmitte i helsevesenet - Del 2 Folkehelseloven og Pleie og omsorgsloven (erstatter tidl. Kommunehelsetjenesteloven) FOR nr 1315: Forskrift om arbeid ved avløpsanlegg: 25

8 Yrkesvaksinering og fare for skade/smitte omtales i følgende dokumenter fra EU EU-direktiver direktiv 89/391/EC, 2000/54/EC (1) (direktiv Forebyggelse av stikkskader Rådsdirektiv 32010L0032??) EU-anbefalinger EU rådet (om influensa vaksinasjon) å nå innen % vaksinasjonsdekning for de eldre aldersgruppene og personer med kroniske sykdommer, samt andre høyrisikogrupper inkludert helsearbeidere(2) Europaparlamentet - beskytte europeiske helsearbeidere fra blodbårne infeksjoner -2006/2015(INI) (Europa prosjekter om yrkesvaksiner - HProImmune prosjekt) 1. DIRECTIVE 2000/54/EC OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 18 September 2000 on the protection of workers from risks related to exposure to biological agents at work (seventh individual directive within the meaning of Article 16(1) of Directive 89/391/EEC) 2. REPORT with recommendations to the Commission on protecting European healthcare workers from blood borne infections due to needlestick injuries (2006/2015(INI)

9 FOR nr 1322: Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen best. nr. 550 Sist endret 1. januar Veiledning til arbeidsmiljøloven. Biologiske faktorer. Arbeidstilsynet 1999, best. nr.549

10 Generell oppsummering Arbeidsgiver vurderer hvem som kommer inn under retningslinjene og tilbyr beskyttelse i form av vaksine hvis det finnes sikker og effektiv vaksine (effektiv vaksine: gir rimelig god beskyttelsesgrad, sikker vaksine: ikke medfører vesentlig helserisiko). Tilbud om vaksinasjon bør gis skriftlig og dokumenteres når slike tilbud er gitt Berørte arbeidstakere gis informasjon om fordeler og ulemper ved å la seg vaksinere Vaksinasjon er frivillig Må ikke føre til falsk trygghet - kommer i tillegg til andre tiltak Arbeidsgiver skal dekke kostnadene ved vaksinasjon

11 Generell oppsummering (fort) Arbeidstilsynet gir overordnede anbefalinger om vaksinasjon av visse yrkesgrupper (1) Er det uklart om vaksinasjon skal tilbys - arbeidsgiveren fremlegger saken for Arbeidstilsynet (2) På grunnlag av risikovurderingen skal arbeidsgiver tilby vaksinasjon 1.Veiledning til arbeidsmiljøloven. Biologiske faktorer. Arbeidstilsynet 1999, best.nr Arbeidsmiljøloven 18-5

12 Risikovurdering ( 7) Hvilke biologiske faktorer kan arbeidstakerne bli eksponert for? Hvilke smitterisikogrupper tilhører disse biologiske faktorene? Hva er sannsynligheten for at eksponering skal skje? Hvilke infeksjonssykdommer eller andre helseskader kan de biologiske faktorene gi? Finnes det effektive tiltak eller behandling for å forebygge eller helbrede sykdommen eller helseskaden? 1. Forskrift til arbeidsmiljøloven best.nr.550 fastsatt ved kgl.res , nr FOR nr 1322: Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen best. nr. 550 kommentar til 7

13 Tilbudet til hver person er avhengig av: Den enkeltes vaksinasjonsstatus og helsetilstand Tjenesteoppdrag Forekomst av aktuelle smittestoff i miljøet Mulig eksponering for smittsomme agens Risikovurdering og kvaliteten på smitteforebyggende rutiner

14 Meldeplikt for alle vaksiner som gis til barn i barnevaksinasjonsprogrammet uten hensyn til samtykke Vaksinasjon mot pandemisk influensa uten hensyn til samtykke HPV så fremt den vaksinerte ikke reserverer seg mot registrering Alle øvrige vaksinasjoner så fremt den vaksinerte samtykker SYSVAK og MSIS

15 Vaksine mot Tidl. program Begynnt Sluttet Nåværende program(2010) Kommentar Kopper 1 dose mellom 6 og 18 mnd Tuberkulose 14 år For barn(nyfødte) i risikogrupper Difteri-stivkrampekikhoste(helcelle kikhoste) Difteri-stivkrampekikhoste(acellulær kikhoste) Difteri-stivkrampe (booster) Polio (inaktivert vaksine /IPV) Polio (levende oral vaksine/opv) 4 doser(3, 4, 5 og 18 mnd) Fra 1984: 3 doser (3, 5 og 11 mnd) 3, 5 og mnd, 7 år (fra årskullet født 1998) , 5 og 12 mnd, 7 år 7 år, senere 11år år (fra årskullet født 1998) Avsluttet allmen vaksinasjon i 2009 Erstattet av vaksine med acellulær komponent i 1998 Alle barn< 15 år 3 doser 1956/ Erstattet OPV , 7-8 og 10 mnd, 7 år , 5 og 12 mnd, 7 år 15 år Gjeninnført 1980 og 15 år 7, 8 og 10 mnd, 7 år, år Meslinger 12 mnd Erstattet MMR 1983 Røde hunder Erstattet MMR 1983 MMR 15 mnd og 12 år mnd og 11 år Hib 3, 5 og 10 mnd , 5 og 12 mnd Pneumokokk sykd. 3, 5 og 12 mnd , 5 og 12 mnd Hepatitt B For barn i risikogrupper 2007 For barn i risikogrupper, 3 eller 4 doser HPV Jenter 12 år 2009 Jenter 12 år, 3 doser 2. Dose flytett fra 12 til 11 mnd i Dose flyttet fra 10 til 12 mnd fra 1998 Vaksine til risikogrupper var tidl. blitt refundert av Folketrygden

16 Vaksinasjonsdekning (prosent) Vaksinasjonsdekning 2 åringer Difteri, stivkrampe, kikhoste Meslinger, Kusma, Røde hunder Poliomyelitt HIB-infeksjon Pneumokokksykdom Årstall

17 Generelt om sykdommer som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet Høy oppslutning Vaksinasjonsdekning på 90-95% ( med unntak av HPV) Lav forekomst av mål-sykdommer (med unntak av kikhoste) Økning i systemisk pneumokokksykdom forårsaket av ikke-vaksineserotyper, men totalt sett er forekomsten redusert etter innføring av vaksinen Vær OBS på evt. lommer (små miljøer; Irish travellers m.fl.) Voksne herunder (helsearbeidere) bør være grunnvaksinert og sistnevnte kjent med egen vaksinasjons/immun-status Booster til helsepersonell vanligvis bare indisert ut fra klinisk indikasjon, obs

18 Hepatitt B og helsepersonell MSIS : 14 tilfeller hepatitt B-smitte 6 sykepleiere, 3 leger, 2 tannleger, 3 øvrige helsepersonell (typisk ikke vaksinert, ikke erkjent stikkskade umiddelbart og mangelfull PEP) Anbefaler vaksinering av Personer som utsettes for smittefare under utdanningen 1 Studenter i medisin, operasjonssykepleie, intensivsykepleie, jordmorfag, odontologi, tannpleie, bioingeniørfag (Blå resept 4 (indikasjonsgruppe E)) Personer som utsettes for smittefare under utøvelsen av sitt yrke Helsepersonell som hyppig er i kontakt med blod og blodholdige kroppsvæsker på en måte som medfører fare for smitteeksponering 2 Ansatte som over lengre tid pleier psykisk utviklingshemmede smittebærere Ansatte i familiedaghjem eller barnehageavdeling med smittebærere under tre år (Vaksinerte med anti-hbs >100 IU/l kan regnes som livsvarig beskyttet) 1) Rundskriv om endring i "blåreseptforskriften" og retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden, Rundskriv I-27/2000, Det kongelige sosial- og helsedepartement, (2000), I-2/2011 Endrede retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av Folketrygden. 2) J Clin Virol 2003 Aug;27(3):

19 BCG og helsepersonell MSIS gir ikke fullverdige opplysninger om yrkesrelatert TB, men: «Smittet i yrke» frem til 2009 : 20 personer, 3 med aktive, resten med latent TB «Registrert på yrke» fra : 47 med yrke helsepersonell, 14 med aktiv, 33 latent TB. Av de 47 er 22 født i Norge. BCG-vaksinasjon anbefales nå for følgende grupper, forutsatt de er tuberkulinnegative og ikke har tydelig arr etter vaksinasjon, særlige aktuelle grupper er: Helsepersonell som skal ha direkte pasientkontakt eller arbeide i laboratorier som driver tuberkulosediagnostikk. Helsefagstudenter som skal ha direkte pasientkontakt eller arbeide i laboratorier som driver tuberkulosediagnostikk. Personer som skal arbeide med bistandsarbeid, i helsetjeneste, fengselsomsorg eller i andre utsatte miljøer i land med høy forekomst av tuberkulose. Andre arbeidstakere med særskilt risiko for tuberkulosesmitte. (I Norge gir vaksinen ca. 80 % beskyttelse mot tuberkulose de første 10 årene etter vaksinasjon i 14-årsalder 1 ) 1) Tverdal A, Funnemark E. Protective effect of BCG vaccination in Norway Tubercle 1988 Jun;69(2):

20 Varicella Insidens av vannkopper og herpes zoster er ukjent. Encefalitt forårsaket av varicellazoster virus har vært meldingspliktig i MSIS siden 1975, fra under «virale infeksjoner i sentralnervesystemet»; tilfeller årlig. Blant voksne har 90-95% av befolkningen gjennomgått vannkopper. Det finnes både Varicella vaksine og Herpes zoster vaksine, sistnevnte til Norge 2014? Vaksinen anbefales foreløpig ikke til vanlig bruk i Norge, men kan være indisert for personer med grunnsykdom som øker risikoen for alvorlig forløp av vannkopper og for voksne som ikke har hatt varicella. Anbefalte grupper for vaksinasjon er: seronegative voksne og barn over ni måneder med lymfatisk leukemi i stabil remisjon seronegative barn med andre grunnsykdommer (juvenil revmatoid artritt, cystisk fibrose, enkelte nyresykdommer o.a.) friske seronegative nærkontakter (f.eks. foreldre, barn og helsepersonell) over 12 måneder til de to ovennevnte risikogruppene for å få alvorlig forløp av varicella-infeksjon seronegative personer som skal gjennomgå transplantasjon. Vaksinasjon bør skje minst tre måneder før transplantasjonen tenåringer og voksne som ikke har hatt vannkopper.

21 Influensa Nær én million mennesker i Norge har økt risiko for å få komplikasjoner etter influensasykdom og i gjennomsnitt dør anslagsvis 900 mennesker årlig som følge av influensa 1. Hvorfor anbefale vaksine til helsepersonell? Helse personell er mer utsatt for influensasmitte Helsepersonell har økt risiko for influensa gjennom sitt arbeid sammenliknet med andre arbeidstakere 2. Etter en influensasesong har flere helsearbeidere vært utsatt for influensaviruset uten at de selv kan huske å ha gjennomgått sykdommen 3. Studier viser i tillegg at helsepersonell har en tendens til å gå på jobb selv om de er syke 4, 5. Vaksinering synes å være et viktig tiltak for å forebygge influensasykdom og smitte blant helsepersonell. 1. Epidemiol Infect. 2010; 138: PLoS One. 2011; 6:e BMJ 1996; 313: JAMA 1999; 281: Lancet Infect Dis. 2002; 2:

22 Influensa (fort.) Helsepersonell som smittespredere? Helsepersonell kan smitte andre kollegaer 6 Kan smitte pasienter med økt risiko for alvorlig influensasykdom 5. (*) Gjennom vaksinasjon av helsepersonell ønsker man spesielt å beskytte pasienter som har økt risiko for alvorlig influensasykdom, inkludert de som ikke selv oppnår god beskyttelse av influensavaksinen (som for eksempel små barn, eldre og immunsupprimerte) Lancet Infect Dis. 2002; 2: JAMA. 2009; 302: (*) Lancet. 2000;355:93 7. J Infect Dis. 1997;175:1 6. J Am Geriatr Soc. 2009;57: BMJ. 2006;333: Infect Control Hosp Epidemiol. 2000;21:

23 Influensa (fort.) Opprettholde et godt helsetilbud (beredskap) Økt arbeidsbelastning i vinterhalvåret på grunn av økt sykelighet blant pasienter økt sykefravær blant kolleger. Dersom mange ansatte på en arbeidsplass blir syke samtidig, kan dette føre til problemer med å opprettholde et godt helsetjenestetilbud. Influensavaksinasjon av helsepersonell er derfor også et forebyggende tiltak for opprettholdelsen av et godt helsetjenestetilbud.

24 Figure 1. Example of badge identifiers for both vaccinated (A) and unvaccinated (B) healthcare personnel used as part of the mandatory influenza vaccination program of Hospital Corporation of America (courtesy of E. Septimus). Infect Control Hosp Epidemiol. 2010;31:

25 Uendret anbefaling om denne sesongens influensavaksine Publisert , oppdatert: , 16:55 Norske helsemyndigheter opprettholder anbefalingene om vaksinering med Fluarix mot årets sesonginfluensa. Alle personer med økt risiko for alvorlige komplikasjoner av influensa, anbefales vaksinering. Finske myndigheter anbefaler at vaksinen Fluarix ikke skal gis til personer under 65 år. Bakgrunnen for dette er en hypotese fremsatt av finske forskere om en mulig mekanisme for utvikling av narkolepsi hos personer som tidligere er vaksinert med Pandemrix. Europeiske legemiddelmyndigheter vil gå gjennom de vitenskapelige dataene som ligger bak den finske hypotesen og vil informere om konklusjonene fra denne gjennomgangen. Norske myndigheter mener resultatene er så usikre at det ikke er grunnlag for å endre anbefalingene om vaksinasjon nå. De finske resultatene vil bli nærmere vurdert på europeisk nivå i løpet av kort tid og Norge vil følge europeiske anbefalinger. Det er ikke meldt om noen tilfeller av narkolepsi etter vaksinasjon med Fluarix.

26

27

28 Smittevern 14 Vaksinasjonsboka kap Vaksinasjon av visse yrkes grupper, Tabell 5 Type arbeid Medisinske laboratorier, operasjonsstue, føde, intensiv, tannhelsepersonell, ansatte på dialyseavdeling og anestesi (inkl. rengjøringspersonell) Vurder vaksinasjon mot Hepatitt B Helsevesen, inkludert de overfor nevnte Tuberkulose 1, poliomyelitt, rubella 2, meslinger 2, vannkopper 2, influensa 3 DT, kikhoste, meningokokkinfeksjon, hepatitt A Barneomsorg, sosial, eldreomsorg Tuberkulose 1, poliomyelitt, rubella 2, meslinger 2, vannkopper 2, hepatitt B 4 1) Tuberkulosekontroll. De fleste norske arbeidstakere er vaksinert mot tuberkulose. Revaksinasjon anbefales ikke for personer med positiv tuberkulintest eller tydelig arr etter vaksinasjon. 2) Seronegative arbeidstakere, spesielt ved barneavdelinger og barnehager. 3) influensavaksine viktigst til helsepersonell som skal ta hånd om pasienter i risikogrupper. 4) Hepatitt B hvis blodkontakt med mulig smitteførende personer eller stikk av brukte sprøytespisser kan forekomme.

29 Takk for oppmerksomheten

30 Vaksinasjonsprogram gjennom tidene som grunnlag for å vurdere sannsynlig vaksinasjonsstatus for personer oppvokst i Norge Koppevaksinasjon (vanligvis i småbarnsalder) var påbudt fra 1810 til Eldre voksne som angir at de ble vaksinert som barn har vanligvis fått koppevaksine, og har vanligvis arr som er lette å finne. BCG i 14-årsalder ble innført i 1947 og var påbudt fram til Senere har den vært frivillig. Vaksinasjonsdekningen har vært høy, slik at over 95 % av alle født i 1933 eller senere skal ha fått BCG. Vaksinen var i begrenset bruk lenge før den ble påbudt. Eldre voksne som angir at de ble vaksinert på skolen har vanligvis fått BCG. Difteri-stivkrampe-kikhostevaksine ble innført i vaksinasjonsprogrammet på helsestasjonene fra 1952, men det tok flere år før alle kommuner i landet gjennomførte det i praksis. De tre enkeltvaksinene var tilgjengelige og ble brukt flere år tidligere, men bare i begrenset utstrekning. Difterivaksine ble brukt i betydelig utstrekning fra 1942 i forbindelse med epidemier i Norge. Tetanusvaksine har vært gitt til vernepliktige. Mange har dessuten fått tetanusvaksine i forbindelse med sårskader. Poliovaksine har inngått i vaksinasjonsprogrammet til alle årskull fra og med 1943 (de som gikk i folkeskolens 7. klasse vinteren 1956/57, da vaksinen ble tilgjengelig). Rubellavaksine ble fra 1978 tilbudt alle jenter i 15- årsalder (født ca eller senere). Det antas at ca. 90 % av dem som er født før 1965 har immunitet etter gjennomgått rubella. Meslingevaksine ble tilgjengelig og anbefalt ved 1- årsalder fra 1969, men vaksinasjonsdekningen ble ikke høy før MMR ble innført. MMR to doser (15 måneder og 13 år) har inngått i barnevaksinasjonsprogrammet fra Det innebærer at de fleste født i 1970 eller senere har fått minst 1 dose MMR. De fleste eldre er naturlig immune. Personer født i 1960-årene er dårligst beskyttet, fordi mange verken ble vaksinert eller rakk å gjennomgå sykdommene.

31 ÅR Tilfeller per innbyggere Tilfeller av difteri per innbyggere i Norge *. Kilde: Statistisk sentralbyrå ( ) og MSIS ( ) *) Difteri har vært nominativt meldingspliktig til MSIS siden 1975

32 Tilfeller per innbyggere Tilfeller av kikhoste per innbyggere i Norge etter diagnoseår. Kilde: Statistisk sentralbyrå ( ) og MSIS ( )

33 Tilfeller per innbyggere Tilfeller av akutt poliomyelitt per innbyggere i Norge i sentralbyrå ( ) og MSIS* ( ). Kilde: Statistisk *) Poliomyelitt var summarisk meldingspliktig til MSIS , og nominativt meldingspliktig til MSIS siden 1977.

34 Tilfeller per innbyggere Tilfeller av kusma per innbyggere i Norge meldt til MSIS* etter diagnoseår *) Kusma har vært nominativ meldingspliktig til MSIS fra I perioden var kun tilfeller med encefalitt meldingspliktig. Fra januar 1995 er alle tilfeller nominativt meldings pliktige.

35 Tilfeller per innbyggere Tilfeller av meslinger per innbyggere i Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå ( ) og MSIS* ( ). 1800,0 1600,0 1400,0 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0, *) Meslinger var summarisk meldingspliktig til MSIS frem til den ble nominativ meldingspliktig i I perioden var kun encefalitt forårsaket av meslingevirus meldingspliktig. Fra 1988 ble alle tilfeller nominativt meldingspliktige.

36 Antall tilfeller Meldte tilfeller av rubella til MSIS i perioden * *I perioden var kun encefalitt og medfødt rubellasyndrom meldingspliktig. I perioden var også alle tilfeller av rubellasykdom hos kvinner over 15 år eller eldre meldingspliktig. Fra 1995 er alle tilfeller nominativt meldingspliktige. Det var kun meldt ett tilfelle av encefalitt (1979), for de øvrige var det ikke oppgitt klinisk manifestasjon.

37 Tilfeller av tuberkulose i Norge etter fødeland. Kilde: Tuberkuloseregisteret Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Norskfødt med innvandrerforeldre

38 Tilfeller av akutt hepatitt B per innbyggere i Norge meldt MSIS etter diagnoseår