byggenæringens fremtidsbarometer

Transkript

1 byggenæringens s medlemsundersøkelse 215

2 Hvilke forventninger har du til 215?

3 Innhold Om undersøkelsen 4 Oppsummering 5 Markedstrender 6 Utviklingen de siste årene 7 Forventninger til Forventninger til resultat 8 Bemanning 8 Konkurranse fra utlandet 9 Permitteringer 1 Kompetansebehov 1 Lærebedrifter og lærlinger 12 Kriterier for tildeling av oppdrag 13 Bransjeforskjeller 14 Forventninger til resultat 14 Kompetansebehov 14 Bemanning 15 Geografiske forskjeller - fylkesfordeling 17 Forventninger til resultat 17 Lærlinger 18 Kompetansebehov 18 3

4 Om undersøkelsen Byggenæringens Landsforening () gjennomfører årlig en spørreundersøkelse blant bransjeforeningenes medlemsbedrifter. Spørsmål stilles om ulike forhold ved bedriftene og hvordan de ser på den økonomiske fremtiden. Undersøkelsen er sendt ut på e-post til over 33 bedriftsledere. Nesten 1 bedrifter har svart. Det gir en svarprosent på ca. 3 prosent. Denne rapporten gir en oppsummering av bedriftenes vurderinger av egen situasjon, bransjen og byggenæringens utsikter. Det er en overvekt av større bedrifter i undersøkelsen sammenlignet med byggenæringen forøvrig. Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet 7. januar til 2. januar 214. I noen av spørsmålene sammenlikner vi mest svar vi har fått fra tidligere års undersøkelser. Feilmarginen i undersøkelsen er +/- 3 prosent hvis ikke annet er eksplisitt oppgitt. Svarene i undersøkelsen er ikke veid. Det innebærer at hver bedrift teller like mye selv om det er store forskjeller i størrelsen på bedriftene. Det er ikke mulig å presentere tall brutt ned på alle bransjer/fylker pga. antallet respondenter. I gjennomsnitt har bedriftene i undersøkelsen ansatte. NESTEN 1 bedrifter har svart. DET GIR EN svarprosent på 3 I GJENNOMSNITT HAR BEDRIFTENE I UNDERSØKELSEN ANSATTE 4

5 Oppsummering 78 av bedriftene svarer at konkurransen fra utlandet har ført til endringer i bedriften. 4 av bedriftene svarer at de ikke får tak i den kvalifiserte arbeidskraften de ønsker. Årets undersøkelse viser at hver tredje bedrift forventer at egen bedrifts økonomi blir bedre enn i fjor. De to siste årene har vi sett en nedgang av bedrifter som har høyere forventninger til inneværende år enn fjoråret, mens omkring halvparten forventer at økonomien vil være den samme som i 214. Dette er omtrent som i fjor. Samtidig ser vi en økning i bedrifter som svarer at de forventer dårligere økonomi. Det har vært høy aktivitet og vekst de senere årene, og dette kan være med å påvirke bedriftenes forventninger. Når vi ser på resultatforventninger har svarene vært stabile de siste årene. Det er en liten økning i bedrifter som svarer at de skal klare et overskudd på mellom tre og seks prosent, og det er en liten nedgang i bedrifter som forventer å gå i. Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft begrenser bedriftenes mulighet til å investere. Konkurransen om den kvalifiserte arbeidskraften er hard, og nesten 4 prosent av bedriftene svarer at de ikke får tak i den kvalifiserte arbeidskraften de ønsker. Kombinert med svingninger i markedet og innstramminger i permitteringsregelverket gjør det at bedriftene strekker seg svært langt for å holde på fagfolkene. Flere bedrifter svarer at de vil ansette enn nedbemanne, og andelen som svarer at de skal nedbemanne er fallende. «Vet ikke» andelen er markant stigende. 78 prosent av bedriftene svarer at konkurransen fra utlandet har ført til endringer i bedriften. Tap av markedsandeler, færre lærlinger og færre faste ansatte er noen av konsekvensene bedriftene melder om. Det er regionale forskjeller som gjør at bildet for den enkelte bedrift kan være annerledes enn hva hovedfunnene i denne undersøkelsen tilsier. Konkurransesituasjonen blir stadig hardere. Økt konkurranse fra utlandet og den useriøse delen av næringen er hovedårsaken. For bedriftene i den trebaserte industrien og i Agder-fylkene og Telemark vurderes fremtidsutsiktene gjennomgående svakere, enn for resten av byggenæringen. 5

6 Markedstrender I starten av 214 var det knyttet usikkerhet til utviklingen i boligmarkedet, men gjennom året tok markedet seg opp. Utviklingen i boligprisene gjorde at aktiviteten ble høyere enn først antatt, noe som bedret markedssituasjonen i næringen. Boligprisvekst og stabil rente gjør at flere, spesielt i forbrukermarkedet, investerer i bolig. Det burde skapt et økt marked, men konkurransen fra den useriøse delen av næringen utligner noe av dette og effekten av det økte markedet blir derfor ikke synlig i undersøkelsen. Bedriftene svarer i undersøkelsen at det er utfordringer knyttet til kvalifisert arbeidskraft utenfor de største byene. Mangelen på kvalifisert arbeidskraft hindrer nye investeringer. Fallet i kronekursen vil på sikt kunne redusere muligheten for å rekruttere arbeidskraft fra utlandet ytterligere. Lønningene blir forholdsmessig lavere og effekten av det høye lønnsnivået i Norge reduseres. Det må imidlertid vesentlig større endringer til enn det vi har sett til nå for at det skal endre tilgangen på utenlandsk kvalifisert arbeidskraft. Flere forhold i norsk økonomi har bidratt til en positiv utvikling i byggenæringen de siste årene. Befolknings- og inntekstvekst har økt husholdningenes etterspørsel etter nybygg og fritidsboliger. Avtagende lønnsvekst og et usikkert internasjonal bilde øker usikkerheten til utviklingen i husholdningenes etterspørsel, og dermed også markedsutsiktene til delene av byggenæringen som er rettet mot husholdningsmarkedet. Offentlige investeringer økte med i overkant av 6 prosent i 213, målt i volum. I 214 var veksten om lag ni prosent. Dette har medført en økt oppdragsmengde for anleggsbransjen. I den kommende perioden vil trolig offentlige investeringer øke ytterligere, selv om veksttakten blir noe redusert. Utsiktene for anleggsbransjen må derfor anses som gode. Oppsigelsene i oljesektoren er absorbert i arbeidsmarkedet og i noen tilfeller bidratt til å dempe lønnspresset blant og tilgangen til ingeniører. Hvis nedbemanningene i oljerelatert sektor fortsetter vil det imidlertid kunne skape svikt i lokale markeder. Utviklingen i oljeprisen øker usikkerheten i konjunkturforløpet. Dersom oljeprisen stabiliserer seg rundt dagens nivå vil trolig petroleumsinvesteringene reduseres ytterligere. Dette vil redusere veksten i sysselsettingen og lønnsutviklingen. Dette vil igjen kunne redusere husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester, noe som igjen redusere aktivitetsnivået i byggenæringen. På den andre siden har kronekursen svekket seg mot utenlandsk valuta som en følge av oljeprisfallet. Dette bedrer den kostnadsmessige konkurranseevnen til norske eksportbedrifter. De negative virkningene av oljeprisfallet kan dermed til en viss grad kompenseres i form av bedrede utsikter for norske eksportbedrifter. Det virker imidlertid rimelig å anta at det er de negative effektene som er størst. Veksten i innenlandsk etterspørsel vil derfor trolig avta når oljeprisen faller. 6

7 Utviklingen de siste årene Det har vært høy aktivitet og vekst de siste årene i byggenæringen. Det gjenspeiles også i de siste års medlemsundersøkelser. Imidlertid har dette bildet endret seg noe Tiltro til egen økonomi vs Norge - spesielt det siste året. Spørsmålet er om lavere vekst og investeringsrate i resten av økonomien har påvirket byggenæringen i 6 deres forventninger til Forventninger 4 til 215 I 215 svarer 35 prosent av bedriftene at de forventer at det går bedre 3 i år enn i fjor. Dette er en nedgang på 5 prosentpoeng siden Figur 2. Tiltro til bedriftens egen økonomi vs. Norges økonomi 214. Samtidig er det en økning av antall bedrifter som forventer 2 Tiltro til egen økonomi vs Norge 2 at det går dårligere. Dårligere forventninger til 215 enn i 214, trenger 1 nødvendigvis ikke å bety at bedriftene har negative 6 forventninger til resultat. Det er også viktig å påpeke at 214 var et år med vekst og høy aktivitet. Det er også grunn til å tro at markedsforventningene hos bedriftene kan være noe påvirket 4 av at undersøkelsen ble tatt opp i en periode med mye fokus på endringene i valutakurser Egen og økonomi dårligere blir tider Norges for økonomi oljenæringen. bedre neste år blir bedre neste år Sterkere tro på egen økonomi enn landets økonomi På spørsmål om tiltro til egen økonomi og landets økonomi, er det en tendens til at bedriftene har sterkere tro på sin egen bedrifts økonomi, selv om denne kurven også har vært fallende de to siste årene fra i underkant av 5 prosent til 34 prosent i år. Bare fem prosent av bedriftene svarer at de har tro på at Norges økonomi blir bedre enn egen økonomi Figur 1. Sammenlignet med året før hvilke forventninger har du til Sammenlignet følgende: Egen med bedrifts året før økonomi hvilke forventninger dette året har du til følgende: Egen bedrifts økonomi for dette året Egen økonomi blir bedre neste år Norges økonomi blir bedre neste år Uendret Dårligere Bedre enn Grunnen Sammenlignet til forskjellen med året mellom før hvilke forventningene forventninger har til du egen til følgende: bedrifts økonomi Egen og bedrifts landets økonomi økonomi for dette kan året være at mange av de tiltakene som brukes for å stimulere til vekst i økonomien kommer byggenæringen 6 til gode. Lav rente og økte offentlige investeringer er først og fremst positivt for byggenæringen. 5 Når bedriftene får spørsmål om å sammenligne egen bedrifts 4 økonomi og landets økonomi i 214 med 215 og 216, kan er bedriftene 3 er mer optimistiske for landets økonomi i 216 enn 215. For 215 mener 54 prosent at økonomien blir dårligere, Uendret Dårligere Bedre enn 214 7

8 4 Hvordan regner du med at din bedrift kommer til å gjøre det i inneværende år? i 216 er dette falt til 4 prosent av bedriftene. Den samme Figur 4. Hvordan regner du med at din bedrift kommer til å gjøre i tendensen er også gjeldende for egen økonomi, men i mindre det i inneværende år? skala. 2 prosent 211 av bedriftene 212 mener 213 at de vil 214 komme verre 2154 ut i Hvordan regner du med at din bedrift kommer til å gjøre det i inneværende år? 215 enn 214, mens dette har endret seg til 16 prosent når man Med overskudd Omtrent i 5 ser på 216. mellom 3 og 6 Med overskudd over 6 Med overskudd under 3 Med underskudd 4 3 Figur 3. Sammenlignet med 214, hvilke forventninger har du til følgende: Sammenlignet med 214, hvilke forventninger har du til følgende: 3 2 Egen bedrifts økonomi for 215 Egen bedrifts økonomi for 216 Landets økonomi for 215 Landets økonomi for Med overskudd mellom 3 og 6 Med overskudd over 6 Med overskudd under 3 Omtrent i Med underskudd Dårligere enn 214 Uendret Bedre enn 214 Forventninger til resultat Til tross for at hver femte bedrift forventer at 215 blir dårligere enn 214, er det relativt få - bare to prosent, som forventer å gå med underskudd. Andelen som forventer overskudd over tre prosent har holdt seg relativt stabil de siste fem årene. En av utfordringene blant bedriftene er at marginene er gjennomgående små, spesielt fordi dette er planlagt resultat. I en næring med store svingninger i aktiviteten gir det bedriftene lite rom for å bygge seg opp nødvendig egenkapital, og det gjør bedriftene sårbare for å gå konkurs. Konkursstatistikken for 214 viser at 16 bedrifter i byggenæringen gikk konkurs i 214. Det er det største antallet konkurser de siste fem årene. Årsakene til at det er mange konkurser i byggenæringen er sammensatt. Det er både geografiske forskjeller, sesongforskjeller og forskjeller innen ulike markeder. antar det at mange som går konkurs også har sammenheng med at det i siste årene er blitt etablert svært mange selskaper i byggenæringen. Det er lav terskel for å starte egen virksomhet, og det er derfor mange som prøver lykken i byggenæringen - uten nødvendigvis å ha tilstrekkelig kompetanse til å drive virksomhet. Disse ender ofte i skifteretten. Når markedet svinger vil mindre selskaper uten nødvendig egenkapital, bli ekstra sårbare. Samtidig opplever noen bransjer sterk konkurranse fra useriøse aktører som ikke følger lover og regler. Dette gjelder spesielt de mindre selskapene som ofte operer i privatmarkedet. 3 Bemanning Andelen Sammenlignet bedrifter som med ønsker 214, hvilke å øke forventninger antall ansatte har du har til vært følgende: veldig stabilt de siste tre årene. Hver tredje bedrift ønsker å øke antall ansatte, mens 13 prosent svarer at de skal nedbemanne. I kategorien 2 «vet ikke» er det 47 en økning. Dette kan 34 henge sammen med den noe usikre markedssituasjonen på kort sikt, spesielt i oljeavhengige 16 regioner. 5 Andelen som svarer 34 at de vil holde ansatte uendret er fallene. Egen bedrifts økonomi for 215 Egen bedrifts økonomi for 216 Landets økonomi for 215 Landets økonomi for Figur 5. Har bedriften planer om å endre antallet ansatte første halvår 215? Har bedriften 4 planer om å endre antallet ansatte 47 første halvår ? Uendret Dårligere enn 214 Uendret Bedre enn Nedbemanne Øke antall ansatte Vet ikke Har bedriften planer for å endre bemanningssituasjonen i løpet av første halvår 215? 8 Ansette

9 Har bedriften planer om å endre antallet ansatte første halvår 215? Vi har også spurt bedriftene om de har planer om å endre bemanningssituasjonen. 1 Vi merker oss at hele ni prosent svarer at de vil permittere. Tall fra NAV viser at antallet permitterte er halvert etter innstrammingene i permitteringsregelverket Andre 215 svar fra undersøkelsen viser at bedriftene er forholdsvis tilbakeholdne Uendret Nedbemanne Øke antall ansatte Vet ikke med å permittere. Hver tredje bedrift skal ta inn lærlinger. Figur Har 6. Har bedriften bedriften planer planer for å endre om å bemanningssituasjonen endre bemanningssituasjonen? i løpet av første halvår 215? Ansette I år valgte vi å gi flere svaralternativer til spørsmålet om konsekvenser av konkurranse fra utlandet. Vi velger derfor å presentere disse svarene i en egen graf. Vi ser av svarene at denne problemstillingen er svært sammensatt. Om lag en fjerdedel opplever ikke konkurransen fra utlandet som noe problem - med andre ord de føler seg relativt sett beskyttet. Imidlertid resten av bedriftene opplever dette som en reell utfordring og det er først og fremst tap av markedsandeler som flest peker på (48 prosent), men også antall faste ansatte, inntaket av lærlinger og arbeidsmiljøet ved bedriften påvirkes hos relativt mange. Redusere bemanning Permittere Har konkurransen fra utlandet fått noen konsekvenser for bedriften? 9 Kryss av for inntil de tre mest 74 aktuelle 17 Ta inn Tap av markedsandeler lærlinger Reduserte lønnskrav kt bruk utenlandsk arbeidskraft kus på kvalitet og produktivitet Ja Nei Vet ikke Mindre fokus på kvalitet og produktivitet Endringer i arbeidsmiljøet Færre Konkurranse faste ansatte fra utlandet Økt samarbeid med utenlandske bedrifter har valg å undersøke hvordan bedriftene opplever konkurransen Ikke aktuelt fra utlandet. Svarene har ikke endret seg stort fra 214 bortsett fra to forhold. Sammenlignet med 214, er det markant færre som svarer at den økte konkurransen fra utlandet har ført til økt bruk av utenlandsk arbeidskraft. Det er også en reduksjon i antallet som svarer 1 at det 2blir mer 3fokus 4 på kvalitet 5 og produktivitet. Vi ser også at færre svarer de tar inn lærlinger på grunn av konkurransen fra utlandet. Denne negative utviklingen så vi først i 214, som blir forsterket i årets undersøkelse. Bedre samarbeid/ samhold i bedriften Permittering av ansatte Færre lærlinger ved bedriften Figur 8. Har konkurransen fra utlandet fått noen konsekvenser for bedriften? Kryss av for Har inntil konkurransen de tre mest fra aktuelle utlandet - fått 215 noen konsekvenser for bedrifte Kryss av for inntil de tre mest aktuelle Tap av markedsandeler Reduserte lønnskrav Økt bruk utenlandsk arbeidskraft Mer fokus på kvalitet og produktivitet Mindre fokus på kvalitet og produktivitet Endringer i arbeidsmiljøet Færre faste ansatte Økt samarbeid med utenlandske bedrifter Ikke aktuelt Bedre samarbeid/ samhold i bedriften Permittering av ansatte Færre lærlinger ved bedriften Figur Har 7. Har konkurransen fra utlandet fra utlandet fått noen fått noen konsekvenser konsekvenser for bedriften? for bedriften? Kryss av for Kryss inntil av de for tre inntil mest de aktuelle tre mest aktuelle Tap av markedsandeler Mer fokus på kvalitet og produkt Permittering av ansatte Økt bruk av utenlandsk arbeidskraft Færre lærlinger ved bedriften Bedre samarbeid/samhold i bedriften Reduserte lønnskrav Har konkurransen fra utlandet fått noen konsekvenser for bedrifte Kryss av for inntil de tre mest aktuelle Tap av markedsandeler Mer fokus på kvalitet og produkt Permittering av ansatte Økt bruk av utenlandsk arbeidskraft Færre lærlinger ved bedriften Bedre samarbeid/samhold i bedriften Reduserte lønnskrav 9

10 private kunder Hvor ofte er pris det eneste kriteriet for tildeling av oppdrag/kontrakt fra: Permitteringer har siden høsten 213 advart mot konsekvensene av endringene 9 av permitteringsregelverket 42 med å utvide 33 lønnsplikt fra 1 til 2 dager, og fryktet at dette vil føre til at flere velger å si Andre opp enn 14 å permittere, noe 45 som igjen vil føre til tap 25 av verdifull kompetanse og som igjen kan bidra til å redusere produktiviteten. Andre Vår 7 undersøkelse 44 viser at endringene i permitteringsregelverket har stor effekt på hvordan bedriftene bruker permitteringer. Under 1 prosent fortsetter som tidligere, mens hele 29 prosent svarer at de forsøker å holde de ansatte i bedriften til tross for manglende oppdrag. Hver tredje bedrift velger å si opp ansatte fremfor å permittere. Registrerte tall fra NAV viser at antall permitteringer er halvert etter endringene trådte i kraft. Alltid Svært ofte Ganske ofte Ganske sjelden Svært sjelden Aldri Vet ikke s medlemsundersøkelse bekrefter denne trenden. Forbrukere byggeselskap Offentlige kunder Figur 9. Har innstrammingene i permitteringsregelverket med utvidet lønnsplikt fra 1 til 2 dager ført til endringer i permitteringspraksisen Har innstrammingene i permitteringsregelverket ved bedriften? med utvidet lønnsplikt fra 1 til 2 dager ført til endringeri permitteringspraksisen ved bedriften? Kompetansebehov Byggenæringen er avhengig Er din av kompetanse bedrift godkjent og lærebedrift kvalifikasjoner for å kunne løse alle oppgavene knyttet til blant annet boligbygging og infrastruktur. 8 Hele 38 prosent av s bedrifter trekker frem fagarbeidere 7 med fag og svennebrev som det som det er vanskeligst 6å få tak i. Til tross 5for varslede oppsigelser i oljebransjen og økt ledighet blant ingeniørene 4 ser det ikke ut til at det har gjort det enklere å ansette ingeniører. Det kan også være et resultat av at mange av 3 oppsigelsene kom sent på året og bedriftene har ikke gjennomført 2 rekrutteringsprosesser i det nye arbeidsmarkedet. 17 prosent sliter 1 med å finne kvalifiserte lærlinger. Grunnen til at feltene ikke lar seg summere til 1 prosent Ja, og har lærlinger Ja, men har ikke lærlinger Nei er at ikke aktuelt/vet ikke andelen er tatt ut. Lave tall viser derfor at bedriftene trolig ikke har forsøkt/har behov for den aktuelle arbeidskraften. Figur 1. Får din bedrift tak Får din i kvalifisert bedrift tak arbeidskraft i kvalifisert arbeidskraft innenfor følgende kategorier? innenfor følgende kategorier? Sivilingeniører Ingeniører Fagskoleingeniører Fagarbeidere med fag-/svennebrev Økonomer Permitteringer som vanlig uavhengig av endringen Forsøker å holde de ansatte i jobb til tross for at det mangler oppdrag Bruker oppsigelse fremfor permitteringer vet ikke Lærlinger Andre ja Nei 1

11 Foto: Veidekke 11

12 Lærebedrifter og lærlinger Ni av ti bedrifter i undersøkelsen er godkjente lærebedrifter. Hver fjerde bedrift svarer at de er lærebedrift, men har ikke lærlinger. Dette forteller at det er et stort potensial i å øke antallet lærebedrifter også innenfor de allerede godkjente lærebedriftene. Dette vil også være en viktig strategi for bedrifter som ønsker å vinne offentlige kontrakter når det innføres lærlingklausul Figur 11. Er din bedrift godkjent lærebedrift? Er din bedrift godkjent lærebedrift Ja, og har lærlinger Ja, men har ikke lærlinger Byggenæringen har lange tradisjoner for bruk av lærlinger. På spørsmål om hvorfor bedriftene tar inn lærlinger, er det et overveldende flertall Får som din bedrift svarer tak at i det kvalifisert for å arbeidskraft sikre kvalifisert arbeidskraft til bedriften. innenfor Som følgende tidligere kategorier? omtalt i rapporten sliter bedrifter med å finne kvalifisert arbeidskraft med fag/svennebrev. Det kan 14 se ut til 14 at bedriftene bruker lærlinger som en strategi for å sikre etterveksten av kompetanse i bedriftene. Mange svarer også at de tar inn lærlinger for å sikre kvalifisert arbeidskraft til faget og for 22 å ta samfunnsansvar. 11 Sivilingeniører Ingeniører Fagskoleingeniører Nei Figur 12. Hvorfor tar bedriften Hvorfor tar inn din lærlinger? bedrift inn lærlinger? Inntak av lærlinger sikrer bedriftens fremtidige rekrutteringsbehov Bedriften har lærlinger fordi det er billig arbeidskraft Å ha lærlinger er et samfunnsansvar Å ha lærlinger bidrar positivt til arbeidsmiljøet Hvorfor tar din bedrift inn lærlinger? Viktig å sikre kvalifisert arbeidskraft til faget Inntak av lærlinger sikrer bedriftens fremtidige rekrutteringsbehov Bedriften har lærlinger fordi det er billig arbeidskraft Å ha lærlinger er et samfunnsansvar Grunnen til at bedriftene ikke tar inn lærlinger er mer Å ha lærlinger bidrar sammensatt. positivt til Det arbeidsmiljøet kan se ut Hvorfor til at tar det ikke skyldes din bedrift i stor inn grad lærlinger? forhold ved bedriften Viktig å sikre som kvalifisert at den er for liten, ikke har relevante arbeidskraft til faget arbeidsoppgaver eller markedssituasjonen. 27 prosent svarer at de Bedriften er for liten ikke får tak i de lærlinger de ønsker. Bedriften har for tiden ikke nok arbeidsoppdrag til å ta inn lærlinger Lærlinger reduserer bedriftens produktivitet Figur 13. Hvorfor tar ikke din bedrift inn lærlinger? Hvorfor tar ikke din bedrift inn lærlinger? Lærlingtilskuddet er for lavt Ingen lærlinger å få tak i/ ingen gode nok Bedriften har ingen ansatte som kan gå inn i rollen instruktør/ Bedriften faglig leder er for liten Bedriften Bedriften har for har tiden ikke ikke nok relevante arbeidsoppdrag arbeidsoppgaver til å ta inn lærlinger For høye krav Lærlinger for å reduserer bli godkjent bedriftens lærebedrift produktivitet Lærlingtilskuddet Vet ikke er for lavt Ingen lærlinger å få tak i/ ingen gode nok Bedriften har ingen ansatte som kan gå inn i rollen instruktør/ faglig leder Bedriften har ikke relevante arbeidsoppgaver For høye krav for å bli godkjent lærebedrift Vet ikke Fagarbeidere med fag-/svennebrev Økonomer Lærlinger Andre ja Nei

13 Kriterier for tildeling av oppdrag Det offentlige kjøper 4 prosent av byggenæringen. har derfor vært svært tydelig på at det offentlige må gå foran når det gjelder hvilke kriterier som skal ligge til grunn for tildeling av oppdrag. Pris bør ikke være eneste kriterium. Svarene fra bedriftene er overveldende entydige - nemlig at det offentlige som oftest etterspør pris som eneste kriterium i anbudet. Det har vært en diskusjon rundt regelverket knyttet til offentlige innkjøp i 214 etter fremleggelsen av forenklingsutvalgets forslag. og NHO advarte i høringen nettopp å fjerne andre hensyn i regelverket. Fordi andre hensyn som for eksempel lærlingklausul, krav til lønns- og arbeidsvilkår, HMS og livssyklusbetraktninger bidrar til seriøsitet. derfor svært fornøyd med at regjeringen nå i 215 har bestemt å innføre lærlingklausuler i offentlige anbud. Dette mener vi vil stimulere til gode arbeidsforhold for de ansatte, sikre nyrekruttering til yrkesfag og at norske bedrifter har god tilgang på kompetent arbeidskraft. Det kan se ut til utfra undersøkelsen at private kunder er flinkere enn det offentlige til å etterspørre andre kriterier enn pris. Spesielt innenfor næringsbygg ser vi en trend til at kundene krever mer av leverandørene. Der brukes i større grad funksjonskrav i kontraktene, det gir insentiver til innovasjon og bedre løsninger for kundene. Figur 14. Hvor ofte er pris det eneste kriteriet for tildeling av oppdrag/ kontrakt Hvor fra: ofte er pris det eneste kriteriet for tildeling av oppdrag/kontrakt fra: Forbrukere Andre byggeselskap Andre private kunder Offentlige kunder Alltid Svært ofte Ganske ofte Ganske sjelden Svært sjelden Aldri Vet ikke Har innstrammingene i permitteringsregelverket med utvidet lønnsplikt fra 1 til 2 dager ført til endringeri permitteringspraksisen ved bedriften? Permitteringer som vanlig uavhengig av endringen Forsøker å holde de ansatte i jobb til tross for at det mangler oppdrag Bruker oppsigelse fremfor permitteringer vet ikke 13

14 Bransjeforskjeller Hovedbildet for byggenæringen er optimisme for 215. Det er som tidligere påpekt likevel noen forskjeller mellom de ulike delene av næringen. I den videre analysen er Norsk Utleieforening, Norsk Eiendom og TEF tatt ut 16 av undersøkelsen Fagarbeidereda disse bransjene har for få svar (under 25) noe som vil gi for stor feilmargin. 1 Forventninger til resultat Det 8 er store forskjeller mellom bransjene til forventningene til resultatet. Dette skyldes nok også i stor grad de grunnleggende 6 forskjellene i bransjene. Andelen som forventer underskudd er to prosent for alle bransjer i snitt, men i noen av industribransjene, 4 samt blant s bedrifter er andelen noe høyere med seks prosent. 2 er den bransjen som svarer at de har høyest forventninger til resultat med overskudd over seks prosent, men de har også svært høye kapitalutgifter pga. investeringer i tomter, noe som stiller høye krav til resultat. Figur 15. Forventer dere at bedriften går med overskudd eller underskudd i 215? 14 Forventer dere at bedriften går med overskudd eller underskudd i 215? 16 Kompetansebehov Undersøkelsen viser at fagarbeidere er mest etterspurt i byggenæringen. Når vi bryter tallene ned per bransje ser vi at det er spesielt anleggsgartnerne (naml) hvor rekrutteringssituasjonen for fagarbeidere vanskelig. Hele 9 prosent av bedriftene svarer at de ikke får tak i fagarbeidere. Omkring halvparten av bedriftene tilknyttet,,, og melder også at det er vanskelig å få tak i fagarbeidere. Det viser at rekrutteringssvikten rammer alle delene av næringen, både industri og håndverk Figur 16. Får din bedrift tak i kvalifisert arbeidskraft innenfor følgende kategorier? Fagarbeidere Med overskudd over 6 Med overskudd mellom 3 og 6 Med overskudd under 3 Omtrent i Med underskudd 14 Forventer dere at bedriften går med overskudd eller underskudd i 215? Med overskudd over 6 Med overskudd mellom 3 og 6 Med overskudd under 3 Omtrent i Med underskudd

15 17 Lærlinger Det kan se Fagskoleingeniører ut til at det er enklere å rekruttere lærlinger enn 8 fagarbeidere, men s medlemsbedrifter er det flere som 7 svarer at de ikke får tak i kvalifiserte lærlinger, enn som svarer 6 at de får tak i det. Den særskilte rekrutteringsutfordringen kan 5 ha sammenheng med markedssituasjonen og det siste årets oppmerksomhet 4 rundt økonomisk kriminalitet som har rammet malerbransjen 3 hardt. Det kan se ut til at det er de store bedriftene som 2har minst problemer med å rekruttere lærlinger. 1 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nordland Figur 17. Får din bedrift tak i kvalifisert arbeidskraft innenfor følgende kategorier? 1 Bemanning Både 8 i byggevareindustrien og blant -bedriftene er det et flertall av bedriftene som svarer at de skal ansette i løpet av 6 første halvår 215. Blant anleggsgartnerne (naml) er et også en stor andel som skal ansette. Alle disse bransjene er eksponert i 4 infrastrukturmarkedet og regjeringen har økt og varslet ytterligere økning 2 i investeringene, noe som viser at bedriftene trolig forbereder seg på den varslede veksten. Figur 18. Endre bemanningssituasjon i første halvår 215? 18 Ansette Østfold Lærlinger Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nordland

16 19 Bare 12 prosent av bedriftene i undersøkelsen svarer at de planlegger å nedbemanne i løpet av første halvår 215, men «vet ikke» andelen er relativt høy. I realiteten kan det derfor være opp mot 25 prosent av bedriftene som vurderer nedbemanning første halvår. Andelen er spesielt høy blant s bedrifter Figur 19. Endre bemanningssituasjon i første halvår 215? Redusere bemanningen 19 Redusere bemanningen 8 Et flertall av bedriftene i planlegger å ta inn lærlinger. Det 7 er stort sett store bedrifter som har mulighet til å sysselsette lærlingen 6 i hele perioden, noe som tidligere figurer viste var en viktig 5 premiss for bedriftene til å ta inn lærlinger. Blant de andre bransjene 4 er det spesielt og som skiller seg 3 positivt ut. 2 Årsakene til at bedriftene svarer at de ikke planlegger å ta inn 1 lærlinger, er sammensatt. Dårlige markedsutsikter, små bedrifter og lokalisering utenfor de store byene bidrar til å gjøre rekruttering av lærlinger vanskelig. Figur 2. Endre bemanningssituasjon i første halvår 215? 2 Ta inn lærlinger Ta inn lærlinger

17 16 Geografiske forskjeller - fylkesfordeling Fagarbeidere 1 8 Byggenæringen er Norges største distriktsnæring. Markedssituasjonen er ulik fra landsdel til landsdel. Det kan også være til dels store forskjeller for bedrifter som også ligger 6 geografisk nært. Det er store forskjeller mellom de ulike fylkene. Vi har ikke tatt med Troms (Inkl. Svalbard), Nord-Trøndelag og Aust-Agder da det er under 25 svar noe som 4vil gi for høy feilmargin. Forventninger til resultat Det 2er store forskjeller når det gjelder forventninger til resultat i de ulike delene av landet. Buskerud peker seg ut både når det gjelder bedrifter som forventer å gå med overskudd over 6 prosent da hele 41 bedrifter svarer dette, samtidig sier fem prosent av bedriftene i dette fylket at de forventer med å å gå med underskudd. Andre fylker som peker seg positivt ut er Akershus, Rogaland og Hordaland, mens Telemark peker seg ut som det fylket hvor flest melder om underskudd. (Seks prosent) Figur 21. Forventer du at bedriften din skal gå med overskudd eller underskudd i 215? Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nordland Med overskudd over 6 Med overskudd mellom 3 og 6 Med overskudd under 3 Omtrent i Med underskudd 17

18 Lærlinger Sør-Trøndelag er det fylket hvor flest bedrifter svarer at de er lærebedrift. Både i Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland er det markant flere enn -snittet som svarer at de er lærebedrifter, men ikke har lærlinger Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Figur 22. Er din bedrift godkjent lærebedrift? Telemark Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nordland 1 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nordland ja, og har lærlinger Ja, men har ikke lærlinger Nei Vet ikke Kompetansebehov Det er få klare trender i hvor det er vanskeligst å finne kvalifiserte fagarbeidere med fag/svennebrev. Situasjonen er spesielt vanskelig i Nordland, Sogn og Fjordane og Vestfold hvor nesten 5 prosent av bedriftene ikke får tak i kvalifisert arbeidskraft. Figur 23. Får din bedrift tak i kvalifisert arbeidskraft innenfor følgende kategorier? 8 Fagarbeidere Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nordland 18 8

19 Buskerud er det eneste fylke hvor det er flere bedriftene som ikke får tak i fagskoleingeniører enn det er som får det, til tross for at en av Norges største tekniske fagskoler ligger i fylket. Bygg og anleggsaktiviteten i Buskerud er høy og det er nært Oslo noe som kan forklare utfordringen med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Figur 24. Får din bedrift tak i kvalifisert arbeidskraft innenfor følgende kategorier? 8 Fagskoleingeniører Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Vest-Agder Møre og Romsdal Rogaland Sør-Trøndelag Hordaland Nordland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nordland Tilgangen på lærlinger er jevnt over god, men igjen sliter bedriftene i Nordland mest Lærlinger med 8 å få tak i kvalifiserte folk Fagskoleingeniører Østfold Akershus Oslo Lærlinger Hedmark Oppland Østfold Akershus Oslo Hedmark Østfold Akershus Oslo Hedmark Buskerud Vestfold Telemark Figur 25. Får din bedrift tak i kvalifisert arbeidskraft innenfor følgende kategorier? Oppland Buskerud Vestfold Telemark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Vest-Agder Møre og Romsdal Rogaland Sør-Trøndelag Hordaland Sogn og Fjordane Nordland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nordland 19

20 Våre bransjeforeninger - Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund naml - norske anleggsgartnere, miljø og landskapsentreprenører Norsk Eiendom Norske Rørleggerbedrifters Landsforening - VVS Norske Murmestres Landsforening Norsk Uteleieforening Takentrenprenørenes Forening Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING Byggenæringens Landsforening () Telefon Telefaks firmapost@bnl.no Middelthunsgate 27 Postboks 7187 Majorstuen, 37 Oslo