Regionalplan for sjøareal havbruk. Planprogam

Transkript

1 Regionalplan for sjøareal havbruk Planprogam Godkjend av fylkestinget 21. april 2015

2 FØREORD Regionalplan for sjøareal havbruk er ei av dei prioriterte planoppgåvene i fylkeskommunen. Regional planstrategi for Rogaland Utsyn og vidsyn, vart vedteken av Fylkestinget 23. april 2013, sak 13/13, og godkjend av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 25.april Fylkesdelplan for kystsona frå våren 2002, er gått ut på dato. Han imøtekjem ikkje utviklinga i samfunnet med auka konkurranse om arealbruken i sjøen, ei heller det nasjonale og regionale målet om å auka produksjonen av sjømat. Regionalplan for sjøareal havbruk er geografisk avgrensa til å gjelde alt sjøarealet i Rogaland unntatt noko av sjøarealet i Vindafjord kommune som er med i regionalplanen for Hardanger og Ytre Sunnhordaland. Sjøarealet kan delast i tre, areal i vassflata, areal i vassøyla og areal på botn. Regionalplan for sjøareal havbruk er tematisk avgrensa til å gjelda havbruk. Havbruk blir definert som all produksjon og dyrking av sjømat, andre næringsmiddel og ingrediensar i sjøen. Regionalplan for sjøareala havbruk, skal vera ein regionalplan i medhald av plan- og bygningslova. Hovudføremålet med plan - og bygningslova, er å leggje til rette for ei samfunns- og næringsutvikling som ikkje øydelegg ressursgrunnlaget og naturmiljøet verken for notida eller framtidige generasjonar. Plan- og bygningslova er ei sektornøytral lov. Ho legg til rette for ei heilskapleg og samordna tilnærming til bruken av sjøareala og eit framtidsretta bruk-, vern- og verdiskapingsperspektiv. Dette breie perspektivet krev dialog og ein planprosess som involverer kommunane, arealbruksinteressene og sektorstyresmaktene. 2

3 INNLEIING Planprogrammet gir premissa for planarbeidet og planprosessen. Planprogrammet gjer greie for føremålet med planen, kunnskapsgrunnlaget for planen, korleis planarbeidet skal organiserast og planprosessen. Planprogrammet er grunnlaget for sektorstyresmaktene i sjøen, og deira vurderingar om planen kan koma i konflikt eller ei, med omsyna og interessene dei skal ivareta. Om konflikt, skal dei gi melding om dette i høyringa av planprogrammet. Planprogrammet har vore på høyring frå oktober til 20. desember Kystverket, Fiskeridirektoratet, region sør og Fylkesmannen si miljøvernavdeling har gitt tilbakemelding i høyringa. Kystverket understrekar at planarbeidet og planen må take omsyn til viktige hamneområde og farleier. Fiskeridirektoratet understrekar omsynet til fisk som ressurs, gyte - beite- og oppvekstområde, og fiske som næring. Fylkesmannen si miljøvernavdeling kommenterer ikkje omsynet til naturmiljøet og biologisk mangfald. Planprogrammet vart godkjend av Fylkestinget i møtet 21. april 2015, sak 17/15. 3

4 FØREMÅLET MED PLANEN Leggje til rette for ei auka produksjon av sjømat. Leggje til rette for ei arealdisponering av sjøareala som inneber ei næringsutvikling innan havbruket med minst mogleg arealbrukskonfliktar. Imøtekoma arealutfordringa i havbruksnæringa og trongen for langsiktige arealavklaringar med å ha søkjelyset på næringsareal i sjøen. Følgje opp akvakulturstrategien i Rogaland som seier areal til havbruk er ei av dei store utfordringane om produksjonen av sjømat skal auka. Figur som viser kva mål og omsyn som ligg i botn av søkjelyset på næringsareal i sjøen til havbruket. 4

5 PLANOMRÅDE 5

6 Planområdet er sjøareala i Rogaland til ei nautisk mil utanføre grunnlinja. Kommunane har rett til å forvalta sjøareala ut til grunnlina pluss ei nautisk mil. Dette er og verkeområdet tilor plan- og bygningslova og kommuneplanlegginga. Alle kommunane med sjøareal er med i planområdet. Kommunane Bjerkreim, Time og Lund har ikkje sjøareal Hordaland fylkeskommune held på å lage ein regionalplan for kystsona i Sunnhordaland og Ytre Hardanger med mellom anna akvakultur som plantema. Han skal vedtakast i oktober Vindafjord kommune har sjøareal i denne planen. Dette sjøarealet er ikkje med i regionalplan for sjøareal - havbruk i Rogaland.. PLANTYPE Regionalplan for sjøareal havbruk skal vera ein regionalplan i medhald av plan- og bygningslova. Det regionale perspektivet kan og løysast med ein interkommunal kommunedelplan. Fylkesutvalet vurderte spørsmålet om regional plan versus interkommunal kommunedelplan i møtet 28. januar 2014, sak 6/14. Det regionale perspektivet heng saman med areal og miljøutfordringane og trongen for langsiktige arealavklaringar som må løysast uavhengig av kommunegrensene.. Tidlegare var det krav om ein kystsoneplan for å få ein oppdrettskonsesjon. (Hersoug og Johnsen, 2012). Riksrevisjonen hevdar desse ikkje er bra nok fordi dei manglar det regionale perspektivet. Riksrevisjonen seier hovudgrunnen til at havbruksnæringa ikkje er miljøvenleg nok, er at det ikkje er overordna planar for arealbruken i sjøen. Tilgang til tilstrekkelige og egnede arealer har vært løftet fram som et viktig mål i 6

7 arbeidet med å sikre en bærekraftig vekst og utvikling av havbruksnæringen. Dagens arealbruk er et resultat av en sterk vekst i produksjonen og i tildelingen av tillatelser til å drive oppdrett, uten at det har vært lagt noen overordnet plan til grunn...dagens arealbruk er en medvirkende årsak til noen av miljøutfordringene i næringen (Riksrevisjonen, 2012). Havbruket er avhengig av friske og naturlege økosystem for å fungera som ei god næring. Havet og fjordane som økosystem, følgjer ikkje kommunegrensene. Planene inneholder i liten grad vurderinger av hvilke konsekvenser havbruk kan ha for miljøet på tvers av kommunegrensene. (Riksrevisjonen, 2012). Når det ikkje er ein overordna plan som går over kommunegrensene, manglar det og ei samla vurdering av kva konsekvensar havbruksnæringa har for havet og fjordane som økosystem. Det er ingen som eig sjøareala. Sjøareala er ein felles ressurs og eit kollektivt gode. Ein av intensjonen med regional planlegging er å leggja til rette for kollektive handlingar til beste for samfunnet og miljøet. Havbruksnæringa inneber ei auka kommersialisering av sjøareala kor næringa får ein eksklusiv tilgong til ein felles ressurs og eit kollektivt gode. Dette understrekar trongen for ein politisk og demokratisk styrt planprosess og trongen for å utforma ein arealpolitikk i sjøen. Regionalplan for sjøareal havbruk, vil ikkje vera forpliktande og juridisk bindande for kommunane. Regionalplanen vil vera eit kunnskapsgrunnlag, retningsliner og ei god rettleiing for kommunane til å leggje til rette for havbruksnæringa i arealdelen til kommuneplanen. Kommunane har hovudansvaret for å leggje til rette for samfunnsutvikling og verdiskaping i sin eigen kommune. Kommunane er pålagt å ha ein kommuneplan for heile kommunen, som viser samanhengen mellom samfunns og næringsutvikling og trongen for areal. Regionalplanen vil vera ei hjelp for både havbruksnæringa og 7

8 kommunane. Mange av kommunane har ikkje havbruket som eit strategisk område innan næringsutvikling i kommuneplanlegginga. Når kommunane ikkje nemner havbruket i kommuneplanen, i den strategiske samfunnsdelen, er det ikkje grunnlag for å vurdera arealbehova til havbruket i arealplanlegginga. Noko som er ei utfordring når areal og tilgongen til areal er rekna som ei av dei største utfordringane for ei miljøvenleg næringsutvikling i havbruket. Som hovudregel når kommunane reviderer kommuneplanane, følgjer kommunane opp gjeldande kommuneplan og viser eksisterande område for akvakultur som fleirbruksområde, natur, ferdsel, fiske, friluftsliv og akvakultur, ikkje som reine akvakulturområde. Kommunene avklarer også i liten grad arealstatusen til sjøarealene og kryssende arealbruksinteresser i planene. Dette innebærer at kommunene avsetter sjøareal til natur, ferdsel, fiske, friluftsliv og akvakultur uten å skille mellom aktivitetene. (Riksrevisjonen 2012). Plan og bygningslova frå 2008, seier det er mogleg å lage fleirbruksområde men det avklarar lite og ingenting når det gjeld akvakultur og arealbrukskonflikter. Akvakultur kan inngå i dette flerbruksformålet der det er hensiktsmessig, men akvakultur representerer i motsetning til de øvrige formålene her stort sett en eksklusiv bruk. Man bør derfor være tilbakeholden med å inkludere områder for akvakultur i områder for allmenn flerbruk. (Miljøverndepartementet). FYLKESKOMMUNEN OG HAVBRUKET. Hovudoppgåva til fylkeskommunen er regional utvikling. Regional planlegging er å leggje til rette for regional utvikling. Regionalplan for næringsutvikling og akvakulturstrategien frå 2013 er dei viktigaste regionalpolitiske styringsdokumenta for å leggje til rette for ei langsiktig og miljøvenleg utvikling av havbruksnæringa. Fylkeskommunen har ansvaret for den regionale forvaltinga av akvakultur. Her er regionalplanen for vassområda førande når det gjeld miljøvurderingar. Regionalplanen for vassområda avklarar vasskvaliteten i høve til kjemiske og biologiske faktorar. Han avklarar kva som må gjerast av kven for å få ein ønska og god vasskvalitet For å starta med oppdrett må ein ha ein konsesjon. Det er heimla i lova om akvakultur med to hovudtypar konsesjonar. Dei som staten deler ut og dei som fylkeskommunen deler ut. 8

9 Staten ved Fiskeridirektoratet, deler ut ei avgrensa mengde konsesjonar til laks og aure, i særskilte konsesjonsrundar som gjeld heile landet. Om ein får konsesjon til laks og aure, er det fylkeskommunen som bestemmer kvar oppdrettsanlegget skal plasserast/lokaliserast. Det fyrste som vert sjekka ut er om plasseringa av næringa og arealbruken er i samsvar med kommuneplanen. Fylkeskommunen gir konsesjon til alt anna enn laks og aure, og bestemmer kvar desse konsesjonane skal plasserast/lokaliserast. Fylkeskommunen har ansvaret for vidaregåande opplæring innan havbruk. Fylkeskommunen har ansvaret i medhald av akvakulturlova, å ivaretake interessene til næringa i plansaker. Fylkeskommunen har rett til motsegn i medhald av akvakulturlova, om kommuneplanane ikkje ivaretek havbruket. Modell som viser korleis søknader om lokalitetar vert handsama. 9

10 UTVIKLINGA I HAVBRUKSNÆRINGA Det har vore ei rivande utvikling i og av havbruksnæringa sidan starten på byrjinga av 1970 talet teknologisk, kompetansemessig, organisatorisk og finansielt. (Reve 2012). Det har skjedd store endringar i struktur, både i arealbruken og på eigarsida. Tidlegare var havbruksnæringa ei småskala næring inne i fjordbotnane med lokalt eigarskap. No er mykje av havbruksnæringa ein storskala industri med store produksjonsanlegg lenger til havs med eit eigarskap utan lokal tilknyting. I Rogaland er det to store aktørar onnan lakseoppdrett: Grieg og Marine Harvest. Andre er Bremnes, Alsaker, Eidesvik, nokre FoU konsesjonar og små lokalt eigde anlegg. Sentraliseringa og strukturrasjonaliseringa i næringa medverkar til å svekka den lokale legitimiteten og kommunane sine ynskjer og vilje til å prioritera havbruk i kommuneplanlegginga. (Frisvoll og Rønningen, 2013). Skal oppdrettsnæringa få tilgang på større arealer i fremtiden, er den derfor avhengig av å få organisert et system som gir både vertskommunene og kommuner som påføres effekter gjennom at de tilhører same økosystem, større uttelling..i dag er situasjonen at kommunen vil ha garantier for ringvirkninger dersom de skal legge til rette for ekspansjon i oppdrettsnæringen gjennom planlegging. (Hersoug og Johnsen, 2012). Nettverket for fjord og kystkommunar, NFFK, ynskjer ei utvikling av havbruksnæringa som og ivaretek kommunane sine interesser. Dei vil ha på plass ei arealavgift.. Planen vil ikkje avklara spørsmålet om arealavgift eller andre liknande ordningar. Det er noko som vert avgjort sentralt kor kommunane kan påverka gjennom nettverket for fjord og kystkommunar. 10

11 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER FOR PLANEN Eit av hovudmåla i regional- og distriktspolitikken er å bruka dei menneskelege og naturgitte ressursane i heile landet for størst mogleg verdiskaping. Jf. Stortingsmelding nr. 13 ( Ta heile landet i bruk. Distrikts- og regionalpolitikken. Norge har ein visjon om å verta ein stor sjømatnasjon. Norge skal gjennom en kunnskapsbasert og miljømessigbærekraftig forvaltning realisere potensialet som sjømatnasjon ved å auke verdiskapningen til beste for forbrukerne, norsk økonomi samt bosetting og sysselsetting langs kysten. Jf. Stortingsmelding nr. 22 ( ) Verdens fremste sjømatnasjon. Rapporten,Verdiskaping basert på produktive hav i 2050, understrekar potensialet for ei auka marin verdiskaping. Folketalet aukar og det er behov for å auka produksjonen av mat. Word Rescources Institute (WRI 2014), seier det er behov for å auka produksjonen av sjømat med 133 prosent fram til 2050 for å dekkja behovet for mat. Det er laga ein nasjonal strategi Strategi for en miljømessig berekraftig havbruksnæring, Fiskeri- og kystdepartementet, for å handtera miljøutfordringane i havbruksnæringa. Riksrevisjonen, 2012, har vurdert om utviklinga og statusen i havbruksnæringa samsvarar med målet i strategien om ei miljømessig berekraftig havbruksnæring. Konklusjonen deira er negativ. Det jobbast med å leggje til rette for eit forvaltingssystem kor miljøutfordringane i næringa blir teken på alvor. Det jobbast med å få på plass eit system med å bruke miljøindikatorar innanføre produksjonsområde som grunnlag for vekst i havbruksnæringa. Dette skjer uavhengig av regionalplan for sjøareal havbruk. I dei nasjonale forventningane frå Miljøverndepartementet til regional og kommunal planlegging, heiter det under tema næringsutvikling og verdiskaping. Planleggingen legger til rette for å opprettholde og videreutvikle fiskeri og havbruksnæringen innenfor en miljømessig berekraftig ramme. Arealbehovet ses i et regionalt perspektiv, og framtidens arealstruktur bidrar til en balansert og berekraftig 11

12 sameksistens med andre interesser i kystsonen og langs vassdrag. Rogaland har ein visjon om å vera matfylket med produksjon av både blå og grøn mat. Visjonen til den blåe maten og åkeren: I 2020 har havbruksnæringen i Rogaland større vekst enn resten av landet, fordi næringen her var først ute med ny teknologi og innovasjon, blant annet anlegg i meir eksponerte områder. Havbruksnæringen produserer det dobbelte volumet i 2020 i forhold til 2010, med same eller mindre miljøpåvirkning per kg produsert fisk enn i dag. Det er betydelig vekst i verdiskapningen i lakseproduksjonen gjennom redusert produksjonstap, mindre rømming og sykdom, økt foredling, og reduserte produksjonskostnader. (Rogaland fylkeskommune, 2013). avklarar kva som er måla innan havbruket i Rogaland. Rogaland skal være et foregangsfylke når det gjelder berekraftig vekst og miljøvenleg teknologi innen akvakultur. Rogaland skal være fremst innen effektiv arealutnyttelse og benytte naturessursene på en berekraftig måte. Berekraftig produksjon og øke verdiskapningen innen akvakultur. Regionalplan for næringsutvikling avklarar kva som skal vera dei viktigaste drivarane for ei ønska samfunns- og næringsutvikling i Rogaland. Desse er 1) Innovasjon og innovasjonsstruktur, 2) Kompetanse og rekruttering, 3) Internasjonalisering, 4) Naturressursar og 5) Infrastruktur. Rogaland har ein regional akvakulturstrategi, vedtatt i sak 47/13 i Fylkestinget 11. juni Han 12

13 INNHALD I PLANEN Planen skal innehalda ein strategisk del som synleggjer verdikjeda i næringa, som synleggjer kva rolle havbruksnæringa og havbruksrelatert næring spelar for sysselsetting, busetting, kva som blir produsert av sjømat og utviklinga i produksjonen av sjømat. Planen skal synleggjera kva konsekvensar havbruksnæringa har for miljøet og kva havbruksnæringa gjer for å løyse desse. Planen skal ha ein planomtale som skildrar kva konsekvensar forslaget til ei overordna arealdisponering som legg til rette for næringsutvikling i havbruket har for samfunn og miljø Planen skal ha eit temakart som viser kva område i sjøen som er uaktuelle for havbruk og kva område som kan vera aktuelle for havbruk. Planen skal ha retningsliner/rettleiing til kommunal arealplanlegging i sjø. Planen skal ha eit handlingsprogram som viser korleis planen skal gjennomførast. I handlingsprogrammet kan det og vera forslag til korleis løysa konkrete problemstillingar som kjem opp i planarbeidet og som planen ikkje avklarar. 13

14 ORGANISERING AV PLANARBEIDET Styringsgruppe Prosjektansvarleg, PA næringssjef Norvald Skretting PL, Sekretariatet Planarbeidet skal organiserast som eit prosjekt i fylkeskommunen etter PLP metoden. Regional planlegging er regional politikkutforming kor fylkestinget har mynde til å godkjenna og gjera eit endeleg planvedtak. Fylkestinget er den formelle prosjekteigaren. For å få til ein god planprosess med kunnskap, involvering og eigarskap vedtok Fylkestinget 21. april 2015, sak 17/15 at den politiske styringsgruppa skal ha politiske representantar, helst ordførarane, frå alle kommunane med sjøareal i Rogaland. Desse har vore med i styringsgruppa for utarbeiding av planprogrammet. Frå fylkeskommunen: Janne Johnsen, H, Simon Næsse, Ap, Terje Halleland, Frp, Gustav Løge Fosse, Krf. Referansegruppe Frå kommunane: Ordførar Trine Danielsen (H), Hjelmeland kommune, Tor Bernhard Harestad (Frp), Rennesøy kommune og Ordførar Ole Johan Vierdal (Sp), Vindafjord kommune. 14

15 PA: Næringssjef Norvald Skretting er prosjektansvarleg med ansvaret for å forankra arbeidet i leiargruppa og den administrative og strategiske leiinga av arbeidet. Prosjektansvarleg kan oppretta arbeidsgrupper om det vert trong for det. PL: Sekretariatet er prosjektleiar. Therese Haaland, kommunikasjonsavdelinga (info. og formidling) Turid Susort Jansen, næringsavdelinga (akvakulturforvalting) Arne Berge, næringsavdelinga (havbruksnæring) Vegard Næss, regionalplanavdelinga (vassforvalting) Torbjørn Rathe, regionalplanavdelinga (kart og statistikk) Sigrid Malene Peterson, regionalplanavdelinga (kart) Sissel Bakke, næringsavdelinga, leiar av fagsekretariatet. Hovudintensjonen med referansegruppe er å trygge god involvering av brukar, nærings- og verne interessene, kommuneplanleggjarane og sektorstyresmaktene i planprosessen. Referansegruppa er ei planfagleg og interessegruppe med høg og vid dør for deltaking. Det er ei gruppe/eit fora som skal spegla alle sektorstyresmaktene med forvaltingsmynde i sjøen og alle arealbruksinteressene. 15

16 Modell som viser kva planarbeidet handlar om og prosessen fram til det kan leggjast fram eit planforslag til handsaming i fylkesutvalet og formell høyring. 16

17 KUNNSKAPPRODUKSJON Prosjektet er avhengig av løyvingar frå Statsbudsjettet for å koma igong og verta gjennomført. Resultata frå kartleggjina skal formidlast gjennom lett tilgjengelge og standardiserte kart- og datatenester. Kyst- Mareano tek sikte på å kartleggja og presentera alle kystområda i Norge i nye kart i tidsrommet Vedtak i Vestlandsrådet 19.mai 2014, sak 10/14. Det produserast rettleiing og kunnskap som heng saman med havbruk og arealplanlegging i sjø. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KMD, seier dei er i gong med eit prosjekt for å utvikla rettleiing til kommunane. Dei seier det er eit stort behov for å styrka rettleiinga om planlegging av akvakultur. I arbeidet vil det være aktuelt å avklare grensedragninger mellom ulike lovverk og å utvikle veiledningsmateriale. (KMD, 4. juli 2014). Senter for bygdeforsking saman med fleire, har eit prosjekt i som skal klargjøre havbruksnæringens lokalitetsbehov og krav til høybonitetslokaliteter, interessekonflikter og kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om arealer til havbruk. (Senter for bygdeforskning, 2013). Vestlandsrådet ber regjeringa starte opp arbeidet med Kyst-Mareano seinast i Vestlandsrådet ber regjeringa avklara dei forsvarspolitiske aspekta, og starta opp arbeidet med Kyst-Mareano snarast. Trongen for kunnskap om kystsona er stor, og gode kartgrunnlag er ein grunnmur i vidare planlegging og bruk av kystsona. Vestlandet er ein av dei aller viktigaste og mest produktive kystregionane i Norge, det er høg aktivitet i kystsona og Vestlandsrådet ber difor om at vestlandet vert prioritert som neste område i Kyst-Mareano. «Vestlandsrådet støtter opp om oppstaren av Kyst-Mareano. Samtidig vert det presisert at Vestlandet er av dei aller viktigaste og mest produktive kystområda vi har i Norge, og at Vestlandet derfor bør prioriterast som området for Kyst-Mareano etter Vestlandsrådet ynskjer at Vestlandet vert prioritert i Kyst-Mareano for å få kartlagt kystsona frå fjæresteinane og ut til ei nautisk mil utanføre grunnlinja eller til grensa til MAREANO-programmet og kartlegginga av havområda. MAREANO er eit program for å kartleggja havbotnen. Det starta i 2006 og har fram til 2012 undersøkt delar av havbotnen i Barentshavet, Lofoten og på Mørekysten. Det er Havforskingsinstituttet, HI, Norges geologiske undersøkelse, NGU, Kartverket og NIVA som samarbeider om Kyst-Mareano. 17

18 KUNNSKAPGRUNNLAG I PLANARBEIDET Planen skal vera kunnskapsbasert. Det som kjenneteiknar sjøareala i dag er konkurranse om arealbruken og det er kampen om dei beste areala. Det er mange fleire arealbruksinteresser enn tidlegare. Det er fleire omsyn som skal ivaretakast og samordnast. Før var det stort sett fiske og kystfart. I dag er det friluftsliv, turisme, transport, fiske, havbruk, havbeite, energi, olje/gass, vern, biologisk mangfald, sjøforsvar og råstoff. Havbruket okkuperer lite areal i høve til det totale sjøarealet. Det kampen står om i havbruket, er dei gode lokalitetane, dei såkalla superlokalitetane, område med god utskifting av vatn, store nok djup og ei viss skjerming mot vind og bølgjer. (Hersoug og Johnsen, 2012). Naturressursane og arealressursane i sjøen blir forvalta etter fleire sektorlovverk og sektorstyresmaktene har kunnskap og data. Sektorstyresmaktene her er: Fiskeridirektoratet, Kystverket, Fylkesmannen, Sjøfartsmuseet, Forsvaret. Brukarinteressene er: havbruket, fiskarane, reiselivet, friluftslivet, transport, råstoff (skjellsand og tare), forsvaret, energi. Kartleggingane skal samlast på temakart. Temakarta blir ein del av vektingane og avklaringane som ei samla arealbruksanalyse, for å kome fram til eit temakart som syner ei overordna arealdisponering i tre soner; Ikkje aktuelt med havbruk, sameksistens og havbruk prioritet. Det skal gjerast ei kartlegging av kor mykje areal som er sett av til havbruk i kommuneplanane og om desse framleis er aktuelle som næringsareal for havbruket. Det skal gjerast ei utgreiing for å koma fram til kva som meinast med gode og egna areal til havbruksnæringa og kva kunnskapsgrunnlag næringa og forvaltinga treng. Kartleggingar av arealbruk og brukarinteressene vil vera eit viktig kunnskapsgrunnlag. Kartleggingane skal basera seg på kjend kunnskap og på dialog med brukarinteressene. Det skal vera god dialog og godt samarbeid med sektorstyresmaktene. for å få bruke data me 18

19 KONSEKVENSUTGREIING Planen skal innehalde ein planomtale. Han skal skildra kva som er konsekvensane av planen på samfunn og miljø. Alternativa som skal greiast ut. A: Greia ut om konsekvensane for miljø og samfunn utifrå nå situasjonen. B: Greia ut konsekvensane for miljø og samfunn av planforslaget. Miljøindikatorane: forureining, vassmiljø, naturmangfald, kulturminne, landskap, strandsone (konsekvensar for landareal av planforslaget i sjøen) Samfunnsindikatorane: friluftsliv, reiseliv, transport, fiske, lokal verdiskaping, råstoffutvinning (skjellsand og tare), forsvaret, energi 19

20 MEDVERKNAD OG FRAMDRIFTSPLAN Planarbeidet skal leggja stor vekt på planprosessen med dialog og involvering av kommunane, næringa, sektorstyresmakter og brukarinteressene. Dialog og involvering skal brukast til å få fram og avklare moglege arealbrukskonflikter. Dialogmøter/arbeidsmøter med, interessentane. Kartlegging av arealbehov og ynskjer, utfordringar Oppdatering og utarbeiding av temakart Arealanalyse egna/uegna areal til akvakulturnæringa Konsekvensutgreiingar Møte i referansegruppa Utarbeide planforslag Formell høyring av planforslag eventuelle justeringar etter høyringa Endeleg vedtak og godkjenning 20

21 KJELDER Reve, T og Sasson, A, 2012 Et kunnskapsbasert NORGE, Universitetsforlaget, kap 6 Riksrevisjonen, 2012 Riksrevisjonens undersøkelse av havbruksforvaltningen, Dokument 3:9 ( ) Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA), 2012, Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Hersoug, B og Johnsen, J.P, 2012, Kampen om plass på kysten. Interesser og utviklingstrekk i kystsoneplanleggingen, Universitetsforlaget Rogaland fylkeskommune, 2013, Rogaland- utsyn og vidsyn. Regional planstrategi for Rogaland Vedtatt i Fylkestinget 23.april 2014, sak 13/13, og godkjend av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 25.april Rogaland fylkeskommune, 2013, Alt veks i Rogaland. Sjansar som byr seg vegar å gå utfordringar å takla, Utfordringsdokumentet. Kunnskaps- og avgjerdsgrunnlag til regional planstrategi Rogaland fylkeskommune, Regionalplan for næringsutvikling i Rogaland Vedtatt og godkjend av Fylkestinget 7.juni 2011, sak 46/11. Rogaland fylkeskommune, Akvakulturstrategi for Rogaland. Vedtatt i Fylkestinget 11. juni Sak 47/13. 21

22 Rogaland fylkeskommune, Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland. Vedtatt 12 mars Fiskeri- og kystdepartementet, Stortingsmelding nr 22 ( ) Verdens fremste sjømatnasjon. Sjømatmeldingen. Miljøverndepartementet. Kommuneplanens arealdel. Utarbeiding og innhald. Veileder (berre digitalt). Miljøverndepartementet, 2011, Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Vedtatt ved kongeleg resolusjon 24.juni 2011 Senter for bygdeforsking. Årsmelding Lokaliteter for ekspanderende havbruk. Kommunal- og regionaldepartementet. Stortingsmelding nr. 13( ) Ta heile landet i bruk. Distrikts- og regionalpolitikken. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Ad. Behov for nasjonale retningslinjer og statlig styring i arbeidet med avvikling av utrangerte offshoreinstallasjonar. Brev til Fylkesmannen i Rogaland, Vindafjord kommune og Fiskeridirektoratet region sør med kopi til fylkeskommunen. Dagsett 4. juli World Resources Institute, WRI, 2014, Forbedring av produktivitet og miljømessig ytelse i havbruksnæringen. Fiskeri og Kystdepartementet Strategi for en miljømessig berekraftig havbruksnæring. 22

23 Postboks 130, 4001 Stavanger Besøksadr. Arkitekt Eckhoffs gate 1, 4010 Stavanger rogfk.no